Redaktør og forretningsfører: Ing Leif Larsen . Teknologisk Institutt, Oslo - Telefon 30 880. Postadresse: Postbox 2614, O slo St.H Med le m av Den Norske F ag p resses Foreni ng Utgitt av Bakermestrenes Land sfor enin g.
«Vi
NR. 9
INNHOLD: ,,Vi K an'' - ulstillinge n - N attarbeids-konvensjonen - N y gjærfa brikk. - W illiam B jorkmann. - Mangel på b akere i T ysk la nd - En ny gjærtype. - Ny korn ordnin g i Danm ar k - Me ste rprøve i bakerfaget. - B a ke - og Mellaboratoriet. - Kursu s for bakere. - Oversikt over kornmarkedet i se ptember 1938.
Kan»-utstillingen
Vi kan uts tillingen sy n ge r nu på si tt s is te v ers , og n å r dette leses h ar den lukk et s ine porter. Den 8. se ptember feiret uts tillin ge n s .ir r a n gø r , O s lo H å nd ve rk s og Indus trifor e• ning s itt 100,å rs •jubil e um , og efter fe s tm ø t e t to ge t delta ge rn e i møtet med faner og la ugs, e mbl e m e r til uts tillin ge n Her blev man m o t • tatt av direkt ø r Plato u so m utt a le a t se l v om uts tilin ge n ikk e blev n oe n ø k o n o mi s k s u cces s , så h ar d e n væ rt en s pore til k v a litet i h å nd • ve rket. For det e r k va litetsva r e r so m h a r væ rt uts till e t p å Vi kan ut s till ing e n og utstil : !in gen h ar væ rt en s tr å le nd e manifes t as jon p å hvad vå r h å ndverk og indu s tri kan. Bakerne har j o hatt s itt bak e ri p å uts tillin , ge n , og dets drift har , a ll e for h old tatt i be • traktning, væ rt me ge t tilfr e d ss till e nd e. D e t arbeidende bak e ri har vær t omfattet med s t o r inte resse og sæ rli g den s is t e hu s m o rda g h ar t il s ku e rn e uten fo r b a keri e t s vi ndu er vær t me ge t tallrike. Og vi h å p e r at det vakre sa ni •
tære anlegg har v akt inter esse for b a kern es produkte r. Særlig hu s m ødre m å her ha hatt den hes te a nlednin g til å tr e kke sa mm e nli g, nin ge r m ellem bakeriets m o d e rne teknikk og deres ege n primitive kj øk k e ntekn ikk so m n å r d et g jeld e r brødkvalitet ikk e v il kunne k o n• kur e re m e d bak e rienes
Bakerie t som har også væ rt preget av k va• litet , og d e b es te r ås toffer er an ve ndt. H o• ved levera nd ører h a r væ rt Bj ølse n Va ls e • m ø lle for m e lets ve dk o mmende og Mar ga rin • eentralen for mar ga rin , lik eso m d e m es te k o• lo ni a l va rer er leve rt av Hjalmar A . Amund : s en. U t s t y ret er le ve rt av A I S. Bak e r ima • s kin e r og vi h ar tidli ge re red eg j ort for d e t. V i s kal bar e ne v n e at det y pp e rli g v irkende o l jefy rin gsa nle gg for bakerovn e n er a v R ays fabrikat, le ve rt av Bir ge r Chris ten se n g j e n • nem A /S. Bake rim as kiner s om har e n e r e pre • senta s jonen for di sse apparater for bakerov• ner . An legge t h a r væ rt me ge t beundr·~t av d e
TLF.20.6.50 + 20.1.50
(T
Colonialvarer - Mel Bakeriartikler en gros
TOMTEGATEN 21 B - 0 S L O - TELEFONER 16 356 - 27 420
besøk e nde bakere som sikkert er blitt over• bevi ss t om at oljefyring er ypperlig egnet også for rørovner. Det er ikke mange av utstillingens stands som ellers har speciell interesse for bakerne eller konditorer. Såvidt vi har kunnet se er det bare Oslo kjemiske Industri som har vå• get skrittet og laget en specialutstilling av råvarer for bakeriene og konditoriene - vi ser da bort fra De norske gjær og Spritfabrib ker som har levert all gjær til bakeriet og hvis specialstand inneholder Norex•produktene - buljongterninger og buljonekstrakter. Oslo kjemiske Industri er vel en av våre yngste kjemisk tekniske fabrikker, men uten tvil en av de som arbeider mest målbevisst. Firmaet har sitt eget laboratorium og egen kjemiker som utelukkende driver undersøkelser og for• søksarbeider. De har derfor også kunnet bringe på markedet en rekke kvalitetsvarer som har slått meget godt an. På utstillingen finner vi blandt annet firmaets ypperlige fruktkoncentrater, likesom firmaets nyere produkter okipan, glassurmasse, og wiener • masse har en fremtredende plass i standen. Okipan er en søt masse som med tilsetning av sukker anvendes som marcipanovertrekk og til kransekaker. \Vienermassen er en fer • dig remons for wienesbrød som gir et deli, kat, velsmakende kvalitetsbakverk og so m ikke fl y ter ut under stekningen. Glassurmassen er et chokoladeovertrekk som smelter lett og av den grunn også er lett å arbeide med. Overtrekket er glansfullt og blir ikke grått se lv i sollys. Firmaet stiller og•
så ut andre produkter for bakerne som cake poeders og bakepul ve r Det sis te som heter Kamel , har samme egenskaper som kjenne , tegner de beste specialbakepulver.
« Vi kan bladet », utstillin ge ns ukeblad har forresten i et av sine siste nummer et inter• v ju med bakermester Martin Smith,Siverb sen i utstillingsbakeriet og vi tillater oss å klippe denne artikkel, som h a r titelen «Besøk hos Bakeren»:
Oslo Bakerlau g - eller Oslo Bakerme s tres Forening, so m navnet yar inntil for kort tid siden - skal snart feire 90 å rs jubileum, så det er in ge n smågutt vi har for oss. Men så• vidt vi vet er det f ø rste ga n g lauget har inn• rettet et arbeidende bakeri hvor publikum f å r i::nledning til å st udere v irk so mheten. For• håpentli g har eksperimentet her på Vi Kan vært så vellykket at det blir g jentatt ved en senere leilighet.
