Sid e
Regional planlegg ing for baker i d rift 241
Brødet, industrialiseringen og hå ndverksbakerne 244
Direktør Osmundsen død 247
Vestlandsk Bakerforbund , årsmøte 248
Bakervarer i automatene 249
Fluor i brødet 254
Mesterprøver i Danmark 258
Bakerfruenes arbeidsevne 263
Bakerm Kr Nilsen
75 år 266
Bakerm H. Nøstmyr
75 år _ 266
I mportmelet 266
En god frokost skader ikke dn slanke li nje 272
Kjære kunde!
På dagens prisbevisste marked betyr større prod uksj onsserier en vesentli~ innsparing i Deres kalkyler Rasjonell maskinpark og nedkjøling av halvfabrikata gir Dem disse fordeler! Vårt utvalg av hjelpemidler tar sikte på å styrke Deres stilling i konkurransen Ring oss i dag! Be om referanser og se maskiner og anlegg i drift! Våre gode tilbud vil også overbevise Dem! men!
vil i se et g utstyr erfaring n garane. Husk på når det gjelSlipp aldri en inn i Deres virkr De har hørt vårt De er alltid velkom -
ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR:
Dr. techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR. AUGUSTS GATE 2 3 - 0 SLO - TELEFON 3 3 6 I I 8
BAKERMESTRENES LANDSFORENING:
Kr. Augustsgt. 23 , Oslo - Tlf. 33 61 18 - 33 66 14 - Direkt•r Dawes priv. 44 66 46
en utvikling vi nu er midt oppe i burde kunne gjøre noen hver betenkt. Forbruket av bakervarer har v ært i tilbakegang i mange år, men på den annen side har tilgangen på arbeidskraft vært så knapp at den ene etter den annen har sett seg nødsaget til å anskaffe maskiner for å klare den produksjon som er. Dette gjelder ikke bare elte- og oppslagsmaskineri, men også ovner Det ser ut til at enhver bakeribedrift av tilstrekkelig størrelse, når den skal utvide eller bygge nytt, føler seg forpliktet til å anskaffe en gjennomløpsovn. Driftsteknisk er det sikkert riktig. for en ovn av denne typen krever lite mannskap og skulle for så vidt være rentabel selv om den er kostbar i anskaffelse.
Men ovner og maskiner skal nu like fullt amortiseres innen et rimelig antall år, og dette forutsetter en omsetning av en viss størrelse. Men markedet er , som vi nevnte, begrenset, og kan hende vil det ennu en tid være nedgående , mens ingen kan si hvor det vil stabilisere seg. Og bakerienes produksjonskapasitet er allerede langt større enn det som faktisk produseres
Det er lett å regne ut hvor mange timers gang en gjennomløpsovn må ha pr. dag for å gi en rimelig forrentning , og dermed er det også gitt at en produksjon av tilsvarende størrelse må omsettes , ja , den må omsettes Hvordan skal man så sikre seg denne omsetning? Det er ingenlunde gitt at ens kolleger innen faget vil slutte å lage brød fordi om man selv har skaffet seg større produksjonsmuligheter. Følgelig må det bli kamp om markedene, konkurranse i alle former. Får dette fortsette uhindret, vil det føre til at de sterkeste vinner, mens de s v akere må gi opp . Hvem er så de sterkeste ? Ikke nødvendigvis de største Mange mindre bedrifter kan ha et godt fundament å stå på i form av gode kvaliteter, godt vareutvalg og
Volkswagen sikrer knirkefri transport 1H) under alle forhold, sier Kneippbrød(abrikens direktør Gunnar Fadum.
«Hver eneste hverdag skal Stor-Osla's daglige brød bringes ut til forretningene som leverer ferskt brød til byens hundre-tusener
All erfaring ha r vist a ss at VOLKSWAGEN er bilen som gir størst sikkerhet far at transporten går knirkefritt under alle forhold Og alle beregninger viser at VOLKSWAGEN løser transportoppgavene mest økonomi s k Derfor er VOLKSWAGEN bilen vi satser på »
Volkswagen kommer til sin fulle rett på alle veier og på ethvert budsjett.
Volkswagen varevogn har stor kapasitet : 4,8 m3 og vel 700 kg • nyttelast. Karosseri helt av stål - lastedør på en eller begge sider. Spesialinnredninger enkle å montere - sideflatene gir god gratis reklameplass
Pris med lastedør på en side > > > » begge sider > for spesialbygget bakerbil ...•
kr. 16 190,> 16 815,» 17240,-
Disse prisene er veiledende og gjelder fritt levert Oslo. Fraktomkostninger kommer i tillegg utover landet.
Importør : Harald A. Møller A/S , Stortingsgt . 30, Oslo.
VW Småbuss. Småbussen har god plass far 8 voksne - og ·rikelig av bagasje Kr 22 130,-
VW Pick-Up. Åpent lasteplan 4,2 m2 låsbart ·varerom under 1, 9 m2 • Kr 15 790,-
VW Kombi. Varevogn eller Småbuss Seter hurtige å montere og demontere. Kr 20 430,-
VW 5-seter Pick-Up. Alt i ett-vagnen, lastebil og personbil med plass til 5. Kr. 18 090,Avtal
en solid kundekrets, og har derfor mulighet til å motstå et ganske sterkt press. Men noen må falle bort, og det kostbart anskaffede maskineri realiseres til spottpris, kanskje til andre som er innstilt på å ta kampen opp på ny.
Vi tror det kan være klokt om bakerne vil ha en slik mulig utvikling for øye, når de planlegger sine fremtidige anskaffelser. Stort sett vil nok meget av brødproduksjonen gå over til storbedriftene, og det vil av nasjonaløkonomiske grunner være bra om det ikke vokser opp flere storbedrifter enn det virkelig er bruk for. Derfor er det vi har brukt uttrykket «regionalplanlegging» i overskriften. Idealet vil jo være om alle nåværende bakere i en by eller innen et tettbebygget område kunne enes om en ordning som sikret samtlige et rimelig levebrød, kan hende understøttet av den naturlige avgang ved opphør av bedrifter som følge av dødsfall eller alderdom. I grove trekk kan en slik ordning gå ut på at bakerne møtes gjennom sin stedlige organisasjon, og med assistanse av siviløkonomer og rasjonaliseringsfolk studerer angjeldende område og finner ut det faktiske samlede forbruk av bakervarer i forhold til produksjonskapasiteten, vurderer mulighetene for øket forbruk som følge av befolkningstilvekst, nyreising av industri og så videre, og legge opp en samlet produksjonsplan for bakervarer for hele området.
En slik ordning vil synes lite smakelig for mange, som ikke er villige til å gi slipp på sin individualitet, og som heller tar kamp og risiko fremfor en tryggere tilværelse under mer ordnede forhold.
Men tanken i seg selv er hverken ny eller uprøvet. Gang på gang har vi i «Bakertidende» gitt eksempler fra utlandet på hvordan større eller mindre kretser av bakere har gått sammen i fellesskap med større eller mindre grader av frihet, og hvor det har fremgått at sammenslutningen i virkeligheten har vært redningen for de håndverksmessige bedrifter overfor industrien. Den samme tanken er nylig behandlet i «Dansk Bager- og Konditortidende» under overskriften «Det er hårdt, men ikke håpløst!» - og foranledningen er en artikkel i det sveitsiske «Richemont Fachblatt». Det heter i denne at de små, private bakerier litt etter litt nesten fullstendig vil forsvinne, hvis de ikke slutter seg sammen med andre forretninger til nye produksjonsenheter. Denne utviklingen er i Sveits allerede godt i gang, og mange steder eksisterer de private bakerier fremdeles under eget navn, men i virkeligheten bare som utsalgssteder. Det danske blad peker på at en «brødmaskin» med to manns betjening kan fremstille 16000 små-
brød i timen, men hvor skal man få omsatt en dagsproduksjon fra en slik maskin ? Det er ganske opplagt at det bare kan være plass for en maskin av denne typen innen et avgrenset område. Men den danske redaktør finner det på den annen side slett ikke gitt at alle de mindre bakerier av den grunn skulle reduseres til blott og bart utsalgssteder. Hvis man nemlig idag teller sammen de bakeriprodukter, og for den saks skyld også konditorivarer, som i den nærmeste fremtid kan fremstilles maskinelt, så er det i virkeligheten ikke mange som ligger til rette for serieproduksjon i store antall. Den håndverksmessige virksomhet vil derfor idag og i fremtiden være selvskreven til å lage alle de varer som industriproduksjonen ikke kan ta seg av, og dette er slett ikke noen dårlig posisjon, sier bladet.
Men det vil på den annen side ikke være forretningsmessig å fortsette med å lage produkter som man faktisk selv kan kjøpe billigere fra en bedrift som er spesialisert på nettopp denne produksjon. Det vil heller ikke lønne seg for enhver virksomhet å anskaffe de spesialmaskiner som må til for å lage visse produkter. Konklusjonen, slik som den fremholdes av Richemontbladet, går ut på at bestemte brødsorter som ved rasjonell produksjon krever dyre maskinanlegg, etter overenskomst bør overtas av fabrikker som begrenser seg til å lage nettopp disse storartikler. Og de som på denne måten overdrar sin produksjon av slike varer til fabrikken, må på den annen side kontraktmessig sikres retten til produksjon av andre varer, som da utgjør deres spesielle virkefelt. Her er håndverkerens faglige dyktighet på sin rette plass.
