Hvorfor ikke en nrarkedsanall'se ? (ieneralforsamling i samarbcirlets tegn. Reguleringsglede. Contlitormester P, Heidenstrl4m. Skarrud, Lillcstr@m, tildelt mesternAlcn i gull. Vi lever i dcmonstrasjonens tidsalder. Jubileumskalie.
HA nd verkerkonlturranse i Bcrgen. <<Konditorn Frestar>>. Er frosne bakervarcr noe for oss? Farstlag.
Arnerikansli spiseis. Fiskemel i br0d. Flytende sukker. Honnrng.
Hva er galt mcd Dcres vindu?
NORSK CONDITORTIDENDE
utgis av Norges Conditormestres Landsforening,
Formann: John II0llhausen.
Bladstyrets fornrann: Hugo Tobiasson.
Redalitdr: O.r.salifPrer Kire Skarland.
Redaksjon og annonser: Fr.Nansens pl. 4, Oslo. Tlf. 42 65 39.
Telegramadresse : Landsconditor.
Ekspedisjon: tr{arius Stamnes Bolitrl'kkeri, RAdhusgt. 30, Oslo.
COND'IOR 28. ARGANG
Alootfo, ifzL" macfzel"sanolgse,?
Ingen har noensinne funnet p:i & marl<edsundersoke norske kahespiseskikker. Ingen kan si orn barn spiscr flere kaker enn vol<sne, ou1 nlenn cr storre kakernonscr enn ntilrl gjcrnc tror. Ingcn vet nir lirl<cr spises. Er det sorn dessert elleir til l<affen cle fortarres?
I'ln marhedsundersokelse sont gir svur 11fi disse sporsrnfll og flere til, kan gje'nnomfr.lres. Det fins byrricr ogsi hcr i landct som arbeidcr mcd den slags oppgaver. En nrarkedsundersol<else rnfl nodvendigr-is lioste pcnger, men vil i alminnelighet lonne seg.
La oss sorn en arbeidshypotese tenke oss at rnannen holder seg horte fra conditorvarer fordi han synes det er noe feminint ved fi spise kaker. \'i kan rneget godt tenke oss at den oppfatning er gansl<e trtbredt.
Ilekrcfter markedsundersokelsen vfir :rrbeidsh-vltotese, j a, si har rnan en olrylysning av meget stor verdi for hcle conditorfaget. Propagandaen kunne da settes inn pti i fi fjernet denne rnerkelige oltpfatrring. Det kunne skje ved slagord i annonscr, men anrlonser koster ogsii penger. Vi kunne tenlie oss I bruke et annet propagandarniddel, lrnblic relations, dette moderne prol)agandamicldel sorn vi ennfl ikke hnr noe norsk ord for. I\,Ian kunnc f. eks. sanllc o1l1>I1'sninger otrr l:-jente menn hiemme og ute, pe'rsoner hvis maskulinitet der ikhe kan tvistcs orn, sorn er notoriske kahemonser, filrnskuespillere f. eks., sportsmenn. Vir egen Hjallis er, ifolge en notis vi husker fra en lokalavis, sver i kahefatet. Disse opplysninger nedtegnes i en sfldan form at man fflr dem opptatt i aviser og ukeblad som notiser og artikler. I\Ian ville pA denne mflten langsomt men sikkert kunne fjerne aversjonen mot kaker hos en del av befolkningen (om den nA er til stede). N{an kunne skape aversjonen om til lyst til & spise kaker, og et nytt forbrukerskikt ville r'rcre vervet for conditorfagct.
Dette er et tankeeksperinlent. Hensikten cr ene og alene i peke pir lrt rnan i grunnen ikke vet hvor man stir. trIan vet ikke hlor meget rnan ka'n selge av conditorvarer, nran let ilil<e hvcrn som shal pirlirkes for fi olie salget, folgelig heller ikkc hvordan pilirkningen skal skje. En rnarkedsundersolielse kan spre tfikcn og gi et glimt av det mulige otnsetnings'i'olurn. I\Ian bruker rnarl<edsunclersokelser i andre land. trIan bruker dem fordi de lonner seg.
I Sveits har man satt i gang en rnarkedsundersokelse for fi hartlc'g;gc vaner i forbruket av conditorvarer i de forskjellige lag i befolkninf{en. Det er naturlig fl nevne den svcitsiske undersol<else noe nacrrnere og det av flere grunner. Sveits' folketall er ikke mcget storre cnn Norges. Levestandarden er hoy i Svcits som i Norge, og Sveits cr conditorlandet fremfor andre.
Undersokelsen omfattet 2 000 personcr i alle alclre fra 8 til 73 fir,altfor ffi etter vArt syn. Alle yrker og alle slags okonornisli status var representert.
Ilare I prosent av de spurte rned en inntekt som svarer til ca. 15 000 hroner brukte regelmessig i kjope kaker til husholclningen. De fleste
forl<larte at de enten llahtc sclt., eller at det llle l'or rl1'rt ri kjollc conditorr,arer, eller at de ikke liorn ses til fl lijope lialter. [inclersoke]sen a\.tlehker i Sveits et forhold sont stirr stikk i strid Ittc<l tlet vi foran har llcnl,ttc't sonr :rrbeidshylto- tcsc. I)et vnr nen-rlig innen tlc. r'elsitucrte lag l'lerc nrenn enn kvinner sonl horte til conditorienes faste kunder for hjenrkjrap. Iir.innenes kakelijoll stulik ltri langt ntr sii nreget i kloner sotn nlaltnens. Det siste steurrnet. for ovrig helt or.ercns nrecl lignende unclers<.rl<clser fra andre lancl og i nndre bransjer. Nfir dct gjelder irnpulshjolt, sonr kakekjop vel mi re6;ncs til, er menn l)e- t1'tlclig rner slepphendt cnn In.inner. La oss ni bare feste ollllrnerksomheten ved et
cnkclt punkt i oplleaven. Opplysninger orn at kakesalget uteble fordi folk ikke kom seg til A l<jrz1lc, altsfl ikke lar kakernindecl, er srcrdeles lletegnende. \ri skal I-ruske' at undersnkelsen I'orcgikk i liakelandet Svc,its. Sclv de? gir rnange conditoriene forlti, fordi clc il<ke er innstilt ltfr ri kjolle kaker. NIan kan da me.r4et vel forestille seg at der i et land som Norge mfi ltr.oltagancla til fra conditorienes siclc I'or fi gjore oltlrmerksorn pri at de eksisterer. I Sverige driver man propaganda, fellesprollaganda for bransjen. Nfi er det svenske ltropagandal)rogram vel avr.iklet, og; r'i for vflr del venter rnecl spenning pA fl hllre hvordan det har virkct.
Q.nnn a[focsamhag L somo cieLdets Legn
Sorlandets Baker- og Conclitor-Ring avholdt clen 1ll. september sin irlige generalforsarnling i 'l'r'edestrand.
For nfi i fi en litt ho1'tideligere ramtne onl ttrratet, r'ar Norges Bnliernrestres Landsforenings n1'e formann herr Holte, Sandefjord, og foreningens selir-etar herr I)arves santt Norges Conditornrestres Landsforenings forrnann herr }Iollhatrsen, Oslo, innlludt til :i over\'&re generalforsaurlitrgen. Forsamlingen ble leclet av forrnanncn C)tto Geheb, Kristiansand S. Det rikholdige program llle avviklet i Iopet av 2 tirner. Iil.9 gikk rnan sfr over til ct mere fest- lig snnrarlteid.
Av forhandlingsprograrnntet frentheves srcrlig skillet mellom baker- og conditorfaget. Dettc intrikate tema har gjennour tidene r'rert behandlc't ofte, men til clags clato cr det ikke komnrct til noc positivt resultat ar- forhartdlingene urelIottr de to fag. Sllnrsrnfilct ble i sotntner inngi- cnde hehandlet pi Bakernrestrenes landsrneite i NIolde. NIed overveldende flertall ble clet vedtatt fi lyse ro og fred over skillesporsntirlet. Av okonomisl<e grunner, ser balierntestrene helst at de to l'ag sl&es eller gir sanlrnen til ett fag uten grenser cller skille. Dette syn llle i Tledestrand frarnholdt av bakernrestrenes forrnann og sekre- tlrr. Det ble overlatt moderforeningen ir arbeicle videre med saken, og etter ar-stemningsresulta- tet kan det ihke gjores noc lller r-ecl clettc i cle forste to ir.