Hensikten med Vi Kan , bakeriet var å vise publikum hvord an det fagbakte br ø d blir til og hvor langt man er kommet i tekni s k og hygienisk henseende , kort sagt å lage et møn• s terbakeri hvor hvem som hel s t hadde anled, ning til å studere arbeidets ga ng. At den hensikt er opnådd, k~n bekr ef tes av de titu • sener som har stått utenfor vinduene og sett hvordan de fingernemme b a kersvenner leker med dei ge n.
Vår lokale bakermester er Martin Smith• Sivertsen, som ellers er ansatt ved Teknolo• gisk Institutts bakeriavdelin g - også der som bakerme s ter. Vi ber ham fortelle litt om begge disse grener av sin v irksomhet.
b [. siktemel fremst i 11 et spesielt for bakere
I D L. F. C. B A L L I N G & C O.)
D ' herrer konditorer og bakere
anbefales vår t anerkjente produkt BAKO (ligner h onning) samt krydderiblandingen KOLO for honningkaker.
BAKO og KOLO forhandles av firmaene: Søren lsvald , Oslo.
B A. Minde AIS, Bergen. Chr. Christiansen AIS, Trondheim. Nordnorsk lmportkompani AIS, Tromsø.
Opskriftsbok med veiledning etc. tilstilles på forlangende.
Næringsmiddelfabrikken AGAS Fredriksstad
'Ths. Gundersen
- I instituttet, synger han (for han er ber • geqser, som så mange av de store gutta her p å Oslo•utstilin ge n) under sø ker vi alt import • mel for Statens kornforretning, for å få sik: kerhet for at kvaliteten alltid er på h ø i den Dernest holder vi kurser for videreutdan • neise av yngre bakere og aftenskole for lære • gutter. Her på utstillingen er vårt opdrag først og fremst å være utstillin gsg jenstander, men vi kan selvfølgelig ikke stå og bake luft, så vi har sikret oss en god kunde i utstillin • gens restauranter og leverer alt det de trenger av bakervarer. Wienerbrød på konditoriet stammer også fra oss.
- Hvad er egentlig forskjellen på et bakeri og et konditori?
- Ja, si det, de lærde er ennu ikke enige om hvor skillet skal gå Men man regner at det so m er bakt med g jær er bakervarer , det øv rige konditorvarer.
- Hvor mange mann er dere?
- Det skifter efter arbeidsmengden, men som re ge l har vi hatt fire svenner av de dyk: tigste som det var mulig å f å tak i. Og de arbeider fra se ks om morgenen til fire om ef• termidda ge n. Vi v ilde selvfølgelig g jerne
J·C·PIENEtS
innrette det slik at arbeidstiden kunde falle helt sa mmen med ut s tillingen s å pningstider, men det lot sig ikke gjøre av hens y n til res tau • rantene. De m å jo ha ferskt br ø d n å r de åpner om formiddagen.
Til bakeriet har vi fått utl å nt et tipp•topp moderne maskineri som uten skam kan vises frem for hvem som helst. Ovnen er natur • li gv is det viktigste, det er en svær og flott affære med oljefyring. Et rørsystem fylt med vann blir opvarmet og avgir varme til selve ovnsflatene, det blir altså en indirekte op• varmning, og det er t i dens s iste skrik.
- Hvor man ge brød kan De lage i den?
- Omtrent to hundre almindelige grisle : brød i timen. Men vi har maskiner med enda større kapasitet enn det, for eksempel denne dele• og opslagsmaskinen. Den kan dele og forme optil 1200 brød i t imen.
- Hvor man ge sorter lager dere?
- Fem,seks av de van li ge br ø d sor ter for: uten wienerbr ø d og boll er. Hittil har vi la get innp å 4000 halvannen , kilos br ø d, de såkal te «kafe,brød», som altså er større enn dem husm ø drene kjøper i butikken. Så har vi la : ge t et li gnende antall loff av forskjellige slag,
SØREN ISVALD
Etablert 1906
Spesia l forretning en gros for bokerier & konditorier
Alle sl a g s bake r i og k oI} dilorimask i n er fra de l edende fabrikker. - Ka l er Oljefyrin g san-
SKIPPERGT 3 OSLO • TELEFON 20128 • 14282 l e gg. Bak er og Kon d it or ovn er.
grovbrød, kavringer , en hundre tusen wiener • brød og 30,40 000 rundstykker.
- Bakerne ser ikke ut til å føle sig genert av publikum, selv om det står svære køer utenfor vinduene.
- Nei, man skremmer ikke en baker så lett. Og det har vært morsomt å se hvor in • teresserte folk er. Særlig har jeg inntrykk av at folk liker å se p å opslaget av wienerbrød• deig ,da lager bakeren en svær dyne av mel og melk, smør, egg, kardemomme, sukker o. s. v., og så ruller han en veldig smørklump inn i deigen. Det gjør sig godt. Noe vi liker mindre er at folk ikke tåler å se mel i bake : riet , da tror de straks at vi er for lite nøie med rensligheten , og derfor må vi ustanselig feie vekk melstøvet som ellers skulde være en nokså naturlig ting i et bakeri. Noe renere enn mel skal man iallfall ha vanskelig for å finne, men vi må jo som alle andre prøve å tilfredsstille vårt publikum så godt vi kan, og vi feier og står i av alle krefter, - selv om det altså i virkeligheten er ganske overflødig .
--c Er det tungt arbeid i bakeriet? Det ser ofte sånn ut.
- Før i tiden regnet man det både for tungt og sundhetsfarlig, men efter at vi fikk de moderne maskiner, og efter at hygienen er gått slik frem som nå, er der ingen ting å si på det. Det eneste måtte være at enkelte tannlæger mener det kan opstå en spesiell tanncaries på grunn av melstøvet som le gge r sig på tennene, men det spørsmålet er ikke videnskapen blitt enig med sig selv om enda.
