Ulgill under medvirkning av Norges Håndverkerforbunds presse- og opplysningsavd.
-o-
Redaklør Leif Larsen. Postbox 2614, Oslo Sl. H. Tlf. 30880.
-o-
Norske Bakermestres Rikslaug, Hieronimus
Heyerdahlsgt. 1, Oslo. Tlf. 10523.
42. ÅRG.
Regnskap og kalkyle i bakeriene
Som bekjent har herr kontorsjef A. de C. Dawes og bakermester M. Smith-Sivertsen utarbeidet et system for regnskapsførselen i bakeriene som er godkjent av bakermestrenes rikslaug og anbefalt av Prisdirektoratet. Regnskapssystemet kan tilpasses bedrifter av av alle størrelser og det gir p4 en grei og oversiktlig mdte det nØdvendige grunnlag for kalkylene - 'bakernes viktigste vdpen for sine interesser ndr prismyndighetene blir alt for innpdslitne. En rekke bedrifter innførte systemi.et ved drsskiftet i dr, og alle er meget tornøvet. Føringen er lett og krever gjennomgdende mindre tid enn andre regnskapssystemer.
Om 4 mdneder begynner et nytt dr og det vilde være ønskelig at sd mange som mulig ,da legger pm sitt regnskap etter det nye system. De nØdvendige bøker foreligger og kan bestilles, sdledes at de er klar i god tid tør det nye dr begynner.
Det skulde være unØåvendig d peke pi! betydningen av at alle landets bakerier fører sitt regnskap pd samme m4te og kalkulerer rik~. Det 1},ar betyd.ning, for forretningen, for kalkylen avgjør i virkeligheten forretningens levedyktighet. Det var en gang man kunde sette sine priser etter konkurrenten, og at man trod4e åt omsetningens størrelse var den eneste betingelse for forretningens fortjeneste. Det er ikke slik , no. Prismyndighatene og vektene fastsettes ofte pd tross av bakerens innsigelser. Da er det ka'lkylen som skal fortelle bakeren hvordan han med den fastsatte PTif='t#tikevel skal kunne ha fortjeneste.
Og kalkylen er vdpenet mot tilfeldige prisansettelser. Den m4 imidlertid væe (!PPSatt slik at myndighetene stoler pd den. Derfor er det for det tørste av viktighet at regnskapets tall bekrefter kalkylen, og dessuten at de kalkyler mynd,ighetene forlanger fra bakerne stem~ overens og føres pd samme m4te. Dette er hensikten med det regnskaps- og kalkylesystem som Rikslauget har foranlediget utarbeidet og godkjent, og jo tør alle bakerne anskaffer dette system ...:.. desto fortere kan man /it has pd de tilfeldige prisansettelser fra myndighetenes side. Man skal nemlig ikke bare laste myndighetene for disse forhold De bygger pd de opplysninger de /dr. Det er derfor i tørste rekke bakerne som m4 lastes hvis deres kalkyler ikke er tørt pd en slik m4te at myndighetene kan bygge pd dem. Hvis De derfor enno ikke har gjort det sd bestill det nye regnskapssystem i dag - for Deres egen og for hele fagets skyld.
Bakermester , H. A. Brun 70 år
En herre fyller år. Hermann Andreas Brun runder 70-års milepelen den 19. september førstkommende.
Noen nærmere presentasjon av bakermes ter H. A. Brun
skulde være unØdvendig. Han er en av de store innen •bakeryrket - ja man •kan trykt si innen håndverksstanden i vårt land overhodet. Han tilhører en gammel embedsmannsfamilie - hans far var offiser - men hans onkel var baker og Ukesom sin navne en av hovedstadens mest fremtredende i slutten av forrige århundre. Jubilanten forteller of•te at da hans bestefar som var prest skulde velge yrker for sine sønner sa han til den ene: «Du skal bl1 baker, for du har det beste hode.~ Det var et brudd på tidens tradisjoner dengang. Det alminnelige var jo a.t embedsmennene lot sine sønner bLi håndverkere når de ikke hadde særlig godt hode. Bakermester Bruns bestefar la dermed for dagen en forståelse av håndverksyrket og kravet til hva der kreves av en god håndverker som da også gjorde det lett for sønnesønnen å gå inn i yrket, og med sitt gode hode, sin faglige interesse, og sitt gode hjerte har han bidradd ·til fagets f'remgang og anseelse.