Uncler den korte generalforsitntling fant Norf{es Conditormestres Landsforenings fonnann iugen anledning til fi tale orn det eksisterende .r4ocle satnarbeid nrelkltr. llal<ere og conditorer ltndet over. N{en nncler tniddagen kunne vfir formann ikke dy seg lerrger. Sorn den stille deltager jeg var, uri jeg si at jeg ikke har sett vAr kj.rre formann sA vital noelt gang ved et festbord, han talte med glod og iver om et samarbeid
Iuellont de to fag uten at ck'n sterkeste helt og h<lldent skulle bre sinc store vinger -over clen svakeste av de to oreanisasjoner.
Forntannen minnet tilhorerne onr at r.i conditorer for ir tilbal<e, skriftlig og rnunilig, haclcle onsket et inngiencle sarnarbeid.
YAr formann uttalte at clet r.ar conditorenes ho5'este onske, den dag i dag, at et godt og opl)- ril<tig samarbeid m&tte sc dagens lys mellom cle to s6r nar beslektede, me.n viclt forskjellige fag, nred hver sine vidt forskjellige svenneprover og arbeider. Med disse ord hevet taleren sitt glass og I)a de tilstedeva'rende l<olleger med harn rlril<ke en skirl, tned otrske orn at et godt og terlig saurarheid innen haker- o6; conditorfagene mitte krones med hell for begge ltarter.
Bakernlestrenes I-andsforenings formann fikk sir ordet.
I velvalgte, rolige og llcsinclige orclelag sa han at han i rnangt og nreget kunne va:re enig rne<l liollega N sllhausen, nlell d<lg ikke i alt. Han hadde inntrykk av at taleren beveget seg rett ol'te ut pfl de skrA hreddc.r, nren at dette var hant tilgitt, og han honkluderte rned en skAl for at rle 54ode ransker og hAp mitte skje fylclest.
Det hovedsakelige var ni or.erstAtt og man sarnlet seg ved srnribord til kaffe og hjernme- llakte kaker.
Stemningen var god, og lnangen en god historic llle servcrt. Bnlgene gikk ho1't til langt inn i de smi tilner.
Sondagen opprant i et strilende hlrstvar, mecl fellesfrokost kl. I og sidcn med bessk i Tvedestrands bakerier og conditorier.
\ri retter herved en hjertelig takk til Sorlandsringen, for den store gjestfrihet vi Oslo-represetrtanter ble mott rtred i Snrlandsidvllen Tvedestratrcl.
Ref erenten.
STnguLncingsgLe.de.
litter hotelloven a\' 25. juni lgli5 gjelcler den ordning at de komntuner som soker dcpartetuen- tet om det, kan fri innfort bevillingstvang for herberger og bevertninger, hcrunder ogsi con- ditorier. Bevillingstvang er innfnrt i alle landets byer og vel halvparten ar. lancll<ontnrunene. I 19+7 llle det I'ed kgl. resolusjon ctter innstilling fra Sanrferdselsdepartementet ollllncr.nt en komite hvis rnandat gikk ut pi i frentlcgge forslag til revisjon av hotelloven. Forst r'firen ll)52 fremla korniteen sin innstilling. Sonr ventelig kan vrcre i tider hvor samfunnet l:rter til ri .i.ille innfore sfi rnange reguleringsbester-nmelser sonl rnulig, foreslo korniteen innfort bevillingstvang for hele landet. Begrunnelsen cr inridlerticl si sarresen at vi r.il gjengi den her:
<Bevillingstvangen var ved Alsskiftct lg50- 5l innfnrt i ca. 380 ar. landets herrederr og samtlige byer. En har inntrl'kk av nt intrforingen i stor utstrekning har vtr:rt noksti tilfeldig og ofte avhengig av oltl forruannskapet har hatt kjennskap til disse llesternrnelser.
Konriteen cr av clcn ollltfatnil'rg at de.t nri cr grunn til ir g.iorc hevillingstvangetr gjelcler-rde for hele lanrlct. Behovet for <lette er, ctter korniteens mening, til stede i alle konrmuner selr. om det i dag er kommuner hr.or det iklie finnes herberger eller bevertnin.gssteder. Det er en tordel ir kunnc ha ensartede regler I'<lr hele Ianclet, sfi en ikke cr henlist til ri undcrsoke kornrnrrnale vecltekter i hvert enlielt tilfellc.>
Norges Hirn<lvcrkerf<lrltunrl vil avgi trttalclsc om innstillir.rgen. \'rir Iandsforcning har i clcn anlcdning ovcrfor forbundet fren.rhevct at l<onritccns uttalclsc om at innfr.rring4etr av llevillingstvang har va'rt noksA tilfclclig, il<kc l<an tilleggles noen sont helst verdi nfir rlen ihkc er nalrmere underbl,gget ved undcrsrakelscr i dc konrnruner h'r'or bestemmelsene ilil<e er gjort gieldenclc. llest sannsl'nlig og t.ttrliggcnde cr det sclvsagt i tro :rt her-illingstvarrg il<ke t r innfort fordi <lct ikke har vprt behov for dct. Intrtil det ntotsatte er pivist, nrfr rnan ha sirpass tiltro til de konrruunale nrrt'ndighcters cr.ne til fr sk j otte sin opllgave at rnan grir uf f ra cle hadde skaffct seg det nodvendigc h.jt'nnsl<ap til bestenrnrelsenc oln behovet hadcle rntlrlt seg rned noen styrkc. l)irstanden orn at bcl-rovet for bevillingstvang cr til stede ogsfl i kourtnuncr hvor dct ikke finnes l-rerberger og bct'ertningssteder ( l ) fant vi ikke grunn til fr g& ntrrnere inn 1rfl.
Yidere har vi overfor Norg4es Hindr.erkerforbund gjort oppmerksorn pi at man i lor.en mfltte snke seg en bedre garanti for at bevillingsbestemrnelsen av de l<ommunale myndigheter ikke blir brukt f<tr h regulere antallel bevertningssteder. Nlisbruk kan her forekomnte, og vi har nettopp sett et eksemltel 1l& at herredsstyret for-
t I)et tolalc antall herreder cr (itlO.
solitc fr llr.n1'ttc bevillingsbestcurnrclscn til ir kontrollere antallet conditorier ar- hclt anclre 54runner enn dc loven tilsikter. Prisdircktoratets ltesternnrelser <lnr nyetablering av t'rtrretningcr i n.tringsmirklelllransjen er opphcvet, noe vi hilser ured 5;lede. NIan rnfi da sikle scg at ihl<c dc kornmunitle rnyndigheter benyttcr hcr.illingsbestemmelsen for i gjennomfnrc' r'r1'etabliscringskontroll.
Hvis loven i nrrmeste frcrntid sliulle bli r.ecl- tatt i den forcsltitte fort.n, r'il dc llc,r.e'rtningel sorn tidligerc har drevet uter.r llcvilling, fortsctte ul'rindret til utgangen av 1.95{. I.lttcr denne tid mfi de soke llevilling. Forutsetnirlf{en cr alltagelig at de eldre bevillinger fortsatt skal gjelde, n.ren dette er ikke l<lart uttr.yl<t i lovforslaget. Hvis det etter lovens ikrafttredc'n l<rer.es fagbret' fol ri utrlve virksomhcten, l<atr bedriftcn under lissc forutsetninger, fortsette uten ansvarlig leder n.recl fagltrer'.
€ondi[ocrp. e.sLec 9, Aneil,enaLcam
ble valgt til formann i Nord-Norgcs bakcr- og conclit<lrforbuncl pi forbundets iirsnrr.rtc i Narvik siste. hclg. Rnkerntester Ho1't,r', lljerls'ik blc viseforuranlt og l)akermester Nu.ss, Nlrvil<, ble tredje nredlenr av arbeidsutvalget. I styrct ellcrs hle valgt bakermester Rllnniug, \'ardo, og conditormc'stc'r Kirre Holm, TLou-rso.
Direktor I)arves i bakernes Iandslorening4 Iroldt forerlru{4 onr suhsidier. priser og sukl<ertilrlelingen.
22 reprcsentanter 1'ra l'rlrcningcr.rc i Nor<lNorge var nrott. Lordag l<r'elcl var dct cn fcstlig tilstelning for clc'ltagerne i Ro1'al Hotell.
e56orrud, Q{[euLra* tld,elL cJldndon fr.ecfociundnLu mestecndL i gu[[
I)en n1'lig ar-gritte forr.nann i Lillcstr.onr Htitrd'i'erkcrforc'nin54. cor.rditorrnestcr Olav Skar.rud, ble pi ct rnrltc i foreninglen forlcdcn tilclelt Norges Hfindverl<crforbunds mesterniil i gull. ,flrestegnet Itlc overrakt av urnurkcr Jolrn.sen soll1 bl. a. uttaltc: Skarrucl har i sel<s frr vrt'rt r':ir frlrlniurrl (X{ 1'oreniltgen har i rlisse fircne hntt er-r ekspans.ion sont ingen tidligcrc lleriodc kan oplivise ntaken til. Ogsir for har vi hutt d1'litige I'orrnenn i foreningen, og fol'eltingen Irar hcldiglis vokst hclt fra starten ar'. Innad og utad har irnidlcrtid l'oreningen il<ke trocn 54ang va'rt i slili utvikling sonr i denne periocle.
