Gir førsteklasses oppslag av alle deigvekter fra små kavringer til store rundstykker.
Deigtallerkener av spesialmateriale som ikke kan sverte deigen og ikke kleber.
RIMELIG PRIS
LEVERING FRA LAGER F. K. FINBORUD A-S
TELEGRAMADR. : FINBOFLEX
CHR. KROHGSGT. 30 , OSLO TLF 42 43 91 -42 11 85
ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR:
Dr. techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT: r
KR. AUGUSTSGATE 23 - OSLO - TELEFON 336118
BAKERMESTRENES LANDSFORENING:
Kr. Augustsgt. 23, Oslo - Tlf. 33 61 18 • 33 66 14 - Di rek tør Dawes priv. 44 66 45
Fart 1 rasjonaliseringsarbeidet
rasjonalisere er tidens løsen, og er det noe sted det er på sin plass å undersøke om arbeidet kan gjøres lettere og enklere, så er det 1innen bakerfaget. Det er unødvendig å komme nærmere inn på hva det betyr av slit og ergrelser, at en uforholdsmessig stor del av produksjonen må foregå i løpet av et par hektiske morgentimer, mens de siste par timer kanskje blir dårlig utnyttet, unntatt for mesteren selv, som mangen gang kan trenge døgnets 24 timer og vel så det. Denne kombinasjon av produksjon og salgsvirksomhet stiller håndverkeren i en særstilling, som gjør at han må forstå seg på begge deler, og det sier seg selv at arbeidsbyrden da må bli tung å bære. Allikevel er det ikke alltid det går opp for ham at tingene kan gjøres enklere.
Det er så rart med det man går oppe i til daglig, man har gjerne ht:::ndene fulle med de mest nærliggende ting, og det er en kjennsgjerning at trenede rasjonaliseringsfolk, selv om de ikke har særlig innsikt i vedkommende fag, med en gang kan se ting som kan rettes uten at det har falt mesteren inn. Det er faktisk dette med ikke å se skogen for bare trær.
Rasjonalisering, det betyr i virkeligheten intet annet enn å gjøre tingene fornuftig, og dette program er selvfølgelig ikke bare begrenset til arbeidet i verkstedet. Det gjelder i like høy grad innkjøps- og salgsarbeidet, ordningen i butikkene, transport, bokføring, kort sagt alt.
Oppgavene er altså legio. For å ta for oss den produksjonsmessige side av saken, kan vi nevne slike ting som at verktøy, arbeidsbord og maskiner er hensiktsmessi.g plasert, så unødig løping og transport kan unngås. Maskiner ,letter arbeidet, men hvilke maskiner bør anskaffes ? Hvor stor omsetning må der til, før for eksempel en delemaskin kan svare seg ? Ovnen, eller ovnene, er en avgjørende faktor, og en flaske-
ETABLERT 1906
TELEFON 420128-414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
TOMTEGATEN 21 B - OSLO
TELF .: SENTRALBORD
414706 - 41 63 56 - 42 74 20
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros Krydderimølle Kjemisk laboratorium Verktøy etc.
Alle slags Bakeri~ og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler . elektriske og underfyrte . Baker~ og Konditorovner.
COLONIALVARER MEL
BAKERIARTIKLER en gr os.
Telegr. adr.: «STAFETT>
hals mange steder. Ovnstypen, størrelsen av va:rmemagasinet og ovnens temperatur i dagens løp er til en viss grad bestemmende for i hvilken orden de enkelte varer kan produseres. Kundenes ønsker må man også ta hensyn til. Er det sikkert at den rekkefølge man har gått inn for er den hensiktsmessigste ? Ovnens økonomi er i høy grad avhengig av hvordan den utnyttes. En for stor ovn bruker uforholdsmessig meget strøm i forhold til hva der bakes på den, og en ovn som er for liten må presses så hardt at det går ut over varenes kvailitet. Noen data for den riktige ovnsstørrelse, den som gir den mest øko nomiske drift, har man visstnok ikke. Så har man spørsmålet om tiltak til utjevning av arbeidspresset, som var oppe på den faglige kongress siste sommer. Som mange alt er oppmerksom på kommer kjøle- og fryseteknikken inn som et meget godt hjelpemiddel her, men hittil har de som har installert slike anlegg stort sett vært henvist til å gjøre sine egne erfaringer. Og det er så meget man ennu ikke vet. Det kan være slike grunnleggende ting som størrelsen av anlegget i forhold til produksjonen, og hvilke varer det kan brukes til. Det er godt mulig at folk som allerede har slike anlegg, vil finne at det med fordel kunne brukes til mange flere artikler. Men hvor mye kan man så putte inn i det uten at det går ut over kjølekapasiteten, og hvordan virker dette igjen inn på varenes kvalitet ? Hvordan bør deigene føres i forhold til den temperatur man kan få i kjølerummet? Og dypfrosne varer, hvordan bør de fryses og på hvilken måte bør de tines opp? Må oppskriftene forandres for å passe til prosessen ?
Som omtalt i Bakertidende nr. 7, så har Bakerlaboratoriet i sommer fått stilt til rådighet anlegg for såvel kjøling som dypfrysing, og arbeidet er alt i full gang med undersøkelser av de problemer som er nevnt ovenfor. Dertil komm er de opplysninger som laboratoriets leder bragte med fra sitt besøk i Amerika, såvel ved direkte kontakt som i form av litteratur. Det er mange ting man kan få svar på ved eksperimenter med de nevnte anlegg, og det er meget gledelig at bakernes eget laboratorium på denne måten kommer med i en viktig del av rasjonaliseringsarbeidet. Det er hensikten, når man har vunnet tilstrekkelig erfaring, å arangere kortvarige kurser i nettopp disse ting.
Men rasj-onaliseringsproblemene i sin helhet kan man selvsagt ikke dekke uten samarbeide med eksperter, og dette vil koste penger. Derfor var det at Bakermestrenes Landsforening i sin
tid inngikk til Norsk Produktivitets.tnstitutt med søknad om bidrag til å sette i gang en sHk virksomhet. Saken har trukket noe ut, men det forlyder nu at en bevilgning er gitt, hvorav en del til et kontrollorgan for bakerimaskiner, som etter initiativ av BLF's formann, bakermester Holte, ble besluttet opprettet ved styrevedtak for et års tid siden. Alt dette skal vi sener -2 komme tilbake til.
Så snart meldingen om Produktivitetsinstituttets bevilgning er formelt i orden, vil saken ;bli behandlet av BLF's styre, .o g Landsforeningens produktivitetsråd innkalt til møte. Det vil herske a1lminnelig tilfredshet over at det nu endelig blir mulig å gjøre fortgang i denne sak, hvis heldige løsning på så mange måter berører hver enkelt baker.
En god ide
Det danske ,fagblad «Kristelig Bager- og Konditortidende» bringer en notis om et tilfelle hvor en baker hadde f'orregnet seg, så at han henimot lukketid ble sittende inne med en hel del usolgt ,2 varer. Da hans kolleger en tid etterpå fi'kk høre om dette, sa de at de samme dag hadde hatt for lite, så de ville vært mer enn glade for å hjelpe ham med å omsette overskuddet, om de hare hadde visst om det.
Det var altså mangel på kontakt som var s.kyld i det hele. Var det ikke en ide, sier vår danske kollega, og vii 'lar den hermed gå videre - om bakerne på hvert sted arr,angerte seg med en kontaktmann som man kunne ringe til når man hadde for meget eller for lite av sine varer, så at man gjensidig kan hjelpe hverandre. Bladet opplyser forøvrig at ordningen allerede praktiseres på enkelte steder, og for alt hva vi vet kan det være tilfelle hos oss også. Men ordningen byr på så innlysende fordeler at den er vel verd å prøve der hvor den ikke er forsøkt.
Gamla August er inne på byn for att proviantera. Och forst skall han ha breid. I bagarebutiken pekar han på ett breid, varpå en vack,er bild syns. Vi tad det dår med gubbe på, sager han till eksperitricen.
- Wasa,breid j,a, svarar damen.
- Wasa - vad har den dår gubben egentligen gjort då, undrar August.
- Gustav W ,a ,sa ? Men det vet val farbror, at det var ju han, som raddade Sverige från danskarna.
- Jaså, jaha. Och nu har han alltså beirjat baka
* RON RUGMEL
Den internasjonale hvetea vta le
Den Internasjonale Hveteavtale (the International Wheat Agreement eller kort og godt IW A) er bygget på forh o ldsvis enkle prinsipper. Hvert deltakerland har en kvote på et bestemt kvantum. Eksportlandene forplikter seg til å selge sine kvoter til avtalens maksimumspriser, mens importlandenes plikter inntrer hvis hveteprisene kommer ned til avtalens minimumspris. Da må importlandet kjøpe det kvantum det har garantert for. S å lenge hveteprisene ligg e r mell om avtalens maksimum og minimum foregår hvetehandelen i prismessig henseende som om Hveteavtalen ikke skulle eksistere.
Hensikten med hveteavtalen er å beskytte medlems.landene mot de uheldige følgene av altfor store svingninger i hveteprisene. I tider med knapphet på hv ete og derav følgende prisstigning , vil avtalen beskytte importlandene mot altfor høye priser og dertil sikre dem adgang til å få kjøpt hvete s å sant den overhodet kan skaffes . Når hvetelagrene stiger og prisene faller skal e ksportlandene være sikret avsetning til rimelige priser for det garanterte kvantum under Hveteavtalen.
