For og imot husmorbrødet 193
Forsøk med muggdannelse i husmorbrød 194
Nattheven 198
Nytt om innpakking av brød 198
Brødforbruket ned i England 202
NHI F's brev til statsministeren 204
Ny brødfabrikk i Trondheim 208
Årets fiskekonkurranse
Oslo-Vestfold 213
Kursene ved !lakerlaboratoriet 214
Yrkesskolen i Sandar igang 215
Martons og Vaksdal starter makaronifabrikk 216
Amerikanske wienerbrød 217
Sandwiches, smørbrød og automatsalg 218
Tidens ungdom 220
AUGUST 1962
MED RULLENDE NETTBÅND INN OG UT
DIREKTEVIRKENDE MED AUTOMATISK TEMPERATURREGULERING
NETTBÅNDENE HAR 2 HASTIGHETER
OVNEN ER UTSTYRT MED INSPEKSJONS LUKER
PLASSBESPARENDE OG ARBEIDSBESPARENDE
Specialforretning i ovner og maskiner.
CHR. KROHGSGT. ~ . OSLO Tlf . 42 43 91
ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR:
Dr. techn. Arne Schulerud, Teknologis!,: Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR. AUGUSTSGATE 23 - OSLO - TELEFON 33 61 18
BAKERMESTRENES LANDSFORENING:
Kr. Augustsgt. 23, Oslo - Tlf. 33 61 18 • 33 66 14 - Direktør Dawes priv. 44 66 45
u sitter vi med en stor bunke utklipp foran oss. Den representerer store og små aviser fra det høye nord til det blide sørland, øst og vest, innlands- og kystdistrikter, og den gir et broket billede av det som avisene eller deres lesere mener om den nye brødtypen.
Det var ventet at salget av husmorbrød ikke ville holde den høyden det hadde i den første tiden , og før ferien regnet mange med at omsetningen begynte å stabilisere seg. Men senere er to nye momenter kommet til. Som vi erindrer har en av Oslos bakermestre uttalte seg svært nedsettende om det nye brød i et avis i ntervju , til dels riktignok bygget på misoppfatninger. Men hans uttalelser er blitt gjengitt i avisene utover landet, dels under slike overskrifter som : Husmorbrødet dødsdømt, Husmorbrødet en fiasko og lignende. Har så avisene hver på sitt sted fått en baker til å bekrefte at jo, det går lite husmorbrød, forstår man lett at dette måtte ha en uheldig innvirkning på salget. Til og med bakere som har opparbeidet et godt og stabilt salg fikk merke denne nedgangen.
Det annet moment er at brødet, hvis det legges varmt i de vanndamptette pakninger, har lett for å mugne. Dette har ført til at en del bakere har sluttet med å lage husmorbrød, iallfall foreløbig. Andre hevder at etterspørselen er blitt så liten at det ikke lenger er grunn til å lage brødet. Dette har noen aviser grepet, og snakker om husmorbrødet in memoriam, eller en reklameboble som sprakk. Nå gjelder det være eller ikke være for husmorbrødet, heter det et annet sted, og det kan være riktig nok.
Men publikum har hatt stor interesse av tiltaket, hvis man skal dømme
etter alt som innsendere har skrevet i avisene. Ser vi på de forskjellige avisinlegg, finner vi uttalelser både for og imot , men de negative er kan hende i flertall. Den viktigste innvending er at folk ikke liker smaken. Brødet er for tungt og tett, sier noen, an dre at det er lost og smuldret Altfor tort, mener en - deiget og rått, mener en annen. Men dette går min santen tilbake på vedkommende bakere! Vi har sett så mange prøver av husmorbrød fra bakere som kan sine ting. at vi kan forsikre at det ingenting er i veien for å lage et virkelig godt husmorbrød, lett og porøst, men godt sammenhengende for dem som liker det , mens det også kan lages mere kompakt hvis kundekretsen foretrekker det. Og vi kan vel også gå ut fra at hvis bakeren først leverer et faglig sett vellykket brød, så vil det også finnes kjøpere som liker det, selv om flere innsendere - og bakere med - mener at brødet er for mørkt til å falle i smaken og vil ha mere fint hvetemel i det.
Her skal vi huske på at hvis man firer for meget på kravet til innhold av sammalt mel, så svikter man selve ideen bak husmorbrødet, den nemlig, at folk som er interessert i fullverdig kost skal ha adgang til å få et brød med høyt innhold av sammalt mel. og varedeklarasjonens garanti for at de virkelig får det.
Det er i denne sammenheng verd å erindre at innholdet av sammalt hvete prosentvis ikke er høyere i husmorbrød enn det som var alminnelig brukt i alt kneippbrød så sent som i 30-årene. Den utglidning som siden har funnet sted, får bakerne og deres kunder ta hver sin del av skylden for , og man kan forstå den innsender som litt hånlig spør om folk har glemt å tygge.
Det finnes de som klager over at husmorbrødet er tungt fordøyelig eller at de får vondt i maven av det, mens andre skriver at brødet er velsmakende og holdbart, det stimulerer fordøyelsen, ja , en fremholder til og med at husmorbrødet har kurert ham for hans mavekatarr og syreoverskudd. Dette viser at folk er forskjellig innstilt. Noen har en ømfintlig fordøyelse og må være forsiktige med grovt brød, det er så, men de særdeles tallrike mennesker som plages av treg mave vil ha inderlig godt av å spise brød med et ordentlig innhold av sammalt mel. Dette er en gammel erfaring lenge før husmorbrødets tid.
Det har vært hevdet at husmorbrødet var for lite prøvet før det ble sluppet ut på markedet. Dette er ikke riktig. Flere mulige varianter er blitt laget ved Bakerlaboratoriet og forelagt Husmorforbundets representanter til vurdering alt for flere år 194
siden , og på grunnlag av disse prøver leverte ert av Oslos bakere i flere dager brød med litt forskjellig sammensetning til forbundets kostholdskurs for eldre ifjor høst. Noen foretrakk den ene typen, noen den andre, men den som ble valgt vakte alminnelig bifall.
Imidlertid er det jo rimelig at man etter de erfaringer som er gjort prøver å ta hensyn til de innvendinger som er kommet, uten dermed å avvike fra selve ideen med å skaffe et helsemessig fullverdig brød. Mugningen, som har vært den verste anstøtssten, vil kunne motvirkes ved at man går over til å pakke i porøst papir , hvilket forsøkene ved Bakerlaboratoriet klart viser . Slike poser kan nu leveres på bestilling De bakere som har lager av plastposer eller av laminert papir kan hjelpe seg ved ikke å lukke posene igjen , eller ved å perforere dem
Tendenser mot trådtrekk må man være på vakt imot. Det har vært en del slikt i sommer, og det kan også være årsaken til noen av de klager som er fremkommet over dårlig smak - botemidlene er de samme som er omtalt i «Bakertidende» nr. 7. En annen årsak til dårlig smak kan være harsk hvetekim. Kimen må være frisk vare, men en enkel smaksprøve vil jo straks fortelle bakeren om den er blitt harsk og ikke kan brukes. Forholdet mellom grov og fin sammaling, formbakt eller frittstående er ting som bakeren har kunnet velge etter eget ønske. Er publikum ikke fornøyd, bør bakeren vite at han kan forandre brødets karakter i ønsket retning.
Fin sammaling og baking i form gir et lett og luftig brød med ensartet, relativt mørk brun krumme. Grov sammaling og frittstående brød gir mindre volum, men skivene ser lysere ut. En god hev og god bearbeiding av deigen får brødet til å henge bedre sammen, og såpass yrkesstolthet bør bakeren ha at han legger an på å stille sine kunder tilfreds , når han først påtar seg å levere en ny brødtype svarende til de helseinteressertes ønske. For det kan man slå fast, tross det frafall som har vært : Det finnes ikke så få mennesker her i landet som er interessert i et virkelig sammalt brød, når det bare er godt - og at det går an å lage et godt husmorbrød har vi sett nok av eksempler på.
Forsøk med muggdannelse
,· husmorbrød og kneipbrød iforskjellig pakning
I forbindelse med de mange klager over muggent husmorbrød som var innløpet i ferien, ble det umiddelbart etter dennes slutt igangsatt forsøk for å
bakerovner med rullende berter fra
Direktevirkende, termostatregulert elektrisk oppvarmning eller cyklothermsystem med oljefyring.
