nnen alle bransjer er produsenter og forretningsdrivende sterkt opptatt av det frihandelsområde for de ytre syv, som etter alt å dømme vil bli gjennomført i en nær fremtid. Det er den alminnelige mening at dette vil bety store forandringer for norsk næringsliv Utenland ske bedrifter med gjennomrasjonalisert produksjonsapparat og svær kapital i ryggen holder utkikk etter nye markeder , og når de tidligere beskyttende tollskranker etterhvert faller bort vil det kunne bli en frisk vin d eller en iskald gjennomtrekk - i våre hittil så lune avkroker. Sant nok så blir ikke gjerdene revet helt ned med det samme. Forutsetningen er at toll satsene ska l gradvis reduseres gjennom en tiårsperiode frem til 1970 , men det er ikke noe i veien for å avvikle dem på et tidligere tidspunkt , hvis det enkelte land finner det hensiktsme ssig. Vi har på mange måter hatt det godt her hjemme. Et relati vt høyt lønnsnivå i mange bransjer, moderat arbeidstempo og så videre. Vi skal ikke innlate oss på en nærmere analyse, men spør man om vi her hjemme er tilstrekkelig effektive og konkurransedyktige overfor en utenlandsk produksjon som har mere modernisert utstyr , større tempo og gunstigere beskatningsforhold må svaret ofte bli nei. Det er ikke tvil om a t en hel del av den hjemlige produksjonsvirksomhet vil komme ut i et hårdere klima , hvor hårdt kan man inntil videre bare spekulere seg til. Men det nytter ikke å lukke øynene for kjensgjerningene Det beste er med en gang å innrette seg på å se tingene i øynene og treffe de forholdsregler som kan tas
Men dette Hjelder da ikke oss, vi l enkelte bakere si. Vi er ikke så sikre på det La oss ta det tilfelle at en del a\· den svakere norske indu s tri bukker under, det vil f øre til i alle fall en midlertidig arbeidsløshet. Dette vil selvfølHeliH s lå tilbake på bakernes produksjon, b å de i samlet omsetning
og sannsynligvis i en forskyvning fra de dyrere varer til de billigere brødsorter.
Men noen direkte konkurranse utefra behøver vi da ikke å frykte, vil andre si - ja , dette vet vi svært lite om. Vi vet at danskene lager stort, grovt rugbrød til en pris som ligger langt under vår - dette skyldes delvis subsidiering, og om man vil opprettholde subsidieringen også for brød til eksport er et åpent spørsmål. Billig brød finnes i alle fall. og avstanden er ikke større enn at brødet godt kan bakes den ene dag og være i Sør-Norge neste morgen. Kan hende er ikke det danske grovbrød en type som vil falle alment i smaken hos oss, men det finnes også andre typer, lyst , usyret brød for eksempel som kunne bety noe nytt på brødområdet. Det blir bare et regnestykke om forholdet mellom omsetning , pris og fraktutgifter. Og kaker - kaker av mange slags, tørre og fylte, formkaker og meget annet, produseres fabrikkmessig til lave priser i vårt sørlige naboland, og pent innpakket som de er kan de bety alvorlig konkurranse hos oss.
Kjeks og tilsvarende holdbare varer kommer i en særstilling , for her ligger vi åpne for hele frihandelsområdet. Skal vår egen kjeksindustri kunne hevde seg, må den lage tilsvarende kvaliteter til konkurrerende priser her hjemme, og ennu lavere hvis man skal prøve å få istand eksport. Men for å greie det må det en total revisjon til av vårt beskatningssystem og våre avskrivningsregler, og adgangen til modernisering må lettes . Og, som det også er fremhevet av bransjens folk, må vi stilles likt med de utenlandske konkurrenter med hensyn til råvarer både i kvalitet og pris.
Det er et faktum at vi i Norge har høyere utmalingsgrad på fint mel enn i noe annet sivilisert land, og de kjeks- og kakesorter vi skulle konkurrere med, vil uten unntakelse være laget av et hvitere mel enn vi har idag. Skal vi få adgang til å importere slikt mel, eller skal våre møller lage
en ny meltype i tillegg til den vi har? Skal vi nøyes med bare en slik type, eller skal vi kunne velge mellom flere mel med forskjellig styrkegrad avpasset etter de spesielle formål ? Og endelig, skal slike spesialmel være forbeholdt kjeksfabrikkene, eller må ikke i all rimelighets navn også bakerne få adgang til å kjøpe dem ? Det er mange spørsmål som melder seg.
Må ikke også hele prisberegningssystemet revideres ? Så lang tid som det hittil har tatt å få revidert en pris kan man ikke bruke i en akut situasjon Men bakerne selv , kan ikke de også gjøre noe ? Det har vært vanlig at økede utgifter blir møtt med økede priskrav. Men det er ikke gitt at dette vil føre frem, særlig ikke hvis man stilles overfor importerte billigere varer. Da blir det bakerens sak å undersøke hva han kan gjøre for å minske sine produksjons- og driftsomkostninger. Det må være tillatt å spå at den nye situasjon vil stille større krav om rasjonell bedriftsledelse enn noen gang, og at rasjonaliseringen innen bakerfaget vil bli høyst aktuell.
Sammenslutning av bakerier
På siste styremøte i Bakermestrenes Landsforening ble det , vi hadde nær sagt som vanlig, referert en del utmeldelser. Nesten alle, det vil si fem, av disse gjaldt småbedrifter som var opphørt. Det bekrefter bare det alminnelige inntrykk at småbedriftene har vondt for å klare seg , hvis de ikke har en gunstig beliggenhet eller andre heldige omstendigheter å støtte seg til. Helt vil de ikke forsvinne, for med de mange tynt befolkede strøk og de store avstander er det naturlige grenser for hvor langt transportomkostningene kan tøyes , når de større virksomheter vil utvide sine salgsområder.
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros Krydderimølle
Kjemisk laboratori-um Verktøy etc.
Alle slags Bakeri- OH Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler. elektriske og underfyrte, Baker- og Konditorovner.
BE NIER kombinasjon
MED DEIGDELER - RUNDVIRKER - HVILESKAP OG LANGRULLER
Billedet v is er aggregatet i drift i Fredrikstad Brødbakeri
Skjær ned a rbeid s utgiftene , spar tid og bedre kvaliteten med slik rasjonalisering!
Maskinene kan 0\1 Så plaseres på annen måte slik at de passer inn etter forholdene i bakeriet
Avtal tid for demon s trasjon av et av de mans:ie anlesrn som nu er i drift også i Norge.
SPESIALFORRETNING I MASKINER
IIF. IIK. IIF Ill I1B () IIR lJ IID
TLF 42 43 91 - 42 11 85
CHR. KROHGSGT 30 - OSLO
TELEGRAMADR : FINBOFLEX
Brød er god mat ....
Det er en selvfølge for alle i familien at brød er med i det daglige kosthold - både fordi det er godt og fordi det er økonomisk. Husmoren stoler på ba:keren i så måte. Hun vet at det kreves fagkunnskap og gode hjelpemidler for å gjøre bakingen rasjonell Hans erfaring og hans maskiner gir sammen med Vak!sdal mel grunnlaget for helsemessig kosthold og god husholdningsøkonomi. Han vet at det er Vaksdal som lager Snehvit Hvetemel.
A·S VAKSDAL MØLLE - BERGEN
Det er på det rene at det er ulønnsomt for småbedrifter å produsere brød. Selv med mekanisert oppslag lønner det seg dårlig, hvis man ikke kan holde maskinene beskjeftiget en stor del av dagen. På den annen side er det like sikkert at stort brød kan masseproduseres mekanisk, med gjennomsløpsovner og det hele, til priser som kan presses ganske lavt ned, hvis apparaturen utnyttes fullt ut.
