INNHOLD : Til den norske bakerstandy'årt daglige brød - Nye kriseforanstaltninger. - 0slolaugets nye formann. - Virksomheten ved Bakerlaboratoriet. - Offisiell pristariff for salg av bakervarer i OsloBakerkurs us. SEPTEMBER
Til den norske bakerstand
Fra formannen i Bakermestrenes Landssammenslutning.
Den krise som blev akutt den 9. april med• førte også ulemper for vårt yrke. De forskjeb lig e landsdele var i kortere eller lengere tid uten kontakt med hverandre, og det var da s elvfølgelig va nskelig å kunne ta op de for• skjellige problemer som meldte sig til for• handling med myndi ghetene for hele landet undet ett Det blev lokalorganisasjonene som fikk ta op forhandlinger med de stedlige myndigheter ut fra forholdene p å de forskjel• lige steder. Landssammenslutningens sekre• tariat har hele tiden vært i aktivitet, og efter• hvert som Administrasjonsrådets myndig, hetsområde steg, og kontakten med de ad, s kilte distrikter etablertes, kunde det atter ta fatt på landsopgavene . Det første møte i ba kermestrene s og konditormestrenes krise• utvalg etter krigsutbruddet 9. april blev holdt 1. og 2. juli og siden er det holdt møter 29 . og 30. august. Det er herunder
konferert med de myndigheter som ivare• tar bakernes interesser, således Statens Kom• forretning, Forsyningsdepartementet, Trust• kontrollen, Fabrikktilsynet m. fl., og det gle• der mig å kunne si at de er lydhøre likeover• for bakernes krav og så langt som det lar sig gjøre søker å løse opgavene overensstem• roende med bakernes behov. Men det er i denne tid mange hensyn å ta, og vi får ta vanskelighetene som faller på oss i bevisst• heten om at alt som kan gjøres vil bli gjort for at bakerne ikke skal arbeide tyngre enn de har gjort i de siste år. Vi er klar over at det gjelder vårt fags være eller ikke være.
Det vil føre for langt å gå inn på de mange saker som er behandlet av sekretariatet og kriseutvalg i denne tid . De er, og vil efter• hånden bli, referert i vårt fagblad Jeg vil bare her nevne at organisasjonens arbeide delvis vanskeliggjøres, for det første fordi
(TI
I i I i
Colonialvarer - Mel Bakeriartikler en gros
TOMTEGATEN 21 B - 0 S L O - TELEFONER 16 356 - 27 420
enkelte bakere er illoyale overfor de bestem• meiser myndighetene har gitt, og dessuten fordi mange bakere er altfor trege n år det gjelder å tilveiebringe de opgaver myndig• hetene, gjennem Landssammenslutningen ber om. Det bør være alle bakere klart at myn• dighetenes stillingtaken til våre krav i aller høieste grad er avhengig av vår loyalitet. Vi står nu overfor nye restriksjoner, som vil skape nye vanskeligheter. Det er ikke tvil• somt at endel av disse restriksjoner skyldes enkelte bakeres illoyalitet, og det bør være alle klart at jo flere som bryter ut for en øie• blikkelig vinnings skyld, desto strammere blir vilkårene for oss alle. Sørg også for at de opgaver som det bes om blir innsendt så raskt som mulig . Den kvote bakerne får av visse rasjonerte varer bygger på disse op• gaver. Det er dessverre en hel del bakere som ikke har sine bøker i den orden at de kan levere nøiaktige opgaver. Den skjønsmessige ansettelse av sitt forbruk som disse må inn• levere istedetfor nøiaktige opgaver er lite hel• dig, og det har dessverre vist sig at disse skjønsmessige opgaver har kunnet skade de som har levert nøiaktige opgaver. Det sam• me gjelder kalkyler som skal sendes inn til Prisdirektoratet. I denne tid må alle føre nøi• aktige bøker så vi kan legitimere, ikke alene forbruket av rasjonerte varer, men også de vanskelighe ter vi har å arbeide med . Nøiak:: tige kalkyler har vist at på flere steder i vårt land bringer bakningen av husholdningsbrød direkte tap. Hele vår forretning oprettholdes ved en ofte minimal fortjeneste på det som
