Redaktør og forretningsfører: Ing Leif Larsen. Teknologisk Institutt, Oslo - Telefon 30 880.
Postadresse: Postbox 261-4, Oslo St.H Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utgitt av Bakermestrenes Landsforening.
NR. 9
SEPTEMBER
19· 3 9
38. ÅRGANG
I N N H O LD: Krisen og bakerfaget. - Litt om bakerovner. - Det nye brødmel. - Fiskemel i brødet. - J. L. Tidemanns stipendiefond.Bakerkurser. - Meddelelse fra Statens Kornforretning.
Krisen og bakerfaget
Til ·den norske bakerstand
fra formannen i Bakermestrenes Lands~ sammenslutning.
Det er krig i Europa, en krig som vi får håpe vi ikke må bli blannet inn i. Men tross , vårt lands nøytrale stilling vil vi allikevel ikke undgå å føle virkninger av den katastrofe som nu er igang. Det gjelder også vårt fag, og som Landssammenslutningens formann har jeg da også straks tatt initiativet til forhand• linger ·med våre myndigheter for på beste måte å kunne ivareta bakerfagets interesser under dei;i foreliggende situasjon. Våre lokal• foreninger og medlemmene av Bakermestre$ nes Landssammenslutning er allerede i cirku• lære orientert om resultatet av disse forhand• linger. Imidlertid kan det være på sin plass allikevel å gi en kort redegjørelse for disse forhandlingers forløp.
Den 4. september var det berammet et møte
mellem bakere og konditorer for å behandle grensespørsmålet. Av hensyn til situasjonen blev ·man enig om å stille denne sak i bero. Istedet blev det holdt et møte mellem vårt arbeidsutvalg, våre æresmedlemmer Håkon Hansen, W . B. Samson og H . A. Brun, konditormestrene John Møllhausen og Hugo Tobiassen og sekretærene i Bakermestrenes Landssammenslutning og Konditormestrenes Landsforening, og her besluttet man et sam• arbeid til ivaretagelse av begge fags inter• esser. Det blev i den anledning nedsatt et kriseutvalg hvis opgave det er å forhandle med og orientere myndighetene angående forsynings1 og rasjoneringsspørsmål vedrø• rende begge fag. Et slikt kriseutvalg skal selvfølgelig stå i nøie kontakt med baker• og konditorfagets landsforeninger. Fordelen ved dette engere utvalg av begge fag er aJ: for• handlingene med myndighetene vil kunne gå raskere enn om begge fag h ver for sig skal
(iuar ~fall
(TI D L. F C. BAL LI N G & C 0.)
I I
Colo.illah-arer - Mel Bakeriartikler . • sroe·
TOMTEGATEN 21 B - 0 S L O - TELBFONBB 18358 - 27 '90
ta s tandpunkt til eventuelle saker som måtte foreligge. Kriseutvalget er godkjent av begge fags hovedst y rer, og har fått følgende sam• men setning.
For oakerne: bakermester Wilhelm Hoff, med personlige varamenn bakermester Amt Han se n og bakermester L Rolfsen For k<;m• ditorene: konditormestrene John Møllhausen og Hugo Tobiassen.
Samme dag optok Landssammenslutningens arbeidsutvalg sammen med konditorene John Møllhausen og Hugo Tobiassen og sekretæ• rene i Konditormestrenes Landsforening og Bakermestrenes Landsforening forhandlinger med Statens Kornforretning. Direktør· Jahn• sen gav her en redegjørelse for melsituasjo, nen. Vi er jo meget godt stillet med vårt fags viktigste råstoff. Av forsiktighetshensyn, og for å drøie korn og melbeholdningene ytter• ligere har Kornforretningen oprettet en ny meltype under navn av «Almindelig brødmel» som skal selges en krone billigere enn vanlig blannet siktemel. Melet er noe mørkere enn blannet siktemel og består av 50 % hvete og 50 % rug utmalt til 85 % Av dette mel skal det fremstilles brød av samme type som van• liig husholdningsbrød og det var myndighe• tenes forutsetning at dette nye brød skulde være 1 øre billigere enn husholdningsbrødet. Bakerne skal avta 40 % av det mel de bestiller i form av «almindelig brødmeh> (oprinnelig var mengden fastsatt til 50 %, men ved se• nere forhandlinger blev den foreløbig nedsatt til 40 %) . Melet kan for øvrig anvendes også i annet bakverk enn husholdningsbrød. Vi ,
fant å måtte godkjenne ·denne ordning, til tross for at prisen på det nye mel ikke betinger så meget som 1 øres nedslag i brødprisen. Direktør Jahnsen ·lovet imidlertid å hjelpe bakerne likeoverfor prismyndighetene til å få kompensasjon for dette riedslag ved neste prisforhøielse på mel som i disse tider neppe vil vente lenge på sig. Selvfølgelig har vi også ved forhandlingene pekt på de ulemper som denne : tvangstildeling av · brødmel kan medføre; det gjelder for eksempel forholdene i bakerier med stort konditori (rene konc:H, torier behøver ikke å ta «brødmel» ), og bake, rier som særlig driver finbakning. Og det gjel" der grossistene og detaljsalget av meL Vi har gjort Statens Kornforretning opmerksom på disse ulemper, og kriserådet vil efter hvert som man får erfaringer å bygge på, forhandle videre om disse spørsmål.
