INN HO LO : PRISSITUASJONEN - KURSET FOR BAKERMESTRE NORSK-AMERIKANSK BAKERMESTER PÅ NORGESBESØK - BAKERTØY - PERSONALIA - NORD-NORGES BAKERI- OG KONDITOR IDRIVENDES SAMMENSLUTNINGS ÅRSMØTE I ALTA - MELKVALITETENE - ET STORSTILET ARRANGEMENT - FORSKJELLIG -
PRISSITUASJONEN
R e d eg j ø r e lse fra Landsforenin ~e ns formann
andsmøtet på Geilo i år krevet av det nye styre at det i første rekke skulle aktivisere arbeidet for en oppretting av brødprisene. Den resolusjon som ble fattet er inntatt i Norsk Bakertidende nr. 6 for juni 1950,
Arbeids-utvalget tok opp spørsm 'å let i sitt første møte etter landsmøtet, nemlig 5/ 7- d. å. Gjennom skriftlige og muntlige henvendelser ti l Prisdirektoratet og Finansministeren har man arbeidet for å bringe prisene på de maskimalprisbelagte brødvarer opp på regningssvarende nivå, og for fri prissetting av andre bakervarer og konditorvarer_
Gjennom dagspressen vil man ha sett at Finansministeren har avslått vårt krav om høyere brødpriser.
Spørsmålet om fri prissetting på andre bakervarer og konditorvarer er fremdeles under behandling i Prisdirektoratet.
Vi har funnet det nødvendig på denne måte å gi en orientering til medlemmene.
Det ansees da også nødvendig å gi et utsyn over prisbevegelsen og Landsforen ingens arbeide med disse ting gjennom de senere år. Redegjørelsen vil nødvendigvis bli noe lang, men det er å anbefale at man ofrer tid til å lese den i sin helhet.
Prisene på de bakervarer som nu er maksimalprisbelagte (husholdningsbrød, grovbrød, kneippbrød og hvetevannloff) har gjennom årrekker vært holdt på et lavmål oåde fordi det var det daglige brød, og fordi disse varer teller forholdsvis sterkt på prisindeksen.
1/ 10. r940 ble prisene på rugmel og fint hvetemel forhøyet med kr. 5.00 pr. sekk, og sammalt hvetemel med kr. 7.00 pr. sekk.
NUMMER 9
Fra denne dato begynner de vanske l igheter Bakermestrenes Landsforening senere stadig har hatt på grunn av den linje for prissettingen som myndighetene har fu lgt.
Prisstigning en på rugmel og sammalt hvetemel ble nemlig dengang ikke tillatt innkalkulert i brødprisene, men «kaker og annet finere bakverk som er bakt av finsiktet hvetemel » ble ifølg e Prisdit ektoratets kunngjøring av 1/10. 1940 tillatt forhøyet med inntil ro %Melprisene og brød prisene var der efter stort sett uforandret inntil 1/7. 1947. Da ble prisen for fint hvetemel forhøyet med kr. 13,50 pr. sekk og sammalt hvetem e l med kr. 3.00 pr. sekk. Pris e ne på de maksimalprisbelagte brødtyper fremstillet av finsiktet hY eteme l og samma lt hvetemel ble imidlertid ikk e tillatt forhøyet. Tvertimot ble d er satt en maksimalpris på loff på 50 øre h va d er for mange distrikter betydde en tildels betydelig nedsette ls e i forhold til t idli gere pr is .
Samtidig med denne melprisforhøyelse ble omsetningsavgiften nedsatt fra ro til 6,25 <;c. D e n fordel bakerne derved nådde, idet pris e n e kunne opprettholdes , (bortsett fra hva det er sagt om hveteloff) oppveiet imidlertid ikke på langt nær merutgiftene ved de nevnte prisforhøyelser på fint- og sammalt hv ete mel.
En viss utjevning av det ytterligere misforhold som derved var oppstått, oppnådde man deretter i februar 1948 ved prisforhøyelse av finere bakervarer med ca. 6 <;c mot prisn e dslag for kone! itorvarer med ca. 4 %D et neste som skjedde var at der ble pålagt bakeriog konditoribedriftene en avgift på sukker og fett, ut e n adgang til å medta utgiftsøkningen i prisene på våre varer.
Vi protesterte selvsagt mot denne belastning og krevet kompensasjon gjennom prisforhøyelser.
Det var på det tidspunkt på det rene at såvel St atens
Kornforretning som hand e lsmøllen e hadde ønske om utvidet salg av blandet siktemel. V år landsfor e ning var villig til å medvirke til å fremme d ette. Imidl e rtid kunne
vi ikke gå aktivt inn for en økning av brødsalget uten prisbedring på husholdningsbrød. Vi brakte derfor Pri sdi rektoratet et forslag som g ikk ut på at en del av den avg ift som var inngått på sukker og fett skulle nytt es til en reduksjon av prisen på blandet sikteme l. D ette førte imidlertid heller ikke frem.
Så kom den endring i mel- og brødprisene i april i år, som var en følge av at staten måtte redusere de store å rli ge tilskudd for å holde vareprisene nede. I forbindelse med denne regulering oppnådde vi noen bedring på de maksimalprisbelagte brødsorter. D enne va r imidlertid langt fra tilstrekke li g. I en l engre sk riv e ls e til Prisdirektoratet redegjorde vi for vårt syn på pri sene. Skrivelsen ble i sin helhet inntatt i Norsk Bake rtid en d e nr. 4 for ap ril i år.
Landsmøt et p å Geilo ga også ste rkt uttrykk for at den bedring som var oppnådd i prise n e på ele store brodso rter ved aprilreguleringen va r helt utilstrekkelige.
D et som foran er nevnt er kun ment som en summarisk oversikt over de store linjer i utviklingen frem til landsmøtet på Geilo, men eier lit et om styrets og arbeidsutvalgets utr ettel ig e arbeide gjennom å rene fra 1940 og til i dag for å oppnå det mål man hele tiden hadd e for øyet: at hver varesort må h a en pris som gjør den regningssva rende
Vi skal så se på hva der er gjort etter land smøtet.
Som før nevnt ble saken tatt opp i vårt arbe idsutvalgsmøte den 5/7· d. å. Man ble e ni g om å sende en skriftlig fremsti llin g til Pri sdirektoratet, og stille visse spørsmål.
Da Prisdirektoratets svar av 12 /8. var helt utilfredsst illend e for oss, tok vi saken opp p å ny med Pri sd ir e ktoratet i skrive ls e av 19/ 8. D enne s kriv e lse lød :
S-øt1E!IIL d1nald
E1ABLERr 190 6
TELEFON 42 0128 - 41 428 2
R ÅDHUSG A TE N 4 - OSLO
«//ri. Prill'eg11leri11g / or hr1ker- og k ol!(/1ton •r1rer.
Vi har mottatt det ærede P risdirektorats brev av 12. cls, som sva r på vår h envendelse av 5/7 · d. å
V i må fo rstå det sl ik at det er P risdirektoratet som h ar ansvaret for den prissetting for baker- og kondito rv arer som fant sted i forb i nde lse med apri l -regu l eringen, og a t Pri sd irektoratet se l v er kl ar over at pr isene på de maksima lprisbelagte brødvarer er for lave idet P ris-. direktoratet gir fø lgende begrunnelse for prissettingen:
« P å g ru n n av den overo rde n t l ig va nske l ige økonomiske sti ll in g landet er i, må prismyndig h etene være meget varsom med å l empe på prisreguleringer. D ette g j e ld er både med he n syn til å forhøye gjeldende maks ima lpriser og å opp h eve spesie ll e prisbestemmelser. P rismyndig h etene er derfo r un der de nåvæ rende omstendig h eter nødt t il å a, sl å søk nader som nok under mer rommelige forho l d, kunne vært imøtekommet Ut fra disse generel le h ensyn er det prismynd ighetene ikke har fu nn et å kun ne for h øye b r ødp risene mer enn gjort e ll er å oppheve den spesielle prisregu l ering for andre baker- og konditorvarer enn brød »
Den ø kon om iske st illin g fo r en sto r d e l av bake ribe d riftene tvinger oss til å ta spørsmålet opp påny med P risd irektoratet.
Vi ha r stad°ig frem hol dt at en n oen lu n ne j evn og r im eli g fortje n este fo r ve ld revne bedrifter først kan oppnåes
Spe s ialforretnin g en gros for baker i er og c onditorier
Koloni a l en g ro s
Kr y dderim ø ll e
Kjemi s k laboratorium
Verkt ø y et c.
A ll e :; lags B a keri - og Kond i torima s kin e r
fr a de lede nd e fa b rikker.
