Utgitt av Bakermestrenes Landsforening. Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
REDAKTØR: INGENIØR LEIF LARSEN - Teknologisk Institutt, Oslo
Postadresse: Postboks 2614 - Oslo - Telefon 33 08 80
INNHOLD: BAKERNE OG PUBLIKUM - LOVER FOR BAKERMESTRENiE,S LANDSFORENING - OSLO BAKERLAUGS HØSTTUR - TILDELING AV SUKKER OG FETT - BAKERimRSENE - DEIGFØRING OG DEIGFØR,ING/STEKNmK - B.AKERTARlFFENS KARAKTER AV MINSTELØNNSTARIFF -
Bakerne og publikum
Han blader i sin Lov om hyggelig men finder intet der for sig hvorved forbuden er for Sm ed at rette Bager. Joh. Herman Wessel.
INGEN HÅ'NDVERKiERSTAiND er i den grad i publ ikums søkelys som !bakerne. Og ingen !håndverksstand har heller i årenes løp fått mottatt så meget kritikk - oftest uberettiget kritikk - som bakerne. Historien kan !berette adsk'illig om dette. Faraos !baker mistet livet på grunn av en drøm 'hans herre hadde. I kr igs t ider og revolusjonstider er det også ofte bakerne som er de første det går ut over når pulblikum skal gi sitt mishag tilkjenne - men eller mindre voldelig, og mer eller mindre berettiget. Restriksjoner, som begrenser et håndverks utøvelse, finner v i først og fremst rettet mot !bakeryrket. I vår egen lovgivning finner vi allerede i det 12. århundre bestemmelser om bakning. Men loven har ikke mange !bestemmelser som beskytter lbakerne og deres yrke. Fremdeles er det ikke forbudt «for Smed at rette Bager».
Det er rimelig at bakerne er i søkelyset. Intet yrke har den daglige kontakt med puiblikum som bakerne. Brød må alle mennesker ha, og de fleste mennesker foretrekker å kjøpe bakerens brød . Det er derfor ganske eiendommelig fra tid til annen å finne avisinnlegg !hvor fagbakerne mere eller mindre direkte betraktes som overflødige, og hvis en baker fra tid til annen tjener så godt at han kan kjøre i sin egen bil eller ha sitt eget landsted, så slippes misunnelsen og kritikken løs over de arme brødfordyrerne.
Brød er en masseartikkel - og en meget lite holdlbar sådan. På grunn grunn av de offentlige restriksjoner - brødtakster i tidligere tider, prisbestemmelser av lignende art i vår tid - blir brødet meget knapt kalkulert.
Tidl ig er e F C Ba lli n g, & Co
Tomtegaten 21 B , Oslo - Telefoner 416356 427420
Kolonialvarer
Mel, Bakeriartikler en gros
En øre mere eller mindre på brødprisen be t yr uendelig meget for fagets lønnsomhet. Derfor svinger lønnsomheten for bakerfaget meget sterkt, og gode tider avløses av dårlige i løpet av kort tid. For rn- r 2 år siden var tidene dårlige for bakerfaget Idag er det gode tider - og publikums reaksjon står på toppen.
Bakerne vil gjerne selge sitt brød til priser som både er fordelaktige for publikum, og som gir dem et rettferdig utkomme. Det vil si - de vil gjerne selge sitt bakverk etter nøkterne r eg nskapsmessige kalkyler. De har i tidens løp arbeidet for å få gjennomført dette, men det har ikke vært lett. Bakerne har ikke alltid arbeidet godt sammen. Inntil begynnelsen av dette århundre konkurrerte de om priser og brødvekter. Siden den tid har brød - og da særlig ihus'holdningsibrød - vært for knapt kalkulert, og man måtte da ta igjen på andre brødsorter. I våre dager hindres gjennomføringen av kalkylepriser av prismyndighetene selv, av hensyn til indeksen. Brød teller sterkere på indeksen enn kaker - ergo skal brød selges til priser som i og for seg er taps!bringende, mens salg av kalker og finere bakverk skal gi kompensasjon for dette tapet . Det blir derfor su kker og fett-ti 'ldelingen til bakeriene som blir bestemmende for fagets lønnsomhet, og jo mere brød som 'bakes, desto større kompensasjon kreves i form av sukker og fett. Men tildelingen av sukker og fett til bakeriene er langt under halvparten av foribruiket i normale t i der. Oet er derfor ikke lett å være baker i denne
tiden, i alle fall ikke lett å være brødbaker, og det er jo til syvende og sist det vesentligs te.
Fra tid til annen inneholder dagspressen angrep på bakernes tildeling av sukker og fett. Og på et 'hu•smormøte på Sørlandet i sommer ble det vedtatt en resolusjon om dette. Nå utgjør bakernes årlige tildeling av f.eks. sukker mindre enn r kg pr. innbygger i Norge. Denne tildelingen er en medvirkende årsak til at bækerne kan levere brød til priser som ligger opptil ro øre under kalkylepris. Det bør jo derfor også for puibl-ikum være innlysende at det lønner seg å la bakerne ha dette sukker og fett i fred. Man skal imidlertid ikke vente at publi-kum kjenner til dette, men man burde kunne kreve at de myndigheter som setter restriksjonene og falktisk har skapt litt av et kaos når det gjelder hensynet ti'l kalkyler, i påkommende tilfelle orienterte publikum om de faktiske forhold Her har imidlertid bakeren grunn til å føle seg skuffet. Myndighetene synes ofte tilbøyelig til å holde pu/6likum uvitende - kanskje i første rek'ke for å dekke seg selv. Dagbladet inneholdt nylig en direkte ondsinnet artikkel om at bakerne stikker su/bisidiene på mel (!), sukker og fett i sin egen lomme. Den egentlige årsaken til dette er at den økningen av subsidiene som fant sted den r. j u ni for sukker og fett, og .som bakerne for såvidt nyter godt av i form av noe billigere sukker og fett, men som Prisdirektoratet allerede i brev av 14. juni tar · forbelhold om å reguiere, og som det ble opptatt forhandlinger om lenge før Dagbladet hadde sin
artikkel. Men da Prisdirektora tet blir avesket en uttalelse svarer det Dagibladet at det « arbeider med saken », og gir på den måte inntrykk av at bladet har rett i at alle subsidier er fortjeneste for bakerne. Bakerne kalku'lerer - og har alltid kalkulert - med faktiske råvarepriser, altså de priser de selv betaler for råvarene. Selv om Prisdirektoratet av hensyn til indeksen ikke holder seg til kalkylene burde bakerne ha e t visst krav på at avisene - som opinionsskapende organer ble fyldes,gjørende orientert. Det har ingen hensikt å sette pulblikum opp mot bakerne på denne måte. Det er bare forstemmende at Joh. Herman Wessels dommer fremdeles går lys levende iblant oss.
Bakerne har of te grunn til å føle seg rettsløse.
