Utgitt av Bakermestrenes Landsforening - Medlem av De n Norske Fagpresses Forening
R edaktør: O veringeniør, dr Arne Schulerud
P ostadresse: Teknologisk Institutt , Oslo
INNHOLD: OVERSIKT OVER TVANGSINNGREPENE - OPPHEVELSE AV SUKKERRASJONERINGEN - STYREMØTE - NORDNORGES SAMMENSLUTNINGS ÅRSMØTE - NY OMRÅDESAMMENSLUTNING I ROGALAND - SØRLANDSRINGENS ÅRSMØTE - BRØDET OG DETS NÆRINGSVERDI - EN NY TYPE VEGGFLISER DA GK URS FOR BAKERE - EGYPT I SK «MUMIEHVETfa - M. M . -
U foreligger regjeringens propos,sJon til varig prislov , og den er blitt livlig kommentert i dagspre sse n Om lovens h ensikt fremhe ves det fra offisie l t hold at det må være «en ho vedoppgave for den økonomiske politikken å trygge et h øyt og s tabilt sysse lsettings ni vå, l egge forholdene til rette for e n stadig stigende produksjon som grunnlag for en økende ve lstand og en fortsatt utb yg ging av landets produksjonsmu ligheter , samti dig som en må sikre en sosia l t sett rimelig fordeling mellom såve l sosiale grupper som næringer » I Arbeiderbladet finner vi overskrifter som disse : Loven som ska l s ikre økonomisk s tabilitet og full sysselsetting, og : Forslaget til prislov garderer mot admi nistrativ vi lk årl ighet.
Blant pri s lovens tilhengere råder a lt så full tilfredshet. Fra mot sta ndernes kant kom der und er diskusjonen om komitef!erta ll ets lovutka st en strøm av protester fra så å si alle landets næring so rganisasjoner , som må forutsettes å representere en h øy grad av sakk unnskap. Di sse ble dog , etter tonen i pressen å dømme, ikke oppfattet som sa kkyndig kritikk , men karakterisert som utslag av egeninteresse Det er mange som hadd ~ håpet at innvendingene vil le bli tatt mere hens yn til.
Uansett h va man måtte mene om dette , m å det kunne s lås fast at hvis pris- og rasjonaliseringslovene skal være ti l nytte for samfunnet , må den ordning som skapes bli noe som er bedre enn det vi har Hvordan enn lovenes bestemmel ser bl ir ut formet, må vi st ill e det krav at de kommer til utførelse gjennom en administrasjon som er rask , smidig og effektiv. og som sikrer korrekte og rettferdige avgjørelser.
Hvis man s k a l måtte vente i måneder på svar på innsendte søkna d sskjemaer , vil det hele apparat virke mot si n hen s ikt Bakerne har erfaring for at forhandlinger med Prisdirektoratet har en tendens til å trekke i langdrag. Det har vært forhandlet i måneder, ja i å r , for å bringe nye prisl øs ninger i havn , - og mens gresset gror dor kua.
Tidligere F. C Balling & Co
To mteg aten 21 B , O slo - Te l efo ne r4163 56 42 74 20 414706
Kolonialvarer
Mel , Bakeriartikler en gros
Det kan ikke sees at dette punkt er blitt viet videre oppmerksomhet i det som hittil er fremkomri1et. En administrasjon som ska l fylle kra ve ne , må nød v endigvis kreve megen arbeidskraft og folk med inngående kjennskap ti l alle bransjer av betydning, og vil følgelig også bli meget kostbar Det er fare for at det kan k l ikke her. Oppgavene s uhyre omfang vil lett kunne føre ti l at s tore sa ker må avgjøres av relativt underordnede instanser. hvis kompetanse ikke alltid er på hø y den Og det er grunn til å se med skepsis på mulighetene for å få en uheldig avgjøre lse omstøtt. Et ankesystem er nok forutsatt, men : « det må erkjennes at det ligger utenfor det mu l iges •grenser å lovfeste et fast avgrenset ankesystem for de mangeartede
avgjøre lser som reguleringsmyndighetene h ar adgang til å treffe. » (Arbeiderbladet 19/ 9~52 )
J a. regulering s myndighetene vil få adgang til å grupe dypt inn i hver enkelt bedrifts hele eksistens. Prisloven og rasjonaliserings loven ska l supplere h v erandre og danner tilsammen det apparat som s kal kunne kontro ll ere og regulere he le vårt n ærings l iv. Ra s jona l iserings loven er fore løpig utsatt , her har vi bare komiteflertallets lov u tkast å ho lde oss til. He le materialet er uhyre omfangsrikt og ennu bare delvis ti l gjenge l ig, men da det er av s tørste betydning for hver enke l t av oss å være orientert om det som forestår, gjengir vi fø l gende , s om er hentet fra Os lo Håndverks- og I ndustr i forenings Medde l elsesb lad , september 1952 :
OV ER S IKT O VER T VANGS I N NGREPE E
etter komiteflertallets for s lag til pri s- og rasjonaliseringslouer.
( « P » = prislovutkastet, «R » = ra s jonaliseringslovutkastet.)
1. U begrenset adga n g ti l prisregu lering , herunder ti l forhånds d eta l jregu leri n g. P § 26. I. ledd.
2 Ubegrenset adgang til i prisregu leringsøyemed å gi forskrifter om prod u ksjon og omsetning. P § 26, 1. ledd.
3. Ubegrenset adgang ti l i prisregu leringsøyemed å gi forskrifter vedrørende anne t enn produks jon og omsetning , n emlig vedrørende noe så
lite avgrenset som « andre ervervsmessige forhold. » P. § 26 2 ledd.
4 . Adgang ti l inn grep også ll tover det som er nevnt ovenfor u n d er 1~3, nem l ig i de n uts trekning det et t er myndighetenes skjønn « f innes nødvendig » for å motvirke det som måtte anees som u rime li ge e ll er skade li ge forretningsvi l kår, u n ødig e ll er fordyrende omsetningsvirksom h et, mis l ig konk u rranse e ll er mislige forretningsmetoder. P. § 26.
Stortingsgaten 28
Sentralbord: 42 06 50
5. Adgang til inngrep også uto11er det som er ne v nt under 4, nemlig i den utstr ek ning det finne s n ødve ndig etter myndighetene's s kjønn å gripe inn overfor « andre erve r vsmess ige di sposisjoner eller forhold » P § 27.
6 Forbud mot a t en ervervsdrivende :
a) nekter å se lge en ting so m han har fremst illet eller kjøpt inn i sa lg søyemed.
b) lar være å frem s tille en ·ting eller ut føre e n y tel se h a n ellers fremstiller eller utfører
c) inn skre nker s in ervervsmessige vir ksomhet. d) omlegger s in ervervsmes s ige v irk s omhet. e) inn sti ller si n ervervsmessige virks omhet eller
f) « Treffer andre di s po sisjo ner » med hen syn til s in ervervsmessige virksomhe t. P 5 8. For a t di sse handling er e ller unnlatel ser ska l være forbudt trenges det ikk e at de skje r for å motvirke en r eg ulering D e t er tilstrekkelig etter utka s tet at h a ndLngen eller unnl atelsen « m å anses egnet til å mot v irke reguleringene » Det kreves ikke engang at d e n virkelig får noen motvirkning so m fø l ge.