K a lor og Vulk a n olje{ y ring sa n leg g.
D am pkj e ler, elektri s ke o g underf y rte , Ba ke r - o g Konditorovner
når h ver vare gis en pr is som for del fø rste dc.:kkc.: r a ll e utgifter til fremsti ll ing og a lg, og dert il g ir en r imel ig fort j eneste.
F or å opp nå dette må - prisene på de maksima l prisbe l agte brødva re r h øynes, og - p ri ssett in ge n på fi n e re ba ke r- og ko ndi to r va r c: r frigis.
D en linje som hittil h ar vært fu lgt av mynd ig h ete ne, og som h ar fo ru tsatt at ta pet ved frems tillin ge n av de maksima lprisbe lagte brødvarer sk ulle dekkes av fort j enesten ved sa lg av finere bake r- og kond itorvarer, er ikke l e nger hol d bar.
Sa lget av sistnevnte varegrupper går stad ig t il ba ke.
D ette må antas dels å skyldes mindre pe nge rik e li g h et og de l s det for bed ri ftene h øyst uh eldi ge for hold at t ilgange n på de råva rer de r skull e g jø re d e t m uli g å sk a ff e: kvalitetsvarer, er min ima le i for h ol d ti l h va ma n h adde til d isposisjon før kr igen.
P ub l ikum fo rl a nger nu k va li tets va re r , m e ns be dri f te n e på grunn av va reknapp hete n ikke kan imøtekomme k ravet på t il fredssti ll ende måte.
Selvo m der fo rm e ntli g e nnu e r be dri f ter so m på grunn av en gunst ig sammensetn ing av prod uk sjo n en arbeider med avanse, er der på den an n e n s ide el 111eget stort r111tall bedrifter so111 e11/e11 arbeide r 11/ell /o rtje11eJle eller sogar 111ed store tap.
Stortingsgaten 28
Sentralbord: 42 06 50
Denne ujevnhet og urettferdighet overfor bedriftene skyldes den linje for prissettingen som hittil har vært fu lgt, og kan bare rettes ved å endre prissetting e n etter de re t n ingsl injer og de priskrav vi nu fram sette r.
N å r Prisdirektoratet i sitt brev av 1 2 d s. viser til at landets vanskelig e økonomiske ~tilling tilsi er forsiktighet , kan vi forst å d ette, men vi kan ikke forstå at man av den ne grunn h ar rett til å treffe slik e prisbestemmelser at en stor de l av vår næring s utøver e nå er på rask ve i t il å gå til grunne.
D en prisregulerin g som er påført vår nærin g står jo ogs å i åpenbart misforhold til de alminn e li ge prisbestemmelser hvorett er veldrevne bedrifter ska l levn es en rimel ig fortjeneste.
D et er vår bes tem te oppfatning at det vi h er h a r g itt uttrykk for ikke bar e gjelder for medl e mm er av Bakermeste renes Landsfor e ning , men også har full tilslutning fra de øvrige bak er idri vende - og h a r støtte fra koop erativt h old.
Vi finner og så å burde si at man etter vår oppfatning ikk e le nger kan reg n e med at bed ri fte ne lo ya lt v il bøye seg for prisbestemmels er som for mange vil føre ti l ruin og bevirke at resultatet av et str evso mt a rb e id e gjen no m et langt liv totalt sk a l ødelegges.
Vi fø l er oss forpliktet til å gi disse alvorli ge opplysnin ge r om situasjonen, id et v i har det be ste mt e inntrykk at g rensen for bedriftenes tålmodighet nu er nådd .
Det priskrav vi nu fremsetter vedrørende d e maksimalpri sbe lagte brødvarer finnes på vedlagte bilag. U tgangspunktet er d e minimumskrav som bakermester M arte n s fr e msatte under s in e konferans e r i Prisdir ektoratet 2. og 3. ma rs d. å. og som støttet seg på kalk yler , der på foran ledning av Pr isdirektoratet var inn se ndt til prisutvalget for baker- og konditorv arer. I in sk riftli ge bekreftelse på de fremsatte krav understrek et hr. M arte n s at h an var k lar over at
«disse til legg ikke e r t il st rekk e li g til full gje nnomsnittli g bal a ns e ette r de til Pri s utval get innsendte kalk yler.»
D et var de samme minimumskrav som ble g je ntatt i vå r t brev av 5/7· d. å . til Pri s direktoratet.
I det priskrav vi nu fremsetter har vi tatt h e n syn til den bedring som ble oppnådd ve d aprilregu le ring e n regnet et ter de me lblandinger Pri sd irektorat et forutsatte, se lvom de flest e bakere for en stor d e l nytte r melb landi1i ge r som ve d reguleringen gav en mindre fordel enn det Pri sd ir ektoratet regnet med - ell e r sogar tildels in gen fordel. Ut fra det syn vi har gitt uttrykk for , n em lig at h ver vare ikk e alene m å dekke utgift er til fremst illin g og sa lg, men også l ev n e en a vanse , h ar vi fremsatt krav om et ava n set illeg g av 3 øre pr. stk. brød. Vi har også satt til indeksvirkningen ut fra de opplys nin ge r vi har fått i Prisdir ektorate t om v irkning e n på indeksen av pristillegg for de forskjellige brødsorter. Vi går ut fra at prisindeksen pr. 15 /9. d å. v il nødvend iggjøre den diskusjon omkring lønn sta riff ene som er forutsatt skal skje hvi s prisindeksen n å r en viss hø yde , - og at de forskjellige varep ri ser so m skal gjelde i tiden etter 15 / 9. såvidt mulig skal sø k es fastla gt inn e n denne dato.
D en øko nomi ske sti llin g for vå r nærin g g jør d e rfor at v i må kr eve at der i g od tid inn e n 15 / 9· fastsettes priser som muliggjør l evelige vi lk å r for vår bransje.Skulle Pri sdi re kto ratet på gru nn av indeksvirkningen o nske å drøfte a ndr e alte rnativ er som kan gi mindre uts lag på indeksen men samme res ult at for bakerne, er vi vi lli g t il dette.
H vis man ikke ska l risikere konsekvenser h vi rekkevidde ingen a ner , og som hverken kan væ re i Pri sdir ektoratets e ll er vår fore nings int eresse , må vi nu få en meget hurti g og t il fredsst ill ende avg jørels e på disse spørsmå l.
V årt a rb e id sutva lg ska l h a møte 24. ds. Vi regner med at Prisdirektoratet til den tid h ar tatt sti llin g til sa ke n. Ærbødigst for 13 r1kern1e.rtre111:.r L ,111d,fore11i11g F. Mart e n s, formann.
Tidligere F C Ba l lin g & Co.
Tomtegat e n 2 1 B , O sl o - Tel efon e r 4 16356 42 74 20 41 4706
Kolonialvarer
Mel , Bak er iart i kle r en gros
VI PRESENTERER
VÅRT RAFFINERINGSANLEGG
HVOR MARKOL OLJENE BLIR TIL
Fnm,til/" a.c A.S JOHAN C. MARTE NS & CO., Be,grn •
Min stepriskrav. Jfr brev av 5/7. Tillegg til Pri s- for dir ek torat e t avanse Øre Øre
Hu s holdning sb rø d - rund s tekt - 10 3
Hu s holdnin gsbrød - samme n sk jøv. 10 3
Grovbrød . ...... . ' . . .. . . ..... 10 3
Kneippbrød
Oslo, 19 aug u st 1950
Gjenpart av skr iv el se n ble sendt Finansdepartem e ntet.
Under møt et i arbeidsutva lget 24 / 8. hadde våre representanter foretrede for direktør Gjelsvik. D a vi ikke n ådde frem med våre krav på dett e sted, var vi nødt til å søke Finansministeren Møte ho s d en n e fa nt sted 30 / 8. Vi fikk dessverre h eller ikke Finansministerens forståelse for våre krav om regningssvarende brødpriser. Subsidiære a lt ernat iver med sikte på priser som ga mindre u ts lag på indeksen, ble også avv ist.
