Redaktør og forretningsfører: Ing. Leif Larsen. Teknologisk Institutt , Oslo - Telefon 63 658. Pos ta dresse: Post bo x 2 2 4 9, 0 s 1o M j. Utgitt av Bakermestrenes Landsforening
H. A . Brun
60 år.
Bakermestrenes Landsforenings formann, Herman Andreas Brun, er 19. · sep t ember 60 år. Fra Lindesnes til Nordkapp vil han på den dag få hilsener som viser hans popularitet, han er et samlingsmerke for bakere i vårt land, både for de som står . i og utenfor Landsforeningen . Hans fine fremtreden, hans alltid e lskverdige vilje til å stå til disposisjon, til å være sitt yrke til nytte, hans utpregede retfærdighetssans har skaffet ham venner overalt De som kjenner ham vil så utmerket godt forstå at den mann har bar e venner. Han er det forsonende element m e llem mange stridende int eresse r innen norsk bak e r-
g" B a k e rm estr e
Inn ho Id: H. A. BH UN 60 år. Politiet og brødvektene. - ~leik i brødet. - Oldermann Pilzner. - llakerkursus. - Melforedling. - Fra t ekno logi sk Institnt i Kjøbenhavn. - Nordisk Cerealkemistforenings fl rsmøte. - Markedsoversikt. - Bakerboken. - Korte meddeleber.
s tand, megleren, som ser saken fra alle sider og handler derefter Derfor virker han kanskje i enkelte Øieblikk of te for forsiktig på sine agressive, ensidig innstillede kolleger; men alle må til syvende og sist bøie sig for hans klarsyn, og hans fremtreden har skapt større respekt for bakers t anden, også utad. Bakermester Brun er mannen som har egenskapene som skal til for å samle orges nu splittede bakerstand, til samlet fy l king i kampen for de felles interesser. Ti i våre dager er det med toleranse og forståelse man kommer l engst. H. A Brun er et kjent nav n i norske bak eres historie. Hans 011kel av samme navn, som i forrige århundrede drev en av Os l os stø r ste bakerforretninge r var også en mann som stod f01·rest i k ampen for b akernes int eresser. Vå r tids H. A. Brun har ikke gjort skam på tradisjonen - han har ført den videre - og gjort navnet enn mere l ysende. Som formann i O sloforeni n gen i krigsårene i den vanske l igste periode av foreningens historie, ivaretok han på den mest ypperlige måte bakernes interesser, og han er til takk for disse fortjenester utnevnt til foreningens æresmedlem, og kommandør av foreningens husorden; Da bakermester Håkon Hansen efter 16 års formannsvfrksomhet i 1925 ønsket avløsning falt valget h e lt naturlig på bakermester Brun som den nye formann, tiltross for at han tidliger e ikke hadd e sittet i hovedstyret. Han var dog gammelt fortjent medl e m av organisasjo-
(TI
D L. F C. BALL I N G & C 0 )
TOMTEGATEN 21 8 OSLO
nen da han blev kallet til den~ hØies te tillitshverv. Det skal medgis at det er ikke alltid nogen takknemlig opgave å overta et slikt hverv efter en mann som H å kon Hansen. På den annen side var der lagt en grunnvold for det videre arbeide i foreningen som den nye formann med iver og interesse bygg et videre på. Han innfridde -de forventninger man satte til ham og han har nu gjort sig uundværlig. 60 år er en milepel, men ikke av dem man behøver å ta alvorlig. Måtte derfor de år som kommer bringe formannen glede, lykk e og sundh e t, så han fremdeles i mange år kan bli ståe nde i sin betydningsfulle stilling.
H. A. Brun er født 19. september 1873 i Trondheim og utlært hos bakermester Fadum, Oslo. Efter å ha været mange år i utlandet, bl. a. i Tyskland, Finland og Østerrike startet han i 1911 sin nuv ærende forretning i Bogstadveien i Oslo.
Foruten sine tillitshverv i Bakermestrenes Landsforening er H. A. Brun viceformann i Oslo Håndv e rks- og Industriforening og medlem av en rekke komit eer innen samme. H. A. Brun har ogs å været m e dlem av proviant er ingsrådet.
TELEFONER 16 356, 27 420
Politiet o g brødvektene.
For en tid sid e n bl ev en baker i en av Vestfoldbyene ilagt kr. 200 i mulkt for salg av undervektig brød. Politiet hadde foretatt veiningen i en bestemt forretning - som forresten i par en tes bemerket solgte 70 % av alt sitt brød som dobbeltstekt - og der ~bl ev konstatert underv ek t på 7-20 gr. Loven er på politiets side, og bakeren fant sig beføiet til å betale. Saken er altså opog avgjort for denne gang, men den vil sehfØlgelig om en tid dukke op igjen som fØlge av e n annen politimesters nidkjær•t het og så har man det gående. For få år siden var man oppe i samme historie og såvidt vi erindrer hadde det tilf Ølge at sosialdepartementet dengang sendte rundskrivelse til landets politimestre om å vis~ konduite i slike spørsmål, en skrivelse som Øie nsynlig er b åde gjemt og glemt.
Det er imidlertid et spørsmål om ikk e denne sak nu engang for alle bør tas op med våre myndigheter; det e r sikkert en opgave som Landsforeningen burde se litt nærmere på og tilfellet i Vestfo l dbyen er så interessant i denne sammenheng at det fortjener å studeres litt nærmere.
Lysaker Møl les
bl. sikte m el fremsti ll et sp es i e lt f or bakere.