De har ikke myndighetenes søttte all tid, og heller ikke alltid pulblikums. En gang var bakerne sammcn,sluttet i lovlige laug og de kunne gjennom dis se både gjøre seg respektert og sette krav igjennom. Det gis ikke lovlige laug lenger - bare frivillige sammens l utninger. Bakerne i Norge har sin Landsforening, men den teller ikke den samlede bakerstand. Vi har imidlertid i vår tid eksempler på hva sterke frivillige organi-sasjoner kan sette igjennom når de bare har a'lle med. Det er nå mere enn før nødvendig at bakerne også hos pulblikum skaff er respekt for sitt yrke og sin stand ved å vise at de står samlet i den organisasjon som ivaretar deres interesser innad og utad - Bakermestrenes Landsforening.
Lover ·for Bakerme s trene s Landsforening
Vi hitsetter B. L. F.s lover slik som de ble vedt att etter Landssammenslutningens oppløsning på Landsmøtet på Larkollen i år.
§ I.
Foreningens formål er:
a) Å arbeide for tilslutning til landsforeningen av lovlig drevne baker/forretninger samt for opprettelse av lokale foreninger hvor sådanne ikke finnes og / eller for opprettelse av kretsforeninger for småbyer, landslbygder eHer steder, hvor der ikke er anledning til å danne lokale forenmger.
b) Å arbeide for et fruktbringende samarbeide mellom de forskjellige lokalforeninger og enkeltmedllemmer.
c) Å fremme hakenfagets faglige utvikling
d) Å verne om bakerfagets sosiale og økonomiske in ter esser.
SØREN ISVALD
Etablert 1906
e) Å behandle alle spørsmål av betydning for faget og for standen.
f) Å fremme et godt samarbeide med myndighetene og andre næringsorganisasjoner.
g) Å virke for gode forhold mellom medlemmene og deres atibeidere.
h) Å vareta med lemmenes interesser i tariffspørsmå!J.
Landsforeningen står tilsluttet H åndverkernes Aribeidsgiverforening. Hvert medlem av Landsforeningen må være medlem av og overl'nolde de lover som til en hver tid gjelder for denne orgarnsasJOn.
§ 2.
Som medlemmer kan opptas :
a) 'Enhver lovlig drevet bakerforretning. Bedriften oppgir hvem der til enhver tid skal representere ,:bedriften i landsiforeningen.
Spesia lforretning en gros for BAKERIER OG KONDITORIER
Kolonial en gros - Kjemisk laboratorium - Krydderimølle
Alle slags bakeri~ og Konditorimakiner fra de l edende fabrikker.
Kalor og Vu l kan oljefyringsanlegg.
RÅDHUSGATEN 4 OSLO
TELEFON 420128 - 414282
Dampkje l er, elektriske og unnerfyrte. Baker~ og Konditorovner Verktøy etc.
jf
b) Andre enn de under a) nevnte bedriftsrepresentanter, når vedkommende er knyttet til lovlig drevet bakerforretning, er i ledende stilling, og er kvalifisert som hedriftsinne!haver ell-!r leder etter de krav lovgivningen stiller på det sted bedriften ligger.
c) Medlem, som er oppihørt med sin virksomhet, kan fortsette i foreningen, men kan ikke fungere som medlem av eller varamann i styret. Forutsetningen for medlemsskap i landsforeningen er at vedkommende er medlem av sin lokalforening eller kretsforening, hvor sådan finnes, og at vedlkommen de ikke til1hører noen organisasjon hvis formål og virksomhet strider mot foreningens interesser.
Godkjennelse av medlemsskap skjer ved enstemmig beslutning av ADbeidsutvalget, etter anbefaling av vedkommende lokalforening eller kretsforening hvor sådan finn es.
I tilfelle dissens innen Arbeidsutvalget forelegges spørsmålet for det samlede styre som med % flertall kan godkjenne medlemsskapet. Hvert medlem skal underskrive en forpliktelse til å underkaste seg landsforeningens lover og bestemmelser.
§ 3.
I 'landsforeningens styre eller i hver av dens komiteer eller utvalg kan der ikke innvelges mere enn r repres ,entant for ett firma.
§ 4·
Hvert medlem oppgir årlig antallet av de sven-
ner og lærlinger faste så vel som hjelpetroppstfolk, vikarer o. I. som bedriften har beskjeftiget i det forløpne kalenderår og den samlede lønn som '.:! r utbetalt til disse.
Er bedriften samtidig medlem av Conditormestrenes Landsforening, unnta s fra oppgaven konditorsvenner og konditorlæregutter.
Kontingenten betales. etter den sats som landsmøtet til enhver tid !bestemmer. Kontingenten sb.l være betalt innen 3 r. mai.
For medlemmer som ikke beskjeftiger noen arbeider betales den kontingent som bestemmes av landsmøtet, dog ikke under kr. ro.- årlig.
Samme kontingent betales av de medlemmer ac::er nevnt i § 2, pkt. b) og c).
Medlemmene er forpliktet t i l å innsende ti l Norsk Arbeidsgiverforening de oppgaver denne forening forlanger som grunnlag for stati•stikk- og kontingentlberegning, og betaler kontingenten direkte til denne orgarnsas JOn.
§ 5·
Foreningens midler forvaltes etter styrets bestemmelse og under dets kontroll, og overensstemmende med dets og landsmøtets beslutninge r Foreningens opplagte fonds skal anibringes på fullt betryggende måte, enten i sparelbank eller dermed likestil'let bank, og det resterende (når t ilstrekkelig bankinnslkudd til løpende forvaltning has) i solide og lett realisable verdipapirer, apprdbert av styret for sådan anbringelse.
VI PRESENTERER
VÅRT RAFFINERINGSAN L EGG
HVOR MARKOL OLJENE B LI R TI L
Fremstilles av: A . S JOHAN C . MARTE NS & CO ., Bergen .
Strømrasjonering
Vi anbefaler våre bakerovner som også kan fyres elektrisk og / eller med olje eller ved.
Forlang tilbud på denne kombinerte ovnstype som vi har lang erfaring i å bygge.
AGDER OVN INDUSTRI A/S, RISØR
Salgskontor: F. K. FINBORUD A/S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo Tlf. 421185-424391. - Telegramadr.: Finboflex.
§ 6.
Til behandling av Landsforeningens anliggender aviholdes landsmøte, i regelen hvert annet år.
Styret utsender meddelelse om tiden for landsmøtets avholdelse til alle foreninger og enkeltmedlemmer, der ikke står tilsluttet noen forening, senest 3 måneder før møtets av,holdelse. Senest 2 måneder før møtets avholdelse oppgis det antall delegerte som hver forening eller gruppe kan sende.
Saker ,som ønskes belhandlet på landsmøtet må være meddelt styret senest 2 måneder før møtet.
Senest 1 måned før møtets avholdelse oppgis de delegertes navn.
Innlbydelse utgår fra styret minst 1 måned før møtet holdes og skal inneholde meddelelse om de saker som skal behandles.