bakes ved siden av husholdningsbrødet. Men tidene har medført at det går mindre og min • dre av disse varer. Hvis vi ikke likeoverfor myndighetene kan legitimere dette tap, så er det ensbetydende med ruin for mange bedrif • ter. Og i slike tilfelder står organisasjonen maktesløs. Bakerne arbeider tungt - det er en sentens som jeg tidligere har bygget p å når jeg har henvendt mig til de norske bakere. Men organisasjonen arbeider også tungt hvis ikke hver enkelt i denne tid gjør sitt ved å være loyale, loyale mot sine kolleger, loyale mot myndighetene som ikke er satt der for å skape vanskeligheter for den enkelte, men som må ta hensyn til alles vel, og loyale mot den organisasjon som kjemper for fagets sær• interesser. Da tror jeg vårt fag skal komme uskadt ut av den situasjon som det nu he• finner sig i.
Oslo den 14. september 1940, Wilh. Hoff.
Vårt daglige brød
Av Johan Vogt (Arbeiderbladet).
Det rår blant mange adskillig uklarhet over den stilling som vi står i med hensyn til vår forsørging med levnetsmidler under en full ~ stendig eller nesten fullstendig avsperring av tilførsler utenfra. Denne uklarhet har i før• ste rekke sin årsak i følgende forhold:
Det materiale som foreligger over vårt eget lands produksjon og produks jonskapasitet er for det første ennå nokså ufullkomment. De t
D L. F C. BA l l I N G & C 0.)
Kjøp fra
STAVANGER
DET BESTE MEL
har riktignok i de senere årene funnet sted en rekke nye statistiske undersøkelser, og vi har nå langt bedre oversikt over produksjons• forholdene enn bare for få år tilbake. Det er imidlertid fremdeles mange huller i dette materialet, og vi vil her være henvist til å foreta beregninger bare på grunnlag av en• keite holdepunkter og tildels endog bare på grunnlag av rent skjønnsmessige vurderinger.
Selve hovedårsaken til den utbredte uklar• het beror imidlertid på den ting at selve de problemer som her foreligger er nokså kom• pliserte.
I tidligere tider stilte man i alminnelighet spørsmålet om vår sjølbergingsevne på føl• gen de vis: Er vi i stand til ved en utvidelse av korndyrkingen innenlands å skaffe de nød• vendige mengder med matkorn? Er vi, kort sagt, i stand til å brødfø oss selv?
Mange er fremdeles tilbøielige til å stille spørsmålene på denne gammeldagse maner.
Selve denne problemstilling er imidlertid helt ufullstendig og derfor også vill•ledende. Den o,pgaven som vi står overfor består ikke bare i å skaffe oss nok brødkorn og nok poteter, men også tilstrekkelige mengder av
D'herrer konditorer og bakere
anbefales vårt anerkjente produkt BAKO (ligner honning) samt krydderiblandingen
KOLO for honningkaker
BAKO og KOLO forhandles av firmaene : Søren lsvald. Oslo.
B. A. Minde AIS, Bergen.
Chr Christiansen Al S, Trondheim
Nordnorsk Importkompani A/S, Tz-omsø .
Opskriftsbok med veiledning etc. tilstilles på forlangende.
Næringsmiddelfabrikken
AGAS, Fredriksstad
Ths Gundersen
kjøtt og flesk, melk, smør og egg osv For å skaffe alle disse nødvendige produktene må vi oprettholde en dyrebestand, som tilsam• menlagt utgjør et større antall enn folkemeng• den i Norge, og som tilsammen fortærer langt større matmengder enn vi selv gjør.
