Slutt på importmeletnorske meltyper 209
Kombinerte kursus for bakere og konditorer ved Statens Teknologiske Institutt 210
Bedre medlemsservice i NHIF. 212
Ungdommen har gode muligheter i Bakerog Konditorfaget 214
Pressen og prisstigningen 216
Bakere og ferietid 219
Militærbaking 225
U.S A. reiser 227
Pariserloff 229
Elefanter er kloke dyr 231
Baking bak piggtråd 231
Forslag til engelsk standard for mel og brød 234
Farlig å spise for lite brød! 238
Til kamp mot Kreft 239
Kjære kunde!
Når vi så sterkt fremhever vår TRIPLO-kombinasjon overfor Dem, - så er det' fordi elastisiteten i dette anlegget vil gi Dem større fordeler,
Velger De en enkelt enhet først, kan De så enkelt skaffe Dem hele kombinasjonen etter hvert , De vil da nyte store fordeler av fei les service og vedlikehold av hele maskinparken Gå inn for TRIPLO De også! Ring oss! Be om referanser og se maskinene i drift, -:- det er da de overbeviser!
TRIPLO langruller.
TRIPLO hvileskap.
De vil i ver få se et r og utstyr lang erfaring m vi kan garannbefale. Husk på SEN når det gjelskiner. Slipp aldri en askin inn i Deres virkomhet før De har hørt vårt tilbud! De er alltid velkommen!
ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR:
Dr. techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNbNSER og ABONNEMENT:
KR. AUGUSTSGATE 23 - OSLO - TELEFON 33 61 18
BAKERMESTRENES LANDSFORENING:
Kr. Augustsgt 23, Oslo - Tlf. 33 61 18 • 33 66 14 - Direkt•r Dawes priv 44 66 45
et iblir meddelt fra Statens Kornforretning at det nå er slutt på det amerikanske importmel etter som de gjenværende ,Jager tar tSiutt, anslagsvis 1. sep tember. - Grunn ene til dette er flere. Her skal først nevnes at intet land 1har så høy utmaJ.ing,sgrad på s1itt mel som vi, og ,de utenlandske møller har derfor store vansker med å tilfredsstille V'åre spesielle kva1-itetskrav. D ette hindrer ikke a ,t det per,iodevis har lyklkes å skiaffe kvaliteter som har vært ti,1freds •stillende, men ordinært vil 'Våre pris- og kval1itetskmv J.igge på siden av de produtksjonsmuliglheter som eksporbmøllene aribeiider med På lengre s ikt må en ·således ·som 1hittil, være forberedt på ujevne kvaliteter og de ulemper dette ifører med seg. Hertil kommer at fondets handdsmøller har rå•staffer, teknisk utstyr og kapatSitet t<il å framstille varierende mekyper som kvaEtetsmessig ligger fullt på høyde med mel fra utenland ske møller.
Vi erindrer at Vli før krigen hadde typemerking og flere kmhteter å velge mellom, :Som patentmel, «alminnelig)> osv. Importen var den gang 'likevel ikke så stor, man ka n regne ca. 30 000 tonn ti 1939.
Importen de .første ettel"krigtSårene må ,sees på :bakgrunn av den internasjonale varekn apphet med aI!dkering, ,idet man i s•tor utstrekning måtte ta de varene man ble tilbudt for å dekke ratSjonerings:behovet. Kornforretnfogen gjorde imidlertid et stort aribeid her med å sjalte ut de merker som man fikk erfaring for var mindre bm.
Etter hvert 1har omkostningene ved melimporten steget s.J.ik at det faktiisk er 1b!itt ulønn somt å fortsette ,den. Med synkende melforbruk og uutnyttet kapasitet på handelsmøllene var det meget som talte for å la importen falle, og det er altså dette som nå er skjedd. Mengdemessig spilte heller ikke importmelet så stor ro!Je lenger, idet ,det bare var. ca. 9.000 tonn siste år .
R valitetsmessig var importmelet gjennomgående ,godt, om enn ikke bedre enn vårt norskmake 78 % hvetemel. Når det Likevel var en del bakere som holdt på det, var det fordi det var et tørt mel som ga godt deigut!bytte.
·Hrv~lke mulig:heter har så bakeren å velge mellom nå når 1impomnelet er blitt horte? Faktisk lflere enn for. Del<vi s som følge av en mulig konkurranse med importerte kjeks og ba'kervarer fra EFTA-landene ble det ønskelig å g:i nors'ke produsenter adgang til mel som kvalitetsmessig og med hensyn ti,l lyshet sto mer på liinje med det rås,toff som konkurrentene hadde De norske handelsmøller lfiiktk derfor adgang til å male mel av 70 % utmaling ved siden av det ordinære med 78 prosent. Dette er et mel sOilTl er tilsvarende lysere, men det er også dyrere fordi priisen regnes ut kalkyilemessig i forhold til det mindre melutbytte.
Det 70-prosentige mel males ut av samme kornblanding som den man bruker til 78 prosents mel, og dette blir da et kraftigere mel eller i alle fal1 l et mer stabilt mel, fordii det inneholder mindre av de bestanddeler :som ifår deigen til å bløtne. Møllene forer dette melet under forskjellige navn, ·som konditol.1fllel, sterkt mel eller kra,foig mel.
Men det finnes også et svakt hvetemel isom s•amtidig er lys-t, nemlig et 70 prosents mel, malt av svake hvetesorter. Også her står prisen i forhold til den laivere utmaling, og det egner •seg særlig til kjeks og forskjellige kakesorter. Forskjellen mellom de to meltyper viiser seg i proteininnholdet, som for det kraftige mel kan s:ies å 'ligge mellom 1'1 og 12 prosent, for det svake på oa. 8.
Det sterke mel har nå vært i handelen et hail'Vt års tid, det svaike enn1å noe lenger. Alle møller skal føre di's se melkvaliteter i den ubstrekning det er 'behov for dem, men etter,spørselen har hfotil vært liten, antagelig er det den høyere pri,s som gjør utslaget.
I stedet for imporbmel har grossistene f.ått overdratt en •salgskvote for siktet hvetemel fra ihandelsmøllene,
omtrentlig svarende tiil siste års salg av 1 1mporter,t mel. De enkelte gros siisd:irmaer vil få anledning ril å ta ut kvanta som svarer til deres kvoter av importmel. Leveringen vil så vtidt mulig s1kje i forhold til møllenes nåværende andel i omsetningen.
Et kombinert kursus, hvior det vil bli undervist ti emner både innen ,bakerfaget og konditorfaget, vi'l :bli arrangert ved Baikerlaboravoriet, Statens teknologis ke institutt, i tiden 2.-12. oktober. Programmet for disise kursene er fagt opp med særlig tanke på de mange bedrifter ii vårt land som dt1iver med produksjon av såvel baker- og kondiitorvarer, og det er hensikten at de s1om deltar i dis~e kursene skal kunne ta noe nyN: med seg >hjem, enten vedkommende har sitt ihovedvirke på den ene eller ,den annen sektor.
Programmet er lagt opp som en ,51kjønns•om blanding av teori og praksis, underbygget med besøk ived forskjdlige bedrifter. Den teorefrske underviisning er blitt en del omlagt i de •senere år. Beshivelsen av rå sroffene er bLitt iinrus'kreniket, etter;som det regnes med at slike ting nu bedre blir tatt hånd om ved lædingutdannelsen, og man iinnskrenker •seg !her til ,en tkort omtale av de !faktorer ,som påvirker melegenskapene i forbinddse med 1beskrivdsen av ,de gangbare meltyper og deres anvendel-sesområder. V1idere legges det vekt pa mi1kro1bene og de !hygieniske lfot1hold med henblikk på holdbarheten av de ferdigpakkede varer som nu 'blir mer og mer alminneLige, og forutsetningene for riktig bruk av kjøle- og fryseanlegg iblir behandlet. Ut fra avdeIingens rilkholdige kanotek over :bakerimaskiner blir forskjeHrge maskintyper gj ennomgåbt med lysbilleder. For ddtakerne som vil nytte anledningen til maskin-
Vi har den store glede å presentere våre moderne EL VA elek· triske nettbåndovner Med dette produkt har norsk industri gjori en ny landevinning , og vi er stolte over å kunne meddele at ovnene driftsmessig og bakerteknisk står fullt på høyde med de beste utenlandske
Under konstruksjon og fabrikasjon av disse nettbåndovner har vi valgt utelukkende å gå inn for beste sort materiell og høyeste faglige standard i utførelsen
Allikevel ligger våre priser rimelig an i forhold til utenlandske ovnsfabrikata.
Vi tilbyr gunstige betalingsvilkår og hurtig levering Vi står til tjeneste med utarbeidelse av prosjekter
Ved kjøp av en norsk ovn vil De kunne dra nytte av vår servicetjeneste.-
Lang garanti
I tillegg til disse ovner leveres også automatiske raskeskap, varmevekslere, transportanlegg og annet spesialutstyr
kjøp mens de er i Oslo blir dette en god anledniing til å gjøre seg kjent med ·det som fiinnes, og kontakt med de enkelte masklinforhandlere vil være mulig.
Også ved den praltti ske undervisning spil:ler ibmken av maskiner ,sror rolle, da forhandlerne pleier å låne ut nye aktuelle maskiner rt:il -demonstra1sjon og !bruk under 'kunsert:.
Den praktisike undervi:sning omfatter som nevnt både baker- og konditorvarer, og r:i'ktiig bruk av kjøling og frysing Mir vist for begge slags runder a:lt praktisk arbeide. Hvi:s det er ting som deltakerne særlig vil ha :behandlet, bliir det tatt 1hensyn til dette, og forslag til 1slike emner kan sendes inn sammen med søknaden, hvi:s det ønskes.