I et senere møte med direktør Gjelsvik samme dag bl e sti ll et i utsikt muligheten av frigiveis e av prisene for de øvrige bakervarer og konditorvarer , med e ndel
KJELL BUGGE AIS
KARL 12tes GT. 7 , OSLO
Telefoner: 42 65 82 - 41 62 29
Spesialforretning for
AprilSum reg ule rinpriskrav gen ga : R est Øre Øre Øre
In deksFor - virkninlangend e gen pr. ør e Øre i poeng
unntakelser som Pri sdire kto ratet senere sku ll e overveie. Forh a ndling er herom pågår id et b l adet går i trykken. I møtet ho s Finansminister e n, hvor også dir e ktør Gjelsvik var tilsted e, gjorde vi oppmerksom på at vi nu ble n ødt til å gi en fullstendig redegjør else til våre med lemmer om de stedfunne for h andlinger. D e t h adde imidl ertid ikke vært vår men in g å komm e med e n sl ik r edegjør e lse førenn v i a ns å for h andlinge n e som d ef initivt avs lut tet . Imi dlertid hadde «Bergens Tidend e» den 30 / 8. en notis angående et interv ju samme morgtn med direktør Gjelsvik. D a dette også var gjengitt i andre aviser , fa n t v i det nødvendig straks å offentliggjør e en r ede-
AKTIESELSKABET
KRISTIANSAND S
CENTRALBORD TELEFON 4010
gjøre lse Vi kunne imidlertid ikke få den utsendt gjennom Norsk Telegrambyr å, og vet så ledes ikk e i hvilk e n utstrekn1ng den måtte h a funnet plass i dagspressen. Vi vet at den har vært inntatt i aviser i Oslo og B e rg e n Til orientering gjengir vi derfor nedenfor såvel «Bergens Tidende»s intervju med direktør Gjelsvik, som den redegjøre lse der er utg ått til pressen fra vår formann.
lntervj11 med D irektør Gjelsvik, innta/I i Bergens Tidende 30/8. 1950:
- Intet pristillegg på de store brødsorter?
- Prisdirektoratet ikke stemt for å etterkomme bakernes priskrav.
- Bak e rmestren es profittmuligheter er tilfr e dsstillende , uttal e r direktør Ø. Gjelsvik til BTO i dag. Enkelte bedrifter går med tap, andre med fortjeneste. M en på gru nnlag av d e under søke ls e r som direktoratet har foretatt, er bransjens økonomi ikke så dårlig som bakerm estre ne vil ha d e t til.
Under de nåvær en de omstendigheter sy nes vi derfor det ikke er nødvendig med pristillegg på de store brødsorter. Finansdepartement et skal ta standpunkt til saken i dag, men Prisdirektoratets innstill ing går ut på at bakermestrenes priskrav ikke etterkommes, slutte r direktør Gj elsvik
R edegjørelse fra Bake rm estrenes l.Andsfo rening til pressen i O slo og B ergen :
- I ntet pristillegg på de store <brødsorter? Fra Formannen i Bakermestrenes Landsforening. Bakermestrenes Landsforening har gjennom flere år forgjeves arbeidet med Prisdirektoratet for å få regningssvarende priser på de store brødsorter , slik at en bedrifts l ønnsom h et ikke skulle være avhengig av salg av finere baker og konditorvarer. Den 24. august hadde vi et møte med direktør Gjelsvik i Prisdirektoratet, og den 30 aug. med Finansministeren om denne sak.
Ifølge en notis i Bergens Tidende for 30. august med samme overskrift som er nyttet her, ga D irektør Gj elsvik om morgenen denne dag en uttalelse til Berge ns Tidendes Oslokontor. Lignende har stått også i andre aviser. Ut fra den forutsetning a t Bergens Tidendes gjengivelse av direktør Gjelsviks uttalels e er korr e kt , finner jeg det nødvendig som formann i Bak er mestr e n es Landsforening, å komme med en redegjørelse til orientering for pub l ikum.
Direktør Gjelsvik gir uttrykk for at : «Enkelte bedrifter går med tap, andre med fortjeneste.»
2 X 9 platers cyklotermovn i standard utførelse med varmtvannsbeholder og damputvikler.
Og dernest at bransjens økonomi ikke er så dårlig som bakermestrene vil ha det til. Videre sies at :
«Prisdirektoratets innstilling går ut på at bakermestrenes priskrav ikke etterkommes.»
Senere er meddelt i pressen at Finansministeren har avslått vårt priskrav.
Når Direktør Gjelsvik, til tross for at hin er klar over at «enkelte bedrifter går med tap», - allikevel kommer til den konklusjon at pristillegg er unødvendig, må det øyensynlig være ut fra den betraktning at bedriftene gjennomsnittlig klarer seg.
Stillingen er i dag meget forskjellig for bakeribedriftene. Dette er i det vesentlige å føre tilbake på den prislinje som for år tilbake av Prisdirektoratet ble fastlagt for bransjen.
Av hensyn til indeksen skulle prisene på husholdningsbrød, grovbrød, kneipbrød og hvetevannloff, som teller sterkt på indeksen, holdes nede. Til gjengjeld ble prisene på andre baker- og konditorvarer, som teller lite på indeksen, - tillatt satt forholdsvis rommelig.
Lønnsomheten er derved blitt helt avhengig av i hvilket forhold den enkelte selger det stor brød som er tap-
Steøntnuin
RANDERS
- DANMARK
CYKLOTERMOVN
Mønsterbeskyttet - Patentanmeldt
LEVERES MED FASTE HERDER OG
UTTREKKSHERDER FOR FYRING MED OLJE ELLER GASS
HURTIG OG ENSARTET BAKNING
BRENSELSBESP ARENDE
FRITT ST AENDE ELLER INNMURT
G eneralrepresentanter for
Norge: Birger B ruset h AIS
H. H e yerdahls gate 1 - Osl o -Tlf. 423633
bringende, og andre brødvarer og konditorvarer som gir fortjeneste.
Forsiktig ansatt er det direkte tap for de store brødsorter av oss angitt til gjennomsnittlig ca. 6 øre pr. brød. For mange bedrifter er det direkte tap enda større.
Prisdirektoratet har ikke benektet. riktigheten av våre tall, som vi i øvrig har tilbudt oss å la kontrollere av et spesielt oppnevnt utvalg.
Det er i dag en rekke veldrevne bedrifter som går med direkte tap fordi deres produksjon for en stor del er anlagt på fremstilling av de store brødsorter. Alle som har kjennskap til disse ting må vite at dette kun kan endres ved nødvendige pristillegg for de store brødsorter.
Når dette er på det rene, burde myndighetene plikte å rette på forholdet. Det hjelper ikke de mange bedrifter som går med tap, at andre har fortjeneste fo rdi disse har en produksjon som i større grad består av mer luksusbetonte varer som gir overskudd.
Når myndighetene allikevel nekter å rette på dette misforhold, ser det for oss ut som om bakerne skal of res for at prislinjen skal holdes.
Vi anser oss ikke ferdig med denne sak. Vårt pris-
krav Jigg er fremdeles på bordet, og vi har krevet at der tas hensyn til det når indeksen pr. 15. septbr. skal fastlegges.
Berge n , den 4. septbr. 1950
F. Marl e ns
Det er dypt forstemmende at det ikke er mulig å få myndighetenes forståelse for våre berettigede krav. Allerede i 1946 konstaterte Prisdirektoratet gjennom regns kapsundersøkelser at fremstillingen av husholdning sbrød var sterkt tapbringende se l v ved maskinell drift. Så vidt vites kom man dengang til et tap av ca. 7 øre pr. brød.
I Pristid e nde nr. 6 for 16/ 3. 1946 uttaler Direktør Thagaard om brødprisene bl. a.:
«b. Prisene for brød og annet bakverk .
Takket være prisnedskrivningen på melet har prisene på brød og annet bakverk vært holdt praktisk talt uforandr e t siden våren 1940. Prisen for alminnelig rundstekt husholdningsbrød er i Oslo 53 øre pr. 1040 gr. brød. For sammenskjøvet husholdningsbrød er prisen 2 øre laver e og for grovbrød 3 øre lav ere. For hveteloff er prisen 60 øre pr. 520 gr. loff. Prisene varierer en de] i de forskjeJiige distrikter. Se nærmere Pristidende nr. 12, for 1945 , side 435 flg
Ved prisr eg uleringen på disse varer har en hittil i første rekke hatt for øye å ho l de lavest mulige priser for alminnelig husholdningsbrød. Til gjengjeld er det innrømmet rommeligere vilkår for loff og fin ere bakverk. Forholdene har imidlertid utviklet seg sl ik at det kan være grunn til å ta den gjeldende prisregulering opp til revisjon. Da bakerne nå bruker bedre og dyrere mel til det al-
SLO KJEMISKE
minnelige husholdningsbrød og arbeidsutgiftene er økt på grunn av lønnsreguleringene er de alminnelige brødpriser blitt he l t utilstrekkelige. Gjennomgående får bakerne d ekning gjennom fortjenesten på annet bakverk. Fordelingen av produksjonen mellom brød og finere bakverk er imidlertid høyst forskjellig hos de forskjellige bakere. forbruket har ogs å i høy grad skiftet karakter ved a t der n å brukes langt mer loff enn før. Det kan derfor være grunn til å foreta en prisutjevning g jennom hevning av de alminnelige !brødpriser og tilsvarende nedregulering av prisene på loff og finere bakverk. Saken er for tiden under behandling .»
