INNHOLD : Tømb e rg og Om eg ns Baker- o g Konditormestr~s For enin g 50 å r - Statens Kornforretnings nye dire ktør. - Va rela ge r og v ar e k o ntroll. - Hvilke tap har e n under bakn ingen - Lærekontrakter. - Bakerme st e r J. A Kra, b seoh 70 å r. - Bakermester Emil H olu he, Vardø, 75 å r. - Bak e rme st er Ivar Hal vo r\en , Sandefjord - Bakermester Josef A. Knudsen, Fredrikstad - Actiebageriet i Trondheim. - Pristariff
Tønsberg og Omegns
Baker- og Konditormestres Forening 50 0 ar
Tønsberg og Omegns Baker- og Konditormesteres
Forening f y lte den I r. septembe r 5o år, id e t foreningen ble stiftet den I r. se ptember 1897. D,:t v ar hakerm e strene A. 0. Ol sen, Ado'lf Larsen o g 0. Ol sen - den sistnevnte også kalt «San def jordOlsen », fordi han kom til Tønsberg fra Sandef joi-d - som tok i nitiativet til dannel se a v en e gen o:·ganisasjon for Tønsbergs bakermestre De møtte da også mannsterkt opp til det konstituerend e møt~, 12 i tallet, 2 var fraværende på grunn av sykdom, heter det i referatet fra dette første møte i Bagerm e str e nes Forening, som den dengang het.
Foreningen har spilt en betydelig rolle for bakermestrene og konditormestrene i Tømb e rg, og nok også for høyningen av fagets nivå. Ikke minst i krisetider har det vist seg at sammenslutningen har
spilt en rolle, f. eks. i kampen for å sikre de nødvendige r ås toffer. Foreningen s protokoll gjennom de 50 år forteller adskillig om dette. Under forrige verdenskrig måtte foreningens medlemmer således sett e myndighetene «kniven på strupen » og true med streik hvis det ikke ble sørget for transportm idler, slik at man kunn e få frem den veden man hadde sikret seg fra Bønssaga i Vivestad.
Protokoll en vidner forøvri g også om at bakerog konditormestrene aldri har vært særli g ivrige møtegjengere - de ihar formodentlig ansett det for viktigere å ha gode varer enn å ha store møter. Et fremmøte på 2-3 medlemmer har ikke vært usedvanlig, og det har gjentagne ganger vist seg vanskelig å få noen til å reise til kongresser og landsmøter, enda det var chanse til å komme både til
Stortingsgaten 28
Einar Staff
(TIDL. F. C. BALLING & CO.)
TOMTEGATEN 21 B OSLO
Christiania og til Bergen. Nu skal det innrømmes at reise- og diettgodtgjørelsen ikke alltid var så fristende. Adolf Larsen ble som foreningens representant ved et bakermesterlandsmøte i Christiania bevilget den sum av r 5 kr. Året etter var han i Bergen i samme anledning. Da fikk han refundert hele 40 kroner av sine utgifter.
De samme morsomme små summer går igjen i beretningen fra foreningens gamle dager. Lønningene var naturligvis så lave at det idag virker ufattelig. Til gjengjeld var de gjerne kombinert med kost og losji, men også med -en arbeidstid som idag forekommer en utrolig. Det var å arbeide fra tidlig morgen til sent på k ve lden , og det både for svenn og mester. Men lønningene stod naturligvis i forhold til prisene dengang, også de har jo beveget seg betraktelig oppover over hele linjen. For bakervarenes vedkommende kan det nevnes at man i sin t id opererte med 3 øres kaker, og det var bløtkaker som kostet så meget.
Bakerfaget har all tid stått høyt i Tønsberg, konkurransen har vært livlig helt fra dengang sæl- og bottlenosefangerne ble utstyrt med «knall» for hele sesongen og det gjaldt å sikre seg disse ganske store leveranser. At det idag arbeides med et ganske annet utstyr i bakeriene enn i tidligere tider, sier seg selv, og Tønsberg-bakerne har i så måte fulgt godt med i utviklingen. At det under en krig kan bli mindre gode produkter er ganske sikkert like trist for fagmannen, som er nødt til å fremstille mindreverdige varer, som for forbrukerne. Forrige krigs «landsbrød», som for en del bestod av statsimportert amerikansk ugressfrø, og siste krigs «frafalne» brød og krisepregede kaker huskes sikkert lenger av bakerne enn av oss andre. Men det hører til de bitre minner som de ikke har noen skyld i Til tross for at foreningens møter som nevnt ofte har vært dårlig besøkt, har Tønsberg og Omegns Baker- og Konditormesteres Forening alltid væn livskraftig, og den har forstått ikke bare å ivareta medlemmenes interesser utad, men også å holde den
11,, Colonialvarer - Mel Bakeriartikler , \\ I en gros
TELEFONER 41 6 1 56 - 42 74 20
nødvendige justis innad. M edlemmer som har overtrådt bestemmelser som er pålagt dem gjennom organisasjonen, er blitt ilagt mulkt, og protokollen kan fortelle at endog senere æresmedlemmer p1 et visst tidspunkt er blitt truet med eksklusjon ford i de !iar nølt med å innbetale ilagt mulgt. Denne strenge justis uten persons anseelse har sikkert bidratt sitt til å heve faget t il det nivå det bef inner seg på idag Av de store saker foreningen 'ha r befattet seg med kan nevnes opprettelse av egen gjærfaibrikk for lanqets bakere. Denne sak er f9rlengst lykkelig gjennomført, ikke minst takket være konditormester E. Christiansens arbeide. Foruten 1:1am har 0. Olsen, Adolf Larsen, Edv. Odah ll, Chr. Undrum og Harald Halvorsen gjennom årene vært drivende krefter innen Tønsbera oa Omean s b b b Baker- og Konditormesteres Forening , og de står da også alle idag som foreningens æresmedlemmer.
Foreningens styre i jubileumsåret består av: Formann Arnt 0. Marthinsen, viseformann Georg Johansen, kasserer Lars Jørgensen, sekretær Normann Vestgård, Olav Svendsen.
Jubileet vil bli feiret med en fest den r r. oktober.
Statens Kornforretnings nye direktør
Tidligere sekretær hos landbruksministeren, landbrukskandidat Olav Hogna, er konstituert som administrerende direktør ved Statens Kornforretning fra den tid Landbruksdepartementet bestemmer oa ' b har overtatt stillingen fra r. juli.
