I ,;;; O~GAn +OR: f i BAHERMEST-REnES LAnDSSAMMEnSLUTnlnG } L............
Redaktør og forretningsfører : Ing. Leif Larsen. N R. 9
Teknologisk Institutt, Oslo - Telefon 29880
Postadresse: Postbox 2249, Oslo Mi, 1935 INN HOLD : Lærling efa gsko le i Os lo. - Oslo Ba k erme stres Forenings høsttur - Den svenske kornordning - Brødets rolle som næringsmidde l. - Elektr i sitetsverkets nye bakertariff i Oslo - Aales unds Bakermesterforening - Skiens Hand el smesses bakerdag. - Re clelse - Fra Bakerfagskolen - Er det for mange brødutsalg i Bergen? - Me l kesyre og melkesyrepreparater - Oversikt o v er kornmarkedet i august
SEPTEMBER
Utgitt av Bakermestrenes Landsforen i ng 34 . ÅRGANG ...,..,.,,..,..~~...,..,.,,..,.....,...,.....,,...,..,..,,.,..~~
Lærlingefagskole i Oslo
På yrkess k olemøtet i Oslo ifjor sommer holdt bakermester Georg J ensen fra Kjøbenhayn et meget interessant foredrag om den lærlingefagskole som Københavns Bagerlaug har på Teknologisk Institut. Skolen har en meget stor sø k ning og har fått efterlignere i flere av ele største danske byer. Skolen tilsi kter en suplerende lærlingeutdannelselærlingene tilholdes å søke skolen i sin fritid · og undervisningen omfatter såve l teoretiske som praktiske fag. · H vad den praktiske undervisning angår så tilsikter den å gi den vordende sven n en videre utdannelse i faget enn de ofte mer e eller mindr e spesialiserte verksteder kan gi, og her har Kjøbenhavns lærlingefor sk ole sin største betydning.
I henhold til vår håndverkslovg i vning skal a ll e l æregutter tilholdes å søke den tekniske af tenskol e, og lær ekontra kt en inneholder bestemte forskrifter om dette. Bakerfaget adsk iller sig imidlertid såvidt meget fra de an dre fag at de forskjellige planer for aftenskolen hittil ikke h a r vært hensiktsmessige. Derfor har også a ftenskolene vært lite be sø kt av , bak erne. Som før me ddelt i vårt blad har
imi dlertid aftens kolen es nylig vedtatte nye norma lpl an tilgo de sett bakerne i stø rre utstre kning enn hittil og grunnlaget skulde dermed være lagt for en lærlin gefors kol e ved Teknisk Aftenskole - efter de samme linjer som lælingefagskolen i Kjøbenhavn er oprettet efter.
Det er rimelig at Oslo går i spissen med oprettelsen av sl ike bakerklasser. Oslo har det størs te lærlin gean t all og det har det nye forsø ksbakeri på Teknologisk Institutt som kan 8tilles til disposisjon. Og Oslo har også mannen som med interesse for sitt fag går inn for opgaver som tje n er til å h eve sta ndenHåkon Han sen . All erede kort tid efter bak ermester Georg Jensen s foredrag tok Håk on Hansen tanken op om lignende fagskole for Oslo som man ha dd e i Kjøbenhavn. I samarbei d e med Osloforeningens drifti ge formann, Josef A. Joh annessen, blev de forskjellige autoriteter bearbeidet og nu ligger saken sål edes an at lærlin gefagskolen trer i virksomhet tor sdag 3. oktober ved Oslo Tekniske Aftenskole. Atter har Håkon Hansen innlagt sig fortjeneste av sitt fag - 10 - året efterat
de første kur se r for b a ker e blev satt igang ved Teknologisk Institutt.
Forel øbig er undervisningen ved Teknisk Aftensko l e planlagt som en toårig undervisning - i 2. og 3. lære å r. F ø rste år er i sin helhet vie t a l men dannend e fag, med d en undervisning i kjemi og fysikk som er n ødvendig for forst åe lsen av yr k eslæren i 2. sko l eår. Der blir undervisning de 5 første hverdager i uken i tiden 6 til 7.45 det første år. I annet å r blir det 3 dager undervisning fra 6-7.45 og 1 dag praktisk bakning i forsøksbakeriet på Teknologisk Institutt fra kl. 4 30 til kl. 7.45. Det er ikke forutsetningen at elevene på gru nn av denne undervi s ning ska l ha noen kort ere arbeidstid i bakeriet. Og undervisningen Yil bli obligat irisk i henhold til hån dverk s loY e n s be stemmelser og lær el ovenes forskrifter
I første skoleår blir de 4 timers ( to s kol edager) undervisning i Norsk. Undervis ningens h ens ikt er å opøve ele venes sprogøre og lære dem å uttryk k e sig pl en enkel og kl ar måte. Dette foregår da ved muntlige og sk riftlige øvel ser I anne t halvår undervis es også i å avfatte skriftsty kker av a kt ue ll verdi for el eve n som ansøkni n ger, enk l e forretningsbrev, utfyllin g av skjema er som notaer, bestillinger , fa kt uraer, fø l gebrev, tollangivel-
ser etc. H erun d er forklares også uttrykk som cif, fob, franko , kont ant, e tc.
Dessuten blir der i 1. sk ol eår 2 timers unvisning i regning, hvor el evene opøves i d e 4 regningsarter og for øvrig får opga ver i forbindelse med sit t arbeide, i beregning av utbytte, arbeidsfortjenes te , materialpriser under hensyntagen til toll , frakt , transport , l agerleie, svinn etc. Der vil ogs å bli un dervist i omregning av fremmede l ands my nt.
I kjemi - 2 timer pr. uke - gjennemg åe s kjemi ens grunnbegreper. I annet halvår undervise s i kulhydratenes og eggehvitesto f fenes . kjemi. Undervisningen l edsages av eksperimenter og demonstrasjoner.