Oprettholdelsen av denne dyrebestanden er for en vesentlig del basert på produksjon av forstoffer, som vi selv overhodet ikke kan fortære. Vi kan selv ikke spise høi o-g halm, vi kan ikke gå på beite og kan heller ikke for• tære de avfallsprodukter som dyrene er i stand til å fordøie . Produksjonen av forstof• fer står imidlertid tildels i et direkte konkur• ranseforhold til produksjonen av brødkorn. Eng som nå tjener til dyrking av forstoffer kan omlegges til dyrking av brødkorn, og vi kan således i høi grad øke vår selvfor• syning av dette produkt, men direkte på be• kostning av forproduksjonen og dermed på tilførslen av de animalske levnetsmidler.
Enkelte produkter, som havre, bygg og po• teter, gjør tjeneste både som menneskeføde og som dyreføde. Under normale forhold brukes omkring ¾ av all havre, omkring halvdelen av all bygg og litt over halvdelen
Bruk ~'7
ESSENSER
De har Freia•produktenes anerkjente høie kvalitet.
ROM
VANILJE
MANDEL CITRON
Ved salg i litervis er prisen f. t. kr. 12.50 netto pr. liter.
av potetavlen til dyrefor. Her består det så• ledes et umiddelbart konkurranseforohld mel•
De endelige ferdig bearbeidede tallopgaver for året 9138 foreligger ennå ikke fra Det Sta• tistiske Sentralbyrå, og de opførte tall for dette år kan derfor bare betraktes som fore• løbige. I dette år var innførslen av kom ekstraordinær stor. En meget betydelig del av denne innførsel gikk imidlertid til lagring
lem foringen av vår dyrebestand og kornfor• sy ningen for oss selv.
Det ville nå være en overmåte lett sak for oss å frembringe nok korn til folkemat innen landets egne grenser, hvis vi brukte en vesenb lig del av den dyrkede jord til denne korn • produksjon for oss selv. Vi kan imidlertid som kjent ikke leve av brød alene. De stoffer som vi for den vesentligste del får gjennem de animalske produkter, er ubetinget nødven• dig for vår ernæring. Selve det avgjørende ledd i vå r levnetsmiddelforsyning i den kom • mende tiden består i problemet om tilveie• bringelsen av tilstrekkelige mengder av for• stoff er for vår dyrebestand. Spørsmålet om vår egen forsyning med brødkorn kan bare betraktes i sammenheng med denne faktisk langt mer omfattende og langt mer kompli • serte opgave.
Når vi skal vurdere vår fremtidige levnets• middelforsyning i sin totalitet, vil det likevel være på sin plass først å nå frem til klarhet over vårt behov for brødkom og over våre muligheter for å dekke dette behov.
I den følgende tabell er det gitt en oversikt over vår samlede innenlandske kornproduk• sjon i de senere år og over den samlede til • førsel av korn fra utlandet:
Ar 1931-35 1936 1937 1938 tonn tonn tonn tonn
av kornreserver for krigstilfelle, og tallop• gavene for dette år kan derfor ikke legges til grunn for noen vurdering over vårt løpende forbruk.
På grunnlag av opgavene for de tidligere år kan vi imidlertid stille op følgende forenklede oversikt over vår normale kornforsyning:
Netto innenland sk avl
Innførsel av korn
Tilsammen
' Statens Kornforretning, som besitter den beste oversikt over anvendelsen av dette korn, har beregnet at forbruket til folkemat
Folkemat
Dyrefor
Tilsammen
Forbruket av bygg til ø l og brennevin ut • gjør en forholdsvis beskjeden mengde, bare 10-12,000 tonn pr . år. Det egentlig,e forbruk av korn til folkemat ut gjør således omtrent 490,000 tonn.
