Organ for «Bakermestrenes Landsforening» NR. 9 SEPTEMBER
Redaktør og forretningsfører: Ing. Leif Larsen. Teknologisk Institutt, Oslo - - Telefon 63658. Postadres se : Postbox 2249, O s lo Mj Utgitt av Bakermestrenes Landsforbund. - -og «Bakermestrenes Landssammenslutning» 1 9 3 4 33. ÅRGANG
INNHOLD : Norske bakerforhold i middel, alderen. - Nattarbeide ved brødfremstillingenBakerkursus. - Råvarekontroll . - Købe nhavns Bagerlaugs Lærlinge,Fagskole. - O versikt over korn, markedet i juli-august 1934 -
Norske bakerforhold middelalderen
Av dr. phil. Sigurd Grieg.
I Magnu s Lagabøters Bergens Bylov fr a 1276 som senere bl ev gjort gjeldende også i andre norsk e byer , var det truffet be s temmelser om, hvor de forskjellige h å ndverk ere s kulde bo I denne lov heter det «at a lle badstuer, bakero vner og smieboder skal eierne flytte ut av vår by og ette dem der , hvor gja ldker en (byfogden) og rådmenene se r at de kan stå med kon gens råd ». Denne be s temmelse er sa tt inn i lo ven for å hindre at dis se brandf arlige bedrifter blir liggende inne i trebyene og derv ed utsetter andre bygninger for «den røde hane s » galen. Til tross for Bylovens bestem melser om at bakerhusene
skulde flyttes ut av by en, finner vi allikevel i middela ld eren fl ere b a kerg å rder inn e i Bergen En av dis se omtales i et leiebr ev av 10. mars 1441 fra byens råd, hvori det heter at en del av Breida lm enning utleies til Hans N agel. Denne b a kerg årds beligg enhet er bestemt av Koren-Wiberg til Øvregaten nr. 17, hvor det ennu drive s ba k er i. I 493 år h ar denne forretning vært i virksomhet og forsynt strøket omkring Øvregaten med det daglige br ød, og forretningen vil kunne feire 500-års jubileum i 1941. Dr. Koren-Wiberg sier om dette bakeri a t det an t age li g slår Yerdensrekord n år det gjelder en privat forretning
Flatbrødh Jkning
(T
Colonialvarer - Mel Bakeriartikler en gros
Kake r o g kakkel a k k e r
som uavbrutt er drevet på samme sted og med samme formål i et lengere tidsrum. I tyskernes tid var dette bakeri byens viktigste I Bergens Fundats fortelles det at lensherren p å Bergenhus Jørgen Hansen Skriver lot tyskernes baker henge, «som boede straks over kjøbmannsstuen for samme bagerhusdør, de Tydske til spot og trudsel » KorenTI7iberg har pekt på at denne bakergårds beliggenhet således er sikker, idet den lå straks ovenfor Kjøbmannsstuen.
I 1484 omtales grunnene og tuftene som bakerhusene står på nest Bryggesporden. Tomten der var 12 og alen bred og 45 alen
lang. Efter dette har vi hatt en bakergård ved Bryggesporden på Skredderstredet i Ko:l'skirke sogn så tidlig som i middelalderen. Denne bakergård som senere fikk nr. 6 i Kong Oscars gate blev nedlagt i 1907 og hadde da den respektable alder av 480 år . Den siste gård hvori bakeriet holdt til er nu nedrevet. Gården Bryggesporden som kvarteret av samme navn er opkalt efter, har fått sitt navn fordi den lå ved Tyskebryggens hale eller ende Spord betyr likefrem hale. KorenW iberg har utdypet denne forklaring, idet han peker på at Tyskebryggens plan på dette sted utenfor Rothmannsgården tydelig er formet
Lysaker Mølles
I D L. F C. B A L L I N G & C 0 )
J·C·PIENEtS
som en fiskehale. Ingen av de gamle bakergårder i Bergen lå således nøiaktig efter By- _ lovens bestemmelser.
Gården Myklagård i Oslo omtales 1343--:1413 og tilhørte oprinnelig kongen, som skomakerne leide den av. Det er uvisst om den lå på samme sted som Sutarbodene som nevnes år 1200, men det ansees for sannsynlig. De .fleste skomakere var i Oslo i senmiddelalderen tyskere om enn nordmenn også nevnes. Går den og skomakerne stod på en eller annen måte under Mariakirken (som var kgl. kapell) , for vi ser at domkapitlet ved denne kirke i 1413 tillater skomakerne å ha et bakerhus hos sig til eget bruk_, medmindre prosten når han kommer vil ha bakerhuset bygget op igjen på den tomt hvor det før stod. Dette er som man ser helt i strid med Bylovens bestemmelser, for Myklagård lå midt i byen. Det fremgår av domkapitlets brev at grunnen til at skomakerne fikk denne tillatelse var at bakerne i Oslo hadde gjort dem «stor skade » Sko -· makerne hadde nemlig levert bakerne godt norsk og tysk rugmel, men ikke fått fullvektig brød igjen. Derimot hadde skomakerne alltid betalt bakerne fullt ut for deres arbeide. Av de to virkelige bakergårder i Oslo kjenner vi den enes beliggenhet. Gården Spaken lå i Clementskirke sogn like ved Bispegården (den
D'herrer
Bakermestre og Konditormestre!
