NORSK BAKERTIDENDE
Utgitt av "Bakermestrenes Landsforening"
Nr. 9
1930
Redaktion: Bakermestrenes Landsforenin gs Hovedstyr e R e daktør Ing. Leif Larsen, Teknologisk Institutt, Oslo. r elf. 64676 Abonnement kr. 2.40 pr. år tegnes ved/ostanstaltene eller i eksp. Ekspedisjon: A/S J. Rose Deist, Munke vn 3 b Oslo. Tlf. 24320
Sept. 29. årgang
In:nhold: Spis brød - Ekstra kt a v å11S:bere t ni•rng. - L a nd,s møte,e: rin d ri:nge r. - Oversikt ove r kornimarkede-t i a u g-us rt mån e d 1'9'3•0 - Drifb.s,b 8 s•by •r e r Johan nes Grønfl' a t e n. - Me lp, r,is ,e!ll e
Spis brød.
Av Harald Tan drup i Berlingske Tidende.
Det er de amerikanske bakere, som roper med alle reklamens midler: Spis brød! Det er sannsynligvis ganske spildt. Folk vil ikke! Før krigen brukte hver amerikaner 5,!3 bushels hvete om året, men i de senere år går det stadig tilbake, så man nu er nede på 4,1. Og hele den civiliserte verden følger m~d. Vi er ikk e lengere brøds,pisere i samme omfang, som vi var i gamle dager.
Der er mote i næringsmidler som i alt annet, men der er også en skjult nødvendighet. Det er meget forskjellig, hvad man har bruk for. Målet svinger fra 2 400 til 6 000 kalo- · rier, alt eftersom man har lett eller h å rdt ·arbeide. Da det hårde arbeide forsvinner mere og mere, behøver vi mindre næring. En ekspert sier, at i v å re dager spiser barna mest, fordi de sliter mere på kreftene enn de voksne.
Hvis vi vilde holde oss til brødet, betød det, at vi kunde leve billigere. Det gjør vi langtfra! Vår re gn ing på n ærings midler er større enn nogensi nne . V i har la gt oss efter luksusføde. Den kanadiske landbruksforfatter Chas. W. Peterson, skriver i sin bok om hveten: «V i omsetter 1 000 pund billig korn og 10 000 pund for (foruten arbeidet ved pasningen) å fremibr inge 500 pund kreaturkjøtt, hvorav den ene tredjedel e r uspiselige kjertler og ben. Resten har ikke større næringsverdi, tatt punid for pund, enn det op-
rinnelige korn! Men der er noget av en stimulans i kjøttet. Den moderne smak går i retning av en blandet kost, hvor frukt og grønnsaker fortrenger brødkornet . Og dessuten er man redd for å bli fet.
Når den amerikanske baker roper: Spis brød! er det naturligvis, fordi det er hans bestilli ng å lage det. Men der er også en almengyldig grunn. Hele verdensøkonomien holder på å komme i uorden, fordi hveten blir så billig, at det forrykker andre verdier. Det er en av de premiegåter, nasjonaløkonomien presenterer oss for! SKulde det ikke være en velsignelse, at kornet er billig?
Vi husker eventyret om grøtgryten, som kokte grøt, så den fylte: en hel by. D e t er nettop, hvad man oplever med hveten i Amerika. Den myldrer op av jorden, så den ikke kan selges til fornuftige priser. Landmennene i U. S. A. har bedt staten kjøpe for 375 mill. kr. hvete og lagre den for å få den værste overflod fra hånden, men presidenten vil ikke! Det mangler ikke på presserøster, som sier,: «Intet hokuspokus med prisene! La oss heller få billig brød! » *
Ropet på det billige brød er bare en talemåte. Hvis hvetedyrkerne gav oss hveten gratis, vi lde det føre til at et franskbørd som nu koster 23 øre, kunde selges for 21 øre! Hveten selv er det minste i et hvetebrød. Det er omsetningen og arbeidet vi betaler. Et
NORSKE EGGCENTR A LER - OSLO
Telegr amadres se : "E ggcentral,. Oslo. - Tele i oner ; 16362 , 26522, 11111. Førstekla.sses nyla.gte og preservert e Egg
hvetebrød av kanadisk hvete selges billigere i England enn i den by, hvor hveten gror!
N æste villfarels er frasen om den sultne verden, som venter på brødet! Den civiliserte verden behøver ikke å sulte, når den gir sine penger riktig ut, men den kan naturligvis ikke kjøpe brød og luksusføde på en gang.
Endelig er det den store villfarelse, at det må bli hvetedyrkernes egen sak hvorledes de klarer sig. Her må vi si med Staunint, at verden bør innstille sig på nye synsmåt;r. Vi er i det siste slektledd- blitt så socialiserte (som er noget annet enn å bli socialister!), at det kan emrkes til klodens fjerneste egne, når farmeren mangler penger. Hvorledes det henger sammen har ennu ingen forklart, men det synes å være en kjensgjerning, at det betaler sig bedre å gi en hederlig pris for de ting vi skal bruke, enn å få dem gratis! Ja . . . det lyder som et eventyr, og det er et eventyr men det er et av de gode!
De vet kanskje, at et motorskib kommer best frem i stille vær, og ikke ... som man skulde tro med en brandstorm til å skubbe bakpå! Det er fordi sjøens uro sinker mere enn vindtrykket kan gavne. Og slik er det i den økonomiske verden. Den samfun dsmessige fordel ved å kunne kjøpe under 1xisen opslukes av den uro den unormale tid skaper.
