ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR:
Dr techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR. AUGUSTSGATE 23 - OSLO - TELEFON 336118
BAKERMESTRENES LANDSFORENING :
orsk Bakertidende har mottatt kopi av et brev som NHF den 13. juli sendte til Kirkedepartementet. Vi vil gjerne gjengi det i sin helhet :
« LÆRLINGLOVEN.
Lov om lærlinger i håndverk , industri, handel og kontorarbeid av 14. juli 1950 har nå ,......, om enn i begrenset omfang ,......, vært gjeldende i ca . 3 år. Pr. 1. mars 1955 er loven i kraft for 20 håndverksfag og for en del fag innen industrien , , men ennu ikke for handel og kontorarbeid.
Vi er klar over at det derfor er noe tidlig å uttale seg om lovens virkninger i alle relasjoner. Men for håndverkets vedkommende har visse av lovens bestemmelser allerede Hitt seH så tydelig utslaH at vi ber om lov til. overfor det ærede departement , å legge frem en del hovedmomenter til karakteristikk av situasjonen
Vi sikter til utviklingen med hensyn til rekrutteringsforholdene innen håndverket Det er en kjensgjerning at tilgangen på lærlinger i alle årene etter krigen har vært helt utilstrekkelig, og at den på det nærmeste er stoppet opp i de fleste av de fag som er lagt inn under lærlingloven.
Vi vil her peke på noen få av de årsaker som har ført til denne uheldige utvikling :
Lov on yrkesskoler for håndverk og industri av 1. mars 1940 ble satt i kraft fra 1 juli 1945. Dog ble i overenskomst mellom Norsk Arbeidsgiverforening og Arbeidernes faglige Landsorganisasjon høsten 1945 fastsatt at man i det første år ville se bort fra bestemmelsen i yrkesskoleloven om at skoletid og arbeidstid ikke skal overstige 48 timer pr. uke. Siden 1. juli 1946 har imidlertid denne bestemmelse vært gjort gjeldende Yrkesskoleloven sier
ETABLERT 1 906
TELEFON 420128-414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO WW/1,
TOMTE G ATEN 21 B - OSLO
TELF .: SENTRALBORD
414706 - 416356- 427420
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros Krydderimølle Kjemisk laboratorium Verktøy etc.
Alle slags Bakeri~ og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler , elektriske og underfyrte , Baker~ og Konditorovner.
Telegr. adr .: «STAFETT»
intet om lønn for lærlinger under skoletid. Med den lette adgang ungdommen hadde til å få godt lønnede jobber som ufaglærte arbeidere, måtte en regne med at alt for få ville begynne som lærlinger hvis det ikke ble betalt lønn for full arbeidsuke. Det viste seg også at lærlinger inntatt før nevnte bestemmelse trådte i kraft, vegret seg ved å gå på lærlingskole hvis dette skulle medføre en lønnsavkortning som svane -til skoletimene. På flere steder i landet, deriblant Oslo, fant håndverkets ansvarlige organer derfor å måtte tilrå mestrene å betale lærlingene full lønn også for skoletiden. Det viste seg imidlertid at mange bedrifter allikevel vegret seg ved å innta lærlinger, idet de mente at de forpliktelser de hadde overfor lærlingene fra før, var mere enn store nok
Ved at den nye lærlinglov gjennomførte obligatorisk plikt for mestrene over alt hvor lærlingloven gjelder til å betale lønn ikke bare for skoletiden, men også for sykdomsfravær i inntil 3 måneder i hvert læreår, ble bedriftenes vegring for å innta lærlinger ytterligere forsterket. Håndverksmestrenes organisasjoner er fullt klar over hva den utilstrekkelige utdannelse av lærlinger betyr for fagenes fremtid, og er alvorlig engstelige for den utvikling som i de senere år har funnet sted, og som synes å bli stadig sterkere aksentuert etter som tiden går og etter hvert som nye fag legges inn under lærlingloven.
I denne situasjon anser Norges Håndverkerforbund det nytteløst å rette noen oppfordring til håndverksmestrene om, av hensyn til fagenes og håndverkets fremtid, å innta lærlinger. Alle er på det rene med nødvendigheten herav, men den enkelte bedrift må fortsatt selv få avgjøre om den har anledning til å påta seg omkostningene og byrdene ved et læreforhold. Med vårt kjennskap til forholdene mener vi derfor med sikkerhet å kunne si at en appell fra vår side i denne sak i dag vil være uten virkning hos de enkelte bedrifter. Først når visse av byrdene, og da i første rekke de utgifter som er «til å ta og føle på» er blitt fjernet, vil man ha sjanse til å få bedriftene til å etterkomme oppfordringen om å ta inn lærlinger.
De utgifter vi her sikter til, og som i første rekke virker skremmende og urettferdige for håndverksbedriftene, er den påbudte lønn for skoletimer og lønn under lærlings sykdom. Dette er spørsmål som man snarest må søke å finne en praktisk løsning på. Før dette skjer, vil neppe betingelsen for en tilfredsstillende rekruttering være tilstede.
Bestemmelsene om lønn under sykdom i den nye lærlinglov må i relasjon til de tidligere bestem-
meiser i håndverksloven utvilsomt sees som en utvidelse av de direkte økonomiske forpliktelser for lærebedrift eller læremester. Uansett hvor stort det gjennomsnittlige sykdomsfravær for lærlinger er, vil det med sikkerhet påløpe utgifter. Selv om «de sikre utgifter» her kanskje ikke er så overveldende, betyr det allikevel en direkte uttelling, men det som her veier mer når en skal vurdere utgiftene før lærlinger inntas , er risikoen for utgifter som langt overstiger «normalutgiftene» eller «de sikre utgifter» til lønn under sykdom .
Etter den siste undersøkelse vi har foretatt på grunnlag av 20 håndverksfag kan gjennomsnittslærlinglønnen ( 5. halvår) settes til vel kr. 80,- pr. uke. Dette gir en årslønn på kr. 4 000,-. Toppbelastningen - 3 måneders sykefravær - betyr en direkte uttelling pr. lærling pr. år på kr. 700,-. Vi er klar over at et såvidt langt sykefravær vil være unntagelsen som sjelden vil inntreffe i flere av normallæretidens 4 år, men vi har dog sett eksempler på det. Vi kjenner således et tilfelle hvor en lærling for 3dje gang i læretiden brakk benet på idrettsbanen.
Går vi ut fra de ovenfor nevnte tall - lærlingens årslønn kr. 4 000,- kan lærebedriften bli stilt overfor følgende utgifter :
Lønn under sykdom pr. år kr. 1 000,dagpenger fra trygdekassen kr. 4 .å 75 arbeidsdager )) 300,kr. 700,kr. 700,- i 4 a r kr. 2 800,-
Hvis en mindre bedrift med eksempelvis 1-3 arbeidere, rammes av dette ekstreme tilfelle - og muligheten er der jo, vil det være innlysende at belastningen blir urimelig stor. Vi finner det meget forklarlig og forståelig at denne mulighet har gjort håndverksbedriftene forbeholdne med hensyn til inntagelse av lærlinger
Med hensyn til lønn under skolegang er forholdet følgende :
Lærlingskolenes undervisning strekker seg normalt over 30 uker med årlig ca. 300 undervisningstimer i 3 år. Benyttes samme gjennomsnittslønn som ovenfor betyr dette en utgift på ca. kr. 500,pr. år i 3 år, altså kr. 1500 ,-. Har lærlingen gjennomgått verkstedskole før læretiden påbegynnes, blir det 2 år på lærlingskole under læretiden.
