Side
Sigdalsbrødet 209
Kapitalprobl. i detal jhan d elen 210
Bestemmelser om sammensetn av brød etc. 2 12
Farvet bred 214
Nye former for omsetning 214
Impulskjøp 21 I,
80 år
(Olav J Andersen) 218
Hollandsk luksusbrød 218
Forebyggende tiltak mot kreft 223
Bakerigulv 224
Berikning med vitaminer etc 225
Dagkurs Københa vn 229
Saltfritt brød 229
Krone p å ve rk et 23 I
Styremøte BKLF 232
SEPTEMBER 1964
MED RULLENDE NETTBÅND INN OG UT
DIREKTEVIRKENDE MED AUTOMATISK TEMPERATURREGULERING
NETTBÅNDENE HAR 2 HASTIGHETER
OVNEN ER UTSTYRT MED INSPEKSJONSLUKER
PLASSBESPARENDE OG ARBEIDSBESPARENDE
Specialforretning i ovner og maskiner.
CHR KROHGSGT 30, OSLO Tlf 42 43 91
ORGAN FOR BAKER- OG KONDITORMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR:
Dr techn Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn. 24c, Oslo• Tlf 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT :
Augustsgt. 23,
år disse linjer skrives har en ny brødtype sett dagens lys, og den presenteres for publikum på utstillingen «Dagens husholdning» i Norges varemesses lokaler på Sjølyst ved Oslo. Dagen før, den 23. september, ble brødet vist for Oslo-pressen ved en pressekonferanse, hvor Kaare Nordby ga en orientering.
Brødet har fått navn etter den såkalte Sigdals-frokost, en variant av skolefrokosten som baserer seg på at barna skal ta med seg påsmurt mat hjemmefra, noe som betyr en forenkling for skolene. Det brød som skal brukes til et skolemåltid ser ernæringsautoritetene helst skal være sammalt, og det nye brød med sitt innhold av 55 prosent sammalt mel skulle kombinere dette ønske med det man kan vente at folk i sin alminnelighet vil akseptere. Innholdet av grov sammahng gir noe å tygge på, og den sammalte rug som går inn gjør brødet saftigere og mere holdbart. Det er ikke meningen at det skal erstatte husmorbrødet, som fremdeles har sine tilhengere, men det kan heller sies å fylle et hull i utvalget av grove brødtyper. Husmorbrødet har som kjent 73 % sammalt, sigdalsbrødet 55, mens heikorn og vitabrød ligger helt nede omkring 25 %. Mens kneippbrødets innhold av sammalt varierer fra sted til sted, skulle sigdalsbrødet sikre kundene at innholdet overalt i landet er det samme.
Det nye brød kommer fra Brød-Faktas produktutviklingskomite, hvor bakerne, møllene og Bakerlaboratoriet er representert. Man har villet få frem et godt, norsk brød, noe slik som «bondebrød», og man har prøvet flere variasjoner i sammensetningen før man kom frem til
den endelige resept Denne er i sommerens løp prøvet av et antall bak ere ut over landet, og deres kunders mening om typen er blitt innhentet, før man besluttet seg til å gå igang. R esept og bakeinstruksjoner er sendt til landets b akere, og hvis det sk ull e oppstå tvil står Bakerlaboratoriet til tjeneste med videre opplysnin ger. Og så vil vi h å p e at den nye brødtype vi l bli vel mottatt !
2 dagers konferanse 27 og 28 oktober i O slo Handelsstands Forenings loka ler .
O s lo Kj øpmannsforening tar et nytt initiativ ved å arrangere en bredt an lagt konferanse beregnet like meget på detaljister som industriens, grossistenes og bank enes folk. Det er lagt særlig stor vekt på å få med de fremste kapasiteter fra det praktiske forretningsliv i Sverige og Norge. Likeledes en fremtredende svensk og norsk bankmann og de b este krefter fra Norges Handelshøy s kole i Bergen. F inansdepartementet vil være repre s entert på konferansen , likeledes Norsk Produktivitetsinstitutt
Oslo K jøpmannsforening ser det som sin viktigste oppg ave å formidle orientering om det som skjer i varehandelen generelt sett , for derigjennom å stimulere interessen for og arbeidet med å finne frem til og utvikle de beste driftsformer i den privateide detaljhand el. I den omstillingsperiode varehandelen er inne i spiller k apitalen en avgjørende rolle. Konfer ans en vi l derfor konsentrere seg nettopp om dette tem a, men for øvrig b ehandle a ll e de viktigste sider av detaljhandelens problemer og oppgaver . Konfera nsen er åpen for alle som m å tte være interessert i disse spørsmål.
Direkt ø r Knut Gresvig
Konferanseavgift kr. 225 , - inkl. lun sj, kr. 175 ,for med lemmer av O s lo Kj øpmannsforening. P åmelding til Oslo Kjøpmansforening.
Følgende foredrags holdere deltar : direktor Nils Stenb erg, Goteborgs Kopm anna forbund , bankdirektor Borj e Wickman, Svenska Handelsbanken , Stockholm , byråsjef Egil Bakk e , Finansdepartementet, direktør Svein D alen. Norsk Produktivitetsinstitutt, direktør Kåre Framh o lt , Kløverhuset, professor L eif Holb æk- Han ssen, Norges Handelshøyskole, professor Olav Harald Jen sen, Norges Handelshøyskole, adm direktør Johan Melander, Den norske Cred it b an k , adm. direktør Ol av Skogen, Kefas ( Kjøbmændenes Engrosforretning A / S) .
Konferansen åpnes og ledes av O s lo Kjøpmannsforenings formann direktør Knut Gre svi g.
Spesial{ orretning en gros for bakerier og conditorier. Kolonial en gros Krydderimølle Kjemisk laboratorium Verktøy etc.
Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler , elektriske og underfyrte. Baker- og Konditorovner.
Uovertruffen i form - teknikk - kvalitet
med egenskaper som enhver fagmann blir begeistret for Det vet vi
Den har tr innløs gear så De bestemmer selv hast i gheten Derfor er maskinen ypperlig b åde som pisker og elter
Leveres med og uten hjelpem askiner
Leveres i størrelsene 15 , 27, 40 , 60 , 100 og 150 li ter
brødoppslag arbe ider selvstendig , sikker på alle deiger , maskinene er kjørbare , sparer plass , og rimelige i anskaffelse.
De får den mest positive uttalelse fra Deres kollega , som har dette anlegget
n d emonstrasjon vil overbevise Dem
KEMPER transportable anlegg med 2 hastigheter
om sammensetningen av brød samt
Til a lle tider har det eksistert forskjellige regler og bestemmelser om brød. Først og fremst gjelder det brødvektene, og myndighetene har pleiet å ta hardt på forsøk på å fuske på vekten, selv om bakeren av idag er forskånet for de barbariske straffemetoder s om ble brukt inntil for noen hundre år siden.
Også brødkvaliteten har vært i søkelyset , det het seg jo i gamle dager at bakeren skulle levere «godt og ustraffeligt brød». Også i våre dager spiller kvaliteten inn, vel ikke så å forstå at bakeren kommer i heisen for d årlig stekt eller frafalt brød , men deigsammensetningen gir seg utslag i prisen på de sorter som kommer i kategorien «s pesialbrød ». Som et særlig tilfelle kan vi nevne vitabrødet, h vor et visst innhold av A- og D -vitaminer er foreskrevet, og man derfor er nødt til å bruke bestemte mengder vitaminisert fett, h vis man ikke vil komme i konflikt med helsemyndighetene s bestemme lser om berikning av matvarer med vitaminer og mineraler.
