BRUN WIENER FYLLMASSE
fremstilt på basis av 30 % kjerner og mandler sam t 70 % sukker. Massen har fast konsistens og er beregnet på tilsetning av vann eller eggehvite (20-30 %) og eventuelt margarin og smuler.
God holdbarhet. Ypperlig smak og drøy i bruk.
Kr. 3.10 pr. kg cif. i kartonger a 2S og 10 kg.
Velbakt og gjennomporØst ble brødet trillrundt som en «Ankerstok», en gjenstand som i våre dager er blitt likeså avlegs.
Krigstidens sammalte mel og mangel på ved ble en hindring for å «grisle», men nu da disse mangler ikke lenger er tilstede og det for tiden ser ut som bakerne leter etter en brødtype som går godt så sier vi : Prøv med grislet rugbrød.
Det vil ganske sikkert bli en likeså kjærkommen som gavnlig avveksling fra den tunge, søtlige rugkake som nu selges.
Nu, dette med å grisle brødet strander nok på atskillig mere tvingende grunner enn bakernes gode vilje, som alle fagfolk nok vet, men som tydeligvis ikke alle blant publikum er orientert om. Det spørs om det ikke er et annet moment som smaksmessig kan veie vel så tungt som grislingen, og det er at husholdningsbrødet er godt nok stekt. Det er sikkert nok at hastverket om morgenen lett vil føre til atskillige synder her. Brød som skyndsomt er kastet av en overhetet ovn og stuvet varmt ned i kasser for utkjøring, er ikke særlig appetitlig når det kommer til butikken, med en tynn, bløt hinne istedenfor skorpe og helt uten skorpens aroma. For bakeren blir det en balansegang mellom kravene til mengde og kvalitet, som ikke har lett for å forenes, men det spørs om man ikke i det lange løp vinner på å slå litt av på mengden til fordel for et bedre stekt brød - en god, sprø skorpe er en kvalitetsfaktor som folk legger stor vekt på.
En innsender på Moldekanten ser med skjeve Øyne til de moderne brødtyper og teknikken i det hele tatt :
Det er mykje rundgang i dette vi kallar «utvikling». For ikkje lenge sidan var det fårleg for helsa å eta flatbrød av sammala havremjøl. Det var sånt som skamfilte den fine kultiverte tarmgangen vår. Kjevler til brødbakst var lumt fyr kol og baksterkjerringane daua etterkvart i · 70-80 årsalderen.
Amerikansk, sikta kveitmjøl kom på kvar manns matsetel, flatbrød var bandlyse på matbordet. Men doktorane ville ikkje skrøyta av denne nye matmenyen. Det var liksom det amerikanske klister klinte seg fast i tarmbuktene og valda magesår og tarmsår. Dei snakka frampå om at ein grovare kost turvte gå igjennom
tarmgongen og sota reint pålag som e1 onnor omnsrøyr.
Men no låg alle bakseterkjerringane på kyrkje. gar'en og so laut teknikken i elden, og no vart det fabrikkflatbrød. Det vart no eit surrogat for det gamle heimelaga havrebrød, med det var då ein rundsving lell.
Det er som det lyser en viss barsk humor gjennom innlegget til denne karen. Hvis vi kunne forelegge ham en avismelding om at det er stor interesse blant folk for vitaminisert brød, ville han vel ryste på hodet og kalle det også for en rundgang. Derimot ville han neppe være så ivrig etter ferskt brød hver dag som den etterfølgende gir uttrykk for :
En mann beklaget seg en dag i en bakerbutikk over at det ikke blir bakt brød av mindre størrelser enn de vi nu har. Han fremholdt like overfor ekspeditrisen, at enslige mennesker er - slik som forholdene nu er - henvist til å spise gammelt, tørt brød de fleste dager i uken. Nu er det jo så at mange alltid har noe å klage over. Det er sikkert mange som også klager over at brødene er for små i forhold til prisen. I førkrigstiden var det jo noe som het et 20 øres brød, ja et 18 Øres ennogså, og de var ikke mindre enn dagens 92 Øres. - En kan likevel ikke bare la alle klager gå hus forbi med en bemerkning om at nordmenn har privilegium på å klage over alt og alle. En eldre herre med atskillig mennestekunnskap kom nylig med en slik bemerkning. Og han mente det også.
Dette med det daglige brød er dog virkelig et problem.
Brødet skal, mener mange, av helbredsmessige grunner ikke være for ferskt. Blir de gammelt, er det etter enda fleres mening ikke så velsmakende.
Når ferskt brød er ansett for usunt, er det for såvidt riktig som man er tilbøyelig til å svelge det ferske brød uten å tygge det tilstrekkelig, mens det gamle brød må tygges. Ved ordentlig tygging er det ingen forskjell.
Så lenge mennesket har vært fastboende og jorddyrkende, har brød vært dets hovednæringsmiddel, og det er derfor ikke mer en rimelig at også ensligstilte mennesker må ofre hovednæringsmidlet oppmerksomhet. -
Problemet er imidlertid ikke så vanskelig.
Løsningen er kneiprundstykker.
Alminnelige rundstykker av hvetemel kjenner alle. Men til daglig brød vil vel folk flest ikke
~n.æ4 - MELET SOM GÅR INN OVERALT
A/S HÆGGERNÆS VALSEMØLLE - BERGEN
Moss
Telefon 2535
anbefaler sin prima GJÆR
ha bare hvete. Gjelder det så om å få et lite brød, kjøper man et kneiprundstykke.
Da kan man få ferskt brød hver dag.
Rundstykker er forresten et nokså misvisende navn hva formen angår. Av fasong er det som et alminnelig brød. Og det hør skjæres opp som et brød.