Det kom som et å propos til ovenstående betraktninger, da vi «Teknisk Ukeblad» fant en artikkel av generaldirektør Langballe om konserndannelser. Og et sitat, hentet fra artikkelens sluttord, kan med fordel anvendes også på sammenslutninger innen bakerfaget : «Selvstendighetsfølelsen og selvstendighetstrangen er noe av det fundamentale hos oss mennesker både når det gjelder vår egen person, vårt land og vår bedrift. Det med å oppgi selvstendigheten blir den første og kanskje den største overvinnelse. Det er klart at når bedrifter går sammen, må noen gi avkall på en vesentlig del av sin selvstendighet. Man må gi avkall på meget av selvstendigheten hvis bedriften går inn i et sentralisert konsern, mindre hvis den går inn i et desentralisert konsern. Hvordan enn et konsern blir bygget opp, er det av avgjørende betydning at eiendomsforhold og bestemmelsesrett blir ordnet entydig og klart, slik at
hvis det på noen måte kan forsvares
ADWEL er ett av de norske kvalitetsprodukter De trygt kan velge. Ikke bare fordi den er norsk, men fordi ADWEL også er Norges mest solgte regnemaskin. Fordi den er overlegen i presisjon, hurtighet og yteevne. Fordi den er rimelig i anskaffelse. Fordi der under det formfullendte deksel er et underverk av mekanisk presisjonsarbeid, alltid parat til å stå til D e r e s tjeneste. Fordi den gir mer valuta for pengene.
I ERGEN· 0 Sl O ·TRONDHEIM· STAVANGER
Londor, ct ork holm Frankfurt M Paris.Madrid Montreal NewYork.Sydney Sao Paulo
det ikke oppstår konflikter etterpå og slik at disse forhold ikke legger hindringer i veien for frie disposisjoner.
Ved enhver sammenslutning av bedrifter vil vel hensikten være å rasjonalisere En rasjonalisering vil som regel medføre at verdier , omkostninger, inntekter , fordeler eller mangler blir overført fra ett firma til et annet innen gruppen. Er det forskjellige eierinteresser i de forskjelige firmaer, vil dette selvfølgelig lett medføre en forfordeling mellom be -
driftene av økonomiske verdier . Et slikt forhold vil være en hemsko for rasjonaliseringen og vil lett føre til uoverensstemmelser mellom eierne. En fulls tendig sammensmeltning av eierinteressene vil derfor være en stor fordel. Som kompensasjon for den selvstendighet man oppgir ved å gå inn i et konsern , får man gjerne den større trygghetsfølelse det gir å tilhøre en større og sterkere sammenslutning .»
Fullt så langt som det her skisseres, behøver man kanskje ikke å gå ved sammenslutninger innen bakerfaget. Det er bare en del av sin produksjon man skal overdra , mens man beholder det øvrige, sitt eierforhold og sin rett til å disponere fritt over dette. Men vi tror bakerne har meget å vinne både med hensyn til lettelser og besparelser innen produksjon og ikke minst innen transport- og omsetningssektoren , hvis de ser ut over dagens behov og betrakter seg som ledd i større regionale enheter
Under denne tite! har direktøren for det svenske Brødinstitut , C. H Galfve, skrevet en artikkel til Statens Hantverksinstituts årsbok for 1959--60, og den er senere utgitt som særtrykk Da den har nær tilknytning til ting som vi ofte har beskjeftiget oss med i « Bakertidende », tillater vi os å gi en forkortet omtale av innholdet.
Det viser seg at i Sverige ble i 1930-årene ennu ½ av alt brød bakt hjemme. Bakeriene var overveiende av håndverkstype , og man laget mange brødvarianter etter egne, gamle resepter , mens spørsmål som distribusjon, pakking og reklame hadde liten betydning. Med den annen verdenskrig kom knappheten på råvarer, og brødtypene ble standardisert til noen få enheter. Hjemmeba-
Spesialforretning en grN for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros
Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc.
Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler, elektriske og underfym. Baker- og Konditorovner.
kingen gikk tilbake, etterspørselen etter ferdig brød ble enorm, og det ble behov for brødfabrikker. Mangelen på arbeidskraft og brensel gjorde at man måtte prøve å spare t id både ved deiglaging og steking
Den statlige regulering fortsatte også etter krigens slutt, og helt til 1956 var brødet standardisert og priskontrollert. Med de knappe gevinstmarginer i dette lange tidsrom måtte bakerne rasjonalisere og industrialisere sin produksjon for å overleve, og all denne tidsinn s paring virket uheldig på brødets kvalitet og aroma. Selvsagt var det meget farlig for en bransje , når utøverne i løpet av 15 år ikke hadde behøvet å eksperimentere og prøve nye resepter og metoder for å by sine kunder bedre produkter - og dobbelt farlig når næringsmiddelmarkedet på andre områder ble oversvømmet av nyheter , både importerte og innenlandske, som atpå til ble hjulpet av moderne pakninger og reklame. Brødet derimot stod ennu ti år etter krigens slutt på krigsbrødets nivå, og den håndverksmessige dyktighet var i ferd med å bli glemt.
Til gjengjeld hadde bakeriene hatt godt utbytte av samarbeidet med Statens Hantverksinstituts næringsmiddelavdeling, som ( i likhet med den norske) har bakerispørsmål som en hovedoppgave. På flere og flere hold innså man etter hvert at noe måtte gjøres for å gjenopprette brødets posisjon, og man fikk i slutten av 1940-årene et samarbeidsorgan mellom bakerne og mølleindustrien. Hertil sluttet seg også kooperasjonen og gjærfabrikkene, og her vokste de ideer frem som førte til at Brødinstitutet ble opprettet, idet flere og flere interesserte organisasjoner sluttet seg til.
Brødinstitutets målsetning og virksomhet har vi omtalt tidligere, så vi behøver ikke å gå nærmere inn på dette , men det er verd å opplyse at overdirektør H. Wik ved Statens Hantverksinstitut for tiden er styrets formann . Det kan sies at Brødinstitutets virksomhet allerede har betydd meget for å styrke brødets posisjon, både ved å arbeide for bedre kvaliteter og bedre vareutvalg , og ved å fremme brødets betydning i det kjøpende publikums bevissthet både med hensyn til anvendelsesmuligheter og ernæringsmessig.
Nu melder det seg imidlertid nye problemer som dukker opp i forbindelse med den overkapasitet som er bygget opp. Grunnene til dette er stort sett de samme som hos oss : På grunn av forbudet mot å begynne arbeidet før kl. 6 om morgenen innrettet mange industribakerier seg på å klare dagens produksjon i løpet av noen få morgentimer, mens både
r e re rø og godt humør
produksjons- og distribusjonsapparatet stod ubenyttet resten av dagen. Dette fristet naturligvis til å søke å skaffe seg ekstraproduksjon, og denne måtte man prøve å selge utenfor sitt opprinnelige salgsområde. Bakeriene begynte å bre seg langt inn på hverandres tidligere felter , og Sverige har som følge av arbeidslovgivningen og moderne distribusjonsteknikk med oppvarmede brødbiler og containers som sendes med nattogene, fått en betydelig samlet overkapasitet på brødområdet. Herav følger kamp , med reklame- , kvalitets- eller priskrig Og industrien kan idag lage førsteklasses varer , selv om ikke alt «mekanisk» brød kan måle seg med det håndverksmessig fremstilte. Det er til og med i den senere tid fremkommet maskiner som med godt resultat lager typiske « h å ndverksartikler » som kringler og Kaisersemmel.
Selvsagt er dette meget farlig for håndverksbakerne , og de må vente en meget hård konkurranse fra industrien, som alts å både kan lage gode varer og produsere dem billig , så sant den kan lage dem i store serier.
Sjansen for de mindre bakerier ligger i å satse på slike varer som ikke kan legges opp i store produksjonsserier , eller som kre v er betydelig håndarbeide. Om disse varer ikke kan konkurrere i pris med industrivarene behøver det under de nåværende forhold ikke å bety så meget, for med den alminnelige velstand som råder idag , og det utvalg av raffinerte næringsmidler i det hele som bys frem, ser folk ikke på ørene når det gjelder å skaffe seg noe godt eller variert på bakervarenes område .
Til slutt i artikkelen peker så direktør Galfve på en del varer som en våken håndverksbaker vil kunne ta opp med hell, om han vil stå seg mot industrien. Før det første kan han utvide sitt vareassortement eller slå seg på servering av smørbrød o. 1. hvor forholdene ligger til rette for det , eller han kan lage ferdige «brødretter » som innbakt
FRA 16 TIL 260 LITER
Maskinen som tkke skal smøres!
Modell 16 - 25 liter
KJELER AV PRIMA SVENSK RUSTFRITT STÅL, endog beskyttet ved en ekstra sarie i bunnen
GEARKASSEN ER USLITELIG FORDI ALLE TANNHJUL ER LAGET
AV HERDET KROMNIKKELST ÅL OG LØPER I FETT. DE KAN IKKE
SKADES VED SKIFTING TIL DE RESPEKTIVE HASTIGHETER
MASKINEN ER KONSTRUERT SUK AT DET ER UTELUKKET AT OLJE KAN DRYPPE NED I KJELEN.
ALLE AKSLER LØPER I KULELAGER
Blomqvist-piskemaskinene fabrikeres av en av Skandinaviens eldste fabrikker 1 brans1en, og eksporteres til alle verdensdeler.
Specialforretning i maskiner:
F. ~- F I 1B O 12 IJ ID
Chr. Krohgsgt 30, Oslo - Telefoner: 424391 - 421185 - Telegramadresse: FINBOFLEX
pølse, hamburgere, piroger og pajer. Han bør ikke slutte med å selge vanlig brød, men det vil i mange tilfelle lønne seg ikke å lage det selv, men forhandle det for en brødfabrikk.