For alle slags brødvarer og platebakst.
2 ( eller 3) berter som er uavhengig av hverandre også med hensyn til temperatur, derfor utmerket egnet for blandet bakst.
Hertene er av nettbånd og ruller inn og ut. Meget hurtig skyvning ved hjelp av avdragsbrett Automatisk tømming. Sparer megen tid og plass. Stakeplassen bortfaller.
Om ønskes gjennomgående berter som på vanlige tunnelovner.
Hurtig oppvarming og temperaturvariasjon. Økonomisk drift.
«AUTOMATIC», den moderne halvautomatiske bakerovn er levert til flere norske bakerier. De bør se den i drift.
Dahlen kvalitet og service er den beste garanti for driftssikkerhet.
få nærmere rede på grunnene til at dette brød mugner, og om det mugner lettere enn annet brød. I den anledn ing ble fra en av Oslos bakere innkjøpt et større antall husmorbrød og kneippbrød med tilhørende emballasje. Pakningene for husmorbrød v ar de autoriserte poser av hvitt , lam inert pap : r s om er tett overfor vanndamp. ellers ble brukt bakerens kneipbrødposer av uimpregnert, porøst papir
Husmorbrødene var bakt i form, med temmelig fin sammalt hvete, og så store at det var vanskelig å få dem inn i posen , men enda de var så lette og porøse lot de seg lett skjære uten å smuldre. h v ilket viser at det nok lar seg gjøre å bake et godt husmorbrød !
Kneippbrødene var rundstekte, med en fast, god s korpe De inneholdt noe mere fint mel enn husmorbrødet, og forøvrig var de bakt med vann istedenfor melk. og uten hvetekim
Vedkommende baker hadde av egen erfaring funnet frem til at en brukbar måte til å motvirke mugning hos husmorbrødet var å la brødene ligge i åpne poser natten over , og først lukke dem den følgende dag. Dermed får en betydelig del av rådampen anledning til å unnslippe. og han fant at brødene da var godt holdbare.
Fem av de husmorbrød som ble levert var altså bakt dagen før forsøket begynte , og posene ble lukket på Bakerlaboratoriet De øvrige husmorbrødene og kneippbrødene var bakt samme dag , og var ennu varme da de ble mottatt . Husmorbrødene var håndvarme utenpå , men inni holdt de 60 grader, kneippbrødene holdt 33 grader. To brød av hvert slag ble pakket mens de var så varme , og posene straks lukket. To andre av hver sort ble også pakket, men posene ble byttet om, så husmorbrødet kom i porøse kneipposer og kneippbrødene i tette husmorbrødposer. Resten av brødene fikk ligge
en time Inni husmorbrødene måltes da 36 grader, i kneippbrødene 27 grader. Tre av hvert slag ble da pakket i sine egne poser , og tilsvarende med ombytn ing av emballasjen . Så fikk alle de innpakkede brød 1igge i et rom hvor tempqraturen var 23 grader . altså varm stuetemperatur , og utviklingen ble fulgt fra dag til dag
Først litt om vekttapet. De ·husmorbrød som var pakket i sin egen , tette emballasje, minket i gjennomsnitt 5 gram etter ett døgn, 10 gram etter to døgn, mens de som var pakket i porøse poser minket henholdsvis 19 og 37 gram etter ett og to døgn. Tilsvarende minket kneippbrød i husmorbrødpakning 3 og 5 gram, i porøse poser 12 og 24 gram. Vekttapene var forholdsvis noe større for de brød av begge slag som ble pakket mens de var varme.
De husmorbrød som bakeren selv hadde lagt i poser som først ble lukket dagen etter bakingen viste god holdbarhet Etter fem døgn såes de første små hvite muggprikker på et par av disse brød . men først dagen etter var de iøynefallende. Etter fire døgn såes den første hvite mugg på de husmorbrød som var pakket i egen emballasje på Bakerlaboratoriet, mest på de som var pakket varmt. Disse brød hadde fuktig overflate og var helt myke når de ble tatt ut av posene.
Ingen av de husmorbrøcf som var pakket i porøse poser viste tegn til muggvekst i hele forsøkstiden.
Kneippbrødene viste heller ingen mugg i løpet av en uke, uansett om de lå i tett eller porøs pakning . De~te må til dels føres tilbake til den tette , solide skorpe som omga brødene" hvor mugg ikke lett fester seg . Når husmorbrødene mugnet begynte det nemlig ikke på overskorpen, men bare på de svake, myke sider og bunn. Også den forskjellige sammensetning kan ha betydning.
Det må understrekes at det bakeri som leverte brød til forsøkene var en bedrift med god orden.
Den moderne bakeautomat Tar liten plass Økonomisk drift.
En ny ovnstype , som bringer store fordele for større håndverksbedrifter , og som særlig har funnet gjenklang i de nordiske land.
Gir halvannen gang så stor ytelse som en uttrekksovn med samme grunnflate.
Betjening av ovnen med avtrekningsapparater ( se avbildning) direkte på nettbåndet, som stikker utenfor ovnen. Tømning hurtig og automatisk ved nettbåndets rotering. Ved en spesialutførelse kan tømningen foregå på ovnens bakside.3 forskjellige størrelser med 13.2 - 16 eller 20 m2 samlet herdflate kan leveres.
Pilestredet 75 c - Oslo - Tel.: 69 52 95. Telegramadresse Wepeno
Tidligere levert : Sverige
34 Senator-o vne
Finnland 21 Senator-ovne
Norge 3 Senator-ovne
Hverken i dette eller på Bakerlaboratoriet har det vært større antall av muggkim til å smitte brødene - ved mindre renslig stell ville man nok sett muggveksten adskillig raskere og mere utbredt.
Som et a propos skal meldes at det opptrådte trådtrekk i samtlige husmorbrød etter ca 3 døgn ' ( forsøkene ble foretatt på en tid da trådtrekk rapportertes fra svært mange av Oslos bakerier).
Derimot kom det ikke trådtrekk i ett eneste kneippbrød En telefon til bakeren bekreftet formodningen : Han brukte natthev av rug i alt kneippbrød, men ikke i husmorbrødet.
Dette viser at rug-natthev gir god beskyttelse mot trådtrekk !
Og så til konklusjonen : Forsøkene tyder på at husmorbrød er mer utsatt for å mugne enn vanlig kneippbrød. Om dette kommer av større fuktighetsinnhold, eller at det bakes med melk og hvetekim , vites ikke. Men forsøkene viser også at mugningen kan unngåes hvis husmorbrødet pakkes i porøs papiremballasje som slipper rådampen ut. Man får da et uunngåelig vekttap, men skorpen holder seg tørrere og mere sprød, hvilket mange vil finne er en fordel. Og slik som sammensetningen er, vil det indre av brødet holde seg saftig , hvis det er riktig bakt.
Det ser ut til at mange bakere har gitt slipp på den århundreder gamle tradisjon å legge natthev.
De meltyper vi nå har er av en slik karakter at de lar seg bake uten en slik foranstaltning i hvert fall hvis man kjører tilstrekkelig hvetemel oppi . Man vil spare seg det lille ekstra besvær som det medfører å legge en natthev av rug.
Kortsynt politikk! Resultatet viser seg i form av de gørr kjedelige, smakløse produkter som man plages med, iallfall hvis man ennu har i behold noen fordringer til smak og aroma i det brød man spiser. Det store publikum sier kan hende ingen ting . De venner seg bare til den forestilling at brød ikke har noen smak , de tar det som et underlag for annet og går mer og mer over til andre matvarer , med den følge at brødforbruket synker.
En natthev av rug gir brødet en ganske annen holdning og karakter, selv om man - dessverrekjører inn så s tore kvanta h v etemel at husholdningsbrødets karakter av rugbrød helt er i ferd med å utviskes Det er nemlig i nattheven med dens lange liggetid at gjæringsaromaen fullt får utvikle seg.
Men rugheven har også andre gode egenskaper.