€o.,Ji[o r,, tsLi[[ing t 9) ec[in I tidcn 23. oktober -2. noveu.rllcr holdes i Nlessehallen i Berliner Funkturrn utstilling mecl demonstrasjon.
Qt [non L demonslcosjon ene.a
Lt6,uo[d"n,
Iionkurransen cr skarp. Storhcdriftene holder sine demonstrasjoner, dels for det brede publikum, dels for sine egne kunder, for pA denne rnite fl vise sine fabrikaters fortrin og fordeler. Ilargarincentralen holdt for en tid siden en slik demonstrasjon i Agra Nlargarinfabriks nyinnredcde lokaler. \ri var vel om lag 30 rnestre og svenner samlet i et i alle deler velinnredet lokalc med alt til faget henhorendc, 'r'erktoymaskiner og ikke minst en forstel<lasses ovn ruecl tilhorende raskeskap og dampilnordning.
<Iitnce baker ct conditorservise>>, som den dag- lig er kjent for innen fagkretser, bestir av forstel<lnsses fagfoll<, sitvel innen baker- og conditorf aget, og dissc herrer f remstillet et aldeles 'r'ellykket bakverli rned II. C.s llrodukter sflr'el i nrargarin som andre spesialartikler for conditorer og bakere.
Yi fagfolk er srcrdeles glad for denne service vi p& denne mite l<an ffi. 1\ argarincentralen holder her faktisk en ambulerende fagservice, idet de til stadighet bereiser landet og kommer i kontakt rned fagets utovere. Ilecl visse mellomrout sender firrnaet ut et lite blad, med siste nytt pir det faglige omrirde. Sellfolgelig blir vi llcvertct rncd delikatc smorbrod, haf f c og rnl<esal<er i rikelig utstrekning. Denronstras j onenr. val<te stor begeistring. Emcc baker og conditorservice har all erre av arrangeruentet.
Is-sesongen er snort forbi for i dr.
I)cre som driver conditori i storre rnfllestokk. brlr forsnke i innarbeide gode fromap;er for salg. Lag et pent kort utecl nar-n 1tfl fron.ragen. Gi fromngen foruten dens riktige navl'l p& norsk. Tilfoy i llarentcs dens franslie navn. Porsjoner den i styhlievis. Frornagen bor utfores med nnyal<tig;het og i dertil egnede former som sikkert finnes i de garnle conditorier. Formene bor for bruli skylles i holdt vann og gis et ganske beskjedent stenk av farin. Dette for at fromagen lcttere skal sli1rye formen.
Frontage au flere farger. Crime panache ou Rubanie
I en kasserolle gir vi en liter flote et oppkok rnecl 250 gram farin og en pri langs klovet vaniljestang; dette siles gjennorn en hArsikt over i et fat og avkjoles. Imidlertid pisker vi en liter flote til stivt skum. 18 plater gelatin opploses i 2 dcl. r'armt vann og Iikeledes smeltes 125 gr sjokolade ut i litt vann. Iftter at floten er a\:kjnlet, rorer vi dcn stivpiskede floten, samt den lunkne gelatin inn og cleler clelettcr den samlecle masse i 3 like store deler, den ene del farges Ined den opploste sjokolade, den andre del med noe karminfarge og den tredje del med et likor-
g;lass maraschino. Nir fyller li formene med en skjefull eller sir av hver sort, forst rr.rd, derpir hvit, og sir sort. Det helc tn5r utfores rne_d forsiktighet, sfl ikke krernen stivner for hurtlg eller i det rnotsattc tilfelle farp;ene ger over i hverandre, da hlir fromagen ikke pen. Alf llicolagsen.
9)afzeci og conditocl dpnel t A[ta
Bakermester H. J. Pcdersen har nfi tatt sitt nye bakeri med utsalg i bruk. Det er den frlrste hAndverhsbygning sorrl er oppfurt i Alta. Bygget er i to etasjer med full kjeller og har 140 kvm grunnflate pluss to tilbygg pir 50 kvm fort opp i betonghulstein. I fnrste etasje er bakeriet med utsalg. Dessuten inneholder 1. etasje et serskilt rom for conditori, der det skal vere sen'ering.
!."6t["msfzofze.
Yedlegger et foto av en jubileumskake som jeg leverte forrige uke til en forretningsmann her pA stedet.
Iiaken mfllte innpfi I meter i diameter og ble satt satnmen med krol<ansrnorkrern etc, Ilunnene mitte stekes i flere seksjoner pi grunn av storrelsen. Utenom to hindrnoclcllcrte marsipanroseranker i rosa og gront, bestfir clckorasjonen av et kakaornaleri som for sli vidt skulle tale for seg selv. Poengct er imidlertid at man ville hedre en rcrlig og dyktig forretningsnlann som har hatt velsignelse over sitt livsverk og dette ville man altsir gi uttrykk for i forr.n av en kake.
.,Erhodigst Josef Lang, Sandefjord.
Ana"doecfzoc-
Lonfrurcan*o
9)n gnn
l)cn l'orste l'rindverherkotrl<urranse i Bcrgcn (rlcn 12. i Norge) ble avholclt i Bergenshallen Il og 12. scllternl)er sonr ct lecltl i en <Hirndvcrlicts uhc>. Arrangorer vur llergcns Haan<lvt,rlis- og Indtrstriforenings hitnclr-erkerar.rlcling, Norges Hlinrlverkerforbunrl, Rergen og Hor<lalund Hfincllcrl<et'samband og liergen og F'1,1licnes Fnglige Surnorganisasjon.
Det var ll3 deltagere i l<onkurranselt l'oltlclt pfr 15 fag. 7 conditorer var rncd. I et 1la,r l'ag sorn ikke egnet seg for lionkurranse var clet llurc demonstrasjotr. Arrangementet r-ar rneget godt tilrettelagt, og konkurransen rni betegnes sonl en avgjort suksess. Det .r'iste seg at conditorene l'ikk stsrst tilstrornning trv skuelystne. Oltpgavcrr i conditorfaget r'r., ul;ylling o{t tlekorering au en Huit Dante bestilt sont f<adselsdagskake til barn>>. Hvit Dame eI en ntArsillanovertruhket 1'lotek rern kake.
l)et sier seg sclr' :rt r-rncler sclvc konkurransen rnittte publikunr l-roldes nocn sliritt I'ra livet. llcn da de lerdigc kakene ble rrtstilt til alntinnclig lleskuelsc, \'ur der en dcl'ilcling frlrbi con<litrllstanden sont sent toli slutt. I)et var il<lic cn le'tt jobll for clclurrnerne ir pluhke ut dt' trc llestc av de jevne og rnegct petre arbeider. l)re.Inielisten sA slik ut:
I']ublikum fikk sikkert inntrykk av at dette ikkc er et tornt slagord. Og conditorfaget har all 5;runn til i glede seg oyer ti r'rcre hlant de fag sour gjorcle seg meget fordelaktig bemerket.
,,'J{ondl[orn. $cestac"
heler iubileumsufsfillingen i @stermons Morrmorholler
i Sfockholm
Utstillingen viser ct rnoclerne arbeidende conditori. Fra et podium frlrckommer daglig demonstrasjoner av karatnellarbcider, hlntkakedekorasjoner, marsipan og sjokoladearbeicler m. fl. arbeidsmomenter. Spesialutstilling av dekorative praktolrpsetningcr for utstilling rn. m. llasliinog rflr'arernesse.
Utstillingen fipner den 17. olitober. De llor reise over og se pir den.
Svetrskc cclnrlitoricr f rister ogsii ved hjelll uv gocle lysreklaurcr. Ncon-lvsrclilantc cl dcn Di/. ligs/e leklrrnrc sonl l'inues.
Gt frounn
6oLn oacec fot oss? noe
En artihkel i Ilakers' Revierv om frosnc bakelvarer be511'nner slik: <.Siden det ferdigoppr;hirne llrod ble introdusert i 1929 har ingtn l)r'osess tatt na,rir.rgcn mecl stornt slil< sorn I'rysning;cn av bakervarcr.>
Yel, ferdig opllskirret brod leveres ikke hcr i landet. Folgelig liun rnan ved en forhastet slutning kornme i sl<acle I'or i si at frosne bal<crvurer heller iklie er n<le for oss.