Direktør Hogna er født i Selbu i 1907. Han tok eksamen ved Skjetlein Landbruksskole i 1927 o,; ved Norges Landbrukshøgskole 1932. Etter en kortere tid som assistent ved Klones Landbruksskole var han i 1932-33 sekretær i Trøndelag Melkesentral og i r 9 3 4 sti pen di at ved Norges Landbruk shøgskole.
Direktør Hogna.
Fra r. september 1934-15 august 1941 var han ansatt i Statens Kornforretning, i hvilken tid han dog for en stor del hadde permisjon for å studere omsetning ss pør smål og jordbrukspolitikk bl. a. i England, Holland og Tyskland. Fra august 1941 tri 1943 var han disponent for Potetmelfabrikkenes Salgsko ntor. Fra 1943 til 1945 tjenestgjorde han i Landbruksdepartementet, først i Sverige, se nere i London som byråsjef. Fra r. november 1945 og ut i 1946 var han generalsekretær i Norges Bondelag, da han ble ansatt som Landbruksministerens sekretær.
Direktør Hogna overtar sin ansvarsfulle stilling
etter direktør Jo'hnsen i en vanskelig tid. Hans utnevnelse har vært gjenstand for kritikk - han er jo ung, og der var blant søkerne høyt kvalifiser~e menn med inngående og sikkert bedre kjennskap til Statens Kornforretning og dens administrasjon. Vi · ønsker imidlertid ikke å legge sten til byrden for den nye direktør. Det er ingen fei'! at en mann i denne stillingen er ung, og direktør Hognas dyktighet i de stillinger han hittil har hatt er ubestridelig. Vi håper bare at det gode samarbeide som alltid har bestått mellom den norske bakerstand og Statens Kornforretning må fortsette, og utvikles videre under den nye direktør, i den ånd, og etter den kurs som Statens Kornforretnings tidligere direktør stakk ut, i bevisstiheten om at dette samarbeide har den største betydning for landets brødforsyning. Fra den norske bakerstands side vil den nye direktør bli møtt med tillit og de beste ønsker.
Varelager og varekontroll
Av kontorsjef A. de C Dawes.
De krisdbetonte år vi har opp'levet siden 1939 ihar i høy grad endret meget av vårt syn på den daglige ledelse av bedriften. Takket være rasjonering og vareknapphet, har jakten på kundene ikke spilt den fremtredende rolle i vårt daglige administrasjonsarbeide. Kundene er kommet villigere til bakern e enn varetilgangen, og for å kunne holde en viss daglig produksjon har bakeriene måttet bremse opp mot tilgangen av nye kunder. Den kvalitetssenkning som var en naturlig følge av vareknappheten formådde tross alt av forskjellige årsaker ikke å demme opp for omsetningsstigningen, som b'le drevet til det ~bsoultte maksimum.
Slike driftsår skaper en naturlig slapphet i 111teressen for de kontrollorganer som man ellers ser
SØREN ISVALD
Etablert 1906
Spesialforretning en gros for ·BAKERIER OG KONDITORIER
Alle slags bakeri og konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. - Kalor Oljefyringsanlegg. Baker og Konditorovner.
som et meget viktig ledd i forretningsdriften. Men mot en bakgrunn av friere omsetningsvilkår og naturligere konkurranse, drister jeg meg til å tro at spørsmålet om kontroll av varer har en viss interesse for b'ladets lesere, og vil derfor i denne og et par følgende artikler søke å belyse d e tte spørsmål. Kanskje vil enkelte finne det lønnsomt å ofre noe av sin tid på å følge nøyere med i denne del av sin forretning, for hvor pussig det enn kan synes, ,kan der ligge en virkelig inntekt i at både varefor,bruket og de ferdige produkter passes litt på, og en slik inntekt kan komme godt med i de tider vi nu ,går mot, hvor prisene ganske sikkert vil bli presset til det ytterste samtidig med at omsetningsmulighetene neppe kan ho'lde slik høyde som hittil.
Spørsmålet omfatter i grunen to sider. Den fm·ste er det an'legg som skal sikre at vareekspedisjonen går knirkefritt og at bestillinger sa mles i den rette hånd slik at til virkning og fordeling slutter opp til hverandre. Den annen er den kontroll som må skje for å konstatere at det brukes det riktige kvantum råvarer, at videre det ferdige produkt blir rbetalt så fullt ut som det er gjørlig. La oss kalle det første «Systemet » og det annet «Kontrollen»
Systemets herrsikt er å skape orden og oversikt.
Kontrollens kan være mangesidig, men vil som regel ha til hensikt å beskytte mot at der blir noe borte mellom hendene på mesteren. Den bør dog ikke bære preg av mistenksomhet, snarere skal dens
oppgave være å fjern e ethvert grunnlag for mistenksomhet og derved bygge opp tillit mellom arbeiderne på den ene side og mesteren på den .nnen. Det er nemlig utvilsomt slik at hvis kontrollen er mangelfull, bar man lett for å tro at ikke alt går riktig for seg når det ønskede økonomiske resultat av forretningen uteblir. Det er derfor også i funksjonærenes interesse at kontrollen er god, derved slipper man rn'istanke og mistro. Kontrollen skal virke som en retter av de feil som den menneskelige mangelfullhet avstedkommer, den skal opp.dage det som er glemt anført eller tatt betaling for slik at det kan rettes og omgjøres i penger.
Ved anlegget av system og kontroll må det generelt sies, at anlegget må være så romm elig at det dekker et noe større område enn det som det i øyeblikket er behov for, da man alltid skal :ha for øye en utvidelse av bedriften. Stillstand er tilbakegang, og man skal ikke være nødt til å bygg e hele administrasjonsapparatet om, fordi om omset. . nmgen stiger noen prosent.
Systemet må ta hensyn til alle forhold som kan berøres av det område det omspenner og samtidig tilpasses det nærmeste ledd i det øvrige administrasjonsapparat. Derved oppnår man samvirke mellom administrasjonens enkelte deler.