Anvendt i rimelig mengde i kneippbrød og andre brødsorter med sammalt hvete hjelper den til å holde brødkrummen sammen, den motvirker tørrhet og hindrer smuling ved skjæringen . Og ennu en ting : I en natthev utvikles alltid en liten mengde syre. Ikke så meget at den setter sursmak på brødet hvis det gjøres riktig , men nok til at den gir en viss sikring mot trådtrekkende bakterier.
Aldri noen gang har vi sett en slik utbredelse av denne brødsykdommen som i denne kalde sommer , hvor angjeldende varmeelskende bakterier normalt ikke skulle ha større forutsetninger for å utvikle seg. Grunnen er nok delvis at ett eller flere hvetepartier må ha vært særlig befengt med disse bakteriene, men en vesentlig del skyldes nok også at de nu så utbredte bakemetoder uten natthev leverer brød som er fullstendig ubeskyttet overfor angrep av disse bakteriene.
Alt taler altså for at nattheven igjen får den plass i bakeriene som den så fullt ut fortjener !
Pakke eller ikke pakke? Fra helseråd og fra hygieneinteresserte privatpersoner har det i en menneskealder vært talt og skrevet om det uhygieniske ved uinnpakket brød , og historiene om brødet som faller på gulvet og tørres av, eller om ekspeditrisen som snyter seg umiddelbart før hun tar i brødet , går igjen i avisenes leserbrevspalter med jevne mellomrom.
Overfor slike perspektiver fortoner jo innpakkingen seg som en nødvendighet , men de hygieniske aspekter er , når sant skal sies, ikke så faretruende s om man kunne f å inntrykk av. Man kjenner ikke ett eneste tilfelle hvor smitsomme sykdommer er blitt spredt gjennom brød, og unders ø kelser som Oslo helseråd foretok viste at det ikke var noe oppsiktsvekkende bakterietall på skorpen av brød som var innkjøpt i tilfeldige butikker.
Allikevel trenger innpakkingen seg frem, dels fordi et vel innpakket br ø d tar seg bedre ut og virker rensligere overfor kunden, dels også fordi de nye omsetningsformer gjør innpakking nødvendig. I selvbetjeningsforretningene , hvor varene ligger å pent og ubeskyttet overfor berøring av hvem som helst , sier det seg selv at alt må pakkes - dette forlanger også helsem y ndighetene
Men pakkingen har både positive og negative s ider Man s kulle tro at prisen på innpakningsm a terialene måtte spille en rolle , men merkelig nok ser ikke dette ut til å hety noen hindring hvis en baker først bestemmer seg for å pakke en brødsort.
Jevn ut produksjonen i uken ved
Gram Frysing
Gram Fryseskap
oppdelt i 2 selvstendige bokser som fryser hver for seg
KEMPER' s nye kombinerte anlegg med transportbelte og 2 hastigheter
Kemper Helautomatisk Brødoppslag arbeider selvstendig og sikkert på alle deigermaskinene er kjørbare - sparer plass - og rimeligere i anskaffelse.
De får den mest positive uttalelse fra Deres kolleger som har fått dette anlegg!
P.S.
Over 165 Kamper-maskiner og 28 kombinerte anlegg er i drift her i landet. · ·
Eneforhandlere :
En annen sak er plass- og tidsnøden i mange bakerier. Fullstendig avkjøling av varene før de puttes i en vanndamptett pakning tar både tid og plass , og erfaringene med husmorbrødet viser at bakerne fort vekk har puttet dette brødet varmt i tette poser og lukket igjen , med den kvalitetsforringelse og muggdannelse som dette har ført med seg. Slik pakket går også den eventuelle skorpe over til et seigt , uappetitlig skinn ganske snart. Hvis altså brød skal pakkes varmt , må man velge et innpakningsmateriale som kan slippe vanndampen vekk , og det enkleste her er de ganske alminnelige, hvite poser av porøst papir Prøver ved Bakerlaboratoriet viste da også at husmorbrød som ble pakket varmt i slike poser ikke viste noen tegn til muggdannelse. Men man må være oppmerksom på at brød pakket på denne måten letner like mye i vekt og tørker like mye ved lagring som uinnpakket brød
Men hvis man skal pakke i vanndamptett emballasje, hva da? For det første må man ikke bruke slike materialer til brød hvor en sprø skorpe er et aktivum, det vil i første rekke si rundstykker, horn og lignende, og helst heller ikke hveteloff
Det er heller ikke nødvendig, fordi det dreier seg om varer som er beregnet til å spises mens de er ferske. Det er altså de mere holdbare brødsorter , hvor skorpens karakter ikke betyr så meget, som kan pakkes i tett pakning, og her er det en rask utvikling igang , ikke minst i forbindelse med de små skivepakninger av spesialbrød av forskjellig slag. En del bakere har begynt med slike, men vi tror systemet er ennu mere utbredt i andre land.
Blant pakkematerialer som er aktuelle kan vi nevne aluminiumfolie og de forskjellige plastfolier, som cellofan, høytrykks- og lavtrykkspolyethylen , og som det nyeste polypropylen. Plastfoliene leveres etterhvert mer og mer klare, og de nyeste kvaliteter er fullstendig vannklare så kunden uhindret kan se varen
Mugningen er det størs t e problem i forbindelse
med slike innpakkede varer. Selv om man bruker de tillatte mugghemmende stoffer i deigen , 0,5 prosent kalsiumpropionat eller 0 ,2 prosent av melvekten med sorbinsyre , så vil brødet, når det ikke tas særlige forholdsregler, kunne begynne å mugne etter fire-fem dager. Og for mange av de artikler som pakkes på denne måten ønsker man større holdbarhet enn som så
En kommer da ikke utenom en eller annen form for sterilisering av de ferdige pakninger , men her kommer det moment inn, at plastmaterialene tåler så lite varme. Hvis man pakker i aluminiumfolie , så tåler den ubegrenset med varme , og man kan sterilisere pakkene i en vanlig varm bakerovn. Men et omslag av bare aluminium kan ikke lukkes helt tett , og man har ingen garanti for at det ikke suges inn noen muggkim med den luft som trenger inn under avkjølingen . Dessuten er aluminium skjør, så den lett får huller og rifter under senere håndtering. Derfor brukes ofte en kombinasjon av alum inium og plast , som enten kan være limt sammen til ett ark, eller man pakker først i aluminium og legger plasten utenom Men slike pakninger tåler naturligvis mindre varme ved steriliseringen
Cellofan kan tåle sterilisering ved 120-130 grader , men ubehandlede cellofanark virker litt stive , og det kan forekomme brist ved skarpe bretter på arket. Allikevel kan den nok brukes hvis man viser litt forsiktighet.
Ubehandlet cellofan slipper fuktighet igjennom, så at man får en viss uttørring av overflaten på de pakkede varer. For muggdannelsen er dette en fordel : Prøver på Bakerlaboratoriet har vist at halvstekte rundstykker. « minuttbrød » ikke mugnet i cellofanpakning, mens muggen kom når man pakket i polyethylen. Til gjengjeld ble brødene i cellofanpakning lovlig tørre etter en tid.
Cellofan kan gjøres mere vanndamptett ved lakkering enten på den ene eller på begge sider. Den blir derved også mykere , så man unngår brist. Ce!-
TELEGRAMADR.: cMØLLENE»
Ved riktig oppbevaring øker gjærens holdbarhet og heveevnen bevares usvekket. Derfor anbefaler vi at De straks De mottar gjæren, tar de enkelte pakkene ut av kartongen og legger dem på et kjølig og luftig sted.
Man må ikke glemme at gjær er levende celler. Gjær tåler ikke høy varme. Gjærcellene dør hvis de i noen tid utsettes for temperaturer over 45-50 ° C. Best trives gjærcellene ved ca. 30 ° C. Da opptar de næring lettest, og utviklingen av kullsyre er størst. Derfor bør deig som står til heving, helst holde ca. 30 ° C.
Ved lagring av gjær bør temperaturen være adskillig lavere - omkring + 2 - + 5 ° C., som i vanlig kjøleskap eller i en god kjeller.
Gjær tåler godt kulde. Det benytter man seg av ved å fryse gjær som skal oppbevares i lengere tid. Når frossen gjær skal brukes , må den først tines opp ved værelsestemperatur. En tinet gjær må brukes straks, og den må ikke fryses igjen.