«Dansk Bager- og Konditortidende» kommenterer denne artikkel:
Forfatteren Harald Tandrups artikkel viser, at det ikke er her i landet alene, at brødproduksjonen tar av, men er en mote, som så å si følges overalt. N utidens løsen, å bli slank, er den kjepphest alle, både videnskapelige og uvidenskapelige, rider på for å opnå dette. Man må ikke spis.e dette og ikke spise hint, men man må først og fremst ikke spise kaker og fint brød, det feter, alt som der er mel i, er fetende og som sådant av det onde.
Velsmakende
A/s ANDFOSSEN BR UK
PAPEMBALLAGEFABRIKER anbefaler:
Rølgepapæsker
Til pakning av: Bløtkaker, Kransekaker, Kringler, Kavringer, Skonrokker etc.
Hvite Kakeæsker
Til pakning av: Smaa-kaker etc. for salg over disken. Obs: Ny inønsterbesk. specialmoclei.
SALGSKONTOR: NEDRE VOLD GATE 5 OG 7 - OSLO
Telegramadr. ~EMBALLAGEN OSLO"
Telefoner: 20002, 22002
kunne fremkalle i Deres forretning hos de kunder som kommer der.
Når De tenker over disse råd vi har vært så fri å gi her og følger dem, kan De med en rolig samvittighet si, at De har utrettet hvad der står i Deres makt for å få omsetningen så god som mulig.
Det er vår plikt innenfor standen, ved de lokkemidler som er oss mulig, å animere kundene til å kjøpe våre varer. Den er den tross vi kari sette op mot den mote som Hindhe<i_e og hans disipler preker innført - «spis ikke f:int br ød o g kaker, for det feter » - ve d den opdekning v i forstår frem t rylle noget for øiet, skal vi få publikum til å glemme denne preken. Louis.
Ekstrakt av årsberetning for Bakermestrenes Landsforening og Bakermestrenes Landssammenslutning fra 10. september 1928 til 1. juli 1930.
(Forts.)
V. Underhandlingskomit e for tariffre vi sjoner.
1. H. A. Brun.
2. M. Helgesen.
3. M. Samuelsen.
Varamenn:
1. K. H. H. Hernæs, Oslo.
2. F. Martens, Bergen.
3. M. Oanæs, Oslo.
VI. Revisorer.
1. F. Martens.
2 . Johan Hansen.
VII. Komite til forhandling med Statens Kornforretning.
1. H. A. Brun, Oslo.
2. W. B. Samson, Oslo
3. N . Martens, Ber ge n.
4. Wilh. Hoff, Trondhjem.
V ara menn:
M. Rønning, Oslo.
VIII. Medlem av Teknologisk In stituts Utva,lg for Bakerlaboratoriet.
H " A. Brun.
IX. Representanter til f orhandlingskomite om grensen mell em Baker- og Konditor( aget.
1. H. A. Brun, Oslo.
2. Wilh. Hoff, Trondhjem.
3. M. Røn ning, Oslo.
4 . Haakon Hansen, Oslo.
5. J. Kullerud, Hø nefoss.
Varamenn:
1. 'Kr. Nilsen, Ålesund.
2. K. H. H. Hernæs, Oslo.
X. Komit e til utredning om for and ring i svenneprøveplakaten:
1. H. A. Brun, Oslo.
2. Haakon Hansen, Oslo.
3. K. H. H. Hernæs, Oslo.
Lands(oreningens æresmedlemmer er:
1. D. Ant. Brynildsen, Ber gen.
2. Nicolai Martens, Bergen, utnevnt 30. juli 1923.
3. Folketingsmann Johs. Fitzner, formann i Fellesrepresentasjonen for Industri- og Håndverk, Kjøbenhavn, utnevnt 1. au g ust 1923.
4. Haakon Hansen, Oslo, utnevnt 2. desember 1925.
5. W. B. Samson, Oslo, utvnevnt 2. desember 1925.
Landsmøteerindringer 1930.
Det var sikkert et lykkelig valg å le gge landsmøtet i sommer til Trondhjem. Trondhjem er jo i og for sig en festlig by; når det dessuten iår var en by i fest, med interessante utstillin ger og ditto liv, så forstår man klart at alle hensyn måtte vike - Trondhjem skulde atter for 2. gang i løpet av 5 år arrangere landsmøtet. -
Man var heldi g med været - det har alle
Marsipanmasse er almindelig anerkjendt som den bedste.
(Garanteres at indeholde 2/3 mandler og 1/3 sukker)
væ r t som har besø kt Trondhjem iår, men b~kerne var spesielt heldige, idet de fikk ople v. e de f å regnbyger Trondhjem hadde i tid e n juni- september - de la ingen demper på festgleden, men desto større på støvplag en i den tørre by. Forresten, tørr er byen ikke i en forstand - heldigvis. Vi springer over de viktige forhandlinger om formiddagen 15. juli. De er der redegjort for før. Vi begynner med festen samme aften. Den blev holdt i Britannia istedetfo r som først bestemt på Tr øndelagsutstillingen ; men Britannia me d sin palmehave er en av Trondhjems store attraksjoner og rammen om festen kunde derfor ikke være bedre valgt . Ca . 90 gjester var plasert om det dekkede bord da bakermester Hoff ønsket velkommen tilbords.Menyen var str å lende, vinen utmerket og stemningen var derfor høi da talene begynte.
Bakermester Brun landsforeningens formann - holdt først en tale for det nye æ resmedlem, Bernh. Jorfald, Kristiansund. Han dvelte ved hans store fortjeneste av landsforeningen, som medlem fra foreningens s tiitelse siden 1898 og· hovedstyremedlem sid e n 1907. I 23 å r har han således uavbrutt
Har
sittet i hovedstyret - bare Håkon Hansen kan se tilbake på en like lang tid som hovedstyremedlem. J orfald overraktes så det undertegnede æresmedlems diplom og hyldedes med kraftig bifall av festens deltagere. I sm svartale dvelte Jorfald ved de mange minner han ha<lde fra sitt virke i for e nin g en,
De Royal skrevet inn efter Special Bakepulver en for
prøve av bakere?
