Omkring tilgangen på lærlinger 197
Den hygieniske sta ndard i bakeriene før og nå 199
Barberbladene et alvorlig faremoment 207
Bakeri utstilling i Nederland 207
Konsentrasjon av Bakerinæringen i England 209
Brødprisene 210
Litt om flatbrød 210
Til kamp mot kreften 217
Norges Conditormestres Landsforen i ngs jubileum 220
Nordens bakeriteknolog er di skutere r rasjonalisering 220
OMSLAGSBILDE : ,, og så er det høst igjen "
Kvalitetsmaskinen fra Schweitz
Har STØRRE V ALSEAPNING enn andre kjevlemaskiner med tilsvarende valsebredde, og brukes derfor også til INNRULLING AV FETT I WIENER - OG BUTTERDEIGER.
Leveres i 12 s t andardmodeller Rondo -er den mest utbredte frem - og tilbakegående kjevlemaskin.
Se den i drift! Be om tilbud og referanser.
SPESIALFORRETNING I MASKINER
CHR KROHGSGT 30 - OSLO
TLF 42 43 91 - 42 I I 85
Båd e De og De res kunder er tj e nt me d at De b r u ke r
TØRRMELK
V I KIN G HEL MELK
MOLICO SKUMMET
TELEGRAMADR .: Fl NBOFLEX
TØRRMELK inneholder friskmelkens verdifulle bestand e ler og er ut en tilsetn i ng av noen art . A/s De Norske
Melkefabriker
SEPTEMBER 1957
ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRE S SE S FORENING
REDAKTØR :
Dr te c hn. Arne Sc hule rud , Te kno log isk Instit utt , Ak er svn. 24 c, O sl o - Tlf 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT :
KR. AUGUSTSGATE 23 - OS L O - TE L EFON 336 11 8
BAKERM E STRENE$ LANDSFOREN I NG :
Kr. A ug ustsg t. 23 , O sl o - Tlf. 33 61 18 - 33 66 14 - Di rektør Dowes pr iv. 44 66 45
juninummeret av Baker.tidende bragte v>i. en i nnitr,engende appel,l fira r,epre'S'en1•antsik.apetLS ordfør,er tii'l bak,erme:strene ,om å gjør•e si tt yHerste for åta i nn lærlinger f,a:r å sHrne den nødv,endige rekruttering ,bi'l f.a•g,et. Spø.rsmål•et viar også oppe t,il diskusjon på BL F's s<ty remøte den 28 ,augu:s:t, rog dels på g ru nnlag av ,d,e tank•er som der iko rn frem , og dels ba'Sert på egne i-aktt,agel ser er det r-edraik.<tøren fremkommer med sine 111ef1.eks j oner.
Det ,er nok så at ,ti'lgan gen på lærhng,er er noe u jevn I noen de l er av 'landet k lag,es det likke noe særlig , men:s andre S'teder m ang ,e'len er prekæ•r. For O slos vedkommende er situ asjonen preget av s ynkende i:'ilg,ang, noe som bl. a gir seg u-tt iryk,k v ,ed elevtaHeit ved O slo Lærlingesko le . I første bakeriklais s e var ider i forrige sik'O'leår s•eks marm, i år ha r det meldt seg ito ! I S tavanger var det plan'lagit en baik.erklass,e li. forbindelse ,med yrkess'ko1'en , men den 'kOIIll iikke ti. g ,ang foirdi det ikke hadde meldt seg en ,ene•ste elev
D et<te tyidre r på at det er ikke bare hos mestrene fei •len li g ger. Fra mange ho ld o g innen mange yrker i!dages det ov,er a •t u ngdomme n li kke er 1in1Jeressert 1 i ,å sikraffe 1 s e g en fa glrig utd a nne ,lse. De ho pper rett linn :i jobber som er godt beba'lit uten noen særlige ifioruts,etniin g er, <tjener gode penger 1 i øyeb'hkik.,et ,og t ,enker ,i.ikke p å fremtiden O g her står b a 'ker1fa g et sv,aikt i konlk u rrarusen. D e ,lønn~nger som etter l ær-lli ngeskralaen kan bys en g u tt i d a g 1lti.g g,er •så :l1av,t at en vis,erguitt jobb :i m a nge ti•lfoUe Vili l lønne s •eg bedre. O g de som da g år ti nn :i. faget ,er en<ten 1sl:ike 'Som •av en 1e'1'ler ,a nnen g runn ha r særlig li nt,eæsse av det, for ,eikrs,empel m e sbersønne r , ,eUe,r fo,lk som har ,en le g rung !for m anuelt arb eide u ben for me ge,t h ode br y. M en f,a g ,e t ,er likJk,e tj,eni\: med diet,te. Det b æ r,e r ti r ,etning av
HYDRAULIK "
For hånd og elie'kbr. drii1ft. F1m horid og fri ,tits1tiå- I eDJde på h j1u,l. I
Den fønsrt:e 10g eneste dei ,grviallse!Il1asrk,in i No1rge I
som er 1aUJtom:atbi1s1k for hver båndhalv,del som I endr.er fort å. foriho ld t:i1 l deigtyik.1kels1en under ut- I rulllJing. Eig'Il'er ,5,eg fm a1lmlin111Jel1ig,e og speisii.al - I deiger siom b u titerrdeig, mølllnderig, ma1ns1ipan osv. I
Selgøs også hver for seg.
Innihien:t p 1I1iLS1er og oppllysnii1nge,r,
4 I I
EBERHARDT
Leveirer også ha!l:vautomatisk,e b1oillemaskiiner i 2 uitføI1els 1err s1amt ,eltemas1k1iner "Asikania" fror 125- 17 5- 2 5 0 k g deig.
PriLSier og oppl yisning,er på forlangende.
Kombinasjon
Bnelfiorlh:an.cUeT :fioir Norge :
HJALMAR A . AMUNDSEN Afs
Sp esia l forre tning for bak eri er og kondit o ri er AKE R ,SGATEN 1 - OSLO
er sterkt konsentrert, økonomisk og drøy i bruk.
TE LF. : SENTR B 33 38 74 L' O rsa & C la usen
stadig større konsentrasjon !innen bakeryrkeit. SæT>Ng :i byene er det en tendtenlS til a,t produksjonen sam}es 1 i ifå, 'lnen l5tor,e enheter, og denne utviikliingen ,aks1entueres nettopp av vanskel:ighet,en med å få fo:lk, som tV1ingeT fr-em en s1tiadiig st•erkere ,meikan:isering. HeT•igj ,ennom stiger også de f.aiglig ·e 'kr.av. Jo s1tørre ,enhet•er, desto mere pålkr,evet er det at a'H arbeMe pågår med en g 1rad av nøy,akitiighet som -er ukjent ti de fleste bakerier i dag, og dette rfiOTutLS ,ett<er at drtifiten foæs 1t,åes av f,01lrk s1om lf,oruben det praiktii•ske også har siine teo.r,etis'k,e kva1'ifik1asjoner li orden og ,behersker d et nødv,endii,ge både med :hensyn tH 1ba!ker,ikj ,emi •og ma1sikinkunnsikap. HV'OT skal man .f,å disse <folkene fra, så 1lengie iing,en iin<l:1eress,er1er s eg for å 1sø!ke ,e:n s:l,irk utdannel'S'e?
Det 1synes ganske kl,a rt at skal man ,gjør•e seg håp om ,å få den ikvallifis,erbe ,arbeidsk1ra<ft som 1man v,et ,er nødwnidig ·så må :man kunne by ungdommen 1S1iik1e vilkår, også øk,onoimfsk •siett, at det st:i'n,er •seg tliHoikk,ende :for ,gutt,er som er 'S'k:i,klket 1for en videmgå,ende utdannelse å siå ,inn på denne vei•en. Og dette forbyr s ,eg s-eiv 1så lenge man er I.åst fast av Jønns1skala1en for ·læregutter. 1Sliiik høy,er,e utdanne~s,e behøvde forøv.rig likke å være for-beholdt gutte r. Også blant de yngr,e svenner buride det være mu1Hghet for en r,eikmuitt,ering ,tii'} en 1Suppiie.r ende oprpIæring med s1ikte rp,å 1mere 1l1eidende •sti:ll!i.ng,e 1r, tO'l,utsaitt 1at man kunne !by dem shke lønnsvil-
Reg varemerke
DARR ES GAT E 3
k ,år at de hadde noe iigj,en for strevet. Om en bakersvenn i ida,g kvalifaserer seg vtidere ved et ut,enl1andsoppho'ld ,e'Her ,et kursus berett<iger li!kke deHe ham bil noen tilsvar,ende økonomi1sk. giodt,gjøre'l:se.
Det hele peker i r,eitn'ing at man før ,eUer senere må ta slkrH1t•et over til en di.ff.er,entiierJn,g av ,arbeidskrnf1ten tinnen baik1e.r,faget med sli.ikte på å utdanne folk med if:li.lsitriekke1Lig teor,etis!ke kunn1s:k,aper sammen med de fiaglige, og s,å la det nødv ,endii-ge manuelle a rheide utføres av hje'lpe,a ,rbelidere. Man har bruk for både hode og hender 1 i •et hak,eri, og selv om iikke begg,e deler aHtid 1si Her på samme !kropp sku:He det tikke bety nO"en vansik,e'llighet å få hver :mann på den rette plass.
Det er en jun,g,el av ,avtal,er og ibe:s<t,e m meiser
•som man må kirnrune ligjennom før disse tanker kan r,ea:hseres, og hertil !kommer det økono:misk•e moment, som' y,e-1 er den hindriing man fø1rst av a 1lit vi• l stø1t•e på. Som det fremgår av en artikk1el annet sted:s i dette n u mmer er :lønnsomheten mange 1sbeder s,å d.år,llig •at det !klag,es høy•lydit, og med de nåvæ.rend,e avansesatser er det små sjanse 1r t 1il at man !kan heve l ønntingene 1Så meget at de bliir ifulH ikon'kurransedyiktlige. Men ,ett,er vår opp;fa-trning er ·det ing,en vieti. forbi : Vli'l man sik.re ,en t<Hfreds:stiHenJde r,ekrutter•ing t-iil fiag1el1:, 1s,å imå man også by ungdommen slike v;iillkå r at den får ly1s't på å glå •inn i diet.
Vi har få,t.t ,adgang tH å studere ,en eHev,e år gamm el beretn!i.ng fr.a Os lo Hel1s,e1råd , hvor hy,gli•enen i <byelll.5 balk,e fli •er eT t ,att opp til behandliing. Det k 1lages ov,er forskj 1elHge iting, 1Såsom at de,t fra 1t:id ti'l annen ha r vært gjort imer •eUer mindre 'lllfys,e l1ige funn i /brød, «!kakerlakk,er, harbeTMad , siigia•retts-tumper, skr,åfo baklk, hyssingstumper, småstein ,og •endog mus » Tr,a'Il'spoTben fore,gåT 01fte 1i ut.Hdekrk,ede 'k,a isser på kjørieitøy,ets t.ak utsatt :for ga1tens støv og sk1iH, heber det, brødet er stabliet løst på sk1itne hyl'ler inn1 i bilen, eUer hi1l-
dørene ,er uteitt,e, så støv tr,eng,e,r :inn. Det ble som følge ,av dette besiutt,et ,at man buTde gå :inn for en ølket rinspelk:sjonstj,eneste li bakeriene , og 1ikk:e r,et.t<ere enn v:i v,et ,er det 1b'llitit meget bedrn s iiden, bortsett fra ting 1som av by,gn'ings1messi,g•e eUer andre ,grunner -er vansik,el1i,g å •rette på.