Våken må bakeren være, og klar til å innrette seg etter skiftning i publikums smak, sesongvariasjoner og så videre, og han kan ta sikte på å få leveranser til storhusholdninger og restauranter, eller spesialisere seg på å bake for visse grupper, som kolonier av utlendinger hvor slike finnes, helsekostfolk osv.
Avisreklame og denslags faller for kostbar for den enkelte baker , ja , selv for en organisasjon kan en omfattende reklamekampanje bli et stort løft. Men det finn es former for direkte reklame som kan gjennomføres, for eksempel at man ved massepostforsendelser til kundekretsen gjør oppmerksom på nyheter. Gjennom telefonkatalog og fagfortegnelse kan man finne frem til grupper som kan ha interesse av særlige tjenester på brødområdet, og det sier seg selv at bakere som holder til i nærheten av parkeringsplasser og bensinstasjoner er oppmerksomme på de mulige kunder de her kan få. Og turister og sommergjester må man selvsagt stelle godt med. Endelig pekes på de moderne salgsautomater som er på trappene, som kan gi salg av smørbrød og diverse bakervarer også etter stengetid.
Meget av dette kan synes uvant for en dyktig håndverker , heter det til slutt, og det vil ikke være lett for ham å tilpasse seg til de endrede forhold.
Men konkurransen fra industrien slipper man ikke fra, og hvis man vil fortsette å eksistere, er man nødt til å innstille seg på nye veier.
- «Det er bedre å få juling enn å vantrives,» sa gutten.
Den mangeårige leder for Kristiania Brødfabrik A/S, major Rich. Osmundsen, er død 88 år gammel. Med ham er en pioner innen norsk bakerivirksomhet gått bort, en personlighet som på mange måter har satt spor etter seg.
Direktør Osmundsen var født i Andebu, studerte et par år jus, men slog så inn på den militære løpebane og ble i 1901 premierløytnant i kystartilleriet. Samme år ble han beordret til den tekniske fellesetat og deltok i de følgende år i kontrollen av artillerimateriell. Fra 1904 til 1911 var han bosatt i Kristiansand, og fra denne tid skriver seg hans interesse for bakeribransjen, idet han ble teknisk konsulent ved ombyggingen av Kristiansands Dampbakeri. Etter forskjellig militær og sivil virksomhet stilte han seg i 1919 i spissen for arbeidet med å opprette AJS Kristiania Brødfabrik som kom i gang i 1920, og hvs direktør han var i 40 år.
Det skulle både vidsyn og mot til å gå igang med en bakeribedrift i industriell målestokk på d tidspunkt da de aller fleste var fastlåst i den forestilling at bakerivirksomhet var håndverk, og megen motstand og mange fordommer måtte overvinnes i bedriftens første år. Men direktør Osmundsens tro på saken, hans arbeidskraft og viljestyrke overvant alle hindringer, og i løpet av noen år ble Brødfabrikken opparbeidet til en solid virksomhet hvis produkter ble utbredt over hele Oslo.
En ting som særlig bør nevnes er direktør Osmundsens faste tro på forskningens betydning, og det var et ubønnhørlig krav fra hans side at Brødfabrikken fra første stund skulle utstyres med et eget laboratorium, ikke bare til den løpende kontroll med råvarer og ferdigprodukter, men også til utforskning av de mange uløste problemer både av
Vi fører lager av aluminiumsplater standard 61 X 4 7 cm for kjølewienerbrød, samt alt i aluminiumsfo1ieformer
Norske Bakeriartikler
Schweigårdsgt. 51 - Oslo Tlf. 676013 (5 min. fra Østbanen)
kjemisk og teknologisk art som knyttet sig til brødfremstillingen.
På den tid da Brødfabrikken ble opprettet v ar det ytterst få som o v erhodet kom på den tanke at kjemien skulle ha noe å gj ø re innen dette alderstegne håndverksfag , ja , bortsett fra professor Neumanns institutt i Berlin var det ikke mange steder i v erden man befattet seg med cerealkjemiske spørsmål.
Utviklingen har gitt direkt ø r Osmundsen rett. Den cerealkjemiske vitenskap har gått frem med stormskritt i de siste 30-40 år. Melkjemiske laboratorier er blitt en selvfølge ved de større møller , og og s å store baker ibedrifter har idag sine egne laboratorier , eller de søker råd i felles sentrallaboratorier Det er takket være disse laboratoriers innsats at bakerstanden idag kan arbeide med såpass jevne råvarer som man faktisk har. Mange av de ukjente variasjoner i melkvaliteten som for 40 eller 30 år siden ga anledning til alvorlige driftsforstyrrelser og mange ødelagte varer er klarlagt og kan motvirkes med enkle midler.
Så skal det også sies at direktør Osmundsen aldri viste smålige hensyn når det gjaldt hans hjertebarn laboratoriet og arbeidet der For en som har arbeidet ved dette laboratorium i 25 år er det grunn til å uttrykke takknemlighet o v er den fullstendige frihet til selv å velge arbeidsoppgaver. Det ble aldri spurt etter resultater med dagens verdi i kroner og ø re , men det viste seg at også ting som til en begynnelse bare syntes å ha teoretisk interesse , med tiden førte til lø sning av problemer som grep direkte inn i den daglige drift
Men forskningsarbeidet førte videre Da brødet i forbindelse med propagandaen mot tannråte av velmenende, men dårlig orienterte personer ble stilt i et falsk lys, stilte direktør Osmundsen midler til rådighet for et forskerteam som fikk frie hender til å fremskaffe objekti v e fakta for og imot , og mange av de resultater som der fremkom har gitt vektige bidrag til rehabilitering av det utskjelte hvite brød . Disse arbeider, som foregikk i et intimt samarbeide med Brødfabrikkens laboratorium , ble etterfulgt a v en publikasjon « Norske Næringsmidler », likeledes finansiert av Brødfabrikken, som representerer den første norske næringsmiddeltabell med oppgaver over sammensetning og næringsverdi av våre matvarer . Denne tabell har vært brukt ved kostholdsvurderinger over hele lanpet , inntil den nesten 15 år senere ble avløst av en modernisert tabell utgitt av Statens ernæringsråd. Nevnes bør det også at Brødfabrikken kort etter krigen ga ¼ million til Universitetet til opprettelse
248
av et i nstitutt for næringsmiddelforskning , en tanke som imidlertid ennu ikke har kunnet realiseres
D irektør Osmundsen v ar en usedvanlig vital personlighet og i besittelse av stor arbeidskraft. Han gjorde flere oppfinnelser, blant annet et automatisk raskeskap som foruten på Brødfabrikken også er blitt installert i andre bakerier , og en grisleovn for gjennomløp , s å at fabrikken i sin tid lå usedvanlig langt fremme med mekanisert brødproduksjon. I en alder a v 76 år , da de fleste andre forlengst har lagt årene inn , tok direkt ø ren initiativet til å stifte Norsk Oppfinnerforening hvis formann han var i en årrekke , og hans fortjenester her var så store at han for s in innsats ble bel ø nnet med foreningens hederstegn i gull.
Vi minnes direktør Osmundsens innsats i takknemlighet
Arne Schulerud.
hadde årsmøtet sitt på Bergen Børs tysdag 12. september 1961 .
Årsmelding og rekneskap v art opplesne og godkjende Det v ar ein del merknader til dei ymse postar i årsmeldinga , som prisar , løner , brødvekter , medlemsforhold osv
Ei sak som vekte stor interesse på møtet var Yrkesskulesaka
Det gjekk fram av saksførehavinga at det i dei seinare år har v ore vanskeleg med rekrutteringa til bakarfaget Dette , saman med dårlege lønsforhold , har ført til s tor mangel på fagfolk. For å b ø ta på dette , og elles å sty rkja faget , er det etter opptak frå bakermestrenes Landsforening lagt opp ein landsomfattande plan for verkstadskular for bakarar. Ved ein del fylkesyrkesskular er det alt i gang bakar- og konditorline i praktiske og tidhø velege lokaler med godt utstyr . Vestlandsk Bakerforbund har tidlegare søkt samarbeid med Bergens Bakermesterlaug om ei bakarline ved den nye yrkesskulen som skal byggjast i Bergen Det vart vedteke at ein no må forfylgja denne saka vidare , og v enda seg til Hordaland og Sogn- og Fjordane fylke.
Val:
Formannen , Harald Henriksen , Fitjar, sa frå seg attval. Som ny formann vart vald Sigurd Kjærland , Granvin , som no står som styremedlem for Hardanger distrikt . Som ny styremedlem for Sunnhordland, istadenfor Henr i ksen, vart vald Garman Bore , Stord
Dei andre i styret er : For Nordfjord : B. Sum-
stad, Måløy. For Sunnfjord : Trygve Hjelle, Førde. For Sogn: Gustav Lie, Leikanger. For Nordhordland: Torvald Eriksen, Tyssebotnen. For Midthordland : Sigurd Dalland, Strandvik; Som ny revisor istadenfor Kristoffer Aarskog, Uggdalseidet, som sa frå seg attval, vart vald : S. Heilevang, Florvåg.
Vestlandsk Bakerforbund har no 115 medlemer og omfatar mesteparten av Hordaland og Sogn og Fjordane.
Om kvelden var årsmøtedeltakarane samla til ei festleg tilstelling, saman med ein del gjester, derimillom formannen i Bergenslauget, bakermeister Johan Bore.
Lovgivningen.
