Bakervarer som brukskunst 241
Svenske betraktninger om brød 243
Spisevaner 24b
Om danske wienerbrød • og norske kneip på bestilling 248
Omkostningene ved steking av brød 251
Til kamp mot kreft 254
Småbedriftene har stadig gode sjanser i USA 257
Det Europeiske Frihandelsforbund 259
Aktuelt om norsk korn 2b5
Fluor og tenner 2bb
Bakerinytt 2b7
SEPTEMBER 1960
i alle størrelser og for ethvert behov
• Elt e r deig e r ,
• Pisk e r alle masser og kremer,
• Fr e mstiller råma sse og marsipan ,
• Fr e mstiller sjokolad eo ve rtrekk , nørte- og mandelmasser ,
• Emulgerer og homogeni se rer,
• Mal e r rørkebrød etc,
• F r e m sti Iler sy lr e tø y og marm elader m.m ,
1 d:: t hele tatt: En mask1·11 som v/rk elig rasjonaliserer Deres drift
Som endorhmdl e r for b:ikeri e r og konditori e r i Norge av disse m:iskincr , tør vi be Dem sende Dere s forespor slcr om pris e r e tc. ril vårt firma.
Vi anbefaler ellers våre maskin er som EBERHARDT bollemaskin er, BJØRN piskemaskiner, JUWEL kjevlemaskin. er, TRIPLO deigdelen;, rundvirkere, langerullere etc etc Videre fører v1· alt i råvarer, bakerklær og verktøy.
Sp es ialforr e tning for b a kerier og konditori e r Akersgr. 1, Oslo
ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING \ REDAKTØR:
Dr. techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR. AUGUSTS GATE 2 3 - 0 SLO - TELEFON 3 3 b I I 8
BAKERMESTRENES LANDSFORENING:
Kr. Augustsgt. 23, Oslo - Tlf. 33 b I I 8 • 33 1,1, 14 - Direktør Dawes priv. 44 bb 45
a det bli tradisjon over festbordet, shiver Aftenposten i anledning av en planlagt stor utst,illing av dekkede bord i Håndverkeren i Oslo i november.
Tiltaket er satt i v•erk av Norske Kvinners Nasjonalråd, og hensikten er å slå et slag for trad sjonspregede norske dekorasjoner til alle årets høytider. Dermed er det blitt en travel tid for landets brukskunstnere, som naturligv,is her ser en stor og fristende oppgave.
Men kan ikke også bakervarer være brukskunst?
Dette kommer tydelig frem i den omtale som Aftenposten gir av et dekket julebord som allerede står ferdig i Kunstnernes hus. Foreningen Brukskunst har lenge arbeidet for et bedre juleutstyr og v] gjerne legge frem en mønstring til høstutstillingen - og på dette demonstrasjonsbordet finner vi også hakervarer representert. Om disse heter det:
<<Den mest originale bordpynten er kanskje julekakene - noen runde eller avlange, andre formet som morsomme krumelurer. Produksjonssjef Arvid Westeng i ett av Oslos største bakerier laget dem etterat han hadde vært en tur på Bygdøy for å studere gamle norske brødformer. Dermed kan en ny yrkesgruppe bli med i aribeidet for å bringe tradi sjonspregede <<bruksting>> inn i hjemmene.
Hvis brukskunstnerne kunne komme i kontakt med bakeribransjen om konsultativ formgivning når det gjelder brødvarer, kunne vi få morsomme resultater, sier interiørarkitekt Tormod Alnæs. Det er en god ide å la bakerne b dra til utstiUingen i Håndrverkeren med ,spesielle typer brød d årets høytider.>>
Så langt Aftenposten. Og vi kan i kke annet enn å gi ideen vår fuHe tilslut· ning, for her er det v:rkelig mange muligheter. V,isse sorter deig ligger godt til
HURTIG ELTEMASKIN
Leveres i alle størrelser for: 35-70-90-120 - I 60-200-240-320-400 og 560 kg deig. med kjørbar gryte eNer hel kjørbar maskin. Bearbeider selv de stiveste deiger, og like godt store som små deiger.
Går helt i oljebad så smøring er overflødig og trenger oljeskift først etter I0 - I 5 års bruk.
BE OM TILBUD - SE DEN I DRIFT !
Samtlige størrelser er nu i bruk 1 Norge.
Kva Iitetsmaski nen fra Schweitz
Har STØRRE V ALSEÅPNING enn andre kjevlemaskiner med tilsvarende valsebredde, og brukes derfor også til INNRULLING AV FETT I WIENER- OG BUTTERDEIGER.
Leveres i 12 standardmodeller. Rondo er den mest utbredte frem- og tilbakegående kjevlemaskin.
Se den i drift ! Be om tilbud og referanser.
rette for formgivning - tenk bare på alle de fornøyelige varianter som kan lages av kuvertbrøddeig, og for et godt blikkfang slike varer er.
Og alle de former for brød til festbruk vi ser i våre folkeminnesamlinger, og aille de tradisjoner som knytter seg til dem! Det måtte være en ide å ta noen av dem opp igjen, gjerne kombi nert med en opplysningstjeneste om tro og sk:kker som i så rikt mon knyttet seg til disse sakene. Man behøver helle r ikke bare å holde seg til det gamle, for det er godt mulig at brukskunstnere av idag kunne finne et nytt ma,teriale her, og lage noe originalt som kunne slå godt an . Dette måtte selvsagt ,skje i samarbeide med bakeren, som må forteHe hva som kan gjøres og hva ikke.
Selv om slikt <<bmkskunstibrød i> ikke ble noen hverdagsrvare, og det ,skal det vel strengt tatt heller ikke, så ville det betegne et nytt innslag, nye variasjonsmuligheter i forbindelse med festLge tilstelninger til alle årets tider, som ville tilfore bakerfaget fornyet oppmerksomhet fra publikums side. Og sist, men ikke m :nst: Ved fremstillingen av slike varer ville den håndverksmessige, faglige dyktighet igjen få ,sin fortjente plass i en tid da den så lett fortrenges av maskiner og tempojag.
Vi har nyl ig mottatt en publikasjon fra det svenske Brødinstitut, 1som bringer en del interessante opplysninger om det kjøpende publikums holdning til brødet. Utgangspunktet er en stort anlagt spørreaksjon, som Sver·ges Socialdemokratiska Kvinnoforbund har satt i verk for noen utvalgte forbruksvarers vedkommende, herunder også brød. Motiveringen for denne aksjonen var følgende :
<<Det er viktig at vi konsumenter gjør oss h ø rt. Vi bør mer enn hva v,i nå gjør være med blant dem som
ETABLERT 1906
TELEFON 420128-414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
bestemmer hvordan varen skal være, hvordan distr:busjonen skal ordnes, hvordan det ytre miljø i samfunnet som helhet ·skal være utforme-t. Vi skal ikke overlate til produsenter, h a ndels- og reklamefolk alene å dirigere utv,ikl:ngen.
Men for at vi konsumenter skal kunne få innflytelse må vi vite hva vi vil. Vår men : ng må bygge på kunnskaper og felles rådslagning. Hver enkelt forbruker har nært kjennskap til en mengde varer og tjenester som han eller hun stadig bruker og utnytter. I felless kap kan derfor konsumentene sakkynd'g diskutere mange spørsmål og sammenlikne praktiske erfaringer.>>
Det ble så satt opp en liste over varer som man skulle ,s,i sin mening om, og denne ble fordelt til samtlige klubber ,som var dsluttet kvinneforbundet, med anmodning om at disse varene skulle diskuteres på klubbmøter, hv-or medlemmene skulle si fra om de var fornøyd med de muligheter de hadde til å få tak ,i varer som de likte, eller tJ å få den betjening i butikken og den hjelp av håndverkere so m de anså for rimelig, og tilslutt stemme med bra, antakelig, mindre bra eller dårlig. Man skulle også nedtegne spesielle erfaringer som var kommet frem under d:skusjonene.
Interessen for dette tiltaket var meget stor, og hele 839 klubber hadde :sendt inn svar, hv,ilket ville si at ca. 15000 enkeltmedlemmer hadde vært med på å gi sin men:ng til kjenne. De fleste svar var også så vidt ,fyldige, og især hvis det gjaldt dårlig bedømmelse, gjerne også så vel begrunnet at man kan regne med å ha fått inn et materiale som ganske godt dekker forbruk e rnes mening.
Svenskene har som vel mange vet som hovedbrød en såkalt limpa eller søtlimpa, et bland : ngsbrød av hvete og rug som er mer eller mindre søtet. Denne brødtypen var folk stort sett fornøyd med, idet hde 77 prosent fant at den var bra. Det var bare fem prosent som var misfornøyd og da gjerne mente at brødet var deiget og for søtt i smak. Det kom .forøvrig frem
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros
Kryddcrimølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc.
Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg.
Dampkjeler, elektriske og underfyrte, Baker- og Konditorovner.
MANDEL- Gir stabil produksjon
BAKEMASSEN Godt kakeutvalg
og
PERSIPANBAKEMASSEN
MANDEL BAKEMASSE (Kransekakemasse)
inneholder 40 % mandler , 60 % sukker og eggehvite.
PERSIPAN BAKEMASSE (Kransekakemasse)
inneholder 40 % mandler og aprikoskjerner og 60 % sukker og eggehvite.