Her erkjenner a ltså Prisdirektoratet uttrykkelig at brødprisene er for lave Dessuten sies at «Forde l ingen av produksjonen mellom brød og finere bakverk er imidlertid høyst forskjellig hos de forskjellige bakere.»
Man er a ltså i Prisdirektoratet allerede den gang h e lt klar over de skjevheter vi den hele tid har påpekt.
Noen bedring i brødprisene oppnådde vi vistnok ved reguleringen i april i år. Til gjengjeld har vi siden direktør Thagaards uttalelse i 1946 hatt sterkt nedsatt lønnsomhet av følgende årsaker: r. Oppkrevning av subsidieavgiften etter 1 / u. 1948.
2. Økning i lønninger og omkostninger ette 1 r mars 1946. 3. Nedsatt omsetning, særlig av finere bakervarer og ko n ditorvarer. Medvirke n de h ertil er også de meget knappe tildelinger av finere råvarer som er en absolutt betingelse for over h odet å kunne fremstille disse varer. (Vi sikter til råvarer som: sukker, sirup, rosiner, korin1ter, sukat , mandler, nøtter, kokus, valmuefrø , karve, kakao, valnøtter o. a.)
Landsmøtet på Geilo påla styret «innenfor den ramme som norsk lov tilsier, å gjøre alt for å oppnå en hurtig
Telefoner :
Central bord 421602 42 6282 414073
ET STORT FREMSl(RITT
p å d e t hak e t e kni s k e omr å d e b e t e gn e r v år
PAL TEX BAKEFETTBLANDING KAVRINGEKSTRAKT
Da vi brakte PAL TEX på markedet var det et resultat av inngående v i tenskapelige og praktiske forsøk PAL TEX brøt det tid l igere prinsipp for fremst ill ing av kavringekstrakter, f ordi d en ikke er a lk alisk.
PAL TEX har forlengst erobret plassen som den ledende kavringekstrakt , og den har forbausende virkning på flere områder.
Stort anvendelsesområde
Økt h o ld bar h et
St or t deigut bytte
Oppsprøende vir kni ng
St or drivkraft
Resept er fra våre kommisjonærer
e ll er direkte fra oss.
OSLO Tlf .: 69 30 67
BAK ER- OG KONDITORARTIKLER
avgjørelse med hensyn til de fremtidige priser og grunnlaget for prissettingen.>>
Som det vil forståes av denne redegjørelse har man hittil ikke nådd frem med kravet om regningssvarende priser for de maksimalprisbel::tgte brødvarer. Det som det nu arbeides med er å oppnå fri prissetting for andre baker- og konditorvarer.
Prisdirektoratet h evder imidlertid at også ende l av disse varesorter må unntas fra frigivelsen , og forhandlingene omfatter for tiden hvilke unntagelser rier må g jør es
Denne ordning ser vi som en rent midlertidig hjelp, som vi l virke ulikt for de forskjellige bedrifter og distrikter, og styret vil fortsatt gjøre hva gjøres kan for å oppnå den eneste virkelig brukbare varige løsning av prisspørsmålet, nemlig regningsvarende priser for hver varesort.
Vi h ar understreket, såve l overfor Finansministeren som Pri sdirektoratet, at mange bedrifter er i en fortvilet økonomisk situasjon og ikke vi l bli tilstrn.kkelig hjulpet a l ene ved frigivelsen av prisene på de øvrige baker- og konditorvarer.
Vi håper at det ikk e ska l bli nødvendig at bedrifter i større utstrekning nedlegges e ll er må gå til betalingsinnstilling, førenn det må gå opp for myndighetene at våre krav er 'berettiget og uavviselige
Oslo, 19 september 1950 F. Martens.
Kur se t for bakerm es tr e
Som før nevnt planlegger Statens Teknologiske Institutt å hold e et 6 dagers kursus for bakermestre i tiden 6 til 1 I. november i år. Dette er en ny type kurser med h enb likk på å gi deltagerne en orientering om aktue ll e problemer innen bakeryrket både av teknisk og økonomisk art. Det vil bli holdt foredrag med demonstrasjoner
om brødbakning og h vetebak in g med en orientering om de meltypene bakerne får i dag. D et vil også bli demonstrert nye typer av bakverk og nye råmaterialer. Likeså vil det bli gitt en orientering om nyheter på maskinenes og bakerovnenes område, like som prinsippene for anlegg av bakerier vi l bli gjennomgått.
Dessuten vil det bli holdt foredrag om moderne arbeidsledelse og personalforvaltning, bakeriregnskaper, statistikk og kalkulasjon.
I planen for kurset inngår også bedriftsbesøk
Det er ellers forutsetningen at de deltagende bakermestre skal kunne ta opp til behandling sine egne prob lemer, og det vil rbli avsatt tilstrekkelig tid til diskusjoner av disse. Det vil være ønske li g at h ver enkelt deltager ved anme ld elsen til kurset fremkommer med ønsker om ting som kan behand l es på kurset.
Kur susavgiften er kr. 15.00. Anmeldelse skrives på eget skjema som fås utlevert ved h envendelse til Statens Teknologiske Institutt, Akersveien 24 c.
Søknadsfristen u t l øper 15. ok-tober.
Norsk-An1erikansk bakermester
rp.,å {tlyf(9-e.J ~1øk
D et finnes ikke få bakere av norsk ætt i Amerik a. De fleste driver meget godt. - U.S.A. er land et for driftige folk, og det legges ikke hindring er i veien for sunn forretningsdrift slik som tilfellet er i visse e urop eiske land
Enkelte av disse norskættede bakere har også drevet s in e bedrifter opp til en ansee li g størrelse, vi n evner Charles Larsen i Brook lyn og Ole Jordheim i Lo s Angeles. D et er 40 år siden Ol e Jordheim reiste til U.S.A. I dag har han et !bakeri som h ar en kapasitet på I million loff pr. uke, med ca 500 mann i sin tjeneste hvorav halvparten er beskjeftiget i produksjonen. 150 egne biler, ti ld e ls meget store, bringer varene rundt. Bakeriet er et who l esa le bakery, det v il si det driver bare en gros salg, og det
P 20 (20 liter s).
Rustfri kjeler og verktøy. Kort leverin gs t id.
Ru st fri arm og kar.
Fo r 200 og 3 5 0 kg. d eig
200 kilos p å la ge r
P 40 (40 liters). Kort levering s tid
Hver m'!-3'<in har 2 '!_like arbeidam4!wr, llu ,,{ ~a11de1, lvfføs og ~handlts 1kå1tsoml I I
/ ' / ' H~le:, preues, slrrkku og IH0~1i:Jes klt1Ffl9 I I 0~, ør 2 elf~n"n9,r, li9u"'" nur J,a,.. den ønt Karret role,..r fvan9sm11.si9 molsaH M Hel, d1igt1n blir j1vnJ Narb1 i d1f
P 80 (80 liters). P å la ger.
Bollemaskin 36- og 5 0-deling. P å la ger.
Kavringskjæremaskin. Arbeidsstilling. P å la ge r.
600 kilos p å lager. S låt t
Pusser p latene på begge sider og h older dem rette. Fetter oversiden. Kort leveringstid
Elektrisk koker for iskrem og syltetøy. På lager.
Sikte- og bland~anlegg med og uten si.loer. G ir 3 k l! brø d mer av 10c k g. m e l. Le v : 3-4 tmdr.
Kjørbar oljefyring. I ngen montasje. Lev : I mnd.
Ma ndelvalsemask in P å lager.
Halvtransportabel e,lektr. ovn. Herr, sider og hvelv av i,!,d.fast mur. AHe stø rrel ser.
Murt elektr. ovn med snertevarme . Uttrekks- og innskuddshe r ter. A ll e større lser.
Deigdelemaskin for rug og hvete. Noen maskiner p å lager
R ø rovner, Traller, Trau , Måle ~ og blandebeholdere , Dampkjeler, Vaskekummer .
DET BESTE
Det er kvaliteten som teller i det lange løp .
God bakst krever god «fyllmasse», - det lønner seg ikke å spare på ørene når det gjelder krempulver . Bruk kvalitetsproduktet:
baker prakt isk talt bare loff og br ø d D et er nemlig i U.S.A. til latt å tjene på brødproduksjon - det lyder un ekte li g merkelig for norske bakere.