Yi trol ikke nt ntan brlr avfeie sakcn pir clctr nrirte. Pfl clen anncn side tror vi ikke at frosnc bakervarer er ct sllr.rrsmirl av vidtrehkende aktuell interessc. I)erimot er vi overbevisste om at sporsmirlet vil bli aktuelt.
All erfaring viser ncmlig at Norge tar etter tl.S.A. i anvendelse av fryseriteknikk og i utvalget av frosne vurer, men vi tar bare langsotut etter, l-n'ilket kan lirre en fordel.
Utvilsornt hur LISA introduscrt frosne varcr frar rnan hadcle ln'rt !r frysebehandie dern skihkclig til atshilliE4 skade for fryserinmringeus renonrm6. De tallllcr sorn i sin tid ble gjort, har ameril<anernc tatt litrclom ar.. l\Ian kan vanshclig forestille seg at der i r/og hlir senclt ut pir malkedet llrodukter som etter sin art ikke egncr seg for frysing.
Nirr et anerkjent fagblad sorn Bakers' Revierv gfir inn for frosnc bakervarer, er det fordi frosne baken'arer cr en artikhel som har livets rett. Og folgelig skullc uran tro at de i tidens fylde vil finne et marked ogs& i Norge.
Selv i USA er der blant hflndverkerne en !{anske sterk opposisjon mot frosne baken'arer, men kakefabrikkene drivcr pfl, derfor er hindt'erkerne nodt til t regne med de frosne varers fremrnarsj, orn de ikke vil tape mer terreng til fabrikkene enu de allerede har gjort.
Her folger noen uttalelser fra amerikanske bal<ere og conditorer:
Robert Woods, Evanston, Ill., advarer kollegene mot 6r undervurdere betydningen av frosne bakervarer. Han er en av dem som sterkest poengterer de produl<sjonsmessi5;e forcleler vetl i fryse deig.
Harold Kopftuau, 'I'oledo, Ohio, sier: Siclen li fikk fryseren gir arbeidet med i lage ol)l) \'arer til rveekendrushet helt knirkefritt. For var vi livsens reclclc for arbeiclet 1tfl fredager og l(,rclager.
Herman l)resscl, Chicago, advarer rnot i fryse kaker med fontlant. Han gjor oppmerksotrt ltit at frosnc deiger hcver seg mer i ovnen cnn andrc deiger.
Henry \\reiss, Toledo, forteller at frysningenten av cleig eller av ferdige larer har gitt ham mulighet for it lage kakesorter som det var si liten avsetning for at han ellers ikhe mcd utbyttc l<untte llrodusere dem.
Norlnan Srvenson, Otturnrva, Iorva, llekcr 1l:i clen betydelige reduksjon i spild som fr'rlge irv at varene blir hfirde og torre. Innstalleringcn av fryseren har redusert spildet til 1/10.
John Hieber, Iselin, N. J.. frcrnhokler trt frosne liakebuuner for lllotkakcr sonl fyllcs for de tiner, gir en usedvanlig fin vurc.
Al \\'eidr-rer, F:ruloma, N. .I., I'oretrekker cl1'pl'rysing av cleig for kjoling av deig.
Nelsons Bakery, Ohiclgo, leverer alle flotekaker i frosserr statrtl, cla <let cr nreget lettere for l<unclene I ba'rc hjertr frostre kaker.
Fred \Yolfe, West Haven, Conn., sier at fryseren gir penger. Kaker sonl er frosne, bevarer sin saftighet bedrc ctrn antlre kaker.
Anny Iieating, Neutun, NIass., setter finpleren p& at fodselsdagskaker og lignende llestillinger sorn er gode i ha, tnen sonr kan brinp;e forstyrrelse i produksjonen av daglifje varer, blir bakt i rolige stunder og stir pl lagcr i fryseren til llestil lingen kot'nIuer.
Sir er det utstyret for fr1'sing. Den vanligstc fusong; er et kabinett som cr 85 90 cm dypt og ca. 180 cm hrayt. Bredclen varierer fra 130 til -150 crn. Frysereu gir roln for fra 30 til 26{ llrett. 'Iemperaturcn varierer fra ;- 9,5' C. til -:- 13" C.
Prahtisk talt alle slags baken'arer kan fryses. Brr.rdvarer er det litc lonnsorut i fryse, de tar for stor plass i forhold til prisen, men broddeigen kan rnan mecl fordel ha i fryseren. Do5; er clet conditorene solt'l gjrar rtrcst bruk av frysing. lllant de fi sorter som ikke lllir pene etter frysinp; og tining, har kaker rned jordbrcrfyll storst interesse for oss.
For enhver bedrift ured omsetning over I 000 dollar pr. uke, vil kjop og hruk av en fryser vrre lonnsomt. NIen kjoll ikke for smir kabinetter, er r6rdet fra Bakers' Revies', som aldri har hort klager over at n<tetr har kjopt for store enheter, men rnange er de som har kjopt for smi.
dL. rl-{ ra nd.elog u o * llrLfrrfre
Kaken som mfilte tiO X 60 cln, var laget som en modell av Nord-'l'rondela.q fylhe med bycr, fjell, fjorder, \'ann, r'eicr og jernbaner fra Hell til Namdalen tned Folla ytterst ute. Den er lagct av conditor Reitl:rr Hen'ili, Steinkjer, og den var et utmerket stykke hfindverlifor ikke fl si kunsthfrnd'i'erk.
Kaken r':rr bestilt rv sjttmannsprest Fjelbcrg, Steinkjer, soln i anlcdning av at han skal fl1'tte til llngland mecl faluilie, servertc kaken for deltakerne i sjramanusmisjonens kretsmote. Kaken var hercgnet for 150 mennesker.
RESEPT
Donske wienerbrad
I liter melk
100 gr. giar
250 ( PALTEX Bokefeltblonding Kovringekstrokt
100 ) forin
30 ) LACTOALBUMIN
100 ) vonn eller 3 egg 4 > FUERTE Kordemommeekstrokt
Mel til posse deig.
Til innrulling I kg ROLLEX Rullefett Bokefettblonding + 112 kg bordmorgorin, virket sommen. Hold blondingen i posse konsistens. Rulles 2 x 4. Rull ikke for meget. Beste boketemperotur 1900C.
MED DE NAVERENDE EGGPR'SER
sparer De betydelige belop ved bruk av LACTOALBUMIN - ulen 3 sli av pi kvalilelskravel.
oLLEX, RUttEFETT
$"tsdag
F'arsrlagen ('r nitr I'oresttcnde. Sonr vanlig cr rlet anncn sonclag i novcnrllcr, nted anclrc ord i irr 9. novt'urller. Dette cr en fclles ordning i clc fire nordiskc land.
Farsdagen ble her i landet innfort for :[ ir siden. i en ticl da det hersket varemangel i de flestc hransjer og i en ticl da varene ntr sagt solgte seg selr', og det var nler arbcid rned i skaffe dem cnn ir selge dem. Til tross for disse forhold viste det seg at I.-ursdagen ble en sul<sess for clc forretningel' sollr gikk inn for clen.
I dag e.r situasjonen etl helt annen. \rarenc hoper seg ol)p pfl lagrenc, likviditeten er llir grunn av prisstigningen og m1'ndighetenes pris- politikk blitt dArlig og kjopmennene er i den situasjon at rle mh anstrenge seg for I fir i stand salg. Farsdagcn er en hjelp til A oppnA et ekstra salg i den stille tiden vi har for juletrafikken begynner.
Komiteen for Farsda54, hvis opp€{ave det er fr tilrettclegge leklarnen for Farsdagen og publisere dagen nrest ntulig gjennom annonser, avisartil<ler o. 1., har ogsfr i fir laget en plakat sorn vil ta seg mcget goclt trt i llutikkvindtrcne. Plnkaten er i l-r farver og 1'rllcliggel i lJ str.rrrelse'r. I)et er og4sri laget annollsell)atriscr av den.
Farsclagskonriteen sendel tilbucl 1ti Farsrlugsruateliell til dem rtran vet tidligere har llcnyttet Farsdagcn til i oke omsetninp;en. Interesserte sotn ikke fir clirekte henvendelse fra korniteen b<lr snarest henvende seg til komiteens kontor, Torvet lil, Oslo, telefon il3 5ir 90, da opplaget er begrcnset.