M,en undensø!k-elsen i 1946 hadde 'O'gså •en ihiisto-ris'k bakgrunn. 50 år i forvieien ,avga nemhig Sundhed1sinspektøren li K,:dsit1ian1i,a , H j . B,eirner, en innlber,ebniing «Undersøgeliser aJf Bag,er'ier i
Kriishaniia ». Det som der •avdekkes er av den art at :forholdene i 1946 lffiåotte fortone seg som den rene jdeaHiLst,and i for hold. Hør bar-e : «Renho1idet i Ba,gieni,ene ha-r ,gjennemg ående la det meget tHbage a •t ønske. Det er som R1egel angivet, ,at GU'lvert: foi-es anden hver Dag, og at anden omhygigehg 1ere R,engjøl'inrg f. Ex. ved Skr,abning foregaar hver 8de iDag og at Vinduerne puds eis, na,ar det t,rænges, men .forr Ta,g og Vægge1 s Vedik:Jommende LSynes ingen reg,elmæsslig Rengjø•rling at h1ave fundet Sted. T,aigene har været sorte av Røg og S,od, Væggene 1be1ag1t med Skove av Mel og Sirupskvæt, ,og Gulvet bela,gt med indtil eitpar Tommer ,tykt Lag af en s urt stinkende T.a-Ue, bestaaende 1af Deig og Smud:s. Under og balk De1i,gtra u gene, 1som allt•id sba.ar opps:tiUede 'langs Vægg,ene, har der kunnet være s,t101rie Ansa,mlinrg·er alf M·el, der som Regel er gjennemsat aif Mildder og ihar en eg•en sur og st'i'kk1ende Lug ,t.
Fra denne Reg,el med Hensyn ,t~l RenhO'ldet har der væ r-et mege,t rosværdig,e Undtagelser mest blandt de s<tore Bagerier, hvor Udstyret er •bedst, o g hvo r økonomi1ske Evne og den ,indbyrdes Kontr,o1 meHem Arbeiderne er størst, men •ogsaa bl,andt de •gan1ske smaa. Den personhge R,enH,ghedssans tør i det'le Stykke betegnes som den vigtig1S•te Faktor.
En betydelig Mi ,slighed er den uvørne Maade, hvor,på Tobak og Fyrsbilklk,er behandles. Det kan visstnok ,gaaes ud .fra, at der som Regel røges i Bag,eriiene, - kun paa nogle fiaa Steder V'ides det at vær,e forbudt, - herom er der dog ikke ansNllet nø,iakti,ge Eft,eflspørsler - hge,som ogsaa, a,t U3 1a•g•erne som R eg,el s'krraar T o bak. Delte Forhold k ,an viistn ok medføre Fare, er i hvert 1F,alid meg,et uappetit!iig1t, thi Tobak, Piber og Fyrstikk er ,er befundne henlig•gende pa•a Murafsat-
ETABLERT 1 90 6
TELEFON 420128 - 414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
ser, Hylder, i Vinclusposterne, Dampskabet etc., og det er næsiten ~lkik.,e tænk,elig•t andet end, at nu og da Tobak og Aske falder ned og blander s1i,g i Dei•gen. »
«Den person'llige RernsH ,ghed maa betegnes som rnegeit forskj,elhg. Der foret.ages ganske vist som Rege l ,en va,skning af Hænder og Arme mellem hver Sætning - forøvriig t nærme ,st i den Hens •i•git, ,at dier iikke skal tiHøres Dei•gen med Hændene for meget Surde1i,g - men denne
TO-TRINNS FOSFATBAKEPUL:VER
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier. Kolonial en gros Krydderimø ll e Kjemisk laboratorium Verktøy etc.
A ll e slags Baker i- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker Kalor og Vulkan oljefyringsan legg
D ampkje ler , e lektriske og underfyrte , Baker- og Konditorovner
V:illSkn~ngs Gmndighed -er meg-et forskje'llig. Sæhe brug-es kun undtiag-el1sesvriJs - Kldden i M ,elet v~r,ker s-om •en slags S æ be - og Hænderne -er ofite s ,e,et ,at være meg,et s'kidne. Vaskn:ingen 1foregaar 1h'lide1ls i dren Bøitt-e, hvofli Vandet hl Deig,en tilberedes, ,og s 1om Haandklæde henyt,tes iForklædet. Andre St,eder er ordenrthgt
Va:sikevanidJS!Stel med Sæbe og Haandlldæder, og paa 3 St e:der Hnde:s ,indrediet Bad :for Arbeiderne hl ifri Arfbenytite l1 s ,e na,arsamhel1st. »
Mask1iner viar jo på den t/ild svært hte brulkt, og rman kan da tenke seg hvior meget hendenes tilstand g,a sine bid :ra<g ti l brødkvallirteten. Ovnene og 1stenet av dem var man he'ller ikike fiornøyd med : «Delt er ikke Tv:i'l om, at den sedv.anhg,e Bage:rovnstype h01s ois med Fyring forfra ,giv-er Anledning hl meg,en M d!S•lighe:d, saavel fra Brændmat,eria-1,ets Side, de•r lti gg,er slængt udovier Gulvet, L5om ogsa,a den v ,ed Forbrændingisprodukterne forv,oldt,e Ulrempe. Nogle Steder .hær der vi st •sig at mangle Glohus. Gløder og As!ke er da rag,et lig e ned • i S.rtandgrav,en, hvor ,Bagierne staa.r, hvo runder AJSike og Røg har faret ud •i Bagerie1t, rLigesom Aske og Kulpart1i'kler med Benene ,er ført udov-er Gulvet. Daunpsikabene er som 'R egel hefondne i en misliig Tilstand, g,amle, med m orr kent Træverk, surt Iugt,ende og meg,et uren,e, :tjenende sorm Opbevar-ingsrum for •alt muldgt , Madsrpand, Smørrebrød, Baisker, Tohak, P.iber, FynsitiJkkerr, Sække osv. På Bunden har der kunnet være ,en tyk Skrov,e ,af Smuds » Tmnsport,en og •oms•etning-en ,av brødet fokk også s'itt:
«Eft.erat Brødet e.r s ,tegt .færdi gt, ga ,q.r det ovier i Brødkjørerne1s Hænider for art dis•tribueres omkring :i Byen til Udisalgene og Familiiene. Under denne Distrtibuering kan det komme '1:H ,at blive mindr,e pent 'behandl,et, ddet den samlIIle Mand , der kjører Hesten, llmJ.Stier Dækkene,t paa, binder Fodbaandet , k ,anske stryg,er og !klapper HeLSten m.,m.;m umiddelbar,t ,efter Haandt-erjng alf Brødet. I Bu•t'ikkerne haandter,es det igjen af mange Hænder -idet ,enhver kunde ,udvælger sit efter nøi•e Granskning. »
Av den •gaml,e beretning fr,emg'år el'lers at der~ 1896 var 158 bakerri,er plus 5 r,ene kond:irt'Orier, dVIS. lj alt 163 bedrifter. 1De syssel1s•aUe t:i:l1s,a1mmen 5511 persoTuer hvorqv 3 !kvinner. 88 -av bedr,iifrtene, dvs. •ov er halv,pa r,t,en, var kjellerbedrJf,teir, og 3 av dem via r 1 i slilk iforfo'1:n1ing a •t 'Moakkvann regelmes,s'ig <trengte inn under regn-
202
skyl'!. 6 haikeni ,er hadde joridg-ulv, og gulv,et var i dårhg forf,atning i 1'15 av bedriirftene. Veggene V'ar slette li 100 virksomhet-er, og ta!ket 1 i 83. Den gj,ennomsniiHliige srtør:rels,e v ,ar 27 kv,adrartmeter, og lys:fla,t-en ri vinduene i ,gj,enn,oimsniitt 1/ 23 av gulvflat•en (sml. nåtidens krav om at den skal værie minst 1/ 10).
Undersølk,e,l ,sen førte til ,at Hels,erådet -aI'l: samme år (1896) vedtok regler for <innredn~ng og renhold av bakerier og for den pensonlige 1renshghert hois folk som arbe1ide1t der. Disse reglene, som elldre baker,e, ennå nl]sker, var gje'ldende helt til 1934, da de som nå gjrelder bl'e tinnlført.
I forbinde'ls -e med !flappor,ten av 1946 ble der fioret-a,tt •en hedr,i'ftL51temng, som vis-er en rt•ot,alsum på 145 bedrifter, r ene og 'blandede med bakeri •og ilmnditori mednegnet. Syssel1s,a,t,t v ,ar da 1143 pens•oner, og vi ser da for det ifør,ste at uitviklring,en har ,g,åtrt i retning av ,f,err,e, men større bedflift.er, noe som har tort.satt med 1ennå sitør.re for,t 1i den t id •s •am ,er gåtrt s•enere AUlilkevel v ,ar det ennå mange ismåbedrifter, he<le 88 med mind:r;e enn f,eim personer.
Men av aU.e bedrift-ene via•r det d 1946 bare 1/3 s •om oppfyl1t1e de hyg.i•eniiske 1krav som fre;mgår av r,eglene fra 1934 ! Ve l er de garmle mørke kjeHer e med jiordgulv og åpen kl-o akk rbl'itt borte, men det viar ,ennå 27 bedrirfter 'helt beliggende kj'eNer, og mang•e av de m'incfaie viPksomheter hadde alitf1or 1Små og t •rang,e rom. Førs'1:e heit-ingels ,e f,or at det skal kunne holdes ryddig og rent <i •et balk,eru, helter det, ,er at der er p-lass no!k. Pl1a1S sbehov,et må forøvr-ig sees < i fo 1rhio:ld t~l antaH personer. Hvor der er meget ,maskinhjelp o,g Jå folk trenges der fonh.oldsvi!s mlindre plass. En vii!k.1'i •g mangel ved mang e bedriiN,er var at det var forr lavt under tak,eit, det var rf. eks. hele 28 bedri fiter som hadde mindre t,aikhøyde enn 2,40 meter. Gulvene var hen.er .ikke bra, tregulv f. ekis. regn-es :som ·ikke 1hlifr,edssHHende.
En mang,el ved mang,e av de mindre bedPift.er viar ,at der manglet dampsilmp, ,og ,a ,t der ble sluppet damp rett ut :i 1selv,e arbeid!srommet. Garder,ob:e- og spiL5eromsfor.holdene var heH-er ilkke alltid så bra.