I fysikk - 2 timer pr. uke - gjennemgåes varmelære med enkle beregninger av f. eks bakerovnes økonomi. De ssuten underv i ses i el ekt risitets l ære.
Annet skoleår vies yrkes l ære og yrkesøkonomi.
I yrkeslære med 4 timers ukentlig undervisning gjennemgås bl. annet k ornet og dets bygning. D e bestanddele hvorav kornet og mel et bygges op be skrives og d er redegjøres for disse b estanddel es forandring er ve d tilsetni n g av vann og tilføring av varme. Våre a lmind elig ste meltyper gjennemgåes, og der g i s en kort oversikt over deres frem s tilling, sammens lut ning og anvendbarhet. Lagring og
behandling av mel vies omtale, likeledes deigdannelse og deigbearbeidning . Hevning og syrning av deigen gjennemgåes , likeledes grisling og stekning. Så omtales råvarene , bakerimaskiner og bakervarer og der gis en orienter in g i fyringsteknikk.
I yrkesøkonomi - 2 timer pr. uke - klargjøres hv ad faget tilsikter , og undervisningen går ellers ut på å venne eleven til økonomi sk behandling. I forbindelse hermed gjennemgåes bokf ørselens grunnelementer, men undervisningen her tilsikter ikke å gi elevene det inngående kjennskap til bokførsel som er nødvendig for en forretningsdrivende håndverker (for erhvervelse av håndverksbrev) - den sk a l bare gi elevene for ståe lse av bokfør sele n s betydning.
Der gis dessuten en orientering i prisbevegning med forkalkulasjon og efterkalkulasjon. H eller ikk e denne undervisning tar si kte på å gi elevene den kyndighet i faglig kalkulasjon som kreves for opnåelse av håndverksbrev.
I den praktiske undervisning som vil foregå på Bakerlaboratoriet bakes forskjellige spesialite ter som wienerbrød, kunstbr ød etc., og ele vene opøves i skyvning på bord. Selvfølgelig vil også hovedbrødtypen som grislet brød, loff etc. bli demonstrert og bakt, med og uten forskjellige bakehjelpemidler.
Med oprettelsen av bakerklasser ved Oslo Tekniske Aftenskole er man komm et et skritt Yidere frem i det arbeide som går ut på å heve bak ernes nivå og gjøre dem vel skikket til å opta konkurransen i disse vanskelige tider. Vi vil håpe at und ervisningen og så blir omfattet med den interesse den har krav på og a.t den nye lærlingefa gskole må bli et godt forbillede for lignende sko ler landet over. De bakere som har lærlinger .:iør ikke a lene sørge for at disse anmeldes til skolen, men de har direkte plikt til å sørge for at de ikke uteblir fra undervisningen uten gyldig grunn. Oprettelse av skolen medfører altså forpliktelser også for mestrene - men det er i fagets interesse.
Oslo Bakermestres Forenings høsttur
Høstturene for Oslobakerne er blitt en fast årlig begivenhet. I å r var den henlagt til Klekken gård ved Hønefoss - 4. se ptember . Bilene - 5 i tallet - startet fra Skøien ved 1-tiden, med ca. 20 deltagere. At deltager-
J·C·PIENEtS
anta llet ikk e bl ev større skyldtes for fler es , -' edkommend e uforutsette omstendigheter, og såvi dt vi forstår skal det ikke tas som tegn på manglend e interesse for dette tiltak. Og de som blev med hadde også en strål ende tur i det rnkre høstvær. Rast blev holdt ved Skaret og lille frk. Solberg sørget for den lifligste taffelmusikk mens den medbragte niste blev vederfaret all rettferdighet. Formannen, Josef A Joh anness en , svinset omkring som filmfotograf - et hverv han for øvrig - det viste sig senere - kom meget bra fra. Så gi kk ferden videre med et ophold på N orderhov hvor man beskuet Anna Colbjørnsdatter med manns balsamerte lik i Norderhov kirke , og hvor man siden bes å svenskestuen i prestegården. Her åpenbaret Ludvig R. Solberg sig som en meget veltalende cicerone - han lot for øvrig til å stå sig meget godt med Norderhovs geistlighet. Vi ska l ikke bestemt påstå at dette skrev sig fra at svenskestuen blev anve ndt som oplagssted for prestegårdens herlige frukthøst, men faktum er at samtlige hadde meget vanskelig for å rive sig løs fra rummet, men det kan jo hende det var geværkulene i veggene som fanget interessen. Og for øvrig passet presten godt på. Så kom man da langt om lenge til Klekken, og efter en herlig appetittvekker servertes
Hjalmar A. Amundsen, Oslo
Etablert 1901 - Telefoner: 21249 :: 20243 :: 25604
Anbefaler sin spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
Bakeriinventar og verktøi :: Alle slags bakerimaskiner
middagen. Referenten er ikk e istand til å huske i alle detaljer hvordan middagen forl øp . Men det b etyr nok at det har vært nok av b åde mat og drikke. At Oslobakernes gam le ven n , Holter, var tilstede og fikk sin hyldest som den yngste av de yngste foresvever oss bestemt, likeledes at Holter i en vakker ta le takket for all tillid i den tid han bar arbeidet blandt bakerne. Han s lutter nemlig nu i Drammens Margarinfabrikk når Margarinkontoret oprettes.
For øvrig forløp aftenen i den aller beste . stemning som kulmin erte da det efterhvert sivef ut at formannens frue, Mally Johannessen, hadde sin fødselsdag samme dag.
For øvrig har vi hørt rykter om champagne utpå natten, men det skulde s kyldes en traverhest.
Den svenske kornordning
Forberedelsene til dann else av Svensk «s pannmålsaktiebolag » er nu kommet så langt at man kunde avholde kon stituerende generalforsamling torsdag den 22. august. I tilslutning hertil har landbruk snevnden oversendt til landbruk sminis teren forslag til avtale mellem staten og «spa nnm å lsbolaget» angående ophevelse av den nu mellem dem gjeld ende kontrakt samt forslag til ny avta le mellem staten og de nye «spannmålsaktiebolag ».