Etter de forandringer som er gjennomført i Handelslovens bestemmelser om salg fra automat, er det naturlig for næringsdrivende i de forskjellige detaljhandelsbransjer å spørre seg selv : Hva med salg av mine varer fra automat.
Det var § 2 i Handelsloven (Lov om handelsnæring) av 1935 som begrenset automatsalget i Norge, idet salg fra automat ble regnet som omførselshandel. Bare omførselsvarer kunne selges fra automat, men da baker- og konditorivarer også tidligere tilhørte den gruppe varer som var «helt fri for innvånere av riket», var det heller ikke før endringene i Handelsloven noe til hinder for å selge baker- og konditorivarer fra automat.
I og med de forandringer som er gjennomført ved lov av 9. juni 1961, er utvidet adgang til salg fra automat gjennomført også i Norge. Alle egnede varer kan selges fra automat på nærmere angitte vilkår og med visse praktiske begrensninger. Salg av sigaretter fra utendørs automat er i henhold til forskriftene fra Handelsdepartementet ( 23. juni 1961 ) ikke tillatt i kommuner hvor salg av tobakk og sigaretter til barn under 15 år er forbudt. Derimot er det full adgang til å selge sigaretter fra automat plasert i fast utsalgssted. Alle som har tanker om å anskaffe automat, bør orientere seg nærmere om de gjeldende regler og bestemmelser, f.eks. hos sin leverandør av automater.
Stor interesse.
Generelt sett kan vi i dag spore en sterk økning i interessen for automater. Dette har ført til at flere seriøse bedrifter med en solid teknisk organisasjon og velutbygget service nå går inn for salg
av automater i Norge. I «Kjøpmannsnytt» nr. 7 1961 (Automatnummer) advares forøvrig mot leverandører i «døgnflue»-klassen og mot kjøp direkte fra utlandet.
Også fra fabrikanter og grossister vises stor interesse, f. eks. når det gjelder kaffe, sjokolade, nylonstrømper. At forbrukerne setter stor pris på Automat-Service døgnet rundt er åpenbart, spesielt i Norge med strenge lukningsvedtekter og kort åpningstid. Dette har vi bl. a. sett en rekke eksempler på hos kjøpmann Walstad på Stabekk, som har en rekke automater i bruk. Men det er selvfølgelig detaljhandelens innstilling til automatene som er det viktigste. I Sverige er det ofte «Dagligvarekjøpmannen» som har automater utenfor sin butikk og da ofte med et begrenset dagligvare-utvalg, f.eks. hermetikk, sukker, brødvarer, ost, egg pålegg, «snabb-potatis» osv.
Bakervarer i automatene.
Ved nylig avlagte besøk i Stockholm og Malmø, ble vi nesten forbauset over i hvilken grad bakerog konditorvarer selges fra automat. Ved nærmere ettertanke er det likevel ikke så rart. Selv den dyktigste husmor glemmer av og til å kjøpe brød, men oftere dukker vel behovet opp for noe
FRIGOTERM Melkekjøler, 24 eller 12 liter Leveres også som saftkjøler.
LA FELSINEA Drinkmixere i dobbeleller enkel utførelse samt LA FELSINEA Spesialmixer
CONA Kaffetrakter i forskjellige størrelser
CONA Suppevarmer
MINI-SHAK hamburger stansemaskin
FRIGOTERM Duplex-Grill
FRIGOTERM roterende pølsegrill
FRIGOTERM PLANLØSNINGS-SERVICE
Alltid til tjeneste med konstruktive løsninger Serveringsopplegg for hoteller, restauranter, kafeer, grillbarer m v
Kontakt vår planløsningsavdeling allerede under plarileggingen.
Til FRIGOTERM
Send nærmere opplysninger om FRIGOTERM h 1· ur 1gserver1ngsutstyr
Navn:
Omfors lukeautomat f o r konditorvarer med innebygget sjaktautomat
ekstra godt når man får uventet besøk. En rask tur bort til automaten etter kaker, kaffe og fløte, så er den saken i orden .
I Danmark har bakerne og konditorene selv tatt automater i bruk i utstrakt grad . Svinn blir til salg ved at varer ellers ville blitt for gamle, fylles i automaten ved stengetid.
Har man sin bakerforretning like ved siden av en kolonialkjøpmann, - eller farvehandel eller manufakturbutikk , for den saks skyld , kan det være fornuftig å starte med automater samtidig Det økede vareutvalg trekker kunder , ikke bare til automaten , men også til butikkene. Vi har også eksempler på at publikum gjennom kjøp fra automat har fått smaken på varer som det før gikk lite av.
Kantine-automater
blir det stadig flere av, både i U.S .A . , England , Tyskland og Sverige. Fra komplette automatiserte kantiner kan de ansatte kjøpe kaffe , leskedrikker, smørbrød og varmmat , men også kaker, sjokolade, sigaretter og andre varer
Salget på arbeidsplassen er en faktor å ta i betraktning ved alle fremtidige vurderinger av salgsopplegget , også for bakeribedriftene Det kan være enklere å kjøpe kaker med seg hjem fra en automat på arbeidsplassen enn fra et baker- eller konditorutsalg i rush-tiden , sel v om kantine-automatene selvfølgelig først og fremst skal dekke behov i arbeidstiden.
Kantineautomatene er ikke bare et ledd i økt velferd på arbeidsplassen , en kaffe-pause kan være direkte produkti v itetsøkende, og det som mange bedriftsherrer kanskje legger størst vekt på : De ansatte behøver ikke forlate arbeidsplassen for å kjøpe sigaretter, nistemat, eller hva de kan ha glemt , en fordel som raskt kan omregnes i kroner og øre.
A sikre seg leveranser til slike automatiserte kantiner må bli mer og mer interessant for bakeribedriftene etter hvert som nistepakken blir historie også hos oss
Noen praktiske tips.
I kontakt med en seriøs leverandør vil man få de råd man trenger, men det er kanskje likevel grunn til å trekke frem enkelte forhold.
Det finnes automater i priser fra under kr 1 000 til over kroner 20.000 , for forskjellige varer, i høyst varierende utførelse, og med forskjellig virkemåte.
Det sk illes mellom utendørs og innendørs automater , et skille det ikke minst i vårt klima er viktig
( « N attwienerbrød »)
PALS D. N. Wienervare rullemargarin og Rollex
Rullefett Bakefettblanding ( f. eks. 70 % margarin og 30 % Rollex) gir ekstra fordeler 1 wienervarer som skal stå i fryse- eller kjølerom før av baking:
.e. Varene gjærer hurtigere etter opptining ( de «kommer» fortere)
• Ingen skorpedannelse
• Ingen fettutflyting tross den forserte arbeidsgang
• Fullgod prisning
• Riktig sprøhet og pen farge
Prøv sefo om ikke ovennevnte påstander holder stikk!
En oppstilling av GLOSTER.
å være oppmerksom på. Noen utendørs automater er utstyrt med varme-elementer , som hindrer varene i å fryse, lukene i å sette seg fast, myntinnkastet i å fryse til, om vinteren. Spesielt de skandinaviske automatfabrikanter har erfaring på dette område.
Videre skilles mellom lukeautomater og sjaktautomater. De siste er rimeligere regnet i kroner pr. enhet oppbevaringskapasitet, men de krever pakker av en regelmessig form. Luke-automatene er mest elastiske i bruk, i det de kan benyttes for praktisk talt alle aktuelle varer. For bakervarer bør lukedimensjonene, spesielt dybden, kontrolleres. Ved kjøp av sigarettautomater, sjokoladeautomater o 1. til serveringskonditorier , bør man selvfølgelig kjøpe innendørs automater, hvis utseende glir inn i det øvrige interiør.
Myntprøver eller myntsorterer , innbrudds-sikkerhet, reservedeler, og leverandørens tekniske bakgrunn hører også til de forhold man bør forhøre seg om, likeledes at automaten er godkjent av
Fluortilsetning til drikkevann som middel til å bekjempe tannråten htar vært meget diskutert av både leg og lærd. Diskusjonen nådde først offentlighetens nivå etter at den ansvarlige vitenskap med sikkerhet hadde fastslått at en fluortilsetning til vannet av størrelsesorden en del på en million
de respektive myndigheter. Som eksempel kan nevnes at en serveringsautomat for kaffe skal være godkjent av Helseråd, Lysverker, Vannverk og Kjelekontroll. Også automater for matvarer kan man regne med må godkjennes av Helserådene (Red.)
Den automatiske butikk f.eks. et fullautomatisert bakeriutsalg, er i dag ingen teknisk umulighet, men kan vel foreløpig neppe tenkes realisert i praksis. Et automatisert serveringskonditori i forbindelse med bakeriutsalget er derimot godt tenkelig. Et firma har f.eks. en 130valgs nedkjølt automat hvorfra kan selges bl. a. smørbrød og bløtkaker, mens Gloster/Frigoterm innendørs kakeautomat gir plass til 3 valgkaker med 15 enheter for hvert valg, 2 valg med 20 enheter: En varmdrikksautomat og en saftautomat i tillegg, og man har et automatisert, betjeningsløst serveringskonditori.
Med det heiautomatiserte utsalg for bakerivarer er det kanskje lenger frem, skjønt hvem vet ?
deler vann kunne redusere tannråten hos barn til noe under det halve, uten at det kunne påvises noen som helst skadevirkning av denne tilsetning. Dette ble støttet på erfaringer fra distrikter hvor befolkningen i århundrer hadde drukket vann med et fluorinnhold som var flere ganger større enn det man hadde funnet tilstrekkelig til å gi den nevnte reduksjon av tannråten, og fra forsøk i amerikanske
Frittstående, betjent kafeteriadisk fra kundesiden. Disken er sammensatt av kjøleseksjon med smørbrødmontre, kaffeseksjon, varmtseksjon og kassaseksjon med bestikkholder.