Tilslutt skal vi ta med et innlegg om innpakking av brød. Det vanlige er jo spørsmål om hvorfor ikke denne sak nu kan gjennomføres, så det er rent forbausende å se at der også finnes folk som har en annen oppfatning :
Jeg har fulgt med i diskusjonen om innpakket brød. Til dem som er tilhenger av dette vil jeg komme med et par spørsmål. Har De spurt ekspeditrisene bak disken om disse er tilhengere av dette'? Jeg er helt sikker på at disse vil ha den ordningen som er nå. Hvem som helst kan ta seg en tur inn i et bakeriutsalg og på avstand iaktta de forskjellige brødkunder. En vil ha brødet meget godt stekt, en annen lyst stekt og en tredje mellomstekt. Så er det også noen som vil ha pene brød. Det er noe vi alle vet at ikke alle brød er like pene. Hvordan tror dere at det vil gå når brødene er innpakket ? J, da må ekspeditrisen pakke fram brødet for at kunden ska l få det brød som skal kjøpes. På den måten blir det kastet bort en masse kostbar tid. Nei, la oss ha det som vi har hatt det i generasjoner uten at noen har tatt skade av det.
Som et apropos til den siste setning kan vi føye til at helsemyndighetene visstnok ikke kjenner til noe tilfelle hvor sykdommer er blitt sp redt på grunn av uinnpakket brød. Men at del ikke desto mindre er hygieniske grunner som taler for en innpakning, og at det hele vel encrano- vil crå i den retnin°· det er en annen sak b b b b' •
VÅR KORNFORSYNING
Som tidligere omtalt er den nye hveteavtalen trådt i kraft fra 1/ 8. Den omfatter for Norges vedkommende 230 000 tonn hvete pr. år , mot 210 000 under den gamle, og prisene er noe forhøyet. Således er maksimumprisen for beste sort Manitoba nr. 1, hevet fra 1,80 til 2.05 dollars pr. bushel, og minimumsprisen er satt til ] ,55 dollars gjennom hele perioden, som strekker seg over 3 år. Til dette kommer transportomkost11inger frem til isfri havn, som varierer med års-
tiden, idet man om sommeren har sjøtransport frem til Montreal, men om vinteren, når de store sjøer og Montreal er stengt av is, må kornet sendes med jernbane f.eks. til Halifax, hvilket faller dyrere. Iberegnet transportomkostninger vil kanadisk hvete av høyeste kvalitet for tiden komme på ca. 65 kr. pr. 100 kg cif Norge, eller 5 kr. mer enn under den gamle avtale. For lavere grader og typer blir prisen tilsvarende mindre.
Under den forrige avtalen lå prisene i det frie marked hele tiden betydelig over maksimumsprisen, og vi hadde derfor store fordeler av avtalen. I den senere tid er noteringene på kornmarkedet falt sterkt, og det er store muligheter for at de kan komme ned på den nye avtales maksimumpris eller ennu lavere, men derfra er det et l~ngt stykke ned til minimumsprisen. England har dennegang ikke villet være med på hveteavtalen. Det skal bli spennende å se hvem som kommer til å profitere på utviklingen i de kommende tre år.
Også med Sovjetsamveldet er der sluttet en avtale, gjeldende for 1953 , som sikrer oss endel korn. Den er bygget opp etter samme prinsipper som tidligere avtaler, og karakteriseres ved at priser overhodet ikke er nevnt, det er ren varebytteavtale kvantum mot kvantum. Vi skal levere 25 000 tonn sild av forskjellige typer, 3 000 tonn aluminium og 15 000 tonn hvalfett, og får igjen 30 000 tonn manganmalm , 20 000 tonn råfosfat og 85 000 tonn korn, dvs. 55 000 tonn hvete og 30 000 tonn rug. Alt dette, hvis verdi anslag sv is dreier seg om 130 mill. kroner skal formidles gjennom Statens kornforretning, som altså forplikter seg til å opptre både som importør og eksportør av en rekke varer som ligger utenfor dens egentlige virkefelt. Den må derfor ordne seg med underkontrakt e r so m sluttes med de enkelte importører og eksportører. Først · her kommer prisspørsmålet inn, og den pris som tilslutt betales for kornet kan ikke regnes ut før prisene på eksportproduktene og salgsprisene for de andre importvarer er fastlagt.
FOR OG IMOT FELLESFERIE
Vi har stort sett kommet over fellesferiementaliteten her hjemme. Bakerne har vært lite smi ttet av denne feberen. Selvom de nok kunne ønske å sten ge butikken for kortere eller lengere tid, så er det så mange hensyn å ta både til kundekretsen og til utkommet, at man prøver å
Fyllmasser til wienerbrød, ferter og fyrstekake:
500 g EMCE Kran~ckakepulver
250 g EMCE Ma~ronpulver
100 g EMCE Masarinpulver
300 g sukker
320 g eggehvite
Til noen av de simplere masser kan eggehviten delvis erstattes av vann.
Fyllmasse fil orangesniffer:
350 g EMCE Kransekakepulver
50 g hakkede mandler
Litt hakket appelsinskall O'J sukat
I egg
- lette og raske å lage.