Hvis ikke, anbefaler vi Dem i Deres egen intel'esse å gjøre det straks. Vi kau love Dem at De vJI ha den allerstørste fordel av se l v å bedømme ROYAL SPECIAL i bruk.
I augustnmmue:ret kunde vi offentliggjøre e n analyse fra Statens 'l'eknologiske 'Institutts Bakerlaboratorium som tydelig pekte på, at man her stod ove:rfor et produkt 111v banebrytende betydning for bakerfaget. Nu foreligger en ikke mindre opsiktsvekkende uttale l se fra TRONDHJEMS KOMMUNALE BAl(ERI, som under 25.. aug. skriver bl. a.:
«Aldri har vi under vår lange praksis s ett naget bakepulver der kan måle sig med dett e, sorn i v i rkning ov ergår alt ann et. Eft er de forsøk vi har for etatt er vi ko11im et til at R oyal Sp ec ial Bak epulv er for bak er e også hvud pris en ang å r still er si g m er e ford e~aktig enn nog et anne t bak epillv er S elv sett i forhold til de bak epiilv ere d er fr embys til langt laver e p r is er blir d et allik eve l billig er e i briik å anv end e Royal Sp ec ial Bak epulv er. l v å rt bak eri vil der fra nii av ikk e bli benyttet nag et annet bakepiilver enn Royal Special Bak epulver for bak er e, som vi herv ed g i r vår all er b este anb efaling »
Vi har utgitt en liten brosjyre omfattende prakti s ke OJ)s krift e r for bakerier og kon<litorier. Disse opskrifter blev uteks;pe1•hnentert ved bakerlaboratoriet, og viser på en s låe)l(le måte hvad Royal Special kan utrette fOT Dem i besparende retning. };t eksemplar vil på forlangende bli sen<lt Dem gratis sammen med en prø ve av Royal Special til prøvning.
Send et brevko1-t idag til:
I. C. SOLBERG & CO A / S OSLO
Generalagenterne for ROYAL BAKING POWDER CO NEW YORK
Bernh. Joriald
utelukkende gode minner, og takket kolleger og venner for godt samarbeide.
Efterat bakermester H elgesen, Trondhjem, hadde holdt talen for landsforeningen, holdt Brun ta len for de innbudte gjester og uttalte spesielt sin glede over å ha formannen i Konditormestrenes Forening, herr 0. Erichsen, tilstede . Erichsen takket i en lengere tale .
Til slutt holdt advokat Malm som vanlig talen ·for damene. Advokaten har en viss øvelse i denne materie nu og det skal siges til hans ros at han aldri .s pinner på samme ende fra gang til annen. Og så fortsattes festen, således som alltid når fagets menn samles til feslig samvær, til lang·t inn i de små timer. Da fant kapellmester Malinak å m åtte uttale sin mening om grensen mellem konditorfaget og bakerfaget, en uttalelse hvorpå man i sannhet kunde bruke Wildenveys ord: «Og dette v il ærgre de store, men enke lte små vil det more » Under festen blev der forresten oplest brever og telegrammer.
La oss gjengi høvdingen Håkon Hansens hilsen han hadde dessverre ikke selv anledning til å være ti lstede:
Til Bakermestrenes 21. landsmøte, Trondhjem.
Til møtet idag, til kolleger og venner min hilsen jeg sender, med h jertevarm takk for all godhet jeg fant og alt vennskap jeg vant i de år som svant.
Måtte samholdets tre som vi plantede sammen fortsat t vokse til glede og gammen, så bakerstanden und er dets krones skygge kan finne et fristed med trygghet og hygge. Oslo, 15. juli 1930.
Haakon.
N æste dag kl. 11 samledes møtets deltagere med damer ved Olavsutstillingen, hvor denne og byutstillingen blev besett under veiledning av arkitekt Grimelund. Og så gikk turen til Nordens herligste byggverk - Nidaro sdo men -··" hvor man hadde en ypperlig ciserone i arkitekt Albertsen. Det er en begivenhet for trønderne at domens interiør nu er ferdig, og det var en begivenhet for landsmøtets deltagere å få anledning til å beundre det herlige verk.
Så gikk turen til den rikshistoriske utstilling, hvor direktør Wa ll em var en interessant og spirituell veileder. De gam le kongebyster og b:ispebilleder fikk øket interesse under hr. Wallems foredrag - det var en oversikt over Norges historie fra oldtiden til våre dager, mere interessant enn mange lærebøke r kunde gi. Besøket avsluttedes i Kongsgårdens gjestgiveri, hvor Wilhelm Hoff og frue var de elskverdige verter ved en enkel lunsj.
Det hadde vært en stri og interessant dag, men ennu var det ikke slutt Ved 4tiden drog man i ca. 20 biler til Buviken, hvor man efter en herlig bi ltu r gjennem Melhus beså I. C Piene & Søns nye m ølleanlegg. Møllen, som er landets nyeste og mest moderne, omfatter såvel hvete og rug som byggmøller og vakte den største opmer ksomhet og interesse. Efterpå servertes forfriskninger i her r Pienes sommerhus i Buvika" og stemningen b lev meget høi Og så til slutt bilturen hjem. - Anført av Wi l helm Hoff bar det først «til fjells», hvorfra man fikk et herli g overblikk over Gu loset og dets bygd, derefter gikk veien om Bynesset og Trolla tilbake til Trondhjem. Og dermed var landsmøtet definitivt avsluttet. Et fest li g møte i en festlig by med et fest li g vertskap - hvad mere kan man ønske sig?