Innlbydelse sendes til alle foreningens :nedlemmer, dens æresmedlemmer og innlbudte gjester.
Innlbydelse og program inntas i Norsk Bakertidende.
- Representanter til landsmøtet er :
a) Styrets medlemmer eller varamenn for disse.
b) Delegerte valgt av de lokale foreninger kretsforeninger - eller enkeltmedlemmer på hvert sted.
Styret bestemmer det antall representanter som hvert sted eller gruppe av medlemmer har anledning til å sende til landsmøtet.
Ved styrets fastsettelse av representantenes tall skal der tas forholdsmessig hensyn til medlemstallet, og bedriftenes arlbeiderantall og størrelse på hvert sted, dog således at hvert sted eller gruppe iikke kan sende mer enn 5 representanter, styremedlem eller innkalt styrevara.mann ikke medregnet.
Landsmøtet ledes av foreningens formann.
Landsmøtet skal :
a) lbelhandle styrets beretning for perioden siden siste landsmøte.
lb) !behandle regnskap for landsforeningen og for fonds og institusjoner underlagt landsforenmgen.
c) lbelhandle budsjett for kommende periode.
d) fastsette kontingent for kommende periode, jfr. § 4 - 3., 4. og 5. ledd.
e) heihandle øvrige saker som forelegges landsmøtet av styret.
f) velge landsforeningens formann og nestformann Chenholdsvis formann og nestformann i styret) samt styremedlemmer og varamenn i styret, jfr. § 9.
g) velge revisor og fastsette dennes lønn, samt velge en kontrollkomite på 2 medlemmer med varamenn.
h) velge medlemmer av komiteer og utvalg og representanter til andre organisasjoner hvor landsforeningen har representasjonsrett.
i) etter styrets forslag velge valgkom i te på 3 medlemmer med varamenn, samtl i ge utenfor styret , til å forberede de valg som skal foretas på neste landsmøte.
j) fastsette instruks for styret, forretningsfører, · revisor og kontrollkomite.
lk) fastsette reiseregulativ for landsforeningens ombudsmenn, jfr. § 8.
l) bestemme stedet for neste landsmøte.
Alle valg hvor det fremkommer mere enn et forslag, skjer skriftlig.
Alle beslutninger fattes med simpelt flertall for så vidt ikke annerledes er bestemt i lovene (jfr. §§ 15 og 16).
I tilfelle av stemmelikhet er formannens stemme avgjørende.
er den kommet! - PERLE fettemulsjon100 °/o fri for fettsmak - en ny type med en tett og fyldig konsistens, fremragende både til garnering og ifylling.
Prøv den nå! - Resultatet vil sette både Dem og Deres kunder i «perle»-humør.
Bare kr. 1,65 pr. kilo, netto fob Oslo
Oppblandet og pisket gir 1 kilo PERLE fettemulsjon 4 - fire - liter , ferdig masse
Spør etter bruksa n visning og oppskrifter hos våre representanter .
IWIDV€RK€Rnes
SPAR€BAnK
Øvre Slottsgate r r, Oslo
Telefon sentralb. 41 56 82
BENYTT ST ANDENS EGEN
BANK TIL ALLE DERES
BANKFORRETNINGER
Over forhandlingene føres protokoll som underskrives av 2 som velges 'hertil.
§ 7
Ekstraordinært landsmøte kan sammenkalles av styret når dette fin ner det påkrevet, eller når det skriftlig begjæres av så mange foreninger eller enkeltmedlemmer som represen ter er minst 1/3 av medlemmene. I innkallelsen oppgis den eller de sake r som sika! behandles.
Ekstraordinært landsmøte bør innkalles med minst I måneds varsel. Skal forandring av lovene behandles, må de i § I 5 nevnte tidsfrister overholdes.
Deltagernes antall fastsettes som for ordinært landsmøte bestemt.
For øvrig kan sa:ker, som i tiden mellom landsmøtene etter styrets oppfatning, krever medlemmenes avgjørelse, undergis avstemning i de lokale foreni n ger eller blant medlemmene på hvert sted. Resultatet av avstemningen meddeles st rak s styret.
§ 8.
Medlem av styret, samt særskilt innkalte styrevaramenn eller andre ombudsmenn har på reise
OSLO
Etablert 1897
Telefon: 68 34 71
Telegr.adr.: «Stormlabor»
BAKERIARTIKLER
Spesia/ilef:
fra sitt !hjemsted krav p å reisegodtgjørelse og diet, hvis størrelse fastsettes på landsmøtet.
Til andre møtende på landsmøtet betaler derimot land~foreningen ikke godtgjørelse.
§ 9·
Styret !består av 1 2 medlemmer (hvoriblant formann og nestformann) og I 2 varamenn, så vidt mulig fra de forsikjellige landsdeler. Dog kan anta llet av styremedlemmer og varamenn, etter innstilling fra valgkomiteen med godkjenning av sty~ ret, utvides inntil I 5.
Har et styremedlem forfall, inkalles varamann, fortrinsvis fra samme distrikt.
Formann og nestformann velges for tiden inntil neste ordinære landsmøte.
Av styrets øvrige medlemmer u ttrer halvdelen ved hvert ordinære landsmøte (f g. ved loddtrekning) og alle varamenn
Gjenvalg kan finne sted, men den som har fungert i 2 sammen'hengende valgperioder kan unnslå seg for å motta valg i en valgperiode.
Styrets sete er i Oslo. Det kan ansette sekretær.
Over styrets fot1handlinger føres protokoll der undertegnes av formannen og sekretæren. Gjenpart av protokollen tilstilles samtlige medlemmer av styret med varamenn.
§ ro.
Styrets aribeid består i :
a) å lede landsforeningen etter retningslinjene i § r, samt å :
b) påse landsforeningens blad «Norsk Bakercidende»s ordentlige utgivelse.
c) forberede emner til behandling på landsmøtene.
d) ansette de lønnede funksjonærer og fastsette deres lønn.
e) tilse alt vedrørende landsforeningen, dens midler og fagets interesser.
f) fastsette instruks for arbeidsutvalget.
§ I I.
Styret :kan utnevne æresmedlemmer.
§ 12.
Styret velger innen sin midte 2 medlemmer der sammen med styrets formann danner et arbeidsutvalg.
Arbeidsutvalget, eller ved kurante saker, formannen, ibesørger, med assistanse av sekretæren alle løpende forretninger.
Over arbeidsutvalgets møter føres protokoll. Gje,1rart av protokollen tilstilles samtlige medlemmer av styret med varamenn.
§ 13.
Medlem, som tross påkrav ikke har betalt kontingent i ett år, kan ekskluderes av styret, og kan som regel ikke opptas igjen før kontingentrestansen er betalt.
Eksklusjon av andre grunner kan besluttes av styret med % flertall. ·
Styrets beslutning om eksklusjon bringes straks til utførelse. Beslutningen kan innankes for førstkornende landsmøte til fornyet behandling. Ankefristen er r 4 dager fra den datum, da styrets beslutning er meddelt vedkommende medlem.