Søkningen til kursene av denne a1it ha-r vært stor ii •den senere tid, ja de ihar fa/JQl;i•sk vært overtegnet Men de har også vært ,mange forfall, antagelig på grunn av a l'lbeidskraftsiituasjonen, og disse forfall er enten i'~ke blitt meldt, eller de ihar kommet 1s,å sent at det ikke har vært tid 11il å innkaUe andre. Man vil derfor nu be om at foLk 1ikke melder seg med mindre de mener å 'ha siikker1het for a kunne delta.
Søknad innsendes på eget •skjema, som fåes ved henvendelse tiil 1Suatens teknologiske institutt, Oslo St.H., inne 15. september. På •skjemaet finnse opplysninger om mulighetene for å søke stipendium eller fr i plass. Kursa<vgiiften er ikr. 30,-.
Forbundet oppretter inkassokontor for medlemmer med utestående fordringer.
Hva får jeg igjen for kontingenten ? Svaret er gitt mange ganger, bl. a. under henvisning til det arbeidet Forbundet utfører til varetagelse av medlemmenes interesser i de store næringspolitiske spørsmål, i opplæringssektoren, i lovsaker, når det
gjelder lettelser i beskatningen, låne- og kredittforholdene m. v. Men erfaringsmessig kan det gå år før resultater foreligger i slike langsiktige saker. Et tiltak som vil være medlemmene til hjelp på kortere sikt og hvis resultater vil kuinne regnes direkte i kroner og øre, er nå satt i verk efter beslutning av styret idet Forbundet er gått til opprettelse av et eget inkassokontor for utestående fordringer under Forbundets administrasjon.
Kontorets formål er å være medlemmene behjelpelig med å få inn utestående fordringer - varegjeld eller annen gjeld - som bedriften selv forgjeves har forsøkt å innkassere. Samlet går slik gjeld opp i meget betydelige beløp.
Medlemmer som har hatt vanskeligheter med å få betaling fra sine kunder kan heretter overlate innkrevingen til Forbundets inkassokontor. Ledelsen av kontoret er overlatt o.r.sakfører Kaare Rynning ved NHIF's sekretæravdeling, som har flere års erfaring i inkassoarbeide. Inkassoen vil omfatte rettslig inndrivelse med utferdigelse av forliksklager , stevning , prosedyre, begjæring om tvangsfullbyrdelse etc.
Fremgangsmåten for medlemmer som ønsker å benytte seg av inkassokontorets service er ganske enkelt den, at de sender inn sine krav under adresse NHIF's inkassokontor, o.r.sakfører Kaare Rynning, Rosenkrantz gt. 7, Oslo, sammen med nødvendige legitimasjoner og opplysninger såsom nota, faktura med angivelse av beløp, hva kravet skriver seg fra. forfallsdag og kopi av eventuelle kravbrev som er sendt, og med underretning om hva fordringshaveren ellers måtte ha gjort for å få innkassert fordringen.
Omkostningene ved inndrivelsen dekkes av debitor. Hvis debitor ikke kan betale sløyfes salæret og fordringshaveren belastes bare de kontante utlegg. I tilfelle hvor arbeidet har vært usedvanlig tidkre-
Båndbredde 52 og 60 cm , rikelig for
* Kjevler alt som går an å kjevle, tykt eller våre plater. tynt , jevnt og fint , endog innrulling av Stor valseåpning , egner seg fett i wiener- og butterdeiger. for alle deiger.
* Innebygget motor og maskineri, ingen Praktisk og lettbetjent fotsjalting hvorved smøring. SKF kulelagere. begge hender blir fri. Sparer tid.
* Solide bord som lettvint slås opp. Automatisk regulering av båndenes hastighet. Båndet som tar av går alltid hur-
* Kjørbar eller stasjonær. tigere. Deigen hverken brister eller folder
* Flere modeller for motor- og hånddrift, seg. bordlengde etter ønske.
Låsbar innstilling med endestopp gir jevn
* Leveres om ønskes med langrulleanord- deigtykkelse. ning for brødvarer og med andre hjelpeSolid, pen utførelse. apparater. Tar liten plass.
* Meget rimelig pris.
Leveres nå også som bordmodell
Eneforhandler for Norge
Levere, også på avl:>et. 1 års garanti!
reiseskrivemaskin som også er ypperlig til hjemmebruk.
Leveres m1 elegant ruskinn bæreveske til utrolig lav pris:
Send inn kupongen og vi sender D~m brosjyre med alle opplysninge,.
INDUSTRIER - BERGEN
Send brosjyre med alle opplysninger om CONSUL reiseskrivemaskin.
Navn :
Adresse : vende, vil det måtte beregnes et rimelig tillegg for dette.
Vi tror det er et godt tiltak som her er gjort, og det er bare å håpe at det kontor som nå er etablert vil kunne hjelpe dem som gjør bruk av det.
i baker- og konditorfaget
Atte elever ved Nord-Troms yrkesskole fikk jobber før skolen var slutt.
Fra « Lofotposten »s Tromsø-kontor:
Dagens ungdom har gode muligheter i baker- og konditorfaget, der behovet for faglært arbeidskraft er meget stort. Nå er det også anledning til å få grunnopplæring i dette faget i Nord-Norge, idet Nord-Troms yrkesskole på Tromsøya, som den tredje yrkessk"ole i landet, er gått i gang med en baker- og konditorlinje. De første åtte elevene ble uteksaminert i vår, og samtlige hadde fått jobber allerede før de var ferdig med skolen, forteller rektor Brynjulf Roaldsen i en samtale med « Lofotposten ».
Den ene av de åtte var en ung kvinne, og hun var også den eneste kvinne blant skolens 50 elever
i siste skoleår Og det bør sies at baker- og konditorfaget passer utmerket for kvinner.
Skolens undervisning i faget varer 10 måneder, og det gir 14 måneders læretid. Den samlede læretid i faget er fire år før man får avlegge svenneprøven. (? Red.)
Nord-Troms yrkesskole starter opp med nytt kurs for bakere og konditorer den 21. august. Det er fremdeles ledige plasser på dette kurset, sier rektor, som uttrykker sin forbauselse over at ungdommen ikke i høyere grad enn tilfelle er synes å være oppmerksom på mulighetene i dette faget.
Det er flere piker blant de søkere som allerede har meldt seg til baker- og konditorlinjen i Tromsø, men altså ennu ledige plasser, slik at interesserte vi l ha store chanser til å bli opptatt.
Skoleundervisning i baker- og konditorfaget gis bare i Fredrikstad, Gjøvik og Tromsø.
Det gleder oss å se at man har gjort så gode erfaringer allerede etter det første undervisningsår for bakere og konditorer ved skolen i Nordtroms, og vi vil ikke unnlate å peke på at undervisningslederen, Kaare Krane, sikkert har sin del av æren for det gode resultat. Det er også morsomt å nevne at Norsk Baker- og Konditorforbund hadde oppsatt en pri s på 500 kroner til beste elev på baker- og konditorlinjen . Den gikk til Helge Nylund.
Vi minner om at vi i Bakertidende nr. 2 for i år hadde en artikkel av Krane , h v or han forteller om opplegget av undervisningen og om innredning og utstyr i verkstedet
Ungdommen har altså lett for å få arbeide i vårt fag , som vi alle vet. Noe annet er det å få den til å komme. Her er stemningen på flere hold temmelig pessimistisk. « Ingen vil bli bakere» står en stor overskrift i «Lofotposten», over en melding innsendt fra avisens Oslo-kontor :
«Det kan bli aktuelt for alle landets husmødre å lære seg å bake brød og kaker , og de som har tid og interesse for det bør også ta et eller annet kursus i konditor[ aget.
Årsaken er at den stadige større mangel på faglært arbeidskraft aller hardest har rammet bakerne. Til tross for alle mulige forsøk er det i dag så å si umulig å få ungdom som er villig til å gå inn som lærlinger i baker- og konditorfaget. Og skal denne situasjonen fortsette blir mange bakerier nødt til å stenge sine dører. »
I sannhet skremmende perspektiver Her må kraftige forholdsregler til om ikke bakerne snart skal bli opprådd på faglært arbeidskraft. Opplys-
løser ethvert
DISSE TEKNISKE FORDELER
gjør BJØRN til markedets absolutt mest effektive røremaskin:
• Ny formgivning med glatte overflater gir lett renhold
• Automatisk kjelefeste - uten tapper og håndtak, som gjør at kjelen sitter fast uten slark.
• Enkel og robust konstruksjon.
• Gode og praktiske hjelpeapparater.
TRINNLØS HASTIGHETSREGULERING
ning blant ungdommen, blant annet i form av de brosjyrer som skal sendes ut , bedrede lønnsforhold , som det siste tariffoppgjør er et uttrykk for , og ikke minst den form for opplæring som yrkesskolene nu går inn for, håper vi vil vise seg å være effektive. Vi tror det er riktig lagt an, at grunnopplæringen innen faget skjer i en verkstedsskole , hvor læreren får anledning til å instruere hver enkelt elev på en samvittighetsfull måte Skolen fratar på denne måte mesteren for en del av det ansvar han i følge lærekontrakten er pålagt med hensyn til opplæringen , og ordningen sikrer også at undervisningen blir mer enhetlig enn når hensynet til det daglige jag i produksjonen må gå foran alt annet. Når elevene har skolens grunnlag . står de bedre rustet til å gå inn i bedriften, og her innøver de snart tempoet, om de ikke har ervervet det før. Hvis mestrene også følger Stavanger-bakernes eksempel og garanterer guttene lærekontrakt når de er ferdige med skolen, tror vi også at søkningen til skolene vil bli bedre .
Svennene har fått sitt lønnstillegg, bakerne har fått sin prisløsning, og noen er tilfreds, andre er det kan hende ikke ,_ til lags åt alle kan ingen gjera. Men hva sier så de som skal betale gildet, dvs. det kjøpende publikum, som må ut med flere penger for bakervarene ?
Bare 0,2 poeng, skriver « Porsgrunns Dagblad » den 17. juli :
Bakervarer blir dyrere fra i dag . Det betyr bare 0 ,2 poeng på indeksen. Hvert brød blir bare noen øre dyrere. Det skal bli dyrere å bygge, det er blitt dyrere å kjøre buss. Alt sammen bare noen ører på hver krone Men samtidig som dette gjør kronene mindre her hjemme gjør det dem også mindre i utlandet. Tyske mark ble her forleden 5 øre dyrere. Andre valutaer steg også ,_ men den norske krone faller.