:r tl
Oppskrifter med t lTlutb'.-MArFErr t
SJoKoLADE-SM@RKREM
300 g Melba matfett
175 g melis
3 ugg
25 g vann
25 g kakao
vANTLJE-SM@RKREM
500 e Melba matfett --- o oiskes
300 g melis I
500 g vaniljekrem tilsettes
Hor de lert MELBA motfetts glimrende egenskoper 6 kienne? MELBA motfett er en utsokt spesiolvore med en delikot, naytrol smok, myk konsistens og stor oppiskningsevnederfor serdeles akonomisk i bruk. Vorens love smeltepunkt giar ot den bor oppbevores kiolig. Pris kr. 2,18 pr. kg. cif.
A*n rLons6 spLsels
I An-rerilia svit-rger iklic forbruket av spise'is nrcd irrstidenc i saurute gritrl sorn her. Iseu har lcnge varrt daglig kost.
Iin amcrikuusk iskrenr llcstiir gjcrnc nr'1-[ til 21 prosent torrtnelk og {t til 14 prosertt ttrclkeI'ett. De rett strlrc variasj<tner hotutnc'r av at reglene for iscns sartttttt'ttst'tning fastst'ttes av de enkelte stater.
I)en ameri!.:ausl<e islirertr cr av fortrcffelig Iivalitet. I)et l<ourrner liartski e f rlrst og f rctnst luv det fr-rllkorune tekniskc tttstl'r sonr fabrikantcnc har. Illandingcn lllir sterilisert i Itnrc lJ0{ir minuttcr i en teurpcratur pit 60 75" (1. Derc'tter gil tnixen iun i en hrtl'tr1'kks hotttogenisatrlr der vurureotufit.rtlige stnalistof f cr soln fruhtsaft oS esscnser lllir satt til.
Frysetenrllcraturen holdcs ornkrir.rg :- 5" C. Samtidig ]llir clt't pumltct luft gjennotrt tnixen sonr dervecl ffrr et betydelig storre volutl.l, rttrderticlen det dollbcltc av tnixelts tlpltrinncligc volunl' l')ttcr pakkit'tg opllbevare's isert i cn kotrsen'ator sorn holdet' -- 1t] -:- 20" (1.
Sukkerartetr har tnegct it si for strtllitureu i iscn. Dette har atneriliatrt'rt're lenge erl<jent og Ilruker gjerne i stedet for bare saccharose, en kornbinasjon itv sacchtlrosc og dextrosc (tlruesukker). Dette gir isen en strliS; glatt struktur og en kretnliguetrde konsistcns, samtidig som l'ruktsmakcn lllir tydeligcrc. IIn ulerllpc er det rl<lg at dettttc suhl<erblarlding har noc tlrindre sotningsevnc. l)en rel:rtive sntningsevnc solll <lcxtroseu har, stiger dog rtrctl suhherkonseutrasjoncn. Hvis ttrltu setter sitccharosens sotninS;sc.r'nc til 100 i :rllc konsentrasjoller, er clcxtrosens sotningscvne 62 r'ed ir pt'osent, 69 r'ctl 10 1tst.,
Yarcslag
13akepulver
Hcrrnetisk fntl<t
lrA flaslicr
Formkaker
Iloksehernt c'ti hh
Sjokoladc
77 r'ed 15 1rst.,80 r,ed 20 pst. og 83 r'ed 25 pst' su kkertilsetning.
Stabiliseringsmidlet har Irreget 5r si. I\Ieget llrukte staliiliscringsrnidler er gelatin, .rgar-agar (som er et jallansk algeprodulit), traganth og fonnalt johanr.resbrod. I dcn scnere ticl har Inan <lgsi hegynt ir llruke natritttrt rrlginat, og clct n-red godt resultat.
Yi gjengir neclenfor noe'tt atneril<anske s2iseisresepter
I(ondenseriltg ilv vann utenpir flaskene kan forirsake dryppskacle pi andre varer
Nluggdannelse
Bokscr-tc ruster
NIul.lgdannelsc
Fondant
llu rsipan
Blir ru1'li og slintct llugi4tlannelse o54 slirrrct lionsistctts
Nluggtlannelsc
Deformeritrg av overflaten pti grunn as tlelvis opplosning og etterf olgendcr herdning Nlnggdannclse
Yann og oljc skiller se5; ut
Stcrli vartne Stcrli liulde
Flaskene kau s1;rekke
Harskning
Srnelter bort
Blir for hArd Firr hfird skorpe
Harsl<ner
IJaken'arcne lllir seige
Qodc n44{UuL til ,hec{lte hakuelk-
er et spesialbehandlet fett, som foruten vanlig rCIrsukker ogse innebolder sukkerz arter som gjeren uten videre kan nyttiggjore seg.
Fordelene ved kavringekstrakt er: riktig modning av deigen, penere tekstur (poring), storre volum, sproere skorpe.
Anvendelig til all slags hvetebakverk, billig og lett e bruke, uunnverlig til kavringer.
Pris i l/1 tsnner a 120 kg. kr.2,3j pr.kg.inklusiv emballasje > i spann )) 15 ,) >) 2,*3 -))-
9)afzLeciesifrfrn un*enL tiloer6st,-d"ugufo
r nactngsmidd,e[L edctfte,
IIn artikkcl i clet aurcriliauslie blacl F-ood Iingineering forteller at cn nitringsmicldelfabrilili har oppnfidd i holde sit'tc sctnentgulvel i pcrfel<t stand i 8 flr fortli st'tttcuten var gitt cn tilsetning sonr gjorde clen rtaugripelig frlr hulitcricr. Iiedriften produscrtc ost, og det hevcles ut vanlige sementgulver il<kc stirr mer enn ctt iir i en sirtlan hedrift.
Pfi gulvet vil det alltid va're grobunn for miliroorganisrner og vanlig re'ngjoring gjor rlet ikke av tued clern. Sonr oftest er temllerntttrctr og fuktighetsforholdene sir.rcleles 54unstigc for rask vel<st av mikroorganisrner. I lnpct ar' l'ft uher vil virkningen av mihroorganismenes fernrenterinpg resultere i mil<rosliopiske suri l'rull i overflaten pfi vanlig senretrtt'rte gulv. C)g disse surri hull blir vel egnete lloliger for nye baktcrickolonier, slik at nedbrytingcn av gulvet grir strrdig raskere for scg nirr <len forst er l<onrrttct i gang.
Det nrotstandscll'l<tigc 5lttll sottt vi her har nevnt, el tilsatt et bal<terictlrcpende uriddel sr>ru altsl allerede har vist seg ft vlr:re yppcrlig.
Yi bcklager at vi ikke. ltar uavn eller nclrcssc' pi vedkommende firnru sortr leverer baktelicsikker scrnent, men li foltnoder at iuteresse.rtc vil ffl fulle opplysnirtgcr ved ir henvencle seg til redaksjonen f or Flood Iingineering, adresst' I\[cGras'-Hill Publishing Oo. Inc. 330, \\'. 2{0 Str.. Ncw York.
aT,f ( r 4 uJish.emeL t 6cad
Irisliemel til menneskefor er et ullopula'rt emne i Norge i dag. I Amerika har de ikke hatt noen knapphet pfl matvarer under krigen og cr ikke forutinntatt mot fiskemel, slik som vi er. Fiskernel som droyemiddel f or brodvarer vil sikkcrt vnre utnulig ir sclgc her i lanclet nir og i den nrrrtreste tid.
Fiskenrel lllandet rnctl llaliemel cr ,l<auskic ikke synderlig plaktisli artventlelig i Statctrc. nren clet vil kunne fir atskillig lletl'clning [or ct'nrcringen i tilbakeliggenclc land. Dcr liser tlt't seg jo stadig vekk at l<ostholdet ll5'r 1li for litc ;lrotcitrcr. I)er er vitutttitrisct't llrotl like lrlitttclI sonr vitarninisert rtrargaritr hos oss. I Syd-Al'rilia har allcrcde regjeringen avtale Ined ctr tlel lllrkeribedrifter om fl sette pcauotturel og atrdrc proteinril<e ingredienser til bal<ernelet.
En rallport f ra Pretoria hevder at peltnottbrod er lllitt rnottatt rned llegeistring. NIaIr ttrbeider nA pA i fremstille et absolutt rent, hvit og srnakfritt fiskemel som det er meningen fl sette til brodet. Helseministeren i Pretoria har dc't hfi1r at fiskemelbrodet vil vicre i stand til i rcdusere hyppigheten av tullcrl<ulose som herjcr sterkt der nede, nettopp som folge av dflrlig ernrring
anbef aler:
HVETEPUDDER OG KREMPULVER for Konditorvarer
GLUTENI}IEL T'OR DIABETIKERE
Fabrikkcn cr n1'montert mctl de ntcst moderne nrasliincr, og driften rasjonaliscrt. I)erfor kan vi garantere absolutt 1. kl, kvaliteter til konkurrercutlc priscr, fullt p& h/1'tlc mctl importert hvctc- og nraisputlder.