Jeg vil bare her få rette en inntrengende ap• pell til bakerne å: legge godviljen til når det gjelder å utnytte det «almindelige brødmel». Vi vil på den måte kunne yde vår bistand til at landets beholdninger av -korn og mel drøies meset mulig. Derved vil vi også lettere kunne undgå en almindelig rasjonering av brød med de ulemper det vil føre med sig for vårt fag. Et annet forhold som i denne tid rammer vårt fag meget følelig er bensinrasjoneringen. Også denne sak har kriserådet tatt sig av, og inan har søkt om å .få rasjonen forhøiet til 60 % av normalt forbruk. Bensinkontoret har midlertidig beklaget meget at det ikke kan la sig gjøre da det ikke er bensin nok. Med de minimale beholdninger som finnes i lan,
det for tiden er det små utsikter til noen lemp• bing i rasjdneringsbestemmelsene for øvrig .
Vi har derfor henstillet til våre medlemmer ikke å kjøre ut brødvarer til p ivate kunder i denne tid. Norsk'Bakertidende har tidligere pekt på det urasjonelle i ombringelsen av brødvarer til private kunder med bil. Jeg er ·helt enig i Bakertidendes kritikk av forhol• dene ·som de har vært. Nu er vi tvunget til å rasjonalisere pi dette område. Men bensin• rasjonen er allikevel ikke tilstrekkelig til nor• mal transport og kriserådet vil da også ha sin opmerksomhet henvendt på dette punkt og søke rasjonen hevet så snart forholdene til• later det.
Vi er også på mange andre måter rammet av krisen. Sukkerrasjonen til bakeriene er ned• satt til 75 % av det normale behov, og det er utstedt forbud mot salg av plantefett til ha• kerier. Dette er også ting som vi har opmerk• somheten henvendt på, og forhandlinger med myndighetene er optatt også om · dette. Blir krisen langvarig - og det ser dessverre ikke lyst ut - vil vi sikkert også på andre måter bli 'utsatt for restriksjoner som kan bli føle, lige for vårt fag. Det gjelder derfor at vi i denne tid står samlet om opgavene. Enhver splittelse vil være en svakhet, nu mer enn før. Jeg vil også gjerne be mine kolleger lojalt å følge myndighetenes forskrifter i denne tid. Illoyale handlinger kan lett bringe publik\.Qli til å re~gere på en måte som kan bli til ubote• lig ,skade for hele vår stand.
Og til slutt vil jeg gjeme be våre medlemmer om å meddele hovedstyret alle de erfa, ringer de måtte høste angående de kriseforanstaltninger som er satt ' igang. Derved vil kriserådet ved sine forhandlinger' med myndighetene lettere kunne ivareta alles interes-ser i.den utstrekning de ellers er til gavn faget . i det hele. ( · Oslo den 19; september 1939. Wilh. Hoff. ·t
; l ~itt om b L~
. VII. Oljefyrt-e bakerovner.
OHefy~ngen går •sin seiersgang gjennem verden: •··ne fleste fyringsanlegg for faste brennma~erialer som i det hele kan omlegges til oljefyHng blir omla-gt,- og-vi er -allerede inne i en periode hvor kull eller andre faste brenn.:
J·C·PIENEtS
materialer direkte blir omdannet til olje ved kjemiske prosesser og derefter blir oljen an• vendt til fyring. Den store fordel man har ved oljefyringen ligger i en mere fullstendig utnyttelse av brenslet, en mere intens varme, lettere betjening og større renslighet. En olje, brennc{r ·som er riktig konstruert, skal nemlig gi en flamme som ikke soter og ikke slagger. Dertil kommer at brenslet er lett å opbevare, lett å transportere og lett å lagre. Det er bare den elekteriske strøm som med hensyn til renslighet og lett betjening fullt ut kan kon• kurrere med oljen, men oljen har jo fremfor den elekteriske strøm den fordel at den er så 'meget billigere. ,.
Spørsmålet om anvendelse av oljefyring til bakerovner er selvfølgelig like gammelt som oljefyringen selv. I prinsippet er der selv• følgelig intet i veien for å erstatte en hvilken som helst ved eller kullfyr med oljefyring. I , pe direkt fyrte ovner har jo oljefyring vært ~vendt i 6-7 år ·i adskillige bakerier i vårt land - på de aller fleste steder til almindelig tilfredshet. På de steder hvor oljefyringen ikke har hatt suksess kan det tilbakeføres til dårlig trekk _ god trekk en nemlig en be.:
SØREN ISVALD
Etablert 1906
Spesialforretning en gros for bokerier & konditorier
tingel s e for en tilfredsstillende forbrenning av oljen - mindre gode brennere eller at bakerne ik"ke i lengden har kunnet tåle den støi som enkelte brennere kan forårsake. Ved de direkte fyrte ovner er det nemlig en be~ tingelse å få en lang flamme som praktisk talt soper inn over ovnen i hele dens lengde. For å ppnå dette må den luftstrøm som blåses inn i oljen eller som river oljen med sig ha et forholdsvis stort trykk og derved opstår larmen.