Gjennomføringen -e tter at det er anlagt skal være nøyaktig, alle systemets deler må for å være effekti ve holdes absolutt ajour, hvilket forøYrig er all
FRA VÅRT LABORATORIUM HVOR
MARKOL-OLJENE ER UTEKSPERIMENTERT
FREMSTILLES AV: A.S JOHAN C. MARTE NS & CO . - BERGEN
VI FØRER
AROS 550X
tykk og uoversiktlig protokoll. De korte tekster .og tall som taler er det bærende prinsipp, og det er jo tross alt tallene som i en forretning skaper 'historie og er den talende. Benytter man dem riktig kan man utlede alt man ønsker å vite. Når jeg derfor i det følgende kan komme til å måtte benytte meg av å gi generelle tabeller så vil dis se være noe standardpreget og min mening er at de må tdpasses og suppleres etter det behov og særpreg oom den enkelte bedrift har, når man bare har for øye at man skal følge en bestemt linje og tilsikte de spesielle opplysninger man ønsker, vil det ikke falle vanskelig for en litt administrasjonskyndig mann å gjøre de nødvendige forandringer.
Hvorledes lageret av råvarer o. 1. behandles og benyttes er det første spørsmål som melder seg. La oss derfor se litt på varelagerets organisasjon.
Etablert I 88 3
Skippergaten 7 Oslo
Telef. 42 32 04 - 42 30 6r
administrasjons første og største bud som under · ingen omstendigheter må fravike 's.
Helst burde systemet og kontrollen bygges opp til å tåle en hvilken som helst utvidelse av be,drif ten, men dette byr på den vanskelighet at det ofte vil medføre en etter bedriftens anlegg for stor økonomisk belastning for administrasjonskonto, det er derfor ikke praktisk gjennomførlig, og man må nøye seg med å anlegge dem til en viss grad etter bedriif tens størrelse, men etter det prinsipp at den kan omspenne bedriftens be'hov om denne øker ~nntil det ddbbelte i omsetning. Riktig anlagt vil den da ikke medføre noen øket met'utgif t i det hele tatt.
Ennu en generell bemerkning må jeg tillate meg for vi for alvor går løs på belysningen av se'lve spørsmålet, det er selve utførelsen det gjelder. De fleste av moderne organisasjonsplaner bygges •over ,plansjens ide, hvor man i et raskt overblikk på et enkelt skjema øyeblikkelig får inntrykk av det som hender innenfor et spesielt område. Ruhrikkens overlegenhet som opplysningsbærer kommer aldri klarere frem enn nettopp i organisasjonsplanenes ordnede rekker, her får man i fleng alt som man før måtte lete seg til fra blad til blad i en
Hvorledes er det innen vår bransje mes't prakti,k med de varesorter vi har til lagring? og hvilke vare sorter lagrer vi? Vårt hovedlager er mel og kolonialvarer. Melet skal lagres tørt og luftig, kolonialvarene skal stort sett lagres kjølig og tørt. Altsi er det mest naturlig og mest anvendt å benytte loftslagring til mel og kjellerlagring til kolonialvarer. Papir og emballasje krever ikke noen spesielle lagringsfo~hold.
Dette å ha lager på forskjellige steder skaper en hviss organisasjonsmessig vanskelighet idet utleveringen ikke kan foregå samtidig, me n da kravet først må være de best mulige lagringsforlhold må organisasjonsapparatet til passes dette. Va-renes ankomst til lageret bør kontrolleres av en som alltid er ansvarlig for mottagelsen og innstuvningen i de respektive lagerrom. Bestemte plasser til de forskjellige varesorter er ønskelig hvis plassen tillater dette. Både for utleveringen hvor det er lett å finne fram og for at det skal være lett å ta oversikt over beholdningene.
Det ihelt enkle system er å feste en liste ved hver varesort hvor man noterer inngang og avskriver hver gang man tar varer ut til overføring til verkstedet. På denne måte ser man lett hva der er tilbake i be'holdning, men fremgangsmåten er ikke særlig effektiv da den ikke tjener alle de formål den bør tjene i organisasjonsapparatet.
Langt mere hens~ktsmessig blir det å la den samlede utlevering av varer daglig listeføres på et skjema som går til den funksjonær som har med innkjøpene å gjøre og som vi senere skal se kan nyttiggjøre seg oppgaven i et hensiktsmessig lagerboksystem.
Det er gjerne meget ulike oppfatninger om hvordan utlevering fra hovedlageret skal foregå, noen
Noe nytt
MC-Bakepulver er virkelig en nyhet på sitt område, et MC-produkt som tilfredsstiller alle de krav De stiller til et bakepulver.
Prøv det!
De vil snart oppdage at MC-Bakepulver - gjør utslaget.
~TOR.MS
· OSLO
Etablert , 897
Telefoner: 68 3044 • 68 05 88
Telegramadr: «Stormlabor•
BaLeriarfiLler
SPESIALITET :
hevder at der kun skal utta s det som går med til . dagens oppskrifter, andre at det er 1:1ensiktsmessig å ha mindre !agere i verkstedet, som man kan gripe til når det er behov, dermed blir hovedlagerets oppgave enklere. Atter andre hevder at hver enkelt opp skrift som skal bn.ikes i verkstedet skal gjøres ferdig .i hovedlageret. Disse spørsmål får utstå til senere granskning, foreløbig vil vi ofre oss for hovedlagerets til- og avgang samt beholdninger, her er det forsåvidt uten betydning hvilke::1 av de nevnte utleveringsmå ter man velger, men 'or å benytte et som grunnlag forutsetter vi at der tas ut til underlageret i verkstedet. ( Forts .)
Hvilke tap har en under bakningen
Tapene under bakningen vil alltid være av interesse. De varierer of te fra deig til deig Det ve,entligste tap er gjæringstapet, som fremkommer ved at melet s s~kker ved gjæringen omdannes til kullsyregass og tapet på grunn av vannavdampning ved stekingen. Men også mange andre tap
forekommer - f. eks. på grunn av mel og deig som spilles, forskjell i avbrekningen m. m. Bakemetoden vil ellers alltid 41a stor betydning for tapene under bakningen.
I Ameri,'ka 'ble det for noen år siden gjort omfattende undersøkel se r om tapene, ved de bakemetoder so m anvendes ved bakning av hvetebakverk Bakningen foregår ved hev. De tallene som her er kommet frem kan også ha interesse for bakerne i Europa. De er gjennomsnittstall av ei1 hel rekke bakninger.
r. Vektforandringer ved fremstilling av heven
Her er foretatt en sammenligning mellem vekten av heven og den beregnede vekt etter opp· skriften. Variasjonene fremkommer ved større dier mindre unøyaktighet ved oppve11ngen. Forandringene stillet seg slik :
Største vektøking
Største tap
Middel: vektøking
2 Tap i heven.
Hevens liggetid var timer.
· Minste tap
Største tap
Middeltapet ....... .