Vi har tidligere brakt notiser om utenlandske bakere som har innsett dette og har gått sammen om å fabrikkfremstille alt stort brød i et fellesanlegg, mens de samtidig har beholdt sine egne bakerier og butikker, hvor de foruten å selge det fabrikklagede brød også omsetter sine egne finvarer. De beholder med andre ord sin individualitet, men er befridd for det tyngste og mest ulønnsomme arbeide. Vi kjenner til at det også er bakere her hjemme som har lekt med en slik tanke, men annet enn tanken er det ikke blitt til ennu, tross de mange fristende fordeler. Det er naturligvis mange tvil som melder seg. Fabrikken må for det første ligge i sentrum av et distrikt med tilstrekkelig mange bakere, så det ikke blir for lang kjøring for å hente brødet til den enkelte. Noen vil være redde for at de ikke får det brød de vil ha tidsnok om morgenen, og andre er engstelige for at brødkvaliteten ikke blir som de vil ha den. Vi har sett for lite av det masseproduserte brød her hjemme til at vi kan felle noen avgjørende dom over kvaliteten, men meget avhenger uten tvil av produksjonslederens dyktighet. Brødet kan bli helt utmerket, eller det kan bli mindre godt, men det er ikke toppkvalitet alt som lages av brød i håndverksbedriftene heller.
Det er klart at ingen kan gå til et slikt skritt uten etter grundig overveielse og forhåndsberegning av alle kontrollerbare faktorer. Men det er ikke sikkert at transportomkostningene fra et slikt fellesanlegg behøvde å bli så avskrekkende. All den krysskjøring som bakerne besørger idag er både urasjonell og kostbar, og kan hende vil et slikt anlegg være det som evner å skjære igjennom denne hengemyren.
Det kreves bare at en enkeltperson eller en
sammenslutning tar tanken opp der hvor forhol-
dene synes å ligge til rette. Det vil bestandig finnes individualister som vil stille seg utenfor, men for menn som kan og vil samarbeide måtte en slik form for rasjonalisering være fristende. Kan hende vil
den tvinge seg frem før eller senere.
Stabile og kraftige ...
SKIENS AKTIEMØLLE
Forbruk av bakervarer 1 England 1 fremgang?
En offentlig myndighet i England har nylig utsendt en oversikt over forbruk og utgifter til matvarer i året 1957. «Bakers' Review» finner for det første at denne meldingen kommer alt for sent. Når det for eksempel heter at brødforbruket sank med fire prosent i sammenligning med året før, så ville dette ha vært en alarmerende opplysning av stor interesse så lenge den var ny, men den har tapt en stor del av sin verdi når den først kommer nu. Dette kan vi ikke annet enn erklære oss enige i, så meget mere som fenomenet ikke er helt ukjent blant offentlige myndigheter hos oss heller.
Men rett skal være rett. Det er ikke så helt lett å samle inn alle opplysninger om et så omfattende emne, kontrollere dem og stille dem sammen. Det er bare det at i mange tilfelle kan bransjeorganisasjonene gi direkte opplysninger fra sine spesielle felter både raskt og temmelig pålitelig. Således er det lenge siden den engelske mølleindustrien kunne melde at denne nedgang i brødforbruk, bedømt
etter melsalget , ikke hadde fortsatt i 1958, men tvert imot viste en liten økning. Så får man vel også høre dette offentlig om ett år eller to.
Allikevel byr også beretningen for 1957 en del opplysninger som kan ha almen interesse. En undersøkelse som strakte seg over en uke viste at hvitt brød i den store størrelse dominerte brødsalget, og at over halvparten av husholdningene kjøpte innpakket loff i denne uken. Allikevel ble 43 prosent av den store loffen solgt uinnpakket, mens uinnpakkede små loff bare gikk til hver fjerde husholdning. Disse tallene er omtrent uforandret fra året før , så selv om det innpakkede brød har en fast posisjon , så går en eventuell videre fremtrengen temmelig langsomt. Og bakerne kunne trøste seg med at nedgangen i brødsalg ikke skyldtes øket hjemmebaking, for der gikk melsalget ned med en prosent. Og bakernes gruppe «annet brød» øket relativt sett med en fjerdepart, skjønt det ikke er så meget abs o lutt, siden denne gruppen bare utgjør syv prosent av hele brødforbruket. Men det er altså stigende interesse for varer som rundstykker, fruktbrød, sandwiches og melkebrød
De folk her hjemme som går hardt inn for sammalt brød vil få et mildt sjokk ved å oppdage at det engelske fagblad kaller deres kolleger derover for «faddists», hvilket nærmest blir å oversette med kjepphestryttere. Enn mere skuffende må det være å høre at forbruket av brød av sammalt hvete i 1957 gikk ned med hele ti prosent, og enda utgjør det ikke mer enn tre prosent av hele brødforbruket.
Forbruket av kaffebrød og kaker later til å ha gått opp, så folk kjøper ikke lenger nødvendigvis bare det billigste bakverk Det er smaken mer enn prisen som bestemmer innkjøpene.
Mel- og brødprisene hadde vist en ganske betraktelig stigning i 1957 som følge av at subsidiene falt vekk, men om dette har virket noe på brødkonsumet er ikke helt klart. Hvis så er, har det i alle fall ikke virket inn i 1958.
Det er naturlig at gruppen bønder og gruvearbeidere var blant dem som brukte mest brød. Tungarbeidet og de store nistepakkene gjør dette meget rimelig.
Rarere er det at det var i Skotland det ble solgt mest av det innpakkede brød, for skottene er jo kjent for å tenke på økonomien. Men kanskje de har funnet på en ekstra lur anvendelse av innpakningspapiret ?
MODELL KU 4
Hva kundene ster om ...
UNIMIX
eltemaskin
HOLMS KONDITORI,
UNIMAX eltemaskin KU 2 ½ Tromsø.
Etter at vi har arbeidet med denne maskinen noen måneder er vi kommet til at det er en helt utmerket eltemaskin. Maskinen har en egen fin arbeidsmåte som gir silke-fine deiger. Utslaget i deigen ved eltemaskinen Unimix blir ca. 15- 17 '/t , større Maskinen arbeider lydløst og er meget hendig Vennlig hilsen
Kaare J Ho I m (sign.)
ROLLFIX kjevlemaskin
Flere størrelser
Nu også med langrulleanordning
HOLMS KONDITORI,
ROLLFIX KJEVLEMASKIN Tromsø.
Har en først prøvet Rollfix kjevlemaskin, vil en ikke unnvære den for noen pris Vår kjevlemaskin er en gulvmodell med fotpedal og en valsebredde på 60 cm Vi vil gi denne maskinen vår beste anbefaling_ Ingen menneskehånd kan rulle s å jevnt og fint De jevne fine lag i rulledeiger gir større utslag og et penere bakverk På grunn av valsebredden er den lett å arbeide med for enhver utrulling Fotpedalen gir stor bevegels e sfrihet for hendene, noe som kommer vel med ved hurtig arbeide Vennlig hilsen
Kaare J Holm (sign.)
WIENERFYLLMASSE
ny, forbedret kvalitet/
Til tross for at mandlene er blitt billigere, lønner det seg å kjøpe våre WIENERFYLLMASSER.
Pals ferdiglagede WIENERFYLLMASSE i 16 kilos spann
Laget av førsteklasses råstoffer
Fyldig og god smak
Ferdig strykekonsistens.
BARE KR. 2,80 PR. KG.
Pals Fast WIENERFYLLMASSE i 10 kilos kartonger
BLIR ENNU RIMELIGERE, IDET DE SELV TILSETTER VÆSKE TIL PASSE KONSISTENS.
KR. 3,20 PR. KG.
Med tilsetning av f.eks. 20 o/o vann og 20 o/o farin, blir prisen på den ferdige fyllmasse BARE KR. 2,43 PR. KG
Sammenlign med prisene på andre wienerfyllmasser og bli overbevist!
Legg merke til den gode marsipansmak
Massene garanteres fri for essenser
Be om smaks-prøve fra vår representant eller direkte fra oss
Bruk Pals masser og selg mer_!
OSLO
Odense Bagerlaug jubilerer med stor utstilling
Neste år feirer Odense Bagerlaug sitt 275-års jubileum , og lauget vil blant annet markere dette med å arrangere en stor utstilling i Fyens Forum , Odense , den 2-12 september 1960 Man vil gjøre denne så omfattende som mulig og ønsker tilslutning fra hele Nordeuropa. Som det heter i innbydelsen , vil man gjerne vise en lang rekke spesialiteter fra de forskjellige land verden o v er , altså kaker eller annet bakverk som er en slags symbol på det angjeldende land Disse spesialiteter skal selvsagt fremstilles i hjemlandet på en skole eller hos en førende konditor og representere vedkommende lands bakerstand overfor de danske fagfolk og alminnelige forbrukere.
