ORGAN FOR BAKER- OG KONDITORMESTRENES LANDSFORENING
INNHOLD
Si de Publikum og brødpr is ene 185
To innlegg om brød 186
Styremøte i baker - og konditormestrenes landsforening 190 Uverdig 190
Bedriftsledelse og bruk av lederkon s ulenter 195
80 å r , Oswald Falch 197
70 å r, Erling Østby 197
Vå rt daglige brød 199
Stort moderne bakeri planlegges i Ølen 199
Brødkvalitet i teori og praksis 199
Det « smugfryses » i frysedisken 20 I
Nye signaler ved markedsføring av egg 201
Bakeren fra Longyearbyen 206
Behandling av kvinnelig arbeidskraft 208
Vi. ønsker
norske ba kermestre
velko mmen ttl
bakeriutstillingen • I Dortmund
11.-21 . september 1964
hvor vi deltar i et SKANDINAVISK CENTER på 16E~ liE IR·§ stand nr. 165 - hall ]V med eget konferanserom
Våre representanter kan treffes der , også gjennom standens telefon nr. 29 34 7 (ve nnli gst noter d e rre )
Forøvrig viser vi til våre andre fabrikker son1 stiller ut på sine respektive stands, bl. a.
original hurcigeltenuskiner
specialkjevlen1askiner
Vi står meget gjerne ri l tjeneste med forevisninger og demonstrasjoner
AUGUST 1964
ORGAN FOR BAKER- OG KONDITORMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR:
Dr techn Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn. 24c, Oslo - Tlf 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT :
BAKER- 0 G KON DIT ORM EST REN E S LA N DS FOREN I N G :
Kr. Augustsgt. 23, Oslo - Tlf. 20 22 49 - 20 23 25 - Direktør Dawes priv. 44 66 45
P ublikum og brødprisene
en 13. juli ble landets husmødre stilt overfor et nytt tillegg i brødprisene, og som vanlig i slike tilfeller har det ført til endel skriverier i avisene. Stort sett går de ut på at folk finner seg i det, man er jo efterhånden blitt vant til de evindelige prisstigninger på nær sagt alle livsfornødenheter. Likevel har enkelte aviser kommet frem til at den siste stigning i brødprisen skulle være hård å bære for en familie på fast gasje. «Aftenposten » har således regnet ut at pristillegget for en familie med to store gutter ville bety en merutgift til brød på 90 øre pr. måned, og «90 øre her og 90 øre der blir adskillige kroner i månedens løp» - nei, kjære «Aftenpost», bland ikke kortene, det er brødprisen vi skulle snakke om, og nitti øre pr. måned, halvannen trikkebillett, er det noe å snakke om i forhold til de ganske annerledes høye stigninger vi har fått på all verdens andre matvarer?
Avisen har da også fått svar gjennom to utmerkede innlegg av oldermannen i Oslo Bakerlaug, Alf Røed, og da de er vel egnet til å orientere såvel bakere som deres kunder andre steder i landet, gjengir vi dem annetsteds i «Bakertidende». Vi vil gjerne føye til at signaturen A.D. har sendt ut en artikkel «Aktuelt om brød og brødpriser » til en del aviser med stort sett samme innhold som i Røeds første artikkel, og direktør Agnalt i Brød-Fakta har gjort oppmerksom på den store næringsverdi brødet gir i forhold til prisen.
Det fremholdes i de nevnte artikler at man kan leve billigere og spare en del på husholdningsbudsjettet ved å bruke mere brød, men
dette tror vi kan utdypes ennu videre. Hvis man virkelig vil gå inn for å leve billig, kan man gjøre det ved å bruke brød som hovedmat - vi minner i den sammenheng om de oppsiktsvekkende erfaringer ved tyske barnehjem kort etter krigen, hvor barna dekket ca. 70 prosent av det daglige kaloribehov med brød og var i fin form helsemessig sett. Vi har også hørt om en pensjonist, som uten andre hjelpemidler enn sin pensjonistgasje hvert år bevilget seg en måneds ferie på Hawaii, men så levet han også av brød resten av året. Vi innestår ikke for historien, men den inneholder en kjerne av sannhet.
Til videre belysning av dette har vi regnet ut hvor meget man må gi for ett tusen kalorier som leveres av noen alminnelige matvarer. Kaloriinnholdet i hver enkelt vare har vi funnet i Statens ernæringsråds næringsmiddeltabell, og for å gi en målestokk kan vi nevne at en voksen mann med middels tungt arbeide trenger 3000 kalorier om dagen. Ved utregningen har vi regnet med dagens priser og gjort fradrag for den ikke spiselige del av makrell, oksekjøtt og poteter, og kommer da frem til følgende resultat:
Oksekjøtt, uspesifisert kr. 6,60 pr. 1000 kalorier
Makrell
» 2,45 » » »
Helmelk (flaskemelk) » 1,42 » » »
Poteter
» 1,10 » » »
Kneippbrød » 0,59 » » »
Margarin
» 0,46 » » »
Tydeligere kan det vel ikke vises at brød og margarin er det billigste man kan mette seg på, til og med billigere enn poteter ( potetenes kaloriinnhold er forholdsvis lavt på grunn av det store vanninnhold). Og om man ikke vil gå inn for å leve av brød alene, så er det ganske klart at en prisbevisst husmor kan spare adskillig ved å servere brød til dagens varme måltider. Et annet spørsmål, som regelmessig dukker opp i forbindelse med stigende brødpriser, er dette om det lønner seg for husmoren å bake selv. Dette er også blitt behandlet i «Aftenposten », og så vidt vi kan se kan husmoren spare 67 øre pr. kilo brød av kneippbrødtype ved å bake en porsjon på ca. 2 kilo selv, hvis man bare tar hensyn til råstoffene. Men herfra må trekkes utgiftene til elektrisk strøm og så videre.
Forbrukerrådet har bedt Bakerlaboratoriet å foreta en vurdering av lønnsomheten ved 186
hjemmebaking, og som et tilnærmet resultat kan vi nevne at når de direkte utgifter er dekket, vil husmoren ha igjen en netto timelønn på 27 øre for den tid hun bruker på bakingen. Den videre vurdering av dette ligger i Forbrukerrådets regi, men refleksjonene burde gi seg selv.
Vi tror det ville være av betydning om det br ede publikum ble nærmere orientert om prisvurderinger av den art som vi foran har gitt noen eksempler på. I.
To innlegg om brød
Som vi alle har sett, er avisene ivrige etter å bruke stigning i brødprisene som sensasjonsstoff med store overskrifter på første side, og her danner «Aftenposten » ingen unntagelse , kfr. «Aftenposten »s aftennummer for mandag 13 . juli d .å . Deres blad skriver blant annet : « En familie bestående av mann, kone, og to store gutter spiser halvannet storbrød pr. dag. De får en merutgift på 3 øre pr. dag eller 90 øre pr. måned. ___, En merutgift som er hard å bære for en gasje som stiger langt senere enn matvareprisene.»
Det anførte brødkonsum er ønskelig sett både fra bakerens og ernæringsekspe rtenes syn, men nevnte familie er dessverre ikke representativ for gjennomsnittsfamilien, og forøvrig etterlyser jeg den gjennomsnitsgasje som stiger langsommere enn brødprisene
Ellers er jeg enig i sammenligningen lønningerbrødpriser Men da må man se objektivt på spørsmålet:
Etter det gjennomsnittlige brødforbruk pr. dag i Norge spises i husholdningsbrød ( før siste prisstigning) for ca. 30 øre pr. dag. Spiser man kneippbrød , bruker man for ca. 35 øre pr. dag, og hvis man spiser bare hveteloff, bruker man for 42 øre.
Det vil si at man etter den gjennomsnittlige statistiske timelønn for voksne mannlige arbeidere med en eneste timelønn, dekker 28 dagers forbruk av husholdning sbrød , eller 24 dager av kneippbrød , eller 20 dagers forbruk av loff.
La oss så gå tilbake til 1946. Da var forholdet at den gjennomsnittlige timelønn gav dekning for 23 dagers forbruk av husholdningsbrød , eller 20 dager for kneippbrød eller 23½ dag for loff
Idag le ver man av en times lønn altså 5 dager lenger på husholdn ings br ød, og fire dager lenger på kneippbrød enn man gjorde i I 946. For loff er forholdet at man har 3 ½ dager kortere dekning , og er vi så dristige som å gå hele 50 år tilbake i
TIPE
tralleovner
De mest effektive
ovner for ALT brød som bakes på plater, sammenskjøvet og fristående brød, formbrød, småvarer, kaker, tørkebrød.
Levert til 100 bakerier i Sverige, Danmark og Norge.
TIPE'S TRALLEOVN
REVENT
skjærer radikalt bort tidskrevende arbeide og betjenes med to enkle håndgrep Hvordan? Jo , De kjører inn HELE trallen i ovnen og stiller i nn tidskontrolluret på ønsket steketid. Når tiden er ute , ringer en klokke og De ruller hurtig og lettvint trallen ut av ovnen Brødet går fra oppslag til ekspedisjon i samme tralle, uten
TIPE REVENT
TIPE REVENT
omplassering Det er lett å tenke seg hva dette sparer på en arbeidsdag På ca. 6 m2 kan De plassere en Tipe tralleovn som rommer 40 - 60 plater, eller mer Et pålitelig termostatsystem sørger for nøyaktig varmer~gulering .