Det er forståelig :1t det ikke har vært lett å komme ti l e nigh e t om en avtale som kunne bli qodtatt av såpass mang e eksport - og importland at den ville få no en betydning for verdenshandel en m ed h ve te. Møtene i Washington, London og G eneve har derfor blitt båd e tallrike og langvarige Som kjent har Kornforretningen hatt utsending e r til alle disse møt e ne .
Når først ele prinsipi e lle retningslinjer for avtalen 2r f:ts tl a gt, ville h ove dproblemen e naturlig nok væ~e prisgren,en 2 og kv otene I spørsmå l et om pris e ne har selvsagt ekspo rtørene og importørene svært motstridende interess er, oq diskusjonene må nærmest arte seg som en dr:tkamp der p:1rtene etter hv er t nærmer seg hv era ndre og til s lutt kommer fram til et kompromiss
Når det gjelder kvot e ne vil karakter e n av drøftingene bli sterkt p å virk e t av den :1kt uell e markedssituasjonen. Dersom det vente5 knapphet på hvete, slik :1t markedsprisen k:1n vent -2, å stige over avtalens maksimumspris, vi l importørene søke om 5å store kvoter som mulin for å unng å å måtte kjøpe store kvant a til d e høyern priser som cl:1 vil gjeld e for hv ete utenfor :1vtalen Ekspor•tørene vil naturligvis i en slik situasjon tjene p å å ha min5t mulig kvoter V ,211-
tes omvendt prisene å falle under minimum vil rollene bli byttet. Da er det eksportlandene som konkurrerer innbyrdes om å få størst mulig del av avtalens samlede kvantum, som importlandene ønsker å redusere for å kunne dra ford,el av de lave prisene for hvete ut enfo r avtal en.
Av en rekke andre vanskelige problemer som har måttet løses for at Hveteavtalen kunne bli effektiv skal her bare nevnes ett, nemlig spørsmålet om hvordan prisgrensene skal fastsettes på de mange forskjellige hvetesorter. Det finnes jo en mengde grader og kvaliteter av hvete, O;J det er innlysende at det ikke ville være noen god løsning å sette samme pris på alle sorter. Avtalen løser dette problemet ved å basere prisene på den kanadiske No 1 Northern Manitoba, som er den beste og dyreste hvetekv:1lit eten som omsettes i noen utstrekning Kjøper og ,elger må så innbyrdes bli enige om hvilken pri::;forskjell det skal være mellom den hv e t en forretningen gjelder og basiskvaliteten. Dett e spørsmålet blir forøvrig ikke satt helt på spis5en før prisene eventuelt kommer ned til minimum.
I en situasjon med maksimumspriser, vil det nemlig mer e ller mindre automatisk være en forholdsvis best emt grense for hvor høyt prisene kan settes på de forskjellige hvetesorter. Om prisen på en hvetesort settes ·høyere enn kjøperen mener den e r verdt, vil han foretrekke å kjøpe en bedre hvete, i siste instans No. 1 Northern Manitoba hvete.
I situasjoner med minimumspri ser vil det ikk e være noen tilsvarende fastsetting av prisen for lavere kvaliteter, og prisgrensene vil derfor l • e tt kunne bli atskillig mer flytende. For :1112 h vetesorter unntatt basiskvaliteten vil kjøperen kunne møte eksportlandets krav om kjøp med den innvendinq at den tilbudte pris etter han s mening inn ebærer for lit en reduksjon for l avere kvalitet i forhold til basiskvaliteten. H:1n hevder dermed at prisen ikke er minimum,pris og at han følgelig ikke har plikt til å kjøp e. Avtalen bestemmer at en slik uoveren ss temmelse sk:1l avgjøres av Hveterådet.
Det er imidlertid klart at uov e rensstemm e l ser som disse , o::i mange :1ndre som oppstår i forbindelse med Hveteavt:1.len , ikke kan løse s b:1r2 med en avgjørelse av Hveterådet. D ette r ådet har jo ingen overnasjonal myndighet, og ut en medlemslandenes vilje til samarbeid, se lv om
Magasinerende og direktefyrte i mur ~ og jernkonstruksjon, alle størrelser le vere s fra landets eldste og største spesialfabrikk.
AGDER OVN - INDUSTRI A/S, RISØR
Salgskontor: F K. FINBORUD A/S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslu Tlf 42 1 r 85 - 42 43 91. - Telegramadr.: Fin bo fl c x.
det av og til skulle medføre et lite offer, vil Hveteavtalen, som enhver annen form for frivillig internasjonalt samarbeid, mislykkes.
Men Hveteavtalen har nå fungert såpass lenge - og den er fornyet for en ny treårs-periode - at det kan være en viss grunn til optimisme med hensyn til dens fremtid. Optimismen bør imidlertid tas med en reservasjon: Vi vet ennå ikke om samarbeidsviljen er stor nok til å bringe avtalen gjennom en periode med minimumspriser.
Vi skal så kort se på Hveteavtalens historie og forhistorie. Her må nevnes at det eksisterte en hveteavtale også før krigen. Den vil ikke bli omtalt her.
I mars-april 1947 møttes utsendinger fra 26 nasjoner i London for å drøfte forslag om en internasjonal hveteavtale som eventuelt skulle tre i kraft fra 1. august 1947. Det ble ikke oppnådd enighet, og saken ble henvist til fortsatte drøftinger i det Internasjonale Hveteråd som tidligere var opprettet i Washington Det sentrale punkt i diskusjonene i London var maksimumsog minimums-prisen, og det v ,ar særlig England og USA som ikke kunne komme overens.
Etter et forberedende møte i desember 1947
ble det innkalt til nytt møte i Washington den 28. januar 1948. Etter 6 ukers forhandlinger ble det oppnådd enighet om en avtale som skulle tre i kraft 1. august 1948 og gjelde for fem år. Det var tre eksportland: Canada, USA og Australia, og 33 importland. Det samlede kvantum under avtalen var 13,6 mill. tonn, og Norges kvote var 205.00 tonn. Maksimumsprisen var to dollar pr. bushel for hele perioden, og minimumsprisen var 1.50 dollar pr. bushel det første året fallende med 10 cent pr. år til 1.10 det siste året. Det ble imidlertid satt i gang en så kraftig agitasjon mot avtalen fra amerikansk. bransjehold at USA ikke rabifiserte, og dermed ble avtalen ikke satt i kraft.
Forhandlingene ble snart gjenopptatt, og den 23. mars 1949 ble en 4-årig avtale undertegnet i Washington. Denne gangen ble den ratifisert av alle deltakerlandene, og trådte i kraft 1. august 1949.
T,il tross for at det nå var flere deltakere; 5 eksportland- Frankrike og Uruguay var de nye - og 36 importland, ble det årlige totalkvantum redusert til 12,4 mill. tonn årlig. Norges kvote var praktisk talt uforandret, 210.000 tonn. Maksimumspri.sen ble nå satt ned til 180 cent pr.
På T rabias solmettede jord
på Sicilia, vokser fruktene til vår nye populære
PALERMO ~
SU KAT
Rikelig med sol og varme gu disse frukter deres særpregede smak og kraftige aroma.
Vår Palermo sukat er blitt en fulltreffer fordi det har lykkes oss å få frem den friske og kraftige smak av de eteriske oljer også i den ferdige sukat. - Hvis De ikke allerede bruker den, hør De gjøre et forsøk straks.
Vår sukat føres av Baker-, Conditor- og Kolonialgrossister.
Den gode sukat til den rimelige pns.
En ypperlig sukat for honningkaker.
HANS CLAUSSENS FABRIKER - OLDERNES PR. BERGEN
OPPRETTET 1902
TELF. : SENTR.B. 33 38 74
OKI WIENERMASSE
d e n ledende på markedet, uovertruffen i kvalitet
Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen
bushel, mens minimumsprisen fortsatt skulle
være 150 cent det første året, minkende med 10 cent pr. år til 120 cent det siste året. Med nåværende kurs (avtalen trådte i kraft like før devalueringen) og frakter ville det tilsvare henholdsvis ca kr. 63.50 og kr. 55 60 synkende til kr. 47.70 pr. 100 kg cif. Norge.
De fiire årene denne avtalen gjaldt falt stort sett sammen med høykonjunkturen under og umiddelbart etter Korea-kr,igen, og den frie markedsprisen for hvete, altså for salg av hvete utenom avtalen, lå hele tiden over maksimum. Hveteavtalen fungerte utmerket, og impor.Uandene fikk hvert år kjøpt hele sine kvoter til maksimumsprisen.
Det var hvert år enkelte forandriinger med hensyn til deltakelsen og mindre justeringer av kvotene. Det første året falt Uruguay fra, mens Vest-Tyskland kom til. Totalkvantumet økte til 14,3 mill. tonn. Året etter kom det fire nye importland til og kvantumet ble økt til 15,3 mill. tonn. Etter at Japan kom til (som importland) i begynnelsen av det tredje året, var det i alt 42 importland og fire eksportland med tilsammen 15,5 mill. tonn.
Forhandlingene om fornyelse av avtalen begynte i London vel et år før den gamle gikk ut. Det ble ikke oppnådd enighet om prisene, og drøfbingene ble gjenopptatt i Washington den 30. janua,r 1953. Etter langvarige forhandlinger kom man endehg i april fram til et forslag som ble godtatt av alle de deltakende 46 land unntatt England.