Pris pr august 1960:
MANDEL BAKEMASSE (Kransekakemasse)
1 kg st y kker i pollyfilm :
Kart
a. 10 kg
» a. 5 kg
PERSIPAN BAKEMASSE (Kransekakemasse)
1 kg stykker i pollyfilm :
Kart . a. 10 kg
» a. 5 kg
Gode kalkyler
Ingen oppveining
Våre v alsede masser gir bedre holdbarhet og mere marsipansmak!
BAKEMASSENE er valset , rystet og tilsatt eggehvite til sprøytekonsistens og er f erd i g til bruk fra ki lospakn in g en.
BAKEMASSENE fremstilles av de beste r å stoffer under nøyaktig kontroll av produksjonen.
V å re B a k em ass er kan anvendes i alle de resepter vi tidligere har sendt ut på M a ndel- og Persipan-Bakemasse.
Tlf . 69 48 95
Ønsker De ytterligere opplysninger om massene og bake-resepter, st å r vårt nye konditor- og bakel a bor a torium til Deres tjeneste.
at det ennå er mange, i•sær de med store familier, som selv bakte sitt matbrød.
Mange uttalelser viser at den propaganda for <<annorlundabrod )> og <<•skolbrod )> ·som har rvært drevet så enrgi•sk i den siste ,tid, har trengt godt igjennom, så de fleste kjente til d :sse nye sortene. Noen finner også at det var bra at det på denne måten bl:e flere sorter å velge mellem, selv om det pekes på at de er dyrere enn annet brød. Flere synes det er bra om brødet ikke er for •søtt, og andre etterlyser pakking i plastposer. Men man •finner også en vel underbygget utta1lelse: <<Propagandaen for det usøtede brødet har ,ikke påvirket kjøpevanene. Man forsøkte \5eg på det, men familiene v ille ha t:lbake de vanlige limporna. Dermed blir det vanskdigere for dem ,som allikevel ønsker usøtet brød å ,få det, siden butikkene slut,ter å føre dette .)> Også en annen uttalelse var gans ke illustrerende: <<De fleste syntes at brødet i a'lminnelighet er for søtt og deiget, men ette11som det såkalte Annorlundabrodet og Skolbrodet ikke slo igjennom får vi vel anta at almenheten i gjennomsnitt anser brødet for å være bra.)>
Det synes altså som om propagandaen for disse nye typene er vel kjent, men at folks brødvaner er så konservative at det er meget vanskelig å .få dem omsnudd i noen rvesentlig grad.
Direktør Galfve ved Brodinstitutet har knyttet e n kommentar tJ denne redegjørelsen, og peker her på at standard-Empan utgjør hele 65 prosent av totalproduksjonen, regnet etter vekt. Deretter kommer <<långfranska >> (en slags loff) med 15 prosent, mens resten fordeler seg på diverse andre brødtyper. Han fremholder forøvrig at <<sotlimpan :> i mange tiHe lle ikke er særlig søt, så lite a,t den skulle være uten betydning hva tannhelsen angår.
Videre er det nevnt at forskjeUige institusjoner, og særlig •kretsen omkring Brodinstitutet, har ,sat,set meget store beløp på propaganda for å føre frem Annorlundabrod og Skolbrod, men de store salgssuksesser hittitl er uteblitt. Betyr da tallene fra den nevnte store kvinneorganisasjon og fra bakeriene at kritikerne og fornyerne har befunnet seg ensomme på eksklusivitetens store høyder, og at bakerne ,bør vende det døve øre til den kritikk ,som .fremkommer, slå seg til ro og tilv:rke det brød som de .fleste kunder øyensynLig vil ha?
Dette er et meget viktig spør små!, som peker v•idt ut over de erfaringer man har gjort i Srverige, Hos oss har vi i en menneskealder hatt en ,intens, om enn ikke alltid like vel underbygget, propaganda for •sammalt brød, men det synes ikke -som om resultatene har svart til anstrengelsen mer enn svenskene har oppnådd. Det er derfor av interesse å se direktør Gailfves stillingstaken til devte: <<Men den ambitiøse bedr:ftsleder arbeir
VAKSDAL MØLLE BERGEN
der i likhet med andre samfunnsbyggere ikke bare med dagens marked, men i høyeste grad også med det som kommer neste år og om fem og ti år. Hva fremtiden angår vet vi at alle arbeider på å få en høyere økonomisk standard, og at u,tvikl,ingen her legger sp i llet i våre hender. Kvinnene blir i stadig større grad yrkesarbeidere, men hushjelp finnes ikke å få. Vi vil ha mer fritid og tilbringer den ikke i sofakroken hjemme, men i bilen, på •stranden og sommerhuset langt borte fra hjemmets moderne kjøkken. Samt"dig følger med høyere økonomisk standard en uimotsigelig «,trend» hos konsumentene mot mer 'ferdiglagede, variasjonsrikere og ennå mer velsmakende matretter»
Ua fra dette viser direktøren hen til brødets gode utgangsst :Uing, bl.a. derved at det finnes i så mange varianter. Det går an å Iage brød som er godt og til og med of.te kan forhøye :smaksinntrykket av de fleste matrett•er - brødet kan tilpas•ses både til den oppr innelige smak og den mer raffinerte.
Det er også feridig mat, •som hverken behøver å vaskes, skrelles, kokes dier stekes, det kan lagres en viss t:d, og det er lettvint både i hjemmet og på utflukter, som ni •ste på arbeidspilassen og så videre.
Det spiller fremdeles en rolle at brødet er billig , navnlig i de lavere lønnede grupper og der hvor det er mange barn. Dette gir det også mulighet for å konkurrere med potetene, især der hvor man ikke vil ta bry og tid med å koke poteter og ,i,steden servere brød til måltidene, slik som det ,så ofte gjøæs i utlandet Dette kan være uvant for oss, men vi ,skal ikike glemme at brød også 1i Norden ble bru~t til maten før potetenes t:d.
Men hv,i,s brødet ,s,kal kunne .følge opp disse muligheter, så må det også fremlegges i tilstrekkelig mange varianter til at folk får tilfredsstillet kravet til variasjon og kan få smakstyper de synes om.
Og !her er det det klikker mange steder ,idag. De som bor ,i nærheten av en velas,sortertt matvareforretning eller bakerbutikk er heldig stiMet, men de som
har «ko ntinentale >> brødvaner og i-kke får den brødservice de ønsker, klager bit ert. D e t er her vi har den reelle svenske brødkritikken, sier d :rektør Galfve. Den ~tore almenheten som tier stille kan se ut til å være tilfred s, men den bruker kanskje brød bare i begrenset utstrekning.
Det kan hende, heter det v:dere, at den lille, krev-ende gruppen er foregangsmenn for kommende tiders stadig bredere konsumentsmak, -0g det er viktig at bakerne i tide er oppmerksomme på denne opinion -0g ikke neghsjerer den.
Det er i mange t :lfelle ikke lett å kunne imøtekomme et slikt krav fra en kundekrets som idag i alle fall er meget begrenset. De små seri-er er med rette upopulære blant produsentene, fordi de .faller uforholdsmessig kostbare i produksjon, -og særlig storbedriftene kan ikke folge med her.
Men nettopp dette g:r de håndverksmessig drevne, mindre bakerier en sjanse. En serie som er for 1liten for en brødfabrikk kan være passe stor for et mindre bakeri, og som vi så mange ganger for har fremholdt, er det muligheten for til enhver tid å kunne by kundene et rikt vareutvalg av stadig friskbakte produkter som gir bakeren sjansen til å kunne stå seg i kampen mot industrien. Selvsagt 'Vet vi at det er ødeleggende å spre seg på altfor mange klat,tebakin ge r, men dette kan man også overkomme. Vi har før nevnt hvordan i ut-
l a ndet grupper av mindre ba kere har gått inn i et produksjonssamarbeide og fordel t småartiklene imell o m seg, så at hver -0g en av dem baker større ser :er av avtalte varer i fel 1lesskap for alle. Hermed blir produksjonen mere rasjon e ll og billigere. Og så har vi den lettel,se som frys -ingen gir, h vo r man ,f.eks. på en gang baker -0pp en større porsj o n, beregnet på hele ukens salg.
Den svenske artikkel gi r ikke noe endelig svar på det reiste spørsmål om hv-ordan man skal .forholde seg overfor en propaganda ·som i realiteten •strander på kjøpernes treghet og konservati sme. Men svaret -ligger kanskje tross alt i det råd •som er g itt, at bakeren d enhver eid må ivære lydhør , tenke fremover og merke seg de krav og ønsker som måtte fremkomme fra kundekretas ens side. Så sant disse kan imøtekommes uten altfor stor økonomisk belastning, ,sikrer han seg både d :ss e kunders ·bevåkenhet, og han er sikker på j,k,ke å bl'i akterutseilt av utviklingen.
Bakers' Review omtaler de forandringer som kommer til syne i folks spisevaner shk de er .fremstilt i engelske statistikker. Slike offentilige stati,stikker Eder i alminnelighet av den feil at de kommer for sent, sier blade t, så at de ikke har n oe n interess e lenger, men den statistikk det her gjelder, og som •omfatter året 1958, har aUikevel gitt visse tydelige fingerpek hva brødet angår.
