Kurser i dri ftsre gn s kap og bedriftsøkonomi 2 I 5
Runde tall - eller firkantet? 219
Or igi na l, v akke r , « Kr i ng le- Kro » åpne t i Tromsø 2~4
Inte rn as jon al næringsm i dde l utst illin g 227
Lærli ngespørsm å let i Sve~ge 2 2 9
Københavns bake~ mestre re i se r ny r ugbrødfabrikk 232 10 å rs ka mp mot kreft 235
SEPTEMBER 1958
Orginal @W-Jna er nu kommet til Norge
HURTIGELTEMASKIN
MED 2 HASTIGHETER
BAKERVARENE
Både De og Deres kunder er tjent med at De bruker
TØRRMELK a
VIKING HELMELK
MOLICO SKUMMET MELK l
Leveres i alle størrelser for: 35-70-90-120 - I 60-200-240-320-400 og 560 kg deig. med kjørbar gryte eliler hel kjørbar maskin. Bearbeider selv de stiveste deiger, og like godt store som små deiger.
Går helt i oljebad så smøring er overflødig og trenger oljeskift først etter I 0 -15 års bruk.
BE OM TILBUD - SE DEN I DRIFT !
F. K. FINBORUD A-S
CHR KROHGSGT 30 , OSLO TLF 42 43 91
MEGET BEDRE.
TØRRMELK inneholder friskmelkens verdifulle bestandeler og er uten tilsetn i ng av noen art.
A/s De Norske Melkefabriker
SEPTEMBER 1958
ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR :
Dr techn. Arne Schulerud , Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT :
KR AUGUSTSGATE 23 - OSLO - TELEFON 336118
BAKERMESTRENES LANDSFORENING:
Kr. Augustsgt. 23, Oslo - Tlf. 33 61 18 • 33 bb 14 - Direktør Dawes priv. 44 bb 45
Galt og riktig om dypfrysing
sommer bes økte vi en av sørlandsbyene, og stakk innom en bakerbutikk for å få en loff <<D essverre, nå har vi bare dypfrosset igjen > >, svarte ekspeditrisen.
Dette svaret røber at ekspeditrisen, og mesteren kanskje med , anså dypfrosset brød som noe mindreve rdi g, en nødutvei, som man helst vil unngåog dermed bibringer man naturligvis kundekretsen den samme oppfatning. Dette er selvsagt det verste man kan gjøre hvis man ønsker å innarbeide en ny teknikk, som riktig utnyttet både betyr lettelse av produksjonen og en fullverdig kvalitet. Det er kan s kje de bakere som ennå stiller seg tvilende til dypfrysingen og mener at den må bety en forringelse av kvaliteten. Hvis de grun ner denne oppfatning på praktisk erfaring er d et grun n til å tro at d e ikke har iakttatt de forholdsregler som er nødvendige, hv is fryseprosessen skal k unn e gi full ver dige varer.
Vi har omtalt frysing av bakervarer man ge ganger før, men det skader ikke nok en gang å su mmere opp hovedpunktene: Det er for det første en kjent sa k at varer med en rik oppveining er de som ligger best til rette for frys in g, og som også kan falle go dt ut selv om fryserommet og bruken av det ikke helt holder mål.
Magrere varer, og først og fremst brød, stiller større fordringer og forlanger at forutsetni nge ne blir nø ye ov ervåket:
Det er bare helt ferske varer som med fordel kan fryses. Det er naturligvis uøkonomisk å sette dem inn i fryseren mens de ennå er var me , så de må i alle tilfelle få slå av seg, men det regnes at brød ikke b ør være mere enn seks timer ga mmelt når det settes inn. Derne st er det viktig at frysingen foregår hurtig, og dette forutsetter igjen at temperaturen i rommet er tilstrekkelig lav. Forsøk har vist at brød fryser overhodet ikke før ved seks-syv kuldegrader, og fryseren m å da
Brød er god mat
Det er en selvfølge for alle i familien at brød er med i det daglige kostholdbåde fordi det er godt og fordi det er økonomisk. Husmoren stoler på bakeren i så måte. Hun vet at det kreves fagkunnskap og gode hjelpemidler for å gjøre bakingen rasjonell. Hans erfaring og hans maskiner gir sammen med Vaksdal mel grunnlaget for helsemessig kosthold og god husholdningsøkonomi.
være adskillig kaldere enn det, minst 12-15 kuldegrader, o m frysingen skal gå med rimelig fart, og helst bør det være 18-2 0 grader. Det er altså om å gjøre at fryse m aski n e r iet er rikelig dimensjonert, så det klarer å ta unna den varmen som bringes inn med de nye varer. Dette er man ti l en viss grad herre over selv. Det er klart at hvis man kjører he le skapet fullt på en gang, så kan det gå timer før all denne varmen er frak t et ve k k, og det vi l si at varene taper en del av sin friskhe t før de er frosset. D et rette er å legge produksjonen slik an at man setter inn varer i mindre porsjoner tre-fire ganger i dagens løp. Da unngår man best de store temperatursvingninger i rommet, som i seg selv også er uheldig for varekvaliteten. Man bør ha et termometer opphengt i fryserommet og følge med te m peraturen, så ser man lettest hva man kan tillate seg. Og ennå en ting: Varer som har vært frosset og opptint må ikke fryses en gang til !
Hvor l e n ge man kan la dypfrosne varer ligge avhenger både av varens art og av den gjennomsnittlige frysetemperatur. Er den bare la oss si 12 kuldegrader, kan brø d i kke ligge mange dager før det begynner å bli tyde l ig gammelt, men er den 18 -20 grader, kan det ligge minst en uke, og lengre er det neppe hensiktsmessig å la brød ligge. Man må huske på at det ved lang lagring også er tilstede en viss fare for uttørking, for luften i fryserom er temmelig tørr.
Oppti n i ngen av dypfrosset brød bør gå hurtig. Smått bakverk kan man bare la tine i luften, men hvis man prøver denne tinemåten på stort brød kan den bli for langsom. 1040 grams brød tar seks-syv timer før det er gjennomtint, så for de større brødtyper lønner det seg å gi dem 5-10 minutter på ovnen, gjerne med damp, hvis skorpen har tendens til å flasse av. Hvis ma n lar småbrød l igge ti l opptining i et bakeri med varm fuktig l uft, slår det seg til å begynne med ned rim på varene, og når det smelter suges det opp av skorpen så den ka n bli seig. Det bør a ltså ikke være for fuktig der småbrødet skal tine.
Det fi n nes mange måter å bruke sitt fryserom på, og det er rikt spillerom for personlig erfaring. Den som med interesse går inn for å utforske mulighetene, vil oppdage at han med frysingen har fått et nytt verktøy som kan være til hjelp på mange måter, gje; ne flere enn han fra først av regnet med. Vi vet også at
baker som har denne innstilling ikke har hatt noen vanskeligheter med å innarbeide de frosne varer hos sine kunder , og det eneste de har angret på har vært at de ikke bygget sine fryserom større da de først la i vei . Men så lenge man gir de dypfrosne varer et mindreverdighetens stempel får man selvsagt ikke det ut av sitt anlegg som man burde få.
Kan gammelt brø d gjøres ferskt igjen?