Mens spørsmålet om oljefyring i de direkte fyrte ovner ikke har bragt problemer som har hindret anvendelse av olje i disse 'ovner,
Alle •lag• baked og koadltod• mmklner lra d• ledeade labrlkker. - Kalor OIJeffrlagscm-
ligger spørsmålet anderledes an .når det gjelder andre ovnskonstruksjoner. Ved kanal, ovner skulde man anta at oljefyring, like lett som ved direkte fyrte ovner, skulde kunne · avløse fyring med faste brennmaterialer, Fyr• stedet i en kullfyrt kanalovn har imidlertid beskjedne dimensjoner og man har med rette vært engstelig for at den kraftige oljeflamme direkte mot fyrstedets murvegg efterhånden vil ødelegge dette så ovnen faller sammen. De samme betenkeligheter - kanskje i forhøiet grad - har man hatt når det gjelder rørovner. Her har man jo ikke alene murverket å ta hensyn til, men også rørene En altfor intens
'flamme mot rørene vil i beste fall føre til at rørene brennes op og vannet undviker. I verste fall vil rørene eksplodere. Hertil kom, mer at rørenes heteflate er tilpasset et kullfyr - ved anvendelse av andre fyringsmidler vit man kunne risikere at ovnen får en meget ujevn temperatur. Det er derfor bakernes op1 fatning at skal man anvende oljefyring, først og fremst på rørovner, ·men også på kanal$ ovner, så må fyrstedet være bygget med demie fyring for øie - særlig hvis man skal bruke samme brennertype som nu anvendes på de direkte fyrte ovner - de eneste som for øvrig er kjent blandt bakere i vårt land. Spørs$ målet blir da om man har brennertyper av an• dre konstruksjoner som kan.egne sig bedre for rørovner og kanalovner med fyrsted bygget for kull ellet ved ; Vi skal derfor se litt på de brennertyper vi har for tiden og betrakte deres fordeler og mangler for bakerovns• fyring.
De almindeligste brennertyp~r er brennere hvor oljen suges eller trykkes ut i en fin stråle gjennem en dyse. Luften blåses ut gjennem et rør rundt dysen og suger oljen med sig. Den flamme som derved dannes blir lang og forholdsvis smal. Ved å rykke dysen le~ger ut i 'brenneråpningen, får man en spredning av flammen, men denne blir ikke
særlig stor og flammen vil derfor virke intenst på en forholdsvis liten flate i fyrrummet. Denne flate må derfor særlig forsterkes med ildfast sten som magasinerer varmen sam• tidig. Fyrrummet må dessuten være forholds• vis bredt, og denne brennertype passer ikke alltid så godt ved rørovner hvor fyrrummet i regelen er meget smalt. En annen sak er det selvfølgelig hvor fyrrummet bygges med denne fyring for øie. På grunn av den forholdsvis minimale spredning av oljeflam; men må inan til rørovner i et hvert fall ha flere brennere ved siden av hverandre.
NORSK BA.KERTIDENDE
anledning til å regulere spredningen praktisk talt innenfor alle ·grenser. I de · roterende brennere kommer oljen gjennem et forholdfi• ~is vidt rør. Når dette roterer hurtig sleng~s oljen ut i foI'II.l av en ·-skive. Luften som til• føres rundt det roterende rør," vil nu blåse oljeskiven sammen i form av en konisk cylinder. V ed å regulere luftrøre~ i forhold til · oljerøret kan denne koniske oljeflammen bli bredere eller smalere. Den vil · ikke konsen~ treres tnot en forholdsvis begrenset flate, men spre sig over en større del av fyrstedet.
Det er klart at denne fonn for oljebrennere har mange fordeler, ikke minst i rørovne.r. Selv med meget brede ovner behøves ikke mere enn et par brennere - ved små ovner kan man sogar klare sig med en brenner Flammen er dessuten mindre intens og ved en noenlunde god avstand fra rørene behøver man ikke noen beskyttelse for disse. Flammen kan sammenlignes med god kullild. For all oljefyring gjelder det at der er god og tilstrekkelig trekk. Det nytter lite å gjøre om en elektrisk ovn ·til 'en direkte fyrt med olje hvis der ikke er tilstrekkelig trekkanaler Ved dårlig trekk blir forbrenningen ufullsten , dig og man kan få en sotning som ikke er behagelig Ved tilstrekkelig trekk brenner oljen helt sotfritt og varmeutviklingen er Rørene som leder varmen skal jo overføre meget tilfredsstillende . varmen direkte fra flammen - som dog ikke Ved oljefyring av bakerovner kan man ved i altfor høi grad må treffe rørene direkte . En forskjellige anordninger tende oljeflammen ildbro er derfor ofte n ø dvendig for å be• uten at man behøver å være til stede. Denne skytte rørene ved disse brennere. I kanal• tending skjer ved hjelp av en høispent elek , ovner derimot kan man nøie sig med en eller trisk gnist eller ved hjelp av gass Tendingen to brennere idet varmen her via kanaler og • står i forbindelse med et urverk som innstilles magasinerende masser kommer til herden og på det klokkeslett man vil begynne fyringen får tid til å utjevne sig. Be s t egnet er disse og eventuelt når man vil fyringen skal stanse . «<lysebrennere» til direkte fyrte ovner. Her Når tiden er inne utløses en koblingsanord , er det nettop en fordel å ha en lang flamme, ning som setter motoren i gang samtidig med og her er de skattet også i vårt land hvor en tendingsanordningen og åpner oljeventilen. rekke bakerier fy rer disse ovner med olje Tendingsanordningen slåes automatisk a v istedenfor ved, og har ·fordel av det.
