Utgitt av Bakermestrenes Landsforening. Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
REDAKTØR: INGENIØR LEIF LARSEN - Teknologisk lns ;titutt, Oslo
P
P
s
(NN HOLD: HVA ER GJORT OG HVA KAN GJØRES - TARIFFENE -
KURSUS i KALK U LASJON M. V - t BAKERMESTER VICTOR HEDLUND - TRADTREKKENDE BAKTERIER - CONDITORMESTRENES LANDSFORENING - ROMERIKES BAKER- OG KONDITORLAUG - SÅ PRATER VI LITT - ET MØNSTERANLEGG - NORSK FARSDAG - PRISUTVALG -
et møte i Oslo Bakerlaug forleden rettet et av foreningens medlemmer et kraftig angrep på de tiltak som myndighetene i det siste år har tatt for å redusere fagets lønnsomhet. Han var i tvil om myndighetenes rett til på denne måte å gripe inn i et enkelt fags anliggender, og antydet saksanlegg mot myndighetene. Vi er klar over at det over hele landet reageres sterkt over myndighetenes opptreden, og en bakermester på Østlandet ga også i siste nummer av vårt blad uttrykk for den samme reaksjon. Vi finner det naturlig at det reageres. På den annen side er det et spørsmål om hva det kan gjøres i en slik situasjon. På møtet i Oslo ble det fra sakkyndig hold sagt, at noen rettssak kunne man ikke ta på dette. Myndighetene har beskyttet seg ved lovbestemmelser i dette tilfelle og har den juridiske rett på sin side.
Står da bakerne maktesløse, og hva blir det gjort ? Det er det neste spørsmålet som bakerne landet over stiller sine tillitsmenn. Det ser ut som alt som heter kalkyler nå er satt ut av betraktning. Hensynet til den røde strek - prisindeksen teller mest for myndighetene i og med at den nå en gang er blitt bestemmende for arbeidslønningene. Allerede i 1940, med de forhøyelser av melprisene som da fant sted, ble kalkylene for brød satt helt ut av betraktning. Selv om brød, takket være en ufornuftig konkurranse adskillige år tidligere, var særlig knapt kalkulert også i 1940, ga dog kalkylen holdepunkter. Det gjør den ikke idag. Bakerne fikk i 1940 kompensasjon ved en forhøyelse av prisene på finere varer. Da forholdet mellom finvarer og brødvarer på ingen måte er konstant, skaper dette system et misforhold bedriftene imellom. Det viser seg selv at mere konditorbetonete bedrifter må tjene på en slik ordning, mens de bedrifter som framstiller
det som med rette går under betegnelsen - det daglige brød - taper på den. På grunn av andre forhold i forbindelse med krigen, r åvaremangel og produksjonsøkning, hadde bakerne en god fortjeneste under krigen, og det er dette prismyndighetene har festet seg ved. En baker kan godt arbeide tungt - noe han i lange perioder kan lide under, slik som før krigen - men Gud hjelpe den baker som våger seg til i kortere perioder å tjene penger. Prismynndighetene forlanger tilbake av bakerne subsidiene på sukker og fett. Med de økede fettildelinger, betaler bakerne på denne måte over 10 millioner til Prisdirektoratets utjevningsfond. Men hvis der fremlegges kalkyler har man bare lov til å regne med subsidierte , arer. Det er en ek stra skatt bakerne får betale til fordel for de som virkelig nyter godt av subsidiene. Bakermestrenes Landsforening har i utallige møter søkt å gjøre klart for prismyndighetene, hvilke konsekvenser dette vil ha og allerede har fått for bakerfagets lønnsomhet. Dessverre uten resultat
Det er bakernes regnskap som Prisdirektoratet nå bygger på. Slike regnskaper ble innhentet for 194 7. De viste at de bakere, som ble tatt ut som gjennomsnitt, ub. av Prisdirektoratet selv, hadde en fortjeneste som Prisdirektoratet fant for stor. Nye oppgaver ble innhentet for 1948. Resultatet var det samme. I 1949 er 01nsetningen gått tilbake over hele landet. Nye regnskaper må nå innhentes som bevis på at bakerfaget holder på å bli nødlidende.
Nå er det imidlertid et stort spørsmål om de utvalg av regnskaper som Prisdirektoratet har tatt ut, representerer et riktig gjennomsnitt. Det er meget som tyder på at det ikke er så. Ut over landet er det sikkert en rekke mindre bedrifter som har vanskelig for å få en:lerne til å møtes. Deres regnskaper ville sikkert veie tungt i vektskålen om de ble tatt med. Et regnskap kan imid-
lertid føres på mange måter og regnskaper som skal gi en oversikt over fagets stilling som sådan, må for det første være lette å finne ut av, og de må være ført på samme måte. Det må også tas hensyn til hvordan myndighetene selv finner det rimelig å føre f. eks. avskrivninninger og svinn i regnskapet. Det er dessverre svært mange av disse mindre bakeriene som ikke fører sine regnskaper slik at Prisdirektoratet finner å ta hensyn til det. Og etter hundrer av møter mellom Bakermestrenes landsforening og Prisdirektoratet, har Landsforeningen nå, som en siste utvei, måttet gå inn for opplæringen i ensartet regnskapsførsel for bakeriene. Det er nå rundt i landet regnskapskyndige som er godkjent av Landsforeningen som rådgivere i regnskapsføringen for bakeribedriftene. En fortegnelse over dem finnes annetsteds i vårt blad. Hvis alle nå ville gå inn for å utnytte denne anledning - og bringe sin regnskapsførsel inn i de for1~1er Prisdirektoratet forlanger, så smir de derved de våpen som deres forhandlere skal ha for å overbevise Prisdirektoratet om at dets politikk hittil fører bakerfaget i fordervelsen. Bakerne vet idag at det holder på å gå den vei. Prisdirektoratet forlanger beviser.