Prisgrensene ble satt opp til henholdsvis 205 og 155 cents for hele avtaleperioden, som denne gang var tre år. Omregnet med nåværende frakter blir tilsvarende ci-f-priser kr. 70.05 og kr. 56.90 pr. 100 kg. Også disse prisene gjelder basiskvaliteten No. 1 Northern Manitoba og for lavere typer og kvaliteter blir prisene tilsvarende lavere.
Det kan nok ikke nektes at Hveteavtalen mistet noe av sin betydning i og med at det viktigste importlandet, England, gikk ut. Hovedårsaken var uenighet om maksimumsprisen, hvor England nektet å gå med på høyere enn 200 cent.
Englands eventuelle kvote var bestemt til 4.8 mill. tonn, og det totale avtalekvantum gikk nå ned til 10.6 mill. tonn. Norge økte sin kvote til 230.000 tonn.
Mens som nevnt den frie markedsprisen for hvete under hele den første avtaleperioden lå over avta-lens maksimum, falt prisene allerede etter en måneds tid under den nye avtalens maksimum, og prisene har siden ligget mellom maksimum og minimum. Men selv om det flere ganger har vært ventet på forskjellige hold, har prisene ikke kommet ned til minimum.
Også når det gjelder utnyttelsen av kvotene har situasjonen under den andre avtaleperioden vært uHk hva den var i de fire første årene. Da ble nemlig hvert år hele kvoten tatt ut ilV praktisk talt alle importlandene, mens omsetningen de siste tre årene har ligget på ca. 1/3 av det totale garanterte kvantum.
Den andre avtaleperioden gikk ut den 31. juli 1956. Det måtte også denne gang ganske langvarige forhandlinger til før partene ble enige om en fornyelse. Forhandlingene ble holdt i Geneve, først i tiden 26. oktober bil 16. november 1955. Konferansen fortsatte samme sted fra 20. februar til 27. mars, dette år, men da man ennå ikke hadde kommet Hl enighet, ble det innkalt til nytt møte i London den 16. april. Her kom man etter en uke endelig fram Hl en forlengelse av avtalen for en ny treårs-periode.
Det var som ved forrige fornyelse prisene det var vanskelig å bli enige om. Resultatet ble nå to dollar og 1.50 pr. bushel for basiskvaliteten (tilsvarende ikr. 68.75 og kr. 55.60 pr. 100 kg cif. Norge), altså en reduksjon på 5 cents pr. bushel, tilsvarende kr. 1.30 pr. 100 kg.
Det er heller ikke denne gangen gjort noen vesentlige endringer i avtalens form og prinsipper. Det er imidlertid foretatt en del forandringer, for det meste nedover, i de forskjellige lands kvoter. Totalkvantumet er nå bare noe over 8 mill. tonn, og da samtidig både Argentina og Sverige er kommet til som eksportland, og Frankrike har fått økt sin kvote, har de tre øvri,ge eksportland, USA, Canada og Australia
,,,,,,ed kalkyle
'1AKIWNMASSE FOi{ HAKNINt; ()(; WlE!'IIEl{FYLL
fremstilt av utsøkte råstoffer. Enkel og sikker i bruk til bakning av Fyrstekaker og Marvposteier. Kvaliteten er uovertruffen. Tilfredsstiller alle krav til en førsteklasses bakeog fyllm asse
L everes som fast masse til en pris av kr. 4,80 pr. kg i karton ge r å 10 kg.
BHUN WIENEH-FYLLMASSE
fremstilt på basis av 30 % kjerner og mandler samt 70 % sukker. Leveres i 2 kvaliteter: Den ene med fast konsistens beregnet på tilsetning av vann eller eggehvite (20-30 % ) og eventuelt margarin og smuler, den andre ferdig oppblandet til bruk.
GOD HOLDBARHET, YPPERLIG SMAK OG DRØY I BRUK
Fast masse kr. 3,60 pr. kg i kartonger å 10 og 25 kg, ferdigla ge t masse kr. 3,20 pr. kg i blikksp a nn å 16 kg.
EH DE KLAR OVER DENNE .\1ASSE!-, STORE _.\NVENDELSESOMRÅDE'!
, Snakk med Deres Pals-representant eller skriv direkte til oss og be om prøver og resepter på et assortert utvalg i kaker m e d Wienerfyllmasse som r ås toff.
OILO
fått sine kvoter betraktelig redusert. Norges kvote blir nå 180.000 tonn. England giikk heller ikke denne gang med i avtalen.
Til slutt skal så tas med en oversikt over omsetningen (i mill. tonn) under Hveteavtalen jevnført med den totale verdenshandel med hvete. Disse tall gir et godt bilde av Hveteavtalens omfang og betydning.
Herav under Hveteavtalen :
Hveteavtalen i pst. av totalomsetn.: 56 58 58 61 27 32 (Efter «Kornmagasinet».)
Vi har mottatt følgende :
ST ART AV NORSK KAKEFORfvf/DLING
Vi har den glede å innby til start av en norsk kakeformidling. Meningen er at kakeformidlingen skal organiseres som en egen forening, men med økonomisk støtte fra Norg•es Conditormestres Landsforening.
Foreningens formål vil bli å formidle levering av konditorvarer på forskjeUige steder i Norge. Videre vil Kakeformidlingen samarbeide med den internasjonale organisasjon for eventuelt å få i stand en betalingstjeneste for formidlingen, og organisasjonen vil samtidig ved reklame og propaganda arbeide for større produksjon og omsetning i medlemsbedriftene.
Man kan 1sannsynligvis ikke regne med store tall for den omsetning som vil gå gjennom Kakeformidlingen. Hovedformålet med dette tiltak må være på lengere sikt å venne publikum til å bruke kaker og andre varer som gaver. Videre vil man forsøke gjennom dette tiltak å yde kundene en ekstr,a service og å ska1ffe konditoriene en øket goodwill. V ,i regner med at Kakeformidlingen vil bli en u t merket reklame for konditorene, en reklame osm på lenger sikt kan virke på publikums kjøpevaner og medføre større produksjon og omsetning innen faget.
Hvis et tilstrekkelig antall bedrifter melder seg som medlemmer, vil foreningen av styret i Norges Conditormestres Landsforening bli kon-
stituert i henhold til beslutning på siste landsmøte. Styret vil da fastsette det beløp medlemsbedriftene skal skyte inn som et engangsinnskudd ved starten. Man regner med at innskuddet for bedrifter i byer blir kr. 100, - og for bedrifter i landdistrikter kr. 50, -. Inskuddet vil først og fremst gå til anskaffelse av det materiell bedriftene får tilsendt, samt til reklame. Tilskudd vil også bli ydet fra landsforeningen. Styret vil så ,fastsette foreløpige lover for foreningen. Disse vil bli tilsendt medlemmene og vil gjelde inntil endelige lover er fastsatt på første landsmøte, som vil bli å holde i forbindelse med landsforeningens møte i 1957.
Av det materiale som vil bli sendt medlemmene, nevnies medlemsplakat (til vindusutstilling e 1.) og en transparent til å feste på vindu. Videre vH hvert medlem få en perm inneholdende lover og reglementer, medlemsliste og ordrebok. Hvert medlem vil uten særskilt betaling få tilistillet et eksemplar av hver av disse ting. For ytterligere eksemplarer som ønskes, må man cr-egne med å betale et mindre tillegg. Man må regne med at medlemmene i Kakeformidlingen må betale en årskontingent. Denne blir å fasts ,ette av landsmøtet.
Etter planen er det meningen at formidlingen sk,al komme i gang ca. 1. januar 1957 Re klamen omkring starten vil da fortrinnsvis ta sikte på omsetningen omkring morsdagen, den annen søndag i februar måned.
Selve formidlingen vil foregå ved at det medlem som tar imot bestillingen og pengene fra kunden, fyller ut en ordrns e ddel som sendes til det medlem som er nærmest det sted hvor kaken skal leveres. Den som l e verer kaken vil få sitt tilgodehavende utbetalt fra Kakeformidlingen. Den som har tatt imot bestillingen, vil på den annen side senere måtte betale beløpet til formidlingen. Oppgjør vil fortrinnsvis skje i forbindelse med innkrevningen av årskontingent, men hvis omsetningens størrels e gjør det nødvendig, hvert kvartal eller halvår.
Skjema til •innmelding fås på NCL's kontor. Skjemaet bes vennligst returnert innen 15. oktober d . å.
Med hilsen
Norges Conditormestres Landsforening
John Møllhausen
Formann . Knut Beverfelt. Sekretær.
BLtR MEGET BEDRE. -
BAKERVARENE
Både De og Deres kunder er tjent med at De bruker
TØRRMELK
VIKING HELMELK
MOLICO SKUMMET MELK
TØRRMELK
inneholder friskmelkens verdifulle bestandeler og er uten tilsetning av noen art.
HELE FOLKET TIL KAMP MOT KREFT
Den angår oss alle .
Vi har mottatt ,følgende :
Hvorfor er det nettopp når det gjelder k:ampen mot kreft'Sykdommene så nødvendig at man har publikum med seg i denne kamp ?
For det første må man være klar over at når over 20 0/o eHer 5.200 av dødsfallene her i landet skyldes kreft, er det virkelig en folkesykdom som kaller på hele folkets hjelp som man trengte den før i tiden i kampen mot de herjende folkesykdommer - f. eks. difteri og tuberkulose.
