Norsk Conditortidende 10. utg. 1940, 16. Årgang by Baker & Konditor

NOPSKCONDITORTID[ND[

FAGSKRIFT FOR DEN ALLSIDIGE CONDITOR

NR. 10 OKTOBER I 94O 16 ARG.

Agsglrn[ L en macfze.Lie

Det skjer sir rnerlet nu onl dagen, og det skjer sri fort at det er helt ugiorlig ir holde fglge i et fagtidsskrift solt vfirt, sonr barc kontrner ut cn gang om urrinedcn. Derfor lnener vi det rihtige nrii vrere ir hr-rlde alt sonr heter politikk utcnfor vfrrt blads spalter og rutelukkendc holde oss til det rent fagligc. Og selv pft det faglige ornrirde skjerr det sii store endringer at tlet er varlskelie ir f/lae nrcd. I vrirt forrige nnmnlcr refcrerte vi srilecles et m11te i Osl<l Conditor: Laug, lrvor det rlitlct full enighet onr at det vcrste sonr liundc hende vtirt fag, r"ar at vi fikl< klippekort pir kalicr. Og idag rnft vi se det sour et sldrgclig fal<turrr at k<lrtsvstcnlct har firtt innpass ogsi i contlitorfaget. Ntir dette leses, har liortsvstenr'ct virkct allerctle i 2 -3 ulier og vi beevrrtrcr vel i fii litt erfaring for hvorledes rlct virkcr. Vi nrcnte, at det vilde virke helt drepen<lc for faeet orn vi sl<ultle bli npdt til ir begl'nttc tned l<ortsvstemet, nren nreutteskene er ntroliq- elas-

tiske og tilpasser sig nrcrkelig fort de nve forhold. Dct kan goclt vrre, at nfir dct har gfltt en titl, har vi eanske glenrt hvorledes rlct var uten l<ort. Sclvophoklelscsdrif tcl lerlilr oss videre frernovcr i karupcn for tilvterelsctt. og vi oprlaoer sannhcten i det oanrle orrl, at vanshcligheter er til for ir overvitrnes. Vi kotnrner nok gjenucnr cle n1'c fagligc vansl<cligheter ogsi; rlren betingelsen herfor er, at vi ser rncst rnulie bort fra eqenitrteresselle og setter alt mulig inn pti ri stdtte virrt fae og vtir stancl, fi hjclpe hvcranrlre sfi goclt vi kan og fortscLte A holdc vart f,ags fanc hpit. Niviet mi ]rol<les hrlit, det er cn forutsetning for at f aget slial kunne ovcrler.e den vanskclige Iirisetilstand og blonrstre vitlcrc nrir vi elt g-allg- l(ornrrler ovcr i nornrale forhold igjen. Vi vct at det er cn rn1,lrk tid for v&rt fag nu; men rlcsto ale<leligerc virker rlc l-vspurtktcr vi kau pinc. l)cn tilslutning sol)) var vetl Oslo Conditrlr I.raugs nredlcr))sln/te i Hindvcrke-

ren tlen 18. septenlber, var stilcdcs et litc l'vsQIitnt, s<ltu vi.ser at intcressctr f or sanlhtlltl er til stede i hpiere grad etru f@r' ilen ct bet.vclelig st@rre l1'spunkt var tlen faglige offervilje son, et av trtetlleutntent1 conditonnestcr ffi fi".f"vseu, vistc' da hau la frem for latt;; ;i;," ".f"ri'.'g"r i anvenrlclse av poteter i ionditoriet og de opskrifter hau sclv benl'tter' Det var ct overtnirtc gledelig tidens tegn' sour forhirpcnllirl betegner itrnletlningen til en n-Y "pot " i aet ftrglige salnrarllcide' Dct itrterc'rrrrt" foredrag' som finnes referert annet .t"a i bladet, fikk den hjertclige mottagelse det fortjencr, og vi fflr hflpe, 'at laueet i frernticlen vil kurne glede sig over mange slike foretlragsurptcr. Da vil ogsti lauget gfl cn n1' blonrstringstitl i tu91te.

Nicolaysen gav efter foredraget kollegene et gotlt ,fi,I, ,urn de b@r bitc rnerke i' Skilt ikk*e nred poteter i bakverkct ! La ikke hvenr sotn helst fi se at vi bruker ;l<lteter i kakcne !

Ikke fordi clet er noen solrl helst grunn til fr skjute tlet i og for sig, men fordi usakkyndige vii opfatte poletenc sorr en ttrindreverdig tilsetniirg og tro at tle betegner en redusering av p.oduiiteires kvalitct. Vi sonr har smakt proiluhtcne, vi vet at dette ikke er tilfelle' vi vet at llotettilsctningen tvcrt imot tjelpcr til ir hfline irrotluktenes tvalitet; men vi skal la produkiene tale for sig selv. Yi sktrl la pubilikurn selv optlagc at liakene er blitt bedre og mere holdbar"'irten ir fortelle hvad grttnnen er' -- For smrlig nrt nflr alle lnennesker snakkcr onl poteter, vil det bare virke shadelig om det skulde bli gjenstantl for folkesn'akk, at potetenc ltavner i kakene' Folkevittigheten kan Iett ta cn gal retnins og gj@rc ubotelig skade' La oss tlerfor bevare vfrr lille hernrnclighet onl grtlltnen til viire produkters h6inedc kvalitct. Oct plikter vi ogsti overfor den kollcga' sorn ttselvisk har rlvcrlatt oss sitre erf'aringer' K. A'.

uLen noon

P& slne

PcodafzLoc'

Hvor ahtuelt rirt lille opsett i forrige nutn,rr". ^o* oveustirende e"'ne iltt, fikl< vi et bevis irL: ""a"t tlen lille tilstelning sotn Oslo Conditor iorrg hackle nrrangert efter -nredlenrsmdtet i Ua"'tr".t ".en. Oldeimilnnen' John M@llhausen' ilt;g dishuterte faglige problemer rned skattei".p"ritOt Hjort og itoi" lt"t"der ogsi inn pfl ,ai'L ,toa"kiers betegnelser' Vi h/rte ikhe hvori;;';;;;" snrutale utvihlet sig' ruen pluts.elig ;;t; ,vOtit ^.,."" f/lgentle spy'rsnrAl til kollega Sinr Solberg, som sati vis I vis ved bordet:

selsl.apskal.e tit "iriorgen' -Kiin.du levere den?

-' Ja drr, hvor stor vil tltr hlr tlen'l

-- \'anlig stPrrelse'

-- Vn"fi[l Hvad vil tlet si? Til hvilken plis-?

Holdii' dtr il<he :tlurindelig pris for selsl<apshaker cla?

l- Jo, det konlrner jo an pn ' ' ' '- Her blev Solherg litt nerv/s oi; sFr frrr ilIpllh"ut"t' bort pfl .ti,rttein*pel<ty'ren og'tilbrrhe ii4jen' Og sfl smilte hitn:

-' A, clet er noe dere vil ha nrig til fl bite pi-l

-- et Xurot ja, s:r M/llhausen' vi 'vil gjet-1e vite hvad clu forstflr tuetl en selshapskahe' Nrt .'ut "i .lt.e lrt det er en stor bl/tl<alie til selskapsbrul<, ihke sllnt?

J6-s-9, ltlen

- ju, ,lei er bare det at hvis en kunde sp/r efter en selshallsskahe i en av dine forretninger' ;;-fe.lra" noe i4anshe annet' Da fir han en hvetei,^i* -"a litt ilosiner og stthater i' En selshapsi.t i;; ;g .; selsliapsl<rii<e er altsir to vidt fot'sl<jellige ting.

I)et var tttolsortlt Fr pAhpre dette' fol det viser no'o. lat.."r'et det "t e fA fastsl&tt eksahte be;g;"1.1;;. pi r'fire produhtdt' Vi bpr ikhe lenger triJr'" uf"g-.t ttten navn 1li sine llrodtthter>' -I(. N. t-

Under benevnetse" Mi[ei har A/B Svenska Mjtitkprodukter, Stockhotm, bragt p6 markedet et utmerket eggehvitepulver, fremsti[[et av metk.

Milei eggehviteputver anvendes p5 samme m6te i bakverket

som den krystaltiserte eggehvite. Det anvendes imidtertid bare

70 gram pr. [tr., hvorfor varen btir betydetig draiere i bruk.

uite

Enelorhandler for Norge, Fhr"tfad & hulb rls

Kar[ Iohanset.2 / OSLO u Itf,12513

go[ el.ec i condlfo cLel,

Bedre og vcrigere bokverk.

