Nr. l0
RSK ONDITORTID TI\D T
OKTOBER I945 2I. ARG.
INNHOLD:
FAGSKR'FI FOR DEN AI.I.SIDIGE COND'IOR
Iit par sp@rsrrrAl til m5,'ndighsf€,ns.Conditorene og sjokoladesalget. *- ,rEresmedlem. -- Min f6rste fr.edsreise.En 7O-Ars-A.B.C. -- Oppskrifter.Sukker.Eteriske oljer og andre aromatiske stoffer og.. giftigc fargt'r.
6r pa' E?@cmal Lil m{niliq/teLene,
Det er ikke lenge rnellom hver gang conditotcne fir et slag i ansiktet av myndighetene. Den ene foreteelse etter den annen vitner ont ntyntlighetenes nranglende forstielse av conditorI'aget. Pulllikunr har til fulle vist nnder krigen, lrt cortditorenes ;rrodukter er livsfom/denheter i like hly grad soru andre fr4denridler, men rryn<lighetene tar ikke noe hensyn hverhen til publil<urns rnening eller til at 'r'irt fag er et gatrlluelt rrnselt hAndverl<, hvis tarv de har plikt til A ivareta.
I)et siste eksernpel i sir henseende hal vi i Irrlrsyr-ringsdepartenrentets ruerkverdige holdning nAr det gjelder noen av vire viktigste r&stoffer, rle t0rrede fmkter. Sonr hjent er der kommet ikke ubetydelige l<vanta rosiner, svisker, aprikoser og t/rrede epler til landet. Dette hle hilst rnetl stor glede av conditorene, som nfl endelig begynte f, /yne en liten lysning i ristofftilgan64en. l)e tlrrede fruktene h/rer jo til vire aller nyttigste ristoffer, fordi de samtidig sorn de er nreringsmidler av stor betydning, virker sonr sfltningsstoff i vire produkter. I den niLvrerende sukkerfattige situasjon ville de bety et kirerkomnrent tillegg til vir alt for knappe sukkerrasjon. At det hadde lyktes vfire myndigheter pA et sflvidt tidlig tidspunkt fl skaffe til landet dette conditorr&stoff, var sfl gledelig, at Oslo Conditor Laug fant grunn til skriftlig fl lykklnske Forsyningsdeparteurentet med dette tiltak. Da det irnidlertid sarntidig var kjent, at en stor del av varene allerede var fordelt uten i ha kommet vArt fag til gode, henstillet Iauget til departernentet, ved tildelingen av disse irnportvarer i ta tilh/rlig hensyn til conditorbedriftenes behov.
Det skulle synes sA selvf/lgelig, nt disse rflstoffer, sonr eonditorf:rget i alle Ar har vrert stot avtager a'r', i f/rste rekke ble tilgodesett conditorfaget, at en henvendelse til departementet i <len anledning burde vrcre unldvendig. I\{en Osl<r (bnditor Laug filnl lil<evel - ril< ;lA erfaring - :rt det il<ke ktrnne sl<arle fi minne departenrentet onr fagets eksistens og skrev tlerfor til tleparternentet orn sul<en. \'Are nryndigheter l-radcle imidlertirl l'<l' en gitn{s skyl<l viert fotte i vendingen. I)e harlde lllerede slrget for at conditorene ikke skulle fA noe. Lauget fikk uvslart pi sin henvendelse og beskje<l <lnr, at trlle <lisse \.lrene skulle gA direkte til ptrblil<trrn.
Det er utrolig, nren <let er sant!
Conditorfaget er vel en av de nreringer sont har vrrt sterkest ranrnret av krigen. Vi har nrAttet unnvrcre praktisk tnlt alle vflre vanlige ristoffer, og at vi har klart fl holde <let g&ende i alle krigsirene nten li bryte salnlllen, skyldes si visst il<l<e nryndighetene, nlen ene og alene vAr faglige dyktiS4het. Myndighetene har- den hele tid hehandlet oss sonr stedbarnet blant nrcringene. Vi har fAtt avslAtt det ene rimelige l<rav etter det annet, selv onr vi har varrt aldri sA beskjedne i vAre fordringer.
Sfl lenge nazistene satt med makten, mAtte vi finne oss i det; rnen nir rnyndighetene nfl fortsetter pA salllllle u'r6te etter I<rigens opph/r, nrfl vi kunne tillate oss & sp@rre:
Anser rnyndighetene vArt hAndverh for nnyttig ?
Er det nryndighetenes hensil<t fl la conditorfaget gA til gmnne? ,/(. N.
€o.dLLocene.
og sjokolodesolget.
n[arutfakturhandlere og tobakksbutikker fdr
selge sjckolade, men ikke contlitotene.
Aker fdr, men ikke Oslo.
Det gikk slik rned Oslo Conditor Laugs hen_ vendelse til _ Forsyningsdellartertrentet arigiende sjokoladetildelingen sonr -r'i er blitt vairt til. Conditorene fikk avslag. Mecl hvilken begrun_ nelse? Jo -- den at conditorene hadde .I tite forbruk. Man hadde slitt sammen santtlig,-e ba_ keri- og conditorutsalg og funnet, at den pro_ sentvise ornsetning' av sjokolade i denne forret_ ningsgruppe ikke var st<tr nok. Den var betyde_ lig stlrre hos fruht- og tobakkutsalg. l)eifor skulle disse ffl selge sjoholade, men ikLe condi_ torene. Har rnan h6rt make til standpunkt?
En tobal<l<forretnine skal ffl ha sjoiroladesalg, men-ihke den fagforretninS4 sour sjbkoladefagdt rettelig t/rer inn under. Dette gir over llrenne_ sl<elig forstand.
Det skulle ikke undre oss oln myndighetene en dag,- besternmer at og-si kahesalgei skal over_ flres til tobakksforretningene. Coniitoriene b6r Sj/res overfl0digebort med dern. Tobakhsfor_ retningene rui da hunne klare kakesalget ved siden av tobakken.
Eller vil man heller at nranufakturforretnin_ gene skal overta vire forretninger? Det er ikl<e ugrunnet i sp/rre orn det, for til vflr store for_ bauselse er det kornntet oss for pre, at ett av Oslos stlrre manufahturmagasiner er begynt fl selge sjol<olade. Man skulle tro det var eli splk, nren det er rantme :rlvor. Mens conditorene har fitt avslag pi sin henvendelse lngAende sjoho_ ladesalg, har en nranufakturhandier fett iiUa_ telse.
