Vegetabilsk 100 °lo rent fett. Det beste til fetning av deiger og kokning. V ær trofast mot varer der gir_ stort utbytte. Markedets billigste fett s åvel i pris som i bruk ;
NAVNET "CIRO" GARANTI FOR KVALITET
Bruk mine rå.varer og bli den ,, til fr e ds e ba k er"
F. K Finborud
Eftf. av A.s Johs Finborud Osl o, Bernt Ankersgt. 6
Våre preserverte, kjølelagrede og nylagte egg anbefales. Representert på alle større steder i Nord-Norge.
Storms
Chem. Laboratorium
Oslo
• Telefoner 11 057 Telegr.adr 21 557 Stormlabor
Spesialfabrikk for essenser
Desuten: Agar-Agar, Bakepulver, Chocoladelakk, Citronolje, Farver, Glycose, Hornsalt, Kardemomme, Kremortartari, Krempulver, Mandelolje, Marsipanlakk, Rosenolje, Sukkerkulør, Tørret eggehvitte, Vaniljestenger, Vaniljesukker e t c. e t c. Konserveringsmiddel ~- C. L. for konservering av : Saft, SyltetØi og Marmelade.
Nyhet!
Ægte Ananassyltetøi anbefales som det beste av alt syltetøi.
ØRNULF HELLUM
8pecialist i syltetøier og essentser Telef. 72 Z74.
Høiesteretsadvokat E. Malm
Karl J ohansgsgt. 27 - Oslo
Procedure for alle retter. Økonomiske ordninger. Formuesbestyrelse, Eiendomsomsetning
Skippergaten nr. 84, Kristiansand S. Bakermester Bodins eiendom
1 ste etage, 2 værelser, kjØkken, butikk2den etage, 3 værelser, kjØkken - er med tilhørende bakeri tilsalgs for dØdsbo. Utmerket levevei for dyktig fagmann . O r.sakf. J. B. Tangvall, Kr.sand B.
Stort, moderne, elektrisk bakeri nær ekserserplass og jernbanestasjon tilleie i Elve'f'um, fra beg. av oktober. Nogen beboelsesrum kan om ønskes følge med. Henv.
O r .sakf. H. Bentsen, telef.14, Elverum, eller H. R. Løken, tlf. 51, Heradsbygd.
NORSR BAR(DTID(NDI
Utgitt av "Bakermestrenes Landsforening"
Nr. 9
1931
R e d a k s j o n: Bakermestrenes Landsforenings Hovedstyre Redaktør Ing. Leif Lar sen, T eknologisk Institutt, Oslo T e lf 64 676 Abonnement kr. 2.40 pr. år. te gnes ved postanstaltene e ll er i e ksp. Ekspedisjon A .s J'. Ros e D eis t. Munkedam5vn. 3 b. Oslo. T e lf 24320 September 30. årgang
Innhold: Revisjonen av baker- og konditortariffene. - B.akerhåndverkets stilling i Europa for tiden. Melk og mys e i br ø d
Revisjonen av baker-: og konditortariffene.
Som bekjent blev baker- og konditorfaget i år holdt utenfor storkonflikten. Da denne var endt ved vedtagelsen av riksmeglingsmannens forslag av 11 august d. å. - den dag murerne i Oslo end elig nedla sin ulovlige obstruksjon mot arbeidets gjenoptagelse - så var tiden inne til å begynne for' handlingene om baker- og konditortarjffen. Svennenes og mestrenes forhandlere samledes derfor i Arbeidsgiverforeningen den 18. september. Forhandlingsutvalget var meget tallrikt, idet der fra svennenes side møtte 9 og på arbeidsgivernes side op til . 19 forhandlere. - Møtene var langvarige' fulle 7 dager. Men det skal sies til forhandlernes ros at de virkelig tok sikte på å få et re e 1 t res u 1 tat av sitt arbeide - svennene naturligvis ut fra sitt syn, arbeidsgiverne ut fra sitt ansvar for de bedrifter, som de representerer, og begge parter ut fra felles hensyn til de to fag som helhet og det arbeidsliv som forhandlingene gjaldt.
Det lyktes da også forhandlerne å bli enig om et forslag , som så endelig skulde avgjøres ved votering av organisasjonenes medlemmer på begge sider.
De vesentligste punkter i forslagene gikk ut på 5 pct. l ø nnsreduksjon på alle indiv iduelle lønninger, en mindre reduksjon på minstelønningene, innførelse av 3 lønnsgrup-
per - nybegynnere, 1-års og 2-års svenner, istedenfor som hittil kun 2 lønnsgrupper: nybegynnere og 1-års. For arbeidstiden i konditoriene blev der satt den begrensning at den ordinært skulde ligge mellem kl. 6 morgen og 7 aften, mens arbeidstiden hittil hadde vært begrenset av arbeiderbeskyttelseslovens almindelige klokkeslett, 6 morgen og 9 aften. Draktgodtgjørelsen blev nedsatt fra kr. 15.- til kr. 12 - pr. måned. Det for tariffperioden 1930-31 gjeldende totale læreguttforbud blev ophevet, men isteden blev foreslått en ganske streng læreguttskala, noe forskjellig i de 2 fag.
Dessuten blev der utarbeidet forslag til tariff for kjørere og chauffører ved bakerier og konditorier i Oslo. Disse hadde hittil ikke hat noen tariff. - Endelig blev der istandbragt forslag ·til en del særtariffer.
Så gikk da disse forslag til avstemning. Svar på avstemningen skulde gis mandag 5. oktober . Man behøver ikke å lia stor erfaring i valg, utøvelse av stemmerett eller avstemning i større eller mindre flokk for å vite at de stemmendes innsikt i det emne de stemmer om, er likeså forskjellig som de motiver, hver enkelt lar sig lede av, og de stemninger som påvirker ham.
Således gikk det da også denne gang. De
Marsipanmasse
er a lmindelig ·anerkjendt som den bedste. (Garanteres at indeholde 2/a mandler og 1/a sukkeq
forslag som var istandbragt av presumptivt innsiktsfulle og forstandige forhandlere un- • der hensyn til alle sider og ut fra et sundt syn på det praktisk gjennemfø rlige: disse forslag fant ikke nåde for mange voterende bakersvennes øren ; vi må si øren og ikke øine, ti vi har grunn til å tro at de voterende svenner ikke engang har fått anledning til selv å se eller gjennemlese d e forslag som de voterte over, men bare har hørt forslagene oplest eller referert! At der under disse omstendigheter har innsneket sig tildels betydelige misforståelser og feilopfatninger, var bare hvad man kunde vente. Resultatet blev iafall, at forslagene fra svennenes side blev forkastet med efter forlydende tildels betydelig majoritet. Muligens resonnerer forkasterne som så, at det ialfall ikke kan skade å forsøke sig med en megling og at man ialfall derved vinner noen tids utsettelse og beholder lønninger, som ligger igjen fra et tidligere prisnivå, lenger enn man ellers vilde gjort og lenger enn arbeiderne i andre fag gjør. ·
For å bringe tariffene inn for riksmeglingsmannen har Arbeidsgiverforeningen derfor 6. ds. opsagt plassene for alle de organiserte svenner hos Norsk Arbeidsgiverforenings medlemmer. Riksmeglingsmannen skal så ta fatt. Opsigelsesvarslet · utløper 20. ds.
Ikke minst gjelder det at egg som skal preserveres er ny}agte og friske. Vår preserveringsanstalt ligger midt i produksjonsdistriktet og eggene kommer inn aldeles nylagte. Derfor er også våre preserverte egg førsteklasses. Nu er salget og leveringen begynt.