Hva er det gjort? Hundrevis av møter, langvarige og slett ikke alltid behagelige. Oppgaver og beregninger, som til tider har krevet dager og netter for å kunne forelegges til de tider det er forlangt. Skuffelse på skuffelse fordi man manglet de våpen som det er bakernes første oppgave å smi. Gi deres forhandlere disse våpen, og de vil kunne fullføre jobben.
Det er snart bare 3 måneder igjen av inneværende år. Da må våpnene være ferdige. Begynn med regnskapene allerede nå. Da vil vi så tidlig som det er mulig kunne gå på Prisdirektoratet igjen. Det har uttalt til bakernes forhandlere at det ikke er interessert i at bakerfaget går
Vi anbefaler våre bakerovner som også kan fyres elektrisk og/ eller med olje eller ved.
Forlang tilbud på denne kombinerte ovnstype som vi har lang erfaring i å bygge.
Salgskontor: F. K. FINBORUD A/S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo
Tlf. 42 II 85 - 42 43 91. - Telegramadr.: Fin bo f I ex.
til grunne. Det er nå ikke forhandlerne det står på, det er hver enkelt bakeridrivende i vårt land.
Det av B.L.F autoriserte regnskapskyndige er:
Østfold:
Sekretær Jac. Tønnessen, Halden.
Hed emark og Opland:
Revisor Per Kveseth, Nymosvingen 7, Lillehammer, Telefon 50 277 ml. kl. 10-11.
Buskerud:
Revisor Egil Opsahl, Byfogd lyches gt. 4 , Drammen
Vestfold:
Kontorsjef Oluf Hansen , ad. Samuelsens bakeri, Horten.
Telemark:
Revisor Arne Hylland, Bøhleveien, Skien .
Sørlandet:
Revisor Aage Tellsgård, Skillingsbakken 47, Arendal.
Revisor Martin Hansen , adr. Hansen & Ropstad , Gyldenløvesgt. 17, Kr.sand S.
Kontorsjef Thor Alstrup, adr. Jørgensen & Co. Bakeri, Arendal.
Rogaland:
Revisor Erik Tengesdal, Odinsgt. 1, Stavanger. Erik 0. Hauge, Hauge & lindaas Bakeri, Haugesund
Vestlandet:
Revisor Karl Bakke, Lille Strandgt. 1, Bergen
Møre og R omsdal:
Revisor Arne leine, Gormsgt. Alesund, tlf. 1498, kl. 10-II.
Trøndelag: Handelskandidat Bjarne Rektorli, Weidemannsvei 79, Trondheim.
Nord-Norge: Handelsskolelærer Julius Amundsen, Tromsø.
O slo:
Bakermester W. Clausen, Statens Teknologiske Institutt.
Det er meningen at disse regnskapskyndige i sme distrikter skal bistå lokallaug ene og enkeltmedlemmene med
a) kurser, med undervisning i bokholderi og kalkulasjon.
b) assistere i den utstrekning det er ønskelig hos den enkelte med bokføringen,
c) hjelp med gjennomgåelse av regnskapsopp gave r og kontroll systemer for baker e.
Disse opppdrag vil bakeriene få utført for et rimelig honorar som avtales med de regnskapskyndige, idet disse
Tomtegaten 21 B, Oslo - Telefoner416356 427420
Tidli1;iere F. C Balling & Co.
Kolonialvarer
Mel, Bakeriartikler en gros
Begynn den nye dag med Dag-Ny
E bakervare-margarinog De vil avslutte den med tilfredse kunder.
ETABLERT 1906
TELEFON 420128-414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
er kjent med bransjens forhold og også vil være behjelpelig med de oppgaver som vår Landsforening i framtiden måtte be bakeriene om.
Det av Riksmeglingsmannen i møte den 22. juli d. å. fremsatte forslag i baker- og konditorfaget er ved svarfristens utløp vedtatt av partene. - Da vi må forutsette att en nærmere redegjørelse for forståelsen av og den praktiske gjennomføring av den nye tariffavtal e er ønskelig, skal vi her gi følgende redegjørelse:
«10-øres tillegget».
Riksmeglingsmannen har her foretatt en rev1sion og korrigering av de timelønnssatser som ble gitt tillegg den 15. april 1948. De som derfor fikk sådant tillegg 15. april 1948 skal ikke ha tillegg nå.
De som fikk delvis tillegg ifjor skal nå ha resten.
De nye satser kr. 2. 75 pr time for Oslo , og kr. 2.65 for det øvrige land , svarer til ukelønn kr. 132 00 for Oslo og kr. 127.20 for det øvrige land De arbeidere som har lavere ukelønn skal ha kr. 4.80 pr. uke i tillegg opp til disse lønnssatser. Dog skal ingen ha mindre enn kr. 2.40 pr. uke i tillegg.
F. eks.: en arbeider med kr. 122.00 pr. uke får kr. 4.80 i tillegg og får nå kr. 126.80, mens en arbeider
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros Krydderimølle
Kjemisk laboratorium Verktøy etc.
Alle slags Bakeri~ og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler, elektriske og underfyrte, Baker~ og Konditorovner.
med lønn kr. 125.00 pr. uke får tillegg kr. 2 40, altså kr. 127 .40 pr. uke . Har en arbeider fått personlig tillegg i tariffperioden, skal dette ikke vurderes som regulering av 15. april 1948.