Det vil antagelie nnf/res sollt grllnn for rlenne nrerkverclie'e foreteelse, at vedkontmende firrua tidligere har hatt en sjoholadedisk. Men er. ihke nryndighetene opprlrerlisonr pA, at flere condi_ toribedrifter hadde egne sjokolade- og konfekt_ avdelinger, til dels med eget personaie? Salget av sjokolade, konfekt og sukkirt/y utgjorde 1n nreget betydelig del av deres virksomhet. Jo da, myndighetene er fullt oppmerksom pi det. De er senest blitt minnet om det i Osio Conditor Laugs hefrvendelse, som vi omtalte i forrige nummer.
Men hva er sA grunnen til at ikke conditorene fAr noen sjokoladetildeling? Dette med den prosentvise oursetninq godtar vi ikke lenger. Etter vil rnyndighetene ogsfl for alvor pistA, at alle rnanufakturhandlere under ett har hatt en stlrre sjol<oladeonrsetnine enn conditorene?
Av en artikkel i Aftenposten for B. ol<toller onr s.iokoladesalget g.jengir vi fldlgcnde:
<SA er det d:rrnen sonr har skrevet til oss i anlerlning4 av intervjuet vi hadde forlerlen ortr sjokoladen og'. frihandlerne. I)er sa nryntlighetene at ved den ll. utdelinS4 vil rnan fois/he en nv vei. Hverken {'rihandlernc eller kolonial-
l<jlplnennene skal ffl selge sjokolade, lllen bare spesialforretninger, tobakk- og frul<tforretninger.
- Myndighetene fortalte oss uttrykkelig at hverken kolonial- eller frihandlere skulie fA selge sjokolade. Nu forteller daruen at hun har f&tt stenrplet for sjokolade hos sin kolonialkjppmann ogsi denne gang.
Vi nevnte dette for rnynclighetene sorn behreftet at kolonialkj/prnennene ikke l<ommer til A selge sjokolade clenne i;-ang. En unntag^else er de kj/pntenn som har utsalg av frukt, sjoholade eller tobakk i forbindelse nred sin kolonialforretninrt.>
Ser ruan det. Altsfl enhver kj/prnann, som tidlig-ere har hatt sjokoladesalg ellei tobakksalg, skal fA selge sjokolade, men ikke conditoreni. Samfunnets stedbarn fir ingen ting.
I)et synes fl ligge noe under her.
Men myndighetenes vilk6rlighet gir seg utslag ogsfl pi annen rtrAte. Det er oss bel<jent at en conditoribedrift i Aker har f6tt sjokoladetilde- line, derinrot ingen av Oslo-conditorene.
Er det sA 6. forstA, at det bare er Oslo-conditorene sorn skal holdes utenfor? Hvordan er forholdet pA andre steder? La oss hpre fra Bergen, Trondheinr og flest rnulig andre byer, hvorledes sahen ligger an der. Er det sanrrne tilfelle andre steder, at byconditorene ikhe fir selge sjoko- lade, mens deres kolleger utenfor bvgrensen fir lov ? La oss komme til bunns i dette. Conclitorene han ikhe lenger finne seg i e bli behandlet merl en slik nonchalanse'
K. rf.
9fqrnsmedlem,
Bergenserne hedrer v6r formonn.
Idet bladet 96r i trykken fAr vi den hyggelige nyhet, at vAr landsforenings avholdte forrnann, conditormester Trygve Reimers, Bergen, er blitt utnevnt til reresmedlem av Bergens Conditor Laug.
VAr hjemmelsmann opplyser, at det formo$e.n!tig er i anledning av at Reimers fylte 70 ir i juli. Men det er naturligvis noe stori sludder. Det er ingen grunn til fl gj/re en rnann til aresrnedlem av en forening fordi han er blitt Z0 ir. I)et er slett ikke Reirners' skyld at han er blitt si gammel; tvert imot, han har gjort alt hva han kunne for A slite seg; ut for tidlig med alle <le tillitsverv han har innehatt ved siden av sin egen forretning. Nei, glunnen er nok en annen, oc er det noen solll ikke forst6r den, sA bare si l'ra, sA skal vi utrlype den niprntere i neste nu llllllet.
Inridlertiti /nsker vi l'r'yg^ve Reimers hjertelig til lykke tned den nye titel, sorn hlrn ganske sikliert har g.iort seg i uller h/veste glad fortjent til.
Konc/itorerl
SPESIAT BAKEPIITYEB
gir en jevn og pelitelig hevning av bakeverket.
Freia Spesial Bakepulver opfyller alle de krav
man kan stille til et tidsmessig bakepulver.
Bokser e 3'rkg.netto.
oIIin
facsLe, f,red,sceisQ,,
If tter l'ern lang-e nr0rke os- triste Ar rnerl restril<sjoner <xr vansl{er pA alle ourrider', slu en<lelig fre<lsklohken sine ntel<tige rnalnrslae for. virt l<ia.r'e land og^ foll<. .Iuhelelt v{lr stor <lver rrlt og ihl<e minst i v&re naboland, hvor de rr-le<let seg enrlrntt over Norqes S-jenvunne frihet. Frihet jadet sri til i begynne rned si lovende ut pi alle rniter. Alle de hjetr.rventlende g-ode norsl<e patrioter hadde svoret hverandre huldskap og troshap. Gleden var si stor, at folh flest glemte i arbeide. Det var liv og'. glarle dager i lange tider. Men etter hvert stilnet gledesrusen og folk begynte fl ta fornuften fatt igien. Litt henger det irnidlertid igjen ennA her og der; den g:rmle Lasarus vikner av sin fem flrs sfrvn oB,snart gAr alt sin skjeve ganii sorn f/r. Dr/nrnren orn frihet og brorskap hadde vi nok hare pe papiret en stakket stund.