Vi har h e r å gj ø r e m e d e n bak er som for det første bevislig har holdt e n d e igvekt p å 1150 gr. - under almindelige omstendigheter rikelig for e n brødvekt av 1 kg. Mann e n har dessut e n sterke nasjonal e interesser -· han bruk e r norsk elektrisk bakerovn og er avtager av norsk brens e l (strøm), og han gjØr sitt b este for å minske import e n av ut e nlandsk m el ved å bruke mys e istedetfor vann i sitt br ø d. D e t er/ ut e n tvil diss e to omstendighet er - at mannen bruker elektrisk bakerovn, og at han bruke r myse som har ført ham ut i d e nne e l e ndigh et, og har bevirket at han har m å tte 't punge ut til statskassen, og personlig er satt i gapestokken. La oss imidl e rtid
s e litt n ærmere p å dette:
De elektriske bakerovner i vårt land bygger med kraftige magasin . D e skal op~ magasinere varme om natten når strømmen er «billig» og denne varme skal avgis om dagen til bakningen. Det kan im idlertid ikke forhindres at bakerovnens t e mperatur i løpet av dagen synker, ved enk,elt e ovner kan denne synkning ogs å bli m eget sterk og har i ethvert tilf e ll e tilfølg e at st e k e tiden tidlig p å dagen blir betydelig kort e re e nn senere hvor stekningen m e r e arter sig som e n t ørring. D e fl es t e bak eri e r har nok strømmen disponibel også on! dagen, m e n ovnen vil p å grunn av ma gasinene reag e re lit e p å strømtilførsel i et bestemt Øieblikk. D e t viser sig altså selv at d e t brød som er bakt s e nt p å dag e n m å h a e t mindr e vanninnhold e nn d e t brød som er bakt tidlig, m e d de derav f Ølgend e følger for brødvekten . En ting til - br ø d e n e fra V es tfold bl ev tatt i e t utsalg. Kjør e rute ne e r meget bestemte i de fleste bakerier og utgår hve r dag til samme tid. Vedkommende utsalg fikk altså hver dag brødet fil samme tid og fra samme bakning. I1 ethvertfall er d e t e n feil av politiet at det ikke har und e rsøkt brødvektene i andrn utsalg fra samme baker: Men politi e t b ehøv er ikke å være sakkyndige, også e t forhold som d er burde tas fatt i.
Og så til mysen. Vestfoldbakeriet har gjort e n rekke undersøkelser for Statens :Meieriforsøk. Av d e n grunn er der vel ikke et bakeri i Norge hvorfra der gis så mange opgaver om deigvekter. Ifølge Statens Meieriforsøks, forresten feilaktige, opfatning skal to deiger som sammenlignes med hverandre ha samme vanninnhold. Vi kan altså gå ut fra at Vestfoldbaker e n har like
m ege t vann i sin m ysedeig som en annen bak er i sin van nd ei g . Og han har en statsinstitusjons ord for a t h a n kan og skal gjøre d et. Men analyseresultatene fra den samme statsinstitusjon viser i e thv er t tilfell e at vanninnhold e t i mysebrødet e r mindr e e nn i vannbrødet. Der m å altså for d et sistes vedkommende ha vær e t en mindre vannavdampning e nn fra m yse br ødet. Og vi har, alvorlig talt, ventet på at dette skulde resultere i mindre br ø dvekt , hvad politi e t altså har gitt oss b ev i set for.
Vi har altså her l e vert et - vi mener uomtvistelig - bevis for at Vestfoldbakeren: er kommet i uleilighet fordi han har brukt norske varer.
Men det e r en ann e n side ved denn e sak som ikke er mindre inter essant. Det er spørsmålet om publikum har tapt naget p å dett e und e rv e ktig e br ø d fra bak e ren I be gge tilf ell e skyldes det underv e ktig e brød e t mindr e vanninnhold i brød e t, altså et størr e t ø rrstoffinnhold. Publikum e r ikk e på nog e n måt e blitt skadelidende, m en fordi publikum slapp å ta med 20- 30 gr. vann i d e t brød som de kjøpt e hos bak e r e n , blir d e nn e satt i gapestokken og må betale attpå. ~fan kunde n æ sten frist es til å be· t eg n e b es t e mm els e n om d en n e faste brødvekt som idiotisk; d e t e r i e th vertfall en ' b es t em m el se som kan føre til de største urim e ligh eter - som i dett e tilfelle Man kan selvfølgelig ikke last e politiet. D e r e r riktignok et b egrep som h eter k o nduite, og d e r er ut gå tt skrivels e fra h Øi es t e hold om å vise konduit e i spørsmålet om bak e rn es brødvekt. Men konduit e er et tøi eli g begrep og i d e tt e tilf ell e h ar det en viss forbindelse med fagkunnskap. Seh·e bestemmels en om br ø dvekten e må forandres, de må gis en klar konsis redaksjon som ikke kan misforståes, og ikke virk e ur e ttf erdig overfor bakeren. Det er n e mlig ingen vanskelighet å fastsette klar e b estemmelser i tilf ell e som disse. Men man må ikke ta hensyn til brødvekt alene, men ogs å til brødets vanninnhold. Er pali tiet kommet over tilfeller med underv e kti g brød m å brødet ordentlig undersøkes p å laboratorium på vanninnhold før der foretas naget overfor bakeren. For dett e vanninnhold kan der med letthet utarbeides tab eller i relasjon til bestemte brødve kt er. Og bakeren vil for · all fremtid være forskånet for en behandling som er blitt Vestfoldbakeren til d el.
1t•øv•d;;rr'XI
O LJ EFY RI N GS,AP P A R ATE R for gris l i n g og bakn in g :
Ren, klar 8amme,. Ingen sotdannelse , oljedryp og op v armning før start. Stille arbeide, ingen generende larm for betjeningen.
Ingen montasjeomkostninger. Til• kobles lysnettet ved stikkontakt. Stasjonært eller transport~belt efter ønske.
Spesielle arrangements for dobbelt• ovner og dampkjeler.
Økonomisk i anskaffelse og drift. 100 O/o driftsikkerhet.
Konstruert avnorsk, ansvarlig firma med o~er 18 års erfaring i oljefyring .
ENEFORHANDLER FOR NORGE:
SPESl · ALFORRETNING FOR BAKERIER OG KONDITORIER
Melk i brødet.