Ellers står bakeren fritt i de fleste land , det vil si, det forekommer på sine steder forskrifter om at visse meltyper eller utmalinger skal brukes til bestemte brødsorter, men det er noe nytt i tidens historie at man i England fra 1. september ska l innføre lovbe stem te regler for sammensetningen av de aller fleste brødsorter som er i handelen . Hittil har man ikke hatt andre bestemmelser enn om vekter, selv om meltypene har vært regulert i en årrekke, og man en tid hadde påbud om at visse utmalingsgrader skulle benyttes. Man hadde således et nokså høyt utmalt «n ational flour », en arv
fra krigen s dager som ikke var særlig popul ær d a melet var mørkt , og engelskmennene i h øy grad foretrekker et helt hvitt hvetebrød. Dette mørk e melet gikk imidlertid ut for en del år siden.
Nu får man altså nye regler om sammensetningen av brødet, som må karakteriseres som temmelig vidtgående etter våre begreper . Selv om den engelske baker ikke får direkte problemer av den grunn, så medfører de like ve l at han må passe godt på hva han kaller sine produkter, og de deklarasjoner han eventuelt ville gi ved oppslag i butikkene , på emballasje og annet
Hvis for eksempel et brød skal selges som « melkebrød », kreves det at det skal inneholde minst seks prosent tørrstoff av helmelk Dette svarer til at br ødet er bakt med helmelk som deigvæske uten noen tilblanding av vann - en temmelig dyr br ødtype , skulle vi mene. Hvi s bakeren isteden bruker skummetme lkpul ver, eller den vare som kort og godt kalles « tørrmelk» hos oss , så kan han godt gjøre det , men da må han kalle br ø det «s kummetmelkbrød » Vil bakeren lage et br ød med mindre tørrmelk enn de nevnte 6 prosent kan h an gjøre det også , men da må han finne på et navn hvor ordet « melk» ikke forekommer.
For spesialbrød, hvor andre råvarer går inn, gjelder også nye bestemmelser Her har råvareleverandørene påtatt seg å gi bakerne råd om hvordan de skal gå frem, og det er da en forutsetning at produsentene nøye må overholde de mengder som er angitt i reseptene.
Av særlig interesse er forskriftene for det som vi ville kalle grove brødsorter , som forøvrig er lite utbredt i England. Det er for eksempel ikke tillatt å tilsette hvitt hvetemel til såka lt «w holemeal bread », det skal alså være 100 prosent sammalt. Andre sorter, som går under fellesbetegnelsen «brunt brød » kan tilblandes hvitt mel , men ikke
KLIPPES UT!
Til W. P. Norsk A.s
en ny halvautomatisk ovntype, termostatstyrt med det patenterte syklontermsystem og innebygget kaldt~ vannsteam, uten rør og murstein.
Gjennomprøvd.
• Tidligere levert : ca. 90 i Skandinavia, ca. 200 i Tyskland og ellers over hele verden.
Leveres i tre forskjellige størrelser: 13,2 - 16 og 20 m 2 samlet herteflate ( tilsvarer ca. 50 - 65 og 80 platers kapasitet) .. Ovnen kan leveres med olje-, gass- eller elektrisk fyring.
Rasjonell i drift. Ovn med ca. 80 platers kapasitet, med oljefyring , brennstofforbruk: ( For 8 timers drift a 300 arbeidsdager( fra kr. 3--4.500 pr. dr, inkl. oppvarming av steam.
Betjening av ovnen med automatisk planke ( se bildet) direkte på nettbåndet som stikker utenforovnen. Tømming hurtig og effektivt ved utkjøring av nettbånd.
mere enn at innholdet av råcellulose må være min s t 0 ,6 prosent. Denne råcellulose stammer fra kornskallet , og bakeren kan naturligvis ikke ha noen id e om hvor meget det måtte finnes av dette stoff i h a n s brød , så de må stole på leverandørene og bygge på deres opplysninger om innholdet i melet - dette må i alle fall bestemmes ved labora torieanalyser. I det hele forekommer det oss at man må forutsette en ganske gjennomgripende ( og kostbar?) kontroll fra det offent l iges side, h vis de nye regler skal ha noen hensikt. Det foreligger heller ikke noe om hvem som ska l betale denne kontrollen.
Hos oss står bakeren fritt med h ensyn til sammensetningen av sine deiger, med de unntakelser som står i sammen heng med prisbestemmelsene, og så vitabrødet. En annen sak er det om man går inn for varedeklarasjoner. De offisielle deklara sjoner overvåkes som mange v il vite av Hovedkomit een for varedeklarasjoner , og man får her mot å betale en viss avgift tillatelse til å bruke et mønsterbeskyttet merke. Man forplikter seg til å overholde den deklarerte sammensetning, og Hovedkomiteen har gjennom stikkprøveana lyser adgang til å kontrollere at så skjer - heri ligger altså en garanti overfor det kjøpende publikum. Husmorbr ø det er det eneste eksempe l innen bakeri sek tor en h vo r den offisielle form for varede klarasjon er tatt i bruk
Im idlertid har den enkelte produsent full adgang til på eget initiativ å gå til deklarasjon for sine varer. Han kan bare ikke bruke Ho vedkomiteens registrerte navn «Varefakta » Ved oppslag i butikken , eller trykk på emba lla sjen, kan baker en gjerne gi opply s ning om hva det finnes i hans produkter, og det finnes også bakere som gjør dette. Men kundene har ingen annen garanti for sammensetningen enn at han må stole på produsentens ord.
Bakermester Clausen ved Bakerlaboratoriet hadde for en tid siden et telefonintervju m ed « Aftenpo s ten » i forbindelse med meldinger om at man i USA nu kan få brød med forskjellige farver som skulle stå til serviset, damenes kjoler og så videre. Tingen er i og for seg ikke ny, så vidt vi husker har vi omtalt noe lignende i « Bakertidende » for en god stund siden. Heller ikke er det noen heks ekunst å gjøre det , man tilsetter bare til deigen den ønskede konditorfarve i passende mengde og baker som ellers. Men bl ått, gult og rødt brød - vi vet ikke ....
Nu har vår næringsmiddellov ganske strikse bestemme lser om bruk av farvestoffer. Man tillater bare brukt et begrenset antall farver, som man med sikker het vet er ugiftige og uskadelige. Det er bare noen få firmaer her i landet som importere r di sse farvene, og de passer se lv på ikke å innføre annet enn de som er lo vlige , så forholdene er for så vidt oversiktlige, og man behøver ikke være redd for å komme til å kjøpe en farve som ikke er tillatt.
En annen sak er at næringsmidde lloven også bestemmer h vilke produkter man har lov til å farve , og hvilke ikke. Vi finner her at farvene fritt kan bruke s til konditorvarer og griljermel, og det er heller ikke nødvendig å deklarere at kunstige farver er brukt, som tilfellet er med diverse andre vareslag. Denne lettelse er gitt av praktiske grunner, fordi så mange konditorvarer se lge s uinnpakket, og en rasjonell merking er umulig.
D erimot er det ikke tillatt å sette kunstige farver til brød. Man advares derfor mot å innlate seg på de amerikanske farveorgier.
De håndverksmessige bakerier møter stadig nye former for konkurranse, og b akervarer selges gjennom andre kanaler enn før. Omsetningen gjennom supermarkeder sp iller mange ste der en ikke liten rolle, og for å få rede på hvordan dette ligger an har den internasjonale bakermesterunion foretatt noen undersøkelser
I T ysk land er det van l ig at s upermarkedene når de eta blerer seg ikke selv produserer det bakverk de se lger, men får det fra bakerne. Etter at de har opparbeidet en tilstrekkelig stor kundekrets for s ine varer er de imidlertid ofte tilbøyelige til å bygge sine egne bakerier
I England har de tatt opp den amerikanske skikk å gi en eller to prosent rabatt på mange varer for å skape et konkurransegrunnlag. Når det gjelder bakervarene , gis det ofte ennu meget større rabatter, ja , det kan h ende at supermarkedene selger dem til la vere pris enn de selv kjøper dem for fra brødfabrikkene. Ogs å de tyske supermarkeder driver iblant en lignende salgspo litikk. Så generende denne politikk enn kan være for bakerne, er den i og for seg interessant, fordi den viser h vor stor vekt man innen matvaresektoren legger på bakervarene som et mii ddel til å trekke kunder - man regner vel at når de kommer for å kjøpe brød , kjøper de med seg di verse annet med det samme.