Aalesund: Tlf. 1037 k - 1047 k - 1237 k - 1092. Tlgr.adr. : KJØPMÆND. Molde: Tlf. 382. Aal es un d.
Hvetemel, sirup, sukker, rosiner, smult, kokosmasse, mandler, sukat, essenser , krydderier, salt.
9Hel og IMel er to ting.
MIN ERFARING ER
BJØLSENS MEL ER BEDST OG BØR BRUKES ALENE :: ::
9/veteblandet fR u g mel
9lvetemel "fl( oh in o or"
FRITZØE MØLLER
Telegr.. m adr <Møllerne>. Telefon 34. 334
Hvedemel. Bl. Sigtemel. LARVIK
BIRGER BECH
Kr_sund N_
KOLONIAL EN GROS
SØREN ISVALD
Skipperit. 3 , Oslo
Anb e fal e r s' n !lpecialforrefning engros for Bok eri e r o g Cond if ori er
Kolonialvarer engros Bokerimaskiner
Verktøi og Inventar Krydderimølle
Tlf. 20 128 • 14 282
Kemisk Laboratorium Syltetøikokeri
STORMS
-CHEM. LABORATORIUM
T elef. 11 057
Telegr.adr. Stormlabor. OSLO
Alle sorter Essenser.
Desuten : Agar , Agar , Bakepulver, Chokolade , lak, Citronolie, Farver, Glykose, Hornsalt , Kardemomme, Kremortartari, Krempulver, Man• delolie, Marcipanlak , Rosenolie, Sukkerkulør, Tørrd eggehvitte, Vaniljestænger , Vaniljesukker, Etc. Etc.
Konserveringsmiddel S C L. for kon5er, vering av : Saft, Syltetøi og Marmelade
Alle sorter essentser
!1 11111111111111!1 Wienerbrødfyll =Telefon= §12 z74 § Bringebærblanding m1111111111111 rr Jordbærblanding
Aprikossyltetøi
Annanasblanding Æblemos fra !!111111111111111! ~Telefon~ 72274~ iil1111111111111IT
ØRNULF HELLUM
er bedst, billigst og drøiest.
I siste årsberetning blev det nevnt at bakerfagskolens oprettelse var ferdi g og skolens beståen sikret, samta t bakerfag kgrser var iganatst som en fast institusjon. Ennvidere at et unders ø ke l~es laboratorium for bakernes råvarer og produkter nylig var oprettet. Senere blev imidlertid som bekjent kornmonopolet atter innført ved oprettelse av Statens Kornforretning fra 1. juli 1928.
Efter lengere forhanglinger blev derfor oprettet kontrakt med Stat e ns Kornforretnin g ., om at denne institusjon sme ssig samarbeider med og benytter bakerlaboratoriet til alle Monopolets m elunders økelser. Kontrakten trådte i kraft fra 1. april 1929. Dens hovedinnhold er at bakerlaboratoriets drift underligger Teknologisk Institutt. Et fagutvalg med en representant for Statens Kornforretnin g og en represe ntant for Bakermestrenes Landsforening bistår instituttets direktør · ved av.gjørelser av viktigere asker vedkommende laboratoriet o-g dets drift. Bakermestrenes Landsforenin g eie'r laboratoriets oprinnelige utstyr. Landsforeningens medlemmer får en rabat på 50 pct. på alle fors øks- og konsultasjonsgebyr. Mulig underskudd på laboratoriets drift bærer Statens Kornforretning, som omvendt også får overskudddet. Nyanskaffelse'r til laboratoriets materiell blir som følge herav Kornforretningens eiendom.
Fags kolens og bakerlaboratoriets virksom.het efter denne nyordning under ingeniør Leif Lars ens ledelse, har stadig vunnet sti~ gende intereses hos bakernæringens menn og vært bakerfaget til hjelp på mange måter. Der er da heller ingen tvil om at særlig bakerlaboratoriet har en særdeles viktig opgave å løse nettop på det felt som under det forri ge kornmonopol gav størst årsa k til misnøie, nemlig valget av meltyper og typenes karakter til de forskjelli g e tider.
Bakerfagskolen har holdt kurser for bakermestre fra det hele land vår og h øst. Kursene har gjerne vart omkring 14 dager. Til lettelse for mindre bemidl e de deltagere i kur-
sene har La nd sfore ningen bevilget tilskudd, som er anvendt til reisebidrag for kursenes deltag ere.
Arb eids - og tariff-( or hold. I forhandlin gsmø tet 8. juni 1928 blev våre tariffer som var utløpet efter opsige lse 30. april 1928, prolongert inntil 30 april 1930 med et personlig lønnsnedsl ag kr. 5.50 pr. uke og adgan g til å opta forhandlin g om reduksjon pr. 1. mai 19 29 hvis prisnivået gi kk n e d med minst 5 pct. Ved terminen 1. mai 1929 blev ma n imidl ertid stående ved å undl ate å kreve forhandling om r e duk sjon, skjønt prisindeks var sunket fra 193 i april 192 8 til 180 i april 1929, altså 13 points eller 6,73 pct. 1. mai 1930 skulde altså tariffene være utløp et. Allerede i januar 1930 optok man imidlertid g jennem No'rsk Arbeids g iverforening forhandlin g er med Arbeid ernes faglige Landsorganisasjon for samtli ge forbund som hadde vårtariffer, med sikte på å få en varig· tariffordn~n g for samtlige fa g også efter 1. mai 1930. Di sse forhandlin ger endte med prolongasjon av lønningene og tariffens øvrige bestemmelser over hele linjen, borts ett fra et par spesielle endringer i enkelte fag. En s å da11 særordnin g blev truffet for baker- og konditorfagene ved prolon gasjonsav tal e av 27. februar 1930 om, at tariff ehe skulde g jelde som f ør inntil 30. april 1931, alene med den tilfø ielse at der ikke skulde inntas n ye læregutter i tariffperioden inntil 30. april 1931.