NORSKE EGGCENTRALER S /L
TELEFONER: 16 362 - 26 522 - 11111
Bakerhåndverkets stilling i Europa for tiden.
Protokollen fra det internasjonale bakermøte i Budapest 28.-29. mai foreligger nu trykt . Under dette møte holdt Syndikus Dr Dr Springfeid fra det tyske Germaniaforbund et foredra g om Bakerhåndverkets stilling i sin almindelighet , særlig med henblikk p å den virkning eventuelle bestemmelser til landbrukets fremm e måtte ha på faget. Foredraget gjengis in extenso.
Elsk brødet , huset s arne , bordets velstand , o vnen s p r yd Akt brødet , eders pande s sved , ar beid e t s stolthet, all opofrelses poesi. Ær brødet , markens ry , jord en s duft , live t s fest Spill ikke brødet! Fedrelandets eie , Gud s rike g a ve , den menneskelige mø i e s helli g ste pri s.
Disse praktfulle ord om vårt håndverks produkt , uttalte Italiens statssjef Mussolini som innledning til sin innstilling om brødfremstillingen i Italien.
Fra de tidligste tider stod brødet, som begrep for den menneskelige næring, som midtpunkiet for all handling og tenkning. Brødet spilte naturlig nok en særlig rolle innenfra rammen av agrarforanstaltninger som endeproduktet av brødkornet. Først i vår demokratiske tid er der i forskjellige lover truffet foranstaltninger for fremme av jordbruket som griper hemmende inn i bakerhåndverkets ut øvelse. Grunnen til disse foranstaltninger må søkes i den nødstilstand i jordbruket som ikke bare berører enkelte land, men hele verden. Denne nødstilstand er på den ene side betinget av den almindelige verdenskrise, som vi her ikke skal gå nærmere inn på, men spesielt for kornavlens vedkommende på det stadig stigende misforhold mellem tilbud og efterspørsel på brødkorn , særlig rug og hvete.
Med hensyn til tilbudene så er der særlig i de oversjøiske land en stadig voksende produksjon av hvete. I krigstiden hadde disse
G. C. Meltvedt • Oslo
Nylagte egg
Telefoner : Kontoret 12448 . T e l e gr.adr. : , Privat Bekkelaget 88 405 M. FOSS 89 036. MELTVEDT
land ikke vanskelig for å få avsatt sine produkter og de har derfor overvurdert avsetningsmulighetene efter krigen.
Dyrkning av brødkorn blev i uanet utstrekning utstrakt til jomfruelig jord særlig i Kanada, Australia og Argentina. For høsten 1931-32 regner man med nogen innskrenkning av kornarealene. Argentina har f. eks. efter påbud fra regjeringen innskrenket arealene med 10 %. Hertil kommer også at avkastningen pr. hektar stiger med økende gjødsling. Dessuten er produksjonen blitt billigere ved innføring av moderne landbruksmaskiner. I de siste år kan man også notere rekorutbytte i forskjellige land. Overskuddet søktes derfor eksportert. Eksporten av hvete og hvetemel i De forente stater, Kanada, Argentina og Australia steg fra 9,1 million tons gjennemsnitlig pr. år før krigen til 20,6 million tons i årsgjennemsnitt i perioden 1926-29. Disse landes andel i den samlede hveteeksport steg dermed fra 44,6 % til 84,7 % og Kanadas andel alene fra 12,1 til 35,3 % På den annen side forsøkte de europeiske land, også foranlediget av krigen trots det europeiske landbruks langt høiere produksjonsomkostninger å frigjøre befolkningens brødforsyning fra import. (I Tysk-
land steg således arealet for vinterhvete i 1930 med 125 000 h.a.) Følgen er en veldig overproduksjon. Efter opgaver fra det internasjonale Agrarinstitutt i Rom var verdensproduksjonen av hvete og rug i årene 1909-1913 gjennemsnitlig 148 millioner tons pr. år _: i 1926-1929 ca. 164 millioner tons, d. v. s. en stigning på 10,8 %. For hvetehøsten 1931-32 regner man med en stignin~ av 6-7 % trots innskrenkning a v kornarealene Hertil kommer som en viktig årsak til en innskrenkning av korninnførselen den gjeldsbyrde som tynger de europeiske land og som er foranledning til at innførselen for handelsbalansens skyld innskrenkes mest mulig.
·Med hensyn til efterspørse len er i alle fall inntrått en forandring i tilfredsstillelsen av menneskets næringsbehov. Som årsaker til tilbakegangen av brødet som føde kan nevnes nedsettelse av kjøpekraften, særlig i Europa; den voksende arbeidsløshet, o~ ikke minst forandringen i befolkningens ernæringsmåte. På grunn av legemskultur og råkostbevegelse, innførelse av 8 timers dag, lettelse av arbeide ved maskiner, forøkelse av fabrikkspisesteder har menneskene vendt bort fra brødet til frukt, grønnsaker og melk.
Bakke Mølles Rugmel og Grøps.orter
som i kvalitet er de bedste den moderne mølleindustri kan frembringe, bør brukes av alle.
God bakeevne, stort utbytte !
BEMERK : Vi sender kun ut mel som er analysert og prøvebakt ved Bakerlaboratoriet, Statens Teknologiske Institutt. Peter Larsen & Co., Oslo
Melforbruket var f. eks. i Tyskland og Engfand i året 1930 10__:._15 % mindre enn i førkrigstiden.
Tyskland.
Melforbruk pr. individ i kg. Arsgjennemsnitt. Rugmel. Hvetemel. Mel overhodet. 1908/09-1912 / 13 65,42 56,25 121,67 1924/25-1929/30 54,14 51,67 105,80
Tilbakegangen 11,28 4,58 15,87
Samlet tilbakegang: Rugmel 779 000 tons, hvetemel 343 000 tons. .Mel overhodet 1,121 million tons.
I De forente stater er melforbruket sogar 12-15 % mindre enn før. I Wien har man fastslått et daglig mindreforbruk pr. hode av 30 gr. fra 1925 til 1930. I Tyskland har man en lignende tilbakegang ikke minst på grunn av den store arbeidsløshet og den gode potethøst. De voksende uomsatte forråd av rug og hvete blev i slutten av høstningsåret 1929/ 30 ansatt til 11 a 12 millioner tons, motsvarende en ukes forbruk.
I denne nød, såvidt som den berodde på dette misforhold mellem tilbud og efterspørsel så regjeringen to muligheter for å komme til hjelp. På den ene side, for tilbudenes vedkommende, ved innskrenkning av brødkornavlen til gunst for grønnsaker og for pl~nter, på den annen side, for efterspørselens vedkommende ved å øke avsetningen av brødkorn enten ad frivillighetens vei eller ved tvang. (Brødlov, formaling, tilmaling etc.).