- Og sommerens resultat?
- Jeg håper vi har løst vår opgave - å vise publikum hvordan det arbeides i et bakeri, og også at det fagbakte brød blir det beste. Og billigste. Folk klager av og til over
«høie br ø dpriser», men det er nå allikevel et faktum at brødet er det billi gs te av alle næ, ringsmidler, regnet efter kalori verdien.
Nattarbeids - konvensjonen
Den internasjonale konvensjon om forbud mot nattarbeide i bakeriene har nu bestått i 10 å r.
Den 26. mai 1928 tr å dte den i kraft, efter at den var vedtatt på 7. møte i arbeidskonfe, ransen i Geneve i 1926.
Konvensjonen forbyr nattarbeide i bake , riene i tidsrummet mellem kl. 23 aften og 5 morgen og forbudet gjelder samtlige personer både arbeidere og arbeidsgivere. Dog ram • mer det ikke per so ner i husholdningen som fremstiller brød til eget behov , heller ikke fremstilling av kjeks i stordrifter.
På s teder hvor klimaet eller årstiden gjør det rimeli g eller n å r de p åg jeldende forbund av arbeidere og arbeidsgivere kan enes der• om, kan tidsrummet fra kl. 22 til 4 tre i stedet for tidsrummet 23-5.
Undtagelsesbestemmelser for nattarbeid i begrenset omfan g er fastsatt for forberedende og supplerende arbeide eller sikring av den ukentlige hvilepause, ved stor travelhet og i landets nasjonale interesse samt for bakerin • dustrien i trop is ke land
Hvert land som ratifiserer konvensjonen, må forplikte sig til å treffe alle foranstalt • ninger til forbudet s gjennemførelse. Hvis et land opsier konvensjonen , hvilket først kan skje efter et rrs frist, kan den først tre ut av kraft ti å r efter konvensjonens ikrafttre • den, altså den 26. mai 1938 .
Inntil nu har 11 land ratifisert konvensjo •
nen, nemlig Bulgarien , Chile, Irland, Kolum • bia, Kuba, Estland, Finnland , Luxemburg , Nicaragua , Spania og Uruguay.
Ikke en eneste større industristat er iblandt disse. To av de 11 lande som har ratifisert konvensjonen , nemlig Kolumbia og Nicara, gua, har overhodet ikke vedtatt noen lov i den anledning og med dette for ø ie, skjønt de har forpliktet sig til dette. Kolumbia påstår at man har rat i fisert konvensjonen uteluk< kende for å dokumentere internasjonal sam• arbeids ånd, og fordi den økonomiske stilling i land et ennu ikke er gunstig for konvensjo, nens gjennemførelse. - Nicaragua påstår at arbeidsforholdene i landet er go de nok i for, veien i bakeriene! I Chile er det vanskelig, heter ved forbudets anvendelse, idet mest< rene lar uorganiserte arbeidere arbeide om natten for å kunne drive smusskonkurranse. De uorganiserte arbeidere er villige til å ut •
MUR MESTER
Jernbanetorvet 4 v OsloTelefon 22291 og 25679
føre dette nattarbeid. I Kuba tok man bare mestrene med på råd, da det var tale om å for s kyve nattepausen, men henvendte sig ikke til arbeiderne. I Spania blev den påbegynte lovgivnin g til gjennemførelse av forbudet na• turligvis avbrudt ved borgerkri ge n. Fra Est< land meldes at mestrene for å ta kunder fra hverandre, overtreder forbudet. I Finnland er det praktiske vanskeligheter ved forbudets gjennemførelse, da det i visse egne fyres med ved i bakerovnene, hvorfor disse må opvar• mes lang tid før bakningen skal begynne. I Luxemburg , hvor det ennu ikke er truffet til , strekkelige lovbestemmelser til forbudets g jennemførelse , støter kontrollen med over• holdelsen p å ganske særlige vanskeligheter, da de fle s te virksomheter er familievirksomheter. Fra Bulgarien har man ikke kunnet få noen detaljer om konvensjonens praktiske gjen< nemførelse. I Uruguay skal der ikke være
Specialitet: Reparasjoner og nyopførelse av bakerovner.
Hjalmar A. Amundsen, Oslo
Etablert 1901 - Telefoner: 21249 :: 20243 :: 25604
Anbefaler sin spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
Bakeriinventar og verktøi :: Alle slags bakerimaskiner
noen vanskeligheter ved konvensjonens prab tiske gjennemførelse. Om forbudets virk, ning i fristaten Irland , - som den siste av de 11 land _:__ har ratifisert konvensjonen 15. mars 19F, finnes ingen oplysninger.
Hovedinnvendingen som gjøres gjeldende fra mesterside og fra regjeringsside mot kon• vensjonen, er bestemmel se n om at forbudet ikke bare g jelder arbeiderne, men også mest, rene. Men da s tillingen er den at forbudet i de land hvor det ikke gjelder for mestrene, kun kan gjennemføres, hvis det finnes en me• ge t s terk fagforening, kjemper bakeriarbei • derne overalt - undttttt i U. S. A. - for, at også mestrene s kal være undergitt nattar• beid sfo rbudet.
Av de 25 land som uten å ha ratifisert Geneve,konvensjonen allikevel har innført innskrenkede bestemmelser, er forbudet bare i 8 land gjeldende både for mestre og svenner (efter Østerrikes ensretning er antallet bare 7), nemlig Argentina, Tyskland , Italia, Lit , auen, Sverige, Sovjetrusland og Ungarn.