Innebygde dampapparater Sp~sial-traller bl.a for sammenskjøvet brød. sparer tid, arbeide, brensel, plass. For olje, gass eller elektrisitet. Lettvint regulering av ønsket temperatur. TIPE's konstruksjon er banebrytende - en fullt uteksperimentert ovn i førsteklasses utførelse. har reversible luftstrømmer - forutsetningen for jevn bakning. Ingen vending av traller eller plater. Se TIPE i drift og bli overbevist.
tiden , s å dekket en timelønn dengang 7 dagers br ø dforbruk , til tross for at prisen på br ø d bare var 21 øre regnet på et 1040 grams brød .
Prisen på brød er bare steget 7 ganger prisen i 1913 , mens timelønnen er steget 22 ganger i løpet av 50-års perioden. Med andre ord : timelønnen har steget nesten 3½ ganger raskere enn brødpri s en i samme tid s rom. Konklusjonen burde altså bli at br ø det faktisk er blitt billigere relativt sett.
Men hvordan skal da husmoren greie å komme ut av det med s ine husholdningspenger ?
Et par ko s tholdseksempler jeg har foran meg bør nevnes : Det ene representerer et vanlig kosthold av idag , og viser at 6 pst av utgiften til mat pr dag representerer brødvarer. Det annet eksempel reduserer noen dagligvarer mot å øke brødforbruket med en hal v part i mengde , slik at man får samme næringsverdi som i det første kostholdeksempel. Her viser det seg at man ved å øke brødforbruket til 9 pst . av dagens husholdningsutgifter sparer ca 30 øre pr. person pr. dag , og til tross for det , samme næringsverdi.
Riktignok tror jeg ikke at en merutgift på 90 øre pr måned får det til å svartne for øynene på noen lenger , men det mangedobbelte kan altså spares inn ved å øke brødforbruket mot en viss senkning av andre næringsmidler. Det må være et beskjedent råd til landets husmødre Da gir de familien samme næringsverdi for en billigere penge , og etter ernæringsekspertenes oppfatning et riktigere sammen s att kosthold. Alf R øed
Oldermann i Oslo Bakerlaug li.
>>Brødet som næringsmiddeJ»
Kj æ re « Aftenposten »
Om jeg i min første artikkel var litt skarp i min kritikk av Deres avis for den måte De omtalte de nye brødpriser på må det nu være meg tillatt, før d e nne diskusjon avsluttes, å gi Dem full honnør og takk for at De går foran og gir spalteplass for brødet som næringsmiddel. Dette er intet mindre enn en god gjerning i folkehelsens tjeneste , og jeg kan bare gi min fulle tilslutning til den artikkel som er skrevet av direktøren for Brød-Fakta, hr. Per Agnalt , inntatt i « Aftenposten » for 23. juli d. å.
Dog må jeg be om å få rette på en åpenbar misforståelse i Deres redaksjonelle bemerkning til m in forrige artikkel hvor De sier at det er forståelig at de som selger brød helst vil at ingen skal legge merke til at varene blir dyrere og vil ha det skjult mest mulig.
Nei , kj æ re « Aftenposten ». Intet er mer feilaktig
188
n å r det gjelder brø d e t Ikk e bare b a k e rne, m e n ogs å de frem s te k v inn e r i Norges Hu s morforbund og de fremste ern æ ringsfor s kere ønsker br ø det fr e m i lyset med alt dertil h ø rende. Prismessig vil brød e t alltid ligge gun s tig an i forhold til andre næring smidler , og «Brød er fremdeles v å r viktigste matvare » for å sitere prof dr. med Eeg Larsen « Det gir omtrent ½ a v kaloriene og inneholder vesentlige mengder eggehvite s toffer , jern , B-vitaminer og flere umettede fettsyrer. Brød inneholder også celluloseholdige plantefibre s om er gun s tig for tygging av maten og for ta r mfunk s jonen. »
Og Deres egen matmedarbeider , formannen i Norges Husmorforbunds kostholdskomite , fru
Anny Bjerkebæk , sier noe så sterkt som : « Større brødforbruk er en stor oppgave for oss Gi landets husmødre en ny forståelse av hvor viktig det daglige brød er for en god helse og for det daglige velvære. Fortell dem at de har Norges Husmorforbund med over 70 000 aktive ambassadører med seg i dette så landsviktige arbeide. »
Og det er nettopp dette jeg til slutt ber Deres avis være så venlig å gjøre.
Hilsen Alf Røed.
I BA utstilling
D ortmund 11.- 21. september 1964. WILLEMSENS IND USTRIE, R OTTERDAM Stand nr . 186, ball V
stmer \Lt lføI,gende :maskliner:
* 2 stk WILRO pakkemaskiner for brød (hele og oppskåret), formkaker, esker o l.
Kapasitet: 700/ 1400 pakn. pr. time
* 3 stk. WILRO brødskjæremaskiner (nr. 10, 11 og 12). Kapasitet: Max 500 brød/ time.
* 1 stk. WILRO 500 brødskjæremaskin.
Kapasitet: ca. 1000 brød/ time
* 1 stk. WILROMATIC D V. pakkemaskin for brød, formkaker o I.
Kapasitet : 1000/ 3000 pakn ./ time.
NB. Sistnevnte 2 maskiner kan sammenkobles
OPTIMA MASCHINENFABR IK, Scbwii.biscb Hall /Wiirtt.
Stand nr. 30 2, hall V /VI Durc-bgang
v1s er:
* 1 stk halvautomatisk brødpakkemaskin for kunststoffposer, veie- og fyllemaskiner for småkaker, kavringer etc
Vi treffes på utstillingen fra 14/9.
Hartvig Henriksen & Sønn
Tollbugt. 7, Oslo, tlf. 41 33 00
TRA N SPOR TB ÅND - RULLEBAN ER m . m .
Eksempler fra vårt leveringsprogram:
J typer eltemaskiner i
tilsammen 8 forskjellige størrelser
er verdenskjente
Lite n eltemaskin
ROTEX RK 10 S, kj ørbar , med avtagbar elte kar for 13 kg melinnhold
2 Hurtigeiter
ROTONDA 35 S og 50 S med 4 eltemetoder ,
2 hastigheter , kjørbar ,
2 størrelser for 35 og 50 kg mel innhold
3 Hurtigeiter ROTON DA 75 S og 100 S som ovenfor, men med kjørbart eltekar , 2 størrelser for 75 kg og 100 kg melinnhold
4 YIENNARA , robust eltemaskin for tunge deiger og store krav 3 størrelser for 150 kg, 250 kg og 300 kg melinnhold
Styremøte i baker- og konditormestrenes landsforening
Det første styremøte i den sammensluttede landsforening ble holdt den 22. juni under ledelse av den nyvalgte formann , Bjarne Landvik, som åpnet med å ønske styret vel møtt til samarbeide i den kommende to-års periode
Det ble referert innmeldelse fra tre bedrifter , mens fire andre var utmeldt på grunn av opphør.
Direktør Da wes ga en redegjørelse for de forhandlinger som var blitt ført med Prisdirektoratet , og som senere førte frem til den prislø s ning som forlengst er kjent.
En søknad om konverteringstilsagn for lå n til et medlem ble behandlet , og formannen og direktøren fikk fullmakt til å ta standpunkt til søknaden når flere opplysninger var innhentet.
Man diskuterte så sammenslutningen av de to tidsskrifter og de problemer dette måtte føre med seg b åde redaksjonelt og administrativt. Styret overdrog til Kaare Nordb y og o .r.sak f. Beverfeldt å gi en detaljert utredning av spørsmålet og fremlegge forslag til organisering av et felles tidsskrift. Forslaget forutsattes fremlagt til neste styremøte.
Det var blitt avta lt at Norsk Kakeformidling som sådan skulle avvikles, og at man sku lle søke å finne frem til en · ordning hvor samtlige medlemmer av land sforeningen kunne delta uten kontingent Direkt ør Dawes hadde utarbeidet et forslag for den innenlandske formidlings vedkommende.
Etter dette skulle det fra bedriftene innhentes oppl ysninger om priser og om bedriftene forøvrig, og disse skulle ordnes i en katalog alfabetisk etter ste d snavnene. Videre skulle det utarbeides ordreblanketter og regler for oppkreving av ekspedisjonsge byr og betalingsvilkår m. v. Styret vedtok
ESSENSER DRESSING
forslaget, og a nmodet kontoret om å innhente de opplysninger so m trenge s for at man kan komme igang med arbeidet.
En annen viktig sak er arbeidet for å få istand en kakepropaganda og en finansierings- og adminisetrasjonsordning for denne . Det er mulig å skaffe midler, men propagandaen må hold es helt adskilt fra Brød -Fakta, som har ganske andre mål og arbeidsoppgaver. Noen endelig ordning foreligger ennu ikke
Form annen tok opp spø rsm å let om regnskapsanalyser , særlig med henblikk på spesialkonditoriene , og direktøren ble anmodet om å ta seg av denne sak med den leiede hjelp som måtte være nødvendig . Han fikk også i oppdrag sammen med o.r.sakfører Beverfeldt å studere serveringskon ditoriene s pri ser og prisfastsettelsesordninger , og i denne sammenheng å bring e på det rene hvor mange bedrifter som har servering, og omfanget av denne virksom het.