F eks.: en arbeider som den 15/4. 48 hadde minstelønns satsen kr. 120.54 pr. uke og f.eks. pr. januar 1949 fikk lønnsforhøyels e til kr. 12 5.00, skal nå ha tillegget kr. 2.40 pr uke som personlig tillegg
«5-ørestille gget»
D~ : arbeidere som har mindre enn kr 2.90 pr. time i Oslo og kr 2.8 0 pr. time for det øvrige land, skal ha tillegg på inntil 5 øre pr. time. D .v.s. at a11beidere som i Osb har mindre enn kr. 139.20 og kr. 134.40 pr. uke for det øvrige land skal ha kr. 2.40 i tillegg, dog ikke til h1,yere lønn enn nevnte kr. 139.20 eller kr. 134 40.
F. eks.: en arbeider som har kr. 132.00 utenfor Oslo får kr. 2.40 i tillegg , mens en som har lønn kr. 133 .00 får tillegg kr. 1.40 , o.s.v.
K vin n el ige arbeidere
skal ha 10-ørestillegget for de som er lønn et under kr. 1.80 i Oslo og kr. 1.70 pr. time i det øvrige land (Ukelønn kr. 86.40 i Oslo og kr. 81.60 i det øvrige land) og 5-øres tillegg for de som har mindre enn kr. 1.95 for Oslo og kr. 1.85 for det øvrige land. (Ukelønn kr. 93 .60 i Oslo og kr. 88.80 i det øvrige land) .
KARL 12tes GT. 7, OSLO
Telefoner: 42 65 82 - 41 62 29
Spesialforretning for
<J3akuiu O.fJ :Jt.bndilbner-
Etter de regler som gje lder for menn som redegjort for i ovenstående.
Kvinner som har læretid og har avlagt sve nn eprøve og lønnes som menn, kommer i samme tilleggssatser og timelønn som menn.
NB.!
a) Lærlinger og prosentkjørere skal ikke ha tillegg etter Rik smeglingsmannens forslag. Heller ikke arbeidere under 19 år.
b) Overtidsarbeide regnes ikke med i den gjennomsnittlige timefortjeneste.
c) Klesgodtgjørelsen til svenner og andre arbeidere regnes ikke med i den gjennomsnittlige timefortjeneste.
Indeksregulering
skal der forhandles om mellom partene såfremt indekstallet viser stigning eller fall på 7 poeng fra indekstallet 158,6 pr. 15. februar 1950.
MirJStelønnssatsene
Tariffens minstelønnssatser er ikke endret, men ved nyansettelser av svenner kan disse ikke ansettes på l avere lønn enn minstelønnssatsen + kr. 4.80 pr. uke. -
KRISTIANSAND S
CENTRALBOR:D TELEFON 4010
Der er foretatt en tekstforandring som forutsetter I års praksis for å nå opp til minstelønnen kr. 85.50. Hertil kommer gjeldende dyrtidstillegg kr. 35.04 pr. uke.
Klesgodtgjørelsen er forhøyet til kr. 21.00 pr. måned istedenfor tidligere kr. 20.00.
Lærlingeskalaen.
Man peker på at der hvor det er behov for et større antall lærlinger enn skalaen tillater, er der åpnet adgang til å søke herom gjennom Landsforeningen, som kan ta spørsmålet opp til drøftelse med Norsk Baker~ og Konditorforbund.
Kjørertariffen.
Der er innført begrensning av arbeidstiden for samtlige kjørertariffer fra kl. 6 til kl. 18 på de 5 første ukedager og fra kl. 6 til kl. 17 på lørdager og dager før hellii;dager. (Er sommerlukning innført for utsalgene i sommermånedene, er arbeidstiden for kjørerne pi lørdager begrenset til kl. 16 )
Alt arbeide utover de her nevnte tider må betales med overtidsbetaling.
bl. siktemel fremstillet spesielt for bakere
VÅRT RAFFINERINGSANLEGG
HVOR MARKOL OLJENE BLIR TIL
Tilflyttet: DARRES GATE 3
Vi anbefaler våre anerkjente bakeriartikler
Tellepenger til s;Jfører og kjørere.
Overstiger den inkasso sjåfører og kjørere har, kr. 1500 . 00 i kontante penger pr . måned, skal der gis et tillegg i lønn på kr. 1.50 som tellepenger pr. uke.
Det er ment at inkassovirksomhet som sjekker, kontanter i lukkede eller forseglede konvolutter og poser ikke regnes med. Kun kontanter hvor sjåføren må forutsettes å ha risiko ved veksling eller oppbevaring og derved selv kan komme i tap skal berettige til tel!epengetillegget.
De nye reguleringer trer i kraft fra 2. juli d. å og etterbetaling skal skje fra derine dato.
Utbetales tillegget fredag 2. september , skal tillegget betales for 9 uker, altså :
kr 4 80 pr. uke med kr. 43 20 ialt.
kr. 2.40 pr. uke med kr 21.60 ialt.
Utbetales tillegget fredag 9 september, skal tillegget betales for 10 uker, altså:
kr. 4.80 pr. uke, med kr . 48.00 ialt.
kr. 2 40 pr. uke, med kr. 24.00 ialt. Hertil kommer kr. 2.00 for de som betaler klesgodtgjørelse.
For sjåfører og kjørere kan der komme på tale kr. 1.50 pr uke såfremt inkassovirksomheten i juli og/eller august overstiger kr. 1500.00 pr. måned For hele perioden vil dette si en etterbetaling ved utbetaling: 2/9. 49: ialt kr. 13 50 og ved utbetaling 9/9· 49: ialt kr. 15.00.
Oppstår der tvil om forståelsen av den nye tariff eller punkter i den, ber man om at spørsmål blir stillet til Håndverkernes arbeidsgiverforening eller til B.1.F. i konkret form, med nøyaktige oppgaver over de forhold tvilen omfatter.
m. v.