SLke oversikter er bygget på under•søkelser over spisevaner og matfovbruk som av tekn is ke grunner bare kan omfatt•e en liten del av befolkningen, og små forskyvninger på en prosent eller to er derfor ikke stort å legge vekt på. Men når de prosenti ske forskyvninger når opp i høyere tall kan de 'V;rkelig fortelle n-0e
I England kan man regne med tre grupper av brød. Det er den hvite formloff, standardbrødet, som har vært en stor artikkel, brunt eller sammalt brød, so m bestandig har inntatt en høyst be sk j•eden plass, og så endelig gruppen << fancy ,bread >>, hvor de •små eller mindre raffinerte brødtyper hører hjemme. Det interessante er nå at denne •siste gruppen i 1958 er gått opp med hele 56 pros •ent i forhold itil 1957, mens standardloffen gikk ned med 6 prosent og brunt brød med 17. Ettersom formloffen gjennomsnittlig har dekket 80 prosent av det .samlede brødforbruk, så er nedgangen på seks prosent her noe som virkel ig teller, mens forbruket av sammalt brød ,ikke sp'iHer noen nevneverdig rolle.
Men nedgangen i stort brød, og den forbløffende stigning i forbruket av mere rnffinerte brødvarer, g·r
på Sicilia, vokser fruktene til vår populære
Rikelig med sol og varme g1r disse frukter deres særpregede smak og kraftige aroma.
Vår Palermo sukat er blitt en fulltreffer fordi det har lykkes oss å få frem den friske og kraftige smak av de eteriske oljer også i den ferdige sukatHvis De ikke allerede bruker den, bør De gjøre et forsøk straks
Vår sukat føres av Baker-, Conditor- og Kolonialgrossister
Den GODE sukat til den RIMELIGE pris
HANS CLAUSSENS FABRIKER
En ypperlig sukat for honningkaker
OLDERNES PR. BERGEN
OPPRETTET 1902
sanne l ig noe å tenke på. Mange bakeres erfaringer underbygger også tallene Når bakerne på sin s-ide klager ove r fallende omseming, så kan dette ddels være deres egen feil derved at de ikke har gj ort sine kunder tilstrekkelig oppmerksom på det utvalg av brødvarer de virkdig har.
Man har ,i England en institusjon, Fl-aur Advisory Bureau, som kanskje kan sidestilles med det sivenske brødinstitut. D ette byrået har foredragsholdere som til •stadighet holder kontakt med det kjøpende publikum gjennom møter i husmorforen:nger og så videre, og disse kan fortelle at et stadig tilbakevendende tema hos tilhørerne er klager over at de ikke kan få t:Istrekkel,ig utvalg av brødsorter i s'.ne vanlige ba·kerbutikker. Så viser det seg ofre at det er bakeren som har forsømt å stille ut på en slik måte at folk blir oppmerksomme på det han virkelig kan by. Hvi•s det bare .f:nnes et par-tre sorter i vinduet, tror husmødrene at han ikke har mere, og vandrer videre.
Derfor er det viktig at man må gjøre pubEkum oppmerksom på alle de brødtyper som kan fåes, og dette kan bare gjøres gjennom effektive utstillinger i v-induet og i butikken.
En forb løffende t i ng som også •er kommet frem gjennom den omtalte statistikk, er at <<fancy bread» kjøpes mest av de folk 1i lavere inntektsgrupper, heri medregnet pensjonistene. Forklaringen kan være at det dreier seg om ensLige eller i høyden ektepar, og de er naturl!gvis dårlig tjent med stort brød.
Alt i alt er det for bakerne et oppmuntrende trekk at til tros s for den stadig økende konkurrame mellom næringsmidlene, så er det stadig ,interesse for brødvarer, og folk sparer altså ikke på skillingen, når det gjelder å •s1kaHe •seg brød 1som de Jiiker. Så er det altså spesialitetene man bør :satse på.
Det var en yndig sommermorgen me!J.om røde teglstenshus og duggfriske bøgetrær i en lille dansk by. Vi satt tre norske karer på en trapp, og kjente sulten rive og slite i tarmene Det var lenge før but:kkt-id, og små utsikter til b !arier på en time eller to.
Da 1lød det hovslag og kjerreramme!, og ,inn fra venstre kom en bakeri-vogn med en rødkinnet mann med blått seilduksforkle på bukken Hans last var nystekte wienerbrød. De som har smakt -denne vare, vet hva det betyr.
Vel vant med norske forskrifrer, regler og restriksjoner gikk vi ut fra at vi måtte nøye oss med et dypt åndedrag av vognens herlige aroma. Man kjøper ikke
wienerbrnd fra vogn! Hvis de ikke er bestilt, er det ihveI'tfall forbudt av helsedirektøren. Eller konkurrentene kunne gå til anmeldelse.
Men kusken leste våre tanker: Han stoppet, sa noe hyggelig på dansk, og trakk frem en av skuffene. Vi kjøpte 36.
Det far seg ,ikke beskrive hvordan det ennå varme bakverk, gavemildt pyntet med eggekrem og melisglasur hensatte oss i en lykkestemning som viHe vært fullkommen, hvis ikke en ulidelig tørst ganske snart hadde gjort seg gjeldende. Den skapte mange assosiasjoner ,i den ellers morgenfriske stund.
Hva hendte? Tro det eller ei: En ny hest-og-vogn dukker opp på arenaen, og en ny elskverdig danske byr oss sine tjenester: Små, butte, iskalde, ikke kodes•templede melkeflasker. Værs'go. Vi var i lykkens by . Vi drakk den uforglemmelige danske melk, og spurte: - De skal vel ha igjen tomflaskene?
- Ne-i, slett igge, sa vår danske venn. - Sett dem på nærmeste trapp, så kommer jeg tilbake og henter dem. Stikk den!
Dette skjedde for noen ganske få år siden, og vi innbiller oss at de paradiske servicetilstander fremdeles vedivarer i det yndige land. Slike minner kan være en trøst - for eksempel når man ferierer på et fornuftig norsk feriested og -kommer inn i den lokale ko>Jonial, landhandel, butikk eller bakeri:
- Ett brød, takk.
- Har De bestilt?
- Bestilt, nei, men er ikke dette en butikk da?
- De må bestille hvis De skal ha brød
På et særdeles velrenommert sted ved fjorden, hvor mange av fer:egjestene har et stykke vei å gå eller ro for å komme til selv-seruice-butikken, har det utviklet •seg et system som uhyggel ig minner om brødkort. De husker sikkert: <<Denne uke gjelder merke BX12-14. Syke får hvibt mel på merke BZ-14-16.»
Brødhandleren anno 1960 har utvidet sitt personale med en hv : tkledt dame, som fører kjempelange lister.
- Olsen 2 kneip, 1 hvetekake, Hansen 1 brød, 1 loff, Pettersen 1 graham, 1 loff og så videre i det uendelige. Alle kundene får nummerlapper, som må pa5ses godt på til nest<> dag.
Men, neste dag når De ankommer, med nummerlappen godt krammet ,i en varm høyre sommerferiehånd, og De ber om Deres kneip og hvetekake, kan svaret godt bli:
- Ja, hivetekaken er ferdig, men kne :pen får vi ikke for om to timer! Tablå!
Det forlyder at andre steder må man bestille melk og fløte - eller for eksempel bankebiff.
Hvem har skylden?
Er det kjøpmannen, som har for sna u avanse? Er
OPPVl~KE- OG LANGRULLEMASKIN - TYP·E "BW VI"
Vi vil bare minne Dem på å bestille nå, for å få maskinen til Jule-baksten.
OBS! - Nå kommer KEMPER' s nye deigdeler på rriarkedet OBS!
Deigen brettes over.
Slik lager jeg mine Favorit-wienerbrød.
Ved bearbeidelsen av grunndeigen påser jeg at den ikke blir strev og at den holdes passe stiv i forhold til Favorit margarin 2 kg Favorit margarin klappes ut i en flate som pakkes inn i grunndeigen. Det er viktig at margarinen kommer godt ut til alle kanter.
Deigen rulles 1 x 3 - 1 x 3 - 1 x 3 og ikke for· fangt ut mellom hver tur. På denne måten fremkommer de fineste deig- og fettlag.
Det beste resultat oppnår jeg ved tørrasking (ved ca. 37°0 og den beste smak f&r wienerbrødene når jeg bruker Favorit margarin
Vidar G. Krogstad (sign.) Baker- og konditormester
det bakeren, som på grunn av lov ikke har lov å h~ folk på ekstrabetalt naitsk,ift? Skyldes det at vi kunder er alt for slappe og dumsnille? Skyildes det Gerhardsen - eller Stabiliser ings- Lina?
Ikke vet jeg.
Men i den danske by, der vi fikk nystekte wienerbrød og iskold melk fra vogn i den årle morgen, klokken syv.
For et yndig, deil'g, formastelig lite land!
Jan E. Jens en.
Ovenstående har vi klippet fra Varden, Skien, fordi det gir uttrykk for en reaksjon ,som er meget alminnelig fra publikums side. Spørsmåiet om service er det også nesten flaut å komme inn på her hjemme, for den finnes så å si 1ikke. Derimot det er så sant som det er sagt, at i vårt sydlige naiboland får man en service som er utenkelig i vårt kolde og uelskverdige nord. Der sør er det en selvfølge at for eksempel melkeflaskene står på matten når man kikker ut etter morgenav,isen. Og en bekjent arv oss, 'SOm nyliig skulle benytte seg av de mere sympatiske priser i København på viS<se varer, oppsøkte en vinhandel. Ikke bare at han -fikk den beste retdedn:ng om varene og deres kvahoot i forhold til pr-isen, men da handelen var avsluttet, kom spørsmålet: På hvilket hote! bor herren, så skal vi få bringe varene derhen!