Anke har ikke oppsettende virkning.
§ 14·
For utmeldelse gjelder de regler som til enlhwr tid er gjeldende for medlemsskap i H. A. F. slik at uttredelsen skjer samtidig i begge organisasjoner.
§ r 5.
Forandringer i eller tillegg til lovene kan kun besluttes på et landsmøte og vedtas med ¾ pluralitet av de der stemmeberettigede møtende.
Forslag herom må ':ære innkommet til styret minst 2 måneder forut, og sendt fra styret til de
lokale foreninger og enkeltmedlemmer senest 1 måned før landsmøtet.
§ 16.
Blir der spørsmål om å opplø se foreningen. kan dette kun skje på et landsmøte, etter at forslag derom min st 2 måneder forut er blitt send t til alle medlemmer.
Forslag herom kan fremsettes enten av styret eller e tter forlangende av minst 1;'.'l av medlemmene, i sistnevnte tilfelle må styret skriftlig underrettes herom minst 3 måneder før landsmøtets avholdelse. Til gyldig beslutning om landsforeningens oppløsning kreves at % av de møtende stemmeberettigede medlemmer stemmer herfor.
§ 17.
Besluttes foreningen oppløst, skal avviklingsmåten og midlenes disposisjon samtidig bestemmes. (Jfr. også § r 2 i lovene for Bakermestrenes Landsforenings U nderstøttelseskasse ).
Slutt opp om Bakermestrenes Landsforening. En 100 0/o tilslutning vil styrke standen og gi den 'den makt den i dag delvis mangler på grunn av for liten tilslutning.
Be om opplysninger i sekretariatet:
O .R.SAKFØ RER H. BØRRESEN H ieronymus Heyerdahls gate 1 Oslo.
OSLO BAKERLAUGS
høsttur
Det er en tradisjon i Oslo Bakerlaug å arrangere en tur for medlemmene hver høst Denne gang gikk turen til Knutehytta ved Kongsberg og den ble i alle deler vellykket. Den foregikk ro. septem!ber - og falt sammen med jaktens begynnelse Av den grunn var ikke tilslutningen så stor som arrangørene fortjente, men det deltok da 7 'biler i følge med i alt 28 deltagere da man dro avgårde ved r 5-tiden lørdag. Senere kom ennu en bil som forsøkte å forsere alle gruibeinngangene ved Kongsberg Sølvverk - dessverre forgjeves - og som av den grunn ble noe forsinket. Været var ikke akkurat det beste da man dro avs ted, men humøret var på topp. Bestigning av Knutehytta med b iler på de sleipe veiene voldte
En norsk eksportartikkel
ELTEMASKINER
200 - 350 - 600 k g.
«R ei nskou»-mask inen er noe nytt ford i den arbe ider på to ulike måter:
Korte deiger Iblandes, luftes og behandles skån somt.
Streve deiger presses, strekkes og behandles kraftig.
Den viktigste oppfinnelse på dette område i vår generasjon
Patentert i en rekke europei,ske og amerikanske land.
Bedre kons tru ksjon og kvalitet enn før krigen.
Lave priser og kort leveringstid
,,CALEFAX"
oljefyringsanlegg for vedovner
Kjør1bart.
Trenger ingen montasje bare ha en stikkontakt man skal
Herten blir let t å friske opp mellom hvert skjøv. Det gir bedre varer.
Sparer a~beid og renhold. Skåner hertf'lisene.
Flere hundre i bruk
Meget driftssikre.
Kort leveringstid.
"Røntgenbilde " 200 og 350 _ kg deig
noen problemer, men ikke større enn at de ble løst, og formannen .i festkomiteen, bakermester Steen Svendsen, kunne puste lenet ut da e ndelig alle bilene var samlet på hyttas grunn. D et var .ikke lett, for enkelte biler hadde en utpreget lyst til å gå sine egne veger. Det var regn da man kom frem, men godt humør .i stua, og da den mangfoldige Steen Svendsen hadde_ .installert sitt elektriske anlegg kom radio og grammofon i gang, og humøret steg. Man fikk vente litt på middagen, men da den kom vakte den begeistring både for sin kvalitet og for det gode arrangement. Sanger var det masser av også som bidro til å holde stemningen på topp. Og så var det kaflfe, og det beste bakerne kunne by av kaker - og det sier jo ikke så litet - og så var det dans til langt på natt.
Utpå natten var det også en ordenspromosjon med stort seremoniell, med stormester og bis.iddere, og rituale på Latin sa de som forstod seg på det. Fru Ragnhild Matlhisen ible slått til ridder av den gyldne brødkurv, ingeniør Larsen ble ridder av det trådtrukne brød, og kontorsjef Dawes ble ridder av den svartlbren dte kringle.
•Neste morgen hadde været bedret seg, og solen gjorde også hva den kunne for å sende enkelte lysstr åler gjennom skydekket. Knutehytta ligger va,kkert til, høyt og fritt, omr inget av vann og med herlig utsikt over Sandsværbygdene. De vakre høstfargene gjorde seg også sterkt gjeldende og det var stemni ng over naturen, som over menneskene på hytta. Selvfølgelig skulle man også bestige Jon sknuten - det ble en våt tur og en frisk tur i den forholdsvis sterke vinden, men de som ko'.ll opp på toppen fikk et prektig rundskue over de vakreste deler av Telemark. Etter en utmerket lunsj foregi,kk hjemturen utp å ettermiddagen. De fleste av deltagerne holdt rast på Reistad gård i Lierdalen hvor særlig Oslolaugets formann, Eugen Gundersen, bidro til å set te humøret på topp. Det ble i det hele tatt en festlig tur og alle deltagerne var fornøyet. Æren for det vellykkede arrangement tilkommer i første rekke Steen Svendsen og 'hans dyktige medarlbeidere.
Tildeling av sukker og fett til bakeriene.
EN OiR'FElNTIERlNG.