Vi merker oss at varene ifølge innbydelsen kan fremstilles hos en konditor og representere landets bakerstand, og vi finner i den anledning å burde undersstreke at man i Danmark ikke holder så strengt på det faglige skille som hos oss Formodentlig skal innbydelsen forståes slik at både bakere og konditorer kan delta
Vi vil gjerne støtte laugets bestrebelser for at utstillingen skal bli så fyldig som mulig. og br:nger gjerne oppfordr :ngen om deltakelse v idere til interesserte norske fagfolk , det være seg bakere eller konditorer. Nærmere opplysninger om reglene for deltakelse osv. fåes best ved direkte henvendelse til sekretariatet : Andersen og Blæsbjerg Reklamebureau , Vestergade 64 , Odense , Danmark.
Styremøte i
Bakermestrenes Landsf or ening
ble holdt den 7 september Blant de saker som ble behandlet inntok diskusjonen om den siste prisløsning en bred plass. Det fremgikk at det på flere kanter av landet var adskillig misnøye med de resultater som var oppnådd, men man må ikke glemme at disse forhandlingene tok til på et tidspunkt da regjeringen sterkt appellerte til alle bransjer om å holde prisene nede . Prisdirektoratet tok også hensyn til senkningen av mel prisene fra 1/6. Da de forbedringer som ble oppnådd er knyttet til visse varesorter er det ikke annet å vente enn at disse må gi seg forskjellig utslag, fordi det i ett distrikt selges mere, i andre distrikter mindre av angjeldende varer På møtet ble hele problemkomplekset gjennomdiskutert med hen-
blikk på hva det kan gjøres i tiden fremovermeget vil også avhenge av hva regnskapsresultatene for 1958 vil vise og hvordan Prisdirektoratet ser på disse.
Ellers er å melde at Lillehammer Baker- og Konditormesterlaug har akseptert at landsmøtet 1960 henlegges til Lillehammer, og som stedlig medlem av komiteen for den faglige kongress har man valgt bakermester Arne Mæhlum. Kongresskomiteen vil nu snarest tre sammen for å sette opp programmet. Samtlige BLF's regnskaper i re v idert stand ble fremlagt sammen med kontrollkomiteens beretning. Videre ble behandlet noen lånesøknader med henblikk på anbringelse av ledige midler i fast eiendom.
I forbindelse med de nye vitaminiseringsforskrifter har en produsent av vitaminisert fett til brødvarer henvendt seg til Helsedirektoratet, som igjen har innbudt til en konferanse hvor Bakermestrenes Landsforening skal være representert
I forbindelse med produktivitetsarbeidet ble det opplyst at den engasjerte konsulent har sluttet sin virksomhet, da de av NPI bevilgede midler var oppbrukt Man diskuterte forskjellige muligheter for å få nyttiggjort det innsamlede materiale, men kommer forøvrig til å avvente produktivitetsrådets videre arbeide med saken
En rekke andre anliggender ble også behandlet, blant annet med henblikk på det kommende representantskapsmøte, som er fastsatt til 26. oktober.
Danske baker- og konditorkurser
Vi har fra Teknologisk lnstitut i København mottatt underyisningsplanen for kommende budsjettår. Det fremgår at det for bakere og konditorer er oppsatt et 5-dagers kursus for bakere og konditorer i september, at det vil bli holdt et treukers kurs 2-21. november, og ett 29. februar til 19 mars. Den første uken omfatter vesentlig finere bakervarer, den annen forskjellige brødsorter, herunder surdeigsføring , mens man i den tredje vil behandle forskjellige kakesorter og sukker- eller marsipanarbeide. Undervisningen omfatter både foredrag og praktiske øvelser. Det er adgang til å være med på en enkelt av de tre uker , man behøver altså ikke å følge hele kurset som koster 230 d. kr. Interesserte vil kunne få planer direkte fra Teknologisk lnstitut, Hagemannsgade 2 , København.
Deigen brettes over.
Slik lager jeg mine Favorit-wienerbrød . ..,
Ved bearbeidelsen av grunndeigen påser jeg at den ikke blir strev og at den holdes passe stiv i forhold til Favorit margarin 2 kg Favorit margarin klappes ut i en flate som pakkes inn i grunndeigen. Det er viktig at margarinen kommer godt ut til alle kanter.
Deigen rulles 1 x 3 - 1 x 3 - 1 x 3 og ikke for langt ut mellom hver tur. På denne måten fremkommer de fineste deig- og fettlag.
Det beste resultat oppnår jeg ved tørrasking (ved ca 37°0 og den beste smak får wienerbrødene når jeg bruker Favorit margarin
Vidar G. Krogstad (sign )
PAPIRSEKKENE IGJEN
Det klages fra mange hold over de nye, limte papirsekker som nu innføres av den ene mølle etter den annen. Det er ingen grunn til å legge skjul på at disse sekkene fra bakerens synspunkt er et tilbakeskritt som påfører ham betydelige ulemper. De er vanskelige å håndtere, fordi de ikke byr noen fremspring som er lette å gripe. De må skjæres opp med kniv, og ofte går snittet på siden av limingen , så den åpnede sekk blir ujevn i kanten og ennu mindre egnet til annet bruk. Det hevdes at sekkene er uøkonomiske, fordi mere mel blir hengende igjen inni dem enn i de tidligere sekketyper , og endelig er det meget vanskelig å få avsatt de brukte sekkene, fordi de har så små anvendelsesmuligheter. For bakerne er resultatet av denne rasjonalisering dårligere økonomi og øket arbeide, altså det motsatte av en rasjonalisering.
For en rasjonalisering er det utvilsomt for møllene. Det er i høy grad sannsynlig at den nye sekketypen i møllen er den som byr de største fordeler, og vi går ut fra at det har vært tungtveiende grunner som har brakt dem frem. Om man på ansvarlig hold fra begynnelsen av har vært oppmerksom på de ulemper de nye sekkene ville bety for kundene skal være usagt. Om det nu, etterpå, er noen mulighet for igjen å bli dem kvitt kan vi heller ikke svare på. Vi vet at Bakermestrenes Landsforening til stadighet mottar klager og anmodninger om å ta saken opp, og Landsforeningen har ved enhver anledning også tatt den opp, så vidt vites hittil uten resultat.
Men det finnes en utvei til å hjelpe i det minste en del av de større bakeribedrifter, nemlig meltransport i tankbiler. Vi har tidligere omtalt systemet i Bakertidende, og har også nevnt at enkelte av våre møller allerede er langt på vei med å sette planene ut i livet.
Slike tankbiler er meget kostbare, og systemet krever også tildels kostbare installasjoner i selve møllen , så det er naturlig at den må ha sikret seg tilstrekkelig mange garanterte avtakere innen et avgrenset distrikt før den kan gå igang Også bakerne må gå til nye installasjoner, men de behøver
ikke å bli avskrekkende store hvis man kan utnytte allerede eksisterende siloanlegg. Selve blåseapparatet som driver melet opp i tankerne, er nemlig montert på bilen.
Vi er ikke istand til å gi noen økonomiske beregninger over vinning og tap , så meget mer som anleggsomkostningene vil variere fra sted til sted
Men enkelte fordeler ligger klart i dagen : Man behøver ikke avse mannskap til å ta imot mel. bortsett kanskje fra en enkel tilkobling. Det blir ikke noe arbeide med trilling av sekker, med å skjære dem opp og tømme dem - og sist men ikke minst unngår man ergrelsen og bryet med å skaffe de tomme sekkene av veien.