Om det har dannet seg mugg på gjærens overflate, er det helt uten betydning for gjærens heveevne. Muggen fjernes lett med en ren, fuktig klut.
lofan som bare er ensidig lakkert har ennu en viss gjennomtrengelighet for vanndamp, så at innvendig kondensvann vil forsvinne etterhvert. Meldinger fra Tyskland går ut på at hele brød kan pakkes i slik ensidig lakkert cellofan rett fra bakerovnen uten avkjøling, og hvis dette gjøres umiddelbart, mens overflaten ennu er for varm til at muggkim kan leve, skulle man også kunne spare sterilisering etterpå, eller steriliseringstiden i hvert fall innkortes noe Denne cellofantypen har i Tyskland betegnelsen Zellglas wetterfest DLST / 350 / B.
Cellofan regnes ved siden av aluminium som «aromafast», dvs. at brødets aroma holdes godt inne i disse pakninger. Polyethylenet står noe tilbake i denne henseende. På den annen side hevdes det at absolutt aromatetthet ikke er ønskelig for varer som skal lagres ekstra lenge, et halvt år eller mer Det skjer nemlig noen smaksmessige forandringer i løpet av så lang tid, det dannes stoffer som helst skal lufte s ut. Her regnes polyethylenet som fordelaktig. Tysk militærbrød , som under siste krig var helt hermetisk nedlagt i blikkbokser, var iallfall lite populært på grunn av smaken
Skal man oppnå full sterilisering av en pakket brødvare må for det første omslaget være fullstendig lufttett, og pakningene må oppvarmes så lenge at man i deres indre får en temperatur på 85 grader gjennem en viss tid. Høytrykks-polyethylen kan tåle 95 grader, cellofan og de nye filmer av polypropylen noe mer Brukes cellofan som er lakkert på den ene siden , pakkes med lakkskiktet innad. Selve steriliseringen kan foregå på en kald ovn (som for polyethylenpakninger ikke må være varmere enn 95 grader), eller i en lukket beholder som gjennomstrømmes av vanlig lavtrykksdamp. Den siste måten skal være meget brukt i utlandet.
Skal man få helt tette pakninger, er det vanlig å bruke to lag emballasje, som enten kan pakkes i ett, eller først det ene og så det annet. Det danske skivepakkede brød som nu selges mange steder her i landet er behandlet på denne måten. Her er brukt en egen folietype som i Norge kalles Tensipak, og som har den egenskap at den trekker seg sammen ved oppvarmning og slutter helt tett om varen
Under varmesteriliseringen blir altså pakningene hermeti sk lukket, og de holder seg da også uten å mugne i månedsvis .
Innpakningen vil hos oss enten skje for hånd eller med en eller annen halvautomat som hjelpemiddel. Men det finnes for storbedrifter også helautomatiske ( og kostbare) pakkemaskiner som kan behandle de forskjellige materialer . Bare for poly202
ethylenfilmen har man ennu ikke noen tilfredsstillende heiautomat på grunn av den særlig myke og seige struktur i dette stoff.
Statistikken for brødforbruket i England i 1960 viser at konsumet er gått noe ned i sammenligning med tidligere år. I 1956 spiste hver person 1,45 kilo brød i uken, i 1959 1,34, og i 1960 1,29 kilo. Dette er overveiende hvitt hvetebrød. Sammalt brød finnes, men forbruket er ytterst litet « Brown bread », som vel nærmest er å anse som et halvfint brød, hadde i 1960 et gjennomsnitt på 69 gram pr. uke , og egentlig sammalt var bare 26 gram i uken i 1960. Ellers meldes at salget av hvitt brød i store størrelser fortsetter å gå ned, mens de mindre holder seg bedre . Etterspørselen etter innpakket brød er stigende 71 prosent av alt stort brød solgtes innpakket i 1960 og 32 prosent av de små, mot henholdsvis 59 og 29 prosent i 1957.
Målt i penger brukte hver person brød for kr. 1,80 i uken, hvorav hvitt brød utgjorde kr. 1,31 , halvfint kr 0,11 og sammalt kr. 0 ,04. Andre brødsorter og spesialbrød dekket resten med ca. kr. 0,34 . Til kaker, heri medregnet en del halvveis brødlignende produkter som « buns», «scones » og lignende , bruktes kr . 0 ,94.
Frokostcerealier øket igjen , fra ca. 50 gram i 1959 til ca. 51,5 i 1960, eller tre prosent. For bakerne kommer likevel den oppmuntrende melding at forbruket av « rolls », nærmest svarende til rundstykker , og spesialbrød har øket helt siden 1956 , ja, spesialbrødsortene har fordoblet sitt konsum i denne tid.
Geografisk sett har brødforbruket holdt seg høyest i Skotland , Wales og Midtengland , mens det er lavest i London Til gjengjeld har man her den største omsetning av smått brød og spesialbrød, kaker og andre finere varer.
Den hygieniske standard i bakeriene overvåkes av helseinspektører , og en av disse har utenp å sin rapport et billede av en 93 år gammel baker , i full sving med å kaste av brød fra sin gamle sidefyrte ovn. En som ennu ikke har gitt etter for masseproduksjonen, står det under billedet , og godt gjort er det unektelig. I rapporten behandles blant annet brødvektene , og inspektøren finner det tilfredsstillende at undervektig brød ikke utgjør mer enn to prosent av det som er kontrollert.
Blant uvedkommende «funn» i brød betegnes metallbiter og ståltråd som de farligste. Og her retter inspektøren en advarsel : Det er selvinnly -
Fordi Borgar margarin har riktig konsistens og evnen til å gi stort volum i bakverket.
Borgar margarin er laget av utsøkte råvarer og garanterer et førsteklasses resultat. lCJllC RGAR
Det finnes en
sende hvor farlig det er med slike ting, og det er godt at de fleste voksne tygger så pass godt at de ytterst sjelden blir svelget . Men når det gjelder barn har vi ingen garanti i så måte Derfor er også de to tilfeller man er kommet over , blitt straffet.
Men man må også være omhyggelig med vurderingen av slike klager : En mann som spiste i ro og mak i sitt hjem tygget på et metallstykke. Han oppdaget det i tide og svelget det ikke, men han klaget. Vedkomm~nde inspektør var ikke en som tok det lettvint . Han forfulgte saken så langt som til mannens tannlege , og her viste det seg at metallbiten var et stykke av en tannfylling. Den gang gikk bakeren fri.
har pr. 2. juli sendt følgende brev:
Regjeringen , statsminister Einar Gerhardsen , Oslo.
Pris- o g avan se reguleringen
Vårt forbund har i brev av 6 desember 1961 og 8. januar 1962 til Prisdirektoratet protestert mot det ved kgl. res. av 15 desember 1961 gjennomførte forbud mot bestemte pris- og avanseforhøyelser .
Forbundet henvender seg herved igjen til Regjeringen om denne sak.
Bestemmelsene har vakt uro og misstemning blant medlemmene av følgende grunner:
1. Prisreguleringene har nu stått ved lag i over et halvt år Det var da de ble innført forutsetningen at de ikke skulle bestå over et så langt tidsrom . Dette kom dengang tydelig til uttrykk ,
Telefoner:
42 64 88
42 48 30
Lilletorget. - 0 SLO
BAKERIARTIKLER EN GROS NÆRINGSMIDDELFABRIKK
forsåvidt i overensstemmelse med statsråd Bøes uttalelse i Stortinget den 15. juni 1959 om bruken av prisreguleringer. « Jeg må si at jeg vel kan tenke meg en situasjon oppstå at også jeg var beredt til å bruke det ( innføre prisstopp) , men da med et perspekti v p å noen måneder og ikke som en løsning av problemet på lengre sikt. »
2. Lønns- og prisstigningen fortsetter hvilket gjør en fastl å sing av eldre priser og vilkår stadig mer urimelig .
3 Forhøyelsen av jernbane - og portotakster gir et inntrykk av ulikebehandling . Forhøyelsene her er begrunnet utelukkende med lønnsøkingen. Regjeringen har godtatt dette som et relevant argument og kan vel da vanskelig nekte å godta argumentet i forbindelse med pri v ate bedrifter
Forbundet bemerker videre at disse tiltak er særlig uheldige ut fra hensynet til rettsordenen i samfunnet. Den innstilling som i alt vesentlig har vært herskende som et grunnleggende trekk i samfunnslivet er at uansett oppfatning av lovers og bestemmelsers berettigelse er det dog en mor a lsk
1000 g Melba matfett
100 g Trio margarin
500 g (ca. 10 stk.) egg
700 g farin piskes lett, piskes godt og tilsettes 100 g Yann (1 dl.)