7. Fullmakt til departementet til å pålegge den ervervsdrivende å bringe forhold av den art so m er n ev nt ove nfor under pkt. 6. a-f , til opphør , og i forbindelse hermed a dgang for departementet til « også å treffe a ndr e regulerende be s temmel se r som finne s n ødve ndig e for å sikre at det s kjer ». P. § 5 8.
8. Permanente be s temmel ser om utb yttereg ul ering. P §~ 32-41.
9. Detaljert regulering av god tgj øre ls e til tillit smenn. P 42
I 0. T v ung e n avståe lse av private b edri fter til s t aten , offe ntlige in s titu s joner , fy lk eskommuner. by- e lle r herredskommuner T\ ungen avståe lse v il endog kunne ·skje fra e n privatperson til e n annen. P 59.
11. P å legg til de erverv s drivende om å svare avgi ft er i reg ul eri n gsøyemed t il bruk for : a) ti lt ak \·edkommend e bedrifter som de e rv ervsdrivende se lv har . b) tiltak innenfor h e le ervervet e ll er for større gr upper a v erve r v, e ll er c) til fremme av « mere omfatt e n de form å l i samsvar med I » P. 2 8.
12 . P å legg til ervervsdrivende om å foreta avsetnin ger av midler til bruk i , be stemte øyemed » etter l ove n. P. 28.
13. T va n gspå le gg om for s kning R. I , pk t. I.
14 T va n gspå legg om modernis er in g og slik b edring av produksjon og arb e id smeto der som m y ndi g h ete n e finner påkrevet. R. 1 , pkt. 2.
15 . T va n gpå le gg om pla ser ing av bedrifte ne etter « tekni ske, forretning s me ss ig e og sa mfunn sme ssi ge h e n syn». R I ,pkt. 3.
16. T va ng s pålegg om sta ndardi se rin g av varer og yte ls er. R. § I , pkt. 1 a.
17. T va n gpålegg om produk s jon s fordeling mellom s kj e llig e bedrift er. R. I , pkt. I b.
I 8. T va ngp å leg g om felle s anlegg for fremsti llin g av hal vfa br akata. R . I , pkt. 4 c.
19 T va n gpå legg om « andre a nl egg til felle s g.agn ». R. I , pkt. 4 c.
2 0. Tvan gpålegg om felle s kontroll med rås toff er og ferdigvarer. felle s inn kjøps- eller sa l gsorganer. R I , pkt. 4 d.
21. Tvang s pålegg om « a nnen rasjo n a l ise rin g av
ETABLERT 1 90 6
TELEFON 420128-414282 ·
RADHUSGATEN 4 - OSLO
innkjøps- eller salgsvirksomhet » R. § I, pkt. 4 d.
22. Tvangspålegg om å tilpasse forholdene mellom virksomheten i ervervet og behovet for de varer eller ytelser s om framstilles eller omsettes. R. § I , pkt. 5.
23. Tvangspålegg om undersøkelser os prøvedrift.
R. § I , pkt. 6 a
24. Tvangspålegg om tiltak for å sikre øket tilgang på råvarer. R. I , pkt. 6 b.
25. Tvangpålegg om tiltpk av s å ubestemt art og omfang s om « annen utbygging av virksomheten som s t å r i naturlig samband med arbeidet for å fremme ra s jonalisering og formål s tjenlig organisa s jon av den økonomiske virksomh e t »
R. § I , pkt. 6 c.
26. Tvangpålegg av enda mer ubestemt art , nemlig om det rent generelt angitte : « ellers å fremme rasjonalisering og formålstjenlig orga -
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros
Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc.
Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler , elektriske og underfyrte , Baker- og Konditorovner
nisasjon av den økonomiske virksomhet ». R. § I , pkt 7
27 Pålegg om avgifter til gjennomføring av de t v angspålegg som er anført ovenfor under pkt. 13-26. R. § 13
2 8. Pålegg om avsetninger til samme formål.
R. § 13
29. Forbud mot å sette i gang nye bedrifter.
R. § 16
30 Forbud mot å utvide bestående bedrifter.
R. § 16.
31. P å legg om inn s krenkning av bestående bedrifter. R § 17.
3: 1• P å legg om flytting av bedrifter. R. § 18
3 :J . P å legg om t v ungen avståel s e av bedrifter.
R s 20
31. Flertallet s pri s lo v utkast inneholder dessuten Trustlo ven s be s temmelser om kontroll med konkurransereguleringer , forbud mot boikott etc. i utvidet og skjerpet form. P. kapitel VII.
Opphevelse av s ukkerra sjon eringen.
Den I. september kom meldingen om at s uk keret endelig er frigitt etter 13 års rasjonering. og det er vel ikke noen som ikke trekker et lettelsens sukk ov, :r at man endelig er kommet O\'er i friere forhold på dette omr å de.
Det h adde jo en tid versert rykter om en frigivdse , og for den som var kjent med forholdene var det p å det rene at en frigivelse sansynligvis ville sl:je innen å rets utgang. Men at den kom så tidlig . v;i r neppe noen forberedt på.
D et har s ikkert vært en usedvanlig sterk påkjenning for bedrift ene å regulere sin produksjon etter den knappe sukkerti ldeling Arbeidet for å få bedringen var jo også tungt og vanskelig.
Til slutt hadde det lykkes o s s å komme opp i en noenlunde rimelig tilde l ingsordning , men ingen ting er s elvfølgelig riktigere enn å få sukkeret fritt, s lik at alle s kje v heter v ed tildelingen blir fjernet .
Det s om s ka per problemene \'ed frigivelsen er den ganske s tore pri s endring som ble følgen , idet s ukkerprisen n å bli s å betraktelig meget høyere enn tidligere Det må jo nødvendigvis medføre visse prisforhøyel s er , men s lik som situasjonen er, er det avgjort s tore betenkeligheter ved å følge opp med prisforhøyelser på enkelte artik ler . St y ret h ar tatt spørsmå let opp med Prisdirektoratet og påpekt de retningslinjer man mener er brukbare for å dekke bedriftenes økede utgifter
Bakerovner og Kond itor ovner
Magasinerende og direktefyrte
1 mur - og je rnkonstruk sjon, a ll e stø rrels e r le\'crcs fra landet s eldste og største spes ialfabrikk.
AG DER OVN - INDUSTRI A/S, RI SØR
Salgskontor: F K. FINBORU D NS, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo Tlf. 42 rr 85 - 42 43 91. - Telegramadr .: Fin 6 of 1 ex .
\·ed den n ye sukkerpris. Særlig har vi ment at man må være oppmerksom p å at faget de sem bei l 50 s lapp plikten til å betale s ub sidieavgifte n som en del av prisløsningen. og dertil var avg ift e n deng.;ng storre pr. kilo s ukk er e nn ti ll egget på s u kkerprisen e r blitt nu B edriftenes økonomi sy ne s å v i.; e behov for et rimelig t ill egg da det er et ga n ske bE tydelig beløp bedriftene sa mlet må ut med veci dE n ye sukkerpriser.
På den a nn en s ide er de art ikler hvori der a n,·endes s ukk er prismessig de mest så rbare ford i man her lettest risikerer omsetningssvikt og derved gJor inndekning e n helt illusorisk.