For tiden foregår det en regulering av tildelinrgen av suikker og fett til bakeriene.· Denne regulering, som for enkelte bakeriers vedkommende vil
bety en nedsettelse av de nåværende tildelinger og for andre en forhøyelse, har vakt en del oppmerksomhet, og det er antydet at tildelingene heretter skulle finne sted etter nye retningslinjer. Dette er ikke riktig. Tildelingsgrunnlaget er fremdeles det samme : det bygger på forbruket i 19 39 etter de oppgavene bakerne og konditorne selv måtte levere inn i 1940, og dessuten på tildelingene av suk ker og fett de siste tre måneder da kaker enda var rasjonert, nemlig sep temb er, oktober og november 1945. Siden r/12 1945 står det en bestemt mengde sukker og fett til fordeling blant landets bakerier og konditorier. Tildelingen av sukker er i dag stort sett den samme som den var r. desember 1945, men tildel i ngen av fett ble øket med 2 5 0/o den r. juni 1947. Imidlert i d har det vist seg at tildel ingen av sukker og fett for mange bakeriers og også distrikters vedkommende har virket urettferdig, og dette har i de år som er gått skapt atskillige vansker for forsyningsmyndighetene, likesom det ihar medført atskillige klager fra bakerier og konditorier. Denne ujevne fordeling skyldes dels at bakernes og konditorenes oppgaver i 1940 ikke alltid 'har vær t riktig, dels at ,enkelte forsyningsnemnder har misforstått instruksene fra D epartemen tet og foretatt reguleringer av tildelingen på egen hånd uten Depatementets vitende og vilje. Klagene over tildelingen ble etter hånden så store at Departementet fant å måtte gå ti.1 en nøyaktig gjennomgåelse og justering av tildelingene for på den .måten å få rettet på de verste skjevheter. Det ble derfor i vår innhentet oppgaver fra alle landets forsyningsnemnder over de n åvære nde tildelinger av sukker og fett til bakerier og konditor ier, og samtidig oppgaver over antallet av fast ansatte svenner i den angjeldende bedrift. Som svenn regnes også mesteren i vedkommende bedrift. Oppgavene over svennetallet betyr ikke at tildelingene utelukkende ·skal foregå på grunnlag av arlbeidende svenner i bedriften, men de skal gi ~n orientering om bedriftens nå værende produksjon .i forlhold til svennetallet, til sammenligning med produksjonen pr. sv-enn i 1939. Ved den regulering som nå er foretatt har en bygget på forbruk og svennetall .i 19 3 9, tildelingene i september, oktdber og nov-emlber 1945 og svennetallet og tildelingen i dag. I tvilstilfelle er det også .innhentet oppgaver over melforbruket. Det har vært et meget vanskelig anbeid, og det kan tenkes at enkelte av reguleringene muligens kan virke hårde. Man mener imidlertid at de resultater man nå er kommet til er mere rettlferdige og står mere i overensstemmelse med forbruket tidligere og prod.uik-
HutferJeig
Det er faktisk blitt et «knep»
-?i bruke KONDITORI margar i n t il frem still i ng av butterde ig .
KONDITORI margar i ne n ti l-
fredsst i I ler nettopp de spe sielle krav som st i lle s t il en virkelig ve ll ykket baks t på de tt e området
En yppe r l ig, alls id ig bakerma r gar i n
sjonen i dag enn det man hadde før. For de fleste hedrif ters vedkommende vil det ikke bli noen forandring. De bedriftene som har fått de størs : e nedslag i si ne tildel.inger er slike som har fått eks tra tildelinger av Forsyningsnemndene uten Departementets samtykke. Det er beklagelig, for i slike tiHeUer kan en jo ikke legge bakeren til last at han sitter inne med for stor tildeling. På den annen side har han ofte hatt fordeler likeoverfor sine konikurrenter slik at disse er blitt nødlidend e Andre ibakere har fått øket sine t ildeli nger. D et har nemlig vist seg at en stor del bakere har hatt for små tildelinger i forihold til sitt fol.1bruk i 1939 , og sine produksjoner i dag Det er ellers en forutsetning for reguleringen at det ikke skal være noen re.duksjon i det totale kvantum sukker og fett som står til disposisjon for landets bakerier og konditorier.
H e nsikten med reguleringen er å skape en rettferdigere tildeling enn hittil, og en får håpe at det store ai:1beid som er lagt i justeringen av tildelingene til de ca 2400 bakeri- og konditori-bedrifter ikke har vært forgjeves. Det vil selvfølgelig være full anledning til å sende Departementet forestillinger hvis en mener seg urettferdig behandlet. Disse skal sendes gjennom Forsyningsnemnda og må være bilagt med pålitelige oppgaver som kan gjøre en ytterligere forandring bere tt iget . Det gjelder derfor å ha sine bøker i orden, og de som også tidligere har hatt full kontroll over sitt fo rlbruk vil ha de beste sjangser for å få -e n eventuell ure t tfe r dighet ved tildelingene rettet.
Bak e rkur se n e .
Det første bakerkurset i år ble holdt i tide :1 4 .- 1 8. september. Det var et kursus som ble utsatt fra i vår på grunn av ny bakerovn og ny innredning av Teknologisk Institutts bakeri. Som bek jen t har firmaet F. K. Finlborud og Agder Ovnsindustri skjenket In stituttet både ny bakerovn og annet utstyr, og dette ble nu tatt i bruk for første gang.
I kurset del tok i alt r 2 bakere fra Flekkefjord i syd til Hammerfest i nord. Undervisningsleder var som vanl.ig overingeniør Leif Larsen med bakermester Clausen, kontorsjef Dawes og bakermester Krogstad som medlærere . Første uken medgikk vesentlig til teori, bedriftslære og kalkulasjon mens annen uke vesentlig var viet de praktiske øvelsene. Det ble dessuten avlagt en rekke hedriftsbesøk på mølle, gjærfabrikk, margarinfabrikk
og i bake rier. Elevene viste so m va nl ig m eget stor i nteresse, og det var sik kert ikke minst av verdi for dem å kn yt te ve nn ska p sbå nd med bakere fra andre kanter av landet. Det er jo ogs å en hensi1kt med di ss e kursene at d e skal være stev ner i sikres min st 1 o elever t il kurset. en kursusavgift av kr. 1 5.-
Elevene betaler
Læregutten ble ulovlig opsagt.
mindr e måle stokk og skape kontakt mellom ba- Høyesterett har dømt en bakermester t il å betale kerne. Den utveksling av erfaringer som er re- en l æreg utt han avskjed ige t med øyeblikkelig virksultatet av d e tte har si kkert sin store b e tydning n ing, 3570 kr. i e rstatning. Bakerme steren he v d e t Neste kursus sk al nu holdes i tiden 15 .- 17. at oppsigelsen var lovlig på grunn av sl urv lærenovemlber, og det e r også planlagt et kursus i ti- g utt en hadde utvist i tjenesten. Høyeste re tt fant den 28 felbruar - 12. mars neste år. Søknader ikke at læregutten hadde 'handlet tilstrekkelig om å bl i opptatt p å kurset i november må være# klanderverdig og bemerker at en slik bortvisning innsendt i nnen 18. oktoiber. Anmeldelsen må være av en lære gutt er så alvorlig for ve dkommende at skr evet p å ~kjerna som fåes ved h en ven delse til det må kreves vesentlig forsømmelse i tjene sten. Staten s Teknolog isk e Institutt. Kur s usavg i ften e r En må be skytte lærling-ens rett til å fortsette læ r~kr. 15 .-. Det er også anledning til å søke Nor- tiden ut. ges Håndverkerforlbund om stipendium for å få Høyest erett s tadfestet 'byretten s dom. Laggodtgjort endel av de utgifter som er forbundet mannsretten ga derimot bakermesteren medhold. med rei se og opphold i Oslo. På hvert kursus kan det bare oppta s r 2 elever. Av hensyn til d e prakt iske øvel se n e er det vanskelig å få plas s til fler e
D et v,il også være anledning til å få arrangert kurser utenfor O slo. Di ss e kursene er I4 dagers ettermiddagskurser med foredrag og demonstrasjoner. For at slike kur ser kan arrangeres må det gjennom de lokale la ug eller den lokale håndverkerforeni ng se ndes søk nad til Statens Teknologiske Institutt D et forlanges at det stilles egnet lokale til disposisjon uten utgift for Instituttet, og at det
DEIGFØRING og DEIGFØRINGSTEKNIKK
(Fort satt).