Det er ikke rart om man undres over at det som i Danmark er en selvifølge skal være utenkelig hos oss. Men når det gjelder bakervarer i feriebyene, så er det nok 1ikke verd å legge bakerne noe til last. De gjør sitt ytterste og mer enn det, men når det ikke er arbeidshjelp å oppdrive, så •står man der!
av brød
II.
I forrige artikkel behandlet vi hvor meget varme som må til for å få brødet stekt, og hvilke varmetap man må regne med. Ved et regneeksempel viste vi også hvordan en god 1i solasjon og en god utnyttelse av ovnen er en betingelse for økonomi,sk baking. Disse forholdene gjør rseg gjeldende uanseot hv,i1lken ovnstype man arbe:der med, men utenom dette vil
det gjøre seg forskjelligheter gjeldende alt etter hvilken ovnstype som foreligger. Ved en moderne, godt isolert innskuddsovn av magasintypen, :hvor herden er hel-sveiset så lekasjetapet er et minimum, kan man etter oppgave regne med et samlet strømforbruk på 35 KW-timer pr. 100 kg brød. Nu har det jo ved byggingen av elektr,iske ovner vært et gammelt problem om man skulle :bygge magas 1inerende ovner, eller om man bør legge an på direkte fyrte ovner.
D et er ikke tvil om at ovner som er bygget på bare magasin har sine svakheter. For å få dem oil å holde dagen igjennom må de om naten drives så høyt opp at de er for varme om morgenen, mens de kan bh utpfot mot dagens slutt Man må lempe bakingen etter ovnen, 1kanskje kaste av noe brød før det er gjennomstekt for at det ikke skal bli brent, og 1få.r bleke og uttørkede varer på slutten. Det tar også lang tid å drive ovnen opp i temperatur igjen
En d:rektefyrt elektrisk ovn er ganske annerled es elastisk i ibruk og kan meget 1lette,re tilpasses skiftende behov, men den tar også meget mer strøm når den er i dr-ift. Det blir derfor strømtariffen ,som kommer t il å få en avgjørende innflytelse på valget av ovnstype. Som kjent har vi en vrimmel av .forn kjellige tariffsystemer 1i Norge. Alminnelig har man en v,iss grunnavgift, som ofte Lgger omkring kr. 80 pr. kilowatt årlig etter maksimum, og ,i tillegg kommer så en pris pr. forbrukt KW-rime, som kan dreie seg om 2-3 øre. Et regneeksempel, som er oppstilt av ett av våre ovnsbygger[rmaer, v,iser hviilken rolle strømtariffen spiller for ,stekeomkostningene når valget står mellom direktefyrt og magasinerende elektrisk ovn.
hevder ekspertene .
De er sikkert klar over fordelene med frysing av bakervarer!
Er De også klar over at det er et
som gir mest for pengene?
Etter års intenst arbeid kan vi presentere våre nye fryseelementer på det norske marked.
Automatisk avtining.
2 ganger I døgnet fjernes alt rim automatisk fra elementene. En kontrolltavle gjør det kjedelige og tids kr evende arbeidet uten at De behøver å tenke på det
Sik-sak rør.
Kjølerørene er plasert slik at intet rør ligger i slagskyggen av røret foran Luften som presses gjennom elementet settes , turbulens og kommer i berøring med røroverflaten, som ogs å er større da antall rør er øket.
Korrugerte finner (bølgefinner).
En bølgefinne tar ikke større plass enn en rett finne, men har adskillig større overflate.
Mindre omfang.
Sik-sak rørene , bølgefinnene og den forøkede røroverflate gir et mere effektivt element, som tar mindre plass Deres fryserom får større nyttbart volum - D e t betyr lavere pris pr nedkjølt m3•
Automatisk avtining gir alltid rimfrie elementer som er like effektive året rundt Kompressoren vil aldri bli overbelastet :ig strømforbruket reduser es D isse og flere fordeler gir Dem et fryseanlegg som ligger år foran utviklingen når det gjelder driftssikkerhet og økonomi. De samme fordeler oppnår De med et Lehmkuhl kjøleanlegg.
Det er det De betaler for ved å installere et LEHMKUHL-anlegg
Til Lehmkuhi, Postboks 1361, Oslo V. : Send meg nærmere opplysn inger om D Lehmkuhl kjøleanlegg : D Lehmkuhl fryseanlegg.
Navn :
Adr.:
B. 9 -60
Man har regnet med en 2 x 20 platers ovn med en årsproduksjon på ca. 400 000 kilo bakverk. En direktefyrt ovn e r varmeøkonomisk noe bedr-e enn en magasinovn, så man har regnet med 30 KW~timer pr. 100 kJo bakverk, mens magasinovnen krever 35. For den direktefyrte ovnen blir da energiforbruket ca. 120 000 KW-timer, regnet etter 2,2 øre pr. KW-time, lik kr. 2640. Men hertil kommer fastavgif.ten på kr. 80 pr. KW. En direktefyrt ovn av den angitte størrelse tren ger maks : malt 80 KW, og fastavgiften vi l da løpe opp til kr. 6400. Tilsammen gir dette kr. 9040 , eller pr. 100 ki lo bakverk kr. 2,26.
Med en magasinovn blir strømforbruket etter 35 KW-timer pr. 100 kilo brød og 2,2 øre kr. 3080 i året. Men en slik ovn regnes ikke å trenge mer enn 20 KW mot den direktefyrte ovns 80 KW, så fastavgifren blir kr. 1600, eller tilsammen kr. 4680. Dette svarer til en ,stekepris på kar. 1, 1 7 pr. 100 k ·i lo, eller nær halvparten av 1hva den ville bli med en d:rektefyrt ovn.
Så lenge man har strømtariff.er hvor man bygger på en fastavgift pluss KW-timepris av de •størrelser som det her er ta1'e om, vil en direktefyrt ovn utelukke seg selv. Men noen ganske få steder, som f.eks. 1i Oslo, finnes det tar:ffer uten Jast grunnavgift. Betaler man da 5 øre pr. KW-time, så vil de 120 000 KW-timer til en direkt efy rt ovn etter 5 ør e koste kr. 6000 i året, mens de 140 000 til en maga s'inovn vil koste kr. 7000. I sl ike cilfelle skulle en direktefyrt ovn, hvor aiJl strøm går på måler ute n grunnavgift, falle rimdigere i drift på grunn av den bedre varmeøkonomi.
Men da melder seg et nytt spørsmål, nemlig KWtimeprisen i forhold t il pr,isene på andre fyringsmåter, dvs. olje- eller gassfyring. Her må v i huske på at strømprisene hos oss er lavere enn i andre land, og uten at det har vært muJ,ig å skaffe eksakte tall, er det en utbredt oppfatning så le ng e talen er om innskuddsovner, at elektr : sk fyl'ing faller rimdigere enn å bruke annet brensel.
Det er jo det å ta i betraktning, at ved enhver forbrenning er det uunngåeVig å m1iste en del varme opp ,i s'korstenen, og dette gjør at varmeutnyttelsen nødvendigv;s må bh noe dårligere. Dette gjør igjen at ,f. eks. rørovnene, mm har sitt eget 'ildsted med avtrekk til pipen, ,i sn gamle utførelse ligger langt dårligere an enn de elektriske. Men det nye er at uttrekksovner av denne type nå leveres med meget bedre varmeøkonomi enn før. Man har nemlig erstattet varmerørene med forbrenningskanaler for cyklotermfyring, og derved kommer denne moderniserte ovnstype ut med et brensdsforbruk på 40-50 prosent av det man før hadde, så at dens varmeøkonomi kan måle seg med andre moderne ovnskonstruksjoner for forbrenningsoppvarming. r e re brø og godt
VAKSDAL MØLLE
Syklotermprin:S'i ppet bygger som kjent på at brenselet, gass eller olje, forbrennes ,i et lukket system, hvor de varme fyrgasser med en vi.fte tvinges til å sirkulere 1i tynnveggede kanaler over ,og under stekeflaten. Noe fr: skluft må t ,ilføres fo ,r å ,holde forbrenningen ved Eke, og e n tiilsvarende mengde forbrenningsga ,sser slippes ut, men dette er så begrenset i forhold til et åpent ildsted at brenselsforbruket, som vi 1så, kommer ned i eller under halvparten av hva man hadde i de eldre ovnstyper.
Noe større varmefor,bruk må man i alle fall regne med. Vi hadde for en elektrisk maganiserende ovn et strømforbruk på 35 KW-timer, svarende til ca. 30.000 kalorier pr. 100 kilo brød. For en syklotermfyrt ha.Jvautomavisk ovn (Senator) regnes med 3, 7 til 4 liter fyr,ingsolje nr. 1, som gir 33 000-36 000 kalorier. Noe mere er nok dette, men man ser at skorstenstapet er bragt meget langt ned.
Etasjeovner, som og.så har et fyr:ngssystem etter syklotermprinsippet, oppgis å bruke litt mer brense'l enn en ovn av Senatortypen.