Fettmassen has litt etter litt i eggemassen. Smakstilsetningen kan varieres og kremen kan brukes til mange sorter kaker.
Også De - som så mange andre - har bruk for postgiro!
Også for Dem vil postgiro bety en verdifull besparelse av tid, arbeid og penger - så sant De bare har egen konto og utnytter systemet på den riktige måten
HVORDAN?
Postgiro forenkler alle utbetalinger. I og med at pengene står på Deres konto, har De bare.å fylle ut et kort, dvs. De gir ordre til Postgirokontoret om å sende eller overføre det
beløp det gjelder. Kortet legger De bare i nærmeste postkasse - og den er åpen døgnet rundt!
Lettere inkasso. Utestående penger kan De kreve inn ved innbetalingskort , inkassasjon eller oppkrav over postgiro. Pengene går rett inn på Deres postgirokonto.
Bedre oversikt med postgiro! Etter hver postering får De et kontoutdrag fra Postgirokontoret med full oversikt o v er innog utbetalinger De o v erlater således til Postg i rokontoret å holde orden på kontoen - De selv bare kontrollerer at alt
alle betalinger gjennom postkassen I
stemmer. - De vet til enhver tid hvor meget som står inne på Deres konto!
Postgiro er billig. Betaling til andre kontohavere er g ra t i s Har mottakeren ikke konto , koster det bare
35 øre - uansett beløp
Gå på posthuset og få åpnet en konto i dag! Der får De åpningsblankett og alle nødvendige opplysninger
Husk - postgiro gjør det også lettere for andre å nå
Dem - oa det betvr menet for DF>rPoa nnnrlwilll
plikt å overholde dem Bestemmelsene på prisområdet vil av den berørte part bli betraktet som en lovgivning der ikke kan forsvares. Hertil kommer at bestemmelsene vanskelig lar seg håndheve i praksis Dette betyr en uthuling av statens autoritet , skadevirkningene ved at store grupper i folket oppfatter lovverket som et instrument for rene propagandatiltak er meget store.
Prisstoppen virker til å avlede oppmerksomheten fra det som for tiden er den sentrale problemstilling når det gjelder prisutviklingen Som kjent har vi en rekke næringer og service-yrker og også blant annet deler av statsforvaltningen, hvor det ikke skjer noen produktivitetsøkning. Men de som virker her forlanger likevel en lønnsforbedring i takt med produktivitetsutviklingen i den vareproduserende industri. De samlede krav på inntektssiden blir derfor større enn produksjonsøkingen Innrømmes kravene får man inflasjon. I en rapport fra OEEC i 1961 påpekes med særlig adresse til de skandinaviske land : « Når kollektive lønnsforhandlinger resulterer i lønnsstigninger som er større enn tilbuds- og etterspørselsfaktorene alene ville ha medført og samtidig større enn økingen i produktiviteten, må den betraktes som en prishevende faktor .» Det er på dette område og på denne årsakssammenheng interessen bør konsentreres såfremt prisstigningen skal bringes under samfunnsmessig kontroll.
Norske Håndverks - og Industribedrifters Forbund
Trygue G. Fredriksen , president
Einar H østmark , adm direktør
Det vakte kanskje oppsikt i Trondheim da tegningsinnbydelse til Kronebakeriet A / S ble avertert i byens aviser. Det er visstnok enestående at 75 kjøpmenn i det private næringsliv står som innbydere ved en aksjeinnbydelse
Det opplyses at tegningen går godt. Aksjekapitalens forutsatte minimumsbeløp på 75 000 kr. ble overtegnet den første dagen tegningen lå ute ,
og maksimumsbeløpet på 125 000 kroner er sikkert nok tegnet Nå har allerede initiativtakerne fått en oversikt over behovet for et nytt bakeri i Trondheim, og tomt på Falkenborg (vis å vis Nidar) er allerede sikret. Den blir på 10 mål av hensyn til sannsynlige utvidelser etter som produksjonen må økes.
Behovet for ferdigpakkede brødvarer har dannet grunnlaget for at det nye bakeriet blir bygget. Det er som vi vet en meget liten avanse på brødvarer og skal de leveres ferdigpakket , må derfor produksjonen rasjonaliseres og de aller nyeste maskiner tas i bruk Det nye bakeri venter såvidt vi forstår ikke å konkurrere med de 6 igangværende bakeriene i Trondheim, men å supplere dem .
Stort forarbeide.
Saken ble først diskutert i Kolonialkjøpmennenes Forening i Trondheim på et møte i november 1959. Etter dette møtet ble det nedsatt en arbeidskomite Formannen i Kolonialkjøpmennenes Forening , herr Arne Aspaas, forteller at etterspørselen etter friske brødvarer til kolonialforretningene var så stor at ferdigpakkede varer ble et naturlig diskusjonsobjekt. Dertil kom at en rekke kolonialforretninger med selvbetjening måtte holde egen avdeling for brødvarer som ikke var pakket.
På det daværende tidspunkt var det allerede kommet importvarer fra Sverige og Danmark til Trondheim. Danske kakebunner var kommet og hollandske og svenske kavringer , for å nevne enkelte eksempler.
GLASURMASSE
et kvalitetsprodukt til glasering av kaker og 1s
Kvaliteten av Deres bakverk - og særlig kvaliteten en stund etter at det er solgt - er avgjørende for om kunden skal komme tilbake eller ikke. Det lønner seg å forbedre kvaliteten og levere varer som selv etter noen dager har den samme sprøhet og smak som da de ble tatt ut av ovnen.
LOFF OG RUNDSTYKKER
får en helt annen kvalitet ved bruk av P B. bakefettblanding
DERES FAGKUNNSKAP - VARE RAVARER
= DEN BESTE GARANTI FOR KVALITET
Fordi Borgar margarin har god smidighetgod rulleevne - god drivevne.
Borgar margarin er laget av utsøkte råvarer og garanterer et førsteklasses resultat.
Etter møtet i Kolonialkjøpmennenes Forening nedsattes en arbeidskomite med kjøpmann Olaf Selvli som formann og kjøpmennene Per H. Thommesen og Ole J. Aas som medlemmer. Dette arbeidsutvalget knyttet til seg o.r.sakfører Johan P. Gudde som juridisk konsulent.
Det er jo interessant at i dette tiltaket medvirker så godt som alle som fører brødvarer i Trondheim og Strinda, sier kjøpmann Olav Selvli. Vi antar at det nye bakeriet vil fylle et behov ved siden av Trondheims andre bakerier. Alle vet at tettbebyggelsene i Trondheim og særlig Strinda skaper et stadig større behov, og det er ikke greit for kolonialkjøpmennene å måtte si at det er utsolgt tidlig på dagen.
Bygg til 4 mill. kr.?
- Og hvor langt er planene kommet nå ?
- Etter den markedsanalysen vi startet med 1959, antar vi at den nye bakervarefabrikken vil måtte kreve ca. 50 ansatte. Vi har allerede sikret oss bakermester Eivind Karlsen, Kløfta, som for-
retningsfører og leder. Så vidt vi skjønner er han en av landets fremste kapasiteter på dette området. Produksjonen skulle kunne være igang om to år. og byggeomkostningene kommer på ca. 4 mill. kr. Forøvrig er vi ennå ikke kommet så langt som å ansette arkitekt, men det vil bli gjort temmelig raskt etter at aksjetegningen er avsluttet.
- Det blir bare husholdningsbrød ?
- Nei, det er behov for mange former for brødvarer, og jeg skulle anta at alle kan pakkes. Vi har sett mange eksempler på det.