Alle de «bare »-ne gir samlet en farlig sum. Det er lønns- og priskarusellen som dreier Den gamle lekse som vi får lære ved hvert eneste tariffoppgjør og hvor lønnsmottakerne i det lange løp blir den tapende part. Men vi går stadig den samme veien Til tross for at vi vel er klar over at lønnene aldri klarer å innhente prisene.
« Adresseavisen », Trondheim, er inne på noe lignende : Prisstigningen på levnetsmidler allerede i full gang , sier o ve rskriften , og så kommer man inn på kappløpet mellom priser og lønninger. Folk skriver og spør hvorfor så mange varer plutselig er steget pris Svaret lyder som følger : ,_ Er det noe rart , bemerker formannen i Trondhjems Handelsstands Forening, agent Ivar Christensen spontant da vi forelegger ham spørsmålet. Det kommer jo stadig nye pålegg til de næringsdrivende i form av økede utgifter , lønnsstigning, økede trygdeavgifter , prisstigning på importvarer m. v. Man skal jo være oppmerksom på at vi har frie priskalkyler, bare få varearter er prisbundet, og økningen i utgiftene må kalkuleres inn i vareprisen. Det er klart at de som har minst å rutte med merker det hardest. Ellers er vi vel blitt så vant til dette nå , at vi snart ikke merker det. Vi blir som fjordingen ,_ går til vi stuper ! Her har vi nå for eksempel fått den nye folkepensjonsordningen som vil bety en ny belastning for de næringsdrivende , når den trer i kraft fra 1 januar . Det er bare naturlig at dette vil gi seg utslag i prisutviklingen.
Og så fortsetter avisen med stikkprøver hos kolonialhandleren, svipper innom brød og manufaktur, og sier til slutt : Hvordan er så lø nnskompensasjonen egnet til å oppveie prisstigningen ? Et lite eksempel fortalt av mannen i gaten illustrerer forholdet nokså godt : ,_ Jeg fikk i april et lønnstillegg på ca 35 kroner pr. måned som følge av halvautomatisk indeksregule-
V IK
SENTRALBORD : +400
TELEGRAMADR.: «MØLLENE>
1. LA FELSINEA Drinkmixer elegant, stillegående, praktisk og rimelig. Lett å holde ren og enkel i bruk. Leveres også i enkel utførelse.
2 LA FELSINEA Specialmixer - en kraftig liten mixer ·og hakker som De alltid vil ha bruk for Fantastisk stort bruksområde
3. FRIGOTERM Melkekjøler - en delikat maskin som selger melk- og milk-shak~. Leveres i 2 størrelser, 24 og 12 I.
4. FRIGOTERM Milk-shakebatteri letter arbeidet med milk-shakeserveringen All sirup og syltetø,Y på plassstilig og hygienisk
ring. For moro skyld sammenlignet jeg min lønnsslipp for juni måned i fjor med lønnsslippen for juni i år. Det viste seg da at hele indekstillegget allerede var spist opp av økte skatte-, trygde- og pensjonsutgifter. Nettolønnen var temmelig nøyaktig den samme !
Bare stat og kommune synes å bli skadesløs. Etter hva ordføreren i Trondheim forleden opplyste er skatteinntektene adskillig større enn man har regnet med. Og det er jo høyst naturlig med den utvikling vi nå har.
Endelig er det en petitskribent i « Sandefjords Blad» som nokså fåfengt begynner med å minnes de tider da man hadde ~,syvøreskaker» og fikk seks brød for en krone :
Mens vi befant oss på «seks-brød-for-ei-krone»stadiet, kjøpte man luksusvaren wienerbrød for tre øre pr. stykke - med en neve korinter i hvert «brød». Idag teller man korintene i wienerbrødene og forlanger fra og med denne historiske mandag 27-28 øre for hvert «brød » Som man ser, fremdeles veiledende pris. Vi går ikke videre i sammenligning av prisene «før og nu » . For man må regne med at ingen av oss efter denne dag får råd til å eksellere i annet bakverk, enn de her omhandlede livsviktige melvarer. Brød må vi ha. Det er det daglige brød vi alle sveder for. En syvøreskake må vi bevilge oss ved litt større anledninger uansett om den koster 7 eller 65 øre. Og hvilken byrdefull dag kan betraktes som helt vellykket om ikke husets herre får med seg et brød, som aldri har skuet Wien, til ettermiddagskaffen ?
De nye bakverkpriser får, såvidt jeg forstår, ta sin del av skylden for at vi ligger her og roter i terrenget omkring den famøse røde strek i den offisielle «levekostnadsindeks » Men kjære brødfortærende venner. Dere har det sikkert som undertegnede : dere må sette tæring etter næring og operere med en mer privat indeks. Og dere har også deres private røde strek som ligger noen hakk lavere nede på prisstigen enn den offentlige. De vil kanskje ha oppdaget at Deres private strek er overskredet forlengst. Det er ved å gjøre denslags oppdagelser at det skjer saker og ting. Deres kone får plutselig et truende energisk uttrykk : Nei nu begynner jeg å bake selv ! sier fruen. Og De smiler lykksalig i skjegget. For slikt brød som Deres kone baker - det har ennu ingen bakersvenn klart å bake, hevder De.
Når skribenten allikevel til slutt kommer til den konklusjon at man bør fortsette med å kjøpe sitt brød, så er det med den noe diskutable begrunnelse
at det hjemmebakte brødet er så meget bedre at det blir for udrøyt av den grunn.
Stort sett er vårt inntrykk av de aviser vi har lest, at prisstigningen på matvarer og andre ting for en stor del er en direkte følge av lønnstilleggene under våroppgjøret, og at publikum er klar over det. Det som i denne forbindelse bør presiseres, er at lønnstilleggene innen bakerfaget var mer berettiget enn i mange andre bransjer. Men det sitter hos mange igjen en nagende tvil : Når lønnsøkningene så raskt følges av tilsvarende prisstigning, økede trygdeavgifter og så videre, var det da umaken verd ? Har man oppnådd noen reelle fordeler fremfor det som var ? De avisuttalelser vi har sitert, virker ikke nettopp optimistiske.
Når redaktøren kommer hjem fra ferie, ligger det aldid en ,s,tor bunke aviisut'klipp og venter på ham, og de gir et godt uttrykk for dagspres,sens og publikums reaksjon på de fenomener ·som de ektraordinære forhold 'i ,sommertiden måtte fremkalle •innen ba~erbransjen. Det fremherskende itema •er kla~r over mangel på brød, ,eller på ,service fra bakernes side, og dette er noe •som gjentar ,seg år etter år.
Ska'! vi ta en landsoversikt på grunnlag av de avi1smeldinger vi !har fått inn, kan det være naturlig å begynne med Halden, ikke hare av geografiske grunner, men også ford ,i ,det i1kke er føps,te gangen denne byen har vært i sø'kely,set. I år har dette skjedd 'i den grad ait også av,iser i andre ibyer 1har spunnet en ende på miseren: Stakkars Halden, skriver 1Demo~ raten i Fredrikstad - follstendig tomt for tbmdvaær! Overskriften i Morgenposten, Oslo, er ennå mere ,sjikanøs: Ba1kerne i Halden vil 1ikke bake!
B-ækgrunnen for ,spetaklet synes å ligge i at man :i Ha[,den m1 å være mer enn vanLig innstilt på beg,repet fellesferie. Halden Arbeiderblad finner saken så alvorEg at den tar emnet opp på lederpla ss, og peker på tre livisviktige for.ihold som er bliitt fo11styrret. Ikke bare ,bakerne , men også leger og tannleger synes å iha en tilbøyelighet ti,[ å ta ,feriie på 1samme tid: Brød må man ha, og en tannverk eller en mavesyikdom ,spør ti~ke ebter om ti,dspunktet er beleilig når den inrnfiinner seg. Hvorfor tillater man at !bakere, tannleger og leger opptrer •som om de i-kike har noe ansvar for det samfunnet de lever i? Og så sier bladet •oil slutt:
Det må være os s unnskyldt at dette er "krevet ,i en ironrsk ,tone. ·Men lår etter år 1har det vært skrevet så mye harmdirrende om denne tilbakevendende l'iommer.fadesen at vi ikke finner å 1kunne ibruke noen annen uttrykksform.
De kommer med årets gode nyh,et: En moderne og fullt utbygget salgs- og service-organisasjon med all den effektivitet, kapasitet og fagkunnskap som bare Berkel s Kundeservice kan by.
Mennene fra Berkels Kundeservice kjenner sine oppgaver. De er eksperter, hver på sitt felt. De planlegger, gir råd og reparerer med største faglige dyktighet, og de står klare til utrykning overalt i landet og til alle døgnets tider.
I over 60 år har Berkels og Hobarts produkter vært på markedet - en tid med stadig stigende krav til øket kvalitet og bedre service. Berkel og Hobart har fulgt med i denne utviklingen~ I dag er produktutvalget så stort at det ikke lønner seg for noen
å planlegge kjøp av maskiner og vekter uten først å ha undersøkt hva Berkel og Hobart kan by på. Mennene fra Berkels Kundeservice vet hva en produksjonsstans betyr i ekstra omkostninger og tapt fortjeneste, og de vil også gjerne hjelpe DEM i en vanskelig situasjon. Kjøp et produkt fra Berkels eller Hobarts verdenskjente fabrikker - og De kjøper samtidig en 01nfattende garanti og service!
Hva er så Berkels Kundeservice?
• Konsulentvirksomhet
• Planlegning
• Stort utvalg av vekter og maskiner
• Montering
• Garanti - stort delelager
• Hurtig ser,; ice
• Service overalt i landet
• Service til alle døgnets tider
Sandakerveien 20 • Sentralbord. SS 1$ !;lo
BAKEFETTBlANDING
¾PALS•OSLO
"/sPALS·OSLO I li
Bemerk den fine konsistensen som gjør at våre bakefettblandinger lettere lar seg blande inn i deigen.