Nettbåndovnene (g jennomløpsovnene) ligger varmeøkonomis k meget godt an så lenge talen er om selve ,stekingen. Hvis sLike ovner fyres elektriisk kommer man ut med 25-30 KW-t:mer pr. 100 ki 1lo brød, svarende til 21.500-26.000 kalorier. Fyres en slik ovn med gass trenges det noe mer (skorstenstapet). Det oppgis 9-10 m 3 pr. 100 kilo, eller 34-38 000 kalorier ,inklusive oppfyr<ing av ovnen. Ved o!Jjefyring blir varmebehovet det samme.
Settes strømprisen til 5 øre pr. KW-time (uten grunnavgift), vil elektrisk fyring av gj,ennomløpsovnen koste kr. 1,25-1,50 pr. 100 kilo, mens den ved et system med fastavgift vil bli vesentlig ugunstigere.
Fyres den med ga:ss, brennverdi 3800 kafori er pr. m 3 , pris 17 øre, blir tallet 1,55-1,70.
Ved fyriing med brensdsolje nr. 1 med pris 25,2 øre pr. liter medgår pr. 100 kilo brød 4-4,25 J.iter pr. 100 ki'lo brød eller kr. 1.01-1,10. Fyringsolje nr. 3 er
b]ligere (for tiden 19,2 øre), men den egner seg bare for meget store anlegg og krever spesialutstyr til forbrenningen.
Med dagens priser ser det altså ut ti1l at oljefyring faller rimeligst for de store ovnstyper, og det samme later til å gjelde for de mindre, syklotermfyrte ovner.
H:ttil har vi bare holdt oss til de varmemengder som ansees nødvendig for selve stekingen. Men hertil kommer en meget vikrig faktor i tillegg, neml ,ig dampforbruket. Dette er det vanskehg å skaffe seg nøya•ktige oppgaver over, for et bakeri har •som regel bare en kjel, som leverer damp til flere formål.
Det er kjent at gjennomløpsovnene er store dampslukere, •og de må så være. Gjennomtrekken • i ovnen og det permanente avtrekk medfører at damp til stadighet må unnslippe. Man ,skal merke seg at ovnens fasong spiller en V1i.-;s rolle. Dampen tilføres gjennom
dyser over hele båndets :bredde, og en ovn som er bred i forhold t:l lengden må ha flere dyser og derfor også større dampforbruk.
Andre ovner stiller seg meget gunstigere, i aHe fall så lenge herdrummet er tett. Når ovnen før,st er fylt med damp, enten det skjer ved direkte dampinnblås,ing eller ved fordampning av vann på jernplater •inne i ovnen, så holder dampen seg der tJ den blir trukket av. Men sprukne herder og utette :spjel'l er også her tapskilder som 1kan gå opp ,i betydelige verdier. En økonomisk vurdering av dampforbruket må den enkelte bedrift skaffe seg selv. Har man egen måiler eller eget fyrsted for dampkjelen, får man ,regne ut hvor meget kjelen koster • i .fyring pr. år, og så utregne dette pr 100 k]o brød som er fremstilt. Dette skulle være forsvarlig, da den damp •som brukes i ,raskerummet også tjener brødfremstillingen.
Kreftdagen den 15. oktober iår.
Det utrettelige arbeid ,i kampen mot vår store folkesykdom ,idag fortsetter, og vil sannsynLgvis vare i mange år fremover. Likevel er det •ingen grunn cil å bli motløs. Tvert imot har resultatene fra kreftforskere verden over i de senere år vist at det nytter å kjempe - innbitt, vedvarende og planmes·sig.
Her ,i Norge er Landsforeningen mot Kreft et av våre vesendigste forsvarsverker mot denne kreftens krigsføring. I løpet av de siste 2 årene ha,r Landsforeningen blant annet brukt omlag 2 millioner kroner tJ kreftforsking, og man kan med rette s'i at det nå er skapt et forsk-ingsmiljø som etter hvert v·il medvirke til at kampen mot kreft bLr intensivert på ,felter hvor
Norge av forskjelige grunner er spes1ielt egnet ta å yte en innsats. De resultater man søker å oppnå vil være ledd i den &tore kjede som en gang v>il kunne sluttes om vår store fiende - kreften. Det er im:dlertid en forutsetning at man erklærer ,kreftsykdommene total krig, og at angrepene blir satt inn på flere fronter.
Noe som er spesielt for oss her i landet, er de masseundersøkelsene av kvinner som Landsforeningen mot Kreft har satt i gang med henblikk på brystkreft og livmorkreft. Det er effkelte fylker eller byer som velges ut som undersøkelsesområde, og det gjelder da å få flest mulig kvinner til å møte opp, s1'ik at bedømmelsesmate11ialet blir best mulig. Her kan a'ltså kvin-
Det er en kunst å lage den virkelig gode k a ffe med den fine, velsmakende aroma som alle kaffeskjønnere setter pris på
Med 50 års erfaring er CONA kommet frem til den eneste traktemetode som til enhver tid sikrer gjestene en nykokt , velsmakende kopp kaffe som har den rette aroma.
CONA kaffetraktere får stadig større innpass på restauranter , kafeer, snackbarer, kantiner, sykehus , skip etc. - i det hele tatt på de steder hvor man til enhver tid ønsker å servere virkelig god kaffe.
CON A-metoden er anerkjent verden over fordi :
1. kaffen bare er i berøring med glass som hindrer uvedkommende smakstoffer eller forurensninger i å ødelegge resultatet.
2 den riktige temperatur ved traktingen trekker bare ut de stoffer som gir den gode kaffe.
3. det blir til enhver tid bare traktet den mengde kaffe man har bruk for - det gjør kaffen alltid frisk
4. Trakteren er lett å betjene, hygienisk og enkel i vedlikehold. Den er økonomisk i innkjøp og drift.
5 Størrelse og kapasitet tilpasses ethvert behov Ekstra elektrisk opplegg er ikke nødvendig
6 Hver trakter leveres inklusive alt nødvendig utstyr, - og er straks ferdig til bruk.
7. CONA gir bedre økonomi
Send inn kupongen, og De får tilsendt nødvendige spesifikasjoner og lønnsomhetsoverslag vedrørende CONA kaffetrakter.
Grensen 5 • Oslo - Sentralbord 3314 85
Vennligst send meg uforbindtlig opplysninger vedr. CONA kaffetrakter.
Beho 1,7 ~·· ....... .. liter pr dag
Navn:
Adresse : K 9/60
- for sikker automatikk når det gjelder oppslagning
- først med polyethylen til maskinell brødpakking
nene på vedkommende steder virkeLg gjøre en personlig :innsats, samtidig so m de se lv kan bli fritatt for en eventuell frykt .for at d e skal være angrepet av den kreftformen und ersøkelsen gje lde r.
Særl-ig når det gjelder kreft i l,ivmorhal-sen, som er en av de hypp'.gste kreftformer for kvinner, venter man at undersøkelsene vil gi et viktig utgangsmateriale til å komme årsaken nærmere ,inn på livet. Denne masseundersøkels en tok til i Moss i V"inter, og må betraktes som meget vellykket i og med at hele 85 % av de innkalte møtte frem. Et godt eksempel til etterfølgelse nå når und ersøkelsen skal utv,ides til andre distrikter.
D ette se'kmpel er bare nevnt for å belyse hvor val.'i ert forskn : ngsområdet er Finner man etter hvert svar på alle de spørs m åle ne so m id a g gjør kreften til en gåte, vil d et jo bety a t utallige menneskeliv v,il ,b,li reddet. D a v •il kreften enddig ha tapt terreng.
Men først må altså oppgavene løses. H eld igvi,s har vi her hjemme dyktige folk som står rustet til å gå l øs på dem Men so m alle kr-iger koster også kampen mot kreft penger.
En god måte å la motstandsviljen komme til uttrykk på, er åyte et Ete bidrag til Landsforen:ngen mot Kreft, .f. eks. ved å sende inn 5 kroner med an modnin g om å bli støttemedlem. I forbindelse med Kreftdager. den 15 oktober b1ir det sendt en postgivoblankett til ~ver eneste husj ta nd i alndet, og de som følger oppfordvingen og sender inn pengene, blir - foruten støttemedlem - også med i et gratislotteri med mange verdifulle gevinster.
Første gevinst er en bil. Annen gev i nst er husholdningsutgifter dekket ,j ett år med inntil kr. 5.000,-. D essute n reiser til utlandet og en rekke andre store og nyttige gevins ter.
I 1fjor hadde Landsforeningen mot Kreft over 100 000 støt t emedle mm er. La oss gjøre vårt til at dette tallet kan øke kraftig iår.
HUSK - KAMPEN MOT KREFT ANGAR OSS ALLE -
TOMTEGATEN 21 B - OSLO
TELF : SENTRALBORD 41 78 66
I << H antverk och Industri > >, organet for Sve,11iges håndverks- og industriorganisasjon, f:nner vi en no cis s om virker ,opmuntrende i en tid da mange engster seg for at de små forntage nde rs oid er ute og 'sto11ind ustrien sluker alt. D en omtaler rikt ignok ikke spesielt bak erier, men tendensen er formodentlig riktig også for dem.