Iurportvarc nrfi De ta som den kotrtnrel', ovcrfor oss kan I)e relilanrere, gj@re krav g-jcklcntlc, og fir kravcnc irnltrtekommet.
Norske Gluten Stivelseprodukter
Staveru
Reprcscntant for Oslo os'. 0stlandet ITUSTAD & NIELGAAIID
Telefon Oslo 42 40 43
eONDITORSKOLE
Siste kurs lar ivl!
Dekorkurs fro 3 nov. - 9 des.
Koromelkurs fro 5 nov. - Il des.
Lokole Oslo Elemenlertekniske skole. Stenersgt. l5
Nermere opplysninger i telefon 53 49 24.
ODD BRUSTAD
Conditormesfer
pa omredet wienervare er gjort med vir
Prav den i
og sammenlign kvaliteten pe Deres wienerbrod med hva De tidligere har hatt. Spor ogsa Deres kunder hva de mener!
$[gL""de. stfzfz.ec
Sri vidt li lct lcvcres ikke flytendc sukkcr i Europa. I Anrerili:r er clet en stor nrtil<kel mecl sukkcrvarc- og sjokoladefabril<.keIrc sottr l<jnpere,
Flytende sukl<er blir transportcrt otntre nt som bensin. Stole tnnkvogncr fyllcs op1 kjorcr rundt til I'orllrulicrne. f)et flyter-rtlc srtl<l<er knn forltrnges lc'r'ert tnccl llestetute cgcltskaper. Akkurat som llcnsin lisstnok ruiiles ettel olitantall, kan fl1'ter.rrlc suklicr 54raderes etter sotnitrf{scvne og lanninnhold. IIan puurper det fra tartkvognen til forbrttliererls cgrlc heholdcrc sotn er forsynt rnetl miilca;lparnter alikurat sottt cu bensinpunrpe.
Irlytende strl<l<cr er ihkc for hvcrtttatrtr. Sotn man skjonntr lirevcr det litt av ct tttstyl ii produsere og f<lt'hanclle det. De inr.rletttingcr ttratr rnfl ha lor ir tl irnot dct er heller il<lic'billige. For ovrig li.an dct fo1'es til at der i Amerika ogsir finnes fabriklicr sotn let'crer fl-vtcnde cour-erturc.
dlonn su66eclips
Suhlicl allsorbcrer lett fuktighet og lvgir fuktighet i turr luft ellcr i trekk, cllcr nirr det pir annerl rnirtt' Jrlir utsatt f<lr uttort'itrg. l)e sl<iftende teurperaturer og fulitighctsl'rlrltold ffrr sukkeret til ir l<.ltrrnpe seg. NIan ltor dct'for ilikc stablc sulikcrsekher nrcd stottc tttot 1'tten'cgg. Heller ihke rlirehte pfi gulvet. I[:rn llor f<lr clet flrrste ha r.tr stalllcsl<aurtr-rcl { lrallct ) rttrrier stabclen og olrpfr slianrnrelcn llur rlct lc'ggt's I'ul<tigl'retsllestanrlig papir, f. eks. asfaltpapir ttted et lag av vartli54 llallil oPpir for ir llcsltl,ttc <leu ttudcrstc sehlicn nrot asfalluht.
Sukkcrsekl<er llor ikhe lngres ntlr dorcr eller tr:rp1ler. I)cn stadige skiftning av tc'ttt;teratur og ful<tighr.t cr uheldi54. Sul<l<ersc'khcr llor ikhe' luglres i nitrhcten av andre larcr sotl'l avgir fuktighct, o54 htlltr iklic i nttrhcten uv vnrcr med utpregt't ltrkt.
NIan hor vctl:rr-gau,g fra lagcrct:rlltid fr.rlgc den gaurle rcgcl at dett sekli s<lttr forst liotrt iun, forst sl<al ut.
dr.Lorudoge., i ?J. al J4
Omsetningen til siste iirs urorstlag i USA cr heregnet til 2110 mill. dollar. For Fltrsditgeu forcligger ingen oppgar-e.
eJlote [o[[
I Iingland og \\'ales var brerclotrtsctnitrgcn over en milliard lironer. I Skottlttnd 2()0 nrill. liroller. Kal<eonrsctr.ringcn var i vcrdi pralitisli tnlt like stor sonl brodotnsetuingen i I')nglantl og \\'ales, nren bctl'delig mindrc' cun brrtrlotnsetninp;en i Skottland, for sliottcr cr og lllir skotter.
(J{onsia[ens og fzoa1tLel.
Pri s. 167 i forrige nun'lnrer slirev li nt cor.rdit<lrcn arllcirlcr rncd -1 rfistofler: nrcl, c[4{4, sn.l(rr og; sul<l<er og cn rcklie hjelpestof l't r. I)ctte er sir, ihke barc olll nl:rl1 tenker llir kvirntitcten, men ogsri nrcd htns_vn til smali og llaliceSqenskaper. Den rihtige anlendelse av conditorcr.rs firc rfivarer cr utgangspunhtet for dct fagnrcssige conclitorarbcid. I)isse fire rAstoffcr cr so1'lcne sollr enhver rcscpt er b1'gget oplr pri. ,\nvc'ndelse nv anclre rristoffer og av hjelllestofler cr tnecl attdrt orrl scliundttre i sin bet5'dnirtg. I)c l<utr r-auslielig, oru i dt,t hclc tatt, g4i lull crstatnit.rg [or ct eller I'lcrc av cle'firc ristoffer. sottr troli kat-t hyttes trt, nren utskiftningcn tnctl antlrc ritstoffer vil i ulnrinnclighet hety cn kvalitctsforlingclsc. 'l'il gjcng4jeld vil det fcrrligc produlit l<unnc bli billigere. Iin nvveiing il\' <lc lo vilhninS4ers l'rlrholrlsvise betyclning vil alltid rnirttc finnc sterl. I)c fire ektc lristofl'cr llctl'r lleste sort vlrrcr, rnen i rnange tilfcllt' sit liostllut'e varet' at salgct blir betenlielig lite. Utsliil'ttritrg m' et av ellcr flcrc tr-r'irstoffene nrctl uttrlrt'rtistoffer bt't5'r en rcrltrlisjon r,rv Iivalitete'lt solt.t ofte er sii liten at tlcn var-rlige forllntlicr ilil<c vil tneriie rlcn, nrt'n i priscr.r kan utsliiftniugctr gi scg stort utslng. Og <len lavc liris hrttt t't'rc cn llvgj(rrcn(lc hctingclsr' l'or sripass strlr ourscttring at rlct lr.rnncr seg fi I'renrstille, \'aren. I tlct I'olgcndc slial vi cttcr Ilichcnront F:rchlllatt vttrrlcrc rlc forskjellige t1'pcr uv sukker sottt l;.att llrttkes i cutrrl i to ri ot.
g{onnlng
vaL I'or lorsuliheret fra India ble li.icnt hc'r vcst, det enestc llcnl,ttcde sretningsmidclel.
Nii llrtrl<er urnn vel ikke honning til andle formil enn hor.rningkaker, mjr.lcl og til ir stnore llii ll rr.rcl et.
Blon'rstcrsuften eller nektaror, sorn nrbeidsbiene sugcr opp, itrueholdcr vcsctrtlig rorsulikel ( saccharosc) I)en f orlanclles i hirtrave'u til f rulitsukkc'r og druesukker ( invc'rtsul<lier) og lllir lagrtt i llihubcnc.