I de siste måneder har ingeniør Larsen besøkt praktisk talt alle byer i det sydlige Norge for å holde foredrag om melk i brød På de a ll er fles t e steder er foredraget mo ttatt med meget ve l vilje og det viser sig at det her i l andet virkelig er in t eresse for å hjelpe bønderne i d enne va n ske li ge ti d En hel de l ba k ere har da også t idligere anvend t mel k til rugbrød og funnet kvaliteten så bra a t de gjerne hadde fortsatt hvis bare ikke prisen på melk hadde stillet sig hindrende i veien. Men denne vanskelighet skulde være ryddet avveien hvis meieriene går til en
prisnedsette l se således som forutse t ni n gen har vært. Det h ar forresten vist sig, at anvendelsen ofte står og fa l der med den sympa t i - meieriene på de forskje lli ge steder h ar oparbeidet i tidens løp. Og det har delvis fra melke p rodusentenes side yært op t rådt på en sådan m å te a t bakerne av den g ru nn ikke er så for hip ne på å gå til bruk av me lle S t ort se tt er im idl ertid disse tilfe ll er sj e l d n e, · og vi h ar inn t rykk av a l de fleste meierier har v ill et strekke sig meget langt, ikke ba r e nu, men også tid l igere for å tilfredssti ll e bakerne Det skulde jo også være i deres egen interesse. En ting som forøvrig vakte mishag hos de tleste bakere var de to me l kepriser. Man mente at elet i høi grad vilde
FRITHJOF RASMUSSEN
Kun det best e e r godt nok.
føre til mistenkeliggjørelse og strid , og kanskje tilslutt velte hele saken, om dette blev oprettholdt. Flere meierier har også av den grunn satt prisene på sku1:pmet melk ned til et gjennemsnittsnivå - 4 a 4.5 øre. Vi tror at det er den rette vei å gå og det var å håpe at alle meierier vilde innse dett e . Selv om det nu for bakere og meierister blir det samme så har det et rent psykologi~k moment som ikke bør oversees Forøvrig ligger forholdene med hensyn til skummet melk høist forskjellig an på de forskjellige steder. I Møre f eks skaper transporten vanskeligheter. Her er også prisen på skummet melk svært høi, så høi at det ikke kan lønne sig for bakerne å anvende melk i rugbrød. ·
Det er å håpe at den sak som her er reist efterhånden må føre til resultater som kan bli til gavn både for bakere og melkeprodusenter. Imidlertid er det en annen side ved saken som også må bearbeides og det er publikum. Det har vist sig at p ubliknm enkelte steder reagere mot melkesmaken, s å ubetydelig den enn blir n å r man anv e nder halvparten melk og halvparten v:ann. Hvi s man også kunde få drevet propagande bl a ndt publikum for melkebrød vild e saken bli b e ty delig e nklere og l e tter e for bak ern e D e r e r det man efter vå r menin g nu bør t a fatt og det bør bli m elk e produs e r.iten es sa k å sette ig0n g en s lik propa g anda Men in n til s å skjer bør bakern e fremdeles se m e d velvilje p å a nvend e lse a v melk i brød og gj øre hvad d e k a n D e t er e n lands s ak d e tt e, so m
vil kunne skaffe bakerne sympati, og der ved indirekte anspore publikum til øket kjøp av bakernes brød. Det er nemlig også en sid e av saken man ikk e h e lt kan se bort fr a.
+0 lder m ann, folketingsmann
Jo hs. Pitzner.
Fra Kjøbenhavn kommer ' den sørg e li g e meddelelse at Bakermestrenes Landsforenings eneste utenlandske æresmedl e m , folketingsmann og æresoldermann Joh s. Pitzner er avgått ved døden. Dermed ha i· de danske bakere mistet sin fører gjenne m mange og vanskelige år, og norske bak e r e en kjær og opriktig venn. · Johannes Ernst Ludvig Markus Pitzn er var født 7. juni 1865 og blev således 68 år gammel. I 1882 tok han svenneprøv e o g etablerte sig som mester i 1890. Aller ed e tidlig kom han inn i organisa s jonsarb ei de t inn e n sitt fag og i 1903 bl e v han olderm ann i Kj øbenhavns Bag erlaug, d e n m est b e ty d eli ge organisasjonsstilling innen den da nsk e bak erorganisasjon . I 15 å r bl ev han i d enn e stilling og d e t frem gå r av d e t fest s krif t Køb e nhavns Ba ge rlau g n y li g u tga i a nl ednin g sitt 250 års-jubil e um a t d e t bl ev 15 betydningsfulle å r for d e n d a nsk e bak er stand.
I d e 15 å r bl ev for e nin ge n d en sterkest e ba k e rm es t erfore n ing i Europa o g d et
JOHo BAUMANN & C0o/S
Mel, kolonialvarer og kunstsm ult
for bakere
skyldt es f ø rst og fr e mst der e s old ermann. Da Bakermestr e n e s Landsforening på la ndsmøt e t i Kristiania i 1907, efterat bake rloven var bragt vel i havn skulde ta fa tt p å nye opgaver falt det naturlig å tilka lle oldermann Pitzner som foredragsho lder. Hans foredrag om de kjØbenhavns ke institusjoner for gamle baker e og bake r es ef t erlatte vakte megen opmerksomhet, og på det møte grunnlas landsforeninge ns understøttelseskasse. Det var derfor i kke mer e enn rim elig at Pitzner vedj La ndsfor e ningens 25 års -jubileum i 1923 utnev ntes til foreningens æresmedlem.
I 1918 fratr å dte Pitzn e r som old e rmann i Københavns Bagerlaug. Han blev da he dret av sine koleg e r ved å utn ev nes til: æ r esold ermann i lauget. I 1918 blev han også innvalgt i d e t danske folketing, og ha r siden været medlem av tinget og innta tt e n b e t y delig stilling også der. Han var i 1920-22 førmann for det kons e rvative fo lkepartis gruppe. Ved sin død var han for mann i den danske fellesrepres e ntasjon fo r håndverk og industri.
Norske bakere vil også herigjenn e m br ing e sine danske kolleger sin d eltagelse i anledning Pitzners død, e n d eltag else so m kommer s å meget mer e fra hjertet, som Pitzner også for den norsk e bak erst a nd ha r hatt sin store b e t y dning. Og hans mi nn e vil l yse blandt norsk e bakere i takknem li g eri ndr i ng.