Med hen syn til landsfor eningens lo ver, som må gjennomgå visse r e d aksjonelle endringe r på grunn av sammenslutningen, fant styret at det i denne omgang måtte være tilstrekkelig å stensilere lovene og sende dem ti l la ug og sammens lutninger samt til landsforen ingens representantskaps- og styremedlemmer
Uverdig
Titt og ofte leser vi i avisene om bakermestre og svenner som er blitt grepet i ulo v lig arbeide før den fastsatte tid om morgenen, og som er blitt bøtelagt for dette. Det synes å være et evig tilbakevendende fenomen , og enda kan vi vel gå ut fra at ikke alle tilfeller kommer i avisen. Ibl ant blir det større ståhei om saken, som når den anklagede nekter å ve dta , og det blir rettssak
KEMPER ANLEGG~
KEMPER BRØDAGGREGAT
KEMPER ELTEMASKIN
KEMPER SIKTEMASKIN
Spør Deres kolleger om Kemper-produktene !
Lengst fremme - Kvalitetsmessig ingen bedre!
I D R. A N D E R S E N & S Ø N A .S
Nylig leste vi om en slik i en av våre byerhvor det var kan være det samme, men det fremgikk at to politifolk og en bakersvenn hadde vært og banket på døren grytidlig om morgenen uten å bli sluppet inn . Men ved å lytte utenfor veggen og forsøke å kikke inn gjennom de forøvrig overmalte vinduer mente de tre snushaner å ha fastslått at det var flere personer i sving enn mesteren selv, og bakeren ble da også enstemmig dømt.
Det er denne snusingen vi har kalt uverdig. Dette at voksne mennesker skal liste seg rundt husveggene nattens tider, lytte ved dørene og kikke inn av andre folks vinduer, det er da usmakelig Lov er lov, men politiets besøk i private hjem når de hadde mistanke om hjemmebrenning var vist ikke særlig populære i vide kretser, og denne form for « husindustri » var dog adskillig mer ondartet enn en bakers i og for seg prisverdige forsøk på å skaffe sine kunder ferske varer tidligst mulig. Og derved er vi ved poenget : Er ikke bakerloven altfor rigorøs i sin nuværende form. Vi kjenner til at en større komite hvor alle interesserte parter var representert har fremlagt en innstilling om revisjon, med mange dissenser der hvor det var tale
Den nye
ODENSE MASSE
leveres naturligvis i OM's sensasjonelle lufttette 1 kg pakning, som garanterer uovertruffen holdbarhet absolutt ingen uttorring intet svinn
om å lempe på bestemmelsene, og det forslag s om ble fremlagt om lempninger og mulighet for utvidelse av arbeidstidens ramme er blitt møtt med mange prote ster.
Men la oss nu se på bakgrunnen for bakerloven s forbud mot nattarbeide. Vi vet at bakersvennen e før i tiden h a dde et umenneskelig slit uten ordnet arbeidstid nær sagt hele døgnet igjennom, og at det kostet mange års bitter kamp å få rettet på disse forholdene Da forbudet mot nattarbeide endelig ble opphevet , ble det betraktet som en stor seier, som man ikke for noen pris måtte gi s lipp på. Det kunne se ut som om man anså det som et prestisjetap å gå tilbake på dette
Men ett av de sterkeste argumenter mot nattarbeidet , nemlig at bakeriene var å anse som helsefarlige bedrifter, det gjelder ikke lenger. Hverken sanitært eller med hensyn til mekaniske hjelpemidler står bakeriene tilbake for andre arbeidsplasser hvor nattskift ansees for en naturlig ting
Og enda er det ikke tale om fulle nattskift. En smule lempning , så en mann eller to kunne komme litt tidligere og hjelpe til å få produksjonen igang, ville være en stor hjelp og mangen gang også bety
Lett på lokket _så finner De · hemmeligheten!
Så lett, så sprø, så fin 6utterdeigs-bakst får De bare med Konditori margarin !
_ A / S Ma r g ari n ce ntra len Spesialvaren for butterdeig
Dette er den letteste måten å miste kunder på
Metallforurensninger i næringsmiddelproduksjonen er et alvorlig problem som fabr i kantene stilles overfor
SIGNALSPENNING
SØKEHODE
Cintel metalldetektor fra Standard eliminerer muligheten for at Deres produkter forlater fabrikken med forurensninger av metall.
Bevar Deres bedr ifts gode navn ved hjelp av Standard ' s metalldetektor.
Be om næ rmere opplysn i nge r.
be dre varekvalitet . At behovet er der , vises nettopp av lovbruddene som det aldri blir s lutt på , og de n annen part kan ikke stå helt steilt imot så lenge de t finnes svenner som møter opp ulovlig , naturli gv is mot ekstra betaling Hvorfor så ikke legalise re det?
I direktør Lindskogs foredrag på den faglige k ongress under landsmøtet i Trondheim hørte vi a t den svenske bakerlov , som også har forbud mot na ttarbeide , antagelig står for fall , fordi begge de in teres s erte parter stiltiende hadde lukket øynene ove rfor det faktum at a rbeid s takere v ar v illig til å se lge s in arbeidskraft d y rt , og me s tren e var villig t il å betale for den. Hvorfor så ikke hos oss ? Det k unne jo tenke s at svennene også av andre grunner kunne ha lyst til å begynne tidligere av og til for å bli før ferdig De som har en hytte eller en b å t eller en bil, og dem er det ikke s å få av , kunne g odt tenke seg å ta fatt en time eller to tidligere o m lørdagen for å slippe før ut til hvile og rekreas jon.
En lempning p å forbudet mot nattarbeide m å tte by mange fordeler. Likesom opphevelsen av forbudsloven mot brennevin gjorde s lutt p å en hel del uverdige t i lstander , s å ville en til sva rende lempn ing i bakerlo v en gj ø re slutt p å den uverdige snusing rundt hu s veggene om nettene. For som e n g a mmel norskamerikaner en gang sa , da han h ø rte om den norske bakerlov : Hvis folk har ly st til å a rbeide , hvorfor i helsike skal de så ikke få lov til det?
Bedriftsledelse og bruk av lederkonsulenter
Vår kollega «Dansk Bager- og Konditortidende » har en artikkel , hvor spørsmålet om hvorvidt miridre bedrifter b ø r hente lederveiledning utefra er blitt rettet til professor Milhøj, som er medlem a v en kommi s jon for håndverket og den mindre industri. Professoren understreker at den nevnte kommisjon er en undersøkelseskommisjon som skal s tudere og v urdere forholdene innen h å ndverket Den har intet begrenset mandat , og kommisjonen v et for s å vidt ennu ikke h v a dens undersøkelser og overveielser vil føre frem til. Men det er helt klart , sies det , at man må arbeide hårdt og raskt med undersøkel s ene , fordi utviklingen går meget hurtig , og man skulle jo helst søke å komme utviklingen i forkjøpet om konklusjonene i det hele skal ha noen verdi.
De oppgaver som krever særlig oppmerksomhet
er de problemer som oppstår for håndv e rket og d e mindre industrier på grunn av de nye forhold som så raskt svinger opp både på det produk s jonstekniske og omsetningsområdet De mindre virksomheters effektivitet , avsetningsvilkår og deres sosiale og økonomiske stilling er hovedproblemene
Det er klart at mange virksomhetsledere i mindre firmaer mangler en teknisk , merkantil og økonomisk horisont som kan gjøre virksomheten mere effektiv. Man kan være en god leder uten å være utdan n et leder , men suk s essen avhenger gjerne a v h v em man kan få til å hjelpe s eg " og det finn es bedrifter s om ikke betenker seg på å engagere lederhjelp utefra til å løse en rekke engang s oppgaver P å den annen side er det mange ledere som ikke er på det rene med hvilke muligheter de har til å s kaffe seg viten og hjelp utefra.
Nu finnes det i Danmark , som hos oss , forskjellige lederkurser ,- ved Statens teknologiske institutt i Oslo har vi jo etter initiativ fra Nor s ke Håndverk s- og Indu s tribedrifters Forbund fått igang en bedriftslederskole Men , som det sies i intervjuet med den danske professor , så er det ofte vanskelig for lederen av en mindre bedrift å finne tid til å sø ke · di ss e kursene
Dette er et virkelig problem. Mange veldrevne , mindre virksomheter skapes av en mann og noen f å medarbeidere , men når de er vokset til en viss st ø rrelse kommer konflikten. Lederne er kommet fra alle samfunnslag , og man kan ikke v ente at de s k a l kunne omstille seg fra sine tidligere oppga v er til å planlegge , administrere , forvalte , investere og lede et større foreatgende. Ofte er de direkte engasjert i produksjonen , og de kan simpelthen ikke unnværes i bedriften i lengre tid ad gangen. Dertil kommer at en lederutdannelse stadig må følges opp og suppleres med ny viten, om man ikke vil bli akterutseilt
Forslag om sammenslutning eller samarbeid e mellem enkeltbedrifter har mange ganger v æ rt fremme, og det er ingen tvil om at det ofte kan oppnås store fordeler på denne måten På den annen side må man ikke glemme at mange selvstendige næringsdrivende er redde for alt som kunne peke i retning av å oppgi noe av sin selvbestemmelsesrett - (ikke minst gjelder vel dette norske håndverkere og næringsdrivende med sin utpregede hang til individualitet ! )
Den danske professor mener imidlertid at man kan lære ikke så lite av landbruket Der har man i Danmark, og for den saks skyld også i Norge, godt utbyggede konsulentordninger, og den enkelte bonde kan søke råd og veiledning uten å miste noe
BRISTOL matfett fra BORGAR
gi r lett
smørkrem
& BRISTOL MATFETT
Bristol matfett er laget av de fineste råstoffer for å få frem den høye kvalitet De krever som fa gmann
Bristol matfett er spesiallaget for smørkrem
Bristol matfett gir en lett og delikat smørkrem s o m smelter på tungen.