Med Emce Kransekakepulver kan De nå lage de fineste fyllmasser - ikke bare til kransekaker, men også til orangesnitter, ' wienerbrød , terter, fyrstekaker og annet bakverk. Følg nedenstående oppskrifter. Resultatene vil tale for seg selv !
slenge igjennom som man best kan med det reduse1te mannskap. Hvor mange mestre er det som med god samvittighet kan ta seg tre ukers sammenhengende ferie ? Desto mere bemerkelsesverdig er det at man flere steder i utlandet har begynt å overveie muligheten av hel ferielukking for kortere eller lengre tid. Emnet behandles såled es inngående i Svensk konditor- & konfektyrtidning, nr. 7. Foranledningen er at 3 ukers ferie for før ste gang skulle prøve s iår, og det er naturlig at fordeler og mangler ved hel lukking da bl e tatt opp til diskusjon. Det heter, at selvom tre uk e r s ferie slett ikke er for me get, så v il det be t y en s tor ekstra belastning på lønningsbudsjettet for små bedrifter, hvis man skal måtte skaffe se g ferievikarer og dermed nesten fordoble lønningene i denne tiden. Dertil kommer, at det s lett ikke er lett å få tak i vikarer, særlig ikk e kvalifiserte folk, midt på s ommeren. For de s tørre bedriftene blir det ikke så merkbart. D e t blir til at man fordeler de ferierendes arb e ide på d e n delen av personalet som er i g jen, s å beho ve t for v ikarer er atskillig mindre. Kunne man e nnu ta i g je n de større utgifter m e d h ø yere var e pris er, så lot det seg enda hør e, men selv i Sveri ge , hvor man står atskillig friere med hensyn , tii pri se ttin g enn hos oss, er man oppmerkson1· på at d e t er tydelig grense for hvor høyt pris e n e kan settes uten at om setningen g år ned - for ø vri g tillater heller ikke de svensk e myndi g he te r no e n pri søkning som komp e nsas jon for f e ri e u tg if Le n e
I e n lit e n bedrift m e d to an satt e, e n i produks joH e n og e n i butikk e n , vil de tr e uk ers feri e for h ver a v di sse bet y et overm e nn es keli g s lit for inn e ha ve r e n o g hans familie, hvi s h a n e r så h e ldi g å h a familiemedlemmer s om k a n hj e lp e til. H v is i kk e, j a da kan han ov e ran s tre n ge 1,;eg
selv hvis han prøver å greie allting alene for å spare ferievikarer, og det kan bli ennu dyrere. Det er derfor ikke så få svenske småbedrifter iår , som er gått inn for fellesferie. Mange aviser har gitt plass til kritikk over dette, og henvi s t til at enhver butikk uansett bransje er til for å yte samfunnet tjenester og ikke bare tjener eierens privatinteresser. Hvis alle bedrifter innen en bransje skulle ta ferie samtidig ville følgene bli katastrofale.
Hvis det nu var tale om f. eks. bakerier , så må jo folk prøve å greie seg på annen måte , f. eks. ved hjemmebaking, og endel av dem vill e sikkert fortsette med dette også når butikkene åpnet igjen. Dette er riktignok noe som aldri ville forekomme, men tanken i seg selv er tydelig nok. Den vil i alle fall reise spørsmålet om hvordan en tre ukers stengning ville virke på omsetningen ? Erfaringene fra Sverige er nu så store, i alle fall hva konditorier angår, at man kan si at hel ferielukking ikke betød minskede utgifter. Det inntektstap som følger av stengningen og tiden nærmest etter, har vært større enn utgiftene ved å holde åpent ved hjelp av ferievikarer. Omsetningen har nemlig ligget nede etter gjenåpningen i lengere tid enn selve s tengningen varte, fordi kundene imens har fått andr e vaner.
Hva man så skulle gjøre har vært livlig diskutert, og selvom man ikke kan sette opp noen almene regler fordi forskjellen fra sted til ste d er så stor, så var i hvert fall følgende klart : Man må prøve å redusere omkostnin ge n e i ferietiden , man må ikke ødelegge den g oodwill man h~r hos sine kunder , og hvis man m å innskrenke de tjenester man kan gjøre sine kunder , så må det bekjentgjøres for dem på en slik måt e at de forstår grunnen til det.
Skal man komme gJennom ferietiden med minst mulig omkostninger, så bør man legge an på å holde åpent med det personale man har anledning til, og minske arbeidet ved å innskrenke antallet av de sorter som produseres. Men de mest gjengse artikler må man prøve å holde gående, ellers går det ut over goodwillen. Hvis på den annen side forholdene ligger slik an at man er nødt til å ta ferielukking, så må dette bekjentgØres for kundene i god tid og på en slik måte at de forstår grunnen. Intet er mere irriterende enn å komme en dag til en stengt butikk og bare finne en lapp på døren ! Er kretsen av faste kunder ikke altfor stor, kan de underrettes muntlig om hva som forestår, og så skal man angi den virkelige grunn, kundene setter pris på å få riktig beskjed. Skal man innskrenke sitt utvalg av varer, gjelder det samme. Større forretninger får ta annonsene til hjelp. En selvsagt ting må også nevnes, nemlig at hvis det skal etableres fellesferie, forutsetter det et samarbeide mellom de stedlige bedrifter, så at de fordeler ferielukkingen på en fornuftig måte, at f. eks. bare en tredjedel av bedriftene er lukket samtidig, og slik at ingen kunder får altfor lang vei til bedrifter som holder åpent.
Dette var hovedpunktene i de svenske betraktninger. Men det samme har også vært oppe et annet sted, temmelig langt borte, nemlig i Lausanne, og her synes man å ha gjort andre erfaringer. Her har det sveitsiske fagblad rettet spørsmål til 22 bakeri- og konditoribedrifter som har gått inn for en organisert ferielukking for 14 dager ad gangen, og bedt om deres erfaringer. Her er noen av svarene :
Vi er meget tilfredse
Jeg har kunnet konstatere, at tross de 14 dagers lukking, er alle mine kunder kommet tilbake ...
Jeg mener at dette sosiale fremskritt er ikke bare for svennene
Det er en god hvile ikke å ha noen bekymringer i 14 dager
Det har vært godt for oss, og for kundene med, for så kan de sammenligne forretningene, og det skader slett ikke . . .