Den normale formalingsprosent ved malin• gen av korn til mel var inntil krigsutbruddet
300,000-350,000 tonn pr. år
400,000-350,000 » » »
700,000 tonn pr. år
utgjør omtrent 500 000 tonn korn. Den sam• lede kornforsyning fordeler sig således under • normale forhold på følgende vis:
500,000 tonn korn
200,000 » »
700,000 tonn korn
i sep tember ifjor i gjennemsnitt 75,95 prosent . Det samlede forbruk av korn til folkemat på 490,000 tonn har således svart til en mel• mengde på 372,000 tonn.
Innbyggerantallet i Norge er omtrent 2,9 millioner. Det g jennemsnittlige melforbruk
SØREN ISVALD
Etablert 1906
Spesialforretning en gros for bokerier & konditorier
Alle slags bakeri og konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. - Kalor Oljefyringsan-
RÅDHUSGT . 4: • OSLO - TELEFON 20128. 14282 legg. Baker og Konditorovner.
Stabilt mel og kraftig mel
det er tidens løsen
- det er vårt løsen.
Bruk derfor mel fra
SKIENS AKTIEMØLLE
pr. innbygger var således før krigen 128,3 kg. pr. år eller 350,5 gram om dagen.
Den nåværende brød• og melrasjonering som blev satt i verk fra den 29. april dette år, gir som bekjent følgende rasjoner:
390 gram mykt bakverk eller 300 g. mel, gryn, erter, bønner eller 240 g. hårdt bakverk pr. dag.
Den daglige rasjon på 300 gram mel svarer til en årsrasjon på 109,8 kg. Denne rasjon svarer til 85,6 prosent av det tidligere gjen• nemsnittlige forbruk.
Personer som utfører hårdt legemlig arbeid, har imidlertid adgang til å få tilleggsrasjoner på inntil 150 gram mel om dagen. Det fore• ligger ingen offisielle meldinger over hvor mange det er som nå benytter sig av denne adgang til tiUeggsrasj aner. Det er imidlertid rimelig å anta at i hvert fall mellem 150,000 og 200,000 personer nå får et slikt tillegg.
Dette ekstraforbruk betyr imidlertid i dette tilfelle ikke mer enn et samlet ekstraforbruk pr. år for landet i sin helhet på 10,000 til 11,000 tonn.
Den årlige regulære rasjon pr. innbygger på 109,8 kg innebærer et samlet årsforbruk på 318,420 tonn mel. Det samlede årsforbruk under den nåværende rasjonering kan således anslåes til omtrent 330,000 tonn mel , eller 88,7 prosent av det tidligere normale årsforbruk av mel.
Reduksjonen av det sa mlede kornforbruk er imidlertid langt større på grunn av den n å• værende store utmalingsprosent. Den gjen• nemsnittlige utmalingsprosent var tidli gere 75,95 prosent. Den er nå satt op til et mak si• mum, forskjellig for de forskjellige møller . Man kan nå regne med en gjennemsnittlig ut• maling på omtrent 92 prosent. Det nåværende samlede melforbruk på 330,000 tonn svarer med denne utmalingsprosent til et samlet kornforbruk på omtrent 358,000 tonn, d .v.s. bare 73 prosent av det tidligere normale å rs • forbruk.
Det første spørsmål som nå reiser sig er dette: Er disse brødrasjoner tilstrekkelige for det norske folks ernæring?
Dette spørsmål er ikke så enkelt å besv are, som det kan synes ved første øiekast, fordi spørsmålet om vårt brødbehov ikke kan be• handles som en isolert sak, løsrevet fra for• syningen av de øvrige levnetsmidler.
Det har i de siste årene vært lagt frem to rasjonelle kostholdsplaner for det norske folk.
Oslo kommune nedsatte i 1937 en komite med opdrag å stille op et billig, men lødig kosthold til bruk for fattigunderstøttede i Oslo. Efter denne komitees kostholdsplan skulle det norske folks samlede nødvendi ge melbehov være 315 ,0 00 tonn, d.v.s. litt mindre enn det samlede kvantum som nå stilles til disposisjon.