V i anbefaler Dem vå re bake margarinkv a lite t er:
B E D S TE• K va lite t • Margar in
SPE C IAL • Kvalitet • M a rgarin
0 S L O • Kva litet • Margarin
P R I M A • Kvalitet • Margarin
Disse kva li te t er er fre mstillet på h elt v idensk ap e lig grun nlag e f ter egen me t o d e.
Aug. Pellerin fils & Co. A/s
G runnleggerne av ma rgarinind u s tr ien i S kan d inavi e n
nuværende Oslo Ladegård) og nevnes helt fra 1279-1530. I 1372 skjenket Haakon VI sin tomt Spaken til Arnald baker og hans hustru Magdalena J ohannesdatter til evindelig eie og tillater Arnald å opføre en ovn og et bakerh us der. Dette har altså vært en dispensasjon fra Bylovens bestemmelser om at bakerovner var forbudt inne i byen. Det ser imidlertid ut til at man i Oslo ikke har tatt det så nøie med denne bestemmelse siden skomakerne senere som vi har sett, fikk tillatelse til å ha en bakerovn i Myklagård. Den samme Arnald baker nevnes for øvrig i et eldre brev fra 1356, hvori Tord Bonde erkjenner at han på kong Haakons begjæring har overlatt ham sin tomt søndenfor Bispegården. Dr. Grøn har fremhevet at det ser ut til at Arnald baker har bodd lenge i Oslo før han fikk lov til å oprette sitt bakeri der. At det ti l dette bakeri også har vært knyttet et utsalg av bakverk, må ansees utvilsomt. Den annen bakergård i Oslo har muligvis ligget ved bygrensen. I 1282 fikk nemlig Aamunde Sl upp, hertug Haakons tjener, en tomt «nord ved Lid » som var 47 alen bred på sydsiden , 51 alen nordover og 61 alen oventil ved Bakergården og a l menningen. Da denne bakergård har ligget
( ~ har spesialfabrikk for inn :: redning av mod e rne baker :: og konditorforretninger.
Oslokontor : PRINS EN SG T. 6 V. TELEFON 12186
Represe n tant i · Os l o: Eget ar k itektko n to r. HARALD SNEKKENES
Forlang t ilbud og referan ser.
Didr. Andersen & Søn A.s - Bergen
i nærh e ten av Kong sgå rden har den Yel li gget et steds ute p å Sørengen Kong sgå rd en l å nemlig ikk e så l a n g t fra Thor Ol se ns arklå ve, s om ennu står igjen der ut e so m en le vni ng fra en svun nen tid.
Sikre oplysninger om bak erg å rd er kj ennes ikk e fra de øvrige av våre midde l alders k e byer , men man må efter forholdene ha lo v til å slutte at det i a llfall må h a væ rt bak ergårder i Trondhjem
Dr Fredrik Grøn s om har skrevet et s tort arbeid e «Om Ko s tholdet i orge indtil Aar 1500 ) fremhever at br ødbaknin gen i or ge oprinnelig bl ev b esørge t av k vinn ene i h ve r enkelt hu s holdning Dette vedblev å være t i lfellet uto ver i midd el a l d eren på l a nd s bygd en. I de tyske bye r , f. eks. i Mainz, finner man dog a lt i 9 århu ndr e b a knin g dr eve t s om et håndverksmessig erhverv, og i en lo vbe s temm else om Rhintollen ved Koblenz omta l es bak erlauget i d enne b y så tidlig s om i 1104.
I Ol av Tryggvassons saga omtales to g utt er som fl ykt er fr a en går d s om er br ent av v ikmger og som bl ev tatt ombord i et skib for å gjøre tjenese som bakergutter. Det ser efte r dett e ut til at m an på s tørr e skib av og til brukt e å ha med folk til å b a ke underveis
under landlig ge. Som regel hadde man dog visstnok ferdigb a kt br ød med sig ombord At m an oft e brukte k v inner til bakning i s t ørre hu s ho l dnin ge r fremg år av et b rev fra 1327 utstedt på H a lsnø kl oster. Blandt vidnene i en sa k der omta l es «I ngeborg, klosterets bakstekone » Videre omtales det i H aa kon s H aa kon ssø ns saga ( k a p 239), hvori det fortell es om kon g Skules og hans sønn Peters dr ap på Elgeseter klost er, at Peter fl ykt et inn i e t hu s «hvor kvinner holdt på med b a knin g», og at birkeb ei n er n e sendte en m ann inn i «b a k er hu se t » Klo steret har a lt så h att sitt eget b a k er i som bl ev b etjen t av bakstekoner. I Erik Magnu ssø n s tak s tforo r dnin g av 1282 fa s t settes det a t b a k ste kon er sk a l ta en h a lv ørtug for et spann mel, men femten penninger for flur Dette e r a lt så betalingen for se h e b a knin gen, mens kund en h old t melet akkurat so m m an nu til dags holder råstoffet for kokkek on er.