I Bergen er man nå kommet igang med d e t første kursus.
Kurset ble planlagt av Bergens Bakermesterlaug sa mmen med statsautorisert revisor Karl Bakke der deltok som Vestlandets representant i det kursus som ble avholdt 8.-12 august d. å . for bokholderikyndige.
Kurset har 13 deltagere fra I 2 bedrifter, hvoriblant I special-konditori og 2 kooperati ve bakerier.
Bakermester F. Martens åpnet kurset og redegjorde nærmere for hensikten med kurset, idet han bl. a. uttalte at det tilsiktet for det første å skaffe bedriftene selv en bedre oversikt over sine regnskaper, bedriftsresultater og statistikk, og for det annet at det var et ledd i hovedstyrets plan om at de oppgaver som de enkelte bedrifter skulle avgi til Prisdirektoratet, skulle bli gitt på ensartet grunnlag og med alle nødvendige opplysninger.
Herr Martens understreket at dette var av avgjørende betydning for våre forhandlere i deres videre arbeide med Prisdirektoratet.
Undervisningsplanen for kurset var oppstillet med følgende punkter:
Hensikten med regnskapskurset med utgangspunkt bakeri- og conditoribedriftenes lønnsomhetsproblemer dag. Gjennomgåelse av planen for kurset.
Regnskapsplikt.
Grunnprinsippene i det dobbelte bokholderi.
Kontoplan og samlingsplan.
Gjennomgåelse av bokholderi- og kalkulasjonssystem utarbeidet av Smith-Sivertsen og A. de C. Dawes.
Posteringsoppgaver.
Avslutningsoppgaver.
Regnskapet som grunnlag for kalkulasjon.
Kalkulasjonsoppgaver.
Regnskapet som grunnlag for utfylling av Prisdirektoratets skjema.
Muligheten for kontroll og nødvendigheten for kontroll innen bakeribedriften.
Under gjennomgåelsen av oppgaver og behandlingen av de forskjellige problemer vil det gis adgang for drøftelse av de regnskapsspørsmål som måtte fremlegges av kursets deltagere.
Kurset er beregnet avviklet på 12 aftener a 2 undervisningstimer.
Vi håper at også andre distrikter når dette leses er kommet igang med tilsvarende kurser.
Distrikter som ennå ikke måtte være kommet i gang må hurtigst mulig få arrangert kurser, da det er av avgjørende betydning at kursene er avsluttet i god tid før årets utgang, slik at regnskapene for neste år kan legges an etter ens retningslinje og oppgavene til Prisdirektoratet for 1949 likeså kan følge ensartede retningslinjer.
har holdt generalforsamling. Som nytt styre ble valgt: Oldermann: Olav Skarrud, Lilestrøm. Skattmester: K. R. Grønby, Lillestrøm. Skriver: Holm Nilsen, Strømmen. Styremedlemmer: E. Bakke, Høland, og Helge Hauer, Sørumsand. Ref.
Wictor Hedlund døde den 4. september i år, 71 år gammel. Med ham er en av våre nabolands dyktigste og best kjente bakere gått bort. Med sine sterke tilknytninger til vårt land, hvor han var utlært, og hvorfra han fikk sin hustru, er også en venn av Norge og alt som norsk er borte for alltid. Han hadde mange venner blant norske bakere, og mange er også de som har fått anledning til å studere hans moderne bakeri i Borås, og besøke ham i hans hjem, hvor han selv og hans hustru mottok en med et gjestevennskap som søker sin make.
Samtidig er også en stor fagmann gått bort. Wictor Hedlund hadde en interesse for sitt fag som også var enestående. Han reiste meget, og tok meget med seg fro utlandet av ideer og av utstyr. Han var ikke redd for å prøve nye ting, men han forstod samtidig, med fagmannens skarpse blikk å skille det vesentlige ut fra det uvesentlige. Det store ved Wictor Hedlund var, at de erfaringer han etterhvert fikk, delte han villig med sine kolleger, uten tanke på konkurranse. Han interesserte seg i særlig grad for bakernes utdannelse, og var en av initeiativtagerne til Hantverksinstitutets mesterkurser som begynte i 1926. Her overtok han, sammen med bakermester Olle Erikson, den praktiske undervisningen, og hadde i hvert kursus en orientering om alt nytt han hadde ervervet seg på sine årige reiser i Europa og i Amerika.
Det sier seg selv at en mann, med slike egenskaper, også gikk sterkt inn for bakermestrenes organisasjon i Sverige. I mange år stod ha nsom medlem av styrelsen i Sveriges Bageriidkareforening hvor han nedla et stort arbeide. Særlig det nordiske samarbeide lå ham sterkt på hjerte, og det var på hans initiativ at Sveriges Bageriidkareforening i 1931 innbød representanter for nabolandenes bakerorganisasjoner for å drøfte utbyggingen av dette samarbeidet. Siden var Wictor Hedlund, så lenge hans krefter rakk, tilstede ved Bakermestrenes Landsforenings landsmøter, hvor han fikk mange venner. Wictor Hedlund har opprettet et fond til beste for de svenske bakere, som bestyres av Sveriges Bageriidkareforening.
I de senere år har Wictor Hedlunds helse vært dårlig. Han har hatt etpar slaganfall, men han bar sin skjebne med ro og fatning. Den svenske bakerstand lider ved hans død et stort tap, og hans mange norske venner deltar i sorgen over et stort og godt menneske og fremfor alt en god venn.
Hans minne vil leve også blant hans norske kolleger.
Norsk eksportartikkel.
Patentert i en rekke land.