Noe som det skortet s,tygt på var de påbudte håndvask,er. Det var bar,e tli:lrfr,eclsist'i'llende i 23 av •de 145 bedrifiter! Så lenge det var sliik, hadde man ikk•e srtor•e nyt,t,en av hestemmels•en om at 1aI1 berøring av frendig bakv,erk ibar,e må skje med ren hiender ! Privet.forholdene var utii'lifredsistlillenide li 63 ibedr,ifterr eUer nes<ten halvparten.
De hygieniske iforhlO'ld i s<in ,aliminneliighet ble
HVORFOR STIGER STADIG FORBRUKET AV
FORDI EN PALSAN-OPPLØSNING
gi r :
• bedre kreming enn bare egg
• mørere og mer holdbart bakverk
• bakverket en rikere smak
• mer rasjonell fremstilling
• bedre kalkyle -
I EN REKKE TYPER BAKVERK SOM F.EKS.
• bunner og rulader
• formkake og sandbrød
• deiger (linsedeig) og
prisen sti nå fremo
I I I I , kr. 13,00 pr. kg. 1 : i 4 kg.s : : kartonger :
• kaker (masariner) , en jeg /Jruker s~ r Palsan.Det nje~ 0 kalk
DfJre6 ,IJakeJti I
Veien til bedre varer og større fortjeneste går gjennom HOBART!
Når De anskaffer HOBART, har De lagt grunnen til øket fortjeneste gjennom bedre varer og mer ra s jonell drift H O BART arbeider grundigere og raskere.
Straks De ser HOBART røreapparaters planetrotasjon , forst å r De hvorfor HOBART er kjent og foretrukket for hurtigere og grundigere arbe ide. HOBART bearbeide r alle porsjoner , selv de minste, like effektivt fordi HOBART- beholderen har sfærisk bunn
Det finnes ingen dødpunkter
I over 40 å r har HOBA RT vært ledende i Norge , og i dag er mer enn 6. 0 00 H OB ART maskiner i dri f t her i landet. Navnet HO -
BART er en garanti for kvaliteten
Henvend Dem til generalagenten for Norge :
Tomtegaten 13 , Oslo , tlf. 41 70 03
betegnet fra meget bra Nl slett, men det var forstemmende ,a1 t 70 bedrjf,ter, el'ler nesten halvparten, fikk kar,akt-erer mindre bra ,eller s,}ett ! I 45 av dem vair også renholdet mindr,e godt. Det ble her klaget ov,er a 1t mang-len på faglært hjelp hadde ført til at svennene, som egentliig også skul'l,e ita seg av renholdet, var opptatt med produ1ksj'on bi,! Siiste slutt. Konsekv•eil!Sen, som en idel bedrifter •tolk, v ,ar da å ansette ekstra kvinnelig r,engjø11ingshjelp.
M ,ang,e steder var venbil,asjonen ifil<.ke god, ,enten fordi der iklkre fan ,tes avtre!kkskanra.Ier, el'ler rordi rorhåndenværende kanaler ri forbindelse med r,eparasjon el'ler ombY'gg ing var b-litrt: tettet av murpuss eHer :lignende. Men på den annen side fantes der også utmerkede ventHasj•onsf,orhold på mange s 1teder.
AH 1 i ,alt var der altså ,et itemmeliig stort antalil bedrifter SOiffi rikke holdt mål hygienisk sett. De,t var særlig mindre bedriHer som det var noe å utset,te på, mens de middelstore og størr-e gjennomgående lå godt an, til -tross for de mange varusker med materi,a-ler rtil vedlik1ehold m.m. i krigsårene. He'11serådets beretning peker på at de ,bednifter hvior det lkniiper foI1t11in1Sviis ,er slike ,som hall' gåitt ti arv fr.a f.ar 1tH sønn d fler,e g •enemsjoner, for her håndhevies dkike beslremmelsen om ,art r-eg}ene 'også ,gjelder når bedI"if-ten skHter !inne haver. Det heter at iflere bedritfter ikllce har vært modernisert eller forbedr,et på mangfoldige år, ja i noen tHf,eHe ,er utstyr og innr,edning det samme som tfor 100 år Sliden !
Men det ytes også anerlkjennelse ti l mange bed 11if1lrer, særhg 1store og middelstor,e, som både me:d hensyn ,t,il innr,edning, utsityr, 1r,enh10Id m.m. står på et meg-et høyt nivå, o g s,o.m et tegn på utvJklingen :anfør,es at i 1946 hadde 100 bedrifter ,el,ek1triske ,ovner 10g 32 o1jefyr!ing, mens bare ,et f.åtaH hadde v ,ed- eller kullfyI1te ovner. Den hygi1en1isk,e standard er ,aUikevel gjennomgående -rorindre 1lilfrred1Sstill,ende, noe man :mener kommer av at det mang,ler forståel!s •e av hygienerns betydning både hos ledels en ,og d-e ansaHe, 1så at helserådets k,orntroHørrer bør leg,ge an ipå ,en opplær1ing under in:sp,eksjonene Og så s1utiter r.apport,en med ,å uHa•le ,et ønske om innpakiket •brød 10g nevner ,at denne sailc mange ganger har vært drøftet i He'ls erådet, men at man i erkjennelse av de •mang-e hindringer av teknirs!k ,og økonomisk art har fonnet å måtte bøye seg for disse.
Denne rappor,ben var altså fra 1946. Det er ik'ke v,anskel1ig å gjet,te at en t'ilsvarende oversikt ti dag vil viise et meget ,gunstig,ere blillede, sær1'ig et,terat man påny har Mitt fni adgang rt:il å moderni:ser,e 1både maskinelt og bygningsmessig. De gamle, uhy,g.ienistk,e og ,tungdrevne bedrift.er faH ,er ,også bort ,et,erhv,ert og vii'l da heller :ikke 1,engr,e belarsbe statistikken.
Fra Sverige rneldes det at brød- og ibakervar,er vi'l Mi blilligere der hl høsten, fordi man ha-r senk•et !k.ompr,isen 7 pst. i forhold 1tål 1 i ifjor på grunn av de gode k ,ornavhnger rman vent-er i høst. V.ed h ,enV€ndel:se til Staterus kornforretning får «N. H & S. T. » opplyst a1 man vanskelig tkan itr,ekik.,e pa1ra,HeUer med Norge i denne sak,en, fordi en god no!'sk kornhøst har 'liten eller ingen 1innvirkn1ing på våre brød- og balkervareprii1ser.
SveTige er jo nemliig et ,overskuddsland når det gjelder brødkorn, og en del •svensk korn g år ,ti.I ,eik-sport. I Nor,ge 1er forholdet omviendt, vi ,impO'r,terer brødkorn og subsidier-er brød- og bakierv,ar-er. Der er ennå notert 111iten endring i kornpr.is,ene på v ,erdensmarkedet, ,og ,et faH i
Magasinerende plateovner
halvmobile - type 2
Vi bygger den ovnstype som passer for strømtariffe n ho s Dem . Send oss opplysninger om Deres behov , oppgi s t røm tariH , så v il vi tilby Dem den ovnen som hlir billigst i drift.
Magasinerende plateovner
halvmobile - med 1
uttrekkshert
Vi bygger ogs å heltransportable ovner og helt murete ovner, samt tunnelovner og automat-ovner
Vi hadde nylig ,bes01k. av 1en lk1onitrollør ifra Os1'o Hel'Seråd, 'Som medbragte et 1brød med æst,er av et barberblad li. Bladet hadde tydelig !fulgt med deigen gjennom oippslagsmaslk1neriet, for det var kneikket ,opp i flere sikarpkant,edie •stykker. Det 'Si,er seg s •e'lv at slik,e stykker, hvtis de var kommet i munnen e.Uer blii<H ,sv;elg et, ville kiunnet føre hl meget alrvooN,ge k 1onselkv,enser for den det giklk ut ov,er.
Man ikan trygt g,å ut fra at de aUer Hes,t,e ibak<eri-er :i dag er oppmerksomme på den f.are som barberbl<adene r,epresenterer. Det er for eksempel ikik.,e uvanl~,g a<t man har 'S'løyfet brystlommen på bak,erdrak<ten, for det er herha ,fornkjelHge gjenstander ,lett<est fu.Iler ut når man bøyer seg over dedgen. Det burde også værie en selvsagt ting at •såvel mestre som venner vi'S er den 1størs1t,e ak,tpågiv enhert med ,et så farlig ædskap som et 'barberblad, s •å at ikik,e shke bl,ader bidr hgg,ende og s'len-gie rp,å iJiUeldige 'steder hvor de kan komme opp d de,igen.
Noen trøster seg kanskje med ,at de er på den si:k.11e s:id,e når de har spent bLaidene fa,st -i holdere, og di'Sse hendige små holdere •betegner et mege't sbort f:remslk11i1tt Men: HelseTåds!k,ontroHøren hadde ro-g:så med s,eg ,en sliik holder med innspen<t b'lad, hvor begge hjørner viar brukket av ! Når dette var skjedd foælå det 1int,et om, men man har 1ing1en ,garanti foT at det ikke skjer under ,arbeidet. Stålet i barberbl<adene er Jo t,ernmehg •sprødt ,og brist,er •l,ett •om det får et 'Støt eHer en bøyepåkjenning. Bris·ten behøver li.ikke å være heH gj,ennomgående, og •så viI dret Iø:snede stykke breklke og falle av senere hen uten at man aner det. Barberblader er ,særdeles hiendii,ge redsikaper ti,1 snHtiing som slillckert brukes av ane landets balkeriier, og når man tenker på de mil,lri1oner av brrørd som ,bakes •er antaHet ,av uhell helt forsviinnende prosenti'Sk sett. M1en ,alliikev,el, uhellene er der. Fler,e ganger hvert år Nnner en eller annen perison srtykk1er av barbe11b'lad d brødet, dilsse kornprtisene har også foriholdsvlis min'dr·e betydning ,enn ,et foll ,i kornfrakt ene.
Dessuten vii'l et evcentuelt pri-s- og fraktfall når ,det gjelder korniet !først og lfr.emst gi 'S'eg ut,slag å. reduserte subsidier. 'Det sika.I my,e til før det får noen invjr,kning på brødprisene, blir dert opp-lyst .
og før ,eller sener,e k ,an der skje en katastrofe. Det !kran komme den dag da vår,e hel1semyndig-hetrer ,av disse grunner bhr s<temt for ,å linn:føre et k ,ategorisk forbud mot bruik av barberblader ti. baik,eriene.
AUe, også de hels ,eråds.kontmHør•eT som inspi'S•eær bak,e:ri 1ene, er på det rene med ,a,t barberbladet som redskap betr,aktet ,er ualminnelig v ,eI •skikk,et tril 1sine !formål, ,og at det 1ik'ke vil være lett å • finne noe annet til ,ersrt,a,tlliing. Men de<t er bli.tit oss fortalt at man • i unandet, blant ,annet :i Schweiz, har meget gode 1snti.trteikniver som er ads.kilHg mer robuste, ,og man kl<arte seg jo hos ,oss også før barbe11bladerne v .ar 1opp'funnet. Vi vet for,eløP'i ,g ing,en annen 11åd enn å appellere t1H folk imed oppf.innertalent og tiiHra.lk!Slyst om ,å set,tre li.gang med å ,},age den gude snli:t:teikniv. Og 1tH ,slutt vH vi Tette den mes1t inntTengende appell til aUe 1som bruker barberblad. under arbeddiet, ,at de v:is,er aH muld·g aktwmhet under •omg,ang,en med diS!se farlige saiker.