Et spørsmål som melder seg er hvilken holdning bakerne skal innta overfor anmodninger om vare-
bakerovner med rullende herter fra Elektro-Dahlin
Direktevirkende, termostatregulert ELEKTRISK oppvarmning eller cyklothermsystem med OLJEFYRING og KALDTVANNSDAMP .
2 ELLER 3 HERTER FLERE STØRRELSER I Norge levert " Automatic " fra 7 ,7 til 16 ,5 m 2 pr heri, tilsvarer 24 til 55 bakeplater i norsk format pr heri Meget gunst ige herthøyder
Inn- og utgående eller gjennomgående herter.
Meget hurtig skyving med avdragsbrett Plater og former settes direkte på nettbåndene Staken bortfaller Automatisk tømming For alle sorter brød , også sammenskjøvet, småvarer , tørkebrød, og konditorvarer.
Hurtig oppvarmning og temperaturvariasjon Hertene er uavhengig av hverandre , også med hensyn til temperatur og damp, derfor utmerket egnet til blandet bakst.
Økonomisk, tar liten plass "AUTOMATIC", den moderne halvautomatiske bakerovn er ovnen for norske forhold. Hittil levert til 15 norske bak e rier , flere i ordre De bør se " Automatic" i drift og bli overbevist
Dahlen leverer også tunnelovner , raskebaner , etasj e ovner og konditorovner i stort utvalg .
Dahlen kvalitet og service er den beste garanti for driftssikkerhet.
Telefon: 416123 • 423650
leveranser til supermarkeder og lignende I Frankrike har bakermestrenes organisasjoner rådet bakerne til ikke systematisk å stille seg avvisende. Dette er tross alt det minste onde, og de nyeste erfaringer synes å vise at en imøtekommende holdning er riktig.
Vi skal imidlertid ikke glemme ett punkt , som ikke kom frem i referatet fra den internasjonale bakermesterunions undersøkelser, nemlig at strømmen også kan tenkes å gå den motsatte vei. Dette punktet kan ha særlig interesse i Norge, og vi nevner det , fordi det ser ut til å være lite påaktet Vi har her i landet en utvikling som går meget raskt i retning av en mekanisert brødproduksjon som forutsetter en stor omsetning for å kunne bære seg, og vi har allerede , i det minste i noen deler av landet , fått så mange slike mekaniserte anlegg at kampen om å få varene avsatt er blitt ganske hård På grunn av det mekaniserte apparat er det mulig å produsere varene billig, og dette gir grunnlag for så store rabatter at det er umulig for de mindre , håndverksmessige bedrifter å følge med
Det er en for lengst fastslått kjensgjerning at det ikke er mulig med en regningssvarende brødproduksjon , når den skal skje på håndverksme ss ig grunnlag. Det er nok slik på sine steder at man «vinner på gungorna det man forlorar på karusellen », eller bedriften hangler og går ved at det man vinner på å selge andre varer dekker tapet på brødproduksjonen. Hvorfor skal man så fortsette den tapbringende brødproduksjon , når man kan forhandle brød fra en billig produserende storbedrift?
I Danmark er man kommet langt på vei til å løse sine problemer etter denne linje Det er helt alminnelig at de små bakere tar det store brød fra brødfabrikkene, mens de selv ofrer seg for de mindre og finere spesialvarer hvor det håndverksmessig nedlagte arbeide betales etter det det er verd. Det er ikke så at den lille baker behøver å gi opp og kapitulere for konkurransen fra industrien. Det finnes alltid felter hvor de store produsenter ikke kan følge m,ed, fordi de er for små til å være regningssvarende. Kan man finne disse felter og utnytte dem , er også håndverkeren sikret en fortsatt eksistens.
Amerikanske undersøkelser har klart vist betydningen av å gi kundene lett adgang til impulskjøp. Slike impulser kommer som kjent når man ser varen, og det gjelder da å stille varene ut slik at de lett faller i øynene og er lette for kunden å ta ( dette gjelder selvsagt selvbetjeningsbutikkene).
216
Man griper dem straks ,....., hvis kundene får lengr e tid til å tenke seg om kan de like godt ombestemme seg. Til og med mellomkomst av en ekspeditrise kan virke slik, sies det.
Dette med å skape den lettest mulige adgang for kunden til med en gang å putte varene i kurven har vært systematisk prøvet i USA , og man h ar iakttatt at varesalget prosentvis har vist visse økninger.
Og så innen baker- og konditorvarebransjen gjelder det altså å lette mulighetene for impulskjøp . Ettersom det er øye t som bestemmer , må varene være så godt synlige og så tiltrekkende som det går an. I selvbetjeningsbutikkene må varene være innpakket, og pakningen m å da enten være helt klar og gjennomsiktig, eller den må med hensyn til farvevalg og tekst være slik at den påkaller oppmerksomheten. Men dessuten må altså de innpakkede varer ligge slik til at de er lette for kunden åta.
De egentlige baker- og konditorvareutsalg kommer i en noe annen stilling, fordi selvbetjeningssystemet her ennu er lite utviklet. Men vi har lest at man i utlandet har forsøkt seg med å la mest mulig av varene ligge ferdigpakket i passe store enheter, og så beholde en eneste disk med de varer som nødvendigvis må selges og pakkes individuelt ,
Etawbl ert 11 9 7 Tel efon: n H 71
Spesia/ile l :
Vi an befa le r i dag :
Ba k epu lv e r
Når dette leses har vel de fleste bakere allerede bakt sine første Sigdalsbrød - forhåpentligvis. De fleste har vel også mottatt det nye brød med glede - ut fra den tankegang at et nytt brød skaper større variasjonsmuligheter for forbrukerne og dermed til øket forbruk Andre, de som bare tenker rent produksjonsteknisk, vil nødig innføre flere brød-typer som bare kompliserer produksjonen. En slik tankegang er imidlertid meget farlig , og kan komme til å bane veien for store brødfabrikker med standardiserte brødtyper etter amerikanske forhold. Og vi tror at en slik utvikling først og fremst vil gå ut over de mellomstore bakere . Så til alle dere som har mottatt Sigdalsbrødet med spesiell skepsis: Tenk en gang til. Sigdalsbrødet er et forsøk på å markedsføre et merkevarebrød som skal være ensartet over hele landet. Salgs- og reklamefremstøtene for dette brødet må sees på bakgrunn av den merkevarereklame som i stor utstrekning drives av de firmaer som produserer varer som direkte konkurrerer med brødet. Av den grunn er det viktig at alle bakere baker dette brødet, ikke alene baker det, men også reklamerer for dette brød i sine utsalg, informer betjeningen om det nye brødet og hva det er bakt av osv. Trekk frem de viktigste salgsargumentene. Bruk det reklamemateriell som BrødFakta har laget Arranger små smaksprøver i butikkene osv. Lag en liten plakat med følgende tekst: «Smak det nye Sigdalsbrødet».
Dette kan De klare fint uten hjelp, og det koster lite
Sigdalsbrødet er et all-round brød med stort innhold av sammalt mel, og med relativt stort innhold av rugmel
Dette gir brødet en fin aroma, gjør det holdbart og g ir publikum noe å tygge på. Det høye innholdet av sammalt mel tilfredsstiller også ernæringsekspertenes krav til et godt brød. Det skulle således være all mulig grunn til å gå inn for Sigdalsbrødet. Men kontroller nå at oppskriften holdes, ikke bare den første dagen det bakes, men også senere. Vi har inntrykk av at det har lett for å snike seg for meget hvete inn i brødet hvis man ikke er påpasselig med kontrollen.