Samme maskin elter rug og hvete p å hver sin ideelle måte.
Rustfri eltearm og kar.
Kileremmer, kulelagre , snekkedrift og oljebad gir nesten lydløs gang.
200 og 600 kilos maskiner fra lager.
350 kilos på 2 mndr.
Norsk eksportartikkel.
Patentert.
Disse maskiner står meget høyt både med hensyn til konstruksjon, kvalitet og arbeidsmåte.
Rustfri kjeler og verktøy . Rimelige priser.
20 og 40 liters maskiner fra lager.
80 liters på 2 mndr.
Kav ri ngskjæremaski ner
Skjærer flott og feilfritt, kavring og skonrok.
Lettvint mating. Sorterer over- og understykker.
Maskinen kan slåes sammen og kjøres vekk, da tar den bare o,6 m 2 plass.
Kapasitet: r 5 ooo boller i timen.
D e s s u t e n I e v e r e r v t : Bakerovner , B, Platepussemaskiner, Sikte- og blandeanlegg , Se og blandebeholdere, Vaskekummer, Trau og T
{;_/eklrisk hurligkoker
for sylting , mat , krem, sterilisering etc.
Patentert.
Indirekte oppvarmning med olje istedenfor damp.
Høy temperatur uten overtrykk.
Ingen dampkjel.
Ingen kjelkontroll.
Ingen rørledning (bare en elektrisk tilkobling).
Intet kondensvann.
Oljeforbruk praktisk talt = 0.
God isolasjon.
Innvendig og utvendig av rustfritt stål.
Trykknappbryter og signallampe.
Termostat for regulering av temperaturen.
Innhold : 50 liter.
"Ca le/ax,, o/je/yringsan/egg
Kjørbare.
Ingen montasje - bare en stikkkontakt.
Sparer arbeid og renhold. Skåner hertflisene.
Hert-temperaturen friskes opp på noen minutter - det gir bedre varer.
Meget driftsikre.
Tjener seg inn på 12 mndr.
Stasjonære anlegg leveres hvor plassforholdene ikke tillater annet.
mer, Deigdelemaskiner, Langrullemaskiner, emaskiner, Dampkjeler, Valsemaskiner, Måle-
som bestemmer prisen.
Det er ingen tilfeldighet at MC-KREMPULVER er det beste på markedet i sitt slag. Og nu har vi også redusert prisen - med 20 øre pr. kilo - uten å slå av på kvaliteten.
Det er råvarene som bestemmer prisen på et førsteklasses krempulver. I dag er det kvaliteten som teller. Kvalitet i dag - er suksess i morgen.
Er MÅLET suksesser MC-KREMPULVER et av MIDLENE!
NEDSATT PRIS!
Uten å slå av på kvaliteten er prisen satt ned til KR. 3.25 PR. KG
NE TT O CIF.
Den varme ettersommer har brakt nye tilfeller av trådtrekkende bakterier i brød. I en rekke bakerier har man stått overfor det tilfelle at de får igjen brød som er blitt slimet og illeluktende, et døgn eller to etterat det er bakt. Alle bakere burde vite hva dette betyr. De færreste vet det dessverre ennå ikke, de behandler tilfellet galt, og det blir verre og verre. Hverken mølleren, gjærfabrikanten eller konsumentene kan gjøres ansvarlig for dette. Det er først og fremst bakeren det står på.
Hvis brød som er lite surt, og det gjelder det meste brød i Norge, oppbevares varmt - og særlig hvis det blir stående på trallene ved ovnen en stund - vil endel bakterieslim i brødet begynne å utvikle seg. Det går ikke fort, først etter 12-14 timer merker en resultatet av denne utviklingen. I midten av brødet danner det seg en liten mørk flekk med et seigt slim som etterfølges av glinsende slimtråder hvis man rører på flekken. Derfor kalles denne brødsykdommen «trådtrekkende brød». Hvis slikt sykt brød tas inn i bakeriet, sprer smitten seg. Det samme er tilfellet om det syke brødet legges i kasser eller på hyller som det siden lagres ferskt brød i eller på. Botemidlene mot trådtrekkende brød er:
1 Sørg for god avkjøling av brødet. La det ikke stå lenger enn høyst nødvendig i bakeriet.
2. Ta ikke sykt brød inn i bakeriet. Om muligbrenn det.
3. Vask bord, kasser og hyller med en oppløsning av 100 gr iseddik eller 200 gr brødsyre i ½ bøtte vann.
4. Hold brødet surt onen dager - ved stillsur, hev, eller ved tilsetning av syre - 5 gr brødsyre på literen til alt bakverk vil klare seg. Brødsyre lages ved å blande 1 del saltsyre med 2 ½ del vann. Fargehandleren har i alminnelighet saltsyre La ham også blanne den. Den må oppbevares på glassflasker.
hadde landsmøte i Trondheim 12.-14. juni o,g valgte til ny formann, etter Hugo Tobiassen som ikke ønsket gjenvalg, f ohn Møllhausen, Oslo. Til viseformann valgtes Sigurd Sørensen, Bergen. Styrem~dlemmer: Odd Erichsen, Trondheim, Arne Myhre, Oslo og Otto Geheb, Kristiansand S. Gjenstående i styret er Hugo Tobiassen, Oslo, og Olaf Sørensen, Kongsberg
Landsmøtet vedtok som framtidig navn: Norges Conditormestres Landsforening
Etablert 1901 • Telef.: +2 u 49 - 41 01 43 - 41 56 04
NBEFALER SIN SPESIALF O R R ET N I N G for BAKERIER
OG KONDITORIER
Kolonial en gros Teknisk kjemisk fabrikk Syltetøyfabrikk Krydderimølle
Bakeriinventar og verktøy - Alle slags bakerimaskiner
Øvre Slottsgate 11, Oslo
Telefon sentralb. 41 56 82
BENYTT STANDENS EGEN
BANK TIL ALLE DERES
BANKFORRETNINGER
1 53
- Wienervaren som gir et fyldig, ,,saftig" bakverk.