Honnitrgens sanrrnensetniug varicrer noe ettet' cle lll<lnrstcr llienc har cleliliatcrt scg It.tctl. l)cn vanligc. satttrt.tc'nsctning er tlcntrc :
Frtrl<tsuliher 37 %
Druesul<l<cr lJ6 %
Rolsukl<cr ll %
I)ekstrin il %
Eggchvitc 2.il %
Yann lll %
inver'tsrrlilicr
Frisk honning skal vt'r'c hclt lilar og lettflyte'nclc. \'r.rl lengcre ticls lagring, sa'rlig hvis temllerlrturcn cr lar', stivnel den l'orrli druesttkkeret da utl<r;'stulliserer seg. NIed saliliyntli54 llchandling el honningen nregc't holtlllar.
f il honningkaker brlr hat'e elitc, ren honning benyttc.s og rlrengden br.rr vicrc rttittst 50 % av
Hialmar A. Amundsen "lu
([tEttKET Ca ttESrs KvAt.t.l.ET)
Spesiolortikler for Bokerier & Conditorier
Akersgoten I
Telefoner: 4212 19 - 42 5604 - 4202 43 osLo
TOIJ MZLLT
Stauanger
Grunnlagt lB55
)at 6egte mell
ffiffin
Funn for fogfolk
3 /1
a
FINSIKTET HVETEMET
I. C. PIENE 6. SON
Aktieselskap TRONDHEIM
cle satnletlc sntningsmiclle'r. Resten kau vitre alininnelig sukker, kanclis, sirup tu' v' Honning blir ofte forfalskct ved tilsetning aY invertsttliier, stivelse og kunsthonning. Pirvisning av forfalskningen er en enkel affcrc for ct provclaboratoriutn.
Honning bestir av 80- 85 prosent sul<kerstoff og l5-20 pst. r'ann. NAr sukker blir erstattet nied honnii'tg, e. folgelig sotningseffekten mindre og pi grunn av honningens vanninnhold Itir aJlgen noe lettere. Alt etter honninginnholdet vil iakverket trekl<c til seg urer eller tnindrc fuktighet. Honning kan derfor byttes ut urccl sukker bare i bakverk sotn skal holde seg rn5'kt'
I nuertsuklter.
Invertsukl<er er pfi sallllne luirte som honning' sikalt <enkelt> sukher, og finnes ikhe i naturlig tilstancl. Det hlir under innvirkning av syrer og ,'".r,-r. fremstillet av saccharose eller <dollbelt> sukker. I llraksis virker invertsukker pii bakverket 1ti satntne t.uite sour honning, uletr invertsukkerets r':tnngehalt kan vitre storre entr honningens.
Kunsthonning er intet annet etln invertsukker som er farget og tilsatt honningaroma.
Yarer bakt mecl liunsthonning har orntrent samme egenskaper som varer med ekte honning i. Iiunsthonning har den fordel fremfor invertsukker at clen leveres tned tenlmelig konstant vanngehalt.
Glgkose har den egenskall at den reduserer eller helt forhindrer iukkerets krystallisering. Glykosens sotningset'ne er langt Inindre enn sukkerets, og glykose er av clcn grunn lite brukt i conditorvarer.
H jelpestoff er.
Nedenfor folger en kort beskrivelse Av noen av de utallige hjelpestoffer conditoren arbeider rned. De vihtigste sydfrukter er rosiner, korinter, sultaniner, fikener og dadler som alle blir anvendt i torket stand.
De tre forste er torkede vindruer. Hovedinnholdet er <enkelt> sukker (invertsukker) ca' 60 prosent.
Rosinene er store, lysegule til morkebrunc, ured kjeruer. De er kjottfulle og sote. Srerlig sote er cle sfikalte uruskatrosiner solll blir tsrket clirekte pi vinstokken. De beste kvaliteter lionrmer fra S;rania og Tyrhia, men ogsir kalifornisktr rosiner er A ff, i de fleste land.
Korinter er kjernelnse' blirsvarte tlruer fra Hellas. Ogsfl cle er meget srate. Korintene cr rnindre enn rosinene.
Sullnniner er i sin tur minclre enn korintene' Sultaniner er de lysegule, kjernclose druer solrr dyrkes sarlig i Tyrkia.
Iliken er clen torkede sydfrukt sottr er ntest befengt tned insektlarver og andre forurensning".. .ft den grunn blir de ofte llakket orn i importlandene og renset.
Fikentreet leverer frukt to ganger i firet' For eksport korntner bare hsstavlingen pfi tale' \'ed torking av fiken danner det seg et hvitt overtrekk lsorn ikke er en forurensning, uren utkrystallisert fruktsukker.
Srnyrnafiken er de beste. Greske fiken er minclre og har tykt skinn. Ogsi Italia og Trieste er fikenleverandorer.
Datller voliser fortrinnsvis i Nord-Afrika' Dc Itlir hostet i uttroden stand, cttermoduet og tnrl<et. De sikaltc aleksandrinske dadler og de tunesiske kongecladler h<llcles for i r'rcre de beste' De er store og brunrode. Indiske dudler cr av langt ringere kvalitet cnn disse.
Sitroner dyrkes her i Europa fortrinnsvis i Italia. Sitrontreet leverer fire avlinger i iret, etl our viuteren og tre oltl solllllleren. \'intersitronene er rnest l'roldbarc. De lllir plukket gronue I'ra treet og etterrnodtres utltler transllorten til irnportlandene. Sitronsaften inneholder 5- 8 prosent sitronsyre. Sitronskall er rikt pi en eteiitt otle som blir brukt som aroma. Det er srrlig de iynnskallede sitroner sotn intre'hokler sitrinolje. Man firr altsi slett ikke mere olic io tylikere skallet er og jo tnerc de veier' ( Fortsettes. )
Aloo ec golf. meA Qn nu 'cinlu?
I virr l'orrigc artikkt'l fremholdt vi at vindtler sol.I1 er l<jeclelige ofte mangler kontrast i utlormingen.
Kjedcligc l<an vintluene vitre ogsir fordi de rnnnglcr kontrast i farger.
Kontrastfarger kan gi en rent r'oltlsotn I'irkning, rnen clertned er ikke gitt at lirliningen cr gunstig for snlget. Iiontrtrstftrrger cr et av de inest eltct<tive micllcr en vinclusdclioratrar har l'or i llfikalle rlpllmcrhsolnhct. )Iell kan han sitt fag, sir vet han lt ollpnrerksonrhet ikhe cr rlet eneste saliggjorende. At oplrllrerksomhcteu vekkes er nok en vanlig fortttsetning for salget luten at rlette bet.vr at vakt tlllllurerksotnhet er identisk med et salg. C)ppnrcrksonrheten kar.r tvert itnot vrrc clen rlirelitc l'oranclringcn til at rnan ikke gir inn i btrtikken l'or fi l<jope cle utstilte varer sir skrctnmende han l'. eks. llrulicn av l<ontrastfarger vttre. Kontrastfarger mi. i vinduet sonr i l'rjen.rltret, omilits nled varsonlhct' Hvis ttran vil gjorc cn fnrgc l-vsert', kan tuan anbrit.tS4c clen ovcr liotnltlettlenttt'rl'argen og kretse tletr inn Irlecl sort. l')rl lllnkat i blekrodt virkel skarllt rod hvis den cr trykt pit en gr(lnl1 llakgrutrn rig rarnmet inn nrecl sort. Hvit bak{4runn l'rir blirtt, rnclt og gront til ii virke tlrot'i.e.", rr',en gjor gult blcksotig. Sort frenlhcver ulle farger unntagen de sotrt er hcslcktet rned sort, som tilfcllet er Ined Purl)Llr og fiolett'
Lysegritt svekher i alnrinnelighet fargene. rurens nt<zrliegrfltt, sont jo slekter pfl sort, frcn.rhevcr dcn.r.
N'Iot en rnrlrkegrir bakgrunn b<zr nran ikl<c bruke. l)url)ur, forcli purpurfargen dertncd ffir en gronnaktiSl tone.
At farger har utltregete psykologiske virkninger cr aln'rinnelig kjent. IIun ser at fabrikker nralcr orn sine rnasl<iner cttcr de rAd sorr.r farge- clisllertcr gir, og resultatct er storre r.elt'a,rc <114 rlkt produksjon.
Rr.rclt gir fornernmelse a\' \'arll1e, blfitt er cn kall, llraktisk fargc sonr gir inntrykk av renhet og frisl<het. Gult er stin'rulerencle som solll,st,t, nrcn for meget blir trettencle'. Grr.rnt suggerercr til ro og hviie, uren for nreget nro.kegront er rlcpriurerencle.
(4.r'ct tiltrel<kcs av l1'sc l'argc'r. I.)n r.r1' l'argt,- nlransc i bilclct, clet vil hcr si r.induet, f&r blil<lict til i flyttc seg. Illikket har tendcns til i frllge clc lyscrt fargctoner o5; uungit cle mnrkelc. l)c tin5l rrran onsl<er i frcutltcve og orrlllor rlcrfor fremtre i ll,sc l<ulorcr. De mnrho I'arfaer rrlan llruker sonr korttrast, llnr sanrles orrr onrgivclser of{ bakgrunn.