Bakermester H. A. BriJn er !Ødt i Trondheim, og utlært
hos bakermester Fadum i Oslo. Han fi,lå{ en meget grundig utdannelse i faget bl. a. i Tyskland, Østerrik, England og Finnland. I 1911 startet han sin forretning i Bogstadvegen i Oslo som han har arbeidet fram til stor anseelse
Det er imidlertid som orgamsasjonsmann at bakermester Brun har sa tt spor etter seg, og blitt kjent og avholdt av kolleger innen håndver,ksstanden Han kom snart i forgrunnen og under forrige verdenskrig finner vi ham som formann i Oslo Bakermestres Forening, hvor han i sikkert den ,vanskeligste periode i foreningens historie ivaretok •bakernes interesse på en glimrende måte. Som takk for si-tt ar,beid er han utnevnt til foreningens æresmedlem og kommandør av f'oreningens husorden, «Den gyldne kringle». I Hl25 ble bakermester Brun formann i Bakermestrenes Landsforening Va,lget var på en måte oppsll«.svekkende, forsåvidt som herr Brun ikke tidligere hadde vært medlem av Hovedstyret i Landsforeningen Allikevel var han det selvskrevne formannsemne etter a-t Haakon Hanæn trådte tilbake. Det sier seg også selv at man aldri fikk grunn tn å beklage at H. A. Brun •ble satt på den høyeste tillitspost innen yrket. I 9 år hadde han denne s-tillingen. Mange oppgaver hadde foreningen å løse i denne tiden, og de ble løst på den for faget beste måte i kraft av formannens store dyktighet, representative evne og personligl<>.et. Baker-
Sol
og oivid
Emulsjoner med MARKOL EMULSJONSOLJE har de rette drivende egenskaper og gir bakverket godt utslag.
Av 100 kilo MARKOL EMULSJONSOLJE kan De selv framstille opptil 250 kilo bakeemulsjon.
Framstilles av: AIS JOHAN C. MARTENS & co. Bergen
SALGSKONTORER:
Kr!atlanaund N.: Hane Tonder Lanen Telf. 1572
0olo "'-· T. Wenfns, Jlorsar llar1arfnfabrlkk A/L, Telefon 20028 - 11828. Øotfold, Veetfold oS llaalterad: , llorpr llarsulnfabrWt A/L, Freclrilu,tad. Telefon 1011.
Trondlaelm I Øoplau Cluiatophenen, Telf : 102, 805.
Å.J~Ulld l P. Jula. Sandvfs. T~lefoner 1468, 1212. Hau_,,..d: .utred HJempard. Telefon 1748. Stnanser : JCantep Elllnpen. Telefon 24440 Krfatlanaand 8.: JC. N. SJV.-no Apnturforret• Dlq. Telefon U48.
DESSERT MASSE
BJ. I NGEBREGTSEN NÆRINGSMIDDELFABRIKK - OSLO
mester Brun er et samlingsmenne.ske, hans virke vil bære frukter langt inn i fremtiden, og hans navn vH alltid stå i fremste rekke når bakerfaget-5 nyere historie i Norge skal skrives. Ba kermester H A. Brun ble i 1934 æres:medlem av Bakermestrenes Landsforening.
I Oslo Håndverks- og Industriforening har bakermester Brun også hatt en rekke tilllt"5hverv som medlem av styret og en rekke komiteer i årenes løp. Han var foreningens visefonnann i flere år I 1938 var han også viseformann i Vi kan-utstillingen som ble arrangert i forbindelse med Handverks- og Industriforeningens 100-års-jubileum.
I anledning dette 100-års-jubileum ble det også, til minne om foreningens første formarui, stadthauptmann Nils J. Ytterborg, skjenket et fond til foreningen hvis renter hvert år skal utdeles som ærespris til en person som på særlig vis har gjort seg fortjent av håndverk og industri. Til ære både for in<:>~eren og det fag han representerer ble den 0 fØr3te pokal. som utdeltes tHdelt bakermester H A Brun -Denne tildeling 1ble hilset med glede og tilfredshet fra a.lle hold. Det var en håndverker som var prisen helt ut verdig som fikk den første gang.