LEHMKUHL KAFETERIASYSTEM har så mange kombinasjonsmuligheter at ethvert serveringsopplegg - kafeteria, isbar, snackbar - kan løses rasjonelt. Det gir Dem en rekke vesentlige fordeler, som f. eks. bedre utnyttelse av lokale og betjening - og at nettopp den type kafeteriadisk De ønsker, kan bygges opp fra utvalgte og velkonstruerte seksjoner
LEHMKUHL KAFETERIASYSTEM innebærer en rasjonalisering av alle typer serveringsoppleggog dermed lavere omkostninger for Dem Det er idealløsningen på Deres serveringsopplegg, og det eneste system som på en enkel måte gir muligheter for senere utvidelser eller forandringer
Seksjonene i LEHMKUHL KAFETERIASYSTEM er gjennomprøvede og produseres i serier De er derfor sikret førsteklasses kvalitet og kort leveringstid .
Send nærmere opplysninger om LEHMKUHL I KAFETERIASYSTEM
Deigen brettes over.
Slik lager jeg mine Favorit-wienerbred.
Ved bearbeidelsen av grunndeigen påser jeg at den ikke blir strev og at den holdes passe stiv i forhold til Fovorit margarin. 2 kg Fovorit margarin klappes ut i en flate som pakkes inn i grunndeigen. Det er viktig at margarinen kommer godt ut til alle kanter.
Deigen rulles 1 x 3 - 1 x 3 - 1 x 3 og ikke for langt ut mellom hver tur. På denne måten fremkommer de fineste deig- og fettlag.
Det beste resultat oppnår jeg ved tørrasking (ved ca. 37°0 og den beste smak får wienerbrødene når jeg bruker Favorit margarin
Vidar G. Krogstad (sign.)
Boker- og konditor,nester
byer, hvor befolkningsgrupper på flere millioner mennesker hadde fått kunstig fluoridert vann i tifemten år.
Men så skjedde det at det fra visse hold ble reist en sterk, og overveiende vitenskapelig sett dårlig underbygget opposisjon mot fluorideringen. I USA var denne opposisjon delvis støttet av kretser som var økonomisk interessert i å bevare den nåværende tingenes tilstand for å få friere spillerom for sine egne patentmedisiner , dietsystemer og så videre. De bygget sine angrep på den kjensgjerning at fluor i seg selv er en meget sterk gift, og hadde lett spill overfor den usakkyndige almenhset ved å fremstille saken slik at man kunne velge mellom å få rottegift i vannet eller å få slippe.
Også hos oss er det blitt reist en sterk motstand mot fluorisering av drikkevann, med det resultat at det ennu ikke har lykkes å få satt prøver igang ved noe vannverk. Her står sikkert ingen økonomiske interesser bak, og de som har reist motstanden gjør det ut fra de beste motiver og en overbevisning om at fluor i vannet vil være skadelig. Til dels bygger de imidlertid sin holdning på misoppfatninger som følge av at de har godtatt påstander fra «autoriteter» som vitenskapelig sett ikke holder mål, dels også på direkte misforståelser fordi de har forvekslet fluoridering med den alminnelig brukte klorering av drikkevannet. Klor i større mengder kan luktes og smakes, og man tror at fluor vil ødelegge vannet ytterligere. Men her tar man feil. Fluor i de mengder som det vil bli tale om kan hverken luktes eller smakes.
Det vektigste argument kommer imidlertid fra folk som sier at de ikke vil la seg påtvinge noen «medikamentering» av drikkevannet. De vil ha rent, ubehandlet vann, og et vannverk kan jo ikke levere fluoridert eller ubehandlet vann side om side, så noen valgmulighet finnes ikke. ( En annen sak er at de samme mennesker neppe ville motsette seg
TOMTEGATEN 21 B - OSLO
TELF.: SENTRALBORD 41 78 66
tvungen vaksinasjon overfor en truende koppeepidemi, men folk innser lettere en slik forholdsregel når de er stilt overfor en akutt truende fare.)
Nu er imidlertid en ny tanke kastet frem. Egentlig ny er den forresten ikke, for Bakertidendes redaktør foreslo allerede i 1946 i et foredrag at brødet kunne være egnet til å gi folk den ønskelige fluortilsetning. Det nye er at samme tanke nu lanseres av en av Danmarks mest k jente ernæringsfysiologer, professor Richard Ege. «Telemark Arbeiderblad » kan fortelle at saken i vårt naboland er så langt fremme at det tales om at Sundhedsstyrelsen, som svarer til vårt helsedirektorat, overveier å vurdere forslaget , eventuelt gjennom et sakkyndig utvalg. Vi siterer fra bladet:
« Utvalget skal ta stilling til om fluor blandet i kornprodukter kan gi befolkningen den ernæringsbeskyttelse mot tannsykdommer som en lenge har overveid.
Professor Rich. Ege snakket om dette i et radioforedrag nylig og har også skrevet utførlig om saken i faglige tidsskrifter. Ved hans forslag synes en å kunne unngå risikoen for overdoser, som kan virke mot sin hensikt.
Hull i tennene er den mest utbredte sosiale sykdom i Danmark. Derfor har det vært arbeidet mye for å finne måter å motarbeide dette på. På enkelte steder er det nok fluor i vannet ,....., og her er tennene bedre . Den tanken er nærliggende, at en best skulle motvirke tannsykdommen ved å tilsette fluor i drikkevannet. Når en ikke har gått inn for dette før. skyldes det at det skal svært lite til før fluor~ tilsetningen kan bli så stor at den virker skadelig. Og selv om denne faren ikke var tilstede, vil ikke dette være noen god ide , fordi vannforbruket er svært variabelt. Fra O til 5 liter pr. person ,....., mener en Dessuten kan e.n tilsette fluor bare til vann fra vannverk ,....., og det vil si at bare 50 pst. av befolkningen vil få noen fordel av et slikt tiltak. De 50 pst. kan på den annen side ikke unndra seg
BAKERIARTIKLER en gros.
Telegr. adr : <STAFETT»
fluortilsetningens innflytelse, om de skulle ønske det.
Også fluortilsetning i melk har møtt betenkeligheter . Derimot har undersøkelser, som professor Ege har foretatt , vist at en med stor trygghet kan tilsette fluor i kornprodukter. Det har vist seg at befolkningens forbruk av kornprodukter er svært konstant og mulighetene for at en hos enkelte kan risikere overforbruk er utelukket, blir det sagt . Matvarer av kornprodukter utgjør normalt 30 pst av det danske folks matvarer - og tilsetningen vil kunne ordnes slik at ingen - beregnet etter et daglig samlet kostforbruk på 3000 kalorier, inntar mer enn to mg fluorid. Det er ingen grunn til å frykte ulemper for de forholdsvis få, som på grunn av hardt arbeid har større kaloriforbruk.
Fra før er kornprodukter blitt tilsatt kalksalter og vitaminer, så noe prinsipielt nytt vil det ikke være ved å blande inn fluor. I de distrikter der vannet naturlig inneholder fluor skulle en ikke selge brød tilsatt fluor - mens det forøvrig skulle være mulig å velge enten med eller uten fluor.
Professor Ege mener at sunnhedsstyrelsen bør ta opp denne saken snarest. Skadelige virkninger er utelukket, mens fordelene er åpenbare . Naturligvis bør slikkeriforbruket ned, tannbørstene bli mer brukt og tannlegen besøkes regelmessig - men virkelig framskritt når en for en stor del av folket bare ved beskyttelsesforanstaltninger , som ytes automatisk - uten innsats, arbeid, utgift eller forsakelse for vedkommende, sier Ege.
Teknisk sett vil en slik fluortilsetning være lett å gjennomføre. Møllene er i besittelse av doseringsapparater som gjør det mulig å tilsette egnede preparater i ganske små mengder med stor nøyaktighet, og det kunne like lett gjøres hos oss
Det kan imidlertid ikke gjøres uten at våre helsemyndigheter har vurdert saken, og forutsetningen måtte være at folk kunne velge mellom behandlet og ubehandlet mel og brød. Dette ville bety praktiske ulemper i form av at det måtte føres parallelle meltyper, det måtte sørges for tydelig merking av alle varer med fluor og så videre, og det måtte etableres en løpende , offentlig kontroll med fluorinnholdet. Men baketeknisk ville det ikke medføre noen som helst forskjell.
Vi leser i «Dansk Bager- og Konditortidende» at den nåværende ordinng med mesterprøver er under revisjon. Man har i en 20 års tid hatt den ordning at Håndverksrådet har gjennomført frivillige mesterprøver og tilrettelagt en undervisning som dyktiggjør håndverksmestrene i økonomiske og forretningsspørsmål, så de blir bedre skikket til å lede sine bedrifter. I løpet av denne tiden har ca. 6000 mestre gjennomgått disse prøvene, men Håndverksrådet har lenge ønsket å gjøre dem obligatoriske. Derfor har nu rådets utdannelsesutvalg utarbeidet et forslag som er fremlagt for Næringslovkommisjonen Forslaget fikk tilslutning fra Tilsynet med den tekniske undervisning, og kommisjonen har nu gått inn for en ordning, hvor håndverksnæringen deles opp i tre grupper.
Den første gir et næringsbrev for håndverk, som i likhet med tidligere kan løses av alle uansett utdannelse eller ikke utdannelse.
Neste gruppe gir næringsbrev på håndverk med fagbetegnelse , og dette kan bare utdeles til folk som har sitt svennebrev i faget.