Fra Teknologisk lnstitut
i Kjøbenhavn
har vi mottatt fø l ge nd e :
Naar Teknologisk Institut den 18. Sept. atter aabner sine Porte for de - forhaabentlig mange - D elta gere i det nye 3
Ugers Kursus, er d e t i Forventninge n om , at d e El eve r, d e r møder, ved - ikke blot hvad de kan, men ogsaa hvad de ikke kan - m e d andre Ord, hvad de Ønsker at l ære. Kursusplanen er jo nemlig saa omfattende , spænder baade over groft Rugbrød, fint Brød og finere Konditori, at en hv er af El e v e rne forud maa have gjort sig klart, i hvilken Retning d e res Ønsker om e n Særuddannelse paa et Omraade beror, hvad e nt e n det nu drejer sig om at suppler e aller e d e tilsted e værende Kundskaber, e ll er om det er e t helt nyt Felt, der skal tages op. For dem, der deltager i ovennævnt e Kursus fra 18 / 9- 7 / 10, vil der y d e rliger e bliv e Lejlighed til under sagkyndig Veji e dning at gennemgaa den store Bag e ri - og Konditorudstilling i Tivoli" som n e top finder Sted fra 22 / 9-1/10.
Kursets Program e r følg e nde:
1. Uge : Bagning af Franskbr ø d, Kuv e rtbrød og \Vi e nerbr Ød,
2. Uge: Ru gbrøds- og Honningskag e bagnin g ,
3. Uge : Fr e mstilling af Baumkuch <:n,. Kuv e rtbrød samt Kagepyntning.
Prisen for e t 3 Ugers Kursus er 100 Kr og for e n e nk elt Uges Undervisn in g 5 0 Kr Indmeldelser sker ved H e nvendelse til Skoleafdelingens Kontor, T e knologisk Ins titutt Hag e mannsgad e 2, K ø benhavn.
Bakerkursus
og konditorkursus på Statens . Teknologiske Institutt.
Fra 2. til 14. oktober avholdes d e t orddinære dagkursus for bak e r e p å Bakerlabora toriet. D e t skulde nu være un ø dv e ndi g nærmere å anbefale diss e kurser. D e ha r ef t e rh å nd-e n innarbeidet sig i bak e rn e s b eviss th e t, o g d e n stadig større søknin g fra
Hj almar A. Amundsen - Oslo
Etablert l901 Telefoner: 21 249 20 243 25 604
An befa l er sin s p esia l f orretning f or BA K ER I E R O G KONDI T OR IER
Kolonial En gros Tekn. kem. Fabrik Syltetøifabrikk Krydderimølle
Bakeriinventar . og verktøi = Bakerimaskiner alle slags
å r til år har været et gledelig bevis for kursenes store berettigelse. Tidligere har savnet av en egnet håndbok til hjelp v e d undervisningen været ganske følelig. Ogsd dette savn er nu avhjulpet idet den r: yC' bakerbok, som er utarbeidet med spesiell henblikk på denne undervisning samtidig vil foreligge til kursets begynnelse. Lærere ved kurset blir som før kontorchef Karlgård, ingeniør Larsen og bakermesterne s,mith-Sivertsen og Møinichen Program og innmeldelsesskjema for kurset fåes ved henvendelse til Statens Teknologiske Institutt, Middelthunsgate 17, Oslo. Kursusavgiften er kr. 20 og der disponeres etpar mindre stipendier. , Samtidig avholdes også et kursus for konditorer som aftenkursus, således at der også blir anledning til å ta med dette kursus for utenbys deltagere i bakerkurset. Også til dette kursus har der været sterk søkning. Iår vil der fortrinsvis bli optatt utenbys deltagere på dette kursus og av hensyn til søkningen må utfylt innmeldelsesskjema innsendes senest innen ansøkningsfristens utløp. Denne er for begge kurser fastsatt til 20. september. Deltagelse i konditorkurset koster kr. 25 Undervisningen ledes av konditormester l;:I. Rosen-
Kj ø p frisk
thal. Plan og innmeldelsesskjema f å es ved h e nvendelse til Instituttet.
M elfo redling .
Et foredrag fra den International e Vitenskapelige Bakerikongres i Rom 1932 av Dr. Czadek, Wien.
På den internasjonale kongress i Prag 1927 beskjeftiget man sig med melforedling, hermed forståes forbedring av melets baketekniske egenskaper og blekning av det gule farvestoff som finnes i melet. På denne kongress uttalte flertallet av de tilstedeværende at de benyttede fremgangsmåter kunde anbefales som Ønskelige forsåvidt de ikke var sundhetsskadelige og også faglig svarte til forutsetningene. En del av kongressens deltagere stemte mot denne uttalelse fordi man ønsket å få flere erfaringer å bygge på.
I de år som siden er gått er der arbeidet videre på dette område og der er nådd nye ikke uvesentlige resultater.
Melblelming og melforedling har ikke samme betydning idet meiblekningen bare har til hensikt å tilfredsstille konsumentenes krav på et lyst mel som ikke kan opnåes ved formaling alene. Den går ut på
Det nye NO:L.:-.-::ce.,., _ :•L..:.. ve:·, som er uteksperimentert under v:1r kontrol:!., ~:,: · :·c:..-e ,,1'.de spesielle egenskaper:
:lle 6 e:. langso::, :·:.i:-::·:.,·t: Selv meget lOse deiger kan st~ i timevis ute:1 ri ~!.f ,:; ;'ol' u;:-"'sn ing. Bakverket faller derfor hell.er ikke Sl' ::1:nen i ovr, c· r,
Rit:el lf'.C m,:,r,• '.,<:-:· ·,irk ~oæ f: ullsyre: Bakverkets volum blir stort, fo:·~e:, ~e:i oc; ;io:- ingen :::e,;e t jevn.
In 5 en inn flytelsP. oå bakverkets lukt og smak: Flere av de i handelen for e%0'.:t:..1cnde bake;iul ver - særlig de som r-.ar langsocn :'or ,i:'ift - gir ,,;;,nvc:·%et en sner;:iende s:r.al( Dette P.r undgått vec C":?t nye NOREX-::-c..~e :,ulv<cr.
~:'lgen lan '.'lyce lse O-~ ::,al'.""!"l<Pts !'arve : :Jet nye N'J: '.EXbake pulver bibenolde r eg,;cm,s fr~!:>;.;e 5 ule farve 1 bakv e r ket.
Sftu:-later in gen slrnaeli,;e stoffer i bakverl<et : fler·e bcikepulv <.,re eftel'later forbindelser i bakverket so.!1 i stbrre oengder virker ~~ade lige pi aen ~enneskel1~~ 01·ganisrne. : et nye NQHD: efterlater kun forbind el ser som o q;a:'l !:r:ien har t •f-!''.ov for og oftest får for lite av.