Men reiserestriksjonene ble da etter hAnden rnildnet rnelloru de skandinavisl<e land, og,- lysten til i reise og hilse pi kollegene begynte strtrl<s 6r piple i blo<let etter en sfl lang og trist tid. I)a nrin gode venn ou prektige kollega 1'h. Hansen, Charlottenlund i I)anruark, en dag skrev og fortalte rlre$i, at han nktet se{4 en tur til Stockholrlr i attgust o5; qjerne sfl at han kunne tu/tes ruetl nleg hos vflre svenske holleger, lot jeg ikhe denne velhornne invit gfl rneg forbi. Nettopp i de dager
vur flyrrrtene I{l4benhavn-Nl:rlru/-Stochholru og Oslo Stocliholnr ipnet, clii- en l<velclstunrl, rlu jeg,sutt i fnnriliens shj6d nred en l<opp deilig tl:rnilisvensh kufl'esurr blundet rned 'I'rio, sier plutse- lig tr.rin l<one:
- Sli:rl il<lie du tn deg en flytur til Svelige <la ?
Hva grunnen var til at urin hone ville bli l<vitt rneg, vet jeg- ihke. Jeg reflekterte heller ihlie over clet men si bare nrange takk for det tilbudte friIo,arter. Flyturen ble det ikl<e noe av, forcli jeg ikke fikk plass; rnen jeg tok den gamle pr/vede veg rned toget.
Jeg ble nr94tt pi stasjonen i Stockholm av Lina og Carl G. Petterssons sflnnes/nn, solll fulgte nreg til deres hyggelige hjenr i Sibyllegatan 49. Her stod ferdige ti lmeg deilige smlrgAsar og en oppredd seng, og en stund etter kom familien, som hadde foretatt en skjrerg6rdstur sarnrnen med vennen Th. Det var itor og innerliu ujensynsglede nrellom de tre nasjoner. etter den lange skilsrnisse. Jeg syntes det var litt av et historisk 14yeblihl<.
Neste dag- var en rekke svenske kolleuer innbudt til en stor svensh lunsj nrecl sut14r:gisbord nred snaps og varlne retter i det gjestfi-ie pettelssonshe l{ern. I dette lune og koseliee hjem f/ler nran alltid at rnan er velkommen, tl"ette
ikke sagt til forkleinelse for de /vrige svenske venner og kolleger, soill sirnpelt hen kappedes om i invitere oss til lunsjer og middager. Der var ingen grenser for den vennlighet sorn ble vist oss bide sent og tidlig. Garnle minner ble oppfrisket og nye ble skapt. Det hadde jo hendt si meget i de tre land i alle disse ir.
Da det var gitt en uhe, fikk vi anledning til i overvrere flpningen av et hurs ved Stockholm Stads Hantverksinstitut til utdannelse av lrerere for undervisning av conditorlrerlinger ved de forskjellige byers aftenskoler. Dette var et ledd i Sverig-es Konditorforening-s fagskoleplan. Kursets letler var den kjente og dyktige sveitserconditor Migg- Sptirndly. I sin innledningstale omtalte han rlreget rosende den norske conditor Rolf Iljerl<es vakre og egenartede spr/ytetelinikla-albunr, soln hadde slitt sfl godt an i Norge. Han nrente, at det ogs& hadde sin rnisjon i Sverige. Conditorrnestrenes Landsforening har sendt Sveriges Konditorforening 100 eksernplarer av boken sorn gave og sorn et lite avdrag for all den vennlighet foreningen har vist norske barn og Norge-hjelpen i de forllpne flr. For den samrue godhet og vennliglhet sorn de danske conditorvenner har vist, har landsforeningen ogsfl sendt 100 eksenrplarer sonr g-ave til fordeling blant tftenskolens elevel'.
Iltter illnineen tv hurset pi hantverksinstitutet, llle en del tilreisende representanter invitert rv Sveriges Konditorf6rening til en slllendid Iunsj pA <let ganrle lijente i\fosebacke, sorn ligger hclyt uterl en herlig- utsilit over byen, fjolden oi3NIilaren.
Iitter tre ul<ers sluruffenliv i Stocliholrn og onlegn rrrerl bilturer ou daurpsl<ipsturer til I<ollegers solulnelvilluer, hvor rlet ble tilbragt rlranlr-e ttl'orulenrruelige sttrnrler, sattes kursen for G/telrorg. Her rn/ttes vi pfl stasjonen kl. 6.30 our nor!{c:nen av l<ollegene Ahlstrtirn og tsriseth. soln pe eil-ne o{.i- lvrigc kollegels vefjne inviterte til en alkr ti<lers lunsj i 'l'ridgirdsf<ileningens restaurant og orn hvelrten til det ganrle kjente Lorensberg, hvor dansen gikk over tilje og ungdonlrnen rrrorel seg til inu i de smA timer'.
Det ble et to tlagers rneget hyggelig opphokl i Gtiteborg, hvorettel jeg fortsatte til Helsingborg etter innbyclelse fra Norgesvennen conditor F'ahlnlann. Jeg konr tlit en l/rdag, og neste trlorgerl fikk jeg telefonbeskjed fra frpken Fahlurann onr
i reise nred bussen til Arild. Den var proppfull av Fahlnranske bryllupsgjester, osm shulde fortsette festlighetene i Fahlrnanns somlnerresidens <Blrisbort> i Alild. Her hadde jeg et vidunderlig tre dagers opphold. Si satte jeg hursen over presund til I)anrnark.
Min gode venn conditor M/ller tok imot rneg- i Helsinglr og l<jlrte meg til hans villa pi Strantlveien, hvor gjensynets gleder pA dansk jord ble varnrt og innerlig,- feiret ved et festlig bugnende bord. Og sfl ble det ringt rundt til vennene i Charlottenlund, K/benhavn, Roskilde og \rordingbore for i invitere dem til ur/te nred <en sjelden trekl<fugl fra Norge> i det M/llershe hjern.
I)et ble en strAlende dag i de danshc verlners hrets. Bordet bugnet av kjlttretter og- alle de andre goder sour I)anrnarks fruktbare iord l<an frenrtrylle, og det var rneget fl snakl<e orn etter 6 irs atskillelse. Dagen endte med nye innbydelser til vennene Schrnidts i Roskilde, Dienrars i I(/benlurvn og Th. Hansen i Charlottenlund.