Verdens Gang brakte i sommer en notis om at et nederlandsk firma hadde lansert en ovn spesielt laget til å friske opp gammelt brød. Beskrivelsen bærer preg av å være skrevet av en ikke fagmann, men så vidt vi kan forstå må det dreie seg om en slags autoklav av rustfritt stål med elektrisk oppvarming som skulle kunne romme 14-15 brød a 800 gram eller 150 - 200 rundstykker. Det angis at prosessen for brød tar 10 minutter, for rundstykker 5 , og bakverket skulle bli som nytt igjen med myk innmat og sprød skorpe Under full drift skulle den klare 80 - 90 brød i timen eller 1000 - 1500 rundstykker ( vi håper innerlig at ingen har så mye gamme l t liggende? )
Det er kjent nok at gammelt brød kan friskes opp ved å puttes inn i en varm ovn, og grunnlaget for denne prosessen er også greitt: Ved stekningen forklistrer melets stivelse og overføres i en myk, elastisk tilstand som er karakteri tisk for den ferske brødkrumme. Men denne tilstand er bare holdbar ved høy temperatur , og når brødet får ligge, særlig raskt ved temperaturer omkring frysepunktet , går stivelsesklistret over i en annen tilstandsform som gjør brødkrummen tørr, hård og smuldret. Samtidig suges en del av fuktigheten fra brødets indre ut i skorpen, slik at denne blir mer vannholdig enn før, mens krummen blir tørrere Skorpen blir derved bløt og mister sin sprødhet, især hvis brødet ligger i boks eller tett pakning.
Hvis nå slikt brød friskes opp i en varm ovn, vil stivelsesklistret på grunn av varmen gå tilbake til den <<ferske » tilstand , og brødet vil virke ferskt. Men da en slik behandling normalt vil medføre at der tapes noe av brødets fuktighet , vil det nokså
OKI WIENERMASSE
D en ledende på markedet, uovertruffen i kvalitet.
Oslo Kjemiske Industri TLF.: SENTR.B 33 38 74 L'Orsa & Cl a usen DARRES GATE 3
På T rabias solmettede jord
på Sicilia, vokser fruktene til vår nye populære
PALERMO ~
SU KAT
Rikelig med sol og varme gu disse frukter deres særpregede smak og kraftige aroma.
Vår Palermo sukat er blitt en fulltreffer fordi det har lykkes oss å få frem den friske og kraftige smak av de eteriske oljer også i den ferdige sukat. - Hvis De ikke allerede bruker den, bør De gjøre et forsøk straks.
Vår sukat føres av Baker-, Conditor- og Kolonialgrossister.
Den gode sukat til den rimelige pris.
En ypperlig sukat for honningkaker.
HANS CLAUSSENS FABRIKER - OLDERNES PR. BERGEN
OPPRETTET 1902
fort bli tørt igjen n år det ligger og være mindr e holdbart enn van li g fersk vare.
H vis n å ga mm e lt brød varmes opp i e n au tokla v med direkt e da m p und er overtrykk unn gå r ma n naturli gvis det tap av fukti g het so m ma n m å regne m e d i e n va nli g ovn, m e n det er ikke så lett å forstå at fukti ghete n også sk ulle kunne bringes opp på det opprinnelige nivå i brødets ind re. Meget avhe nger også av hvordan brodet ser ut før det bringes inn i autok laven - ska l det bli sa lgbar vare må jo utseendet ikke på noen måte være forringet.
Vi vet at man mange steder i utlandet på forskjellig vis søker å nyttiggjore det gamle, overligge nd e brød. D et van li gste er å male det opp og sette det til nye b rød d e iger i pa sse mengder, og på ut st i ll in ge n i Miin c h e n var d et v ist fl ere mask in er beregnet til oppmalin g av ga mmelt brød . Hos oss er det ikk e fullt så vanlig, men man kan i v isse tilfelle oppnå e n forbed rin g særlig av grove brødsorter ved å tilsette litt av s lik t oppmalt brod. Det er nemlig vanns u gende, så man kan få et saftigere brød, men i fine brodsorter eg n er det seg ikke. Forutsetningen for bruk er naturligvis at man bare bruker førsteklasses br ød so m ikk e er blitt s kittent e l le r mu gge nt.
O g en helt annen sak vi lle det bli om man nå s ku lle gi seg til å dampe op p ga mmelt brød og se lge det so m nytt. Selv o m det ble steri lisert ve d dampingen, v ille det ha sine be t enkel igheter av hygienisk ar t , og det er grunn til å tro at tiltaket ikke vi lle vinne særlig ge h ør hos oss.
Oslo Bak eri aug
holdt medle m smøte deo 25. august D er ble g itt en orie nterin g o m prisløsningen av 3. august, og et kort
KAKEBRETTER
(PAPPSKÅLER )
Fåes gfennom papt.rgrossister
og pap1.rhandlerc over hele landet
referat fra BLF' s landsmøte i Tønsberg, hvorpå man diskuterte opp legget for den planlagte h øs ttur til Ha v na p å Tjøme.
Deretter holdt kapte in Ro lf Sc h ønheyder foredra g o m sin ferd over Atlanteren med vikingskipet The Vikin g s ti l premieren på Vinkingf ilm en i New York Foredraget, so m var ledsa get av l ys billeder, ble p å hørt med meget int eresse og h øs tet stort bifall.
'' ERKA '' Hornrullemaskin
Tysklands mest anerkjente hornrullemaskin.
Leveres med eller uten kjørbart unnerstell.
Lydløs gang, ingen smøring
Båndbredde 31 cm , i nnstillbar de i g ' engde efter ønske
Ene forha ndl er fo r No r ge: SØREN IS VÅL D Rådhusgt. 4 , O slo
Te lefon : 4 1 4282 - 420 1 28
Det gjelder å finne frem til rasjonelle produksjonsmåter.
ti vik.tie l~JJ
i denne utvikling på haker- og konditorfronten er
Kartonger å 5 kg. - Dagspris kr. 13,50
Sekker å 25 kg. - Dagspris kr. 13,05
Kartonger å 12 kg. • Dag spris kr. 13,30
Fagfolk 1·egner 16-18 °0 svinn på mandler fra original se kk til skåldet vare.
Prisforskjellen mellom våre uskåldede mandler i originalsekk og de skåldede mandler i 25 kg 's sekk utgjør nøyaktig 16 %-
Ved kjøp av P ALS' skåldede mandler blir pri s forskjellen følgelig mindre enn De må regne hare i svinn hvis De skålder selv. De sparer dessuten arbeidsomkostningene.
Det er takket være våre hypermoderne s kålde- og sorterings-maskiner at vi kan hy Dem denne store økonomiske fordel.
100 % rensorterte - Ingen ubehagelige overraskelser med dårlige mandler - Ingen ergrelser.
Kur ser i drift sregn skap og bedrift søkonomi
Ingen bedriftsleder liker å miste den økonomiske oversikten over sin virksomhet eller produsere eller y te tjenester som ikke gir økonomisk tilfredsstillende resultater.
Enhver vil gjerne vite hvorledes bedriftens økon o miske situasjon er til enhver tid, om og i så fall hvor meget han tjener eller taper på de produkter eller ytelser han utfører.
Da et enkelt driftsregnskap synes å være svaret på de nevnte og andre viktige ø konomiske spørsmål, har Statens teknolo g iske institutt lagt opp et kortvarig kurs i driftsregnskap spesielt for håndverksbedrifter og mindre industrielle virksomheter. Hensikten er å hjelpe h å ndverksmestre, de mindre industridrivende og deres kontorleder med å legge til rette grunnlaget for en enkel, men samtidig effektiv intern kontroll over bedriftens ø k o n o mi ske virksomhet.