Mesters utgifter i forbindelse med lærlings sykdom og skolegang vil altså kunne komme opp i kr. 2 800,- ved sykdom og kr. 1500,- for skolegang, tilsammen kr. 4 300,- pr. lærling eller ca. kr 1 100 , - pr. lærling pr. år.
eksisterer ikke bare hos oss I ett av de siste numre av fagbladet fra Richemontskolen i Schweiz finner vi en betraktning som har påfallende mange likhetspunkter med situasjonen her hjemme :
Sannsynligvis har bakerstanden aldri stått overfor slike vanskeligheter med hensyn til -arbeidskraft som idag. Stillingen på arbeidsmarkedet understrekes ytterligere av den sterke tilbakegang i lærlinger under utdannelse som har gjort seg gjeldende i de siste tre år. Man trøster seg vel med at der i de kommende år vil komme større kull ut fra skolene, og at det vil trenges flere lærlingplasser for å oppta disse. Men hvis man studerer ungdommen idag, så skal man ikke vente seg altfor meget av disse optimistiske forhåpninger.
De gode konjunkturer lokker mange ungdommer til hurtigst mulig å ta godt betalte jobber. Også i andre yrker er der flere ledige plasser enn plasssøkende . Ungdommer av idag som står foran valg av yrke interesserer seg mere for arbeidstidens lengde, når den begynner og de lønnsmessige fordeler i angjeldende yrker.
I tillegg til disse utgifter kommer så en rekke andre omkostninger som vi ikke her skal behandle nærmere, da løsningen av de problemer som reiser seg i forbindelse med disse utgifter bør utstå til innstilling foreligger fra den komite det ærede departement lot oppnevne etter vår henvendelse til departementet av 25 . november 1953. Det er ikke vår mening å berøre denne komites arbeidsområde, men de problemer som har reist seg i forbindelse med de to ovenfor nevnte lovbestemmelser - lønn under sykdom og skoletid - og som betyr en følelig økonomisk tilstramning for mestrene sett på bakgrunn av håndverkslovens krav, har fått en akutt karakter som nødvendiggjør forsøk på å nå frem til en lempelig løsning straks. Der er også en annen side av rekrutteringsspørsmålet vi i denne forbindelse må få peke på, og som har fremkalt en stigende irritasjon hos håndverksbedriftene. Man har med bekymring sett på den utvikling at lærlinger , straks læretiden er ute, forlater lærebedriften og søker over i virksomhet utenom håndverket , f. eks. i industrien eller i ukvalifiserte yrker som leiegårdsvaktmestre , eller til militære bedrifter Det er ikke få læregutter som på denne måten forsvinner fra håndverksfagene i årenes løp. Lærebedriftene får ofte et inntrykk av at det er spilt møye og ulønnsomme utgifter som leg-
Jammeren innen våre egne rekker over den virkelige eller innbilte misere skaper ingen appell hos ungdommen om å tiltre vårt fag. Den er mere kresen enn noensinne. Hvis vi vil skape yrkesglede og yrkesstolthet i den kommende generasjon (begge deler er viktig for suksessen), så må vi foregå med et godt eksempel. Tidligere hadde bakerne satt et valgsprog på ~in fane, som ennu står høyt i kurs i Tyskland: «G ud beskytte det ærbare bakerhåndverk.» Under dette slagord seilte våre forfedre. Idag ser det ut til at vi er på god vei til å stryke ut dette •ledeordet.
I alle yrker finnes det vanskeligheter. De er til for å overvinnes Alle hindringer som står i veien for mennesket stålsetter og styrker ham i kampen for tilværelsen. Derfor må også vi finne midler og og veier til å overvinne vanskelighetene.
Man må se følgende kjensgjerninger i øynene : Man kan neppe regne med at de nærmeste år s kal gi noen bedring i tilgangen på faglært arbeidskraft til bakeryrket. Det er flere ting som virker imot, blant annet den ting at arbeidet begynner så tidlig
ges ned i lærlingutdannelsen. Skal dette forhold fortsette , ville det være rimelig å søke å finne en modus som ga lærebedriftene dekning for deres utlegg til opplæringen.
Både den aktuelle arbeidskraftsituasjon og hensynet til de store kull av ny arbeidskraft som vil melde seg med krav om sysselsetting i de nærmeste år, tilsier at rekrutteringen til håndverket må stimuleres. Det må skje hurtig , både av hensyn til næringen og samfunnet .
Vi har i denne fremstilling pekt på de problemer som etter vår mening i avgjørende grad har bidratt til å skape de akutte vanskeligheter og den kritiske situasjon i håndverkets rekrutteringsspørsmål. Situasjonen har tidligere, den 11. juni i år, vært drøftet i en konferanse hos industriministeren, statsråd Gustav Sjaastad, h vo r vå rt forbund var representert ved sin president og administrerende direktør.
Da det gjelder snarest mulig å få lagt forholdene bedre til rette , slik at inntagelsen av lærlinger i håndverket kan skje i tilfredsstillende utstrekning , vil vi være takknemlig om det ærede departement kunne være villig til så snart som mulig å drøfte disse spørsmål med representanter fra Norges Håndverkerforbund.
Gjenpart av dette brev er sendt statsråd Gustav Sjaastad. »
All round typen med stor anvendelighet. Kan hrukes b åde som wient'r - og hutter • deigvare
rullevaren for hutterdeig- Har riktig seighet og gir ypperlig driv i deigen.
IJen
kara kte,•istisl.•.e egenska.p ,,,.,#
allr tlissP
k,,a.l ·itt>IPr ,.,.
a .t tit• 11i1· l11, .k,,e,•l.·e t
s ,,ER I.JIG GfJD ~4i1'1A6'
rlig lett å arb · fyldig, safti
- hu s holdningsvare. Den riktig e margarin for små • kaker og formkaker.
fremstil/cf ;w mandler. d e n ledende på markedet. 11nv ertrnffcn i kl' a litct
TLF. : SENTR.B. 33 38 74 L'Orsa & Clausen
om morgenen. og ogs å at det mange steder er temmelig hårdt. Slikt godtar en ungdom av idag bare hvis han er særlig knyttet til yrket. eller har en rent spesie ll interesse for det.
Bladet peker på en del veier til å komme over krisen. og nevner som den første rasjonalisering. hvor maskinene må hjelpe til. Imidlertid krever anskaffelsen av maskiner en viss produksjon. og det pekes på at endel av de maskiner som på utstiHingen i Hamburg blev fremhevet so m passende for småbedrifter er avhengig av hva man mener med en småbedrift. Det som i Tyskland kan kalles en liten bedrift, kan regnes so m middelstor i Schweiz
Det man imidlertid kan gjøre er å ta hele sin produksjon opp til gjennomg åe lse, sjalte ut varer som er urentable eller krever uforholdsmessig meget arbeide. og se etter at arbeidsgangen er vel tilpasset og så enkel som mulig. Her skal mesterens fagkunn s kap stå sin prøve.