«Viennara• knade- og blandemaskine
Denne maskin gir stort deigutbytte, bruker lite kraft o g er på grunn av sin robuste bygning o v ero rdentlig holdbar . Leveres i 8 størrel{!er for deige fra 12 til 520 kg. Forlang vår bakerikatalog
WERNER & PFLEIDERER A-S
Telefon 63840 - Oslo_:_ Pilestr 75 c
Man skjelner i almindelighet mellem høi• trykksbrennere og lavtrykksbrennere ved disse dysebrennere . I prinsippet er de imid• lertid like. Ved høitrykksbrennerne setter man o gs å oljen under tr? kk og blander de med litt luft før den n å r' ·d y sen .
H v or det gjelder å få en elativ lfo rt flamme med stor spre d ning , e r d y sebren• F ig Prinsippet for de «rotereooe » o l jeb~nnere. nerne ikke -s ærlig for d laktig H e,r har tn an ' mi d ten d et r ote rende o jetilførøelsrø.t Utenom er 1uftimidlcrlid roteren e bi:e n ~ere hv<:> r man har
blandsikt
LØVE
hvetemel
Kvalitetsmel
g 1 r
kvalitetsbrød
M. G. RI I S Ø EN BERGEN
når flammen er tendt. Skjer denne tending med gass, har man en liten spareflamme som' alltid brenner i ovnen. Ved igangsetningen åpnes en gassventil - gassflammen vokser da til en bestemt størrelse og tender flammen. Når flammen er tendt lukkes gassventilen. Vil man f. eks. ha en fyring mellem kl. 4 og 5 om morgenen så besørger det automatiske ur dette og ovnen er i dfiftsmessig stand når arbeidet begynner kl. 6. Ved forskjellige ar• rangements kan man også stanse oljetilførse• len om noe skulde klikke - sikkerheten er utmerket, og i grunnen koster disse tilleggs, apparater forholdsvis lite i forhold til den nytte de gjør.
I almindelighet tilpasses oljefyringen ovner bestemt for faste brennmaterialer, og vi har vesentlig regnet med dette. Imidlertid har også oljeflammen sine eiendommeligheter, bl. a. har den en langt mere intens flamme enn kull og ved. I en ·typisk ovn for fast brendsel som kanalovnen f. eks. er den ikke så hen• siktsmessig som kull og vedfyring, mens den lettere lar sig tilpasse direktefyrte ovner og rørovner, for den siste ovnstypes vedkom• mende bør roterende brennere fortrinsvis
P.C. P. Bakeriovner og Konditorovner
Koldtvanna-ateamapparat innlagt
P. C. Paulsen
Telefon 1220 - Stavanger
komme i betraktning. Man har imidlertid også spesialkonstruksjoner av bakerovner som i bedre grad enn de nevnte er istand til å ut• nytte oljeflammens spesielle egenskaper. Her skal bare nevnes cyklotennovnen, som vi he• skrev ivår forrige artikkel, og som lett lar sig tilpasse oljefyring. ·
Hvad koster oljefyring? Det er meget van • skelig å avgjøre dette spørsmål generelt. Olje utvikler 11 000 kalorier pr. kg. og koster 7- 8 øre. Kull utvikler 7000 kalorier og koster 3 øre. Men ved kull har man større tap enn v ed olje og det avhenger av ovnen og fyringen om disse tap er så store at det opveier d e n dyrere kaloripris for olje i forhold til kull. Efter ,de erfaringer man har, vil det lønne s ig å anvende olje i en direkte fyrt ovn isteden • for ved - der regnes da med en vedpris av ca. 15 kr. for favn bakhun (hon v ed) - idet vedfyringen på disse herder er meget ufult. kommen var·meteknisk set. For kanalovncr s vedkommende foreligger ingen data, men et par firmaer som bruker oljefyring i kanal • ovner er fomøiet. For r.ørovners vedkom• mende foreligger en del data bl. a. fra England og Amerika. Regner man med prisene på olje
• Etablert 1901 - Telefoner: 21249 , 20243 , 25604
Anbefaler sin spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
Bakeri:inventar og verktøi: Alle slags bakerimaskiner
og kull i vårt land, vil prisen for olje brukt til rørovner være 5 alO pst. større enn prisen for kull til samme formål og for samme bakning. Men så må man regne med de store fordeler man ellers har ved oljefyring - større rens• lighet, ingen slagging, intet arbeide ved fyr$ ingen, ingen transport av aske og brenn$ materialer. Og regner man disse fordeler om i penger, vil det bli et stort plus i oljens favør - så stort at de fleste kanskje vil ha direkte .fordel av det også økonomisk å ·skifte .om fra kull til olje.
(Sluttes).
Det nye brødm,el
Fra 18. september vil det nye «almindelige brødmel» væ,re i handelen, og efter den tid vil mel som leveres bakerne bestå av minst 40 % brødmel, grøp av hvete eller rug ikke medregnet.