Mange vil muligens være fristet til å endre noe på oppskriften etter sitt eget hode fordi man mener forbrukerne heller vil ha et annet brød . Det står selvfølgelig enhver fritt å bake det brødet han vil, men det ville være ønskelig om alle bakere, hvis de ønsker å bruke den pose Brød-Fakta har tegnet samt navnet Sigdalsbrød, holder seg til den oppskriften vi har valgt for dette brødet Enhver kan jo si seg selv at det ville være umulig å innarbeide et navn og en kvalitet hvis enhver skal lctge et brød som han selv finner for godt. Dette krever en viss disiplin fra hver enkelt bakermesters side, men vi går ut fra at fellesnytten her kan komme foran egennytten.
Brød-Faktas primære oppgave er å øke forbruket av brød i Norge. En av de veier vi vil forsøke å gå er å oppreklamere et merkevarebrød.
Dette er et forsøk, og resultatet avhenger av den innsats som hver enkelt gjør
En liten bakermester kan velte et helt Sigdalsbrød.
og her h a en eller to ekspeditriser som også kan gi råd og veiledning. Og så en kassererske ved utgangen. Det er ikke tvil om at mange vareslag p å baker- og konditoromr å det kan pakkes s lik a t de kan le gges frem i åpne di s ker eller h y ll er og dermed gi den impulsive kjøpely st fritt spillerom.
En av H a rstads kjente menn , bakerme ste r Olav J. Andersen, fylte 8 0 år onsdag 12. august Bakermester Ander sen er født i K væ fjord og gikk sin bakerlære i Har s t ad. H an arbeidet en tid i Tr øndelag og N arvik og med forskjellig annet arbeid inntil han i 1930 s tartet sin egen bakerforretning i Harstad.
I de vel 30 år han ledet forretningen opparbeidet han den til en god og so lid forretning med god service og et stadig vo k sende antall kunder For om lag tre år si den overlot han forretn ingen til sin sønn og trakk seg selv vekk fra ledelsen , om ikke helt fra aktivt ar beid.
Bakerme ster Andersen h ar foruten sitt arbeid vært en aktiv jeger og fisker og medlem av den lok a le jeger- og fiskerforening . - Og så innen h å ndverkerforeningen h ar h an vært aktiv og hatt tillitsv erv bl. a som kasserer.
Bakerme s ter Olav Andreassen , Har stad :
Du hø ve d smann som sam let alle b ake r e i H å logaland under din v ilj e, h vor resultatet ble bedre ø konomi. Vi sky lder d eg stor takk for streve t , og sende r deg våre be ste ønsker på 80-årsdagen. At du fortsatt får behold e god helse og godt humør , er et annet ønske.
Vi få som først va r sam le t til rådslagning i Narvik , ser med glede tilbake på denne sammen komsten , som ga gode resultater.
Hil sen
Harald N øs tmyr. 21 8
R ESE PT :
Holl an dsk luksusbrød
Fr a e t fran s k fagblad sa k ser vi fø lgende resept, so m i hvert fa ll i s itt ut see nde sk ill er seg fra vår van lige loff , se lv om ikke sa mmensetningen avviker så meget: Vann 2,6 - 2 ,8 liter (eller melk) 2 ,8-3, 0 »
Gj ær 100 gram
Salt 100 »
Sukker
Mel Marg arin 20 » 5 kilo 100 gram ( eltes inn når deigen h ar bundet seg)
Deigen skal være ganske fast. D en h vi ler i en hal v time , støtes , dele s og rundvirk es. De rundvir kede emner f å r ligge 15-20 minutter , så flates de ut og rulle s sammen som rullader Di sse legge s sammen p å melstrødd duk med verken opp , duken s lås i folder mellom de enkelte br ød, og får raske. Så flyttes emnene o ve r i loff-former , fremdeles med ve rken opp , og pyntes på toppen med en tynn deigstr immel som legge s i s lyng.
Bakes i varm ovn , ca 260 grader , helt uten damp , for å få verken t i l å rive f-i>n
Div utstyr for næringsmiddelbransjen lite
brukt tilsalgs En stålbåndovn 13 mtr Valse og stansemask in, elektrisk talje Melkvern
m.v Utstyret kan beses Telefon 69 39 68
~l MESTER MARGARIN
MESTER margarin fra Borgar er drivende god til butterdeig fordi den hever bakverket og gjør det så lett og delikat.
Og så er MESTER en smidig og fin rullemargarin
Det finnes en BORGAR
til ethvert behov.
VANIUEKRANSER
Råvarer
Melange/Tri o marg
Far in
Egg, 4 stk
Emce Vaniljeessens
Hvetemel
Fremgangsmåte
Deigen sprøytes ut med kakesprøyte med stjernetyll
Kappes i 10-12 cm lange stykker og settes på plate
som r inger
Ovnstemperatur ca. 180° C
RIFLE KJEKS
Råvarer
Melange/Trio marg
Farin
Egg , 12 stk
Hjortetaksa lt
Emce c itronaroma
Emce Vaniljeessens
Hvetemel
Fremgangsmåte
Deigen arbeides lett sammen. Sprøytes ut med sprøyte med spes ialtyll for riflekjeks Kappes ca 10 cm lange
Settes på lett fettet plate
Ovnstemperatur ca 180 ° C.
FINSKE STENGER
Råvarer
Melange/Trio marg Farin
Eggeplommer, 25 stk
Hjortetakksalt
Fremgangsmåte
Deigen sprøytes ut med kakesprøyte med glatt tyll. Kappes i ca. 8 cm lange stenger, strykes med egg Strøes med hakkede mandler og farin Settes av på platen som stenger eller buer.
Ovnstemperatur ca 200° C
FINSKE BRØD
Råvarer
Fremgangsmåte
Margarin og florsukker kjøres først sammen, tilsettes essens og hvetemel. Deigen kjevles ut til 1½-2 cm tykk Spoles opp i ca 5 cm lange og 1½ cm brede strimler Strykes med egg, strøs med grovt sukker og mandler
Husk: Den beste kr 25 I besvarelse premieres med •
rUnge fru K, nettopp gift og flyttet inn i nabolaget, kommer inn: De svarer: «Goddag, kan jeg få en loff? Vi fikk en brødrister til brylluppet vårt, og nå vil jeg prøve hvorledes den virker. Finnes det andre brødtyper som egner seg til risting 7»
Herr Hansen i nr. 17, som handler for kona hver dag på veien hjem , De svarer: kommer inn. Kl. er 16.30. Herr Hansen vil ha et grovbrød, men det er ikke fler igjen: «Ikke flere grovbrød igjen i dag heller? Det er 3. gang det er utsolgt denne uken. Hva vil De jeg skal si når jeg kommer hjem?»
Lille Grethe, 7 år, kommer inn. På grunn av en uventet ekstrabestil- De svarer: ling har De sluppet opp for rundstykker. Grethe: «8 rundstykker, takk. Mor fikk plutselig noen gamle venninner på besøk, så jeg har vært hos slakteren og kjøpt pålegg også.»
0
SPIS GODT
SPIS SUNT
SPISr':-~'BRØD '
·I) Ved å utnytte de muligheter Deres forretning har, vil De kunnne få et vindu folk vil stoppe opp ved. På denne måten får De nye kunder, og resultatet er økt salg.
2) Moderne reklame går inn for å påvirke bestemte forbrukergrupper Denne hjemmelagde plakaten kan De selv tegne og kombinere med en pen kurv med ferske brødvarer.
3) «Sigdalsbrød» selges som merkevare. Ved å benytte reklamemateriellet riktig, vil De øke Deres omsetning.
4) Enda en mulighet. Presenter brødtypene i «miljø», dvs. lekkert og fristende blant forskjellige påleggssorter eller i forbindelse med varm mat.
5) Det skal ikke mye til for å «lø#e» et brød opp fra hverdagen. En enkel, pen serviett presenterer brødet fristende.
Alle lesere av Bakernytt har sikkert opplevd morsomme situasjoner som selger i baker-butikken eller ved brød-disken. Vi så gjerne at Bakernytt kunne trykke disse episoder, under forutsetning av at det er noe å lære av det for oss alle. Vi oppfordrer derfor alle som har noe morsomt å fortelle om å skrive dette til oss.