Ol e Jordh e im s bakeri er oppkalt etter hans datter og h eter Barbara Ann Bak in g C., Ltd M e n h ans datter h ar fulgt sitt hj e rt es ste mm e og g ift et seg med e n nordm a nn og e r flytt e t til Kri stia n s und. D erve d får v i g leden av å få besøk av Ole Jordheim i Norg e av og til, og i sommer h ar h an besøkt s in datter ig j en, og samtidig man ge nor ske bake r e. O g de som h ar hatt den g lede å treffe hr. Jo rd h eim er blitt sjarme rt av h am; h a n er nok typ isk a m e rik ane r i dette begreps beste forstand, men samti dig kan h a n ikk e l egge fra seg det trauste som kjennetegner gode nordmenn .
H er r Jordh e im var i O s l o i s lu tte n av septembe r og ga d a en lunsj for nor ske kolleger i L a Beil e Sole. Tilstede ved lunsj e n var bl. a. Land sfore nin ge n s formann, Fridthjof M artens og O s lol a ugets formann K.h e Nord by. D et var in te ress a nt å diskutere forholdene i Nor ge med h e rr Jordh e im i sammen li g nin g med de for hol d han arbeider und er. H a n v ar ikke lite rystet over forholdene for bakeriene i Nor ge, og beundret de norske bakere som und e r omstendighetene i d ag a llik eve l holder d et gåe nd e.
H er r Jordheim er nu hj e mm e ig j e n , m e n vi h åper snart å se ham igjen. H an er av de som setter pris på å hold e kon ta kten med gam lel a ndet ved lik e og vi på vår side v il g j erne u t n ytte hans erfaringe r, så langt forholden e till a t er d e t.
Bak er tøy
Et Oslofirma har i sir kul ææ meddelt at det nu er istand til fr a la ger å skaffe a rbeidsklær til bakerne.
D a dette e r r es ultat et av vå r La ndsfor en in gs initi at iv overfor myndigh e tene, med støtte av Nor sk Ba ker- og
K onctitorforbund, g leder det oss at man nu er kommet igang med leve rin ge n , som er overlatt dette spesie ll e firma fordi det h adde de nødvendige fo rbi nd elser som kunne ta seg av sy in gen av arbe id sk l ær på en no en lund e rime l ig tid, og slik at gross istene kunne få nødvendig l age r til å effe ktu e re bestillingene straks
60 A RS JUBILEUM
Et av O slos eldste bakerier, H Gi.irgens i Akebergvn 32, k an feire 60 å rs jubil e um den r2. oktober. Firma et er grunn lagt av bakermester H erma n Gi.irgens, som var fø d t i Sachsen men kom til Nor ge i 20-årsa ld ere n Etter å ha arbeidet i Hor te n og Fr ed rik sstad startet han sitt eget bakeri i Hom a n sbye n i O s lo for 60 å r siden. Ba k er iet flyttet til Gr øn land og har i de siste 40 årene væ rt drevet i Akebergveien 32. H e rm a n Gi.ir ge n s var e n meget dyktig fagma nn , og et in teressert medlem av O slo Ba k e rl aug hvor h a n har vært medl e m av sty ret, o g bl e e n av d e fø rste riddere av foreningens ord en « D en G y ldn e Krin g le». V ed hans død i r935 lb l e forretningen overtatt av søn n e n Carl Gi.irgens som fremdeles driver den. Carl GLir ge ns dr ev ved farens d ø d sitt eget bakeri i Schweigårdsgate, men dette ble da nedlagt. Carl Gi.irge ns e r lik esom sin far e t int e r esse rt medlem av Oslo Bak e rla ug. Forretningen h ar fremdeles s itt ho vedsete i A kebergveien 32, har des s ut e n 4 filia le r rundt i Oslo , og beskjeftiger ca. 30 personer.
NICOLAY BERVEN - 60 AR
En av B ergens mest kjente bakere, innhaveren av Ladegå rd e ns bak e ri, Ni co lay B e rv e n , var 60 år d e n r 5. sep-
et u/u.e mel
tember , og vi bringer ham post festum våre beste lykkønskninger.
Bakermester Berven er et populært og interessert medlem av Bergens Bakermesterlaug hvor han har vær:t styremedlem og senere oldermann i en årrekke. Også innen Bergens Håndverks og Industriforening har han utført godt arbeide.
På sin 60 års dag ble han komplimentert av Bergens Håndverks og In dustriforenings formann herr James Olsen. Bakermester Herman Smith -Sivertsen brakte en hilsen fra forstanderskapet i Bergens Håndverks og Industriforenings Understøttelsesfond og bakermester Martin Olsen hilste fra Håndverkernes Aldershjem hvor bakermester Berven er medlem av styret. Fra Bergens Bakermesterlaug og Bakermestrenes Landsforen ing overbrakte bakermester F. Martens blomster og hilsener.
BAKERMESTER HYBERT SAND - 75 AR
Bakermester Hybert Sand, en av Trondhjem Bakerlaugs mest fremtredende medl e mmer, var 75 år den 11. september. H an er født i Mosvik, og utlært i Steinkjer. Svenneprøve tok han hos Landsforeningens første æresmedlem, C. Widerøe, i 1897. Etter å ha arbeidet etpar år i Oslo løste han Håndverksbrev i 1899 og startet forretning i Oslo den 2. august 1899.
Bakermester H. Sand er en meget interessert fagmann, og har en meget pen bedrift. I Trondhjems Bakerlaug har han også nedlagt et utmerket arbe id e som styremedlem og oldermann. Han er sterkt religiøst interessert og har h att en rekke tillitsverv også innen religiøse organisasjoner. H an har nu overlatt forretningen til sine sønner.
Vi bringer den fortjente kollega våre forsinkede, men dog like varme lykkønskninger.
B akm11 es ler A. MATHISEN, KONGSBERG - 80 AR Bakermester A. Mathisen fy l te 9. september 80 år. Han er født i Troms og ble utlært i Tromsø, men allerede først i 90-årene dro han sørover og her slo han rot. Mathisen arbeidet på flere steder og etab l erte seg på Vikersund omkring århundreskiftet. I 19rr flyttet han til Kongsberg ogstartet her sin forretning som han overdro for noen år siden til sin sønn Rolf Mathisen. Men fremdeles følger Mathisen interessert med og er ikke redd for å ta et tak om det kniper. Sine 80 år bærer han med letthet. I 1946 var han en tur til Nord-Norge , som han gjenså etter langt over en menneskalders «utlendighet». Mathise·n har tatt interessert del både i foreningslivet og i det kommunal-offentlige li v. Således var han i flere år formann i Kongsberg Håndverkerforening og medlem av bystyret var han også i 'flere perioder.
Vi sender den gamle hedersmann våre beste lykkønskninger.
OLUF BERG, ASKIM - 80 A R
En kjent Østfoldbaker, bakermester Oluf Berg, Askim, var 80 år 2 r. september. Han startet eget bakeri i A skim i 1896 og drev det i 20 år. I r927 tok han opp driften igjen i samarbe id med sin sønn. Han har vært en aktiv kommunalpolitiker og av h ans mange interesser kan nevnes avholdssaken. Men også inn en sitt eget fag har han vært en interessert fagfelle, og tross sin høye alder er han en dyktig formann for Indre Østfolds Baker og Konditorsammenslutning.
Oluf Berg er fremdeles i full vigør, og han er daglig å se på sine spaserturer i Askim. Han holder sitt koselige hus og sin h age i mønstergyldig orden, og det ser ikke ut til at årene tynger ham i særlig grad.
Vi sender h am våre beste ønsker om fortsatt h else og kraft til arbeidet for sin stand.
Konditorovner
Vi anbefaler våre bakerovner som også kan fyres elektrisk og / eller med olje eller ved.
Forlang tilbud på denne kombinerte ovnstype som v1 har lang erfaring i å bygge.
AGDER OVN INDUSTRI A/S, RISØR
Salgskontor: F. K. FINBORUD A/S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo Tlf. 421185-424391. - Telegramadr.: Finboflex.
BAKERMESTER OLE NORDBERG - t
,En av O slo omegns kjente bakere, bakermester Ole Nordberg, Kolbotn, døde etter en tids sykdom den 9 september. Han var født i 1884, utlært hos 'bakermester Nordby på Nordstrand og startet sin bakerforretning på Ko l botn for ca. 30 år siden. Fra en beskjeden begynnelse arbeidet han bakeriet opp ti l en meget god forretning.
Ole K olberg var et snilt og godlynt menneske som vil bli savnet av alle som kjente ham og sto ham nær.