?:'i 5 :-i.: ,r, .:.ag av ~I? foretatte prover kan :ia:<e rlab oratorie t anbefal e det nye NO:{E-: - ~::ikepulver SO'.ll et l e:1r.ver he~seende fdrs te~lasses produkt
R:: 1,( i::-rl et br.>r:i to:-: et , .,1,. ,0' o•· 1 ,'} - r 1· s t1· • utt i;V C{§l~C •
Navnet på dette vårt nye bakepulver er
DE NORSKE GJÆR:; OG SPRITFABRIKKER A;s
BAKERMESTRE
BRUK KUN NORSK GJÆR SA STØTTER DE NORSK INDUSTRI OG NORSKE ARBEIDERE
A.S DE FORENEDE BAKERES GJÆRFAB RIK
MOSS
ved en egnet oksydasjonsprosess å omdanne det gule farvestoff Carotin til et helt hvitt stoff. · Fra teknisk synspunkt skulde der ikke være naget iveien for en sådan behandling hvis brødet også blir lysere. Enhver annen behandling som utelukkende har blekende virkning på mel , men hvor . virkningen ikke samtidig kan overf Øres til , ·brødet e r ingen melfordeling men en fr emgangsmåte som må betegnes som næringsmiddelforfalskning. Da imidlertid disse metoder først og fremst tar sikte på en borteliminering av klidens farve - altså ikke bare det gule carotin - og de foretas uten hensyn til virkningen på melets bakeevne, . vil denne behandling lett opdages. Derfor er den også lite brukt. I Østerrike f. eks. er slike metoder ikke engang forsøkt anvendt i møllene. Av de reelle metoder· er den elektriske b l ekning mest utbredt, fordi det er en enkel metode og gir fullt tilfredsstillende resultater. Av melforedlingsmetoder i snever forstand, altså metoder som har til hensikt å bedre melets bakeevne, skiller vi mellem metoder som arbeider med gassar ter og metoder som arbeider med salter. Opgaven er forbedring av melkvaliteten i alle tilfeller ved en gunstig innvirkning på melets kleber. Disse metoders fordeler henger sammen med en forhØielse av deigens elastisitet, et høiere deigutbytte, idet melets vannbinnende evne blir større, og ofte kan også rasketiden avkortes, et forhold som ikke er uten betydning i land hvor der er nattarbeidsforbud. Alle metoder bevirker større brødvolum som går hånd i hånd med en mere e lastisk brødkrumme og en finere paring. Disse tekniske fordeler har
altså alle de metoder som har funnet utbredelse i møllene - det er bare deres virkningsgrad som er forskjellig. De forskjellige apparaters og metoders omkostninger og resultater er her bestemmende. I de land - og hertil hører også Østerrike - hvor beliggenhet og klima ikke ligger tilrette for produksjon av kleberrikt m e l må møllene, for å skaffe mel av den kvalitet kundene forlanger , være nødt til å blande i utenlandsk korn. Ved melforedlingsmetodene blir kvaliteten av det innenlandske m:el betydelig bedret, og nødvendigheten av tilsetning av utenlandsk korn tilsvarende minsket. De metoder landbruket benytter sig av, ved kulturplantemetoder å heve kvaliteten av hjemmeavlet korn, har også til opgave -å skaff e bakeren et best mulig mel. Men plantekultur går l~ngsomt, derfor har den Øieblikksvirkning foredlingsmetodene opviser gitt disse en førende stilling, som den sikkert vil hevde også efter at de landbrukstekniske bestrebelser på sin side har gitt godt resultat. Det er nemlig et faktum at også mel av utenlandsk korn av utmerket kvalitet blir foredlet. De gode resultater møllerne og bakerne på den ene side opnår og landets økonomi på den annen side gjør innførelse og anvendelse av melforedlingsmetoder særlig ønskverdig. De tekniske resultater av metodene er hevet over enhver tvil, og den kjensgjerning at en eller annen metode kan mislykkes forandrer intet i dette. Mel er en levende substans, men sammenhengen mellem prosessene og melets sammensetning, og virkningen av de forskjellige komponenter ved deiglagningen er dessverre ennu
I.C.PIENEtSØN
AI,( Tl ESELSKA B
Kak ebrikk er Æsker
Pakninger
leveres i alle stør• reiser og utførelser med og uten trykk.
Ed. B. Gi ertsen Als
Æskef abrik - Bergen
P . A . Lundberg Als
Mek.. Ve rk. ste d
O s lo Nordb y gt 52
Etabl. 1875 - Telegr.adr. Palund - Telf. 80179
Dampkjeler til bakerier. Speci= elt anbefales vår type 1. B . med 1 kv. m. heteflate, der alltid føres på lager. -
Reparasj on er u tf ø re s !
for lite opklart til at man under alle omstendigheter kan forklare en mislykket bakning.
De Økonomiske resultater er i alle fall gitt, men betydningen kan være forskjellig i forskjellige land. Men metodene er alltid sikre på gode resultater i land som avler klebersvakt korn.
Endelig må omtales et viktig punkt ved melforedling, nemJig den hygieniske bedømmelse av metodene. Når dette punkt omtales tilslutt er det fordi ingen av de innførte metoder skulde gi grunn til nogen hygienisk betenkelighet. Anvendelsesmulighetene, og dermed metodenes verdi, henger jo i første rekke sammen med at de anvendte stoff er er helt uskadelige, og disse er da valgt ut under hensyntagen til dette forhold. Den kjensgjerning at stoffene er høist aktive spiller ved bedømmelsen her ingen rolle; man skal dØmme efter i hvilken form stoffene foreligger når de skal nytes, og om de på det tidspunkt kan ha nogen skadelig virkning på sundheten. Saltsyre og soda er ganske visst stoffer som ikke kan betegnes som harmløse likeoverfor den menneskelige organisme, hvad man ikke kan si om den kullsyre og det koksalt som dannes ved deres virkning på hverandre. Et. stykke brennende tre er hØist aktivt, men en dråpe vann ødelegger all aktivitet. Slik er det også her. Klor, persulfater og kvelstoffoxyder er hØiaktive stoffer, hvis aktivitet imidlertid, hvis den ikke allerede er avspillet i melet fullstendig bortelimineres i deigen. Jo større aktiviteten er desto letere avspilles den. Harmløse salter er omsetningens resultat.