Ko rnmon opol et . Landsforenin ge n har funnet å burde etablere et fast institusjonsmessig samarbeide med Statens Kornforretnin g p å den måte at et utvalg av bakermestre er nedsatt Utvalget består av d'hrr. H. A. Brun, W. B. Samson, N. Martens og Wilh. Soff, med va ramann hr. M. R ø nnin g - Utval ge tsop gave er a forhandle med eller rette h enve nd elser til Kornmonopole ts ledel se, hvis bakerne erfarer at noget forhold på monopolets områ de
Bakere!
Forhandler i Oslo: BILLE GODELL, Skippergaten 27
Den beste Maltkake fåes ved bruk av
bø·r r-ettes. I samråd med dette utvalg er da også det nuværende system for melmerkningen gjennemført.
Landsforeningens henstilling til Handelsdepartementet om at man ved rev1sJon av handelsnæringsloven fikk inn i loven en bestemmelse om at forbudet mot flere enn høist 2 utsalgssteder ikke gjaldt bakerfaget, opnådde departementets og stortingets tilslutning. Som loven nu lyder fra 1. januar 1930 kan enhver bakeridrivende ha så mange utsalgssteder i e-get navn i samme by, som han vil, når han bare på forhånd anmelder utsalgene til politiet.
Grensen melle-m balcer- og konditorfager.
Efter tidligere korrespondanse me11em Bakermestrenes Landsforening og Conditormestrenes Landsforening og overensstemmende med beslutning på vårt landsmøte 1928, blev der den 18 . mars 1929 holdt et konfei;ansemøte mellem representanter for de to fag. Man kom til enighet om et forslag, som derefter vil bli forelagt de to foreningers respektive landsmøter til endelig behandling.
Skjerpelse av svenneprøven. Der er korrespondert og forhandlet med Norges Håndverkerforbund for å få dettes tilslutning til å anbefale for departementet at håndverksplakaten for bakerfaget forandres i skjerpende retning, overensstemmende med debattene på flere av våre senere landsmøter . Begrunnet forslag fra vår side er forlengst oversendt Håndverkerforbundet, som f. t. arbeider med saken.
Brødprisene.
Man har i det tidsrum nærværende beretning omfatter, undgått offent l ig inngripen med fastsettelse av maksimalpriser på brødog bakervarer. Stort sett har brudprisene stadig sunket og denne synk n ing har iallfall holdt trin med synkningen i melprisene og vel så det. Prisene på husholdningsbrødet ligger derfor gjennemgående likeså dårlig an for produsenten - bakermesteren - som tidligere.
En liten oversikt over prisfallet hitsettes: Den høieste brødpris i årene 1927-28 hadde man den 4. mai 1928, da 1 kg. husholdningsbrød i Oslo kostet 46 øre. 7. juni 1928 blev prisen 45 øre.
ATELIER E •0
22. juni 1928 blev prisen 44 øre.
9. juli 1928 blev prisen 43 øre.
13. august 1928 blev prisen 42 øre.
12. september 1928 blev prisen 41 øre.
9. oktober 1928 blev prisen 40 øre.
22. februar 1929 blev prisen 41 øre.
13. mai 1929 blev prisen 40 øre.
17. juni 1929 blev prirnn 41 øre.
23. juli 1929 blev prisen 42 øre.
5. august 1929 blev prisen 43 øre.
12. september 19 2 9 blev prisen 42 øre
31. oktober 1929 blev prisen 41 øre.
21. november 1929 blev prisen 40 øre.
12. desember 1929 blev prisen 41 øre.
10. mars 1930 blev prisen 40 øre.
28. april 1930 blev prisen 39 øre.
30. mai 1930 blev prisen 38 øre.
20. juni 1930 blev prisen 37 øre.
Ialt er således prisen på 1 kg. husholdningsbrød (gri s let) i beretningstidsrummet falt 9 øre, tilsvarende 11,97 kr. pr. sekk mel. Den 4. mai 1928 var hvetemelprisen kr. 40.00 og rugmel (hveteblandet) kostet kr. 35.00 pr. sekk.
Pr. 13. juni 1930 er de tilsvarende priser kr. 31.00 og kr. 24.50
Disse to melsorter er altså i denne tid sunket kun henholdsvis kr. 9.00 og kr. 10.00 pr. sekk.
Kun Maltextraktfabriken
Understøttelseskassen
Den samlede formue er pr. 1. januar 1930 bokført med kr. 224 908.85.
Før jul 1928 blevd e r utdelt i understøttelser tilsammen kr. 8 345.00 fordelt på 32 ansøk e re, og før jul 1929 blev der til 28 ansøkere utdelt tilsammen kr. 5 725.00.
Blandt de øvrige saker som Landsforeningen har arbeidet med eller korrespondert om i beretningstidsrummet kan nevnes:
Felleskj øp av spesialartikler for bakere og konditorer eller kontroll av sådanne varer gjennem bakerlaboratoriet.
Sjokoladebeskatningen.
Arbeidsdrakt for læregutter.
Renholds-regler for bakerier.
Mestrenes rett til å beskjeftige hjelpetropp mindre enn full dag med tilsvarende mindre lønn.
Ikke faglært hjelp i bakeriene.
L ønninger til nyutlærte svenne som ennu ikke har gjennemgått prøven.
Bakersvennenes «inspeksjoner» av fremmed bedrift til kontroll av forskjellige arbeidsforhold.
Fortolkningen av vektloven i anvendelse på bakerier.
