U t gitt a v B a k e rm e st ren e s L a ndsforen i ng. Medlem av Den Norske Fagpresses Foren i ng
R e d a k t ø r : s i v i I i n g e n i ø r L e i f L a r s
Po s t adresse: Pos t bo ks 2 614 - Os lo • Telefon 33 08 80
I N N H OL O : HVORFOR ? - VI BARE SPØR LARVIK OG OMEGNS BAKER- OG KONDITORMESTERLAUG 50 ÅR - OSLO BAK.ERLAUGS DAMEKLUBB 20 ÅR - NYE FYLKESSAMMENSLUTNINGER - ARBEIDSUTVALGSMØTE - KURSER FOR BAKERE VED STATENS TEKNOLOG I SKE INSTIT UTT - ALBERT TRAPNES ,....;
Hvorfor? Vi bare spør!
et er ikke alltid så litetil å være baker. Brød er et av våre vi,ktigste næringsmidler, og for å sikre folk dette viktige næringsmiddel har myndighetene, sa langt ti ,lbake historien går , sabt iverk restriksjoner. Intet annet yrke har vært så restriksjonsbundet som bakeryrket , og forsåvidt er det berettiget sett ut fra den alminnelige manns synskrets. Men publikums interesser består ikk e bare i å ,la bakerne ligge unde r for mere eller mindre strenge restriksjoner. Den annen side av saken er å skaffe bakerne de råvarene som er nødvendig for hans drift , for res t riksjoner alene gir intet brød. Bakern e trenger råva:rer, og myndighetene har derfor tidligere al •ltid vært lydhøre når det gjelder å skaffe bakerne de råvarene de trenger for å skaffe sine kunder godt og ustraffelig brød.
Bakernes råvarer er ikke bare mel. Det er en dårlig utnyttelse av aHe de mu l igheter et godt bakedyktig mel har å la bakerne få mel alene. Sukker er så•ledes en meget viktig bes·tanddel i en rekke forskjelligartede bakverk, ikke bare på grunn av sin sm ak , men direkte på grunn av bake tekniske egenskaper. Bakerne utny t ter også sukkeret i sin produksjon både bedre og billigere enn de fleste andre industrier, til <lirekite gagn for publikum. Når en nå betrakter den sukker-po l it ikk som myndighetene har ført når det gjelder bakerne •i årene etter krigen, må det være grunn ti,l å få en forklaring på dette Inntil for et halvt å r siden hadde bakerne omlag halvparten av den tildelingen av sukker i forhold til tilde l ingen .ti ! hushO'ldningen set t på basis av forbruket før krigen. _ På samme basis hadde de en brøkdel av hva konservesindustrien får, og bare 40 y'c- av hva sukkervarefabrikkene fikk. Bakerne har vært i e n fortvilet stilling, og man kan ikke forundres over at no e n i denne situasjonen har måttet gripe til direkte ulovligheter - i første rekke for å ti.Jfredsstille
LARVIK OG OMEGNS
Baker- og Konditor m esterlaug
50 ÅR
LaTVik og Omegns Ba:ker - og Konditormesterlaug oie stiftet 13. august 1901. I forbindelse med jubi,leet er det utgitt en jubileumsberetning. Beretningen scm er meget velsikrevnet og kvikkere i tonen enn slike bere tninger -pleier å være, er skrevet av Hans Gjertsen.
I beretningen heter det om stiftelsen : D a Bagerm es,t erenes La ndsorganisation :ble sitrftet i 1898, ga det s tøtel ti,! at det ble stiftet flere lokale foreninger av bakePmestere u tover l1ele ,landet Her i Vestfold var allerede Sandefjord Bagermeste rforening stiftet i 1896 . Aret etter kom Tønsberg med , men først hele fire å r etter ble ideen tatt opp av noen bakerm est re her i Larvik Det var ba-
sine kund er. D et er nå h å-p om at bakerne og konditor e n <:: skal komme o-pp i et sukkerforbruk som svarer til husho ldnin ge n es. D et vil selvfølgel ig rette på forholdet Men hvorfor er bakerne behan dl et ,på denne m åten i etterkrigsårene - det må kunne gis et sva r ,på d ette spørsmMet.
Bakeribedrifte ne va r før kr igen de største forbruker e av mandler og rosin e r. Etter krigen er de sl anter d e h ar få tt av disse, for m a nge bedrifte r li vs viktige dstoffene, en forsvinnende brøkdel av hva de i forhold til s it t førkrigsforbruk burde være berettiget ti l. Impor tø ru :valget for kolonialvarene h a r gi tt a ndre preferanser og ba,ke rib ed r ifre n e har ofre m ått et nøye seg m ed s lantene som
kermester Ed v. Niel sen som sammenkalte det første mø te som ble holdt den ~3 - a ugu st 1901.
« Aar 1901 , 13. August , var Bagerm este rne sam menka,Jdt af Edv Niels e n for muligens at faa dannet en Bagermesterforening i Larv ik . Som førs te Sag fore laa ti,! Beh andling hvor v idt Ønskeligheten er til ste de og forsøge en Forening dannet. D a Majorit ete n bestemte s ig for Forening, blev ved Forslag af Cond i.to r A . Hagen en Bagermesterforening dannet.
Formaa,let er at søge vedligeholdt de nuværende Forhold inden Standen , og forøvrigt a.J,t andet der kan t jene til god Forstaaels e Arbeid e r og Arbeid sg iver imellem, og
er tilovers fra an dre som ikke har kunn et nytte sine tildelinger. O gså denne saken e r nå tatt opp, og forhåipentlig vil forholdene bli ,bedre etter hv ert. M en igjen må vi ha .Jov t il å spørre h vorfor ba,keri ,bedriftene står i en sæ rstilling.