Mens de tyske h ån dv er k ere i B ergen, d e så k a lt e «f if Am ten » forhold sv i s tidli g var or ganisert i l a ug , kj enn es l augsmessig organisasjon av de nors ke håndverkere først fra forhold sv i s se n tid. Som ek sempel kan n evnes at Be r gens Bakerlaug fø r st bl ev stiftet i 1597 og
Kun det beste er g o d ·t nok
fikk s in laugsskrå konfirmert så sent som i 1607 ( det blev opløst 1894 ) .
Ganske visst er selve gildevesenet - de religiøse sammenslutninger av bønder eller byborgere - meget gammelt i orge , men de egentlige fagforeninger (laug) kjennes forst fra tiden omkring 1600. Laug vesenet rnnt nemlig aldri riktig innpass i Norge i middelalderen. Vi vet dog at ved slutningen av d e t 13. århundre forsøkte de bergenske håndYerkere å organisere sig i gilder, d. v. s. laug. «Men, » sier Alexander Bugge, «den omtrent eneveldige kongemakt som ikke likte selvstyre i byene tillot ikke dette n ymæle. » 1 en rettorhot av 9. mars 1295 forbød Erik Magnusson alle gilder (b: laug) av lodser , gullsmeder, jernsmeder, Englandsfarere, håndverkssYcnner, bryggesjauere og arbeidskoner. H er nevnes ikke bakerne, og det er derfor mulig at- de ikke så tidlig har vært laugsmessig organisert. Sikkert er det iallfall at dette forbud satte en stopper for utviklingen av et selvstendig norsk laugsvesen i middelalderen. F ørst ved s l utningen av det 16. århundre k ommer fremveksten av et virkelig norsk laugsvesen, og først da blev bakerne organisert som vi har sett .
Profesjonelle bakere nevnes ik k e særlig qfte
i våre brev fra middelalderen og alltid kun i byene. På landsbygden synes man som nevnt å ha bakt sitt brød selv og det samme må vel ha vært tilfelle i byene i stor utstrekning, siden kongen fant det n ødvendig å sette takster på de omvankende bakstekoners arbeide. Den første baker som omtales i byene er den ovenfor omtalte Arnald baker i Oslo , som nevnes i et brev av 26. oktober 1445, hvori skipper Hans Eriksson gjør «Clawes backer » og «Hanse Wysendorpe » regnskap for et skib med ladning tilhørende disse to som skipperen har fort til Skotland og solgt. Denne Klaus baker må åpenbart ha vært en vel stående mann siden han hadde an l edning til å drive redervirksomhet ved siden av sitt håndverk.
I et diplom fra Tønsberg fra 1481 omta l es en «Jacob bakare » i denne by , men vi får ikke høre noe om hans virksomhet.
I regnskapene for Bergens kongsgård eller Bergenhus slott for årene 1516-22 finnes en mengde kulturhistorisk stoff til belysning av forholdene i Norge i begynne lsen av det 16. århundre. Disse regn skaper inneholder nøiaktige opgaver over alle inn- og utbetalinger på Bergens kongsgård , og vi kan derved få rede på en de l håndverkere og det arbeide de
BAKERMESTRE
BRUK KUN NORSK GJÆR SÅ STØTTER DE NORSK INDUSTRI OG NORSKE ARBEIDERE
A.s · DE FORENEDE BAKERES GJÆRFABRIK
MOSS
utførte for kongens regning I 151 8-19 onttales J oachim baker som var ansatt p å sl ottet. I 1518 fikk han i l ønn 2 mark sø lv og 1 ½ a l en l eds k klæde (d v. s kl æde fra Leyden i Holland ). Senere på å ret fikk han ialt 9½ mark og en k vintin sø l v i l ønn og dessuten 6 a l en l edsk kl æde og se nere 1 a len på forskudd. I 1519-20 omta l es også en J acob baker og i 1521 en Magga bakerkone. Hennes lønn bestod dengang av 6 a len devent er ( d. v. s. klæd e fra byen Deventer i Holl a nd ) og 10 alen lerret. Til dette k om s ikkert også k ost og losji
De brødsorter som nevnes i regns k apene er for det første almindelig brød , ved side n a" dette også h vetebrød og flatbr ød. Sommeren 1519 blev d et så led es betalt tre skilling fo r hvetebrød «da Aatthe H ol ge rsen war hær till gest » Samme år bl ev det brukt en mark og fire skillin g til innkj øp av «ett sigt som hag eren fick ath sigte mell meb. Av et manntall fra Trondhj em fra 1520-21 sees d et at d et dengang bare var en baker i denne b y. Hertil k om vel erkebispens personlige b a k er, iallfall ser vi a t erk ebis kop Olaf Engelbrektsøn hadde en Jacob bager «i sit brød » i 1528-20. Ved en nøiaktig gjennemgåelse av våre mi ddelalderske diplomer vi l man s ikke r t kunne finne flere ba kere enn d e her ne vnte, m en sæ rlig mange er ikke kjent.