Dessverre krever systemet bedrifter av en viss størrelse for at det skal svare seg, og dessuten må de ligge i rimelig avstand fra sin mølle . Men der det kan gjennomføres, betyr systemet en rasjonalisering, og det burde ligge vel til rette både for møller og bakerier å overveie i hvilken utstrekning det lar seg gjennomføre
Utstillinger
og konkurranser for å heve brødkvaliteten
Det er dessverre på det rene at ikke alt bakeribakt brød her i landet er av tilfredsstillende kvalitet. Vi er oppmerksomme på at det kan være gode grunner for at det ikke er så, tekniske vanskeligheter som det ikke er lett å komme utenom. Liten plass. produksjon som skal avvikles på kortest mulig tid, dårlig med deigkar, ovner som enten er for varme om morgenen eller som må presses til siste rest for å klare bakingen er blant de mest alminnelige. Allikevel tror vi at det var mulighet for bedring, hvis bakerne ble mere oppmerksomme på brødkvaliteten og virkelig interesserte seg for å gjøre det best mulige ut av situasjonen. Ikke så å forstå at en mann med fagkunnskapen i orden ikke vet hvordan et godt brød skal være, men man har lett for å sløves i det daglige mas og lukke øynene for det man igrunnen vet om , og skyve det langt bak i bevisstheten. Og til syvende og sist, selv den dyktigste fagmann blir aldri utlært.
OKI WIENERMASSE
Den ledende på markedet, uovertruffen i kvalitet.
varemerke
Flere steder i utlandet er man fullt oppmerksom på dette , og det er ikke ualminnelig at bakernes organisasjoner går inn for tiltak til å stimulere interessen blant fagets utøvere. I England for eksempel har man gjennom mange år arrangert brødutstillinger hvor der konkurreres om priser i forskjellige klasser. De har vært arrangert lokalt, for en by eller et distrikt , eller de kan gis en videre ramme - det skal for eksempel være en slik konkurranse i forbindelse med den store internasjonale bakeriutstilling i London i høst. Til bedømmelsen er det oppnevnt en komite av fagfolk, og vurderingen skjer på basis av forskjellige fastlagte egenskaper. Så kan da deltakerne få vite på hvilke punkter deres varer har sviktet, når de ikke når opp i premierekken. Vi kjenner til at lignende utstillinger med poengbedømmelse også har vært holdt i Tyskland. Man kan tenke seg at det må være både interessant og lærerikt for bakerne selv å se og sammenligne sine produkter med tilsvarende varer fra en hel del andre
Man kan også arrangere seg med regelmessig vurdering av varene innen et visst område , men dette fordrer da en almen oppslutning om ikke arrangementet skal bli for kostbart for den enkelte deltaker. Det kan naturligvis gjøres mer eller min-
dre omfattende ettersom evne og interesse er , enten som en rent « utvendig » bedømmelse bygget på sanseinntrykk, eller supplert med kjemiske undersøkelser i forskjellig utstrekning I Wien for eksempel har bakermestrenes organisasjon slått seg sammen om å opprette et sentrallaboratorium, hvor man foruten andre oppgaver også foretar en periodisk vurdering av brødet fra samtlige tilsluttede bakere Brødene innkjøpes «blindt » rundt om i byen og forsynes med kodenummer , og hver deltaker får sammen med resultatlisten oppgitt sitt eget nummer , så han kan se hvor han står Det er klart at bare bevisstheten om en slik kontroll , som vel å merke er besluttet av bakerne selv, må bety en mektig stimulans for kvalitetssansen.
Hvorvidt det er grobunn for en stimulans av kvalitetsbevisstheten i våre hjemlige laug på en slik basis , hvor altså det halvt sportslige konkurransemotiv kommer inn, er et åpent spørsmål. Initiativet måtte i tilfelle komme fra laugene sel v. Men så vidt vi kan skjønne ville det være et pluss til å stimulere interessen, om man hadde slike utstillinger eller konkurranser i tanken ved faglige arrangementer av forskjellig art , selv om de ikke ble noen regelmessig foreteelse.
Winkler bollemaskin modell Regina
Eneste
Mange måter til lagring av brød
Problemet med å oppbevare brød så det kan holde seg spiselig gjennom noen tid er antagelig like gammelt som bakingen selv, og forskjellige folkeslag har prøvet mange utveier for å løse det. I forskjellige byggverk fra oldtiden har man funnet små murede kamre for oppbe v aring av brødet , og de lå allt id på mørke , fuktige plasser i bygningen , antagelig ut fra den tro at solskinn ville tørke ut brødet mens fuktigheten skulle holde det ferskt. At denne fremgangsmåten ikke var særlig god kan man tenke seg, i all fall hvis det ikke var temmelig kjølig på oppbevaringsstedet. Mugg og trådtrekkende bakterier er hva man kunne vente seg hvis det var for varmt.
Bedre holdbarhet fikk man jo hvis man gikk inn for å bake tørre brødsorter. for i slikt brød kan hverken mugg eller trådtrekk utvikle seg Romerne f. eks hadde et rikt utvalg av brødsorter, og mange a v dem var så raffinerte at de var beregnet til å spises ferske så det ikke ble spørsmål om lagring. Men når de skulle lage holdbart brød, for eksempel til soldatene, så bakte de små, hårde brød med hull i midten. så de kunne stikkes inn på kjepper og bæres over skulderen. Det sies at slike brød har vært forløpere for kjeksen blant annet. Et navn som beskøyt går direkte tilbake til det latinske bis co c tus, dvs . det som er stekt to ganger . Det var forresten også alminnelig at romerne omgikk vanskeligheten ved ikke å gi soldatene brød, men simpelthen en daglig rasjon hvete , så kunne de tilberede den selv som brød eller grøt etter behag. Små , lette håndkverner var en del av utstyret i slike tilfelle
Hos oss vil man øyeblikkelig tenke på flatbrød . n å r v i forestiller oss oppbevaring av brød før i tiden, og til og med vikingene brukte hårdt tørt br ø d på sine tokter. En annen sak var at det i vårt kjølige klima var forholds v is lett å oppbevare også hevet o v nsbrød ganske lenge. Det var for eksempel ikke uvanlig på gårdene før i tiden at man bakte for 14 dager ad gangen. Når det ble bakt med surdeig som var det eneste hevemiddel den gang. så var man i alle fall fri for trådtrekk, og når det var velbakt , med tykk, tørr skorpe , fikk ikke muggen så godt tak heller. Man tok det forresten ikke så nøye med litt mugg, og om brødet ble hårdt før man var ferdig med det , så gjorde heller ikke det noe.
Anderledes var det i de varme land , hvor alle slags ødeleggelser går så meget raskere, og hvor
det dessuten vrimler av insekter som fortærer alt. hvis de kan komme til det. I Afrika for eksempel har man noen steder innrettet seg med krukker eller kurver på et stativ ute i en stor vannbeholder, så innsektene ikke skulle komme til. Araberne har brukt lerkrukker , som de har kunnet lukke helt med leire , og som de så har gravet ned i sanden , dypt nok til at det lå noenlunde kjølig.
I Sydamerika har de innfødte som driver flåter på de store elvene eller som arbeider som bærere o v er lange strekninger , utviklet en ganske særegen brødtype. Deigen rulles ut som et langt rep og stekes så svakt at det ikke blir noen skorpe i det hele tatt Dette brødrepet vikler de opp rundt overarmen som et annet taug og bærer det med seg. Da har man det i alle fall under oppsikt hele tiden. og så er det lett å få tak i når man blir sulten
Men de siviliserte , moderne metoder ? Det er ikke lett å gjøre ferskt brød holdbart i noen tid uten at det taper seg. For å begynne med husmorens kjøkken, så har brødboksen vært et fast inventar og er det til dels ennu. Et gammelt spørsmål er hvordan en slik boks egentlig bør være, helt tett eller med lufteåpninger . Her er å si at en brødboks helst skal være ventilert En tett boks blir så innestengt, og muggen trives bedre da. Mange er redde for at brødet blir fortere tørt , hvis det er åpninger i boksen , men denne frykten har vist seg overdrevet. Det er ikke uttørring som i første rekke gjør brødet gammelt, men en kjemisk omdannelse av stivelsesklisteret i brødkrummen , og denne skrider frem selv om ingen fuktighet får fordampe. Derimot avhenger den av temperaturen. Ved lave temperaturer for eksempel i et kaldt kjøkken nær frysepunktet , går den særlig raskt, og vintertid bør husmoren altså finne et noe varmere sted Ved høyere temperatur , 25-30 grader , holder brødet seg meget lengre mykt, men her øker igjen faren for mugg og trådtrekk sterkt. En middelvei, dvs. 15-20 grader eller vanlig værelsestemperatur, er derfor det beste.