Tildelingen og fordelingen av ennå mere spesielle råva rer h a r gitt seg en n å merkeligere utslag Valmuefrø var f. eks. et produkt som bare ble brukt av baker ier før krigen. Etter krig en har mindre partier a va lmu efr ø vært .t ild e lt kjøpmennene, som h ar h att vanskelig nok å om sette det. H vem h ar ansvaret for den slags merke l ig e transaksjoner - vi bare spør!
--o--
ETABLERT 1 906
J
TELEFON 420128 - 414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros
Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc
Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker . Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg Dampkjeler , elektriske og underfyrte, Baker- og Konditorovner.
forøvrigt ved Forening og Samarbeide slu tte s ig mer e og mere sammen om de sto re I nteresser som angaar Standens levevei og Form aa l. Man har derfor den Tro , at Bagerstanden V' il komme ti •l at forstaa, kun ved og g je nnem Forening og Sammenslutning ·kan bedre Resultater opnaaes.
Man skred derefter ti l V ailg af Bestyrelse.»
Til formann va lgtes Edv. Ni else n , visefo rm a nn A. Hagen , kasserer E. Knudsen.
D en første 5-års perioden var en virksom tid for foreningen. M en konk u rransen var sto r, det gja ld t tt hold e på •kunden e og hel st k ap r e f.lere. D e midler som sto til rådig h et var en utstrakt «gavmildhet». D et ble gje n tatte ga nger slått til •lyd for å få vekrk s-lik usunn
Stortingsgaten 28
Sentralbord: 42 06 50
Styret i jubileumsåret.
Han s Nalum , Christian Jensen , Reidar N æ ss , Steen Lund, Asbjørn P edersen.
Et særlig fortrinn.
Borgars bakekvaliteter har en egenskap som De bør være opp· merksom på. Det er de -beste merker som finnes når det gjelder å få
god
smak på bakverket .
Der er tatt spesielt hensyn til smaksvirkningen ved fremstillingen såvel av Mester bakemargarin som av Driv bakemargarin. I tillegg til dette er begge disse merker uovertrufne også når det gjelder baketekniske egenskaper:
De er smidige og lette å rulle ut, har riktig smeltepunkt for stekningen så bakverket får riktig forhold mellom prøhet og saftighet,- og de har god hevevne.
butt e rd e ig
wienervare
einaJi 1'.J,al-G,
Tidligere F. C. B a lling & Co.
Tomte ga ten 2 1 B , O s lo - Te lefoner416356 427420 414706
Kolonialvarer Mel, Bakeriartikler en gros
Edvard Nielsen
F o rening e ns st ifte r
forretning som bare skadet .hver enkelt .håndverker rent økonomisk. Men det ,tok år før en fikk ibu.kt med den slags il<loja.l konkurranse. Et ty-pisk eksempel ,på slike uoverensstemmelser som bakermestrene har slitt med helt opp til vår ,tid, er det spø rsm ål som ible tabt opp til debatt den 18. desember 1902 I ,protokollen heter det :
«Aar 1902, 18 December, afholdtes Massernøde i Anledning Skrivelse fra en Kolega til Foreningen med Anmodning om Sammensilutni ng a,t komme .til Enighed ikike at give Julekag e ti,l Kunderne til Julen , og forsaavidt Enigh ed opnaaes, en 1øbende Mulkt for den der bryder Overenskomsten. Mah opnaaed e for dennegang ingen Enighed for Sage n Derimod fremkom Udtalelser i R et ning af a,t opt age Sagen i kommende Aar i saa betim elig Tid at Kunderne kunde faa rum Tid ti l at gjøre sig fortrolig med Sagen .»
Det er s lik e og •lignend e saker 'Som .har vært foreninge ns anstøtsstener gjennom a lle år. I andre spø rsmål som
Asbj Pedersen. F o re ning e ns f o rmann ved 50 års jubileet
arbeidstiden, tariffene, vekt- og rabaittsy-stemet og prisene, var enigheten s~ørre, og følgelig gikik disse sakene relativt greiere unna.
I møte den 11. oktober 1905 fremkom det .første forslag til faste pristariffer. På et massemøte den 26. samme måned ble en enig om å holde fast ved tariffene som bl e undertegnet av ,praktisk -ta•lt aille foreningens med lemmer. Etter det en kan forstå av protokollen har foreningen i de neste 8 å r ført en stiHe og titbaketrukiket .tilværelse, men tiils.luttet Vestfold Baker- og Conditormesteres Forbund.
I 1913 kom en ny æra for for eningen Det var konditormester O tto Bi.ich-Holm som tok opp arbeidet for å få blåst liv i bakermest renes forening.
Obto Bi.i ch-Holm gikk av ·som formann i foreningen etter en sammenhengende formannstid på 3 år. Hans innsats for ' foreningen i d e nne va ns kdige tide n kan ikke verdsettes høyt nok.
Etter våpenstillstanden j 1918 har tydeligvis forenin-
9
Begynn den nye dag med Dag--Ny D.N. Wienervare og E bakervare-margarin - og De vil avslutte den med tilfredse kunder
gen ,Jidt av den samme depresjon som ,trykket hele nærings,] ivet forøvrig. Nedgangstider med arbeidsløshet satte dype spor. Protokollen er også .taus helt ti,1 1930 , da en igjen opplever en oppblussen av foreningen, denne g ang under overskriften:
Larvik- og Omegns Baker- og Conditorn11esterforenings rekonstruksjon, 23. januar 1930. , Foranledningen var et foredrag som k~ndito11mester Christiansen fra Tønsberg holdt ,i Larvik Haandverkerforening. I referatet fra møtet som bakermestrene holdt 2 &. januar finn e r en nye navn på personer som senere har ytet et verdifoHt arbeide for foreningen.