Det nye brødmel består av 50 % rug og 50 % hvete, og det er utmalt til 85 %, d. v. s. bare 1~ % av komets yttre skikt er fjernet ved finmalingen. Vårt almindelige blannede siktemel er utmalt til 68 % Da e.t 85 % mel inneholder 17 % mere av kornets yttre skikt enn det blannede siktemel vil melet også bli mørkere, og det samme gjelder brødet. På grunn av det store innhold av hvete haker imidlertid melet meget godt, og den brødtype som det er forutsetningen melet i første rekke skal anvendes til, burde kunne bli popu$ lær. Det er riktignok strøk i vårt land hvor man setter meget strenge krav til hushold~ ningsbrødets hvithet, og hvor det nuværende rugbrød av den grunn inneholder så meget hvetemel at rugbrødskarakteren er forsvun~ net; Her kan vi tenke oss at det vil l,y på
enkelte vanskeligheter å få omsatt det nye brød i konkurranse med det almindelige. Prisforskjellen er jo ikke så svært stor. Ander, ledes vilde det jo bli om man utelukkende gikk over til den nye type og det er vel ogsi forutsetningen når det har gått noen tid.
Bakningen av det nye brødmel bør foregl på samme måte som man nu baker rugbrød, med hev. Man bør imidlertid søke å hindre at heven går for meget, likeså bør man utelate alt som heter stillsur. Blir brødet for surtog den mørke meltype har lettere for å surne i heven - vil det lett få en seig krumme. Det kan derfor også være tale om å anvende noe mindre hev ved denne brødtype enn ved almindelig rugbrød. Melet kan også bakes uten hev, men det er ikke tilrådelig av smaks• tekniske grunner.
Et spørsmål som i våre dager vil komme sterkt i forgrunnen også når det gjelder brød av den nye mel er næringsverdien. Nærings, verdien blir praktisk: talt like stor som grisle eller langebrødet kalorimessig sett. Melet utnytter i virkeligheten praktisk talt alle kor, nets fordøielige bestanddeler. Det formel som klien males til vil ha en betydelig redusert forverdi. Den største fordel ved dette mel er imidlertid dets vitaminrikdom. Professor Scheunert i Leipzig, som vel regnes som ver• dens mest kjente vitaminforsker i forbindelse med brød, har stadig fremholdt at en utmah ingsgrad mellem 80 og 85 % er den ideelle når det gjelder å ha mest mulig av vitaminene i komet i behold i mel og brød, når man ikke vil gå til de direkte grove brødtyper av sani~ malt mel. Den nye brødtype burde derfor mottas med begeistring av emæpngsekspert• ene, både de virkelig og de selvbestaltede. Det er et krisebrød. skapt på grunn av en øde,
leggende krig mellem nasjoner. Men det er samtidig et. velsignet fredstegn i kampen om fint , eller grovt brød. Og vi får glede oss over de lyspunkter vi kan få i denne triste tid.
Fiskemel i brødet
Ved Statens Fiskeriforsøkssta,sjon eksperi$ menterer man •iherdig med fremstilling av fiskemel til dnnbland.ing i brød. Om ideen skykles bestyrer Notevarp eller stortings$ mann Steffensen vet vi ikke, men sikkert er det iidlfall ,at for ikke så mange månedene siden fremkastet sistnevnte et slags forslag om fiskemelsbrød.
At Fiskeriforsøksstasjonen arbeider med dette fisk emel er rett og riktig, for i en krise~ situasjon vil et slikt mel utvilsomt kunne få sin store betydning. Vi frykter imidlertid for at hensikten ikke i første rekke er å hjelpe oss over en :krise, men at det i virkeligheten :er meningen at fiskemel med tiden skail hli en del av vårt dagli,ge brød.
Saken er ennu på ebperimenterin.gsstadiet '. og ' det kan kanskje synes for tidlig å ta den op, men da deo hiw en så overordentlig stor inteTeS6e for hvert eneste menneske ii vårt land har vi funnet det rikti,gst alt nu å gå den litt efter ,i sømmene.
Vi har spurt bmtyrer Notevarp om hvor, ledes det er med holdbarheten av brød bakt med fiskemel, og han svarer æs at holdbar, heten er bN og a,t det i hans husholdning ba, kes så meget ad eangen at man •har nolc for åtte · a ti dager. Vi iSpurte ham videre om brødet ikke lukter eller noe slikt, o.g til det ,svarte berr Notevarp at det iclc:e syntes å :forandre sig «nevneverdig», hvorav vi ti&ter !oss å slutte at fritt for fi.skellukt er ·brødet ·ikke. ·
På vårt spørsmål 9'111 -hvorvidt han trodde at det vide være mwig å gjennemføre en pkn med fiskemel i brødet -ad frivillig vei, svarte herr Notevarp at det v•iæte •han ikke, og , at det vel vi1de lromme an på hvor meget re, klame man vil legge i det. Han hadde ,ingen bestemt mening om det måtte -tvan,gøforan, stattninger til dler ikke, noe som vide være . avhengig av hvllCI politikerne .vilde finne mest henaiktameøig.