OPEL SUPER SIX
I de fascistiske stater er overtredelsene av nattarbeidsforbudet meget almindelige. I Sovjetrusland er undtagelsene så vidtgående at nattarbe ide er det dominerende i storbake ; riene. I Sveri ge er familiebakerier (hjem , mebakerier), som arbeider uten lønnet med , hjelp, undt att fra nattarbeidsforbudet. Alle steder hvor det ikke er nevnt i lovens tekst at forbudet omfatter mestrene, anven, de s det bare på arbeiderne, hvilket naturlig , vis også gjelder for de land hvor forbudet uttrykkelig bare er nevnt for arbeidere, nem , lig følgende 12 land: Belgien, Brasilien, Dan • mark , Frankrike , Grekenland, Letland, Norge Holland, Jugoslavien, Polen, Portugal og Tsje , koslovakia
Lovbestemmelser som muliggjør del vis g jennemførelse av et nattarbeidsforbud, fin , nes i Australia (hvor forbudet er innført i New,sydwales, Queensland og Vestaustra• lien), i Persien (hvor det finnes i Teheran), i Schweitz (Basel By, Geneve og Tessin), Ru• menien (Chisiaus).
Guatemala og Kostarica foreskriver uten å forby nattarbeidet helt en innskrenknin g
De ser ovenfor en vogn som vi i d isse dager har levert til et av byen s s tørre conditorfir, maer. Vognen er bygget på et Super Six per • sonvognschassis so m er utmerket skikket for p å bygning av varekarosseri.
De får ho s oss en solid, smakfull v a r e b i 1 t i 1 e n r i m e 1i g p r i s
«Viennara» knade- og blandemaskine
Denne maskin gir stort deigutbytte, bruker lite kraft og er på grunn av sin robuste bygning overordentlig holdbar. Leveres i 8 størrelser for deige fra 12 til 520 kg Forlang vår bakerikatalog
WERNER & PFLEIDERER A-S
Tel efon 63 840 - Osl o - Pil estr 75 c av dette til henholdsvis syv og seks timer.
Bortsett fra det fjerne Østen er Kana da, U . S. A. og England de viktigste lande, hvori der ikke er foretatt noen lovfestet innskrenk• ning av nattarbeidet i bakeriene.
I U. S. A. er nattarbeidet meget utbredt i Bakeriene. En av det amerikanske sta tisfr ske kontor gjennemført enquete viser, at mere enn halvdelen av arbeidet i de adspurte bakerier falt i tiden mellem midnatt og mor• gen. Bakeriarbeidernes fagforening i U. S. A. som teller over 75.000 medlemmer, fører ikke kampen mot nattarbeidet i og for sig , men krever et l ønnstilleg for dette arbeid. Et så• dant tillegg ydes da faktisk også kun i de bakerier som beskjeftiger organiserte arbei, dere.
I England vedtokes det efter en langvarig kamp den 18. februar 1938 et lovforslag som forbyr nattarbeid for både arbeidere og ar• beid s givere i tiden mellem kl. 22 og 5. Hvis det lykkes å få lovforslaget frelst igjennem samtlige parlamentariske stadier samt gjen• nem 3. behandling, er det praktisk talt intet
De bakere som bruker
Kornmo hvetemel
alene vet at det lønner sig. Hvis De ikke gjør det, forsøk det i Deres og vår interesse. Kornmo er bakernes hvetemel.
MossAKTIEMØLLER .
i veien for en ratifisering av Geneve,konven• sjon.
•
lalt35 land har i øieblikket enten helt ellrr delvis forbud mot nattarbeid, men bare 11 av disse har ratifisert Geneve,konvensjonen. Meget står dog kun på papiret, hvad enten dette skyldes at undta gelsene gjør forbudet praktisk uvirksomt, eller at fagforeningene ikke har innflytelse nok, eller statskontrollen ikke er streng nok til å skaffe respekt for for• budet.
Land som Rumenia, Persien og Schweitz hvor forbudet kun gjelder ubetydelige deler av området, og hvor det ennå kun overholdes delvis, er kun for fullstendighetens skyld op< ført i kategorien over stater med innskrenket nattarbeid Det samme gjelder Kolumbia og Nicaragua som ganske v ist har ratificert kon• vensjonen men som hverken har forbudt eller innskrenket nattarbeidet . Ovenstående er delvis tatt efter «Kondi• toren», redaksjonen slutter med følgende betraktninger:
Når man betenker at kun 14 land i 1922 hadde innført lovforbud mot nattarbeid, er
Stabilt mel
og kraftig mel
det er tidens løsen
det er vårt løsen.
Bruk derfor mel fra
SKIENS AKTIEMØLLE
det et bet y deli g fr e m s kritt at 11 s t a ter nu har ratifisert Gen eve kon ve n s jon e n og y tterH , ge re 25 stater ge nnemført lov e r til inn s krenh ning og re g lementerin g av n a ttarbeid e t. Men allikevel er det s tadi g meget å g j e r e også i de land so m har inn søre nket eller forbudt natt , arbeidet , før dette virkel ig er forsvunnet fra bakeriene eller innskrenket så s terkt, so m til , fellet allerede nu er i de nordiske l an d . (Dansk Ba ge r og Konditortidende.)
Ny gjærfabrikk
Det h ar en tid vært arbeidet med dannelsen av et nytt andelsselskap med det formål :i oprette og drive e n g j ærfa brikk for Østlan , det. San def jord s,fo lk har vært blandt d e l e, <lende i dette arbeid og man har også forsøkt å få passende lok a ler til fabrikken i San d e , fjord; men det viste sig imidl e rtid at de l oka , ler det kunde bli tal e om vi ld e bli for d y re. Efter å ha under søk t forholdene i en rekke av k ys tb ye ne har man va l gt å l egge fabrikken i Larvik, h vor m a n h ar s kaff e t s ig hen s ikt s,
messi ge lokaler. Selskapet blir et andelsfore, ta ge nde med bakere på Østlandet som hoved , interesenter. Anlegget v il komme på 90.00 0 kroner.