Ifjor høst, efter utbruddet av den nye stor• maktskrig, nedsatte Staten en kostholds• nevnd, som fikk i opgave å opstille en ko st• holdsplan, som i størst mulig grad skulle til• passe matforbruket til våre egne produksjon s• muligheter. Denne komite utgav i beg y nnel• sen av det inneværende år et skrift, «Aktuelle Kostholdsspørsmål i Norge», hvori det er lagt frem et overmåte instruktivt og verdifullt materiale både over ernæringsforholdene i Norge og over våre egne produksjonsmulig• heter. Det er her stilt op en kostholdsplan, hvorefter rasjonene for brød og mel for voksne menn er satt til 250 gram brød og 60
alarlol bakeolje
er spesialfremstillet for bakerier og konditorier og nyttes istedenfor smør og margarin -.
Statens Teknologi~ke Institutt (Bake-og Mellaboratoriet), Oslo, uttaler i skrivelse av 24. august 1940 : «Marta! bakeolje har en konsistens som gjør at den innarbeides meget lett i deigen. Den halvstive konsistens hindrer fetthinnedannelse på gjæren, noe som ofte kan forekomme ved mere lettflytende olje Den behøver derfor ikke som disse å røres ut i sukker eller mel før den tilsettes deigen •
Martol bakeolje er økonomisk i bruk og gir et utmerket bakverk
FREMSTILLET AV
A.S JOHAN C. MARTENS & CO. · BERGEN
gram mel pr. dag. 1 kg. brød svarer i regelen til omkring 740 gram mel. Denne kostholds• plan for brød, og melforbruket svarer såle• des, omregnet til mel alene, til 245 gram pr. dag, d.v.s. bare 82 prosent av de nåværende regulære rasjoner. Denne komite har ved ut• regningen av befolkningens totale brød• og melbehov tatt hensyn til det ringere mat• behov for barn under 14 år. Det samlede be• hov for landet som helhet er beregnet til 239,000 tonn brød og 56,000 tonn mel, eller omregnet til melverdi alene omkring 233,000 tonn, d.v.s. nesten 100,000 tonn mindre enn det nåværende rasojnerte årsforbruk.
De nåværende brød• og melrasjoner synes således, når vi sammenstiller disse med denne i og for sig rasjonelle kostholdsplan, å være rikholdi,g:e nok.
Det ville imidlertid være helt uriktig å fo, reta en slik isolert og skjematisk sammenstil• ling. Både i Oslo kommunes kostholdsplan fra 1937 og enn mer i Kostholdsnemndas plan av 1939 er dette ringe brød, og melforbruk samtidig forbundet med et ganske rikholdig forbruk av en rekke andre næringsmidler, som
melk, kjøtt o.s.v. Disse komiteer har i sine planer foretatt en reduksjon av brød, og mel• forbruket i forhold til det gamle vanlige for• bruk nettop for å erstatte en del av vår mel• kost med en rikere ernæring av de mer verdi• fulle animalske produkter.
Spørsmålet om de nåværende brød, og mel• rasjoners tilstrekkelighet kan således bare behandles i nøie sammenheng med spørs• målet om den totale ernæring og dens sam• mensetning.
Sammensetningen av ernæringen er nå høist forskjellig i de forskjellige inntektsklasser. Folk med lave inntekter er henvist til et for• holdsvis høit brød, og melforbruk, fordi dette er ganske billige næringsmidler. Folk med høie inntekter bruker på den andre siden langt større mengder av de mer kostbare, men også mer verdifulle animalske næringsmidler, og har derfor i regelen et brød• og melf orbruk som ligger adskillig under det alminnelige gjennemsnittsforbruk.
Spørsmålet om de nåværende brød, og mel• rasjoners tilstrekkelighet kan således for det første ikke besvares uten videre under ett for
jevne,
alltid gode resultater opnår De
BORGARS MARGARIN OG KUNSTSMULT
Borgar Margarinfabrikk ,. / L
befolkningen som helhet. Vi må her først undersøke forholdene slik som de ligger an for de ulike samfundsklasser. (Forts.)