Tnhhet vinle conditorurester Alf Nicolaysen blev det rn/te sorn Oslo Conditor Laug holdt den 18. septenrber, et av de beste i laugets histolie. Det var, efter hvad oldermannen, Jol:n M/llhausen, oplyste, f/rste gang det blev holdt et fagliE; foredrag^ av et av medlenrrnene pi et laugsmdte, og at det il<he b/r bli siste gang, filil< nok foredrai;sholderen inntrykl< av.

Alf Nicolaysens eurne var: <Potetens anvendelse i conditoriet>.Han heroliget stral<s de tnulige engstelige blandt tilh@rerne urecl fl si, at det ihhe var nreningen at conditorene skulde lai4e potetlomper e. l. og trel<lie faget ned i surutset. 'l'vertimotvi skal gj/re hvad vi han for i holde faget pi et si hlit nivi sorn mulig, og heltil er poteten et utmerket hjelperniddel. I)oteten inneholder nerulig nettop de stoffer vi trenger i virt fag, stivelse, glyhose og eggehvite, og det er n/dvendig for conditorene idag i g-i al<t pA det verdifulle rAstoff poteten er.

Nicolaysen har eksperimentert sig frem rned bruken nv poteter og er nidd til glimrende resultater. Han begynte beshjedent og surfltt, nen jo ttrer han arbeidet me<l poteten, tlesto ilriiqerc

blev han. I)e t/rrcde eggehviter hadde han aldri Iikt. For det f/rste fant han lt det er liten verdi i denr. idet man l<unde opnA satnnre virkning- ved brul<en av gunrmi arabicum. For det annet har de tlrrede eggehviter den feil at de, hvis de stir fra den ene dag til den annen i opllst tilstand, f&r en ruotbydelig lultt. Nir de blir salnle, blir de ville oe uregjerlige, rnens poteten lig-gel rolig og arbeider villig under bal<ingen og stel<ineen. Den gir haken en god stual<, en god glans oe en god bakning.

I)et gir ihl<e lenger an at vi sl@ser nred eggene, sa Nicolavsen. Nflr vi trti halliulere nrecl 15 flte pr. egg, nrA vi tenl<e oss om. Ilruher vi til rnalironrnasser eg-gehvitene salllrnen nred poteter, ollnfit vi nrer enn ved ri bruke bare eggehviter, og vi burde korutne derhen, at nAr vi kj/per nurndler, s{rrger vi sarntidis for i shaffe oss poteter. Nettop i den lirisesituasjon vi gjennemlever idag, er det anledning til for :rlle fl innurbcide sig rned potetene. rl lodd hokte poteter i en ktansel<ahenlilsse gjdr underverl<er. Har nran tendens til fl fi hirde liransehakenlilsser, er intet bedre enn potettilsetning.

I slutten rtv forrige ilhtrntlte brtrl<les det rneget poteter i alle stl'lrrt' conditorie'r i Christilnia. Giunncn til at de el forsvunnet fra conditoriet er antagelig at man gil<h over fra rnortere til rivehnit'er.

Fore<lragshtllderen dil<terte disse resepter: (ilunnrrt a.ssc .' llzo pultl rpaldler (sotu rives eller valses), 5 pund'sul.il<er', 112 pund liolite.-poteter' L)ette albeicles qotlt satnnlen, sa det ikhe blir noel.r lilrrmper eller hladder. I)et arbeides godt i rlrasl<ineir for snlite f:rr-t eller grov innstilling' og tilsettes ca. 20 eg3-ehvitervel ir tnerl<e b:rre frislie eggehviter. l\{an vil da ha en lrlasse sonl ktr sig sprliite. Den han foltynnes og brukes til forshjellige ting, strykes ut<lver plater eller brul<es til bunrler eller hvacl sotn helst. llenclet ntSr ihlie vitre fettstoff hverhen i l<ielel eller lnth'e ting.

"'l I mind elig e. n r olt r ct n e r :

l|,/2pund ln.lndler, % pund liokte poteter:, 3 pund farin og 10-12 hviter efter eg$-enes st/rrelse, sonr reg-el er det nok med 10. Ihlie salt cller anclre <lrivtnidler'. -- Denne porsjon gir 173 -l 75 nrulit'oner.

ll rtru postiie r :

1 pund nrandler, % llund liol<te poteter, 3 pund f.rrin oi{ ca. 20 eller et p.rr og- tyve eggehviter.l)enne porsjon gir inntil 400 mervllosteier.

Koliosttta A't'o n( | : 6 pund l'arin, 3 pund l<olios, 1/2 pund hohtc poteter og 15 -20 eggehviter efter eggenes st/rlclse. Nir r)lan har veid op sukheret, has eggehvitene i, og <lette slil.tnr1lres for sal<te fartsolll oul vi r/rer en garnltrel spr/iteglasstlr. NIan rnfl ffr det oxlentlig skurttttret, og nSLr det el giort, tar nurn de fl pund liokos og helder i satutnen nred de liohte lloteter og lar det gi nrndt. Det gnir sig llent gjennem og ser ut sotn om det shulde v"rre snrrir. Man skal vrere forsil<tig nSrr n'ran begynner ri ryste. NAr den brenner lett pA fingeren er rlen god. Nicolavsen bruher en tanhe hornsalt, til hel porsjon bure ct. 10 g,-raIu. For silil<erhets sl<vld tar nlan noe rnel, mal<situum G lodd.I)isse rnal<ronene gflr pent o1l, balier pent og holdel sig seige sfi fl si bestandig, og det er il<lie et menneshe sour kan srral(e noe av llritetene.

Ilnhrer vil forstA, sa Nicolaysen, at nir man bruher 1]22 llrrnd av en fast rnasse sonl poteter, g..ir det mer ig,;ien enn olll nran bruket f. ehs. 40 eggehviter. I)e ftyter, nrens vi her ffir en lionstant ruasse.

tJf rrlilonrnrr.s s c i toienet br\d : 1 prnrl rcvlte rlran(ller, Yz pund snrnler (dette er det eneste llahverh hvortil Nic<_rlavsen brul<er snrtrler), 117'2punrl hohte 1l<lteter ng ci,. 250 -300 granr simp. I)enne nralironrnusse er uulrninclelig god og dertil rlr/i og billig... Kornmer- nran f@rst inn i bruhen av poteter, vil m:rn aldri rner hj/pe tr4rrecle eggehr:iter, s:r Nicolaysen til slutt. 6g hr,,rrfor gi'over behhen

cl'trr r-unn, nlir vi sclv har et sA glinrrentle ristoff. - NIcn dere nri l'g,ilge de grunnregler jeg her har' ;.;itt npiahtig-. Illir resultirtet et annet, sl<yldes dct en feil pri verl(stedet. Og hush pA nir dere l<ol<er poteter: stral<s cle er godt nr14t'l<ol<te, settes de under vannsplingen og rnan lar rlenr stA under rinnencle 'r'ann til <le er l<olde. trIan mA il<lic la dem ligge tflrre, for cln fi.r rtralt ikhe shrellet dern.

Nicoluysen besvarte efter foretlrnget en del s1l/rsnr&l fra forsarnlingen, og nevnte herunder' :rt urrn alrlri skal ha noe annet i ovnen nir nratt baliel nrali.roner, for danrlten frl rtttrlre salier vil y'delegge rlenr. Hln baltel dem prl tlobbelte plater. Ovnen nri il<l<.e v:ere frll varr)1, for da vil nrahronene fortere snerl)e oS- bli brttnlrl<tige. Sour regel b/r luan flrst sette inn en prtrve.

Pfl splirsnril our hvor nreget r.nan sparte pir A brt- lie lroteter, svurte Nicolaysen at rnlrn i fll'unnrnassen kunde regne med ri ha spart inn '10 eggehvitcr. H:rn nevnte ogsi at han i l<oliosuahroner lrar elisperinrentert merl bruh av optil 21/2 ltvnd poteter (i stedet for ll2 pttnd sotn i resepten), nren de blir dlr ilil<e si llene.

I)et utnrerkede f<lledrag blev tttottatt rnetl stor begeistring :rv forsanrlinqen. Ilfterpi fikk alle lrnledning- til i srtrtl<e pf, resultatene av ovenstienrle opskrifter, <xt alle sortr 6n urfltte va:re enig i Nicolayscns ttttalelse onr, at bedre rnakronruassc l<unde ll)iln ilihe fe.