Arb e id et om di sse s por s mål ble fra styrets side t e tt opp med Pri s direktoratet oyeb l ikke l ig. men enkelte uheldige sammentreff av bortreise har medført e n forsinkelse av b e h a ndlingen av sa k e n. I s krivende øyeblikk se r det imid lertid ut s om en avgjøre lse vil kunne ventes i meget n ær i remtid 09 ko nt oret v il se nd e me l di n g t il sa mtlige med lemmer sås n art be stem mel se n foreligger.
STY REMØTE
I møte den 18. august hadde styret en rekke spørsmå l til behand l ing, og blant de v ikt igere saker ne\ ·ner v i :
Der ble opptatt følgende nye medlemmer : Diktor Klykken , Inn dyr i Sa l ten.
Sætermoens B akeri. Kr. Torri ~e n, Bardu.
Bjarne Brekke, SandYika - O s lo .
A n sga r P. Grom sru d. Oslo.
Sand s tad Dampbakeri & Konditori. S :rndstad.
Chr. Fongaard, Vikersund.
Th. N æss (Bjarne Næss) , Bør sa.
J onlands B akeri, Holond a.
Spjøtvo lds B akeri og Konditori , Heimd a l.
B risto l K onditori, Trondh e im.
H a n s R ø t vei, J erpstad . Til komite for yrkesopplæringen. med form&! a bi s t å og r ett lede ved anlegg a\· yr ke .,s koler ble \ a l gt :
Bakermester Erik Bekkevold. Gjovik formann
» Olaf A. Lindvi g Frogner pr. Skien.
» Alf Fredriksen, Sta\ ·anger.
» H ans Ander se n, Oslo.
» Wilh H off, Trondh e im.
Til utarbeidel se av instruk s for s\·e nnepro\ ·eplakate n ble valgt :
Bakermester M artin Smith - SiYert sen, Bergen formann .
» Reidar Helge se n , Trondheim.
» Frank Gabrielsen. D ramme n .
» Ola\ · Skarrud , Lillc s trom
» Rolf Onsrud O s lo.
M a n b eha n dlet s pør s må let om propagand a for økt fo rbruk av bakervarer og man enedes om å tils tille lau gene og områdesammens lutnin gene den nødvendi ge orientering til behandling og utt a lel se innen I no vember.
V edr. Reisekas se n for delegerte til landsmøtene so m ble vedtatt p å landsmøtet i Molde i år besluttet man å se nd e kra\ · 0111 innbetc1ling ti l \·a l gdistriktene
Fr a den n edsatte komit e for eb der innstil l ing om utdeli n gen av s tipendium fra A / S Pal s. K omiteen foreslo at s tipendiet ble tildelt b .;1 kermester William Ska ls t ad, F l e kkefjord .
Styret bl e orientert om utviklingen :civ de forhandlinger som var ført om bedrin ge n av s ukkertildelingen , og der bl e gitt en dd opp lysn in ger omkring dette spø r smål.
Vedr. prisene på me l k og flote til bedrift e ne hc1• ·
ycde nticlføt ttl ;ftecl!te /J.aklfeJtk-
<<Ready>> masa rin pulver
«Ready » Ma s arinpulv cr e r la get av d e h este råstoffe r. D et li g • ger fullt på h øyde m e d de masarinpulvere so m hl e la ge t før kri ge n og d e so m l evere i Norge i dag.
«R ea dy » Masarinpuh-er er Øko nomi sk i bruk.
«R e ady » Masa rin pulver gir alltid e t godt resulta t om opp·
s krift e n føl ges Men en s tor fordel er det at det l e tt kan tilpa sses i d e n opp skrift en som hrnkes.
«R ea d y» Ma sar inpulv er gir «s aftige » ma sa rin e r s om holder seg Bruk er e n «s kåldnin g», får en Pk s tra «s aftig e» masari n er
«R e ady » Masar inpul ver er e t ~lab ilt produkt s om a lltid gir go d e va r e r.
«Rea dy » Masarinpu l ver ko s ter:
Kr 2 ,8 0 pr. k g i 50 o g 30 kg s se kker
» 2 ,90 » » i 10 og 5 » po se r
Leve r t cif inkl. e mha11a s je.
Produ se r es og l everes av
M
s tyret vært i forhandling med Prisdirektoratet, og s aken vil bli forfulgt v idere
Vedr kvaliteten p å importm e l be s lu tt et man å søke Statens Kornforretning om dette spørsmål.
Der forel å en lengere skrivelse fra A / S Hustad Bruk vedr aksjeinnbydelse i Hu s tad Ka lk og Marmor , og denne v il bli beh a ndl et i en sæ r s kilt artikkel.
Fra Norge s Hånd verkerforbunds bokholderi- og kalkulasjonsutvalg forelå der en lengere innstilling om nyordning av oppl æ ring svirksomheten og ek samensavleggelsen i bokholde ri og kalkulasjon , og s tyret ga sin tilslutnin g til inn sti llingen
Vedr. prisene på wienerbrød hadde man fø r t forhandlinger med prism ynd ighetene, og der forel å svar på vår henvendelse til Pri s direktoratet.
Forøvrig hadde man oppe til behandiing :
Frigivelse av b å ndlagte midler ,
Elektrisitetstarif fene,
Kontingenten til Norge s H å ndverkerforbund
B akning ved forsvarets kantiner
Forsvaret s rek visisjo n av b akerb iler.
Nord-Norges Baker- og Konditordrivendes
Sammenslutnings årsmøte i Narvik.
Det er blitt en hyggelig å rli g foreteels~ at Land sforeningen blir in vite rt til å send e en representant til Nord-Nor gebakernes årsmøte .·
I år ble møtet holdt i Narvik 30. og 3 1. august, og styret i Bakerme strenes Landsforening ga meg det hyggelige oppd rag å delta i møtet. Jeg h ar jo også tidligere hatt gleden av å være m~d og fristelsen til å hilse p å gamle venner i Nord-Norge er nær sagt uimotst åe lig.
Avstanden opp fra O s lo til Narvik kan man jo nå se bort fra s om noe annet enn et ø konomi s k problem , for man flyr fra O s lo kl. 9 om morgenen
har vi nu brakt p å markedet og a nbefale s d'herrer konditorer og bakere for dekorasjo n av alle sorter kaker , dessert is m.m.
CHELLIES bru ke s i s tedet for kir s e b ær, de le ve re s rode , grønne og gu le med en velsmakende aroma , og selges i 2 ki lo s bokser.
OSLO KJEMISKE INDUSTRI
L 'O RSA & CLAUSEN
NÆRINGSMIDDELFABRIKK
D arrcsgatc 3
og sitter trygt på Royal Hotell i Nar v ik før klokken er 5 om ettermiddagen Turen byr på et s kjønt panorama når værgudene viser s eg v elvillige.
Møtet hadde denne gang samlet noen ferre d e ltagere enn tidligere , og etter det jeg fikk h øre s k y lde s det at militærtjene st en trekker så ma n ge folk fra bedriftene at det er vanskelig for b akermestre n e å forlate bedriften så mange dager s om det tar å komme til .møtet. Det er jo her tale om betraktelig større avstander og rei seva n s keligheter enn man er vant til her sørpå , men de som mø te s viser en ubeskrivelig glede over å komme sammen. De sees jo ofte ikke utenom årsmøtene, og da kan m a n jo forstå at gjensynsgleden er s tor , for de er ikke b are kolleger der oppe , men og så i h øy grad personl ige venner.