Endelig får man et næringsbrev med både fagog mesterbetegnelse, og dette kan bare utdeles til de håndverkere som foruten svennebrev også har gjennomgått en av handelsministeriet godkjent mesterprøve.
I den hittil gjeldende næringslov heter det at mesterbetegnelsen kan tildeles personer som har
Nyeste grunnmasse av fineste råvarer til Florentiner-, Mandelog Nøttekaker, Wienersnitter m. m. Leveres i 10 kg' s plastbøtter eller spann. Oppskifter sendes på anmodning.
TLF.: SENTR.B. 33 38 7 4 L'Orsa & Clausen Nærir1gsmiddelfabrik
3
DEIG DELER
RUND VIRKER
HVILESKAP med klebefri skåler, og
LANGRULLER
anbrakt på et minimum av plass. Vi utarbeider gjerne forslag til den gunstigste løsning for Deres bakeri. Maskinene og hvileskapet ( eller hvilebånd) kan anbringes på mange måter, avpasset etter Deres behov og plassforholdene.
Komplette anlegg for rasjonell fremstilling av alle.slags brødvarer, kaker, kjeks og knekkebrød.
bestått en i henhold til lov om ~rlingforhold anordnet læreprøve eller på annen fyldestgjørende måte har godtgjort å besitte ferdigheter i faget. Dette siste var foreskrevet av hensyn til dem som var utdannet før 1937, da det ennu ikke fantes obligatoriske svenneprøver.
Når man nu foreslår en nyordning med større krav til mesterbetegnelsen, så er det fordi utviklingen har ført det med seg at det ikke lenger er nok å være en dyktig håndverker. Skal han kunne lede sin forretning er det ikke til å komme forbi at han må ha innsikt i en hel del forhold som en faglig svenneprøve ikke gir noen beskjed om. Disse nye ting, som i alt vesentlig berører den merkantile sektor, er stort sett felles for de forskjellige fag, og planene for den påtenkte mesteropplæring er da også ens for alle.
En håndverksmester av idag må for det første kunne kalkulere, og han må være regnskapskyndig. Han må kunne planlegge og lede sin produksjon og lede sin arbeidsstokk, og han må ha varekunnskap nok til å gjøre fornuftige råvareinnkjøp. Kjøp- og salgsforhold må han være inne i, og det er også diverse juridiske spørsmål han må ha en viss innsikt i, både om økonomiske forhold, skattespørsmål. lærlingelovgivningen og diverse næringsrettslige emner.
Ut fra disse betraktninger har man derfor oppstillet en undervisningsplan som spenner over 250 timer for byggefagene som de mest kompliserte, mens planen for de øvrige omfatter fra 165 til 210 timer. Forslagene er nu utsendt til de forskjellige fags organisasjoner for at man der kan komme med sine bemerkninger. Det finnes fag som tidligere i det hele tatt ikke har hatt mesterprøve.
Det er forutsatt at man skal kunne avlegge mesterprøven på forskjellig måte. Det behøver ikke å skje ved at man følger et stort sammenhengende kurs. Man kan ta de 25 enkelte disipliner etter-
hvert og få bevis for hvert emne man har gjennomgått, for så å gå opp til den endelige prøve når alt er studert.
Man vil helst gjøre mesterprøven obligatorisk, men man vil sørge for ikke å gjøre den vanskeligere enn nødvendig for å meddele de kunnskaper som behøves for en håndverker. Som vi ser har man bibeholdt den gruppe som gir næringsbrev for håndverk med fagbetegnelse bare bygget på svennebrevet, og dette er vel skjedd av hensyn til dem som allerede driver i ly av denne betegnelse, men man vil helst ikke at den skal være for omfattende. Derfor vil hele tilleggsstudiet legges slik an at flest mulig av disse håndverkere animeres til å gjennomgå det kursus som gir rett til den nye mesterbetegnelse.
Da man kan regne med at det vil være en god del folk som vil gå lengre enn det som de kan få gjennom det ordinære mesterkurs, er det planer om å legge opp supplerende spesialkurser for disse.
Det er tanken at Håndverksrådet skal ha administrasjonen av den nye kursvirksomhet, mens undervisningen tenkes lagt til de to danske teknologiske institutter og de tekniske sentralskoler, likesom Forsvarets sivilundervisning vil kunne gi fullstendig mesterprøveundervisning. Det skal ikke avlegges noen høytidelig eksamen, men den avsluttende prøvning skal ha karakter av en samtale mellom eleven og eksaminator og sensor, som derigjennom får sitt inntrykk av om vedkommende har den innsikt som kreves.
Man regner med å ha lærerkrefter nok, da man har en stor stab av faglærere ved fagskolene og de tekniske sentralskoler foruten de konsulenter som Håndverksrådet har. Hertil kommer de teknologiske institutter, s<m1 alltid har vært aktive medhjelpere og f. eks. lenge har gitt og rettet oppgavene i bokføring.
RV IK
SENTRALBORD : 4400
TELEGRAMAOR.: cMØLLENb
Problemet kundeservice etter stengetid er nå løst av kjøpmann Didrik Walstad i samarbeid med Frigoterm.
Løsningen ser De selv av fotoet.
Fra kjøleautomaten kan en velge mellom stekte kyllinger, røkelaks og andre delikatesser - Ost, smør , pålegg, kaffe, frukt og sjokolade - ja, også damestømper kan De selge døgnet rundt.
Automater for sigaretter inne i forret~ ningen kan avlaste betjeningen og eventuellt gjøre selvbetjeningssystemet komplett .
For ccautomatisk fortjenesteuspør FRIGOTERMforegangsfirmaet i automater .
Vi leverer et komplett automatutvalg:
Kjøleautomater for ute- og inneplasering.
Automater for varme drikker.
Automater for kalde drikker.
Skriv eller ring og be om nærmere opplysninger - eller benytt Dem av vår kupongservice.
Til FRIGOTERM - Grensen 5 - O s l o - *33 14 85
S end nærmere opp l ysninger om:
• varea u tomater
• b espisningsa u tomater
Navn
Ved kursene vil man arbeide meget etter studiesirkel- og diskusjonsformen og bygge på eksempler, så at stoffet blir mere levende og lettere å tilegne seg .
Den frivillige undervisning som man hittil har hatt, har bare vært fulgt av mestre, men man regner med at det med den nye ordning også vil komme en god del svenner som vil skaffe seg retten til mesterbetegnelse selv om de ikke har tenkt å begynne egen virksomhet Man har erfaring for at utviklingen har gått denne vei i andre land som har hatt lignende ordninger, og de svenner som tar mesterprøven har dermed kvalifisert seg for opprykk til ledende stillinger innen større bedrifter hvor de arbeider, selv om de ikke vil etablere seg på egen hånd.
Det danske opplegg har interesse også hos oss
Tendensen går i retning av færre, men større bedrifter, og selv om mulighetene for å begynne egne, nye håndverksbedrifter svinner inn, så øker behovet for folk med kunnskaper utenom det faglige, som kan gå inn som arbeidsledere ettersom bedriftene de arbeider i vokser. Ved en senere anledning håper vi å kunne komme tilbake til hvordan det arbeides med lignende planer her i landet.
En fest
å bake med MØLLE
BERGEN
Bakerfruens
arbeidsevne må tas vare på!
Det er et fellestrekk for de håndverkere som arbeider i næringsmiddelbransjen, at deres damer , hustruer og døtre, i usedvanlig grad er engasjert i og tar sin del av arbeidet i mennenes bedrifter.
Dette er i høy grad tilfellet innen bakerfaget, og det er knapt det arbeidsområde hvor hun ikke kan gi en hjelpende hånd Selv om verkstedet egentlig er mennenes domene , skulle det meget undre oss
Vi har hermed fornøyelsen av å presentere en ny kvalitetsmaskin fra WINKLER:
Winkler - et begrep i moderne bakeri teknikk
PLASSBESPA!RE.NDE
TRANSPORTABEL
LETT INNSTILLING
Vi kan levere med dobbelt eller enkel rundvirkning, og også bare som langruller.
Maskinen egner seg utmerket for alle vanlige brødtyper
Vi gjør spesielt oppmerksom på maskinens små dimensjoner, gulvplass bare 70 X 80 cm
Vekt 300 kg. - Motor 1,1 HK. -
Maskinen er lett å innstille og renholdet er minimalt.
Vi sender gjerne tilbud, og står til tjeneste med demonstrasjoner
om ikke fruen kan være en utmerket «stand-in» der også i et plutselig knipetak.
Som regel er det dog på andre områder hun finner sitt virkefelt. En fremtredende bedriftsøkonom har engang uttalt at en håndverker ikke burde få lov til å gifte seg før det var dokumentert at hans tilkommende kunne bokholderi, og det ligger meget av en sannhet i dette. En mann som hele dagen er engasjert i produksjonen er lite innstilt på å sette seg til med bøker og skjemaer når han trett og varm kan sette nøkkelen i verksteddøren, så han bør være glad om hans kone kan avlaste ham med dette.
Oftere er det vel kanskje butikken hun tar seg av, som bestyrerinne og ekspeditrise, men uansett hvilket felt hun overvåker, så må det bli slitsomt når hun også skal passe sin egen husholdning og sine barn. Det vil lett bli for meget, så hun risikerer å bli et nervevrak til pine for seg selv og sine omgivelser, eller hun blir utslitt før tiden. Derfor er det viktig at hun ikke blir overbelastet med plikter, og her kan hun selv hjelpe til ved å innrette seg fornuftig. Det finnes nemlig en del hun kan gjøre for å avlaste sine byrder, og det tyske blad «Weckruf» har en del gode råd å gi, som vi finner gjengitt i «Dansk Bager- og Konditor-Tidende».