Olderrnannen tahlict f or foredurget og uttll.tc at det harl<le viert av tlen st/rste interesse for conditorene under den l<rise som fuget nlr ij-iennerlreer. l)et g-jelder llrer enn noensinne 5r vel.e opfinnsourule og sy'l<e trve utveiet' for i holde tlet gien<le.

I{. N.

'J{un6"nlecoLce i coniliLocieL.

Den lille brosiyre med ovenstAende tittel, som er utgitt av Norsk ConditorTidende, b@r eies av hver eneste salgs- og serveringsdame i conditoriet.En giod kundeservice er nemlig den beste reklame et conditori kan f6. Den er like viktigi som produktenes kvalitet og lokalets utseende. Derfor er de 5O @re heftet koster meget billig i forhold til den nytte man har av det.

I egen interesse burde hver eneste norsk conditormester anskaffe st mange eksemplarer av heftet sorn han har personale.

IIel'tet l'frs kjy'pt vetl henvendelse til redal<s.lonsliclnritd'ens foruranu, contlit<lrttrester HttQ<t 'l'obiasson, Hulvorsens (ltinditori, I)rinsensgt. 2{i, Oslo, tlf. 15545. \'ed bestilling av rttinst 5 hefter blir disse tilsendt poltol'ritt. -

Hundre prosent fett = og hundre prosenf norsk

Det er ting som teller i tider som disse, {or det betyr okonomi og sikret behov.

Ndr De dertil fdr et forsteklasses bokverk, skulde det vere oll grunn til d bruke <Mortob.

Se bore hvod en qv vdre monge kunder skriver'

De hor anmodet om d fd en uttolelse om Mortololien, og det gjor jeg med glede.

oFor mcnge bqkerier og konditorier- kom denne.olje som en gledelig overrqskelse, og min innstilllng ior dette -produkt er ikLe minst {ordi det er en helt igiennem norsk vcre.

Mcrtololjen hor i min bedrllt qvlost qlie lidligere oljer og smult, I o r det var stopp p& Soyc-rops-olier etc.

I wienerbrod og lette mosser er den ypp.erlig, -og i,lokverk hor jeg benyttet inntil 500/o ov opvei ningen, og i krieip og wittenbergerbrod hor Mortololien hott en meget heldig virkning.

Jeg vil qnbefole denne vqren p& det vormeste).

I vdr opskriftsbok vil De finne en rekke ondre uttolelser fro bakere og konditorer londet rundt. Pd grunnlcg ov olle disse er det vi kon si,

Bedre og billigere bakverk med

Fremsrilter ov A/S JOHAN C. MARTENS & CO. r BERGEN

Solgskontor |or Astlondet: Finstad & Oulie A/S, Oslo z Telef on 12513.

nectng CtD frolrnt nfLnt lro cf,sgslem,

Det vi conditorer har frylitet slnlcle sl<je' er nu et fal<tttm.

Efter lange forhnndlinger tned rasjoneringsrnvncli{heterri ot, frerngangst.nflten med hort p5' ka'her,"l.onr vi endelig til et resultat, sonr imidlertid var lneget nedslSLende. Strlig for oss spesialconrlitorer si det ut til fl bli en rneget alvorlig historie, ja sfr alvorlig at vi haclde inntryl<h av n gi i vrir egen begrnvelse da vi gilih til rlt/tene.

Resultatet blev at vi sl<ultle pr/ve br/dkortsystenret i den nu besteurte kortperiode inntil 15. desember og sA h/ste erfaringer i prahsis og eventuelt forbedre systemet innen utlppet av denne tid. <Hvis conditorene lever si leng,-e dal> uttalte I-antlsforeningens fornrann.

Rasjonerincen nv l<aker har nu pngfltt en tid, oq oruselnineen er gitt ned gansl<e betr:rhtelig; rnen dette var jo rasjoneringsntvndighetenes forutsetning, sfl for sA vidt er alt gfltt efter heregningen. Vi spesialconditorer hadde rcrlig talt fryl<tet at det shulde g6rtt enda verre; tuen taltl<et vrere de dyl<tige bakerntestre, conditornrestre og jurister sorn sitter i Kriseritlet og'. deres opofrende arbeide for A fA det beste ut av situasjonen, har vi tross alt fitt et ganshe bra system.

Svstemet er flllgende: Alle l<akesorter og diverse nryht bals'erh blev inn<lelt i :l !4r'tll)l)er: Ill94te lurker og bestillingskal<er blev henlagt til ij-l'upl)e I. P5. g-rrnnlae :rv disses innhold ilv rasionerte rivarer blev det bestenrt nt det pi hvert kliplr lydende pi 65 gram kan selg,-es eller leveres inntil 200 S.-ranl. AIt makronbahverk, l<tansehaher og derured beslektede vurer honrtuer i g-rupl)e IL, og i denne g-ruppe lian man levere inntil 80 grem pr. klipp. Gruprpe III onrfttter 'ivienerbr'/d, boller, rvienerkringler, tertehringler', alle slags ttirre snril<aher og- tebr/d, srnultringer, forrnl<alier og tertesaker av enhver art. I dertne iiruppe, som inneh<llder hove<lsahelig rasjonerte stoffer, han man levere ca. 6i'r Sr. pr. klipp. I)et springende punkt her blir: hvor rnange stykher det l<an gis av de forskjellige ting pr. hlipp. En fordel ved cle siste br/dkort er det at clet ogsi lian l<lippes halve l<lipp.

Iionklnsjonen blir at der av 28--33 /res fylte haher kan leveres 2 sth. pfr et halvt klipp og 4 stl<. p& et helt klipp, under forutsetning av nt disse iklie veier over 50 granr 1lr. sth. Veier de over 50 erarn, blir det 3 sth. pA et helt og 4 pi 1ti2 kli1t1-t o. s. y. Spises det bnre 6n kake l<reves <let r,t, klipp, spises clet 3 hal<er, blir det et helt klipp.

Man l<an nu spl4rre hvorf<lr det shal leveres s5 nreget pr. liliirp nir klippet er beregnet pfl 6l-r gralll l'espel<tive i]2,5 graur ! .I<1, r'i conditorer innsi laren vetl at msjoneringen, om den blev altfor l<napp, i f/rste rekke vilde gfi ut over contli tolf aget.

Yi v:rr sf, heldige i vinne gehpr hos rasjoneringsnryndighetene ou fil<k disse til i i.1i ured

pi levering av inntil 200 grarn-grensen. \'i nrente dermed i l<unne ffl beholde omsetningen til en viss grad og derrned v6re folk i arbeide, sfl den tluende arbeidsl/shet kunne holdes borte lengst .rnulig.

Krisel<oruiteen satte alt inn pfl i slippe rasjonering pi hortsystenret; Inen dessverre lvktes det oss il<ke fi fA dette igiennem. Det vansheligste st&r hanshje igjen, nemlig rflvaretildelingen. Den er satt si lavt som til 50 grtrrn pr. innlevert klipp. Iirisekonrit6en fant dette kvanturn sfl lite at det virl<et faretruende, og vi fors/kte :rlt mulig for fl fA rasioneringsmyndighetene til fl ge rned pfl en tildeling :rv 80 qram pr. hlipp; nren dette var og blev ugj/rli{i. Disse 50 gram rasjonert rdrvare hlir forclelt visstnoh i henhold til innsendt opgave over norttralforbnrk i 1939.

H. T.

Qtfrulwce.,

Ad klipp og rqsjonering:

De nye rasjonerings- oi4 lilippbestemmelset' hur selvsng-t voklt vire tttedlerDmer rneg-et arbeide og sannsynligvis ogsA skapt usihkerhet med hensyn til [orst&else.

I):r nu situasjonen er noe avhlnret, vil vi her'r'e<l gi en orientering. For ihke i skape /het usilikerhet iijl4r vi den s& hnapp soru mulig, bare rned ber/ring av hovedpunkter.

Forsyningsdepartementet har utsendt <Forsl<rifter> datert 25. septenrber 1940 og <<I\{elding> nr. 5l], 54, 5o og 56. I)isse vil vi tilstille hvert enhelt medletn s6r snart vi fir denr fra deJiartenrentet. De er stort sett l<otntnentar og forhlaring til de offentliggjorte bestelurnelser.

Det er selvsagt forbtrdt fl selge eller pA annell ur6rte overdra de varer sonr ger inn ttnder klippllsjonering-en uten sanrtidig klipp.