Han ble bisatt i det gamle Krematorium i Oslo den 14. september under stor deltagelse fra venner og kolleger. Mange av Oslo Bakerlaugs medlemmer deltok i bisette lsen med laugets floromvunne fane.
Nord -Norge s Bak e ri- og Konditoridriv end es Samm e n slutnin gs år smøt e i Alta 2.-3. september 1950.
2.000 km fjernt fra Landsforeningens sentrale kampp lass for å få my n d ighetenes forståe l se for bakerienes vanskeligheter i dag, møtte man i Alta Gjestgiveri i Bossekop en like levende interesse for fagets problemer under Nord-Norges Sammenslutningers årsmøte i år.
Det var en opplevelse å fø lge den intelligente og våkne diskusjon og interesse man l a for dagen i de saker som var oppsatt på dagsordenen.
M øtet ble åpnet mandag 2. september kl. 10 av formannen bakermester Olaf J. Andersen som ønsket de fremmøtte 30 representanter velkommen. Likeså ønsket h an kontorsjef Dawes, disponent Eckhoff, og handelsskole lærer J. Am u ndsen ve l kommen.
I en min n etale n evnte han de 3 medlemmer som var avgått ved døden siden siste årsmøte, nemlig Yngv. Pedersen, Bodø, Joh. L illegaard, Bodø, og C h arles Christiansen, Tromsø.
Som møtets dirigenter valgtes Kåre Holm og Hilmar Pedersen og det er en glede å konstatere den eksemplariske måte disse dirigenter ledet møtets forhandlinger. Arsberet n ing og regnskap samt budsjett vedtokes. Det er vært å merke seg at Sammenslutningen på de 3 år
den har eksistert er vokset til 85 medlemmer og hadde i siste år en tilvekst på 15 medlemmer.
Kontorsjef Dawes ga et referat fra B.L.F.s landsmøte på Geilo i sommer.
Der ble videre gitt beretninger om Gjærkomiteens arbeide ved Kåre Holm, Prisforhandlingene i Nordland ved sekretær Methi, og Troms ved Holm
Den alt overveiende del av dagens møte gikk imidlertid med til diskusjon og redegjørelse om subsidieavgiften OJs prissituasjonen. På vegne av Tromsø Bakerlaug fremmet Kåre Holm forslag om saksanlegg om avgiftens lovlighet. Kontorsjef Dawes ga en oversikt over prisutviklingen og om det arbeide som var igang for å få en bedring i lønnsomhetsnivået. Der ble etter en omfattende diskusjon vedtatt en henstilling til Landsforeningens hovedstyre om å søke reist sak om subsidieavgiftens lovlighet.
Ved valgene fikk styret følgende sammensetning:
Formann Kåre Holm, Tromsø.
Viseformann Kåre Krane, Tromsø Øvrige styremedlemmer: Olaf J. Andersen, Harstad, J Sommernes, Løddingen, H. Sandberg, Hammerfest
Som varamenn valgtes: H. Nøstmyr, Tromsø, Aage Nygaard, Tromsø, P eder Moen, Harstad, K. A. Høier, Bjerkvik, Hilmar J Pedersen, Alta.
Til Priskomiteer valgtes:
For Finnmark: J. Pettersen, Kirkenes, Ørnulf Rønning, Vardø, Knut Østlyngen, Alta.
For Troms: Th. W. Jensen, Kåre Holm, Kåre Krane, Aage Nygaard, samtlige Tromsø.
For Nordland : Oscar Mathisen, Bodø, K. 0. Høier, Bjerkvik, Yngvar Pedersen, Bodø, Thorleif Lillegaard, Bodø.
Som revisorer valgtes: Karl E. Johnsen og Leif R Johansen, Harstad.
I et etterfølgende styremøte, ansattes J. Amundsen, Tromsø, som sekretær, idet Sammenslutningens sekretær fra starten herr Bj. Methi ba seg fritatt for vervet. Der ble ved den avsluttende middag gitt uttrykk for sterk anerkjenne l se ti l såvel den avgåtte formann som sekretær for dyktighet, initiativ og interesse i den tid de begge
Lysaker
bl. sikt e m e l fr e mstill e t spesielt for baker e
ga mar (Jllt~J.,en inn i h-akaiel • •
Bruk s p . I e s 1a margarine
VIE n NNA i den kalde årstid
I den k a ld e års tid b ø r De allt ' d
rn a • k 1 ta rgarm . a sse n inn i b k .
'f a enet et d øg n
ø r d e n s kal bruke s.
Sk a l VIENNA - marg a rin k en s gode egens a per komme t ·l f i sm ulle rett m o d nemlig holde a en S en temp e ratur rundt 20 0 C
pe s ialmargarin e n VIENNA har den
r e tte s midigh t f e or innrulling i d .
o g er lik d e1ger e i eell for fremstillin . nerbak s t o g a v w1eog s makaker s om til tertedeig
hadde fungert og fra mitt person Iige samarbeide med dem begge und erskr iv er j eg alle anerkje nn e nd e ord og regner m e d og håper at elet siste blad om deres virksomhet i Nord-Norge Sammenslutningens historie ikke er skrevet om de nu foreløpig takker av fra sine sti llin ger. Mens herrene var dypt sunket i problemenes alvor, var der sørget for busstur for damene inn på Finnmarksvidda , og elet sies at den eneste medfølgende av herrene
ska l h a greid oppgaven med bravour omcnn han så noe sliten ut ved tilbakekomsten. Begge dages aften var elet middag og dans med gode taler og et strå l ende nord-norsk bakerhumør som man minnes med glede og med ønske om h yggelig gjensyn neste år på Saltfjellet hvor årsmøtet da ska l hold es.
A.D.
MELKV ALITETENE
Utmalingsgraden for det norskformalte finsiktede mel er 80 % for hvete og 77 % for rug. D ette er fr emdeles en betydelig hø yere utmalingsgrad enn vi hadd e før krigen, henholdsvis 72 % og 68 %- D en høyere utmalingsgrad vil gi en noe dårligere bakeevne og mørkere bakverk enn før krigen. Forholdene tatt i betraktning - både valutasituasjonen og de uroli ge tider - får en slå seg til ro med de utmalingsgradene en har på mel et, og håpe at med bedre tider kommer også mel som med hensyn til utmalingsgraden kan tilfredsstille alles krav. Ved siden av det norskformalte finsiktede mel får vi også importert mel. O gså h er kjøpes etter en utmalingsgrad på 80 <Jr, således at med h ensyn til utmalingsgraden og fargen er det Iiten forskjell på norskformalt og importert mel.
Det blandede siktemel. Dett e males nu i vesentlig grad av forskjellige importerte rugsorter - polsk, Sort eh avsrug, Østersjørug og amerikansk rug. Det e r tilsatt 15 % hv ete.
Etter en undersøkelse som nylig er avsluttet er kvaliteten av melet gjennomgående meget god. Melet er lettbakt, og det aller meste gir godt brød uten at noen syring av deigen skulle være nødvendig. Av de kornsortene som er nevnt ovenfor vil den polske rugen og Østersjørugen
kunne gi mel som vil være vanskelig å bake uten i bruke e n el l er annen form for sur. H vis denne rugen blandes opp med oversjøisk rug, slik at den oversjøiske dominerer, vil vanskene med den polske rugen og Østersjørugen elimineres og melet blir meget godt. D ette er også tilfelle med mesteparten av elet blandede siktemel.
D et gis imidlertid noen få unntagelser, idet det er møller som l eilig hetsvis - på grunn av tilførslene - må bruke noe mere av den polske rugen enn godt er for kvaliteten av melet. Bakt med natthever, som kanskje ikke h ar utviklet seg helt, vil slikt mel gi en noe fuktig, lit t klisset krumme. V ed å anvende en god hev, gjerne m ed litt stillsur vil denne ul empen oppheves. Som regel vil elet bare være i forholdsvis korte intervallet at møllen e er nødt til å operere med s,tørre mengder polsk eller østersjørug i blandingene, men det vil sikkert være av betydning for bakerne å undersøke hos møllene se lv hvilke kornblandinger de opererer med.
Det 11 o rsk f o rma/te h vetemel. Før krigen var det 50 1/<:, kanadisk hv ete i de norske møllers hv eteblandi ng er. Den kanadiske hveten er regnet for å være den kraftigste i verden. Den var derfor en særlig god komponent i kornblandingen. Valutamessige og h andelspolitiske årsaker gjør at vi får meget lite kanadisk hvete for tiden. I stedet
CCJ i søker ny bakermester etter vår nuværende som s l utter ved oppnådd aldersgrense 30. september 1951.