MARGARIN
lufan mbalasje elger aren
D en fargestrålende AL U FAN - embalasje gir
D eres kaker større holdbarhet og et mer tiltrekk ende utseende - og derved vil De oppnå et st ørre salg. Den blanke aluminiumsfolie dekker k un ca. 2/3 av kaken, og De kan derfor stadig v ise Deres vare gjennem det transparente endes tykke. Standardarket er 30x29 cm og passer t i l de fleste alminnelige skjærekaker. Følgende sorter finnes på lager: A PPELSINKAKE - SJOKOLADEKAKE
FORMKAKE - SITRONKAKE - TV KAKE FRUKTKAKE-KRYDDERKAKE-RULLADE
A lufanark i andre størrelser , med andre kaken avn og farger eller med deres eget firmanavn l everes på bestilling. La oss gi Dem et tilbud. Ring eller skriv til
NORSKE BAKERIARTIKLER
S chweigaardsgt. 51 , Oslo, telefon 67 60 13
Enerepresentant for S L. Møller's Emballageindustri, København
NR. 5. 1964 AUGUST
e annet idag?
Ekspeditøren: «Noe annet dag?»
Kunden: «Nei ta kk.»
Kjenner De situasjonen igjen? Hvor ofte sies disse replikker i et bakeri-utsalg hver dag? Hender det at kundene sier: «Ja takk, jeg skal også ha tre rundstrykker.»?
Legger De nøye merke til det kommer som regel: «Noe annet i dag» fra selgeren bak disken når de varene kunden har bedt om er nesten ferdig innpakket? Selgeren går med andre ord ut fra at kunden ikke skal ha mer varer. Spørsmålet kommer nærmest av gammel vane ... ikke sant?
Og gamle vaner er som kjent vonde å vende. Likevel vil det være umaken verd å prøve å endre sine vaner. Prøv nå å legge merke til hvorledes Deres kolleger ustanselig sier dette: «Noe annet idag». Det må
da kunne la seg gjøre å variere temaet noe. Hva om De f. eks. begynner å si: «Skal De ikke ha med noen rundstykker hjem i dag?» eller: «Hva med en fersk loff i dag» eller noe liknende. Det finnes jo så meget som kan anbefales kundene for Dem som kjenner de fleste av kundene ut og inn. Kundene blir bare glade for at De kommer med forslag. Dessuten gjør De på denne måten arbeidet mer spennende og varierende. Og De er jo ansatt i brød-butikken eller brød-avdelingen for å se I g e varer, ikke bare ekspedere det kundene vil ha. Og salgsarbeidet kan aldri bli mekanisk. Det må preges av Deres personlighet. Og det har neppe noe med Deres personlighet å gjøre når De sier «Noe annet i dag» 300 ganger hver dag. Hør bare på Deres medarbeidere i forretningen hvor kjedelig det høres ut når de sier dette.
Nei - legg noe mer personlig i Deres salgsarbeide bak disken.
.. ]dag har vi nettopp fått :inn fine rundstykker fru 01sen-vi1Deikketamed et par stykker til ,, , formiddagskaffen?
Om JANTE-loven
Kjenner De Jante-loven? Ikke det. Men De har sikkert mange ganger vært vitne til hvorledes den virker.
Hovedinnholdet i Jante-loven kan kort uttrykkes slik: «Jasså, - du tror du er no' du.» Omsatt vil det si at Jante-loven forsøker å gi uttrykk for den tendens vi alle har til å kritisere alt og alle som adskiller seg noe fra alminnelige tilvante former, kritisere alle som forsøker å gjøre tingene annerledes. Det skal ikke meget til før vi er ute med kritikken: Må ikke tro at du er no', - stikk deg ikke frem nå - ta det bare med ro, - vi er ikke vant til sån't her i går'n, osv. osv.
Jante-loven er meget utbredt, - og meget skadelig for fremskrittet Hvis vi ikke hadde mennesker blant oss som våget å se tingene annerledes og skille seg ut fra massen , ville all utvikling stagnere. Det skal både mot og nerver til å stille seg utenfor kretsen og gjøre tingene annerledes enn hva som går for å være gjengs. La oss ta et lite eksempel fra Deres arbeidsplass. La oss si at en av Deres kolleger, la oss kalle henne fru Johnsen, leser første side av dette nr. av Baker-Nytt med interesse og sier til seg selv at hun gjerne vil forsøke å selge mer varer til kundene. Hun har lyst og anlegg for salgsarbeide, og starter neste dag med å la vær å si: «Noe annet i dag frue.» Isteden sier hun til den første kunden som kommer inn: ,,Idag har vi nettopp fått inn ferske, fine rund-
stykker fru Olsen, vil De ikke ta med et par stykker til formiddagskaffen".
Hva skjer så? HVA SKJER SA? Stillheten senker seg et øyeblikk over hele butikken. Det går en engel gjennom rommet og alle fru Johnsens kolleger ser på henne, ser på henne fordi hun har gjort noe som ingen der har gjort før og som derfor ingen er vant til. «Jasså» - sier alle i sitt stille sinn, «så hun tror hun er noe.»
Ja, - sl ik virker Jante-loven. Og neste dag tør ikke fru Johnsen fortsette med sine planer om å selge mer varer, fordi hun ikke vil bli satt utenfor. Og så faller det ro over forsamlingen igjen.
Enn om vi forsøkte å ta knekken på Jante-loven hver på vårt område. Hvis nå betjeningen i landets bakerbutikker kunne bli enige seg imellom i hver butikk om å forsøke nye veier til å øke salget i butikken, enten på den ene eller andre måten uten at den som forsøker blir utsatt for Jante-lovens svøpe.
Vi har et forslag. Bli enige om at den som sier «Noe annet idag frue» hver gang skal betale 5 øre til en felleskasse. Vi er redd for at det ville bli mange 5-ører til å begynne med, men siden ville det bli naturlig å ty til andre, mer selgende ord. Pengene kunne brukes til en hyggelig aften me d sjefen sjøl hvor man kunne diskutere hvilke muligheter det er for å øke omsetningen Det ville da kunne bli virkelig spennende og moro.
KUNDEN SPØR - DE SVARER
I. Husholdningslærerinne fru T kommer inn:
«Igår var jeg på et interessant møte i Husmorlaget hvor vi fikk mange opplysninger om brødets næringsverdi. Vi så også flere typer brød enn vi er vant til her hos oss, og for alle brød-typene fikk vi opplysninger om hvilke melsorter brødet ble bakt av. Si meg,hvorledes er melsammensetningen på det kneipp-brødet vi får her?»
De svarer:
2. Husmor med tre gutter i den verste spisealderen kommer inn dagen etter en prisoppgang på brød: «Nei nå begynner jeg å bake selv. Det er skammelig at
NAVN OG ADRESSE
brødet er blitt så dyrt. Tenk på meg med mine tre gutter i brød -alderen Hva skal jeg gjøre?»
De svarer:
3. Fru A, en dame i 45 års alderen med anlegg for fedme, kommer inn: «Kan jeg få 1/i loff takk. Jeg spiser ikke mer enn ett stykke loff til frokost skal jeg si Dem. Kaloriene vet De. Og er det noe man blir tykk av så er det brød. Og la meg forresten få 5 wienerbrød med det samme. Formiddagskaffen er den beste tiden på hele dagen, ikke sant?»
De sier:
Send inn svarene til Brød-Fakta, Drammensvn. 43, Oslo 2. , De beste svar blir premiert med kr. 25,-
KLIPP FRA DAGSPRESSEN
Ikke bare brød sotn
gjør tykk
Alle vi som mer eller mindre flittig prøver å bli kvitt noen overflødige kilo, støter stadig på problemet brød og fedme. Selv slankespesialistene har vansker med å bli enige om hvorvidt brødet virker fetende eller ei. Den svenske dosent og næringsmiddelforsker Stig Larson kom for en tid siden med en uttalelse om dette problemet som De bør merke Dem:
«At man blir tykk av brød er en klisje som jeg ønsker å få vekk,» sier dosenten, «Den gjentas så ofte av alle mulige dilettanter i presse og kvasivitenskapelige bøker at folk begynner å tro det. Sannheten er at man blir tykk av all slags mat hvis man spiser for mye. Den som vil slanke seg, må minske hele kaloritilførselen og fremfor alt mosjonere daglig og riktig.»