Meget gode erfaringer, bare synd vi ikke har begynt før
Dette har gjort oss godt både i ferien og etterpå
Etter 10 dagers stengning, var omsetningen 1 august 1952 likevel større enn i 1951
En herlig avkobling for hele famlien, og særlig for bakerens kone
Denne ferien var for oss den eneste tid i året da familien kunne være samlet og fri for alle tanker på forretningen
Det var meget bra, og heretter skal vi alltid ta ferie
Jeg kan ikke annet enn å erklære meg tilfreds med denne ordningen, som gjør det mulig å gi hele personalet fri på en gang. I tidligere år har jeg måttet arbeide med minsket arbeidsstokk i juli og august, og det er mesteren og hans kone det er gått ut over
Jeg ergrer meg veldig over at vi ikke har begynt før
Vi kan trygt regne med at også de norske bakere ville gi uttrykk for sin glede ved å kunne nyte en uavkortet ferie, fri for alle bekymringer. Men hvordan forholdene hos oss ville ligge tilrette for at f. eks. 1/ 3 av bedriftene tok ferie samtidig, det er noe som mestrene på hvert sted får diskutere på vinterkveldene, når drømmen om en ny sommer begynner å melde seg.
MEDDELELSE
Margarinfabrikken Snorre A / L, Oslo har i disse dager i rasjonaliseringsøyemed innledet salgs- og teknisk samarbeide med Borgar Margarinfabrikk A/ L som har innskutt en preferansekapital i Snorre.
Direktør Tuxen W erring i Bor gar vil som en midlertidig ordning også disponere Snorre, idet de tidligere direktører Arne Steckmest og Arvid G. T. Onsager etter avtale har trått tilbake fra firmaet.
NYE BAKERIER
Til høsten vil det - om intet uforntsatt skulle inntreffe bli åpnet et moderne bakeri på Nome i Øyslebø, kombinert med kafe-drift. Det er Leif Heldal som står bak foretagendet.
Det er ikke noe bakeri på Nome i dag, og folk må få sine varer langveisfra. Bevertningssted finnes heller ikke. Det er ikke tvil om at tiltaket er populært og at folk gjerne vil ha et sted hvor man kan få seg en kopp kaffe og noe å spise.
- Jeg tar det litt forsiktig i begynnelsen og utvider etter hvert, sier Leif Heldal. Det er jo ingen baker der oppe fra før, så det burde gå greit.
Vår nve 20-liters
elte-, røre- og piskemaskin
Den nye utførelse av P 20 har alle den gamle maskins fortrinn, samtidig er det innført en rekke forbedringer P 20 har nu 4 hastigheter, men allikevel enklere konstruksjon - og selvsagt er kjele og verktøy i rustfritt stål.
P 20
God til formkaker, småkaker
. og wienerbrød - både når
· i det gjelder smaken og de I baketekniske egenskaper.
__ y; Og så er den mere økonomisk, for -
BORGAR MARGARINFABRIKK A/L
Forskjellige måter å stimulere kjøpernes interesse.
Hvordan oppfinnsomme bakere i forskjellige land bærer seg ad for å vekke oppmerksomhet, gir Svensk Bageritidsskrift endel tips om i sitt augustnummer. I Chicago har således en baker begynt å lage brød med til se tninger som gir smak av forskjellige slags pålegg, f.eks. med ansjossmak, med s kinkesmak osv. H ensi kten er naturligvi s å gjøre det lettvint for kundene, so m bare behøver å legge smør på brødet. I og for seg er det naturligvis ikke vanskelig å la et passe kvantum ansjos, skinke, ost eller hva det nu kan være, passere gjennom hurtighakkeren og sette det til deigen. Hvordan det vil smake, og hva folk her hjemme ville si om et slikt brød, er det naturligvis ikke godt å s på no e om, men det gikk jo an å prøve. Hvi s da Pri sdirektoratet kunne forst å det?
Så er det bakerne i T ys kland, so m har funnet på at når de vil lansere e n ny brød so rt, så lar de kundene få smake en liten skive. En baker i Stuttgart forteller at dette stimulerer folk s interesse betraktelig, og at ca 1 / 3 av de som får prøvesmake, også kjøper brødet. I det hele fremheves det som et godt salgsargument, at kundene får adgang til å s make på de brødsorter som er mindre kjent.
En fransk baker har begynt å dra n y tte av s in hobby, so m han har dyrket g jennom mange år, nemlig å samle gamle re sep ter , bøker og billeder som angår br ødbaking og bakeryrket. En dag averterte han f. eks . at nu kan man få kjøpt
- De regner med å kunne forsyne hele bygda med bak e rvarer ?
- Ja, jeg gjør det , og gjerne mer til.
Samvirkelagenes produk sjo nslag i Nord-Østerdal har vedtatt å bygge to bakerier i distriktet. Det ene blir, i Alvdal og det andre i Os. Førstnevnte skal forsyne samvirkelagene i Alvdal, Folldal, Tynset og Fåset. Det andre skal forsyne samvirkelagene i Dalsbygda, Os, Tolga og Vingelen. Bakeriet i Os vil også få kafe og restaurant i annen etasje.
Begge bakeriene blir elektriske, og produksjonslaget tar sikte på å ha alt klart for drift fra det Øyeblikk elektrisk kraft kan leveres fra kraftsta s jonen i Einunda, og det vil formodentlig si det samme som årsskiftet 1954--55, altså om ca. halvannet års ~fid.
brød som er bakt nøyaktig slik som det ble gjort omkring år 1500 - en annen gang er det kanskje 1700-tallets brødsorter som leveres. Han sier at disse dagene er butikken full av kjøpelystne, og mange av de som kom bare av nysgjerrighet, er siden kommet igjen og blitt faste kunder.
Tilslutt gjør vi et hopp til Meksiko, hvor en Laker har dratt nytte av sine land smenns lidenskap for spill og lotterier. Hver uke arrangerer han en konkurranse for publikum, som skal gjette hvor mange brød han selger i uken s løp. Vinneren, den som gjetter riktig eller nærmest riktig, får en premie bestående av gratis brødforsyning i ett år. Faktisk er salget steget fra uke til uke, og konkurransene er blitt litt av en folkeforlystelse.