Nye kriseforanstaltninger
Situasjonen har medført en rekke nye re• striksjoner fra myndighetenes side, og disse har da også i siste måned i høi grad berørt bakerfaget Vi skal gi en kort orientering om disse restriksjoner. Den annen september blev omsetnings, skatten hevet fra 3 til 10 pct. Samtidig er det bestemt at skatten kun skal innkreves av siste omsetningsledd for den ferdige vares ved• kommende . For bakerier og konditorier vil det si at råstoffene ikke er belagt med omset• ningsskatt lenger. Derimot regnes leveranse til hoteller og restauranter som siste ledd i omsetningen, og bakerne må opkreve skatten for disse leveranser. Det samme gjelder selv•
følgelig alt brød som selges over disk fra ut• salgene. Skatten skal dessuten nu kalkuleres inn i varene. Dette skjer på den måte at alle detaljpriser forhøies med 1. niendedel, altså motsvarende 11,1 pct. Fremkommer ved ut• regningen en brøk avrundes prisen opad til nærmeste hele øre når brøken er 0,5 eller høiere. Ellers avrundes prisen nedad. Mer drastiske var de bestemmelser som trådte i kraft 9. september, uten noe varsel. De forbyr for det første all grisling av brød. I enkelte bedrifter krever grislingen ikke så ganske små mengder brensel og forbudet mot grislingen motiveres med brenselsbesparelseil.
Samtidig blev det forbudt å selge hushold• ningsbrød, grovbrød og kneippbrød før det er 12 timer gammelt. Denne bestemmelse skyl• des ikke noen agitasjon fra ernæring1?~ hysterikere, som man kanskje kunde få inn• trykk av ved enkelte uttalelser til avisene i anledning forbudet, men det henger sammen med bensinknappheten . Det gjelder nemlig å
begrense antall turer til utsalg og kunder, og forbudet medfører at man ikke lenger behøver å kjøre med halvfylte biler. Forbudet er for øvrig tidligere antydet av Oslo Bakerlaugs bensinkomite i forhandlingene med myndig• hetene. At forbudet allikevel vil skape ulem• per for bakerne er sikkert nok. Lagringen av brød for en dags behov krever ikke så liten plass, og det er nok flere bakerier som har det trangt nok fra før. Lagring i selve ba• keriet er heller ikke heldig, særlig hvis for• budet skal utstrekkes til den varme årstid. Det er selvfølgelig full anledning til å kjøre brødet til utsalgene, men man må da være klar over at det er straffbart å selge brødet før det har fått sine 12 timer på skorpen. Det er derfor ikke tilrådelig å gjøre som en Oslo• bedrift som sendte cirkulære til sine forhand, lere om at de kunne få fersk brød, og hen~ stillet til dem ikke å selge det før dagen efter. En henstilling hjelper lite. Det må forbe• holdes utsalgene at det er straffbart å selge ferskt brød av de typer som forbudet om• fatter. Forbudet kom uten varsel, og kunne ikke iverksettes på øieblikket. Bakermestre• nes og Konditormestrenes Kriseråd konfererte med Forsyningsdepartementet om dette, og departementet viste den nødvendige forstå• else for de første dagers vedkommende . Et annet problem blev også tatt op samtidig, nemlig spørsmålet om det brød som skal sel• ges mandag. Her blev det fra Departementet antydet en ordning således at man kan få dispensasjon for salg av ferskt brød om mandagene. Dette vil medføre at lørdags• arbeidet i bakeriene blir mindre forsert. Den 29. september begynner en ny rasjo• neringsperiode . Det forlyder nu at rasjonene for brød da blir nedsatt. Efter hvad dags, pressen har kunnet meddele skal rasjonene nedsettes til 250 gram, 325 gram og 200 gram for henholdsvis mel, brød og tørt brød. Nu er rasjonene som bekjent 300, 390 og 240 gram for de samme varer. Samtidig vil det bli anledning til å få tilleggskort, og høieste ra• sjon med alle tilleggskort blir like store som nu. Nytt er for øvrig at man kan ta ut 100 gram fint hvetemel pr. uke, eller tilsvarende i brød, pr. person, av det rasjonerte kvantum. Dette vil altså bevirke at man kan få litt loff eller rundstykker uten sykekort, og det kan jo bli en fordel. Et forlydende vil også vite at kaker, som nu kan selges uten kort, skal
inn under rasjoneringen Det foreligger ennu intet offentliggjort om dette, men skulde for• lydendet være riktig vil det bety et sterkt skår i bakernes og konditorenes nuværende omsetning.