Av gjester så man disponent Eckhoff fra Trondheim og disponent Haukaas fra Trom sø. De repre s enterte henholdsvis De Nor sk e Gj æ r - og Spritfabrikker og Margarincentralen. Og så var de t da undertegnede fra Bakerm~ stre ne s L a nd s forening
Formannen, herr Kåre Holm , Tromsø , ø n s ket både disse og alle de fremm ø tte hjerteli g velkommen , og han minte s Nord-Norge samm en s lutningens avdøde medlem. bakerme s ter Thorleif J ensen fra Troms ø.
År s beretningen s om ble opplest ble go dkjen t med en enkel tilf øye lse om ar beid et v edrørende me lforhold et i Nord-Norge. Etter en del di skusjo n ble regnskap og bud sjett godkjent idet kontingenten ble opprettholdt s om tidligere, men d og med en maksimum s begren s ning på kr 100 .0 0 lik es om den tidligere innmeldel s esk ontingent bl e s løyfet. Som møtets dirigenter ble va lgt :
bakermester S a ndberg , S vo l vær , og
» H øyer , B jerkvik
som selger den neste loff en
Kvaliteten av D eres bakverk - og særlig kvaliteten en stund etter at det er solgt - er avg jø rende for om kunden skal komme tilbake eller ikke. D er lø nner seg å forbedre kvaliteten og levere varer som selv ette r noen dager har den samme sprøhet og sma'k som da d e ble rart ut av ovnen.
LOFF og RU D TYKKER får en helt annen kvali tet ved bruk av P als bak e fettbl a ndin g og P alanri anrieldningsmiddel.
D E RES FAGKUr NSKAP V ARE RAVARER = DEN BESTE GARANTI FOR KVALITET
Våre kommisjonærer og vi selv står gjerne til tjeneste med oppskr ifter og nærm e re opplysninger. '
BAKER OG KONDITORARTIKLER OSLO
MOSS AKTIEMØLLER
Bakermester Nøstmyr fra Tromsø ori.::nterte om sitt arbeide vedr. spørsmålet om gjærfabrikk i Nord-Norge og konkluderte med at han ikke for tiden så noen mulighet for å gå igang med et s likt foretagende.
Bakerme ster Holm , Tromsø , redegjorde for det prisarbeide som var utført av priskomiteen for Trom s, og direktør Da\.ves ga et referat fra B .L.F .s landsm øte i Molde samt en redegjørelse for de aktuelle arbeidsoppgaver Land sfore ningen var beskjeftiget med .
Det var en del diskusjon om styret s arbeidsordning, idet styret ofte var vanskelig å samme nkalle på grunn av de lan ge reiseavstander , og man fant frem til en ordning med et arbeidsutvalg i kurante spørsmål som vil lette styrets arbeidsordning. D a den nåværende formann, bakermester Kåre Holm Tromsø, bestemt fraba seg va lg , ble til ny formann valgt bakermester P. Heidenstrøm, Narvik , nesaformann bakermester R. A Høier , Bjerkvik. og som øvrige styremedlemmer: Alf N æss, Narvik, K åre Holm , Tromsø, og Ørnulf Rønning Vardø, og som revisorer ble gjenvalgt Leif R. Johansen og Peder Moen , begge Har s tad
Det ble opprettet kun en priskomit e for hele områdesammenslutningen med · følgende sammenset ning :
Form a nn : K. Krane, øvrige medlemmer : J. Peder se n og H. Nøstmyr, samt lige Tromsø , og som kontaktmann for priskomiteen valgtes : Ørnulf R ønning, Vardø , og Th Lilleg å rd, Bod ø. Neste årsmøte ble besluttet lagt til H a rst a d i dagene 5 og 6. september 1953
Etter møtet var det fe s t ....- og stor fe s t ....-. Mid -
dagen ble holdt i Royals va kre festsal, og der deltok ca. 60 damer og herrer. Den tidliger e formann. Kåre Holm , holdt en in s pirerende tale for s ammens lutningen og sa marbeidet mellom faget <; utøvere i Nord-Norge. Videre var der taler av Olaf J. An -• der s en , Harstad , Heiden strøm, Narvik , disponent Haukaas, og direktør D awes talte for damene og di s ponent Eckhof takket muntert for maten. Det va r mange og gode sanger, og m a ten var verdig det renomme som Royal s Kjøkken fra tidligere har. og så var det dans til langt p å n a tt ....- hvi s ikke et riktigere uttrykk er til langt p å morgen:;1den. Pers onlig sier jeg, som jeg a lltid har s agt , om møte med Nord-Norgebakerne at gladere og mer fests temte mennesker s kal man lete lenge etter , og jeg reiste fra Narvik med et minne om noen u s edvanlig hyggelige dager og deri tror jeg ikk,! jeg var alene, tvertimot tror jeg a lle deltakerne gjorde det.
Så var det igjen å sitte i flyet i en temmlig skiftende værsituasjon før jeg igjen va r på Oslo s hjemmemerker.
Oslo , den 18 september 1952
A. d e C. Dawes
Ny områdesammenslutning i Rogaland
I herr Martens formann s tid ble det arbeidet energisk for å få dekket land et med områdesammenslutninger , og den siste av di sse oppgaver var • Rogaland fylke , idet man inntil land s møtet i Molde hadde områdesammenslutninger p å a ll e de steder hvor slike kunne tenkes , unntatt dette fylke. Det forberedende ar beide hadde vi utf ør t før l a nd smøtet , men det var på det rene at sku lle man komme til et resultat , ønsket den komite i Rogaland som var nedsatt i våres at jeg oppholdt meg i fylket
noen dager for å snakke med bedriftene Vi ble da enige om at jeg sk ull e opp h o ld e meg i Rog a l a n d i en uk e og at vi sku lle beg y nn e i Hauge s und.
Jeg a nk om til Sta\·anger med natt -tog manda g morgen den 8. septem ber , og je0 fikk verdens hygge lig s te rei sefø lge Yidere til H a ugesund med bakermester Alf Fredriksen s om er levende interes- · se rt i s por små let
Vi kom til Hauge s und kl. 13 i det be st e se ptember-vær , som for øvrig forfulgte oss med blå himmel gjennom de vakre og skiftende land 3kaper som Rogaland kan b y på Det var tillyst et møte av Hauge s und-l a uget kl. 17 om ettermidd,:1gen. og vi hadde 2 tim e r til di s po sisjo n for møtet og den ben yt te t vi til en biltur til Ty svæ r , Sl å ttevik og Skjoldestraumen for å hilse p å 3 bakere der.
Møtet ble benyttet til en orientering om Landsforeningens arbeid , s om jeg for sø kte å gi så godt som mulig og det var enstemmighet i Hauge sundlauget om å slutte seg til en omr å desammenslutning Etterpå hadde m a n et hyggelig bord hvor man fikk pratet om alle ting i mer uformelle former.