0.320/u
0.50 °/ u
0.390/o
1.500/u
0.50 0/u
I .97 0 / 11
3. V ekt forandringer ved deig/agningen ( ti! -slaget ).
Her er det også foretatt sami;nenligninger me:lem deigens virkelige vekt og hevens vekt før vektgjøringen -l- den etter oppskriften beregnede tilsetning av mel, vann osv.
Største vektøking .. . .
Største vekttap
Middel: vektøking
4. Tapet når deigen ligger.
Liggetid 45 min.
Største tap .. ...... .
Minste tap
Middelstapet •
5. Avbrekningstap.
0.87 0/u
0 .24 0/u
0 240/o o. 15 0/u 0 0/u
0.14°/o
En ,ammenligning mellom det virkelige antall deigstykker og det beregnede på basis av en bestemt deigvekt. Avibrekningen foregikk med ma skin.
Også her kan en iaktta en øking eller en mmking av vekten innen en og samme bakning.
Maksimum vektvariasjon -:- 0.77 °/ o + 0.63 0/o
Minimum vektvariasjon -:- 0 29 0/o - + 0.05 °/ o
Middeltap 0.05 0/o
8. Ovnstap.
Maksimum I 1.9 0/o
Minimum 9.2 0/o
Middeltap 10.76 0/o
9. Avkjølingstap.
Avkjølingen foregår på spesielle avkjølingsanlegg for å få 'bakverket så meget nedkjølet at dec kan pakkes i vokspapir. Før pakkingen blir det skåret i skiver.
Maksimum . . . . . . 3.5 0/o
Minimum Middeltap 2. l 0 / o 2.9 0/o
Samlet tap fra og med Rasken til avkjøling og oppskjæring .
Maksimum 14.1 0/o
Minimum 11 .6 0/o
Middeltap 1 3.2 0/o
De amerikans:ke undersøkelser gir et inntrykk a:,: hvordan tap·ene fordeler seg og hvor en har de største tapene ved 'bakningen. Disse tapene lar seg vanskelig eliminere, fordi de fleste er gjæringstap og fordampningstap som så å si er et ledd i hele bakeprosessen. På den annen side er det jo også tap som kan elimineres ved nøyaktighet ved deiglagning, avtrekning og oppslag. Hvor det anvendes maskiner vil tapene i høy grad avhenge av maskinens konstruksjon og virkemåte . Den beste maskin skal ikke bare gi de beste brød, men ogs .'l. de minste tap.
For oss s piller ellers tapene ved fremstillinge'.1 av husholdningsbrødet en meget stor rolle, ikke min s t på grunn av de knappe brødprisene Foruten tapet ved stdkningen er det innlysende at tapet i 'heven lher blir ganske stort på grunn a v den lange liggetiden for heven. Selv om de amerikanske forsøkene utelukkende refererer seg til
. ftÅDDV€RK€Rnes SPAR€BAnK
Øvre Slottsgate 1 1, Oslo
Telefon sentralb. 41 56 82
BENYTT STANDENS EGEN
BANK TIL ALLE DERES
BANKFORRETNINGER
for søk med hvetebakverk gir de imidlertid også en del holdepunkter for tapene ved bakning også av annet bakverk.
Lærekontrakter
I henhold til Håndverksloven plikter håndverker med næringsbrev å opprette skri•ftlig kontrakt med sine lærlinger. Det viser seg dessverre at dette i!kkc ove~holdes over alt. På flere steder hvor Håndverksloven er gjort gjeldende finnes det også me s tre som finner det å være under hans verdighet å opprette lærekontrakt med lærlingene Nå har Handelsdepartementet, i rundskriv t(l fylkesmennene av 23 .• august i år, innskjerpet bes t emmel sene i Håndverksloven om at skriftlig lærekontrakt skal opprettes. Det heter bl. a. i Departementets rundskriv : «Etter lov om håndverksnæring av 25. juli 1913 § 16 og § 41 plikter håndverker med næringsbrev å opprette skriftlig lærekontrakt med sine lærlinger, herunder alle personer under 1 8 år som er i håndverkerens tjeneste og som utfører håndverksarbeid, når vedkommende ikke allerede har ut-
i leverer.·
ELEKTRISKE , MURTE BAKEROVNER
Magasinvarme og s nerte va rme. Stor produk sjon , e v n c Alle størrel ser fra 2 X 9 til 3 X 25 plater
ELEKTRISKE , HAL VTRANSPORTABLE
BAKERO V NER
for bakerier og konditorier. K ort m o nta sjet id. Alle , tørre ls er fra 2 X 4 til 3 X 9 pla ,e r.
ELEKTRISKE GRISLEOVNER
Gir tynn, c'astisk g r isl chud. Meget hurtigvirkende.
RASKEROM
m ed s pe si a'dører og karm. Alle scørrclscr.
OLJEFYRING FOR VEDQVNER
Kjørbar. Trenger bare en stikk - kontakt. Sparer tid, arbeide og o mko stninger ved installasjonen og b eholder bedr e sin v erdi.
ELEKTRISKE DAMPKJELER
Stående eller møn ster besky tt et liggende utførel se som tar l iten p'.a ss og gir k o rt e rørledn i n ger til ovn og raskerom. roo , I 50, 20 0 og 2 50 liter innhold
K O N SUL TER oss ve d n y b t jene ste for ,·åre kunders ar~ u tdan net arkitekt. Erfar ingen 1 H ale r iktig dimensjonert c e r det ofte mulig å s pare inn n inge r pr. å r. H u sk at det u t E n riktig planløsning vil ofte rabilitet
KULL -, VED - ELLER OLJEFYRTE DAMPKJELER
La v trykk og hø y tr y kk. Forskje!li:-;c størrel ser
SIKTE . OG BLANDEANLEGG
Di sse øk e r deigutbyttet, man tjener 3 k g brød pr. 100 kg mel. Sparer arb eide , me let ligger siktet, luftet og b la ndet, ferdig til å tappes rett i elt e ma sk i nen De hyg ienis ke ford eler og rekla men f år ma n g ra tis.
DEIGDELEMASKINER FOR RUG OG HVETE
Veier nøyaktig fra 500-1650 gram. Kapa si tet fra 600-1400 stk p r. time. Arbe id er med sugende stempel , behandler d eige n skå nwmt. Mange anbefalinger for at rugbrød, kneippbrø:l , grovbr ød , h vetek ake , vørterkake og loff st år fu l lt p å høyde m ed h å ndarbe i de.