De resultater v sitt virke for bakerfaget og håndverket som bakermester H. A. Brun på 70-årsdagen kan se tilbake på er i første rekke oppnådd i kraft av bakermester H. A Bruns sjeldne personlighet Det er ikke pågangsmotet som er det mest karakteristiske for bakermester Brun, og hans fremtreden er helt fri for agressive og brautende tendenser. Ba,kermester Brun er i virkeligheten en meget beskjeden mann. Det er den tillit han har hos sine 1kolleger som har ført ham til lederstil1ingene og det han har
oppnådd er i høy grad resultat av den, tilli t, han alltid oppnår hos dem han måtte forhandle med. Bakermester Brun har en egen evne og fremforalt vilje til å se en sak fra to sider og ved forhandUngsbordet sØkte han al-ltid også å se saken fra motpartens synspunkt. Derved oppnådde han tillit hos motparten og respekt for sine egne argumenter Det var aldri høyrøstet polemikk som kjennetegnet de forhandlinger som bakemiester Brun ledet. Det var fred og fordragelig<het som hersket mellom partene og forhandlingen var alltid preget av lederens personlighet. Han oppnådde meget på denne måte , og hans fine , gjennom ærlige måte å opptre på -bidrog også i høy grad til å heve bakerfagets anseelse , og skape en kontakt bl. a. med myndighetene som faget enno kan -leve lenge på Ba/~ermester H. A. Brun vil feire fØdselsdagen som rekonvalesent etter en alvorlig operasjon. Han har i len,gre tid følt seg dårlig og hans mange venner har lekke vært så lite engstelige for hvordan det skulde gå. Så meget dessto større er gleden over at operasjonen er gått meget •bra, og håpet om at vi enno i mange år skal få ha baker7 mester Brun blant oss er voksende. Vi sender ham også gjennom Norsk Bakertidende en takk for uselvisk arbeid i bakerstandens tjeneste og med håpet om ny sunnhet og lykke i årene som kommer.
Råstoffoversikt
Den nye høst står for døren og spØrsmålet om melforsyningen og kvaliteten av det nye mel er det som først og f;remst opptar en i denne anledning. Situasjonen som den
i dag ligger an er meget ;iys, I)et er kontrahert atskilllg rug fra Tyskland og Danmark, som er under skipning, og d~t ser ut som vi vil få en stigende innblanding av rug i brØdmelet 1 den nærmeste framtid. Antagelig vil man b1i stående ved en ruginnblanding på 85 %, mens bygg og havre, resp. blandkorn vil utgjøre 15 % av brØdmelet. Da kvaliteten av rugen skal være god i år vil dette medføre at vi i de nærmeste ~neder fremover vH få et , t:>eq,re brØdmel enn vi har hatt på lenge. Dette betYr imidlertid ikke at vi ikan gå helt over til å bake på førkrigs vis, uten sur eller syre. Det er mulig at syringen kan reduseres, og det skal vi komme tilbake tH i kommende oversikter, men den europei&ke rugtypen skiller seg alltid fra. den argentinske og sva.rtehavsrugen som det tidligere ble laget rugmel, av hos oss.
' '
Nedsettelsen av sukkertildelingen til b8ikeriene i mai i år var et hårdt slag for ba;ker- og konditoryrkene. Imidlertid vil det no skaffes en viss kompensasjon idet bakere og konditorer ikan søke om tildeling av kunstig søtstoff i forhold til den sukkermengde som man hadde før nedsettelsen. søknaden sml stiles tH Næringsdepartementet, 2. rasjoneringskontor, avd for provl:al'ltering og rasjonering, Grubbegaten 3, ~lo.
Næringsdepartementet foretar så fordellng, etter en konkret bedømmelse av de enkelte ansøkninger.
Med hensyn tu de opplysninger som må, gis, i forbindelse med ansøkningen, henviser vi til forskrifter i henhold til forordningen av 25. mai 1943 § 1, som har følgende innhold:
«Industrielle bedrifter og virksomheter som bruker sa;karin eller dulcin i sin produksjon kan etter 1. jul1 1943 av Avdelingen for proviantering og rasjonering få anvisning på disse varer. Søknaden må inneholde opplysning om beholdning av kunstig søtstoff Første gang det søkes skal det dessuten opplyses til hvilke produkter det kunstige søtstoff skal ,brukes og hvor meget som ble brukt i hvert av årene 1941 og 1942 av sukker og kunstig søtstoff. Videre må vanUg levandør oppgis.»
Behandlingen av ansøkninger og tildelingen av kunstig søtstoff vil bM iverksatt med det aller første.