Vi uttatte en via frykt for at hvis man førwt begynte ' med l btande 10 pct. fis:kcmel i brødet - hvfket vil ei det amme som at
M
BERGEN
Telegr.adr.: MØLLEN - Telefon 15010
det vilde gå med 100 mill. kg . fersktiisk hvis . medet blev blandet inn i alt brød - så vilde arbeidet for eksport av våre fiskeprodikter omtrent bli innstil'let. Det vilde jo være en fol.ihdldsvi.s enkel sak å øke innblandings$ procenten litt efter litt - -slik som smør i margarinen - Qg før vii v,isste or,d av det vikle vi være oppe i en langt høiere innblan$ dingsprocent.
Herr Notevarp trodde iJk.ke at det vilde gå sli:k, men han giklk ut fra at fiskemelet måtte være så pæ;5 billig at alminddig bruk av fisken som fersk, saltet osv. skulde be" tinge bedre pris. Anvendelse -av fiskemel måtte bare være en sla~ regulering av fiiske$ rienæ overproduksjon.
Vi er ikke et øiebliikk i tvil om a.t resultatet vi1de bli slik som vi antydet. Ikke v,ilde vi få bare vlrt nuværende overskudd av fiskeri$ produkter i brødet, men tiiskeriene vilde -bli utvidet og utvidet, det Vlilde iklke være tale om hemnin,ger på produksjonen, våire 200 mill. kg. fersk&Jc vikie hur,tig komme i 300 mill. kg. og omtJ.Ul.t eff t vi:Lcle ,gå i brødet. Det vikle være slutt med norsk konkurraruc;e på de utenlandske fiskemarkeder, en herlig ·tid
vil M. C. anbefale sine fortrinlige
merker A, Bog C margarin. Disse merker har en stor bakekraft, og gir et sprøtt - velsmakende wienerbrød ...
A/s MARGAQINC:ENTRALEN
vilde oprinne for våre konkurrenter og vd her hjemme kunde glede oss over vårt f.i:ske# brød.
Vi anty,det overfor herr Notevarp - at det kanskje v1Hde være rimeligst først å forsøke med fiskebrødet ti . fiskeridistrilk:tene hvor vi mente inter~en ,sJculde være størst. Det var iimidilertid ikke therr Notev,arps opfatning, men han mente ~t forbrukerne på grunn av _ fiskemelets næringsveroi lhar vel så stor inter# esse av å få ' fiskemelsbrød som fiskerne av å få avsetning for sin fisk!, Herr Notev rp mente også t det foreløbig ikilce skul.tie væl'e
grunn til å gå tH høiere inn:b1a.nding enn 10 pct. fordi næringsveroien er så ,god · at for# brukerne da skulde få tilført tilstrekik:elig av litt -av !hvert.
Herr Notev,arp uttalte også at fiskemel ii brødet sikulde 'ha alle muligheter for å "bedre folkenæringen og for å rette på vår dårliige fonsyning av brødkorn. Oss forekommer det at det burde være mul:ig å ska:ffe folk den fisk de trenger på ' annet vis enn ved : øde# legge brødet ed fiskesmak, og om e nn det jo kanskje er belcl.~gelig at ;iilc;ke kan selv, berge oss m kom, så ~r vel det noe vi får
NORSK BAKERTIDENDE
finne 06S i her i landet i likhet med mange andre land.
Da vi nevnte vår engis,telse for tvangsinn~ blanding av fiskemel, sa herr Notevarp at det jo gikk an å blande dette inn i visse mel~ typer og så selge disse till en spesiell billig pris. Når herr Notevarp mener å kunne selge det fiskeblandede mel tH en lavere pris enn almi-nidelig mel, så har -han kanskje glemt at efter hans egne oplysninger til. _ Bergens Ti~ dende vil fiskemelet komme på meHem 50 og 90 øre pr. kg , altså efter hvaid det må betales for råstoffet. Allinindelig hvetemel koster iimidlerti,d ikke mer enn omkring 30 øre pr. kg.
I herr Notev,arps private hushoJ,dning rse,tter man efter hviad vi forstår stor pris på fiske~ brødet og det er såmen ii.n:gen som vill hindre hverken herr Notevarp t'JHer andre som måtte !fflSke det å blande fisk i sitt brød. Men det vi frylkter er tvangsinnblanding. Vii. tror nem~ li,g ikke et øiebliiklk at fiskemelsbrødet v,il vinne innpaass så fonge det finnes almindelig brød å få, og vi kjenner våre pappenheimere r;å pass godt at vi vel vet at for dem er tvang et helt kur.ant middel.
' At bakerne ser med stor og meget naturlig engstelse på herr Notevarps planer er ve1 ~rståeliig. De er se'lvfølgeli,g fUillt klar over at kommer det en innbl,andingshestemmelse, så vil foililc flest begynne å bake sitt brød hjemme og det vil hety arbeidsløshet og elen~ dighet i hele bakerfaget. Det 1loan se'lvfølgelig hindres ved at alt mel som bliT å få kjøpt plir iblandet fiskemel. Ny tvang, nye be~ stemmelser, nye lovbrudd, men en gullalder for de norske komdynk:ere. De virl nemlig ganske sikkert finne nok av anledninger Ul å selge sitt ubl~ndede mel eller korn .til priv.ate - forbrukere, de viI •få uanede priser for kornet, men bare de vedstående vil ha råd til å 'kjøpe det, de fattige og mindre bemidlede må komme ti1 å ete · fiskebrødet enten de vil eller ei. Mwl.