Nlyl<t brladhvoriblandt julekake -- Iuir llnre selges i vel<tene I ir60, 1040, 520, 260, 65 eller 32,5 qrnln pr. stl<. Med undtagelse av hneiphr/d sorn kan selges i vel<t 780 granr. Hveteboller lran selg-es barc i vel<tene i|2,5 og 65 ilraml \red frenrstilling a't' itnnet Inyht bahverk enrt .iulcltake, hueteboller og, wienerbr|d er del for budt d blonde inn i deigen f insiktet huetemel, ntetl nrindre vilrene selge5 nrot hlipp uv nrerker rned rpdt tryhh eller nrot anvisnini4.

I)e r:rsjonerte vurer sotu bare lian selges ruot lilipp er opdelt i f/lg-en<le fire grupper:

I. Hdrtlt bokuerk (skonrohher', havringer', l<jehs etc.) som hnn leveres inntil 40 grarrl rrrot I l<lipp (eller 20 gram nt<tt 12 klipp).

Hjalmar A. Amundsen Oslo

Anbefaler sin spesialforretning for bakerier og konditorier

TELEFONER:

2t2+9, 2024,, 25601

ETABLERT I9OI

Kolonlal En groeTekn. kcn. Fabrlkk

SyltctolfebdkkKrYdderfunclle

Bakerllnvcntar og verktol

Bakcrlmashiner, alle elags :

MEIERIBOLAGET

OELENENGGATEN 2O CENTRALBORD 7245O

o Kvalitetsvarer

olltid gode resultoter opn6r De med

MAR GAR !N OG

Borgar Morgorinlobrihk ^/r

Ssren IsvalO

Etablert 1906

RADHUSGT . 4 ' OS LO ' TLF.: 20 128 ' I+ 282

Spesia/forretning en gros for bakerier a conditorier

Direkte import av alle oversioiske varer, verktsi og inventar, krydderimolle, kemisk laboratorium, syltetsikokeri.

Alle slags conditorimaskiner. Kalor Olicfyringsanlegg

s (") s

Kirkegt.6B, Oslo

/tabilt mel

kraftig mel

Det er virt motto

Det er de egenskaper som kjennetegner et godt mel

Forlang derfor mel fra

SKIENS AKTIENOLLE

Ccntralbord 2l 981

IvIeI - Sirup

Kolonialvarer

Torrede frukter

Syltedc frukter

Krydderier etc.

Salgstclefon 20 552

Studer annonsene!

E{ERRLD MAtrSEN

Klippliste i h. t. Forsyningsdepartementets melding 55 p.2

I. ,10 gr pr. kli

\rarens art Vekt i gr.

Hirdt bakv. som: Skonrokker

Kavringer Kjeks

El<spl.: Skibskavr. Kneipkavr. Rugkavr. Sukk.kavr. Kjeks 20

II. 65 III. 2OO

7 f Antalt 1i r.tinn i pr. stk. <a Varens art

Alm. brodv. av div. art

for con rer:

Eks.pelvis Wienerbr

Do. smri Julekaker

klipp

Vekt i gr. klipp pr. stk. ;l .=l

kli

^,: = z Antall Vekt art varelrs klipp gr. pr. =l Li )

IV. 80 gr r. kli

\'rtrelrs art Yekt i gr. Antall klipp pr. stk. l3 5

50 1 4 5 2 2 for llz Ttlz 2 for 11, Kransekaker Mahroner Honningkaker etc. 1010 l6 , rlt

Alm. tome kaker etc. II

lI. Xlykt baltucrlt (alm. brlddvarer satut rvienerbry4d, jtrlekalie, hveteboller, trndre hal<er enn <bl/te> eller <fylte> etc.) : 65 grarn pr. klipp (32,5 grarn pr. halvhlipp).

III. Bl@tl;ulier: desserthtker (<bordhaher>>) hele og i styl<lier, fylte forltrhaker, fylte walesstenger, l<renrboller etc.: inntil 200 grarn pr. I<lipp (inntil 100 gr.rru for et halvklipp).

l\'. I(al<er sonr inneholder fett og sul<l<er, men il<he rttel ( sAsom mahroner, rll.lrengs, lrransekal<e) somt honningkake o, l.: inntil 80 granr pr. klipp (inntil 40 granr pr. halvklipp).

I)et rni varre en stor praktish fordel fl tilpirsse alle vnrevehter slik at tle passer nted ovensl:iende beregnet vel<t pr. klipp. Kieks f. eks. 10 grlm (4 stl<. 1>i et hlipp) eller 20 granr (2 stk. pir et hliyrp). \\Iienerbr@rl f. eks. 32,5 gr. (2 stk. pi et klipp). Ill@thal<er, styl<l<salg f. el<s. cn. 50 g-rtnr (4 pA et lilipp). l\Iahroner fi. ehs. 10 gram (8 pfl et klipp). I{r'ansehal<e 960 granr eller 1040 srrnr (nretl henholdsvis 12 eller 13 l<lipp). Varesorter og vel<ter er sfl lolralpreget at tlet er unrulig A gi uttgirrrnrenrle opilnye. Det er selvfplgelig il<ke rrrulig A l'ri alle vekter nratematisl< tilpasset. Hovedreg,-elen er at det il<l<e rnfl g-is mer enn bestcnrt vel<t pr. I<lippenhet, en viss toleutnse ntfl anerhjennes. NIen publil<urn har ogsfi rett til fl fi llraktish rutrlig vehtvertli for sine hort.

Xlelding nr. 55 p. 2:

<I{ver enkelt baher og honditor nrfl lage i stand en hlillllliste for alle <le artikler han fremstiller'. Av denne liste slial det fremgi hvor mange styl<l<er av hver kahesort sottr han selges nrot klipp av ett nrerl<e, eventuelt hvor mange rnerker sorn skal hlippes for ett stvl<he>.

Dessertkaker (bordkak.) Blatkaker (stykk-kak.) Pyllte formkaker Fvllt Walesstang Kremboll. etc.

A efterhomure dette p5rbrrd vil nol< volde enhelte av vflre medlettrttrer vanskeligheter. \'i har derforoltl det han vrcre til noen veiledning- eller lettelsegjort i stand vetllai4te shjem:r for slih klippliste, trred de obligatorislte fire vekterhlippgrupperNlen utfyllingen er h:rre el<sempelvis og l<an tilpasses enten for hver stedlig gruppe eller for hver enkelt bedrift hvis det il<he el noen stedlig overensstetuutelse rtrellent bedriftene. Er det stedlig oveLensstettrruelse, rni det vrere belivetnmest fl istandbringe felles liste.

Trondheinr den 2. ol<tober 1940.

C on d i to r me s tr ene s Landsf or e ni ng

9["mmeslene.c

r ' 'l .,dle.c, aom blrDe mor

Er det noen ntl som opbevarcr plotumestencr? Neppe. Og tlog er plommestcnene et tttnrcrkct surrogat for bitre nrandler, NIan vaskcr flrst stencue, tgmer dem pA cn plate i bakeovnen, knekker dclu nrctl en n@ttekneklicr og skoller dem slih som almindeligc nrandlcr i varnrt vann. Efterat tle cr t/rrert nraler man tlettl i cn mant'lc'lhvern eller hnkkcr dern fint og ltan sir tilsette tlem som stnali i liaker og andre ting, ttten bare i smA mengder. Plomrnelijernene har lilicsom de bitrc mandler en meget stcrli smali. Dcrfor tni dc bare tilscttcs i srnA mengder. Ogsfl av dcn grttnn at kjcrnene inncholdcr spor av dcn farligc gift blfls5rre. Ilitre mandler sivel som fcrsken og aprihoselijerner, sotlr bruhcs til fremstilling av persipan, inneholder for /vrig ogsA spor av denne gift. Eftersonr nran har plomlttcsteucne grrttis, sl<nltltr tlc kunne bntkes nu nAr det han bli vanskclighcter med i shaffe clc n/dvendiger hvanta rnandlcr. -

Q."6,n sp acntod, i lzcLgsLid

Frq det dqnske <Konditorlcugets Medlemsblad, sokser vi folgende,

I)et l;un spates en del:

Nir nrelet til :rllslngs deig eller llllrsse siktes d'n eller to gang,-er og helst umidclelbart f/r brul<en; detved blir nrelet lut'tigere oli l)lele rihholdig pA l<ullsyrestoff, sottt bevirlier en hraftigerc g-jarin5,;. Deigen l<an da opta en st/rre fuktighetsrnengde, bal<es hurtigere, og endelig frenrtrer bal<verket st/rre og ruere flistende. Tertenrilsse, som blir luget av nrel sonr el silitet et pal S-anS-er, faller ogsi fordelal<tigere ttt enn olu ll.l{lll llrul<er nrelet sonr tlet er, og" deltil l<onrnrer lrt det Ictte, luftige rrrel bin<ler bedre, slili at deii4en blir hurtigere ferrlii4 til brul<. Ntr da vi lider under hvete- t'rg maisnurngel hur rlet og-sfl sin betydnin;.;- at ruelet sihtes flere g;:rnger, idet det blir rnere <pucklerahtig>. SAlecles htini4er det lille el<straarbeide, sour sihtingen av rnelet er, nrrnge for<leler helt hortsett fra ut alle urcnheter der'ved fiernes. -- - I)et er il<l<e uten grunn at de rnoderne storbal<erier har innfprt slerlii4e sihtemaskiner; det har vist sig at anshaffelsen herav hurtig har tient sig inn.