For å kunne bekjempe disse sykdommer har for det første den vitenskapelige forskning funnet frem til nye behandlingsmetoder, som sterkt har øket mulighetene for 'helbredelse. For det annet 'har også publikum sluttet opp om den forebyggende opplysningsvirksomhet og annet frivillig arbeid som et viktig ledd i kampen mot dem.
Vi vet at disse folkesykdommer nå er under kontroll.
I dag er kreften vår alvorligste folkesykdom. Det er denne sykdom hele folket må samles til k •amp mot. Dette blir også gjort. I de fleste kultmland er kampen mot kreft blitt en folkebevegelse hvor kampen er tatt opp på de forskjellig,ste fronter. Det finnes i dag innen medisinen ikke noe felt hvor så mange forskere er i arbeid som på kreftfor S!kningens område
Men ved siden av den vitenskapelige forskning er en frivillig oppslutning fra publikums side i denne kamp av ,avgjørende betydning. Først og fremst fordi en sakliig opplysningsvirk-
somhet er et viktig ledd i kampen mot kreH. Den skal vekke publikums interesse og forståelse for hvor vik1Jig det er å kjenne kreftsykdommene og deres ytringsformer. resse og forståel ,se for hvor viktig det er å kjenne kreftsykdommene og deres ytringsformer.
I vårt land er det Landsforeningen mot Kreft som er det samlende organ for det organiserte frivillige kreftanbeidet. Til Landsforeningen står tils1luttet en rekke av landets medisinske autoriteter og institusjoner samt våre fire største helseorganisasjoner. Dette samarbeide garanterer at planer og arbeide skjer på en fullt faglig basis og på en bred front.
At Landsforeningen mot Krefts virksomhet fyller et behov, viser de stadig nye oppgaver som blir tatt opp. Foruten støtte til forskningen, utvidelse av sykehusplasser samt en bredt opplagt opplysningsvirksomhet, har Landsforeningen i de senere år også gått inn for sosial hjelp og økonomisk støtte til de syke i hjemmene gjennom sine sosialkuratorer.
Alt Landsforeningens arbeide er basert på frivillig bidrag. Det har vært en glede å se at forståelsen hos publikum øker for hvert år. I fjor
Vår Sitronessens og
Sitronskallaroma garan-
==z teres framstillet av Prima ),=
Messina Sitronolje.
De gir fin sitronsmak som 111 &
ikke harskner.
For bakverk anbefales :
Nr. 6114
Spesiell bakervare.
VIT-AD BAKEFETTBLANDING
Originalvaren for fremstilling av VIT-AD-brød
BORGARS BAKEFETTBLANDING
- 50 °lo emulsjon -
MESTER MARGARIN
All round-typen med stor anvendelighet. Kan brukes både som wienerog butterdeigvare.
DRIV MARGARIN
Rullevaren for butterdeig. Har riktig seighet og gir ypperlig driv i deigen .
KAKE MARGARIN
Den riktige margarin for småkaker og formkaker .
WIENER MARGARIN
Særlig lett å arbeide med - gir fyldig, saftig bakverk.
hadde f. eks. Landsforeningen mot Kreft den glede å motta kr. 1.664.104,16 i store og små bidrag fra hele landet. Fior ikke å bli stanset i denne positive utvikling, arrangerer Landsfor-:=ningen også i år en omfattende opplysningsog innsamlingskampanje i oktober under mottoet : Til Kamp med Kreft.
For å nå hvert eneste menneske i landet med denne appell setter Landsforeningen også i år i gang et gratis girolotteri med verdifuHe gevinster. Hver husstand i landet får i løpet av o ktober tilisendt en postgiroblankett og alle som sender et beløp - stort eller lite - gjennom postgironummer 500 099 eller bankgironummer 900 099 er med i lotteriet.
Vær med i kampen mot kreft - den angår oss alle !
En baker i Canada forteller
En baker, Fred. Surbeck, har skrevet et brev til det schweiziske fagblad og beretter om forholdene på den annen side av havet, og vi tillater oss å gjengi noe av innholdet. Han opplyser at han lærte sitt håndverk i sitt hjemland i 1913, men i ung alder dro over havet 09 i 21 år har drevet egen forretning i en liten kanadisk by som hteer Bridgewater. Der som her er det mangel på fagarbeidere både innen baker- og konditoryrket. Det er ingen reglementert opplæring, og det er derfor vanskelig å få fatt på dykti9e folk Ungdommen av i dag bryr seg ikke om å lære håndverket, for industrien kaprer dem med høyere lønn, kortere arbeidstid og lange ferier, så situasjonen virkelig er alvorlig. I de store, gjennom mekaniserte brødfabrikkene er det ikke profesjonelle bakere i det hele tatt, alt går med maskiner.
De v.irkelig dyktige bakere og konditorer er alle sammen europeere, men for å klare seg må de tilpasse seg til mekaniseringen og anskaffe maskiner til erstatning for arbeidere. Det koster altså mange penger å sette i gang med et godt bakeri, man må regne med minst 10 000 dollar for en liten bedrift med tilstrekkelig mekanisk utstyr, men det er allikevel bedre enn å være avhengig av to-tre mann som ikke kjenner til noen ting - annet enn lønningsdagen !
Bakerne der over føler en sterk konkurranse ved at husmødrene kjøper ferdige kakemikser, fremstilt av store møllefirmaer som motarbeider bakerne. De har også meget skarp konkurranse fra de store brødfabrikker som selger ferdig oppskåret brød, innpakket i sellofan, i aUe kolonialforretninger. Den lille baker har ikke råd til
å kjøpe disse maskinene, som skjærer 1200 brød i timen, men koster 3000 dollar. Og husmødrene har ikke lenger tid til å skjære brødet se4v !
Men 1håndverke,ren har en stor lettelse ved de fordeler som fryseteknikken byr ham, enten han nu fryser varene før eller etter stekningen. Butterdeig for eksempel kan fryses straks den er laget, og rundstykker egner seg også til frysing før stekningen. Andre varer, •søte småbrød, kaker m. m. stekes først, men holder seg så dypfrosset like friske i ukev is. Når det er still,e, nytter man tiden til å fyll-e sitt fryselager med henblikk på de travleste tider. Sant nok at disse anleggene er dyre, men utnyttelsen av tiden gjør dem likevel regningssvarende.
~LofsLe LaLermesfere på Norqes-'t'isiff
Det var nok av deilige tweeder, men ikke en eneste kilt å se da 93 ,skotske kvinner og menn toget inn på Hotell Viking forled•en formiddag, direkte steget i land fra «Braemar» . Skotsk svirret 1- spisesal, lobby og korridor, man kunne faktiisk tro seg hensatt til Glasgow eller Edinburgh. De nesten 100 skottene er alle medlemmer av The Caledonian Society som er en selsrkapelig forening. Alle de mannlige deltagere i den store selskapsreisen er bakermestere, og de fleste har tatt sine fruer med for å titte på landet her nord, og vel sikkert også for å gjøre seg kjent med hva vi kan prestere av finere bakverk.
Reiseleder på turen er Ien Smith, foreningens sekretær, som allerede har gjestet Norge tidligere i år for å tilrettelegge alt på beste måte. Han forteUer at foreningen slapper av med en utenlandsreise annet hvert år , sist sto N ederl and på reiseruten. Regnværet i Oslo affiserte ikke gjestene de ringeste, de har hatt samme vær i Skottland i hele sommer og var ikke forvente. Selve oppholdet her er imøtesett med stor forventning. Hele Oslo skal gås etter i sømmene fra Kon-Tiki til Holmenkollhoppet. Det vil også bli en utflukt til Norefjell for at deltalk.erne skal få stifte bekjentskap med et ekte norsk fjelllandsk•ap, det skal bli middag med dans på Grefsenkollen restaurant, besøk i et av Oslos store bakerier, møte med nor,ske kolleger, og - som toppen på kransekaken for å holde oss i terminologien - •håper sk-ottene å få se en oppvisning i norsk folkedans !
- Men hvorfor ingen kilter ?
- Nei, sier Mr. Smith, - kilt egner seg ikke til by-bruk. Så vidt jeg a1lerede har konstatert går heller ikke nordmenn nasjonaldrakter i Oslos gater ....
er ens rares e a~erovn
I b I
Etter sigende s kal den finnes i Korea, men det er ikke noen oldtidslevning bygget for å bake underlige østerlandske spesialiteter, men en helt ny og sikkert enest å ende konstruksjon, som skyldes d e n engelske sersjant William Tambl y n sin opprinnelse. Det er litt gåtefuillt hvor denne mannen har f å tt ,sin utdannelse som baker fra, for han er ikke mer e nn 30 år og har vært i hæren i 12 å r. Det kan jo være at han er opplært i tjenesten.
Sikkert var det trangen til litt gode saker til avveksling i de vanlige rasjoner osm fikk en flokk karer fra Th e Que e n' s OwnCameronHighlanders til å gå i gang med å bygge denne ovnen av de materialer de kunne få tak i : Ammunisjonskasser fylt med sand, bølgeblikkplater, piggtråd, flydeler og meget annet rart. Fyringen skjer med dieselolje i brennere, og pipene, der er en på hver side , er stålrør fra en gammel hangar som ra'ker høyt opp i luften og minner om de gammeldagse amerikanske elvebåtene. Derfor har også ovnen fått navnet «Old Missisippi ».