I f ølge disse forslag til avtale skal salg av eldre høst innen landet kun finne sted under forutsetning av at der sa mtidig kj øpes et kvantum av ny h øs t tilsvar ende det som blir solgt. Denne bestemm else skal dog ikke være en hindring for regulering slik at ikke mollene i begynnelsen av forbruksåret kan få den mengde korn av eldre høst som er nødvendig for en lempelig overgang til anYendelsen av korn av ny høst. Dog skal regule-
ringsmyndighetene sener e i året foreta tilsvarende kj øp av ny høst. Ved en slik utbytning opnår man at risikoen for k valite tsforri n ge lse av kornet på grun n av lag rin g minskes, samtidig som det totale tilbud på markedet ikke økes.
Ved en ugunstig utvikling av forprisene kan det kanskje bli nødvendig for å bevare brødkornprisene på et øns kelig nivå at man i begynnelsen av forbruksåret foranstalter støttekj øp. I følge landbruksnevnden s mening hør «s pannmålsaktiebolaget» av denne grunn være tvunget til å igang sette kjøp av brødkorn efter nevndens anvisning. Videre bør selskapet treffe avtale m ed forskjellige lagerholdere om at disse mot en viss godtgjørelse lagrer korn for egen regning. Som driftskapital for gjennemførelse av støttekjøp og til utbetaling av lagring sgodtgjørelse skulde se lskapets kapital, 5 millioner kroner , være tilstrekke li g
Nevnden beregner 1933 og 1934 års overskudd av korn til 325 000 tonn omkring neste månedsskifte. Selvfølgeli g er det ønske li g at der lettes på dette betydelige lag er av eldre korn, men utsikten~ for eksport i større skala med rimelige omkostninger er jevnt små. Imidlertid bør man prøve de muligheter som finnes. I dette s::;,mmenheng minner nevnden om spørsmålet i Riksdagen om ikke det nuværende lag er av ko rn av utmerk et kvalitet burde foranledige staten til å vedta forordninger til oplaJg av et større reservelager. Tilstedeværelsen av et slikt forråd kunde nemlig i tilfelle av en stengt levnedsmiddelimport bli meget betydningsfullt for folkeforsyningen.
Da dette spørsmå l er av den største betydning for s pørsmålet om realis as jon av gjenværende kornlager foreslår nevnden at «span nmålsbolaget» får i opdrag snarest å komme med en utredning om spørsmålet, skriver «Svensk Bageritidsskrift».
Kun det beste er godt nok
Brødets rolle som næringsmiddel
Professor E Widmark, Sverige, holdt på cerealkjemikernes kongress i Skåne i sommer foredrag om «Brødets rolle som fødeemne i historisk belysning», hvorav vi gjengir følgende utdrag:
Menneskets ur kost.
For å danne sig en mening om kornets rolle m å man først søke å danne sig en mening om menneskenes kost innen den ennu pregedes av kulturen - urkosten i motsetning tii kulturkosten. Det regnes da som klart at den forholdsvis korte tid av menneskenes tilværelse som kulturepoken har vart ikke har bra ,'.; t noen forandring hverken i menneskets br ,1,ning eller næringsbehov. Menneskenes knudrete jeksler, en mellemting mellem kjøtteternes skarpe sakser og d e rene planteeteres strektegnede «male »-t enner henviser dem til et valg av føde som svarer til alteternes: frukt, r øtter og bl ø te g r ønn sa ker. Tarmkan a len t yder p å det samme. Men å se tte sammen en ko s t med di sse forutsetninger s om kan t enk es å være tilfredsstillende er va n skeli g. Det primitive menneskes strevsomme li v kr evet s ikkert en større energiutvik lin g enn vi behøver prestere. La oss an t a 4000 kalorier i ste d et for 3000-3500 som ho s oss For å sk affe di sse kalorier behøves f. eks. 9 kg. epler, 6 k g. bananer, 11 kg. appel siner, eller 17 k g . tomater o. s. v mer enn vår mave k an motta.
For grønsa ker still er stoffene sig like uguns ti g. Der m å a lt så i urkosten ha kommet noe til foruten frukten. D et t e «noe » kan ikke ha vært korn , av d en grun n a t der på den tid ikke fantes korn . Tenn en e s kulde heller ikke kunne tygge d en s l ags føde. K ve rn en, fra d en en kle stenkule i en s t e n grop til våre dagers raffinerte anlegg, er kulturfrembringelser , frembragt hovedsak elig av den omstendighet at våre t enner ikke er kon s truert til å tygge kornets frøhylse på tilfredsstillende måte. Det er n øttene som har gitt den konsentrerte næring. F. eks gir 8 hekto n øtter den fordrede kalorimengde. Hertil kommer oliven som er rik på fett. I urko s ten må vi således anta at n øtter og oliven har inngått. De seneste års eggehviteforskning g jør det sannsynlig at der hertil er kommet noe animalsk føde, skalldyr for de som har bodd ved kysten. Kunnskapen om Yårt vitaminbehov peker på kravet om en omYekslende ko s t og lar urkosten fremstå som den ideal e Urkosten har også en annen viktig egens k a p . Det var en trop ek ost. Bare slike klimatiske forhold k an by til st rekkelig tilgang på fø d e av urko s t ens beskaffenhet. Men denn e tropekost kund e ikke l agres og fantes kun i begrensede deler av verden For kulturens utbrede lse er fødeemnenes l agr in gs d ykti ghet grunn l eggende likesom for arbeidsfordelingen og dermed for bydannelse og kulturfremskritt. Kornet fyller di sse vil k år og h a r b året kulturens utbre d el se H vor stor befolkning skuld e f ek s. Sverige kunne ha uten kornet?
N u er bak ernes vanskeligste tid kommet.