En stor del av kontorets korrespondanse ut gjø res av utredninger om bakerlovenes for-
Vil De sikre Dem teMaltkage
tlre~Hanewollllra rene
God Eplemarmelade og godt Syltetøi kjøp da fra iMfl.YAOJW>\" egner sig til bakning av ==~------- egte Maltkake.
Tlf. 16329
lnd regi ~treret. L Statskontrollert. Tlf. 16329
~llllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllUIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIUIIIIII~
ståelse sær lig m. h. t. rekkevidden av bestemmelsene om arbeidstiden. Om de mest tvilsomme tilfeller er der gjerne også konferert med departementet; med dette har sekretæren i det hele et stadig samarbeide og fra vår side har der kun vært godt å si om departementets praksis efter lovene således som de nu engang er formet. *
Og så om forståelsen av en r e kke andre lover av betydning for baker- og konditorfagene og om lø nnstariffene har vi gittt en rekke uttalelser, derunder også om læreguttforhold, om overtidsbetaling, om feriepenger, om p å trykk fra organiserte svenne overfor ikke-or g anis e rte, om draktgodtgjørelse, m. m m.
Cirkulærer og enkeltmeddelelser er sendt om reglene for disprnsasjonsarbeide før påiike, pinse og jul. *
, Formannen og· sekretæren har korrespondert og konferert med representanter fra henholdsvis Chikago og London for amerikanske møller og det engelske Landbruksmini sterium om kornmonopolets praksis, melfordelingen og mel- og brødpriser. Lik eled es er der korrespondert med de svenske, danske og tyske landsforenin ger for bakermestre om div. forhold innenfor fagene.
Der er korrespondert om Norges utdannelsesfond for håndverkere. *
Til Norges Håndverkerforbund er gitt adskilli ge utredninger, bl. a. om prøveavleggelser; læretidens varighet ved prøve i to beslektede fag, grensen mellem frihåndverk ( «hjemmebakning ») og baker- eller konditorfaget. Om dette siste spørsmål er der også korrespondert med lokalforeninger og politi-
myndi g·heter i flere byer. Flere ulovlige «hjemm ebakerier » er anmeldt til politiet.
Der er korrespondert om mesterens, mestersvenns eller mest ersønners arbeide overfor lovr eg lene om arbeidstiden i bakerier, og om arbeide før kl. 6 morgen, således at to innehavere av kombinert bakeri og konditori begge arbeider samtidig før kl. 6, den ene i konditoriet, den annen i bakeriet m. m.
Der er gitt flere utredninger til politimestre og medlemmer om den nye handelsnæringslov, således om bakernes rett til brødsalg gejnnem kjører i flere distrikter (omførselshandel), salg av kjeks, drops og kon~ekt fra automat m. v. - likeså om arbeiderbeskyttelsesloven m. fl. lover.
Der er korrespondert med Kornmonopolet, om bakermesteren kan få lagre innkjøpt mel hos vedkommende møtte eller annetsteds utenfor kjøperens eget lager. Kornmonopolet frar ådet lagring hos møllen, selv hvor det kjøpte mel var separert og lagret i eget låst rum.
Cirkulærer og· kommentarer om Kornmonopolets nye melme:r kuing er utsendt.
Efter utredning fra oss meddelte Finansdepartementet at det fastholdt, at konditorer og bakere med borgerskap som konditor med visse begrensinger inntil videre var fritatt for omsetningsavgift av marzipanmasse o. l., som de selv tilla•ger til fremstilling i egen bedrift av ikke avgiftspliktig bakverk. For innført eller kj øpt skatetpliktig vare skal derimot beta.les avgift.
Vi anbefaler v ore specialiteter
Rauma Saftpresseri A/s i bakerisyltetøier: Eplesyltetøi, bringebærsyltetø I, jordbærsyltetøi • sviskemasse, thebrødfyll, aprikosmarmelade, all1ancesyltetøi, Regal, Plenar,
Telef. 65. Telegr .adr . «RAUMA»
MOLDE Superier etc.
Som en almindelig karakteristikk av forholdene innen faget gjennem året 1929 kan utta le s:
Samtlige bakeridrivende har fremdeles gjort den erfaring, at omsetningen fortsetter med å synke. Årsaken hertil kan være flere: Den almindelige depressjon med «mi nsket forbruk » og vel tildels også de fortsatte nyinstallasjoner av elektriske komfyrer i hjemmene, som gjerne medfører, at husmødr ene iallfall til å begynne med forsøker sig på hjemmebakning. En av årsakene er imidlertid også ko:ikurranse med de faglærte bakere fra ikke-faglært hold, de såkaldte «hjemmebakerier ». En hel del av disse er likefrem ulovlige og blir stundom stoppet av politiet, men nye gror atter op Mange av disse virksomheter holder varer, som ingen bakermester vil de tilla te bakt i sin bedrift. Varene finner allikevel villige kjøpere, til tilsvarende trykkede priser. Denne konkurranse har, særlig i flere mindre byer, likefrem bevirket, at den ordinære bakeribedrift er ulønnsom. Den her nevnte utvikling vil sannsynligvis i en nær fremtid reise spørsmålet om utvidelse av håndverksnæringslovens område også til alle ladesteder, mindre byer og iallfall til by-
- B E
BjørsvigsMelforretning
Halfdan Irgens
- Bergenanbefaler prima Melvarer fra Bjørsvigs Mølle og lma importert Hvetemel.
Bak . . er1margar1ner
Mathiesen & Gjertsen 3/s
Bergen
Pakpapir og alle papirartikler for bakerier og konditorier.
Poser fra egen posefabrik.
/ messig bebyggede strøk på landet eller større landskommuner.
Os lo, den 1. juni 1930. H. A. Brun, formann.
E. Malm.
Oversikt over kornmarkedet i 'august måned 1930.