NAr uran ilil<e l<aster eplesliallene og kjernchusene, rnen i stedet brulier denr til A lage nrarnrelade av. Fdrst l<ol<es det hele nred en smule v:rnn, passeres og tilsettes suhker, hvorefter det I<okes til marnrelade. Av epleskallene lian ogsfl frenrstilles en god gele. Shallene legges straks i vrnn tilsntt litt citronsaft, for at de l<an holde sig lyse, sA kokes rlet hele eodt og siles. Saften rnErles og det nlklvendige kvtnturn sul<lier til gelc tilsettes. Eplesliallene lian ogsdr anvendes til fl lag-e en velsurnl<enrle te ay, nlell dlr rni <le t14rres flrst.

NAr ruan sl.irgel for en reuelnressig jevn valnte i bal<erovnen; det gjeltler srcrlis nred hensyn til frenrstilling,^ av conditorval'er sonl hal<es i gassovner. En slili ovn nri kunne innstilles n/iaktig, sinn at det finner sted en jevn vnrrnefordeline. Det er en hjensgjernin.q- at meget mislvhket bahverli sl<vldes en dirlig vartnerequlering uv ovnen.

NAr ruan til aprilioterine anvender hillieere nrurnrelader enn den almindelii4e upril<osmarrnelade. Sarlig fordelaktig er en blanding av epler' <,rg sirup, hvorved ikke alene de dyre aprikoser spares, nlen ogsi suhkeret. 'l'il 500 granr sirup regner nlan 2 ltilo epler, det hele kohes godt sanrrnen med tlet n@dventlig,-e vtnn, som er tilsatt litt gul farve. l)enne blanding er likesi g-od til apriliotering sonr apriliosurarrnelade.

Ndrr nran ikl<e kaster shitne og lett lnugne korl<er, nlen renser dent i vann tilsltt salt og

soda, koher dern ut, hvorefter de skylles og t/rres godt. Nye som gnnrle horlier mi opbevares t/rt. Hvis de ligger i et fuhtig runr, ruugner de lett og fflr en ubehagelig lukt.

Nir uran til llensling av bul<verh benytler ct erstatningsproduht i stedet for egg. F. el<s.: 6ir grarn eggepulver has i en opvarmet sk6l og '7a liter varrn sliumnret melk tilsettes under stadig ornrflring. Her er en annen ollslirift: 750 gram sul<lier }lrunes sonr til sulil<erl<ul14r med 1,/z lilet vilnn, oe 250 g,-ranr lys sirup lilsettes. 'l'il pensling fortrnn(rs clenne nrasse nretl 3 deler nrelk.

Nflr nnrn l)asser pi at alt anvendelig avftll f ra bahvelli ililie utsettes for f uhtii4het, nlen tl4rres ve<I ievn varrlle i ovncn eller i et tt4rresl<ap for senel'e i ktrnne benyttes til lasp og rneg-et annet.

NAr nlan tilsetter sirup til :.rplihosnrarlueladen. Derved blir den drrliere og suhkeret spares. 'fil ett sllantl marrnelarle lilln man tilsette ett spand siltrp. Tilsettes det si ytterligere vanll, <rlrnirl lllan cn besllarelse 11fi ruer enn 50 %. Ett slil< marnrelu<le eg-ner siu gorlt til uplikotering, rla tlen del<licr trtnrerket. Ilruhes det dernriruot bare vann til .rl gj/re april<osnrarmeladen drpiere, er den il<l<e sA god til 6 rlel<l<e, og fuhtigheten som hnr tilb/ilighet til i trel<l<e inn i bahverltet, rtir det et min<h'e pent utseende.

Nflr nr:rn <laglig renser og- r'aslier alle brul<te leclshaper, sA il<l<e noe ligger til neste dag, slili at arbeidet strahs lian pAbegynnes; derved,undgJres rcrglelser, forsinhelse oc tap av tid ogl)ens-er,

Nfir nrlrn llltid veier egijene i stedet for ri rc'(ne nred styl<hetall, 1'or cggenes st/rrelse er ofte rueget varierende, hvollor: ttran ndie b/r veie eller mAle egget, tl. v. s. slfl det op og mile det rrred et liternril. Det er av overoltlentlig st<tr betydning at veining-en er nl4iaktig, isrr for <le lette, pishede nrassers t'edhottrltretrde, hvis h<lve<lhestancldel i nonuale tider bestod irv egg. Delfor b@r eugenes velit eller nrfrl opgis i ulle opskrifter, oij begrepet stykhetall forsvinne fra conditoliene. Den belijente <eggn@kl(el> benyttes derfor rneg-et, eftet hvilhen 24 helc egg eller 40 eggehviter eller 48 eggeplornnrer heregnes til dn liter. \Ied veiningen blir et helt eg-iq nred slnll beregnet til 50 graru stvlihet, ttten sl<all til 45 gnrnr.

Nir hen<lene gnis gotlt rv rtred Iuel nir tttittr cr lierdig rne<l ii leage deigen, i stedet for i vnshe <lenr; derved sparer m:rn titl, og intet g-Ar til slli I I tr.

B" ns fre. lruz l.inqe.azbe i)e z

Deltc er ogsfL to Ia:rlinllearbeider lru I{Qbenhurttts Cotrdilor Luugs Itrlirtgclittr.stts.

Pd det Auerste billede srr nron bLu. el uokkert hurantellarbcide, utftrt urt Hel11e

Wennberg i 4. klasse, sr.rrn ftar l1citt i l*re hos cottditorntester Jurning. I)et unnet billctlc uiser arbeider au Willy O/sson ltos conditttt'rnester Alf red Pelcrsett.

S"t ec ,Lfze hfrngg[dts

hvorledes en snndnrasse r14res, for det er det som er besternnrende for hvorledes nlassen bal<er. Hvis fett, suhl<er og- egg r/res for rneget saulnlen, baker de derav ftemstilte kal<er uten <horle> og tel<al<ene hever sig ikl<e, nren baker' glatt.

hvorlerles nran tilsetter ristede hasseln/tter i en kaheurasse. Hvis dc bare finrives t/rre, er il<ke srtraken s6. {r'od sorn hvis rtran river de ristede n/tter til olje og si blander denr i melet, sonr f/rst nri vare siktet. Man sparer hasseln/tter og forbedrer snral<en, hvis n/ttene rives til en oljet mllsse.

hvorledes nran tilsetter de ristede hasseln/tter i en hol<t krenr, altsi n6l man sl<al lage en npttelirern. Og-si i dette tilfelle river nran n/ttene til olie og tilsetter den- tilslutt i den l<ol<te hrenr. \{an vil foruntlre sig over hvor fin srnahen blir.

hvorledes nran pisl<er egg-ehvite i masl<inen. l)et er alltid fordelaktieere og ruassen opnAr en rneg-et hedre l<onsistens olll rnan alleretle til i begvnne ured tilsetter en tredjedel av sul<kernreni4den. Srerlig viktig er dette ved skurnlnasser.

hvorledes en nrasse blandes salnnlen. I)et er alltid best om den pisl<ede eggehvite rrreleres i ef ter melet, fordi ruassen da il<he faller slik sarumen, solll nir det fettholdige mel tilsettes nrassen efter de piskede egi;ehviter. Masser soln er frernstillet pfr denne nrflte faller oqsi rneget bedre ut i hahingen. De fir en val<ker, g-latt overflate.

hvorledes en florsukkerglassur tillages med vann. N{an opnflr en betydelig bedre dekkende glassur orn lllan til utr/rinaen bruher varmt vlrnn eller varrn skuurmet ruelk og si tilsetter snraken..