De mest overbevisende resultater får De med Pals bakefettblandinger.
Bakefettblandingene er betydelig rimeligere enn
margarin, men alle såvel vitenskapelige som praktiske forsøk viser at selv om prisen var den samme, ville det lønne seg å bruke bakefett-
blandingene på grunn av de kvalitetsmessige fordeler!
P.B. til loff, rundstykker, frokostbrød, kneipbrød og husholdningsbrød.
SWEETEX til søte, myke hvetegjærdeiger, kaffebrød og sukkerkavringer
ROLLEX til wienerbrød og terter i 50/50 blanding med margarin (spesielt egnet til nattwienerbrød).
A.D. til vitaminisert brød
PALTEX til sukkerkavringer og rundstykker.
ZEELANDIA til kavringer (sukkerkavringer, slankekavringer, hollandske kavringer m m ).
P. 40 til smøring av former, plater og båndovner.
P 25 til skilling av sammenskjøvet bakverk.
Til ,slutt vil Vii likevel rette en oppfordring til de berørte fagsammenslutninger og tiil byens myndigheter: Sørg for at dette bliir iden ·siste ,sommeren da byfolkets og turi,stenes viktig1ste behov bli·r negli·sjert!
Vanlige lønnstakere er lhenvi1st til å avvtikle 1sommerferien sin ,innenfor oidsmmmet 16. mai-30 ,september - og på den tida 'S'Om det høver best for arbeidsgiveren Da er det iikke for mye forlangt at yrkesgrupper som de tre nevnte i alle fall kan bli enige om å dele 1somme11fel'ien i to puljer i den 1fines ,te •sommert1ida.
:Det skulle være innlysende at man bør finne en form for av,tale mello m 1de forskjellige utøvere av et ,så ,servicepreget yrke 1som bakevfaget Dette er også organisasjonens ,leder :klar over, 1idet et par aviser gjeng ir hans uttalelse:
Formannen i Bakerlauget, RoH Ols,en, s,ier at 'lauget har :f.oiisøkt å få til en foiideling av feriene, men medlemmene var 1i'klke lojale mot organisasjonen og dermed Iykkedes det 1i1k1ke. Det kan ikke gå en sommer til på denne måten, mener Olsen. Hviis vi mener det alvorlig med å opparbeide tudsttrafikken til byen, 1kan vi 1ikke <Stille byen i en sSlik situasjon som den vi 1har nå.
På den • annen side fre mholdes det at det i virkeligheten har vært ibrød nok, 1hV1is bare folk v il gå :litt lenger enn de er vant til for å få det Kan ,så være, kanskje, men vet folk i ti1fdle hvoiihen de ,skal gå. !Minimumskravet i et slrkt frLfelle må være at de butikker som ,stenger, ved oppslag giir en henvisning til et sted hvor det er brød å M.
Det er et ,stort spørsmål om det er !klokt av bakerne å være albf or individualistiske med hensyn til valget av iferie, det finnes alltid de ,som er 'Vlillige til å være <istedfortredere». Som nå i ,~ilfrllet med Halden: En ba'ker fra et :nabodi•s,trikt grep straks sjansen, kjørte inn og fors ynte tre 1store 1ko lonialforretn:inger med brød. Og Halden Arbeiderblad gir et opplegg fra en annen kant: «Grunnen til at det er en viss mangel på brødvarer i Halden nå om dagen er at det er for mange :bakerier i byen! Denne påstanden kan høres nokså urimelig ut. Men hakgrunnen er •denne: Haldendi,striktet med ca. 27 000 innhygger-e har 22 tbaker,ier, Oslo, som med omland 1har 600 000- 700 000 innbyggere har ,tretti bakerier. Konklusj'Onen er at bakeriene her i byen da nødvendigv,is må være altfor smlå - så små at skal de avvikle fe11ien må de ,stenge helt. Og når omtrent alle stenger ,s,amtidig oppstår problemene.
Det er disponent Kr. Nøttveit i Haldens Arbeideres Handelsforening som •sier dette 'Som en ilrnmmentar til vår arbikkel om brødmangelen i går.
- Det er nødvendig med færre og ,større bakerier her i byen skal de kunne drive rasjonelt, s•ier han. En s1ik utV:ikliing vil siikkert tvinge ,seg fram.
Da artikkelen i går kanskje kunne forståes s1'ik at vi i vårt firma og,så har tatt foll ferie vil jeg sii at vår produksjon av brødvarer ,er fordoblet i •sommer i f 1orhold ti,l året ellers. V,åre folk 'henger i alt de kan i ba:keriet, og lbrødettelispørselen •skal kunne dekkes. Det går derimot 1ikke med konditorvarer som er mer håndve11ksprege de varer.
Poenget er at vi skal kunne møte en sl1ik etterspørsel so m i dag over hele året. Men vi kan ikke greie en slik produ'k,sjon:stopp i en enkelt kort periode og så ha en langt lavere produksjon resten av året, sier Nøttveit.>>
iSmåle nenes Amtstidende (Høyre) tar avstand fra denne tanken. Bladet forsvarer den individuelle frihet so m siådan, men ,advarer mot mi sbruk og peker på det ansvar de angjddende har overfor •s1ine !kunder. Tiil sfobt iheter det i aV1i1sens lederartikkel:
«Og 1så e ,r det • i denne forbindelse at Halden Arbeiderblad reist det ,spørsmål om vi i1kke har for mange ibaikerforretninger her i byen. Man merker jo hensikten. Den peker bort fra bakerfaget 1som håndverk og 1nn i brødfremstilling som industl'i Det er en utv1ikl!ing, ,som Vli meget vil beklage. Det er vi•sstnok iså at vår •tid tenderer mer og mere i retning av automasjon på svært mange områder og i de ,fleste tiHeUe er det vel he ller ik1<:e uinulig å ,la en massefremstilling foregå helt automatisk. Men når det gjelder brødvarer og kondi torvarer s1 å er det her tale om fagkunnskap og ,et ,faglig skjønn, som kan individualiiseæ varen fra den ene håndverker til d en annen. Fullverdige varer kan va1.1iere i ·smak og ikornsistens og det er en variasjon, som forbrukerne sette r s-tor pris på. La o ss ifå beholde den spenningen i det daglige brød •som det he,r er en mulighet for.»
I Sandefjord har det vært en del brudulje i forbindelse med at man der ,i !byen synes å ha gått 1inn for Sankt-Hansdag som alminnelig fridag, med den følge at dive11S e turister ble stående uten melk og brød denne dagen. <<Vestfold Fremtid» anslår antallet tilreisende til et par tusen, og mener det må gå an å finne en ordrning som muliggjør salg av brød og melk, selv om !fridagen i seg selv er god å lha. Den 1stedlige avidding av Nork Baker- og Konditorforbund er li den anledning ute med en ,truende pekefinger:
<<Når man opplever at store hedriifter ('bakerier) to om gangen, ,stenger sine dører midt i den traivleste se. sangen, da kan man: selv regne ut 1hvilke:n belastning det !faller på dem 1som er åpne.
Vår avd. i distriktet rhar sett igjennom fingrene på dette hittil .selv om Vli er klar over at våre svenner fakti ~k er pres•set til ulovlig overtidsarbeid, på grunn av si,tuas j,onen.
Det er klart at dette forhold ikke kan forosette med den ste,rke påkjenning det er for de ansa,tte og !ikke
Automatisk Brødoppslag - jevn ut produksjonen ved Gram frysning
Gram Fryseskap oppdelt i 2 selvstendige bokser som fryser uavhengig av hinannen.
Kemper automatisk brødoppslag arbeider selvstendig og sikkert på alle deiger. Sparer plass - sparer anskaffelsesomkostningerMaskinen er kjørbar.
Be om utførlig tilbud.
Telefoner : Oslo 33 13 89 - Kristiansand 9834 - Stavanger 26 7 64 - Bergen 15 090 - Trondheim 24 324
minst den dårlige service dette gir turister og distriktets befollkning.
Ma n må derfo r regne med at v å r avd. er nødt til å ta ·sine forholdsregler skal dette fortsette .>>
Men stort ,sett sliter !bakerne 1 i fe11iebyene til siste trevl for å tilfredsstiHe de økede behov 1som tuDistinnrykke t forer m ed :seg . B t ty p isk eksempe l er K ragerø, hvor t:aUet på sommergjester i en avis er anslått til 5 - 60 0 0. Når det der har vært kritikk, skyldes d e t nok ub elkjentsikap med p ro duksjonsforhold ene, og so m en <,forarget baker» skeiver i et tilsv ar : << I bakerfage t er d e t ikke overflod av fagfolk. De samme ,s,tår år elfter år og yter ,sine krefter og fors aiker sin ,sommerfeDie. D et er bare to vi ng so m o pptar dem i den hekti•ske ,ferietiden: Bake og so v e.:> En sto r hjelp vil de t være, ·sier han videre, hvtis fo lk vil bestille sitt brød piå forhå nd I Rogala nd har fornuften seir e t, og hensynet til t u ri stene er ,satt foran paragrafene Helt ut,en kamp gikk ikke dette. Mens Sandnes byst y re med 1sbor.t flerta ll anrbe fake en e n dring i Iukn'ing svedtekene sEik at ki orsker og fruiktbutikker 1kan holde åpent til vtiss e vider på søn- og helligdager, og melkeutsal gene likeledes kan holde åpent fra 8 til 10 30 om sønda gen, så avtslo Stavanger fonmannskaps :flertaH <<av p r insipielle grunner>> e n søk nad fra e t 1stedlig kondit10ri om å få h olde åpent om søndagen , hvilket , som Stavangeren skriver, betyr at tilreisende turister i'i ke kan f å !k jøpt så mye so m et 'brød mellom kl. 14 lø Ddag og kl. 8.30 ma ndag. Fylkesman nen grep imi,dle rtid 1inn, og dette forte ti l at alle medlem mer av det ,ste dlrige baker- og 1konditorlaug etter søknad fikk dispensasjon, gjeldende til utgangen av aug ust, til å holde åpent fra 8.30 til 21 på hverdager og fr.a kl. 13 til 17 o m søndagen.