P å generalforsamlingen i 1934 kom formannen, bakermester Fr. Sørensen fram med et forslag om dannelse av et fond. Rentene av fondet skuJ.le være ,på 5000.-, skulle brukes til å hjeLpe trengende baker- og konditormestre. Det ble nedsatt en komite for å ,ta seg av dette.
Krigsårene har vi alle i frisk erindring, 29 april 1940 ble det innført brødrasjonering og denne ble ikke opphevet før 8 år senere. Ved årsmøtet i 1940 ble Asbj. Pedersen valgt hl formann. Styret bestod bl. a. av Thorleif Bi.ich HoLm som døde i tysk fangenskap, og en god koHega og en dyktig håndverker ble offer for nazismen. Det ble en ulvetid for hele folket og bakerstanden hadde en av de vanskeligste oppgaver den noen gang har stått overfor. At foreningens medlemmer kom så godt fra denne ,tiden tjener 'Standen til ære. Med restriksjoner og stadig fare for melkemangel over seg som et damoklesverd, maktet de allikevel å hjeLpe '1angt over evne dei: de skjønte nøden var stor, og mangen en husmor med en stor og sulten ungeflokk Jiar nok velsignet en og annen sndd bakermester når !han «glemte» å ,klippe brødmerker. De var en viktig del av hjemmefronten kan en godt si, og deres bestrebelser for å høyne :bakervarenes kvaJ.itet på tross av de knappe tildelinger på råvarer skal heller ikike glemmes.
Styret med fopmannen bakermester Asbjørn Pedersen gjorde i denne vanskelige ,tiden en kjempeinnsats for foreningen og standen. Det var ikke bare moro å være ansvarshavende i denne usikre tiden.
Larvik - Omegns Baker & Konditormester-Laug heter foreningen i jubdeumsåret. Med i styret i jubileumsåret er: Formann: Asbjørn Pedersen, viseformann: Steen Lund, sekretær: Reidar Næss, kasserer: Christian Jensen, styremedlem: Hans Nalum . Suppleanter: Johan Torp , Fritz Johnsen og Thor Rolfsen.
Foreningen har i dag 30 medlernmer. Æresmedlemmer er Otto Bi.ich-Holm, Fred. Sørensen og Th. Mathisen. Det er mange navn som med heder kunne nevnes ved dette jubileum, men en gå'f aMikevel ikke noens ære for nær n å r en nevner foreningens n åværende formann, bakermester Asbjørn Pedersen. I 12 år har ,han skjøttet
formannsvervet med kraft og glød og m ed en aldrr sviktend e interes se B1k seg har han et dtktig styr e , folk med den samme vi 'lje til positiv innsats for foreningen og fauget. Og sist men ikke d e n minst vikt,ige del av en forening, medl emmene forøvrig.
Foreningen har opplevd skiftende tider. Den har kommet gjennom to verdenskriger med -derpå følgende kriser, og den har gått ·styPket ut av kampen og står i dag, når den runder de første halvhundre år, sterkere og bedre rustet enn noen sinne.
La rvik og Omegns baker og konditorn1ester , !aug feiret sitt 50 års j ubi -leum med en fest ,på Vi,J,Ja Farri-s 1 2 august.
Femten laugets <:'gne medlemmer var formannen i Landsforeningen, bakermester F. Ma11tens , Bergen, formannen i Ves tfoldavdelingen, bakermester Georg Johansen, fopmennene i laugene i de forskjeJ.lige Vestfoldbyene og formannen i Larvik Håndverkerforening, blant gjestene.
Festen var ,i høy grad foreningen verdig, og ved bordet fikk de tilstedeværende en prøve på a,t baker og konditormestrene i Larvik bn sitt håndverk ti•! gagns.
Etter at toastmasteren, konditormester Jensen, hadde bedt gjestene hl bords, ønsket bakenmester Reidar Næss med noen få velvalgte ord gjestene velkommen. Under den strå,lende festmiddagen ble det holdt en rekike taler, og foreningens fom1ann, bakermester Asbjørn Pedersen var den første som fikk ordet.
Det er en glede for meg å kunne ønske dere alle velkommen, uttalte Pedersen. Jeg vil rette en spesiell ,takk ti.I Landsforeningens formann F. Martens som to.k seg tid til å komme J,it ned til vårt jubileum, samtidig som jeg vil takke ham for hans innsats for vår sak i eil årrekke.
Alle mestre i vårt distrikt er bilsluttet Landsforeningen , og jeg tør si at vårt Jag er ,et av de beste -lobl-lag i landet så måte.
Det er ikke så lett for meg å rette noen ord hl Håndverkerforeningens formann, murmester Winger, da vi ikke er så godt representert i hans forening som vi burde være; men jeg tror flere av •lagets folk også vil komme med i HåndvePkerforeningen etter hver,t.
Det har gledet oss al-le å se den utviklingen som har funnet sted innen vår stand og forening den siste tiden , og i tro på at den vil vare kan vi se fremtiden lyst i møte, s-lut-tet Pedersen.
Den neste som grep ordet var formannen i Landsforeningen, F. Martens. Han utitaite bla-nt annet at det var både sorger og gleder forbundet med vervet som formann i Landsforeningen. Men gledene hja,[p en over de
av deigen er en vesentlig betingelse for godt bakverk. Når det gjelder tertedeig, har De et ypperlig hjelpemiddel i
KONDITORI margarin Den har en delikat smak. og den er lett å rulle inn i deigen . I den varme årstiden egner den seg utmerket også til wienerbrød. l)IJORI
Bakerovner og Konditorovner
Vi anbefaler våre bakerovner som også kan fyres elektrisk og/ eller med olje eller ved.
Forlang tilbud på den.ne kombinerte ovnstype som vi har lang erfaring i å bygge.