Så gjenstår det bare å finne ut om noen av ideene kan brukes her hjemme ?
Sammenslutning
av haker- og konditorbedrifter i Møre- og Romsdal fylke.
Den 31. mai 1953 holdte s ordinær generalforsamling i Kristiansund Håndverkerforening's lokaler. Generalforsamlingen ble ledet av styrets formann, herr Reidar Kjersem.
Følgende saker ble behandlet :
1. Referertes årsberetning som ble enstemmig godkjent.
2. Revidert regnskap for 1952 ble referert. Det ble enstemmig gitt decharge for regnskapet.
3 . Det besluttedes å fastsette kontingenten til kr. 10.- pr. år pr. medlem.
4. Valg av tillitsmenn gå følgende resultat : Olaf Thingnæs, Kr. sund, formann.
Albert Gaarde, Kr.sund, varamann.
Reidar Kjersem, Ålesund, viseformann.
Erling Flem, Ålesund, varamann.
Bernh. Schistad, Molde, medlem.
Klara Outzen, Molde, varamann.
Ragnv. Hermansen,- Sunnmøre, medlem.
E. H. Bratteberg, Sunnmøre, varamann.
J. Blakstad, Nordmøre, medlem.
I. Wennevold, Nordmøre, varamann.
Johan Nedregård, Romsdal, medlem.
Andr. Holm, Romsdal, varamann.
Sekretær : Albert Gaarde, Kristiansund N. Revisorer : Arthur Nic. Nilsen, Kr.sund N. Martin Bugge, Eidsøra.
MASKINER, OVNER og VERK-
TØY samt INVENTAR for Deres
bakeri leveres av oss
Kvalitet - Rimelige priser
DIOR. ANDERSEN & SØN A-S BERGEN
Telegr.adr. GLAS - Telefon 15090
lRANSPORT INNENDØRS
PRAKTISK HYGIENISK
FRITZØE MØLLER
LARVIK
TELEFON SENTRALBORD 2300
SPØR
SANDVIKSBAND av herdet stål eller rustfritt stål har en glatt, porefri overflate som sikrer effektiv rengjøring. Overflaten forandres aldri ved sprekkdannelse.
SANDVIKSBANDET
forlenger seg ikke under driften og det tåler varme.
A.S. MYRENS VERKSTED
BOKS 4200, OSLO TELEF. 37 18 20
'jLkå
DEIGDELEMASKIN
{ac Lønn.ram- d,i.{-t i. bakeci.et
Deigvekter fra 250 til 1250 gram for rug-, hvete- og blandede deiger. Gir absolutt nøyaktige vekter. Behandler deigen like skånsomt som håndarbcide.
Leveres også med rundvirkemaskin hvorved også oppslaget blir førsteklasses.
F. I<. F I 13 0 12 IJ I) Al~
Chr. Kr;hgsgt. 30 - Oslo - Tlf. ,41 11 85 - ,42 91 - Tlgr adr.: Finboflcx
5. Lands/oreningssaker.
Direktør A. de C. Dawes redegjorde for forskjellige saker fra Landsforeningen. Spesielt redegjorde han angående priser og lønnsomhetsheregninger for bakeri- og konditoribedriftene i landet. Sammenslutningens formann rettet en hjertelig takk til direktør Dawes for hans interessante foredrag. Lands. foreningens representant herr Wilh. Hoff frembragte hilsen fra Landsforeningen.
6. Eventuelt.
Schistad, Molde, foreslo at det nå burde utarbeides og utsendes ny prisliste fra Sammenslutningen og det vedtokes å pålegge styret å sørge for dette.
Den nye prisliste er nå under utarbeidelse og vil bli utsendt med det første.
Herr Martin Bugge foreslo at man skulle forsøke å få arrangert med felles busstur fra Møre-sammenslutning~n til kommende landsmøte i Trondheim. Det hesluttedes å forsøke å få dette arrangert.
Som kjent er herr bakermester Bernhard Jordfald æresmedlem i Landsforeningen. En deputasjon bestående av Landsforeningens representant, herr Wilh. Hoff, direktør Dawes, Kr. sund Bakermesterlaug's formann herr Johan Kjelle og Møre-sammenslutningens formann herr Reidar Kjersem besøkte herr Jordfald i hans hjem og overrakte ham Landsforeningens hederstegn i gull med takk for hans pionerarbeid som en av stifterne av foreningen og for hans mangeårige, dyktige arbeid for Landsforeningen.
I forbinnelse med generalforsamlingn ble det av Kr.sund Bakermesterlaug arrangert en meget vellykket tilstelning lørdag aften den 30. mai.
Kristiansund N., den 1. juli 1953. for styret i Møresammenslutningen.
Olaf Thingnæs.
Styrets formann.
STYREMØTE
Landsforeningens styre avholdt møte 9. september, hvor det forelå til behandling en rekke saker.
Av de viktigste spørsmål på dagsordenene nevner v1 :
Prissaken. I forbindelse med styrets arbeide med denne sak hadde man fra en del bedrifter innhentet opplysninger om produksjons- og omsetningsforholdene i 1. og 2. kvartal 1952 i forhold til samme tidsrom i år, fordelt på følgende 4 grupper : Maksimalprisbelagte varer, andre bakervarer, wienervarer og konditorvarer.Undersøkelsen viste at produksjonsverdien var svært nær den samme i de to perioder, men at der hadde foregått en vesentlig forskyvning i produksjonen i forhold til 1952, fra konditorvarer og wienervarer til bakervarer.
Styret har siden forrige styremøte i juni, stadig vært i kontakt med Prisdirektoratet, både skriftlig og ved konferanser om en prisbedring for bransjen, og styret vil nå gøre henvendelse til Direktoratet med et konkret forslag til prisendringer.