Man skal for det første som et gjennomgående prinsipp sørge for å gjennomføre alle arbeider med så lite anstrengelse som mulig, enten det gjelder den egne husholdning eller forretningen. Det lønner seg å tenke over ethvert arbeide og finne den enkleste og letteste måte å gjøre det på. Uvesentlige detaljer lønner det seg ikke å ofre tid og krefter på, selv om det ved første blikk synes å gjøre et skår i ens husmorære. Man bør også legge an på å venne seg til å se stort på tingene, la bagateller være bagateller, så man ikke lar småtterier gå inn på seg. Det er en hel del småaffærer som daglig melder seg og ikke kan unngås, men kan man venne seg til ikke å ergre seg unødig, er meget vunnet for sjelefred og sinnsro, og man vil merke at de da sliter meget mindre på humør og nerver.
En meget viktig ting er å gå grundig igjennom hva man virkelig er nødt til å gjøre selv, og hva
man uten fare kan overlate til andre Det finnes mange som synes at de egenhendig må utføre alt mulig og ikke er fornøyd når andre gjør det. Her bør man innse at en ting ofte kan gjøres på flere måter, og det som passer for en, vil en annen kanskje legge an litt annerledes. Når man overlater et oppdrag til en annen bør vedkommende selv få avgjøre hvordan det skal utføres (hvis det da ikke blir altfor klønete og tungvint) når bare resultatet blir som man vil ha det.
Det lønner seg å stole på sine medarbeidere og gi dem en viss grad av selvstendighet, dette gjør dem mere interessert og samarbeidsvillige. Som eksempel er nevnt vindusdekorasjon i butikkene. Det skader her ikke å la ekspeditriser eller til og med elever få prøve seg og komme med forslag. Viser de seg brukbare, bør de også få slippe til. Litt «rund» bør man være og ikke stille unødig store krav, uvesentlige småting bør man kunne
Utmerket til pris,
TLF.: SENTR.B. 33 38 74
kakeovertrekk, smidig og lett i bruk, fordelaktig et OKl-produkt som vi trygt kan anbefale.
L'Orsa & Clausen Næringsmiddelfabrik
DARRES GATE 3
overse. Så unngår man friksjon og sparer på humør og krefter.
Skal man skåne seg selv, hør man altså gjøre seg til regel at man ikke påtar seg et arbeide som en annen kan gjøre like godt. Det kan også være gunstig for ånden på arbeidsplassen at man ikke for enhver pris vil være enehersker. Man kan rådføre seg med personalet og høre de andres mening , mangen gang kan det komme frem gode ideer fra disse.
Det er en stor ting, om man evner å koble helt av når ledige stunder byr seg. En liten hvilepause nå og da, selv om den ikke blir så lang, gir bedre krefter enn om man skal være i høyspenn hele tiden.
Man skal være oppmerksom på de mange mekaniske hjelpemidler som idag er å få, både i butikk og kontor, og i husholdningsarbeidet. Om de koster en del i anskaffelse, så har man det igjen i form av innspart tid og krefter.
Det vil lønne seg fra tid til annen å stoppe opp og ta et overblikk over hele sitt arbeidsområde, og prøve å se det med fremmede, nye øyne. Ledetråden bak dette bør være at man spør seg selv : Kan dette gjøres enklere? Ta for eksempel butikken. Står varene hensiktsmessig til så de er lette å få tak i, eller må man stadig strekke seg på tå eller bøye seg dypt etter dem ? Går man unødig mange skritt til og fra kassaapparatet, vil det stå bedre på en annen plass ? Ligger blyant og notatbøker lett tilgjengelig, har man orden og oversikt, eller flyter alt omkring på løse lapper? Er «forbindelsen bakover» i orden for bestilling av nye varer eller tilførsel av nye forsyninger ?
Det er mange slike spørsmål man kan søke svar på. Det finnes meget å lære ved å se på hvordan andre butikker er innrettet. Det finnes blader som omtaler slike ting. og i større saker kan man også spørre konsulenter. Er det tale om ominnredning, kan det svare seg å betale for et sakkynlig råd. Og det lønner seg å ofre noe på butikkene. Det finnes mestre som gjerne skaffer seg et velinnredet verksted, men ikke synes om investeringer på utsalgssiden - men man må aldri glemme at butikken er bedriftens ansikt, og den må svare til kundenes fordringer. Ved siden av gode varer er en god service den beste reklame, og en velordnet butikk som byr kunden en lett og rask ekspedisjon er også den letteste å arbeide i.
Det lar seg selvsagt ikke gjøre å stille opp bestemte regler for hvordan bakerfruen skal rasjonalisere seg selv og sitt arbeide, dertil er arbeidsfor-
holdene og oppgavene for forskjellige fra bedrift til bedrift. Det som er sagt ovenfor er bare å betrakte som noen eksempler, forslag eller impulser. Så får hver især velge det område hvor det kan finnes muligheter for å vinne noe.
Den 14. oktober fyller Kr. Nilsen 75 år. Bortsett fra en tid som svenn i Bergen og Kristiania har han hatt sitt virke i fødebyen som han alltid har vært glad i.
I Ålesund har Kr. Nilsen vært kjent som en dyktig sanger i sine yngre dager, og han har sikkert mange av sine beste venner i Ålesunds Mannssangforening. Sangen var likesom blitt en del av hans liv, og hans solonummer gjennem flere år «Det lysnet i skogen» skal det godt gjøres å fremføre bedre.
Kr Nilsen er vistnok den eneste her i landet som har tre svennebrev. Først som møbelsnekker, så som baker og konditor. Fra 1913 har han drevet sin bedrift i Kirkegaten 17 , inntil han for tre år siden lot sønnen overta.
Kr. Nilsen har vært meget aktiv innen bakerorganisasjonene. I syv år fra 1916 var han medlem av Bakermestrenes Landsforening. Da Bakermestrenes Landssammenslutning ble dannet i 1925 ble han medlem der, og satt som styremedlem uavbrutt i 21 år, det siste år, i 1946, som foreningens formann.
I flere år har han .vært formann i Ålesunds Bakermesterforening, hvis æresmedlem han også er. Vi ønsker ham til lykke med 75-årsdagen og håper at han ennu i mange år vil kunne dyrke sine interesser.
Personlig er Kr. Nilsen et prektig menneske som har bare venner blant sine kolleger.
Wilhelm Clausen
Bakermester Harald Nøstmyr, Tromsø 75 år
Bakermester Harald Nøstmyr fylte 75 år den 28. august. Han er født i Bremsnes på Nordmøre, me~ reiste i ung alder til Tromsø hvor han slag seg ned og siden har funnet seg vel til rette . Han begynte som brannmester og formann i ingeniørvesenet, men giftet seg etter en tid inn i bakeryrket, som
Jevn ut produksjonen i uken ved
Gram Frysing
Gram Fryseskap
oppdelt i 2 selvstendige bokser som fryser hver for seg
Kemper Helautomatisk Brødoppslag arbeider selvstendig og sikkert på alle deiger - sparer plass - sparer anskaffelsesomkostninger - og maskinene er kjørbare -
De får den mest positive uttalelse fra de kolleger som har fått dette anlegg!
Han er ekspert i planlegning og rasjonalisering , og hans oppgave er å hjelpe Dem når De skal gå til anskaffelse av en ny maskin eller vekt til Deres bedrift. Mannen fra Berkels Kundeservice stiller til Deres rådighet en grundig fagkunnskap og erfaring og et stort utvalg vekter og maskiner fra de verdenskjente Berkel og Hobart fabrikker. Her finner De akkurat hva De trenger, og Mannen fra Berkel gir Dem all ønskelig rettledning. De kjøper ikke bare en vekt eller en maskin - De får også en riktig løsning på problemet og dessuten en omfattende garanti og service!
Hva er sA. Berkels Kundeservice ?
• Konsulentvirksomhet
• Planlegning
• Stort utvalg av vekter og maskiner
• Montering
• Garanti - stort delelager
• Hurtig service
• Service overalt t landet
• Service til alle døgnets •tider
en av de stedlige aviser uttrykker det. Så ble det svenne- og mesterbrev, og med flid og dyktighet har han ført de gode tradisjoner fra Rotvolds bakeri videre. Forretningen overdrog han for noen år siden til sin sønn.
Nøstmyr har vært en mann med sterke interesser både innen- og utenfor det fag som ble hans. Han var med blant stifterne av Nord-Norges Baker- og Konditorsammenslutning, og har hatt flere tillitsverv. Likeledes har han deltatt i Håndverkerforeningens faglige og sosiale gjøremål.
Harald Nøstmyr har aldri vært redd for å synge ut. Han representerer i mangt og meget Tromsø bys samvittighet, sier bladet Tromsø, men det er ikke sur kritikk og en hofferdig trang til å demonstrere bedre viten. Det er et samvittighetsømt menneskes behov for å være med og rette det som han synes er vrangt.
Herr Redaktør.
Man leser blader og aviser, man er enig eller uenig! og er man uenig i det som skrives har man i alminnelighet ikke tiltak til å ta til gjenmæle om man enn ofte har lyst.
Men artikkelen «Slutt på importmelet - Norske meltyper» skal ikke stå uimotsagt. Importmelet skal ikke gå i sin grav under en så uriktig etikett som denne artikkel.