Men Os ,lo,,Eolk er tålmodige, skriiver Dagiblaidet med utgang spunkt i me ldinge n ifra Stavanger. Når skal !hovedstaden folge etter? Bladet holder seg forresten 1ikke bare til åpningstidene for ibalkerbuti-kiker, men k lager over dårlig service ,i det hele Og Morgenposten fremholder a t vi li1kke har råd ti l å miste internasjonal prestis je ved elendig service i denne t1iden. Men vi kommer ingen vei for vi ven ner folk 1 i di,ss•e •spe,;ielle yrkene t il å yte service t il dagl:ig, til de som \5kal bo og trives 1 i O slo. D er e r d et la ngt fre m , heter det
Militærb aki ng
D et e r na tu rl ig og rimelig at miiiitære avdelinger i størst mu l ig u ts-trekning baserer sine forsyninger med baikervarer på leveranser fra lokale bakere, 1i fre d som i hig. Men når avdelingene er p å 1fefofot, enten det nu er øvel~e r e ll er alvor , kan man i kke alltid regne med
En fe s t å bake godt med VAKSDAL MØLLE
BERGEN
Baker- og konditorovner
(d irektev irkende og magas infyrte )
Steamkjeler
Brødtraller
Kaketobber
STAVANGER ELEKTROINDUSTRI A/S
Tlf 287 43 - Nymannsgt 159 STAVANGER
Trio margarin selges utelukkende til bruk i bakerier og konditorier.
Trio margarin har en frisk, god smak, førsteklasses forkort'ningseffekt og oppiskningsevne. Den gir derfor utmerket resultat i deiger og rørte masser. Vårt prøvebakeri er behjelpelig med de oppskrifter De måtte ønske.
l'>like forisyninger, og feltbaker,ier vil da være aktuelle. Vi kjenner i,J~ke tiil at Ibruk av 1feltJbal<eri:er i noen større utstrekning har væ,rt brukt forbinddse med militær opplæring, og ,det har derfor iinteres se iå -se at slik bakting har inngått som et ledd i Brigade 1Sør' 1s øvelser på Hj ,erkinn i sommer. I <<Mannskapsavisa>> finner vi en reportasje ved nr. 99 Arne Olsen, som w tar os s den !f.rihet å gjengi:
Vi har knapt smarkt bedre lbrød, - er <<brigaderenes>> rbeigei:strede kommentar oil intendanturtroppens produkter fra et gammelt, tysk feltbakeri mm er tatt ii bruk i anledning Brigade Sør's Hjerkinn-øvelser. Ca. 180 •kroner har det kostet Forsvaret å sette ,i driift dett,e bakeriet •som -leverer 1500 brød pr. døgn, til en priis :som ligger betraktelig under den Hærens :intendantur vianligvis betaler for brød ved !innkjøp. BakeDiet er prøvd før, men dette er 1første gang i Forsvarets •historie at man nytter det over et lengre tidsrom. Og - det 1har ingen van skdigheter med å forsyne hele ,brigaden med ferskt, førsteklasses brød hver eneste dag.
Det er en •stolt troppsjef - k. Tunhøvd, tr.:sjd for inttr/iBri g S - ,som viser o-ss inn i bakeriet - et gammelt splittelt, hvor rfire bakere pluss to hjelpegutter er i foll sving med tilberedelsene - kneippbrød ett er beste oppsikrilft for de friske, lo.ff for de syke.
- D et var meningen at Dombås ,skulle skaffe i.forsyninger, dersom det 'klikket hos os s, men dii rs•se foara •klarer brasene! forteller lt. Tunhøvd. Sjefsbaker, lkorp. Svein Myklevik, er utlært bakersvenn, mens de tre andre, 33 Per Eidstuen, 84 Halvor Kåsa og 55 Tor Jøntv,edt har solid praksis fra bakerfaget. 37 A:sbjørn Kronstad er ans-att s om fast <fyrbøter, og har ansvaret for at ovnen tJil enhver tid har den rette temperatur, ca. 250 grader . I tillegg har 07 Kjell Odden nok å gjøre som hjelpemann.
Troppsjefen innvier oss i bakerkunsten og dens edle mysterier, fra deigen eltes i et •kjernpest-ort traug som •sluker 700 kg mel pr. dag, til brødet bas ut av ovnen for ,så å bli satt til avikjøl,ing eller <ihøyifjeHs lufting >>. - B etingelsen 1for å 'kunne bruke dette feltbakeriet uansett årstid - forteller It. Tun:høvd, er at man klarer å holde høy nok temperatur inne i teltet, i bakeriet, sliik at brødet får ,hevet seg. Og til å oppnå det, bruker v,i to aime11~kanskc fdt'kjøkken som også skarf.fer det til-strekkelig :kvantum m ed varmt vann. Slirkvil vi kunne hol,de bakeriet ii drift uansett vær- og temperaturforhold, mener sjefen for denne effektive troppen. KL 0400 tørner de første ut om morgenen for å gjøre kla r ovnen LSom står ute li det fri. Det er to ovner i den store hakerivogna, ,som hver lk:an ta 54 brød pr. gang. Den er beregnet på kullfyring, men
karene har fonnet ut at bjørkeved er bedre. Damp fra vannrørsystem skaffer den ønskelige ovenstempera. turen.
Vi får høre at 15 timer:s arbeidsdag ikike er uvianlii,g, for når mannskapene spiser 800 brød o m dagen og det i tillegg må bakes inn for lørdag og søndag, sier det seg selv at ar>beidet må gå jamnt. Lørdag er det ettersyn og vedl,ikehold av utstyret og søndag kan gutta ta seg en vel fortj ,ent hvil. Foruten bakeriet har troppen overoppsyn med et ypperlig fdtbad, all proviantutdeling, bensinstasjonen, ved - og halmplassen foruten at de skal holde leirplas sen i orden, så de er :i sannhet unt søndagsfri.
- Men 'S1iden denne haikinga har vært :så vellykket på alle måter vil det vel ifå folger for ettertida?
- Hvorv1dt <<vårt syis bem>> skal gjennomfores, er Hæren Intendanturs og Generalintendantens sak, men det har vel vært et eksempel til etterfølgelse, sier Brigadeintendanten kjapt. Berg som er svært fornøyd med resultatene.
I Atlantic City skal der i år holdes en bakeriutstilling, og der 1har fra skandina•visk reisehold vært interesse for å ,legge opp en reise til denne utstilling.
Såvel Winges Reisebyrå som Benn,et ts Reis ebyrå har i forbinddse med de øvrige ,s,kandinaviske land et rei seprogram som dekker ,s•åvd utstillingen som en studietur i USA.
Winges Reisebyrå har avreise 30. ,september med Loftleidir DC-6 B. ma ·skin med besøk i New York, Washington, Bhiladelphia og Wilmington for man den 7 oiktober kommer frem ril Atlantic Gity, og man returner,er til Oslo 12. dkro:her.
Prisen for denne r-ei•sen er bare 4.586,- kroner, men der er også adgang til en tilleggstur ved å besøke Miami i Fl,orida mellom 10 og 16 oiktober, hvor man kan studere fornøyelseslivet, og ha 4 herlige dager i ,ferieparadiset !Miami Beach.
Bennetts rei,se har også skandinavisk ramme. Starter mandag den 2. oktober med b esøk i New York og
Elektrisk Agderovn 3 x 20 plater billig tilsalgs
Greåker - Tlf. Sarpsborg 61148
Ved riktig oppbevaring øker gjærens holdbarhet og heveevnen bevares usvekket. Derfor anbefaler vi at De straks De mottar gjæren, tar de enkelte pakkene ut av kartongen og legger dem på et kjølig og luftig sted.
Man må ikke glemme at gjær er levende celler. Gjær tåler ikke høy varme. Gjærcellene dør hvis de i noen tid utsettes for temperaturer over 45-50 ° C. Best trives gjærcellene ved ca. 30 ° C. Da opptar de næring lettest, og utviklingen av kullsyre er størst. Derfor bør deig som står til heving, helst holde ca. 30 ° C.
Ved lagring av gjær bør temperaturen være adskillig lavere - omkring + 2 - + 5 ° C., som i vanlig kjøleskap eller i en god kjeller.
Gjær tåler godt kulde. Det benytter man seg av ved å fryse gjær som skal oppbevares i lengere tid. Når frossen gjær skal brukes, må den først tines opp ved værelsestemperatur. En tinet gjær må brukes straks, og den må ikke fryses igjen.
Om det har dannet seg mugg på gjærens overflate, er det helt uten betydning for gjærens heveevne. Muggen fjernes lett med en ren, fuktig klut.
ankomst til Atlantic City den 7. o ktober, for rei-se videre til Philadelphia og Washington , med retur 14. oktober. Her kan man også ta en ,r,illeggsreise til Miami, men prisen for denne r ei•se n ligge r nok noe høyere nemhg, 5.800,- kro-ner uten besøK i M iami. En rekke ,bedrifter ,som kan tenkes å være int-e r esscn har direkte fra rei'sebyråene fått tilsendt prog ram, og andre som måtte v ære inreresse rt kan bare henvende seg til Winge eller Bennett
A.D.
Denne brødsorten er mange steder blitt ganske populær her hjemme. Den langstrakte , uvante formen springer i øynene og gjør den egnet som brødet til et festbord for eksempel. Smaken blir også noe eget, for så tynn som loffen er utgjør skorpen en forholdsvis stor del av det hele, og det er i skorpen det meste av aromastoffene dannes.