Brødsortene i Norge i midd elalderen kund e uten vans keli ghet avgi stoff til en større artikkel, og vi må derfor her i nns krenk e oss til å meddele de viktigste op l ysninger. Dr. Grøn antar at det opri nn elige br ød hos oss, så vel som a nn et s t eds , h ar vært ganske enkle runde fl ate kaker ell er br ød ste kt i as k en eller fremstillet av en deig av me l og vann. Svensk e funn av brød fra eldr e jernalder synes å pek e i den retning Først senere har man l ær t sig å sette gjær (ø l gjæ'r) til dei gen og bake br ø-
dene i ovn N år bruk en av s urdeig bl ev a lmindelig vet man intet om. Grøn går ut fra a t man først er begynt med dette i 12. ell er 13. århun dr e. Flatbrød stekt på jernpanner (s om bl. a. kjennes fra våre vikingegraver) og senere på baksteheller h ar man fremstillet a lt i merovingerti d en ( 7 .-8. år hu ndre). Oprinn elig var dog dette br ød omtrent av samme form som «askebrøde t » - altså små runde, tykke, flate skiver. Førs t ve d middelalderens s lutning er det nuværende flatbr ød komm e t i bruk å Ve s tl a ndet og har bredt sig derfra til Sør- og Øs tl andet.
Av kornsorter var bygg den som oftest blev a n vendt til brød, m en rug bruktes sel vsagt også. Hvetebr ød var l enge ansett som luk sus, men i det 14. år hundre var det iallfall blitt så a lmind elig at det kund e pålegges prestene i Sogn og Fjordane å holde sådanne brød under bi spens visitatsreiser der.
Sigurd Grieg.
Nattarbeida ved brødfremstillingen
Sp ørsmå let om nattarbeide i bakeriene er stadig like aktuelt, ikke minst i de stater i Europa som sterkest er berørt av de senere års sociale omveltninger. I Tyskland står forandring av bakerlo v ene stadig på dagsordenen og i Italia likeledes. Spør små let om nattarbeide i bakeriene er således under inngående behandling innen de interes ser te kretser i sistnevnte land, hvad følgende oplysninger hentet fra «La Corrispondenca » i Rom vidner om.
Det fascistiske nasjonalforbund av brødfabrikanter i Italia har i den senere tid stillet op problemet om nattarbeide i bakeriene som jo så vel i økonomisk som social henseende er av
LANDSKJENTE MERKER
F. K. Finborud
Efterfølger av A /S Johs. F .inborud
E tabl. 1883
Anbefaler sin spesialforref::
ning engross for Bakerier og Konditorier:
Kolonialvarer engross
Bakerovne - Piskemaskiner
Spesialfett "Flex" og "Ciro"
s I o
Bernt Ankersgt. 6 - Tlf. 10187 og 24391
Eneforhandler:
De mest anerkente og holdbare
Piske- og Røremaskiner fra spesialfabrikken Wodschon & Co.
Undersøk priser og betingelser!
Rør- og Kanalovne
Flere tusen a nl egg i drift Tilbud m. ro. gratis.
Eneforh an dler F. K. Finborud
Telefon 24391 - Oslo - Telegr.adr.: Finboflex
Flex!
er ikke bare god - eller bedre men det beste til Wienerbrød og Butterdeig!
Er standardvaren.
Mange søker å efterligne den .
Fagmannen foretrekker den Eksperter har tilkjent den gullmedalje.
Bruk "FLEX" og bli tilfreds!
Eneforhandler: F. K. Finborud F. K. Finborud
Bnnt Ankersgt . 6, Oslo - Tlf . 24391 - 10187
Bernt Ankersgt . 6, O slo - Tlf. 24391 - 10187
de interessanteste innen brødfremstillingens område, meddeler bladet. Det nevnte forbunds beslutning skal sammenfattes i en betydel ig publikasjon, og denne publikasjon skal få den størst mulige utbredelse innen de tekniske kretser som er beskjef t iget med brødfrems t illing. Efter de undersøkelser som «La Corrispondenca » har gjort, bringer denne pub l ikasjon frem følgende:
1) Spørsmålet om nattarbeidets skadelige innflytelse på arbeidernes helse er overvunnet på grunn av bakeriutstyrets modernisering og forbedring i arbeidernes livsvilkår. Dette er altsammen følger av det fascistiske regimes lønnspolitikk og forebyggende forh oldsregler.
2) Avbrekket i arbeidet i bakeriene fra kl. 9 om aften en til kl. 4 om morgenen er i økonomisk henseende skadelig, så vel for prod u ksjonen som for de tekniske og produkt ive fordringer.
3) Avbrytelsen om natten hører med blandt årsakene til den hyppige kvalitative forringelse av bakverket, da gjæringen overlates til sig selv om natten, og fordi den knappe tid om morgenen t vinger til et helt ut uøkonomisk og uhensiktsmessig arbeide, som fører til direkte ødeleggelse og for hur t ig avbaknmg.
4) Forbudet mot nattarbeide har bevirket et alvorlig økonomisk knekk for produksjonen; for forbudet har gjor t det nødven d ig å gripe til mekaniske midler som gir ydelse r i mengder langt over normalprod u ksjonen De t te resulterer i fordyrelse av brødprisen som følge av en procen t vis sterk belastning av de passive konti - av forretningsførselen og amo rt isas jonst jenes t en.