Når man også tar i betraktning at mengden av de stoffer som anvendes er meget liten - fra 1 til 20 gram pr. 100 kilo mel burde denne tale om sundhetsfarlighet forstumme. De utstrakte praktiske forsøk kan man da også føre som bevis for metodenes uskadelighet. I flere år har de i mange land været anvendt, og mange land innfører også behandlet mel uten at der er forekommet en eneste klage over sundhetsskadelighet, eller at brødet skulde være blitt mindre appetitlig.
De hygieniske, tekniske og Økonomiske forhold taler til gunst for melforedling. Ikke desto mindre tales d"er på mange steder mot melforedling, og der utferdiges
DEN HELT NORSKE MARGARIN ,,EKKO'' OG "ORO'" ( Kr. 1.10) (Kr. 1.05)
TOU MØLLE
S T A V A N G E H.
Kapital og fonds kr. 4 800 000.00
Anbefa ler sine anerkjendte
MEL- OG AVFAL\ : ~VAHER
fo rbu d og bestemmelser om.innskrenkni~g.
Dette har nu grunn i at det er noget nytt, og at man har så vanskelig for å tenke sig kjemisk behandling av slike næringsmidler
Men fremtiden står åpen for disse stoffer o g metoder De vil for mølleren bli av like stor betydning som de moderne maskiner er blitt det.
Oversikt over kornmarkedet 1 august 1933.
Månedens første dag bragte en sterk o pgang i prisene, men allerede den påfølge nde dag slo stemningen om og vi fikk e t fallende marked til henimot midten av måneden. Hest e n av måned e n forløp med sm å daglige fluktuasjoner. For Chicagos ve dkommende holdt noteringene sig oppe i nntil 11. august, da de falt 5 c. for hvet e o g fulgte dereft e r den almindelige nedg ang Minimumsprisen ophørte 16. august. Rug e n som til å begynne med fulgte hvete n i nedgangen, har senere holdt sig godt på d e nordamerikanske børs e r. - Vi gj e n-
HELFET OG PASSE HÅRD, DERFOR DRØIEST
TMARGARINA/$
gir endel noteringer:
Hvete : 1/8: 18/8:
Winnipeg
pr okt. 89 c 70 1,'s C
Chicago 31/8; 70 ¼ C.
pr. sept. 97 1 8 c. 87 1/s C 86 C.
Buenos Aires
pr sept. P I'. 6 65 P P. 5.97 PP. 5 92
Berlin
pr sept. M 186 1/2 M 190 112 M . 190 1/ ~
Rug:
Winnipeg
pr. okt. 62 3,'s c. -17 3/s C 55 ¼ c. ·
Chicago
pr scptbr 73 C 63 C 70 3/ 4 c.
Berlin
pr sept. M. 156 , - M. 156¾ M 156¾
Det er utvilsomt Europas tidlige og gode høst som i den forløpne måned har spillet den største rolle for prisutvik lin gen. Eu'ropas hveteavl ( ekskl. Russland) ans l åes nu til 196 mill. qrts. (42,7 mill. tonn) hvilket er 10. mill. qrts. (2,2 mill. tonn) mere enn fjorårets, der som bekjent også var en stor avling Rugproduksjonen antas å være like stor som fjorårets (106 mill. qrts. = 23,1 mill. tonn) og ligger noget over gjennemsnittet for de siste 5 år ·
På grunn av det dårlige utbytte p å det
VAKSD AL MØLLE
BERGEN
Telegr.adr.: MØLLEN Telt. 5010
nordamerikanske kontinent viser den samlede produksjon på den nordlige halvkule en tilbakegang på 37 mill qrts. (8,1 mill. tonn) sammen l ignet med ifjor. Imid l er t id må man være o p merksom på a t hverken Russland eller Asia, h vor høs ten utvilsomt er større enn forrige sesong, er medtatt i dette overs l ag. D et nordamerikanske Landbruksdepartements rappOFt pr. 10. augus~ viser en samlet hvetehøst på 500 mill. bushels. Herav faller 160 millioner på vår.hveten og 340 millioner på vinterhveten. Overslaget for rug er 23,1 mill. bush. Det kanadiske augustoverslag for hvete gir eti kondisjonstall på 57 og tilsvarer et utbytte på 270 millioner bush Samtidig med dissi: opgaver vedrørende d en nye høst foreligger beregninger for begge ovennevnte land over beholdningen av ga mmel hvete. Eft er
Alexander E riksen B Co.,
OSLO
Rugmel, Hvetemel, Sirup og Salt
disse h ar Statene et overskudd fra ifjor p å 285 m ill bush. h v o rved man teoretisk sku ld e ha 165 m ill bu sh. for eksport. Kanadas beho l dning av gammel hvete er 219 mill. bush. som t ill agt nuværende års avl ing gir et eksport k vantum på 340 mill. bush. Det kan her nevnes at Broomhall anslår importbehovet i den nu påbegynte sesong til 69 mill. qrts. (552 mill. bush.) og samme kilde ans l år verdens samlede hvet ebeho l dninger til 46 m ill. qrts. (368 mill. bush.) mere enn behovet.
På hvetekonferansen i London hvor r e presentanter for 31 land atter trådte samm e n den 21. august, er man kommet til enighet om hovedpunkt e ne for d e t forts att e arbeide for å bringe m ere overensstemmelse mellem produksjon og behov. Den vedtatte overenskomst går ut på en begrensning av eks port en for de kommend ~, to år, hvorved man h å p er å få bra gt prisene op på et rimelig nivå. Overenskomsten som er tiltrådt av 22 representant e r, men visstnok ennu ikke offisielt godkj e n t
av de resp. regjeringer, inneholder følgen de hovedpunkter:
1) Argentina, Australia, Kanada og U.S.A. er enige om å regulere sin eksport i ti den 1/ 8-33 til 31/7-34 under hensyntage n til de eksportrater som fastsettes for andre land, i<le't man regner med et samlet importbehov på 560 mill. bush.