; moderniseringer. Y1 står ril r. Vi har også egen spesia'lt der kreves stor :n n sikt for ert. Selv i et mindre bakeri 6,000 kro n er i dr if t w m kos"L0/ o ren t e r av 200,000 k r oner. ,v~jøre n de fo r bakeriets r en-
BOLLE MASKINER
36-deling : 25-80 gram, kapasitet 7 ooo stk. pr. time.
50-deling : 1•8-50 gram, kapasitet 10 ooo stk. pr. time. Tar liren p lass, deler nøyaktig, delekniv av rustfritt stål utført m ~d matematisk nøyaktighet. G:r bedre oppslag enn håndarbeide.
ELTEMASKINER
for 200, 3 50 og 600 kg. deig. Verdens beste eltemaskin for bakerier som bruker både rug- og hveti::deiger. Maskinen har 2 spesielle arbeidsmåter : korte deiger blande s, lu,ftes og behandles skånsomt, streve deiger blandes, luftes, presses, strekkes og bearbeides kraftig. Den viktigste oppfi n nel se på de :g e!tingen s område i vår generasjon. Patenten i en rekke europeiske og amerikanske land Bedre konstruksjon og k va li tet enn før krigen. La ve priser og kort leveringstid.
SEKKEBANKEMASKINER
Banker sekkene og suger ut me'.ct ,tøvfritt. Arbeider hurtig og st øy.fritt.
LANGRULLEMASKINER FOR BRØD
3 hastigheter. Kjørbar.
A VBiREKKERPRESSER
36-de!ing. D e'.ekniv av rustfritt stål.
KA VRINGSKJÆREMASKINER
Ny modell 1947. Skjærer flott og feilfritt fra små kavr i nger til store skonrokker. Sanerer over- og understykker hver for seg. Kapasitet 1 5 coo boller pr. time. Kjørbar.
PLA TEPUSSEMASKINER
P u ss er platene på begge sider og holder dem rette. Fetter oversiden hvis dette ønskes. T at 900 p later pr time. Kjørbar.
PISKEMASKINER MED PLANETVERK
20, 40 og 80 liters. Kje!er og verktøy av rustfritt stål. Vår produksjon av p iskeimaskiner vokser stadig og setter o ss i st and til fortsatt å holde lave priser.
V ALSEMASKINER
2 valser a 40 cm lengde og 20 cm diam., eller 3 )> 28 » 14 » L everes med motor og kileremsdrift
TRAL LER
Brø::!traller, platetraller, tobber m m
TRAU
R ustfri, kjørbare Sanitær utførebe med avrundede h jørner.
OPPVASKKiOMMER AV RUSTFRITT ST Å L
Romsli~ spesialutførelse for bak er ier. Overordentlig solid. T aler flere hu n dre kilos belastning uten å bre k ke løs fra veggen.
stått s1n læretid. Overtredelse av denne plikt er straffbar og er undergitt ulbetinget offentlig p åtale. Plikten til å opprette lærekontrakt gjeld er bare håndverksmestre som driver sin næring i henhold ril næringsbrev, og ikke håndverksmestre som har fått rett til å fortsette sin næring uten håndverk~brev i medhold av håndverkslovens § r, siste ledd, som gjelder nye hånd verksfag. Videre gjelder plikten bare mestre som driver i kommuner hvor håndverksloven er gjort gjeldende (samtlige kjøpsteder, de fleste ladesteder 0 6 enlkelte herreder). Det vises til departementets oppgave av · 1 8. juli d. å. over tjenestemenn som utsteder håndverbbrev m. v. Det vil fremgå av denne liste i hvilke kommuner og deler av kommuner !håndverksloven gjelder.
Hølge lov om yrkesskoler for håndverk og indus tri av r. mars 1940 § 35, jfr. § 33, skal nevnte skoler blant annet føre lister over skolepliktige lærlinger i kommunen, og ifølge normalplanen for lærlingskolene av r 9 3 5 § 5, punkt 2, skal lærlinge!1 forevise lærekontrakt ved opptagelse på slkolen.
Kirke- og Undervisningsdepartementet har ettc:r henstilling fra Handelsdepartementet i rundskriv til lærlingskolene og yrkesskolene av 9. juni d. å.
inn!kjerpet denne plikt overfor skolene. Ifølg e runds:krivet skal skolene, hvis lærlingen ikke har skriftlig lærekontrakt, innberette dette ril rette vedkommende håndverksorgani sas jon med anmeldelse om at den må sørge for at forholdet blir ordnet innen en fastsatt frist. Hvis derte ikke skjer, må melding gis til politiet under henvisning r il -hånd verkslovens § 4 1. Handelsdepartementet hadde foreslått ubetinget innberetning fra skolene til vedkommende politim y ndigheter og hadde forutsatt at politiet for første gangs overtredelse skulk nøve seg med en advarsel, dersom forholdet straks ble ordnet etter loven.
Departementet får n å statistiske oppgaver hvert år fra de tjenestemenn som utsteder håndverksbrev m. v. Det skal blant annet gis opplysninger om 1 hvor mange tilfelle
a) skriftlig lærekontrakt ikke var opprettet,
b ) advarsel ble tildelt,
c) straffeanmeldelse ble inngitt.
Di sse oppgaver bygger på plikten til å fremlegge lærekontrakt når svenneprøve skal avlegges, se s venneprøveplakaten s § 1. Det foreligger bare oppgaver for 1946, men disse synes å vise at bestemmelsene i mange tilfelle ikke følges. Departementet finner at det bør innskjerpes overfor e1c nevnte tjenestemenn at de påser at pliktig lærekontrakt fremlegges. Norges Håndverkerforbund har utarbeidet normallærekontrakter, som fortrinsvis bør nyttes. I hånd verksaksjesels:kaper må lærekontrakten underskrives både av selskapets disponent og av de~ styremedlem so m er fagmessig leder og har håndverk sbrev
Departementet finner det av in ter esse å få slik uttalelse som saken gir anledning til fra de tjenestemenn som utfører de nevnte forretninger etter håndverksloven. I de fleste tilfelle hører disse forretninger under politimestrene, som også vil kunne uttale seg om de forhold som særlig interesserer påtalemyndi~heten, herunder hvorvidt departementet bør pålegge politiet å foreta stedli; kontroll. »
Bakermester J. A. Krabseth 70 år
En av landets me s t kjente bakere, mangeåri~ medlem av Bakermestrenes Landsforenings hoveds tyre, bakermester J. A. Krabseth, Fredrikstad, runder 70-års milepelen den 3. oktober. Krabsetn er født i Lillestrøm - merk e lig no:k, for båd •: når det gjelder tale og innstilling er han Østfoldgutt. Men så er han også utlært i Fredrikstad, h,Js en av Landsforeningens stiftere, bakermester H.