Vi vet fra Sverige at brødvarer i ferdigpakket stand distribueres mer enn tredve mil fra produksjonsstedet, så salgsområdet kan bli stort. Vårt tiltak omfattes allerede med stor interesse fra kjøpmenn i andre landsdeler, sier kjøpmann Olaf Selvli. O.r.sakfører Johan P. Gudde opplyser at det er en usedvanlig interessant sak å arbeide med, fordi det nye bakeriets produksjonsteknikk så tydelig er i samklang med tidens behov.
(Adresseavisen).
2 g tilsats pr. liter fløte bevirker at kremen holder seg i ca. 8 timer uten å falle sammen, selv ved høyeste sommertemperatur i ukjølt disk. Krem (Kremkaker) stabilisert med Protacream vil forbli førsteklasses salgsvare i dagevis ved kjølig lagring.
EFFEKTIV
STABi LI SERI NG
GIR ØKET
OMSETNING
Den store dagen i året for alle fiskeentusiastiske bakermestre i Oslo og Vestfold, er den dagen vi møtes på de salte vover for å prøve vår fiskelykke.
Det er gått tradisjon i dette vennskapelige møte hvor det gjelder å få noe på kroken, og dessverre så gikk den første vandrepokal ut i fjor.
Nu ser imidlertid fremtiden lys ut , fordi Borgar Margarinfabrikk har satt opp et nytt og elegant vandretrofe i form av det store tinnkruset over disse linjer. Men Borgar har ikke bare tenkt på
lagmatchen, også den individuelle seierherre skal kunne pryde sitt private hjem med et praktfullt krus som minne om at han var årets seierherre.
Og et slikt krus har Borgar sagt seg villig til å stille opp hvert år sålenge der kjempes om vandre~ trofeet.
Har konkurransen væ rt kn ivskarp fra før. blir den for fremtiden kanskje enda mer tilspisset. Nu skal vi også sikre en mer jevnbyrdig konkurranse, fordi deltagerne ikke lengre får sjansen til å dorge.
At alle vi som ser denne fisketuren som en herlig opplevelse er Borgar Margarinfabrikk særdele s takknemlig for den interesse bedriften på denne måten har vist oss, er der vel ingen tvil om, og at premieutdelingen vil bringe et trefoldig hurra for den storstilte gaven , tror jeg jeg tør garantere.
I å r blir det også en a v konditormester Thor -
modsen modellert torsk med i premierekken til den som får den største f isken , så attraksjoner kommer nok på løpende bånd.
Årets fiskekonkurranse tar til på Havna Hotell på Tjømø natten mellom 15. og 16. september, og i år blir det sikkert fler enn noen sinne som vil nyte s jø livet den natten A.D.
Som meddelt i «Bakertidende» nr. 7 vil man i høst forsøke seg med en ny type kurser av kort varighet for å gjøre det lettere for folk å delta. Vi får altså to kurser i rekkefølge : Først holdes et todagers kurs i bruk av motordrevne kjevlemaskiner til oppslag av wienerdeig og butterdeig Den første dagen er beregnet til demonstrasjon av tre av de mest kjente kjevlemaskiner , eventuelt med egne demonstratører, og den andre dagen får kursdeltakerne selv anledning til å øve seg i bruk av de samme maskiner.
Som ved andre maskiner må man også vite å bruke kjevlemaskinene riktig , om man vil ha full nytte av dem. Noen slike maskiner har også en del tilleggsutstyr som kan medføre betydelig arbeidsbesparelse , når man forstår å bruke det. Alt dette er det hensikten å klarlegge ved kurset. H-0
De tre følgende dager holdes et kurs for konditorer. Til dette har man fått engagert den svenske ekspert, konditormester K. E. Janson, til svenske ekspert , konditormester K. E Janson , til å vise aktuelle nyheter som kan stimulere interessen for konditorvarer til jul. Den tredje dag vises bl. a dekorasjon av utstillingsvindu med blikkfang, også med henblikk på julen.
Mens det første kurset altså tildels blir et arbeids- og treningskurs , vil det annet i alt vesentlig bli lagt opp som demonstrasjoner. Avgiften for ctet første kurs settes til kr. 30, pr deltaker, for det annet vil den bli en del høyere, avhengig av omkostningene med å engasjere lærer utefra samt råstofforbruket.
K v alifiserte folk kan søke det ene eller annet kurs, eller delta i begge om så ønskes.
Melkens tørrstoff øker næringsverdienr
Laboratorieprøver viser at FELLESMEIERIETS
BE OM NÆRMERE OPPLYSNINGER MED ANALYSE!
A/L FELLESMEIERIET
Schweigaardsgt. 34, tlf. 681960, OSLO --...:~.,,,1 ligger gunstig an, både når det gjelder oppløselighet, vanninnhold og renhet.
Fellesmeieriet leverer både helmelk med forskjellig fettinnhold og skummetmelk-pulver i 40 og 25 kgs sekker, med plastsekk innerst forat pulveret skal holde seg tørt og rent
Tiden for det første kurs blir 8. og 9 . oktober , det annet 10 -12. oktober , (ikke som før meldt 1.-2. og 3.-5. oktober) Detaljert program for det spesielle konditorkurs er under arbeide, og interesserte kan få nærmere opplysninger om dette ved å skrive til Statens teknologiske institutt, Næringsmiddelavdelingen, Oslo Dep. Dette bør skje snarest mulig. Skjema for påmelding vil da bli sendt sammen med kursplanen . Påmelding til begge kurser bør være innsendt innen 25. september
Mandag 20. august startet Sandar Yrkesskole et I O måneders kurs i baker- og konditorfaget. Det er første gang yrkesskolen setter igang et slikt kurs , og mesteparten av undervisningsmateriellet er allerede på plass i kurslokalene. Hovedinstruktør under kurset blir faglærer Arne Teien som for øvrig er utdannet i faget og har svennebrev både som baker og konditor.
Faglærer Teien forteller til «Vestfold Fremtid » at kurset er lagt opp med praktisk undervisning de tre første dagene i uken og teoriundervisning de tre
siste dagene Elevene vil også gjennomgå elementær undervisning i norsk, regning og naturfag , mens Teien selv vil forestå instruksjonen i praksis , yrkeslære og fagtegning.
- Må en ha spesielle forkunnskaper for å bli opptatt som elever ?
- Nei , det beh ø ves ikke. Riktignok har en del av de påmeldte vært borti faget fra før , men det er ingen forutsetning Vi har plass til 12 elever og det hittil meldt seg I O søkere , dera v en pike. Det er altså plass til to elever til, og vi ser gjerne at kurset blir helt fulltegnet
- Og kurset k v alifiserer til ?
- Kurset gjelder for 14 måneders læretid ved bakeribedrift. Det er stor mangel på kvalifiserte folk i bakerifaget , og det er for å avhjelpe denne mangelen kurset har kommet i stand. Det er forøvrig meningen at det skal bli et permanent kurs ved skolen . Vi tar i mot elever fra Buskerud og Telemark også slik at vi kan dekke behovet for lærlinger også i disse fylkene
Faglærer Teien forteller at det til kurset er anskaffet de siste modeller i moderne bakerimaskiner. En stor eltemaskin er allerede på plass. Likeså en liten krempisker , en smultkoker og en maskin til
Innhent tilbud og betingelser Rådhusgt . 4 - Oslo - Tlf. 41 42 82 - 42 01 28
sjokoladebad som lager sjokoladeovertrekk til kaker. Så kommer en bakerovn, og til mandag er altså alt klappet og klart for elevene som skal lære å behandle maskinene fagmessig.