AGDER OVN INDUSTRI A/S, RISØR
Salgskontor: F. K. FINBORUD A/S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo Tlf. 421185-424391. - Telegramadr.: Finboflcx.
mange tunge ,tak og vanskeligheter 'Som forbundet har å s,tri med.
- Det å være hl stede på en 'Slik .fest 'SOm i dag er en stor glede, fortsatte Muten'S. Og det er en fornøyel'Se for meg å kunne overbringe dere vårt forbunds hi'1sen og grnrulasjon. Vi har i vårt yrke opplevd skiftende tiider, og en av grunnene til at vi har kommet helskinnet gjennom aHe vanskeligheter er vel det at våre kvinner aldri har vært redd for å ,ta et ,tak bak disken. Det er vel ingen andre y11ker der husmødrene går så med i yrket som nettopp i vårt, og de fortjener takk for det.
Martens overra,kte så fonmannen en gave fra Land'Sforeningen som besto i en vakker formannsklubbe der foreningens me11ke var inngravert sammen med teksten «Fra Bakermestrenes Landsforening 13/8-5I». Han uttrykte også håpet om at klubben ikke vi1le bli misbrukt:.
V,idere hi•lste Georg Johansen fra Vestfold avdelin,g og foreningen Tønsberg. Sammen med Horten hadde Tønsberg gått sammen om en presang i ·anledning av jubi,leet og nå viste det 'Seg at de også hadde kjøpt en klubbe som ,formannen i Hortens-foreningen overrahe. Det ble mye klubber og nå kan, som en av de tilstedeværende sa, formannen klubbe med ,begge hender dersom det ikke blir ro i sa'1en under møtene.
Foreningen i Sandefjord hadde sendt jubi-lanten blomster og som for.mannen ,i Sandefjordsavdeliingen sa i sin hilsen, fatt være å kjøpe kilubbe, da de hadde vært 50 år selv og derfor hadde en anelse om hva som vil,le komme fra Landsforeningen.
Murmester Winger hi,lste fra Håndverikerforeningen og konditormester Steen Lund talte for damene.
For en ngen s f ørst e æres medlemmer.
Formannen foretok så utnevnelsen av foreningens første æres-medlemmer og etter en kort ta•le ka•Lte han frem
herrene Otto Biich-Ho1m og Fredrik Sørensen og overraikte dem diplomet. D en tredje av æresmedlemmene var Th Mathisen. Han var dessverre ikike ,ti.[ stede på festen.
Biich-Holm takket rørt for den store ære ·som var vist ham og de andre to ved denne utnevnelsen. Han gledet seg over utviklingen og hå,pet at vennska,pet og samholdet måtte styrke y11ket.
Steen Lund overrakte deretter Asbjørn Pedersen et va,kkert sigarebtetui som takk for hans innsats i foreningen, og deretter takket Georg Johansen fra Tønsberg for maten.
Festen for.tsatte senere med dans og hygge rundt småbordene i de va-kre ,lokalene.
KJELL BUGGE -AIS
KARL 12tes GT. 7, OSLO
Telefoner: 42 65 82 - 416229
Spesialforretning for (}3awiu- 0-I/ ~iu-
Piskemaskiner med plane/verk
Kjel er og verktøy av ru tfritt stå l
Automatisk kjelelås
K raftuttak for bim askiner
20 lit ers - kort levering~tid
40 og 8 0 lit ers - p å lager
,f;,flemaski11er
Den ideelle eltemaskin for bakerier som bruker b å de rug - og hvetedeiger
Rugdeigene blande s, lufte s og behandle s ~k ånsomt
Hvetedeigene presses , strekkes og bearb ei d es kraftig
Patentert i en rekke europeiske og amer ik anske land
200 , 350 og 600 kilos - på lager
/3ol/emaskiner
2 typer: 36 d e ling og 50 deling - på l ager
D e lekni ver av rustritt stå l
Opp s lag sta llerkner av h er d et lettmeta ll
Fo røvr ig p å lager:
Deigdelemaskiner
Kavringskjæremas kin er
Val se maskiner
Sm åka kemaskiner
O l jefyringsanlegg
E lektriske kokere
Ru s tfri trau
Rustfri vaskek u mmer
Pia te pussebord
M å le - og blandebeholdere av kopper
For levering : Platepussemaskiner
Sikteanlegg
R ørovner
D ampkje ler
Tr a ller
Gir bedre oppslag enn h å nd arbeid
Kon s truk s jon : A / S B a kerim as kin er
Fabrikat : Kong s berg V åpe nfabrikk
a u i ovner
Sta sjo n æ re eller tran s portable
M agas inerende e ll er direktevirkende
Uttrekk s- eller innskudd s herter
Melange margarin er ikke bare fandets mest anvendte husholdningsmargarin; den er ypperlig også til baking av formkaker, småkaker o l. Melange margarin har en god, vel avrundet smak og en smidig konsistens som gjør at den er lett å arbeide inn i deigen Bakere som har prøvd Melange margarin , er like bege istret som husmødrene.