2) De samme land begrenser sin hveteeksport i tiden 1/8-34 til 31/7-35 efter nærmere omforenede regler.
3) og 4) Balkanlandene begrenser sin eksport i denne sesong til 50---54 millioner bushels og i 1934/ 35 til 50 mill. bush.
5) Russland begrenser sin eksport til et efter overenskomst med de oversjøiske land nærmere fiksert kvantum.
6 ) Importlandene pålegges ikke å Øke sin hveteproduksjon og arbeide for Øket hveteforbruk. De pålegges også å regulere sine tolltariff er og lemp e på kvotabestemmelsene hvis de internasjonale priser på hvete når et nærmere bestemt nivå som er fastsatt til 12 gullfranc pr. 100 kg. (Kr 8,64). ·
Der står intet i avtalen om arealbegrensning, men det forlyder at Statene, Kanada, Australia og Argentina er blitt enige om en reduksjon på 15 % I Statene har man · a llerede tatt d e-fø rste skritt til å gjennemføre en sådan reduksjon for kommenue ses ong.
Fra forskjellige hold på Kontinentet ytres tvil om de enkelte land vil komme til å om l egge sin politikk, som hittil ·har hatt se lvforsyning eller størst mulig uavh engighet som mål.
Meldingene fra Argentina og Australia går ut p å at utsiktene for den nye høst ikke er gode. Der klages over langvarig tørke, o g selvom der naturligvis kan inntre en bedring - de siste rapporter fra Australia melder ' således om nedbør - taler all sannsynlighet for at man iår ikke kan regne med nogen stor høst. Oslo, 7. september 1933.
Statens J{.ornf orretning.
Bakerboken.
Bakerboken er nu under trykning og vil foreligge helt færdig innen. kort tid Tittelen er nu bestemt til «Korn, mel og brød». Den inneholder ialt 28 kapitler og
De kan gjøre regning med en stigende omsetning, når De går over til å anvende
MOSS AKTIEMØLLER
behandler alle d e problemer som har interesse vedrørende bakerfaget - fra formalingen av melet til brødets utnyttelse i organismen. Illustrasjonsmengden er blitt betydelig større enn forutsat, ialt inneholder boken 150 illustrasjoner og plancher . Bar e det å skaffe tilveie disse illustrasjoner har vært et stort arbeide; men forfatteren har også kunnet gjøre r eg ning med stor velvilje og interesse for boken i inn- og utland. Bakerne har inntil 10. september hatt anledning til å få boken til en subskribsjonspris. Der er da også innløpet endel bestillinger, men lan gt fra så mange som man hadde ventet. Forlaget har gått med på å forlenge •fristen for anskaffelse av boken til subskribsjonspris til 30. september. Prisen blir da kr. 12.- pr. bok. Efter 30. september vil man av hensyn til bokhandlerne måtte beregne bokladepris kr. 15.- pr. ,bok. Bøker som bestilles gjennem bokhandel kan ikke selges til subskribsjonspris. De må bestilles direkte fra forlaget
A. M. Hanche, Rådhusgaten 24, Oslo. Boken kan også bestilles til subskribsjonspris fra vår ekspedisjon. ,
Hvete blandet [Rugmel , f;~
Bakke Mølles Rug·mel og· Grøpsorter
som i kvalitet er de beste den moderne mølle, industri kan frembringe, bør brukes av alle.
God bakeevne, stort utbytte!
BEMERK!
Vi sender kun ut mel som er analysert og prøvebakt ved Bakerlaboratoriet - Statens Teknologiske Institutt.
Peter Larsen & Co . Oslo
Stenersgt. 10
Telefoner: 16293 15281 , 14474:
Nordisk Cerealkemistforenings års~ møte på Teknologisk Institutt i Kjø~ benhavn 14 15. aug. 1933
:~fordisk cerealkemistforening stiftcdes i Stockholm under det store skandinaviske bakermøte som avholtes der i 1931, og som innbydere stod bl. a. forstander H. Hylander, Hantv erksinstitutet i Stockholm, ingeniør Leif Lars en, Statens teknologiske Institut i Oslo, samt laboratorieforstander H. Loft, repres e nter e nde Danmark.
::\Tår nettop dett e tidspunkt valgtes, skjedde det p å grunn av de tilsted eværende fagiolks erkjennelse av at praksis og teori n1åtte møtes i et samarbeide for i fellesskap å l øse de opgaver, som de endrede tekniske for hold, bl. a. nattarb e idets av-
DRAMMENS
anbefaler som specialitet sm udmerkede
Agent for Bakere og Konditorer i Oslo :
Bakerier og Konditorier
skaffe ls e, har skapt innenfor bak e ri e t og dermed innenfor mølleindustri e n. Når man ikke ved års møtet tilr e ttelegg e lse fulgt e samme linje og arrangerte møtet i tilslutning til den store bakeriutstilling, var det fordi man regnet med, at endel av møtedeltagerne vilde benytte leiligh eten til et besøk på d e n svenske fcirsøksstasjon for kornforedling i Svalof, hvor forsøksmark e ne nettop modnedes.
Møtet hadd e samlet næsten 40 d e ltag ere, dels sådanne som arbeider med kornforedling, dels melkemikere fra møllene i Sverige, Norge, Finland og Danmark o g endelig bakerikemik erne fra forskjellige br ø dfabrikker. D e avholdte foredrag b eveget sig da også mellem sådann e emner som har interesse for sam tlig e diss e:.
BAKKE MØLLE V AKER
In ge ni ø r Lars e n t a lt e s å l e d es o m mul igh e t e n e for a t an ve nd e skum me tm e lkov ers kudd e t i or ge v ed fr e mstillin g av ru g - og s ikt e br ø d , m e ns l a b o r a tori e for s tand e r L of t a n ga e n n y p åv isnin gsm e tod e for a mmoniump e r s ulfat, d e r e r e n av å r sa k e n e til bak e r e ks e m.
Im e ll e m møten e var der arran ge rt b e søk til dansk e virksom'.h e ter, så l ed e s Kj ø b e nha v ns br ø dfabrikk er og Tuborgs br y g geri er, d e r samtidig hadd e inn budt r e pres e ntant e r for Kjøb e nhavns bakerlau g til å d elt a i rundgangen og den e ft e r fø l ge nd e frok o st. D e n sist e aft e n var end e l ig for eninge n g j e st er v e d e n a v A / S Dansk Gæ rin g si ndustri arrangert middag - Und e r m ø t e n e ve dtok man e nstemmi g å opta assist e nt H. , ] e ss en Hans e n, Carlsbergl aboratori e t, som.