Rundt dette monstrumet er det så bygget et baker,iskur, hvor sersjant Tamblyn residerer og daglig produs e r e r omkring 2000 kaker foruten rundstykker m m , og dessuten smultringer og annet som det måtte være spørsm å l 2tter. Etter sigende har produktene bidratt vesentlig til å gjøre livet lysere for soldatene, ikke minst for de som ligger p å utposter og alltid får sendt en del godt med de daglige fornødenheter.
Ovnen er, som man skjønner, et unikum av i:mpmvisasjon. Hun er lunefull som en gammel dame, sier ,sersjanten, men når en først er blitt kjent med :hennes nykker og ikke tar seg friheter med henne, så kan hun lage alt som forlanges ,av henne.
Bare en gang like før jul gikk det galt, men det var egentlig ikke ovnens skyld Kakene var oppslått og sto på en benk foran ovnen, klare til å skyves Pv grunn av sterk kulde ble et oljerør plutselig tilstoppet, og på en to tre var hele baksten oversprøytet med ,svart, stinkende olje Jeg skammer meg ikke over å si at jeg gråt, sa sersjanten, men gutta ventet på tingene sine, så noe måtte gjøres. Man tok en razzia etter nye råstoffer, og det lykkedes ,å få tingene ferdig akkurat i siste øyeblikk
INNPAKNING AV BRØDVARER
For og imot standardpakning
Bakerienes behov for lagerplass
Komiteen vil gjerne slå fast at bakeriene i dag ikke er innrettet slik at de uten påkostninger og forandringer både bygningsmessig og på annen måte kan påta seg innpakning av brødvarer. Det må bli stort behov for lagerplass, såvel til det brød som er under a vikjøling som det brød som er ferdigpakket og venter på sin utkjøring . Videre vil der bli behov for plass til selve innpakningen, enten dette skjer med maskin eller for hånd. For de bedrifter som må anskaffe heleller halvautomatisk innpakning,smaskin, vil også dette bety en anseelig kapitalutgift.
Hva disse forandringer vil beløpe seg til for det enkelte bakeri, eller for bakerstanden i sin helhet, er det ugjørlig for komiteen å uttale seg bestemt om Man kommer her inn på særlig mange rent spes,ielle forhold som gjør seg gjeldende i det ,enkelte bakeri Mange bakerier har faktisk ikke utvidelsesmuligheter. Skulle man regne med et gjennomsnittlig behov for lagerplass på 25 m 2 gulvflate pr. bakeri i Norge, ville dette under forutsetning av nybygging regnet etter en byggepris på kr. 500,- pr. m t utgjøre 22,5 mill. kroner
Det vil naturlig også bli et betraktelig større behov for oppbevaring s reoler, eller traller, for de brød som er under avkjøling og for de ferdigpakkede brød som må lagres før utkjøring Likeså vil det bli behov for kasseemballasje i større utstrekning til de ferdigpakkede brød. Komiteen har tidligere p e kt på at de typer av brød vi anvender, nemhg rundstekte og sammenskjøvne brød, ikke er så velegnet for innpakking Skulle man gå over til formbakte brød, som egner seg godt for pakking, betyr dette en galliske vesentlig utgift til anskaffelse av det store antall former ,som det vil bli behov for.
En overgang til ens vekt for alle brødtyper som skal være gjenstand for standardpakning ville også være en stor fordel ved innpakningen, idet de nåværende 3-4 brødstørrelser skaper betraktelige vanskeligheter med innpakningen, særlig i maskiner. Komiteen forutsetter nemlig at når det tales om innpakning av brød , må dette medføre at alt som i dag regnes som brødvarer, d. v . s . husholdningsbrød, grovbrød, kneippbrød, loff og spesialbrødtyper på vekt 520 gram, faktisk må gå inn under en innpakningsordning. Om bakverk på vekt 260 gram
RU NDVIRKER
Pris kr. 9.700.-
Gir FINT OPPSLAG med UTMERKET SPENN og BARE EN VERK.
Egner seg for alle vanlige deiger og vekter. - Lydløs gang, tar liten plass.
Kombineres lettvint med deigdeler, utløp hvor De ønsker det.
De må se BAMA før De bestemmer Dem !
Så
H,r kao V,eao, mug,nn gi Dem sjmen td et yppe,l1g resultat, som ytterligere vil befeste Deres gode renome hos kundene Vienna margarin er meget godt egnet for wienerbakst, og er utmerket også ti I tertedeiger Med sin velkjente smidighet og innrullingsevne er Vienna margarin særlig god å ha nå i den kalde årstid.
VI ENNÅ MARGARIN
bør komme inn under innpakningsbestemmelsene, anser komiteen tvilsomt, idet det innenf,or denne gruppe er mange irregulære fasonger som vanskeliggjør pakningen.
Når det gjelder disse små vektstørrelser, vil jo normalt prisene være så lave at det her vil bli tale om et urimelig stort prosentvis tillegg i prisen om innpakningsomkostningene skal dekkes.
Komiteen har tidligere pekt på det behov for nyansatt pel'sonale som ville bli nødvendig om alt brød skulle håndpakkes . Dette ville jo ikke bli aktuelt i og med at en rekke bedrifter må benytte seg av automatiske innpakningsmaskiner, og en rekke av de bedrifter som det her er tale om er så små at de ikke vil ha behov for nyansatt personale i heldagsarbeide om innpakning skal foregå . Tvert imot vil det for disse belaste det nå allerede overanstrengte personale med en ytterligere arbeidsop e rasjon. Det er derfor tvilsomt om en rekke av disse bakerier kan makte innpakningsarbeidet med sitt nåværende personale . Man må derfor forutsette at det ves -2 ntligste antall av bedrifter er nødt til å gå til nyansettelser og den belastning disse lønnsutgiftene medfører vil være ganske vesentlig. Regnet ut fra den aktuelle timelønn vil innpakning for hånd koste ca. 1,5 øre pr. brød i aI1bei_dspenger.
Om priser på innpakningsmateriale.
Posepakning er ikke h e nsiktsmessig for all ,2 bedrifter, særlig er dett e en innpakning sfo rm som vil påføre storbedriftene tidskr e vende arbeide, idet pakningen da må foreqå for hånd oq man ikke kan regne med en pakkekapasitet på mer enn ca. 1700 pakker pr. dag pr. pakker :,ke
De porøse poser som hittil har vært brukt, koster i innkjøp 2,7 øre pr. pose. Komite e n anser det sannsynlig at man til standardpakning må gå noe opp i papirkvaliteten, og hertil kommer at man for å gjør2 brødet synli9 for kjøperen, bør felle inn et cellofanvindu i pos •2ns forside samt gjøre den varmeklebende. Skal disse 'aav tilfredsstill ,2, må man regne med en m2rutgiift på over det dobbelte av hva posen i dag koster. Komiteen har fått antydet en pris på ca 6 a 7 øre pr pose.
En mulig løsning for å unngå den utgift som lig,ger i den kostbare vindusmetoden, kan tenkes ved at man på pakningen angir stekningsgraden, f. eks. ved å bruke poser i 3 ulike farger, hvor fargen betegner stekningsgraden i
«lysstekt», «normalt stekt », «godt stekt». En slik uniformering har store svakheter fordi variantene innenfor gruppene kan være store, uy beror på et visst skjønn. Dertil kommer av vares ortenes navn må være påtrykt posen for a unngå forvekslinger. Dette vil j o ikke være nødvendig ved transparente innpakningsmateriale.
Trykningsutgi.ftene vil utgjøre ca. kr. 3,- til kr. 3,50 pr. mille alt etter om man vil bruke en eller tofarget trykk.
For bakerne vil denne ordning være svært komplisert. For hvis vi forutsetter at d -2t bakes 8-10 brødtyper som skal trekkes inn i innpakningsordningen, vil dette si at man til stadig het må ha et lager på 24 til 30 posesorter 09 sta d<ig variere mellom disse, hvilket vil forsinke pakningsarbeidet. Også når det gjelder forr2tni ngens utvalg, må dette økes, og risikoen for overliggende og usolgte varer av enkelte s t ,2 kningsgrader ville mangedobles. Sorteringsarb ,2idet mellom de forskjellige stekningsgrader vil naturlig også bety et visst merarbeide. A v ,enrn:~ publikum til å godta en slik ordning vil sikkert by på store vanskeligheter der hvor spesielle ønsker om brødets utseende kommer inn.
Komiteen vil derfor måtte anse en slik ordning som lite ønskelig.
Brød pakket i porøst papir har et stort vekttap p.g.a. avdampningen og tørker i skorp2n . Skal det hindres at brødet tørker så fort, må dette skje ved å gjøre oppskri.ftene rikere ved å tilsette minimum ca. 50 gr fett pr. liter deigvæske, og dette vil fordyre bakningen m2d ca. 5 øre pr. 1040 gr. brød A benytte både melk og fett som tilsetning vil ytterligere ,fordyre fremstill<ingen Vokset papir i ark vil koste ca. 8 øre pr. papir til et brød i 1040 grams vekt. Dette beløp inkluderer da trykning av firmanavn på papiret.
Pergamynposer må ansees som meget brukbare ved innpakning av brødvarer, særlig er den engelske lakkerte pergamyn med sin store transparente virkl11ing velegnet, fordi den gir mulighet for å bedømme stekningsgraden uten å åpne posen.
Når det gjelder vekttapet ved avdampningen, vil brød pakket i dette materiale stilles omtrent som ved brød pakket i vokset papir med lurftstriper i voksingen.