Og så nevnes noe h vor vi ho s oss hittil har hatt sm å muligheter, men h vor schweizerne øyensynlig har friere hender : Man må trekke inn ulært arheidskraft hvor den bare kan skaffes. og bruke den over alt hvor fagkunnskap ikke er noen forutsetning Alt hjelpearbeide , transport og rengjøring, fetting av plater, tømning av former m . v. kan overlates slike folk. Men man går ennu videre, og nevner ting som betjening av maskiner. avsetning på plater og bretter og fettkoking.
Hos oss ha r det tidligere vært en tendens til å regne alt som foregår innen bakeriets vegger som fagarbeide, og intet av dette måtte overlates andre Denne innstilling har s in naturlige grunn i den tid da det var arbeidsiøshet innen faget, og det gjaldt å sikre yrkets utøvere best mulig Men forholdene er ganske andre idag Mangelen på arbeidskraft går igjen over alt, så at de gjenværende sliter mer
DARRES GATE 3
enn nødvendig. Det skulle synes klart at det ville bli en lettelse for alle, om man fant en form for å slakke litt på det tidligere syn på hjelpearbeidere Og det schweiziske blad minner om at det ikke så sjelden forekommer at folk som er kommet i kontakt med yrket på denn e måten, har fått interesse for det , så de. senere er gått inn for å lære det. Kanskje er dette også e n ve i til å styrke rekrutteringen
Den Danske Bagerstands Fælle so rganisation feiret sitt 60-års-jubileum ved en enkel og stilig middag i Det Kgl. Københavnske Skydeselskabs lokaler på « Sølyst » i Klampen borg. torsdag den 16. juni.
Til middagen va r innbudt de såkalte « reservebakere » i Danmark dvs.: De kontaktmenn som fellesorgani sasjo nen har innen myndighetenes og de øvrige organisasjoners rekker. Likeledes var formennene i den svenske og norske broderorganisasjon tilstede.
Formannen i Fellesorganisasjonen: herr bakermester Georg Jensen København , ga i sin jubileumstale en utmerket oversikt og et talende bevis for hva fellesorganisasjonen hadde maktet å utrette for den danske bakerstand i de forløpne 60 år og takket myndighetenes tilstedeværende representanter for utmerket samarbeid og god forståelse av standens problemer, og disse hadde til gjengjeld mye pent å si om de danske bakermestre s hovedorganisasjon.
Bakermesternes landsforening benytter anledningen til å takke for givende samar beid gjennom mange år og ønsker lykke til i det videre arbeid for den danske bakerstands trivsel.
Med Makronette er De sikker på å få førsteklasses bakverk , og den gir gunstig kalkyle og god fortjeneste . Studer oppskriftene i vår reseptbok. Våre representanter og vi selv står dessuten gjerne til tjeneste med alle opplysninger.
K, 3.60 p, kg; ka,t a 7 kg
Kr 3.30 pr. kg i sekker
a 25 kg. OSLO
Det blir bedre med Makronette!
Den finske bakermesterorganisasjons årsmøte ble avholdt den 24 . og 25 . juli i Helsingfors hvortil var innbudt såvel den danske som den svenske og norske landsforenings formenn, alle med fruer. Årsmøtet hadde fått stor tilslutning idet ca. 300 bakermestre fra hele landet - de fleste med damer - var møtt frem. Når jeg nevner at organi s asjonen i Finnland har ca 450 medlemmer, vil en forstå den store interesse våre finske kolleger har av sitt yrke og sin hovedorganisasjon.
Som en verdig og høytidelig åpning av årsmøtet ble det nedlagt kranser ved den ukjente soldats og president Mannerheims minnestener på den s tore krigskirkegård.
Forhandlingene, som ble ledet av det finske landsforbunds formann, herr direktør Tauno Vayrynen, foregikk vesentlig på finsk idet bare 10 % av de tilstedeværende forsto s vensk. men av det resyme gjestene fikk , forsto en at problemene stort sett er de samme som i Norge
I forbindelse med årsmøtet var det omvisning i en mølle og en margarinfabrikk samt i et par av de større private bakerbedrifter i Helsingfors. Vårt fag s tår nå meget høyt i Finnland , efter undertegnedes oppfatning kanskje høyest i hele Skandinavien , og det er likeledes en fornøyelse å konstatere hvorledes finnene etter krigen ved flid og dyktighet har maktet å arbeide sitt land opp til en høy standard i nesten alle grener av næringslivet .
Pri s ene er høyere og lønningene lavere enn hos o ss , og for å holde sin levestandard arbeider i Finnland s å vel mann som kone i de aller fleste lag av samfunnet. I motsetning til hos oss er i Finnland den kvinnelige arbeidskraft den dominerende i bakeriene og konditoriene, et forhold som våre finske kolleger lot til å være meget godt fornøyd med
Den siste aften der borte ble benyttet til en « bad s tukveld » ute på den finske formanns landeiendom hvor finsk elskverdighet og gjestfrihet kom til full utfoldelse , og de tilreisende gjester kan sikkert føye et nytt hyggelig minne i kransen av det etter krigen innledede og utbytterike skandinav iske samarbeid.
V. H. H .
I Øst-Tyskland merkes forsyningsvanskelighetene også når det gjelder brødet. Rugbrød av 75 0/o utmaling, som før var å få, må nå ikke bakes lenger. Isteden kommer et brød, hvor utmalingsgraden skal være minst 86 0/o. Dermed er man kommet temmelig nær den brødtype som bruktes i krigsårene, da utmalingen var 90 0/o.
fr e mstillet ved ekstraksjon av
fineste sorter vaniljesteng e
pr e par e rt så den tåler st e kning
Beste vare til kremer og d e ig e
K~YOOER(PRO!JUKTERtE
Etablert 1901 - Teief.: 42 12 49 - 42 02 43 - 42 56 04
.{JJNBEFALER FORRETNING for BAKERIER SIN SPESIALOG KONDITORIER
Kolonial en gros
Teknisk kjemisk fabrikk
Syltetøyfabrikk Krydderimølle
B a k e ri i n v e n ta r og v e r k t ø r
Alle slags bakerimaskine r
Iskrem frysere
Kjøle anlegg
Øvre Slottsgt. 11 - Oslo
Telefon sentralbord 415682
TELEFON SENTRALBORD 2300
Vi tar gjerne inn følgende :
Det dør årlig i vårt l a nd omkring 5 000 mennesker av kreft. Det vil si at omtrent 20 'X av samtlige dødsfall skyldes denne vår alvorligste folkesy kdom Hvert år konstateres det dessuten omtrent 8 000 nye tilfelle av kreft
Disse tall gjør det umiddelbart innlysende at alle krefter bør mobiliseres i kampen mot denne fryktede sykdom. Det blir det også gjort. I så s:iodt so m alle kulturland er kampen mot · kreft blitt en folkebevegelse hvor kampen er tatt opp på de fors kjelligste fronter. I intens forsking arbeider utallige vitenskapsmenn verden over på å komme kreftsykdommenes årsaksforhold på sporet og p å å finne frem til stadig forbedrede behandlingsmetoder som blir tatt i bruk Ved siden av den mangfoldige vitenskapelige innsats må imidlertid kampen mot denne folkesykdom mobilisere hele folkets - hvert enkelt menneskes årvåkenhet og interesse . Det viser seg nemlig overalt i verden, som det også gjør det i vårt land , at den frivillige oppslutning fra publikum s side er av avgjørende betydning. For det første fordi en saklig opplysningsvirksomhet er et meget viktig ledd i kampen mot kreft og dernest fordi den økonomiske støtte - de mange frivillige bidragåpner nye muligheter til å utvide forskingen og ikke minst til å hjelpe de kreftsyke og deres pårørende med å løse de mange problemer so m oppstår . Landsforeningen mot kreft står her i landet som det samlende organ for det organiserte frivillige kreftarbeid. Myndighetene, de medisinske autori -
teter og våre store helseorganisasjoner er tilsluttet Landsforeningen . Dermed har det vært mulig å nå det store pul,ilikum som med enestående forståelse har sfuttet opp om de appeller som Landsforeningen har sendt ut. I 1954 kunne Landsforeningen takket være frivillige bidrag bevilge kr. 853 000,til sine forskjellige tiltak.