Vii haT :t:ått melding om at den 'størs-te rbake11iutstå.Uing som noen gang er bh1tt holdt i Neder'land vH rfinne sted 'i Amsterq.aim i tiden 8.-16. okt•ober. (Den vil dog være s •teng,t søndag den 13.) UtsbiHing,en spenner ,over et ar,eal på 10 000 !kv;adrabmet,er i RAI -bygningen, og den org,an:is ,er,e,s ,av de tre ,samarbeidende bakermeste:rforeniinger d Nederland, srom ,også ,er til'Silrubtret den internasj1onale bak<ermesrt,erunion. Diiss,e :forerring,er har eta,blert et særis'kHt styre for utsti-l'lingen under nravn av «NEBATO »
Hovedemnet for utstiHing,en gJelderr IITllekaniserjngen av små og mti.ddels store bedrifter i Nederland, og ,en stor del av ut:isrl:,i'llingsområdet V'il omfatte de,t mest moderne d utstyr og ovner. Der vål være i1kke mindre enn fiire mønsterbalkerver i fuH virksomhet, hvert ,av dem over en grunnifl.at,e på 200 kvadratmeter.
Utenom derl:<te sk,a'l der vær,e en ful'lst endig lbakenfor:retruing med modeHlbakeri med l,ag,errom ptus but'iikk, 250 kvadratmet,er s tor. Det<te ti<ltak•et <t,ar 1SJikte på å Vlise ba!keme hvordan de kan •organiserie ,s.in forretning, og hvorfor. Om det<te er det utarbeidet diverse brosjyr,er, som rbhr utdelt :hl aU.e besøk,ende bakere.
Enn vJdere er der en brødutstilhng, 15,om opp-
den ledende på markedet , uov e rtruffen i kvalitet
TLF. : SENTR B. 33 38 74 L' Or s a & C lau sen
t ar 500 kvadratmet,er, og her skal man vise alle de brødsorter som lages j Nederland, ;i alt ca. 180, med gratis utdeling 1av resepter og hakemetoder •~il alle som ønsker de't. Dette arrangeres av de ,tre baik1ermester10rg,an risas jone r dir,ekte. Noe helt nytt •er det såk,altie ,in:struik.sjonssentrum, en 1st.and på 500 kv,adratme•te!T, som æpresent,ener en feU,esopptreden av handel, <i ndustri og off.enHige in st'itusjoner so m er engasjert i opplysningsviTk1somhet isom angår detaljhandlere og bak•er,e.
Det neder1ands!k,e a:-,eisebyrå Lissone Lindecrnan ,er behjelpelig med ,å arranger.e f.eUesreiser, s •elv om tiden vel nå blir noe knapp @ sliik1e 1iltak. Men utstiUingskomHeen er aU1id viHig til å bistå med direkte ,infiorma•sjoner til ane jnteresserte. Derus adæsse er Laan van Ni ,euw Oost Indie 138 , •s'Grav,enhague, HoHand.
Kon sentrasjon av bak e rin æ rin g en i England.
v ,i har før fra tid til annen omtalt de vianske1,igheter som de håndverksdrevne eng,e1ske bakerier har hatt å kjempe med, og det •er ikke så få av dem som har •latt 1seg fris be til 1å •oppgi ikampen og n,ed1'egg1e bedr,iiften. Ubviikliingen i de s enere år har gjort det 1ennå lett,er,e •eller nær'l'iggende å vielge denne utViei, etter opp'lysninger som bringes i Svensk Bageriitii dsskrift, og som vi her delviis gjengir.
Det er flere store baikerikons•ernier ii England, og det stønste av dem aHe er AUied BakeT•ies Bl•ant møUekons,ern,ene finnes på ,tilsvarende måte Ranks og SpiUens . Begge disse grupper har nå begynt å kjøpe seg :inn i bakeriforetagender, o menn med noe foI1Skjellåg motiivering. For ,en tid siden Me utmal-ingsgraden sluppet fri, ,og da samt.idig all pTi'S'kontroll m m. opphørte .fokk man muli,ghet for å importer.e mel, først og fr.ems1 kanadisk, til priser sorrn lå under de som holdt,es ,av eng•elske møHer. !fort tid et-ter at re trilk:sjonene vaa:- •bortfalt !importerte sålede:s AUii1ed B<ak,eri•es hele 25 0/o av sritt behov Ifra Kanada.
Res va re merke
DARRES GATE 3
Den briti sk,e møllieindustr•i så naiturhgv,is en fare i deHe, og fior den gjald.it det å sikre s,eg avsetning på sitt mel, hvHket den mente å kunne gjør,e ved å kjøpe seg inn bakeriiforetagiendeT. Det ,er i de s1iste parr år utfoldet en meg1et sterk aktivii•tet på dette f,elt, men dette ,er noe 1Som A'lli ,ed Bak,eries •ikke rolig kunne se på, så at nå er de også gått inn for å kjøpe opp bak<erier. Tilsammen kontroHe-r,er nå de konlkurrerende grupper 10mkring en tredjedel av bakerinæringen :mot ,en femtedel før kampen begynte.
Som ,et ledd ,i s1in aksjon lfor å bevar.e markedene :inngår de rabatt,er 1s•om ,engelsk møUeindus tr,i giT bakere som bruk•er dens mel. T:i l å begynne med hadde disse rabattene ka irakter av priv,ate avtaler mel'lom ,bakere og møUer, og det hele var et 1innviklet syistem 1som bandt bakeren til en bestemt lev,er.andør og ikke ga ham frihet hl å ikjøpe hvor han viUe. Systemet eT siden omlagt, så at samme r.abatber ,gjeldeir uans,et t hvi•lken ,engelJSk mølle han kjøper sii.tt mel fra. Denne rabatten kunne gå ,opp ti'l 1 ½ pro·sent.
Dette v ,ar ikke nok tå.I å hindr,e den største forbruker, AHried Bak!er ies, fr.a å kjøpe en støirre del av sitt behov ut enilands, og for ,en it•id ,bl,e det !inngått en avtal,e mellorrn di•sse og Raniks og Spi-Hers, som sikret Alhed ytterligere rabatt.
Sener,e borHalt avtalen, idet de utvidede rabatter kom alle bakere 1ii1l gode - de kan gå s•å høyt som opp til fem prosent vied ·riktiig store ånnikjøp.
Men alUikJeve,l fortsetter import,en av kanadisk mel, R anks og Spmers fortsetter å kjøpe bakerier, melllS A'1H.ed Baik•eries utv:i.der. AH · i alt behevsk•er nå Ail'låed cirka 80 ba:k!eribedrjif.ter fordelt over helte Enig.land, og som itiilrsammen representerer en kapital på ca . 9 lmiH:ioner pund, eller ca. 180 millioner kroner, mens møHeindus trien vel nok har slått under •s•eg baker,i,er for 6-8 millioner pund. O g antallet selvst·endig,e baker,idriv,ende har gått ,tilsvarende ned.
VERTBR I BAKIERTIDEiNDE !
på Sicilja, vokser fruktene til vår nye populære
Rikelig med sol og varme gu disse frukter deres særpregede smak og kraftige aroma.
Vår Palermo :sukat er blitt en fulltreffer fordi det har lykkes oss å få frem den friske og kraftige smak av de eteriske oljer også i den ferdige sukat. - Hvis De ikke allerede bruker den, bør De gjøre et forsøk straks. ' Vår sukat føres av Baker-, Conditor- og Kolonialgrossister.
Den gode sukat til den rimelige pns.
En ypperlig sukat for honningkaker.
HANS CLAUSSENS FABRIKER - OLDERNES PR. BERGEN
OPPRETTET 1902
I •anledning min artik kel Denes blads marsnummer ,om baJkenirenes •lønnsomhet, sier direktør Daves at styr,et er •oppmerksom på de probl:emer det dreier s,eg ,om.
J ,eg •er ikke i ·tvil om at direktøren og styret var,etar vå•re 'int eres·ser på best,e måite, men vi er også oppmerksom på hvilk,e varuske hgheter der møter styæt, når det gjelder prisforbedringer.
Omko.stninger •og dniftsutgiHer ,er nå bli,tt så st,or,e, iog v,i har iikke på lang•e tider fått noen prisforhøyels,er, s 1å der må en radilka'l forandring til ,om det sik.al monne noe.
Som jeg nevnt,e i min iartikike'l må V1i. sette maM bak våre ord for å ifå gjennomført våre stor,e kmv. Dette mener j,eg !kan gjøres på den må te at der utgår en parole foa •styret t.il landets ba:kermestne om at de innt•il våre 'krav ,er 1innrømmet opphører å bake de maksimalpI1is-belagte brødvarer. Det er jo en 'lempehg form for dffi!lonstmsjon, og så fiår styret bning,e på det r,ene om denne .fr,emgangsmårt:·e ,er ,1,ovhg. Styret kan være forvisset om ,at det har landets barke rmestre ii rygg,en om det skuHe velge en slik foemgangsrmåte.
Hvilke krav skal vi stilJe ?
Skal det være noen hjelp i ,en prirsforhøyelse niå må kravet være at brødp:riisene 10,ver hele -liinjen forhøyes med oa. 5 %. Kunne det -la seg gjør,e å få forhøyelsen bare på de maks'imalprisibel,agte s ·orber var diet det beste.
I de senene år har fortjensiten vært skrr al og det fremgår tydehg av driHen ved Trondheims Komrmunale bak,er,i, s'Om i if1'ere år har drevet med å'I'Ji,g underskudd og nå foæslås rs•o'lgt.
Man skal også ta i betr,aktrring at V'i her på vesHandet, s ·annsyn'hg også ,eHtens utover landet bruk,er 50-60 0/o hvetemel i husholdningsbrødene, uten å få noen •godtgjørelse herfor.
TOMTEGATEN 21 B - OSLO
TELF .: SENTRALBORD 414706 - 416356 - 427420
Vi er en tålmodi1g rase vi ,bak,ermestre, men nå begynner V'i å bli ut ·ålrmodige og derfor viil vi s;i - husk dineiktø r - vi følger Dem og styre1t i tykt o g tynt, for å oppnå et skikik.ehg resuHa 1t.
Molde, den 2. apri'l 1957 Bernh Schistad.