Poser av denne type vil koste 9 a 10 øre pr. pose i innkjøp forutsatt at posen gjøres varmeklebende .
med _.- :::: :·
bed~~:.-:::jel pemidler.
_ Stabil og pålitelig, dimensjonert for våre forhold, og moderne i sin konstruksjon er vår piskemaskin modell D. A. 4, som vi her presenterer. Den har kraftuttak for hjelpemaskiner.
[
[
kraft 1 HK, 220 / 50 / 3 vekselstrøm med [ APASITET mo to rbeskyt tel ses bryter.
3 hastigheter med automatisk clutch og frigear mellom hver hastighet, som forhindrer brekkasje på tannhjulene under gearing.
SMØRING
Gearet går i oljebad med automatisk sentralsmøring, planetdrevet på kulelager.
PLASSBEHOV
Gulvplass 71 x 53 cm. Høyde 130 cm. Nettovekt ca. 230 kg.
PISKE MASKIN D.A. NR. ,1
TLF.: SENTR.B. 33 38 74
OKI VANILJE-AROMA
er sterkt konsentrert, økonomisk og drøy i bruk
Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen
Polyfrlm og cellofan vil noenlunde komme likt ut i pr:is. I ark egnet for innpakning av brød vil di•sse emballasjetyper koste ca. 12 øre pr. brød, og i poser i størrelse som passer for 1040 grams brød ca. 19-20 øre På disse priser kan man da ved storkjøp oppnå inntil 20 0/o rabatt. Man må derfor regne med at minimumsutgi.ften ved pakning i polyetylen og cellofan ikke vil være under 10 øre pr. ark eller 16 øre pr. pose. Vokset papir har, som tidligere nevnt, den svakhet at det ikke er gjennomsiktig og følgelig ikke gir muligheten for å se brødet. Dessuten må det ha luftstriper for å minske risikoen for muggdannelse , og dette b e virker at det under luftstripen vil være større avdampning enn der hvor voksen beskytter mot avdampningen .
Helt ideelt kan man ikke si at vokspapir er til dette bruk, fordi det ved siden av at det må ha luftstripen også trenger en spesiell behandling ved lukningen Det er nødvendig å la det innpakkede brød gå over varmeplate s lik at voksen smelter, for deretter å passer e en kjøl eplate hvor voksen igjen stivner før lukningen er fullført. Dett e arbeide kan imidlertid gjøre s på såvel hel- s om halvautomatiske pakkemaskin e r
Polyetyle n-film og cellofan kan varmesv2ise s enten ved tang eller ved spesielt eq-net apparat, eller i halv- eller helautomatiske pakkemaskiner. De gir begge fordelen av at emballa s jen er luftt e tt over det hele, dertil d -2n ford e l at brød e t e r fullt synlig som under glass .
Nødvendige anskaffelser
Et mindre bakeri vil så fremt det skal pakk e brød i vokset papir kun ha behov for en ,2lektrisk varmeplate og e n elektrisk kjøl e plate, omkostningene hertil må ansees for minimal, idet dett2 kan gjøres ved et e lem e nt på 1000 - 1200 wa tt under en polert metallplate og bruk av tørris eller annen avkjøling under e n lignende kjøleplate.
Skal et mindre bakeri pakke i cellofan eller polyfilm, vil det ha behov for forseglinq:-;:1pparat, hvis pris er ca . kr. 550, - opptil kr. 750,.
Rent små bakerier kan selvfølgelig være dek-
Res. varemerke
DARRES GATE 3
ket ved en alminnelig forseglingstand, som koster ca. kr. 75,-. For størr,e og middels store bakerier, som må ta peiling på halvautomatiske innpakningsmaskiner, finnes det en serie av slike maskiner i markedet, deres priser varierer fra kr. 30 .000, - til ca . kr. 70 .000,, og disse har en kapasitet fra 14 til 40 pakker pr. minutt. Det er ugjørlig for komiteen konkret å anslå hva der vil bli behov for i antall halv- og helautomatiske pakkemaskiner. Men man bør sikkert regne med et valutabehov på 4 a 5 mill. kr. til dette formål. Bedrifter som er særlig stor e vil også måtte anskaffe hvilebånd for avkjøling og automatisk tiHørselssystem til pakkemaskinen Samlet vil det bli behov for ganske anselige beløp i kapitalinvesteringer om bakeriene skal gå over til standardpakning av brød etter de retningslinjer som komiteen her har trukket opp. Vi tillater oss her, med et hvert forbehold, å ant y de følgende b e regning :
Bygningsmessige forandringer 22,5 mill. kr.
Anskaffelse av pakkemask. 5 )) )) -»- )) forseglingsapparater 1,5 )) )) Reoler, ka ss er og traller .... .. .. 5 )) )) Installasjoner og automatiske tran&port a nlegg 1 )) )) 1 måneds lager av innpakningsmateriale 3 )) )) Totalt ca. 38 mill. kr.
I tilfelle overgang ,til f:::>rmbakt brød k o mm-2r i tillegg hertil et kapitalutl ,2gg på ca. 2 mill. kr. for anskaffelse av nødvendige form e r.
Et beløp på minimum 40 mill. kr. vil bakerien ,2 ikke kunne skaffe tilv,eie uten ved lån.
Hva vil det koste å pakke brød.
Der vil naturlig være stort skille mellom smi og store bedrifters innpakningskostnader Tar man. de små bedrifter som må henvises til håndpakning for seg, vil forholdet bli omtrent dette: Ved vokset papir, forutsatt håndpakning samt brukt varme- og kjøleplate, vil utgiftene til pa-
Når De lar disse fire merkene spille opp i Deres verksted, kan De være sikker på suksess.
pir være 8 øre pr. ark. Ved bruk av vokset papir kan det ikke bli tale om posepakning , men kun pakning ved ark. Dette vil medføre betraktelig større arbeidsomkcostninger ved håndpakning. De prøver lrnmiteen har foretatt har vist at en pakkerske neppe kan pakke mer enn ca. 150 brød pr. time, når man tar hensyn til at ferdi-;:rpakkede brød må bringes vekk etter hvert. Dette vil derfor bety en utgift på 3 øre pr. brød i arbeidspenger ved håndpakning. Hertil kommer da at de utgifter som følger med endring av lagerkapasitet o . 1. sikkert må beregn ,2s til minimum 1 øre pr. brød.
Ved innpakning i vokset papir vil altså en mindre bedrift ha en merutgift pr. brød på 12 øre. For cellofan eller polyfilm poser vil utgiften bli som følger :
Posen i billigste innkjøp ca. 16 øre, innpakningsomkostninger ved pakning i poser ca 1,5 øre og omkostninger v2d lagerendringer etc. 1 øre, alt,å ca. 18,5 øre pr. brød.
For store og middels store bedrifter vil forhold,2t være:
De helautomatiske eller halvautomatiske maskiner må antas å ha en kapasitet fra 1000 til 1500 brød pr. time. Man må imidl2rtid være oppmerksom på at begge disse former formaskiner må betjenes. Samtidig med at d ·2n store utgift i anskaffelsen av maskinen må amortiser -2s. Her spiller da sterkt inn hvilken bruk man har for maskinen.
B-2 tjeningen av maskinen vil vel arbeidsmessig i lønn utgjøre omtrent halvparten ,:i.v det som det koster å pakke for hånden i pos,2r, og ved pakning i vokset papir vil, d:i. medta.tt amortisasjonsutgiftene, pakningen neppe komme over 9 ,5- 10 øre pr. brød, mens det i c2llofanpakning vil ligge et par øre høyere.
Innpaknin;J i poser :1v p::nøst p:1.pir vil under de forutsetninger som tidligere •2r nevnt, koste noenlunde det samme for alle kategorier av bakerier.
Vi kan først sette posens pris, forutsatt at man benytter cellofanvindu, til ca. 6 øre. Hertil kommer da 1,5 øre i arbeidspenger og 1 øre ved lagerendringer, til sammen 8,5 øre.
En tilsvarende løsning med pos2pakning hvor man i:;tedet for porøse poser vil anvende lakkerte pergamynposer, vil bety en merut;Jift inklusive pakningsomikostninger på mellom 11,5 og 12,5 øre pr. brød.
Tar man utgangspunkt i alternativet med far -
gede porøse poser uten cellofanvindu, kan utgiftene reduseres til ca. 6 øre pr. brød. Tar man videre hensyn til de kvalitetsforbedringer som ville være nødvendig for brød ved innpakning i porøst materiale, må dette koste minimum 5 ør•2, og vi må da regne med totalt ca. 13 øre merutgift pr. brød i vindusposer og alternativt 11 ør • e i poser uten vindu
Skulle man i alle disse alternativer regne med å oppgi den sprø skorpe til fordel for en «amerikanisert » brødtype med innnold av sukker, fett og tørrmelk, vil disse råstoff.er måtte tilsettes deigene i følgende forhold :
3 0/o sukker av melmengden
6 0/o tørrmelk av »
2 0/o fett » »
Prismessig vil en slik kvalitetsendring bety ca. 9 øre pr. 1040 grams brød i merutgift ved bakningen.
Det bakeriene vil kunne spare på annet hold er tidligere nevnt, men umulig å angi i be,t -emte verdier. Man kan dog naturlig regne med at der vil foreligge en mulighet for innsparing, når man tar hensyn til de forbedringer i produsjonsodningen som vil kunne være en følge av stand:i.rd brødpakning ved å forutsette at bakningen k.:1.n foregå dagen før salget.