I Roskilde ble vi irnltt pfl stasjonen av et stort l<jdreLrly nred to sorte hester foran. I)et var planltgt en skogtur gjennonr Boserup Skov. Fra conditoriet I'ihk vi 6 flisehurver rned deilige sml4rbr|d, (/tl og l<affe, sigarer og iskokl snaps, Itver liulv beregnet for to, idet vi var 12 persoller. Etter' 1/2 tinres ski/nn kj/retur gjennonr shog og- r'altre ruarlier', kom vi til Boserup Sl, hvor vi skr oss ned og n/t den medbragte niste oi.l had<le rlet lil<tig hyggelig. Si kj/rte vi tilbake til Rosl<ilrle, hvor en splendid ruiddag,- ventet oss i I'rrnrilien Schruiclts lttne og gjestfrie hienr. Neste rlag vtr tlet lunsj hos l'h. Hanselr i Oharlottenlund, og- orlr ettenuitldagen besfi vi t:onditoriet rued <lets rrrorlente isfryseanlegg. l)trt hlc I'oletalt pr/ver og det ble rnedttrtt pr/vet'. l)et eneslc 11f, c<lntlitoriets onrride de rtrunglet i l)irnrualk var sjoholatle og ulandler. Det vat' krisevarer hr':r huvertyretr anger. Konfehtinnhol<let bestr-r<l uv bitre rrrantller, soru blSrsyretr var trukl<et ut ir\'. Konfekten sfl rueget tiltatende tut, uren sruakte ikke godt.
'l'uren gikh tilbake over Helsing/r til ShAne, hvor jeg avla et faglig bes/k i den moderne sjoItoluclelabrihh cKiiman>> i Helsingborg-. Her var det nybyggingmetl store utvidelser for /yeog stor travelhet. Det ruanglet ikke pA sjokolade der, Den herlige brune rnasse i de store nraski-
4E irs erfaring.
ar omhyggelig med valget av essenser.
5{valiteten er best i spesialfirmaet Sto rms
Etablert 1897 O.slo
uttalaLse /ro
STATENS TEKNOLOGISKE INSTITUTT
I henhold til Deres oppdrag har en unders/kt hvordan Pals Bakefettblanding, utspedd rned mere vann, egner seg til srnfrkrern. I den anledning ble det laget to forshjellige krerner, og disse ble samutenlignet med srnlrkrem laget av us:lltet ruargalin.
Pr/vene ble laget pA f/lgende mSte:
1. 1 kg bakefettblanding. /a liter vann tilsatt s/tstoff. I kS vanlig vaniljekrem. Bak6fettblandingen ble smeltet, og det lunkne' vannet ble r/rt inn i emulsjonen litt etter litt. Deretter r/rtes vaniljekremen inn, og det hele ble pisket opp. Utbytte 2,75 kg. Volunr 2,5 liter.
II. 1 kg bakefettblanding. 1 liter vann med s/tstoff. 1 kg vaniljekrem. 1 kg sm/rhrenr. 100 gr sukker.
Bakefettblaridingen irpres vannet som nevnt under I. De'retter ir/res vaniljekremen og sukkeret, og tilslutt sm/rkremen (som var den samme som prlve III). Utbytte 4,1 kg. Volttrn 4,4 liter.
III. 1 kg usaltet margarin. 1 kg vaniljekrem. Rlres og piskes samlnen. Utbytte 2 kg. Volum 2,2 liter.
Snruksprg)ue.' Dennc blc foretatt av 5 personer som ikke visste hva krentcne innehclldt.
3 holdt pr/ve' I som dert beste bide metl hensyn til smak og konsistens.
2 holdt pr0vc II som best.
AIlc var-enige om at 1lr/ve III virkct for fct..
Ht,ldburhetspt tltrc: AIIe 1rr/vcnc blc op;lbcvart i varrtrt lokalc. gjctr-rtorrrsr,rillslcntpiratrrr 20'i I ri/gn. Prove I og II visle ingclr forantlring i konsistensen.'Prlvc III var dclvis snrcltcl.
(tlbglte pr. l;11 [ell
Etter disse fors/kene har Pals Bakefettblanding,- tttttrerketle egenskaper ved fretttstilling av snr/rl<rern. I)en virker fettsparende, gjlr krenren rner holdbar, gir bedre sr1ak. Den har derfor alle hetingelser for 5 viure et utrtrerket rflstoff til dette bruk' ogsfl i nornrale tider.
STATENS TEI(NOLOGISKI] INSTITUTT o'ut.I":*u"
(sign)
Leif Larsen. (sign.)
\rflr representant eller vi selv gir Dern gjerne enhver opplysning De mitte /nske.
Nge rimelige priser:
Bakefcttblanding kr 1.10 pr. kilo
Pals <10r> Bakning D 1.00 )) )) Pals <10r Skillerniddel kr 1.00 pr. kilo
Prpvrr I: ir liter Iiretrt pr. kg anvendt fell Prlvc' II: 4,9 Iiter krcur pr. kg fett. Pr@vcr III: 2,75 liter krenr pr. kg fett. $m$
Pilestredet 75 c, Oslo.Tlf 93067.
nene duftet deilig. Melang/rer-presser v:rr i full sving, og flittige hender duppet lionfekt etter alle l<unstens reg-ler. Innpahkingsntashinene dut'et sin kjente rnelodi. F-abrikheier Godtfred Johnsson oi.i- direl<trisen, frlhen Siri .Iohnssoll, solll beg-i;e er Norqesvenner og har tlyrket skisporten i vAre hg,yfjell, var mine ciceroner i fabrihl<orrrpleliset, <ig- de slrget for at jeg filih nred rnes atskillig-e .l4ode srrker hjerrr. \:i bes/kte os-si hindverhelnes <l)or.eerhjeru>, surn snart var ferclig til innflvtting. l)et var srufl tip-top Ieilig-heter nrerl rinrelig leic. Helsingborg Hantverksfrirening albeider g-o<lt og nr&lbevissl. til beste for standen. Iltter i h:r gjennontgfltt F-ahlrnanns (londitori l'r'u l<jeller tit loft avsluttet jeg Helsingborc--besl4liet rned en nriddag pfl Granrl Hotel. Her-rene ,Iohnsson oe Fahlnran fulg-te nre<l til stasjonen. Sanrrue aften l<orrr j"g til Gdteborg, hvor jeg
neste dag bes/kte conditorene BrAsilr og Breu_ ligarrr. ':
- Yi" gotle venn IJriutig-am fortalte nreg,-, at han hadde s/l<t lisens for en 5-kilos p:rl<ke irveteruel ou sukker til hver av conditorieire i Oslo, men resultatet hadde vrcrt magert: Htn hntkle bare fett 1 lisens, o5g den tylikelige vrrr Harald p. Ruud, Oslo.