Ov,enst,å,ende artikkel har væ11t holdt tilbruke en 1t!i'd av !hensyn tiil pågående forhandlinger. 1Dli:sse grunner er nå ikke lenger hil stede. Red
Vd har allttid vært vant til å regne med at skal vi har rikti,g heilnorsk kost, så hører .flatbrødet med. Og det •er fonsåvidt sant noikflatbrød 1har vært vå rt na sj o nale brød langt bakover i ,t,i,den. M,en det er ,en misfors•tå,else å tro at detite brø det ,er noe vi •er alene om. En brødtype som kan haikes av mange slags korn, uten hev,emidle'T, og som iik!k,e kr,ev,er annet tH baker1ovn enn ,en flat, varm helle, rmå jo ihgge godt rt:i l r,et,te for å «oppf.innes », o g det har tydeligvris ogs•å skj,edd mange steder på jorden. Man rcegner alminnelig med a,t flatbrødlignende typer har vært forløper for det hevede brød. I ,ett Hdhgere nummer av Bakertidende nevnte vii at a:riabeme bak,er Hatbrød. Man vet a,t 'indianerne i T,exas i aUe fa.11 før tiden laget flatbrød, det bak,es ,av ,folrkestammer ved Orinocoo,g Amasonelvene, og !i El Sa'lvador 'i MellomAmerik,a bak,er ikvinnene rf.late kaker ,av grovmalt mais, ,som ligner på vårt flatbrød . Og felles for aHe d d 1ss1e s:orter ,er at idet er «usyret» b'I'Ød, uten suocleig, i Hkhet med det >som rbruiktes da jødene inns rift.et sin på skehøytid. Hos oss har bygg vært brødkornet fra de eldst,e tider. Senere kom havren ti'l, og så rug, mens hveten, s ,om -no!k vcar kjent på ,et ganske tidl;ig 1Jidspun'kt, var en luksus fo r de rike Bygg og havr,e -er, som v1 vet, ikke egnet t:H å bake
Telegr adr .: <STAFETT»
en gr os .
hev,et brød ,av, 'Og det hgger nær å tenike \5 ,eg a1 det vaT lfla1tbrød som 'bl,e bakt. Hvor gammelt dett,e er hos oss k ,an man 1ilk.ke si med 1sikkerhet, men meget tyder på a •t 1det ble brukt i vik1ing1:iiden. I igraver ifr.a den bd har det vær,t funnet små stek,epanner av jern, 1som !kan ha blitt brukt til å bake J.liatbrød p,å. Dr. Campbell, s1om har s'kiiev,et det sitor,e v ,erk «'Det svenska brødet » synes r.i khgnok å tro at diss,e pannene har vært bmlk't tlil å bake tykkere, ev.entuelt hevede brød på, 1s,iden mange ,av dem ,er 1så små i tv,errmål, men for ,en fogmann me,Ider seg da ,straks spørsmålet om hvordan ,man skal få gjennomsteikt et tykt brød når man bare !kan VJanrn~ fra unders1den.
Og så meget 1er silkkert .at man til al'le tid,e-r hadde bruk for et ho'ldbart brød. 1Det er ,lJlu] ,ig at Norge fr,emov,er gjennom viikingt•iiden v;ar på det nærmeste -s·elvfor.synt med k,orn, blant annet fordi man 1iik'ke brukite så meg,et brød i mange deler -av landet deng,ang, man sp,ist,e tørnfiiisk i•st,eden. Men uår forekom ikke så sjelden, og da gja,ldt de•t å ha lager. K1ornet selv var det l1He 'lønt å la gre. Det vaT oft,e dårlig ber,g,et, fuktig og ,gro1dd, og v,iJle raskt Mi ødelagt hvis det ikke bl,e for,arbeidet. Og her var Hatbrødet den
naturhg,e utvei. Det ,er meget ,som tyder på at Hatbrødbak1ingen tok itil på VesN ,ande1, ,og at den har •spædt seg derfra. Og sna,rt bl,e flatbrødet den sto-re matr,eserve 1 i kornbygdene. S å snarit ik.1orn'et var i hus, ble det mal't, og leiv etter :leiv bygg,e,t 1seg opp ,til s1me bunker på s,t.abuæt. Dette brødet ,er jo ifuUst·endig tørt, og når det ble oppbev,ar't på ,et tønt r1om belskyUet mot mUJs kunne det holde seg i åreviis I virk,ehgheten er vel flatbrød det mest holdbaTe produkt man kan te-nke 1seg. Det .inneholder ,ikke mere fett enn de små mengder som fonnes i kOTnet, s å a1 t det ikk1e kan harskne i noen fr e mtredende gr-ad, og selv om det med tiden antar en noe gammel smak, så tok man 1iklk.,e det s,å nøye. De var 1ikke bortskjemt med kom;erveringsimetoder Ifør 1 i tiden, og spiste nok rna,tvarer som ,et nåtidsmenneske knapt viHe f,å ned. Teknti. kken vied Hatbrødbaking er ganske enk ,el. Det 'lages en forholdsvis st,iv dei1g ,av mel 10g vann, som får stå og sv,eHe til den bl1ir ti-1strelkkelig sammenhengende, så bliT den kjevlet ut -t i'l tynne I,eiv.er som stekes på en hell,e etler 1takk-e, som kunne være av ,sten ,ener Jern. Stenheller ifr,a Hardang,er var f. 1ekis. utbredt over 'S'tor,e del1er av V ,estlandet, ,etter hv,a presten
Med ovenstående maskinkombinasjon oppnår De en virkelig rasjonalisering av Deres brødproduksjon . De får ikke bare et halvferdig produkt som skal etterbehandles for hånd, men fullt ferdig utlangede brød av førsteklasses kvalitet og utseende.
Be om å få se disse maskiner i bruk, eller spør en som har dem om han er fornøyd.
Forøvrig alt i maskiner og ovner for bakerier og konditorier.
THERESEGT . 41 , OSLO - TELEFON 468210
Berlin s tandard
med termostat, glimlamper og vannbad. Sparer kuvertyre.
I ntet pass. Flere størrelser.
Vi har overtatt eneforhandlingen for MACHINENFABRIK
og tilbyr
med elementer n ed e i f ettbadet , uttagbare eller faste. Termostat. glimlamper. Penere bakverk. Stor fettbesparelse. Ingen osing. Meget enklere betjening. flere størrelser.
og kombinerte sikte- og rivemaski n er.
Sikter og I zt f ter melet kraftig straks før eltingen.
River gammelt brød etc. Stor kapasitet.
Tar l iten plass.
Mange modeller - kjørbare og faste.
Kvalitetsmaskiner og utstyr til rimelige priser
lager jeg på denne måten :
1 liter melk
150 g sukker
100 g MELANGE margarin
I, egg
150 g gjær
10 g IRIS Kardemommepasta (ekte hollandsk)
2 kg FAVORIT margarin
ca. 2 kg mel til passende konsistens
Sukker og egg røres litt og tilsettes melken og gjæren, som røres ut . Videre kardemommepasta , fett og mel. Deigen arbeides ikke for meget, og holdes passe stiv i forhold til FAVORIT margarinen, som skal rulles inn i deigen 1x3, 1x4 og 1x3. 2 kg FAVORIT margarin klappes gjerne ut i en flate, som legges på deigen og pakkes over. Det er viktig at margarinen kommer godt ut til alle ' kanter under den første rulling. Denne oppskrift kan se kostbar ut, men det blir tilsvarende mer ut av den ferdige deigen, så man har råvarene igjen med renter.
Peder Claussøn Fr,i,is fort,eliier ii sin Nor,ge:sbeskriv ,e11se fra 1632. Kunsten v ,ed bakingen besto eg,entlig ii å gi deigen den nette sammenheng, og så kj ,evl,e ut ug håndtere de tynne 1leivene uten at de røk i ftiHer. Dette kr,ev,et niatu~ligvis s'bo1 r trenling, og det var vanli1g med spe.s1iE4le bak!Stekoner som gikk fra gård til gård og bakte.
Man står gans!ke friitt med råstoffet nåT det gje'1d1er fl.atb 1rød. Bygg var v ,el det som var mest utbr,edt, men vi vet også at ti de ·strøk nVlQr havr,en var fr,emhevende, der Me den brukt. På Jær,en f10T 1ek1Sempel har havr,eifl1atbrødet vært i bruk helt fr.errn tH vår,e dager. Bliandinger kunne ogs,å ,gå ,an, bygg, rug, havre, erter, og k ,okt,e poteter kunne gå 1inn ,i deigen.
Som lagervar,e på gårdene haT :flatbrødet utspilt sin T•o-He, men på den annen 1sii.de har det på en ghmr,enide måt,e kunnet Nlpass ,es den moderne tiid:s krav og haT sitt sikre marked ikke bar,e hos o·sis, men også S·om eksportvare. Flatbrødba!k.1ingen er b'ltitt en indusit-rti, og det ,er 1typi1sk norsk indU1stri, med masikiner som 11oT en v •esenH1ig del ,er utviiMet ,av vår,e },edende :fabrikker på området. Typisk for dennie ,o;mlegging,en
•er det o ,gså at bygg og havre ,er gått tilbake som rå•stof.f, mens rug,en og 1ti'l og med sammalt hv,et,e har tr,engt foem som hov,ediemnier. Og det frem,stHte produkt har nådd en s tandard med hen1syn til un,i!form1itet og hygli 1ene ved produksjon og pakning som var utenkeld.g for bare kont rtid siden.
De gamle balk•stekjerrling,ene er en ruteløende n11s•e, og det hj,em:mebakbe flatbrød som font ,es på 'hrv·er gård er knapt å opp:dnive. Lengst holdt det •seg i VaHe ri. Setiesdal, en avsidesil<iggende bygd 1hvior det mitddelaliderhgnende !kostho'ld basert på selvforsyning har holdt s,eg helt ,opp i m:oit vår,e dager, men selv der sika1 det nå være vondt ,å oppdr,iv,e ,en mal f.latbrødle,iv.
V ii trodde oppri!kt1ig talrt 1at det var helt s'lutt med alt som heit håndv;erksime1sstig flatbrødbaking. Men 1så forl 1eden fikk vi ~nn av døren et utkHpp ,av Trønder-Avi1s-a på St,eii.nkjer, som i tekst og b'iHeder beskriv,er den virksomhet som driv,es av Gj,ertine Granhus og Gina Gla:sø ii. et 'kj,ellerlokaI ,e i Beits1tad Samvtirke'lags bygning. Det er Biondekvinrnelag,et som ha•r satt den ,i sving, og når deit er travel.t er det både tr,e og
Telefon 2535
anb efal e r s in prima GJ Æ R
Vi for e r lag e r av aluminiums• plater standard 61 x 4 7 cm for kjølcwienerbrod. samt alt i aluminiumsfo lieformer.
Norske Bakeriartikler
SchweiHårdsgate 51. Oslo Til. 68 05 72 ( 5 min. fra Østbanen I
Konditormester Johansen, Oslo, uttaler:
«Lehmkuhl konditordisk overgår mine dristigste forventn in ger Før om sommeren oppbevarte jeg bløtkaker i høyden 2 - 3 timer i butikken I den sterke varmen i sommer har jeg ofte hatt fylte kaker 2 - 3 dager i kjøledisken Også marsipanovertrukne kaker holder seg utmerket. Selv spiste jeg en velsmakende kake etter 5 dager i kjøledisken. Disken er høyere og smalere enn vanlige kjøledisker. Den får derved det elegante og smekre utseende som slike varer krever. Den er lett å selge fro, og jeg vet den vil betale seg selv på kort tid. »
LEHMKUHL DOBBELTE KJØLESYSTEM for konditorvarer sikrer riktig temperatur i de forskjellige deler av kakene Ved en utetemperatur på + 27 ° er følgende temperatur målt: under brettene -å- 2 ° , i kakebunnen + 5 ° , og i kremen eller marsipanen + 10 ° Lehmkuhl dobbelte kjølesystem gir riktig fuktighetsgrad, som hindrer uttørring av krem og kakebunn
For service og riktig kiøling velg
Lehmkuhl konditordisk i Johansen & Firing ' s nye konditorutsalg i Klingenberggt. 5, Oslo. Utsalget har også et Lehmkuhl iskremkabinett.