Anbefal Deres kunder å spise
brød til varm mat. Det gjøres i alle land med høy matkultur. Brød er lettvint (alle yrkeshusmødre sparer tid - idet brødet ikke skal kokes før serveringen). Brød er suntbrød er godt. Har De sett de flotte annonsene i ukepressen for større forbruk av brød. Si til "sjefen" at han sørger for at dere får se disse annonsene.
Slik skal det gjøres
På gjennomreise i Drammen fant Brød-Fakta disse vinduer hos bakermester Erik Dahl.
Bakermester Dahl har helt riktig fulgt opp den reklamekampanje som Brød-Fakta har satt igang. Herr Dahl driver restaurant ved siden av og har for å gå foran med et godt eksempel også begynt å servere brød til suppen i restauranten. Legg merke til oppdekningen med brødet på bordet.
Ja, - slik skal det gjøres Men hvorfor er bakermester Dahl en av de få som med enkle midler utnytter den mulighet som ligger i utnyttelsen av fellespropagandaen?
Og så var det bakeren som fikk konebrev ...
Bakermester Olaf Frich er øyensynlig en meget populær mann på Dombås. Fra Dombås husmorlag fikk han forleden et flott konebrev for sin enestående service og hjelpsomhet ved brødmøtene i husmorlaget. - Det er ikke hver dag en får +itlen «BRØD-JARL AV DOMBÅS».
av s in selvstendighet. Muligen s kunne man bygge opp lignende ordninger også for h å ndverket og den mindre industri. Nu har man a ll e rede en del former for konsulentvirksomhet , og en av den danske kommisjons oppgaver er å s kaffe oversikt over de mid ler man r å der over, herunder også de former for rådgivning man kan få gjennom forskjellige sko ler 01-1 andre sentra.
Det det gjelder , er i første rekke å gjøre det til en naturlig ting for de næringsdrivende å benytte seg av de hjelpeki lder man allerede har , det nevnes i artikkelen Håndverksrådets konsulenttjeneste, de teknologiske institutter, den tekniske opplysnings tjeneste med mere.
Til s l utt kommer professoren med en interessant vu rdering av håndverkervirksomhetens og den li ll e in dustris mu lig h eter for å overleve i storbedriftenes ti dsalder. Han minner om at stordriften har sine ubetingede forde ler, men hvis de små ser disse forde ler som en utfordring ti l dem om å øke sin effe ktivitet, så h ar de ikke bare mu li ghet for fortsatt ek sistens , men like frem en misjon. De små virkso mheter , samt også de som er i ferd med å vokse se g større, er b lant annet med på å gi den bredde i vareutva l g og kvalitet som er en forutsetning for e t a ll si d ig omsetningsliv, herunder også eksport. Alt i a l t er samfunnet mindre sårbart når man ikke ens idig satser på noen få vare- og kvalitetsarter Meget av det ovenstående har direkte adresse også ti l norske bakere. De står i en dobbeltstilling , fordi de b åde driver produksjon og salg, og det blir mer og mer vanskelig å bevare overblikket over begge o mråder. Vi tar neppe feil , når vi regner med at produksjonen er det felt som opptar mange b akere mest, og det ville for så vidt ikke væ re for b ausende om mulighetene på den merkanti le side ikke b lir fullt utnyttet. Også vi h ar mulig h eter for å skaffe bedriftsle d erne hje lp utefra, og vi vet at Norske Håndverks- og I ndustribedrifters Forb u nd h ar arbeidet meget med å gjøre oppmer k som på disse muligheter og også har tatt direkte ini t iativ, for eksempel med bedriftsleders kolen. Som vi tid ligere har nevnt i « Bakerti dende », er man også meget engasjert i spørsmålet om bruk av regnskapskonsulenter , og vi tror
at norske bak e re ikke bar e vi l kunn e lette s in egen arbeidsbyrde, men også vinne direkte fordeler ved å søke råd og veiledning utefra p å felter hvor d e av naturlige grunner ikke kan være fullt informert.
80 år
Den 21. juni fylte bakerme s ter Oswald Falch , Steinkjer, 80 år. Han var en av de første som bragte olympisk gull til Norge , og i den an ledning burde han nesten vært æresgjest i Tokio, mener « Adresseavisen » i Trondheim , og etter reportasjen å d ø mme skulle han være i god fysisk form til å gjøre det. Idretts - og friluft smann h ar han vært hele sitt liv , og det var som medlem av den norske turntroppen han var med og vant gullmedaljen ved olympiaden i Athen i 1906. Også innen skiidretten har han hevdet seg meget sterkt, foruten at han var en av sin landsdels fremste i friidrett og dertil en god svømmer.
Også som idrettsadministrator har Falch gjort en stor innsats, og han har vært med og startet flere sportsklubber. Tallrike æresmedlemskap og hederstegn vidner om hans interesserte arbeide på disse felter i et par mannsaldre.
Men Falch har også vært håndverker og baker , han har bl. a. bekledd formann ss tillingen i Steinkjer håndverkerforening . I 1910 etablerte han sin egen bakerforretning , og da Steinkjer var brent under krigen fikk han reist en ny forretningsgård , hvor han fremdeles bor. Helt inntil for to år siden drev han sin forretning , som han nu har o v erdradd til sin sønn.
70 år
En kjent og aktet fagmann , bakermester Erling Østby i Sandvika ved Oslo, fylte 70 år den 29. juli. Han e r født og oppvokst på stedet , hvor hans far drev b akeri og ko lonialforretning , og her har han også holdt til mesteparten av sitt liv Selv om han så å si var født i et bakeri og også hjalp til i farens b edrift fra han var ganske liten , tok det en del tid før han for alvor gikk inn for faget. Efter mi d de lskoleeksamen begynte han som papir -
GLAS URMASS E (SJOKOLADEOVERTREKK) et kva li tetsprodukt til glasering av kaker og is.
Gjær må oppbevares kjølig og luftig
Ved riktig oppbevaring øker gjærens holdbarhet og heveevnen bevares usvekket. Derfor anbefaler vi at De straks De mottar gjæren, tar de enkelte pakkene ut av kartongen og legger dem på et kjølig og luftig sted.
Man må ikke glemme at gjær er levende celle r. Gjær tåler ikke høy varme. Gjærcellene dør hvis de i noen tid utsettes for temperaturer over 45-50 ° C. Best trives gjærcellene ved ca. 30 ° C. Da opptar de næring lettest, og utviklingen av kullsyre er størst. Derfor bør deig som står til heving, helst holde ca. 30 ° C.
Ved lagring av gjær bør temperaturen være adskillig lavere - omkring + 2 - + 5 ° C., som i vanlig kjøleskap eller i en god kjeller.
Gjær tåler godt kulde. Det benytter man seg av ved å fryse gjær som skal oppbevares i lengere tid. Når frossen gjær skal brukes, må den først tines opp ved værelsestemperatur. En tinet gjær må brukes straks, og den må ikke fryses igjen.
Om det har dannet seg mugg på gjærens overflate, er det helt uten betydning for gjærens heveevne. Muggen fjernes lett med en ren, fuktig klut.
DE NORSKE GJÆR- & SPRITFABRIKKER A-S
arb e ider, s å prøvde han seg som dropskoker og som sjømann , men omsider fant han da frem til sitt bli v ende interesseområde og begynte i bakerlære ,-, til høsten er det 50 år siden han tok svennebr e vet
S å kom han over et bakeri som var til salgs i Åmot , og hadde noen slitsomme arbeidsår inntil h a n vendte tilbake til Sandvika og etablerte seg d e r Den bedrift som han opparbeidet har nådd en b e t y delig størrelse og et godt renomme , og man ka n nok si at arbeidet har opptatt en vesentlig del av hans tid . Men Østby var også i sin tid en int e ressert idrettsmann , blant annet var han med og s tiftet Bærums roklubb. Mange venner har han v unnet seg blant folk på alle alderstrinn, bl. a. er han blit utnevnt til æresruss , hvis vi ikke husker meget feil.
Vårt daglige brød
Under den første verdenskrig klaget bakermestrene over at de måtte betale 2 øre i toll pr. kg hvetemel , og de mente at denne tollavgiften fordyret brødprisen Tollen ble opphevet , men straks etter forhøyet bakermestrene brødprisen.
Den 5. desember i fjor gikk bakermestrene til forhøyelse av brødprisen, det samme gjentok seg den 2 januar og ny forhøyelse fulgte den 2. mars i år , hva var grunnen til denne prisforhøyelse så å si , annen hver måned , man skulle tro at bakermestrene på forhånd hadde gardert seg mot en eventuell lønnsforhøyelse.
Fra forbrukernes side er man forbauset over at prisdirektoratet tillater de stadige prisforhøyelser og publikum stiller seg skeptisk til de kalkyler som blir framlagt i direktoratet. A Berthelsen. (Arbeiderbladet).
Det later til å være et ubegrenset behov for opplysning. Red.
Stort og moderne bakeri planlegges i Ølen
Et stort, nytt bakeri i Ølen er under planlegging, og det er en sammenslutning av bakere i Ølen, Etne, Skjold og Vikedal som står bak foretagendet.