Kreftdagen den 15 oktober har hvert år over hele landet samlet « alle krefter til kamp mot kreften». Opplysningsforedrag , innsamlinger, merkesalg etc. har denne dag appdlert til hele folket om å være med , vise sin interesse gi sitt bidrag.
I å r arrangeres en « utvidet kreftdag ». De tiltak Landsforeningen mot Kreft på så mange fronter har satt igang har vist seg å fylle virkelige behov både når det gjelder å støtte forskingen og å gi praktisk hjelp til de syke. For ikke å bli stanset i den positive utvikl,ing Landsforeningen har kunnet konstatere i sin mangesidige v~ksomhet, blir det på denne måten i år slått et ekstra slag for å sikre det økonomiske grunnlag for det videre arbeid.
For å nå hvert eneste menneske i landet med kreftdagens appell arrangerer Landsforeningen et gratis girolotteri med verdifuHe gevinster. Hver husstand i landet får i løpet av oktober tilsendt en postgiroblankett og alle som sender et beløp - lite eller stort - gjennom postgironummer 500 099 eller bankgironummer 900 099 blir med i lotteriet
La kampen mot vår alvorligste folkesykdom også i vårt land bli en folkesak Send dit bidrag stort eller lite - og be også dine venner gjøre det.
fra den 3. internasjonale Brødkongress i Hamburg.
Vi har mottatt følgende : Kongressberetningen vil inneholde samtlige foredrag og uttalelser in extenso og dessuten den fulls tendige deltakerliste. Den er under trykning og forutsettes å være ferdig i desember. De kongressdeltakere som har innbetalt det hele kongressgebyr , vil få beretningen tilsendt omkostningsfritt så snart den er ferdig.
Interesserte som ikke tok del i kongressen har adgang til å kjøpe boken. Antallet eksemplarer er imidlertid begrenset og man vil derfor inntrengende oppfordre kjøpere til snarest mulig å sende inn sine bestillinger til Arbeitsgemeinschaft Getreideforschung e.V., · Detmold, Am Schiitzenberg 9, Tyskland. Prisen vil dreie seg om ca. 40 DM. Bestillinger som er inne innen 20. september kan innrømmes en rabatt på 20 o/c.
på Sicilia, vokser fruktene til vår nye populære
Hikelig med sol og varme gn disse frukter deres særpregede smak og kraftige aroma.
Vår Palermo sukat er blitt eu fulltreffer fordi det har l ykkes oss å få frem den fri ske og kraftige smak av de eteri ske oljer også i den ferdige sukat. - Hvis De ikke allerede bruker den, bør De gjøre et forsøk straks.
Vår sukat / Øres av Baker- , Conditor- og Kolonialgros sister
Den gode suka t til den rimelige pns.
En ypperlig sukat for honningkaker.
HANS CLAUSSENS FABRIKER - OLDERNES PR. BERGEN
OPPRETTET 1902
Ifølge oppgaver fra Statistisk Sentralbyrå ble det i 1954 dyrket korn på i alt 1.871.034 de.lyl.r. Dette er 126.673 dekar mer enn året før.
Ser vi på de enkelte kornslag viser det seg at hvetearealet ble økt med nesten 28.000 dekar og dette svarer til en stigning på rundt regnet 16 0/o fra 1953. Som kjent har det gått sterkt tilbake med hvetedyrkingen siden 1951 og vi kan vel ikke vente noen ytterligere framgang fra 1954 slik som været har vært i vår. Rugen spiller en meget beskjeden rolle i vår korndyrking. Arealet ble imidlertid økt med 722 dekar og utgjorde 6.890 dekar, som svarer til 0.4 0/o av det totale kornareal. Byggarealet viste den største stigning i 1954, nemlig med 120.031 dekar. Når det tilføyes at byggarealet steg med 173.000 dekar fra 1952 til 1953 er det ikke å undres over at det er blitt mye bygg på «markedet» i de siste årene. Havrearealet, som gikk sterkt tilbake i 1953, gikk ytterligere ned med over 18.000 dekar i 1954.
Økingen i kornarealet fra 1953 til 1954 var relativt størst i Østfold, Akershus, Vestfold, Telemark, Rogaland og Nord-Trøndelag. I disse fylkene utgjorde den fra 8 til 11 0/o, mens den i Hedmark, Oppland, Buskerud og Sør-Trøndelag utgjorde fra 2 til 5 0/o. I Aust-Agder, VestAgder, Hordaland og Sogn og Fjordane var kornarealene mindre i 1954 enn i 1953.
Den samlede høst av korn og erter er for 1954 beregnet til 433.210 tonn. Dette er praktisk talt den samme mengde som vi fikk i 1953. Det kan derfor med en gang slås fast at kornavlingene var mindre i 1954 enn i 1953. For alle kornslagene under ett er gjenomsnittsavlingen i 1954 beregnet til 232 kg pr. dekar mot 248 kg
pr. dekar i ~953. I begge Trøndelagsfylkene og i Nordland var det en god sommer og høst for kornet og her fikk man da også store avlinger av god kvalitet. Over Østlandet var været derimot alt annet enn «lagelig» for kornet og dette ga seg da også utslag i reduserte avlinger av tildels meget dårlig kvalitet, og med høyt vanninnhold. Hveten og bygget tok mest skade av de ugunstige værforhold både sommer og høst. Store mengder av disse kornslag var mer eller mindre skadd ved groing og av sopp og bakterier. En del var også dårlig utvikletskrumpent -, særlig var seksradbygget dårlig «matet». Rugen og havren var derimot stort sett av bedre kvalitet. Dette skyldes nok at rugen ble høstet tidligere og under bedre værforhold og at havren er bedre beskyttet av ytteragnene. Jæren hadde også svært mye regn i høstetiden og kornet ble mørkt og atskillig grodd.
Av de vel 433.000 tonn korn som vi høstet i 1954 ble rundt regnet 25.000 tonn hvete, 840 tonn rug, 81.000 tonn bygg, 34.000 tonn havre og 100 tonn blandkorn - eller i alt vel 140.000 tonn - kjøpt av Kornforretningen.