Men vi ser gjerne at de to ledige plassene også blir besatt innen vi setter i gang for fullt sier Arne Teien til slutt. (Vestfold Fremtid)
Ditlef Martens A I S og Vaksdal Mølle inngikk i august en samarbeidsavtale vedrørende makaronifabrikasjonen i Bergensdistriktet. og avtalen omfatter bl. a. at en helt ny makaronifabrikk skal anlegges i Vaksdal Mølles bedrift på Vaksdal. Forutsetningen er at den nye fabrikken skal erstatte
Ditlef Martens nåværende makaronifabrikk i Industrihuset. Den nye fabrikken på Vaksdal vil bli satt i gang om ca. ett år. idet man må regne med en viss leveringstid for det tekniske utstyret som er bestilt fra Sveits og Italia. Det vil også ta noen tid å få hele anlegget montert og prøvekjørt. uttaler adm. direktør Paul Martens til «Bergens Tidende». Hensikten med å flytte makaroniproduksjonen til Vaksdal er i første rekke å få full nytte av den
fordelen det utvilsomt er å ha denne produksjonen i direkte kontakt med formalingen av melet ved møllen. Ved hjelp av de mest moderne hjelpemidler på området vil melet nemlig bli blåst direkte fra møllens siloer over til makaronimaskineriet som etter hvert skal installeres på Vaksdal. og dermed spares bedriften for den kostbare operasjon med å fylle melet i sekker og transportere det til Bergen for der igjen å tømme det over i nye siloer til oppbevaring for bruk i makaroniproduksjonen.
Bedre transportforhold.
Det betyr videre en vesentlig fordel å få en best mulig kontakt mellom formalingen og den videre bruk av melet i produksjonen idet kvalitetskontrollen og laboratoriekontrollen etc. derved også bLr enklere og sikrere, fremholder direktør Martens. Vaksdal Mølle har dessuten direkte tilknyttina til Bergensbanen slik at produktene kan tas på paller fra fabrikken og transporteres direkte over på godsvogner og ut til Martens lagre hvor de blir s:i:nlet og distribuert til kundene sammen med bedriftens øvrige produkter.
Samarbeidsavtalen med Vaksdal Mølle går ~llers ut på at møllebedriftens folk skal være ansvarlig for makaronifabrikkens drift på Vaksdal. mens
Nu er apparatet kommet som erstatter de vanlige, plasskrevende og kompliserte, måle- og blandebeholdere.
Dette apparat leverer automatisk og med stor nøyaktighet tilslags• vann efter innstillt temperatur og mengde. Kan også kobles sammen med nettautomat.
Vi står gjerne til tjeneste med alle ytterligere opplysninger.
eiendomsforholdet og fordelingen av det økonomiske ansvar mellom de to bedriftene betegnes som et internt forhold som direktør Martcns ikke ønsker å komme nærmere inn på foreløpig.
Den nye makaronifabrikken på Vaksdal vil få et fullstendig maskineri for fremstilling av alle sorter makaroniprodukter, og maskinene som skal kjøpes inn blir de aller mest moderne på området Det nye anlegget vi l også få en vesentlig økt kapasitet, og vil kunne tredoble den nåværende produksjon i Bergen. De samarbeidende bedriftene har tro på at det vil bli en sterk økning i forbruket av makaroni her til lands i årene fremover. I etterkrigsårene har forbruket av makaroni i Norge ligget på omtrent en halv kilo pr. innbygger for året, mens det til sammenlikning kan nevnes at en italiener spiser ca. 50 kilo pr. år i gjennomsnitt. Så høyt regner vi imidlertid ikke at vi her i landet vi l komme noen gang, men vi har likevel langt igjen før vi er kommet opp i et forbruk som ligger på høyde med andre land det er naturlig å sammenlikne oss med , sier direktør Martens.
Ditlef Martens A / S arbeider som kjent for tiden også med planlegging av et helt nytt bakerianlegg på Mindemyren hvor man har ervervet et område på i alt 20 mål. Det er tanken å flytte både bakeriog konditoriavdelingene til dette nyanlegget, men det er ennå ikke avgjort hvor vidt det skal skje i en engang eller etappevis. Heller ikke er det tatt noen avgjørelse om tidspunktet for realiseringen av byggeplanene, uttaler direktør Martens
Imidlertid regner man ikke med at kjeks- og vaffelproduksjonen skal flyttes til Minde ettersom man vil få tilstrekkelig plass for utvidelse av denne produksjonen når lokalene i Rosenkrantzgate blir ledige . Lokalene som blir ledige i Industrihuset når makaronifabriksjonen flyttes til Vaksdal regner man med å gjøre bruk av til utvidelse av bedriftens lagre i bygningen.
Ditlef Martens A / S forsyner i dag om lag 60.000 mennesker med det daglige brød i Bergen og omliggende distrikter, og etter hvert s om folketallet vokser og etterspørselen øker, blir det tvingende nødvendig å skaffe muligheter for den nødvendige utvidelse av produksjonen , konkluderer direktør Martens. ( Bergens Tid ende).
American Institute of Baking i Chicago har gjort omfattende forsøk med wienerbrød av den typen
For bed re brød
som i USA går under navnet « Danish Pastry », særlig med henblikk på frysing og opptining. Oppskrift og fremgangsmåte virker noe usedvanlig for oss, men nettopp derfor kan det ha interesse å se hva dette bakverk er for noe. Den resept som ble oppgitt var følgende : 22 ,7 deler sukker, 14 ,3 fett, 1,5 salt og 2 ,9 skummet tørrmelk røres sammen til krem. I dette innarbeides til krem 22 ,7 deler egg. Denne krem blandes med 38 ,7 deler vann , 6 ,7 deler gjær, 77,5 deler kraftig hvetemel og 22,5 deler kakemel (svakt hvetemel) til deig. I deigen kjevles så inn 37 deler bakermargarin, og det hele legges i kjøleskap med + 4 grader i 16 timer.
Bakverket ble slått opp dels som « rolls » med 10 cm diameter og 2 cm høye , dels som snegler satt sammen til kaffekaker i engangs-aluminiumformer 22 cm diameter og 4 cm høye. Kantene på formene kunne brettes inn så man kunne feste et kartonglokk med cellofanvindu Det ble også laget større kaffekaker 33 cm lange og 12,5 cm brede , 5 cm høye.
Disse produktene ble så prøvet til frysing ved forskjellige temperaturer og med variert luftsirkulasjon i fryserommet, pakket og uinnpakket. Varene var ikke glasert.
Det viste seg da at en frysetemperatur på minus 18 grader var tilfredsstillende for å fryse de små «rolls » , og det var lite å vinne ved å bruke la\·ere temperaturer. De store kaffekaker derimot frøs raskere hvis temperaturen ble satt ned til minus 23 grader, og hvis varene var pakket på forhånd var det også en fordel med denne lavere temperatur.
Det var viktig for å bevare ferskheten at såvel frysing som opptining gikk så raskt som mulig, og varene bør fryses så snart som mulig etter bakingen. For å få fart i sakene må det være rask luftsirkulasjon, luftstrømmen bør ha en hastighet på ca. 2,5 meter i sekundet. Større lufthastighet øker ikke frysehastigheten nevneverdig. Det heter om
dette at lufthastigheten bør være så stor at temperaturen ved bakverkstykkenes overflate skal være den samme som i selve fryserommet, men hvor stor hastighet som må til for å oppnå dette avhenger av rommets bygning og utstyr, samt i hvor store porsjoner varene bringes inn.
Vekttapet under innfrysing av uinnpakkede varer var litet, bare 0,2 -0,4 prosent. Under opptiningen var tapet meget større, fra 0,5 til 1,6 prosent. Dette siste inntraff i et varmekammer med 45 grader og luftsirkulasjon på 5 meter i sekundet, men man fikk også tilfredsstillende opptining om rommet bare holdt 24 grader. Det kan være fordelaktig å fryse wienerbrødet uinnpakket, men for å hindre vekttap under lagring og opptining kan man med fordel pakke inn de frosne varer. Varene må i alle fall ikke stå i bølgepappkartonger når de tines, for dette sinker i høy grad opptiningen. Det er en fordel å bruke luftsirkulasjon under opptiningen, men luften behøver ikke større hastighet enn 2,5 meter pr. sekund.
Ellers heter det at wienerbrød av denne typen egner seg godt til fryselagring, forutsatt at innfrysing og opptining ikke tar unødig lang tid. Reduksjonen i ferskhet i forhold til ufrossen fersk vare var så liten at den ikke med sikkerhet kunne fastslås av de personer som bedømte varene.
Salg fra automater av forskjellige næringsmidler har hatt en rask utvikling i de senere år, særlig på grunn av de store fremskritt som er gjort
med hensyn til konstruksjonen av velegnede automater. Også hos oss er man i ferd med å slakke på den tidligere meget begrensede adgang til å selge næringsmidler fra automat. men dette betyr ikke at det ikke vil bli stillet bestemte krav til dem som ønsker å benytte seg av denne salgsmulighet.