hvorle<les r)lan pisker eggehvite nred hAnden. Eggehviten blir rrreqet dry'iere ont lllan pisker rundt i ring enn oln rlran pisker i tal<t. Det tar noe leneer tid, rnen tnan iAr sl6tt inn mer luft og^ hliten blir dr/iere. hvorle<les nlan tenrpererer ltuvertyre. Det er helt galt A helde den opllste kuveriyre

pe en kol<l sten, la den stivne irg s:i oplllse den igjen. Sorrr oftest vil det da bli snr$styl<her sonr vanshelig lar sig opl/se. I)et er nreget enklereo{; huvertyren f&r ogsi en like pen gluns - oln nran bare lar den opl/ste nlasse st6r til den er passe avkjllet til iL anven<les sotrr overtrekl(. Selvf/lgelig rni den av og til og f14r bruken r/res kraftie i.

hvorledes man fetter en plate. IJrul<er r.nan en pensel, sA gAr der ned mer fettstoff enn onl man anvender en t/ilapll sor)t er festet 1lA en ca. 10 cnt. lang og,- 3 cur. tykl< pinne. Lappen rnA fra tid til annen kohes ut. hvorledes nliln tilsetter fettstoff i en gjardeig. Bakverl<et snraher bedre our fettet ihht: innarbeides i deigen flytende, rnen otntrent sonr ponrade. Srerlie viktig er dette nAr det gjelder s rnlr.

hvorledes uran tilsetter salt i en deig. Det shnl alltid opllses i litt nrelk eller vann, sA det fordeler sig ievnt. Det sanrnre qielder for :rnrntoniunr og p<lttashe, deriluot il<l<e for natron eller bakepulver'.

A. Heckmann, K@ln o. Rltein.

dltns

o.o s6ummeL r.;rnlf, o[ dnn EDID sig,

Dct er cr-r lijcnt sak at slitttttnrct trtcll< lrar lctI for fr settc sig fast og- svies. I)et liontmer av luftbllerenc i lrelken.

Man l<an trnrlgir dctte hvis ntan ililic strul<s tttstrtte r den for altfor stcrli varnrc, lllrn ol)varnlcl' tlen langsornt, og rla llcst i vannbatl. Man scttcr bcholtlcren nre<l slittntntct tnelli netl i vartttt vantr og lar hjclcn nrctl varurt vann stA over iltlen til rncllien cr hokt ellcr varru noli, I alnrintlcliglrct vil det viere tilstrekkclig bare i vilrnrc rlcl o;r. Mangc. vil kanshjc finne rlcnne lrcnrgangsnrritc for omstendelig, nren dct tar i virkclighetcn lenger tid i sette mellicn direkte ovcr varlllcn, forrli tnru tla nrii r/rc i tlen ustansclig. Og er rla l<jclcn tvnn eller varnren for stcrk, kan rnclken sctte sig fast og svies selv onr nlan r/rcr al(lri sff nregct.

Av og- lil kzrn dct inridlertirl vrerc nllrlvcndie ii varnrc oJr nrellicn fort <lircktc. Da bf4r nrlul srn/re lijelcn innvcndig nred fett. Dc't hlarcr sig ii stryke den rt;ed ct st1'likc fleslicsvor. I)u setler ililic rncllicn sig sit lctt fast og rrran bch/ver ilikc ri rgirc uavbrutt. Melkcn rnfr da opvarlnes ganskc langsonrt. Hviss mellien slial s/tes, hjclper tlct ogsir nrot sviingcn ri tilsettc suklicrt,t flr nrell<cn liolies.

Sl<al nlrn brulie shunrnret nrelh lil frcnrstilling at, hrcrn, hrlr uran alclri anvcnric annct cntr.vannbarlmetorlcn. I)cn bestc frenrgangsnrfite cr tlctrnt: Ilcns nlzln \rarntcr op rnell<en llislier rnan t'ggchvitcn. Lilic flr cggehviten c,r stiv noli tar uran rrrellicn op ilv vannlladct, sctter den ovet' varrncn rlirektc og tilsettcr sanrtirlig den n/dvcndige sulilierrncngrlc. Nfrr srrlilicret er opl/st tilsettcs det oltlpstc krelrpulvcr. Da slial nrclhen vierc nfrtlrl al<hurat til liolicllunhtct oij nran tilsctter den pislicdc cggehvite. Pii dcnne rnAtcn undgir nran at urcll<en svir sig', lihcsonr nran ilike laper noen titl pi un/dig r/ring.

6 gyelroiLeg 6[n*eL laut, CO

Vi kon fo eggehvite av melk. fullt po hoide med honseeggehvite.

<NAr nl4tlen er stgirst, cr h.jelpen nrelrnest>. Nu nirr eggsiluasjonen begynner i bli nrer og nrer' llrehrr for conditorene, rluhker det plutselig olr en sniltl uurun fra -Stocl<holrn og sier: <Jeg sl<nl h j elpe rlere. \ril rlere hu eggehvite eller eg,-geplomlre? .Ieg l<an skaffe <let. Ilare si fraI>

I)et lydcr som et eventyr, rnen det er virl<elig sunt, oe- nlanrlen er hverlien noen trollmann ellet engel, nren rett og slett tlirehtfrr Rolf F-orshell i Svenslia N"I.i<41l<produl<tcrr A.-I1., Stocl<holnr, sont er korrrruet en tur til N<lrge ene og alene for i innf/re sine eg-gprodukter av urelh hos oss.

- .Ieij o1l<lag-et <lisse ruell<eprotlulitene i 'l'yskllrnd f<lr to fir siden, forteller tlilelit/r F'olshell, og jcg hadtle strahs tro pi. nt <le vikle hunne ft stor betydning for conditorer og bal<ere, hvorfor .ieu silttet nrig eneretten til prorlul<tene for Sl<an<linavien.

Han forteller videre at hans f inna har bvgg-et en stor fabrikk i Stocl<holm for frernstilling av eg-gehvite og eg-gepkunnre av nrell<. Vi sl<:rl il<lte innlate oss I)e noen tel<nisk tutreclning uv hvolledes fabril<lrsjoncn l'oregi.r, srrlig i lletnrktnins av ut vi il<ke selv vel (let. Yi kan bare videregi hva<l direlit/r F-olshell oplyste, lt prosessen bestlir i A l'orandre nrcll<ecggehviten til rlbunrin, ellcr som han sa rlet, nlan tlr rnellieeggehviten og {ortndlel tlens l<aral<tt-,r slil< at tlcn blil h1lnseeegehvitc. Dcl. lytler .io svnrrt enlielt, rrren 'r'i viI ililie tilridc n<len i forsl4l<e i g.i/re det eftcr, for rlet er en nreqet l<onrlllisert llftele.

Det vilitigste lor con<litorene er jo hellel il<l<e Irvorlcrles plodulitene lu{es, lren hvorledes de cr, oS- av selvsyn l<an vi forsil<re, at de er rene ou finc, pene og appetittlige fi se pfl.

N{en fol conditrlrene er heller il<l<e det nok. (iir <le ogsi godt bahvell<?, er et entla viktieere s1l14rsnril, og det retter vi til conditornrestel Arnc 'l'horrnorlsell, sonr i egensl<ap tv de norsl(e conrlitclrers forsgihskanin (r'i h:rr nemlig- inntrylili irv, ut nflr rlcrt l<<lrtrnrer r-roe nytt, er det llltitl 'l'horluodsen sor)t sl<al pr'14ve det f1,Irst) har i4iort hll<e{<lrs/l< nre<l <let svenslie produl<t.

- - .Ia, dcnne euqehviten, syal'er hun, er nter runventlelig errn den l<rystaliserte, idet nran rned rlette ege-ehvitepulveret ogsfl l<an lage nlarengs. I)en stAr fullt pi hliide ured den naturlige esgehvite bide i snrak og i bali. I)et er en helt n/itral, pen og,- delil<at vare, sonr gir ypperliu hakverl<, og rlen er i)0 llrocent urer effektiv enn rlen l<inesisl<e hl4nseeggehviten, s<trn for /vrig- heller ikl<e er €r ffi rner.

- Hvad vil <let si, liO procent nrer elfcktiv?

-- Nlens nr:rn }lrul<er 100 gmnr 1lr. Iitcr av <len l<inesislie, hun nran klure sie tnerl 70 granr av denne.

' Hvor rneget tilsvalel det uv hlnseegg?

Man kan regne, :rt I l<ilo eggehvitepulver' svurer til :l:10 h/nseeg-gehviter, svtrer direkt/r F-<lrshell. NI. a. o. mun bruher blrc ll gratu pulver pr. erigehvite. Av parallellproduhtet, sonr erstirtter egg-eplorrlluene, tui rnan regne 6 graltr pr. e{jg. -Hvad er det De har baht nv prorluhtet?, s1l/r vi 'l-ormodsen.