Propaganda for økt forbrnk av bakervarer. Der forelå innstilling fra den tidligere nedsatte komite bestående av bakermestrene Paul Martens, Bergen, Bjarne Landvik, Notodden og direktør Dawes, og i henhold til tidligere beslutning i styret, vil innstillingen bli forelagt for representantskapet, som antagelig vil bli innkalt til møte i løpet av oktober.
Omsetningen av tomsekker. Kontoret er fra flere hold blitt gjort oppmerksom på at bedriftene i svært mange distrikter har vanskeligheter med å få avsatt tomsekkene. Årsaken til dette er at kraftfor nå mer og mer blir pakket i nye sekker og at landbruket ikke er interessert i de nye ventilsekker på grunn av at de kun gir plas:. til 40 kg, mot 50 kg i de tidligere snutesekkent. Styret besluttet å ta seg av spørsmålet, for om mulig å kunne komme frem til en praktisk ordnmg.
AVBRYTELSE AV LÆRETIDEN PA GRUNN AV MILITÆRTJENESTE
Vi har fra Norges Håndverkerforbund mottatt dette sirkulære :
I styremøte 15. juni d. å. ble behandlet en sak angående avbrytelse i læretiden på grunn av militærtjeneste, og i hvilken utstrekning læretiden som følge herav skal forlenges. Til Deres orientering gjengir vi styreprotokollen forsåvidt angår denne sak, idet vi tør henstille til foreningen å gjøre de her opptrukne retningslinjer kjent for
rJJa~/EllblandfflgEttE
- EN NY EPOKE PÅ DET
BAKETEKNISKE OMRÅDE
NÅ I 5 KILOS STYKKER
EN NY EPOKE PÅ PAKNINGENS OMRÅDE
MED INNDELINGSSTREKER FOR HVER 1/2 KILO
medlemmene således at det kan innarbeides en mest mulig ensa1tet praksis på dette område.
Dette rundskriv sendes også foreninger på steder hvor håndverksl0ven ikke gjelder, da vi antar at våre medlemmer også her kan være interessert i den prinsipielle side av saken.
«Avbrytelse i læretiden på grunn av militærtjeneste.
Fra Bergen Haandværks- og Industriforening fikk forbundet den 26. november 1952 en telefonforespørsel om det var trukket opp spesielle retningslinjer for hvordan det skulle forholdes når det gjaldt avbrytelse av læretiden på grunn av militærtjeneste og med eventuell forlengelse av læretiden. Med brev av 29. november f. å. ga forbundet en redegjørelse. Med brev av 11. desember 1952 ga Bergensforeningen uttrykk for at det kunne virke uheldig ikke å ha en fast og ensartet praksis. Før dette brev var mottatt var redaksjonen av tidsskriftet desembernummer avsluttet hvor saken var referert.
Med nytt brev av 21. januar 1953 beklaget Bergensforeningen seg over at saken var behandlet i tidsskriftet med uttrykk for det syn at det måtte overlates til mestrene selv å vurdere hvorvidt arbeidstiden skulle forlenges ved kortere innkallelse. Saken var i mellomtiden forelagt forbundets Yrkesopplæringskomite, som med brev av 14. • februar 1953 avga sin uttalelse. Videre ble de faglige landssammenslutninger den 7. mars 1953 anmodet om å avgi uttalelse i sakens anledning.
Vedtak:
Styret fant å måtte bygge på bestemmelsene i den nye lærlinglov, som etter hvert vil bli innarbeidet for hele håndverket. I henhold til lærlinglovens § 10, siste ledd, er bestemt at såfremt opplæringen avbrytes sammenlagt minst 4 uker i ett år eller mer enn 12 uker i hele læretiden, kan læretiden forlenges tilsvarende. For avbrytelse på grunn av militærtjeneste av denne varighet var styret av den oppfatning at læretiden ubetinget må forlenges. Styret var også klar over at det ved avbrytelse i læretiden egentlig burde kreves en ytterligere forlengelse for at lærlingen når han kom tilbake i læren skulle kunne ta opp igjen tråden fra tid-
ligere. Spesielt på grunn av den nye lærlinglov, som i praksis kan føre til en kortere arbeidstid i læreverksted, er det meget nødvendig å sørge for forlengelse av læretiden. Når det gjelder avbrytelse av læretiden av kortere varighet enn 4 uker i ett år eller sammenlagt 12 uker i den samlede læretid, var styret prinsipielt av den oppfatning at det også her burde kreves forlengelse i læretiden. Da det imidlertid er noe usikkert om den nye lærlinglov åpner adgang hertil, fant styret bare å ville henstille til de bedrifter eller håndverksmestere hvor saken blir aktuell, å søke å få læretiden tilsvarende forlenget også for kortere avbrytelser på grunn av militærtjeneste. Styret er prinsipielt av den oppfatning at loven må forståes derhen, at det også er adgang til forlengelse for avbrytelser under den i loven nevnte tid. Når det gjelder læreforhold i h. t. håndverkslovens bestemmelser og hvor det er opprettet lærekontrakt i overensstemmelse med forbundets normallærekontrakt er det i kontrakten fastsatt at mester kan forlenge læretiden tilsvarende når lærlingen er borte mer enn 4 uker i ett år eller 8 uker i den samlede læretid.
Lærebedrifter eller håndverksmestre hør føre liste over fravær på grunn av militærtjeneste og være meget påpasselig med at lærlingen faktisk får den nødvendige læretid på verksted.
Styrets konklusjon er at det ubetinget må kreves forlengelse av læretid for avbrytelser på grunn av militærtjeneste med varighet mer enn 4 uker i ett år eller 12 uker i hele læretiden. Bedrift eller læremester bør føre nøyaktig kontroll med den tid lærlingen er fraværende på grunn av militærtjeneste og helst søke forlengelse av læretiden også for avbrytelser kortere enn nevnte tidsrom.