Den fastere stemning som satte inn siste dag i juli måned, holdt sig de første 6-7 dage r av a ugust, idet prisene i løpet av denne tid steg ikke mindre enn ca. 11 c. for såvel hvete som rug. Den 8. august meldte imidlertid igjen telegrammene om fallende priser, og i løpe t av få dager falt prisene igjen med 8-10 c. De efterfø lgende par dager bar igjen pr eget av litt fastere tone med en opga ng på 2- --3 c. Fastheten blev imidlertid heller ikke langvarig, idet noteringene i den resterende del av måneden hadde en avgjort vikende tendens med et fall, regnet fra den 15. august, på 6-7 c. - Nedenfor gjengis noterin gene for henholdsvis den 1., 6. , 15. og 29. a~gust (den 30. og 31. helligdag):
GEN -
MOHR & GIERTSEN BERGEN
Hvetemel, Sirup , Krydder, Rosiner, Sukat, Essenser, Smult. Rikstelefon 0647 k.
TELEGRAMADRESSE: VALS EM OLLEN
TELEFON : 0994 - 4.354
Hvete.
pr. se pteIDJb e,r
Buenos Aires pr. oktober
Ber~in pr. sepitemb.er
Rug.
Chf,cago pr ,se pte1D1b er
Berlin pr. s e ptember
Der blev den 11. august publisert en officiell rapport i Staterne, hvori vinterheeteavlingen blev anslått til 597 millioner bushels (sammenlignet med det officielle overslag pr. 11. juli av 558 millioner bushels og et sluttresultat av 578 millioner bushels ifjor). I samme rapport blev vårhveteavlingen anslått til 223 millioner bushels (sammenlign et med 250 millioner bushels ifølge overslag 11. juli, og et sluttresultat av 228 millioner bushels ifjor). Likeledes blev den nye rugavling anslått ti l 46, 7 millioner bushels (sammenlignet med det tidligere overslag av 48 millioner bushels og et sluttresultat ifjor av 40,6 millioner bushels). Det første officielle overslag vedrørende den nye kanadiske hv eteavling blev offentliggjort d e n 11. august. Rap-
· porten, som i lengere· tid var imøtesett med stor inter esse, opgav kondisjon stallet til 85 (sammenlignet med det pr. 10. juli opgitte kondisjonstall av 91). I Kanada har værforholdene, efter de foreliggende rapporter å dømme, i de senere uker vært gunstige, og arbeidet med innhøstningen av den nye hveteavling har kunnet påbegynnes på et tidligere tidspunkt enn vanlig. Der har i den senere tid foreligget en rekke private beregninger, som samler sig om et utbytte av 370-380 millioner bushels, m. a. o. betraktelig bedre enn fjorårets høst, der ut gjor de knapt 300 millioner bushels. Det første off icielle overslag over hveteavlingens størrelse vil bli publisert den 10. september. - De i m å nedens løp fra Aigentina innløpne rapporter melder om
sterkt økede hvetearealer. De iår tilsådde arealer beregnes således til vel 20 millioner acres. Det meddeles at avlingen hittil har utviklet sig under meget gunstige klimatiske forhold. - Der er også fra Australia innløpet meldinger om sterkt økede arealer og gode utsikter for den kommende høst. - Fra· de forskjellige europeiske produksjonsland har der i månedens løp ikke vært vesentlige forandringer i de foreliggende beregninger. Man har over store strøk av Europa i den forløpne måned vært optatt med innhøstningsarbeidet og pålitelige oversikter over høstresultatene kan derfor først ventes noget senere ut på høsten. Værforholdene som for enkelte av de større europeiske lands vedkommende i lengere tid var forholdsvis ugunstige, har i de siste par uker øiensyn lig bedret sig, hvilket selvfølgelig har vært av betydning for det p ågående innhøstningsarbeide.
Også i august måned har utviklingen i Staterne vært fulgt med særlig interesse. Det i vår forrige månedsoversikt nevnte misforhold mellem mais- og hveteprisene er ytterligere tiltatt, hvilket naturlig medfører at adskillig hvete blir anvendt til dyreføde, og med den sterke sviktning i maishøsten (utby ttet har vært anslått så lavt som til 1.925 millioner bushels, d. v. s. 800-90 0 millioner b u shels mindre enn ifjor) har det vært almindelig antatt at der vil bli anvendt omkring 100 millioner bushels hvete til foring i inneværende kornår. Forholdet har vakt adskillig opmerksomhet og var utvilsomt hovedårsaken til den forholdsvis raske opgang i månedens begynnelse. De europeiske kjøperes tilbakeholdenhet sett i forbindelse med de utmerkede meldinger fra Argentina og Australia og de noget bedrede meldinger fra Europa har utvilsomt virket i motsatt retning.
Med hensyn til Kanada har den kana-
diske «Hvete-Pool »s virksomhet i den forløpne måned vært gjenstand for stor opmerksomhet i fagpressen. De vanskeligheter som man på visse hold mente at «Hvete-Poolen» vil de få i anledning finansiering av den nye hvetehøst, synes å være overvunnet.