5) Forbudet mot nattarbeide har fø r t til ikke ønskede endringer i forbrukerens smak og vaner, iallfall nå'r det er tale om kvalitet og leveringstid for brødet.
6) Senkningen av brødkvaliteten er. en avgJø · rende å rsak til det minskede brødforbruk, og det fasci stiske regime s kornpolitikk må være sterkt preget av dette når det gjelder hveteprisene. - På grunn av disse omstendigheter finner brødfabrikantenes fascistiske nasjonalforbund at en utpreget motstand fra arbeiderorganisasjonenes side mot ophevelse av de nuværende lovbe stemmelser ikke er rettferdig. - Brødfremstillingen forandrer sig efter videnskapelig e og tekniske grunnsetnin ger Samtlige produksjonsmetoder har gjennem gått en utviklin g, og man kan ikke erklære sig enig i at d et ene element, arbeidstiden, skal forbli i en statisk tilstand.
Tvert imot: Forholdsregler i forandrende retning synes nødvendige, og det i den grad, at selv ministeriets kommisjon for br ø dspørsmål med sete i korporasjonsministeriet, har uttalt sig for disse forholdsregler.
Råvarekontroll
N å r fortj ene s ten i et b a keri be gy nn er å s vikte , e r d et s om oft es t om se tning en og prisene som f å r skylden. Ofte er det også den illoyale konkurranse fra outsider e s om · har · s kylden for bakeren s va n s kelige li vs vilk å r .
Men n år m a n ikke a lltid k a n ta d enn e unds kyldnin g for godt komm er det a v a t d er er så mang e unyttede felt er hvor bak er en kan regulere s in fortjenest e opover. Konkurr a nse, det vær e s i g loyal ell er illo ya l , vil a lltid bes t å, og regul er i n g a v pri se r opover er s om b ekj ent v an sk eli g Gå r man imidl e rtid b edrift en e efter i sømm en e vil man om og omigjen kunn e konstatere at omkostningen e i verksted et er for store i forhold til om se tningen og d a i sær de direkte produk s jon s ut g if te r i form a v r å va r er. F å er d et imidlertid s om t a r ond et ve d roten ved å sk ape s ig en eff ektiv kontroll ved r å -
Bakerkursus
Statens Teknologiske Institutt avholder s i tt ordinære dag . kursus for bakere i tiden 8-20 oktober d. å. Ansøkningsfrist e n for kurset utløper 26. s~ptember. l{urset vil også iår b li a v • holdt i Middeltunsgt. 17 , Oslo. Undervisnings t iden blir daglig fra 8 - 16 - lørdage 8-14 . Plan og innmeldels e sskjem a fåe s ve d henvendelse til Statens Teknologiske Institutt , Midd e ltunsgt . 17 , Oslo . Instituttet vil være deltage r ne behjelp e lig tned å skaffe billig losji. l{ursusav giften er kr . 15 . 00 .
Hjalmar A. Amundsen, Oslo
Etablert 1901 - Telefoner: 21249 :: 20243 :: 25604
Anbefaler sin spesia l forretning for BA K ERIER OG KONDITORIER
Bakeriinventar og verktøi :: Alle slags bakerimaskiner
varenes utlevering og anvendelse. Det skulde dog være innly se nde at i en tid da fortjenesten er så knapt tilmålt for bakeren som den nu er , vil alltid svinn og unøiaktighet i opveiing spille en uhyre rolle. I P,n porsjon på en liter wien er br ød er det slett ikke likegyldig enten der bruk es 750 gr. eller 800 gr. smør til literen, når utsalgsprisene er faste. I en moderne bedrift inå d et ikke forekomme at d en enkelte og tilfeldige sven n selv veier av råmaterialene til sine deiger og masser, ja kanskje sogar i det hele tatt ikke veier men bare forsyner sig av beholdningene efter skjønn. - I bedrifter , hvor små dis se enn er, hvor denne skikk ennu her sk er, v il man aldri kunne få den nødvendige oversikt og kontroll over de forbrukte råmaterialer.
Det er absolutt nødvendige i våre dager å vite til hvilket bruk det opveiede er tatt ut av lageret. For at man her skal kunne ha full oversikt gjelder det at man har et system å gå efter som på samme tid som det ikke krever meget arbeid eller tid, allikevel er effektivt.