JASON
er den beste hjelp mot frafaldent brød .
jason fordyrer ikke, men gir bedre kvalitet.
Dette er brødets store betydning, som ikke k an overvurderes.
Kornets tidsepoke.
Den epoke som fulgte efter urkostens, kan vi kalle kornet s epoke. Dens kost hadde sine fordeler, men den avvekslende fødes fordeler gikk tapt. Vi blev ikke altetere, men frøspisere. 60 % av de nødvendige k a lori ene blev hentet fra br ødkornet.
Kornet er imidlertid s ikkert et godt energimateriell, men et dårligere byggemateriell for kroppen. Den ensidige næring blev å rsak til farlige folkesykdommer: berri-berri, skjørbuk og rakitis eller engelsk syke. Ennu så sent som for noen tiår siden, viste 95 procent av barnene i storbyenes arbeiderkvarterer rakitiske symptomer, dette var dog også en følge av mangel på sollys.
Kulturfremskrittet viser imidlertid en tendens mot ur k osten igjen Potetens innførelse betegnet den avgjørende vending mot urkoste ns mattyper.
Sukkerepoken.
For et par å r siden hendte noe som er enetåe nde i ernæringsfysiologisk hen see nde , sukkeret blev billigere enn brødet. Da vi h ar en tendens til å bruke det billigste, er dette en begivenhet av umåtelig betydning.
I følge tall fra Svenska Sockerfabriks A-13 var forbruket pr. år og individ i vårt l an d 2,25 kg år 1845, 1913-14 ·var det 27 kg. , 1923 var det oppe i 33 kg og 1932-33 var det 44 kg eller 121 gram pr. dag. Dette betyr at en sjettedel av vårt k a loribehov taes fra sukkeret.
Betyr dette en øket en rettethet i kosten, betinget av dette rene kjemiske preparat? I følge socialstyrets tall fr a i våres h a r korn-
forbruket sun ket med 21 % i de siste 10 år. Dette opkaster det betydningsfulle spørsmål i hvor stor grad vi uten sk ade kan erstatte kornets stive lse med su kker. Forsøk med hvite rotter er begynt ved det medisinsk kemiske fakultet i Lund. De er ennu i sin begynnel se, men så langt som de er skredet frem kan man ikke merke noen mindre utvikling hos de dyr som har fått kosten fullstendig erstattet med sukker.
I den menneskelige ernæring k an imidlertid som bekjent sukker alene bare brukes i mindre mengder. Heri ligger kanskje en s ikkerhet mot for stor ensidighet. Da sukkeret må fortæres sammen med vegetabiler som frukt og bær, ligger der i det økede sukkerforbruk kanske en faktor til øket avveksling i føden, ennu et trin mot den ideale urkosten. ( Efter Svensk Bagertidsskrift »
Elektrisitetsverkets nye bakertariff i Oslo
Os lo Bakermestres Forening nedsatte for et par å r s iden en komite for å forhandle med elektrisitetsverket om en ny bak ertariff. Komiteen be stod av bakerme s trene W. B. Samson (formann), Josef A. Johann essen, H. A. Brun og Hans Andersen. Osloforeningen fant nemlig at takstene for strøm til elektriske bakerier var for h øi (60 kr. pr kw. å r + 1 øre pT kw.t. uten sperretid) og ønsket lettelse, idet man ikke fant å kunne anbefale bakerne å anskaffe elektriske ovner efter denne takst. Oslo Elektrisitetsverk foreslo da i november 1933 en ny tariff med 45 kr. pr. kw. å r og 1 øre pr. kw.t. , men med sperretid mellem kl. 14 og 22 og en prohibitiv pris i
FRITHJOF RASMUSSEN
ETABLERT 1869
KOLONIAL :: & MELFORRETNING
EN GROS
STENERSGT. 24, OSLO
TELEFON ER: 10764, 27457, 23765
d enne tid på kr. 0.50. Da imidlertid de fle ste b a k erovner i Oslo måtte tilf øre ovnen s trøm i fl ere timer i spe rr et iden for i det h ele å kunn e bruk e sin ovn om morgenen, vis te d et s ig at d en foreslåtte tariff va r langt mindre gunstig enn den man h a dde. Elektrisitetskomiteen fikk d erfor E l ektri site t sver k et til å utsette ikraftsettelsen av denne tariff og d er har senere vært forhandlet mellem komite en og ve rk ets representanter. I disse d ager foreligger da et nytt for sl ag fr a ve rket som blev anbefalt av Oslo Bakermestres Forening i møte 24 septem ber i å r. Samtidig nedla den opnev nte komit e sitt hver v som d en h a dde l øst p å den smukk es te måte, og viceformannen i Osloforenin gen , h err Rolfsen bragte komiteen og d ens energiske form a nn foreningens hjerteli ge takk
Den nye tariff gjelder alle nuværende bakerier med så ve l h el som kombinert el ektri sk drift av ovner. I n ye ba keri er gjelder den kun for hel elektrisifisering . Minste s tr ømmengde 5 kw.
Sommerhalvåret 1. april-1. oktober kr. 0.2!5 pr. kw .å r , 0,8 øre pr. kw.t.
Vinter halv året 1. oktober-1. apr il kr . 0.25 pr. kw. år
I tiden 19-7 0 ,8 ør e for kw.t.
I tiden 7-19 5 ør e pr. kw.t. ,
dog minst en pri s svarende til 110 kr. pr. kw. år ved strømforbruk mell em 5 og 10 kw. og 90 kr. pr. kw. å r ved over 10 kw. i denne høitariffperiode.