For å få en noenlunde tilstrekkelig syring i en rugdeig må deigen, etter det so m ovenfor er sagt, ligge forholdsv is lenger enn hvetede igene. Det vil da være hensiktsmess ig , ikke å la hele deigen ha denne lange liggetid, men legge endel av deigen og sørge for at man i denne deigen får en tilstrek-
Bakeriinventar og verktøy - Alle slags bakerimaskiner
kelig mengde syre dannet til å regulere stivelsesspaltningen i den ferdige deig på den mest mulig tilfredsstillende måte. Størrelsen av denne fordeigen vil avhenge av hvor meget syre som kreves, d.v s. hvor meget av stivelsesspaltende enzymer som finnes i det foreliggende mel. Hvis melet ~r forholdsvis enzymfattig, kan en f. eks - som i Norge - anvende ca. ½ av deigen som fordeig, og denne deigen forutsettes å ha en liggetid på f. eks. 16-20 timer. Deigen tilsettes gjær, men da en stor gjærmengde hurtig vil produsere alkohol som igjen overføres til eddiksyre, gjelder det å holde gjærmengden så liten som mulig, og heller ta sikte på at gjæren formerer seg i den tid deigen ligger. Den gunstigste formeringstemperaturen for gjær ligger omkring 26° og deigtemperaturen bør derfor reguleres slik at gjennomsnittstemperaturen i den tid fordeigen ligger blir omkring 26 ° En løs vil og så st imulere gjærens formering, men da en løs deig også begunstiger alkohol -dannelsen, og da deigen dessuten bløtner når den ligger, vil det være gunstigst å holde en relativt stiv fordeig. Etterhvert som deigen ligger vi l nå melkesyrebakter iene som var i melet langsomt påny utvikle melkesyre Eddikdannel sen vil være avihengig av hvor sterk gJærmgen i de i gen har vært. Ved en fordeig som
ligge r så vi dt le n ge k an m an i kk e unn gå a t det og så dannes eddik syre i dei ge n, og de n e n est e mul igh et for å holde denn e sy rin gen tilbak e er å pa ss e at deig en ikke gå r for varm. En sl ik ford eig må derfor pas ses me get nøyakt ig og 'hel s t oppbe v are s i rom hvor man kan ha en effektiv temperaturkontroll. Når fordeigen er mode n lages den ferdige de ig ved tilsetning av vann, mel og salt. Stivheten av denne deigen v i l være avhengig av forholdene. Deigtemperaturen holdes på en ,ca. 28 ° Deigen ligger fra ¼ time og opptil r tim e fø r opp sla g . Denne enkle deigføring for rugd eiger anvend .:s blant annet i Norge til vanlig hu sholdningsbrød o g gr i slet brød.
De mengder syrer som dannes ved en slik enkel fordeig er relativt små, og en slik metode for baking av rugbrød vil derfor bare passe når man har mel som inneholder lite stivelsesspaltende enz ymer, f. eks. rugmel av Sortehavsrug eller oversjøisk rug. Europeisk rug vil i regelen være langt rike re på stivelsesspaltende enzymer enn de ovenfor nevnte rugsorteringer, og den syre som dannes blir derfor altfor liten til å holde de stivelsesspaltende enzymer i sjakk. For mel av europeisk rug kreves deiger med en langt sterkere syring enn den som er mulig ved å arbeide med gjær og enkle fordeiger, og i slike tilfelle blir man derfor nødt t il å ty til surdeigsføring, som går ut på å stimulere syredannelsen, og da spesielt melkesyredannelsen og holde eddikdannelsen tilbake. Dette kan ikke skje i en enkelt deig, men et system av deiger, hvor man trinvis søker å opparbeide både deigens gjærkraft og syringen.
De prosessene som foregår i en deig som ligge r tilstrekkelig lenge kan resumeres sl i k :
PROSESS 1 Gjæren omdanner melets druesukker til alkohol og kullsyre. Dette foregår best i lø se, varme deiger.
PROSESS 2. Gjæren formerer seg. Denne prose,s foregår best i løse deiger med en temperatur av 2 •6 °
PROSESS 3. Melkesyrebakteriene omdanner melets druesukker til melkesyre. Dette foregår be :; t når deigen er stiv og varm.
PROSESS 4. Eddiksyrebakte-riene omdanner alkohol til eddiksyre. Dette vil være avheng i g av prosess r, altså av varme, løse deiger.
V. SURDEIGSFØRING
Syring av rugdeiger med alminnel ig gjærhev som ligger i lengere tid er ingen god syringsmetod e
KREVER LITE SUKKER NU
PAL SIN KOSTER 1.50 PR. KG.
til> A L S I N er slik laget fra oss , at den gir fagmannen mulighet for å gi kremen individuell karakter.
PAL SIN tar opp melk og vaniljekrem.
PA L S I N i iskrem gir en del ikat, glatt og frisk is.
PA L S IN er bakteriologisk ualminnelig ren. AIS
PILESTREDET 75 c OSLO TELEFON 693067
For de t første fordi det er vanskelig å forhindre en eddiksyredannelse og dermed en svekkelse av gjæren og dessuten fordi den bare er mulig n år det gjel der mel som trenger forholdsv is lite syring, det vil i første rekke si mel med liten diastatisk aktivitet Skal en ha sterkere syring må en ty til alminnelig surdeigsføring, der en ved trinnvis oppanbeid i ng av deigen kan tilgodese både formeringen av gjæren og melkesyredannelsen, mens eddiksyredannelsen holdes tilibake. D et te oppnås ved stadige friskninger av deigen. En begynner da med en liten deig som allerede er i gjæring, og når denne har ligget en stund, knas der i mere mel og vann På denne mhen blir den ved gjæringen dannede alkdh ol i deigen fortynnet slik at eddiksyredannelsen hemmes, og melkesyrebakteriene og gjæren ifår ny næring i det tilsatte mel. Når den nye deigen har ligget en t i d, friskes den på ny og slik går en frem med passende mellomrom, og deigsti vlheten og deigtemperaturen holdes forskjellig i de forskjellige tr i nn. D erved stimulerer avvekslende formeringen av gj~ren og melkesyredannelsen.
Utgangspunlktet for surdeigen er stillsuren, som blir tatt av før den endelige deig lages. Ved en surdeigsføring bruker en altså ikke gjær. Stillsur
kan en også lage av mel og vann . Denne deigen kommer etter hvert i gjæring på grunn av de mikroorganismene som finnes i mel. Ved riktig belhandling og gjentatte friskninger blir stillsuren til slutt skikket for surdeigsføringen.