Trots de erfaringer som bakermestrene hadde samlet ved sin handel med forbrukerne, slo regjeringen allikevel inn på den annen vei for å øve innflytelse på efterspørse-
Christiania Meieribolag
Telefoner : 26712 - 10101 14533
Leverer gode Varer i
len. Der blev foretatt forsøk på ad frivillig vei å øke efterspørselen også fra bakerhåndver,kets side, således f. eks. i Tyskland i årene 1929-1930 og inntil idag. Der opnåddes også gode resultater. I Tyskland f. eks. har landbruket særlig interesse av å få øket avsetningen av rugen, av hvilken der var stort overskudd forhånden på bekostning av hveten hvorav en betydelig del må innfries fra utlandet. I forskjellige egne hvor rugbrød bare i liten grad var anvent, f. eks. i SydTyskland, lykkedes det å øke rugbrødforbruket i vesentlig grad. ·I andre egne hvor man var vant til et blandingsbrød av rug og hvete blev hvetemelstilsetningen nedsatt. Dessverre blev disse bestrebelser ikke konsekvent gjennemført og landbruket ydet ikke den nødvendige støtte. Landbruket trodde at de så meget lettere vilde nå sitt mål ved å øke efterspørselen ved hjelp av lovgivningen. I krigstidens nød blev der naturligvis forsøkt å avhjelpe levnetsmiddelsforsørgningen ved inngripende bestemmelser. Siden har det vært vanskelig å holde staten borte fra en umiddelbar inngripen på dette område. Man var nemlig ennu fylt av de tanker at staten skulde kunne forhindre enhver friksjon. Dertil kommer at de sosialistiske ideer i mange retninger i næsten alle iand får en stadig voksende betydning. Det er eiendommelig at landbruket som naturlig nok har satt sig mot enhver sosialisering av sine produksjonsmidler er det som av hensyn til landbrukskrisen roper mest på hjelp fra staten. De av regjeringene mest inngripende foranstaltninger er, på grunn av statsforholdene, foretatt i Russland og Italia.
Når man skal berette om forholdene i Russland må man beflitte sig på å være nøitral, da det er meget vanskelig på grunnlag av de motstridende beretninger å danne sig noget klart billede. Man skal bare meddele følgende: Den 5-årige industriplan forutsetter også ·oprettelse av brødfabrikker som skal forsyne befolkninge.n med standardiserte brødtyper. Bakerlaugene er opløst; bakeriene er statsbakerier, hvis ledere er statsfunksjonærer. Der berettes atter om bedragerier av forskjellig art. Særlig vanskeligheter voldte forsyningen av mel til bakeriene. For å opheve disse vanskeligheter er der truffet lovmessige bestemmelser. Korn
ENEFORHANDLER I NORGE AV
FLEX
Er Standardvaren.
Mange søker å efterligne den. Fagmannen foretrekker den.
Experter har tilkjendt den gullmedalje. ·
Det BE STE er ikke dyrere z bruk enn det nest beste.
Med
W eidemanns Ovn sparer De
1---2000 kr. årlig.
Nye konstruksjoner i Kanalovne RørovRe
Talrike anbefalinger beviser . at W eidemanns Uriiversalovn
baker:
1. straks om morgenen, 2. uavbrutt hele dagen ved kun en opfyring , 3. alle norske brødsorter, 4. helt jevnt ensartet overalt, 5. med lite brenselsforbruk.
En efor handler for Norg e:
F. K. Finborud
Ef tf. av A.s Joh s. Fi nborud
O s lo , B er nt Ankersgt. 6
Tel ef.: 10187, 243 91 Tlg.adr: Finbofl e x
Ingen kjedel er nødvendig. D~r er innbyggede dampapparater i ovnene.
Min ingeniør kommer til Dem gir Dem tegningsforsfag ; tilbud · alltid gratis.
kan kun erhverves fra produsentene av staten; det formales i stormøller og fordeles til statsbakeriene derfra . Følgen av disse forholdsregler er i høi grad anvendelse av mindreverdig korn, dårlig formaling d årlig lagring og slett brødfremstilling. Det blev stadig vanskeligere å få korn. Hertil kom nødvendigheten av å utføre korn for å få utenlandsk valuta. Den utvidede eksport skjedde særlig i 1930 uten hensyn til det innenlandske marked. Denne tvangseksport av russisk korn, særlig russisk rug har som vi skal se vært en fare for Middel- og Nord-europas kornproduksjon.
Innenfor rammen av fascistenes økonomiske og politiske endringsprogrammer spiller også brødfremstillmgen og brødforsyningen en særlig rolle. Man må ta hensyn til at brødet i Italia erstatter potetene og at intet måltid er tenkelig uten brød.
Den italienske regjering bestrepte sig efter å la de nasjonale tanker også omfatte korn og brødsaken og gjøre Italia såvidt mulig uavhengig av utlandet på dette omr åde. Bekjente er de storartede forholdsregler under slagordet: «Kornkampen » (Battaglia del grano) V ed premier for forbedringer og prisgarantier opnåddes en rask stigning av kornproduksjonen mens importen av korn og mel gikk sterkt tilbake. . I Italia brukes næsten utelukkende hvetemel; rugmel brukes bare i enkelte egne til spesialbakverk. Dette rugmel må innføres.
For bakeriene blev der truffet inngripende bestemmelser med henblikk på hygiene og maskintekniske forbedringer. Senest 1934 skal alle bakerier i byer med over 20 000 innbyggere ha ovner , med indirekte fyring og automatiske oplagsmaskiner. Ethvert nytt oprettende bakeri må ha en maksimalydelse av 25 dobbeltsentner pr. dag og være innret-
Møre Kjøpmænds
Aalesund : Tlf. 1037 k, 104 7 k, 1237 k, 1092
tet for kontinuerlig dag og nattdrift. Bestående bak erier må eventuelt ominnredes innen september 1933. For å gjennemføre dette programm bevilges der understøttelse til bakeridrivende som besitter de nødvendige fagmessige og handelsmessige kunnskaper. For gjennemførelsen av dette programm arbeider regjeringen sammen med det nasjonale fascistforbund av bakere, makaroniprodusenter og andre beslektede fag.
Enhver ny bedrift må ha tillatelse fra staten. Den erhvervede lisens fornyes årlig for de gamle bakerier under erleggelse av en stigende avgift. For de nyinnredede bakerier er lisensen definitiv. Torvhandel med brød er forbutt i byer med over 10 000 innbyggere.
Brødsalg i andre forretninger er kun tillatt i spesielle adskilte rum og da fordres at man iakttar de gjeldende regler for brødtransport.
Av de ca. 35 000 bakerier kommer mer enn halvparten inn under denne lov.
Også møllene blev omdannet industrielt idet stormøllene angivelig er bedre istand til å utnytte kornet rasjonelt.
I året 1926 blev enhetsbrødet (Panetipa) innført, bakt av 85 % hvetemel. Eksperimentet falt ikke heldig ut idet brødet på grunn av sitt store kliinnhold ikke falt i publikums smak. Det folkebrød som derefter innførtes b~kes av 72-75 % mel, fremstilles i middelstore stykker og selges efter vekt. (1 kg. kostet 40-45 øre i norsk mynt). Foruten folkebrødet fremstilles også et finere brød i smale stykker, noget lignende det franske «fløtenbrød». Klager over slett brød blev behandlet ved prøvninger av melet, undersøkelse av bedriften, spesielt bakerovnenes tilstand, av organisasjonens kontrollkommisjon. Den store mangfoldighet av italiensk småbrød er forøvrig bekjent.
Omtales bør også at statens forholdsregler ikke bare er rettet mot arbeidstiden i bakerier, men også mot arbeidslønningene. Arbeiderne er likesom arbeidsgiverne godt organisert.
Lignende forholdsregler av inngripende natur har man i den rumenske lovgivning som an går møllene, bakerne og melhandelen.
I de øvrige land har det private initiativ
ALEXANDER ERIKSEN & CO.
OSL O
H .vetemel
Alle sorter
DRONNINGENS
større spillerum Av hensyn til la ndb r uk skrisen er der med voksende h eld g j e nn e mført en hel rekke for h oldsregler s om m a n ka n inndele i:
1. Monopoler eller monopo lli gne nd e o r dninger.
2. · Toll b eskyttelse.
3. Formalings eller tilmalingstvan g.
4: Brødlo ver.