Skorpen blir myk fordi den suger til seg vann fra det indre av brødet, og dette kan ikke hindres. Hvis brødet ligger i en tett boks blir all denne fuktigheten i skorpen, som derfor raskt blir helt bløt Folk som setter pris på sprød skorpe lar derfor heller brødet ligge utildekket , for da vil en del av fuktigheten som vandrer inn i skorpen igjen fordampe, og den blir ikke så myk.
Et moderne plastomslag er helt tett, og vi har
/GJELDER DET HURTIGSERVERING
L,hmkuhl softice/ryser, type Ansbach Super 10 KT er levert til et meget st or t antall bedrifter av forskjelli g sl ag. - O v eralt har fryseren vis t s in overlegne kvalitet m ed meget høy oppiskningsevne. Godkjent av Oslo Hel ser å d
Lehmkuhl sodafontene leveres i standardutføre/se 165 cm lang og har sodamaskin, iskremkabinett, skjevask e r med rennende vann, 4 kr ukker f or syltetøy, 4 krukker med pumper for fruktsaus og tappestasjon med 2 tappet årn. Stort kjølerom med plass for melk, iskremm ix og andre råva rer
- En konsentrert arb eids pl ass med alt utstyr riktig plase r/ innen rekkevidde.
Lehmkuhl saftkjøler lev e r es i 2 modeller med 12 og 2 4 liters saftbeholder Den er bygget helt av rustfritt stål og beholderen er av plexiglass, so m holder seg full stendi g g jennomsiktig og klar i en årrekke Markedets mest robu st e sa ftkjøler.
Lehmkuhl pølse grill har vært en suk sess overalt hvor den er installert. Fornø yde eier e forteller om fanta sti sk salg og hurtig inntjeningsevne. - En opplagt selger uansett bedrift
L ehmkuhl komplett e baru tst yr omfatter foruten disse hovedenheter blant a nnet : drinkmixere , Hambur g er grille rfrityrekokere - var merib or d - k a ffetraktere - s jok o ladetraktere - e spre sso- k a ffem aski ner - kjøle skap og varmesk ap.
L ehmkuhl full serv tee gjøring av forretningst til valg av ut styr - inr og hjelp i igangkjøring , niører samt hotell- og ter står til D eres tjensatt Deres planer ut i
Steen & S
Prinsen Kc.
KONTAKT LEHMKUHL
Lehmkuhl kafeteriadisker leveres i seksjoner. Ethvert behov kan bli dekket ved at en eller flere kjøleseksjoner, varmeseksjoner eller kaffeseksjoner settes sammen. Brettbanen lages individuelt med rett eller buet kassaseksj on. Vår lange erfaring er grunnlaget for denne gjennomgripende rasjonalisering.
Lehmkuhl varmeribord leveres i 2 utførelser for innmontering i kafeteriadiskene. Varmeribordene leveres med styreplate for spesielle kantiner, med eller uten lokk, eller uten styreplate hvis De ønsker å benytte Deres egne kantiner. Varmeibordene har stort varmeskap og tallerkenskuff. Varmeribordene er kledd med brennlakerte aluminiumsplater og vannbadet er utført i rustfritt stål - materialer som ikke kan ruste og som holder seg like pene i en årrekke.
Lehmkuhl kjøle- og fryseanlegg med våre nye plassbesparende elementer sikrer betryggende oppbevaring av Deres matvarer, øl og mineralvann. Fryserommene leveres med automatisk avtining som standardtilbehør. Et kjøle- eller fryserom er et uunnværlig hjelpemiddel i arbeidet med å høyne fortjenesten og holde omkostningene nede. Mer enn 30 års erfaring ga;-anterer kvaliteten.
Trondheim.
z omfatter foruten klarg planløsning - forslag av lokalet - opplæring n. Våre arkitekter, ingentutdannede konsulenhjelper Dem med å få
Lehmkuhl arbeidsbord gjør arbeidet lettere for koldtkjøkken eller konditori. Alle råstoffer, halvfabrikata og ferdigvarer ligger betryggende oppbevart i kjølerommene i underdelen. Arbeidsplaten leveres i rustfritt stål, bjerk eller respatex etter behov, og kan om ønskes leveres lengre.
Lehmkuhl storkjøkkenutstyr omfatter blant annet koke- og stekeapparater, arbeidssparende maskiner som potetskrellere, røremaskiner, skjæremaskiner for brød, grønnsaker og pålegg, kaffe- og temaskiner og kjøle- og fryseenheter i alle størrelser og for alle behov.
Til LEHMKUHL, postboks 1361 V, Oslo. Send meg nærmere opplysninger om:
Lehmkuhl hurtigserveringsutstyr.
MKUHL
Lehmkuhl kafeteria. Lehmkuhl is- og snackbar.
Navn
Adresse
* RON RUGMEL
på Bakerlaboratoriet hatt brød pakket i slike omslag, som ikke har minket et gram i vekt på en uke. Men skcrpen blir ikke annet enn lefse i en slik pakning, det skal man være oppmerksom på. Og en ting kan de mest moderne omslag ikke beskytte mot, og det er de snikende fiender, mugg og trådtrekk. For å holde disse i sjakk har man tydd til kjemiske metoder . Det er kjent at det aldri går trådtrekk i surt brød. Eddik, brukt med forsiktighet, kan være en god hjelp her, men hvis man må bruke større mengder vil en uønsket sursmak komme frem. Isteden kan man da bruke eddiksure salter som ikke smaker surt, kalsiumacetat har vært ganske meget brukt til dette.
Til å hindre muggvekst kan man bruke natriumpropionat eller kalsiumpropionat, som tillates anvendt opptil en halv prosent av melets vekt - disse saltene er også ganske effektive mot trådtrekk. Men det er ikke helt fritt for at de kan sette smak på brødet. Det samme gjelder sorbinsyren, som kan brukes opp til 0 ,2 prosent.
Men disse saltene bare utsetter muggveksten, og det er på sett og vis litt nedslående at man for brød i den mest moderne innpakning normalt ikke regner lengre levetid enn fire-fem dager. Hvis man istedenfor vokspapir eller plast bruker aluminiumfolie, slik som for skivepakket grovbrød , kan man ta varmesterilisering til hjelp og legge de ferdige pakker en tid inn på ovnen for å drepe muggkimen. Men det er vanskelig å drepe dem helt, hvis man ikke skal drive oppvarmingen alt for langt, og også for slike pakker er levetiden begrenset.
Hvis man legger ned brød hermetisk i luftette blikkbokser, slik som det tildels gjøres til militære lagre, da først kan man oppnå ubegrenset holdbarhet. Skjønt - holdbare ? Vi så en slik bokseloff i Amerika. Den var fem år gammel. og for så vidt i orden , men den var blitt safrangul som følge av langsomme kjemiske reaksjoner mellom sukker og eggehvitestoffer i brødet. Nei, når det gjelder å
bevare et brød i fersk tilstand , så er fremdeles den sikreste metode å dypfryse brødet, ved tilstrekkelig lav temperatør, og beskyttet mot uttørring. Da kan det bevare sin ferskhet gjennom mange måneder uten nedgang i kvaliteten.
70ÅR
Bakermester Odin S. Marthinussen, Vardø, fylte den 22. august 70 år.
Mesteren er født og oppvokst i Vardø. Her fikk han sin første utdannelse i yrket - en god sådan da Marthinussen alltid har vært karakterisert som en flink baker. Etter endt læretid tok det ikke lang tid før svennebrev var crdnet. Kort tid etter hadde han også strevet til seg sitt mesterbrev. I 1917 startet 0 . S. Marthinussen sin forretning som han har drevet på en utmerket måte til å bli en av byens største.
Marthinussen har interessert seg meget for organisasjonsarbeide, og innen Vardø Håndverkerforening har han nedlagt et stort arbeide. I flere år har han vært foreningens formann og i sitt 70. år er han «finansminister». Også politikk interesserte ham, og han satt i bystyret i en periode.