Hva blir så disse 140.000 tonn korn brukt till Noen helt pålitelig oppgave over dette er ikke mulig å gi på det nåværende tidspunkt, men på grunnlag av de foreløpige oppgaver som foreligger og når det fra de innkjøpte mengder • trekkes et tørkesvinn på 10 0/o, kan det regnes med at av hveten blir 18.000 tonn brukt til mat og 4.400 tonn til for, av rugen blir 730 tonn brukt til mat og 20 tonn til for, av bygget blir 20.000 tonn brukt til mat og 53.000 tonn til for og av havren blir 13.000 tonn brukt til mat og 17.000 tonn til for. Vel 1.000 tonn korn ple lagt til side som såkornreserve. (Ett e r « Kornmagasinet » )
Avlegg min spesialforretning i bransjen et besøk ved Oslooppholdet.
Iår flere nyheter.
Norske Bakeriartikler
Schweigårdsgate 51, Oslo (5 min fra Østbanen)
Vi tilstår uten å rødme at vi gjerne klipper fra dagspressen stoff som er av interesse for vår lesekrets. En gang iblant hender det også at andre klipper fra oss , og vi føler oss særlig smigret hvis våre gullkorn blir plukket opp av folk utenom fagkretsen Ærlig talt kunne det gjerne skje litt oftere, så slapp vi kanskje noen av de spørsmål som med jevne mellomrom dukker opp i de bunker av utklipp vi får , f. eks. hvorfor får vi ikke innpakket brød Nylig har « Morgenposten » vært ute og forsynt seg av vår artikkel om rundstykker og brukt dem som basis for en anretning av eget fabrikat, som er så lett og innbydende at vi gjengjelder tyveriet med å s tjele det tilbake Vi har litt ondt for å tilgi forfatteren at han kaller rasken for «rasket» - det betyr da noe ganske annet - men det skylde s kanskje at han har hatt litt dårlig fordøyelse overfor faguttrykk
Og når han fremhever de danske bakeres raskhet , ja da må vi nok be ham lese « Bakertidende » ennu litt bedre Vet han da ikke at vi her i landet har bakerlov , prisdirektorat, lukningsvedtekter og meget annet som hemmer utfoldelsen av denslags initiativ langt sterkere enn danskenes ? Men vi kan stort sett dele hans oppfatning at danske rundstykker ofte er bedre enn de norske , og oppfordrer • de bakere som måtte føle seg truffet , til å forsøke å reise kjerringa Og så klipper vi løs :
I det fortreffelige fagorgan Norsk Bakertidende le s er jeg :
«I s må brød va rer, som rundstykker, hvor skorpen utgjør en ves entlig del, bør man legge ekstra arbeide for å gjøre den førsteklasses», og så står det hvordan bakeren skal gjøre for at skorpen på rundstykkene skal bli nettopp sånn som vi vil ha den, ikke bløt eller seig, men sprø, ikke sprukket og hullet , men hel og glatt.
Når jeg fester meg dette, er det fordi det bare er noen dager siden en annen nordmann overfor meg fremholdt den store forskjell på dans ke og norske rundstykker - både hva utseendet og smaken angår. Han påstod at danske rundstykker alltid er penere å se på og smaker bedre enn de norske
Det er ikke første gang jeg hører dette, så der må være noe i det.
Selv har jeg ikke spist rundstykker fra alle danske bakere , så jeg tør ikke si om de overalt i Danmark har den samme høye kvalitet, men jeg kan bekrefte at i den lille fortryllende badeby Sæby ,
som nordmenn og svensker n å konkurrerer om å okkupere, og h~or jeg s elv henregner meg blant okkupantene, er rundstykkene så fine at de alene kunne være okkupasjonen verd .
De er så gode og så nydelige å se p å. at mine tenner løper i vann ved tanken - tros s tørketiden. For en aroma - ah!
Aroma ja - også aromaen står omtalt i den selvsamme bakerartikkel. Det står at for lite eller for meget « rask» kan være medvirkende til at brødet ikke utvikler maksimum av aroma
Hvis der er for lite « rask» - hva det nå monne være - i de norske rundstykker , så ha noe mer oppi. Er der for meget så fjern det , kjære bakere for vi vil gjerne ha så gode rundstykker som de sæbyiske.
Men jeg tror nå at grunnen er en annen enn rasket. Jeg tror snarere det er raskheten hos de danske bakere De leverer sine produkter. brød. rundstykker , wienerbrød osv. ved kundene s dør allerede klokken halv syv om morgenen Da kan folket nyte de ferske brødvarer før det går på arbeide, mens en norsk arbeidende sjel må finne seg i å gumle de morgenbakte rundstykker om aftenen i seig tilstand .
Nå skulle man kanskje tro at det danske bakverk må være adskillig dyrere enn det norske siden prisen innbefatter en shk service, men utrolig nok er det motsatte tilfelle. Det danske er betydelig billigere.
Der er nordmenn som spiser seg fattige i Sæby på wienerbrød og kaker , fordi bakverket er så billig at de synes det er en finansoperasjon å spise det
Mens jeg holder på med brød vare ne . kan jeg gi anvisning på en morsom bakeide , som jeg lærte der nede. Det er ikke noe for bakerne , men en pussig underholdning for unge på hyttetur eller på landstedet.
Forutsetningen er bare at man medbringer et menneske som er istand til å lage en franskbrøddeig med gjær. Når deigen er laget , spikker man seg noen pilekvister og avbarker dem ytterst i en lengde av ca 15 cm. Så ruller man - hver for seg - av deigen en ca. 50 cm lang tynn pølse og snor denne i spiral rundt den avbarkede del aY pilekvisten , og så holder man kvisten med deigen inn over glørne i en peis eller en kamin og snur og dreier på kvisten til spiralbrødet er ferdigbakt.
Når man så trekker brødet av kvisten og fyller smør og marmelade eller annet godt ned i hullet ,
For deling og o pp s l ag av kavring og a lle slags s niåbrød
M ed denn e maskin får man tid til å ta seg 2 v små b rødp roduk s jonen.
B36 deler og s lår opp 36 boller samtidig i v ekt e r mellom ca. 25-80 gram
B50 tar 50 boller samtidig i ve .kt er mellom ca. 18 -50 gram.
Derfor større kapasitet uten ekstra mannskap
Tar a lle s la g s hvetedeiger også grøp
Del er nø yaktig ar beid bedre oppslag enn h å nd-
Gjennomført k va litet , bl. a. kniver av rustfritt stål - a,llike ve l r ime.lig pris.
Enklest mulig betjening - lett re nhold
Serviceverksted - lage r av reservedeler.
For produksjon av tørkebrød anbefaler vi også « Reinskou » k avr ingskjærer me d knivbånd
Hadde De hørt noen av de mange lovord vi har fått for Favorit margarin, ville De ikke vente en dag med å prøve den. Favorit margarin gjør wienerbrødene saftige og sprø som aldri før. Og -det som er vel så viktig - wienerbrødene får en ekstra fin, god smak.
s kal man ha laget seg verdens beste bakverkkanskje nest etter de sæby iske rundstykker
For å holde oss til bakverket kan vi sl utte med en liten svensk historie om to små gummor, hvorav den ene hadde påtatt seg å kjøpe inn noe bakverk til begr av elsen Da dette blir lagt frem , sier den andre :
- Men va r har det kommit for s mut s på dom , titta så dom ser ut !