_Da jeg ved ttrrens avslutninr.{ passerte tolletr i. (iyitellorg- rtred rnine utange llaiikenelliker., opp_ rlag-et jeg hvor uttolig- nreg,:et nran ltan fi for^it) l<roner'. Je;4 had<le til og nretl l)enger nted nreg hjenr ig,-ien.
Min <fredsrnurs.i >> var i det hele tatt overrnite vellyl<ket, og ieg vil gjerne ejennonr vArt blad I'i sende de ntange kjrcre svensl<e og tlanske ]-elte.. rnin hjerteligste takl< for all vennlighet. Det ble en uforg-lelunrelig reise,.
Hugo Tobi(rsson.
G" 7O c,
kollegenes krets uten at et hunrprfylt produkt fla A.B.C.'s hind ligger pA bordet til gieae for gjester og.vertskap. Han er mecl andre oirt fagets husdikter I
.Det er si ureget godt fl si our jubilanten at det ikke er-lett 6_velg-e ordene, uren en ting mfl jeg si, nernli{ at han er en varlll Norgesve"nn, hani stlrste /nske er atter engang i f6 kunne gjeste Norges_ daler- og fjell. Jubiltrntens tid er nieget opptatt, sA det er ikke alltid hans reise/nsker 1."."..Se i -oppfyllelse. Imidlertitl skal du kjrere jubilant alltid varre h.iertelig- velkornnren i dovregtrbbens hall.
Det er rnerl gle<le jeg- i dug presenterer var ;4ode venn retlal<t/r Axel Il. C. Hansen, Kj/hen- huvrr. \rennen Hansen, best hjent i daglig tale som rett og slett A.Ii.C., er en l<jernel<ar sonr fi, rnetl et uo;lpslitelig- hunr/r, ell enestfiende ar.beidsevne. Sent og tidlig- el han pli fercle fol A sl<alfe sitt blad, Xonditorlaugets l\Ietllernsblad, inntekter. I)et er ikke helt fritt for ut vi herollpe i Norsl< C<lnditortidende nrisunner jubilan- len hans l'enonrenale evne til A <lvertale hladets :rnnonsllrer til t v:rre rrred 1lA notene. F'clruten dL vlr,re redahtlr oii- shribent har jubilanten fatt tl.en sjeldne g:rve A l<unne tunrle seg vilt pe ly- lil<l<ens ou 1l<lesiens englevinger.. Hans enesth_ ende prorlul<sjon pi dette onrrArle nrer.l<es ved, at der ikke holdes noen fest i foreningene eller
,.,Etter rneget strev har det lykkes nleg e fA ju_ bilanten til fl fotografere seg- nA; det iiar attiia vert hans skrekk & vise offeniligheten sine elskelige skj/nne qresk-hatolsk-romerske trekl<. Det er alltid gleclelig A presentere en jubilant i den tilstand vedkomnrende befinner seg i jubiIeumsflr'et, Nflr rnan hetr:rkter f6dselsrlagsbarnets snrilenrle og freidige trehli, skulle nran ikhe tro, at han var nfldd de sytti ir, eller stlivets {r sorrr enl<elte vnder A si. .Ieg har sil<l<ert lrlle nrine norske-kolleqer rnerl nre{, nAr jeg av hjertet fnsl<er vflr alles venn, conditor. og re<lalitpr Axel I]. C. Hansen et langt oi.i lykkelig liv og at han f<lrtsatt rni holde sin beskyttentle hind ovel. nredlenrbladet. I <le 17 flr.han hrrr rerliuert bladet har han bevist, at han er den rette nriirn pi den rette plass.
- Hjertelig tillyhhe pi din 70 Ars tlag, hj:r:re kollega og venn A.ll.C.
Hugo T'obiusson.
Tbuhhrbruh?t,
Allerede i den yngre steinolder kiente mon i Skondinovio visse kornslog, bl. o. bygg. Og hokkebruket vor den larste form for iordbruk.
I dog drives iordbruket moskinelt og mere effektivt enn noensinne. V6r tid stiller ogsd store krov til bokverkets kvolitet.
MARKOL EMULSJONSOLJE er et ypperlig redskop for fogmonnen under bokningen. L
FREMSTILLES AV: A.S. JOHAN C. MARTENS & CO. - BERGEN
Opprrtzi/taz.
Fra det thnsl<e I{onditorlrugets }lcdlt,rnsblad lrru' r'i hentet disse r,ppskrifter:
llAtdeig uten tctl.
Fetlfri rrrlrdeig er nAr den blil lil<tig Irenrstilt iklie seig- rrren sruidig, o1g den lar seg lett bearbeide. Ettel bakingen l<an nol< bunnene \'ztre sprrt, rlren tle blir bl,rte ofj snridige igjen trir dc har stett nattcn ovcr lri et kit lig sted, og nAl fruktfvllen er l{oruruet pe, er de like blpte s()rn our de var freurstilt med fett. Oppskriften cr solu folser:
500 granr bttlit'sukker kokes opp ruetl 450 graru rrrell< (eller vann) o{.i avl<jlles. lEnda bedre er rlet orn lnan i stetlet for 500 i.irlun sul<l<er bruI<er' 420 granr sukl<er og 80 grarn kunsthonning). l)ell)e rpres i en skil 80 grarrr liunsteg-il, 15 granr hjortetahsalt, Iitt vanilje cller sitrouessens, :i grrrrr salt og del urkjdlte sukker'. I)ertil I kilo rnel. I)eigen blil vesentlig bedrc onr ruan l<an tilsettc bare 50 i.Jraru fett. I sri fall l<ohes fettet sanunen rned srrklieret og rnelken.
Ye<l alle fettflic og fettfirttige deigel blt uan ililie spulc pfl klvddelier', og sirr'lig hlt'tttatr ililic glcrrrrnc sult lirl ir hr lrort rlissc rlcigels ellt'rs lroc ltlllle srnt li.
I I t't' ttlc tttrttul I t r.