For landet i sin helhet vil innpakning av brødvarene, etter det som er nevnt, sannsynlig måtte komme på mellom 20 og 40 mill. kroner pr. år, alt etter om man forutsetter porøst papir eller vanndamptett materiale . Skulle man regne med den nevnte oppskriftsendring, ville beløpet øk2 ytterligere med 30 mill. kr. Her er da ikke tatt hensyn til amortisering av den kapital som investeres for å gå over til pakning av brødvarene. På toppen av de her beregnede utgifter kommer da 10 0/o omsetningsavgift til Staten som for forbrukeren ytterligere øker utgiften med 1/9 del.
Det er på det rene at bakeriene ikk2 kan bære de utgiftene det her er tale om, og det må altså, så fremt innpakningsbestemmelser for brød gjøres gjeldende, være på det rene at dette medfører en ganske vesentlig prisforhøyelse på de alminnelige brødvarer. Hvor stort tillegg dette vil bety på de nåværende brødpriser, vil jo helt avhenge av hvilket innpakningsmateriale og oppskriftsendringer man anser det nødvendig å benytte. Den økonomisk e rimeligste løsning ville være porøse poser, som ville medføre en
T ø R R M E L K
Vi leverer førsteklasses tørrmelk
legg, Hedmark Tørrmelk : to tvper fra el av Skandinavias mest moderne an •
Skummetmelkpulver:
120 kg. eller mere
pris kr 3 80 pr kg
Under 120 kg. ' pris kr. 4.05 pr. kg
Helmelkpulver - 28 ° ,' o fett:
120 kg. eller mere , - pris kr. 6.75 pr. kg
Under 120 kg . . pris kr 7.00 pr kg
Melkepulveret leveres i sekker a 40 kg c.i f. nærmeste skips-, jernbane- eller bussstoppested.
Ved større faste leveranser kan melken etter avtale fremstilles med den fettprosent som ønskes.
Den nøyaktige kontroll som følger produksjonen sikrer en jevn kvalitet og et lavt bakterieinnhold.
Bestillinger mottas enten direkte eller gjennom våre stedlige agenter.
Oslo Med hilsen
Tlf. 68 19 60
Veien til bedre varer og større fortjeneste går gjennom HOBART!
Når De anskaffer HOBART, har De lagt grunnen til øket fortjeneste gjennom bedre varer og mer rasjonell drift. HOBART arbeider g r undigere og raskere
Straks De se r HOBART røreapparaters planetrotasjon, forstår De hvorfor HOBART er kjent og foretrukket for hurtigere og grundigere arbeide. HOBART bearbeider alle porsjoner , selv de minste, like effektivt fordi HOBART-beholderen har sfærisk bunn
Det finnes ingen dødpunkter.
I o v er 40 å r har HOBART vært ledende i Norge , og i dag er mer enn 6.000 HOBART maskiner i drift her i landet. Navnet HOBART er e n garanti for kvaliteten.
Henvend Dem til generalagenten for Norge:
BERKEL A/S
Tomtegaten 13, Oslo, tlf. 41 70 03
prisstigning på 7 a 8 øre pr. brød, men her ville man, etter komiteens mening, minimum måtte gå til oppskriftsendringer som betinger ytterligere 5 øre pr. brød, slik at prisstigningen neppe vil utgjøre under 12 øre. No e nlunde det samme tall ville man komme til om m:m benytter v.mndamptett materiale uten å endre d e nå anvendte oppskrifter. Skulle man h e r gå til de rikeste oppskriftsendringer, ville man måtte regne 1112d hele 20 øres prisstigning pr. brød
Prosentvis betyr jo alle diss e alt e rnativ e r -211 ganske vesentlig forhøyelse av de nå gjeld ,ende brødpriser, og indeksmessig må man regne 1112d en stigning i indekstallet på fra ½ til 1 poen ,g alt etter hvilket alternativ man velger.
I de beregninger som ovenfor er nevnt er ikke vurdert nødvendige utgifter til elektrisk kraft som det vil bli behov for. Komiteen kan ikke vurdere hva disse utgifter vil beløpe seg til, men selv om man gjennomsnittlig ikke regner med mere enn kr. 300,- pr. bakeri pr . år, vil beløpet overstige kr. 500.000, ~- eller 0, 15 øre pr. brød.
Resyme.
Det er i dag ingen kjent innpakningsform som kan bevare eller forlenge brødets ferskhetstilstand.
Pakning i porøst materiale vil allerede ett-er ett døgn gi brødet en tørr skorpe.
Brød pakket i vanndamptett materiale vil kunne holdes mykt i flere døgn, m e n kan ikke betegnes som ferskt allerede etter 24 timer.
Skorpens sprøhet vil uans e tt innpakningsmateriale være sterkt redusert all -er e de ett-er 24 timer, og i vanndamptett material e vil skorpen etter få timer være helt myk.
A bevare brødets ferskhet kan kun skje ved
tilsetning av sukker( sirup), fett og me l k i deigene.
Det er teknisk sett, med den arbeidstids b egrensning som Bakerloven i dag har, ikke m ulig å selge brød som skal standardpakkes sa mm e dag som bakningen skjer. Maksimalt kan endel brød bringes i handelen langt på dagen. E n hver form for innpakning vil kvalitetsmessig forringe brødet og ødelegge dets aroma.
Kom i Ieens slu ltbemer lrni nger.
Det er på det rene at overgangen til innpakket brød fra produsent vil bety visse fordeler, men også visse mangler, såvel for kunden som for bakeriet.
På den annen side er det rent teknisk og økonomisk visse spørsmå l som for begge parte r vi l være av vesentlig b etydning å vurdere.
Det er på det rene at bakeriene vi l få stort omlegningsproblem ved overgang til in n pakket brød, et problem som en rekke bakerier neppe kan løse, og med meget store omkostninger for de fleste øvrige bakerier, ansettelse av nye fo l k , anskaffelse av ganske vesentlig maskinelt utstyr og bygningsmessig delvis umulige gjennomførlige forandringer.
For publikum er det på det rene at brødvarene vil bli adskillig dyrere, man må regne med minimum ca 10-15 0/o. Spørsmålet er da om det kjøpende publikum makter et slikt tillegg i brødprisen, som jo må sies å være direkte følbart på husholdningsbudsjettet. Imidlertid er det fullt i pakt med tidens krav at man går veien om standardinnpakning, slik at dette før •e ll er senere sikkert bør løses.
Det er de økonomiske og praktiske vanskeligheter som i dag må sies å stå i veien for å f å
FRITZØE MØLLER
LARVIK
TELEFON SENTRALBORD 4400
Pomosiru
er nå igjen å få!
Skriv etter oppskriftshefte
Spesialartikler for Bakerier og Konditorier
SIGURD ECKLUND
CHR. KROHGSGT. 30 - OSLO - TLF. 41 62 30
kval tet
AKTIESELSKABET
C HRISTIANSSANDS
MØLLER KRISTIANSAND S.
CENTRALBORD TELEFON 4010
• • 1g1ennem
er et selvfølgelig krav til motoren man må stole på under alle driftsforhold. Og navnet gir garanti for kvalitet i en NEBB motor. Den er kjent for robust konstruksjon, enkelt vedlikehold og lang levetid - en kvalitetsmotor AV norsk produksjon FOR norsk produksjon.
gj,ennomført en sanitær og praktisk innpakningsordning.
Den løsning kan neppe tenkes at bakerne fikk fritt valg om de ville selge innpakket eller uinnpakket brød, slik at det publikum som i dag ønsiker innpakket brød fikk kjøpt dette mot å betale for hva innpakningen kostet, da det ville være en ugjennomførlig ordning at enkelte bedrifter kun førte innpakket brød og andre ui nnpakket, samtidig med at neppe noen bedrift kan føre begge deler til salgs.
Man må i valget mellom innpakket og uinnpakket brød også ha for øyet den relativt store endring brødet kvalitetsmessig undergår ved innpakning, idet man må redusere kravet til sprø skorpe og at brødet aromatisk ikke kan holde den nåværende høye standard. Hertil kommer at dagsgammelt brød må bli hovedregel ved salg og at bevaringen av mykheten enten må skje ved prisfordyrende tilsetninger eller ved å benytte de dyreste innpakningsmaterialer, nemlig de vanndamptette. Prismessig vil disse to alternativer nær komme ut på ett.
Myndighetene vil sikkert ha mange betenkeligheter med å gi et innpakningspåbud under den forutsetning, som jo er nødvendig, at dette vil medføre så vidt drastiske endringer i prisnivået, for en særhg livsnødvendig artikkel; og da særlig på bakgrunn av at de faktisk i dag ikke vet hvor sterkt kravet om innpakning er fra publikum Det kan i den forbindelse være interessant å peke på en gallup, ut.ført av Norsk g-allupinstitutt, offentliggjort i Aftenposten av 29. oktober 1955.
I følge denne har li kke mindre enn 82 0/o av de spurte ytret ønske om ferdigpakket brød, mens kun 18 0/o ikke kan innse noen fordel ved innpakket brød. Gallupen har imidlertid ikke stillet noe spørsmål på basis av hvi1ken merutg-ift det faiktisk ville komme på brødet, mot å få det innpakket. Dette er jo for så vidt et så vitalt spørsmål at gallupen i seg selv får mindre verdi når spørsmålet ikke er stHlet konkret opp. Det er imidlertid bemerkelsesverdig i denne gallup at av de som bruker hjemmebakt brød har hele 75 0/o ytret ønske om innpakket brød. Hva det bor i denne bevarelsen er vanskelig å avgjøre, men man må jo ha lov til å anta at noen i aHfaH av disse ville anse det hensiktsmessig å kjøpe sitt brød, når de fikk sitt ønske om innpakning tilfredsstillet.