En f lin~ 6a~er t',n&er gode sa~er: Kondit o rv ar e
Ex tra b a ke rv a re r
Fra
Skiens Margarinfabrik Al S
· Solidest, sterkest og bes t arbeidende. Bakerimaskiner.
Jacob Schjølbergs M as kinagentu1• Kirkegaten 14- 16- 18 Os l o - Te l efon 22 915.
Hjalmar A . Amundsen Oslo
ETABLERT 1901 · T ELEFONER : 21 249 - 20 243 - 25 604 • •
Anbefaler
-
sin spesialforretning for bakerier og konditorier
K OL O N I AL EN G RO S - TE K N KEM FABRIK
SYLTETØIFA B RIK - K R YDD ERIMØL L E 'Ball.eriinventar og verll.tøi. 'Ballerimasfiiner a ll e s l ags
BAKERMESTRE
BRUK KUN NORSK ~JÆR SAA
STØTTER DE NORSK INDUSTRI OG NORSKE ARBEIDERE A.S Ut FORINtDt
MOSS
I Norge er vel kornmon opo l et g jenn emført på den mest vidtgåend e m å t e; det inn før t es under verdenskrigen som midlertid forholdsregel. Det norske kornmonopol stre kker sin virksomhet ikke alene til overtage lsen av hjemmeavlet korn, men også til import av alt det korn som anvendes til befolkningens brødforsyning. Monopolforvaltningen fastsetter prisene på korn og mel. Samarbeidet mellem monopolforvaltningen og bakermesterorganisasjonen betegnes som god. Der blir dog fra tid til annen klaget over at monopolforvaltningen fordyrer melprisene, hvad der . virker ugunstig på forbruket av bakverk. I virkeligheten holdt monopolprisene sig vesentlig lavere enn i Tyskland. I oktober 1930 kostet hvete i Norge omtrent 210 mark, i Tyskland 224 mark. Og rug på samme tid 137 mot 146 mark i Tyskland
En monopollignende ordning har Schweiz truffet for innenlandsk korn. Forbundsregjeringen overtar det korn som tilbys av bøndene til en garantipris og avgir det ved statstilskud til billigere priser.
En lignende ordning har Tysk-Østerrik e truffet for det nødlidende landbruk. Statsmidlene for nødhjelpen skulde skaffes ved et melpålegg som bakerne hadde måttet bære. Det lykkedes im idlertid å skaffe tilveie midlene ved å forhøie øl- og sukkerskatt. Rumenia planlegger en lignende ordning
I Polen står kornomsetningen fullstendig under ledelse av regjeringen. Ved å gi eksportpremie for hvete og skape en stor reserve av korn forsøker man å få avsatt overskuddet av rug i utlandet. Lignende forholdsregler som i Italia og Rumenia blir tatt for forbedring av bakerier og møller Staten fastsetter prisene på korn og mel. Det kan ikke her gåes nærmere inn på den polsktyske rugeksportavtale av februar 1930 som går ut på å få " anbragt overskuddet av rug i Polen og Tyskland i de nordiske land.
I Tyskland har regjeringen ved overtagelse av et møllekonsern og et stort kornhandelsselskap sikret sig god innflytelse på handelen med korn.
I Ungarn har regjeringen uttalt sig mot kornmonopol, idet kornet her med de store hveteoverskudd spiller en så stor rolle at det vil være forbundet med risiko å etablere monopol.
For å fremme eksporten skal alle bestreb e lser som går ut på tilveiebringelse av god kv a lit et und erstøttes. Der planlegges en retslig overvåken av korneksporten. For å fremme eksporten til e nk e lt e land utdeles eksportpremier.
Grekenland kontrollerer ved staten · sine korn- og melbeholdninger. I lukningen av en rekke bakerier og etablering av en central bakerkooperative ser man begyndelsen til e t monoool.
I Spania kontrollerer staten kornomsetning og mølleindustri.
Jugoslavia forsøker et med statskreditt understøttet selskap å heve eksporten.
Estlana. har en kornbeskyttelseslov som praktisk talt monopoliserer kornomsetningen.
I De forente Stater oprettedes som særlig statsorgan farmerrådet (Farm Board) som er utstyrt med ganske store fullmakts- og statsmidler. I år vil organisasjonen innskrenke sig til omsetningen av de hittil opkj ø pte kornmengder og se bort fra en utnyttelse av den nye høst.
Den største privatrettslige avsetningsorganisasjon oprettedes i Kanada i form av « Hvetep~olen » som støttes av statens banker I vår er den riktignok kommet i store vanskeligheter på grunn av de synkende priser på verdensmarkedet og fordi landbruket la mindre vekt på kvaliteten enn på utvidelse av produksjonen.
I Australia drives dannelsen av tvangspool direkte av regjeringen.
I Japan kontrollerer et hvetemøllekontor 80-90 pct. av den samlede hvetemelsproduksjon.
Argentina er ennu det eneste land hvor uhyre mektige private handelsfirmaer har h å nd om kornomsetningen
Alle d e øvrige land i Europa , forsåvidt de ikke ved statens monopolstilling kan holde importen av brødkorn nede eller på grunn av overproduksjon er interessert i eksport, fors ø ker ved tildels ganske kraftige tollforhøielser å innskrenke importen av brødkorn.
S å ledes forh ø iet Tyskland rugtollen pr. tonn fra 30 RM. i 1926 til 50 RM. i 1929 , fra 70 til 150 RM i 1930 og fra 150 til 200 RM i 1931.
Hvetetollen blev fra 35 RM i 1926 for-
h øiet til 50 RM i 19?. 9 og fra 7 5 til 200 RM. i 1930. Meltoll e n er fr a 25 . april 19 30 2 ½ gange r hveteto ll e n + 1 50 R!'-'1-, a lt så for tiden 51 50 RM. pr. dobb e ltz e ntn er. For tiden b ev ilg es d er for e n begrenset mengde hvete, for å råde bot på de sterkt tilbak egående hveteforråd et tollavslag ·av 5 RM. Før krigen hadde man i Tyskland hverken tull på korn eller mel. Følgen av denne tollpolitikk er en veldig tilbak e gang av kornimporten
Hveteimporten var i 1930 944 000 tonn , e ller 44 pct mindre enn det foregående år. Rugimporten 85 000 tonn eller 58 pct. mindre. Hveteeksporten gikk i samme tid tilbake med 290 000 tonn eller 93 pct. og rugeksporten med 310 000 tonn eller 56 pct.
I det f ørst e kvartal av 1931 er hvete og rugimporten gått e nn videre tilbake.
For å begrense rugimporte n var tollforhøielsen nok; for hvete hvis behov ikke kan dekkes av den innenlandsk e avl innførtes dessuten formalingstvang som det senere slp1l gåes nærmere inn på.
Sverige forhøiet hvete toll en fra 37 til 60 kroner og meltoll e n fra 65 til 96 kroner.
Også Polen , Estland , Finnland og Portugal foretok tollforhøielser.
I alle hveteimporte rende land synes formalingstvangen å være den forholdsregel man helst grep til for å hjelpe landbruket. Man beh øver ikke å drive nærmere undersøkelser om hvor denne først blev innført.
Bare så meget skal fastslåes at den blev mest konsekvent gjennemført i Tyskland. I juli 1929 blev det bestemt at de tyske møller bare skulde ha lov å formale en b e stemt mengde utenlandsk hvete i forhold til den innenlandske . . Qvoten for formalingen av den innenlandske hvet e var i tid en:
1. aug .-30. sept. 1929 40 pct.