Man er jo vant til å forestille seg USA som storindustriens og mas'seproduksjonens land fremfor noe, men det later t i'! at dette inntrykket ,er noe forteg net. Selv om man tenker på General Motors, U.S. Steel og Fo11d m ,fl. med 3-400 000 ansatte, så har en undersøkelse vist at hovedmengden av de amerikanske virk•somheter e r små, og at det bare er ca. 5 prosent av dem ,som har mer enn 20 ansatte.
Disse mindre vfrksomheter utgjør selve hjertet i den amerikanske økonomi, uttalte pre s:dent Ei,senhower da han for noen år siden åpnet en konferanse h vior småbe driftenes problemer ble behandlet, og den a merikan s ke kongressen , som •tyd e lig også har innsett dette, har gjennom s,in lovgivni ng søkt å ,støtte d :sse bedrif-
Telegr. adr.: «STAFETT »
tene på forskjellig vis. Det eksisterer således et statl~g hjelpeorgan, Small Business Administration, som g,i•r råd og bi<stand med hensyn til Enan:sierings- og lånespørsmål. Søkerne henvises i første omgang til bankene, men i den grad vanlige banklån ikke strekker til har institusjonen selv adgang oil å yde lån. Rentefoten er her 5,5 °/0 , eller litt m:ndre enn vanlig bankrente. Dessuten er løpetiden lengre enn for de ot"dinære lån. Denne lånevirksomheten drives ,i samarbeide med de vanlige banker.
En nyskapning på lovgivn;ngens område, som er så fersk som fra 1959, åpner adgang til å danne investeringsselskaper, hvor grupper av småbed11ifter eller en bransjeorganisasjon i samarbeide med bankene danner s1l,ike selskaper. Di•sse .får da sine midler dels gjennom den før nevnte Small Business Administration og dels gjennom private kilder som banker, forsikringsselskaper m.v. Midlene kan så igjen utdeles som langs,iktige kreditter til de mindre foretagender.
Leveranser til statlige formål spiller en stor rolle i amerikansk økonmi, og gjennom en særskilt lovgivning er det åpnet mu'1ighet for Small Bus,iness Admini•stration å reservere en del av disse leverainser for småbedni.ftene. Systemet har ikke karakter av noen understøttdse, men gjør det lettere for de små å konkurrere om statlige bestillinger både til siv,ile og militære formål. I 1959 .fikk ,således d~sse foretagender statlige ordrer for 714 millioner dollar, og s:den det kom i bruk i 1953 har dette reservæsjonssystemet ført til besciHinger for over 4 milliarder dollar.
Det svenske blad minner tilslutt om at samarbeidet mellom de ytre syv vil føre til meget større markeder enn nå, og det har vært engstelse for at dette skulle gå ut over •de mindre foretagender. Med de amerikanske erfaringene som bakgrunn ser det ut til at denne engstelsen er overorevet. Selv om altså konkurransen utefra blir skjerpet, så skulle man kunne få kompensasjon ved de økede salgsmuligheter man •selv får. TaUene fra USA Vli-ser at små 1bedrifter godt kan hevde ·seg selv innefor et stort marked, men det kan
nok bli nødvendig å organisere v1isse former for sa~arbeide mellom beddtene, for eksempel gjennom ,felles salgs- og eksportorganisasjoner, og ved en fornuftig foroeling av produk,sjonen så at hver bedI1ift konsentrerer seg om ferre produkter, men i større mengder.
Om man ikke for de norske bakerier akkurat tar s;kte på eksport (skjønt hvem vet om det ikke skulle finnes sjanser ·her også), så mener v-i nå som før at en konsentrering av pmduksjon og distribusjon ved et organisert ·samarbeide mellom bakerne i hvert enkelt d: •strikt må by på åpenlyse fordeler.
Av avdelingssjef Gunnar Jacobsen.
Fra <<Kornmagas,inet)> har vei tiillatt oss å sakse følgende:
Etter de mange daglige drypp i avisene om EFTA og Fellesmarkedet er turen nå kommet nil at di1.,se begrepene trenger seg inn på <<Kornmagasinet>~s enemerker.
F,ra 1. juli ,i år trer EFTA-avtalen som Norge har sluttet seg til, i kraft, og vi går en spennende tid i møte når det gjelder den v,irkning avtalen vil få for landet og hver enkelt av oss.
Følgende syv land har gått •sammen ,i EFTA: Norge, Sv,etige, Danmark, Sto11britannia, Sveits, Portugal og Østerrike: <<E.F.T.A.>> er den engelske forkortelse for Det Europei,ske Frihandelsforbund.
Landene har forpliktet seg tiil å avvike tollen seg •imdlom i løpet av 10 år, og ·s•tarter med 20 prosent tollreduksjon fra 1. juli i år, og hvert år etter 1962 ,skal det være tollreduksjoner på 10 prosent. Fram til 1970 skal også alle innbyrdes hindringer for et foitt varebyitte som ,landene måtte ha, bli fjernet. Dette gjelder for et nærmere bestemt vareregi ster som omfatter nær sagt de .fleste industr,ivarer, men for jordbruket gjelder reglen imidlerbid ,ikke. Under forhand'Lingene
Vil folk . spise n1ere brød?
Ja, hvis det er godt.
Best brød
får De av riktig blanding av forskjellige melsorter.
An1erikansk l1veten1el
får De hos grossistene.
Korn- og Melgrossisternes
om avtalen var det neml ig enighet om at jordbruket er i en særstilling når det gjelder de v~rkninger som tollreduksj o nene tiils ·ikter i landen e s økonomi. Fr::i gammelt av 'har jordbruket en annen økonom isk og sos ,ial struktur enn ,industrien, og den v•ekt som en må tiHegge dette, og også de bereidskapsmessige interes ser som e r knytet til jordbruksvarene, gjør at disse holdes utenom foi'handdsordn i ngen. Men en kan nok si at << tiidsånden > >, det v,il si frihandels-tendensen, etter hvert også v,il få virkninger for •samhandelen med jordbruksvarer.
Det ble nevnt at det er en spennende tid vi går i møte, men mange peker på at ,det har vært en tendens til å overdrive spennings mo ment et og de utslag som EFTA vil få for landets, bedriftenes og den enkeltes ølwnomi - i hve,1:t fall på kort sikt. Det •som interesserer os ,s s'Om forbrukere ,i første omgang er hvorledes toHreduksjonene v,irker på vå,re pl'ivate budsjetter, og her ser det ikke ut t il at vi kan vente oss særlig mye i den første tiden. I og med at jordbmk:svarene hO'ldes utenom ordningen bl,ir matvarepr,isen lite berørt, og da vi her ,i landet fra før har fol'holdsvi•s moderate tnll.satser for de fl es te varer, blir nok ,reduksjonene ;i forbruksvareprisene ikke sædig merkbare.
Når det er shk, kan vi jo f6stes til å spørre hvorfor alle dis se tiltakene blir satt ,i verk. Selv med de tollsatser og import- og e ksportrestriksjoner vi har hatt i nesten hele etterkrigsttiden, har v,i v ært vitne til en jevn velstands ø kning, og det internasjonale varebytte har også vi st stigning. Ekspertene kan imidlert,id med god grunn v,i-se til at tempoet i produksjonsøkningen har vært merkbart avtagende i de aller s-~s te år, fordi de muligheter som de snevre og mindre markeder b yr
på som stimulans for økt økonomisk ekspansjon, er oppbrukt.
Skal vi nyte godt av fortsatt framgang, må vi derfor ta •s•ikte på s tørre markedsforhold, og da v,il v,i på lengre sikt oppnå det som ligger bak frihandelstanken, nemlig at landene og bedriftene med de beste forutsetninger spes :al,iserer seg, og 1den spes,ial,iserte stordl'i.ftens fordeler skal skaff.e for,brukerne en økende strøm av billigere og bedre varer.
Denne teorien er på ingen måte noe nytt ,som har dukket ,opp ,i de senere år. Etter :industr,iali•smens g jennombrudd i England og Vest-Europa på 1700tallet, vant de s amme ,ideer innpas s hos 1:egjeringene i de land som den gang ledet utviklingen. Hvodedes det da ble resonnert forteller Aschehougs verdenshistorie følgende om:
<< Sos,ialøko nomene forklarte at en friere konkurranse og handel i ve!'denismålestokk så vel som i hvert enkelt land vil føre ril en naturl ig arbeidsfordding til gagn for alle. Hvert land ville da lage nertopp de varene som det kunne produserte bill,igere og bedre enn andre.
En ,s'lik verdensøkonomi v,ille dessuten knytte folkene sammen og gjøre dem avhengige av hverandre. Fri og fredel:g kappestrid ville avløse fiendskap og krig mellom statene. •>
Parallellen mellom datidens og dagens tenkemåte er tydelig, men vi skal ,også -feste nss ved de to si s te setningene i sitatet. Den gang stanset en ~,kke bare med å tenke at et fr:ere varebytre •skulle ha som formål å knytte folkene nærmere sammen.
I dag er det en sørgeli g kjennsgjeming at VestEuropa har fått to ·store markedsdannelser , nemlig EFT A' s syv land og Fellesmarkedets seks land - som
er sterkt konsentrert, økonomisk og drøy i bruk.