I søknaden, som stiles til F Martens , bedes oppgitt : alder, utdannelse, tidligere og nuværende arbeidssted og referanser. Av hensyn til bolig bedes oppgitt familiens størrelse.
Stillingen ønskes besatt i god før 30 / 9. neste år. Oppgi derfor når tiltrede lse eventuelt kan skje. Søknadsfrist ti l 30 / 10 d. å. Kun skriftlig søknad.
DIT LE F MARTE NS A /S
Postboks 36 Bergen
SIGURD ECKLUND
(SNEKKENES & ECKLUN D A/S)
Spesialartikler for
Bakerier og Konditorier
C h r. K ro g h sg t. 3 0 - 0 s I o
Te I e fon 41 62 30
er vi henvist til hvete fra de forente stater, litt argentinsk hvete, sortehavshvete og hvete fra forskjellige andre land. Hvetemelet er derfor ikke så kraftig som før krigen.
Dessuten er den høye utmalingsgraden en faktor som gjør at det norskformalte hvetemelet i dag ikke står på høyde med førkrigsmelet i kvalitet. Mest virker imidlertid tilsetningen av 15 % rug i hvetemelet. En slik rugmeisinnblanding har ingen god virkn in g på hvetemelets bakeegenskaper, og dette er også myndighetene fullt klar over. Det er igjen de valutamessige forhold som spill er inn - hvete er gjennomgående meget dyrere i innkjøp enn rug. Den dag vi kan slø yfe ruginnblandingen i hvetemelet vil vi derfor ha tatt et langt skritt mot en mere normal hvetemeiskvalitet.
På grunn av ruginnblandingen, og også en noe vekslende kvalitet i det korn som importeres, behandler alle møllene for tiden sitt hvetemel med kaliumbromat. Den mengde som tilsettes er nesten ufattelig lit en - 0,003 %, men den har en meget god virkning på bakeegenskapene ved riktig deigføring. D en må også sies å være en medvirkende årsak til at kvaliteten av hvetemelet fra de forskjellige møller for tiden er meget god - rugmeisinnblandingens virkninger tatt i betraktning. På den annen side har en i den senere tid hatt endel kl ager over hvetemelet fra bakere som sier at skorpen skrumper under stekningen og har vanskelig for å ta farge. Dette kan til en viss grad tilbakeføres til behandlingen med kaliumbromat,men henger også sammen med forskjellige forhold i bakeriene selv. Ved anvendelsen av norsk hvetemel skal en passe på følgende : Sett ikke til mere kaliumbromat. Det vil virke mot sin hensikt. 200
Vær nøyaktig ved salting ~v deigen. Forsøk å minke salttilsetningen noe hvis skorpen skrumper seg. Legg an på relativt kort deigføring, helst ikke ov er 1½ times liggetid for deigen Anvend h elst ikke nor sk hvetemel i natthever.
Ved de bakeforsøk som nylig er foretatt med norskformalt hvetemel ble det anvendt I 5 gr salt på liter en , og 1½ times liggetid for deigen med to omstøtning er.
Da det her er operert med små deiger vil det tilsvare en ennu kortere liggetid i praksis.
Det imp orte rt e hvetemel. Praktisk talt alt det hvetemel som importeres er malt av amerikansk vinterhvete.
Det har derfor mange likheter med det gamle Vinterhvete Patent , men utmalingsgraden skal være So %melet er derfor noe mørkere enn det gamle Vinterhvete Patent. Kvaliteten av dette mel er noe variabel, men det er blitt noe bedre i de partier som er kommet i den siste tid. De amerikanske møllene har sikkert vanske li gheter med å omstille sitt maskineri til ·mel med så høy utmalingsgrad og det har nok vært årsaken til de variable kvaliteter. På den annen side må en se den senere tids stabilisering av kvaliteten som et resultat av skjerpede krav til møl1ene fra Statens Kornforretning. Fordelen ved det importerte mel er at det ikke inneholder rugmel, og derfor ikke er så ømfint li g på deigføring og sa l ting som det norsk formalte mel. D et siste hevder seg el1ers meget godt i konkurransen, og bedre vil det hevde seg om man slapp ruginnblandingen
Et storsti l et arrangement
Borgar Margarinfabrikk A / L hadde i år besluttet å henlegge sitt årsmøte til Oslo. I den anledning hadde firmaet den ide å innby sine andelshavere til generalforsamling i Colosseum i Oslo, og selv dette veldige lokale viste seg ikke for stort. 1600 kjøpmenn og bakere fra hele Østlandet satte hverandre stevne der den 28. august. Foruten en redegjørelse om driften ved fabrikken av direktør Tuxen Werring og direktør Arne Stangeby, kåserte direktør Josef L. Lindqvist fra Stockholm om svenske andelslag og ingeniør Leif Larsen om amerikanske brødtyper. Etterpå vistes en film fra Oslojubileet. Deretter bød Borgar på middag for samtlige, og både Bristol og Regnbuen ble fullt besatt. Begge steder var stemningen meget høy med mange taler fra og til firmaet. Etter middagen fordeltes gjestene på Nationaltheatret og D et Nye Teater, hvor henholdsvis «De unges forbund» og «Jane» ble oppført.
Arrangementet var helt ut ypperlig og klikket ikke på noe punkt. Etter stemningen å dømme var det også et arrangement som Borgar vil få glede av i fremtiden.
KONSERVERTE EGG
Vi kan tilby Dem:
Preserverte g ·jennomlysle egg
ti l 0.50 under Oslonoteringen + frakt.
Frossen eggmasse, plomme og hvitte
pakket i voksede pappbutter , inneholdende ca. 5 kg, til en pris av kr. 5.50 pr. kg + frakt.
Henvend Dem til
NORSKE EGGCENTRALER 5 /L
C h r. Kroghsgt 30 , Oslo Tlf. 42 33 88 42 00 96 411111
Rogaland Egglag , Sandnes
61 068
Bergen og Opland Eggcentral , Bergen )> 19 142
Telemark Eggcentral , Skien
More og Romsdal Egg central, Molde Agder Eggccntral, Kristiansand S
Aust -A gde r Eggccntral , Arendal
Trøndelag Eggcentral , Trondheim 20 452 3 865 286 3 109 1 135
Sverige s Bageriidkarefc>rcnin gs jubileum sbok
Som før omtalt feiret Sv er iges B age riidkar efore ning sitt 50 å rs jubileum i sommer under stor delta ge lse , og store festligh e ter. Nu foreligger ogs å jubil e umsboken , en li ten hendig , vakkert innbundet bok på ca. r 50 sider.
Boken gir i forholdsvis korte artikler, skrevet av fore ning e ns formann , Alfred Henning , ombudsmannen direktør G. Ejermark, bakermester Øster, disponent Olle Erikson og overingeniør Sv e n Hagber g et tv ers nitt ov e r bakerorganisasjon e ns og bak e ryrkets historie i de forløpne 50 å r. Foruten Alfred Hennings historisk e oversikt h a r vi h e ft et oss ved hans artikkel om dr. Hjalmar Wallgr ee n - vitenskapsmannen og journalisten - som fikk så stor int e resse for bakeryrket at han tok still in ge n som dens første ombudsmann o g nedla et strålende arbeide for foreningen i et tidsrom av ca. 30 :'l r. Han startet også Svensk Bageritidsskrift. Bak ermester Østers artikkel om kriseforanstaltningene under siste krig er ogs å
et int eressa nt innslag i jubileumsboken. Det samme gje ld e r også di s pon e nt Olle Eriksons gjennomgåe l se av den tekniske utviklingen innen bakeryrket i løpet av 50 år. In gen har slike forutsetninger for å skriv e om denne utviklingen i vårt naboland som dispon e nt Erikson , og man leser h ans artikke l med stor interesse. Meg et god er også ov e ringeniør Sven H ag b ergs gjennomgåelse av C erealkjemien og d e n s betydning for elet modern e bakeri. Det er kanskje tungt s toff for mange, m e n fra sin virksomhet som l eder av bakerundervisning en i Sv e rige har Hagb e rg ervervet en ege n ev ne til å gjøre dette stoffet klart.
Vi vet ikke i hvilk en uts t rek nin g denne jubileumsbok kan bli g jort tilgjengelig for norsk e bakere Dens knapp e oversikt! ige form vil også for dem gjø re tilegnelsen l ett , og m a n bør kjenne li tt til, og h a r forsåvidt o g å m ege t å lær e av, forholden e i våre nabol a nd.
Vi gratu ler e r vår svenske broderorganisasjon med jubileumsboken.