Kur s programmet o mfatter oppbygging og utvikling av et enke lt driftsregnskap, forretningsregnskapet og andre opplysnin gsk ilder som hjelpemidler for drifts-
regnskapet, registrering av direkte ( produktive ) og indirekte ( inproduktive ) kostnader, kalkulasjonsprinsipper, kostnadskontroll og kostnadsbere g nin ger m v
For kurset er det utarbeidet en rekke øve lsesoppgav er som vi l bli løst i forbindelse med forelesningene. For øvrig vi l cases bli tatt i bruk som g runnla g for diskusjoner.
Det er planlagt å arrangere to slike kur s i løpet av h øse n. Be gge kurs holder på i 5 dager a ca. 4 timer
De første kurset, som er et k ve ldskurs, tar til den 6. oktober, det annet ( dagkurs ) den 1 7 november. Kursavgifte n er kr. 40,- pr. deltaker + kr. 10 , - for kursmateriell. Begge kurs er tenkt arrangert i instituttets lokaler i Oslo.
BEDRIFTSØKONOMI
Enhver bedrift har en rekke bedriftsøkonomiske problemer, det kan f.eks være av regnskapsmessig art e ller gjelde prisdannelse, kostnadskontroll , økonomiske analyser i forbindelse med lånemuligheter osv.
Disken kan leveres i de dimensjoner som m å tte ønskes, med I , 2 eller 3 kontakt-kjøleplater Bredden holdes som regel i standard
Varene oppbevares ved systemet kontakt-kjøling Hyllene har inne • bygget fordamperelement, og kjølingen her er basert på å gi direkte kulde til de utstilte varer
Disken er en glimrende kombinasjon av utstillingsdisk og kjøledisk.
Overdelen er av glass med rustfrie st å lkanter i polert utførelse. Hyllene er likeledes i polert rustfritt st å l. Glass-skyvedørene g å r på kulelagre , og det er lett å komme til hyllene fra betjeningssiden.
Disk e ns nedre del kan leveres i eik, bjerk, lys eller mørk mahogny.
Kompressoraggregatet , som er en heisveiset unit av amerikansk fabri• kat - Tekums e h - e r p la ser t i d is ke ns n e d re d el. De t ø v r i g e r o m kan brukes som lagerrom BE OM TILBUD Didr. Andersen & Søn A/s
FOR KAKER OG SMØRBRØD basert på kontaktkjøling.
Denne disk:
L x H x B - I I 0 x 130 x 60 cm
Glassoverdel : H - 65 cm
Topp-platen - I I 0 x 45 cm
Alle disse spørsmål - og flere til - vil bli behandlet
Kur se t, so m b å de bedrift s leder e og bedriftenes kont et kurs i bedriftsøkonomi so m Staten s teknologiske torfunksjonærer vil ha g lede av å delta i, er et da ginstitutt har lagt til rett e pesielt for h å ndverks- og kur s m e d 4 undervi s nin gs timer pr. da g. Kur sde lmindre industribedrifter. ta ge rn e må imidlertid være forberedt på litt <<overt id » i forbindelse med d e monstrasjoner , og i tilfelle de Vi g jengir kursplanen: problemer kur s delta ge rne ø n s ker behandlet ut over
22. oktober a: Orienterin g - samt kort om:
Lover, K g l. res. og bes temmelser om regnskapsplikt og prisberegning.
H va et re g n skapopplegg skal omfatte og hva det bør o m fatte.
b: K o nt op laner. Bruk av k ontop lan under føring av forretningsregnskap.
Prakti s ke øve lser.
c: Prakti s ke øve l ser.
d: Prakti s ke øvelse r og utle ver in g av case nr. 1.
23. oktober a: Løsnin g av case nr. 1. ( Om opplegg av forretnin gs regnskap )
Bildeband ( Mikkel Rot )
b : Driftsre gns kap og kalkulasjonsprinsipper.
c: Praktiske øve lser som bl. a bygger på re s ult a tene fra de praktiske øvelser den 1. da " ·
d: Bildeba nd og utdelin g av case nr. 2. ( H va s kal kj olen koste? )
24 . oktober a: Løsnin g av case nr. 2. ( Hva e n kan lese av en enkel bedriftssammenligning ).
b: Mer om driftsre g nskap med kostnadsford elin g p å flere av delinger.
c: Praktiske øvelser.
d: Praktiske s øve lser og utdeling av case nr. 3.
25 oktober a : L øs nin g av case nr 3 ( kalkulasjonsprinsipp er).
b : Lagerre g nskap og lønningsre g nskap.
c: Kontoror ga nisasjon (film).
d: Kont o rtekniske hjelpemidler og utdeling av case nr 4
26. oktober a: Løsning av case nr. 4 (kontor-layout )
b: Bedriftsø konomiske ber eg ninger , statusanalyse, omsetningshastighet, produktivitetsmålinger etc.
c: Planle gg ing og budsjettering.
d: Disku s jon.
pr ogra mmet er tidkrevende
Kursav g iften er kr 40 ,- pr. delt ager. Hertil ko mmer kr. 10,- til deknin g av underv isn in gs m ateriel l. Kur se ne vil bli holdt i Statens teknolo g iske in s titutt s l okaler, Akersvn. 24 C, Oslo. Ved hen ve ndel se til instituttet (Tlf 33 08 80 ) vi l e n få tilsendt undem v i snin gsp lan og søknadsskjema for d e lt age lse.
STYREMØTE I B L.F.
St yre mø te ble holdt den 26. august und er ledelse av formannen, bakermester Ka are o rdb y. En av de v ikti gs te sa ker g jaldt pri sl øs nin ge n, særlig lø nn so mh ete n av storbrødtypene, og en tin g so m var s terkt fremme g jaldt eventuelle n ye pri sfor h a ndlin ge r hvis l ø nn s n e mndas kjennelse s kull e be tin ge e n ny lønns-
økning. Til støtte for vurderingen av lønnsomheten for brødvarer enedes styret om snarest å sende inn til kontoret kalkyler over de store brødtyper som er nevnt i priskunngjøringens § 1. Disse skal så sammenholdes og forelegges styret.
Formannen og kontoret hadde i fellesskap utarbeidet et forslag til definisjon av begrepet brødvarer i prisk u nngjøringens § 2. Under diskusjonen fremkom visse forslag til endringer, og det ble besluttet å overlate kontoret og formannen i fellesskap å finne frem til en brukbar form.
Det ble besluttet å trykke nye lover, da de som nå finnes er blitt en del forandret ved de senere landsmøtebesl u tninger. Likeledes skal der utgis et nytt tar i ffhef t e, da det kortfattede hefte so m b le trykt i 1953 er foreldet
Blant andre saker som var oppe kan nevnes spørsmålet om komite for neste faglige kongress. Man enedes om først å be direktør Dawes om å sette opp en oversikt over emner som kan bli aktuelle, og når denne foreligger vil styret snarest utpeke to medlemmer av komiteen. Videre er der opprettet en komite med representanter fra NCL og BLF for å arbeide med spørsmå l et om hvite masser. De nye priser for rom
som er fastsatt av Vinmonopolet ble diskutert, idet viseformanne kunne opplyse at Tronhjems Bakerlau g aktet å ta saken opp. Der forelå også en rekke mindre referatsaker.
Hva skal vi si om bakermesteren som forta lte sin kone at han hadde tegnet en større livsforsikring, så nå var hun i alle fall forsørget, hvis det skulle tilstøte ham noe. For konen svarte: Det var da deilig, så behøver du heller ikke å gå til doktor hver gang du kjenner de g dårlig !