LEHMKUHL KONDITORDISK har :
Kiølerom : 300 liter Nedkiølt utstillingsflate: 1 m 2
Maskin :
Rotasjonskompressor, type: METER MISER
Til Lehmkuhl , Boks 1361, Oslo.
Jeg er I nter essert I n ærmere opplysninger om Lehmkuhl kjøleutstyr for bakerier og konditorier. ( S ett krys s I firkanten ved de typer som D e er I nt eressert I )
Lehmkuhl konditordisk
D Le hmkuhl Iskremkabinett
D Lehmkuhl a rbeidsbord
D
Lehmkuhl komb inerte kjøle- og frysedisk
D Lehmkuhl fryserom
D
Lehmkuhl kjølerom
Lehmkuhl kjøleskap
N av n
Adresse
fire damer li fullt ,aTbeide. Det hele er nokså nytt, man begynt,e • i mars li år, men det lat,er tH at det ,er nok å gjøre. Og det som ba1kes, er .ikke a•lminnehg flatbrød, men sikj,enning(dette må a ,lbså ikke tydes s,om kjefting, men er navnet på en linn trøndersk spesialiit,et). Og dette er et raffinert produkt, 1som stryike:s ,ov,er med me lk og suk!ker når det er lagt på talkken tH stekting.
Det er med .andre ord ,gj ,estebudskos,t som J.a,g,es, Og det e,r klart at den er omtykt av ide som forstår å vurdere slik,e deliikauesser, formodentli1g !først og fremst trønder,e. En s ,ending er gått til Karasjok, •og en norsk-ameriikaner tok med seg en ladrning 'tilba!k,e over dammen. Og her ,er det håndarbeide. Syv lkiilo deig kunne dis1se ~o damene bake uit på ,en da,g Det høres jo tikke så meget, men om man regner om etter fl.atemål ,og finner ut at det ble ,etpar ,og tyve kvadratmeter, så ,~r idet st'r,aks mere. VanHg flatbrød lager de også, og alt går unna. Averterting har det sil,ett tikke vært bruk for, ,og man må si de bedrifter er heldige som ,er i den situasjon.
Vi by,gg,er det gode å oss når vi gjør det gode tOl11lik:I1ing oss.
Fra Landsforening,en mot kreft har vi rnoHatt følg •ende: Røyk,e ·eUer ik'k,e røyk,e - det er ,et spørsmål som idag sterkt opptar krefbforskere i ,a'lle land. Det er nernli,g v ,ed !forskning 109 ,gj,ennom statistikk utvetyd~•g lb11iH konst,aitert at den stadige stigning ,av •lungekr,eft for en ves,entI,ig del skyldes ov,erdreVien sigarettrøyking.
Dette er det også sagt fra om å. den siste tiid både i ,tale og skriift. Det er he'ller ingen vanerøyker som åkke idag ,føler seg berørt når den ene sigarett etter den andre går opp •i røyk.
MED 2 HASTIGHETER
Leveres i alle størrelser for: 35-70-90-120
- I 60-200-240-320-400 og 560 kg deig. med kjørbar gryte eliler hel kjørbar maskin. Bearbeider selv de stiveste deiger, og like godt store som små deiger
Går helt i oljebad så smøring er overflødig og trenger oljeskift først etter I 0 -15 års bruk.
CHR . KROHGSGT . 30 , OSLO TLF. 42 43 91
- det er en forholdsvis ny vare fra Borgar, men den er gjennomprøvet og av Borgars vanlige gode kvalitet. Den anbefales særl 1ig til baking av loff:
Prøv den - De vil finne at den tilfredsstiller de strengeste krav. Borgars Bakefettblanding leveres i I kgs pakker i 15 kgs kartonger og i 5 kgs stykker i 20 og 50 kgs kartonger.
Mester'n anbefaler ellers alle Borgars baker- og konditorvarer, hver for sitt formål :
Mester bakemargarin - Wiener bakemargarin - Driv bakemargarin - Kake husholdningsmargarin - Vit-AD 50 % og 70 % bakefettblanding for vitaminisert brød - Dorte matfett, olj e og vanlige råstoffvarer.
I Norge er dødsfall på grunn av lungekreft s teg,e t ifra 20 om ,år·et i begynnels,en av ,1930 ~år,ene t-i'l 250 -om året ida1g. Rø y'k,e ,eHer ikke røyke er med andre ord bliiH et helseprobl e m av første riang som det gj,elder å kliarlegge og finne midl-er bl ,å løse.
Lan1dsfoir,erringen mot Kreft er det organ s'Om her i landet har tatt dette problem opp på sil'tt arbeidsprog ram og i den anJ.edn:ing har forening,en nedsatt ,en komite med representarrte-r for helse- og skolemyndighet-er, medisinsk tfagkyndi1ge og representanter fra ddrettsorgan'is •asjonene.
Hvordan •er så saken grepet an ? tDet første skr,iH gjelder klarlegging av røykevaner hos barn og ungdom -og tusenviis av skolebarn over hele landet har nå utfylt .spørreskjema og har her svart på !Spørsmål ,om hvmdan de begynte å røylke, hvor gamle de ,er, hvor meget de røyker 'O.s.v. Uten å underskr iv,e navn har så hver elev lagt det u1:ifylte skjema 'inn i en :konvolutt som de s elv har lukket.
Det :innkomne materi-eH iblir nå bea11beidet og resultatet av denne undersøke lse vJl blant annet kunne gi opplysninger om hvordan de videre pl,aner for arbeidet med denne s 1ak skal 'legges ,an.
Dette er en av de mange oppgaver Landsforeningen mot Kæft er gått inn .for på lfriviH~g bas 1is 1i kampen mot vår alvorligste folkesykdom. I løpet av det sist,e ,året har Landsfor,eningen satt i gang imass,eundersøkel'ser av 'kvinner med henbl:ikk på brystllueft. Undersøk,elsene ,er htitti'l avsluttet •i fare 1av våre fylker hv10r det ha-r vært l,a ,gt opp en storst.ilet aksjon å. samarbeid med !fy lkets leg,er og frivillige helsemganisasjoner. Gj,ennom denne aksjon er ca. 100.000 kv-inner bl1itt undersøkt.
Ennå ,er ikke alt mat-eri,ell fra diss,e undersøk1elser ,bea rbeidet. Men det vJs-te s•eg for eksempel ·at i ett av fylkene Me det under de ,få uker undersøkels·en på1gi'k.k, ob'S'erv,ert like mang,e tilfolle av 1brystikreft som det ,e'll,ers meldes t'il Kr,e'ftr ,egist-er,et fra siamme .fylk•e ,i ·løpet av et helt år.
Landsfor eningen mot Kreft ha-r også stadig kunnet utrvide arbeidet 'innen de oppg,aver som er t ,att opp Ndli,ger,e : støtte hl foI1Skningen, ,innkjøp av apparatur, utbygging av sykehusplass, Kreftregist,eret, 1opplysningsvirksomheten samt ,sosial hjelp hl hjemmene gjennom sine so's'ialkura torer.
Alt dette ha-r 1..;andsfor-enirrgen mot Krclt kunnet gjørie takket være fr.iv,iUig•e bitdrag. F1orståelsen fo-r hvor viktig oppslutning,en oim dette arbeidet -er, øker ifra år til år. Ifjor hadde Landsforenång·en imot Kreft den gl,ede å ta imot kr. 1.809.326,- 1 i store og små bidrag ifra hele 'lam.let.
For 1 å kunne fortsette s,Ht aDbeid -arrangerer Landsforeningen også 1iår en ,omfattende opplyisnings- og innsamlingskampanje oktober. Ogs•å i år vil hver hU'sstand 1f,å tilsendt en postgir oblankett o g aHe som s ,ender .inn et minstebeløp på kr. 5,- over postgiro 500 099 eller banlk.1g;iro 900 099 v:il forut-en å bl-i støtt-emedlem ,av ,Landslforen:ing·en mot Kreft også være med !i Kreftsakens Gratislotteri med mange v-e rdtifu'lle gevinster, bil, reiser :for kr. 5.000, - i husholdningsvar,er o .s.v.
Vær også !De med kampen mot kr-eft !
Ovennevrnte frems<tående organlisasjon fyJ,ler i år 40 år, og onl'enn jultii}ee>t for}engst er overstå't,t, v~• l Norslk. Bakeirtidende også gj,erne tfrem1bære s1ine lyklk.ønsikn 'ing-er. Begiiveniheten ble f~iret i saIIllffienthen'g med et landsmøte i Oslo i isl u ~ten av arugu1st, hvor og.så en del ut enlanrdsrke gjeslter v-ar innlbufc!Jt. Samtidi g med de'tte møte var ·der arnaniger't en iskr-emutstiUin.g fi samarbelilde med Mei1eri-enes Iskr,emfoirernirng og Nor>ske Iskremlf.albrlikanters Landsforening, en utst~.J1ling s'O'm forøvr,i ,g også om/fattet de øvri,ge nordfrs'ke Jand.
NoPges Conditormestreis Landsforening teller 200 medl,emmer, ,og forrening,en er stliift et 19. desemlber 1917. Formann i forening,en har i de ti E";isit•e år vært kondli'tormest,e-r John Mø l lhausen. Vli1seformann er k.ondri,tor.mester O dd Erichsen, T riondihelim
Landsforeningen ,u't,gliir fagt:idsiksriiif.tet «Norsk Oonditortitdende ». Foreniingen hol'der l,an'Clsmø te (hivert annet år o g f,orideler møt,ene over hele landet. Sist ble mø,t et holdt i Kr,ist'i,ansand. Formannen opplyser at det ,internasjonarle samarib'eitde i deUe !fag er megeit godt. i[)e nordiske :tiorenringe r ,er sluttet sammen i et eg,et nor,ctlisik f1orbunld. Vliidere er lan,dsifor,eningen tlils-lutte't det internasj ionale kondlifovmestenfor,bun'CI.
~on1di1bor,f.aget er ,a,l'tså inn 1stiH p å samarbeide rpå det lin1ternasjonale plran, -og det bør nevnes a 1t nortsike konlditorer ved rf.l.eme anlednlinger har deltatt i konlk,urr.aruser på u tenlandske u'tst.i,Uin•ger og Vilmnet .gull og æ-r,e.
K,onrdrit1o-rifaget ,er meget vanslk.elig å ra.sjonal,is iere, men landslfiorenin gen går a111likevel inn for denne oppgave, o g av Norsk Pr•odukrt:irvitet,s•ins'titll'tt har land~:tior,ening•en f,å.tt bevil-get kr. 60 000 for to års rn.sjona,lli1seriings1Undersøk•e1'ser i lfa,g -et. Arrbeli'd,e,t har vært ilede't av ra1sjonaliiseringsavde!lirng,en ved Statens Teknologiske Instd<turU.