Den riktige heven får De med butterdeigvaren.
Hei, hei, flott vær da get, idag tar vi stien gjennom Turistskogen, der er så vakkert synes jeg. - Jo, la oss det du. - Nå, mye å gjøre om dagen? - Ja, det går jevnt og sikkert, men det er et veldig slit .med dette brødet. - I ditt ansikts sved skal du bake ditt brød, ja, det er jo en' omskriving, men så innebærer det også hundre prosent sannhet. Jeg er en tilhenger av de som hevder at alt som kan gjøres av maskiner, skal menneskene spares for. - Ja, ,det er sant nok, men vi har jo idag både deigdele, rundvirker og utlangingsma skiner , så vi har jo maskinene som faktisk kan utføre alt arbeide med brød, slik at det går så å si automatisk. - Jeg er klar over det, men la oss nå f. eks. tenke oss en middelsetor bedrift på en 5-7 mann, hvorledes tror du det ville gå her om vi satte inn et agregat for brødfremstillingen? - Ja, det ville vel overflødiggjøre etpar mann, kan jeg tenke meg. - Tja det er jo ikke så sikkert, men personlig tror jeg at det ville vise seg at ovnskapasiteten ville være altfor liten. Ovnene ville ikke greie å bake unna, og da kan du tenke deg de pausene som ville oppstå ved at man måtte vente på at der ble noen
ovnsplass ledig, og når dertil kommer de kolossale priser som er på slike maskiner, så tror jeg, at det ville være det rene .galmannsverk. - Men det går jo an å bare anskaffe f eks. en deigdelemaskin , og bare den alene ville jo være en betraktelig hjelp, samtidig som den ville spare oss for mye tungt arbeide. - Selvsagt, den øker kapasiteten , varene blir tidligere ferdig, men du må være merksam på at det vil kreve mer hjelp til ovnssvennen, med å lange til å ta vekk. Jeg har så mange ganger tenkt på at det skulle være et rasjonaliseri~gsutvalg i vårt fag, som kunne ta opp til drøftelse de mange spørsmål og oppgaver, som ligger uløst. Det gjelder i første rekke maskiner , disse måtte kunne forenkles og gjøres billigere, slik at de fleste av fagets drivende kunne se seg råd til å anskaffe seg disse. Billigere ovnstyper , ventilasjon , som er et -sørgelig kapitel i de fleste bakerier, og mange andre saker. - Andre saker sier du, hva slags andre saker er det du tenker på? - Som du vet lever vi i atomalderen og utviklingen ' går så hurtig at de fleste av oss ikke greier å følge med. Ta nå f. eks. rasjonalisering. - Ja, et øyeblikk nå, det ordet rasjonalisering støter vi på i avisene daglig, og det terpes og terpes om og om igjen, men hva forståes egentlig med rasjonalisering, kan du si
meg det? - Rasjonalisering er jo et meget tøyelig begrep, som går i mange retninger, men skal man forklare det så kort som mulig, så kan man vel si det slik, gjør det foruftig. Og hvem som er eksperter, jo, det er oss selv. - Jo, jo, det lyder jo bra, men når man skal rasjonalisere, hva skal man de begynne med? - Få vekk alle gamle fordommer, men man må være forsiktig når man går frem med nye metoder, en må alltid ta hensyn til den menneskelige faktor. Jeg kan forresten gi deg et lite eksempel. Min læregutt og jeg står ved siden av hverandre ved bordet og slår opp brød. Jeg legger merke til at han bruker så mange tak for å få oppslaget ferdig, hele 2 5, mens jeg selv bruker 12. Jeg forklarer ham dette. Vi begynner å slå opp på likt, og det viser seg at vi blir ferdige med oppslaget på likt. Så sier han at vi sparer jo ingen tid ved å slå opp på 12 tak istedenfor 25. Nei, det er riktig, men tenk på hva du personlig sparer av krefter og energiforbruk. Jo, han innrømmet det, og allerede nå er han med øvelse kommet betraktelig ned. Dette er en meget viktig side av rasjonaliseringen, for som du vet er et menneske en fysiologisk maskin, og den menneskelige arbeidskraft her i Norge, ligger fem ganger over den disponible maskinpark. - Ja, du har rett, vi har meget å lære, men dessverre så har vi fagfolk så få anledninger til å utveksle erfaringer.Der er du inne på noe særs viktig, men jeg har noen ideer her, som vi kan prate om en gang senere. - Ja, det skal bli interessant, men har du hørt siste nytt om baker Nilsen? - Nei. - Jo, han er begynt å gå på loffen. - Uff. r . t.
De hygieniske krav til næringsmiddelsindustrien er vår tid stadig blitt strengere. Selv om man av og til kan synes at myndighetene tar vel hårdt i for å beskytte publikum, så er det allikevel gledelig å konstatere at våre næringsmidler; i større og større utstrekning, fremstilles i lyse luftige lokaler med sanitære hjelpemidler. Bakerne har, både mere eller mindre tvunget, gått inn for den mest hygieniske brødfremstilling Deres leverandører på sin side anstrenger seg også for at bakernes råvarer skal stå på høyde med hygienens krav. Det kan imidlertid ofte være vanskelig - kravene går også i retning av store lyse lokaler, men det krever ofte utbygning, og utbygging i våre dager er ikke alltid så lett. Oslo kjemiske Industri er en av de heldige som i disse dager har kunnet flytte inn i store lyse velinnredede fabrikklokaler. Oslo kjemiske Industri er et relativt ungt selskap, i sammenlikning med mange av de andre av bakernes leverandører. Det ble stiftet i 1934 som et grossistfirma i kolonialbransjen av forretningsmennene R. L'Orsa og G. Clausen, og om det var L'Orsas ned-
stamming fra en av Oslos mest kjente konditorer i forri,ge århundre eller andre ting, - firmaet kom etterhån~en til å spesialisere seg i bakeriartikler. Starten fore-
Laboratoriet.