Det vil bli gitt anvisning på sakartn eller dulsin Da saka.rin er ca. 500 ganger så søtt som sukker, mens dulsin bare er 250 ganger så søtt som sukker tildeles det dobbelt så meget dulsin som saka.rin på anvisningene. Det vil være en fordel å ta ut halvparten av hvert av dL<lse søtningsstoffene og blande dem med hverandr~ ved bruk. Både saka.rin og dulsin har nemlig en ikke særlig behagelig bismak som dekkes når disse stoffene ' blandes med hverandre. V~ bruk lages en opplØSning i vann av stoffene - derved lettes tilsetningen. Kunstig søtstoff bør så vidt mulig brukes sammen med sukker. Det har nemlig ingen bakeegenskaper på samme måte som sukker, og har derfor ingen innflytelse på bakerverkets konsistens. Til kaker, som har tendens til å bli hårde på grunn av den nedsatte sukkerinnhold kan det derfor være formålstjenlig å bruke havremel i stedet for brØdmel når kunstig søtstoff brukes. Tørt bakverk av havre blir nemlig mindre hårdt enn tørt bakverk av brØdmel.
I henhold til skrivelse fra. Næringsdepartementet til forsyningsnevndene av 11. august blir det også en tildeling av sirup tn bakeriene. I skrivelsen heter det bl.a : «Bakerier og konditQrier (herunder hjemmebakerier,
herberger og bevertningssteder med baking- og kjeksfabrikker som får anvisning fra. forsyningsnemnda) kan i tida inntil 15. desember 1943 gis anvisning på en så stor mengde sirup som de mengder sukker og fett bedriften fikk anvist for april måned 1943.
Anvisningene skai lyde på mørk sirup.
Noen vesentlige forandringer i råstoffsituasjonen er det ellers ikke. Sukkertildelingen til bakerier og konditoi'ier er så 11ten at det neppe kan avsees noe til sylting, så kwkeba:kni,ngen blir et enno større probiem i månedene som kommer. I mellomtiden arbeides det bl. a med geleer av tangpreparat og endel av disse er kommet på markedet. Det siste produkt av 'denne sort fremstiUes av A.s Protan, Drammen. Produ~t er ikke ideelt, men betegner et skritt fremover, i riktig retning. Geleens konsistens er det ikke noe å si på, men ta.ngsma:ken henger Mtt igjen. Vi &kulde imidlertid anta at atskillige bakerier allikevel vil kunde nyttiggjøre seg denne gele. Kunstig eggehvite har det vært mindre av på markedet 1 den seinere tid. A.s Palsprodukter, Trondheim, har no et parti på 3000 kg. som vil 'bli fordelt blant bakere og kondit.orer. Man henvender seg til firmaet -direkte.
Gassfyrte bakerovner
Gass er brennmaterialer som tilhører den nyere tid. Gtas.sfyrtngen blir i ' regelen rensligere enn andre brennmaterialer, 6g gassflll,mmene får i vetkonstruerte brennere høy temperatur og kan lett tilpasses de fleste ,fyringsanlegg. Forbrenningsrester forekommer i regelen ikke, i gode gassbrennere skjer en fullstendig for-brenni-ng.
De gaæorter som kommer i betraktning ved a:lminrtelige industrianlegg er naturgass, generatorgass , og lysgass. Alle disse gassorter •ka.n også brukes til fyring av bakerovnerdet 'er på samme inåte som ved oJ.jefyring intet i vegen for å erstatte kull og ved med gass som forbrenner i egnete brennere.
Naturgass, er gass som på enkelte steder dannes i jorden og oppsamles og utnyttes. De har i '.Europa ingen særlig interesse
Lysgass framstilles ved tørrdestillasjon av steinkull i gassve ker, som finnes i de fleste store byer. Gassen bllr på forskJeHige måter befridd for stoffer som kan danne skadelige forbrenningsprodukter og er et meget viktig brennstoff for tusener av husholdninger som anvender den til kokning og oppvarming. · Men også i industrien er lysgassen meget anvendt. I forhold til generatorgassen har lysgru;seri en høy brennverdi, i alminnelighet omkring 5000 varmeenheter pr m•. Den er imidlertid relativt dyrere enn andre •brennmateri aler, men gassvarmen vii på den a.nnen side i hensiktsmessig konstruerte anlegg kunde utnyttes bedre enn -varmen fra andre ibrennmaierialer, således at lysgassen allikevel kan bli relativt billig i bruk Derfor vil man i regelen ik ke benytte lysgass til oppvarming av kanal- eller rørovner som er bygget for kullfyring, fordi det i disse oyner blir et relativt stort varmet.ap i det for kuH elh!r ved ,konstruerte fyrrom. A anvende en gassflamme på samme måte som en oljefl811Ilme til oppvarming av direktefyrte ovner gir en bedre utnyttelse av lysg3S:iens varmeverdi, og ,de eldste ovner for lysgass er derfor direktefyrte ovner Disse har enten en fast montert eller uttrekkbar sentral-brenner som sender en
S t a b i 1-t m e I
og k·ra _ ftig mel
det er tidens løsen
det er vår løsen.