Neste morgen ansatte \ "i Erling Han ss en i Hauges und s om Yår lynsjåfør. og turen gikk gjennom Ryfylke helt inn til Sauda og S a uda s jøen og ogs å over til Sand . Det va r en av de d ag er man Yel a ldri g lemme r. Vegen inn gjennom Ryfylke er en opplevel s e so m jeg gjerne s kulle onske at riktig mange fikk gleden av. Fjorden va r so m et speil. og september har jo en egen klar luft s om enda i h øyere g rad for s kj ø nner inntrykk et. Vi snakket med alle de bakere s om l å i ruten og \ "i fikk en s temmig tils lutnin g for tiltaket om omr å de sa mmenslutning , og v i fikk også di sk utert en del av de særlige problemer s om beskjeftiget bakerne p å de forskjellige steder se l v om vår tid va r så knapp at v i måtte s toppe
Mo s s
Telefon 2535
r e l a ti vt kort ho s hver enkelt. For st n ær kl. 19 0111 a ftenen var vi tilbake i Haug es und h vor vi gikk ombord på k yst ruten som forte oss tilb a ke til St avanger og dit kom vi jo langt over midnatt.
St ava nger h ar jo fått Norge s vakreste hotell i d l t nye Atlantic ved Br edevannet, og hvi s m a n ikke tri v es der så er det utelukket at man kan trive s i det hele tatt.
Allerede neste morgen va r Fredriksen s « dollargrin » park_e rt utenfor hotellet meget tidlig på mo rgenen. og turen gikk nå på krys s og tvers gjennom J ær en ned til Egersund I Egersund var det full enighet om å komme med i områdesammenslutningen og stort sett møtte vi den samme oppfatning hos alle vi talte med underveis . På Bryne på Jæren var det eneste ste d som man ikke ubetinget kunne være sikker på å f å bakerne med særlig på grunn av en enkelt bakers uvilje
Også torsdagen som var fastlagt som st iftelse sdagen for områdesammenslutningen, var vi på farten så lenge som tiden tillot, og vi sikret oss i sluttspurte n bakerne ve d Hafr sfjord h vor Norge i s in tid ble samlet til ett rike. S å gikk man rett p å møtet h vor 110 bedrifter hadde gitt innmeldelseserk l ær inger Dette er en ganske bet y delig del av samt lige fylkes 135 bedrifter.
Til styre ble valgt
·om formann : Alf Fredriksen. Stavanger nestformann : Erling Han sen, Hauge s und , ovrige styremedlemmer: Slettebø , Eger s und , S . Hoftun , Sauda , Gunleiv Bø, Varhaug.
Varamenn: Svendsen , Sandn es. Thor sen. Skudesneshavn , Teng s, Egersund , Gu nn ar L. Saua, Vikedal , Albert Ase. Bryne
Revisorer : Thor se n , Stavanger , og Lund. Sandne s. anbefal
.f:::._ /len ,,aski ner
med ru stfri arm og kar
RUGDEIGENE blandes , luft es o g behandles skånsomt.
HVETEDEIGENE presses strekkes og bearbeides kra ftiq.
Patentert.
200-350-600 kilosfra las:ier.
ka vri ngskjærernaski 11er
med knivbånd som har bølgeform et egg
Skjærer lett og pent fra små kavrinqer til sk onrokker.
Kjørbar Kan slåes samme n
' Stor kapasitet
Fra lager
WIENERBRØDENES FAYORIT MARGARIN
Hadde De hørt noen av de mange lovord vi har fått for Favorit margarin , ville De ikke vente en dag med å prøve den. Favorit margarin gjør wienerbrødene saftige og sprø som aldri før. Og det som er vel så viktig - wienerbrødene får en ekstra fin, god smak.
Man fa stsa tt e den foreløpige kontingent på kr. 5.00 pr. å r.
Det første områdesammenslutningen v il ta opp er en ens pri sor dning for hele fylket.
Fredagen h a dde vi reservert til en s luttrund e ut over fjorden og ned til Hille våg og inn til Ri s ka hvor og så en del medlemmer s luttet seg til. Land sforeningen fikk ved s iden av omr å de sa mmenslutningen en tilvekst på 13 n ye medlemmer , og jeg synes bakermester Svendsen fr a S an dne s tr aff godt i blinken da h a n uttrykte det s lik a t for an nen gang var n å Norge sam let til ett rike ved Hafrsfjord.
Rei sefo rholdene i Rogaland er dessverre så vanske lig e at det ikke er mulig p å 5å kort tid som den jeg n å hadde i St ava nger , å rekke alle bedrifter. Je g ber derfor de b ed rift e r jeg ikke kom til å unnsky lde at jeg ikke fikk avlagt et b esøk. men til gjengjeld kommer jeg nok skriftlig t il å gjøre henve ndel s er ti l di sse bedrifter s lik at d e 5kal f å full kjenn s kap til hensikten med den \ is itt jeg de ssn rre måtte avskrive.
Je g kan ikke slutte denne be skrive lse av en u kes arbeid i Rogaland uten å si et par ord til min elskverdige s jåfør , vert og reisefølge bakerme ste r Alf Fredrik se n Han spiller på et re g ister av li vsv isdom , lyrikk, sa ngerglede som gjor e n dag i bilen sa mmen med ham til en opple veise. Arbeidet med å s nakke med nye folk til s t d dighet blir letter e s lik , og jeg er Fredrik s en stor takk s k y ldig for d e hyggelige dagene vi hadde sammen. De problemer vi møter kan være mangeartede - det kan være problemer om moderniseringer, maskiner, tariffspørsmål o sv., men d e t er g lede lig å ."e og h ø r e med hvilk en interes se bakern e om fa tter b å de s itt fag og sine organi sasj oner.
O s lo , den 18/ 9-1952 A. de C. Daw es .
SØRLANDSRINGENS ÅRSMØTE
en rekke år har jeg hatt anledning til å folge Sørlandsringens arbeide på nært hold , g jennom d e å rlige generalforsamlinger jeg har hatt g l eden av å være med p å.
Denn e gang va r mø tet l agt ti l T vedestra nden av disse s jarmerende , hvithu se de by er som Sorland et er så rik p å, og det var gjort m ege t for å få fl est mulig med. Ikke min st ga det s ikk er t en v is s g lans å møte såv el Norge s Conditorm es tre » Land s forenings formann , herr John Møllhau se n. so m vå r Landsforenings formann, herr Victor H. Holte , so m denne gang også hadde fulgr innbydelse n til å være med. Det var 36 bakerme s tre fra Au s t- og Ve s t-Agder som kom til møtd i T ve destra nd denne lørdagen De fle s te kom b i le nde. se hkom jeg direkte fra Stavanger.
Møtet ble ledet av Sørland s rin\=jen s formann , Otto Geheb, Kri st iansand S. , so m ønsket herren e Holte og Møllhau se n velkommen. Han anså g l edeligvi s konditor Tobiassen og meg så hjemmehørende i Ringen a t vi ikke behøvde å betrakte s som gjester, og jeg er glad for det. Jeg føler meg alltid hjemm e mellom Sørland s ringen 3 medlemmer.
Det va r en ve lskrevet og intere ssant årsberetning so m se kretæren, revisor Martin Han se n. leste opp og den ga et godt bilde av styrets energiske arbeide i de siste år I forbindel s e med bud s jettbehandlingen fa s tsatte man en ny konting e ntordning for Sørlandsringen , idet man tok hensyn til Land sforeningens nye reisekasse. Kontin genten ble satt til kr. 10 00 s om grunnkontingent med tillegg av kr. 5.00 å rlig pr. sve nn .