1. okt. 1929-30 . juni 1930 . . 50 »
1. juli-31. juli 1930 30 »
1. aug.-15. aug. 1930 . . .... 40 »
16. aug. - 30. sept. 1930 60 »
1. okt. 1930-31. jan. 1931 »
1. febr.-31. mars 1931 ..... 75 »
1. april 1931 ......... .... . 50 »
Sverige har gjennemført formalingstvang såvel for hjemmeavlet hve t e som rug. For hvete er Qvoten 60-75 pct av innenlandsk avl, for rug 79-8 5 pct. Samtidig
enedes regjeringen og mø ll ene om bestemte mindstepriser for overtage lse av h vete e ller rug.
I England h ar man til hensikt å innføre formalingstvang for hvete D er skal være et visst forhold mellem innenlandsk hvete, hvete fra koloniene og fra det øvrige utland.
Formalingssa tsen i Frankrike som ved høstens begynnelse .androg til 90 pct. er i mellemtiden nedsatt til 80 pct. Der utdeles utførsels premier for hvete og hvetemel. Ved nydyrkningspremier skal avlen av den riktignok ganske kleberfattige franske hvete støttes.
I Tschekkoslovakiet hadde man innført formalingstvang såvel for hvete (Qvote 75 : 25) som for rug (95 : 5) likeså en tilblandingstvang for utenlandsk mel. Da de hj e mlige forråd ikke strekker til blev formalingsqvoten for rug snudd om til 5 : 95 , d. v. s. formalingstvangen er praktisk talt hevet.
Holland har fornylig innført formalingstvang for hvete .. Alt utenlandsk hvete eller hve temel skal tilblandets 25 pct. hollandsk hvete e ller hvetemel.
Portugal har en tilblandingstvang hvorved d er til alt mel til br ø dfremstilling skal tilblandes 25 pct. maismel.
I Lettland har regjeringen fått bemyndigelse til å innføre formalingstvant for rug og hvete.
Danmark hører til de få land i Europa hvor staten ikke har tatt noen agrarmessige forholdsregler. Danmark·s landbruk er i vesentlig grad innstillet på foredlingsvirksomhet og forer op en stor del av det hjemmea viede korn Brødbehovet blir for største delen dekk et av utenlandsk hvete og rug som tollfritt kan innføres meget billig. Dette forklarer de lave brø dpriser i Danmark.
Omtales skal også denatureringen av brødkorn for å avlaste brødkornmarkedet. Således eosinerte Tyskland inntil april i år en del av sin rug for bruk til for, og lignende forholdsregler har Ungarn til hensikt å treffe med ½ million tonn hvete.
I Tyskland blev der - i den hensikt å øke rugforbruket med ¾ million tonn - ved lover av juli 1930 og desember 1930, nøie foreskrevet hvilken sammensetning de viktigste br ød typer skulde ha, likesom utma-
Bakere!
Den beste Maltkake fåes ved bruk av MOSS
MALTEXTRAKT
Forhandler i Oslo: BILLE GODELL, Skippergaten 27.
lingsprosenten blev nedsatt fra 70-60 pct. D en siste forholdsregel blev atter satt ut av kraft i mars i år på grunn av de avtagende kornforråd.
Ganske store vanskeligheter hadde det tyske bakerhåndverk ved bestemmelsene om tvungen innblanding av rug og potetstivelse i hvetebrød for å bøte på den utilstrekkelige hvetehøst. Ved å henvise til bakverkets kvalitet blev dette angrep avslått.
Den prissikring for hjemmeavlet korn som var hensikten med disse forholdsregler ut en hensyntagen til verdensmarkedet blev opnådd i de fleste land. I Tyskland steg prisen for:
Mars 1930 Mars 1931 rug pr. t. fra 148 M. til 1 8 5 M. 25 % rugmel pr. dz. » 22 » » 29 » 32 » hvete pr. t. » 240 » » 286 » 19 » hvetemel pr. dz. » 31 » » 40 » 29 »
Samtidig kostet rug i Holland 63-66 RM.
I Posen gikk prisen ned fra 94 RM. i februar 1930 til 82 RM. i februar 1931, d . v. s 13 pct tilbake. Prisen for argentinsk hvete cif Hamburg falt fra 173 RM. i første halvdel av mars 1930 til 97 RM. i f ø rste halvdel av mars 1931, d. v. s. ca. 43 pct. Hveteprisen i Winnipeg sank til tredjeparten av prisen i 1925.
(Fortsettes).
Me lk og m y se i brød.
Som tidligere meddelt er spørsmålet om en øket anvendelse av melk i bakverk for tiden høist aktuelt. Vårt land har et stort overskudd av meieriprodukter og det er derfor av overordentlig stor betydning at det på alle måter søkes å skaffe disse avsetningsmuligheter. Bakerne anvender for ti4 ,
:Mel og S'Kel er to ting. \ MIN ERFARING
BJØLSENS
ER
MEL ER BEDST OG BØR BRUKES ALENE :: ::
9lveteblandet ER u g mel
9fvetemel "fl( oh in o or"
Teleg:r.adr : Valsemøllen. Telefoner 4354, 0794.
den skummet melk i praktisk talt alt hvetebrød; derimot anvendes melkeprodukter mindre i bakverk med rug, idet man her, ikke , minst på grunn av disse deiges lange liggetid, har tekniske vanskeligheter som ikke er så lette å overvinne. Da bakerlaboratoriet er interessert i dette forhold og spesielt i å granske nærmere mulighetene for en øket anven'iielse av melkeprodukter også i rug. brød anmodet man Statens Kornforretning · om bevilgning til at disse forsøk kunde komme i gang. I den anledning avholdtes et møte av de interesserte parter i Statens Kornforretning, og møtets protokoll hitsettes:
Den 16. aug. 1931 holdtes efter initiativ av direktør Hillestad et møte av meierifolk og bakere i Statens Kornforretning for å drøfte spørsmålet om hvad der kan gjøres for å skaffe anvendelse for noe av land ets overskudd av melkeprodukter i brødbakingen. Til stede var: Meierii nspektør Benterud, professor Støren, forsøksleder Funder, disponent Balstad, sekretær Sandved, bakermester Josef A. Johannessen, ingeniør Schulerud, bakermester H. A. Brun, ingeniør Larsen, direktør Hillestad og forsøksleder Øverby
Direktør H i 11 e s t a d ledet møtet og redegjorde for møtets heil.sikt. Det blev referert en skrivelse fra bakerlaboratoriet,
Statens Teknologiske Institutt, til Statens Kornforretning med meddelelse om at laboratoriet efter opdrag av de norske melkefabrikker hadde foretatt en del forsøk med tilsetning av tørrmelk til brød Laboratoriet var villig til å fortsette og utvide disse forsøk til å omfatte også andre melkeprodukter, dersom Statens Kornforretning hadde interesse av cfet og kunde yde den nødvendige støtte. Før Kornforretningen tok dette op til avgjørelse i administrasjonen hadde man interesse av å få diskutert spørsmålet i en krets av fagfolk.fra bakeri- og meierihold uten at man i dette møte kunde ta noen avgjørelse om hvorvidt og i hvilken utstrekning Kornforretningen kunde stille midler til disposisjon for forsøkene. Direktør Hillestad anmodet de tilstedev ie rende om å uttale sig, så spørsmålet kunde bli mest mulig allsidig belyst.