Oslo Bakerlaug
holdt møte den 3. september. På programmet stod et foredrag av direktør Carl Møller « Håndverkerne og årets kcmmunevalg», og siviløkonom Arne Borgersen redegjorde for Oslo Håndverk og Industriforenings regnskapsservice.
Derpå talte direktør Dawes om prisløsningen, og endelig var det diskusjon om en del indre anliggender , hvoriblant konkurranseforholdene.
Hvetemel
SENTRALBORD : <MOO TELEGRAMADR.: «MØLLENE>
Middel til å holde vepsene ute
I denne varme sommeren har hvepsene vært en sann plage, så meget mer som varmen har gjort det nødvendig å holde dører og vinduer mest mulig åpne. I Bakers' Review finner vi omtalt noe som synes å være en effektiv løsning på dette problemet.
Prinsippet med perleforheng er jo vel kjent, og det er dette som er tatt i bruk, bare med den forskjell at perlesnorene er erstattet med plaststrimler. Disse strim lene er innsatt med et middel som virker frastøtende på insekter, mens det angivelig ikke skal være generende for mennesker , og det fremholdes at hvepsene merker dette på noen avstand og snur om.
Det er ikke oppgitt hvilket firma som lager disse forhengene, men de kan fåes i forskjellige størrelser egnet til å henge opp så de dekker dør- og vindusåpninger, og i forskjellige farger. Oppfinneren er en baker som heter Collins , og det sies at forhenget som dekket butikkdøren var helt effektivt , samtidig som det ikke lot til å genere de kunder som skulle inn og ut av lokalet. Sannelig en fiks måte til å bli kvitt de uønskede sommergjester !
AVKJØLING AV BRØD
Alle kjenner duften av nybakt brød fra bakerier. Av og til er den så intens at den kjennes over hele nabolaget , eg det er de som mener at denne duften er en god reklame , mens andre har en mistanke om at en slik oversuggerering av sanseinntrykkene kanskje har den motsatte virkning på eventuelle kunder s kjøpelyst
Nok om det , aromastoffene er der, og de spi ller en stor rolle når man har dem der de virkel ig skal være , dvs. i selve brødet. Men det er flyktige stoffer det dreier seg om, og de forsvinner gradvis ettersom brødet blir eldre. Kl øktige hoder har be-
TOMTEGATEN 21 B - OSLO
41 78 66
skjeftiget seg med hva disse stoffene er for noe og hvordan man best skal kunne bevare dem i brødet
En hel del av disse aromastoffene er det som kjemikerne kaller « flyktige med vanndamp», det vil si at de rives med når vann fordamper fra brødet Og det er jo nettopp dette som skjer når brødet tas ut av ovnen Alle bakere vet at nystekt br ød bør få dampe fra seg før det transporteres vekk. og det er ikke så små vannmeng der som fordamper på denne måten. Et brød på 1040 gram som ligger fritt i luften taper ca 30 gram i vekt i løpet av 12 timer , og det meste av dette går på de første partre timer , mens brødet avkjøles .
I virkeligheten spiller vannavdampningen en meget stor rolle for selve avkjølingen. Til å fordampe vann trenges som kjent varme, og denne varmen tas fra brødet selv , som samtidig avkjøles. Man vil lett kunne overbevise seg om at brødet vil bli meget hurtigere koldt hvis det ligger fritt i luften enn om det legge s i en tett boks mens det er helt varmt.
Nu vi l også de flyktige aromastoffene lettest forsvinne mens brødet er varmt. og det er derfor av betydning at brødene avkjøles så hurtig som mulig ( a lle praktiske grunner taler for det samme).
I mange større bedrifter sørger man derfor for å påskynne avkjølingen ved å blåse kald luft over brødene straks de kommer ut av ovnen, og får dem da nedkjølt på en times tid eller mindre , alt etter størrelsen.
Men ved blåsingen fjernes det va rme , fuktige luftlag s om ligger tett inntil det enkelte brød , og dette må stadig nydannes ved at fuktighet fordamper fra brødet og tar varmen med seg. Nu er det de som mener at aromastoffene , som altså er flyktige med vanndamp, også rives med ved denne fordampningen , så man får brød med lite aroma i behold. Det riktige skulle da være «s tille kjøling » hvor man prøver å fjerne varmen fra brødet på annen måte, med minst mulig fordampning.
COLONIALVARER MEL
BAKERIARTIKLER en gros.
Telegr. adr .: «STAFETT »
KEMPER
OPPVIRKE- og LANGRULLEMASKIN
KVALITETSMASKI NER
som De skal prøve før
PEDIGREE
DEIGDELEMASKIN
Henvend dem til:
Legg opp for helautomatisk oppslag.
KEMPER og PEDIGREE kan settes inn i samarbeide med alle forekommende maskinfabrikater Vi planlegger og utarbeider forslag til hel- eller halvautomatisk oppslag med hvilebane eller skaphva som best måtte passe
Vi har referanser fra de største til mindre anlegg rundt om i hele landet.
For å løse dette problemet har man forsøkt seg med en annen form for varmeoverføring , nemlig ved stråling Strålingen, som man merker så godt når man nærmer seg en varm ovn, er' desto sterkere jo større temperaturforskjell det er mellom den gjenstand som utstråler varmen og den som suger varmen opp For å få tilstrekkelig utstrålingshastighet har man derfor prøvet å sette de varme brød inn i et kammer med vegger av metallplater som var nedkjølt til like over frysepunktet med kjølevæske som sirkulerte på baksiden. For å påskynne strålingen var disse metallplatene også gjort matt sorte på den siden som vente mot brødet , fordi slike flater suger opp meget mer varmestråler enn lyse
og blanke flater. (Vi går ut fra at disse platene måtte være slik innrettet at det var godt avløp for den kondens som tross alt måtte danne seg, for helt kan jo ikke fordampningen hindres). Systemet kan eventuelt bygges ut som en gjennomløpsovn med motsatt fortegn, for å si det slik. Lufttrekk og fordampning søkes altså redusert til det minst mulige. Det sies at et slikt kjølesystem skal kunne redusere avkjølingstiden for brød meget betydelig, samtidig som vektsvinnet blir mindre enn vanlig. Om også aromaen bevares bedre foreligger det intet om, men det skal bli interessant å se om systemet viser seg levedyktig i praksis.
Holdbarheten av innpakkede varer
Man kan si hva man vil om innpakking og omkostninger, men det er ikke til å komme forbi at innpakkingen er i ferd med å vinne innpass på enkelte felter De nye omsetningsformer er sterkt medvirkende her I sel v betjeningsbutikkene for eksempel må jo varene være pakket, hvis de overhodet skal ligge slik at publikum fritt har adgang til dem. Og så har vi de varer som leveres i et visst antall stykker , enten det nu er potetlomper eller brød skåret i skiver , og som må være samlet i en felles pakning. Formkaker, fruktkaker og lignende kan bevares mot uttørking og dermed være salgbare i lengre tid hvis de pakkes i en plastfilm som hindrer uttørkingen, og så videre .
TLF.: SENTR.B . 33 38 7 4
Moss
Telefon 2535
Men herved melder det seg et spørsmål om holdbarhet overfor «de indre fiender», de mikroorganismer som kan utfolde seg innenfor den vakre emballasje og spolere innholdet ganske umerkelig. Blant disse mikrocrganismene kan vi regne med to hovedtyper, nemlig trådtrekkende bakterier og muggsopp.
De trådtrekkende bakterier er , som de fleste bakere idag har kjennskap til, bakterier hvis sporer overlever steketemperaturen og kan utvikle seg i den ferdige vare kort eller lenge etter bakingen. To ting er nødvendige for at disse sporene ·skal kunne utvikle seg, fuktighet og varme . La oss som en tredje betingelse føye til at bakverket ikke må
OKI VANILJE-AROMA
er sterkt konsentrert, økonomisk og drøy i bruk.
Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen
Reg varemerke
DARRES GA TE 3
anbefaler sin prima GJÆR og ekstra kvalitet krempulver
Fra Diamante i Syd-Italia
kommer fruktene til vår populære
ITALIA
sukat
Rikelig med sol og varme gir disse frukter deres gode smak og aroma.