Jeg skal her ganske kort forsøke å angi en metode til en slik kontroll som har vist sig å være effektiv i praksis. Selvfølgelig er det klart at det som passer for et stort bakeri eller konditori ikke alltid går for et mindre. Et lite verksted kan ikke forutsettes å ha bruk for den samme kontroll som et større og har heller ikke ofte anledning til det; men det bør slåes fast at ingen bedrift, det være sig stor eller liten, har råd eller anledning til den «slumping » som man dessverre så altfor ofte ser praktis er t i våre verksteder. For ingen steder «s lumpes » slik som i våre bakerier. Og derfor bør man få kontroll av alt det som brukes i verkstedet, mel, smør, egg, krydderier etc. Alt skal veies, selv i det minste verksted. - En slik råvarekontroll beror først og fremst på at en mann er ansvarlig for de råmaterialer som utleveres fra lager. Han skal skrive
op hvad han leverer ut til den svenn som r ekvirerer. I store bedrifter bør ikke engang svennen selv kunne rekvirere varer, men skal ha baker- eller konditormesterens underskrift p å rekvisisjonen. Denne bør nemlig være skriftlig, for at den senere kan ligge som kontroll ved eventuell svinn eller for stor beholdning . Har man både konditori og bakeri lønner det sig at hver avdeling har rekvisisjonsblanketter av bestemt farve slik at der ikke kan bli tale om senere forveksling. De bør være i blokkform og ha fortløpende nummer. På rekvisisjonen fører mesteren op det s,'. imnen skal ha, eller svennen gjør det selv med mesterens underskrift, f. eks. 5 _kg. smør, 10 1. melk o. I., og den mann som har med utleveringen å gjøre noterer op i sin bok data , varesort og mengde. Det er hensiktsmessig å føre en side for hver vare i boken og ha plass på siden til rubrikkering. Der fores da to rubrikker, en til venstre og en til høire. Øverst i venstre rubrikk føres beholdning fra siste vareoptelling og i denne rubrikkollonne føres efter hvert alt som kommer inn på lager av vedkommende varesort; i høire rubrikkollonne føres alt det som går ut av varen til verkstedet på grunnlag ev de før nevnte rekvisisjoner. .Y ed neste vareoptelling skal da differansen mellem de to rubrikker stemme med den effektive beholdning. For stor eller liten beholdning blir da eventuelt grunnlag for kontrolloptelling ved hjelp av rekvisjonene. Har man nu følelsen av at råvareomkostningene er for store i forhold til produksjonen og kalkylene, skulde det være lett å få klarhet i dette. Man sammenligner verkstedets produksjon med de utleverte råstoffer beregnet på de gitte opskrifter. Det er da lett å konstatere om lageret har levert mer ut enn .originalopskriftene tilsier. Derved får man kontrollert om verkstedet arbeider nøiaktig. Har opveiingene vært for rikelige er det forretningens for-
ITOU MØLLE
STAVANGER
Kapital og fonds kr. 4 800 000
Anbefa l er si n e anerkjente
MEL - og A VFALDSVARER
tjeneste som på denne måte forsvinner ut ~v vi ndu et. - Dette skal man alltid ha for øie og man skal også huske på at er man først gått igang med for store opveininger er det meget vanskelig å komme tilbake igjen til de oprinnelige uten at publikum vil komme til a klage over kvaliteten -
DEN HELT NORSKE MARGARIN
«EKKO» og «ORO»
HELFET OG PASSE HÅRD, DERFOR DRØIEST
altså kontroll over opveiningene, hvilket er det viktigste. Men man får også kontroll over «svinn » i andre mer eller mindre tiltalende former, fenomener som dessverre ikke er sje ldn e. En effe kti v rå varekontroll vil snart sette en stopper for den slags «svinn », når en mann har med hele råvarebeholdningen å
Den her nevnte enk l e kontroll har imidlertid gjøre. en dobbelt hensikt. Først og fremst får man
Københavns Bagerlaugs
Lærlinge-Fagskole
M. S.-S.
I tilslutning til vår artikkel om bakerutdannelsen i forrige · nummer hitsetter vi planen for København Bagerlaugs LærlingeFagskole for det kommende undervisningsår. Som nevnt foregår undervisningen 2 dager i uken og tabellen gir et udmerket innblikk i hvilke fag der undervises i og hvordan undervisningstiden disponeres. Forhåpentlig varer det ikke l enge før også vi har vår lærling efagskole, og da vil erfaringene fra den udmerket anlagte sko le i København være gode å bygge på.
Denne maskin gir stort deigutbytte, bruker lite kraft og er på grunn av sin robuste bygning overordentlig holdbar. Leveres i 8 større ls e r for d e ige fra 12 til 5 2 0 kg Forlang vår bakerikatalog.
Telegr.adr. : MØLLEN - Telefon 5010
13 Desb., Melets tagelsesevne, ste n s, deigvekt Juleferie.
Efter et rolig mark ed i månedens første 10 dager bevirket de nye offisielle høstrapporter i Nordamerika straks en betydelig opgang b å de i Chicago og Winnipeg. Ogs å :Buenos Aires fulgte senere med i s tigningen som fortsa tte resten av mån eden på sam tlige børser. Prisbevegelsen vil fremgå av nedensH\ende noter i nger:
Hvete: 3/7 11/7 30/7
Chicago pr. juli 87 3/4 C. 92 7/8 C, 100 7/8 C.
Winnipeg pr. juli 75 1/2 c. 83 c. 87 318 c.
Buenos Aires pr. august P.P. 5,99 P.P. 6,10 P P. 6.92
Rug:
Chicago pr. juli
Winnipeg pr. juli
64 1/4 c. 69 5/8 C, 74 1/2 C, 53 3/4 C. 58 C. 61 3/4 c.