.Ieg- har prr,{vet <let til ruarengs, og det viste sig ii vtre helt fint. Og jeg blandet 2 liter op- l/sning av egg-ehviteyrulveret til en nrasse pi 100 egg. Det blev bra lr,ienerbr14d. Efterpi laget jeg nrajones

- Av eggehvite?

--- Nei, av parallellproduhtet og til og rned 'i'ed hjelp av den norshe birl<eoljen, os den blev helt fremrngende.

- I)e lian alts*i brul<es til si fl si alt disse - eggene?

.Ia, plal<tisk tllt, d. v. s., tilf/ier sk/ieren 'I'hornrotlsen, jeg har ilike ennu pr/r.et dern hverl<en sorn speilegg eller bl/thohte, men rlet lian godt vrre, at det gAr det ogsi.

Conditorene han efter <lette q'lede sig til fl beg-vnne fi brulie de nye prorluhter. Hvis de virl<elig holder det som direhtl4r F-orshell os conditornrester 'I'hornr<ldsen lover - og det er ingen gtunn til A tvile pi det, vil det si det sarntne soln, at ett av conditorenes v:tnsl<eligste problerucr i denne tirlegg-sp/rsrnAlet- er llst.Vi henviser for' /r'rig til annonsen fra firnraet Finstad ct Oulie A/S, s<lm er overrlr:rtt forhandlingen av produl<tene for Norgc.

1{. N.

J{*t"n}eme[ frof*r. L

Det er en ruulighet for at conditolene snart han begynne A dr/ie sitt nrellc'untunr rued et itulienslt lrastanjernel, sonr visstnoh vil l<ornure i handelen. Conditornrester Arne'l'hornrodsen hur iallfall f:itt et sliht nrel til utel<sperirnentering, og har f<lret:rtt bal<ninu av bAde forrnl<ul<er og tdrle kal<er nrerl det, og han frlrteller at det falt ureg-et brlr nt.

NIelet sonr virl<er s<lrn sl4tstoff i sig selv, sparer sarntidig ihlie sfl lite sulil<er, oe liastanjesmahen anser 'I'hormodsen for fi vrcre et ytterligere pluss.

I(. N.

[inar Sr"[[

(TIDL F C BALLING & CO)

ColonlalvarcrMcl

Bekerlertlhlcr cn gloa

TOMTEGATEN 2IBOSLOTELEFONER 15]55 ' 27420

€" ndrfocfog"f. fot grfr,nul*rn,

Pfl siste Qeneralfolsuuling i Oslo Conditor Laug ha<lde rttan ol)l)e s1l/rstrlilet ortt utgivelse av en yr'liesltere ftlr condit<lrer i lil<het rned deu som bilierne allele<le har fitt. Det var en del tlishusjon oru hensiktsn.ressigheten ltv A tttgi en slih ltereb<ll<, og enlielte ytlet den glng tvil otrt hvorvidt tlet vilde vtre heldig for fag,-et fl fi en slili boh tnecl urintlre nrln littnde gardere sig rnot tt tlen blev stllgt til andre enn lagconditorer.

I nrellenrtiden hltr chefen for Statens Baherlaboratoriult, lijeltriingeni/r' I-eif Latsen, truhl<et op linjene for en slik yrheshre, og pi laugets ilglte tlen 18. selltenrber val hau liorntnet for i re<legj/re for planen.

Bohen shal vrre en lrereboh Lletegnet pf, elevene ved den tehrtishe aftensliole' Det er mange ting som tuan b/t' <lg gjerne vil vite selv orn tlei ihhe er ahsolutt nptlvendige n6r nran arbeider i verlistedet; nren slial fag,'.et liunne tltvililes, har' tlet sin store betYdning- i hjenne til hvill<e muligheter rnan har i r&stoffene. Yrheslare'n vil derfor flirst og frerttst gi en orientering onr lAstoffene, hvorledes tuan han bed/nrnre l<valiteten, hvorledes de skal opbeval'es osv. I)erefter liotrttlter ttlllt'l over til selve prosessene, det Inan kan halle ftlr yrheslrre, f. ehs. hevningen av butteltleig, hviliien betvrlning- det har i legge sfl og sfr mangc turer, hv<lrledes tlet gir oru tuan over<lriver clet, hvorledcs det gfir nAr tnan brttliel for nreget srtl/r' og for lite srn/r o. s. Y. \ridere fortelles rltn sultlierhokning, srthl<erets forsl<jellige haral<tel nSrr det holies ved forsli.iellige tetrllleraturer, hvorletles rnan forhintlrer at tlet hreperer og hvad som bevirliel tlet. I)et er ingen videnshapelige spissl'indigheter, t'nen tiug- solll er 1lr/vet ilnnet steds

oq sorn man her s11l<et i saurle i en liten bol<' Det man ltar varrt engstelig for i alle fag e1, :rt det skal lede til at <lutsidere lcrel yrhct. Men outsiclere hrn ikhe kere faget gjennem en boli. I)essuten er det fla f/r av sii mange b/her i hanclelen pA andre splog at selv orn urnn ikhe l'il<lt noen norsk boh, vilde rnlrn l<unne ltre det sanrrne i utenlandshe b/lier. Det el s6rlecles svenshe b/ker hvor tnan gflr' meg,-et nrtie inn pfl faget og ogsi gir opshrifter. I vflr bok er det tlerimot uieningen ilihe i ha en eneste ollshrift. Det er forstflelsen av prosessene sonr el det vihtigste. Bolien blir antagelig pn ca' 120 sider, litt st{4rre enn bahernes, fordi rffstoffene tar litt stlirre plass, Bol<en bygger pn det pral<tishe grtrnnlag sotu lterlingene f6rr pfl verlistetlet. Den vit ogse- inneholde en ledegj{irelse for vAr nrcringsnriddellovgivning.

Skelettet til bohen vil bli gjer-rneurgfltt hritisk av Ilirger Xlpllhausen tlg eventuelt rettet i ot'erenssterirmelse ured conditorenes spesielle /nsher. Ilol<en utgis av Yrl<esolllreringsrridet for HErndverk og Industri.

Formannen i fagsl<<llehomit6en, Arne Myhre, st/ttet varnrt den av ingenil4r Larsen optruhne lllan for bol<en, og uttlrlte at hrlingene tretrger en slih bol< vetl undel'visningen og oplteringen. OgsA oldermilnnen, John N{Ollhllrlsen, gav boken sin stf4tte og frelnhol<lt nlldvendii4heten av i fA litt teori i faget.

I)et blev tlerefter ensterntnig vedtatt 6 anbefale yrkeslrerens utgivelse og frafalle-clen betingelse som blev stillet pir siste seneralforsamling, at h<llien hale slial selges til vrliesconditorer. --

/i. II.

Ou.fnlnso ogifLen ooldn, pro6lnn, fo, .onditocene,

Ileregningen uv ornsetningsavgiften har voltlt conditorrnestrene lnanqe llroblerner, og for e bringe l<larhet i rnange ul<lare sp/rsurAl hadde Oslo Conditor Laui4 pi sitt medlelusur/te den I8. september beveget sl<atteinspeli.t/ren i Oslo, Georg Hiort, til fi homrue og besvare de mange fortvilede splrsnrAl. At ikl<e llrobletnene er sir lette i l@se, fil<l< man et levende inntryhk ar', idet selv shatteinspekt/ren hndde vanskelie for 5. besvare nlilnge :rv sp/rsnrfllene generelt. I mnnge tilfelle blir det den rene skj/nnssal< our shatten shal bereg-nes pi det ene eller det annet sted. Efterat sehretieren, overrettssakf/rer Halvdan F-rohde, hadde redegjort fclr de nye bestemmelser angiende or.nsetningsavgiften hvad conditorfaget ani4flr, uttalte oldenuannen, at et av de stlrste problerner er hvorledes ornsetningsavgiften skal erlegges av conditorer sonl driver nred servering og salg pi sarnme sted. Der hvor det ejg,res pi produksjonsstedet skulde det vrcr'e greit, nren hvordan stiller det sig n6r en conditor' leverer til en forretning,.. sonr driver utsalg og servering? Hvorledes er det tnetl en urindre forretning nred 4-5 border, men rued beverterbevilling? Sl<al conditoren anf/I'e utsalgsprisen

{" Aogn u frrtfronlun6lu' i condiLocfaget.

Yi vet ikke onr det var i andre byer sorn i Oslo; nren her olllevet vi lyirdag og spndag tlen 28.-29. septernber en h/ihoniunhtur i conditorfnget sorn vi sent vil glenrrtre.