Som et ledd i de.tte aribeli1de hair o-gså inngå1t opply.s,ning o 'g propaganda for ria sj lon,aN,sering, med ioredr,ag og kmser rpå forskjel rlligre stetder i 'land•et.
- Tilgangen i dette yPke kunne gjerne vær t større, utitalte IB01rmannen . I den :tior løpne to - årsperiiode har lanctrsrforeniingen •arriang,ert 1'1 forslk.jelliig,e kurser, med både norske og utenrl.andskre lærere. Det er også oppr-et:t.et en eg,en k iond ,it01r'avlde'llin,g på Sta1t,ens Telk.no111o•gri:slk·e IDJStitutt. Denne 'Vii'l bTi f,u rlH kompleit1t m,ed alle slag-s ma-
skiiner, kjølerum m. v. Teknologtilsk Institutt v •il så,ledes etrterihvert bli e1t sentrum fro r for,skning og opplær,ing innen fa'9'et. Land1slforeningen har delta-tit i utaribe,irdelsen .av p'laner ,og man er også lf-or\ber-edit på å yide en vis-s økonlO'ffiils'ke støtte. Her Vlil det også forrrh råp:entllig ki u nne h roldes faste ikond,iltorkur-s er.
N.C.L. er som man ser en meget energisk a-r1beidende or,gani1sasjon S()lffi ikke nøyer seg med å .skue ,tilibalk.,e på de ifmløpne 40 år, men som rogs ,å i høy •gr.ad h:ar lbliik.lk.~t rettet mot fremtiden. Bl.ant tHtalk Ifra den senes't·e tild vil vi ogsiå gj 1erne nevne starten av Norsik kak~ormildl'ing.
M1an1da1g dren 9. sep1tembe-r møHes mpr,e ,srentanter fr.a de noridilske tekno-log~ske insrt-itutter •ti ,l f.elllesfo11handhng,er. Møt•eit, s 1om v,ar dret 7. i r-ekken, haldde blant ,annet saml-et Nordens lfaglf.o lk inne bak erii- og ra1sjon1aliseringsgI1Urppene, no ·e siom viiLste seg å vær,e en meg,et heldtig kombrinasjon, ettrersiom raisj1onaliserinrg1en innen baker,faiget er i høy grn.d aktuell. Åpningsmøtet, s'O'm omfa-tteit mere generelle spørsmål, såsom redegj ør-el-se for de enkelte insfi1tutters drriH osv rfant sted på Hantveriksirustitu1•et i Srtook!ho,lm, men om kve,Lden, etter en u rnerik-elt middrag p å 1h'otel11 Gille-t, hvor Sver,i,ges Hantv-er:ks- och Sm åindurs,triiorg,a.n1isasj 1on v ,ar vert, drro .s-am1t1ig ,e møtedeHakere til BrioIIllffia, hvor et chartret f,l y tolk av guider .som meS1tret sitt fa'g 1bill lf ullk oimmenlhet. sberkrt me:dv;ir,kende grunn tlil detlte va1 r h otelllmang•elen, s 1om al,lrtid er merk,bar i S,toc'kiho-1m, men som under St. Eiiiksmassan v.ar nærme!st k,at,ai.st:rofal. Sprianget over til Gotrl,and valf imildl erti.ld e1 t megelt heldliig •grep. Ilk.kle bare var a'l,Je deltakerne sa!IIlllet på samme hotell, så man kunne samles ti:l møtene uten tids,s,pil,l,e av noen art, men .i t liilleg•g ifilk.ik man også opplhroldet på ett arv de h ristlorisik og turiisitmess,ig lint,er,e,ss,anteste s~eider mian har å by på i SvePige, ja k.aruslk.je i 1h1eJ.e No rt:len. Også denne s,i'de av saken lhadde man t•enkit på, ildet der var arra.ngert en s1i,giht~eeing•tuir .med busser den ene formiddag, h vor man tok en runtde over en del av øya J.ec!Jsaget av g u ildeir s1om mestr,et si1tlt ifa,g iitl rfiullkormimenihe t .
Mange av d e'Ha'k e rn e v,ar d e t og1så s- o m nytt e t t1iden mel,lom møt•ene •til spas,er,turer inne i selve b y en hvior det var mer enn n iok å se p å av miidde'lalderminnie r.
Men d ei t som ga me1 s t u b yl bte va1 r disk'l.lsjonen e på seksjonsmøtene, s1om opptrok to fulile ettermildlda,ger, og hvor re.pæs ,entant,ene for hver•t ifag samlet seg om Sline folles probl e mer og uitv ,ekts}et erif.ar,ing,er fra v ,iT1ksomheten p å de forskjelim,ge omriåder.
Noe •s,om gilklk. igjen fra s å vel Oianma1rik, Sv,eri1ge som Nor,gie viar ait sølkningen fra bakerho ld ti ,l i n•sti1tutt.enes kurse r ha•dde vært av,tagende (i Rinnland sk,al man ,først niå gå i ,gang med å opprette en ibakeriavideN -ng v ,ed Instiitutet for yrkernas framjiamde). En g,o. d del av dis kusjonen d!reliet seg derifor om h\lla man kunnie gjøre for å n1å tir.em t,il bakerne med de kunnskaper som ins.Vi,t u ttene kain g1 i såvel på det t,eor,etislke siom det pmkit:'islk.e område Hva det t e orietislk.e angli1k:k, så e ir det neppe {il å komme forlbi at bakerne mange sit•eder synes å sti1le seg slke p.t!iske bil nytten ,av teoreti'.sk undervisning - et heilt 1f,orif1eilet syn, ford1 i det gan•g på g,ang haT v;ist seg at om man hd!r •e!t visst kjennsk1ap bil de bing s iorrn lig,ger til ,gru,rnn lfo1 r f. ,eks vari.asj lonene i råstoff,enes egenskaper, så står også den prakbiske a 1l'belildende bak,er mst et tii ,l å mesitre de van'Slk.eli,gihet•er som kan melde seg som fø1,ge av all r ,åv ,arene ,endæir kar,aikter, a t temper,a-turen ski f ter og s1 å vlil dere Det var forresten iillustre,re ,ndie a,t teore"is1k un1dervi snling ble best m 1ott-artt • i Sve11ige, hvior man kan s,i a ,t lbelhovet for .slilk•e k'llnnskaper er meS1t p å trnng ,ende. Svens~ene er jo normalt s •elvtberget m e d både hve1'e og rug, men kllima- og veksbf1or1hlold påvirker mel-egn.skapene fra s,eson,g til sesong så S1terkt, navnlig hva
a ngår forek o m s t av r å b e rg,et, grodd koir n, a it d e t nesten er n øl dvendi,g •å Vli-te hva man sfka:l for e ta seg for å ,lage brukibar:t brød med d e sik iilflt,enide melk1valiteter.
Men alle var enige orm at S1ka1l instli: tu,ttene gjøre fiul'l ny bt.e for seg, så er idet av støirs•te vilkN gihet ait kon:talk.ten med baJk•erne u Vbyg,g-es best mul1i•g. Ettersom baiker,n,e av uviis'St hv'iJke girunner iik'ke er særllig ivr'Jg •e for å komme tiil ins,t,itut1t•ene med s ine varnskelliiglheter, så må irustiitutlenes folk s,elv sørg,e ,folr å ,knyMe sl1ik-e k lontalkter . H e r har de andre lands bakerlalborato rier e n s bor fo ridel derved a ,t de har bak,erikonsu,lenter, sQlm kan r elise ut o,g besøke fbak•erne p å stedet, folk. s •om har lær,t sitt fag og i t,il,legg heT,tlil 10'gså har det nødvenldige fond av t eoretislk opplær:ing. Ved vårt bakeirlabora-to ri'llm har dette hi ttm vært vans'kel,ig. Persion1a,le-t •er s-å knapt og ai:rbeids,menglden med kontr,oll ,o g ania.Jyiser s å stor a1 t delt i reg,el•en er umulig å korrn,me fra. Det,te v;i,l man niå ro-rsøke å 1r,eUe på. Ve;d overifly tUing,en tiil nye lolk.,al,er v;il belhovet for mer a,ribeids1hje:lp meilde seg, og det •er å håpe at delt da må kunirne finnes en løsning. En annen ting som må til for å srt:lirrnuliere kiontakt1en, er at i,ns,tli,tuHene tH enlhv,er tid er a jiour med den nyeste uit"Vlikling på aLle områder innen if.a,get og kan gi underv,isnling om detlte. Man ienede's om at det vtiHe være øn1ske%g om man kunne ut,veksle lærer.kriefter til k 1urs,eine, sailk at s,pe s,ia,mst-er ipå det ene eller anniet felt kunne komme tiil de andTe lan1d og hier gi av S:ine erfarin,ger.
R a:sj1onalli'Se::rling1SaTibelid e: t i haike ierne er meget aik1tuelt i samt%ge land, Hos oss er det NoTg,es Hån1dverker1forlbunds pr-odulkti'V'itet'Skonto,r som stå,r haik t'iltak,ene , som set•bes i verk av utvaag,te
Ak e rsvcien 24 C, Oslo 35 - Telegramadr.: Teknologen - Tlf. 33 08 80
Alna Mar ga rinfabrikk A/S
A 1 n a bru.
OSLO den 24. 6. 57
Deres ref.
Vår ref. AS ./NP. Ba.nr. 1239
Vedr.: Bakemargarin.
Prøven av Alna bakemargarin pr. 25.6.57 var jevn og smidig og god å rulle inn i deigen.
Bakverkets heveevne var stor, nemlig 7 g anger den utrullede tykkelse ( 5mm ).
Smaksmessi g var bakverket helt tilfredsstillende.
konsu1'eniter i samaribe[de med Bakenmestven'el5 Lam:lls!fo1ænin1gs kontor og Bak,er l1abo1ratO'riie1t. I Danrnar!k ha,r T ,eknologisik Institut på v,egne a'V Håndrværksnåidets Drilf,ts- og R,alt1i1onali'seringsudvalg f.oreta 1bt gjennomsn~ttSlbeTegn~ngerr for Københavnske Ba1g,ere 1956, og ifra Statens Hantvier!kslin1sti,but i Stoclkho'lrrn -er det nyllig fr.eirnlagt en Rapport over Ra rt!i'OnaTiser,inglsunderso'kningar tinom Ba1gerier, et meget fyld!ig ,a11b-eide, som deit kanskje s,ener,e kan b% anledni1rJ1g dill å komme 1billbake tiil.
Fo1ruten de gener,elle fiore1drag om rasjonal,iseriing,sspørsmål, som ble h!oldt på fel:Iesmøtene, brulkte bakerigruw en den ene møtedag utel,ukken1de til 1dlisikJUsjon om rnsjonaUi•ser~ngsa'libeidet 1 i balkerier og hV1mdan dette bør lregg,es an.