Stillsuren blir først frisket, så den får den tredoibibelte størrelse. Dette trinnet kaller en friskningssuren. Den skal holdes løs og ha en temperatur på om lag 26°. Det er nemlig i dette trinnet gjærens formering skal tilgodesees, altså prosess nr. 2 i oppstillingen i artikkel 4. Friskningssuren skal ligge i om lag 4 timer. Så friskes på nytt til grunns ur.
Grunnsuren skal gjøres 13 ganger så stor som friskningssuren. D en skal ligge i ca. 6 timer, og være stiv og varm): ha en t emperatur på om lag 30 °. I dette trinnet er det melkesyrebakteriene som skal få gode utviklingsibetingelser, altså prosess nr. 3 i skjemaet Grunnsuren blir frisket til fullsur.
Fullsuren skal være 3 ganger så stor som grunnsuren og skal normalt ligge i 3-4 timer. Temperaturen skal holdes ved 28-30 °. I fullsuren skal gjæt1kraften få full utvikling. Fullsuren er det siste trinnet før den ferdige deigen. Før tilslaget til deig tar vi stillsur av fullsuren for neste
anbefaler sin prima GJÆR
baking. Deigen skal gjøres do/bibelt så stor som fullsuren. Den må saltes, skal holdes middels fast, og skal ligge om · lag ¼ time før oppslag.
Fremstilling av stillsur til surdeigsføring kan foregå på følgende måte :
TABELL I.
Fremstilling av stillsur.
r. dag roo g vann 30° C.
r 30 g. mel. Ligger varmt i 24 timer.
2. dag Deigen tilsettes : roo g. vann 28 ° C.
140 g mel. Ligger i 24 timer.
3. dag Deigen tilsettes :
200 g. vann 26° C.
370 g. mel. Ligger i 24 timer.
Deigtemperatur 26 ° C.
4 dag 200 g. deig av ovenstående.
r 1. vann.
r,8 kg. mel.
Denne deig skal holde en temperatur av 26° C. og vil etter 6-7 timers liggetid være ferdig 1:il bruk som stillsur.
Som eksempel på en normal surdeig sføring b.n en betrakte nedenstående skjema :
TA<BELL II.
Normal surdeigsføring. (Etter Neumann).
3oo g. st ills ur.
Vann 300 g. } Fri skningss ur.
Mel 400 g. Ligger 4 t imer ved 26 ° C.
Vann 6 g. } Grunnsur.
Mel 12 g. Ligger 6 timer ved 2 8 ° C.
V,ann I 5 1. } Fullsur.
Mel 2 5 kg. Ligger 4 timer ved 3o O C.
~:~n :~ tg. } Deig 30-32 ° C.
De igen ligger ca. ro minutter før oppslag. Ny st ills ur tas av fullsuren før tilslaget til ferdig deig.
Gjennomføringen av en surd eigsføri ng etter denne plan støter i våre dager på den vanskelighet at en ikke kan arbeide i bakeriene døgnet rundt. Som det vil sees krever nemlig surdei ge n at føringen før deiglagingen foregår ~ed friskninger hver 4. eller 6. time. En har derfor forsøkt å
SLO KJEMISKE
Te I efo ner : 421602
42 62 82 414073
~il WIENERBRØD
150 gr Kavringekstrakt (smeltet}
50 » Farin
5 » Salt
100 • Gjær
Cardemomme
1 liter melk
400 gr Rullemarg (E)
Løs, kold deig, gir et sprøtt wienerbrød . Eliminerer den seighet som ofte blir resultat av en mager deig.
KA VRINGEKSTRAKT
Sparer fett og sukker.
PILESTREDET 75c - OSLO
TELEFON 69 30 6 7
tillempe systemet slik at et av trinnene, enten grunnsuren eller fullsuren ligger natten over. I tabell Ill er vist et skjema hvor fullsuren føres natten over.
T AB\ELL II I.
Surdeig med fullsur over nau.
Kl. 6 morgen 3 oo g. stillsur
Kl. 6 morgen
Friskningssur } fra den modne fullsur } 0,3 kg. mel 22 ° C. 0,3 I. vann J0-32 ° C.
Deigtemperatur 26 °
Kl. 12 middag ) ca. 0,5 kg. mel 22 ° C.
Grunnsur f 2,5 l. vann ca. 3 5 ° C.
Kl. 18
Fullsur
Deigtemperatur 28 ° C. } ca. 15 kg. mel 22 ° C. 8 1. vann 16° C.
Deigtemperatur ca. 18-22 ° C.
Kl. 6 morgen } ca. 22 kg. mel 22 ° C.
Deig. 13,5 1. vann 45-48 ° C.
Deigtemperatur 29-30 ° C. Salt.
Deigen ligger 10-15 minutter før oppslag. ·
Pris kr. 1.45 pr. kg cif. 60 0/o tillegg på margarinanvisninger. 24 kg kavringeks-trakt på 15 kgs margarinanvisning er
Hvis temperaturforholdene i bakeriet er noenlunde konstante og tempe raturen fremfor alt ikke er for høy, er det mulig også å slå grunnsuren og fullsuren sammen slik at hele surdeigsføringen reduseres til 3 trinn, deigen innlbefattet. Tabell I V angir skjema for en slik forenklet surdeigsføring som har vist meget gode resultater.
TAiB'ELL IV.
Føring med grunnsur og fullsur slått sammen.
Kl. 6 morgen l Fra den modne Stillsur 200 g . J grunnsur -full sur.
Kl. 6 morgen } 1 1. vann. Friskningssur ca. 1 ,3 kg. mel.
Spesialforretning for (Bakuw (')JJ :J{__o_nditO-P-ieJ(
For mandagsdeigen går en frem slik :
Kl. 6 lørdag morgen.
50 g. stillsur av grunnsur-follsuren.
500 g. vann
750 g. mel.
Temperatur 26-27 ° C. Ligger til kl. 13. Da
tilsettes 2 1. vann og mel til stiv deig. D eigtemperatur 18-20 ° C. Ligger til søndag middag kl. 13. 2 kg. av denne deig anvendes som friskingssur ti ,l grunnsur-fullsur for mandag.
En modi'f ikasjon som også har mye for seg er den såka lte kortsurmetode, som ble utekspe rimentert i Tyskland under krigen. Her tilstreber en først og fremst å legge en sur med utelukkende melkesyreutviikling, og den for hevingen nødvendige gjær blir tilsatt deigen. Stillsuren blir i dette tilfelle frisket om morgenen med et på slag på mellom 50- 60 ° Over 60 ° bør en ikke gå for å forhindre forklistring av stivelsen i melet. Ved dette varme påslag vil gjæren, som er den indirekte årsak til eddikdannelsen i deigen bli meget sterkt svekket, mens melkesyrebakteriene vil tåle den forholdsvis høye temperatur, som de her utsettes for. Suren blir tilsatt så meget mel at den blir fast, og den opp!bevares så var mt som mulig. I en slik sur utv ikler melkesyrebakteriene seg meget raskt og alt etter tre timers forløp er suren ferdig og blir straks frisket til deig etter at st illsur for neste dag er tatt av. De igen blir tilsatt gjær og alt slåes opp etter kort hviletid. Denne metoden forutsetter imidlertid gjærsorter som utvikler seg
CHRISTIANSSANDS
MØLLER
KRIS TI ANSAND S.