Men den egentlige, den virkelige pariserloff , den som er det daglige brød for store deler av den franske befolkning, h vordan ser så den ut? Her må vi svare at den på visse måter nok skiller seg fra det som vi er vant til å forstå med pariserloff Forskjellen skriver seg dels fra melet, dels fra deigføringen, og for dem som interesserer seg for hvordan en virkelig pariserloff lages, er vi istand til å bringe noen opplysninger.
De fleste er på det rene med at fransk hvete er temmelig svak , ja , en del av den må regnes blant den svakeste i Europa. Dette preger naturligvis også melet. Dette males i regelen ut til 70- 75 prosent , det vil si en tanke lysere enn vårt handelshvetemel som er utmalt til 78 prosent. Melet inneholder lite kleber og gir derfor heller ikke streve deiger, så oppslaget til lange, tynne stenger faller lett. Dette lave kleberinnholdet bevirker også at brødene river seg godt i snittene , og dette er vik-
tig : Jo mer de river seg, desto større blir skorpeandelen. Vil man prøve seg hos oss, må man enten fors ø ke en av de svake hvetemeltyper som nu er i handelen , eller man kan blande et hvetemel med litt rugmel for å ta vekk noe av strev heten. Og deigen b ø r da enten bearbeides minst mulig , eller man kan kanskje nå frem ved tvert imot å dødkna deigen . Med hensyn til deigsammensetningen, så må vi huske at lovgivningen i Frankrike prinsipielt inntar den holdning at brød ikke skal inneholde noe annet enn mel, vann, salt og gjær. Små mengder malt kan brukes for å hjelpe på gjæringen, men bromatbehandlet mel, slik som vi har det, er forbudt I seg selv er dette heller ingen nødvendighet, for som vi nettopp så skal brøddeigene ikke være s treve. Fett - tilsetning er ikke vanlig, selv om dette i og for seg ville være en fordel derved at det ville gi mørere skorpe og krumme.
Deigføringen kan skje p å mange måter , det kan til og med forekomme surdeigsføring i flere trin uten gjærtilsetning, eller med noe gjær tilsatt det siste trinnet. Ellers er det ofte brukt hev med forskjellig størrelse og liggetid, eller en del av den modne deigen kastes tilbake og blandes inn i den
Halvautomatisk nettbåndovn <<SENATOR». 2 bakeherter med i alt 13.2 m2 bakeflate. Til høyre etasjebakerovn <<MATADOR>> M 72/3 med 3 herter med i alt 7.2 m 2 bakeflate. Begge ovner har zyklotherm sirkulasjonsfyring. Egner seg for ethvert brennstoff. Begge disse ovnstyper vil kunne sees i drift på Bakeriutstillingen i Frankfurt 28. april til 5. mai.
Vårt store program for ovnsbygging gir oss mulighet til alltid å kunne tilby den riktige ovnstype for den til enhver tid forønskede ytelse. Etasjeovnene <<MATADOR>> har på grunn av sine store fordeler fremfor de tidligere ovnstyper vunnet innpass overalt.
En moderne bakeautomat har vi i nettbåndovnen <<SENATOR>>. Denne nye ovnen forener fordelene ved de pålitelige inskudds- og uttrekksovnene. Plassbehovet er litet, da man ikke behøver plass for uttrekkshert eller for skyvning.
For spesielt store behov står våre <<Universal» nettbåndovner til disposisjon. Disse ovner leveres i forskjellige lengder fra 10 til 40 meter. Som energikilde kan man ha olje, gass, kull, elektrisk strøm eller trevirke. Energiforbruket er for alle disse ovner meget litet i forhold til ovnenes kapasitet.
neste Direkte deigføring forekommer også, gjerne en lang føring over flere timer, med lav deigtemperatur ( omkring 25 grader) , og tilsvarende liten gjærmengde. Slik lange føringer bidrar til å øke brødets aroma. Malt vil her hjelpe til å skaffe nok gjærføde, så deigene ikke gjærer ut før tiden.
Deigen holdes løs, og den får ligge lenge i ro. Ofte støtes den bare en eneste gang f. eks. etter ca. 3 timer , dette for ikke å utvikle en uønsket strevhet.
Ved oppslaget blir emnene , som gjerne veies av på 300 elller 600 gram, først virket til halvlange, hvorpå de får ligge noen få minutter før den endelige utlanging. Den store brødtypen kan slås opp til en lengde på f. eks. ca. 60 cm.
Rasken er gjerne lang, siden deigene føres kalde og med små gjærmengder. Det slappe melet og den løse deigen gjør også at paringen blir ujevn og med store huller, og dette er som det skal være.
Det skal ikke være varmt i raskerommet, 32 grader er blitt nevnt som passende. Fuktigheten skal heller ikke være større enn at deigoverflaten holder seg fri for uttørring, og dette skjer hvis den relative luftfuktigheten ligger omkring 70,---,80 prosent. Den vanlige norske dødssynd, å «koke» deigemnene i en skodde av damp og med temperaturer omkring femti grader, ville altså ikke være særlig bra.
Ett viktig poeng ved den franske loffen er snittingen, som skjer like før skyvning. Det skal ikke tas en rekke korte skråsnitt, nei, snittene skal føres nesten parallelt med brødets lengderetning, med fire,...., fem lange snitt tett etter hinannen. Snittet skal heller ikke føres loddrett, men likesom fra siden rett under overflaten. Spesielle snittekniver hvor spissen er bøyet opp omtrent som en skitupp gjør det lettere å få dette til.
Bakerovnen skal være varm, 250 til 280 grader til å begynne med , og det skyves i damp. For den største lofftypen kan vanlig steketid være 25,......,30 minutter , og vil man ha en særlig sprø skorpe bør dampen trekkes av under den siste del av stekingen, eller man kan til og med la brødene stå for åpen trekk.
Som man forstår, er det en temmelig stor av-
Telefoner:
42 64 88
42 48 30
TLF.: SENTR.B. 33 38 74
Lilletorget. - 0 SLO
BAKERIARTIKLER EN GROS NÆRINGSMIDDELFABRIKK
stand mellom den ekte pariserloff og den som lages hos oss, især når man bare kniper av en bite vanlig loffdeig og slår den opp i lang fasong.
At elefanter er kloke dyr, er de fleste på det rene med. Men at de er så kloke at de også har vett på å stanse rett utenfor bakerbutikken i håp om å få litt brød, det tyder på at intelligensen er ennu større enn vi trodde. Og akkurat dette var det som hendte i Molde forleden. Vi gir ordet til « Romsdals Budstikke»:
Elefanten ville ha brød
Etterhvert er vi vant til å se litt av hvert i Storgata. Men de fleste sperret nok øynene ekstra kraftig opp lørdag da Cirkus Løwes elefant spaserte fra Storkaia til Moldegård , sammen med en liten ponny. Utenfor Schistad nektet elefanten å gå lenger, den gikk i ring , og var ikke til å rikke før den hadde fått et ferskt langbrød. Tydelig fornøyd med bevertningen kunne den store kolossen så vandre videre.
Brød er en livsfornødenhet , og desto større jo større nøden er. Under krigen, i fangeleirene og ennu mer i konsentrasjons- og dødsleirene, var brødet blant de varer som stod høyest i kurs. Un-
Den ledende på markedet, uovertruffen i kvalitet
L'Orsa & Clausen Neerir1gsmiddelfabrik
GA TE 3
for formet og frittstående brød i vokspapir, cellulosefilm eller polyethylene av Baker Perkins
verdenskjente fabrikat
Enerepresentant for Norge J. Randulf Bull & Søn
Rådhusgt 4 - Oslo Tlf. 42 3213 - 42
dertiden hend te det at folk i slike leirer fikk den ordning at de selv skulle sørge for sitt brød, det vil si det ble opprettet små bakerier innen leirområdene, drevet av bakere blant de innesperrede
Ett av de mest tragiske eksempler på slik bakerivirksomhet bak piggtråd finner vi i ghettoen i Warszawa. De som har sett den autentiske filmen om denne ghettoens skjebne, som gikk her i landet for ikke så lenge siden, vil ha bevart et rystende inntrykk av den kyniske masseutslettelse av mennesker som her fant sted , men det filmen viste var stort sett bare sluttfasen for dette eiendommelige avsperrede samfunn.
Allerede kort etter at tyskerne hadde besatt Polen bestemte de at alle jøder i Warszawa skulle sperres inne i sin egen bydel. som ble avgrenset med murer og piggtråd, men terroren satte ikke inn med en gang. Til å begynne med var det hensikten at de innesperrede jøder skulle danne et slags selvforsynt miniatyrsamfunn, det vil si at de skulle få nødvendighetsartikler i bytte for de varer de selv kunne produsere i de verksteder og fabrikker som lå innenfor det avsperrede område Det foregikk
altså en livlig varebyttetrafikk gjennom portene , men menneskene fikk ikke slippe utenfor I dette lille samfunnet på en halv million mennesker var livsforholdene tilsynelatende ganske gode til å begynne med. Omgitt av rike jordbruksdistrikter, som Warszawa var , hadde man rikelig med mat, og blant de innesperrede var det også en kanhende fåtallig, men velstående overklasse som hadde rikelig med penger. Det fantes små, men eksklusive restauranter , hvor disse mennesker gikk med sine damer som var smykket med juveler og pelsverk, spiste og drakk, danset og lot som om de ikke var oppmerksomme på den desperate situasjon de i virkeligheten neppe hadde kunnet unngå å være klare over. Og Goebbels' fotografer vandret omkring og tok billeder av dette livet, som naturligvis etterpå ble brukt i den antijødiske propaganda.
Resten av befolkningen arbeidet flittig, og bakerne innen bydelen fikk tildelt sine melkvoter i henhold til det rasjoneringssystem som var utarbeidet av det jødiske råd. Men det gikk som det gjerne må gå under slike forhold : Matvarelagrene
VAKSDAL MØLLE BERGEN
minket, og penger , diamanter og pelsverk forsvant ad ulovlige veier ut gjennom sperringene i bytte for brød og annen mat.