V å r formann , bakermester Holte, ga t> n inter essa nt og klar redegjørelse for det arbeide som L a nd s foreningen holdt på med vedr. p r iskompensas jonen for det tillegg i prisen på s ukhr som var e n følge av frigivel s en Han omtalte også det arbeide s om var gjort vedr. tilførsler av r ås toffer til faget og andre s aker so m var under behandling i vårt s t y re
Ved b o rdet etterpå va r det taler - spennende, utfordrende og livlige. Særlig gikk bølgene høyt mellom herrene M ø llhau se n , Holte og m e g, og hvis ikke den naturlige tretthet h adde meldt seg lang t ut p å natt , er det neppe sa nnsynlig at disku sj onen ennå hadde tatt slutt. Men me s t intere.ss ant var det nok å høre distriktets egne bakerm es tre s inn . legg i de mangeartede spørsmål man kom inn p å, og det er di sse uttalelser som alltid er av verdi å
RESEPT
Danske wienerbrød
l liter melk
100 gr. gjær
250 " PALTEX Bakefettblanding Kavringekstrakt
100 > farin
30 , LACTOALBUMIN )feller 3 egg
100 > vann 4 » FU ERTE Kardemommeekstrakt
Mel til passe deig.
Til innrulling 1 kg ROLLE X Rullefett Bakefettblanding + 1/ 2 kg bordmargarin, virket sammen. Hold blandingen i passe konsistens. Rulles 2 x 4. Rull ikke for meget. Beste baketemperatur 190 ° C.
MED · DE NÅVÆRENDE EGGPRISER
sparer De betydelige beløp ved bruk av LACTOALBUMIN - uten å slå av på kvalitetskravet
11,0LLEX
få med for styret i sitt ansvar i Landsforeningen s mange oppgaver.
Vi som var gjester ved dette møtet hadde avgjo rt glede av å væ re med så vi fikk h ø r ·~ den gode tone og sa marbeid så nd so m r å r mellom he driftene
Det er en ånd som gjerne skulle s mitte til alle deleL av landet og som jeg gjerne s ku ll e ø n ke mange kunne få del i.
O s lo, den I 8/ 9-1952 A. d e C. Darvc s.
B rødet og -~ dets nær i ngsver di
« Adre sseavisen», Trondheim . finnu vi følgende utmerkede orientering fra Trondheimslauget : « Adresse av is en » for 2. september har under « Ordet fritt » et opp se tt med tittel « Til byens bakere». Oppsettet inneholder blant a nnet folgende kraftsats : Det er ikke en eneste baker i Trondheim by som har å by p å et fullv~rdig grovb rø d.
Det synes å fremgå av oppsettet at forfatteren Gag , tilhører de såka l te råkostere, som han a u tomatisk innregi s trerer i gruppen « opply s te mennes ker ». Selv om Gag gir seg attest for å være et opplyst menneske , kan det kanskje være på s in plass å komme med noen bemerkninge r s om kan klarlegge begrepene så vi vet h va vi snakker om Det er svært greit før en tar til med et ordskifte å definere begr epe ne . Av Gag·s oppsett har v i plukket ut de viktigste ting det her dreier seg om : H va er helkornmel. respektive helkornbrød? Hv a er et fullverdig helkorn rugbrød ? Eller et full v erdig grovbrød ? Hva er et brød bakt a , urdeig ?
For å ta helkornmel forst : Gag synes å tro al dette er det eneste mel so m inneholder alle kornet s bestanddeler. S å er ikke tilfelle. Vi har i dag 4 s orter hvetemel som inneholder hele kornet så langt det er råd å f å det med rent teknisk. Heikorn er rett og slett et varenavn, s om vel nærmest henspiller på at kornet er svært grovt knust. Bakverk med
dette melet virker som det inn eho ld er h e le korn. Men de tre andre hvetemel sor t er er ernæri n gsmess ig like v erdige. D et er a lt så intet spesielt ved h e lkornmelet bort sett fra partikkelstorrei s e n. og den me s t korrekte betegnelse pa m e let vi ll e ve l \'æ r e : Sammalt h vete, groveste type e ll er no e i dr.> n r etning.
S å har vi h e lk ornbrød. Hva er det? Sammenset ningen kan jo variere fra s ted t il sted og fra bakeri til bakeri, men en ting er s ikkert: In tet b akeri har noengan g bakt et brød a v bare h a ndelsvaren «helkornmel » D et er ga n ske enke l t ikke teknisk mulig, idet en blandin g av h e i komme ! og , ar m ikk e gir noen samme nh engende deig i det hele tatt 0~1 derfor ikke la r seg b ake til brød. Opply s te mennesker som s kal råde a ndr e i ern æ r in gss pørsmål burde vite det
Hvis en i det hel e tatt s kull e tenke seg et brod av hele kornet , så måtte en vesent li g del av kornet finknuses til d e t vi k a ller samma lt me l og som kan være meget fint malt ( liten partikkelstørrelse).
Dette ville være et helkornbr ø d ( brød av hele kornet) i egentlig s te forstand, men dette n av n p å et s likt brød ville n e ppe svare til fo lk s b eg reper om et helkornbrød
Det helkornbrød vi h a r n å. er se lv sagt ingen forfalskning. Ingen bak er i Trondheim {og så vidt v ites heller ikke andre steder) har no en ga n g reklamert eller forsøkt å gi publikum innt rykk av at dette brødet var b a kt b are av helkornmel. T a nken , ·il ligge fjernt for en baker , som b edre e nn noen annen ve t at helkornm e l a lene ikke l ar seg bake til brød En forfalskning skjer \'el oftest i v innings hen s ikt , men i d ette ti lfelle koster « forfalskningen » bakeren 3 øre pr. kg mel. Skal e n i det hele tatt for sø ke å definer e begr epet h e lkornbrød , må det bli so m et br ød bakt av helkornmel med tilsetning av den mengde fin t mel s om er nodvendig av baketekni ske grunner.
La oss så gå over til rugbrødet. Hva er et fullverdig heikorn rugbrød eller et fullverdig grovbrød ? Kanskje en kunne forenkle det til å spørre · Hva er et fullverdig brød ? Hvi s fullverdig refererer til ernæringsmessig fullverdighet , så føler ikke Trondhjem s Bakerlaug seg kallet til å b esvare det. Ernæringsvitenskapen har gjort uhyre fremskritt i de siste 50 år , men mange og store problemer er enda uløst Årsaken til tannråte er f. eks enda ikk e klarlagt, dessverre .
Det kan ikke unng åes at ernæringsforskningen gjør feil og at nyere forskning av og til bringer resultater som står stikk i strid med de tidligere For 10-15 år siden var ingen i tvil om at kneippbrød ernæringsmessig var et fullgodt brød. Det inngikk som del av den verdensberømte « Oslofrokosten » (skolefrokosten). For et par år siden gikk statens ernæringsråd til det oppsiktsvekkende skritt å tilrå at kneippbrødet · inntil videre skulle s trykes av listen over de brødsorter som "ble anbefalt til skolebespisningen.