Motsatt vil den ved innpakning nødvendige prisfordyrelse sannsynlig medføre at endel for-
brukere vil finne det lønnsomt å bake sitt brød selv Noen økning av salget av fagbakt brød vil derfor bakeriene neppe kunne regne med ved standardpakning av brødet.
Komiteen vil også peke på at et innpakningspåbud for brødvarer hygien iisk sett bare vil kunne dekke en tredjedel av bakerienes produksjon og at den del som vil li<gge utenfor innpakningspåbudet er vel så utsatt hygienisk sett, som brødvarene, uten at det dog kan påvises at noe bakverk hittil har medført noen smittefare eller vært kilde til akutte sykdommer.
Komiteen kan ikke ta standpunkt til hvor vidt det vil være hensiktsmessig i dag å søke gjennomført enten en frivillig eller en påbudt pakning av brødvarer ut fra alle de betenkeligheter og vanskelighter dette medfører.
Men komiteen ser det slik at utviklingen må fore med seg at dette spørsmål stadig vil komme tilhaike inntil det er løst på en hensiktsmessig måte.
Oslo, 15. desember 1955.
Reidar F Christensen. Arne Schulerud. A. de C. Dawes
OSLO BAKERLAUG
holdt et meget godt besøkt medlemsmøte torsdag den 20. september. Foredragsholder var ing. Jacobsen og hr. Gunderud hos A/S Lehmkuhl, som talte om «Mulighetene for anvendelse av kjøling og dypfrysing i bakerier og konditorå.er. »
Den klare og greie fremstilling ga et tydelig billede av hvordan kjøle- og fryseteknikken i dens nåværende høyt utviklede form kan yde betydeHg hjelp både i produksjons- og salgsaribeidet. Inntrykket ble forsterket ved et stort antall lysbilleder, som for det først e illustrerte prinsippet for selve kjølemaskineriet, og deretter viste forskjellige enheter beregnet på verkstedene, hvordan de kan kombineres til større skap som går i høyden eller utformes som arbeidsbord i forskjellige lengder. Andre billeder viste kjøledisker for salg og servering, og noen vakre farvefotografier viste hvordan slrike innretninger tar seg ut på plass i butikkene, og hvor smakifullt de kan utstyres. At de samtidig fyller de høyeste hygieniske krav sier seg selv.
De to herrers fremstilling ble fulgt med den største interesse. Det er faktisk en revolusjon som er i g ang . For første gang i fagenes tusenårige histo rie er det blitt muli g at håndverkerne, som på grunn av de lett bedervelige varer de
;lager hovedsakelig har vært henvist til å produsere for dagen, nå kan gå over til å produsere for lager. De lettelser som dette betyr, både for produksjonsplanleggingen, utnyttelsen av arbeidstiden og besparelsen ved at svinnet elimineres. kom da også klart frem i foredraget. Det var adgang til å stille spørsmål, noe som også mange benyttet seg av. Selvsagt er det mange ting å ta i betraktning med hensyn til den praktiske bruk av de nye hjelpemidler, forat varekvaliteten skal bli best mulig, og en del av de problemer som dukker opp må løses ved regulært forskningsarbeide. Nå har jo Bakerlaboratoriet fått seg tilstilt utstyr til både kjøleog fr y seforsøk, og arbeidet er alt i gang. Ved et n æ rt samarbeide mellom de interesserte parter vil mange ting kunne bli klarlagt, og ettersom man vinner erfaring vil de bli bekjentgjort gjen.nom kursvirksomhet eller på annen måte.
Etter møtet bød A / S Lehmkuhl på kaffe og snitter, og diskusjonen fortsatte rundt boroene i beste stemning.
Vestfold Baker- og Konditormestres
Forbund
hadde arrangert et møte med faglig program i Tønsberg den 26. september, idet man hadde invitert dr. Schulerud fra Bakerlaboratoriet til å holde foredrag om mel og deigføring, samtidig som en representant fra De Forenede Bakeres Gjærfabr,ik på Moss skulle tale om gjær. Dette firma, sammen med Moss Aktiemøller, fungerte også som vertskap, idet de fremmøtte ble budt på middag etter foredragene.
Formannen, hr. Leif Nielsen, åpnet møtet og ønsket velkommen. Foruten foredragsholderne nevnte han særlig Land!'.foreningens formann, Victor Holte, og formannen i Østfoldsammenslutningen , Aarstein Bøckman. Dette med faglige foredrag var noe nytt, og det var derfor gl e delig å se at tHslutningen var så stor. Noe gjorde det kanskje også at møtet var satt så tidlig som kl. 16, så de tilreisende fra nabobyene kunne være sikre på å komme hj,em i rimelig tid om kvelden.
Så fikk man da høre om hvordan kornet er bygget opp, og hvordan den ujevne fordeling av de enkelte bestanddeler også preger sammensetningen av mel av forskjellig utmalingsgrad. Det er ikke gjørlig å holde et mel helt uten svin gninger i kvaliteten, både fordi ett og samme kornparti jo ikke kan vare evindelig, og fordi det fremstilte mel forandrer sine egenskaper
ettersom det får ligge på lager. Stort sett betyr lysere mel bedre bakeevne, og det var derfor en stor skuffelse at man ikke fikk den nedsettelse av utmalingsgraden fra 80 til 78 prosent, som man hadde hatt så godt håp om i sommer. Om melet ikke er konstant i sin sammensetning, så er heller ikke forholdene i bakeriene konstante. Temperaturen, eller manglende temperaturkontroll, er skyld i svært mange av de ergrelser man kan være utsatt for når deigene ikke vil oppføre seg som de skal, og særlig om høsten, når været hurtig svinger fra varmt til kaldt må man være forberedt på overraskelser hvis man ikke forstår å passe på Det første man må gripe til, hvis deigene en dag ikke vil raske, er termometret, og først når man har forvisset seg om at temperaturen er i orden, kan man begynne å lete etter andre årsaker.
Andre foil, såsom slappe deiger og sigerask ble omtalt, likeså de midler bakeren kan gripe til for å overvinne dem. Det ble også nevnt hvordan man kan innvirke på bakervarenes kvaLHet ved riktig bruk av tilsetninger som sukker, melk, fett og bakefettblandinger. Deretter holdt ingeniør Jerg,an fra De Forenede Bakeres Gjærifabrik på Moss et kåseri om gjær og hvordan den bldr fremstilt, og den faglige del av møtet ble avsluttet med en film, som viste utviklingen av bakerfaget fra det rent håndverksmessige stadium i forrige århundrede frem til baking med maskiner.
Ved den etterfølgende middag ble der holdt en rekke taler, og man hyg,get seg sammen, til det var tid å tenke på neste dags arbeid. Det v ,ar en alminnelig mening at møter med faglige orient•eringer er av stor interesse, og der er planer om mer i samme retning.
Til salgs.
60 liter Viktoria piske- og røremaskin m / 2 kjeler og transportvogner, brukt i 4 mndr.
Samtlige maskiner i prima stand. Henv Kontor & Butikkutstyr A ! S, Trondheim.
Mura,
elektrisk brukt bakerovn, billig til salgs. Fa. Chr. Vik, Vadheim.
~,roR.MS
c>
Etablert 1897 Telefon: 683471
BAKERIARTIKLER
Spesia/ilel:
ESSENSER
Vi anbefaler i dag :
Bakepulver Speciale
Norges egen avl av brodkorn strekker ikke langt Den alt overveiende del av vårt brødkornbehov må importeres. Statens Kornforretning står for importen og sørger for å kjøpe de kvaliteter og typer som passer til mel for norske forhotd.
Korn kjøpes fra så å si alle verdens kanter. De viktigste eksportlandene er : U.S.A Canada, Sovjetsamveldet. Argentina Australia,
handelsmollene blandes kjøpekornet med norsk korn til en kornblanding som danner grunnlaget for vårt brødmel.
Foruten sammalr mel er våre meltyper blandet siktemel (rugmel) og siktet h v etemel.
I tillegg til det norskmalte siktede hvetemel, kommer det også en del importert amerikansk siktet hvetemel. Det blir ved ankomsten til landet kontrollert av Bakerlaboratoriet at kvaliteten av dette importmelet ikke skiller seg vesentlig fra det norske
SIDEN 1863
En m.oderne gjærindustri.
I Norge holdt fremstillingen av gjær seg på et primitivt nivå langt inn i forrige århundre.
Bakerne og husmødrene laget sin gjær selv. Surdeigen var dominerende som den har vært det i tusen år, men en laget nå også gjær av mesk fra hjemmebryggingen.
Omkring 1870 kom utenlandsk press~ gjær i handelen, og kort tid etter fikk vi en norsk gjærfabrikk i Porsgrunn. Snart kom nye fabrikker i drift rundt
om i landet. Under skarp konkurranse utarbeidet hver av dem sin egen arbeidsmetode.
I 1918 kom det til en sammenslutning, erfaringer ble utvekslet, og det er fra dette utgangspunkt at DE NORSKE
GJÆR~ & SPRITFABRIKKER AIS i den siste menneskealder har utviklet en moderne industri, som kan dekke landets gjærbehov og som lager en gjær like god som den lages noe sted i verden.