Forsøksleder F u n d e r redegjorde for de forsøk med tilsetning av myse og skummet melk som var utført ved Statens meieriforsøk for ca. 10 år sfden og hvorom melding er inntatt i Landbruksdirektørens beretning 1923. Forsøkene, som omfattet i alt ca 160 bakinger, blev utført hos bakere på forskjellige steder i landet. Bakerne fikk ikke andre instrukser vedrørende selve bakemetoden enn at de skulde forsøke .å holde samme vanninnhold i brødet ved de sammenlignende bakinger. Bedømmelsen av brødpro-
duktene blev foretatt av utenforstående bakere og gav som hovedresultat at brødutbyttet for såvel melkebrød som mysebrød var større enn for vannbrød. Derved opnår man en melbesparelse som dekker utgiftene til myse- eller skummetmelktilsetningen. Kvaliteten av myse- og melkebrødet var i alle tilfelle bedre enn vannbrødet. Resultatet av de utførte forsøk er senere bekreftet ved lignende forsøk, utført i Schweiz. Med hensyn til anvendelse av tørrmelk mente Funder at dette måtte være urasjonelt og kostbart. Mysekonsentrater kunde kanskje få betydning.
Disponent B a I s t a d rettet en takk til direktør Hillestad for at Statens Kornforretning hadde tatt op denne sak som var av så stor betydning, sett fra melkeprodusentog meierihold. Han fremholdt at for bakerne var det naturligvis først og fremst et lønnsomhetsspørsmål hvorvidt man skulde gå over til anvendelse av melkeprodukter. Han mente at tørrmelk neppe kom til å få synderlig betydning, da det falt for kostbart. Det meieri Balstad er disponent for i Drammen leverer årlig ca. 300 000 liter skummet melk til bakerne i Drammen, og disse var jevnt over godt forr.øiet med anvende!~ sen av skummet melk. Enkelte hadde dog klaget over at brødet blev for tørt. Balstad mente at det skulde la sig gjøre å sikre bakerne rikelig og jevn tilgang på myse og skummet melk.
Sekretær Sandved trodde det var nødvendig å skille mellem anvendelsen av skummet melk og myse til brødbaking. Han frem~ holdt, i motsetning til Balstad, at det ikke var så helt sikkert at man kunde garantere jevn tilgang på skummet melk til bakerne. I et innførselsdistrikt som f. eks. Oslo kan det opstå kortvarige perioder med melkemangel, f. eks. om sommeren, hvis }?eitene slår feil. For myse mente han at det kun-
de bli enda verre å sikre rikelig og jevn tilførsel.
Ingeniør L a r s e n fremholdt at man må skille strengt mellem rugbrød og hvetebrød, når det gjelder anvendelse av melk- og myse-tilsetning. Hveten er på gfunn av sitt innhold av proteinstoffer ikke så ømfindtlig for en varierende surhetsgrad som rugen. My- . sen har svært lett for å surne, ·og surningen kan lett gå for langt og føre til uheldig resultat ved rugbrødbakingen. Man skal også være opmerksom på at publikum reagerer temmelig lett overfor surt brød. Går surningen så langt at der dannes vesentlige mengder eddikksyre, vil dette være meget skadelig for deigen, og brødet får en skarp, sur smak. Skal man gå til anvendelse av myse i bakeriene , blir det nødvendig å preparere mysen på en bestemt måte, således at man kan stoppe surningen, når den har opnådd den for anvendelse i brøddeigen optimale surhetsgrad. Med hensyn til de utbyttetall som forsøksleder Funder er kommet til ved sine forsøk, mente Larsen at Funder hadde begått en feil ikke å ta tilstrekkelig hensyn til å holde samme deigstivhet ved de sammenlignende bakinger. Myse- og melkebrødene var sannsynlig bakt av en løsere deig enn vannbrødene, og dette var årsaken til det større utbytte man hadde opnådd i myse- og melkebrødet. Av hensyn til deigens behandling ved tekniske hjelpemidler er det imidlertid nødvendig at deigen ikke er for løs. Ingeniør Larsen fremholdt at ved de forsøk som Statens Kornforretning eventuelt kommer til å sette i gang blir det en viktig opga ve å finne bakemetoder og metoder for mysens behandling som kan sikre bakeriene mot uheldige resultater. Det må også tas hensyn til den ved lov sterkt innskrenkede arbeidstid bakeriene har til disposisjon.
Bakermester B r u n vilde takke direktør
Hillestad for initiativet til at dette møte blev holdt Han kunde unde rskrive at bakerne er litt konservative, når det gj elder anvendelse av nye råprodukter i ' sine bedrifter, men hadde ikke inntrykk av at bakerne hadde satt sig imot anvendelsen av melkeprodukter. Han trodde tvert imot at bakerne vilde stille sig velvillig til spørsmålet. Det blir imidlertid , fremholdt hr. Brun , først og fremst et ø konomisk spørsmål , og det kunde bli nødvendig å legge på brø dprisen for å dekke utgiftene til anskaffelse av melkeprodukter og det merarbeide som anvendelsen medførte, men dette behøvde jo ikke å bety noen reell fordyrelse av brødet, dersom kvaliteten blev bedre. Det kunde komme til å by på visse praktiske vanskeligheter å anvende melk og myse, såsom med hensyn til opvarmning o. s. v. Det vilde være av vik-
, Bjørsvigs Melforretning
Halfdan Irgens
Bergen
anbefaler prima Melvarer fra Bjørsvigs Mølle og lma importert Hvetemel.
Mathiesen & Gjertsen A.s
Bergen
Pakpapir og alle _papirartikler for bakeri er og konditorier. Poser fra egen posefabrik.
Smørfabrikken Ørnen
Bergen
tighet om forsøkene kunde gå videre, så man kunde få full klarhet over alle bakeritekniske spørsmål som kommer til å bli aktuelle ved anvendelse av melkeprodukter og likedan for å få et sikkert beregningsgrunnlag til belysnfng av den økonomiske side av saken
Meieriinspektør B e n t e r u d trodde at det vilde være for kostbart å gå til inntør' king av skummetmelken til tørrmelk. Hvis det · skal leveres som mel må det være finmalt og hvitt. Av inntørkingsanlegg har vi få her i låndet, og det er forholdsvis kostbare anlegg; og selve inntørkingen er ikke en helt enkel sak. _Inndamping av myse til konsentrater deri mot skulde man kunne foreta nær sagt ved alle meierier, og det skulde ikke være særlig kostbart. Mysekonsentrater er også temmelig holdbare produkter. Bente-
Bakerimargariner
A.s H. ler Jung & Co. BERGEN
Alle sorter krydderier, baker- og konditorartikler
Telefon 3802 - 1414. Telegramadresse : Jungco
Kontor og lager: Nordenfjeldskes bygn Slotsgt.1
Bergens
Meieribolag
Melk, fløte og kremfløte
Mottar daglig nymelket varm melk
Tlf. 1161. Eksp.~2537
Forsøk vor bakerimargarin
Conditorvare og Bakervare
A.s 8mørfa6rifzlzen V1K1NQ 'Bergen
T E L E F O N 1 6 3 2 9 Kun
Maltextraktfabrikken Vil V
e
sifire Vem
"VACUUM"'s
RENE MALTEXTRAKT
egner sig til bakning av lnd reg i ~treret EKTE MAL TKAKE
TELEFON 16 329 STATSKONTROLLERT
rutl fremholdt at d et blir særlig skummet melk det blir overskudd av. Mysen vil antagelig minke efterhvert som forbruket av magerost avtar. Han mente, i motsetning til Sandved , at det ikke skulde være fare for at det opstod ·mangel på skummet melk.