}. A. Krabseth
M. Mundh, i 1897. I 1909 overtok han også sin læremesters bedrift, og i årene som fulgte har han bygget den ut til en av Østfolds største og mest moderne bedrifter. Bakermester Krabseth har al ltid fulgt med, og følger fremdeles med, i alt som gjelder hans fag. Det har hans hele interesse -
det som kanskje av og til kan ta hans tanker bort fra hans kjære bakeri er sjøørretene ute i elveoset, for Krahseth er også en pasjonert fisker. I r 912 ble "Krabseth medlem av Bakermestren.:s Landsforening. I mellomtiden stiftet han Fredrikstad og Omegns Bakermesterforening, hvor han i en årrekke satt som formann. -1 1925 ble han medlem av Bakermestrenes Landsforenings hovedstyre, og· i 2 r år satt han i denne stillingen, og utførte et utmerket arbeide for sin stand. Da han i fjor frasa seg gjenvalg ble han hyldet av Land ,rnøtct og overra:kt en _ hedersgave.
· Bakermester J. A. Krnbset1h er meget populær blant sine kolleger. Han er stø som fjell, men samtidig i besiddelse av et humør som lyser opp der han kommer. Det er et meget ungdommelig bilde av Krahsdh som pryder disse linjer. Men Krab eth er fremdeles en ungdom med ungdommens vital i tet og ungdommens interesser. Og slik øn sker vi og så å se ham for fremtiden, som den hyggelige kollega og dyktige fagmann. Vi ønsker ham til lykke med dagen og årene som kommer.
Aldri har jeg laget bedre kremkaker, men så bruker jeg jo og~å "V i s p " fettemulsjon, den ideelle sprøytekrem, fast og fyldig med den naturlige aroma uten fettsmak.
Etablert 1901 - Telef.: 41 Il 49 - 41 01 43 - 41 56 04
•Anbefaler sin spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
•Kolonial En gros - Tekn. kem. Fabrik
Syltetøyfabrikk Krydderimølle
Bakeriinventar og verktøy - Alle slags bakerimaskiner
Bakermester Emil Holthe, Vardø
75 år
En av Vardøs mest kjente bakere, bakermester Emil Holt1he, er 7 5 år den I r. oktdber. Bakermester Holthe drev før og under krigen et av Vardøs største og mest kjente bakerier. Det led den samme ~kjeibne som de andre bedriftene i Vardø - det ble rasert av tyskerne ved tilbaketrekningen i 1944. Siden har hr. Holthe bodd i Oslo, hvor han også kan feire sin 75-års dag. Hans adresse er Schweigaardsgt. 98.
tBakermester Ivar Halvorsen, Sandefjord
Baker- og konditormester Ivar Halvorsen, Sandefjord, avgikk ved døden i København den 9. september d. å., 62 år gammel.
Med ham har landets bakerstand mistet en ypperlig representant for yrket. I var Halvorsen var utlært hos sin far, bakermester W. H. Halvorsen,
både so m baker og konditor og utdannet seg se nere grundig i konditorfaget ved et årelangt opphold i T ysk land og Østerrike hær som konditor var I var Halvorsen kjent langt utover si tt virkeområde og gjennom et arbeidssomt liv utbygget han sin bedrilf t så den står som ·en av de beste i landet. Halvorsen var i alle år meget interessert i sitt fags organisasjoner og var mangeårig formann i Sandefjord Bakermesterforening, styremedlem i Vestfold Bakermesterforbund og suppleant til hovedstyret i Bakermestrenes Land ssammenslutning. Ved San def jord Bakermesterforenings 5o-års jubileum i fjor ble han utnevnt til foreningens æresmedlem. Han var også en av sti,f terne og mangeårig styremedlem og styreformann i De forenede Bakeres Gjærfabrikk , Moss. Ved siden av arbeidet i sin bedrift hadde I var Halvorsen sterke religiøse interesser, og utallige er de kri stelige institusjoner han gjennom årene ytet sin støtte.
Ivar Halvorsen ble begravet fra Sandefjord kirke tirsdag den 16 . september under meget stor deltagelse fra slektninger, venner og kollegaer. Båren stod oppe i koret under et bugnende blomstervell, og rundt omkring såes signerte kranser fra de mange foreninger og institusjoner hvor !han var medlem, bl. a. også fra Sandefjord Bakermesterforening, Vestfold Bakermesterforbund og Bakermestrenes Landssammenslutning.
Det ble lagt en rekke kran set på båren og med bakermester D. Ch;istensen, Horten , og bakermester F. Bøhm , Drammen, som marskalker ble kisten båret til graven av avdødes kollegaer i San def jord.
Vi hans nærmeste kollegaer lyser fred over I var Halvorsens minne.
t Bakermester Josef A. Knudsen
Fredrikstad
En av Fredrikstads mest kjente bakere, bakermester Josef A. Knudsen, er død, 68 år gammel. Med bakermester Knudsen er en dyktig fagmann av den gamle skole og et utmerket menneske gått bort. Det var ikke noe brautende ved Josef A. Knudsen. Stille og beskjeden vandret han gjennom livet, men med sin faglige dyktighet og sin menneskelighet hadde han sine kollegers tillit i høy grad. Han var således i flere år formann i Fre<lrikstad og Omegns bakermestres forening.
Han vil lenge minnes blant kollegene i Østfold.
Nu er den kommet!
Nu har vi fått den som man vil ha den!
PAL SIN
til garnering, kakefyll og is.
Lett å piske opp. Stiger 4-5 ganger. F ren1stillet under pinlig sanitær kontroll. Samme holdbarhet som pasteurisert melk.
P ri s kr. 1.55 pr. liter fra fabrikk Oslo
6 liter Palsin motsvarer 1 kg. fett pa anv1snmgene.
Pilestredet 75c, Oslo -Tlf. 693076
Moss
anbefaler . SID prima GJÆR
samt IDUN BAKEPULVER
ACTIEBAGERIET I TRONDHEil\l
Av Albert Kjørboe Trapness.