I april 1942 foretok vebnede tyske styrker sammen med det jødiske politi, som antagelig ble tvunget til å være med på aksjonen, en razzia og arresterte en god del bakere og boktrykkere. Bakerne ble tatt for ulovlig maling av korn som stammet fra svartebørsen, og boktrykkerne fordi de hadde trykket antinazistisk litteratur i en falsk følelse av trygghet bak isolasjonens murer. Disse folkene ble deportert og henrettet, men livet skulle tross alt gå sin gang. De gjenværende bakere var nu ansvarlige for å skaffe brød til hele befolkningen, og dessuten måtte de i stillhet lage en del ekstra godbiter til smøring av innflytelsesrike personer innen administrasjonen For å få melet til å strekke til måtte de derfor blande inn kli, tørkede erter og andre erstatningsmidler så vidt det kunne skaffes.
Maten ble dermed dårligere og dårligere, og folk gikk omkring på nippet til å sulte hjel. Nå fant tyskerne tiden inne til å sette utryddelsen i gang.
Men for å spare på maktbruket fant de på en billig list: Det ble utlovet en porsjon brød og en boks syltetøy til dem som frivillig gikk med på å
«flytte til et annet oppholdssted». Dette «annet oppholdssted» var gasskamrene i Treblinka.
Nu var situasjonen drevet så vidt at de gjenværende i ren desperasjon begynte den heroiske, men håpløse oppstand. Bakerne måtte ta sin del av den, bake ekstra brød, skjære det i skiver og tørke til kavring som proviant for opprørerne. Det forbausende er at selv under disse forhold eksisterte det en slags svartebørs, hvor brød, sigaretter og vodka spilte hovedrollen ved siden av skytevåpen.
Hvordan det gikk, vet vi. Men det er kan hende ikke så mange som har tenkt på de bakere som ble på sin post til siste stund.
I det ,svenske referattidskrift <<Naring.s.forslkniing>> nr. 2 for 1961 gir pmfes sor Ernst Aibramson en omtale av et forslag tiil engelsk standard for mel og brød, som nylig er fremsatt.
Både !i USA og England bruker man ofte <<Standards of Identity>> for å 'karakteriisere næringsmidler som ansees som ·særlig vi'ktige. 1S1ike standards viser •hva ett givt produkt er eller •skal være, det vil Sli det som forbrukeren ihar rett vil å venve når han kjøper det under den vanlige benevnebie.
I England har altså Food Standards Committee fremlagt en betenkning om mel og brød. Før krigen ble nesten alt brød faget av 72 % umiak mel, og i sfotten av 30 .Jårene ble det fra vi:s,se ho1d uttalt frykt for at dette melet sku[,le tinneholde for lite B-vitaminer, 1særlig B1 eller thiamin. Dette førte også til at melet i 1940 lble beriket med elætra ti-hetning av dette vitamin, 1inntil det i 1942 'ble nødvendig å øke utmaliingsgraden for å drøye 'landets lbrødfursyning Det såkalte «na:ti•ona1 flouT >> hie utmalt til rmellem 80 og 90 pro1sent, hvilket 'betydde at mens brødet !fikk nok av de
Setter De pris på en rask og sikker ekspedisjon?
Da er standens egen bank stedet. Alle banktjenester utføres.
LYX ROULETTE
hånddreven maskin uunnværlig i ethvert bakeri og konditori.
ROULETTE JUNIOR
gulvmodell eller bordmodell med motordrift leveres med transportbånd i flere lengder etter behovet.
R O U LE T T E Mod/ 60 Special med patentert skjæreverk og utskiftbare skjærevalser.
Den kjevler alt og skjærer opp wienerbrød, butterdetig m. m. i forskjellige størrelser og vekter.
Kutter lengder og firkanter.
Kan påmonteres langrullingsbord for utlanging av fletteloff, pølserundstykker m.m.
STOR VALSEBREDDE OG KAPASITET. SPARER TID, ARBEIDSKRAFT OG RÅSTOFF.
ROULETTE betaler seg fortere enn De aner!
Benytt vår erfaring i kjevlemaskiner og be om tilbud og forslag.
Specialforretning i maskiner:
stoffer man var redd for ;s'kuJile mangle, •så ifi:kk det et utseende •som for engelskmenn var '1ite tiltrekkende. (Det er interessant å mertke seg at man ikke ville anbefale en ennu høyer utmaling, av frykt for at fytiinsyreinnholdet da skulle blii for stort, mellis man her i landet uhemmet agiterer for sammalt mel).
Da krigen var slutt, ble det sammenkafr et møte av sakkyndige for å di·skutere fremtidsprogrammet på mel- og brødsektoren. Man var enig om at alt mel burde •inneiholde v-i sse minimumsmengder arv de to vi•ktigste B-vitaminer samt jern, men mens de medisinske medlemmer ville oppnå dette gjennem en tilstreikkeliig høy utmaling, fant mølleindustriens folk at man i'kke burde beholde en tvangsmes•s1ig utmaliing på 80 prosent, da det såika'lrt:e <<national flour>> var Ete likt Iblant folk. Resultatet lb1e et kompromiss. I 1953 kom en ofifisiell kunngjøring som definerte <<national flour>> med en utmaling på minst 80 prosent, og dette skulle brukes til brød som var un,derlagt prtiskontroll. Men ved siden av kunne det også selges mel med lavere utmaling, forutsatt at dette ble tilsatt så meget Bi, niikooinsyre og jern at 1innholdet ovel'steg et nærmere angitt minimum. Kalsiumlkartbonat (kalkstensmel eller kritt) isk uHe også tilsettes (dette hadde som 'kjent vi også under og litt ef-ter krigen).
Den komite som nu har fremsatt 1sitt forslag, 'kom-
ENEFORHANDLER FOR NORGE:
mer til at ,standards for mel er beret:tJiget. Folk kjenner til 1hvitt mel og sammalt mel, men mellem dis-se forekommer i England en rekke melsorter som likke er nærmere klas•s1ifiisert. Skillet S'kulle her kunne trekkes ved :hjelp av inniholdet av råceHulose eller trefiberbestanddeler (men 1her er å mertke at bestemmeJ.se av råcellulose er en meget usiJQker analysemetode som er varnskelig ,å utlføre med god overensstemmelse).
Eller,s har komiteinnstiUingen in teres-sante standpunkter i sitt forhold til tHsetninger arv forskjellig slags. Mel er et ubmerket ,substrat for !i nnføring i ernæ11ingen av ønskelige næringsstoffer som mineraler og vitaminer, og dis•se hør finnes så rikelig at de gir de normale beifolkningsgrupper en tilstrekkelig tilførisel av di1sse, niår ; kostens iinrnhold forøvrig ta~ med i beregningen
Nu medga de klinikere -s·om var Mitt spurt at de likke •hadde funnet tegn til mangel på B-vitaminer hos normale individer.
Når det gjaldt jern, ihadde de funnet at anemi var ,temmelig utbredt hos engelske kvinner, men de fant det usiannsynlig at en ti'lsetning på noen få miMigram jern i en dagsporsjon, •som ville ifølge med en iberi'kning av melet, s1kulle kunne ,redusere anemiene. Ekspert1komiteen kom til at de nåværende normer for innhold av vitamin B1 og nikotirusyre var ti'lfredsstH-
,,MAREN"
1. Fra 10-90 liter
Kjele og verktøy eventuelt i rustfritt stål
2. Sentralsmøresystem
3. Automatisk clutch Hindrer enhver gearbeskadigelse
4. Største effektivitet
5. Usedvanlig kraftig
6. Ubegrenset levetid
7. Hundrevis "Maren-maskiner" i arbeide landet rundt
Innhent tilbud og betingelser :
Rådhusgt. 4 - Oslo Tlf 42 01 28 - 41 42 82
-lende, og man ville for troen heller ik1ke anbefale noen øknling av jemtilsetnlingen, sdv om man gjerne gjennem eksperimenter ville se om en videre økning ville gi påviselig utslag. Selv om melet for tiden cilisetteis kalsium, så har kostiholdsundersøkeLser vist at det hos 1store familier foreligger et undel'skudd på kalk 1i forhold til de mengder ,som er anbefalt. St,illingen er 1tk:ke helt 'klar, men det anbefales intnil videre ,å fotitsette med den nuværende tHsetning.
Komiteen foreslår aks'å ingen forandringer ti de nu gjelidende til,setninger av B-vitaminer, kalk og jern, men den vil heller likike tillate noen reklametiltak i forbindelse med dis,se stoffer.
P,å omr,ådet: spesialbrød vet vi at man i USA har gjort et stort nummer av proteinl'ikt brød, og man har også ,i England begynt å interes1sere seg for det. Komiteen finner at et brød med 16 prosent protein ikke vil bety noen markant økrning av proteintilforselen på bakgrunn av den nuværende :kosts •sammensetning. Brødet bør !i tilfelle holde 21-22 prosent, for man få,r lov å snakke av lhøyproteirnbrød. Og betegnelsen <<redu .s ert stivelsesinnhold» skulle bare få :brukes ihvis innholdet av :kuHhyidrater er nedsatt med minst 50 prosent i forlhold til vanlig brød (dette må næl.'mest gjelde dia:betikeribrød). Særlig 1tnteres,sant er det at 'komiteen går inn for forbud mot å reklamere med at vis,se bredsorter skulle iha veiktreduserende egenskaper (vii er også på det ren med at det vil være yttel.'s,t vanskelig å lage et brød med merkbart nedsatt kalol'iinnhdld, l'>å sant produktet ovenhodet skal ligne brød). Og hvetekimbrød skal man hare få benevne ,som sådant, hvis det inneholder minst 10 pmsent kiim ,i forhold til brødebs tørrstoffinnhold. Betegnelsen melkebrød krever at brødet skal innetholde minst 3,6 vektsprosent helmelk- eller skummetmdkpu'lver, og det bør ikike i reklamen pekes på at melkebrød er I'ikt på noen arv melkens bestanddeler.