MC-MASARINPULVER er det nyeste kvalitetsproduktet fra MC.
Med MC-MASARINPULVER kan De by Deres kunder masariner med en saftighet, holdbarhet og en særpreget fin smak som vil gjøre disse kakene til en fulltreffer.
Allerede det første partiet vi sendte ut på markedet forsvant som «dugg for solen», så vi en tid ikke rakk å forsyne våre kunder.
Nå kan vi imidlertid igjen levere Dem det De trenger til en pris av kr. 3,90 pr. kg netto cif. i 5 kilos kartonger.
gikk i Tollbugaten 11, men allerede i 1936 flyttet de til Nedre Vaskegang hvor de disponerte omkring 500 m 2 til sin produksjon. Meget var det ikke, og trange og mørke lokaler var det, men L ' Orsa og Clausen opprettet allerede fra begynnelsen av eget kjemisk undersøkelseslaboratorium med høyskoleutdannet ingeniørkjemiker, og firmaet kan nok også takke dette for den sukses det fikk med sine artikler. Det var særlig fruktkonsentrater, uten sprit, som firmaet gikk inn for og lanserte i vårt land. Dessuten en rekke andre artikler, hvorav bl. a. Okipan, fikk en veldig omsetning før krigen. Nevnes bør også deres vaniljekonsentrat som de i 1948 laget 14.000 kg av. For tiden utgjør wienermasse et av hovedproduktene.
Men lokalene var uhensiktsmessige, og altfor små til å dekke etterspørselen. Så kom da redningen ved at firmaet fikk overta det meste av Salomon skofabrikks bygning i Darresgate i Oslo, og i august tok det de nye lokalene i bruk. Fabrikken disponerer her ialt 2000 m2 i 4 av bygningens 5 etasjer. I første etasje finner vi sjefs og ekspedisjonskontorer - nydelige, velinnredede og praktiske. Her finner vi også lokaler for utgående varer, med heis til pakkerom og lager.
Produksjonsrommene ligger i tredje etasje. Her skinner det i metall fra de forskjellige maskiner. De store rommelige lokalene er holdt i lyse farger, og rikelige mengder lys strømmer inn fra de store vinduene. I samme etasje, finnes også laboratorium, spesiallager for finere aromatiske oljer, kjølerom, frokostrom for arbeiderne m.m.
I 4 . etasje er det lager og i 5. pakkerom - overalt samme lyse lokaler, som det må være en fest å arbeide i - en behagelig overgang fra lokalene i Nedre Vaskegang.
Det er morsomt å besøke en slik fabrikk og vi kan trygt karakterisere den som en av skandinaviens vakreste anlegg i denne bransjen. Vi lar ellers fotografiene tale sitt sprog .
Oslo kjemiske Industri beskjeftiger for tiden 24 mennesker. 2 selgere bereiser til stadighet landet rundt. D e nye lokaler vil også gi anledning til opptagelse av nye produkter, som firmaet nå har fått maskiner for. Det står bare - her som mange steder ellers - på råvarene, særlig på sukker.
Fotoet er tatt av en gjennomsnittsprøve etter prøvebaking foretatt ved Statens Teknologiske Institutts bakerilaboratorium.
DE som fagmann er sikkert ikke i tvil om hvilken av ovenstående loffkvaliteter De vil velge. Det kjøpende publikum velger også alltid det beste. Glem ikke det stigende kvalitetskrav!
PALANTI BYR DEM
Sterkt øket holdbarhet
Større volum
Finere paring
Sprødere skorpe
Våre kommisjonærer står til tjeneste med opplysninger og resepter .
2. søndag i november
Herr redaktør !
I nr. II / 1949 av bladet «Manufaktur» berettes det om at den nettopp overståtte farsdag i U.S.A. har slå tt alle tidligere salgsrekorder, og det blir meddelt en bemerkelsesverdig nyhet , nemlig den at det ellers så svæ rt konservative England, i dette tilfelle representert ved redaktøren av tidsskriftet for herreekvipering «Men 's Wear» har erkjent at Fars Dag ikke er anstaltmakeri, men at dagen virkelig er til felles nytte og glede.
Det kan i denne forbindelse kanskje int eressere også Deres blads lesere å få vite at en nylig nedsatt komite for Fars Dag i Norge allerede har tatt de første skritt til å lage farsdag også her i landet. Dagen vil ikke her som i U.S.A. bli henlagt til 3. søndag i juni, for da har jo vi ferietid. I juni er mange fedre borte fra familiene sine, og vi kan ikke godt ha en farsdag uten at far er med. Nei, farsdagen blir her som ellers i Skandinavia feiret 2. søndag i november. Da er familien som regel samlet; det er en stille og mørk tid med atskillig hjemmehygge , og da passer det godt å ha en dag da barna kan få glede seg over å glede far.
Dagen har som bekjent forlengest slått igjennom både i Sverige og Danmark. Der har den vært feiret i over l 5 år.