Alle innlegg som blir gjengitt premieres med kr. 50,Denne gang vil vi fortelle om en liten episode som ikke nettopp er så morsom, men som er et eksempel på god service:
Vi kom inn i et utsalg i Oslo like etter åpningstid kl. 8.00 og ba om fire wienerbrød. Selgeren bak disken valgte omhyggelig ut 4 lekre stykker, la dem forsiktig i en pose og ville rekke denne til oss. Vi hadde i mellomtiden også fått øye på lekre ferske rundstykker og fikk lyst på disse. (Impulskjøp}: «Vi kunne ikke få 4 rundstykker også,» sa vi, og så beklaget vi at det var nødvendig å ta en pose til av denne grunn. Så sa damen:
"Det gjør ingen ting. Jeg hadde likevel kommet
til å pakke rundstykkene for seg slik at de kunne holde seg sprø."
Den slags form for service er meget sjelden, og man glemmer det ikke så lett. Hvem har flere eksempler?
Derfor bruker stadig flere
EMCE Ekte Makronpulver eller
EMCE Makronpulver All Round
Begge typer makronpulver er ferdig til bruk bare ved å tilsette eggehvite
Massen fylles i butterdeigforete former (deig til foring står på side 22 i vårt hefte
Rullede Deiger). Ideell ovnstemperatur til marvposteier ca. 170 ° C.
Pulverne gir også fine makroner, fyrstekaker og masariner. Ypperlig også til makronfyll i wienerbrød etc.
EMCE Ekte Makronpulver og EMCE
Makronpulver All Round leveres i kartonger a 5 kg og papirsekker a 25 kg. Oppskrifter står på baksiden av pakningene.
Har De prøvet vår resept på SPESIAL-RUNDSTYKKER med P.T. og SWE ETEX Bakefettblanding?
Med denne resept får De velutviklede , korte og lettspiste rundstykker med en utpreget sprø skorpe .
PRØV RESEPTEN DE OGSÅ - HER ER DEN!
Direkteført deig med 15 min. hviletid:
1000 g vann
100 g gjær
25 g salt
30 g P T Bakefettblanding
100 g Sweetex Bakefettblanding ca 1700 g hvetemel til passe konsistens
Hold kold deig , ca 24 ° C. Deigen eltes i 10 min og ligger 15 -20 min før oppslag Rasketemp . 35 -40° C. Avpass rasken . Avbakes ved ca. 240 -250 ° C.
d e tiltak v ikti g i k amp en mot kreft
Ingen kjent epoke i historien har fremvist så store nyvinninger innen medisinen som tidsperioden fr a midten av det 19 årh undre til i dag. Hele vår forståelse av livsprosessenes mangfoldighet og sykdommenes egentlige vesen er utvidet enormt. Takket være disse kunnskaper har legevitenskapen efter h v ert kunnet by menneskene fler og fler og bedre og bedre mid ler til behandling og forebyggelse av sy kdom Problemene for legevitenskapen er der fortsatt , men de er til de ls av en helt annen karakt e r og ligger på et ganske annet plan enn for hundre år siden.
Den gang lå tyngden av forskningen i oppklaringen av infeksjonssykdommene og de epidemiske sykdommer I dag legges hovedvekten på utforskningen av uhyre kompliserte prosesser som fø rer til degenerasjon og til vill vekst av celler, og i den praktiske medisin står problemene omkring kreft og h jerte-karsykdommene i forgrunnen.
Siden 1948 h ar Landsforeningen mot Kreft , som representerer såvel sentraladministrasjon, vitens kapelige og faglige instanser som de praktisk arbeidende helseorganisasjoner , vært en koordinere nde og samlende instans i utforskningen av og i kampen mot kreftsykdommene
I de 16 år foreningen har vært i virksomhet er det samlet inn og brukt over 40 millioner kroner til de forskje ll ige arbeidsoppgaver , som forskning, drift av et kreftregister, masseundersøkelser av kvinner, ut b ygging av sykehusp lasser og anskaffelse av medisinsk apparatur , sosial hjelp til kreftsy ke og en omfattende opp lysningsvirksomhet.
Landsforeningen har alltid inntatt det standpunkt at det er riktig og nødvendig å drive opplysningsvirksomhet om kreft. En sak lig og riktig tilrettelagt opp lysningsvirksomhet vil b l. a. medvi rke til at pasientene kommer tidligere til undersø ke l se, noe som vil resultere i bedre behandlingsresultater.
Opplysningsvirksomhet er et viktig ledd i den forebyggende medisin, og Landsforeningen har lagt s tor vekt på denne de l av virksomheten bl. a. ved
Telefoner:
42 64 88
42 48 30
Lilletorget. - 0 SLO
BAKERIARTIKLER EN GROS NÆRINGSMIDDELFABRIKK
produksjon o g distribusjon av en rekke trykksaker som b e h an dl er de forskje ll ige former for k reft. D en senere ti d s undersøke l ser av sammen h engen me ll om sigarettrøking og lungekreft, har gjort d et akt u elt med forebyggende t il tak som tar s ikte på å redusere sigarettforbruket. L andsforeningen mot Kreft har i første rekke konsentrert sine ti l tak på d e t te fe l tet t il en b red opp lysningsvi rk som h et bl ant barn og unge.
Et annet viktig tiltak i det forebyggende arbeide er undersøkelser av ti lsynelatende friske befolkningsgrupper. Effekten av behand lingsmetoder, spesielt kirurgi og strå lebehandling , er i det vesentlige avhengig av det stadium sykdommen befinner seg i når den behandles. Landsforeningens opplysningsvirksomhet har utvilsomt bidratt meget til at pasientene nå kommer tidligere til behand ling enn før. Men vanske ligheten er at så altfor mange av våre a l vorligste kreftformer ikke gir symptomer på det aller tidligste stadium Skal en derfor kunne bedre behand li ngsresu l tatene i enda større grad, må en forsøke å fange inn krefttilfellene på tidligst mulig stadi u m og helst i forstadiet. Dette er b are mulig ved undersøkelse av den ti lsyne latende friske befolkning og dette er bakgrunnen for Landsforeningens masseundersøkelser med henblikk på kreft i livmorhalsen. Disse undersøke lsene har foreløpig vært konsentrert til Østfold fylke , der en har undersøkt ca. 40 000 kvinner første gang og ca. 10 000 for annen gang. Blant disse kvinnene har en funnet ca. 200 tilfelle med fu ll t utviklet kreft
(SJOKOLADEOVERTREKK) et kv alite tsprodukt til glaser ing av kaker og is.
eller forstadiet til syk domm en. De fle ste tilfelle ble oppdaget p å et så tidlig stadium at utsiktene for helbredelse har vært meget gode . Hadde di sse kvinnene blitt g åen de med s in sykdom , er det s tor fare for at de første ville kommet under behandling på et tidspunkt d a sjansene for helbredelse var sterkt redusert.
I siste halvdel av oktober måned arrangerer Landsforeningen mot Kreft sin årlige innsamling sog opplysningskampanje Foreningen har ikke som de fleste andre hel se organi sasj oner underavdelinger å bygge virks omheten på og er d er for avhengig av enkeltmenneskers og gruppers oppslutning og støtte. N å r nå appellen om hjelp møter h ver enkelt av oss , la oss da gjøre vårt til at Landsforeningen kan føre videre sitt samfunnsgavnlige arbeide , b å de når det gjelder de forebyggende tiltak og de mange andre viktige arbeidsoppgaver.