Conditoriene blev forrttelig storrttet. Det var de siste <lager rnun hunde fi lialier ttten hort. Man shtrlde nesteu tro at tlet var siste dae vet'den bestod, for foll< r'ar helt gale. Plutselig shrrlde alle ha l<al<er. l.-<llk sonr ihl<e hadde stualit en kake pfl de siste l0 flr, shulde absolutt ha alt hvad de l<unde liomrne over. Ja, er ihke foll< rare? (londitoriene arbeidet lli spreng oe ha(lde vanshelie- I'or i et'fel<tuele ordrene fnr butil<hene oq selveringsstedene fort noli. Flnl<elte mitte nrelde utsolgt allerede tidlii4 pi eftermiddagen, for da var sanrtlige fut og btkher t14nrt for hver' snritt og srnule.

Hadde vi liunnet lage op en uhes llrodul<sjon, vilde vi ganshe sihkert blitt utsolgt likevel, oQ hadde vi tatt en l<rone stvkhet for l<rtl<ene, kttudc vi tient oss rihe pi et blunli, for ptrhlilitttn vitr si vilde at de n<lli oi:;si hadde betalt det srtttr blev forlangt.

Jo, den 28. og 29. septernber 1940 vil bli httsl<et sorn cle dager conditoricne i Oslo blev ribbet.

til dette utsalg os Yiere ansvarlig for avgiften, eller shal utsalget valre ansvarlig for avgiften b&rle ved servering og dishhanclel? Det er mange slihe spprsn.rAl conditorene blir stillet overfor'

Skatfeinspekt/ren svllrte at han hadde forstfltt rlet slih at i alle tilfelle hvor det er en hotnbinert bedrift --- solll driver b6rde servering og salg shal salget til bedriften vEre avgiftsfritt, altsfl selgeren er ihke plitrtig- til i medregne avgiften i sin pris til den kombinerte l<j/per. Det er hjlI)eren som shal svare avgiften, nernlig av sitt salg ut av btrtihken og av det som serveres solll ved uttal< til eget br'r k. Han betraktes da som forbruher. Hoteller og andre bevertningssteder betrnlites sorn forbrtthere.

Bohholclerirnessig sett kan dette selvf/lgelig volde en del vnnsl<eligheter, sa shatteinspekt14ren. Personlig synes jeg'. det nrfltte vare prahtish for alle sorn driver hombinert virhsornhet fi ta avgift lv sitt hele, for da slipper hrrn fl dele det op boliholderinressii4. Nlen sp@rsrnAlet er du hvad prisdirelit/ren vil si. -

Nei, det er ihke lett & vrct'e conditot nutild:rgs. NIan sl<al sannelii4 liunne luer enll A bahe linlie. /(. lr".

9)rnnunl og o,nsSefi andling,

Iionditor Alf Nic<llavsen oS- jeg blir nok ihke enige i dette spdrsmilog videre diskusjon er for sfl vidt <lverflpdig. Herr Nicolaysen l<onhluderer med 6 anbefale bakere og honditorer' & hrul<e endog meget vann p6r l<ullene. .Ieg finnet' en slil< anbefaling enclog tleget lettsindig, il<ke rninst i tider som tlisse.

Herr Nicolaysen sp/r: Hvill(en ovll sptrrer eller lagrel op vlrlnc under fyringen? Spdrsrrrilet er i grtrnnen helt overflptlig. Alle ouner sorn lyres med forstond sparer eller logrer op Dernte under selue fyringen. I(an det vrre mulig lt herr Nicolaysen rllener noe annet? Iiller er hrtn i sin iver liomrtret til e skrive ting som han il<lie rnener? I)et er opysSr strdeles lettvint fl fyre op fol helt ipne spjeld, rnen det er i regelen il<ke rasjonelt og il<l<e blenselsbesparende. I)et hender til og nred ut en ovn soter nter rtted helt lillne spjel<l eun ttte<l delvis luhliede.

For /vrig hnr jeg ennu til qotle i se en underfyring,-sovn sonr pi ttnderste herd holder en teru;reratur melleru 400 og 500 grarler. I\{en jeg har' lr<rnstatert :rl ruinst 50 % lw ulle ternroruetre pfr blrl<erovner viser i;alt, sA det er sannsynligvis rlette sonr har forvilret herr Nicolaysen.

Leif Lorse.n.

I)en beki errte cl'rnsk-:'rnrerihaner \\Iillianr S' I(nuclsen, s()Il1 er presi<lent for (lerrel'ltl Nlotors;Tj.,,;;;" i A,rerika' shrev nylir-.c:t ripent hrev iii e,,I".ir.rts ungclottr our 5r sii ring t'i.u hAnd:;ri;i.-Hr,trs ord'iran ogsfl h:r interesse for iror'lrnenn. Htn sa blandt nnnet: "'--ifvi. jeg var 16 flr gamruel idag'. vilde jeit trene-nrig llf tir A bli en tlyhtig.fagarbeider' og ,"r. l"g iit t. vetSe et yrke' r'ilde det jo- vrere ri,""iislt "t jeg valgte il"t t'""."" som rtrin far hatltte, jeg viltle bli conditor' ^'-n;;' ie[ iltanat tenher tilbalte pi de gode n".",i",',r.irtrger i det glade Kobenhavn: p? l]li" io..- i,rti'"t"ing nede p-e u*tt6g"t>' p6' de deilige i*,ienernrO.l og fylte liirl<er, nflr je'q i tanhene ser ;i;-i;; i"g""t"i'aig bestilte bryllupshaker' f/tl..i.a"gtUfier o. 1.,' tnens han tttft>ldet sin rihe i"rt".i for S shape noe nytt, nye tnotiver' nve i.l"er i tlvntnilrgen av l<ahen, . - da beundrer jeg .i""-fii,i''og tilint,dighet hvonned han trbeidet' l)et vnr sjelAen ruisn/ie mellern tnester og svenn' ,"it ,,r, ,iran iri den gang hadde en-meget lengere arbeidstid o54 ferre sociitle go<[er' Nei' svenner og mestre tral<ir godt salltmen den gtng' Oft" fir jeg innttyhk av ltt vit' tirls trngtloru t". "" viss"avshv ulut e liere et hirndveth' Noen iiln, "t clet er finLle fi gfl i hvit sniPP og 14i ortlrer iiL ",, stenogr:rf<lallre .enrl fl gfl i hvite klrer og .1 "1r" frrntliifulle ting i en rlv vire stltrrste natri n g,snrirldel brirncher.

Ellers blir der inkassoomkostninger i tillegg til kontingenten' Bladkomiteen. L a

En hyldest til fogcrrbeidet og conditorene iser!

Men feilen liS4ger ogsir hos tlss ekh'e' De nnge bli.i;"p.;d;t te#etislie ting, pugger i bl4lier' blir ;;;.il.t" i historie og andr:e firg' rtlen-lr.-'rer ikl<c rr",J'-p.-ritish arbeiie er' Lilie lrrr ftill<esholen ,."-f""4- cle srtr6r ved siden av del teoretishe i*.. "o" praktish. Nu sendes store flol<l<er av ,i.rgao"r, ,iat A" fyller 16 flr og tidligere,' nt sonr ',,i.E.*{"ti". og telegralbutl, og det sortr skal .vielc finesl, r'olont/rer pfi eI l<ontot' - ift". noen flr firrstflr de at tlet tihtigste for dern vitde vrrt ir lare et hSrndverk'rnen d'l er det sour reqel for sent' .i;i fl kunne skape noe produl<tivt c:r det stprste i sanrfundet. Selvf/lgelig trenger \:r olisa foll< sorn har gitt den ruerhantile bune' - - luen ikke alle de titusener sorn irlig girr ut fru tusenel av handelssholer.

Om jeg var 16 ir idag, vilde ie.q g-fltt i conditor'f*r". iri"idet atller', -heter det' Hvor fornOiet rnfi ihhe de ulenn i alle fag og yrl<er v&te solu ."il "t t.r""<le be','is pi sin rubeidskraft for:rn sig' nflr dagens slit er til ende. -n"aJ" yrhessholel og flere at' detlt rlrir vi ha' tri- nifl t"a op arbeidei for ir sl<aPe en dyktig nasjon ai hintlverhere og fagfolli' \li lever i en nrasl<ineni tidsalder' lllen verden han aldri un<lvrre dyktige fagf oll<, folh sotn med sine hentler, lihesirm billedhuggeren av den bl14te leire, sl*rPer noe 'ytt. (ved F. O. L.).