.1 kib sukkel kolics lilirl unrler stirrlig ar'skrtnrrnin{ rued 2litel viurn icn k.jclr:. K<-rhingen foltsettes til rrrasserr vetl hAndprllen rlrrnncl firrc
IrArler, hloletter' 1,7ir liilo ttrrI silitt'rlc, rrrirlrlelstort' rnandler helles i. l)et ltelt' ltolics vitlt'tt' untlel statlig orrrrlring, ilntil sul(lietcl hegynner' A klepere. Nirl rlette et' sk.jedtl, r'fites kra[tig til [larisen el tor'r. N{rndleno lyslcs nii i en silit, og sttkkerct siktes fra. I)elettel listcs tuunrlleno oler en s!akel'e ild undel hraftig orrrrlling, inttlil det sukkelet sont sitter pA ruirrrrllene srttelter. l)et suhl(eret sorrr tidliEiere er siktet frt, tilsetles litt ettei'litt, og rnandlene blennes [relt til
de begynner i hnake. Ilistingen er hovedsaken, lor uten denne snaher tuandlene ikhe. I)e sihtes I)eny oi{ bestrrrs rned noe fint sukher', for at de ikhe skat klcbe sarrrrnen. l)eretter stilles de pi et varnrt sted i sikten oij dekl(es over med et klede.
I)erettel l<okes det frasil(tede sul<l<er. rrred 2 hilo Irisl<t sukker', litt farge og hlydderi (vanilie ellcr lianel). Nir det er l(okt til massen lopcr ut i trider, trs en tredjedel av rnassen fra o{ liokes til brudd, rnens den Oyrige del av nrassen forelopig stilles til side. Ner bruddprlven er nadd, tas lijelen av ilden og mandlene hns oppi o13 rOres krnftig rned trespatelen til sulil<eret er folrlelt pA alle nundlene. Disse siktes pany og tildekhes. N{ed halvparten av det sukl(erel sorn er hlitt igjen ger rn.rn frem pi sarnure nriten og lil<eledes ured den siste rest. Etter hver i{angs kokning tar r)rln bort tle st/rste rDandlene. I)e ferdige rrrandler legges pA et tredgitter.
I litet vann, I ltilo gurn rrriarabiku nr og 400 grarn sukl<er ol)pllses ved l<ol<entle vannbld. I\'fanrllene hekles i en ren l<jele, overheldes ruerl noe av utrrrrrnio;)l)llsningen og bealbeitles rnerl spltel, sA Ior(leliniien blir regelrnrssi;.1. Iltter t/rlirrg cl nrantllenc fcrtligt, lol sulg.
.lrt pttnrtisntrtsst.
llrulies rrrrsl til forrrrl<alier o$ l)estiil ir\'.100 grirrrr rrrelis, 2l)(l gtnu linlevne nrlntller', l(l(l grarrr rrrel bllrnrleI sarrrrrrctt nterl l2 piskcrle ltviter.
I.etl krtnt.
'l'il rrrarrge liitkcl er rlct lirldclalitig ir fylle disse rrrcxl lett krellr. l)en uir kaken et llter fyldi!:i utseenrle, slrnrtidig sonr tlen forh/yel surlken. Sa:rlig er hrenren uturerket til tll slags vaDnbokkels, skuller og butterdeig av enhver sorl, blre ikke til baking, rnen til alt soru skirl fylles eller settes srtuuren etter baking.
KPEOIN
'. \rt -"s ANOINO
er lett A skumrore, gir godt utslag og god smak. Den gir 100 0,i0 mer pA en kunstsmult ellsr olietilvising og 60 0r'o mer pi en margarintilvising.
J€orrtJfun'
Anvendes:
til fortykker for syltetoy og marmelade til fortykker for kremer av kunstig eggehvite, 25 , 50 "10 sukkerbesparende til fremstilling av geldr, ts, m. m. -
Forhandler i Oslo: ,4/S NORGE = ,IIISK]NER, Hegdehaugsveien 33. TeLefon 9j 09{t
Produsent: ATLANTIC A/S - Alesund.
MEIERIBOLAGET
D.IELEN ENG GATEN 2O CENTRALBORD 72 A5O
I ite tsvo re r
Man han passende betegne rlen sorn en universalhtenr, da den lett han tilsrrrakes etter ethvert forhold, og hva kalhulerins anger gir den nrinst sarnnre volunt som kremfl/te med hensyn til omhostninger.
Til en god krem brukes 5 eggeplornrner, 250 granr ruelis, 20 hviter, 7 blader gelatine, det revne skall rrv en sitron, 1/.r liter hvitvin eller eplevin, og som ekstra syresrnak vinsten eller sitronsyre.
Gelatinen blir f/rst bl/tgjort i holdt vann ca. 15 rninutter. I en hopperkjele piskes 150 grarn nrelis rned de 5 eggeplorltDer. Gelatinen sorn nA er bl/t, srneltes sarnmen med vinen, og syren tilsettes sarnulen rued sitronskallet til slutt og settes over en ikke for sterk varme under stadig onr/ring til like vetl hokepunktet. Iluens er de 20 hviter pisket til fast skum rued 100 gram nrelis, og lnens en rnedhjelper stadig rlrer i kreuren, blandes en fjerdedel av de piskede hviter under stadig omrlring i krenren, rnen stadig- under svak varnre, til <len er godt blandet, hvoretter krenren tas uv og blan<les rtre<l resten av hvitene.
Det er fornrilstjenlig fl ha alt parat til fyllinqen, da hreruen rnens den er varnl enni gir det st/rste voluru og peneste trtseende, nielutest sonr en fin og- lett fronrasje.
Tilsrnahingen kan som nevnt vrere rneget all-
sidig. Vil nran ha kaffesnral<, utelater lnan syrestoffer, og i stedet for vinen brukes sterkt kaffeavl<ok. Pi sarnme rnAte siokoladekrenr, selvf/lgelig uten syre- og sitronsrnak; her kan lnan oppl@se hakao eller sjokolad.e i a/z liter mell< og tilsette den opprinnelige grr.nnkrern og etter sArnnle rnetorle under piskingen. Til alle frukthremer er det derirnot best fl gjlre smahen nler frernherskende ved hjelp av syren, hvor srerlig sitron er et utmerket suppleringsmiddel.