Opprinnelsen til farsdag hviler helt på ideelt grunnlag; det er helt på det rene, tross alle forsøk på mistenkeliggjørelser. Den amerikanske boken «Anniversaries and Holidays» forteller at det var Mrs. John Bruce Dodd i staten Washington i U.S A., som i juni 1910 fikk virkeliggjort den første feiringen av farsdag. Det var en honnør til hennes far, fordi han alene hadde fått fram 7 barn etter at hans kone døde forholdsvis tidlig. Slik er opprinnelsen beskrevet.
Det at kjøpmennene har hatt fordel av dagen, er jo en annen sak som ikke har no e med opprinnelsen å gjøre. Ser vi nøyere etter, så er det vel forresten ingen feiring eller høytid som ikke fører med seg en økning av besøket i forretningene. Det er derfor lett å forstå at det er kjøpmennenes reklame som har gjort forsdag til en så god salgsdag. Reklamen har vært intens, men så har den også virket - og i alle bransjer!
Her i landet vil farsdagen også trenge reklame når den skal feires. Komiteen er som nevnt i gang med arbeidet. Det blir laget en pen vindusplakat i farger til forretningene. Plakatene blir formodentlig distribuert til kjøpmennene gjennom deres respektive bransjeforeninger. Det blir trykt små oblater av plakaten til brevark, fakturaer o. lign., og det lages matriser til avisene til bruk i farsdagsannonser. Slike matriser av et slagkraftig
OSLO
Etablert 1897
Telefon: 68 34 71
Telegr adr.: «Stormlabor•
Spesia/ilel:
Stavanger
Grunnlagt 1855
merke som annonsene er bygget rundt, har vist seg effektive.
Farsdag er et yndet virkefelt for vindusdekoratører, og vi vil etter alt å dømme også få se resultater av det her hjemme. Oslo Merkantile Dekoratørklubb interesserer seg for oppgaven, og vi antar at et pengebeløp som direktør Fredric Hellberg , ordfører i den Svenska Farsdagskomiteen, har stillet i utsikt som premie for et godt vindu, vil anspore mange dekoratører til å lage virkningsfulle vinduer.
Det er mulig at det også blir satt opp en premie for den beste farsdags-annonse.
Det er i uken før farsdagssøndagen 13. november at annonsene må rykkes inn og reklamema,teriellet tas i bruk. Kommer det først fart i sakene, skal vi nok se hvordan salget øker etter hvert utover i uken for så å kulminere lørdagen, som bli r den største salgsdagen.
Men husk at det tar tid å innarbeide en salgsdag. Rom ble ikke bygget på en dag. Det tar nok tid med farsdag også, men godt begynt er halvt fullendt. - er.
De prisutvalg som var nedsatt før krigen ble oppløst ved nye bestemmelser under og etter krigen Imidlertid har Prisdirektoratet ønsket slike utvalg igjen, som rådgivende institusjoner riktignok, men enstemmige beslutninger i utvalgene vil nok veie tungt ved fremtidige prisansettelser. Det kan derfor være grunn til å tro at disse prisutvalgene kan bety litt av en kursendring, og det vil jo ikke minst for baker og konditorfagene kunne ha sin store betydning.
Prisutvalget for baker og konditorvarer er nå konstituert, og holdt sitt første møte den 26. august. De som er med i utvalget er:
Bakermester E. Gundersen, Oslo, formann
Kqnditormester J. Møllhausen , Oslo, viseformann.
Bakermester Kr. Jørgensen, Arendal.
Sekretær Ripnes, Oslo.
Konsulent Stenseng, N.K.L., Oslo.
Utvalgets sekretær er kontorsjef A. de C. Dawes.
På sitt første møte diskuterte man retningslinjene for prisutvalgets arbeide, og utvalgets arbeidsområde. Det ble gitt en regnskapsanalyse på grunnlag av den aktuelle situasjon. Man ble fullt klar over at billedet idag har
forandret seg meget siden 1948. Og det var for mange distrikter nå nødvendig å gjøre forandringer om yrket skulle ha livsbetingelser. Et av de distrikter som er særlig nødlidende er Bergen, og det forelå oppgaver som viste dette. Bergensbakerne hadde også innlevert forslag til forandringer av prisene, og prisutvalget besluttet enstemmig å fremme dette forslaget for Prisdirektoratet. Utvalget behandlet også bakeprisene og gikk. enstemmig inn for at 2-øres nedslaget pr. 9. februar 1948 oppheves for alminelige bløte kaker , og at kaker fyllt med krem av kremfløte får et tillegg av 5 øre utover denne pm.
Prisutvalgets innstilling ble deretter forelagt for kontorsjef Berdal i Prisdirektoratet som lovet å sørge for at sakene ble behandlet hurtigst mulig.
Det vil bli interessant å se hvordan Prisdirektoratets stilling til disse enstemmige henstillinger. Den vil jo i virkeligheten vise om Prisutvalget skal få noen betydning, eller om det hele 'igjen er et slag i luften.
for eltemaskin mrk. Wictoria (Hjalmar A. Amundsen) tilsalgs.
Henvendelse Drammen telefon 2239.
50 nye engelske trådplater beste kvalitet tilsalgs. Størrelse 61 + 40.5 sm.
MARIE MOLLERS KJEKSFABRIKK
Boks 74 - Bergen
Er Deres firma representert?
Jeg er 32 år. 15 års forretningspraksis. 2 år i bakeri. Handelsbrev og certifikat. Er reisevant. Ønsker representere firma i bakeriutstyr på Østlandet.
Bill. mrk. « Salgskraft» eksp.
Bakermestren es Landsforening
Sekretariatet : Hieronymu s H eyerda hlsgt 1 IV, Oslo
Telefon 41 05 23
Sentralkontoret: Kongensgt 33 IV, Oslo Telefon 41 30 r 8