De n ye takster betegner et godt fr emskritt Da ta k s tene sannsynli gvis også komm er til å gje ld e a ndr e industri er er det san n sy nli g a t man vil kunne beholde dem i l a n g tid fremover. Ved bygging av ovner k an man altså basere ovnens beregning på denne tariff. Med de ovner man nu har blir besparelsen, efter de beregninger k omiteens konsulent herr Ar-
nesen har foretatt, mellem 10 og 17 pct. for magasinerende ovner På det nevnte møte i Os lo Bakermestres Forening meddelte forøv ri g h err Arn esen at der for tid en ek sper imenteres med ovner med spesielle a nordninge r for «snertevarme » som vil borteliminere de ulemper man ofte h ar ved m agas iner ende ovner når de ved bakningens s lutnin g er for utpinte. Det forutsetter ri ktignok tilf ør sel av endel strøm og så om formi dd age n , men ved d e t arrangement som e r truffet vil d enne s trøm kunn e utnyttes til 100 pct. Vi ska l siden komme tilbake til disse fors øk.
Aalesunds
Bakermesterforening
Generalforsamling bl ev av holdt i Aalesunds Bakermesterforening d en 13. mai 1935, hvor å rsberetning og regnskap blev freml agt og go dkjent uten noen bem er kning.
Til formann gjenvalgtes herr H er mann N ils en I herr L. Hof seths sted, der fr a bad s ig gjenvalg, val gtes herr Erling Flem til sekr etær. På generalforsamlingen bl ev der server t kaffe og smørbr ød og der rådet d en beste stemning.
Herr Karl Flem fr em la en hi sto rikk over ba kerfa gets utvikling i Ålesund, som h an efter anmodning fra s t yret hadde utarbeidet. Denne historikk var dog for l ang til å bli op le st p å generalforsamlingen , men hovedpunktene blev referert. Historikk en omfatter tiden fra 1848, da den første ba k er i Ål esund l øs te borg ersk ap, og ned til våre dager. Det vi l s i at bå de krig s tid en med sine mange bud og påbud, såve l som efterkrigstiden er omtalt.
I l øpe t av s i s te å r har en del nye medlemmer sluttet s i g til. Av de 25 som dri ver bakeri er de 20 tilsluttet foreningen .
FORLAT STRAKS
en uø ko n omisk o vn - g å o ver til STRØMMEIIS AIIERIKJEIITE RØROWII!
«Strø mmen »-Randers er Skandinaviens stø rste og mest konkurransed yktige ovnfabrikk. Har gjennem 38 år ku n bygget va nnrø rsovne. Unders ø k priser og bet ingelser og se våre helt igjennem solide ovne fø r De bestemmer Dem . Eneforhandler for Norge:
SØREN ISI/ALD • OSLO
Skiens Handelsmesses bakerdag
Skiens Han d el smesse er en år li g varemesse for Tel emark. Den bygger på gammel tradisjon og har fatt stor betydn i ng for tel emarks-• distriktet som gjennem messen får avsatt sine produkter - vesentlig landbruksprodukter og husflidsarbeidet - med små omkostninger. Messens styre innbyr ofte næringsdrivende til spesielle stevner i forbindelse med messen og iår var Telemarks bakere innbudt til stevnet 23. september. Av Telemarks ca. 150 bakere hadde 85 tatt imot innbydelsen Om formiddagen holdt ingeniør Larsen et timelangt foredrag om «Moderne bakerierderes metoder og teknikk » og redegjorde for den innflytelse den moderne teknikk har hatt for bakerienes metoder og innredning. Fore-
draget blev påhørt med stor in te r esse Efter foredraget var d et lunsj deref t er beså man i partier Skiens Margarinfabrikk med disponent Gjersø som cicerone, og Skiens Akt i emø ll e med disponent Magnussøn som cicerone. Sistnevnte stod forøvrig som l eder av det he l e arrangement. Derefter besåes messen. Efter en be l ivet aften i frimurerlosjen fremviste ingeniør Lassen ende l film fra moderne bakerier.
Bakerdagen var meget vellykket og det er et gledelig tegn på interesse at 85 bakere kan samles fra et distrikt midt i arbeidstiden. Forhåpentlig har også alle hatt det faglige utbytte som var tilsiktet. Skiens Handel smesses s tyre fortjener i et hvert fall all anerkjennelse for sitt initiativ som vi håper m å bli et eksempel for li gne nd e bakerstevner også i an dr e b yer.
PISKE- OG RØREMASKIN
MAREN
Størrelse fra 10 til 90 liter. 2 kjelestørrelser til hver maskin
MAREN
10 liter og 16 liter kan kobles direkte på lysnettet, m i n i m a 1 t strømforbruk.
DEMONSTRERES
på forlangende uten kjøpetvang.
SMØRESYSTEMET
Patentbeskyttet.
SMØRESYSTEMET
bestemmer en maskins levetid. Når De har sett MAREN, forstår De hvorfor den ikke slites.
Eneforhandler for Norge:
HJALMAR A. AM UNOS EN
AKERSGATEN 1 -OSLO
TELEFONER : 21249 - 25604- 20243
Rettelse
Fullkom• men i alle deler Anskaffelsen lett overkom• melig
I pristariffen for Oslo i forrige nummer stod anført at prisene var opgitt inklusiv omsetningsskatt. Det vil imidlertid fremgå av artikkelen i samme nummer at prisene forståes eksklusiv omsetningsskatt. Til disse priMr kommer skatten som beregnes efter kjøpmannens foreningsregler.
Fra Bakerfagskolen
Statens Teknologiske Institutt inviet sin nye bygning 25. ds. Kongen og kronprinsen Yar tilstede i spissen for representanter · for stat, kommune og næringslivet. Kongen holdt innvielsestalen og dvelte ved Instituttets store betydning for landet. Man beså derefter de nye lokaler og efter pressereferatene å dømme vakte det nye bakeri smigrende opmerksomhet.
Bakerkurset 7.-19. oktober er a ll erede fulltegnet. De fleste deltagere denne gang er mestersønner. {ra :. ll P lc:..nt"" ::tv 1<1.nrlPt.
Er det for mange brødutsalg i Bergen?
Er der for mange brød utsalg i Bergen?