I øyeblikket er det tomtespørsmålet det står på, opplyser bakermester Olaf Christiansen i Ølen til « Haugesunds Avis » En har søkt om kommunal tomt i Ølen , men ennå er idet ikke kommet noe s var på søknaden.
Bakerne har funnet det riktig å gå sammen om et stort og tidsmessig bakeri for å følge med i den stadig økende konkurransen Det er et trekk i tidens utvikling å få i stand et godt samarbeid i stedet for å konkurrere innbyrdes , sier Christiansen
Anlegget i Ølen vil bli av de mest moderne og så godt som det kan skaffes i dag Det sier seg selv at de minste firmaer hver for seg ikke ville maktet å gå i gang med noe tils v arende.
Bakeriet i Ølen vil bli et produksjonsanlegg, med utsalg rundt om i de forskjellige bygdene.
Brødkvaliteti teori og praksis
Den svenske avis « Expressen » har i sommer en ganske skarp artikkel om kvaliteten av svenske bakervarer, og vår fagkollega « Brød » er overlegen nok til å gjengi den, selv om bladet fremhever den som et typisk eksempel p å den generaliserende vurdering som dessverre ikke er s å ualminnelig når brødet diskuteres.
Artikkelen roser først det svenske Brødinstitutt og det informasjonsmateriale det legger frem. Det finnes knapt noen annen institusjon som så vel formår å bake sammen kulturhistorie og dagsaktuell brødinformasjon og legge stoffet frem med en velpleiet stil , gode tegninger og gedigent trykk.
Men hvis man så med denne informasjon i minnet går inn i en bakerbutikk eller en snarkjøpsforretning og ser på de varer som der fremlegges, får man snart en følelse av at teorien er toppen , mens praksis skremmende ofte er bunnen , og hvorfor behøver det å være slik ? Det finnes fattige land hvor man ikke ofrer en tanke på brødinformasjon, men hvor det brød som bakes er godt og naturlig, kort sagt et riktig brød.
Som eksempel fortelles om en dame som gikk inn i jernbanerestauranten og bestilte en kopp expresso og et wienerbrød , og fikk en flat gjenstand a la vel utgått skosåle. Skal dette være wienerbrød, spurte damen som var bereist og trodde hun var utsatt for en misforst å else - Klart at de blir flate når de pakkes varme og f å r ligge hele dagen, sa ekspeditrisen. - Fire femogtredve , takk, med omsetningsskatt og drikkepenger.
Det har vært igangsatt diverse brødkampanjer i Sverige , ofte uten påviselig resultat, sies det. Skjønt, en del av de annorlunda-brødtyper som ble lansert har betydd en stor vinning. For man kan bake når man vil - det brød som Brødinstituttet presenterer ved sine demonstrasjoner er alltid førsteklasses , rugbr ø det smaker av rug, skor199
FORMKAKER med PALSANKREM
eller ,, A
I t
• i • Ett '' •
Metoden
rasjonell arbeidsgang - kortere røretid - ingen ventetid
saftigere og mykere kaker - lengere holdbarhet
jevnere og finere poredannelse
STUDER VÅR UTSENDTE BROSJYRE
- eller kontakt våre representanter som vil bistå Dem med råd og veiledning
BAKERNES OG KONDITORENES SPESIAL - LEVERANDØR
pen er sprø når den skal være det og så videre. Nu sier også storbakerne det sa mme, hvis bare bakerloven kunne tilpasses til vår tid og man gikk utenom de lover og forordninger som gjelder for det industrielt fremstile brød I en av Brødinstituttets siste publikasjoner kan man lese om hvordan både industribrød og håndverksbrød ska l fremstilles, en ernæringsprofessor påpeker at brød er både rikt ig og viktig mat, man orienteres om brødsorter og om br ø d i butikken . Men E x pre ss en beklager dy pt at det ikke også innen Brødinstituttet finnes representanter for konsumentene , for når det i den sis te publikasjon hevder at «de raske forandringer so m er skjedd innen handelen har medført en utvikling til bedre og riktige pakninger », så er avisen dy pt uenig . Er virkelig brødemballasjen bedre idag? Er det ikke nettopp pakningen som i høy gra d er skyld i kladdetheten hos mange brødtyper ? Det svenske brødets forfall er i særklasse, sies det til slutt. Alle nabolandene har riktigere brød !
Ja , måtte det være så vel. De moderne hastver ksmetoder ved bakingen og mang lende avkjøling før pakking i vanndamptett emballasje representere r en permanent fare for brødkvaliteten, og det gjelder å være på vakt. Vi har også et propaganda-institutt for brød, og det ville ikke være hyggelig om en av våre store aviser en dag skulle begynne å trekke sammenligninger og tale høyt om for s kjellen mellom teori og pr a k sis i s pørsmålet om brødkvalitet.
Det "s mugfryses " i frysedisker
Og dermed «s tjele s» kulde fra ferdige dypfryse varer
I den senere tid er det oppdaget stadig flere tilfelle av såkalt «s mugfrysing » i frysedisker rundt om i butikker Denne « smugfry s ing » foregår ved at ferske matvarer legges ned i frysedisken for dermed å bli holdbar i lengere tid.
I den anledning opplyser Dypfrysingskontoret a t en slik innfrysing av ferske varer er mer enn betenkelig. For det første «s tjeler » disse ferske varer kulde fra de ferdige dypfrysevarene som ligger i frysedi s ken. Dermed er ogs å mulighetene til
For bedre brød og godt humør ......
forringelse av kvaliteten av dypfry seva r er til ste d e. Hvis man f . eks. har vært så uheldig å f å t ørr dypfrossen fisk eller andre dypfrysevarer som det åpenbart er noe galt med, så kan man regne med at det i de fleste tilfelle skyldes den ovenne v nt e «smugfrysing ».
Forøvrig er en slik «s mugfrysing » direkte i st{·id med de forskrifter som foreligger fra Helsedirektoratet, der det klart heter at slik innfrysing ikke må finne sted. Selv om Helsedirektoratet i den senere tid har innskjerpet overfor Helseråd ene at man må være spesie l t oppmerksom på dette forhold , er det forbrukeren selv som be st kan passe på
Nye signaler ved markedsføring av egg
Egg er en vare som spiller en vi kti g ro ll e som r ås toff , og enhver baker og kond itor, ja, enhver husmor med, vil sette pris på å f å dem så friske og gode som mulig Dette med å produsere nok egg og bringe dem i best mulig stan d til forbrukeren er derfor en oppgave av største b etydning. Her i landet er eggproduksjonen for en stor dels vedkommende fordelt på et meget s tort anta ll små produsenter, selv om de større høn se ri er et t er h ver t blir mer utbredt. Hvis alle di sse eggene ska l komme frem i friskest mulig s tand , kreves et god t org an isert innsamlingsarbeide v ia e t sam lenett som dekker alle distrikter tilstrekkelig ofte. D ette er
Brin g ebær, a pr ikos, ananas, jo rdb ær og r ulla d efyll
en ny l an devittning.,
Elektriske nettbåndovner
Vi har den store glede å presentere våre moderne EL VA elektriske nettbåndovner Med dette produkt har norsk industri gjort en ny landevinning , og vi er stolte over å kunne meddele at ovnene driftsmessig og bakerteknisk står fullt på høyde med de beste utenlandske
Under konstruksjon og fabrikasjon av d isse nettbåndovner har vi valgt utelukkende å gå inn for beste sort materiell og høyeste faglige standard i utførelsen
Allikevel ligger våre priser rimelig an i forhold til utenlandske ovnsfabrikata
Vi tilbyr gunstige betalingsvilkår og hurtig le vering Vi står til tjeneste med utarbeidelse av prosjekter
Ved kjøp av en norsk ovn vil De kunne dra nytte av vår servicetjenesteLang garanti
I tillegg til disse ovner leveres også automatiske raskeskap , varmevekslere, transportanlegg og annet spesialutstyr
d et eggsent r a lene og d e pri va t e gross iste r so m sørger for, men d e t er mege t å p asse p å om eggene sk a l b eva r e sin k va lit e t - fe ilak t ig b e h a ndl i n g k a n forringe dem gans ke ra s kt
Et t av d e fø r ste bud e r at egge n e ikk e s k a l vaskes. E t n y l ag t e g g er dekket a v e n u s ynli g hin n e , som v i rker b es k y ttende og hindrer b a kterier fra å tren g e inn gj e nn o m s kall e t Ved vas king for sv inner d e nn e h i nn e n , og derfor m å det ikk e gj ø re s, se lv om d e t for p ro dusenten m å te seg fristende å fje rn e mø kk o g s k i t n e flekker v ed vasking. Man ha r id ag me t o d e r til å p åv is e om egg ene h a r væ rt v as ket , og i D a nm a rk , s om p å m a n g e m å t e r k an t je ne s om mønster p å ve l organi se rt eggom set nin g , bli r d e t tr e kk i pri s en for v askede egg.
Va s king e n h a r ogs å en annen uheldig side : Hvis de vaskede egg settes våte i brettene , vil den p orøse p a ppm ass en suge opp fuktigheten og holde på den lenge , og så risikerer man mugg v ek s t som tr ekker inno v er og setter smak p å eggene. Man ka n ogs å få ned s la g a v fuktighet h v is egg tas rett ut fra e t kj ø l e la g e r p å en v arm sommerdag med fuktig luft.