Man regner med en avsetning p å ve l 200 ,00 0 kg. g j æ r pr . år, men fabrikken s kapa s itt::t blir på ca 400 ,000 kg Den vil g i arbeide til 10 å. 15 mann , og man regner med at den vil være igang ved juletider . Selskapet blev kon s titu , ert i Oslo 5. september. Til formann i s t y r et va lg t es bakermester Victor Holte, Sandefjord, til varaformann bakerme s t er Sjuve,Drammen, s t y remedlem bakermester Hoel, Oslo, vara, menn til styret bakermestrene Hernæ s, Oslo , Biich , Holm, Larvik, og Vi g ulf, Tønsberg. Ordfører i representantskapet direktør Joh Johansen, Oslo. Som bestyrer ansattes Gut , torm Gran, San def jord , for tiden bry gge ri, me s ter i Bodø. Som fabrikkens forretning s, fører ansattes overrettssakfører Thor Thor, sen jr ., Larvik Som selskapets jur i diske kon , s ulent har fungert overrettssakfører Sand, berg , Sandefjord.
tWilliam Bjerkmann
Sveriges Ba ger iidkareforenin gs tidli ge re ombudsmann , direkt ø r William Bjorkman er i forrige m å n e d avgått ved døden , 62 å r ga m , mel. Bjorkman va r f ø dt i Stockholm men til , bra g te s in b a rndom og un g dom på Ø land . I tiden fra 1898 til 1928 dr ev han bakeri i Stock, holm og Briinnk y rka , en av Stockholms for , s t æ der Fra 1925 t il 15. janu ar iår var han Sveriges b ager iidkareforenin gs a kti ve og in • ter esser te ombudsmann - 15. januar g ikk han av med pen sjo n men han s otium skulde ikke bli lan gv arig Bjorkmann hadde også man ge kommunale og offentlige tilEdshverv . Han intere sse rt e s ig sterkt for sociale og kulturell e s p ø r s m å l, og sæ rli g de siste optok h a m s terkt. Han er forfatter av flere kulturhi s tori s k e ar • b eide r a n gåe nd e bakerfa ge t i Sverige og han s histor iske utrednin g o m det sve n s ke knek • kebrød till ot han i s in tid offentliggjørelse også i vå rt blad . Her i Norge hadde Bjorkmann også vunnet mange ve nner . Særlig vi l delta gerne i l a nd s • møtet i Å le s und i 1932 m inne s taleren og men • ne s ket Bjorkmann . Den sve n s ke bak e r s tand
TIL FETNING AV FORMER . •.
vil vi anbefale S N E HV IT T
kuns tsmult . Det er drøit og
avsetter ingen bismak .. . A / s M A R G A R I N C E N T R A L E N
har l i dt et stort tap yed William Bjorkmanns bortgang, og hans norske venner vil i ærbø• dighet være med og lyse fred over hans minne.
Mangel på bakere i Tyskland
Mens vi i vårt land har rikeli g tilgang på arbeidere i bakerhåndverket , så rikelig at til • gangen av lærlinger er begrenset ved tarifaw taler , og dessuten har ledighet i faget, er for• holdet i Tyskland idag at man si mpelthen har for lite folk, og ungdommen søker annen be •
skjeftige l se enn bakeriet. Det er flere ti n g so m utlegges som årsak ti l disse forhold. Lær• !ingen i et bakeri må være tidlig på om mor • ge nen . Arbeidet i de tyske bakerier begyn• ner jo allerede kl. 4 om morgenen. Arbeids • tiden blir dessuten ofte lang for lærli n gene. Vel er arbeidstiden fastsatt ved lov , men det faller a lltid endel arbeide på lærlingen som ikke ramme s av lovbe s temmelsene, så ledes tjenestegjør lærlingene i de tyske bakerier i stor utstrekning som bud og visergutter Fri• tiden blir på den måte adskillig innskrenket. E n annen ting er at man i Tyskland frem de , les har l æ rlin gen i ko st og losji. Kontantl ø n • nen blir derved liten, og selv om dette ikke
S al L
FYRI NGSO L JE
skulde volde noen særlige vanskeligheter så er man dog sterkere bundet til sin mester enn vår tids ungdom med sin: selvstendighets• trang kunde ønske det. -Da den nye forsvars • ordning trådte i kraft blev det utstedt en op• fordring til å melde sig inn fr iv illig til for, skjellige virksomheter innen hæren . Det p å, fallende var at en stor del av de som meldte sig var bakere, og antallet var så stort at en embedsmann som hadde med disse engage, menter å gjøre utbrøt: Men er det da ikke andre mennesker i Tyskland enn bakere? Det påståes også at det ikke bare var de dår • ligste bakere som vendte bakerhåndverker ryggen
En ny gjærtype
Da nattarbeidet i bakeriene ble v forbudt i Frankrike opstod der for mange bakere teb niske vanskeligheter. Nu er videnskapen og teknikken til dels blitt herre over disse van• skeligheter. Et intere ssa nt bidrag hertil gir det franske Baker ,ti d ss krift «Le Boulange r • Patissier », Paris ·efter et foredrag av M.ascel Arpin.
Det dreier sig om tiltrekningen av en ny sort gjær som behøver en lengere utviklings, tid enn dem som hittil er blitt anvendt ved dyrkning av gjær som brukes i bakeriene. Til dette formål har det av G. Delarouzee og frk. Bastide vært foretatt tllrike forsøk i et spe• siallaboriatorium, som nu endelig har gitt de t ønskede resultat. Det er skapt en flytende, «langsom» g jær som dessuten har den store fordel at den kan opbevares en hel måned uten å mi,s te sine gode egenskaper. Det franske levnetsmiddelpoliti har prøvet den nye gjærsort og tillot 'den anvendt i bake: riene.
Om den «langsomme» gjærs særlige egen• skaper meddeles det at deiglegningen kan foretas 10 , 15, 18 ja ennu lengere tid før bak, ningen. På den måte er det mulig for bake• riene som arbeider med annet arbeidsskift fra kl. 14 til 22 å tilberede deigen således at den er ferdig på 7 timer, og kan brukes kl. 4 om morgenen. Dessuten gjør den «lang, somme» deig det mulig å tilberede farskjel, lige deiger i forveien og opbevare dem til der er bruk for dem. Temperatursvingninger har ingen innflytelse på den nye gjærtype.