Det har vist seg meget vanskelig å finne materialer til gulv i bakerier som er helt tilfredstillende på alle måter Det er mange krav som s kal oppfylles: Gulvet skal være je v nt og lett å holde rent, det skal ikke være for hardt å gå på , det skal ikke være for tungt å gå på , men heller ikke for glattt , det bør ha god holdbarhet , og være enkelt å vedlikeholde
Det er mange byggematerialer som kan komme på tale og som brukes til gulv i bakeriene , og de har hver sine fordeler og hver sine ulemper Betonggulv er hårde å gå på og kan gi årsak til tretthet i føttene. Trafikk av tunge traller og deigkar fører i lengden til gropdannelse, og har det først begynt å danne seg groper vil de bli større og større. Det er heller ikke lett å reparere slike groper. Selv om man hugger ut og støper i ny betong, har den lett for å begynne å smuldre seg igjen i overgangen
STRØMSVEIEN 314 - ALNABRU
TELF.:
pplysnin gsma te ri ell. M ate ri ellet tilsendes gratis ved h envendelse til Lands f o r e ningens se kretariat, Hui tfeldtsgt. 49 , Os lo.
mellom gammel og ny støp . Det kan også oppt re generende støvdannelse Det er bra å lakker e betonggulv med en god gulvlakk , men de må holdes ved like og lakkeres påny før slitasjen komm er helt ned på betongen
På deler av bakerigulvet hvor påkjeningen er størst som følge av konsentrert kjøring av tung e deigkar eller tr a ller , har enkelte bakere med ford el lagt jernfliser i betongen . Tykke støpejernsfliser som er riktig lagt , uten hulrom under , er meg et holdbare , mens fliser som er stanset ut av tynne re jernplater kan slites med tiden. Slitte partier av jernplatene har lett for å bli glatte , særlig hvis d et spilles tørt strømel på dem
Man kan belegge bakerigulvet med hårde flise r eller med mursten Særlig flisene kan virke hård e å gå på, og deres styrke overfor tung trafikk er begrenset , men på den annen side er det forholds vis lett å hugge ut defekte fliser og stener og legge inn nye .
T elegr.adr. : STAFETT"
BAKE RIARTI KLER
Gul v fli se r av pl as t h a r få tt s tor anvende lse p å
ma ng e o mr å der , m e n d e er så vidt nye at man v el en n å har liten e rfa r ing med varigheten i bakerier
me d k o n se ntr e rt trafikk
Alminn e lige tregu l v er for b løte og l ite mots t a nd s d y kti g e , me n vi vi l hen lede oppmerksomhete n p å en gul v t y pe som er mege t u t b re d t i ameri kanske bakerier , nem lig parkettg ul v: V i har ik k e
se tt s lik e gul v her hjemme , og vi kan tenke os s at e n nor s k b a ker v i ll e s ti ll e seg temmelig tv il ende, me n ikk e d e sto mindre h ar man meget go d e erfa ringer fr a USA . Det m å v æ re h å rdtreparkett , og lø nn e tr est av er det mest brukte Etter at g ul vet e r la gt og s lipt, m å det lakkeres godt , og dette la kk la get m å m a n sørge for å ved like h o lde Treve r k et må a ll tid v æ re beskytte t av lakk , og g ul vet må la kkeres pån y for treet er s litt b ar t M e n med de moderne hurtigt ø rrende lakker er d ette en re l ativt enke l sak , og man kan ta fe lt for fel t av g ul vet e ttersom det trenge s. D et s ier seg se lv at go d t renh o ld av g ulven e er en forutse t ning for go d holdb a rhet , o g fremfor a l t må d eigreste r fjernes for h v er ene s te dag . God t lakkerte parkettg ul v tå ler godt å vaskes me d vann.
Ber ik n i n g m ed v itamin er etc.
Som kjent h ar vi i kke «b eriket » h vete me l h os os s. Med «berikning » forstår vi ti lsetning ti l h veteme l av en de l a v de minera ler og v i tamine r som fjerne s n å r man sikter det h vite h veteme l v e k k fra k liet, d et er jo s å at en b e t y d e lig del av d isse · n æ ringstoffer si t ter i ko rnets yt r e lag D e n so m s pi se r overv eiende hvitt b rø d kan risi k ere å få fo r lite av d isse nærin g ssto ff ene, sæ rl ig h v is u tma lingsgraden for h ve t e mel e r l av I d e fl es t e land legger man s t or ve k t p å å få h vet em e let og brø d e t s å h vitt som mu li g , og de t te kl a r er man d e ls ve d å holde lave utmalingsgrader og d e ls ve d en ku n ~ s tig bl eking a v me let. I våre na bol an d ka n utmalingsgraden ligge omkring 70 pr o sent , og i Englan d og U SA kan d en være ennu l avere
For å bøte på tapene av vitam ine r og så v id ere h a r man derfor i s å å s i a ll e lan d som h older l av u tma lingsgrad -gå tt ti l å tilsette h veteme let vi t am iner og minera lstoffer nok ti l at me le t s in n h o ld k ommer p å linje me d det som nat u r li g finnes i sa mma lt mel , og dette h a~ også gitt seg g u ns t ig e h els e messige u t slag I U SA og C anada har man så ledes h elt o v ervunnet de vi t am inmangelsy kd omm er som tidligere herjet bl ant d en fat ti ge r e d e l av be fo l kningen h vor h vitt me l var h ove d fø d en.
Nu kan berikningen skje p å to fors k je ll ige måter.
- en NY saft/melkekjøler
De bør sat se på!
Enhåndsbet jent tappekran g ir raske re s e rv e ri ng
Motordekslene er enkle å demontere fo r v as k og vedl ikehold
Beholder fo r saf t er utført i acryl-plast , kjøl esylinder og røreverk i høyglanspolert ru s tfritt st å l
Roliggående røreverk gjør kjøleren ideell for b å de s aft og melk
1J Kjøleren er inspisert og godkjent av e l. verk og hel s emyndighete r
Tekniske data : Kapasitet 26 liter Høyde 61 cm , bredde 40 cm , dybde 43 cm 1/5 HK sealed unit, termostatsty r t FRIGOTERM/Whirlcool saft/melkekjøler stimulerer kjøpelysten - året rundt
Fyll ut kupong e n - e lle r r ing om nærmere opply s ning e r
5 • O sl o • Sentralbord 3314 8 5
Venn~gst send meg nærmere opplysninger om li
s aft / melk e kjøler
De berikningsstoffer som brukes er i alminnelighet vitaminer B 1 , B 2 , nikotinsyre og jern, og de kan tilsettes enten i møllen i tilknytning til formalingen, som i Danmark og Sverige, eller de kan leveres i tablettform for deiger av en bestemt størrelse, som bakeren tilsetter under deiglagingen. Dette siste er det vanlige i USA
H os oss har vi ingen slik berikning av hvetemelet. Dette skyldes dels at vi tros s alt ennå har et forhold svis høyt brødforbruk, og dels at vi h ar en h øye re utmaling sgra d enn i de fleste andre land, nemlig 7 8 prosent for hvetemelet. Vi bruker også mere brødtyper med sammalt mel. Da det har vist seg at befolkningen som helhet med det nåværende kosthold f år akkurat dekket den tilførsel av B-vitaminer og jern som hel semy ndighetene finner ønskelig , har man ennå ikke funnet det påkrevet å gå til noen ekstra « berikning », og den blir vel he ll er ikke aktuelt med mindre brødforbruket skulle fortset te å gå nedover.
H v is melet blir beriket i møllene vil alt det mel som kommer i h ande len være beriket , og til sva rende alt bakverk so m l ages av det . Men i USA, hvor d e t er bakeren som til s etter vitaminkonsentratene,
kommer disse bare i brødet, men ikke i de mer kakelignende produkter. Dette begynner å få ernæringsmessige konsekvenser i og med den oml egging av spisevanene som finner sted h os folk i bedriftslivet. Man kan spore en tendens til at mange større bedrifter sløyfer sine kafeteriaer o g erstatter dem med ticent-automater , hvor man kan ta ut et smørbrød (sandwich), s multringer, eller «sw eet rolls » som i sin sammensetning minner om våre hvetebo ll er.