•
Bagarmastare y i x køping var uppskattade sångarbroder, men bade kommit i gruff med brødema emedan man skåmtat ·m·ed hans vållovliga :·yrke : U rsiikt ·framf ørdes och y lovade att innfinna sig till nista sångrepeti, tion. Siilskapet ho.li just på at borja repetera
Stabilt mel
og kraftig mel
det er tidens løsen
- det er vårt løsen.
Bruk derfor mel fra
SKIE111S AKTIEMØLLE
en sång «Broder, sångerfanan hojes etc.», och de otika stiimmoma togo just den 'forjsta · tonen, då y kom, så at vid hans intrade · i ·lokalen }jod honom fyrstammig tillmotes: Bro. . . Bro. . . Bro. . . Bro ... Då blev y arg igjen och gick. (Sfockholmsb~garen).
J. L. Tidemanns
TOBAKSFABRIKS STIPENDIEFOND
Stipendieutdelingen 1939.
Av dette fond, som blev oprettet av fa" brikkeier Joh. H. Andresen i anledning av J. L. Tidemanns Tobakkfabrikks 150 års jubi ; leµm i 1928, er nettop utdelt stipendier fori 1939 - som vanlig på fabrikkens stiftelsesdag den 21. mai. Stipendiekomiteen består av forretningsføreren i Arbeidernes faglige Landsorganisasjon, adm. direktør for Tekno : logiske Institutt og adm. direktør for N org ei Jndustriforbund. Efter å ha gjennemgått de 103 ansøkninger som iår forelå til behandling, har stipendiekomiteen besluttet å tildele føl~ gende ansøkere stipendier: ·
Den nye meltype •Almindelig Brødmel», bestående av 50 °lo rug og 50 °10 hvete utmalt til 85 ¾, tilfredsstiller · alle rimelige krav til bakeegenskaper og brødkvalitet.
er moderne, kraftig og solid konstruert. Det er i Deres e g e n interesse å prøve en Bjørn Maskin før De tar bestemmelse om kjøp av Røre- og Piskemaskin. Leveres i følgende størrelser: ' 16-20-25-40-60 og 90 liter.
Bjørn er best I
lnnfient ~op!ysninger og betingelser fios eneforliandleme:
Oslo kjem. Industri Tlfr.
1. Eilert Øistein Gunnesen, Fredrikstad, 31 år, tilskjærer ved skofabrikk, blev tildelt et · stipendium på kr. 1.000.- for å studere model• lørfaget i Tyskland.
2. Reidar Hansen, Oslo, 39 år,maskinmester, blev tildelt et stipendium på kr. 1.000.- for å studere trykning på cellophan og metallfolie i Tyskland og England.
3. Peder Enok Hjelm Houeland, Stavanger, 32 år, skredder, blev tildelt et stipendium på kr. 700.-, for å studere tilskjæring i Sverige.
4. Brynhild Eva Marie Lauring, Oslo, 27 år, syerske, blev tildelt et stipen:dium på kr. 700 -, for å studere motetegning og syning i Paris.
5.lvar Solbakken, Molde, 27 år; stolmester, blev tildelt et stipendium på kr. 8.00.- for videre utdannelse innen tekstilbranchen i Tyskland.
Stipendiet skal i henhold til fondets statut• ter anvendes til studiearbeide i utlandet.
N. Vaskegang 2
PETER tARSEN & co~ J '
anbefaler
RUGMEL OG GRØPSORTER
BAKKE
God bakeevne
Bakerkurser
Dagkurs for bakere avholdes 16--28 oktober i O slo.
Undervisningen finner sted i Statens Tek" nologiske Institutts lokaler, Akersveien 24 C, O slo.
I foredrag og demon s trasjoner gjennom" gås:
De brøddannende stoffer. Egge" hvitestoffer og kullhydrater og deres forhold likeoverfor vann og varme
Komet og kornets formaling. Komets bygning. De alminneligste, kornarter og korntyper. Formaling av rug og hvetemel 3
Melets sammensettnirrg. ·Formal " ingsgradens innflytelse på melets sammensetning
Melets bakeevne. Faktorer som betinger en god bakeevne. Lagring og behandling av mel.
Gjær og bakterier. Livs vilkår og virkning
stort utbytte
V åre alminneligste meltyper. Meltypenes brukbarhet for for,, skjellig slags bakverk
Råvarelære. De alminneligste rå" varer, deres fremstilling og virk" ning under bakningen
Bakerimaskiner og bakerovner. De alminneligste bakerimaskin" typer . V armeteknisk grunnlag. De alminneligste bakerovner, dere~ økonomi og tekniske verdi. .
Ernæringslære. Brødets betyd" ning i vårt kosthold.
3
4
1
Kalkulasjon. Gjennomgåelse av et kalkulasjonssystem som egner seg for bakerier. · Øvelser. 10
Praktisk bakning. Bakning av ku" vertbrød, grislebrød, maltede brød, typer, winerbrød og småkaker. 24
Driftskontroll i bakerier. 2
Besøk i mølle, bakerier, marga" rinfabrikk etc. 7
-Telefoner: 1105 7 - 215 5 7
7:etegr'amadr: Stormlabor
NORSK BAKERTIDENDE
Vil De sikre Dem God eplemarmelade og godt syltetøi · kjøp da fra : ·
Telefoner: 8251 5 • 82410 A/s Norsk Frugt.Compagnie av 1898 • lgte Malt ka~
CUUM"S rene maltextrakt
egner øig beat til bakning av ekte maltkake Tlf.: 821116 - STATSKONTROLLERT - Tlf.: 82616
Innmeldelsen til kurset skjer på et særskilt søknadskjema som fåes ved henvendelse til Instituttet. Annmeldelsesfristen til 30. sept• ember.