«Bergens Tidende » skriver 18. september: Solheimsvi k ens brødforening har innkalt til ekstraordinær generalforsai:nling til drøftelse av utsalgenes l øn n somhet og i denne forbindelse spørsmålet om nedleggelse av enkelte utsalg.
I en samtale med styreren av foreningen utta l er denne, at der er langt flere brødutsalg i byen enn der er behov for, og dette gjeld er ikke minst strøket Årstad, hvor Solheimsvikens brødforening sø ker sin kundekrets.
Styret mener derfor, at det vil være i kundenes interesse at overflødige, ikke regningssvarende utsalg nedlegges , således at utbyttet kan bli større.
Vi har i anledning av denne sak også henvendt oss til formannen i Bergens bakermesterforening, hr. Berven, for å høre hans m ening om utsalgsvirksomheten. Det er klart nok at konkurr ansen har ført med siir ::1.t rlPl'
MAREN NR. 3. 90 /42 LITER
er flere utsalg enn brødomsetningen strengt tatt kre ver, sier hr. Berv en Og der bl ev også for noen å r siden undersøkt om man kunde få i stan d en frivillig reduk sjon av tallet av utsalg, men di sse drøfte l ser førte i kk e frem. Og senere er utsalgenes mengde både øk et og kulmin ert, så l edes at det nu kan sies at d er er l angt færre ~nn tid li gere, om enn det nok ·fremde l es er for ma:nge: · - Ad organi sas jon smessig vei å begrense ut sa l gene tror jeg neppe f ører frem. Der f å r den fri konkurran se råde. Bakerm es ter Berven oplyser at B a k ermestrenes forening i Bergen og Ba k e ridrivende s gruppe nu praktisk talt er sl ått sammen ' idet der ikke leng e r er nødvendig å oprettholde to organ i sas joner efter at sam tli ge bakermestr e er tiltrådt Norsk a rb eidsgiv erforening - Den forme ll e b eslutnin g om sammenslutning og foreningens fremtid ige navn vil få sin avgjørelse på genera lfo rsamling.
Melkesyre og ·melkesyrepreparater
Vår t id s ba k et e knikk s t år i no kså nært forhold til kj emien. Kjemi sk e stoffer av enhver art er i en ell er a nnen form a nvendt som bakehjelp emidler ve d siden av de kj emis k e s toffer som . m a n se l v frem s till er ved deigf ør ingen i deigen. Et av disse siste stoffer er melkesyr e - den milde behagelige syre som vi h a r i sur mel k. Denne syre danne s også ved gjær,ing i heven , og h evens h el e k ara kter avhenger av at der er mest mulig melk esyre tilsted e. For melkesyre er ikk e ·alene særpreget ve d s in milde og sa mtidi g fri ske sma k , men den er e t sto ff som b eguns tiger gjæringen og utviklingen av bakverket, idet den også har en gu n s tig virkning på selv e deig en s elastisitet. I den gam l e surdeig fremmet man de organ i smer s om produserer melke syre rnd en s tadig fris knin g av suren . Ved fri skningen tilførtes d eigen luft, fri s kt vann og gjær - alt s toff er som begu n s tiger de bakterier som danner melk esyre. Hvis en deig li gger i l enge re tid vil der opstå andre syrer ved siden av me lk esyren, først og fremst ed dik sy r e Den utmerk er s ig ved sin sk a rp e ub e h age lig e lukt og smak. Ved siden h erav hemmer d en gjære n , driften blir
I TOU MØLLE
STAVANGER
Kapital og fonds kr . 4 800 000
Anbefa l er sine a nerkjente
MEL - og AVFALDSVARER
d å rligere og ba k ver ket s el astis it et og utviklin g mindre tilfredsstillende. I en hev som li gger 16-20 timer som i våre bak er ier, vi l d er a lltid dannes en d el eddik sy re. H vo r meget som dannes v il av hen ge av hvordan heven føres, av temperaturforhold e ne i bakeri et og av hevens temperatur. R even s temperatur blir dessverre sje lden kontrollert og temperatur svingn in ge n e som sær li g setter inn vår og h øst blir det gi tt lit e a k t p å. Der for volder heven i våre b a k erie r a d skilli g bryderi og k va lit etens jevnhet k an l ate meget tilbake å ønske.
Der gis imidlertid et utmer k et mid d el til å holde h eve n noenlunde fri for edd ik syre. Det k a n gjøres ved å til sette h even melkesyre p å · forh å nd. Denne melkesy rekon se ntrasjon vil for det f ørste ha gavn li ge vir knin ger på s mak, og gjæ r , men den vil også motvirk e utviklingen av ed dik syren . Den melkesyre som på den m å t e tilsettes deigen kan man l a utvikle s ig i en maltsats, og vi sk a l si den
VAKSDAL MØLLE
BERGEN
Telegr.adr. : MØLLEN - Telefon 5010
«Viennara» knade- og blandemaskine D enne m askin gir stort deigutbytte , bruker lite kraU og er på grunn av sin robuste bygning overordentlig holdbar. Leveres i 8 størrelser for deige fra 12 til 520 kg Forlang v å r bakerikatalog
WERNER & PFLEIDERER A-S
Tel efon 63840 OS L O Pilestred et 76 c
Alt importert mel er analysert og prøvebakt. Deres grosserer har resultatet. Forlang analysebevis ved kjøp av mel.
H O BA R T - M A S K I N E R for Conditorier og Bakerier
Verden s f o rn em ste f a b ri k at
komme tilbake til det. Betydelig l ettere er det imidlertid å kjøpe melkesyren som sådan og tilsette den til heven.