Fravær på grunn av militærtjeneste bør forøvrig behandles på samme måte som fravær på grunn av sykdom, således at «militære fravær» og sykefravær regnes sammen ved vurderingen av hvor lang tid lærlingen har vært borte.»
Oslo, den 14. juli 1953.
Ærbødigst Norges Håndverkerforbund.
er nå igjen å få!
Skriv etter oppskriftshefte
SIGURD ECKLUND
Spesialartikler for Bakerier og Konditorier
C h r. K ro h g s g t. 3 0 - 0 s I o
C) CHEM.JABORATORIUM OSLO
Eta,blert 1897
Telefon: 68 H 71
Telegr adr.: •Stormlabor-
AKTI ESELSKABET
C HRISTIANSSANDS MØLLER
KRISTIANSAND S.
CENTRALBORD TELEFON 4010
BAKERIARTIKLER
Spesia/ilel: ESSENSER
TOU MØLLE
Stavanger Grunnlagt 1855
del besle mel I
Lysaker
bl. siktemel fr em stillet spesielt for bakere
NO-BA-KO's ÅRSMØTE
Det er blitt en årviss foreteelse at når Nord-Norgebakerne s amle s til årsmøte, får jeg en vennlig og kjærkommen innb ydelse til å være med, både å diskutere saker og ting og feste sa mmen med samme n s lutnin gens medlemmer , og jeg kan trygt s i at av alle de gleder mitt arbeide i land sfo reningen gir meg, er denne årlig tilbakevendende innb yde l se en av de st ø r s te.
Denne gang var det Har stad s om den 5. og 6. se ptember hadde arrangert m øtet und er ledel s e av formannen. ba '.,e rmester Petter Heiden s tr øm fra Na rvik. -
Tiden er et flyktig b egrep, og so m regel har jeg des sverre hastv e rk. Det er derfor den hurtig s te fr e mkomstvei som er den eneste naturli ge , og det bl e å fly nordover. Det gir de ssve rre ikke den intime kontakt med land sdelen på rei se n, men oå får man det dobb e lt igjen når landingen er skjedd og man hil ses velkommen av glade ansikter av begge kjønn.
Denne gang var møtet de ssve rre dårligere be sø kt enn tidligere , men her får kolli s j o nen med konditormestrene s landsmøte ta noe av skylden. Der møtte bare 21 på se lve årsmøtet, og formannen åpnet med i varme ord å minne s avdøde bakermester Olaf Nygaard i Trom sø - Til møtets sekretær ble valgt Kaar e Krane , Trom sø
Av styrets beretning for det forløpne å r fremgikk at der var innmeldt hele 28 nye medlemmer i sam menslutningen , og det s k y ldte s et initi a tivrikt arbeide fra arbeidsutvalgets s ide. Nor d- Norge -Samme n s lutnin gen t e ll er nå 112 medlemmer , og man hadd e e t leve nde inntrykk av at s tyret ikke aktet å gi ,eg for a lle bedrifter var med. På mange måter så det ut til å ha vært e t godt arbeidsår. og det var t yde lig at s tyret hadd e satt som s in oppgave før s t og fremst å kon !,e ntrere s in arbe id s kraft om medlemsvervingen og å holde seg ajour md prisordningene.
Det fremlagte regn s kap ble godkjent uten bemerkninger og viste et overskudd på ca. kr. 3.000. - takket være at sa mmenslutning e n i det forløpne år ikk e hadd e hatt utgifter til se kretærhjelp.
Det var mange saker av interesse som var debattert, særlig da spørsmålet om priskomiteens arbeide. bonu s på innkjøp o .l. Kontingen ten bl e opprettholdt med et tillegg på kr. 5.- til dekning av sa mm e n s lutningens kontingent til Rei se kas s en for <.l e 1e :-; erte til land s forening e n s landsmøter.
Styret s ho ved se te ble fortsalt Na rvik og sam tlige tillit smenn ble gjenvalgt, som følger :
Styret :
P. Heiden s trri m. Nanik - formann.
K A. H øier. Bjerkvik - ne-tformann.
Alf Næss. Narvi k.
Kåre Holm , Tromsø.
Ø. Rønning Vardø.
Suppleanter :
0 . Ander se n , Har stad.
0. Myklevold , Ballan gen.
H. Moland , Hasvik.
0. Sandber g, Svolvær.
J. Sommern es. Lødingen
Priskomite :
Kåre Krane , Trom sø - formann
Kåre Holm , Tromsø
J. Ped ersen, Troms11
Kontaktm e nn for priskomiteen : Ø. Rønning , Vardø
Th. Lillegaard , Bodø.
R evisorer :
Leif. R. Johansen, Har s tad
Peder Moen , Harstad.
Som medlemmer av Land sfo reningen s repre se ntant s kap for perioden 1954 / 56 valgte 3 bakerme ste r Kåre Krane , Tromsø og bakermester Ørnulf Rønning , Vardø.
Til delegert e til B.L.F. s land s møte i Trondheim 1954 ble va lgt :
P. Heiden s trøm , Narvik
Odd Sandberg, Svolvær
Henry Moland, Hasvik
Trygve Peder se n, Bodø.
Suppleanter :
Peder Moen, Harstad
Haakon Sandberg, Hammerfe s t
A Bræck , Stokmarknes
Bernt R ønning, Kjøp s ne s
Ne ste årsmøte ble besluttet henlagt til Saltfjellet Rundhaugen eller Gratangen
Man diskuterte også mel s itua s jonen i Nord-Norge, men e tter at såve l Heiden s tr øm so m Dawe s hadde orientert om denne sa k , fant man at d e r for tiden ikke kunne oppn åes noen endring i det be s tående.