Når forholdene innen ernæringsfor s kningen er så forvirrende , må en vel foreløpig gå ut fra at ingen med sikkerhet kan si hva som er et fullverdig brød rent ernæringsmessig
Til beroligelse for alle som liker kneippbrød, kan opplyses at ernæringsrådets stilling til dette brødslaget skyldes hvetens innhold av et st off , fytinyre, som kan hindre organismens utnytting av matens kalkinnhold. Imidlertid vil fytinsyre for en stor del uskadeliggjøres ved en lang deig føring ( natthever) som er det vanlige her i byen, og det kneippbrødspisende publikum behøver neppe frykte for å komme i underskudd p å kalk på grunn av uspaltet fytinsyre i brødet. oe annerledes vil saken stille seg på steder hvor kort deig føring er vanlig for kneippbrødet.
Det er vel rimeligvis fytinsyrespørsmålet Gag tenker på når han ønsker brød bakt av surdeig. ( For sikkerhets skyld skal vi opplyse at surdeig er en deig hvor der ikke er brukt pressgjær , men hvor gjæ;ren er dyrket i selve deigen). Det er riktig at høyt syreinnhold og lang liggetid som surdeig bestandig har , vil føre til stor spaltning av fytinsyre. Det samme oppnår en forøvrig med den deigføring som er vanlig i Trondheim for husholdningsbrød og de fleste brødsorter. En kan regne med at heven ligger ca. I 8 timer, og b å de tiden og syrningen vil være tilstrekkelig til å spalte en vesentlig del av fytinsyren. - For øvrig vil brød bakt av surdeig være umulig for hvete, idet høyt syr einnhold i deigen ødelegger hvetemelet s b a kee v ne
Bort s ett fra at s urdeig ikke h ar noen interesse 1 dag, heller ikke av hensyn til fytin syrespa ltningen , så er det en umulighet for nor s ke bakere å ar b eide med s urdeig Bakerloven forbyr arbeid mellom kl. 18 og 6 ( vanlig arbeidstid er fra 6 til 14) , og en s urdeig som ska l holde s i god vigør, må friske (fornyes) med maksimum 6 timer s mellomrom. A bruke s urdeig i stedet for pre ssgjær vil forovrig omtrent svare til å bruke talgl ys i ste det for e lektrisk lys . For å gjøre en lang hi st orie kort , så fremstiller bakeriene i Trondheim akkurat som over a lt eller s de brodtyper publikum ønsker. Og pub:ikums onsker avleses be st i sa lgs s tati s tikken. Vil folk h a brødet svart, får de det sva rt , og vil de ha det hvitt , få r de det hvitt hvi s melet tillater det. Bakerne har ingen interesse av å se lge hvitt brød p å det svartes bekostning, tvert imot. Det vanlige finbrød er det minst lønnsomme s om fremstilles Mer. bakerne kan ikke diktere publikum , det m å få følge s in egen smak. Hvis der her i byen er et tilstrekkelig antall råkostfolk ( og andre «opply ste» mennes ker) som onsker sva rtere brød enn nå , ~å vil utvilsomt en eller flere bakerme s tre gå i gang med det. uten p å legg fra Bakerlaug eller andre. De forsøk s om hittil er gjort i den retning har i hvert fall falt plada sk til jor den Trondhj e m s Bakerlaug
Der er iblant oss endel mennesker so m har en klippefast tro på at man kan sikre seg va rig sundhet ved å holde seg til be s temte dietsystemer og utelukke vis s e typer av næring s midler , fortrinnsvi s de som er frem sti lt på industriell basis. aen av dem agiterer sterkt for det system de er gått inn for , og kan i sin iver komme i skade for å gå så langt at de tilsidesetter saklige hensyn og overser eller fortier fakta som ikke pa ss er inn i dere s ans kuelser Kneipbrødet , s om Trondheim s] auget omtaler , er et talende eksempel på dette. Efterat man gjennom mange år hadde drevet en intens propaganda for at dette s kulle være det eneste helsebringende brød , bringer for s kningen nye re s ultater for dagen som maner til en viss forsiktighet når det gjelder å gi en brødsort fortrinnet fremfor andre.
Kneipbrød er nemlig den eneste nor s ke brødsor t s om inneholder fytinsyre i betydelige mengder . Efter analyser som undertegnede har utført inneholder kneipbrod fra ½ til ½ av melet s fytin sy remengde i uspaltet stand , mens hveteloff og finr rugbrød aldri, og grovt rugbrød bare i liten utst rekning , har vist seg å inneholde fytinsyre Dans ke forsøk har vist a t barn i forskjellige aldre kan
0 SLO
Eu.blert 1 897
Telefon: 68 H 71
T elegr.adr.: •Stormlabor.
BAKERIARTIKLER
Spesia/ilel:
ESSENSER
komme i underbalanse med hensyn til kalk, hvis de får alt sitt brød som sammalt hvetebrød i forbindelse med en kalkfattig kost. Det må dog unders trekes at det bare er under særskilt uh1:>ldige om• s tendigheter at denne mangel kan opptre. I en fornuftig sammensatt, blandet kost med nok av melk og melkeprodukter er der kalk nok, så at unders kuddet blir mer enn utlignet, og folk behøver a lt så ikke i og for seg å være redde for å spise kneipbrød , men eksemplet viser at man skal være forsiktig med å dømme i saker som ikke er fullstendig utforsker.
Et annet eksempel er « finbrødet, dette svampige fine brød » , som Gag omtaler, dvs. vårt vanlige husholdningsbrød av blandet siktemel. Dette brød ble i 30-årene æreskjelt på det forferdeligste av visse tannlegekretser, det var klisset og klebet til tennene og hadde en helt ødeleggende virkning, ble det sagt. Vi minnes ennå propagandafilmen « Helseland » , hvor husholdningsbrødet var anbragt i fengsel. Alt dette ble bygget på l øse formodninger . uten at man hadde noen eksperimentelle data å holde seg til. D a undersøkelsene over brødsortene s relative klebrighet kom, utført av en tannlege i s amarbeide med undertegnede. viste det !':eg at hus-
FRITZØE MØLLER
LARVIK
TElEFON SENTRALBORD 2300
~i er produsenter av u t merket margarin for bakeri og konditoribruk og leverer også fett og oljer
Bergen & Opland Margarinf abrik A L
Te lefon 1 b688 • B ergen
holdningsbrødet var det som klebet minst av vår e vanlige brød s orter. kneipbrødet medregnet. Red.
EN NY TYPE VEGGFLISE R
Under Landsmøtet i Molde hadde interesserte anledning til å delta i en besiktigelse av de store an le gg som er under utvikling på Hustadfeltet. Oppdyrkingen av de s være vidder til fruktbart a kerland er godt i gang , og vi l være ve l kjent for de fleste. Men selskapet råder også over andre muligheter , nemlig utnyttelsen av de s tore forekomster av kalksten og marmor s om hører inn under feltet.
Til dette form å l er der opprettet et datterselskap, Hustad Kalk og Marmor A / S som inntil videre har gått inn for å levere kalkstensmel til ka lking av dyrkingsjord, og kalksten til ce llulo seindustrien som årl ig forbruker svære kvanta av denne vare . Man har også eksperimentert seg frem til en tredje og meget interessant anvende lsesmu lighet for knust marmor fra feltet, nemlig støping av vegHfliser som kan leveres i forskjellige farger og sjat teringer. Det oppgis at flisene i løpet av 4 uker efter støpingen herdes til å bli harde som sten, men at de allikevel bevarer en viss seighet s å at de ikke sprekker
under borin g. Flisenes overflate er blankpu sset og ganske glatt, og v irk er meget tilt a lende
Prisen fra fabrikk er· beregn e t ti l ca. 11-12 kroner pr. kvadratmeter. Herti l kommer forhand lerrabatten, so m ennu ikke er nøy c1 ktig fa.s tsatt, men som a nta s å drei e seg om ca. 20 r,-lc i tillegg.