En god og Iett krem rned melk fremstilles etter f/lgende oppskrift:
1 liter rnelk bringes til kok sarnmen rned 1 i 2 stenger vanilje. hnens har rnan pisket 12 eggeplornmer rned 375 grarn rnelis og rdrt 220 gram siktet hveternel deri til det er glatt, hvoretter rrran r/rer 1/z liter kold melk i denne rnasse og helder det opp i den kokende melk, som tilsamrnen gis et oppkok. Medhjelperen har imens pisket 16 hviter til fast sne nred 100 grarn rnelis, og llrens krelnen enni er pfl svak varnre, r/res halvdelen av hvitene i, hvoretter resten blandes forsil<tig i kremen etter 5. vare tatt av ilden.
Gelatine kan unnvrcres til denne krern, idet nrelis pi en nrAte erstatter denne; ruen nlan kan ogsfl tilsette l-r blader oppbl/tt gelatine ved hol<ingens siste stadium, hvilket bevirker at hrenren blir nrer holdbar.
GLn rulrn ollec og ondre oromotiske stoffer og giftige forger
IJlant de tallrike n/dvendighetsartikler, det Inoderne conditori bruker til frernstilling av sine produkter, spiller naturlige fruktarornaer, hunstige essenser og giftfri farger en stor rolle, bAde rned hensyn til produktenes indre l<onsistens og deres ytre Utseende. Den fullkourne nytelse av et finere conditoriprodukt solrl en terte eller en iskrern eller liknende beror jo pA en harrnonisk samvirken av syn, lukt, smak og fplelse, si fahtisk praktisk talt alle vire sanser skal settes i sving for A fremkalle den tilsiktede virkning.
Fra naturens side har vi i vfire gammeldggse l<rydderier fitt si i si alle lukt- og srnaksstoffer, sonr overhodet finnes, og i alle rnulige salllmenstillinger. Men nir rnan tenker pEL, at bare en forsvinnende liten br/kdel av krydderiet er virksomt sorn slnaks-, lukt- eller fargestoff oe tar i betraktning, at dyrkingen av de fleste krydderier er forbundet med store omkostninger ol4 bare kan finne sted under ganske bestemte klirnatiske forhold, er det forstflelig, at det allerede tidlig er utfoldet bestrebelser for fl frernstille rene lukt- og'. smahsstoffer i konsentrert form, og at disse bestrebelser er like gamle som utviklingen av den nyere kjerni. Denne lrerte oss f/rst 6. isolere disse stoffer, de sflkalte eterishe'oljer, ved ekstraksion eller destillasjon fra deres naturfige brerere, krydderiene eller andre urter og planter, og f/rst deretter vovet lnan det neste skritt, den rent kunstige fremstilling av visse grunnstoffer, sorn i de aller fleste tilfelle f/rst rnfltte finnes.
Innholdet av eteriske oljer er selv i de rnestgivende plantestoffer forsvinnende liten. Stjerneanis inneholder f. eks. gjennornsnittlig 4,8 % i forbindelse med, 6,5 /o fet olje, i ekte vanilje finnes det bare 0,75 % eterisk olje og 3 /c fet olje, kardenronlnle inneholder i sine frl 3-4 % eterisk olje, og anisfruhtene l-3 %. Det vil imidlertid vrere ganske galt 5r vurdere et naturlig krydderi etter dets innhold av eteriske oljer; det er jo ikke bare rnengden av denne sorn frembringer srnaken eller lukten, lnen i vel sfl stor grad samurensetninS;en av de forskjellige stoffer, som betinger smak og lukt og gir den rette arolna. Mangler det et enkelt stoff i salnlllensetningen, forstyrres hele den harmoniske satnvirken av de enkelte bestanddeler. Naturen har med andre ord selv s/rget for det riktige forhold, som selv for den tnoderne kjemiher nl6r stdr sorn det store forbilde.
En srerlig industri, sotu ni forlengst er vokset ut over dei laboratoriernessige, har i en flrrekke vart beskjeftiget rned disse problenrer. f idligere rnAtte forbrukeren selv fremstille sine essenser' hvilket skjedde ved A behandle et vannig ttttrekk av lllantedelene rned alkoltol' l)enne fretrtgangsruflte gtr iuridlertid bare en tynn essens' nlen nlan nidde <llr m6let sfl uoenluncle.
F-reurstillinsen tlv tle eteriske oljer lleror llti den kjensgjerning, at de fleste av dettl lnr seg utvinne av tle respektive lllanter ved destillasjon nred vanndamp. Til dels lar de seg ogsfi utvinne
direhte ved pressing eller ved ekstraksjon ved hjelp av etcr, bensin, hloroform, tetrahlorkullstoff, svovlkullstoff, triklorethylen og hva de ni heter alle de nye ll4sernidler. Kunsten bestir for tiden ikke minst i i finne et egnet l/seuriddel, soru pfl den ene side arbeider helt utt/mtnende, pi den annen side ikke forandrer det egentlige lukt- og suraksstoff, og som er lett i fjerne igjen ved ford:rmping, altsfl tilstrekkelig flyktig uten fl vrere brannfarlig, og sonl dessuten rnA oppfylle en rekke andre tekniske krav.
De eteriske oljer har ikke noe fl gj/re med olje i den forstand sour olivenolje eller sesanlolje. For det meste er de fareel@se sller meget svaht fargede vesher (nruskattolje er siledes rneget sval<t gullig, malurtolje svakt erlnnlig), nren det er ikke utelukl<et, at den svake fargning rnfl arrsees sonr en f<liurensning, sonr vanskelig lar seg fjerne. Untler pS.virltning av lys og luft tlrrer de lett inn, de stivner og blir harpiksaktige. Av denne grunn ruSr rene eteriske oljer oppbevares i rn/rkfargede flasker, lukket med slepet glasskork. Flaskene mfl ogsi helst oppbevares pfl et koldt sted. De eteriske oljer oppl/ses meget d&rlig i vann, men likevel nok til nt de gir vannet en fin lukt. Pi slih mAte foreS'.Ar fremstillingen ay de siLkalte arontatiske yann, hvorav rosenvann er en fremtredende
type..Delinrot oppl/ses de lett i alkohol os ofte ogsi i fet ol,ie. .Io renere alkoholen er, desto let_ tere skjer oppl/snin6;en. Da freurstillingen ilv nesten 100 ,1, alhohol i vflre dager ikke'Lyr pA noen vanskelighet, kan man ni f6 helt klare oppllsinger av alle eteriske oljer.