TLF.: SENTR B. 33 38 74
L'Orsa & Clausen Næringsmiddelfabrik
R•&· varemerke
DARRES GATE 3
anbefaler sin prima G JÆ R og ekstra kvalitet .krempulver
(PAPP SKÅLER)
Fåes gjennom papirgrossister
og papirhandlere over hele landet
omfatter Vest-Tyskland, Holland, Belg:a, 'Luxemburg, Frankr,ike og Ital,ia. EFTA har nærmere 90 millioner innbyggere og Fellesmarkedet 167, og tiil tross for store anstrengelser har det 1ikke lyktes å komme fram til ett stort vest-europeis k marked. Det er nok mange årsaker til dette. Vi •skal særlig merke os •s at Fdlesmarkedet ikke bare legger vekt på et sterkere økonomisk samarbeid enn EFTA, men også at <<De seks >> tar s,ikte på en stor grad av policisk samordning. EFTA-fandene, Sverige og Sveits er trad : sjonelt nøytrale, og Østerrike og Pinnland, som 'kanskje blir såkalt a •ssos<iert medlem av EFTA vil på grunn av beliggenheten 'ha vanskelig for å gå •inn i en sammenslutning med poli tiske formål. Det er også forskjel'l på EFTA's og Fellesmarkedetis behandling av tollsatsene. Mens de enkelte EFTA-land ,beholder sine gamle tollsatser overfor ikke-medlemmer, opptrer Fellesmarkedslandene utad med felles tollsatser. Dette medfører at produsenter i Fellesmarkedet får svært gunstige konkurransemuligheter i forhold til produsenter utenom området, og dermed er vi et godt stykke fra den gamle frihanddstarnke om at produksjonen 1skal foregå der viilkårene ligger best ril rette. Vi må de ssverre medgi at det blir <<blokk>>-dannelser også på det økonomiske området, og ser vi på internasjonal handel ikke lbare :i viest-europeisk mål e stokk, kommer dette tydeligere fram, i det vi finner at <<De seks >>og <<De syvo ligger mellom det store <<fellesmarkedet» USA og landene i Øst-Europa 1som også samordner s:n økonomi. I denne sammenheng må v,i derfor minnes de forhåpninger som frihandelens foregangs menn i ,sin tiid hadde Men våre spekulasjoner bør stoppe med det, og v,i får heller se på EFTA og vårt eget arbe :dsområde med matkorn, mel og kraftfor, og som jordbruksvarer blir dis•se :ikke berørt av EFTA-avtalen. I Norge er forøv•rig di1sse varene som følge av vå•re korn- og kraftforordninger tollfrie. Videre er heller ~kke de fle s te industl'i- og ,håndverkl'>produkter med matme1 som råvare kommet med i frihanddsordningen. Unntatt fra dette er 1imidlertid følgende varer: kavringer, kjeks, engelsk fruktkake, danske sandkaker, og dansk finere bakverk, blant annet wienerbrød. Såvel kjeksfabr ikker som bakerier må derfor regne med større utenlandsk lmnkurranse i tiden framover, og da v,il også de ,råvarene produsentene bruker , bli v,iet særlig oppmerksomhet. Det gjelder den kvalitetis- og pr:smes,s:ige side av •spørsmålet I fjor høst ga Komforretningen møllene adgang til å gå ned i utmaling for mel til kjeksftramsti,Ui,ng, og det har i en tid nå vært s amarbeid mellom møllene og kjeksfabrikkene for å ft inne fram til egnede meiltyper.
I Stortingsmeldingen om EFTA heter det at medlemslandene bør sørge for at de •innenlandske kjeks-
MODELL UM 4
HELAUTOMATISK FOR INNBYGGING I KJØKKENBENK
* er særlig egnet for konditorier med servering, mindre kafeer, kafeteriaer, kantiner, barer, grillbarer osv.
* er glimrende til glassvask, med kapasitet på ca. 500 glass pr. time
* er utstyrt med det enestående effektive HOBART POWER W ASH system, med roterende vaskearm, som gir blinkende blank oppvask
* fremstilles av verdens ledende fabrikant av moderne storkjøkkenmaskiner.
* Dette er bare en av Hobarts over 50 forskjellige oppvaskmaskiner med kapasiteter for ethvert behov i et veldrevet kjøkken.
DEIG DELER
RUNDVIRKER
HVILESKAP med klebefri skåler, og
LANG RULLER
anbrakt på et minimum av plass. Vi utarbeider gjerne forslag til den gunstigste løsning for Deres bakeri. Maskinene og hvileskapet ( eller hvilebånd) kan anbringes på mange måter, avpasset etter Deres behov og plassforholdene.
Komplette anlegg for rasjonell fremstilling av alleslags brødvarer, kaker, kjeks og knekkebrød .
Teleton: 416123 - 42 36 50
fabr:kkene skal kunne kjøpe mel til verden,smarkedets priser. De fleste land har som kjent :støtteordninger for 'Sin korndyrkning og disse blir ofre -finansiert gjennom avgifter innkalkulert i de innenlandske melpr:sene. Kornforretningens melpriser fastsettes imidlertid uten hensyn til støtten tJ norsk kornproduksjon og skulle derfor kune .sies å være i samsvar med det EFT A-a vta'len forutsetter på dette punkt.
Når frihandelsordningen er på tale, har de fleste av oss lett for å se på at det gjennom økt ,import blir større konkurranse og derfor vanskeligere for norske produsenter å få solgt her • i landet. Men selvsagt Lnner norske eksportører også fram til de muligheter som nå byr seg, og når det gjelder eksport av norske husdyrprodukter, har en diskutert mu'1igheten av å få fastere fotfeste i utlandet for enkelte varer. Mange vil peke på at de høye krafrforpri 'ser vi har, hindrer sLke forsøk, men da må en ·huske på at kraftforordningen vår tar sikte på regulePing av hu sdyrproduksjonen for det innenlandske marked, og at f.eks. pelsdyroppdretterne som nesten bare arbeider for eksport, 'ikke betaler de avgifter som kraftforforbrukerne ellers må ut med.
Dette var litt om det store kapitel som heter EFTA og litt om det v:kvigste av det vi ,idag vet vil skje i den aller nærmeste framtid. Men parallelt med den raske tekniske og industrielle utvikling vi nå opplever, skjer også hurtige øko nomi s ke forandr:nger, og tiden vi'! kan,skje vi se at EFTA hare betegner innledning til nye ting.
Direktør Anton Berge, som er sjef for avdelingen for norsk korn i Statens kornforretning, deltok i sommer i et skandinavisk møte i Danmark mellom representanter for de nordiske institusjoner som har lignende oppgaver som Statens kornforretning hos oss. Ved hjemkomsten hadde « Nationen» et intervju med direktøren, som inneholdt så meget av interesse om den norske kornsituas ion idag, at vi tillater oss å hitsette : Et emne som ble viet meget stor interesse i år var faren ved å bruke kjemiske midler og preparater (gass) til utryddelse av utøy i korn , spesielt da av korn på lager. Vi har dessverre svært liten garanti i så måte når det gjelder importkorn, sier han. Ellers var det problemer i alle land når det gjelder lagring og utbygging av lager - og tørke-
UTSØKT KVALITET TIL
RIMELIG PRIS
OSLO
Eget verksted for spesialoppdrag etter Deres tegning eller forslag
PYNTEARTI KLER
TRANSPORTKURVER
TRANSPORTKASSER
PLATER - FORMER
ARBEIDSTØY - VERKTØY m.m.
-F ORMER ALLTID PÅ LAGER
kapasitet som ble behandlet , samt forsyningssituasjonen i sin alminnelighet og selvforsyningsgraden i de enkelte land når det gjelder matkorn.
- Den er vel praktisk talt lik null i dag ?
- Det vil jeg ikke akkurat si. Selv om norsk korn går lite inn, og vesentlig består av bygg og havre, så går dog norsk korn samlet inn med 10-15 prosent av vår matkornforsyning. I og med at vi kjøper såvel bygg som havre på matkornbasis og overprisen på norsk korn nettopp kan forsvares ut fra dette krav, har vi en betydelig matkorn-reserve og beredskap som ikke skal undervurderes. På den annen side synes det å være nødvendig å arbeide for dyrking av et større kvantum brødkorn også på norsk jord. Mens vi før siste krig hadde opptil 25 pst. av tilsådd kornareal med brødkorn, var arealet for 10 år siden sunket til 18 pst. Det er nå sunket ytterligere og var siste år nede i 4 pst. av tilsådd areal. Nå er riktignok kornarealet økt sterkt i årene etter krigen, slik at tilsådd areal ikke gir noe reelt bilde av kvantumet Men at det er en betenkelig nedgang er det ingen tvil om.
Vi har for øvrig foretatt en beregning over lønnsomheten ved hvetedyrking i forhold til dyrking av bygg. Med de priser som gjelder i dag og med de offisielle tall for avlinger, basert på de kvaliteter som er solgt til Statens Kornforretning i siste 5-års periode, så er hveten den som har gitt mest kontanter. Selv om hvete og rug må leveres til forpris, 73 øre pr. kg . så er tross alt prisen høyere enn for bygg av matkvalitet. Men ser man på avlingene i forenheter, vinner bygget klart, så sant vi ikke får så store avlinger av hvete som vi fikk siste år, da det mange steder ble rekordavlinger .
- Og grunnen til tilbakegangen i dyrking av hvete og rug ?