Sekretær S a n d v e d var klar over at vi hadd e stort overskudd av myse og skummet m elk, og n år han tidligere nevnte at det kunde opstå kortvarig mangel , så var det bare for å peke på et av de problemer som kunde komme til å bli aktuelle når talen er om jevn lev ering til bakerne. Han henstillet til direkt ø r Hillestad at eventuelle forsøk også måtte komme til å omfatte tørrmelk
Ingeniør L a r s e n: I Danmark brukes nu t ørrmelk og samtidig tilsetter man maltmel for å rette på den dårlige gjæring som man f å r ved anvendelse av tørrmelk , men denne tilsetning av tørrmelk skjer kun til hvete , og man har i Danmark gode resultater fra denne metode.
Forsøksleder F u n d e r fremholdt at meierienes og bakerienes interesser faller godt sammen forsåvidt som også meieristene under ystingen er avhengig av en bestemt og ensartet surhetsgrad i mysen. Han vilde spørre om det ik~e til en viss grad var et tilpassningsspørsmål dette med surhetsgrad og gjærtid , således at man kunde avhjelpe en for sterk surhet ved en kortvarigere gjæring av deigen
Ingeniør Larsen repliserte hertil at heven settes kl. 2, og det er ved lov forbudt å arbeide i bakeriet før neste morgen kl. 6.
lijøp da fra A.s NORSK
God Eplemarmelade og godt Syltetøi
FRUGT-COMPAGNIE
AV 1898
l<'orsøksleder F u n d e r fremholdt at i hans fors ø k viste det sig at myse- og melkebrødet trengte noe lengere rask enn vannbrødet. Han fremsatte det spørsmål om man ikke kunde rette på dette noe ved å bruke st ørre gjærmengder, hvortil Larsen bemerket at det til en viss grad nok lot sig gjøre. Imidlertid vilde brød bakt med myse alltid bli noe tyngre enn vannbrød på grunn av dårligere gjærevne. Larsen hadde uttalelser fra en av de bakermestre som var med i Funders forsøk om at han hadde måttet slutte med mysebrødet , fordi brødet blev for tungt. Funder fremholdt at det ikke skulde være nødvendig å legge på br ødprisen, hvis det viste sig at brødutbyttet blev så meget større, som hans forsøk viste.
Bakermester Brun hadde ingen tro p å at man vilde kunne levere melkebrød til samme pris som vannbrød, når man skulde betale 5 øre pr. liter for skummetmelken. Dette forutsatte nemlig at man fikk ca. 8 brød mere pr. 100 kg. mel. For mysens vedkommende kunde det stille sig litt anderledes, hvis man fikk kjøpt denne for 1 øre pr. liter.
Bakermester J o h a n n e s s e n meddelte at det for ca. 2-3 år siden blev forsøkt med baking av melkebrød i flere av Oslobakeriene. Det blev drevet sterk reklame for bruken av dette brød, men det gikk ganske hurtig tilbake med forbruket. Det sa ut som om publikum likte vannbrød bedre.
Direktør H i 11 e s t a d fremholdt at tørrmelk sikkerlig hadde flere fordeler fremfor våte melkeprodukter i bakeriene. Av tørr-
melk kunde man således sikre jevn tilfø rs el , og anvendelsen vilde ikke støte p å noen praktiske vanskeligheter ·i bakeriene. Men dersom prisen blev for stor, vilde selvsagt det være avgjørende Med hensyn til anvendelse av melkeprodukter i det hele tatt hadde han inntrykk av at det var mange rent praktiske baketekniske spørsmål som trengte å b elyses nærmere . På spørsmål fra direkt ør Hillestad om hvor stort beløp det anslagsvis trengtes til de påtenkte forsøk • ved bakerlaboratoriet meddelte ingeniør Larsen at man antagelig vilde komme langt med 5000 kroner. Hvis det kom i gang forsøk ved bakerlaboratoriet, fant direktør Hillestad det naturlig at det blev samarbeidet med · Statens meieriforsøk. Hertil bemerket forsøksleder Funder at han som meierifag~ . mann gjerne stod til disposisjon for et sådant samarbeide, men han mente dog at det var vesentlig rent baketekniske spørsmål som først og fremst trengtes å tas op til u,ndersøkelse.
Professor S t ø r e n hadde hatt anledning til å se inntørret myse fra Kap Melkefabrikker. Det var et aldeles nydelig produkt , men antagelig for kostbart (60 øre pr. kg.) Han spurte om det ikke ved eventuelle forsøk vilde være av betydning å få undersøkt anvendelsen av syrnet nielk. Han mente at
m eie ri ene l ett kunde tils ette syrekultur før melken blev sendt til b a keri ene. Hertil b emerk et ingeniør Lars e n at han ikke anså dette som noen ford e l, idet syreutviklingen i melken kunde bli så høist forskjellig innen den anvendtes til baking. Professor St ø ren fremholdt videre at han fra sin egen husholdning hadde d e n beste erfaring for anvendelsen av melkeprodukter i br ød . Kvaliteten blev meget bedre og holdbarheten · større, men han var fullt klar over at hjemmebaking og bakeridrift i denne henseende ikke kunde sammenlignes. Personlig trodde han det kom til å by på temmelig stor~ vanskeligheter å få i stand en utstrakt anvendelse av melk og myse i bakeriene, bl. a. av den grunn at publikums smak og vane var innstilt på vannbrød og vanskelig å endre . Forsøksleder F u n d e r forstod det som om det særlig var det merarbeide som anvendelsen av melkeprodukter medførte for bakeriene , som skapte vanskelighetene.
Ba k e r m e s t e r B r u n vilde ikke si at de tekniske vanskeligheter med anvendelse av melk eller myse istedenfor vann var så forferdelig store. Man hadde i regelen i bakeriene damprør , som blir stukket ned i vannbeholdere til opvarmning av vannet med direkte damp. Disse kan selvfølgelig også brukes til myse og melk f2r å bringe denne
JB JBJ JRl <Gr JBJ N KORN, MEL OG FORSTOFFER
TELEGRAMADR. : RAGNAR - RIKSTELEFON 0720
STOREMØLLEN
op i passende temperatur på forholdsvis kort tid.
Ingeniør S c h u I e r u d meddelte at det var foretatt en del forsøk med tørret myse ved Kristiania Brødfabrikk. Mysebrødets kvalitet var bra , men brødutbyttet nedsattes ikke ubetydelig. For mysemelet betaltes 60 øre pr. kg., men det var efter sin virkning ikke verd mere enn tredjeparten. Litt anderledes kunde det kanskje være med melk som også inneholdt proteinstoffer som antagelig vilde binde en del vann, således at deigutbyttet ikke vilde senkes.
Direktør Hi 11 est ad avsluttet diskusjonen med å takke de tilstedeværende for fremmøtet og for deres innlegg til belysning av spørsmålet. Han håpet at forsøkene kunde komme i gang og fremholdt at såfremt resultatene av disse blev gunstige blev det
nødvendig å drive et intenst oplysnings- og propagandaarbeide for å arbeide saken frem i praksis. I sine organisasjoner og i sin presse hadde såvel bakerne som meierifolkene de beste beting~lser for å ta hånd om denne del av opgaven.
FR.EDVARDSEN
Rosenkrantzgt. 3, Oslo. Telefon 26 582.
Bakeriartikler
Bakerimaskiner
Kolonial en gros.
BAKER El
Fremstillet på Moss Bryggeri av fineste sort Malt.
9uldmeda(je - Østfoldutstillingen 19.30.
Vi samarbeider med de største europeiske eksperter for fremstilling av Maltekstrakt særlig skikket for bakning.
Hovedforhandler for Norge:
Skippergaten 27 - Oslo.