Ku,rsavgiften er kr. 15.-.
Forøvrig viser en til opptagelsesbetingeh sene som er påført søknanskjemaet. Da kursene i regelen er overtegnet kan det ikke tas hensyn til søknader som innløper eftei: søknadsfristens utløp.
Statens teknologiske Institutt avholder et ettermiddagskursus for bakere i Trondheim i tiden, 6. til 18. november.
I løpet av 36 timer gjennomgås:
Kornet og kornets formaling.
De forskjellige komarter og deres dyrk• ning. Komets bygning. Brødkom. Formalings, prosessen og de mel typer en får ved formal • ingen. (Lysbilder).
Melkjemi:
Litt om de stoffer kom 9g mel består av og deres egenskaper. Stoffenes fordeling i komet og mel av forskjellig utmalingsgrad. Spaltende stoffer i melet. Begrepet bakeevne og de f ak• torer som er bestemmende for denne. Melets lagring og behandling. Våre alminnelige mel• typer. Demonstrasjoner.
STAVANGER
c5l'nbef°alerKonditorikrem, Bøte og nysilt melk
Gjæring og gjæringsorgan'ismer:
Gjær og bakterier i sin alminnelighet. Fram• stilling og behandling av gjær Bakteriepro• sesser i korn, mel og deig. Demonstrasjoner.
Bakeriteknikk:
Deiglagning. Bestemmelse av deigutbytte. · Betydningen av deigens bearbeidning. Hev. ning av deig med gjær og bakepulver. Kon• troll av hev. Raskens forutsetninger og forløp. Grisling. Stekeprosessen .
Bakerovner:
De forskjellige fyringsmaterialer og deres bedømmelse og utnyttelse. Gjennom~åelse av de forskjellige bakerovnstyper. Fordeler og mangler ved forskjellige bakerovner og deres fyring. (Lysbilder).
Kjøp
Hvetemel Stjerne fra TOU MØLLE
STAVANGER
så får De et kraftig, godt hvetemel
Herfra kommer det kjente hvetemel og rugmel malt under streng sanitær kontroll.
AKTIESELSKABET
CHRISTIANSSANDS MØLLER
Bakerimaskiner:
De alminneligste bakerimaskiner og deres virkemåte. (Lysbilder).
De viktigste råstoffer i bakeriene: Vann, melk, salt, sukker, fettarter, krydde, rier, essenser, fargestoffer. Råstoffenes virk, ning på bakeprosessen.
Bakehjelpemidler ( melforberedelser ): Forskjellige salter. Malt og maltpreparater. Ris• og maisbakemel. Bakehjelpemidlenes •virkning og betydning for bakeprosessen. Brødet og brødets hygiene:
Brødets forandringer under lagring. Brød, infeksjon og dens bekjempelse.
Ernæringslære:
Brødets plass i vår ernæring ·sammenlignet med andre næringsmidler.
Kalkulasjon:
Gjennomgåelse av et av de almindelige kalkulasjonssystemer for bakere:
Innmelding til kurset skrives på et særskilt søknadskjema som fåes ved henvendelse til Instituttet, Akersveien 24 C, Oslo, eller Trondhjems Bakerlaug.
Ansøkningsfrist 15. oktober.
Kursavgiften er kr. 15.-.
Forøvrig viser en til opptagelsesbetingel• sene på søknadskjemaet.
Meddelelse fra Statens Kornforretning
Da det på grunn av krigssituasjonen må regnes med vanskeligheter ved forsyningen av sekker til pakning av matmel, korn og avfallsvarer, henstiller Statens Kornforretning til samt • lige møller, handlende og forbrukere å føre tilsyn med at de sekker som Kornforretningen le , verer sine varer i blir behandlet på en sånn måte at de kan brukes om igjen.
Statens Kornforretning bestemmer i tilslutning hertil at handlene, kooperative forret • ninger og bakere ved sine ordrer på melvarer må innsende til handelsmøllene et størst mulig antall hele gode brukte sekker til ombytning. Ordrer til møllene kan bare påregnes effektu, ert i den utstrekning som de nevnte kjøpere leverer - eller forplikter seg til å leveresekkene tilbake i god stand.
_ Ledige sek ker returneres med forutbetalt frakt. Så vel på merkelapper som på følgebre v må avsenderen anføre sitt navn og sin adresse tydelig.
For prima ulappede sekker, skikket til pakning av matmel, vil handelsmøllene inntil videre betale følgende priser:
Lerretssekker til pakning av 100 kg mel kr. 1.25 pr stk. » » » » 50 » » » 0 65 » »
Jutesekker » » » 100 » » » 0 65 » »
For jutesekker, skikket til pakning av kom og avfallsmel, betaler møllene kr. 0 .55 pr. s tk.