Ernæringsautoritetene er ikke bare begeistret for denne utviklingen , som fører til at et skikkelig måltid er s tattes med en «s nack » so m gir kalorier men lite av nødvendige nærings s toffer. Og skikken, eller uskikken , brer seg. Nyere under sø kelser ved noen store tekstilfabrikker i Syd - Carolina har vist at det selges tre ganger så meget fra automatene for « doughnuts » og « sweet rolls » som fra sandwich-automatene , og alle dis s e kakeaktige produktene bør berikes på samme måte som brødet.
- Kroppen har sin største styrke m e llem 30 og 35 år. Sinn et når sin høyde ved 49 -årsa ld eren.
(Aristoteles)
Med melkepulver blir De uavheng ig av den daglige melk eleveranse og slipper s amtidig eventuelle holdbarhe ts problemer. Fellesmeieriets melkepulver som er lett oppløselig by r på mange fordeler . V i fø rer fl ere k v alitet er og gi r Dem gjerne nærmere opplysninger
Schweigaardsgt, 34, Oslo
Telefon 68 19 60
- og fagfolk er en i ge om, at det beste til all slags kransekake- og makronbakve rk er den fine, nye KRANSE OM med den ensartede konsistens og den milde smak av søte mandler. - Den skulle De også prøve!
B estill idag hos BORGAR MARGARINFABRIKK A/L
Vi har den store glede å presentere våre moderne EL VA elektriske nettbåndovner. Med dette produkt har norsk industri gjor t en ny landevinning, og vi er stolte over å kunne meddele at ovnene driftsmessig og bakerteknisk står fullt på høyde med d e beste utenlandske
Under konstruksjon og fabrikasjon av disse nettbåndovner ha r vi valgt utelukkende å gå inn for beste sort materiell og høyeste faglige standard i utførelsen.
Allikevel ligger våre priser rimel ig an i forhold til utenlands ke ovnsfabrikata
Vi tilbyr gunstige betalingsvilkår og hurtig levering Vi stå r til tjeneste med utarbeidelse av prosjekter.
Ved kjøp av en norsk ovn vil De kunne dra nytte av vår service • tjenesteLang garanti.
I tillegg til disse ovner leveres også automatiske raskeskap , varmevekslere, transportanlegg og annet spesialutstyr
Dagkursus på Tekno logisk Institut , København
Dekoration for hagere og konditorer . 2 -14 november 1964.
Omfatter : Nye dekorationsmetoder, egnede til forskjellige formå l indenfor bageri- og konditorifaget samt demonstration af karamel- , chokoladeo g marcipanarbejde, tørkager og rørekager.
Varighet 72 timer fordelt på 2 uger. P ris 450 kr. Tilmeldelse sker til Teknologisk Instituts skolea fdeling, Hagemannsgade 2 , København V., te l f. Ce. 8760 , lokal 202.
Sal tfritt brø d
Vi hører iblant om folk som må leve på saltfattig diet. D et er særlig ved enke l te hjerte- e ll er nyresyk d ommer, men også ved noen former for h øyt b lodtrykk , at man ser gode virkninger av å innskrenke saltforbruket.
Når salt må unngås , er det fordi det inneholder en god del av det kjemiske grunnstoff natrium, som riktig nok finnes i vår organisme, f. eks. i bl od og tårer, men som vi heller ikke må ha for meget av. K larer ikke organismen ikke å ski ll e seg av med overskuddet , oppsamles vann i kroppen så man får vattersott.
O verskudd av natrium må vi regne med å få så lenge v i lever på et vanlig kostho l d. Svært mange matvarer er jo saltet, for eksempe l brød, smør og margarin, ost og kjøttpå legg. D ertil kommer at enke l te varer fra nat u rens hånd h ar et ikke u betydelig innhold av natr i um .
Det er a l tså ikke helt lett for en pasient å finne en diet som har lite natrium og samtidig er ti lstrekkelig variert. Saken blir ennå verre ved at usaltet mat smaker flaut i forhold til det vi er vant til, men jo flere varer som l ages med lavt innho ld av natrium, desto bedre for pasientene , og usa l tet brød kommer her inn som et verdifu ll t inns lag.
Nå er jo ikke etterspørselen etter usaltet brød så stor at det kan bli noen artikkel, med mindre man er leverandør ti l et stort sykehus Når en baker
ellers lager et par usa l tede brød ti l en kunde må man se det som en form for service, men i alle fall bør man l age det så godt og riktig som mu l ig.
I US A h ar h e lsemyndighetene opps t ilt b estemte fordringer til brød som skal selges som «b rød med l avt natriuminnhold»: D et må ikke være mer enn 10 mi lli gram eller e t t h undrede d e ls gram natrium i ett h ekto brød. Når man i a l minnelig h e t setter likhetstegn mellom «sa l tfritt brød » og b rød med lavt natriuminnhold , kommer det av at saltet ti lfører den alt overveiende del av det natrium som finnes i brødet.
Nå må man ikke glemme at en del av de råvarer som kan komme til , i seg selv inneho lder en de l natrium i velslende mengder. I hvitt hvetemel finnes for eksempel ca. ett milligram pr. hekto, i sammalt hvete det dobbe l te, i skummetmelkpulver kan vi regne med 400, og i van lig margarin ( ca. 1 pro-
Kjemiske Industri
L ' Orsa & Clausen Næringsm iddelfabr ik
Kan man i dag bygge opp en god forretning - uten å bringe sine varer ut til kundene? Det er vel klart nok at den som gir god service , lettest holder på sine kunder, også når konkurransen blir skarpere.
Altså : På den ene side går det ikke uten kundeservice Kundene forlanger det. I alle bransjer. Man vil merke at man er kunde. På den annen side koster kundeservice penger.
Så den må ikke bare besluttes, den må også innkalkuleres Heldigvis kan man regne med VW-Transporteren.
De bringer lett dens fordeler på det rene. Spør de mange, mange (det er over 1 million!) som daglig bruker den. Har De ikke tid til det, så kjøp en VW Transporter og ta den i bruk i Deres kundeservice. De vil fort merke hva det bor i den - og hva De kan legge i den! Og hva De slipper å legge i den! Fordi den nemlig er uhyre fordringsløs Fordi den yter meget og krever lite. Fordi den er modnet frem Fordi den er teknisk riktig. Fordi den er en Volkswagen. En Volkswagen • - ideell til kunde- ·~. .~. • li) \'{/ service. Deres kunder vil sette · pris på den.
sent salt) ca. 380 milligram. Pres s gjær inneholder omtrent det samme som s ammalt hvete. Rene fettog planteoljer , s amt sukker, inneholder meget lite natrium.
Det er mulig å b a ke et brød som oppfyller de strenge fordringer s om er stilt av det amerikanske he lse vesen, hvis man unngår råstoffer som i seg selv inneholder meget natrium , og dertil sløyfer saltet. En resept s om gir et godt utseende brød er følgende:
Mel 1 kilo
Vann 0,56~0,6 liter
( til passe stiv deig)
Rent fett eller olje 30 gram
Sukker 30 gram
Gjær 20 gram
Mengdene av fett, sukker og gjær kan varieres etter behov uten at det innvirker nevneverdig på brødets natriuminnhold Sirup må derimot ikke brukes, da den kan inneholde en del koksalt . Heller ikke må man blande med annen (saltholdig) deig.
Man må være oppmerksom på at så ve l liggetid som rasketid må kortes inn, da man ikke har den hemmende virkning som sa lt et ellers utøver på gjæringen.
Hvis man vil bruke et mugghemmende middel må man ikke ta natriumpropionat , som inneholder nesten like meget natrium som koksalt , mens derimot kalsiumpropionat kan brukes
Forresten gjør vi oppmerksom på at slike dietbrød med fordel kan lagres dypfrosset. Hvis de ikke stekes for meget , og pakkes i plastposer etter at de er avkjølt, de kan holde seg i månedsvis i dypfrossen stand.