Etter møtet var det laget e t fiffig og intere s sa nt arrangem ent med eget mannfolkm øte , for at man kunne diskut e re faglige problemer. Møtet begynte m ed s pekelak s og endte med en del fag li ge hi s torier , hvi s innhold jeg her ikke skal r øbe , men Bjarne Methi trakk jo flott konklus jonen av den faglige verdi ved s in på s tand om at dette virke lig var høy faglig kvalitet.
Søndag var det arrangert e n u se dvanlig vellykket og hygaelig bu ss tur ut t il bakerme s ter Fjeldahl og frue i Borkenes, - et vidunderlig vakkert s ted og e t lik e sjarmerende vert s kap , og om aftenen var det s tor fe s tmiddag for deltakerne med damer. - Tal ene var pri s ver dig ledet av aftenens toastmaster, di s p o n en t l\'Iethi, og Heidenstrøm talte for områdesammenslutningen og brakte h il se n til land s foreningen Direktør Dawes hil s te fra Ba', e rme s tr ene s Landsforening , og di , po nen t E c khoff ved De Norske Gjær- & Spritfabrikker i Trondheim overbrakte so m pers onlig hilsen en vakker formannsklubbe til områdesammenslutningen. Videre talt e Olaf J. Ander s en Harstad og K. A. H øier fra Bjerkvik h adde det clelikate oppdrag å s ummere si n e mange år s erfaringer o m det s mukke kjønn. Til sl utt takket Sommerne s for maten p å s in pu ssige måte , og se lvf ølgelig ville det ikke være Sommernes om han ik !-:e hadde gjort det m ed en av s in e morsomme s måhistorier ; og så var d e t dan s til tim ene ble s må. Som alltid når jeg sitter i fly e t p å tur e n tilbake til s t o rbyen s larm og problem e r har je g e t intrykk av det s t er ke venn skap og den gode forståelse og s amarbeids-ånd , om Nord-Norge-bakerne e r i besittelse av. og jeg skulle ,11 1, 1, ., Pil uan ,,· a opp!PW' <1I enda flPr a , sa111mP nslutnin"en s medl~m~er deltok i et s likt årsmøte. Det gir alltid impulser og forståelse for land sde len s problemer. Men de s om kom takker je g for det hygg e lige sa mvær !
A. dP C. Dawes
DAGKURS FOR BAKERE
ved Teknologisk Institutt
holdes i tiden 19.-31. oktober .Kurset strekker seg over to hele uker med daglig undervisning fra kl. 8 til 15, og omfatter såvel en innføring i de teoretiske forhold som ligger bakom alle viktigere prosesser i bakeriet, som praktiske demonstrasjoner, øvelser og bakeforsøk. Dessuten gjennomgås de vanligste bakerimaskiner og ovner, og der gis opplæring i bokføring og kalkulasjon. Deltakerne vil også få adgang til å besøke bakerier, mølle og gjærfabrikk. Søknad om deltakelse i kurset må innsendes i god tid på et eget skjema, som fåes ved henvendelse til Statens teknologiske Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo St. H.
N.H.F.s STIPENDIER FOR NORSKE ELEVER
TIL HANDVERKER-FOLKEHØYSKOLENE I DANMARK OG SVERIGE
Både den danske og den svenske håndverkerfolkehøyskolen begynner sine 24 ukers vinterkurs i høst, og begge er interessert i å få en ung norsk håndverker - mann eller kvinnesom elev på kullet.
Som kjent har den danske Haandværkernes Højskole vært i ordinær drift i et par år allerede. Skolen har egen eiendom, den gamle herregården Brandbjerg som ligger i Vejle Amt på Jyllands østside. Eiendommen er nyinnredet med moderne og vakre skolerom og internat for elevene.
Den svenske Hantverkarnas Folkhogskola åpner sitt første kurs i høst. Denne skolen ligger i Leksand - og kalles derfor kort og godt Leksandskolan. Den er grunnlagt og drives av «Foreningen Hantverkets Folkhogskola», og har etter ombyggingsr-irbeidet på de to naboeiendommer Wallengården og Siljegården som foreningen eier, fått utmerkede og hensiktsmessige lokaler. Internat er i Siljegården.
Det har siden folkehøyskoletanken ble tatt opp av håndverkerorganisasjonene i Danmark, Sverige og Norge vært vedlikeholdt et nært nordisk samarbeid på området og det er i dette samarbeides ånd at Norges Håndverkerforbunds styre i sitt møte den 4. september har besluttet å stille til rådighet 2 stipendier til en ung norsk håndverkerelev ved hver av skolene på de forestående vinterkurs. Stipendiene dekker fullt ut kost, losji , undervisning, høker, utferder m. v. og vil i penger utgjøre for Danmark-stipendiet ca. kr.
20B
900.- (norske) og for Sverige-stipendiet ca. kr. 1 400.- (norske).
Ved Haanværkernes Højskole, Brandbjerg, begynner vinterkurset den 3. november og varer til april. Kurset ved Leksandskolen tar ti 1 den 11. oktober og slutter den 15. april.
Undervisningen på begge disse skoler følger i hovedtrekkene planen for vanlige folkehøyskoler, d.v.s. den er av almendannende art. Den omfatter historie, litteratur, samfundslære m. v. men gis også et håndverksbetonet preg gjennom spesielle forelesningsrekker i håndverkets historie, kunst- og stilhistorie, bokføring og kalkulasjon o. 1. Det holdes også foredrag om aktuelle emner, samt kurser i foreningsledelse med taleøvelser.
Både den danske og den svenske skolen ligger i vakre, landlige omgivelser og har hyggelige opholdsrom med all ønskelig komfort.
Søknadsfristen for Sverige-stipendiet er 28. september, for Danmark-stipendiet 15. oktober. Søknad sendes Norges Håndverkerforbund.
Interesserte vil på henvendelse til Norges Håndverkerforbund få seg tilstillet plan for kursene med alle opplysninger.