Folieformer av aluminium for:
FROSNE PRODUKTER
DELIKATESSER
BAKERVARER FERDIGMAT
A/s FLORVÅG VERK
FLORVAG PR BERGEN
Runde ta ll - ell er fi r kantet?
Det er en gam mel erfaring at ting helst ska l være runde o m man vil få dem til å g li , og at vi da som motset nin g har gå tt over til å s nakke om å <<gjøre det firkantet» er strengt tatt ikke så underli g. D et firkante de prinsipp sy nes å være vel innarbeid et på m ange hold inn e n vår t offentlige s t y re og stell. D e nye br ødprisene so m ble innført i august er et s trålende eksempel, så str ålen de at det har fått flere s krib enter til å spisse sin penn, og v i har mottatt flere utklipp fra da gspressen i den anledning Fra Tiden, Arendal , henter vi en liten karkteristikk:
Det er det verste sirkus jeg har opp levd av prismakeri på lenge, og visste man ikke bedre, skulle man tro a t prismyndighetene som har hatt det avgjørende ord i denne sake n har gått inn for å parodiere seg se lv. - For make til gjennomført ga limatias har neppe sett dagens l ys - når det gjelder pri se r, ve l å merke. Her er prisene so m gje lder fra 11. august:
Husholdningsbrød
Kneip brød
Grovbrød
Vitabrød Loff
Fullkorn, Graham og Berge nsbrø d Vørterkake, hvetekake
Feriebrød
Her m e ner vi altså å befinne oss i rasjonalismens tids a lder, da tid bokstavelig er penger, og da tidsøde er pen geø de Se da nok en gang på denne prislist e n og bemerk at der he l e veien skiller ett, unnta ge lsesvis to ø re på en rund pris - Husholdningsbrød koster 1.19 i ste det for 1.20 so m er g reitt og enkelt å beta le. N å e r det klu ss hver gang vi kjøper et brød Det blir tidsspi ll e og unødige ergrelser på begge sider av disken Kneipbrød ko ster 1 01 i stedet for en krone >> Osv. , osv.
Benjamin Vogt i Morgenbladet omtaler også di s e prisene, og fortsetter så:
Da disse priser opprinnelig ble kunngjort , ble det samtidig meddelt at det ennå ikke var regnet ut priser på wienerbrød og kaker. Det kan man godt forstå. M y ndi g hetene har vel ikke så mange folk disponible til å re g ne. Og dessuten kan det være lett nok for dem so m bare skal betale , men slett ikke så lett for dem so m skal passe på.
I hvi lken grad man blir svindlet når man k ommer utenfor Norges grenser, gir disse tall slående eksempler
hurti gei ter med 2 hastigheter.
Leveres uten lisens fra VESTTYSK fabrikk i størrelser fra 5 0- 200 kg de ig
40 å rs e rfarin g.
Be om brosjyre
TOR K. JENSEN
BÆRUMVN 2 11 - BEKKESTUA
TL F 53 23 56 - OS LO
w RON RUGMEL
på. Hvem har f. eks. noensinne kjøpt kneippbrød i Amerika for fjorten cents og en åt tende! ? Eller vørterkake i England for en shilling en penny og en halv farthing? Man kan trygt gå ut fra at bakerne i USA og Storbritannia stikker åttendels center og h a lve farthinger i s in egen lomme og gir en god da g i riktige og rettferdige priser.
I engelske butikker leter man forgje ves etter s like priser som 7/ 8 (syv s hillin g og åtte pence ) , 8 15 eller 9 / 4 osv. De britiske <<profitør er>> har den uvane å runde av til nærmeste tre pence ( 24 øre ) , for ikke å tale o m de amerikanske <<utb y ttere •> som re gner i fem-cents (35 øre). Sa mmenli g n da med oss so m fort vekk regner med kr. 7,37, kr. 8 ,43 og kr. 9,61.
Forleden fikk jeg en regnin g fra en byggmester på kr. 1 419,21. På spesifikasjonen over reparasjonene stod det << en stift kr. 0,13 •>. Det er n oe til orden og system! O g så tr ygg man da fø ler seg for aldri å betale for m eget! På min svake antydning om at man kanskje kunne runde av til nærmeste fem-øre oppover ( to tr e djedels cent), fikk jeg til svar at jeg ikke m åtte lede ham ut i fristelse og skaffe ham bry med priskontroll e n
s ted s. P å d e m som hu ske r tilbake til tidene før 1914 , må ska mr ød men st ige opp i kinnen e
D e nga ng betalt e man ut e n blu ssel i hele ø re enda e n øre da var verd fire n å tidsør e r. Egg burd e kostet 6 3/t, ø re pr. s t yk k isted e nfor syv ør e og poteter 7 ½ pr. kilo istedenfor åtte. Men til g je ngje ld bu r de b akerne fått 25 og e n k vart øre for et brø d istedenfor bar e 25. Hvor hadde man tankene sine henne?
Svaret er: Man hadde d e m ikk e . Man hadde nemli g ikk e statskon troll er te priser.
Gudsjelov h ar v i fått dem n å. I den lille feriebyen jeg bor har vi fire ga n ger i so mm er slupp e t opp for brød. Folk har tra sket fra bak er butikk til bakerbutikk, men fått beskjed o m at b rø d finnes ikke å få kjøpt.
Forklaringen? Prisen e er så n øyak ti g kontrollert i en-ør in ger at b ake rne taper på brødet hv i s d e t skal a rb eides overt id. Når det plutseli g kommer et uventet innrykk av turister får fo lk gre ie seg uten br ød. Men heldi gvis, de bet a ler da ikke for meget - særli g ikke de som ikke får noe.
Vi ve t ikke om tanker so m d e vi her har g jen gitt er representative for h va folk fl est mener om prisene.
D et er fælt å tenke på at engang Jå v i und er for Men v i kan ikke fri oss fra en fø lelse av at d e t ville samme ukontroll e rte priser her i land e t som annet- være adskillig lettere på be gge s ider av disken , om
WINKLER DEIGDELEMASKIN og kombinert RUND- og LANGVIRKEMASKIN
Med ovenstående maskinkombinasjon oppnår De en virkelig rasjonalisering av Deres brødproduksjon. De får ikke bare et halvferdig produkt som skal efterbehandles for hånd, men fullt ferdig utlangede brød av førsteklasses kvalitet og utseende
Be om å få se disse maskiner i bruk, eller spør en som har dem om han er fornøyd. Forøvrig alt i maskiner og ovner for bakerier og konditorier.
Et LEHMKUHL fryser~
og gir Dem :
M i ndre svi nn .
Re du sert tapstid
Je v nere produ k sjo n.
Bedre utnyttelse av ovne r og maskiner.
Større sa
Gjør noe som lønner seg.
S end inn kupongen i dag !
Boker - og konditormester Ivar Føreland, Kristiansand S, har foruten Lehmkuhl fryserom, Lehmkuhl arbeidsbord og Lehmkuhl kjølerom
Et LEHMKUHL fryserom gir Deres kunder:
Allt id ferske varer .
Allt id nok varer , også ved stengetid og foran høytider
Firma H au g e & Lin d aas, Haugesun d , ha r Lehmkuhl fr yserom o g kjølerom. Alle kaker , formkaker og mindre brødtyper fryses som ferdigvarer, mens v ø rterbrød og jule b rød +. fryses som d eig.
Vi ser ko n ditor A rne Vinje Landaas i hvit frakk og lagersjef S vein Heidal i fryserommet
r den beste investering
Mindre overtid og ekstrahjelp.