- Ja svarer den annen - jag tycker liksom inte det passade sig riktigt med de dar vita kakorna , så jag tok blikkkorken och trykte till lite h a r och var. Det blev lik s om lite s orgligare då, eftersom det ar begravning P. Titten
Norske og danske bakerkurser.
Et kursus for bakere er planlagt ved Statens t e knologiske institutt . Oslo , i tiden 30 . januar11 februar ne s te å r Oppl ys ninger fås ved henve ndel s e til instituttet, Aker sv n. 24 c , Oslo. Vi kommer forøvrig tilbake til dette kursus når tidspunktet er rykket nærmere
Vi har også mottatt kursusplan for Teknologisk In s titut i København. adr. Hagemanns gt. 2. Det fremgår av denne at et 5-dagers kursus vil bli holdt 12 . -16 . s eptember . Mere omfattende kurser er tillyst 31. oktober-19 no ve mber og 5.-24. mars, hvor man foruten baking av a lminnelige og finere brød sor ter og så får undervi s ning i fremstilling av wie nerbr ø d , tørre kaker , marsipan - og sjokoladear beid e. sammen med foredrag om materiallære sam t bokføring og kalkula s jon Prisen for hele kur s et er oppgitt til 195 kroner, men man kan også delta e n enkelt uke til kr 80, -. Nærmere ved henve ndel se direkte til instituttet. Der gis også et par s pe s ialkur s er for sjokolade a 20 timer fordelt over 4 dager , i no ve mbe r og februar , omfattende frems tillin g av rene og fylte sjo kolader , støp ning og pynting av påskeegg m. v.
Gjøvik kommer i gang med Yrkesskolen for bakere. Ved Sentralyrkesskolen på Gjøvik blir det fra h øs ten av en ny avdeling , idet det da blir satt igang et kursu s for bakere. Der er anskaffet en 2 ganger 4 platers ovn , s om imidlertid først skal monteres, men det er meningen å begynne i løpet av september. Man har regnet med 10 elever , og det er gode ut s ikter til at man når dette tall. Undervisningen , som skal være av både teoretisk og praktisk art , vil strekke s eg over I O måneder . Yrkesskolens rektor v il undervise i de almene fag ,
norsk, regning osv. i en fellesklasse sammen med de øvrige linjer , mens innføringen i material- og yrkeslære og praktisk arbeide i bakeriet er overlatt en faglærer. Som sådan er ansatt hr Olav Jacobsen fra Tromsø, som også har vært med i riksyrkesutvalget for utarbeidelse av den nye opplæringsplan. Hr. Jacobsen har vært en tid ved Bakeog mellaboratoriet ved Teknologisk institutt for å sette seg inn i enkelte sider ved undervisningen Det er et helt nytt tiltak som her settes ut i li v et, og vi røper ingen hemmelighet ved å s,i at bakermester Bekkevold har vært en sterkt drivende kraft for å få det istand. Vi ønsker lykke til, og imøteser med forventning de erfaringer man vil gjøre dette for bakerstanden så viktige s pørsmål.
er nå igjen å få!
Skriv etter oppskriftshefte
Spesialartikler for Bakerier og Konditorier
C h r. Kro h g sg t . 3 0 - 0 s I o
AKTIESELSKABET
TELEFON 16 755 - TELEGR.ADR.: VALSEMØLLEN
BERGEN
Moss
Telefon 2535 anbefaler sin prima GJÆR
Magasinerende og direktefyrte
i mur ~ og jernkonstruksjon , alle størrelser leveres fra landets eldste og største spesialfabrikk.
Salgskontor: F. K. FINBORUD A/S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo Tlf. 421185-424391. - Telcgramadr.: Finboflcx.
TELF. : SENTR.B. 33 38 74
er sterkt konsentrert, ø konomi s k og drøy i bruk
L'Orsa & Clausen
Industri
Vi har tidligere nevnt hvordan brødfre~stillingen i England for en stor del utføres av store industrielle anlegg Det er rimelig å tenke seg at dette må kunne føre til vanskeligheter for de håndverksmessig ledede bedrifter, og hvis man leser et fagblad som «Baker's Review's » seneste numre, får man også inntrykk av at vanskelighetene er tilstede, og i høy grad. En ting bakerne særlig klager over er at fortjenesten på. det såkalte «national bread », som er subsidiert , er så lav at de små bakere har meget vanskelig for å klare seg, og at saken virkelig er alvorlig fremgår av at den er tatt opp i parlamentet av flere medlemmer, både konservative og fra arbeiderpartiet, i form av spørsmål til ministeren for landbruk, fiskerier og ernæring, mr. Amory. Noen av disse synes å illustrere situasjonen meget godt:
Mr. R . F. Crouch (konservativ): Hva var fortjenesten pr. sekk mel for en liten baker pa landet før krigen, og hva er den idag.
Mr. Amory: Jeg beklager at opplysninger om dette ikke er tilgjengelig.
Mr. Crouch : Er De oppmerksom på at bakerne hevder at deres fortjeneste idag er den samme som den var før krigen, og hvis dette er riktig, så er de sikkerlig blant de få mennesker som arbeider med samme fortjenestemargin som før krigen?
Mr Amory: Jeg er redd for at vi ikke har førkrigstallene tilgjengelige, og ikke noen særskilte rapporter n å r det gjelder bakerne på. landsbygden.
På direkte forespørsel erklærte imidlertid ministeren seg villig til å ta imot en deputasjon fra bakerne for å diskutere saken, og så får man se om det kan føre til noe. Han var i alle fall på det rene med at de små bakerne hadde en vanskelig tid
Det mangler ellers ikke på forslag som på forskjellig vis skulle søke å hjelpe bakerne ut av knipen. Ett av dem gikk ut på at de små bakerne skulle slutte seg sammen om å bygge en
DARRES GATE 3
brødfabrikk for på den måten å hevde seg ove rfor de store. Hvis f. eks. 50 bakere gikk inn med 1000 f hver, dvs. 20 000 kroner, skulle dette gi en kapital stor nok til å bygge en fabrikk som skulle lage et tilstrekkelig stort utvalg av håndverksmessig fremstilte brødvarer til de 50 medlemmer. Den skulle ikke drives etter fabrikksystemet med gjennomløpsovner, men med uttrekksherder, og forøvrig mest mulig håndverksmessig. De store kvanta av hver enkelt sort skulle gjøre det mulig allikevel å fremstille dem så rasjonelt at produksjonen skulle svare seg. Planen møtte dog visse betenkeligheter. En pekte på at det kunne bli vanskelig med leveringen til alle de interesserte, og en annen mente at det kunne bli vanskelig for de små bakere å skaffe så meget kapital som 1000 f, da alt de hadde fra før av var bundet i deres nåværende bedrifter. Men planen har vakt interesse, og kommer sikkert til å bli diskutert videre - også herhjemme er det jo folk som har vært inne på tanken om å sentralisere fremstillingen av stort brød , som er lite rentabel for småbakerne.