Bruk derfor mel fra S K I E N S.
Fig. 1.
lang flamme over herden, eller rekker av mindre brennere som er montert over og under herdefi I første tilfelle vil man,, på samme måte som ved vedovne~ • ha en oppfyrings- og en stekeperiode , i siste tilfelle kan ovnen skyves kontinuerlig. Slike ovner blir også meg-et elastiske i bruk og temperaturforløpet ikan lett reguleres På den annen side kan en gassflamme som 'brenner i ovnen umiddelbart over eller under bakverket lett medføre at ba.kverket svis. I automatiske ovner med bevegelige herder unngår man lettere denne ulempe, idet bakvei,kets bevegelse i forhold til gassflammene samtidig jevner ut virkningen av strålevarmen fra flammen I de såkalte mammutovner, og andre tunnelovner anvendes derfor i ganske stor utstrekning en direkte oppvarming av ovnen med brennende gassflammer i stekerommet. I enkelte ovnstyper er gassflammene plasert i bunnen av ovnen som er kasseformet, og varmen reflekteres av et muret hvelv øverst.
Etablert 1906
Spesialforretning en gros for BAKERIER OG KONDITORIER
I dette oppvarmede rom er herdene opphengt 1 en anordnlng som roterer og 1 sin oppbygging minner om en russisk karuseH (fig 1).
Direktefyrte ovner har alltid visse ulemper. Forbrennlngsgassene kommer lett ut i bakerommet, og trekkforholdene i ovnene må i like høy grad tilpasses de brennende gassflammer som baikingen Dette kan føre til vanskeligheter. De nyeste konstruksjoner av bakerovner for gassfyring er derfor indirekte fyrte ovner , konstruert med særlig hensynta,gen til gassfyringens spesielle krav og egenskaper I enkelte av disse bakerovnstypene oppnår man på denne måte en like stor utnyttelse av gassflammens varme som ved direkte fyrte ovner. Et par av disse typene ska:! omtales nedenfor
Det tyske baikerovnsfirma Habii.mfa har konstruert en . gassfyrt bakerovn som kalles Monopol. Ovnene er kombinasjoner av vannrørs- og hetluftsrørovner. I den enkleste konstmksjon av disse ovner (fig. 2) danner et lag perkinsrør overvarmen i hver herd. Hvert '!."Ør er oppvarmet av en gassflamme som reguleres fra ovnens front. Forbrennlngsgassene føres deretter over en varmtvannsbereder ut i friluft . Forbrenningsgassene har da ikke høyere temperatur enn ca 40°, dvs at det vesentligste a,v deres varme er utnyttet Ved en annen konstruksjon ligger vannrørene og hetluftrørene av-vekslende ved siden av hverandre over og under herden. Ved denne konstruksjon får man om mulig ennå jevnere temperaturforhold i ovnen, idet vannrørene jevner ut eventuelle temperaturvariasjoner i hetluftrørene. Disse
Alle slags bakeri og konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. - Kalor Oljefyringsanlegg. Baker og Konditorovner
L. Chr. lmerslQnd
Frydenbergvegen 20 - Oslo
Telefon 77,772
ovnene er meget elastiske, reagerer raskt pA. reguleringen av ga.ssventilene , og krever en meget kort oppfyringstid om morgenen. Konstruksjonene mA. ogsA. anses tilstre~keUg robuste tn å sikre ovnene en lang levetid. Med h~yn til vanneøkonomien foreligger det ~å flere undersøkelser med disse ovnene. I et bakeri som bakte omkring 60 % stort brØd , 30 % småbrØd og 10 % kaker forbruktes i løpet av 4 dager, hvorav en lØrdag, gjennomsnittlig 10,9 m• gass pr 100 kg deig eller ca 85 kg ferdig bakverk. Dette gir altså ca. 0,13 m • gass pr kg bakverk Den anvendte gass hadde en brennverdi av 3348 varmeenheter pr. m •, dvs . temme1ig lavt etter skandinaviske forhold.