CENTRALBORD TELEFON 4010
'betydelig raskere enn den g;ær som en vanligvis bruker.
Fremstillingen av surdeig er en relativt komplisert proses-s som man på forskjellige måter har forsøkt å forenkle slik som skjemaene ovenfor gir uttrytkk for. Man har også forsøkt å forenkle den ved å anvende rendyrkede melkesyre:bakterier, som får utvikle seg i spesielle fordeiger med eller uten gjær. Av slike «surdeigsmetoder» gis det flere forskjellige, og noen generell oversikt over fremgangsmåten ved disse er det vanskelig å gi.
Surt hakverk kan også fremstilles ved direkte deigføring med gjær og tilsetning av syrer. Som regel anvendes melkesyre, men også andre uskadelige syrer som .ikke virlker for sterkt hemmende p1 gjæren vil kunne brukes. I Norge anvendtes således under krigen fortynnet saltsyre med utmerket resultat. Det er imidlertid en kjensgjerning at andre prosesser som foregår i en surdeig i høy grad er medvirkende til å gi bakverket en god kvalitet, og bakverk ført med surdeig viser også hedre holdbarlh.et enn bakverk bakt med direkte syretilsetning. Føringen av en surdeig krever stor omhyggelighet og frem for alt en særlig skarp temperaturkontroll. Dette gjelder ikke minst ved friskningssuren, hvor den vesentligste gjærformeringen for surdeigen foregår. Hvis en surdeig .ikke friskes til rett tid, oppstår lett eddiksyregjæring og surdeigen kan da betraktes som ødelagt.
Surdeigsføringen er den beste form for deigføring av rugdeiger man kjenner. Surdeigsføringens telknikk hviler på: erfaringer fra flere tusen ~r tilibake. Den er i seg selv et bevis på at bakerne lenge før g;ærmgens teori et var klart fastlagt, be -
SIGURD ECKLUND
(SNEKKENES & ECKLUND A/S)
Spesialartikler for
Bakerier og Konditorier
C h r. Kro g h sg t 3 0 - 0 s I o
Te I e fon 41 62 30
hersket gjæringens teknikk på en måte som må vekke beundring, ikke minst i vår tid. 'En vet nå at den teknikk som etterhånden ble utviklet er i overensstemmelse med den moderne gjæringsvitenskap.
Bakertariffens karakter av minst elønnstariff.
Fra Bakermestrenes Landsforening.
Under tariff-fotibati.dlingene i 1948 fremsat~e Norsk Baker- og Konditorforibund forslag om at tariffens § 2, r.-3. ledd, skulle forandres til å lyde: «Ve d minstelønn forståes den laveste lønn som kan betales noen arbeider som er i besiddelse av de i overenskomstens § 3 bestemte betingelser. Lønnstillegg utover minstelønnsparagrafen skal gis i tariffperioden ved fri avtale mellom bedriften og dens arbeidere.»
Norsk Arbeidsgiverforening og Bakermestrenes Landsforening aksepterte ikke dette forslag, men tillbød en tilføyelse til § 2 av følgende innhold : «Forutsetningen er at dyktige og mere betrodde arbeidere gis tillegg utover minstelønnssatser». Da det ikk e oppnåddes enighet om dette spørsmål ble sa'ken forelagt 4-mannsutvalget, som i møter den 30. juni og r. juli fattet følgende vedtak vedrørende dette spørsmål : «I overenskomsten for Baker- og Konditorsvenner utgår siste avsnitt i § 2, 1. Istedet inntas følgende bestemmelse : «Foranstående minstelønnssatser forutsetter at der gis individuelt tillegg utover minstelønnssatser til dy;;;:tigere og mere betrodde arbeidere:» Denne tilføyelse
i tariffen medfører i og for seg ingen endring a1v den tidligere gjeldende tariff, men presiserer tariffens karakter av minstelønnstariff, idet Norsk Baker- og Konditorforbund som begrunnelse for sitt krav har anført at det i endel distrikter og bedrifter har vært praktisert en avlønning som strider mot lønnstariffens karakter av minstelønnstariH.
Vi tillater oss å henlede medlemmenes oppmerksom/het på den i tariffen inntatte tilføyelse, idet vi overfor de bedri'f ter eller distrikter som måtte ha praktisert lønnstariff en uten vanlige og rimelige tillegg utover minstelønnssatsen til dyktigere og mere betrodde ·arbeidere, må presisere at en sådan praksis vil være tariff stridig.
Det er hverken fra arbeidsgivernes eller arbeidernes organisasjon tariffmessig adgang til å gi noen bestemte direktiver om hvilke arbeidere som etter tariffen skal ha individuell tillegg eller disse tilleggs størrelse utover minstelønnssatsen, idet vedkommende arbeidsgiver under hensyntagen til tariffens karakter av minstelønnstariH, arbeidsstokkens sammensetning, den enkelte arbeiders dyktighet og arbeidsområde, må fastsette hvem som ska l ha tillegg og med hvilket beløp. For de distrikter og bedrifter hvor den gjeldende tariff avtale har
vært praktisert e tter si n karakt e r som min st e lønn stariff medfører som det vil forståes den i § 2 tatte bestemmelse ingen endring.
De bedrifter som måtte v ære i tvil om Der es av lønningspraksis er tariffmessig eller ikke, vil kunne få veiledning ved henvendelse til sekretariatet.
Et brukt sikteanlegg
med sekkebanker og 2 siloer tilsalgs.
W. B. SAMS ON
Kjeksmester
søkes fra nyttår Dyktig velanbdalt mann kan påregne gode betingelser.
Marie Miillers Kjeksfabrikk, Alversund, Bergen.
ØakeJt-1ne.we.fU!.J J!.and.1(01e.ni.J1IJ
{Jµ-fl/1. om 50 ål(
foreligger nu. Et fyldig verk om norsk baknings historie, med tallrike illustrasjoner.
Pris kr. 10.- + porto.
Opplaget er begrenset.
Bestilles hos
B A K E R T I D E N D E, B O X 2 6 1 4 OSLO
BAiKERMESTRENES Li.AiNDSSAMM:BNSLiUTNlNG BAKERMBS'IRENES LANDSFORENING OSLO BAKERLAUG
Sekretær : 0.r.saklfører H. Børresen, Hieron.ymus Heyerdahlsg t. 1, IV, Oslo Telefon 41 05 23.