Selv om endelige forskrifter ennu ikke er utgitt, lar det seg gjøre å skissere de retningslinjer som vil bli fulgt : For det første må den som vil drive med automatsalg melde fra til helserådet på stedet , og automatens konstruksjon og virkemåte samt plaseringen skal godkjennes av dette. For varer som skal holdes nedkjølt må det også på automaten være et lett synlig termometer som viser temperaturen inne i automaten. Automaten må være i god stand og holdes ren både innvendig og utvendig. Produsenten skal være godkjent av helserådet, og likeså produksjonsstedet.
Blant de varer som er aktuelle for automatsalg inngår smørbrød, rundstykker og vafler. Porsjonene skal være pakket i emballasje som helserådet kan godkjenne, og automaten skal være nedkjølt så varene kan oppbevares under 5 graders temperatur. En gang i døgnet må usolgte varer skiftes ut.
Kan så dette være noen forretning ? Erfaringer fra USA tyder på at det nok kan bli. Her selges riktignok ikke smørbrød av vår type, men sandwiches, men all den stund disse består av pålegg eller fylling lagt imellom to brødskiver er forskjellen ikke så stor. I hvert fall er vi i besittelse av en rapport om tre firmaer, som i løpet av få år har opparbeidet et salg mellom 1500 og 2500 stykker i døgnet, hvert av dem riktig nok via et større antall automater (her må innskytes at automater som skal oppfylle alle hygieniske krav sikkert ikke er så billige, og at mange slike vil representere ganske meget bundet kapital). Derimot hevdes det at selve kjøkkenutstyret for fremstilling av sandwichene ikke koster så meget, selv om man må ha kjøleskap, eventuelt fryseboks, førsteklasses arbeidsbord av hensyn til renholdet, skjæremaskin og gode oppvaskmuligheter samt pakkeutstyr. Og ett av firmaene angir at de produserer sine 2000 sandwiches om dagen med to damer på heldag og en på halv dag.
RAvarene oppgis å koste meilom j5 og 60 pr<'Jsent av utsalgsprisen ( dette siste er en for høy råvareprosent, blir det hevdet, som ikke levner noen rimelig fortjeneste) , og spill. vesentlig i form av usolgte varer, varierer mellom 2 og 11 prosent. Skal man få det til å lønne seg kreves derfor en nøye overvåking av både råvareinnkjøp , produksjon og returvarer.
Den bedriften som ligger best an iiar en råvareprosent på 35, og bare 2 prosent spill. Her hges 2500-2800 sandwiches om dagen av fem kvinner , som begynner arbeidet klokken halv fem om ettermiddagen og er ferdige ved halv tolv-tiden om kvelden. Alt holdes nedkjølt , både råvarer og ferdig produkt, som hentes av kjørerne ved halvfemtiden om morgenen Man har innskrenket produksjonen til de typer som har vist seg å gå best, men på typiske aftener produseres allikevel 13 sorter. Skinker til pålegg kokes den ene kveld og holdes så nedkjølt til den neste , når de skal brukes. Egg kokes samme kveld , men de avkjøles helt før bruken. Brødtypen varieres også for å imøtekomme kundenes smak: Hvitt brød, «buns » , rundstykker, sammalt hvetebrød, pumpernikkel og rugbrød forekommer.
Man har innført forskjellige lettelser med hensyn til pålegget. Den populære «barbecue» av oksekjøtt kjøpes ferdig i ruller i dypfrossen stand, og rullene legges i kjøleskap dagen før bruken så de er opptint men kalde når de skal skjæres. Kjøttkakene til «hamburgers » er også dypfrosne.
Når sandwichene er ferdige går de til pakkemaskinen hvor hver enkelt pakkes i cellofan som varmeforsegles , hvorpå den plaseres i en liten kartong av tilstrekkelig stivhet påtrykt firmanavn, sort og andre opplysninger. Dertil kommer en kode-
merking med fargeblyant, en farge svarer til sin bestemte dag i uken. Prisene ligger på 25-30 cent pr. stykk, men det sies at det vil bli nødvendig å
øke dem ( Omregnet i kroner vil det si ca 1, 75 til 2 , 15 , men tenker man på dollarens forholdsvise innenlandske verdi svarer det neppe til mer enn halvparten . )
Fremstillingen kan rasjonaliseres ved at de ferdige sandwiches dypfryses , så man kan opparbeide lager for weekend. Men ikke alt kan fryses , og behandlingen av v arene må være omhyggelig Brødet m å være helt ferskt , og dekkes godt med smidig smør eller margarin for å hindre saft fra pålegget fra å suges opp a v brødet. De må straks pakkes i v ann - o g damptett emballasje og fryses umiddelbart, idet de legges enkeltvis så de ikke blir klemt, og kulden lett kan komme til. Opptiningen skjer best v ed at de fl y ttes over i kjøleskap dagen før bruken.
Mens alt fer s kt brød kan fryses, er det ikke alt pålegg som tåler dette. Majones og majonessalater vil skille seg, og friske grønnsaker blir bløte. Kokt eggehvite går heller ikke bra .
Derimot kan man fryse kokt eggeplomme , hakket eller oppskåret kjøttpålegg som er kokt, stekt og kokt fisk , og en del ostesorter.
Og fremtidsutsiktene ? Sandwichproduksjonen er «. hard business », sier lederne for de amerikanske foretagender. Men interessen er stigende, og de mener at automatsalget vil fortsette å øke . Noen av forretningene driver kombinert, og produserer også for salg over disk , men noen heldig plaserte automater vil kunne øke omsetningen betrakteliH , heter det
Det er nok ikke bare her Det danske blad « Kontor-Avisen » har en liten historie som viser at de har fremmelig ungdom der også.
Det var en sakfører som hadde vanskeligheter
med å skatte kvinnelig arheidskralt til sitt kontor. Hans flinkeste damer var unge fruer , og så inntraff det da at begge to på en gang måtte slutte, av lett forståelige grunner. Til alt hell, mente sakføreren , hadde han en kontorelev, som snart ble sytten år , flink og intelligent , ja , hun hadde virkelig de kvalifikasjoner man m å tte forlange av en god kontordame.
Inntil hun en dag kom og meldte fra at nå måtte nok hun også slutte av samme grunn som de andre Sakføreren tok det nye hårde slag med all den fatning han kunne mobilisere , og spurte om damen nu også var klar over alle de praktiske problemer som meldte seg i et slikt tilfelle - Jo , det vet jeg alt om, sa piken . Jeg får lønn i ventetiden, og under fødselen, og en god stund etterpå Det skal De sannelig ikke bekymre Dem om!
- Men hvordan går det så i fremtiden , mente sakføreren. Kan De bli gift, og hvordan vil dere klare økonomien?
- Jo, det går fint , sa piken. Han er bare seksten , men han har god jobb som murerlærling Og så er det så heldig at hans mor er skilt, og hun får barnebidrag for ham ennu. De pengene har hun lovet at vi skal få inntil han blir svenn Til den tiden er jeg også steget i lønn, så De behøver ikke å være bekymret , herr sakfører. Det ordner seg nok
En 3 x 20 plater muret Per Kure ovn med snertevarme tilsalgs.
Ovnen er bygget i 1948
Telef. 21732 Kristiansand S.
Norges egen avl av brødkorn strekker ikke langt. Den alt overveiende del av vårt hrødkornbehov må derfor dekkes ved import. Statens Kornforretning står for importen og sørger for å kjøpe de kvaliteter og typer som passer til mel for no rske forho'l<l.
Ko ,rnet kommer vesentlig fra :
U.S.A.
Canada
Sovjetsamveldet
Argentina
Handelsmøllene finner fram tH ko rnblan diinger s om danner grunnlaget for vårt brødmel.
Våre melt ype-r er bl. a sik tet hvetemel, sammalt hvetemel i forskjellige granuleringer, blandet siktemel og samma11t rugmel.
Bakernes eget laborato rium ved Sta,tens Teknologiske Institutt undeirsøker kvaliteten av det melet som omsettes.