En annen ovnskonstruksjon lansertes for ca. 15 år siden av Werner &,Pfleiderer under betegnelsen cyklotermovnen.
DAMPKJELER .
En del 175 liter høytrykks- og 150 liter lavtrykks- dampkjeler er ankommet lager.
Anerkjent fabrikat.
Skriv straks tll:
Søren lsvald
Rådhusgt. 4 - Oslo
Telefoner 20128 - 14282 ;.,
Fig. 3.
Kjøp fra
TO U MØLL .E
STAVANGER
Det beste mel
Den går ut på il. la en luftmasse oppvarmes av en enkelt gass- (eller olje-)Hamme, og deretter la denne luften cirkulere i tynnveggete kanaler over og under herdene. Deretter passerer luftmassen atter gassflammen, blir oppvarmet, og sirkulerer på nytt. I fig. 3 er skjematisk angitt hvordan denne fyringen virker. Gassflammen ses ved w og den t Hføres forbrenningsluft fra viften c, . Viften c fører iuften forbi flammen gjennom ,kanalene f over og under herden Deretter føres luftstrømmen til viften c igjen Luftoverskuddet føres gjennom røret gjennom varmtvannsberederen og ut i luften. Også. disse ovner har l løpet av en halv menneskealder befestet sit t ry Det er P-n solid gjennomprøvet konstruksjon som går i årevis uten å volde driftsforstyrrelser på grunn av reparasjoner Temperaturen kan lett reguleres og ovnene er derfor meget elastiske i bruk M h. t. varmeutnyttelsen angis gassforbruket til ca. 6 m' pr kvadratmeter herdflate, ved gass
med brennverdi 4000 varmeenheter pr m• Dette skulde mo~are ca. 0,12 m • gass pr. kg. brØd Cyklotermfyringen kan også tilpasses automatiske ovner og brukes for alle ovnsstørrelser
Generatorgass er framstillet ved ufullstendig forbrenning av faste brennmaterialer De forbrenningsgasser som derved dannes er selv brennbare når de tilføres tilstrekkelige mengder forbrenningsluft. Fra,mstillingen av generatorgassen betyr alltid et tap av de faste brennmateri!l,lers brennverdi, men dette tap -kan delvis elimineres ved at generatol'g8SSen føres til ildstedet med den høyest mulige tempera~. og ved at forbrenningen av generatorgassen foregår under de best mulige forhold For il. utnytte genebredt. Generatorgass egner seg nemlig best i fyringsanratorgassens høyEl temperatur framstj.Hes derfor gassen i umiddelbar nærhet av fyrstedet. Til industrielt brgk framstilles i regelen geenratorgass av kull.
Generatorgassfyring av bakerovner er ikke meget utlegg hvor man skal ha en konstant varmeavgivelse. I de alminneligste •typer av bakerovner skal imidlertid ovnen ha bestemte temperaturforløp som reguleres ved fyringen og dette faller vanskelig ved generatorfyring Ved automatiske ovner med vandreherder er forholdet annerledes idet temperaturforløpet her reguleres på annen måte . Enkelte større bedrifter har generatorgassanlegg med gassoppsamlere (gassometre), og herfra ledes da gassen til ovnene etter behovet Dette forutsetter imidlertid avkjøling og rensning av gassen, og en del av brennverdien av kullene blir ikke utnyttet i bakerovnene. På den annen side kan slike «private gassverk» alUkevel være hensiktsmessige når man har et større antall ovner, idet gasstilførselen tH ovnene er lettere å regulere og temperaturforholdene i ovnene dermed blir mer tiMretsstillende enn om kullene anvendtes i ovnen direkte
I de siste år har man i Sverige anvendt vedgassgeneratorer til bakerovnsfyring Generatoranlegget er stort sett det samme som a.nvendes for biler, men da. gassen skal ledes til fyrstedet med den høyest muMge tempera} ur bortfaller de avkjØlings og filtreringsanlegg som brukes i bilenes anlegg. Konstruksjonen av egnete brennere for denne gassen var også et problem som ble løst av svenske teknikere. Når denne fyringsmetode har vist seg Uke lønnende som direkte •vedfyring, skyldes det at de fleste fyrsteder i 1bakerovnene er bygget for andre brennmaterialer, og utnyttelsen av veden i disse blir lite ideell. M. h. t. økonomien henvises ellers til en artikkel i Svensk Bageritidsskrift i 1941 av ba:kermester Wictor Hedlund, som
skriver at ved anvendelsen av vedgassgenerator medgikk til fyringen av bakerovnene bare halvparten så meget ved som ved vedfyrte direkte. Man behøvde heller ikke å stille samme krav til vedsorten som ved generaiordrtft av biler, og under forutætning av at man framstilte sin knott selv, blu- denne fyring biJ./.igere enn vedfyring direkte. Det foreligger nemlig ikke noe om hvordan lønnsomheten vil stille seg i konkurranse med steinkullfyring i normale tider.