Den kanadiske regjerings rapport om kondisjonen pr. 1. juli var dårligere enn ventet og tyder på at den nedbør man hadde i juni ikke har kunnet gjenoprette den skade sorn tørken allerede hadde anrettet. Vi gjengir tall ene sammen med de 2 foregående år tatt for a lle kornslag.
Vi sender kun ut mel som er analysert og prøvebakt ve d Bakerlaboratoriet, Statens Teknolog. Institutt . Adr . STENERSGT . 10 - Tlf. 16293, 15281, 14474
På basis av ovennenvnte kondisjonstall blev den sannsynlige avling ans lått til omkring 330 mill. bu., men ifølge senere rapporter har tørke og gresshopper ytterligere nedsatt avlingen, som nu efter de siste anslag er beregnet så l ave som 260 mill. bu.
Regjeringsraporten for U. S. A. viser at tørken ytterligere har forverret situasjonen
Til sammenli gning k an nevnes at utbyttet ifjor var 527 mill bu. og gjennemsni ttlig for siste 5 års periode 768 mill. bu. Også de øvrige kornslag viser bemerkelses,verd;ige små tall:
pr. 1/7,34 Final 1933 Siste 5 års gj.snitt
Vinterrug 17.2 mill. bu 21.2 mill, bu. 34.9 mill. bu
Bygg 125 " 156 " 240
Havre 568 ,, ,, 722 ,, ,, 1098 "
Mais 2113 " 2330 ,, ,, 2483
Maishøsten har senere ytterligere lidt sterkt
under tørken og man regner nu utbyttet til 1680 mill. bu.; det vil altså s i 16.5 mill. tonn mindre enn fjorårets høst.
I Europa har forholdene vært meget uensartet. De. vestlige og nordlige land regner med godt middelsår og til dels over middels. l Frankrike regnes hø sten til 7.5-8.5 milL tonn, hvilket li gger en del under siste års storr av li nger (henimot 10 mill. tonn) , hvorav der regnes å være et over s kudd på 2 mill. tonn. I de øv rige land får man til del s betydelig reduserte avlinger. Således høster Italia (:i mill. tonn mot 8.1 mill. ifjor. Polen har efter en langvarig tørke senere hatt store skader på grunn av oversvømmelser, og både rug - og hveteav lingen ligger 25 pct. under fjorårets.
I Donau- og Balkanlandene får man til tross for at forholdene i det siste har bedret sig noe, sterkt reduserte av lin ger Således mener man at Rumenias hvet ehøst blir bare halvparten av siste 5 års gjennemsnitt. Derimot ha:c nedbør i den senere tid bragt lysere utsikter for maishøsten. I Tyskland regnes med middels høst, men den blir betydelig mindre enn foregående år. Vi gjengir anslagene:
Mel og kolonial til bakerbruk
S2HEE, AAS a MOWINCKE L A-S
Pr. 1. jyli:
Rug 7.270.000 tonn (final 1933 8,727 000 tonn)
Hvete 4.086.000 . ( " 5.763.000 " )
Bygg 2.915.000 " ( n ,, 3 467.000 ,, )
Havre 4.961.000 ( " 6.951.000 . )
Fra Russland foreligger lite oversiktlige meldinger og det er vanskelig å danne sig noe samlet billede av situasjonen der. Tør-· ken synes dog å ha vært fremherskende i vårhvetedistriktene .
I Argenti na utvikler forholdene \ sig overveiende gunstig. Arealet opgis å bli noe mindre enn ifjor og der trenges regn i enkelte distrikter. I Australia stiller utsiktene sig mindre gunstig, idet der har vært klaget over tørke , , særlig i Victoria og Syd-Australia , hvor der trenges adskillig regn.
En ny hvetekonferanse skal tre sammen i London den 14. august.
Som det vil fremgå av ovenstående rapport fore ligger det et helt reelt grunnlag for den stigning som har funnet sted i markedet. Ennu er det for tidlig å få noen helt pålitelig over sikt over de skader som har vært meldt fra de forskjellige kanter, men skulde de forskjellige l and få de sterkt reduserte avlinger både til mennesker og dyr som mel dingene nu tyder på, må man utvilsomt regne med et nytt markedsnivå for landbruksprodukter i den internasjonale handel.
Os l o, den 6. august 1934.
Spe s ialbehandle t fo r bake rfo rmål.
B AKERLABORATORIET I OSLO uttaler: « Kronoljen gir bakverk med påtagelig større volum, og deigen arter sig i det hele bedre enn vanlig ved anvendelse av oljer,.