Jrpør ~T
N orsk bak eri n1aski n
Firma et F. K . Finborud har en tid hatt i marked et e n deigkj ev lemaskin , som betyr en meget stor hjelp for bakerier og konditori er , også for bedrifter av mindr e format. Den består av et system av 3 stillbare valser av rustfritt stål, og over den ene går et transportbånd som passerer over et tilbygget tran sport bord , vel e n meter langt. Valsene og tran sp or~bånd e t har en bredde av 50 cm. Innstillingen av valsene foregår meget nøyaktig til den deigtykkelse man ønsker å ha , og etter innstillingen låses valsene slik at innstilling e n ikke kan forandre seg mens utkjevlingen foreg å r. En skala angir samtidig deigtykkels e n. Deigen pl ase res på et alumin imumsbr ett ·som fører den til valsene. Samtidig som deigen va lses ut føres den av transportbåndet ut over bordet.
Maskinen er beregnet for h å nddrift men det e r ikke noe iveien for å anvende motordrift om så ønskes.
lvfaskinen tar liten plass. Den kan nemlig slås sammen og settes tilside når den ikke er i bruk.
Maskinen kjevler alle slags deiger. Særlig anvendelig e r den for mørdeiger og andre kakedeig e r. Som regel gir en eneste utkjevling deiger til utstikning e l l er utforing med nøyaktig samme tykkelse. Men maskinen kan også brukes til wienerdeig og butt e rdeig. Her må man bare passe på å snu deigen etter h ve r utkj ev ling og sammenbretting slik at utrullingen ikke blir ensidig.
SKIEN
,
driften. Firmaet reklamerer med at den arbeidtr for tre, og det er ikke for meget sagt. Bake- og Mellaboratoriet har hatt e n maskin til prøve nu en tid, og anvendt d e n ti l veks l ende sorter bakverk. Det er meget fornøyet over maskinen.
Rent utførelsesmessig er maskinen også meget god, fullt p å høyde med d e tidligere: importerte maskiner av samme type.
Sv en s ke bak e rhi s torier
I anledning av Sveriges Bageriidkareforenings 50 års jub il eum utskrev Svenska D agb l adet en konkurranse om den beste bakerhistorie. Fra Svensk Bageritidsskrift tar vi etpar av dem.
B agaren G-son har a l drig a n fa ktats av renlighetsbekymmer o ch en dag kommer en forgrymmad kund tillbaka med en rågbu ll e , som funnit anrnarl;n ingsvart deformerad. G-son vander och vrider på bu l len, kliar sig 1 huvud e t och sager eftertanksamt:
- Det var forstås den har som K arl-Gosta f ick låna i mors e sen han haft sonder fotbo ll en. Jag ser har ett marke efter stortån. filip.
Som alle nye maskin er krever den at man venner seg Gamle bagarmastare Westerdahl i .Stockholm, den til den, men da er den også til meget stor hjelp i be- kanda firmans grundare, var aven hog frimurare. En
lordagskvall for mfoga år sedan var det en storre festli ghet i stockholms l ogen, till vilken aven «gamle kungen», dvs. Oscar II, bade infunnit sig Frampå småtimmarna men långt fore festens s lut lbrot kungen upp for att fara h em igen. Vid avskedstagandet påpekade bagare W esterdahl med den mest oforstallda for våning och med tanke på yrkets tidiga arbetstimmar under vardagarna:
- Men, Ers Majestat, de' ar ju so11daf!. i morgon
H. u.
En bagare etab l erade en affar vid en badort. Han tillverkade en tårta, som var mycket god for att inte saga d e likat. Badgasterna svarmade omkring affaren och t/lrtorna forsvann som smo r i solske n. M en en vacker dag fanns det inga fler t/lrtor att kopa. En god van frågade då bagarn varfor h an slutat tillverka s in specialitet, nar fo l k kopte mbb och stubb av den.
- Jo, du forstår , sade bag:un, det blev ett s/lnt forbaskat r:innande i butiken.
v.s.
D e n i Sto ck holm på sin tid kande och viilkande tbagarmastaren och direktoren X, tysk till borden, var i ungdomen en flitig deltagare i ett av huvudstadens silng ' sa ll skap. Som seden ar bland sångarbroder, skamtade man ibland over h ans tysk-svenska och 111111 ka ll ade honom garna «bagarn>>, vilket den nyvordne direktoren ej tog viil upp. En dag drog han sig i vredesmod från siillskapet.
å gingo m/lnga år, och sa ll skapet skulle fira ett jubi leum, till vilket man v ille samla så många av de gamla sångarna som mojligt. Aven di rektor X tillfrågades vordsamt, men avbojde forargad och hanvisad e till olampliga skamt i gångna tider. Sedan man forsakrat att man icke på något satt sku ll e antyda den forne bagarens yrke, lat han till slut motvi ll igt overtala sig att komma med till forsta repetitionen.
Han kom lit et sent, och så ngarn a stod redan upp· stallda for at sjunga: «Broder, horden I signa l en ?» Just då X tradde in , gav dirigenten ton: «Bro-bro-bro-bro-!» - A hut er:i. ferpannete lymlar, skrek X ilsket och forsvann. Gammal sångarbroder.
Den stør st e kake i~ve rden
Hvilk~ eksentriske innfall renaissansetidens fyrster kunne få og tillate seg å la utføre i pr:iksis, får man et inntrykk av, n/lr man leser følgende autentiske historie:
Det var i året 1730, at kurfyrste Au g ust den Sterke (kjent fra sine uheldige kriger mot K arl XII av Sverige) holdt en større lystleir ved Zeithain i Sachsen til æ re for den prøisiske konge, Friedrich Wilhelm I og dennes sønn, den senere Friedrich den Store For å more sine gjester fikk kurfyrsten den ide å la bake den største kake , som noensinne var blitt .bakt, og som s ikk ert heller a l dri mere vil bli bakt. D enne kake veide ikke mindre enn 4000 pund og var etter nutidens mål 22½ meter lan g, 3½ meter bred og ca. 30 cm tykk. Bakermesteren, som med sine 60 svenner utførte dette storverk, h et Andreas Zacharias R esepten til denne kake er ikke kjent i sin helhet, man vet bare at det ble brukt 3600 egg , 4 tønner melk, og r½ tønne gjær. N aturligvis m1tte det bygges en ekstra bakerovn til dette monstrum, og der ble fyrt i h el e 8 dager i forveien for at kaken sku ll e bli godt
Til salgs
Brukt e l temaski n , « Rein s ko u » modell 194 5 type 370 - E 5, for 350 kg deig, 440 liter , 6 HK motor.
Brukt s ikteanlegg , « Skabo » uten motor.
Rimeleg til sa l gs.
DØSSLAN D & CO. FABRIKKE R ØYSTESE
Oljefyringsanlegg og dampkjele
tilsalgs.
Telefon 2475 , Larvik
Lavtrykkskjele
En lit e brukt l avtrykkskje le for ved e ller kullfyring billig tilsalgs.
Jernbanegatens Conditori , Por sgrun n
gje nnombak t. Selve baketiden var 6 timer. Hundr e personer m åtte hjelpe å skyve den store kake i bakerovnen og ta den ut igjen.
D a kaken var avkjø l et , ble en tømmersvenn med e n halvannen meter l ang kniv satt ti l å skjære den opp. Og nu kom det frem h vorfor det hel e var arra ng e rt: Den store menneskemass e som hadde samlet seg, sl åss om å få et stykke av kaken ti l stor fornøyelse for det fyrstelige selskap, som bare h adde ventet på dette skuespill. En av datidens diktere har formet beg i venheten i rim og vi gjengi r et par linj er h er:
H e l e folket var forbauset over h va de fikk å se. Og det vi l i verden sikkert heller a l dri m e re skje.
({) i l eoeF-et<-
D e enkleste og mest praktiske TOBBER
Rullet o bb er er forsynt med so lid e hjul med g ummib a n e og doble kulelagre
Vår nye platetobbe for vegg er den me st praktiske på markedet. D e n er utført i stå lrør og samme nle gg b ar så den tar in ge n plass. Pri sen for denne ( for 12 plater) er kun kr. 133.00. Forøvrig a ll e s t ørre lser.
SIGURD TJØSVOLL - Åkrehavn
Eltemaskin
for 350 li ter brøddeig med e lektrisk motor og iga n gsetter tils ctl gs.
Bill. mrk. « Eltemaskin » ti l Norsk B a k ert id e nde , Bok s 2614, O s lo
Ba ker111estre11es Landsforeni11g
Sekretariat : Hieronymus Heyerdahlsgt. 1, IV , Oslo
Telefon 41 05 23
Sentralkontoret : Kongensgt. 33 IV , Oslo
T elefon 413018