Det er ldairt a1 t en rasj •onalisering v;il al!11:,e seg gan1slke lfioI1skj,ellrig, enten det er stonf1oreta1gen1der eN,er simåiberdritft,er diet er tal,e 011D. V.ed rasjlona,1'is1eriing ,av stønr,e be1d11ilf.ter tenlk,e1 r man uv,i,llk.lårltig førist og fr.ems •t på maslkinan1ska!flf-el1ser og lignenlde tilitak, som kr,ever sbore kapita'lfinve,st,eriniger, og s 'ol!D lbl. a av denne grunn bø.r være imeg,et ·vel gjennomtenkt Ifør 'de sebtes i ver!k Forutls,etrnlingen for et v ,ellykik.et rnsuHa,t er da at Ider for,eta'S en om!hyggel 'ig analyse a'V arlbe'idsipros1essen s.Iliik som d-en diiives fomt for rasjonahseningen, og v,i har innitrykk av at man ,er k1ommet meg,et langt når det gjelder meto'deir for denslags anailyser.
Mindre bedrlilf1t1er tka1n ,ilkk,e basere seg i noen vesenUig g rad på ma!slkina,nskalflfel'Ser, a.'V den enk[e grunn at deres produksjon ikke er s 1tor nlok bil å foirrnnt-e s~ike anskaffelser. Heller ikke har de råld til å ik.oste ,på seg lan,gvarii g•e og t'idsk,r,evien!de analys,er ve1d hj 1elp av ra1sjonal'iser,ingseksperter. Lmildl1ePbid er det vis•se gen iereltle retningslinjer 'S'oim er felles fior aHe, og de lair selv:sagt utaribeiid-e eUer e.r tildeils allerede utarlbeid,e,t. Men v:ed s iden herav kommer man ikk•e ut,enom und-eI'søkelsene i det ,enk,eHe /bakeri. Dli'sse må ilfø l ge sin na1bur vær,e fophokl:svis enk~•e, 109 bør derfor kunne utifør,es på relativt kort tid ,uben et alitlfor linnrv@cl,et rasj 'on'ahs,eringist,elknisk a,ppara,t ,og uten for ,st·ort bruk a,y kJos,tlbare eksperter. Her har de teknologi'Sk,e institutteT s baker,ikonsullenter en viktig oppgarve. Disse folk eir rn1Jdannet som 1balke,re og kjenner faget, m ien v,e'd si.Iden av lkan de også ervierve s ,eg det fond av k j ennlsk!ap ti-1 rasjiona,l1ilS1eringsarlbeide som ik.rev.es :for å lmnnie bi.stå med de enklere un'dersølke~ser i mindre bed11ilfter. Fbr de mere k 1ompl,is•er,te oppgarv,err be'står da mul1igheten ti11 å søke
samanbeitde rne d instJi1tuUenes ra1sj 1onaliserings•aVideHng,er eller an1dr,e 1organer som arlbeider på 'diss1e feHer.
En ting som man vri.er stor initeress•e i Sver,ige, er muligheten for å innlføre akkordsatse,r ilflll1en næningismilddehn1diu1strien, og der er ubført en hel deU tid!sstuidlier for å k ,la111'egge hviordan dette ikan g j ennolIIllfør,es. Mang,e av de anbeii.der som ubføire:.s i.nn1en denne sekltor ,er av den art at man må ha en nonm å sammenHgne med for å kunne be1dømme om ,a,ribeiJdet er riktig ubført. En pØ'lsemalk.,er for elksempe11, siom slk.al slkjære kjø,tt fra ben på akkord, vi.'1 kunne frtistes t'il å sluriv,e med arlbeidet og iiklke 1slkjære kjøttet mdentlii,g fira lfior å bli raskest mulig iterdig Her kan man ha en saml1ing riikJtig aV1sikå:rne ben bi'l saunmen'ligrung og dyplfrys•e dem, så at de er holdfbar.e og bruklbare som norm gj ,enniom lengæ tid Noe M•gnende k1an selvsagt også gjøres f. ,eks. ved bedømmelsen av wien1enbrødoppslag.
Men det er k 11art a ,t en inrrløPing av alkikord -
TELF f ON SENTRALBORD 4400
Pomosiru
er nå igjen å få!
Skriv efter oppskriftshefte
Spe si alart i kler for Bakerier og Konditorier
CHR KROHGSGT 30 - OSLO - TLF 4162 3 0
sy,stieirnet vil by på mange prolb1,emeir. La otSs si at ien gj,eng på fem mann slka:l slå opp wieneribrød på f.elliesalk'klor:d, ,og at en av dem !tigger tilbake i lf1er1diglhet i fm ihold ti,l de andr,e - der må være m ia:nige miu.ll~•ghet:er far lkrangell, og det ska'l meget g,runldi,g,e lfloraribeider ,tlil, ,o,m man skia~ lha [h1åi,p om å fonne fa,em rn et vellylkket system. In'beressaint er idet i a1'le ifall at ,d!er aI1beli1des med d'ilsse spørslffiå:l.
Det g ,enierelile inntryil<.k ,eitteT t 1ekniologa:n01te1 og særlig møtene innen baker,i1giru1ppen er at det er s,t,oir,t bffilov og stor interes1se for iraisjonailisePingsti!ltak, og a 1t faget h 1ar meg•elt å vinne på ,at de s ,eUes ut i l1ivet. Dette ·Slilste er og iblir den avgjør,enide fakt1or Det er iklke rnolk a,t der gjøres 1un1derlsøkels•er, man mlå 1ogs,å gjøire dem kjent blarnt ,bakerne og få dem t,i~ selv å vi:i'He ta dem opp. Hol5 os!s er det som kj ,ent fl,er ,e ,tfiltalk i svin:g, . men n1å1r undersøkeltSe111'e er avs,luttet, hva så?
V ,i har de på,g,åenide pmdulktiivitet!s'l.lildlersølkelse1r, v ,i har ia.11beidet med be:drilftssammen'ligning,er, hvior ana[ysen foretas på basis av bt a. regnls'kap1s,messlige unldersøkeltS,e.r, og vii har kontrollorganet fo!I' b'ak1evim1al51k1iner, som bør kunne byg,ges wt ogsiå Vil å ibH et L5 •ervkelorgan, som ka111 hj,e'lrpe bak•erne tli~ rilktig bruk av mas:k~ner siam er inn!kjøpt, men oppgitt, :fordi man ikke har giH 'Seg tild til å 1prøve ut hvordan man skal d11i1V1e for a1 t de ska,l arib •ffilde ti1l1fire'ds,st,illen'de.
Megiet arv det her nevn1te er spørsmå'l som bare eifif.ekti,vt kan lØS'es på stedet, i v •eTik!.stedet 1h'os •den enlkellte haiker. Etter vår,t syn, siom i høy grad støttes ,av de emfarin,g,er man ha.r gjtO'r,t v,ed de tiellrnol1ogisk1e in:s•tlitutter i Danrrnaiik og Sverige, vil faglærte bak,er,ikonsulenter her ,h:a en viktig oppgav,e. Det ,er jo nettopp .s1falke fo~lk slom bør kunn1e be'.søk1e bakermestrene og tale 1bil dem i deres egeit spmg for å si det sld'k. Og v ,i skal iklke glemme at en beidri lf.t S10/ffi vied sama ,rbe ilde rne'.d en s 1lilk kons,uJent oppstår i ny og forbedret slk11kilælse, den er i s,eg sellv bU,itt e1t hte propagantdaisentrum som V'eklker koUegen€'.5 oppmerksomlhet og f:år dem inteH~'s'se:rt i å gå inn lfio r ,å søke lfonbedringer. Det er vå'l't hiåp art det må lykkes Halkerlabura,tori ,et å slkalfifie pers10111ale ,så delt kan .løs,e sin del av denne meg,et virk.'tiige oppgarve. STØTT VÅRE ANNONSØRER !
D e t var en gang to mjølk e flask er som sto sammen p å trnppeavsa lsen. Og så sa den ene :
- Nå ihar jeg sagt godmorgen to ganger Hvorfor svarer D e ikk€?
D en andre mumlet. : - Jeg er sur.
DAGENS SVENSKE
- Vad iir det for et forfiirligl liv n€re på gatan?
- D e t iir bar,a e n bil s,om foPSiiker sviinga in på en lvii rgata.
- For det b e hiiver han viil inte fora ett sådant oviisen
- Jo , det ,finns ingen tvii'r,gat,a.
Foliefo rmer av alum ini um for:
FROSNE PRODUKTER
DELIKATESSER
BAKERVARER
FERDIGMAT
FLORVA G PR BERGE N
Sentralt beliggende moderne bakeri i Bod ø med fullt utstyr, til salgs. Bygningen som det er gode lån på , er innredet med butikk, kontor og bakeri. Det er lager i tilbygg samt garasje. Det er leilighet i 2. etasje og hybler på loftet. Alt ledig for kjøper. Hovedbygningen er på ca. 135 m2 hvortil kommer tilbygg på ca 100 m2.
Henvendelse
Overrettssakfører Jørgen vVilberg, Bodø.
Fabrikat Triplo L. J. Ten Velthuis tilsalgs for kr. 4.000,-
WILLIAM LYSEBRAA TE A /S
T:heresegt. 41 ,...., Telefon 46 82 10
Et:Lb!crt , 897 Telefon: 68 H 71
Spesia/ilel:
Norges egen avl av brødkorn strekker ikke langt Den alt overveiende del av vårt brødkornbehov må importeres Statens Kornforretning står for importen og sørger for å kjøpe de kva1iteter og typer som passer til mel for norske forhold
Korn kjøpes fra så å si alle verdens kanter . De viktigste eksportlandene er :
U.S.A ., Canada , Sovjetsamveldet. Argentina, Au.stralia.
I handelsmøllene blandes kjøpekornet med norsk korn til en kornblanding som danner grunnlaget for vårt brødmel.
Foruten sammalt mel er våre meltyper blandet siktemel (rugmel) og siktet hvetemel
I tillegg til det norskmalte siktede hvetemel. kommer det også en del imp ortert amerikansk siktet hvetemel. Det blir ved ankomsten til landet kontrollert av Bakerlaboratoriet at kvaliteten av dette importmelet ikke skiller seg vesentlig fra det norske.
Vi anbefaler i dag:
Bakepulver SPECIALE
I Norge holdt fremstillingen av gjær seg på et primitivt nivå langt inn i forrige århundre.
Bakerne og husmødrene laget sin gjær selv. Surdeigen var dominerende som den har vært det i tusen år, men en laget nå også gjær av mesk fra hjemmebryggingen.
Omkring 1870 kom utenlandsk pressgjær i handelen, og kort tid etter fikk vi en norsk gjærfabrikk i Porsgrunn. Snart kom nye fabrikker i drift rundt
om i landet. Under skarp konkurranse utarbeidet hver av dem sin egen arbeidsmetode.
I 1918 kom det til en sammenslutning. erfaringer ble utvekslet, og det er fra dette utgangspunkt at DE NORSKE
GJÆR- & SPRITFABRIKKER AIS i den siste menneskealder har ut viklet en moderne industri, som kan d e kkt> landets gjærbehov og som lager en gjær like god som den lages noe sted i verden