Der er nu i handelen en rekke produkter som dels er melkesyre, dels inneho ld er melkesyre i større mengder. Disse preparater har funnet en meget stor utbredelse i de rugspisende l and, og vi kan si at de til en Yi s grad begynner å revolusjonere rugbakningen; ikke minst i Tyskland. Det mest kjente av disse preparater turde Yære Boeral fra C H. Boeringer Sohn A-G. Nieder-Ingelheim Det betegnes i Tyskland som Genussmilchsaure. Det er en melkesyre fremstillet ved g jæring. Tilsetter man en mengde av ca. 10 gr. pr. l. av denne syre k an man bake rugbr ød uten hev, på samme måte som man baker hvetebrød
Best virker imidlertid denne melkesyre i heven i en mengde av ca. 3 gr. pr. lit er. H even legg·es ellers på vanlig måte. Fordi me lkesyretilsetniJ?.gen hemmer eddiksyredanne lsen og virker gunstig på gjæren får man jevnhet over bakningen og en utmerket halitet. Melkesyretilsetningen bevirker også at melets YannopsugelseseYne stiger - deigene lages derfor meget lasere og utbyttet stiger.
Mest bcmerkelsesYerdig t ør det Yære at man ved anvendelse av melkesyre i he-ren kan la denne li gge opti l 2 døgn, d. v s. man kan legge hev til mandag om lørdagene. Det fordres riktignok ela litt mere melkesyre pr. l. enn 3 gr. og deigen bør efter tilslaget li gge
en times tid før opslag, men br øde ts kvalitet blir helt tilfredsstillende.
En annen si de av sa ken er også at melkesyretil setningen hindrer infeksjon i brødet av de såkalte trådtrekkende bakterier. Denne melkesrren har i de senere år hatt en ganske stor utbredelse i den varme års tid , og eftersom publikums krav til et mindre surt br ød stadig blir sterkere er også faren for utvikling større Melkesyren hindrer altså utviklin gen av denne sykdom, men samtidig er den så mild av smak at publikum ikk e reagerer.
Også i hvetebakverk , særlig i stort hvetebakverk er en melk esyretilsetning av betydning. 2-3 gr pr. lit er vil ved van l ig lagret mel, og kanskje sæ rlig ved lite lagret mel gi bakverket et større vakum og en bedre utvi klin g .
Melkesyre kommer i den nærmeste fremtid i handelen i vårt land. Vi mener at den vil ha betydning nettop ved våre deigføringsmetoder for rugbrød, og vi vil anbefale våre lesere å prøve produktene efter de forskrifter Yi foran har gitt.
Oversikt over kornmarkedet i august 1935
Henimot midten av måneden gav kornpris ene på de forskjellige børser noe efter. I den resterende del av måneden var imidlertid stemningen igjen noe bedre; sær lig gjaldt
OSLO
PETER LARSEN & CO.~
anbefaler
RUGMEL OG GRØPSORTER fra
BAKKE MØLLE
God bakeevne - stort utbytte
Bemerk!
Vi sender kun ut mel som er anal y sert og prøvebakt ved Bakerlaboratoriet , Statens Teknolog. Institutt. Adr . STENERSGT . 10 - Tlf. 16293 , 15281 , 14474
dette hveteno.teringene i \Vinnipeg og Buenos Aires, som i slutten av måneden tok sig godt op. Vi gjengir nedenfor noteringene fra en del av de ledende børser:
Hvete
Winnip e g pr. august
Rug Winnipeg Chicago pr. august ,, sept.
Med den største interesse har man fulgt me l dingene fra Kanada. Allerede tidlig i måneden vakte den offisielle augustrapport adskillig opmerksomhet ved det lave kondisjonstall for den nye hveteavling, nemlig 81 %, sammenlignet med 96 % ifølge julirap-porten. På, basis herav blev avlingen på privathold beregnet til vel 300 mill. bush. De uheldige værforho l d man hadde hatt i annen halvdel av juli fortsatte også i august og der blev som følge av det varme og fuktige vær anrettet ytterligere rustskader over meget betydelige strøk. Der har også vært meldinger om frostskader i de nordligere distrikter. Pri-
Yatoverslagene ved månedens utgang varierer fra 250-300 mill. bush Efter de foreliggende meldinger vil kvaliteten av den nye hveteavling ikke blir så god som vanlig. Værforholdene i de næ r meste uker vil være av den aller største betydning såvel for avlingens størrelse som for dens kvalitet. - Der blev i midten av måneden innført en ny ordning vedrørende omsetning av hvete på Winnipeg børsen Der blev således gitt tillatelse til omsetning på oktober og desember terminen , dog med visse innskrenkninger; de daglige prisfluktuasjoner er blitt begrenset til 3 c pr bush. Det offentlige hvetemonopol har nn optatt sin virksomhet under ledelse av John McFarland; der foreligger nettop meddelelse om at monopolets innk;iøpspris for direkte kjøp fra farmerne fore l øbig er fastsatt til 871/2 c. pr. bush.
Den offisielle augustrapport fra De Forente - Stater anslo vinterhveteavlingen til 432 mill. bush. sammenlignet med 458 mill. bush. i juli og et sluttresultat av 405 mill. bush ifjor Samtidig blev vårhveteav l ingen ansl ått til 17G mill. bush. sammenlignet med 273 mill. bush.