- Det er vel at vi i årene etter krigen har f åt t en rekke nye velegnede bygg- og havreslag , som foruten å gi stor avling også egner seg for høsting med skurtresker. Det bør vel i denne forbindelse også nevnes at den nye norske hvetesorten Norøna II. laget av Bjånes , er forholdsvis tidlig. stråstiv og foldrik. Største vanskeligheten er at den i fuktig vær har lett for å gro og altså er lite værressistent.
Det arbeides imidlertid for å få fram bedre hvetesorter. Og Statens Kornforretning har med Stortingets godkjennelse gjennom bevilgninger de siste år gitt støtte til forsert foredling av hvete, spesielt med sikte på å få fram en mer værressistent type Midlene er stilt til disposisjon for Rådet for jordbruksforsøk og blir fordelt mellom Åkerv ekstforsøkene ved Norges Landbrukshøgskole og for-
søksgården Møystad - Jeg mener dette er en veldig viktig oppgave. Det er beskjedne midler som investeres i forhold til hva som kan oppnås.
- Fortsetter ubyggingen av lager- og tørkekapasiteten for norsk korn ?
- Foruten Sjursøya, som ikke var helt ferdig ved mottagelsen i fjor høst, har vi i år også fått en silo av større format i Holmestrand , samt en del mindre bygdesiloer Ellers har det vært arbeidet for å utbygge tørke- og mottakerkapasiteten ved allerede eksisterende anlegg. Vi regner nå å være oppe i en samlet lagerkapasitet på de spesielle anlegg for norsk korn på 145 000 tonn og en tørkekapasitet på ca . 700 tonn pr. time. Heri inngår også en del av kapasiteten ved siloene i importhavnene.
- Kvaliteten når det gjelder skurtresket korn?
- I forbindelse med utbyggingen av gårdstørker, spesielt kaldlufttørker, som vi har fått atskillig av i de siste år - bare i Nord-Trøndelag finnes det i dag over 100 slike tørker - så skulle det være mulig å bli mindre avhengig av været. Disse anlegg synes å være brukbare også rent økonomisk, og hva kvaliteten angår har det vist seg at spireevnen har holdt seg forbausende godt.
Når det gjelder såkornforsyningen så gjør vi nå et forsøk med kontraktavling av såkorn i forskjellige landsdeler. Dette korn skal ikke leveres før etter vi er ferdig med det vanlige handelskorn. Å plukke ut såkornpartier under rushet er nærmest ugjørlig. Kontraktdyrkingen foregår i tilknyting til Kornforretningens avdelinger, da det skal foretas feltinspeksjon, bl. a. for å være sikret mot floghavre. Vi har tidligere hatt kontraktavlet stamsæd. Når det gjelder kontraktavlet såkorn er betingelsen at det brukes stamsædavlet korn av siste eller nest siste års avling som såfrø. Videre at dyrkerne etter høsting sørger for å holde kornet i slik kondisjon at det kan leveres først ut på nyåret. Vi venter oss meget av dette forsøk , sier direktør Berge.
Er det noen av alle dem som skriver om fluor i va nnet som er oppmerksom på hva slags brød vi blir budt i Oslo forsteder ? Store bakerier nede i byen har biler og sjåfører og leverer til kjøpmennene. Jeg har flere ganger spurt om det ikke går an å få godt stekt brød, men fått til svar at det ikke lønner seg Det kan ha en grå gulaktig hinne utenpå og noe seigt svampaktig inni. Tenk på folk med dårlig fordøyelse om de kunne få en loff med
skarp gulbrun skorpe, hva det hadde å si for tenner og mave. Det er sant at det nede i sentrum er bakerier, hvor man kan få kjøpt brød så godt stekt at det er bra for helsen. Men nå er det ikke alle som har tid og råd til å reise ned ekstra for å få gjennomstekt brød. 73 år og tennene i behold. (Aftenposten)
Baker Aksel Foss, Stadsbygd , er vel en av de få som klarer å holde ut i bakeryrket i 50 år. Tirsdag 12. april var det 50 år siden han startet bakeriforretning i Stadsbygd, og selv om han nå nærmer seg 73 år, er han fremdeles å finne på sin gamle arbeidsplass i bakeriet.
Foss er trondhjemsgutt og gikk i bakerlære hos bakermester Johs. Osmo. Den 27. januar 1908 fikk han sitt svennebrev og arbeidet deretter et par år hos bakermester Elvheim . I 1910 kom han til Stadsbygd, der han først drev et bakeri på Asphaug. Stedet lå ikke heldig til for dette håndverk og i 1912 bygget han de nåværende bakerier i
sentrum. Her har arbeidsdagene ned gjennom årene ofte blitt både lange og tunge Alt arbeide i bakeriet måtte gjøres med hånden. Først i 1948 ble det anskaffet maskiner for elektrisk drift, og i 1954 ble også den gamle vedovnen erstattet med 2 elektriske ovner. (Adresseavisen).
Som det første bakeri i Telemark har Findals Bakeri & Konditori anskaffet fryseri til dypfrysing av brød og konditorvarer. Mange var tilstede ved en demonstrasjon som Leif Thurn Paulsen arrangerte. Alle forretningsfolkene på Rjukan som selger brød og konditorvarer var til stede og ble først vist rundt i bakeriet hvor de fikk et godt innblikk i hvordan varen de selger blir til. De fikk samtidig en føling med alle fordelene som følger med dypfrysingen. Det rasjonaliserer bakeridriften samtidig som det i vesentlig grad øker servicemulighetene uten at det går ut over varenes kvalitet. Fryseriet har vært i bruk ca. et ½ års tid og med de erfaringer som er innvunnet i løpet av denne tiden har man nå kommet frem til at praktisk talt alle bakevarer med fordel kan dypfryses. Som en kuriositet kan i
Følgende brukte bakerimaskiner er tilsalgs snarest:
Eltemaskin (maskinen er nyoverhalt).
10 hk Hektrisk dampkjele fabr. Halvorsen & Sønner. A vbrekksmaskin.
1 rustfritt bakeritraug (ubetydelig brukt).
P1iskema,skin.
1. rustfritt bakeritraug 1,5 m langt (ikke brukt).
1 kjevlemaskin.
Elektrisk bakeriovn med nye elementer 3 x 6 plater.
Diverse annet bakeriutstyr, plater, krempisker m.v.
Maskinene kan man få ,se ,i Otto Nonstads tidligere bakeri, Steinkjer.
Henvendelse om kjøp skjer til:
Os Meieri, Østerdal.
Den rette mann får gode betingelser
Husrom kan eventuelt skaffes
Telefon 71 624
1 Ostlunds kakmaskin for kakor på 13, 20 och 23 cm., obetyd1'igt begagnad, siiljes billigt.
Tel. Goteborg 19 58 64
denne anledning nevnes at praktisk talt alle fylte fastelavnsboller i år ble laget ferdig og fylt flere dager i forveien og satt på fryseriet til den dagen de skulle selges.
Etter demonstrasjonen i bakeriet ble alle invitert til kaffe, rundstykker og kaker på Findals Konditori hvor alt som ble servert var dypfryst. Vi syntes det smakte aldeles utmerket, noe som vi sikkert ikke var alene om for det gikk unna «som varmt hvetebrød». (Telen).
Seksten samyrkelag i og kring Bergen har gått saman om å starta eit stort kooperativt bakeri. Det store bakeriet er planlagt med tanke på ein omsetnad på omlag tre millionar kroner den fyrste tida, men skal kunna utvidast til det doble seinare om det trengst.
Sju av desse samyrkelaga har i dag eigne små bakeri som sjølvsagt må leggjast ned når drifta ved sambakeriet kjem i gang. 21 bakarar og ein meister får arbeid på det nye bakeriet. (Sogningen).
feirer sitt 60-årsjubileum den 27. september. De norske bakere vil være representert ved BLF's formann, Kaare Nordby, samt bakermester Landvik og direktør Dawes. Vi håper i neste nummer å kunne bringe et utførlig referat fra jubilumsfestlighetene.
Takt er evnen til å beskrive andre slik de ser seg selv.
Brønnums Maskinfabrik A/2 København
Leverer: BAKEOVNER, KONDITOROVNER ETC.
Generalrepresentanter: A/5 Varmeteknikk Postboks 269, Oslo
Plassagenter søkes.
kNorgel.5 egen ,avl av brødko m strekker ikke la-ng.t Den alt overveiende del av vårt brødkombehov må derfor deikkes ved import. Statens Kornforretning står for impo rit en og sørger for å kjøpe de kvaliteter og typer som passer til mel for norske forho1d.
Koimet kommer vesentlig fra : U.S.A.
Canada
Sovjetsamveldet
Argentina
Handelsmøllene finner fmm tiil kornblan dinger som danner gnmnl,aget for vårr,t brødmel.
Vår e rneiltyper er bl.a . sikrt:et hV'et-emel, sarrnmalt hvetemel i forsikjeUige grenule•ringer, blandet sik,temel og sammalt rugmel.
Det importeres ogs,å noe hvet,ernel av en type som så vidt mul'ig svarer til norskmalt, stilldet hvetemel.
Bakernes eget laboratorium ved Statens T,eknologiske ln:S1titutt underrsøk,er kvaMt ete.n av det melet som omsetrt:es
& det ledende merke i handelen .
Med sin jevne, pålitelige og høye kvalitet kan man alltid være trygg for et godt resultat.
For de bakerier som kan finne dette mel for kraftig til spesielle formål, anbefaler vi
S O F T Hvetemel svak type.