æ r e sm e dl em, m e ns b e styr e l sen, som b e st å r a v for s tand e r H. Hy/and e r , form a nn, in geniø r L Lars en o g for s tand e r H. L o ft , gjenva l g t es
Til n æs t e å r s m ø t es t e d e r e ft e r finsk innby d e l se u tse tt H e l s in gfo r s
Kor te m e ddel ser.
Pro v in s i a li s m e i D e F o r e n ede S t a t er.
I E ur o p a tror m a n oft e at D e F o r e n e d e St a t e r e r e t stort land av kolossalt omfang, hvor der ikk e e r nogen forr e tnin gsm e ssig e mots e tning e r og ing e n tollmur er , s lik at d e r kan driv e s en utstrakt sund hand e l sforb i nde l se. I praksis vis e r d e t si g at d e t ofte ik k e er s l ik I s t a t en Nord-Dakota har man f. eks f å tt en l ov hvo r eft e r d er s k a l angis på hv e r sekk m e l som sel-
ScHEE~W.Mow1NCKEL A-s
OSLO
TELEFO;'( 2 1 U83 CE;'( T HA LBOI\D
MEL & KOLONI A L
TlL BAKEHBHUK
ges hv ilk en hve t eso rt ve dk o mm e n de mel er for m a lt av, hvo r h Øi pr o t e in ge h a lt en er og h vo r me l e t e r fr e m s till e t. Diss e fo r s kri f-
t er v i r k e r j o fr e m me d e n o k i si g se l v, men e nnu m e r fr e mm e d vir k e r d e t n år man
h ø r e r at d e t h e l e gå r ut p å å f å s å h Øi pros e ntsats Nord-Dakota hv e t e som mu l i g for å fastsl å hvormeg e t hv e t e som e r for a rb e id e t i st a t e n D e rav f ø l ge r s e l vf ø l ge li g at h e nsikt e n e r å innskr e nk e anv e nd e l se av hv e t e fr a d e omkrin g liggend e s t a t e r.
Ogs å d e n fordr e d e angiv e ls e av prot e ing e halten tj e ner d e tt e form å l ; for hv e t en fra K o rd - Dakota e r b e kj e nt for sin h Øi e
pr o t e ing e halt , slik at d e n møll e r s om leg -
ge r v e kt p å å kunn e an g i e t h Øit prot ein -
tall e r n Ødt til å iorm a lc meg e t hv e t e fra
Nord-Dakot a
En ny so rt s pagh e tti.
Fo r ikk e -it a li e n e r e e r d e t f ø r s t e s p agh e ttim å ltid ikk e no ge n l i k e t i l aff æ r e . D et e r o ft e fo r b und e t m e d s t o r e v an s k e li g h et e r å h å ndt e r e d e n g l a tt e spa g h e tt i m ed ga ff e l e n ut e n a t d e n g lir av d e nn e Ku ber e tt es d e r i midl e rtid om e n opfinn e l se s o m sk a l forhindr e at spa g h e tti e n glir av gaffel e n. M an o pn år d e tt e ve d a t man g ir s p agh e tti e n -form a v e n k o rk e tr e kk er s lik at d e n p å e n m å t e s e l v sl y n ge r si g rundt gaffel e n. ~ å r maii alts å · h e r eft er v ov e r sig p å et m å ltid spaghetti h ø r man forl a n ge d e n «ikk e glid e nd e» .
R e gj e ringsb e st e mm e l s er om innpaknin g av m e l
I Chile beskjeftiger ikke regj e ring e n sig bar e med de hve t esor t er som kommer
Al'B I nr GATE 'I• orLo TLF• l.l'tbOO•
Det er
hyggel ig m ed
t rofa ste k und er
Vi har mange takket være den høie og jevne kvalitet som Norsk Hvetemel og Bl. Rugsigt fra vår mølle alltid har kunnet rose sig av.
~ktiesels~het
~sfianssant,,deV;··n •lo e11
\U!3 CHRISTIANSSAND .S.
ti l formaling, men også m e d m e lets innpakning. Landet er nemlig meget rikt på tre, mens der omtrent ikke dyrkes bomull. Regjeringen er derfor av den mening at det ikke er ønskelig at man innfører bomull som råstoff til melsekker, og foreskriver at man i fremtiden skal pakke melet i trefat. De interesserte møller er selvfølgelig ikke noget begeistret for denne forordning, da innpakning i fater selvfølgelig vil bli meget dyrere enn innpakningen i sekker.
Chikago i det f arrige århundrede.
Byen Chikago er ennu ikke særlig gammel, den feirer som bekjent sitt hundreårsjubileum iår. Kornbørsen i Chikago, som spiller en så stor rolle for all spekulativ kornhandel i verden er ennu yngre. Omkring å r 1840 begynte kornhandelen å utvikle sig. I den f Ørste tid var det almindelig at kjøpen e ikke blev for e tatt efter prøve, men at hele partiet bl e v b e siktiget. Handel e n foregikk altså på kai ene ved flodhavn ene. Det første skritt til det nuv ære nd e børssystem var da man begynte å vise frem
Fn. EDVARDSEN
Ro se nkrantzgt. 3, Oslo
Tel e fon 26 582
Bakeriartikler
Bakerimaskine r Kolonial en gres.
pr øve r på det kornparti som skulde selg es . Ogs å bedømmelsen av diss e prøv e r for eg ikk på kaiene, hvilket viser at man e nnu d e lvis holdt sig til b e siktige l se av hele partiet. Først senere begynte man å henlegge handelen til en særskilt bygning, som da blev begynnelsen til den nuværend e kornbørs.
Det kan også nevnes at St. Louis, hvis kornbørs nu ikke sp ill er nog e n videre rolle, til å begynne med hadde meget større omsetning enn børsen i Chikago.
Mathiesen & Gjertsen l.s
Bergen
Pak . - apir
og alle papirartikler for bakerier og konditorier. Poser fr a egen posefabrik.