Noe annet, som også har vakt de britiske bakeres bekymringer, er at de store møllekonserner synes å understøtte den industrielle bakerivirksomhet ved å kjøpe opp og nedlegge det ene småbakeri etter det annet. Det går så meget lettere, som det er atskillige bakere som har gitt opp og er villige til å selge Intet under at bitterheten kommer til syne :
«Tallene kan ikke lyve Men man kan manipulere med dem Vi er sikre på at dette er fullbeskjeftigelsens tidsalder. Forvisset om al dette er det mest fremgangsrike land i Europa. Man kan ikke tvile på noe som fremheves så høylydt. Og det er underbygget av offentlig statistikk, den eneste sikre kilde til fordomsfri opplysning. Allikevel er jeg bekymret, forvirret og litt ulykkelig, uforstående De sterke blir sterkere. Det følger at de svake må bli ennå svakere. En kan snakke så meget en vil om
,
får De med BBB Bord-Bakemargarin.
BBB har alle bordmargarinens gode egenskaper, men er spesialfremstilt for å dekke bakernes og konditorenes behov.
gir bakverket god smak . er lettsmeltelig og går lett inn i deigen . har en smidig konsistens. er lett og behagelig å arbeide med . er lett å piske opp til rørte masser. egner seg utmerket til småbakedeiger.
baker godt gir kort sagt :
BETYDELIG BEDRE BAKVERK
personlighet, håndverksmessig dyktighet, om hårdt arbeide og besluttsomhet , det forslår ingen ting mot storbedriftenes sluttede rekker. »
Fordi om en enkelt har hellet med seg, så må man ikke derfor tro at alle andre har det like bra. Det nytter lite å si til «den lille mann » at han intet har å frykte hvis han bretter opp ermene og fortsetter sin jobb , «ved hjelp av de maskiner han skulle ha kjøpt for to år siden. »
Denne siste uttalelsen, som synes å være avgitt av en ekspert for ikke lenge siden, e r ikke bli tt stående uimotsagt:
«Jeg vet ikke av noe på markedet for tiden som kunne overtale meg til å kaste ut mine kakemaskiner, selv om en av dem er over 20 år gammel. Alt den har å gjøre er å gå rundt og rundt i et karr. En ny maskin kan ikke gjøre det bedre. Og delemaskinen, antakelig tredve år gammel, fryktelig å gjøre ren, men enkel og effektiv i bruk, vel den mest besparende maskin en liten baker kan ha. Naturligvis er det maskineri man kan ønske seg Jeg har en sjokoladepanne med konstant temperatur, neppe maskineri å kalle for, men en overtrekksmaskin til den ville jeg være henrykt over. Men allikevel, hva kunne jeg kjøre gjennom en overtrekksmaskin. Kunne jeg bruke den en time en dag i uken, ville jeg være heldig. Og husk at en flink pike kan dyppe over 300 enheter på en tim e . Det er fortere enn jeg kan selge dem.
«Hvis vi vil ha en høyere levestandard, må vi produsere mer pr. mann » - hvor enkelt de t er. Nesten tåpelig enkelt. Det kan ikke stå alene, det er ufullstendig. Vi må selge mer pr mann , bruke mer pr. mann Selv med mitt enkle utstyr kunne jeg produsere tre ganger så meget
som jeg gjør, bare med en smule masseproduksjonsteknikk. Slik gjorde vi alle , en stund. Det var en tid da jeg kunne selge en hel haug fruktkaker i lange former. Igår tilbød jeg en venn å kjøpe s å mange av disse formene som han ville ha. De ligger og ruster vekk, nesten 100 former. Og enda forbedret jeg kvaliteten av disse kakene med bedre mel , bedre fett, mere frukt , e ttersom det ble å få. Men litt etter litt ville ingen ha d e m lenger tross alle forbedringer. Det e r klart at hvis jeg fylte butikken m ed slike vill e j e g snart g å bankrott.
D e t er ganske klart, at i alle slike anvisninger p å den r e tte vei til suksess er der et missing link, nemlig dette å selge produksjonen . Unntatt den korte tiden som var dirigert av helt e ksepsjon e lle forhold, har det alltid vært slik Produksjonen kan bestandig gjøres større enn etterspørselen på småstedene Det er småsteder de fleste av oss har å gjøre med. A råde slik til å øke produksjonen pr. mann vil være som å be en sulten løve spise sin egen hale Jeg var dum nok til å selge en liten, fullgod førkrigs bil.
J e g tenkte, og hvor bort i veggene fikk tiden vise, at masseproduksjonen skulle gjøre bilene s å billige og teknisk fullkomne. Jeg føler fremd e les at en ny bil er en luksus Håpet jeg hadde om at masseproduksjonen skulle bringe en n y bil i min vei er skuffet. De som venter at en maskin til etterkrigspris skal levere brød til f ø rkrigs fortjeneste , må v i te mer om disse tingene enn jeg. Jeg vet bare at det er feil. »
Og s å er det ennå en fare som dukker oppkakemiks e ne. «Slaget om kakemiksene, » som d e t kalles, utkjempes forel ø pig på den indre front, mellom produsentene, men hvordan det
Med ovenstående maskinkombinasjon oppnår De en virkelig rasjonalisering av Deres brødproduksjon. De får ikke bare et halvferdig produkt som skal efterbehandles for hånd, men fullt ferdig utlangede brød av førsteklas ses kvalitet og utseende. Be om å få se disse maskiner i bruk, eller spør en som har dem om han er fornøyd. Forøvrig alt i maskiner og ovner for bakerier og konditorier.
THERESEGT. 41, OSLO - TELEFON 468210
Både De og Deres kunder er tjent med at De bruker
TØRRMELK
VIKING HELMELK MOLICO
TØRRMELK inneholder friskmelkens verdifulle bestandeler og er uten tilsetning av noen art.
enn faller ut, blir det tilslutt bakerne det går ut over. De første skudd er alt løsnet, og nu marsjerer de store formasjoner opp, så operasjonene kan begynne Man venter at krigen vil vare et år, og de som da er igjen regnes å fortsette ennå fire år til, for det er en kamp mellom kjemper det gjelder. Det er syv store firmaer som har tatt opp produksjonen av kakemikser, hvor hver især prøver å vippe ut de andre hvordan det vil ende er det for tidlig å ha noen mening om. For d e britiske baker e er utfallet gitt. Brødforbruket har gått ned i England som andre steder, og brødfabrikkene har tatt over så meget av produksjonen at mange bakere har hatt finvarer og konditorartiklene å eksistere på, men selv her i konkurranse med fabrikklagede kaker og småartikler, innpakket og solgt i kolonialbutikkene . Når de har greid seg, er det på grunn av sine alltid friske varer og et større utvalg av spesialiteter
Men nå møter altså både fabrikanter og bakere konkurransen fra en helt ny kant, fra ferdigmiksprodusentene, som går like løs p å begge parters kunder, husmødrene.
Ifjor, heter det, brukte amerikanske husmødre 135 millioner dollars på 350 millioner pakker kakemiks N å har en markedsanalyse i England bragt for dagen at omsetningen av slike produkter for tiden er ca 2 millioner pund (40 mill. kroner) pr. å r, men det er sannsynlig at dette beløp vil femdobles i de neste fem år. Hvis britiske husmødre skal bruke 10 millioner pund til å kjøpe kakemikser e r det lite sannsynlig at de også vil kjøpe kaker hos bakeren .