Bak eryr ket s kronikør når der gjelder forholde n e i f::,rri g e å rhundrede e r bakermester Alb cn K jørb oc
Trapn~ ss, fr e mfor n oe n Hans bok: Van:lrende sv enn , g;r et utmerker i nntr ykk av h vordan bakerne hadde d et i s is te halvdel av forrige århundrede. Trapne ,s døde i 19 14. Han holdt da på med er ar bei de om ga m le baker m estre. Manu s kriptet til dene er n å kommet for dagens lys D et i nneh ol.Je r bl. a. :n skil drin g a,· b akern es kamp mot et nytt sto rbakeri i Tr ond h ei m i mi r:e n av det forr ige år hundrede, so m vi h er i nn tar før ste del a,
Laugsloven sfo d ennå ved makt lenge etter fo reningen med Sverige. Den ble før: st avskaffe t ved stortingsbe slutning av 1867. Men allerede lenge før den tid hadde den tapt sin effektive betydning.
I Kristiania, og forøvrig alle sønnenf je ldske bye ,, var flere av lovens hardeste bestemmelser satt ut av kraft, iallfall for bakerprofesjonen s vedkommende. I Bergen og Trondheim der imot ved-blev Laugsloven å gjelde i all sin strenghet for alle håndverk .
I Trondheim sivet det ut rykter om at et større handelsfirma hadde t i l hensikt å beg y nne bakeridrift. De gamle mestre der oppe, som syntes I sitte trykt på sin tue, beskyttet av den drastiske lov, blev engstelige. Til en begynnelse så de lier tvilrådige på hverandre og turde nesten ikke nevn e for hverandre hva de hadde hørt skulle komme. Da imidlertid vedkommende handelsfirma så begynt e å bygge et nytt bakeri på sin store tomt, kom sinnene i sterkere bevegelse, og de gamle mest re bante på, at de «bætter dø » skulle lære dem «en an' dans ». Men værst av alle bante selveste bakermestrenes senior. Han var ril alle tider en van-
skelig herremann å komme ut av det med og slem å ha til uvenn Men mens de siste begiveniheter s tod på, tapte han all be si nnelse så han var likefrem farlig å komme nær. I sin ubehersket1het gikk han endog så vidt, at han skrev smædesk rifter om vedkommende firma og lot disse slå opp på g ateihjørner i byen
Den fra først av ganske naturlig innledede strid mellom vedkommende h a ndelsfirma og byens bakerme s tre utv iklet seg således til et retslig oppgjør mellom firmaet og mestrene Bakerne tapte saken ve d underretten, og derfor ble selvfølgelig de gamle mestre høy st forarget. Nå bante de over retten, som kunne tillate seg å felle en så meningsløs dom. Men den som ban te mest var også nå bakerlaugets senior. Det var nok forresten ikke nettopp så s tygge eller ukristelige eder han benyttet, for det meste . var det sådan hjemmelaget bannskap som : «bætterø » og « dyradø » og lignende forholdsvis u skyldige uttrykk. Det var enda ikke ved lov forbudt å banne - se l v ikke på ekserserplassene, og det kunne da neppe være nae å -bebreide en s takkars haker at han m å tt~ fastslå sin mening ved en liten, uskyldig ed, når han fant seg forurettet. Hva bakerlaugets senior forøvrig angikk, så var han ansett for å være en meget klok mann, som ikke var god å målibinde, og de råd han gav når noen henvendte seg til ham i et vanskelig anliggende, var nok ikke å forakte. Men, hvis noen ville gjøre angrep på laugsloven, da var han steil og uimottagelig for ethvert resonnement Han var av den uforgripelige mening at denne var så fullkommen, at den ikke på noen måte kunne omgås.
Bakerovner og konditorovner
Magasinerende og direktefyrte alle størrelser leveres fra landets eldste og største spesialfabrikk:
AGDER OVN INDUSTRI A/S, RISØR
Salgskontor: F. K. FINBORUD A / S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo
Tlf. 42 11 85 - 42 4 3 91. - Telegramadr.: ~in bo f 1 ex.
Han hadde derfor ikke den mmste betenkeliginet ved å tilråde at rettssaken måtte gå videre til overretten. Men da såvel denne som senere også høye s terett kom til samme res ul tat som underretten, var jo saken uigjenkallelig tapt, hva mestrene endelig måtte finne seg i. Da me s trene også b le dømt til å betale alle sakens omko s tninger, ble dermed visrnok også laugskassen omtrent tømt til bunnen.
Det viste seg altså nå, at selv denne så boms terke lov, med alle dens s trenge bestemmelser, ikke i alle tilfeller kunne beskytte håndverkerstanden mot inngrep av fremmede elementer. Hvor meget man enn hadde lest og gransket alle lovens paragrafer, hadde man dog over sett at det ikke · noen av di sse var tatt forbehold m o t å drive ihåndverk~forretning ved hjelp av en lønnet mester. Dette hadde imidlertid vedkommende handelsfirma vært vel oppmerksom på. Allerede før forretningens start hadde de ansatt en mester til å drive bakeriet med full myndignet, som om det var hans eget.
Da retten altså i alle instanser fant at det ikke var noe ved dette .arrangement som støtte mot laugslovcns be stemmeher, var det rimeligvis på dis ~e premisser at dommen falt lik ved alle retter.
Det var i sannhet en uhyggelig tilskikkelse for de gode bakermestre dette. Det var liksom en sk jendsel var gått over dem og faget, og det var ikke fritt for at de var litt flaue når de møne mestr e av andre fag. Og det var nok også de ihlant som følte en viss skadefryd over bakerme s trenes nederlag. Især var dette tilfelle med «Oldermanden» i skomakerlauget, Sven Smeda! pa Kalv skindet. - Han var i l ikhet med bakernes «Senior» den som førte an n å r det gja!t e n disput me llom kollegaer innen deres respektive fag. Alt fra meget gammel tid tilbake hadde det rådet et uvennlig forhold mellom skomakerne og bakern e. Den opprinnelige årsak hertil var det ingen som hadde kjennskap til eller noen riktig for s tåel se av. Men ved forskjellige anledninger kunne det komme til utbrudd som endog gikk over til håndgripeligheter, som f. eks. når de to høv-
KJELL BUGGE AIS
KARL l'.:1tes GT. 7, OSLO
Telefoner: 42 65 82 - 41 62 29
Spesialforretning for (]3aku-iu-
tUJ:Ko-ndit0-rifl(
dinger møttes i en litt animert stemning. Da begynte det gjerne med eggende tilløp til ubehage · ligheter og kunne tildels ende med veritabelt slag smål.