Oslo Bakerlaugs Dameklubb
«Begynne] en av 1930-hene var en særlig -rik tid for Oslo Bakerlaug. Laug et hadde en særlig dyktig og initiativrik formann i Josef A. Johannessen som søkte å intensivere ilaugsarbeidet med hyppige møter og nye ideer. Det var vel o gså på hans initiativ ait det også ble et nærm e r e samarbeid mellom Oslobakernes fruer - og . det var hans egen dyktige frue, fru Ma,lly Johann esse n som satte ideen ut i li vet . Den 15. september 1931 sa.mmenka1te hun til konstituerend e møte i Oslo Bakerlaug s D amekl ubb. Dameklubben fikk stor fri lutning og Mally Johannessen !ble kilubbens før~e for,mann, og ,leder i de grunnleggende år. K,lu,bbens oppgave er vennskapelig samarbeide innen ba,kerstanden, og her har ikke minst fruene s ine store oppgaver. Klubben har ståbt i spissen for en rekke ti ,lslutninger for bakerne med familier. De har •instituert de årlige ,populære juletrefester for barn og voksne, og ved de •landsmøter av bakere 'Som har vært holdt i Oslo siden 1931 ha-r d e vært de delt age nde damers utmerkede vel'tskap. Sjelen i foreningens arbeide h ar hel e tiden væ r t fru Ma,],]y Johannessen , selv om hennes formanJl'S,tid ikke J1ar stn.rkiket seg ov e r al,]e disse 20 å rene. Hun vir ket i 6 å r og er nu klubbens enes•te æresmedlem og bærer denne utmel'kelse med rette. Ved siden av fru Johannes se n har klubben h att e n rekike dykti,ge medlenuner so mogså har sin del av æren for at foreningen i dag er i stadig vekst. Vi skal bare her nevne de formenn som har etterfulgt fru Johannessen - fr~. E],Ja Giirgens , fru Lil,Jy Onsrud, og fru Aase Scherven,
Fru Mally Jo hann esse n. Dameklubbens stifter og første æ resmedlem.
den siste fungerer· som formann i jubi.Jeumsåret.
Oslo Bake rlaugs Dameklubb har bl. a. også stått for arrangementet åv Oslo Bake rlaugs høstturer. Det passer derfor godt at feiringen av dette jubileet kombineres med en høsttur ti l Bolkesjø den 15 ,september, som sikkert vil få stor hlslutning.
Vi ønsker Dameklubben .tiHykke med jubi,Jeet og håper at den også må få mange etterfølgere ,]andet rundt.
J{_ye fylkessammenslutninger
BUSKERUD
Etter initiativ fra Kongsberg Bakermesterforening og med støtte av Drammen & Omegns Baker,mesterforening, Hønefoss Baikermesterforening og Eiker, Modum og omeg ns Bakem1este rfore~ing reiste man tanken om å starte en fylkessammenslutning for Buskerud, og den 16. august ble der arrangert et møte i Cent ral Hot e H, Drammen. Innbudt va-r alle bakeridrivende i Buskerud fylke samt noen ti.Jstøtende herreder, og der møtte representanter for sam tlige faug og en del fra distriktene. Landsforeningens formann, ,bakermester F Martens , nestformannen bakermester Victor H Holte og direktør Dawes var .til stede. Møtet ble ledet av bakermester Rolf Mathisen ,
Kongsberg . I sin velkomsttale ga han en redegjørelse for hensikten med møtet. Til dirigent valgtes bakermes-ter Hol.te, og herr Martens ga i et ca. 40 minutters foredrag en oversikt over landsforeningens aktueHe aribeidsoppgaver, og s pesielt orienterte han om ar,beidet med prissaken og forsynings spø rsmålet som d e mest makbpåliggende saker. Han redegjord e også for aHe de større og mindre oppgaver som Landsforeningens ar,beidsutvalg nå arbeider med.
Etter herr Mærtens ' foredrag ga herr Dawes en redegjørelse for de erfaringer man hadde med f)llkesorganisasjonene, deres arbeidsområde og oppgaver. Herr Holte supplerte med en del opplysninger om hvordan sammenslutningen i Vestfold hadde virket <t:i l aHes tilfredshet.
D et fremgikk av uttalelser fra møtets deltagere at det var enstemmig h et om å få dannet a.mm e n s lu t nin gen for Bu ske rud und er n av n et «Buskerud fylkessammenslutning av baker- og konditorbedrifter». D et fremlagte forslag til lo ver ble e ns•temmig vedtatt.
D a det ikke var mulig å foreta va lg av styre på den •konstituerende ge n era.Jforsam.J in g, bl e man enig om at ilaugene s ku He velge sine repr ese ntant e r ril s tyret og gi beskjed om vaJ.get innen I. se pte mber. D et sty re som på de nn e måte e r blitt va lgt, e r følgende :
Ba k e rmeste r 0. Kmk e, Hok s un<l.
» H e lge A . Thoen , H ø n efoss.
» R o lf Mathis e n , K ongsberg.
» Frank Gabri e lse n , D rammen.
» 0 Bakikeg å rd, Geilo
St yret skal fungere inntil første generalforsam lin g. Bake rm ester R olf Mathisen reiste spørsmålet om egen yrkesskole for folket , og det va r en del u tta• l el se r omkrin g dette ,problem som er av st or interesse for fy lk ets ba ke re. Imidl ertid a rbeider de r e n komite i la nd sfor-
Samarbeid m ed bakeriavdelingen le ve res vår kjøleavdeling, fryse- og kjøleanlegg og større kjøl es kap for bak eri e r og konditorier.
DERSEN & SØN A/s, BERGEN
TELEGRAMADRESSE : GLAS
HOLDBARHET OG GOD SMAK
er hovedkrav
til en vaniljekrem. Vårt krempulver er fremstilt med disse krav for øye. Kan stå opp til 4 døgn i vanlig arbeidstemperatur uten å surne. På kjølerom vil den holde seg betyde ~ lig lenger.
Pris i 5 kilos kartonger 25 og 50 kilos sekker kr. 3, - pr. kg kr . 2,75 pr. kg.
Et nytt Pals-produkt: KREM PULVER
HOLLANDSKE KAVRINGER
Et delikat og næringsrikt spesialprodukt som krever omhyggelig deigbehandling og hvor kvaliteten står og faller med råvarene
ZEELANDIA
-
den verdenskjente hollandske kavringekstraktproduseres nå av oss med enerett for Norge.
Ta ingen sjanse , bruk det beste som kan skaff es!