Oslolaugets nye formann
På medlemsmøte i Oslo Bakerlaug 10. sep• tember blev bakermester Arnt Hansen valgt til laugets formann efter avdøde M. L. Rolf• sen. Efter beslutning av hovedstyret i Baker• mestrenes Landsforening rykker bakermester Hansen også op som Landsforeningens vice• formann.
Bakermester Arnt Hansen er Håkon Han• sens sønn, og den som skal ta arven op efter sin far i forretningen når den tid kommer. Han er nu på vei til å ta arven op efter faren også i organisasjonene av bakermestre, og han har alle betingelser for å fylle også den opgaven. Han kan allerede nu glede sig ved å være meget populær blandt sine kolleger, og man har ubetinget tillid til ham.
Bakermester Arnt Hansen.
Bakermester Arnt Hansen er født 27. juli 1896. Efter å ha tatt artium og Handelsskole gikk han i lære hos sin far og har borgerskap både som baker og konditor . Han har også studert bakerfaget i utlandet I 1931 blev Arnt Hansen valgt inn i styret i O slo Bakermestres Forening (senere Oslo Bakerlaug) og blev v iceformann i 1937. Han har for øvrig helt siden 1931 fungert som foreningens kasserer .
Virksomheten
ved Bakerlaboratoriet
1. juli 1939-30. juni 1940 .
I beretningsåret har Bakerlaboratoriet fore• stått følgende kurser:
1 ordinært 12 dagers dagskurs for bakere, 1 ekstraordinært 12 dagers dagskurs for ar• beidsledige bakere,
1 5 ukers aftenkurs for bakere, 1 eftermiddagskurs for bakere i Trondheim, 1 eftermiddagskurs for bakere i Sandefjord , begge av 12 dagers varighet, 1 12 dagers kurs for bygdemøllere. Sistnevnte kurs måtte avbrytes 9. april efter 7 dagers undervisning.
Det var i beretningsåret planla gt 3 utenb ys kurser, mot 1 tidligere år. Dessverre m åtte et kurs i Haugesund som var planla g t avholdt i mai avlyses på grunn av situasjonen. Kur• sene har vært drevet efter samme plan som de kurser som blev holdt året før
I beretningsåret har Bakerlaboratoriet hatt 246 opdrag, bl. a. omfattende 424 analy ser. Forespørslene har, særlig i de siste måneder, angått de vanskeligheter bakerne har hatt på grunn av nye meltyper og mangel på visse rå~ stoffer. Analysene omfatter vesentlig mel, men også andre råstoffer for bakeriene Inn • stillingen av melimporten siden 9. april , har medført nedgang i analysene.
Ingeniør Larsen har holdt foredrag ved Nordisk Cerealkjemikerforenings kongre ss i København 8 . august, i Kringkastingen 4. ob tober og 9. november, i Oslo Bakerlau g 10. desember, og i Vestfold Baker• og Conditor • mestres forbud den 28. mars.