BAKEREI
MOSS
MALTEKSTRAKT
Fremstillet på Moss Bryggeri av fineste sort Malt.
9'a!dmeda//e - Østfoldatsttlltizgen 1930.
Vi samarbeider med de største europeisk e eks perter for fremstilling av Maltekstrakt særlig skikket for bakning.
Hovedforhandler for Norge :
BILLE GODELL
m Skippergaten 27 - Oslo m &~\-'------<,
rugmel benytdet alltid gir i ket bakning: et rugmel ktiemøl ler ntser fra HHOLDT
De Dem 'Branc~en.
Telef 14 717.
3, Oslo. H. ter Jung & Co.
deltat i. Den er anerkjen<lt som den : mest sanitære, - mest driftssikre, mest økonomiske og derfor i længden den billigste Indhent offerte og vi vil tilsti! le • Dem refer encer i massevis fra bakere og konditorier.
A.s Van Berkels Patent
Tomtegaten 13 - Oslo
Støtt norsk industri. STBAS KEM. INDUSTRI OSLO De ti-'effer · alle landets beste bakere gjennem · Norsk Bakertidende
Hvad er Maltekstrakt?
Maltekstrakt er et vandig uttrekk av et specielt kvalitetsmalt som er innkokt i vakuum tII en tyktflytende væske.
Ekstrakten inneholder:
1. Maltsukker som er meget lett forgjærbart.
2. Opløselige eggehvitestoffer som er av stor betydning for gjærens formering.
3. Dekstriner som gir brødet en fast sprød skorpe med behagelig smak og aroma.
4. Enzymer, stoffer som forandrer melets stivelse o·g eggehvitestoffer til lett forgjærbare stoffer.
Maltekstrakt under gjæring.
Tifsetning a:v gjær til deig, bevirker en forgjæring av de lett opløselige stoffer som finnes i melet. De tungt opløselige stoffer i melet, forandres meget vanskelig av gjær. For å påskynde disse reaksjoner og forbedre det færdige produkt, kan man med stor fordel anvende Moss Maltekstrakt, som inneholder de forannevnte viktige stoffer for en øket gjæring.
Deig som er tilsatt maltekstrakt (æs~r) rasker mere enn vanlig, og da ekstrakten stadig danner nye stoffer til forgjæring, vil deigen ikke falde tilbake, således kan denne henså i lengere tid enn almindelig og allikevel gi et normalt brød.
Fordele ved anvendelse av Moss Maltekstrakt.
1. Mindre gjærtilsetning.
2 Kortere arb e idstid som følge av hurtiger e gjæring.
3 . Store porøse brød, lett ford ø ielige med et delikat utseende og en behagelig smak.
4. Mindre forbruk av melk , sukker og fett til finere bakning .
Bruksanvisning.
Maltekstrakten tilsettes efter melets kvalitet og gj æ ringsevne fra 0,75 °lo -1,25 % d. v. s. fra 7,5-12 ,5 gr. kg. meL , Større tilsetning må kun ske når man ønsker en fremtredende maltsmak.
Ekstrakten opløses i lunkent vann . Opløsningen tilsett e s ved bakningens begyndelse eller samtidig med gjæren idet denne utrøres i ekstraktopløsningen. Den e kstraktmengde som bør tilsettes er avhengig av melets besk a ffenhet . Et mel som e r godt skikket til bakning , kre v er en mingre ekstrakttilsetning , ikke over 0,75 %., 7,5 gr. pr. kg. mel. Et mel som inneholder meget eggehvitestoffer kommer som r e gel s ent i gjæring , og tilsetning av ekstrakt bør ø kes til 10 gr pr. kg. mel.
Følgende metode vil i dette tilf e ide gi et ypperlig resultat. Opl ø sningen av ekstrakt i vann tilsettes deigen, og efter en ekstraktvirkning på ½ -1 time tilsettes gj æ r. På d e nne måte kan m a n av et inindreværdig mel opnå de bedste resultater .
Et mel som inneholder lett . og tungt forgjærbare stoffer, men mangler stoffer som danner mellemled med disse , gir efter gj æ ring en tung dig. Grunnen hertil er at gjæringen stanser når de lett forgjærbare stoffer er opbrukt. Deigen av et sådant mel blir mindre elastisk og kan ikke tilbakeholde den unner gjæringen dannede kulsyre . Bakverket blir flatt, intar et litet volum og blir tungt fordøielig .
Dette undgåes helt med ekstrakttilsetning som vil gi et brød med alle forønskede egenskaper. - Ekstrakttilsetningen i dett e tilfelde er også 10 gr. pr. kg. mel.
Anvendelse av Moss Maltekstrakt har stadig fått en større og større utbredelse, og man har i denne et udmerket middel til å avhjelpe mangler ved mel som er dårlig egnet til bakning .
Maltkaker.
Følgende opskrift til bakning av maltkaker har vist et meget godt resultat:
½ liter Moss Maltekstrakt opløses i 1 liter varmt vann ( ca. 50 ° C) og tilsettes 3 li ter vann, melk eller pilsnerøl.
Videre tilsettes:
1/ 1 kg. farin.
3 vegte gjær
1/4 liter sirup . .
Litt allehånde.
Av mel anvendes blanding av hvete og rugmel. • Deigen bør tillaves passelig stiv.
MOSS MALTEKSTRAKT
leveres inklusive emballage i:
{ Tønder ca: 300 kg.
op i passende temp tid.
Ingeniør S c h var foretatt en de ved Kristiania B kvalitet var bra, tes ikke ubetydelig 60 øre pr. kg., me ning ikke verd m anderledes kunde melk som også in antagelig vilde bin deigutbyttet ikke
Direktør H i 11 e nen med å takk fremmøtet og for
av spørsmålet. Han h1i"pei:; a ors øxe n e lt'ur~-:------------- ,..cun-..: r «n1rv, de komm e i gang og fremholdt at s å frem t resultatene av disse blev gunstige bl ev d e t
en
Bakerimaskiner
Den mest fuldkomne bakerovn
Vor nye model for kul-, gas-, eller elektrislc ophetning fremhæver sig ved sin enkle, oversiktlige og formfuldente bygning som d en bedste ovn i markedet 'Bakervarernes kvalitet og vore ovners ubegrænsede levetid er verdenskjendt. Forlang vor bakerikatalog.
WERNER & PFLEID'ERER A/s
,
Telefon 63 840 OSLO
Pilestrædet 7 5 c
HOBART
har faat guid.medalje ved de utstillinger den har deltat i. Den er anerkjendt som den : mest sanitære, - mest driftssikre, mest økonomiske og derfor i Iængden den billigste Indhent offer te og vi vil tilst ' Ue Dem referencer i massevis fra bakere og konditorier.
A.s
Van Berkels Patent
Tomtegaten 13 - Oslo.
DETTE MERKE
E R·E S M E R K E
Dette merke for rugmel benyttes overait, fordi det alltid gir sikker og vellykket bakning. Velg
hveteblandet rugmel fra Moss - Aktiemøller
Benyt Essentser fra H. A. J. 8 U c·· HHOLDT
Derved sikrer De Dem e t g o d t R e s u 1 t a t ...
E.andets ældste · Firma i 'Brancfien.
Telegr adr »Buchholdt c:. Telef. 14 717 Keysersgate 3, Oslo
Lager i Bergen : A/S H. ter Jung & Co.
Staas bakepulver (SPECIAL) ( Over 30 aars erfaring).
Støtt norsk industri.
STØAS KEM. INDUSTR1 OSLO
De treffer · alle landets beste bakere gjennem Norsk Bakertidende