Kj ø lela g r ingen e r i og for se g den be s te m å ten ti l å oppbevare eg g, og den har helt avl øs t de gamle må ter med kjellerlagring av egg nedlagt i kalkvann e ller vanngla s s Hvi s kj ø lelagringen gjennomføre s r iktig , det vil si med passe lave temper a turer og u ten st ø rre temperatursvingninger på lagrene , kan e ggene ogs å komme forbrukeren i hende i meget g od stand
Derimot er d e t et annet spørsm å l som har stor i nteresse fra forbruker s ynspunkt : Er det forskjell på smak og kvalitet mellom «bondeegg » og egg fra e ggfabrikkene? Mange husmødre og andre mener bestemt « ja » , og det renomme som «bondeeggene » fremdeJes har, peker i samme retning Man må jo også innr ø mme at det må være en v esentlig for -
LARVIK
SENTRALBORD : 4400
BESTILLINGSTELEFON : 44 19
s kjell fo r h ønsene se l v , om de f å r lø pe fritt omkring , s p ar ke o g grave som dere s natur er , og sel v finne d e t s om d e a n s er som eks t r a godbiter , e ll e r om de h e le s itt liv s k a l væ r e innesperret i et h yg ienisk n e ttingbur h vor d e knapt k a n røre s eg D et er fattig tr øs t o m d en siste k ategori få r r ike lig mat som e r p å h året v i te n skapelig riktig sa mmen sa t t og anal ys ert - p ara d o k sa l t nok ofres d e t mer e om h u p å å s k a ff e d is s e sta k kars h ø n se n e e t full ve rd ig ko s thold , enn på m e nnenesk e ne s. E gge ne di ss e h ø nen e le g ger , t r ill er s t raks a v g å rde gj en nom s kr å ttstilt e re nner så en h ver mu l ig h et for foruren sning er u t elukk et , så for s å v idt er a lt vel o g b ra. M e n s ma k e n ?
Nyli g fan t vi i et en g e ls k tid ss krift d e n bekreftelse v i ve nt e t p å : D et er kons t at ert forskj e ll mellom «b on d e egg » og « fa b rikkegg », selv om det s om er kon sta t e rt me r e ang å r eggene s f y sikal s ke t il -
stand en n s el ve smake n . D enne for s kje ll en ligger i eggehvit e n og d ens p is k eevne. E gge h v ite inne h older ca . 12 % e gg e h v i tes t offe r . D er er fire fo rskjellige , hvora v det så k a l te ova lb u mi n e r det v iktigste i alle fall me ngdeme ss ig, men d e t er i de tre andre eggeh v ite s toffen e vi fin n e r forsk j e ll en A v h e nsyn t il s mittefar e h ar man i E ng land p å-
budt at alle egg til bakeribruk skal pasteuriseres Det kan forekomme at egg er infisert med sykdomsvekkende bakterier , de såkalte salmonella. Hos oss representerer dette ikke noe problem, men i England, hvor man også importerer egg i store mengder, h ar man altså gått t il det skritt å påby pasteurisering av den flyten d e eggmasse som bakeriene bruker. Nu er dette ikke en helt enkel sak, fordi egg som kjent koagu lerer , stivner, hvis de oppvarmes til et visst punkt, og h vis man vil oppnå en effektiv utryddelse av sykdomsbakteriene må man temmelig langt henimot denne temperaturen.
De britiske bakere har mottatt dette påbudet med blandede følelser, for de påstår at den pasteuriserte eggmasse ikke har så god piskeevne som friske egg - og her er det altså man har oppdaget forskjellen mellom bondeegg og fabrikkegg. De tre eggehvitestoffene som vi nett o pp nevnte, koagulerer ved litt lavere temperatur enn ovalbuminet, og dermed taper de sin viskositet og sitt bidrag ti l den samlede piskeevne. D et er nu påvist at dette forholdet er mere utpreget h os fa b rikkeggene, som har mindre stabi litet.
Hos oss har det ikke vært på tale å pasteurisere egg, og det blir det neppe heller så lenge vi holder
Eventyrlig godt En fest
salmonella-infeksjonsfaren på avstand. Heller ikke kjenner vi til at egg omsettes i knekket stand som flytende eggmasse. Vi ser da bort fra de små kvanta som leveres i form av frossen eggmasse. Men i England begynner altså omsetning av flytende, pasteurisert eggmasse å få betydning, foruten at ikke ubetydelige mengder omsettes i frossen tilstand. Uten pasteurisering ville denne form for omsetning bety en stadig fare for matforgiftninger som kunne få et forferdelig omfang, og ingen ansvarsbevisst person ville løpe en slik risiko. Det
'Let there be no mistake, quality is still the baker' s best defence against competition ... '
*«Det hersker ingen tvil, kvalitet er fremdeles bakernes heste forsvar i konkurransen»
Overskriften er hentet fra det engelske fagtidsskrift «Baker's Review», men kunne stå som motto også for norske bakere i den konkurransesituasjon vi er oppe i. Kvalitet - kvalitet - kvalitet må det være i hvert eneste brød, hvert eneste rundstykke, hver eneste kake. Kravet til kvalitet kan ikke bli stort nok, men kvalitet kommer ikke av seg selv. Det er ikke nok at oppskriftene i og for seg er utmerkede. Kvalitets k o n tro 11 må til. Hvor mange bakere har innført et riktig kvalitetskontrollsystem både på råvarer og ferdigvarer? Kontrolleres deigtemperaturer? Passer De på at rasket iden er tilstrekkelig? Tar De stikkprøvekontroller av De ferdige produkter samme dag eller dagen etter b akingen?
Den næringsmiddelindustri som norske bakere skal konkurrere med har gjennomført en nitid kontroll! av såvel råvarer som de ferdige produkter. Det kan vi i et hvert f all være sikre på. Moderne laboratorier sørger for
at intet i bedriften blir overlatt mer eller mindre tilfeldigheter. Men en liten håndverksbedrift kan ikke ha et laboratorium, vil De ganske riktig innvende. Men De som bakermester skal nettopp gjennom Deres faglige dyktighet være Deres egen laboratoriesjef, og Bakerlaboratoriet står alltid til tjeneste. Arbeidet med høyningen av kvaliteten på norske bakervarer er en fortløpende prosess og et meget viktig ledd i hele fremtidsplanleggingen i faget. Den mester som i tide legger arbeide i kvalitetskontrollen og produktutviklingen vil stå sterkt i fremtidens kamp om forbrukernes penger. Og husk: Med stigende levestandard følger større kvalitetsbevissthet hos publikum. Og når brødet ikke er godt nok, går forbrukerne over til andre næringsmidler - her som i andre land. Og det er vel ingen som ønsker amerikaniserte brødtyper her i landet , selv om det kan være aldri så rasjonelt å produs e re slike.
Brød-Fakta
hevdes også fra vitenskapelig hold at de ulemper som pasteuri seri ngen medfører er betydelig overdrevet , og at ma n kan få utm er kede resultater hvis man er omhygg e lig med mål og ve kt , oppisking og ovnstemp era turer.
Med pa s teuri ser ing kan fl y tende eggmasse behandles fullt betryggende fra et infeksjonssynspunkt , og det antydes som et ikke fjernt perspektiv a t storfor bruk ere kan få s in fl yten de eggmasse tilført i bulk fra tankvogner.
Bakeren fra Longyearbyen
B aker Thor Sundfær, Tromsø , kan se tilbake på sj u overvintringer i Longyearbyen - Svalbards hovedstad.
L ongyear b yen med sine rundt 700 sjeler , har et årsbe hov på omkring 54 000 brød , fullkorn, kneipp, sirupsbrød og litt loff. Hertil kommer noen tusen jul ebrød, og oppun d e r jul e r det s pørsmål etter sirupskaker. Så er det kaker av ulike slag året rundt og w ien e rbr ø d se lvfø l ge lig, sie r Sundfær , i en liten prat med « Kvi nnesi d a».
- H vor mange h ar du ti l hjelp ?
- Nei, jeg e r alene med a l t, men jeg h ar elektr isk ovn OH eltemaskin. Brødet bl i r hentet og ek sp edert til arbeiderme s sene og fu nksj on ær mes sen og til familier, men noen fami lier b a ker også selv. D et går a lt så greit og det er en tri v elig arbeidspla ss, ikke bare i bakeriet , men hele Longyearb yen. D en ene s te abe r e n er at jeCJ må i bakeri e t også p å søndagse tterm id daa og se tte deig for å h a det kl ar t t il manda g morge n
- O g du trive s d e r oppe ?
- J a, det gjør jeg, eg det har jeg inntrykk av at de fle s t e an dr e også g jør. Mange har jo flyttet in n i p erma n ente bolig er og har det både godt og komfor tabe lt. Fr yse bok s og kjøleskap i alle hjem , b are for å nevne d e hjelpemidlene.
- Ne i men, fr yse bok s på Svalbard?