KRONO LJEAGEN TURE T
Dronningensgt. 23 - Tlf. 25329, Oslo
Au gust 1934
De første 8-10 dager av august bragte fortsatt opgang på alle kornbørser; stigningen var særlig sterk for rugen s vedkommende. Den 11. august fikk man imidlertid et sterkt tilbakeslag. I den resterende del av måneden var bevegelsene på de forskjellige hvetebør.ser noe uensartet; mens Winnipeg og Buenos Aires senere også var jevnt fallende til utgangen av måneden holdt Chicago sig nærmest uforandret. Rugpri s ene fremvi s te ikke i de efterfølgende uker nevneverdige forandringer, mens derimot havre, bygg og mais i samme tidsrum fortsatt steg en del. - Markedsfluktuasjonene fremgår av nedenståend e oversikt:
· Hvete:
Winnipeg pr. oktober Chicago pr , september Buenos Aires pr. september
Rug:
Winnipeg pr. oktober Chicago pr. september
1/8 10/8 31/8
88 7/s c 93¾ c. 81 5/s C. 102¼ c 109 1/s c. 102c P P. 7,33 P.P. 8,12 P.P. 7,40
621/2 C. 74¼ C , 70¾ C.
76 3/s c. 86½ c. 82½ c.
l Kanada har værforholdene også i august vært mindre tilfredsstillende, idet der fortsatt har vært for lite nedbør; i slutten av månedøn har der også foreligget rapport om frostskader over enkelte distrikter. Den offisielle
Grammofoner , trekkspill og musikkinstrumenter
av alle slag repareres og justeres av fagfolk best og b il I i g s t i
Kjeld Stubsgt. 1. Hj. Rosenkrantzgt., Oslo - Telefon 24 196
OSLO - T E L EFON 2 198 3 CENT RA LB O RD
Det
er hyggelig med trofaste kunder
Vi nar mange takket være den høie · og 'jevne kvalitet som NORSK HVETEMEL og BL. RUGSIGT fra vår mølle alltid har kunnet rose sig av. •
~ktiesels~bet •d~ "-!:stianssant,lf;•·Jf ,.10 ep
CHRISTIANSSAND S.
august-rapport opgav kondisjonstallet til 63 pct. mot 82 pct. i juli. Innhøstningsarbeidet nærmet sig i dis se dager sin avs lutningaltså ads killi g tidligere enn vanlig. De s ist e overslag for den nye hveteavling lyder på snaut 260 millioner bushels (fjorårets avling utgjorde 270 mill. bush og gjennemsnittsa vling en 1928 /32 ca. 405 mill. bu sh.).
Den offisielle august-rapport i De forente stater bragte mot formodning høiere overslag enn den foregående måned, idet vinterhveteavlingen bl ev a nsl ått til 401 millioner bush el s (juli-rapporten lød på 394 mill bush. ) og vårhveteav ling en til 90½ millioner bush. (ju li-rapporten lød på 89½ mill. bush. ). Samtidig blev maisavlingen a n s l ått til 1 607 millioner bushels, hvilket betyr en ster k tilbakegang fra julioverslaget, som l ød på 2 113 millioner bushels. Også i overslagene for de øvrige korn sorter var der en del tilbakegang. Værforholdene har også i august vært meget ugunstige, idet der fortsatt har væ rt anrettet tørkeødeleggelser. Ved · månedens slutt l å således pri va to verslagene gjennemsni ttlig på ca 84 millioner bushels for vårhveten og ca. 1 450 millioner bushels for maisen. - «Processing tax »-loven er blitt forlenget for ytterligere 1 år. - Som fø l ge av de dårlige høstresultater har U. S. A. i de siste uker importert adskillig forkorn fra forskjellige markeder.
I Argentina har værforho ld ene fortsatt vært gunstige If ølge nylig publiserte offisielle beregninger skal det iår tilsådde hveteareal utgjøre 18 ,4 millioner acres, mot 19,6 millioner acres ifjor.
I Australia har derimot værforho ldene st il-
l et sig uheldigere, idet der over store strø k har vært fortsatt tørke. De siste privatrapporter anslår den nye avling til 120-140 millioner bushels (fjorå rets avling utgjorde 160 mill. bu sh.).
I Europa har innhøstningsarbeidet foregått under stort sett gunstige værforhold. Efter de foreliggende beregninger faller øiensynlig hveteavlingene litt bedre ut enn tidligere antatt; man kan imidlertid med si kk erhet s i at hveteavlingene ligger betraktelig lavere enn ifjor. - Også høstresultatene for de øvrige kornsorter vil utvilsomt falle betydelig d årli gere ut enn ifjor ; det samme gjelder også h øi og rotfruktavlingene. Vi vil i vår neste markedsoversikt gjengi beregnin gene for de nye kornavlinger. -
I Tyskland er der f. o. m. 11. aug ust innført forbud mot salg av hvete og rug til dyreføde; samt idig er prisene for rugkli og hvet ekli samt for en rekke an dr e forstoffer blitt underlagt offentlig regulering. For øv rig hal' også Tyskland i likhet med De forente stateri de senere uker avsluttet a d skillige kjøp ay utenlandsk forkorn. ---: ')Fra Frankrike er der avsluttet ganske betydelige eksportsa lg av hv ete til forskjellige nordeurol) eis ke land samt delvis også til Orienten.
Fra Russland har meldingene i de senere uker stort set t vært mindre tilfredsstillende, og der har i den senere tid vært fremholdt i fagpressen at de nye kornavlin ger nepp e Yil l evne nevneverdig for eksport. Noen beregning for de nye avlinger foreligger ennu ikke. Oslo den 10. september 1934.