IIt viudu llrlr il<ke harc vt,rc godt at.balunscrt. I)ct llrlr ogsii sliape cn atrn<lsfltl'c sollt f lcnrhct,cr vurule og stintulcrer l<jo1lr.l-vsten, I)rr sorn ser pi et vinrlu og dets varer, gjor scg lisse rel'lcksjoner. Undcrtirlcr.r er reflelisioneni, kltrt tcnkte, oftele er rk, Italvt r-rllcr.isstc irlcluss<lsiasjoner. En d1'ktig utstillcr lian rncrl rcIutivt cnl<lc rnidlcr frcnrkaIIc rlc irld.assosils.ioucr. han sclt' onsker hos storstcplrrtcn ar. rlcnr sonr hctralitt'r utstilling;en. I)ir cn rlel s1'nsinntrl'l<lr rcllgcr('r foll< flest lil<t. Et vindu rncd h jellrcuri<lle'r for utstillingt n i furkroutrnet eller forniklct ntctalI r'il gi ct Iisst inntryl<k av I)resision og cffcl<tivitet. Srirl:rnnc hjclllcnridler vil delfrlr va're nlegct effclitir.c hvis uran stiller ut regrrenruskiner eller instrrrlurcntcr. I ct conditorvinrlu vil clet skapc frtrrrcrnturelse av renslighet, altsir et nnsket ir.rr.rtryltli. Inen sarnticlig er virliningen kolcl og ul)ersoltlig og hjclpcr itllsolutt il<hc pri kakesalgct.
(iruvt forarbcidedc stands av uhoylet trc lirrn lltrc den rette bakgmntr I'or ct tekstilvindu (lcr tt'urn frctnhcver sltortskllur og annet utstl'r I'rlr h1'ttettrren. Dc santnre hjclpcnricllcr gir gocl virl<rling l'or cn sportsforrctnirrg eller for en l'rlrrcttring sonr stiller ut sliistovlcr. I et fnrgehandlcrvitrrlu kan clisse ting loklic f lenr l1'sten til ir nrrrlc hytta, cn inrpuls man lt'tt liun gjrare sterl<ele r.crl hje,lll av en passcncle lilal<at.
Glasshyllcr gir de salnltle inntrykk av renslig_ het sonr stril og andre metallcr. De passer for medisinsl<e artikler og toalettartihler. Sorn hic'lpemidlene for oppllygging av vinduet, ffl og mecl fnrgene. Irnrg4er er clet enkleste og billigste rtriddel man har til ri gi r.induet en atrnosfa: re.
IIen fargcne virker ikke alcne r-ecl sin farge_ cffekt. Rorlt virker ikke varurt bare fordi det er roclt, fargens telistur sttiller cn ureget vikti5l rollc. Iin n'ratt, litt ru rorlfarE4e gir utvilsornt storre folelsc av velr'rcre of{ \'[rrlllc cnn en lllank_ polert rod llatc. I det hele tatt s;'ncs det i utstillir-rgstel<nil<lien i herskc cnighet om at lnatte teksturer cr ir foretrekke for lllankc.
l'induenes fasortg. I gnnrlc l'orretninger har vinduenc ofte en uheldig fasong. A bygge ortr fasaclcn er cn liostbar afftt're. l.lr tnan leieboer, ffir man kanskje ikke husvc'rtcn med pi det se.lv ont rnan skulle va:rc villig til fr lletale oilrl<ostningetre selr'. Uten i slrnrrc husverten orn lor', han nran dog med enklc midlc'r gjore lincluet betl'delig bedrc. N,Ian lian runrnrt rlet inu r-ecl fl klistrc llapir i 1,tter- liantcne pfi innsiclen. Pallirrenrsenc kiln sitrnticlig skiulc llell'sningsarntatur for clen forbipasserenrlt. I.)ndelig lil en slik innratnrning gi vinrluct llcrlrc pclsllel<tir', nrun l'irr cn viss clylldcvirl<nin54 irtn i det.
Pnni s ooo ooo ooo ooo
Sour tnlrn sl<jr.rnner l<an sfr<lan innrantming llare forctas rned vincluer sorn har hel bakgrunn. ipen-frontprinsillpet grir ilil<e utc.n viclere sanrrnen merl irtnrantningen. I)c to tnetodcr kan nok forencs. nrcn innranringen Iirer.cr. i sfi ftrll spc- sielle og ikl<c helt enl<lc inrtrr.tninger for :rt dct ikke innenfra slial kunne sccs hva sorn er gjort turcd vinduet.
Selv orn uran nir ikke vil I'oretu r.rocn innrauring av linduet, - nlan trcngcr dct lys vincluet
Ssren IsvalO
ETAB LE RT I 906
RADHUSGATEN 4, oSLo TELEFON 420t28,414282
Spesialf orretning en gros for bakerier og conditorier
Kolonial en gros Kryddermolle Kemisk laboratorium Verktoy etc.
AIle slags Bakeri, og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg Dampkjeler, elektriske og undcrfyrte, Baker, og Konditorovner.
A.s De forenede Bakeres Girerlabrik
Moss anbelaler sin prima GJ.€R
SIATENS KORNFORREINING
TELEFON 42 I8 00
STORTINGSGATEN 28 OSLO
Meddelelse aa O
NORSKE BAKERIARTIKTER
er oYertatt av K. B. NIAGI\USSEN sonx eneinnehdaer
Kjole- og fryseanlegg, skop, disker og kobinetter med
Kiolemoskiner Ieveres oy
En
ny
mann i bakeriet
kan nok bli imponert over de gode resultater av NOREX bakepulver. De mer erfarne, som kjenner sitt fag og sitt bakepulver, tar det som en selvfolgelig ting. Leveres i blikkbokser ir 3 kg.
gir cller lnall rnener ir ha llruk for hele flatel til varcrrc , sfr stAr man allikevel ikke helt opprAdd. IIt hoyt og srnalt vindu virker l'. eks. kortere og l)redere hvis vltrenc som cr stilt ut cr arrangert vannrett.
De fire bilder sorn er gjengitt her, illustrerer mcget ty'delig hla man kan gjorc og ihke kan gjore. I det smnle, hoye vindu er det stiliserte IliffeltArn ytterst uheldig anhrakt. I)er bor varene anbringes i lrtnge, horisontale racler.
I det brede, lave I'inclu er irnidlerticl en figur i la Eif feltirrnet srcrdeles tel plasert. Santrne virl<ning viller det ffi orn man anbringer \.ilrene i stnale rader over hverandrc silecles at arrangementet gir en soylevirhning.
CDnt e, tfzlze Ltfzegg[dtg
h1'91flsn rnan.fetter en l)anne. Bruker man en pensel, si gflr det mere fettstoff enn hvis man ant'cnder et stoffstykke, sorn cr I'estet pi en ca. 10 cm lang o51 3 cm tykk pinne. Laltlten rni fra tid til allnen kokes ut.
hvordan en rnelio-glassur tilsettes med vann. N{an oppnirr en }retydelig bedre dekkende glasur, hr-is man til utroringen bruker varrnt vann.eller varrn, skumrnet r"uelk og sh tilsctter smaken.
hvordarl man tilsctter salt i en deig. Det skal alltid oplrloses i litt melk ellcr vann, sfr det fordeler seg jevnt. I)et samrne gjelder for ammonium og; pottaske, derimot ikke for natron eller bakepulver.
-- hvordan man tilsetter fettstoff i en gjrnrdeig. Bakverket smaker bedre, hvis fettet ikke inntrrbeides i deigen flytende, tnen orntrent som pomade. Srrlig viktig er dette n&r det gjelder sIl1(,r.
hlordan rnan pisker eggehvite nred hinden. Eggehvitte blir meget droyere, hvis den piskes rundt i ring, enn i takt. Det tar noe lengere tid, men man fAr slfltt mere luft inn og lrvitten blir droyere. ( K. B. & K. T.)
e5pisels t lloLla"d,
I)c to storc grulrper spiseis blir kalt floteis merl (nrer enn 7 l)rosent fettinnhold) og konsumis, hvis fettinnholcl er under 7 prosent. I hver grullpe er det tallrike varianter. Fettinnholdet kan gi necl til -[ prosent for konsuurisens vedkornmende.
Fra en enkelt bedrift berettes at den fryser hele 25 000 I pr. dag. Fettstoffet i denne bedrifts produkter er 90 lrrosent plantefett og 10 llrosent n-relkefett.
Innen floteisgrupl)en er en fettgehalt pfl 12 prosent det mest vanlige. Den fete is andrar i mengde til mellom 20 og 30 prosent av det hele isf orbruk.
Hva slnakstype angflr, er vaniljeisen absolutt dotninerende. Omtrent 75 ltrosent al den omsatte is er av vaniljetypcn.