Mindre transport.
Aldri utsolgt.
Større utvalg hele dagen.
Tilfredse kunder.
~tørre nettofortjeneste
Alltid noe ekstra til en uventet anledning.
Sikkerhet for aldri å gå forgjeves til Dem
Mulighet for å få sine yndlingskaker e:ller brød til enhver tid.
Bak ermester Egil Johannessen, Sarpsborg , har både Lehmkuhl kjølerom og Lehmkuhl fryserom.
Han benytter fryserommet mest til halvfabrikata
Bakermester Johnsen , Stjørdal har et Lehmkuhl fryserom kombinert med Lehmkuhl frysebokssentral. Inntektene av sentralen betaler også dr iftsu tg iftene ved fryserommet, slik at dette blir gratis.
HMKUHL
Til LEHMKUHL, postboks 1361 V, Oslo
Send meg opplysninger om:
D Lehmkuhl Fryserom.
D Lehmkuhl Kjølerom.
Lehmkuhl Arbeidsbord
D Lehmkuhl Is- og snadbarutstyr.
Navn
Adre sse
man hadd e rund e t a ll å ope rere m e d D et er ikke sikkert at man d e rved kom til å avvike så forferdelig meget fra den teoretiske fortjeneste so m bakere n ska l tilates å ha. Om man tar ig jen p å g ungorna det man forlorar på karusellen, eller runder av henholds vis oppad og ned ad på de firka nted e beløp, så kanskj e det likevel jevn et seg til slutt. Om våre pri s my ndi gheter prøvde å an legge en slik tanke ga ng ve d neste korsvei ?
Original vakker ))Kringle-Kro ))
åpnet i Tromsø
Nå får Trom sø sin første bar - riktignok en alkoholfri såda n - det blir nemlig ikke server t sterkere saker enn saft og leskedrikker av forskjelli ge sla g, samt iskrem . O g tar vi ikke m ye feil blir <• Krin g leKroa », so m stedet er d øpt, et me kti g pop ul æ rt tilholdssted for byens ungdom.
D et er konditorme s ter Kaare Kran e som er mester for denne nye baren som har fått tilhold i det gamle bakeriet, og b å de ideen og planløsningen er virkelig mor som. Man har beholdt det ga mle interiøret fra bakeriet med bakerovnen i bakg runn e n, og vegg ene er dekorert med forskje lli g ga mmelt bakeriutstyr, slik som gam le br ødspaker , sikter, vekter o.s v. og en eltegryte er blitt et fikst blomsterarrangem e nt, mens baketrau et er blitt til bord
Men sam tid ig so m m a n har bevart det gamle interiøret, har man også hypermoderne ut s t yr. Di sken domineres av en helautomatisk iskremmaskin som produserer << soft ice» for direkte salg ved bardisken. Videre er det en saftkjøler som sø rger for at leskedrikkene til en hver tid holder den riktige temperaturen. Senere
skal man også få en p øl seg rill og en italien s k <<cafe espresso »-maskin.
Di sse små bar e ne er blitt me get populære i utlandet, forteller konditormester Kaare K rane - og de har også begy nt å v inne innpass sør p å, men så vidt han vet er «Kringle-Kroa >> den første i si tt slag nord for Trondheim. O g tar vi ikke m ye feil, vil den bli lik e populær her som andre steder, og særlig vil sikker t t e nå ringene set te pris på dette stedet der d e kan gasse seg med iskrem, saft og vann - og ellers alt som et tenårin ghjerte måtte be gjæ re.
(E tt e r «Nordlys1>)
Tele g r adr : «STAFETT>
BAKERIARTIKLER
en gr os.
COLONIALVARER
ROLLFIX
En solid driftssikker kvalitetsmaskin, lett å betjene og med en rekke fordeler:
* Stor valsebredde
* Stor valseåpning
* Automatisk regulering av båndhastigheten
* Patentert innstilling av valseåpningen med endestopp
* For alle deiger
* Innebygget motor, tar liten plass
* Fotskjalting - begge hender frie
* Hele maskinen kjørbar og med oppfeHbare brett
* Flere modeller
* Rimelig pris
Be om få den demonstrert.
ENEFORHANDLER FOR NORGE :
M a tador M 96 med 9.6 m 2 hertflate
Etasjehertene er hver for seg utført som enheter av damptett, sveiset stålp l ate , og utstyrt med s tenherter.
Matadoro v nene b y gges for fyr ing med kull, olje , gass eller elektrisk
I Matadorovnene benyttes vårt Zyklothermfyring ssy s tem, som gjennom 30 å r s ut v ikling har n å dd største fullkommenhet Ved va rmg ass en es s tadig e kretsløp i lukkede kanaler a v gi s varmen v ed infrarød stråling til hertene. - Stekningen foreg å r i en jevn og ro lig bakeatmosfære , med ideell varmefordeling og regulerin gs mulighet
Matadoro vn e. ne le v ere s i 6 s t ø rrelser , fra 3 00 m 2 til 14 4 m 2 hertflate
Stor hertflate p å liten gulvpl ass .
Be om s pe s ialprospekt
Generalagenter WER NER & Pf LE I DERER A/2 for N orge : OSLO
In ternas jonal nærin gsmiddelutstilling
Ette r kr ige n har det v æ rt en s terk utv ikling med he n sy n t il om se tnin g av nærin gs midler. Selvbetjeningsbutikk e r og «s upermarkets >> er t ypiske utsla g av dette Etterso m i nt e r esse n for di ss e tin g ø ket fr e mk o m ønsket
o m å e t a bl e re e n i nt e rnasj o nal orga ni sas jo n til fremme
av sa k e r av f e ll es int e r es se , og e n s lik ble e tablert i Pa-
r is 19 5 0. D e n s fa s t e h ov edk v art e r k om i sv ing i 1952, og de n nes t e k o ngress bl e h oldt i Bel g ia i 1953. T o
å r e t ter m ø tt es m a n i R o m , og h e r kom fo r fø rste ga ng også e n u t stillin g til , id e t e t a me rikan s k <<s upermark e t >> med h e le sitt ut s t y r bl e frakt e t ove r ha ve t og satt opp t il st ud ium. D et t e tiltaket va kt e s t o r int e ress e o g ga
ø k e t far t til m o d e rni ser in ge n av hel e sal gsa pp a rat e t for nær in gs midl e r , så at selvbetj e nin g og likn e nde sy stem er begy nt e å vi nn e innpass også der h vo r man fø r ha dd e set t m e d s k e ps is p å dem . O ppm u ntre t av s uk se sse n har a r ra ngøre ne a v d e n n es t e ko ng r ess, so m s k a l finn e s t ed i Lau sa nn e til ne s te å r , satt seg so m m å l å s kape e n internasj o na l nærin g smidd el ut s t illi ng av ve rden s format i tilslu t nin g til selve ko ngresse n, h vo r der v il bli holdt foredra g om alt som ha r m e d o mse tnin g av nærin gs midler å g jø re. Det er ik ke få fe lte r so m h er blir repr ese ntert: Produsenter, gross ister og d e t a l ji st e r, innkj ø psla g , s am v irkela g og koo p eras jo n, s torma gasiner , a g enter osv.