NORSK ILDFAST STEN
FOR BAKEROVNE
P O R Ø S E b akerovnsflis er svir ikke br ø det
Leveres fra l age r
BAKEROVNE mures be st av
BORGESTAD E-STEN
Formsten og hvelvsten fra lager INNH EN T PRISTILBUD
F o re s pørs] e r o g be stil ling e r en t en dir e kte til
BORGESTAD FABRIKKER
eller til hovedre pre BORGESTAD P Å. sentanten for Norge : H. M. HANSEN
OSLO CEMENTSTØPERI A/S - OSLO
Ny kornordning i Danmark
Danmark har ve l vært det landet i Norden so m har s t å tt friest n å r det g jelder omsetning • av korn og mel. Man har hatt sine av g ifter og s t ø tteforanstaltnin ge r , so m sæ ravgifter p å hård hvete for å fremme bruken av bløt hvete o. s. v. men dis se er del v is ophevet. L a nd• bruk s mini s teren har d og allerede for et å r s tid s iden f å tt bem y ndi ge ls e til i p å kommende tilfelle å treffe r eg ulerende foranstaltninger vedrørende innfør se l av korn og forstoffer s amt eventuelt forby utfør se l av disse For ikke så lan g tid s iden blev s tørsteparten av den hvete so m d yr kede s i D a nmark anvendt til for. H ve temel e t bl ev frem s tillet av impor • tert hvete og k va litet e n av det dan s ke hvet _e• b a k verk har derfor alltid vært me get go d, forsåvidt so m det korn som importeres alltid har vært av go d kvalitet. Den dan s ke h ve te er forre s ten heller ikke d å rli g efter nordi s ke forhold, og i de s is te 8- 10 å r er det fra privat hold , - D a n s k Gjreringsindustri, - drevet ga n s ke vidtgående und ersø kel se r over kvali • teten av dansk h ve t e - und ersø k e lse r so m ikke har væ rt uten bet y dn in g for , og har ldan •
VAKSDAL MØLLE
BERGEN
Telegr.adr.: MØLLEN - Telefon 5010
net m ø nster for li gnende unders ø kel s er i de a ndre nordi s ke land.
I so mmer har d e n danske kornh øs t vært ga n s ke tilfred ss tillende , og kornet er kommet bra i hus. Efter påtrykk av landbruksorgani, sas jonene be s lutt e t derfor landbruksmini s te • riet å s tanse importen av br ø dkorn. - Dan • mark er der ve d kommet i den situasjon at melk va liteten blir basert på k va liteten av den hjemmeavlede hvete og rug . Dette vil s ikkert s kape s tore va n ske li gheter for bakerne i første omgang; en omlegning av bakemetodene på sa mme måte so m i Sverige for 5-6 å r s iden, da de der prakt is k talt gikk over til utelub kende å anvende sve n s k korn - vil uvegerlig bli følgen. Imidlertid er det in ge n g runn til å tro at dan s kene med s ine y pperli ge bakere ikke også s kulde væ re den situasjon vo k se n . Verre er det at det nu sy nes å bli vanskelig å få korn i D a nmark. Siste nummer av Dan s k Bage r, og Konditortidende beretter nemli g at det nu er man g lende tilbud sæ rli g på ru g, og Kø benhamn s B rø dfabrikker f. eks. ave rt e rer at de kj ø per hvilket so m hel s t k va ntum dan s k ru g av no rmal k va litet . Det antydes at b ø9 • dene holder på ru ge n i h å pet om h øiere priser.
3 store O K I nyheter
GLASURMASS E OKI P AN WIENERMASSE
(Chokolade)
b e h ø v e r i k k e t e m p e r e r e s og
derfor enestående som Choko l ad e ove rtr e ki.: for a ll es l a g s kaker, er g l ansfull og b I i r ikke g rå se l v i so ll ys; den er tids - o g a rb eidsb e sparende, leivint o g økonomi s k i bruk - Leveres i 5 kil os blokk e r
en søt masse som med vanlig tilsetning av sukker anvendes som marsipanovertrekk p å kaker, samt til kransekaker m. m. Okipan har 1/, sukkertilsetnin g , g aranteres fri for surro g ater , jordn ø tter , syntetiske s t offer eller li g nende.
en f y llm asse (Remons) for \V ie nerbrød som gir e t delikat ve l smaken d e k va litet sbakverk, f I y te r ikke u t under st ekn ingen. Wienermassen til settes sukl.:er efter ønske o g så mege t vann a t massen blir smidig o g er derfor drøi og økonomisk.
O S LO KJEM~~I N DUSTRI - Te lefoner: 21602 - 26282
Det er kanskje også dette forhold som ligg e r til grunn for den optelling av rug og hvete • la g rene s om det danske Statens Kornkontor nu har sa tt i verk.
Samtidig drive s det forhandlinger mellem landbruk s ministeriet , landbruk s r å det og han : del smø llene og det har vær t antydet innma : lin gs tvang på inntil 80 0/o ru g og hvete av dan s k avl. Forholdene i Danmark skulde da bli omtrent som i Sverige hvor innmalings , tvan ge n dog ligger ennu h ø ie re - såvidt vites på 98 0/o I den før nevnte ar tikkel i Dansk Ba ge r • og Konditortidend e uttalte man for , øvrig det h åp at man ved di ss e forhandlinger ikke glemmer å r ådfø re sig med de som s kal fremstille brødet - bakerne og brødfabrib kene - i tra ve lheten for å efterkomme land : bruksfolkenes ø nsker .
Mesterp rø ve i bakerfaget
I de fleste land står det bakerne fritt å be , gynne s in egen forretning n år de har vært i faget en tid . Mesterprøve var i tidli ge r e t i der en betin ge lse for borgerskap, men i de senere
Utleie av:
Bakerdrakter
Kjørefrakker
Armforkler
Sveriges gate 15 . - Tlf 80055
Mottar all slags vask
å r har denne prøve mistet s in betydning. Det ser forresten ut som vi nu står overfor mester : prøvens gjenoptagelse i en rekke land , såle: des forlanges nu me s terpr øve i Tyskland, og det n ye. forslag til h å ndverk s lov i vårt land forutsetter også innførel se av me s terprøve.