I konsentrert fornr virker ofipl/singen av ete_ riske oljer h/yst eiendommelig, idet fe sorn re_ gel lukter meget ubehagelig og1 ,rreget Iiten grad minner orn den lukt uran v".r[er ,"g"a, dern. Dc_ res finhet og ynde komrner fprst tIl utfolclelse i svake fortynninger. Det er en kunst A finne den riktige fortynningsgrad.
Sorn eksempel pi de rnange eteriske oljer, sonr anvendes.i conditoriene, i lik@rfabriknsj"onen o{I til konfektfremstillingen, kan nevnes "anisoljd, bergarnotolje, bitterrna,ntlelolje, fennikeolje, in_ ggfrerolje, kalmusolje, karderuommeolie, lorianderoljg,..muskattolje,_.pepperlrynteolje, pomme- ransskallolje, rosenolje, stiernianisojie, timian_ olie, I<anelolje og sitronolje.
Det er. vanskelig i forklare den egenilige sarnmensetning-av de isolerte lul<te_ og smaksstof_ fer, og det ka-n ogsA bare Sjlres slii< at fagkje- mikeren forstAr tlet, si her skal det hare gis noln antydninger til en forklaring. \red disse smaks_ og luktstoffer har vi A arbeide rned en gruppe' av de sAkalte kulhrinter, ennvidere rned foistlel_ lige alkoholer, s1' hvilke de rnest kjente er nle_ tttVt---(elle_r ethyl-) og amylalt<ohol. Endelig hal vi -aldehyder, ketoner, syrer oo ester. (en forbin_ dels-e av syre og alkohol). Ti[ aldehydene h/rer f. eks. kanelaldehyd, sandeltrealdehjrd, til keto_ nene acethophenon osv. Sfl langt rnan l<an fretn_ stille de pigjeldende aromatiske stoffer ltjeurisk rene, er de helt utforsket. Utgangspunk[et for den kjemiske fremstilling av rnange av disse arornatiske stoffer er phenylethylaliiohol, hvis hjenriske fonnel er C^H,O, hvo.""v l<au dannes CuH" CH*. CH, OH, hvilket er den kjerniske for_ mel fol det verdifulle rosenluktstoff, sonr fotekomrner i rosenolje.
. Det et en fargells veske nrerl en rnild lulit, o63rlen lar s,eg- i ganske liten gra<l oppl/se i vanri.
^Forfalskninger av eteriske oljei kan nepl)e pAvises -av praktikeren. Selv for ipesialkiernikeren er det en ytterst vanskelig olT)gave. De al_
K. Storseths Hcndelsskole
Karl Johansgt. 16 , Telefon 12622
Eftermiddagskurser i tokfsrsel og kalkulasjon for konditorer som snsker hlnd, verksbrev settes igang hver mlned.
ruinneligs.te -forskj:eringsrtrirller er fin terllentin_ olje,_alk_ohol og fete oljer, nren rnan bruk6r ogsfl innbJandin;4 -av ,rnindr6 l<ostbare eterisl<e oijer (sdledes forfalskes den l<ostbare rosenolje rn"ed rlen billig-e geraniunrolje, og hanelolie rnecl kas_ siaolje). Ijare ved i hanrilJ hos andrkjente fir_ tua_er beskytter rnun seg rtrot slihe faisl<nerier. En ikke nrindre viktig rolle spiller fargestof_ fene. Hvor liten urengdJ man enn bruker] gjel- tler d_et dog, :rt de uA vare rene o64 usl<artii"ige for den mennesl<eliqe org:rnisure. I)erforuia rlisse stofl'er selvfOlgelig iiike inneholde rrrsen, antirnon, bariuln, bly, lirom, kopper, kvikks6lr; eler organiske giftstoffer sonr t<oiafin og- pekrin_ sy'e. Bl. :t. er f/lgende fargestoffer g..iiii.qe: sa_ I.ransurl'ogll, nranchestergull, keiserbl6lt, rnan_ darinorane-e, urethaningu[, methylenblAtt osv., ulen_s fargestoffer sorn fuchsin, brilliantr/ttt, bordeauxr/dt, eosin_,-r.annblAtt, tropeolin 00d og rualakitg-rlnt er giftfri. De giftfri farger er sonl regel.lettoppllselige i vann (der er dog noen sonr.bare_ kan oppl/ses i fett), de er sriakllse 99. tit d.els. lysekte (9en siste egenskap spiiter imidlerticl i denne forbindelse bai'e en undeiord_ net rolle). \'ed en riktig oppl/sing oq sanlntensetning kan rnan av de hei ievnte faiger prak_ lisk talt fremstille alle tenkelig" ,yorr"i og^sjat_ teringer. De nevnte fnreestoff;r ei froveasattti54 de sAhalte tjterefarger eller anilinfarger. \red si_ den av disse eksisterer tler ogsi re.ne plante_ fargestoffer sclm kurl<urna (gui), alkerures, co_ <:henille, blAber (rld), indigokarnrin (blA). og klorophyl (gr/nn). Flere av <iern, sorn safran og: krlrhurna har en viss karal<teristisk egensnrak, sollt aldeles ikke virker /deleggende _ tvert irrrot. De fleste farget fAs i handeien s6vel i saft_ frlnn, tyJ<tflytentle, som i llulverforln. OgsA her g-jelder det A velge rlen ret[e innkjppskildi for A sikre seg nrot forfalskninger.
I)et har ikke vit,rt nreningen ntetl rlenne artik_ kel & gi en utt/n.rurenrle beskrivelse uv alle aro_ rrratisl<e stofl'er eller el.r vegledninc i brul<en lt, fareer', for alle stlrre fabril<hers ;rrislister og- prospeliter 54ir con<litoretr den fornlrlr.re vegleri_ ninq, rnen bare den i vekl<e hans interesse frlr rle stoffer, h:rn sl<al arbeitle rrred. ( Etter <<Konditorlauget.s nledlemsblad> ).
Gi Deres trykksoker et personlig preg
De trykker til rimelige priser hos
MARIUS STAMNES
BOKTRYKKERI
Rddhusgcten 3O z Oslo Telelon 20 506, 20433
Iirzinnelig
Il t"g:", ugilt dyktig og ollsidig kvinnelig konditor fdr godt betolt stilling i by i Nord - Norge.
Henv. Hcrlvorsens Conditori, prlnsensgl. 26 Osto.