So m en rø d tr å d g je nn o m d e t hele gå r bes trebel s ene for å øke pro dukti v it e ten i fo rbindels e me d nærin gsm idd e lom se tnin ge n , og n y sk a pninger fra forskjelli g e la nd v il bl i lag t fre m. Man m e ner at en effektiviserin g i
på disse felter vil bi et vikti g bidra g til å h old f leveomkostningene nede. 1
Utstillingen vil ikke innskrenke se g bar e til g i en over s ikt over s tilingen i dag. Den vil også p røve å gi n yttige vink om den påregnelige utv iklin g fr e m ove r , og ledelsen vil søke nye veier rent utstillin gste kni s k ved ikke å overlesse området med stands tett 1 i t e tt , men heller legge sakene frem på e n ov er s iktli g å t e og først og fremst tenke på de bes ø kend es utb ytt e ,
Ut stillingen blir oppdelt i grupper, og fo f h ve r gruppe blir det først en kollektiv ut s tillin g for! b elysnin g av spesielle problemer. Derv e d, men e r 111 a n , v il den besøkende bedre bli stand til å forst å p oe nge ne h o s de enkelte utstillere , når de etterp å gå r i d e t a ljer.
En g ruppe skal vise hva der tren g es til å e rn ære e t land , hvordan man fremskaffer r ås t off e ne, bea rb e ider dem, og s ø rger for transport og di s tribu e rin g . Så følger en avdelin g for detaljhandelen , fra s pe si a lfon-e tnin g er med trenet personale til supermarket s m e d se lvbetjening og shopping-sentrer.
N å r det gjelder matvarer, går som kjent tend e n se n i disse siste i retning av at m an i samme sent er s kal kunne få alt man behøver av matvarer - og i a ll e fa ll i Amerika er d e t blitt slik at disse sentra mer og me r flytter ut av de tette bykjerner og ut i boli g strøk e n e , eller de legges rett og slett ved hovedtrafikk å ren e utenfor byene der hvor det er v anlig at alle me nen s k e r gjø r sine innkjøp pr. bil. Utstillingen skal belyse alt d e tte , og vil gå så langt som til å illustrere byplanl egg in g
OKI VANILJE-AROMA
er sterkt konsentrert, økonomisk og drøy i bruk.
Oslo Kjemiske Industri
TELF : SENTR B 33 38 74
L'Orsa & Clausen
!(eg vo1eo n c r"' c
DARRES GATE 3
• Tar alle deiger - Pen værk og endestykker - Intet strømelTar liten plass. Let:- å betjeneKjørbar på 4 hjul
Lett å rengjøre.
• Alle maskindeler som kommer
ENEFORHANDLER FOR NORGE:
DEN HYPERMODERNE LANG RULLEMASKIN FOR STØRRE OG MINDRE BAKERIER
i berøring med deigen, er av rustfritt stål.
• Den beste og billigste ilangruller på markedet.
• Innhent tilbud og betalingsbetingelser.
Lærlingespørsmålet i Sverige
I Svensk Bagerit id sskr ift nr. 7 for i år finnes e n a rtikkel om l æ rlin gs pørsmålet , og da den har stor interesse se tt i sam me nh eng med det arbe id e so m er i svi ng ho s oss, h ar vi tillatt oss å g jen gi den i utdrag:
I Sver ige finn es for tiden ca. 800 lærlin ger i bakeriog k o nditoryrkene, og de burde alle være registrer t på sæ rlige anmeldelsesblanketter , hvilket riktignok ikke a ll e er. Også i Sver ige er det adgang til å sø ke statsstøtte for utdannel se av lærlinger s lik so m vi nylig h ar fått, og d et er 85 mestre som har slik støtte inn e n de to fa g. Av lærlingene er det ca 200 som f ø lger yr k es kur-
og de praktiske s lutnin ger som kan dras med he n syn til fordelingen av mat va r e r til de forskjelli ge t yper av boligstrøk.
I tilslutning til de avdelinger so m viser produksjo n av m atva r er vises også pakk emas kineri, transportmidler , butikkinnrednin ge r og me ge t mere, samt spesia li ster i markedsanal yse, reklame, salgsteknikk osv.
Selve kongressen s kal finne ste d i Lausanne fra 22. til 26. juni 1959 , men s ut sti llin ge n, som åpner d e n 13. juni , v il være åpe n til den 28.
RQ)IIDQ)
se r, del s ved s iden av a rbeid et, dels ved da g kurser. Læret iden e r 3 år for bak e re og 4 å r for konditorer, og der er fastsatt o ppl ær in gsp la ner for be gge fag Der er nedsatt e n lær lin genemnd for baker e og konditorer , og denne e r for tiden i ga ng m ed en analyse av beh ovet for lærlin ge r. år denne fcreligger skal d et set tes o pp en ge neralplan for nødvend ig antall l æ rlin ge ku rser og for hvorda n disse bør fo rdele s over hele landet. Man di s kuterer allerede hvordan denne kursvirksomhet bør le gges an, f eks om kursene ska l ha form av b eta lt arbeidstid eller o m de ska l henle gges til fritiden Van skeligheten er naturli gv is særl ig hvor dan man ska l gjøre på steder so m er så tynt befolket at man ikke kan se tte i ga ng kur se r for e t litet fåtall l æ rlin ger.
Man er kl a r over at en m eget s tor del av o pplæringen vi l foregå i ve rkstedet , og da det er v ikti g å trekke arbeidsgiverne aktivt inn holder m a n på å uta r beid e k o mp endieb lad og in st ruk s jon s blad som ska l være hjelp e materi a le ved und ervisningen i verk tedet, e n slags << fuskelapper >> for m estere n , har man kalt dem, og der står anfør t hvilke nøkkelpunkter scm ikke m å glemmes, i h v ilken rekkefølge tin ge ne skal tas osv
Kvalitetsmaskinen fra Schweitz
Har STØRRE V ALSEÅPNING enn andr e kjevlemaskiner med tilsvarende va lsebredde , og brukes derfor også til INNRULLING AV FETT I WIENER- OG BUTTERDEIGER.
Leveres i 12 standardmodeller Rondo er den mest utbredte frem- og tilbakegående kjevlemaskin.
Se den i drift! Be om tilbud og referanser. SPESIALFORRETNING I MASKINER
HJALMAR A. AMUNDSEN A.s
Spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
KOMBINASJON MED
DEIGDELER
RUNDVIRKER
HVILESKAP OG
LANGRULLER
Der er satt i gang yrkesorientering i <<enhetsskolens» syve nde klasse , og der skal ut ar beides en veiledning til lærerne med fakta om de to fag. Konditorene har fått laget en stumfilm so m skal vises for 7 -klassinger, og det er ønskelig med e n li gnende film for bakerfa get. For lærlingutdannelsen gje ld er en del alminnelige pr in sipper, so m er fastsatt ved avtaler mell om organisasjonene, og som i meget ligner våre. Det skal f eks. påses at det bare må antas lærlinger i bedrifter so m har foru t setni nger for å gi tilfredsstillende fagkunnskap i løpet av læretiden , og man må altså ikke ansette en gutt bare for å få billig arbeidskraft.
Men lærlingenemnden for bakerier og konditorier har gått et skritt videre, idet den har anmodet Arbetsmarknadens Yrkesrå d om å ut arbeide e n yrkesanalyse. Denne er utført av i ngeniør Olle Tegman, so m uten forutfattede meninger har satt seg inn i hva de forskjellige kategorier av bakeri- og konditoriarbeidere har å g jøre, hvordan de utfører s itt arbeide, og hvordan arbeidsoppgavene er fordelt. Gjennom intervjuer på arbeidsplassene har man også klarlagt hvilke arbeidsoppgaver so m er særskilt vanskelige å lære seg, hvilke som er for tu n ge for lærlin ger, og hvilke som fordrer særskilt trening m. v. R esultatene er sammenfattet i en utredning so m er blitt st ud ert av en komite
hvor såvel arbeidsgiver- og arbeidersiden - er representert. Denn e komite har så forberedt spørsmå lene til behandling i et fellesmøte med den samlede lærlingenemnd, og på dette møte enedes man om v isse prinsi pper angående utdannelsens mål og forløp:
Der utdannes all - round bakeriarbeidere, som kan gå inn i både industriell og håndverksmessi g produksjon.