Det er meningen å set te i gang produksjon så s nar t som mulig, men man har av forskjellige grunn er hittil vært h emmet av man ge l på kapital. M a n ø n sker derfor å øke aktiekapita le n fr a kr. 500 .000 til 600 000, og man regner med at L a ndbruk s departementet vil tegne hal vpar ten av de 100 .000 , mens resten er utlagt til tegning ho s interesserte kommuner og a ndre D a de n ye veggfliser mene s å være av interesse for bakeriene, har selskapet gjennom L a nd sfo rening e n oppfordret la ndet s bakere til å tegne aksjer , og for å sti mulere intere sse n er det be s lutt et at a ll e aksjonærer ska l ha adgang t il å kjøpe fli ser til ege t bruk .t il fabrikkpris, h vorHd man a lt s å sparer forhandlerrabatten på ca 20 J( . En prøve av fli sene kan besiktiges p å Land s fore ning e n s kontor , s om også bi s t å r intere ss erte med v idere opplysninger.
D AGK URS FOR B~KERE
holde s ved St ate n s teknologiske institutt , O s lo , i tiden 20. oktober - 1 no ve mber Kurset arbeider etter fø lgende plan : I løpe t av 30 timer med foredrag og demon st ra s joner gjennomgås de br ø ddannende s toff e r i melet og deres forhold overfor va nn og va rme , kornets formaling til me l og de forskje llige meltypers sam men se tning og egenskaper i forho ld til utmaling sgra den . De forskje ll ige me l t y per omtale s, like så lagring og behand l ing av me l og faktorer s om betinger en god bakee v ne , vi der e betingel s ene for gjær ing og de b a kterie s lag s om kan ha en gag nli g eller ska delig vi rkning p å mel og br ø d Ved si d e n av beh a ndle s også de vi ktig s te råvarer utenom melet med hen sy n p å kv a litet , egenskaper og vi rkninger under bakingen S å følger en gjennomgåelse av de enkelte s tadier i bakepro sesse n , og e n be s krivel se a v de .viktigste bakerimaskiner , ovnstyper og varmeøkonomi , samt drift skontro ll i b a kerier og en kort omta le av ern æ ring slære n s grunntrekk.
I løpet av I O timer gje nn omgås så et k a lk ul asjo n ssystem som egner seg for b ake rier , med øve lser. Under den praktiske del av kur set , s om omfatter 24 timer , bakes og demonstreres kuvertbrød , grisletbrød , maltede brødtyper, wienerbrød, småkaker m. m., og endelig er der avsatt 7 timer til be søk i mø lle , b aker ier , margarinfabrikk o. I.
TOU MØLLE
Stavanger
Grunnlagt 1855
del besle w,e / I
I nnmelding ti l kur se t skje r på et særskil t søknadsskjema som fås ved henvende lse til inst itutt et. K ursavgiften er kr. 20.00 Intere sse rte bes melde seg så snart som mulig, og se nest innen 10. oktober.
Egypti sk «Mumi e h ve te» s om gir 1000 fold?
Fra tid ti l annen dukker der i da gspresse n opp meldinger om at der ved utgra v ning er fra faraonene s tid i det gamle Eg y pt er funnet hvetekorn med fanta s tiske egenskaper. De angis å h a vær t fullt spiredyktige , og der ska l h a vokset opp u se dva nlig kraftige kornplanter som har g itt stort utbytte av korn Tidligere har a lle s like meldinger ved nærmere efterprøvning vi s t seg å være fantas terier Det er riktig nok at m a n ved utgravningene ved fler anledninger har funne hvet e korn , men a lle forsøk på å f å dem til å ~p ire h ar væ rt forgjeves. Det kunne h el ler ikke ve nte s , n år man tenker p å h v ilken tilstand di sse tusener a v år gam le korn har befunnet seg i. D e t var neml ig b are det yt re s kall igjen, mens h e le melkjernen var vekk , sv unnet hen i tidens løp Det er også log isk at innmaten av kornet med tiden må bli mindre og mindre. S å lenge kornet ligger på lager i « leve nd e »
NORSKE BAKERIARTIKLER
ER OVERTATT AV
K. B. MAGNUSSEN
ENE I NNE HAVER
BJØRN STALLARES VEI 13
TLF 38 0713
tilstand , ja endog efterat det er malt til mel, utfolder det visse li vs prosesser Kornet ånder , som vi sier, forbruker endel av den opplagred~ næringssubstans og omsetter den til kullsyregass , som forsvinner ut i luften . Åndingen .g å r raskest i fuktig korn og avtar i størrelse jo tørrere kornet er , og jo kaldere det ligger lagret. I det egyptiske klima er det ganske visst tørt , men kjølig er det ikke , og det er altså ikke noe rart i at ti lslutt bare skallet ligger igjen. Det sier seg s elv at slike tomme s kall heller ikke kan spire.
Men selv i fulle korn avtar s pireevnen under normale forhold temmelig raskt. Ved nøye efterprøving har man funnet at den blir sterkt nedsatt bare efter noen få års lagri ng , og det a ller meste man har kunnet drive det til under omhyggelig lagring er å bevare noen rester av spireevnen inntil 20:-30 år efter den tid h ar kornet vært helt dødt med hensyn til spiring. De funn som er gjort tyder heller ikke på at hveten på faraonenes tid kan ha hatt sæ rlig fremrakende egenskaper , om vi skal sa mmenlikne dem med d e kornslag som er fremkommet som resultat av moderne foredlings- · metoder Kornene er grove , og må ha inneholdt en meget høyere prosentdel ska lle r enn de moderne h ve tesorter . For en tid side n stod der imidlertid en melding i d a n s k « Politikken », gjengitt i Aftenposten, om en godseier i n æ rheten av Randers som hadde fått se g overlatt et a k s med 163 hvetekorn som en venn av ham , e n arkeo log, hadde hatt med seg frr1 noen ut-
AKTIESELSKABET
C HRISTIANSSANDS MØLLER
· KRISTIANSAND S.
CENTRALBORD TELEFON 4010
Papirsekker
brukte kjøpes i s tørre og mindre partier.
LARS NEVRA , Vestfo sse n Telefon Hokksund 1375
Brukt Eltemaskin
ca. 200 kg ønskes kjøpt. Skal brukes til blanding av høn sefor.
Henvendel se OTTO SEDBERG , Stavanger Telefon 26585.
gravninger i Egypt. Godseieren sådde disse kornene om høsten , de spiret opp og klarte overvintringen fint , og ga neste sommer 1000 fold av en riktig god hvete.
Denne me ldingen er mildest talt se n sasjonell, sett i lys av hva man vet om tid li gere under sø kel s er av s lik egyptisk h ve te , men her s tammer d en altså fra en navngitt person , som se l v h ar gitt pres s en underretning om resultatene D et opplyses også at noen aks er overlatt den Kong e lige Veterin æ r- og Landbohøjskole i Kø benh avn til n ærmere undersøke lse, og inntil nærmere opplrninger foreligger er det intet annet å gjøre enn å stille seg avvente nde