Cand i to sukat er blitt en fulltreffer fordi: den har den riktige fasthet har en fin smak og ikke minst , den er billig.
Hvis De ikke allerede bruker den bør De gjøre et forsøk.
Vår sukat føres av baker,, konditor, og kolonialgrossister.
Den gode sukat til den rimlige pris.
Det ligger mer enn 55 års erfaring bak fabrikasjonen av vår sukat.
HANS CLAUSSENS FABRIKER - OLDERNES PR. BERGEN - OPPRETTET 1902
være surt, for i surt brød kan disse bakteriene ikke trives. Jo varmere det er, desto lettere vil på den annen side de trådtrekkende bakterier ha for å utvikle seg. Trådtrekkende bakterier ligger utenpå kornskallet, og de opptrer derfor oftest i varer av sammalt mel. Det enkleste middel mot dem er å sørge for en rask avkjøling av bakverket og at det lagres så kjølig som mulig , men i sommertiden er dette ofte ikke effektivt. En liten mengde eddik til deigen er da en sikring. Brødsyre, slik som den var å få under krigen, kan også brukes, den er intet annet enn ren saltsyre som er utspedd til ca. 10 o/c styrke. Det er ikke store mengder som skal til, det trenges ikke og skal ikke være så meget at man får noen tydelig sursmak av varene.
Muggsoppen liker også fuktighet og varme, dertil vil den helst ha stillestående luft uten trekk. Det er klart at de moderne emballasjematerialer som slutter seg tett om varene og ikke slipper noe fuktighet ut byr muggen noe nær ideelle vekstbetingelser, og det er ikke bare hos oss man har problemer med muggveksten. (La oss for sikkerhets skyld understreke at muggen må ha fuktighet for å vokse, og tørre varer, som er vel tørket før de pakkes, blir det derfor aldri noen problemer med).
Mugg av alle slags formerer seg ved sporer, som kan sammenlignes med mikroskopiske små «frø» som løsner fra muggveksten og fyker omkring i luften. Når disse omsider daler ned på et næringsmiddel som er tilstrekkelig fuktig vil de vokse opp til nye kolonier med muggvekst. Kimene selv er for små til at man kan se dem, men koloniene vokser så sterkt at de snart blir synlige. Vi ser da også
NYE SYREFASTE
at ny mugg bestandig opptrer i små flekker, hvor hver flekk svarer til ett opprinnelig kim.
Første betingelse for å holde muggveksten borte fra varene er derfor mest mulig å holde muggsporer eller kim vekk. Slike sporer vil det alltid finnes i luften, men det er uten videre klart at jo renere luft , desto færre er det av dem Altså gjelder det først å sørge for gjennomført renslighet i produksjonsog pakkelokalene. Fremfor alt må ikke mugne varerester få bli liggende , og heller ikke må gulv, vegger og tak f å være stadig fuktige , for her kan det også vokse mugg som stadig avgir nye sporer . Så gjelder det at luften er så stille som mulig All lufttrekk vil uvegerlig virvle opp litt støv, og i støvet finnes bestandig muggsporer - men på den annen side må luften heller ikke være innestengt og klam . Ventilasjon uten trekk er det riktige . Rengjøringen av lokalene må foregå omhyggelig og tilstrekkelig ofte. Tørrfeiing må strengt forbys ,
Ananassyltetøy
Har De forsøkt det beste ananassyltetøy som er å få?
A. med biter, for bløtkaker o s.v.
B finhakket, for roulader o.l.
Pris kr. 3,70 pr. kg.
Sigurd Ecklund
Spesialartikler for bakerier og konditorier
Chr. Krohgsgt. 30 - Oslo - Tlf 41 62 30
Eget verksted for spesialoppdrag etter Deres tegning eller forslag
PYNTEARTIKLER
TRANSPORTKURVER
TRANSPORTKASSER
PLATER - FORMER
ARBEIDSTØY - VERKTØY m.m.
Denne firerekkers VATW er en videre-utvikling av den kjente fem- og seksrekkers helautomatiske bollemaskin (kapasitet ca. IO 000 til 16 000 pr. time). Begge typer fabrikeres av VEB VEREINIGTE BACKEREIMASCHINENWERKE, HALLE/SAALE.
Maskinen deler og slår opp hvetedeiger automatisk og kontinuerlig til helt runde deigstykker.
Vektene er trinnløst regulerbare under gangen fra 25 til 125 gram. Deigstykkene virkes på en jevn og skånsom måte, og blir
satt av på et avtagbart og kjørbart transportbånd med en perfekt verk under.
H'ER ER DEN
ideelle HELAUTOMATISKE BOLLEMASKIN VATW - firerekkers - for større og mindre bakerier.
KAPASITET: 8000 stykker pr. time .
VEKTOMRADE: fra 25 til 125 gram.
PLASSBEHOV : ca. 120 - 80 cm.
Representant i Norge :
F. K. FINBORUD AJ
Chr Krohgsgt. 30 - Oslo - Tlf. 42 43 91 - 4211 85
CHEMIEAUSRUSTUNGEN
Deutscher Innen- und Aussenhandel
Abteilung Nahrungs- und Genussmittelmaschinen - Berlin W 8, Mohrenstrasse 61, Telegramm : Chemotechnna
for ingenting er mere egnet til å virvle opp støv og muggkim enn nettopp dette.
Det finnes i handelen steriliserende lamper som skal være ganske effektive til å drepe kim i luften. De avgir ultrafiolette stråler som virker drepende på kimene, men ettersom disse strålene kan være uheldige for folk som til stadighet arbeider i lokalene er lampene avskjermet nedad , så at de virksomme strålene bare ka s tes opp mot taket og noe ut til sidene høyt oppe. Men fordi luften aldri er helt i ro v il den gradv is pa s sere gjennom strålingsfeltet, og det hevdes at slike lamper kan være en god hjelp til å holde kimtallet nede .
Så sier det seg selv at selve pakkingen av varene må foregå renslig og omhyggelig Alt bakverk bør pakkes så snart det er tilstrekkelig avkjølt, for jo lengre det ligger åpent i luften, desto fler muggsporer har sjanse til å slå seg ned på det.
Hvis man pakker i aluminiumfolie , som tåler varme, har man adgang til å sterilisere de ferdige pakninger på ovnen. Varmen dreper muggkimene , og hvis man varmer tilstrekkelig lenge skulle teoretisk alle kim bli drept. Men for det første har man her en praktisk grense, og for det annet er pakn i ngene ikke hermetisk tette, så man må regne med at før eller senere kan nye kim komme inn.
På det rene med
Plastfilmene tåler som kjent ikke en slik oppvarmning , og varer som er pakket i plast kan derfor ikke ettersteriliseres ; Desto større vekt må det da legges på renslig og hygienisk behandling av de varer som skal pakkes.
Ennu har man imidlertid noen hjelpestoffer, som ad kjemisk vei hjelper til å holde mugg ( og trådtrekk) tilbake. Et slikt stoff er sorbin s yre , som tillates brukt opptil 0 2 % av melets v ekt, og natriumeller kalsiumpropionat , som kan brukes inntil 0.5 % av melvekten. Det er hvite pul v er e, s om tilsette s sammen med melet og eltes inn i deigen Det har ingen hensikt å gå ut over de tillatte grenser. For det første fordi større mengder av dem virker hemmende på gjæring og rask, og for det annet fordi de setter en merkbar bismak på varene om de ikke brukes med forsiktighet.
Man kan si at disse tilsetningene bare har en utsettende virkning , også behandlede v arer vil mugne før eller senere. Den omstendighet at man bruker slike tilsetninger må altså ikke virke som noen sovepute så at man slapper av på de hygieniske krav. Og tross alt er erfar i ngene fra praksis ennu ikke særlig oppmuntrende når det gjelder å forlenge holdbarheten av pakkede varer Sp ø r man for eksempel hvor lenge man regner at innpakket brød
TØRRMELK I
Fellesmeieriet fremstiller både helmelkpulver med forskjellig fettinnhold og skummetmelkpulver.
Laboraetorieprøver viser at Fellesmeieriets produkter ligger gunstig an når det gjelder oppløselighet , vanninnhold og renhet.