Direktøren for en av de store miksprodusenter holdt nylig en pressekonferanse hvor disse tallene ble lagt frem, samtidig som han ga opplegget til den største annonsekampanje som har vært satt i scene i England når det gjelder et næringsmiddel. Han sa at et sekssifret tall (100 000 pund, dvs. 2 millioner kroner) vil bli brukt p å seks måneder på avis-, ukeblads-, kino- og fjernsynsreklame, og alle kjente metoder vil bli tatt i bruk foruten en del ideer som er firmaets egne . Der er en tydelig tendens over til hjemmebaking, sa direktøren, og kakemiksene skal hjelpe til å understøtte dette. Firmaet hevder å ha overvunnet vanskelighetene ved å innføre sine produkter, og skal ha øket sitt salg med 43 0/o i de siste måneder. Vi vil dominere markedet, sa direktøren . Men i dette marked er der allerede seks andre storprodusenter, alle vel innført og understøttet av storslagne reklame-
kampanjer. Det er ikke trolig at de vil la den sist ankomne få dominere markedet uten videre, de kommer nok tiLå fordoble sine anstrengelser i reklameveien. Og de som gnir seg i hendene er annonseagenter og reklamebyråer . De er rustningsindustrien, som leverer våpnene til de kjempende. Og kampens mål, det er kontrollen over husmødrenes pung Bakernes kunder. Bakerne er nødt til å føle virkningen. Bare tenk på den tryllekraft som ligger i ordet «hjemmebakt ». I husmorens tanker er hjemmelagede kaker alltid bedre enn de som kjøpes i butikken . Hvor triste og ille formet de kan være, så er det noe magisk ved de hjemmelagede. Og bakerne er oppmerksom på dette. «Hjemmebakerier » finnes i hver eneste by Og nå skal altså husmoren lokkes med hvilke vidunderlige kaker hun kan lage uten hodebry og gjetteverk, uten veiing og røring, og så tar hele prosessen bare fire minutter. Og er så kaken bedre enn en hun kan kjøpe hos bakeren? Naturligvis er den det, fordi «jeg har laget den selv! » Det gjør henne blind for eventuelle mangler, mener «Bakers· Review .»
Dette er nå kanskje å se vel svart på det. Det er ikke alle husmødre som går i den fellen. De som har sans for kvalitet, vil se og sammenligne, og bare hvor miksen virkelig er bedre enn det hun kan kjøpe hos bakeren vil hun foretrekke den. Men selvsagt, endel vil det alltid være som faller for slagordet, og for det lettvinte ved «bakingen » av en ferdigmiks.
Vi skrev i et tidligere nummer endel om slike ferdige blandinger ut fra et litt annet syn, nemlig den nytte bakeren selv kan gjøre seg av dem. Man kan ikke komme forbi at de sparer en masse tid ved oppveiing og eliminerer mulighetene for veiefeil, og hvis de kvalitetsmessig holder mål, kan de nok svare seg. Men når det går på kundekretsen løs, kan det lett bli for meget av det gode
65 år.
Bakermester Gunnar Landvik , Notodden, fylte 26 juli 65 år Landvik er hver dag fra tidlig morgen å finne ved arbeidsbordet i sitt bakeri, men har en noe å snakke med ham om , er han ikke den som unnslår s eg for å ta en liten prat. Han kommer logn og smilende imot en - med mel på hendene
En arbeidssliter har Landvik vært all sin dag . Men det forhindrer ham ikke i å dyrke edle hobbies og i å gå alvorlig inn for store samfunnssaker. Han er som kjent en av avholdsarbeidets solideste støtter i byen
(l.J({L næt ()-(J fiP J(.fl.
En tysk bakermester var blant den siste kontingent av krigsfanger som ble hjemsendt fra Russland. Mens han var der borte fikk han arbeide i sitt yrke, og etter hjemkomsten har han fortalt om sine inntrykk. Blant annet ,sier han, er vanninnholdet i det russiske brød høyere enn vi er vant til, det kunne angivelig gå helt opp i 50 0/o (?). Det ble vesentlig bakt grovt surdeigsbrød av rug, det hvite brød var reservert for sykehusene.
Frie håndverksbedrifter var s å å si ukjent. Hele produksjonen foregikk i stats- eller kollektivbedrifter, og selv finvarene, bestemt for luksusrestaurantene i de store byer, ble fremstilt i fabrikker.
Vi har tidligere fortalt om at taremel i en viss utstrekning har fått innpass som tilsetning til brødet i Vest-Tyskland, blant annet i Hamburg, og nye meldinger om dette såkalte A-brød sirkulerer også i norske aviser. Det er derfor interessant å se at forskningsinstituttet i Detmold har tatt standpunkt imot slike tilsetninger: Hvis det er tale om å øke brødets næringsverdi, så har man allerede stoffer som står brødets egen natur nærmere, for eksempel tørrgjær som er rik på eggehvitestoffer, fett og vitaminer. Det er også uheldig å innføre fremmede tilsetninger som i sin konsekvens kan føre til at brødet forsøkes gjort til avtaker av et hvilket som helst fremmed stoff som der er overskudd av (har vi ikke mange ganger merket den tendensen her hjemme?) Forsøk har vist at taremelet påvirker brødets smak og forandrer skorpens farve, noe som man mener vil være uheldig for salgsmulighetene Bruken av algemelet ble riktignok tilrådet under krigen, da rasjoneringen kunne gjøre det forsvarlig, men dengang ble planen igjen forlatt.
Et antall store bakeribedrifter i Ny-England klager over konkurranse fra kanadiske bakerier, som sender dypfrosset brød over grensen og langt innover i USA. Konkurransen skal ha ført til merkbar reduksjon i omsetningen, men det er lite sannsynlig at det vil bli gjort noe med det fra myndighetenes side, da Kanada er en betydelig avtaker av landbruksprodukter fra USA og må levere noe igjen til beste for sin handelsbalanse.
(Etter Le Patron Boulanger.)
På siste generalforsamling av irske bakermestre i Dublin falt der mange bitre ord over brødkvaliteten, som sies å være meget slett særlig i Nord-Irland. Dette tilskrives blant annet innblandingen av hjemmeavlet hvete, som i Eire går opp i 80 0/o. De klimatiske forhold tatt i betraktning, er det grunn til å tro at bakeevnen hos denne hveten ikke er særlig høy. Det klages også over at brødet blir mørkt av farve .
- Forhastede bemerkninger er skyld i mange bekymringer.
- Det kommer ikke s å meget an på hva De vet som på det De husker.
Knaben Samvirkelag, Knaben Gruvor, trenger baker som kan arbeide selvstendig. Moderne bakeri og greie arbeidsforhold. Foreløpig 1 værelse og kjøkken.
Søknad sendes styret innen 30. sept. 1955.
Flink konditor får plass i vårt nye bakeri og konditori. Nye trivelige- lokaler . Hybel skaffe s.
Søknad med atte s tavskrifter sendes snarest.
ØVRE ARDAL SAMVIRKELAG
ØVRE ARDAL
ROWAL, i prima stand , 3 etg. , platestørrelse 60 X 72 cm ., tilsalg s : pris kr 1 500 ,-.
Telefon : Drøbak 463.
200