Ingeniør Larsen deltok i 6. internasjonale kongress for de landbruksvitenskapelige indu• strier i Budapest 15.-25. juli, og i Nordi s k Cerealkjemikerforenings kongress i Køben • havn 7. og 8. august. I forbindelse med rei se n til disse kongresser er laboratorier, fagskoler og cerealkjemiske institutter besøkt i Køben• havn, Stockholm, Hamburg, Duisburg, Dar m• stadt, Wien, Munchen, Leipzig og Berlin.
I forbindelse med opdragene er enkelte
Hjalmar A. Amundsen, Oslo
Etablert 1901 - Telefoner: 21249 :: 20243 :: 25604
Anbefaler sin spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
·Bakeri::invenfar og verkføi:: Alle slags bakerimaskiner
mindre forsøksarbeider utført, bl. a. over virk• ningen av fettemulsjoner i deiger.
P å Y rkesoplæringsrådets forlag har baker• mester Smith,Sivertsen utgitt en orientering i kalkulasjon i bakerfaget, beregnet på Tek< niske Aftenskoler. Boken er utgitt i sam• a;beide med kontorchef A de C. Dawe s.
Ingeniør Leif Larsen blev fast an°satt ved Statens Teknologiske Institutt 1. juli 1939. Hans lønn refunderes Instituttet av Bake • og Mellaboratoriets regnskap. Laboratoriets bakermester og laborant er fremdeles mid• lertidig ansatt. Statens Kornforretnings til• skudd til laboratoriets drift va r i beretnings, å ret kr. 21 645,03.
I forbindelse med denne beretning vil vi gjerne igjen gjøre opmerksom på at B aker• laboratoriet gratis står til tjeneste hvis det skulde være noen spørsmål som man ønsker en nærmere utredning om. Hvis forespørselen
krever spesielle laboratoriarbeider utføres disse til en meget billig pris, som reduseres ytterlig hvis spørgeren er medlem av Baker • mestrenes Landssammenslutning. I disse fr der bør en benytte den anledning en har til å spørre laboratoriet om råd. Det gjelder også nyinnredninger av bakerier, og anskaffelser av nye maskiner
Småkakemaskin
av fabrikat «Cha m pion » eller annet anerkjent merke kjøpes kontant.
Bill. mrk. «Førsteklasses stand »
for marcipanfremstilling kjøpes.
Billet mrk. «Fiks kontant »
Småkakemaskiner og andre aufomafiske bakermaskiner
Vi har endel kunder på sådanne brukte maskiner, Kontant opgjør. Tilbud sendes
lfEl-ET
CHRISTIANSSAMDS HdLLER
Offisiell pristariff for salg av bakervarer i Oslo.
Pri s er for br ø dvarer , bakt av det n y e mel .
I Større brødsorter. li Mindre brødsorter.
Vekt s t ekt
Kne ippbrød
Kne ippbrød
12 Kavringer
Ovenstående priser gjelder fra mandag 2. sept 1940. Oslo, 30 aug 1940.
TARIFFKOMITEEN
Bakerkursus
Vi henleder oppmerksomheten på at ordinært kursus for bakere avholdes ved Statens Teknologiske Institutt i tiden 21. oktober til 2. november. Kurset er et dagkursus og omfatter såvel teoretisk som praktisk undervisning Planen omfatter også undervisning i kalkulasjon. For å bli optatt på kurset må man være fylt 21 år, og ha arbeidet i laget minst 4 år Ansøkningsskjemaer, som må være lnsti • tuttet ihende i nnen 5. september, fåes ved henvendelse til Statens Teknolog i ske Institutt, Akersveien 24 c, Oslo Kursusavgiften er kr. 15.-.
Det er også anledning til å søke Norges Håndverksfo rbund om stipendium for å delta i kurset . Ansøkning om stipendium skrives på skjema som også kan fåes ved henvendelse til Teknologisk Institutt, og innsendes til Norges Håndverksforbund senest ved ansøkningsfristens utløp for kurset .