Pulveret leveres i 40 og 25 kg s sekker, med plastsekk innerst forat pulveret skal holde seg tørt og rent.
Schweigaardsgt. 34 , Tlf. 68 19 60 Oslo
A.S RIST O'S
Cooler
"Den mest solgte og mest populære
saftkjøler , Norge så vel som i U.S.A."
Den kjøpeinspirerende saftselgeren
• Hurtig servering uten spill
• Saften serveres leskende kjølet
• God fortjeneste
• Den hvirvlende saften synes i beholderen og skaper kjøpelyst
Plassbehov 430 X 380 mm
TESTETPRØVET
VALGT-
av verdens største forretninger
Kontakt oss eller en av våre forhandlere for demonstrasjon
FORHANDLERE :
DIDR. ANDERSEN & SØN A/ S SVERRE ENGAR HAKON LUNDE
BERGEN DRAMMEN STORKJØKKENAVD. OSLO
MELITT A MASKINAKSJESELSKAP BERNHARD MOE OSLO
NORDSTRØM & NORDSTRØM OSLO
eneimportør for Norge
BOKS 35, DRAMMEN - TELEFON 83 60 90
Noe til hjemmebakerier
Det er mange måter å bevare kontakten med gamlelandet på. Catherine Clark i Oconomowoc i Wisconsin gjør det ved å bake « arve»-brød.
Ideen fikk hun for tre år siden under en tur i Europa. Der ble hun interessert i brød fra forskjellige land som immigrantene måtte være særlig interessert i å kjøpe. Hun reiste hjem til Wisconsin og begynte i det små med en deigblander beregnet på deig til 12 brød, og brukt lastebil.
Men det viste seg at immigrantene både de i første og neste generasjoner gjerne ville ha brød som minnet om gamlelandet. I dag sender fru Clark ut 35 000 brød av 14 typer fra sitt bakeri. 180 menn og kvinner er ansatt, men selve bakingen er det kvinnene som overvåker Fru Clark mener at kvinner har en spesiell intuisjon når det gjelder
med sikkerhet kan regnes å holde seg uten å mugne, så blir svaret, etter utenlandske tidsskrifter å dømme, ikke mer enn fire- fem dager Og det er ikke noe særlig strålende, det skal vi gjerne innrømme.
ovnstemperaturer og deres påvirkninger på bakverket.
Vi undres forresten ikke på at fruen har omsetning. I de strøk det gjelder er det mange immigranter av forskjellig opprinnelse , og det er helt rimelig at disse gjerne vil ha litt avveksling fra den evindelige amerikanske loffen. Ennu minnes vi hvor glade vi ble, da vi i Minneapolis fant et rugbrød, som riktig nok inneholdt 70 % hvete , men som allikevel var noe annet , eller da vi kom til Brooklyn og fikk dansk grovt rugbrød med smak i.
Det ovennevnte « hjemmebakeri » er forresten ikke det eneste i sitt slags der over. På østkysten har de produktene fra «Pepperidge Farm», som begynte ganske smått, «slik som bestemor bakte dem », men som nu hadde antatt slike dimensjoner at de vakte oppmerksomhet blant representanter for de store bakeriene. Her inngikk slike ting som heikorn hvetebrød og annet som er lite kjent blant amerikanerne. Selv om de vel neppe vinner almen utbredelse , er det denslags forestillinger som appellerer til folks fantasi, og at dette er et godt salgsmoment ser vi altså bevisene på
DØDSFALL
Bakermester Gunnar Landvik, Notodden, er død etter noen tids sykdom, 69 år gammel. Han er født og oppvokset i Kviteseid, hvor han også hadde sin læretid i bakerfaget. Etter å ha arbeidet noen tid på forskjellige steder slog han seg for godt ned på Notodden , hvor han først var ansatt hos et par mestre p å stedet , inntil han i 1922 etablerte sin egen forretning. Denne fikk han snart opparbeidet til en velrenommert bedrift med en stor kundekrets. Landvik var meget interessert i avholdssaken og har nedlagt et stor arbeide for denne. Han var også opptatt av det kommunale liv, har vært medlem av flere kommunale nemnder og satt en periode i bystyret
Hans store virketrang kom også til utfoldelse i Notodden håndverkerforening , hvor han i mange år var formann og sekretær. Hans greie og omgjengelige vesen gjorde ham godt likt blant alle som hadde med ham å gjøre.
ENGLANDSTUREN !
Det er tydelig å merke at Winge Co.'s Reisebyrå ' s fellestur med fly til London utstillingen har vakt almen interesse på alle hold, og påmeldelsen har hittil gått så godt at det nå bare er et begrenset antall ledige plasser igjen.
De som gjerne vil se London og utstillingen , må derfor snarest sette seg i forbindelse med Winge & Co 's reisebyrå, gj ø re klar til reisen , og pakke kofferten.
Det er jo , etter hva v i har fått opplyst , også påmeldt endel damer, og derfor har Winge ' s Reisebyrå tatt under overveielse å gj ø re litt ekstra for damene , slik at der sannsynligvis v il bli arrangert spesielle shoppingturer med mannequinopp v isninger , og annet som man erfaringsmessig vet a t
damer er svært interessert i. Da vil jo turens damer også få tilfredsstillet andre interesser, enn bare å gå på utstillingen, som kanskje kan være litt trettende for dem i lengden.
Altså - det haster. - Den som vil henge på, må ta korteste vei til nærmeste Wingekontor for å sikre seg billett.
Oslo den 17. september 1959.
God tur!
Stor kakedisk
med glasshyller og front , samt pakkedisk og en reol i glass og marmor. Begge deler i 4 m le ngde , passende for konditori e I.
Rimelig tilsalgs grunnet opphør.
H. TØNSBERG
Lørenskog
U T E N EL TEMA SKIN , brukt , ell e r STOR
PI SKEMASKI N (80 I) ø n sk es kj øpt.
LITE N KA VRI N G SKJÆREMASKIN , helst bordmod ell , e r jeg og kj øp er av
Opp g i pris og st ø rr else.
Billett m e rk "Mas kinkjøp "
GRUNNL. 1924
E ta,blert 1897
Telefon: 68 34 71
BAKERIARTIKLER
Spesia/ilel:
V.ålit
Norg,e:s eg,en avl av brød.korn strekker ikke 1,angt. Den alt overveiende del av vårt brødko mbehov må derfor dekkes ved import. Statens Kornforretning står foT impo:riben og sørger for å kjøpe de kvaliteter ,og typer som passeT til mel for norske forhoftd
Ko1rnet kommer vesentlig fra : U S.A.
Canada
Sovjetsamveldet
Argentina
Handelsmøllene finner fram til kornblan diinger som danner grurnnl,aget for vå1rt bTødmel.
Vår,e meiltyper er bl.a. siktet hviet,emel, s -ammaH hviet,emeil i forslk.jeHig ,e granule1ringer , blandet si:k..temel og sammalit rugmel.
Det irnporbere'S også noe hvet,emel av en type som så vidt mulig svarer til nonsikmalt, silktet hvetemel.
Bakernes eget labora t orium ved Statens Tekno-logiske Insiti'tutt unde["Søker kval.o.teten av <leit melet som omsettes.
Vi anbefaler i dag:
Bakepulver SPECIALE
En tnoderne gjærindustri.
I Norge holdt fremstillingen av gjær seg på et primitivt nivå langt inn i t nrr ige århundre.
Bakerne og husmødrene laget sin gjær selv. Surdeigen var dominerende som den har vært det i tusen år, men en laget nå også gjær av mesk fra hjemmebryggingen.
Omkring 1870 kom utenlandsk pressgjær i handelen, og kort tid etter fikk vi en norsk gjærfabrikk i Porsgrunn. Snart kom nye fabrikker i drift rundt
om i landet. Under skarp konkurranse utarbeidet hver av dem sin egen arbeidsmetode.
I 1918 kom det til en sammenslutning, erfaringer ble utvekslet, og det er fra dette utgangspunkt at DE NORSKE
GJÆR- & SPRITFABRIKKER AIS i den siste menneskealder har utviklet en moderne industri, som kan dekke landets gjærbehov og som lager en gjær like god som den lages noe sted i verden.