Holland er imidlertid det land som stren, gest har g jennemført me s terpr øve for alle so m vil dri v e bakeri. I denn e tid avholdes for første ga ng eksamen for bakere , anordnet av den hollandske regjering . Det er ikke sma ting so m forlanges. Først og fremst m å det avleg : ges en faglig praktisk og teoreti s k prøve, men dessuten s kal det avlegges pr ø ve i alle fag som h e nh ø rer under et ve lordnet handelsforeta : g ende, og ikke min s t le gges det vekt på at de har kjennskap til lov o g rett, arbeider og so: ciallover , bokholderi og kalkula s jon.
Herefter kan ingen i Holland begynne ba : keri, eller drive et beståend e bakeri uten at den fastsatte eksamen er best å tt. Heller ikke kan man begynne bakeri uten at man kan be : vise at man er solvent og har de n ø dvendige midler til det foretagende man vil begynne med.
Det er neppe tvil om at denn e ordning vil bidra til å heve fagets anseelse utad - ord : nin ge n er på mang e m å t er en naturl ig reab s j o n mot den letvinte måte på hvilken man i de fle s te land hittil har kunnet gå igang med nye bakerier. Det har skap t en usund konkur : ranse, som også i vårt land turde være kjent nok Vi får derfor h åpe at or dnin ge n efter, hvert ogs å kan bli praktisert h os oss - vi har i ethvertfa ll i flere år hatt den in s titu sjo n som kan g i den d yk tige håndverker d e n s uplerende undervi sni n g som s kal til for at han både i te ori og praksis skal kunne beherske sitt fag, og bli en dyktig og ansett bak e rme s ter.
Bo rge & Rønning A/ s
Etablert 1902
Telefoner:
2571 4 - 24 966
T el e g r a m ad r.:
Kolonalgros
Import av:
Kaffe, su kk er, si rl! P
og øvr ige kolonialvarer
Friske og tø rrede
frukter etc .
Lager av hvetemel
Obs.
Nytt mode r ne kaffebrenderi
Bake - og Mellaboratoriet
(Bakerlaboratoriet)
Bakerlaboratoriet avsluttet 1. juli sitt 10. arbeidsår. Laboratoriet har i det forløpne år hatt 313 konsultasjoner og utført 674 analyser og andre laboratoriemessige undersøkelser.
Av kurser for bakere er i året holdt 1 dags, kursus i Oslo og 1 aftenkursus i Oslo, 1 kur, sus for arbeidsledige i Oslo og 1 eftermidags, kursus i Kristiansund . Alle kurser har vært overtegnet. Ingeniør Larsen og bakermester Smith,Sivertsen underviser dessuten ved lær, lingefaganstalten i Oslo og ved Teknologisk Institutts møllekursus.
Til laboratoriets drift og an legg medgikk kr. 25.429,54.
Vi benytter anledningen til å minne om at laboratoriet besvarer alle forespørsler i fag , lige anliggender gratis. Laboratoriet sitter nu inne med stor erfaring i de fleste faglige pro • blemer, og anledningen til å konsultere labora • toriet burde benyttes i langt større utsterb
Chevrolet
den ideelle bakervogn. Forlang demonstrasjon og pris hos
E. Sontum & Co.
Sontumg å rden, Grensen 5-7.
Tlf. 13 740.
ning enn hittil. Laboratoriets adresse er Sta• tens Teknologiske Institutt, Akersveien 24 c, Oslo.
Kursus for bakere
Vi minner om at det ordinære dagkursus for bakere ved Statens Teknolog iske Insti• tutt avholdes i tiden 17. - 129 oktober. An • søkningsfristen utløper 1. oktober. Kurset omfatter såvel teoretisk som praktisk under• visning . I teori inngår også kalkulasjon for bakere med henblikk på borgerskap. Kur• susavgiften er kr . 15.. Det kan bare optas 12 elever og kursene har i de siste år alltid
Yært overtegnet.
Samtidig minner vi om Bakerkurset i Ber• gen 7. - 19. november. Anmeldelse innen 15. oktober. Dette kursus blir et eftermiddags, kursus med teoretisk undervisning Også her undervises bl. a. i kalkulasjon. Kursus• avgiften er kr. 15.-.
Ansøkninger sendes til Statens Teknolo• giske Institutt, Akersveien 24 c., Oslo.
PETER LARSEN & CO . ~
anbefaler
R UGMEL O G GRØ P SO R TER
God bakeevne
stort utbytte
Oversikt over kornmarkedet i septe m ber 1938
Efterhvert som innhø s tningen har skredet frem på den nordli g e halvkule har et øket salgspress gjort sig gjeldende og prisene har i den forløpne måned fortsatt nedover. Vi gjengir endel noteringer:
Hvete:
jennemsnift
1/s : 12;8 20/s 30/s:
Winnipeg okt. 75 ½ c. 72 7/s c. 67 ¾ C 62¼ c.
Chicago sept . 67 " 64½,, 63 7/s " 63 " Buenos Aires "
Rug :
Winnipeg
Byrårapporten fra U. S A 10. august viste samlet noe lavere tall enn julirapporten, men nedgang for vinterhveten o g økning for vår • hveten . Vi gjengir produksjonstallene sam• menlignet med ansla gene for ifjor og siste 5 års gjennemsnitt: (i mill . bushels).