ZEELANDIA
koster kr. 2,7 5 pr . kg i 15 kilos blikkspann .
Resept hos våre kommisjonærer eller direkte fra oss.
' eningen med yPkesskoleprobl~met, og man hensiti-lte at ,problemet ble opptatt med komiteen
Vi benybter anledningen ti-I å ønske Buskerud-bakerne ti,! lykike med ti,ltaket og at fylkessammenslutningen vil virke ,ti,! hel,l og trivsel for bakernæringen i distriktet. Resultatene av denne ol'ganisa,sjon vil ~ikkel't melde seg når oppsfotningen for alvor tar far t.
TRØNDELAG
Det har væl't reist ,en del spørsmål om hvorledes man også i Trondheim ,skuiHe komme frem til en mulighet for å kny>tte fylkets bakere nærmere sammen og Trondheim Bake!'laug stilte seg velviJ,hg i spissen for et orienterende møte omkring problemet ved å innkaiHe representanter fra forskje1lige kanter i Sør- og Nord-Trøndelag fyl,ke ti,! et møte for å diskutere spørsmålet torsdag den 30 august ,på hotell Astoria i Trondheim.
Bakermestrenes Landsforenings formann, herr F. Martens og direk,tør D awes deltok også i møtet. - Ved møtets begynnelse forelå der utta'1else fra L evmger og Namsos som ,på ,grunn av forskjellige forhold ikke hadde hrutt anledning ti-1 å sende representant, om at de fo!l:t og helt gikk in for tanken om en fylkessammens lutnin g. Fra møtets øvrige deltagere som representer-te, Trondheim, Orkd a,l og GaU'ldal :bakerlaug, Øsitre Gauldal, NordØsterd3.,l og Røros, Steinkjer og Stjørda'1 var der sterke uttalelser for å danne en fylkessammenslutning, ebter at herr D awes hadde redegjott for grunnbget for tanken om en områdesammens,lutning, st-er,k,t ba sert ,på de økonomiske interessert og det faglige fok. Man ,dis,ku;tert:e også opplegget av rammen for lovene som kunne komme ,på tale.
Etter at møtet hadde gitt S'in tiisilutning ,t:i,l ,tanken om opprettelse av en fylkessa,mmenslut,n ing, anmodet man B I.F .'s 'sekretariat om å ,utarbeide et ,lovforslag ti,l be-
handling i de respektive ,laug, samt et memorandum son, diskusjonsgrunnlag i faugene. Deretter vil der bli innlbudt ,ti,l et konstituerende møte, sannsyn!,ig i Trondheim.
Etter at mø:et var ferdig med behandlingen av denne sak, ga landsforeningens formann, herr Martens en oversikt over landsforeningens aktueUe arbeidsoppgaver, og de tilstedeværende hør,te ,på med ,sterk interesse.
Møtets diri gent, bakennester W -dh. Hoff, avsluttet møtet med å rette en vavm takk til landsforeningens arbeidsutvalg, og i første rekke hl dets formann, herr Ma,rtens og tiil kontoret ved dets leder di-rektør Dawes for det utmer,kede ar,beide som disse "Siden lands,møtet hsadde utført for s tandens beste.
Etter møtet hygget man seg sammen ved et hyggelig dekket bord før mange av deltagerne tok fatt på den fange hjemreisen.
Arbeidsutvalgsmøte
Bakermestrenes Landsforenings arbeidsutva,Jg hadde sitt førs,te møte etter sommeren den r 5. august. Møtet ble ledet av Landsforeningens formann, herr Mar.tens og hl-stede var bakermes trene Holite, Kaare Nordby, Hans Andersen og Bekkevold, h.r.advokat Børresen, direl-..1:ør D awes, sekretær Nordber,g og overingeniør Larsen.
Det var denne gang ,i al<t ro saker rpå dagsordenen.
Først stod prissa:ken. Landsforeningen_ hadde se ndt Pri sdi rektoratet et brev hvor det lble foreslått oppnev nt et hlkulasjonsutva:lg ti,J å vmdere ,prisene på de maksimalprisbelagte brødvarene, ,samtidig som det ble protestert mot at bakerne ikke hadde fått den 6 % bedringen som det var 1bedt om. Prisdirektoratet har 'Svar,t på brevet at det ikike fant det ønskdig å oppnevne noe utva,lg som
Telefoner:
av Landsforening e n for es l å tt , og det kunn e for tiden he ile r ikk e gå m ed på ytterligere prisforhøy e lser. Man drøft et denn e saken, og likes å retning s-l injer for de prisforhandling e r s om kommer i forbindel se med et eventuelt nytt lønn st dlegg til hø ste n. Det var a,l,minnelig enighet om at man m åtte f å en hurtigere dekning for et likt lønnstillegg enn tiHelle hadde vært v e d tidligere reguleringer. Man h a dde ogs å et møte m e d direktør E1stad i Prisdirek,'.ora,tet for om mulig å få d irekitorat e t til ll endre standpunkt med hen sy n til det foreslåtte ka,lkulasjonsutva lget. Pri sd ir e ktorat et fastholdt sitt standpunkt. Det ble imid lerti d avtalt at man i samarbeid m ed Pri sdirek t oratet s,hlle ta ut no e n få bedrifter , ,ta hensyn til de aktuelle omko s'. nin ge n e for di se og utarbeide kalkyl er p å brød.