Også det europeiske marked har i den forløpne måned budt på mange interessante trekk. Særlig bemerkelsesverdig er de store hveteskibsladninger fra Russland. Der skal således bare i løpet av august måned fra Russland være eksportert mere hvete enn i hele kornåret 1929/ 30. Også skibningene av bygg og tildels rug har vært betraktelige.I tilslutning til hvad der i vår julirapport blev nevnt angående en «Østeuropeisk Agrarentente» kan nevnes, at der den 28. august sammentrådte en «Agrarkonferanse» i Warschau, hvori deltok representanter fra Polen, Tsjekkoslovakiet, Rumenia, Jugoslavia, Ungarn, Bulgaria, Lettland og Estland. Av det kommunike som blev offentliggjort synes det å fremgå at der mellem de nevnte land er opnådd enighet om et samarbeide efter visse nærmere optrukne linjer. Samarbeidet tar sikte bl. a. på oprettelse av «agrarkreditter» for de land hvor jordbruket arbeider under særlig vanskelige forhold, enn videre innførelse av ensartet statistikk vedrørende korneksport, kvegavl etc Der skal videre arbeides for istandbringelse av en internasjonal konvensjon om ophevelse av alle s lags eksportpremier på korn- og melvarer, likesom der skal forsøkes istandbragt en ordning, hvorefter de europeiske importland gir europeiskdyrket korn preferansen ved sine innkjøp. Der forutsettes holdt å rlige sammenkomster vekselvis i de forskjellige land. Hvilken praktisk betydning- dette samarbe,ide vil kunne få kan man for tiden ikke ha nog·en begrunnet mening om.
Fra 'Tyskland meldes, at tvangsmalingsprocenten for hjemmedyrket hvete for september m å ned ventes forhøiet fra 60 pct. til 80 pct. Også i Holland, hvor der hittil visstnok ikke er innført nogen restriksjoner, er der nu planer oppe om å vedta bestemmelse om tvangsmaling av 10 pct. innenlandsk hvete.
Hvad der nu for en stor del vil bli bestemmende for markedets videre gang er utviklingen på den sydlige halvkule, hvor utsiktene, som ovenfor nevnt, synes å være gode. Der gjenstår imidlertid 3-4 måneder før avlingene i Argentina og Australia er ferdige, og skulde der i denne tid inntreffe et eller annet hvorved høstresultatene i nevneverdig grad forringes, vil dette nok virke på prisnivået. Det samme vil kunne bli tilfellet hvis de europeiske avlinger faller dårligere ut enn ventet.
Oslo den 4. september 1930. Statens Kornforretning.
Driftsbestyrer Joiiannes G1•ønflaten ved Trond:hjems kommunale bakeri er avgått ved døden , 44 å r gammel. Drift s bestyrer Grønflaten var ikke utdannet baker; han var.: i mange år ansatt i Jacob Halsets bakeri og blev driftsbestyrer da bakeriet solgtes til Trondhjems kommune, ble;v Johannes Grøn-
flaten interes ser te sig me get for faget - og søkte enhver anledning til å høste lærdom
som skulde komm e den bedrift tilgode hvis leder han var. I de siste år blev bedriften som på grunn av tidligere stadige utvidelser var blitt upraktisk modernisert, og det skal sies til Grønflatens ros at de planer modernisering.en blev foretatt efter, røhet såvel faglig Bom praktisk s kjøn. Personlig var Grø nflaten e n me,get omgjenge1ig mann.
Han var en type på den gode utpre ,gede trønder Grønflaten blev i vinter u nderkastet en større maveoperasjon. I sommer overtok han påny sitt arbeide, og var bl. a. tilstede ved B. L. F.s landsm ø te. Imidlertid tok sykdommen atter ove r hånd. Driftsbestyrer Grønflatens minne vil leve blandt Trondhjemsbakerne og alle de som fikk an l edning til å lære ham å kjenne.
Mel prisene.
Statens kornforret rni.ng har fra og med 17. septbr. ned sa tt prisen på de almindelige kvaliteter av hvetemel og rugmel med 1 krone pr. 100 kg.
Almindelig kanadisk hveteme l så vel som norskmalt hvetemel står i 29 kroner.
JBi J~ JR{ <Gr J~ N
KORN, MEL OG FOR STOFFER
TELEGRAMADR.: RAGNAR - RIKSTELEFON 0720
STORE MØLLEN
Av rugmel et står blandet siktemel i kr. 22.50 og siktet rugmel, malt av tysk rug, i 21 kroner.
Byggmelet er uforandret, og byggmel og grynmel (70 prosent) står i kr. 21.25.
Også forrug og forbygg er uforandret (12 og 13 kroner).
Avfallsmelet er gått ned en halv krone. Hvetegris koster rnu 9~6 krone, ruggris 8½ og byggavfall 8.00.
Samtidig med utsalgsprisene på korn og
melvarer er også innkjøpsprisene p å norsk korn nedsatt: hveten til 20 kroner og rugen til 13.50. By gg og havre er uforandret (13½ og 13).
Rettelse.
Den norske Sukatfabrik. I artikkelen i bladets nummer 7 var disponentens navn skrevet feilaktig. Hans navn er Einar Hj. Amundsen.
Ein ar St a ff
( Tidl. F. C. Balling & Co.)
Tomte(Jaten 21 B, Oslo
ITelo!nne< !6356 - 27 420
Colonial - Mel Bakeri artikler En gros
Redaktør: Ingeniør Leif Larsen.
Bakke Mølles Rugmel og Grøpsorter
som 1 kvalitet er de bedste den moderne mølleindustri kan frembringe, bør brukes av alle.
God bakeevne, stort utbytte 1
BEMERK: Vi sender kun ut mel s~m er an.i.ly, sert og prøvebakt ved Bakeriabora, toriet, Statens Teknologiske nstitut.
Peter Larsen &. Co., Oslo
Stenersgaten 10
Telefoner: 16293 • 15281 • 14474.
MOSS
. AKTIEMØLLER
Den som bruker det beste mel kan levere def beste brød og får flest kunder.
Bruk det delikate
HVETEBLANDEDE RUGMEL
fra MOSS AKTI EMØLLER
Høiesteretsadvokat
E. Malm I
Karl Johansgt. 27, - Oslo
• Procedure for alle retter. Øko$ nomiske ordninger. - Formuesbestyrelse. Eiendomsomsætning.
VAKSDAL MØLLE BERGEN
Telegr.ac;lr.: MØLLEN Telef" $010 I