STORGT. 9
BRILLIANTER , P E RLER
G U LLSMY K KER , SØLV-
A RBEIDER F RA EGET
V E RKSTED - UNDERSØK
V Å RE MEG E T RIMELIGE
PRISER - UTVALG SENDES
OSLO
Vil De sikre Dem God eplemarmelade og godt syltetøi
kj ø p da fra: A/s Norsk Frugt:-.Compagnie av 1898
'il;.Ægte
Maltkage
Lavtt af rtn Maltextrakl fra fa briken.YACUl/M" .. l nd r eg l ~tre r e t
AtSMaltext raktf ab rlkken
"VACUUM"S rene maltextrakt
egner sig best til bakning av ekte maltkake Tlf .: 16329 - STATSKONTROLLERT - Tlf .: 16329
i juli. Fjorårets avling, som va:i: meget liten , utgjorde 91 mill. bu sh. Augustoverslaget Ut, som det vi l sees, 123 mi ll. bush. (t ilsvarende ca 3,3 mil l. tonn) l avere enn julioversla get og bekreftet således de betydelige skader som blev a nr ettet som følge av de abnorme værforhold i de foregående uker. Også for de øvrige kornsorters vedkomm end e l å overslagene lavere enn den foregående måned. For m ais d erimot var overs l aget h øi ere, nemlig 2.272 mill. bush. sammen li gnet med juliovers l aget p å 2.045 mill. bush.! fjor å rets av lin g, s om va r meget d å rlig , utgjorde 1.381 mill. bush - I m åne dens l øp k om der fra flere ay vårhvetedistri ktene melding om at rust- og tørkeskadene var større enn tidligere antatt. Med den oversi kt man i l øpet av m å neden har fått over terskningsresultatene kan man med si kk er het gå ut fra at kvaliteten for vårhveteavl ingen er blitt adskillig då rligere enn normalt. Også vinter h veteavlin ge n ska l delvi s være av mindre god kvalitet. Som følge av disse forhold vil der antage li g m å tte innføres en del bedre hvetekvaliteter i inneværende seso ng ; der skal så l edes a ll erede være foretatt en d el kj øp av kanadisk hvete. De privatrapporter som blev publisert ved månedens utgang gir som rimelig er et noe l avere oversl ag for vårhveten, nemlig 155 mill bush. Det må n u ansees for ute lukk et at Sta t ene vi l
MATHIESEN & GJERTSEN A.S
Bergen
og alle papiranikler fo r bakerier o g ko ndit o rier . Po ser fra egen po sefa b rikk.
få noe for eksport i denne sesong, hvilket jo var a l mindel ig antatt for et par måneder siden Hvad der nu nærmest blir spørsmål om er i h vi lk en utstrekning l andets dårlige hvetek valiteter vi l n ødvendiggjør e impo rt av ut enl an d s k hvete. - I b egynnel sen av måneden blev det offi s ielt meddelt at hvetearealene i året 1936 i henhold til arealinn skrenknin gsplanen skuld e li gge 15 % UJ\der normalen. Efterat d e ovenfor gje n gitte augustoverslag forelå, blev det imidlertid meddelt farmerne at area lr eduk sjonen nest e år bare sk a l utgjøre 5 %
Fra Argentina er der en d elig innløpet meldinger om regn efter fl ere måneders tørke. • edbøren skal imidlertid ha vært utilstrekkelig. De tilsådde hvetearealer er som fø l ge av de abnorme værforhold blitt betydelig mindre en n tid l igere an tatt. Arealene ut g jør efter forel øbige beregninger neppe mere enn 10-12 mill. acres sammen lig net m ed 18,5 ifjor Noen p å lidelig oversikt herover f år m an imidlertid ikke før regjeringens arealoversl ag foreligger i oktober måned. Avlingen har riktignok f å tt en dårlig start, men gunstige værforhold fremover kan jo rette på meget.
Fra Australia telegrafere s at der trenges rike li g nedbør i de k ommen d e uker for at av lin gen s k a l kunn e utvikle s i g normalt.
I Ru ssland er innh ø t nin gsarb ei det visstnok
B. A. Minde A.s
Etablert 1900
BERGEN
Bakeriartikler og Krydderier
Lan d et s eldste spesialforretning i bra n c'hen
Alltid k o nkurransedyktig
Telefon 11005 - 1-4198
N.oA-<
Hv~ 3Jl_ R,_,øJ~
• et godt mel
• et jevnt mel
• et lettbakt me l melet nettop for Dem
st ort se t t foregått norma lt Noen overs ik t over h østresultatene foreligger ennu ikke. D er er i månedens l øp fortsatt avsluttet en del eksportforretninger. - Heller ikke fra det øvrige Europa foreligger ennu noen oversi k t over høstresultatene. Der har vært et udmerket høstvær i de senere uker og kvalitetene vil øiensynlig bli meget gode
Med august måned er vi begynt på kornåret 1935/36 og der foreligger fra forskjellig hold beregning e r over hvorledes verdensfor-
syninge n med hve t e vil stille sig i den n ye sesong. Beregningene b ekrefter fu ll t ut , sel vom de på mange punkter er avvike n de, at forholdet mellem overskudd og behov vil bli betydelig mere avba l ansert i det nye kornår enn tilfelle har vært på l ang tid. Fagbl adet »C orn Trade New s » innleder vanligvis sesongen med beregninger over eksportlandenes eksportoverskudd og importland enes importbehov. Vi gjengir di sse beregninger for de se nere år hvorav utviklingen med tydelighet fremgår:
Pr. 1/8-1932: B eregnet eksportoverskudd 1932/33: Ca. 120 mill. qr s. )) importbehov )) )) 88 )) ))
Differan se: Ca. 32 mill. qrs.
Pr. 1/8-1933: Beregnet eksportoverskudd 1933/34: Ca. 114 mill. qrs )) importbehov )) 70 )) ))
Differanse:
Ca. 44 mill. qrs.
Pr. 1/8-1934: Beregnet eksportoverskudd 1934/35: Ca. 96 mill. qrs. )) importbehov )) )) 72 )) ))
Differanse: Ca. 24 mill. qrs.
Pr. 1/8-1935: Beregnet eksportoverskudd 1935/36: Ca. 83 mill. qrs. )) importbehov )) )) 67 » ))
Differans e: Ca. 16 mill. qrs.
I samme forbindelse kan nevnes at der i samk lan g h ermed er en sterk nedg ang i de såka lte «World's Visible Supplies » Disse blev 11r. 1. "al).gust d. å. anslått til ca. 340 mill. bush. sammenlignet med ca . 477 mill. bu sh . ifjor og ca 460 mill bush. for to år siden. kornprisen e i de kommende måneder. Selvsagt vil også den videre utvikling av de politiske konfliktforhold i Europ a virke sterkt inn p å den vid ere markedsutvikling.
De videre meldinger fra den sydlige halvkule vil være av den største betydning for