Vinterhvete
Durum hvete
Annen vårhvete
Total
hvete:
Rug
Bygg Havre
Mais
Da avlingene i mange av vinterhvetedistrib tene kvalitetsmessig har falt me get dårlig ut, har man gått til en lempnin g i kvalitetskra• vene i forbindelse med den tidli gere omtalte belåning. Det foreli gg er imidlertid meldinger som tyder på at farmerne tildels viser tilbake , holdenhet når det gjelder optagelse av lån på kornbeholdningen, idet det anføres at de foreløbig ikke ønsker å forplikte sig til de arealbegrensninger som lånene betinger. Imidlertid er man nu gått til en økn ing av erstatningen for arealreduksjoner fra 12 c. pr. bushel , som gjaldt ifjor , til 26 a 30 c Denne
Telefoner: 11057 - 21557
Telegramadr: Stormlabor
Vil De sikre Dem God eplemarmelade og godt syltetøi
erstatning baseres på normalavling, således at en farmer som ifjor sådde 100 acres og normalt høster 15 bushels pr. acre, med en reduk sjon på 30 °/ o i arealet får erstatning for 450 bushels hvete med inntil $ 135, -.
På grunn av det h øie nivå på det innenland : s ke marked er eksportmuligheten sterkt be : g renset. Spørsmålet om en subsidiering av eksporten har vært sterkt på tale , idet land : bruksminister Wallace har kunngjort at han vil søke å gjennemføre en eksport av 100 mill. bushel s (2.7 mill. tonn) Et forsøk på sam• arbeide med Kanada synes ikke å ha fått til : s lutnin g i dette l a nd , og efter de meldin ge r so m foreligger de siste dager, synes eksport: planen nu å sk ulle bli iverksatt. Det såkalte «Fe deral Surplus Commodities Corporation»
egner sig best til bakning av ekte maltkake ' Tlf : 82515 - STATSKONTROLLERT - Tlf .: 82516
som er oprettet med henblikk på å hindre s terke prisfall på landbruksartikler gjennem opkjøp, har begynt sine innkjøp av hvete, som efter de oplysninger som hittil foreligger skal selges til verdensmarkedets priser gjennem private korneksportører og møller.
I regjeringsrapporten fra Kanada over situa: sjonen pr. 1. august ble v kondisjonstallet for hvete satt til 82 0/o mot 91 0/o for 1 måned siden. En revidert beregning av de tilsådde arealer viser til almindeli g overraskelse at en ø kning har funnet sted idet arealet antas å utgjøre ca. 25 mill. acres mot tidligere be: regnet 23,8 og 24,6 mill ifjor. I begynnelsen av måneden falt det re g n i de tørketruende distrikter i den nordlige del av landet. Ut: viklingen har hittil vært gunstig bortsett fra
I. H. Weidemann & S•nner1 Ki•benhavn Spør Statens Teknologiske Institutt , Oslo Der anvendes vår moderne rørovn. Alle ovnstørrelser leveres , nyeste uts tyr , dampapparater m. m Bygges spesielt for norske brødsorter De sparer man ge tusen kroner årlig. Spør vår representant i: Oslo, A/S Ansgar H a nssen , Tordenskjolds plass 3. Telefon: 27213 Bergen, Hr J Bjørnstad , Fosswinckelsgaten. Telefon: 16549. Man ge hundre anlegg fremvises i drilt.
Melet som brukes
·- Bak brødet med det jevne, lettbakte
A KTIESELSK A BET
CHRISTIANSSANDS
MBLLER .
endel ru s t s kader i Saskatchewan. Innh øs t , nin g en p ågå r og de første tre s kere s ultater er g jennem gåe nde go de med h ø i g raderin g. An, s la ge ne ly der nu på n æ rmer e 350 mill. bu s hels for prerieprovin se ne.
Den kanad iske regjering fastsatte min s te , prisen til O 8c. pr . bu s hel for No. 1 Northern ba s is Fort William. Det ble v sa mtidi g be , kjentgjort a t det ikk e v ild e bli iverksatt noen restrik s joner således at kanad is k hvete kunde ek s porteres fritt til ver den smar k e d e t s priser idet regjeringen dekk e r diff era n se n mellem minstepri se n og markedsprisen.
I Nord vesteuro pa er innh øs tnin ge n blitt endel forsinket av r egn og kval i tene er del v is nedsatt.
Ellers er det fortsatt go de meldinger fra alle kant er. Tysklands høst blir god. Sverige f å r en stor hveteavling, men redusert rugav ,
lin g. I Danmark er foreløbig etablert import. og eks portforbud for br ø dkorn.
De gode avlinger i Donau/andene bekr ef te s, men det er ennu ikke kommet fart i skibnin, ge n Store men g der er i midlertid allerede so lgt på clearing "b as is til Tyskland, Italia og Sveits. I de s is t e da ge r rapporteres sa l g av 400.000 t onn romansk h ve te til E n g land og 280.000 tonn til Belgia. Forøvrig vanskelig, gjøres eksporten ved de relativt h ø ie innlands , pr ise r . Romania h ar derfor gått til en 20 0/o forhøielse av eksportpremien for hvete.
Russland har i den forløpne måned s kibet betydelige k va nta
På den sydlige halvkule betegne s utsiktene hittil som go de. I Argentina regnes med økede arealer.
På ba s is av det s tat is ti s k e m a t e riale som nu foreligger ops ummerer Broomhall den inter • na s jonale hvetesitua s jon i følgende oversikt: (i mill tonn).
Eksportlandenes
Importl andenes
behov, Skib
Som d e t vi l sees re gne s eksjortlandene å r å de over et eksportabelt kvantum p å 23.7 mill. tonn til å m ø te et behov p å 14.9 mill. tonn. Det er da re gnet med en normal h øs t p å den ' sydlige hal v kule og v idere avsatt en re se rve p å 6.7 mill. tonn i U. S. A. og 0.7 mill. tonn i qanada , som ikke er inkludert i oven• nevn te tall.
Til samf'nenligning kan ne v ne s at det i fore• gåe nde seso n g ble v s kibet ialt 13.9 mill. tonn av et bere g net eksportoverskudd på 17.2 mill. tonn.
Med den s terke ø knin g i eksportkvantumet i inneværende sesong, m å det væ r e beretti get å re gne med at det lave niv å man er kommet ned på v il h o lde sig , med mindr e det inntref , fer politiske forhold so m s kuld e g i å r sak til annen pr is d a nnelse enn den r e nt marked s, m ess ige