Der utdannes bakeria rb e idere til a ) håndverksmessige bedrifter b) industrielle bedrifter av slik art at lærlin gene systematisk kan sirkulere mellom de forskjellige avdelinger.
Konditoriarbeidere bør opplæres også i <<avansert konditoriarbeide•> , f. eks. støping av karamell og maling med kakao, men ikke i de mere ekstreme spesialiteter som karamellblåsning og ismeislin g.
Konditoriarbeidere kan utd a nnes b å de ved konditorier og ved bakerienes konditoravdelin ger, dog bare i slike bedrifter hvor lærlingen sir kulerer mellom de en keite poster.
Grunleggende teoretiske kurser kan være felles for baker- og konditorl ærli nger.
Bakerier - Konditorier!
KJØLING i bakeridriften gir den riktige d a g s ryt m e
FRYSING gir den riktige h e I å r s ryt m e
Kjøle- og fryseanlegg fra SABROE, med helautomatisk elektrisk avriming, er det riktige anlegg for Dem.
VARE INGENIØRER gir Dem den riktige p I a n I ø s n i n g
VARE MONTØRER yter Dem den riktige s e r vi c e
Vi leverer Soft - i c e utstyr, k o n d it o r - og ka k ed i s k e r for kjøling og frysing.
La våre spesialister gi Dem det riktige forslag til fremme av en riktig bakeridrift.
13ERCS MASKlti
Vi er Sveriges ledende produsent a v
Bakerovner
- alle typer - med raskere betjening - je v n e r e varm e - kort e re bakningstid
- for bedre og penere brød.
I 000 talls leveranser i Sverige m e d stor eksport til d e t
øvrige Europa og Amerika borger for at den som kjøper en Dahlen-ovn , f å r dagen s mest mod~rne og b es t økonomisk e bakerovn .
Københavns bakermestre reiser ny rugbrødfabrikk
Som kjent har man len ge i K ø benha v n hatt en arbeidsfordeling slik at det store brød , først o g fremst rugbrødet , lages i brødfabrikker , mens håndverksm e strene konsentrerer s eg om det finere bakverk og s måbrødet. Opphav e t til denne ordnin g går tilbake helt til tiden omkring århundreskiftet , da fremkomsten av nye ma s kiner og o v ner bevirket at håndarbeidet ble for dyrt til at man kunne konkurrere med det fabrikkmessige. Bakermestrene slo se g da sammen og bygget den kjente brødfabrikk i Hejmdalsgade 41, som sikkert ogs å mange norske bakere har besøkt gjennom tidene. Med en kort avbrytelse har denne vært drev et for de københanske bakermestre, men forholdene ble etterhvert for tran g e. Medvirkende var at man fr a 194 7 e tter lan gv ari ge forh a ndlin g er med m y ndig-
heten og fagfo rbund e t m å tt e gå over fra 3 s kift i d øgne t til 2. H e rtil k o m s n art pro duk sjone n av ru g brød i s ki ver, so m også k reve t pl ass. Ma n kunn e u t v ide ved å bygge p å den ann e n s id e av H e jmd a lsg ad e, m e n d et var i en d y r tid , og b rø d for bruk e t var n e d a d gåe nde
D a det sa mtidi g var fr e mk o mm et mege t n y tt b å d e med he n y n til ma skine r og ov n e r kom man etterh å nden til at d e t v ar be h o v for e n ras jonali serin g, og dett e lo t s eg bes t g jenn o m føre hv is m a n k unn e b egy nne p å ba r ba kk e, b o ks t ave li g ta lt
En tomt ble k jø pt i Gl os tru p, H e r s t e d os tervej nr. 15 , og he r begy nt e ma n å re ise d e n n ye fa brikk , samtidi g so m d e n ga mle e ie n do m ble so lgt Ma n b egy nt e bygg in ge n i a pril , og d e t e r me nin ge n a t pr o duk s jo nen s kal begy nne den 1. d ese mb e r (et bygge temp o, s om v i her hj e mme kunn e lære n oe av!)
O g den 14. au g u s t h oldt m a n så << rej seg ild e» (svarende til vå rt k ra n se la g?) sa mtidi g so m g runnstenen ble innmurt Old e rmann G eo rg J e ns en holdt hovedtalen , og v i till a ter oss å g je ng i slutnin gso rd e ne :
Vi fe r c r lag e r a v a luminiumspl a t e r st a ndard 61 x 47 cm
f or k j o le wi e n e r b r ø d, s amt alt i a luminium s foli c form e r.
Norske Bakeriartikler
Sc h w e igå rd sga te 51. O s lo T i l. 68 0 572 ( 5 min fr a Øs t ba n en)
Borås Sverige
0
MARGARIN
til småkaker og formkaker
Trio margarin selges utelukkende til bruk i bakerier og konditorier. Trio margarin har en frisk, god smak, førsteklasses forkortnings, effekt og oppiskningsevne. Den gir derfor utmerket resultat i deiger og rørte masser. Vårt prøvebakeri er behjelpelig med de oppskrifter De måtte ønske
en populær brød-type
Den moderne hu s mor er « vitamin - bevisst »
Hun fø ler det som en phkt å sørge for at familien får en fullverdig kost
Vit - A D .-br ø det , som lages med tilsetning av Borgars Vit - AD - blanding, bli r derfor sta dig
mer og mer ettersp u rt. Foruten at denne blanding gir et stort tilskudd av A og D
v it a miner , gjør den at br ø det holder s eg ads killig lengere uten å bli tørt.
En medvirkende årsak til suksessen er ogs..i
a t V i t - AD - br ø det er innpakket Registrerte
Vit - AD-poser med dekorativt sa lg smot iv le v ere s til rimelig pri s og med anledning til p å tr y kk av firmanavn
Vit - AD bakefett .Jblanding s elge s i 2 typer ( 70 % og 50 % fett) , i 20 kilo s og 50 kilos kartonger ( s t y kker å 5 kg.)
Det lø nner s eg å imøtekomme kundenes krav - bak Vit - AD-brød med
BORGARS
<<Vi er ikke ubekendt med, at der i den såkaldte velfærdstat gøre s alt for at bortcliminere den mindre håndværker s virken o g beståen. 50 år s virke som håndværksmester kan jo nok give anledning til visse grublerier om fremtiden.
Til slut: Det er et gammelt ord der siger, at modgang kan give anledning til pessimisme, men i lige så høj grad give anledning til nye tanker og ideer.
I dag har vi æren af at have startet D anmarks mest moderne brødfabrik, hvor alle den nyere tids frembringelser på maskiner og teknikkens område er taget med i vore betragtninger og overvejelser.
Må da denne virksomhed fremover blive det vartegn den københavnske bagerstand samler sig om til styrkelse af sam m enholdet og til bedre økonomiske goder.