Bakerne stod nå ganske tvilrådige med hensyn til hvordan de skulle ta fatt for å komme inn i normale forhold igjen etter den sørgelige tilstand de nå var kommet opp i. De gode bakermestre var nok forøvrig ikke så, lite forvennt av det fredelige liv de i lange tider hadde levet under beskyttelse av laugsloven. I en periode i 1830-40 og langt opp i 50-årene lå det alminnelige forretningsliv i dødvanne. Men !bakerne var - tross alt - mindre berørt av de dårlige tider. De hadde jo sin sikre jevne kundekrets blant byens befolkning. Ingen kunne gå utenom for å kjøpe sitt brød. Og det daglige brød måtte jo enhver ha, selv om tidene var dårlige.
Verre var 'håndverkerne i andre fag stilt. De bedrestilte og såkaldte «kondisionerte » familier kjøpte meget av sine n'ødvendighetsvarer fra København og Hamburg. Således ble finere møbler, bekledning1>gjenstander og skotøy m. m. så vel som ogs'å finere smedar.beider o. I. i stor utstrekning hentet hjem fra utlandet. Den gyldne sats : «Kjøp norske varer» var det nok den gang ikke noen som ofret en tanke på.
Oldermannen for bakerlauget sammenkaldte endelig et møte for å drøfte hvordan man skulle focholde seg overfor den nye, foraktede konkurrent. Alle forslag som fremkom gikk - selvfølgeligut på at tilværelsen måtte gjøres så besværlig som mulig for den nye bedrift.
BaLer- og RonJiforol'ner fra lager
BARNER MICHAELSEN & IMERSLUND
Karl 1 2 gt. 16, Oslo Tlf. 41 30 50
De . viktigste og videstgående forslag fremkom også ved denne leilighet fra laugets senior. Han begynte med å underrette om, at han allerede hadde gjort skritt til å få innkjøpt en skonnert, hvormed bakerne selv kunne hente hjem sin rug fra utlandet. På den måten ville de kunne få sitt råprodukt til atskillig billigere pris enn hva man kunne oppnå ved leiet befraktning. Ved å arrangere seg slik ville det jo være mulig å levere et vektigere brød enn et firma som måtte kjøpe sitt råprodukt av grossistene på stedet. Det var imidlert id også dem iblant som mente at det konkurrerende firma vel kunne arrangere seg på samme måte. Så kapitalsterkt måtte vel firmaet være, at det kunne kjøpe seg en skonnert, det kunne JO ikke være f attigfol.k som gikk igang med et så stort foretagende som dette syntes å skulle bli.
Blant mange andre forsla g var det også et, unnfanget av en kløktig hjerne, som gikk ut på at det burde utferdiges en proklamasjon til byens innbyggere om, at disse velvilligst måtte vedbli å kjøpe sine brødvarer hos byens gamle mestre som gjennom alle tider hadde søkt samvittighetsfullt å tilfredsstille sine kunder med varer av beste kvalitet til de billigste priser. Dette forslag fikk alminnelig tilslutning. Når det så også lble foreslått at denne proklamasjon skulle bekjentgjøres for pUiblikum gjennom «Klokkerola », vant også dette alles bifall.
«Klokkerola » var byens fast ansatte budbringer som måtte rykke ut når det gjaldt å publisere mer viktige saker for byens borgere.
Han var en underlig fremtoning, liten av vekst,
AKTI ESE LSKABET • CHRISTIANSSANDS MØLLER
KRISTIANSAND S.
bredskuldret og låghalt, men det var som han var skapt for sin gjerning. Denne bestod i å trave om i byens gater og publisere slike kunngjørelser som det var s 0 ærlig maktpåliggende å få gjort byens borgere bekjent med. For å påkalle publikums oppmerksomhet var han utrustet med en stor høytlydende bjelle. Denne va r festet til enden av en kon stokk so mvilte på «Klokkerola»s brede aksel, og når han så jumpet avsted - opp på det lange ben og n~d på det korte - frembrakte bjellen en skranglende lyd som hørtes langt utover de brede, folketomme gater. Ved hvert gatehjørne stanset han så opp og leste, med en røst og i en wne som var merkbart påvirket av bjelleklangen, fra et beskrevet blad sin publikasjon for en skare lyttende tilhørere.
For dem som ikke kjente til forhold fra en svunnen tid i denne gamle, tradisjonsrike by, kunne nok denne kunngjørelsesmåte synes å være et tungvint og mangeflullt apparat. Men når man ble kjent med, at dens opprinnelse lå så langt tilbake i tid en som før «Adresseavisen» begynte å utkomme - mot slutten av det I 8. århundre - fikk man nok forståelse av hvilken betydning den hadde hatt for byens innbyggere. At den ennå - i mitten at det 19. århundre - var i bruk skyldes vel den hevd den hadde vunnet fra en fjern fortid, og befolkningens medfødte respekt for tradisjonen. Men da «Sk raldemanden» - et navn som den i de'1 siste tiden var tillagt - enda i året 1860 hørtes i byens gater, syntes den riktignok å være noe foreldet, men så sang den visstnok også da sin svanesang.
SIGURD ECKLUND
(S:\iEKKENES & ECKLUND A/S )
Spesialartikler for
Bakerier og Konditorier
Telefon
68 16 75
Når bakermestrene i det nevnte møte, som ble holdt i I 850, besluttet å anvende «Skraldemanden», for på den måten å bekjentgjøre sin henvendelse til publikum, så var det visstnok nærmest av den grunn at de hadde liten tro på at «Adresseavisen» ville oppta noe som kunne tenkes å virke i favør av håndverkernes interesser. «Adresseavisen» var nemlig meget konservativ (t anlagt), og da handelsstanden ennå på den tid ansås for å stå på e t atskillig høyere nivå enn håndverkerstanden, var det gitt at bladet ville tale handelsstandens sak mot håndverkerne. Så fant nok bakerne ar de var på den sikre side når de benyttet seg av «Skraldemanden» i dette tilfelle.
(Det var enda i mitten av forrige å r hundre flere underlige levninger fra den svunne fortid. Foruten «Skraldemanden» hadde man også en som kaltes «Bedemanden». Denne hadde å besørge innibydelser til bryllupper og begravelser. Han måtte også være tilstede ved slike f estlig!heter og rope opp gjestene i den bestemte orden og sørge for at enhver kom på sin rette plass i følget eller ved bordet.)