Gassbakeovnene er eHers i mange henseende fram.tidens ovner. De er Uke renslige i drift som de elektriske ovnene, og de ovnstypene man etterhånden har fått som er bygget med gassfyringens spesielle egenska,per for øye, er mer elastiske i bruk enn almi nnelige rørovner, og utnytter gassen så godt at de må regnes blant q.e mest t økonomiske ovner man har. Da de f-leste gassarter danner eksplosive blandinger med -luft er de moderne gassovner utstyrt med særlige sikkerhetsanordninger som praktisk talt \har eliminert eksplosjonsfaren.
Priskontorer i rikslaugene
På. Norges Håndverkerforbunds rådsmøte i Oslo tirsdag 20. juli ble spørsmå.Iet ,om opprettelse av priskontorer i rikslaugene ,tatt opp til drøfelse. Avdelingsleder Asbjørn Larsen utredet saken, og da hans utredning kan ha int.eresse også. for bakerfagets utøvere gjengir vi det her in extenso.
1
«Før krigen merket vi nesten ikke noe til prisregu-1 leringstiltak. Bare i et par tilfelle finnes bestemmelser om inngrep i den private prisberegru.ng, nemlig gjennom Trustkontrollrådet. Stort sett var altså. prisdannelsen overlatt til de næringsdrivende selv, som utøvet denne oftest gjennom sine noteringsutva:ig o. I.
De få. prisbestemmelser som da fantes, var inntatt i Tirustloven, og denne var ikke gitt ·med henblikk på. de forhold vi har i dag og det har derfor vært nØdvendig for det offentldge å. gi en rekke bestemmelser om priser , omsetning m. v. Av disse skal jeg bare nevne de viktigste nemlig av 22. september 1939, av februar 194-0 og av 27. april 194-0. Denne siste bestemmelse setter et a,Iminnelig fOl'bud mot å. ta høyere priser enn de som gjaldt 8. april · 1940. Seinere har vi fått de så.kalte alminnelige prisforskrifter av 14. desember 194-0 med samme utgangspunkt.
Men vi vet jo at ingen priser kan gjøres evige og uforanderlige, og derfor er det stadig bevegelse på. dette områ.det. Vi har no så. mange forskje!Uge bestemmelser at
BAK -ERMESTRE
det ofte -kan bli vanskelig for _ den enkelte håndverke følge med i endringene.
Rikshåndverksmesteren vil derfor høre hvordan riksoldermennene ser på ' spØrsmå.let om å danne priskontorer for -rlkslaugene. Jeg henviser herom til rundskriv av 9. ds. tH riksoldermennene.
Det som ofte karakteriserer prisreguleringen er først og fremst dens strenghet, idet de særskilte prisreguleringer har skåret sterkt ned på. de fortjenester som var tilvant. Dette kan bety en !a.re for at priser som settes som lovlige ikke alltid dekker omkostningene. Nettopp i slike tilfelle er priskont.orer på. sin plass, idet disse vil tre støttende til ved å. orientere prismyndighetene.
For Øvrig kan det være morsomt å. min~es at vi allerede i vikingetiden hadde takster for håndverksprodukter samt bestemmelser om varefa.lsk. Om det ikke dengang eksisterte egentlige priskont.orer for næringsgruppene, så. var det dog gildene og laugsforsamlingene som på. fagets vegne dels gav slike bestemmelser direkte dels inspirerte myndighetene hertil. En av de el~ bestemmelser vi finner herom er i Erik Magnussøns Retter-bot av 1282.
Som nevnt i rundskrivet har allerede et rikslaugNorske Rørleggeres IDkslaug - hatt et priskontor i gang, og riksoldermann Elv. Bjerck vi-I kanskje fortelle om de erfaringer han har om dette kontor.