J eg vi l også gerne benytte l ejlighede n til at rette en tak til murermester, arkitekter og de arbejdere, der indtil dato har været beskæftiget ved opførelse af virksomheden. Det er med den største glæde, at vi har konstateret arbejdets fremme og kvalitet, og vi håber på, at slutresultatet må blive så fint, som det har været til dato »
D en nye fabrikk kommer etter beskrivelsen å dømme til å bli så moderne som det overhodet lar seg gjøre: I den en ende av fabrikken løper melet fra siloene over automatiske vekter ned i eltekarene, hvor vannet blir avmålt og temperaturen nøyaktig bestemt, det hele efter et trykknappsystem. Deigen går i en kontinuerlig glidende arbeidsgang gjennem deigsprøyter, raskerom, båndovner, skjæremaskiner, pakkemaskiner, sterilisasjonsovn til lager.
Produksjonen tar som man ser bare sikte på å Jage det grove, danske rugbrød, skåret i skiver og pakket. Man merker seg sterilisasjonsovnen , hvor altså de ferdige brødskivepakker skal gjennomgå en ny oppvarming for å gjøre dem holdbare mot for tidlig mugning.
AVERTER I BAKERTIDENDE !
10 års kamp 1not kreft - Landsforeningen Mot Kreft 1948-1958
I å r tas kamp en opp mot skoleele ve rs røyk ev aner På man ge fronter
har Landsforeningen mot Kreft i de ti år siden den ble dannet tatt opp kampen mot vår alvorligste fo lkesykdom - kreften. Hvert år har foreningen takket være en enestående oppslutning av hele det norske folk kunnet gå inn for nye oppgaver. Disse er blitt forberedt og gjennomført av de fagutvalg som blir nedsatt for hver oppgave.
Røyker Der es barn?
I år er det kampen mot skoleelevers røykevaner som blir satt ut i livet etter to års nøyaktige forberede lser.
De tall som kom fram ved Landsforeningen mot Krefts masseundersøkelse av skoleelevers røykevaner,
Pomosiru
er nå igjen å få!
Skriv etter oppskriftshefte
Spesialar ti kler for Bakerier og Konditorier
SIGURD ECKLUND
CHR KROHGSGT. 30 - OSLO - TLF. 416230
LARVIK
SENTRALBORD : 44 00
TEL EGRAMADR .: «MØ LL ENE »
var så pass skremmende at foreningen besluttet å sette igang en omfattende opplysningsaksjon. Materiellet foreligger nå for en saklig og nøktern opplysning på skoler og i idretts- og andre ungdomsorganisasjoner. Det blir også appellert til hjemmene. Spørsmålet <<Røyker Deres barn? >> blir stillet til omkring 200.000 foreldre i en liten folder om deles ut til hjemmene g jennom sko l ee le vene.
Folderen klarlegger hvor utbredt røykingen er, og hvorfor de unge røyker, alt bygget på elevenes egne svar. Til slutt appelleres det til foreldre og andre voksne om at de i samarbeid med de unge selv hjelper dem til å forstå faren ved å røyke og derved forsøker å hindre en tidlig start.
Denne aksjon er det første skritt i kampen mot lungekreft som i de seneste tyve år har vist en skremmende stigning her i landet. Kreftforskere over hele verden er kommet til at det er en utvetydig sammenheng mellom sigarettrøyking og lungekreft.
Bli støttemedlem.
Den 15. oktober er årets kreftdag. Også ved jubileumsårets kreftaksjon vil Landsforeningen mot Kreft
gå inn for å verve støttemedlemmer. Til hvert hjem i landet blir det derfor utdelt en postgiroblankett. Alle som sender inn minst fem kroner til Landsforeningen, blir foruten støttemedlem, også med i gratis girolotteri med verdifulle gevinster, bl. a. en Mercedes Bent personbil, verdi kr. 25.200,-, husholdningsutgifter dekket i et år med kr. 5.000,- reiser til Italia og Paris med åtte dagers opphold osv.
I fjor fikk Landsforeningen mot Kreft 75.000 nye støttemedlemmer på denne måten. Vi håper tallet blir enda større i år slik at 10-års jubileet betyr et avgjørende fremstøt i kampen mot kreft.
Bli støttemedlem av Landsforeningen mot Kreft og vær dermed med i det verdifulle girolotteriet.
Send inn et bidrag over postgiro 500.099 eller bankgiro 900.099 / 163.
En bakermester i Odense mener å ha funnet ut av hvem som i sin tid oppfant kringlen Opplysningen stammer fra et gammelt leksikon, som han iblant morer seg med å studere, og her fant han e n beretning om en baker i den tyske by Krach, som en gang for lenge, lenge siden hadde sit liv forbrutt Kanskje var det den omvendte historie av smeden og bakeren, det vet vi ikke, men den regjerende fyrste erklærte at han sk ull e la nåde gå for rett, hvis baker e n kunne l age en kake som so len skinnet tre ganger igjennom - hvorpå den dødsdømte la opp en krin g le. Og dette reddet ham da fra galgen.
Eltemaskin
250 kg. så godt som ny tilsalgs.
OSLO KAK EF ABRIK.
Tlf 37 44 01, Rathke sgt. 9 , Efter kl. 14 37 86 49 Oslo
GRUNNL. 1924
~,roR.MS
OSLO
Etl!Jblert I 897 Telefon: 68 H 7 1
BAKERIARTIKLER
Spesia/ilel : ESSENSER
Vi anbefaler i dag :
Bakepulver SPECIALE
NOTges egen ,avl av brødkom streklkeir ikke Iang1t. Den alt overve!iem.de del av vårt brødkombehov må derfor delkkelS vied import. Staterus Kornf,o,r1re-tn~ng 1står for imporit•en og sørg1er for å kjøpe de lkvali:te,teT •og typer som pa1S1S•eT til meil ifo,r nonske foTho[d.
Ko,rnet ik-ommeir veis -enitUg Ifra :
U.S A.
Canada
Sovjietsamvieldet
A •rgentina
Handelsmønene finner ifria,m tit! ko rnblan dringer som danner gr11'11nl1ageit for vå1rt brødmel.
Våir,e meiltyper e:r bl. a. sikrt:eit hvieitemel, s ammaiU hV1et<emeil ti lfiorslk.jeillåge ,granule•ring,er, blandet 1Si:kit1emel og 1Samma1it rugmel.
Det importeres og1Så noe hvet,emel av en ,type som så vidt mul'ig sviarier til 1110T1Sikma1t, stikt•et hvøtemeil.
Bakernes eget labo.ratorium v ,ed Sitaitens
Tieknoilogiske Insrtitutt undeirsøk1er kvalo.tet,e:n ,av det meilet s1om offi1Setrte1S.
En m.oderne gjærindustri.
I Norge holdt fremstillingen av gjær seg på et primitivt nivå langt inn i forrige århundre.
Bakerne og husmødrene laget sin gjær selv. Surdeigen var dominerende som den har vært det i tusen år, men en laget nå også gjær av mesk fra hjemmebryggingen.
Omkring 1870 kom utenlandsk pressgjær i handelen, og kort tid etter fikk vi en norsk gjærfabrikk i Porsgrunn. Snart kom nye fabrikker i drift rundt
om i landet . Under skarp konkurranse utarbeidet hver av dem sin egen arbeidsmetode.
I 1918 kom det til en sammenslutning, erfaringer ble utvekslet, og det er fra dette utgangspunkt at DE NORSKE
GJÆR- & SPRITFABRIKKER AtS i den siste menneskealder har utviklet en moderne industri, som kan dekke landets gjærbehov og som lager en gjær like god som den lages noe sted i verden .