At b akere kan være dyktige forretningsfolk tør være kjent, men man kan gå for langt. som følgende historie v iser Det var en baker i SydItalia , som i ti år hadde vært gift med den skjønne Francesca. De hadde tre barn sammen , men ekteskapet var ellers ikke s æ rlig lykkelig hvilket blant annet skyltes vanskelig økonomi.
Men så en dag grep bakeren sin kone i direkte utroskap med en nabo , som forøvrig også var gift og hadde to barn. En annen ville kanskje ha prylt opp paret og jaget kona på dør, men bakeren s å her en sjanse til både å lette de ekteskapelige plager og bedre sin økonomi, så sa han til elskeren: Jeg s ka l selge deg France s ca for en million lire . De ble enige om handelen , men for å gjøre den lettere
skulle betalingen s kj e i tr e av dr ag. « Kj ø peren » utstedte tre v ek s ler p å b e lø p ene og bet a lt e og så punktlig de to første , me n da de t tredje forfalt hadde han ikke peng e r å b e t a le me d Selgeren v ar fremdel es me d gjø rl ig og erkl æ rt e at han kunne overt a d e n anne n s bi l is t e den , men dette ville « kjøper e n » ikk e h ø r e på. De b e gynte å trette , det bl e s lagsmå l. og p lut se lig t r a kk el s keren en pi s tol og s kj ø t tr e s k u dd D en sma rte bak e r mistet livet , og den a nn e n fikk 21 å r s f e ng se l.
Krone p å verket
De belgiske bakerme s tres landsforbund er firti år gammelt. og har i denne tiden g j ort en mengde arbeide til beste for b a ker s tanden og det håndverksmessige bakeri Det h a r v æ rt kampfylte år, har vi forstått , opptatt med pri s reguleringer og andre inngrep, rekrutteringsspør s må l. kvalitetsforskning i forbindelse med mel og andre råvarer , og arbeide med å bedre de ø konomi s ke kår for bakerne . Arbeidet har heller ikke v ært forgjeves, for ifølge fagbladet Le Patron Boulanger , som direkte oversatt betyr « Ba kerme s teren », har det også vært mange seire.
D et råder blant belgiske fagkolleger i disse dager en alminnelig stolthet over en anerkjennelse av en art som ho s oss e r noe u v anlig , men som hos dem tydelig teller meget sterkt : I erkjennelse av det verdifulle arbeide org a ni s asjonen gjennom de firti år har ydet , h a r den b e lgiske konge gitt tillatelse til at ordet « kongelig » blir knyttet til dens navn. Fagbladet kan fortelle at etter at de mange mindre og lokale foreninger var samlet til en landsorganisasjon, har man be s trebet s eg for å leve opp til det mål å være en virkelig landsomfattende sammenslutning på faglig ba s is , fri for sterile diskusjoner med utspring i de di v ergen s er som ellers kunne plage landet , som k a tolsk - protestantiske motsetninger eller brytningen mellom fransk og flamsk sprog
Organisasjonen mener derm e d å ha lykkes i sitt ønske om å være nasjonal i o rd ets ege ntlige betydning , og tar den kongeli ge g u ns t også s om en erkjennelse av dette . M a n v il b es tr e b e s eg for alltid å være den krone verdig s om m a n nu har fått tillate lse å sette over forening e n s i n i t ialer .
Det nye styre i den felles land sforening møttes i dagene 21 og 22. september til behandling av en imponerende saksliste En viktig post på programmet var en redegjørelse for Oslo Bakerlaugs arbeide med spørsmå let om utenlandske produsenters salg av baker- og konditorvarer i Norge. Samme emne ble forøvrig behandlet på et møte om aftenen den 21 / 9 . hvor A / S Pals hadde invitert bakere og konditorer fra Oslo-området samt landsforeningens styre , og hvor firmaet redegjorde for sin store innsats for å stimulere norske produsenters evne til å møte konkurransen. Da plassen ikke tillater oss å komme nærmere inn på det meget interessante møte (bladet er i ferd med å gå i trykken), må vi forbeholde oss å komme tilbake til dette i neste nummer.
Et annet emne som opptok en vesentlig del av styremøtets tid var en bred prinsippdebatt om bransjens sti lling under dagens forhold, produksjons-, omsetnings - og konkurranseproblemer , og hvordan organisasjonen skal stille seg for å være til størst mulig nytte for medlemmene Grunnlaget for dette var et PM fra Paul Martens, en videreføring av de tanker han fremsatte under landsmøtet i Trondheim. Da man står overfor de samme problemer i Sverige og allerede hadde h østet en
LAG SJOKOLADEOVERTREKKET SELV OG SPAR SKATTEN
OSLO
LARVIK
SENTRALBORD : 4400
BESTILLINGSTELEFON: 4419
del erfaringer, var man meget takknemlig for at ~irektør Svante Lindskog hadde erklært seg villig til å delta i styremøtet , hvor han ga orientering om de svenske forhold og svarte på en lang rekk e spørsmål. Noe vedtak kunne man ifølge sakens natur ikke fatte, men diskusjonen avklaret en hel del av de problemer som var oppe, og gjorde det tydelig h vor nødvendig det er at både Landsforeningens styre og de enkelte medlemmer er oppmerksomme på den raske omlegning av fagene og bransjenes struktur, og i tide forstår å tilpasse seg til de nye forhold. Også denne sak vil « Bakertidende » gjerne komme tilbake til.
I og med sammens lutningen av de to landsforeninger vil også de to tidsskrifter bli slått sammen med ett. Fra o.r.sakfører Bevertfeldt og bakermester Kaare Nordby , som hadde i oppdrag å arbeide med spørsmålet, ble fremlagt et forslag som blant annet tok sikte på å gi bladet en videre ramme og utstyrsmessig gi det et nytt ansikt. Da dette vil medføre betraktelig utgiftsøkning , ble herrene anmodet om å skaffe en del tilleggsopplysninger før endelig be s lutning treffes.
Som representanter til yrkesutvalget for bakere og konditorer ve d Statens teknologiske institutt ble oppnevnt konditormester Arne Myhre og bakermester Knut Hern æs. Man vedtok også et utka st til stillingtagen til instituttets utbyggingsplan, h vor det ble fremholdt at den adviserte faglærerstilling for en konditor burde besettes snarest mulig , og at det dessuten burde være adgang til å innkalle fagkrefter utefra for begrensede tidsrom for å arbeide med bestemte oppgaver sammen med Bakerla boratoriets faste personale.
I forbindelse med arbeidet med å skaffe midler til systematisk kakepropaganda ble opplyst at NS Pals på egen hånd hadde gått i gang med et større reklameopplegg, men at forholdene hva andre interesserte angikk ennu ikke var avklaret. Om Brød-Faktas virksom het utspant det seg en del diskusjon, hvorav fremgikk at institusjonen hittil ikke hadde hatt tilstrekkelig pengemidler til å arbeide lokalt i de enkelte distrikter , noe som bakerne naturlig venter på.
Forøvrig ble behandlet en rekke referatsaker .
Grunnet opphør selges Reinskou eltemaskin I 210 I., kompl. med motor og bryter, samt 7 tasters Regna kassaapparat . Lite brukt , selges rimelig.
Stokkøy i Fosna
Norges egen avl av brødkorn strekker ikke langt . Den alt overveiende del av vårt brødkornbehov må derfor dekkes ved import Statens Kornforretning står for importen og sørger for å kjøpe de kvaliteter og typer som passer til mel for norske forhold
Kornet kommer vesentlig fra :
U S A Canada Sovjets am veldet Australia Argentina Frankrike
Handelsmøllene finner fram til kornblandinger som danner grunnlaget for vårt brødmel.
Våre meltyper er bl. a. :
Hvetemel
Sammalt hvetemel
Rugmel, 85 % rug og 15 % hvete
Sammalt rugmel.
Bakernes eget laboratorium ved Statens Teknologiske Institutt undersøker kvaliteten av det melet som omsettes