Den annen sto re sak p å dagsorden e n var forsyningss itu as jonen. Bak e rne er mege t dårlig stiHet n :i r det gjelder en rett ferd:g tilde l ing av mange viktige impor te rte råva rer. For en tid siden tok Landsforeningen denne sak opp med ele ansvarlige myndigheter i H andelsdep a r• t ernente t for å bevege D e par teme n tet ,til å ta J1j em mere av de produktene som bakeriene og konditoriene har bruk for. Hanclelsdeparten~e ntet har i brev av Jr. juli meddelt Landsforeningen æt det ikke vil bli g: •~t va l ut a til større import av r åva r e r for bakerier og konditorier
Man bes l uttet ikke å slippe d e nn e saken og man vil forha n dle siden med departem e ntet for å få en større andel av den n å værende import enn man hittil har kunnet oppnå. (Bt: slikt mø te er siden holdt, og i møtet deltok også formannen i N orske Conditormes t res Landsforening, og formannen og direktøren i No rges K olonialgrossisters Forbund Møtets forløp gir g run n til å se optimistisk på denne saken).
A v de a n dre sakene på dagsordene n ka n n ev n es spø rsmålet om rt ilgan g av l ærlinger ti ,! baker- og konditorfaget.
Ti l gangen er stort sett dårlig og man diskuterte hva som k un ne gjø r es. Spørsmå•l et om oppl æring i yrkess k o l er lbl e bl. a. berørt , og dette spørsmå l h ar også vært oppe i den komi-teen som L a n dsforeningen h ar nedsatt for yrkesopp l æring. Man viMe gå inn for å animere Landsforeni n gens me d lemmer -ti l å gjøre sitt beste for å .fylle •læreguttskalaen i den utstrekning det lar seg gjøre.
Norges H åndverkerforbund ønsket en uttalelse angående h envendelse ti-I myndighetene om å oppheve begrensningen av inntekotsfradrag for vedlikeho l dsavgifter D et var den alminnelige mening at de ti ll atte 1.5 % av
ska~tetaksten iikk e s ka l b l i til ved l ik e hold av b11 k e ri er. En medvirkende å rs ak til dette e r at bakeriene er underl agt forskrifter fra H e lseråd og andre offent l ig e myndigh ete r, og de aktue1le omkostninger i dag utgjor ca. 3 '/r av skattetaks'.en Man be s lutl'.et å s var e H å ndv e rkerforbundet o,verensstemmende h e rmed
Ellers behandle t A1 lbe id s utvalge t e nd e l mindre s:l'ker og referat sa ker fore lagt av L a ndsfor e nin ge n s kontor.
Kur se r for bak e re
ved Staten s T e kn. In stitutt
Vinterens kursusp lan for Statens Te!rno logis,ke I nsti t ute f o religg e r nu. Fø!g e nd e kurser for bakere slår p il planen.
1. D 11gk11rs i tide11 8 ok tober - 20. ok t obe r. 'K11r s11vgift kr. 20. -
Sø!rnadsfrist q. september. Kur set består av fored ra g, demonstrasjoner , bedr i ftsbe sø k , og prak ,tis ke bak efo rsøk. D et undervis es i materi a llær e, b aketek nikk , faglig kalkulasjon, bakerovner , ba•kerimaskin e r og bakerianlegg. D er opptas høyst 15 elever på d tte kurset. D et opptas fagutdannede søkere med a ld e r mel lom 2 1 og 50 år.
2. M esterstez,11e i tide11 22. -27 ok t obe r. K11r savgift k r. 25. -
Sø!rnadsfri s,t I. oktober. Kurs e~ bygger •på ovennevnte kurs, og kursets form å l er å se'.te bakeridriv en de inn 1 nye råvarer, nytt utstyr og nye re t ning s l injer for bakeribedriftene. Under kurset blir d et også foredrag om forre t ni n gsdrift og arbeids l edelse. D et opptas høyst 20 elever på dette kurset D et opptas hare bakeridrivende e ller bakersvenner med borgerskap som -tidligere h a r gjennomgåtit instituttets bakerkurs.
3. Dagk11r s i tiden 21. januar - 2. febmar 1 952.
Kur savgift kr. 20. -
Søkn adsfrist 1. januar 1952. Plan e n for kurset er den samme som for kurs I.
4 Aftenk11rs i tiden 4. febmar - 14. 11111rs.
Kur savgift kr. 20. -
Søknadsfrist 14. januar. D ette kurs har samme plan
Lysaker
bl. siktem e l fr em stillet s 'fJ es i elt for bakere
C H RI STI ANSSANDS
MØLLE R
KRISTIANSAND S .
CENTRALBORD TELEFON 4010
som kurs r. Unde[visningen e[ beregnet på elever fra Oslo og nærm este omegn. D et undervises 3 aftener i uken i den fastsatte tid.
5 K11r se r 11/e11/ or O J/u.
De t e r an ledning til å legge 14 dagers ,kurse[ med e tern1iddagsunde[visning fo[ bakere ute nfor Os'lo p å stede[ hvor man får anmod n ing om d e:te av fokale baker • mesterl a ug e ller hå ndverk erfo r e ninger. B tinge]sen for sl ike kurser er :
a) Minst IO el e ver som tilfredssti'1ler opptagelsesbeti ngelsene for e!ever ved State ns Teknologiske Institutt, se nedenfor.
b) At det s-tilles lokal e r til disposi-sjon for undervisningen, uten utgifter for Stat e ns Teik no!ogiske Ins t itutt.
SIGURD ECKLUND
(SNEKKENES & ECK L UND A / S)
Sp esialartikler fo r
Bakeri er o g Konditorie r
C h r K ro g h sg t 3 0 - 0 s I o Telefon .. . ... ... 41 62 30
D et behøves et k l asseværelse, helst med vann og vask, Jwor det er anledning til å vise fi.lm og lysbild er, og et bakeri hvor ,praktiske bakeforsøk ka n utfør es.
c ) At hver elev betale[ kr 25.-
Søknader av s li ke kurser må sendes St ate ns Teknologi ke Institutt i god tid før kurset ønsk es ,holdt.