- J a , så underli ci det kan høre s ut , så er den nesten blitt uunn væ rlig for a lle sammen. - Helt fram ti l jul i hvert fa ll er vær- og temperatur nokså skiftende og da ligg er små o g store forsyninger tr ygt i fryseboksen. Ap ril e r i grunnen den me s t stabile værmånede n på Svalb a rd
- H va v il du si so m din mening om å overvintre p å Svalbard ?
- N år jeg sammenligne r forholdene i dag med h va de var da je g kom opp der første gang , i 1957 , s å vil j eg si at de ne st en ikke tåler sa mmenligning, så s tor e forandringer til det bedre er det blitt. Vi
har ikke bare et velferdssamfunn, vi har også e t godt miljø og så mye fritidsbeskjeftigelse at m an med sin beste vilje ikke rekker å delta på langt nær i alt.
- Ta for eksempel Svalbard Turn , det har du vel hørt om. De er veldig allsidig og nå har de utvidet virksomheten og har et gutteparti og en dametropp , de har en sjakkgruppe og en skyttergruppe Det er nå hva jeg kan huske i farten, men de driver sikkert med mer. To bridgeklubber spiller hele vinteren. Så arrangerer Velferdsrådet fler e kurs Vi har hatt to kurs i radiotelefoni med telegrafbestyrer Øvre som leder, og disse kurs h ar eksamens rett. Vi har engelskkurs og bilkurs
- Bilkurs?
- Ja, bilkurs. Sammenlagt har vi vel en femt i registrerte vogner i Longyearbyen.
Røde Kors hjelpekorps får undervisning i førstehjelp og de er med i sikringstjenesten særlig i påsken . Og vi har kirkeforening og vi har husmorlag i Longyearbyen, ja , så å si full beskjeftigelse for alle i alt som heter fritid
Så har vi Fritidssentret som er godt forsynt med alle slags spill og vi har restauranten Chang-Po -
Lar s om har å pent to-tre ganger i måneden. h vor man kan danse og få servert varmretter og ha det hyggelig.
Amatørteatret og barneteatret ska l bli en sak for seg, men jeg må nevne leikarringene . - Både den voks ne - og barneringen er fantastisk populær. Ikke mins t n å r det gjelder den utveksling vi har av besøk med russerne i Barentsburg. Russerne er svære når det gjelder å varte opp med kunstnerisk underholdning og vi fra Longyearbyen må følge på. Sist russ erne gjestet oss , sang de «Og reven lå under birkerot » på klingende norsk Og det var jo en fin avv eksling fra « Per Speilmann ». som de sang året fø r , også på norsk.
- Og n å er det ferie for deg og kona ?
- Ja , og for « Lady » og «Vesla » også. To koselige hunder som er rasende flinke og sterke foran sleden om vinteren.
- Og hvor lenge skal du fortsette å bake bl.a 54 000 brød i sesongen ?
- Det har vi ikke bestemt Vi tar bare ett år om gangen , men nå som vi har fått vårt eget hjem i Tromsø. tror jeg kommende vinter vil fly av gårde for oss, for vi har så mye å glede oss til når vi kommer til Trom sø neste gang.
Men for å komme tilbake til det du først spurte
om , så vil jeg si at forholdene p å Svalbard i dag er meget gode. Har man først innstilt seg på å leve og innrette seg i et gruvesamfunns d ø gnrytme, så går det aldeles bra. De sosia le og hygieniske forhold er meget gode og når d e nå ogs å har begynt å chartre fly for å ta ferien langt nede i Europa, så vet ikke jeg annet å si enn at noen år på Svalbard bare er av det gode. En frisk duell med kjeften en gang i blant guttene seg i mellom, forekommer nok , men det g å r fort o ve r og så er det godt ord igjen , sier Thor Sundf ær. H A. («Nordly s ,> )
"Artofex" sveitsiske kvalitets- eltemaskiner i alle størrelser.
"Unikum" langrullemaskin for alle brød-deiger
De mest moderne bakerimaskiner fra de ledende fabrikker
Innhent tilbud og betingelser
"Maren" piskemaskiner i størrelse fra 10-90 liter
Rådhusgt 4 - Oslo - Tlf, 42 01 28 - 41 42 82
Behandling av kvinn elig arbeidskraft
Et farlig emne å begi seg inn på ? Kanskje , m en ikke desto mindre b å de n y ttig og nødvendig , for kvinnens reaksjoner på de forskjellige si tu asjoner som kan oppstå i arbeidslivet er nu engang forskje llige fra mannens, og det er ham på ingen måte gitt å vite h vor dan hennes reaksjon vil falle ut. Det er da heller ikke noen mann som har gitt opphavet til de refleksjoner som vi i det følgende henter fra et dansk fagblad , de er resultatet av en større unders øke lse som er foretatt av en kvinnelig professor i psyko logi ve d et ame rikan s k universitet.
Hvis en mannlig arbeidsleder øns ker å bli respektert av sine kvinnelige medarbeidere , knytte d em fastere til virksomheten, få dem til å yde sitt beste og skape et godt arbeidsklima, så må han ifølge den amer ikan ske dame først og fremst prøve å sette seg inn i kvinnenes m å te å se på tingene Han må vise at han interesserer seg for at de skal trives i firmaet, ta hensyn til deres interesser og eventuelle svak heter , og prøve å forstå hvorfor de i en gitt sit uasjon reagerer som de gjør Mange yrkeskvinner har ve d siden av sitt arbeide også et hjem de ska l passe , og denne dobbeltstillingen kan se lvsagt lage vanskeligheter for dem
Det kinesiske s krifttegn for kjekl skal være en sterkt sti li sert gjengivelse av to kvinner ,......, nok om det , h vis det oppstår strid mellom kvinner på arbeidsplassen , så gjelder det å høre på hver enkelt av dem , og væ re sikker på at hver og en har fått anledning til å fremføre sine synspunkter.
H vis en kvinne får et bestemt arbeidsoppdrag , v il hun set te pris på å få vite hvorfor det må utføres , og hvordan hennes innsats passer inn i hele virksom hetens samlede arbeide.
D en personlige opptreden spiller en stor rolle. Man ska l ikke opptre sjusket og usoignert , men le gge an på en pen fremtreden og et vennlig og h ø flig vesen. Er man en humørs y k person , bør man unngå å vise det , hvis man har « gått ut av sengen med den ga le foten først », og ikke opptre sur og gret ten .
Kvinner har en sterkere tro på autoritet enn mennene , og derfor er det viktig at arbeidslederen beher s ker sitt felt fullt ut, så at autoritetstroen ikke
blir ro kket. Er man ikk e s ikker i sin sak, er d et bedre med et oppriktig svar enn et forsøk på bl øff. Man b ør studere sitt kvinnelige personale og kjenne arbeidsproblemene. K an noe gjøres for å le tt e arbeidet, vil det bli mottatt med takknemlighet , og en god ar beidspr es ta s jon b ør roses mens d e a ndre hører på , mens en irettesettelse alltid m å foregå i enrom. Finner man kvinner med lederegenskaper bør man oppmuntre og utvikle dem, og bel ønne dem til sva rende
Man skal ikke gi løfte r som ikke kan holde s, og is ær b ør man pa sse på, når nye kvinner ska l ansettes, at man ikke maler st illi ngen altfor rosenrød K vinne r vil lett føle seg snytt, hvis de ikke har f å\tt ærlige opplysninger om b åde fordeler og mangler.
Har man gjort en feil, står man seg p å å innr ø mme det uten forbehold ,......, i det lange lø p vinner man i respekt ved en æ rlig og oppriktig fremtreden Heller ikke skal man spionere på sitt per sona le. Kvinner setter pris på at man v iser dem tillit, og de kan føle seg dypt såret h v is de merker det motsa tte , enten nu mistanken er berettiget eller ei.
1 Reinskou 20 I. piskemask. med 2 kjeler og tilhørende utstyr. 1 do eltemask 1 kompl. oljefyringsanl. med 2 brennere og 1 liten lavtrykkssteamkjele
ANDERS HEGGEM
Beian, Ørland
En god, brukt eltemaskin størrelse 250-300 liter - helst toarmet ønskes kjøpt
Ektp. anviser
P ETER LARSEN & CO A/S
Norges egen avl av brødkorn strekker ikke langt. Den alt overveiende del av vårt brødkornbehov niå derfor dekkes ved import. Statens Kornforretning står for importen og sørger for å kjøpe de kvaliteter og typer som passer til mel for norske forhold
Kornet kommer vesentlig fra :
U S A.
Canada
Sovjetsamveldet
Australia
Argentina Frankrike
Handelsmøllene finner fram til kornblandinger som danner grunnlaget for vårt brodmel.
Våre meltyper er bl.a. :
Hvetemel
Sammalt hvetemel
Rugmel, 85 % rug og 15 % hvete
Sammalt rugmel.
Bakernes eget laboratorium ved Statens
Teknologiske Institutt undersøker kvaliteten av det melet som omsettes.
Bestill den i dag hos
BORGAR MARGARIN FABRIKK All
NV KRANSE OM
2/3MANDLER
1/3SUKKER
Så kom den fine marsipanbakemasse, både De og Deres kunder har ventet på - med den ensartede konsistens og den milde smak av sote mandler. De kan få den både hvit og brun - og den er okonomisk i bruk.