Etter mange års arbeide med mel benekter jeg at det er vanskelig å skaffe godt importmel. selv om formalingsgraden skal være like høy som vårt norske møllemel. Jeg benekter likeledes at norske møller lager like godt mel av 70 % utmaling som det som kan skaffes f. eks. fra Canada, ikke fordi fagdyktigheten ikke er tilstede, men simpelthen fordi møllene ikke selv kan velge sitt korn, men blir tildelt sine kvoter og sorter av Kornforretningen.
Slik som Statens prispolitikk føres innrømmer jeg at der er et prismessig grunnlag for å slutte med importmelet. Men jeg er uenig i premissene for en slik politikk. Ønsker folk , kvalitet bør de også få den selv om det koster mere.
Verst er det allikevel at Kornforretningen skal ha ros for å ha gjort et stort arbeide for «å sjalte ut de merker av importmelet som man fikk erfaring for var mindre bra». Sannheten er at noen og hver av oss har vandret til Kornforretningen, har skrevet og talt om de slette typer som ble innført sammen med de bedre - og vi vet hvor lite det nyttet.
Før krigen ble importmelet kjøpt på grunnlag av analyser, hver utenlandsk mølle måtte sende inn
A.S VAKSDAL MØLLE
prøver av de mel de ønsket å selge, og varene måtte svare til analysene ved leveringen.
Etter krigen visste man aldri hva man fikk i huset, rask og rusk, markbefengt og godt mel om hverandre uten noen fast linje. Visse merker skilte seg ut etterhvert som noenlunde stabilesom Emperor Special - andre varierte fra gang til gang så man rent var tilfeldighetene i vold. Hele forholdet ble til slutt så broget at importmelet kom i en miskreditt, og derved manglende avsetning, noe som ga visse hold anledning til å påstå at bakerne ikke ønsket importmel. Dette er ikke sant!
Vi ønsket og ønsker importmel. men ikke mark og mel om hverandre. Det gode importmelet finnes nok - vi får det bare dessverre sammen med mel som absolutt ikke holder kvalitetskrav.
Det er sikkert riktig at de norske møller har unyttet kapasitet, men med soneordningen får de enkelte møller i visse deler av landet en monopolstilling som importmelet kunne virke bremsende på. Nu er også den luken borte. Så får vi bare se om møllene er seg sitt kvalitetsansvar bevisste når de blir uten konkurranse.
Men at «Norsk Bakertidende» så å si fremstiller utviklingen som en fortjenstfull foreteelse, er mer enn selsomt. Martin Smith-Sivertsen.
Vi har tatt inn ovenstående, idet vi gjør oppmerksom på at artikkelen står helt for innsenderens regning. Den kritikk som er rettet mot Statens kornforretning er det ikke vår sak å ta standpunkt til, men et par bemerkninger som gjelder vår utformning av lederen i forrige nummer (nr. 8) vil vi korrigere.
Først innsenderens tvil om at Kornforretningen ikke skulle ha gjort et stort arbeide med å bedre kvaliteten av importmelet :
Det er riktig at importmelet i de første år slett
Disse tekniske fordeler gjør BJØRN til markedets mest effektive røremaskin:
* Trinnløs hastighetsregulering.
* Automatisk kjelefeste gjør at kjelen sitter fast uten slark.
* Effektive verktøy.
* Effektiv planetbevegelse.
* Enkel og robust konstruksjon.
* Ny formgiving med glatte flater gir lett renhold.
leveres i 6 størrelser: 15 - 27 - 40 - 60 - 100 - 150 liter.
eksport,,,..s til 20 land.
Send nærmere opplysninger om BJØRN I RØREMASKIN.
ikke var bra. Det ble solgt under et virvar av navn og merker, og innholdet fra sekk til sekk kunne være så forskjellig at merkingen var helt illusorisk. Dette har også vært påtalt i «Bakertidende» flere ganger fra 1952 og utover.
Men alt importmel ble som man vil vite prøvet ved Bakerlaboratoriet, og på grunnlag av de erfaringer som man høstet har Kornforretningen etter hånden sjaltet ut de merker og de leverandører som førte de dårligste og mest variable mel. Da for noen år tilbake liten gjæringsevne var en alminnelig feil ved importmelene ble det gjort henvendelse herom til de amerikanske leverandører, og sviktende gjæringsevne har siden vært en sjelden foreteelse. Da importmelordningen opphørte var utvalget innskrenket til et relativt lite antall merker av en slik kvalitet at de faktisk hos en del bakere hadde opparbeidet en viss popularitet, og man kan ikke komme fra at dette er resultatet av Kornforretningens arbeide.
Vi er enige i at den importmelordning vi hadde før krigen var langt bedre enn det vi senere har hatt, og vi kan gjerne slutte oss til ønsket om å få
den igjen, noe vi også tidligere har gitt uttrykk for. Men vi kan ikke erklære oss enige i innsenderens sluttreplikk at «det er mer enn selsomt når «Norsk Bakertidende» så å si fremstiller utviklingen som en fortjenstfull foreteelse».
Når Statens kornforretning går til et så viktig skritt som å slutte med importmelet, må man vente at bakerne spør seg selv om hvorfor dette skjer. At deres eget blad refererer de grunner som har ført til denne beslutning er slett ikke selsomt. Det skulle bare mangle at vi ikke hadde gjort det. Derimot hører vi gjerne hvilke ønsker bakerne har med hensyn til de nye meltyper som de norske møller nu kan levere. Red.
Det er meget alminnelig at de som er redde for å legge på seg, eller som lager systemer som skal hindre at andre gjør det, begynner med å gå til angrep på brødforbruket. Det advares mot alle
LAG SJOKOLADEOVERTREKKET SELV OG SPAR SKATTEN
OSLO
melspiser, for mel og brød omdannes til fett, heter det. Kan så være, kanskje, men hvorfor sette brødet i en særstilling ? Det er det man spiser for meget man legger på seg av, uansett om det er det ene eller det annet, og den som har anlegg for overvekt må først og fremst passe på at dagens samlede kaloribehov ikke overskrides.
Mange mennesker begynner dagen med å negligere frokosten. Det er en uheldig vane, for når man skal til å arbeide, trenger kroppen en tilsvarende mengde kalorier. Disse må i tilfelle tas fra eventuelle reserveopplag av fett, men omsetningen av dette tar en viss tid, og man kommer lett i underskudd med energitilførselen. Amerikanske undersøkelser har også vist at skoleungdom som spiser dårlig frokost ofte har en slapphetsperiode før lunsj. Den som også tar formiddagsmåltidet lettvint og ikke stiller sin meget naturlige sult før til en sen middag gjør sin kropp en dårlig tjeneste. Det er meget bedre at de som har anlegg for å bli tykke og må leve på et redusert kaloriforbruk, holder hus med de tillatte kalorier og fordeler dem fornuftig over dagen. Det burde være innlysende at man ikke kan arbeide effektivt på helt tom mave - om ikke annet går det ut over humøret og ens medmennesker
Det må være meget lettere å beherske sin sult utover dagen, når man har hatt litt å møte den med fra morgenen av. Best er det selvfølgelig, om man kan stimulere stoffskiftet med en del mosjon, men det er det jo mange som ikke har tid til. Så går de og tror at om de sluker en kopp kaffe i full fart før de styrter til sitt arbeide om morgenen, så oppnår de lett den ettertraktede vektminking. Men det hevner seg : Når man går og plages av en tærende sult utover dagen, så faller man desto lettere for de fristelser som byr seg når man før eller siden allikevel må bevilge seg et måltid, og velger kanskje ting som slett ikke er det beste for en
slankediet. En god frokost med brød avgir sine kalorier i et jevnt tempo i løpet av et par tre timer, det er altså bokstavelig talt «noe å gå på».
- Ved eksamener kan en dåre ofte spørre om flere ting som de vise ikke kan svare på. (Oscar Wilde).
- En kjølig stillhet i hjemmet kan ofte tyde på at mannen blir nødt til å tine opp middagen selv. (Hal Chadwick)
på sentralt sted nær Bergen. Ev. overdragelse. Arsoms. ca. 175.000,-.
Henv. O.r.sakf. EDVARD MOHR, Torvalm. 3 , Bergen
stk. Agder elektrisk magasinovn med tre herter a 20 plater, 2 uttrekk. 36.8 kW, oppført 1954.
2 » Norill elektriske magasinovner med 2 faste herter a 20 plater, ca. 30 kW.
» Agder elektrisk høytrykks dampkjel, liggende, for 6 ato. trykk, 600 I. vann, 63 kW automatisk til salgs.
WULF - NØSTET - BERGEN
Fabrikat : Akerselvens maskinverksted.
Størrelse : 130 kg deig. 2 eltekar.
Brukt 5 år. God som ny.
Selges rimelig, grunnet opphør.
G. STORMOEN, Elverum.
bablen 1 ~97
Telefon: 68 H 71
BAKERIARTIKLER
Spesiafilel: ESSENSER
Vi anbefaler i dag:
Bakepulver SPECIALE
Norges egen avl av brødkom strekker ikke langt. Den alt overveiende del av vårt brødkornbehov må derfor dekkes ved import. Statens Kornforretning står for importen og sørger for å kjøpe de kvaliteter og typer som passer til mel for norske forho'1d.
Kornet kommer vesentlig fra : U.S.A. Canada Sovjetsamveldet Argentina
Handelsmøllene finner fram til kornblran elinger som danner, grunnlaget for vårt brødmel.
Våre meltyper er bl.a. siMet hvetemel, sammalt hvetemel i forskjeUige granuleringer, blandet siktemel og sammalt rugmel.
Bakernes eget laboratorium ved Statens Teknologiske Institutt undersøker kvaLiteten av det melet som omse.Ues.