Søknad om opptagelse på kursene skrives på egne søkn a dsbl a'fllk etter som sammen med •kursenes p lan fåes ved h en ve ndelse iti.J State n s Teknol ogiske Institut t, Akersv n. 24 c, O sfo. O ppgi hv ilket ,kurs D e ønsker å delta i.H åndverkere kan søke stipendier av orges H å ndverkerforbunds stipendiefond for deltagel-se ,i disse kursen e. Søknadsbla n ketter fåes i N orges H å ndverkerforbund , R ose nk•ra ntzgt . 7, O slo .
ALBERT TRAPNES ERINDRINGER
B R ØDKJØ R E R E
V i m å n å for bedre å or,ientere oss 1i forh o ld e n e, således som disse var innen bakerfaget i den her om· handlede tidsperiode , se litt næ r mere på skom ake r e n s bakeribedrift.
H a n ha d de vært heldig i valget av bakersvenn. D e nn e h add e av leve r t si n første b aening, som viste seg å vær e e t god e utfø re arbei d . D e bakervarer han hadde laget måtte selv av e n meget kresen fagmann a n sees for å være f ø rs tek l asses.
D et te va r jo a v ove rord e n tlig stor betydning for
forretningens framtidige trivsel , og bakersvennen kom straks i 1kritrhuset hos hele fa mili e n.
Den nye bakermester m å tte også ha en brødkjører, og hadde h an vært l,ik e så heldig m ed denn e so m med svennen, h adde der ikke vært noe i veien for a t han kunne ha f å tt en god forretning.
Men ved valget av denne p e rson hadde skomakeren •ikke vært fulle så nøyeregnende og derfor heller ,ikke så heldig. Han bygger vel k a nskje vel mye p å det resonnement , at brødvarer måtte folk ha, hva h a n hadde erfaring for fra sin egen skomakerrid, da brødkontoen var en av hans mest trykkende utg iftsposter , og det m å tte da være en selvfølge, at n å r det bl e levert så gode varer, var d et en liketil sak å få disse avsatt:
Den mann han ansatte som brødkjører var a vholdsmann , hva han anså som spesielt betryggende. Det var især den arrest han h add e fr a losjen «Kom og hjælp os», som gjorde et så b e roligende ~nntrykk på ham.
Der var et dramatisk Øyeblikk, da br ødkj ø reren for første gang tr ådte i funksjon i sin nye post. Da han hadde tent sin vel finnrøkte krittpip e og besteget sire ophØyde kuskesete , foregikk starten i hele rfami1liens nærvær. Det var I,ikesom en blanding av glede og vemod preger denne høytidsstund erindring om alle de savn , familien hadde m å ttet døye de mange slitsomme år skomakeren h add e sittet p å sin kra:kk, og li h åpet om en ny cid i velstand og tilfredshet, som .nå lyste imot dem.
Det viste seg snart, at brødkjøreren var vel kjent og full befaren ,i traden Han satre straks kursen mot Øvre Voldgate, hvor det fot til -a t han var en velkjent og velkommen gjest hos gatens brødetende familier.
Snart var han omflinget av en sverm av kjerninger og unger, hvorav mange med høylydt jubel mottok sin gamle bekjent.
«Op med boka», roptes der i flokke n.
Enhver brødkj ø rer , som var orientere med hensyn ,ri-1 sine kunders betalingsevne, var forsynt med en regnskapsbok , hvori han hadde konto for a lle som fiikik brødvarer på kreditt. Brødkjøreren v-a·r den betrodde mann som kunne innrømme kreditt. Han skuJrle være ansvarlig !)Verfor sin ,sjef for , at de -leverte varer ble vibig bokføre og i sin oid ogs å riktig betalt.
En slik tiiUirsmann hadde selvfølgdig en så å si ubegrenset bekjentskapskrets innen det mest forbrukende, men minst betalingsdykoige pubhkW11 , og det er også selvfølgelig a t n å r der i konkurranse-Øyemed måtte yres kreditt 1i størst n:iuldg utstrekning, hvorved kunder kunne knyttes •til og bevares for forretningen,
204
l å fristel se n for brødkjøreren til å strekke _seg for l a nge så like for h å nden. Kreditt- og r eg nskapsfo rh o ld e t m e llom en s lik brødkjører og hans sjef og publikum bl e derfor meget snart det verste k ao . D er e r ikk e vanskelig å forstå, hV'ilke fortvilede tilst a nd er e n bakermester av den her besk rev ne typ e kunn e k om m e opp i, hvis han var så heldig å få en ansvarsløs person ,i sin tjeneste som br ø dkjører. Når p e nge ne for de urkredirerte varer skulle innkreves , var det ,I,icet og i d e fleste rilfeHer :intet å f å hos skomakerens· kund er , og ho brødkjøreren var der ikke bedre. Mesteren kunne spa r e seg for den um ak å g jøre a n svar gjeldende mot ham. H a n hadde forvaltet betrodd gods, og iallfall , i den cid var det ing e n som kunne få n oen rett på e n m a nn , fordi om han hadde forvaltet derre gods på e n mindre heldig m å te
H vo rd a n forholder i denne henseende var for vår s k omaker-b ak er eller hvordan h a ns v•irke som bakermester senere forløp , kjenner forfatteren i ntet t,i'l. M en det er ialr!fall sikkert, at mange a ndr e som i h åp om en stor fortjeneste kastet seg over b akerfaget og begynte under lignende vilkå r som skomakeren, m ege t snart fikk anled nin g ril å g jøre opp sitt sluttr egnskap.
EL TEGRY T E for
WERNBR & PFLEIDERER Eltemaskin
Fabrikkny fra Tyskland til sa lg s. Størrelse nr. 14 ½, volum 330 i. for c a. 250 kg de ig. Eksped anv.