Et slikt kontor har attså som nærmeste oppgave å hjelpe og bistå. håndverkerne i deres daglige driftshusholdning. Men et driftskontor har også. en annen og like stor oppgave med videre perspektiver. Vi ka.n da bare se tiLbake på. hvordan prisdannelsen skjedde i det tidligere samfunn. Det hersket da en tid med mange usikre moroen~ ter, som gjorde seg gjeldende, bl. a. drev spekulasjons 7 kapitalen og andre sitt skjulte spm og bevirket fluktua~ sjoner som ikke gav noe sikkert ar-beidsgrunnlag. Når det gjelder å rette på. dette, kan et priskontor være til stor nytte og når vi skal snakke om fremtidige retningslinjer i prispolitikken, må. vi ha for øyet at det først og fremst må. skapes faste og stødige priser, hvor hensyn er tatt så vel til minste-priser som til maksimal-priser, kvalitet m. v og som kan skape sikre arbeidsforhold i håndverket. For il. gjennomføre dette, må. en stadig overvåke at prisene er rettferdig bestemt. I det nye samfunn må vi videre ta hensyn til fellesnytten og søke å. sjalte ut alt usunt profittbegjær og slå. ned på. svartarbeid og outsidere, som driver en usunn konkurranse. SpØrsmå.let om regulering av lønninger er naturligvis også av stor betydning ved enhver prisdannelse.
AKTIESELSKAB'.ET
KRISTIANSAND S.
Når nye prisbestemmelser heretter blir utgitt, skal vår næringsgruppe få innflytelse på disse i den utstrekning de berører håndverket. Forbundet vil da på sin side ha nytte av å konferere med priskontorer som har et velordnet system av statistikk, beregninger o. L samt få meddelt disses erfaringer
En sli'k ordning er også direkte i flukt med NS program om at yrkeslaugene gis innflytelse på rikets styre
Prispolitikken er jo av livsvikti g betydning for håndverkerne personlig , idet deres levebrød i stor utstrekning er avhengig aiv denne, men den er også av samfunnsviktig betydning, idet jo ca 10 % av landets befolkning lever av håndverket. Vi ser således at det er et høyst viktig spørsmål denne saken dreier seg om.
Et priskontor får stort sett 2 oppgaver: 1. Nemlig å bistå den enkelte håndverker og ivareta laugets interesser i den da.g,lige driftshusholdning.
0 K I
Oslo kjem. Industri NÆRINGS MIDD ELFABRIKK
anbefaler alle sorter
Fruktkoncentrater
Essenser - Aromaer
Telefoner: 21602 - 26282
2 Ved å 1bistå Norges Håndverkerforbund som igjen vil influere på prisdannelsen kan priskontoret som et vi'ktig ledd -bidra til løsning av disse samfunnsspørsmål. For Øvrig er det flere andre spørsmål som henger sammen med denne saken, men som vi i dag ikke ska,l komme nærmere inn på. Jeg kan bare nevne et ordentlig regnskapssystem for bedrtftene. Ved dette kan man unngå tap hoo håndverkerne, hvilket i neste rekke kommer hele samfunnet til gode ved øket produksjonsstyrke. Sammen med priskontorene bØr vi også ha et utvalg til å overvå ke arbeidets og varenes kvalitet, idet disse 2 spørsmål jo henger sammen. Dernest holder vi på å regne ut omkostmngsprosenten for en rekke bransjer. Samtlige disse spørsmål er til stor rettledning under enhver prisdannelse. Vi hadde håpet å få en beretning til i dag angående omkostningsprosenten m. v ., men denne vil vi framlegge seinere sammen med de øvrige spØrsmål.>
I tilslutning til dette innlegg uttalte rikshåndverksmesteren at det ,vi'lde være nØdvendig å opprette Instanser som prismyndighetene kunde samrå seg med , således at man fikk en skikk på Prisdirektoratets mer eller mindre tilfeldige avgjørelser Det har forekommet så mange uhyrlige ting i det siste at noe må gjøres. Han lovet å ta seg av saken og framlegge forslag når han hadde forhandlet med Prdsdirektoratet. Rørleggeryrket og bokbinderyrket har anerede slike priskontorer som har virket meget godt.
Etablert 1897
Telefoner: 83044 - 80588
Telegramadr.: Stormlabor
Norsk Bakertidende utgis av Norske Bakermestres Rikslaug og utkommer 1 gang om måneden. Opplag 2350. Redaktør Leif Larsen. Adresse: Postboks 2614, Oslo St.H. Telefon 30880. Trykt hos P. M. Bye & Co. A.s, Oslo.