En særskilt underkomite ihar tabt ,seg av de <<tekni ske tiiLsetninger>> uten næringsverdi, og denne uomerker seg ved et liberalt ,syn på de ellel's ,så uglesette <<kjemikalier>>. Den fremholder at mel må ha en vfrs s lagringstid for 1å nå sin fulle bakeevne, men ~ftel.'som dette er vanskelig å gjennemføre, og man i1Wke dermed har siikkerhet for å få et mel med tii-lstr~kkelig jevne baketekniske egensikaper, er en eller annen melforbedrer en teknologisk nødvendighet i England. Her vil man
For bed re brød og godt humør
A.S VAKSDAL MØLLE IIIGEN
tillate adskiHig flere istoiHer enn hos os,s, nemlig foruten kaEumbromat som vii også har, pel.'sulfater og klordioksy,d. Til behandling av kakemel skal kunne brukes 'klor, og til 1kjek smel 'svoveldioksy,d. 1iil og med bleking vil man ti-llate, men hel'til bare ett eneste middel, nemlig tbenzoylsupewksyd (hos os is er bleiking ikke lenger tiUatt).
,Det v il også bLi mu!,ig å tilsette ,små mengder enzympreparater, maltmel, maltek,straikt dier amylaisepreparater, og i 15e]vhevende mel ,stoffer som avgir 'kullsyre, dvs. natron plus fors:kjeHiige syrer og ,sure salter. Til brød ,ingen andre fal.'Ver enn karamell (vi har Iesrt: ,om at man vi,sse ,steder vil lansere gult, rødt og blått ibrød, fri os ,s derfra!)
Så har man fol'Skjdlige emulgatorer 'som også hos er tillatt alene eller ,sammen med ifett, og 1som konserveringsmidler de likeledes tillatte propionsyre og eddi,ksyre samt deres salter. Sure fosfater kan også brukes for å motvirke trådtrekk.
I England varer det ,ofre temmelig Ienge fra et for,slag er fremsatt og rt:il endelige bestemmelser bl1ir vedtatt, og iheller ikke er det godt å •si hvor meget som da blir igjen av forslaget. Men innstil'lingen vil bli et godt dis,kusjonsgrunnlag, også i andre land hvor man Iegger vekt på næringsmidlenes !kvalitet. Mel og !brød er så viiktiige 'bes,tanddeler av folkeernæringen at de lhygieni1ske \'iynspunkter må tillegges særlig stor vekt, slutter pr-ofes,sor Abrahamson.
- Han brukte tyve aar paa at skrive dette værk, saa man maa sige, at 65 øre er billigt. (Storm P.)
et kvalitetsprodukt til glasering av kaker og 1s.
Det dans'ke fagblad <<Kristelig Bager- og Konditortidende >>:bringer i sitt juninummer en noois som bør gii propagandrster for øket brødforbruk noe å tenke på. Den egentlige kilde er forøvriig et scpweizisk fag.blad, som bringer en artikkel av en dansk ernæ11ingsfysiolog, dr. Ohri-s-ten-'>en. De nne har •sammen med en tysk spesialist som aribeider med samme emnet kommet tli• l at et vis st daglig 'brødforbruk er nødvendig, ihivis man skal oppnå den ,levealder man bør ha rett til å regne med, naturligvis forutsatt at det ikke støter nioe uforutsett vil.
Legene hevder at 15 prosent av mennene og 10 pro•sent av kvinnene faktisk forringer sin levealder hvis de ikke tar hensyn til dette.
Hva menes ,så med <<et ~ils-tre'kkeliig kvantum brød? >>
Ikke slå rent lite, nemlig fra 300 til 500 gram om dagen, alt efter graden av lbeskjetfigelse. Dette skal være pas sende til å gi kroppen« en naturlig utgl1idning > >, for å ,sitere arti'k'kelen, men det forutsettes da at <levre brødforbruk ikke må komme 1 i tillegg til, men i steden ,for en del av den annen mat man •spi•ser. D ette vil 1igjen ·si iat man s1kal imkrenike de ,s,tore mengder av pålegg som for mange idag utgjør 1hoveddelen av et lbrødmåItid, og at man igjen •skal la :brødet • i seg seliv komme ,oil heder og verdighet. Halvparten av brødet hør være sammalt, grovbrød og .fullkornbrød - man skal ikke sløyf.e 1hverebrødet.
De to leger .fremholder at ikke mer enn 60 p1"6Sen,e av lbrød•spiserne har greie på betydningen av å spise nok av denne vare (er det så pas·s mange, tro?) - og ernæring-'>fystiologene bør alltid fremheve brødets betydni ng som nøkkelen til sunn levemåte. Særlig vi1~ig er det at folk med stiHes•i~tende arbeide, kontorfolk og andre, passer på dette og sørger for å •spise tiLstrekke1,ig grovt brød. Dette byr tarmene en del av den nødvendige m osjo n som de ellers må ·s01v ne på grunn av for liten -kr oppsaktivitet. •Slike mennesker må ikke basere seg på bare hvitt brød, men på den annen side skal man heller ikke helt sløy.fe det hvite rbrød - dette er en fjær i hatten for de nå til dags relativt få som har det mora1'ske mot til å advare mot en altfor dominerende grovbrødfanatisme !
Til ovennevnte 1betraktnii11ger fra de to emærings1fysiologer er det knyttet noen svenske 1.lmmmentarer, hvor det fremholdes at det er meget viktig å sørge for oppdragdse til ,sunne brødvaner. De tykke •smørlag, som overdynges med s'kiiver av flesk og andre slag-'> påleggsvarer hør folk !holde opp med når de har sluttet å vak-'>e. Skivene skal iikke smøres tyik,kere enn at man kian se porene gjennem smørlaget, og pålegget s'ka,1 ikke gå ut over brødskivenes kanter Har man pais-sert 28 år og -'>e nest n1år man er 35, er det på tide for alvor å gå inn for å overholde di1s·se reglene. 1Sammalt brød må man alltid ha, og rundstykker, franskbrød og Egnende
Fine beiler gir godt forLaboratorieprøver viser at FELLESMEI ER/ETS
TØRRMELK
ligger gunstig an, bade når det gjelder oppløselighet, vanninnhold og renhet.
Fellesmeieriet leverer både helmelk med forskjellig fettinnhold og skummetmelk-pulver i 40 og 25 kgs sekker, med plastsekk innerst foret pulveret skal holde seg tørt og rent.
Beom
nærmere opplysninger med analyse I OSLO
Tlf. 6819 60 Schweigaardsgf. 34,
skal egentl:ig hare høre i'h)ernme till frokost og f.orm1ddagsmåltider. Senere på dagen skal man helst bare ha lette måfoider, og rher kan sammak brød gjerne gå inn som en vesentl,jg del. Bfter •svensike legem beregninger er det altfor mange mennesiker over 45 år som .får en for tidiig død, fol."dii de i:kike i tide tar rev i seilene med sine spiisevaner og fortsetter med akfor kraftiige måltider.
Igrunnen faller ovenstående godt i tråd med det 1S0m fra sakkyndig hold også her hj,emme fremholdes med hensyn til levemåten. Overvekt er farlig, det vet vi, og nu er ,man også ailvorLig beiky,mret for høyt fettforbruk, især hvis dette :fettet inneholder for lite av de viktige fettsyrer. Vi har også tidligere iher i Bakertidende pekt på at lhviis man skal sløyfe en del av fettet, og gjerne også innskrenke ,sukkerforbruket, så er brødet det som ligger nærmest å kjøre inn som erstatning. Det ineholder lite fett, gir en betydeliig del av ide B-vitaminer vi trenger, og som det også fremholdes, en del av brødet bør være sammalt.
Hvordan ligger det iså an med brødforbruket her hjemme? I de siste år har melforbnvket ak i ak 1igget omkring 78 kilo pr. innbygger pr. år. Hvis alt dette omregnes til brød, hvilket man strengt rott 1ikke kan gjøre, :siden en del av melet ogs'å ibruikes til andre ting, så svarer dette tul oa. 100 kilo brød pr. år, eller
ca. '1.75 gram pr. person daglig. Selv om små barn har et mindre behov, så fater det til at vi 1ligger 1 i underkant av det dagsforbru1k •som de t!O ,fys •iologer anbefaler på 300 til 500 gram, det vil si at det er godt spillerum for en propaganda for øket brødfotbruk. Men ,forutsetningen må da være at det hrød •som bys frem er :så godt at det kan hevide seg ved s1in egenverdi. De ,slappe, aromaløse brødsorcer som ba•re kan passere som underlag for en masse pålegg er 1ikke egnet. Man må legge an på å lage brød som •smaker god i 1Seg selv, og paraHelt med pt10pagandaen for brødet m1å det arbeides både med bakere for ,å :få dem til å legge veikt på en velutviiklet sma:k og aroma, og dessuten med publikum for å gjøre folk oppmerksomme på de gode sider som et velsmakende brød har.
Til kamp mot kreft
Kreftdagen den 16. oktober i år
I mange år lhar nå okwber ,måned vær,t samlings~ punktet for det 1foiviUige kreftarbeidet her :i landet der Landsforeningen mot Kreft er et koordinerende -og samlende organ.
I denne kampen mo~ vår store folkesyik,dom trengs det hjelp og •støtte fra hele det norske folk, fra organi!sasjoner og ins<titusjoner, fra ·den enkelte ma~n og kvinne, ung og eldre - i iby og hygd.
Det er og,så dette - gruppens og enkeltmenneskens
gir et bedre resultat
våkne ansvar og pos~t1ve interesse og ,innsatsvilje som har gjort det mulig for T..andsforeningen å utbygge at:1beidsområdet, ,intensivere riltaikene og planlegge nye fremstøt.
Av de •s,t:ore tiltakene •som er satt ii verk og arbeides med, bl.a. nevnes mas•seunder,søkelsene av kvinner med henblikik på livmorkreft. Dette er et spesifik!t tiltak her i landet ,s,om er Mitt omfaotet med •snor inneres se og som det er å håpe 1kan utlbygges videre.
En kan nevne eksempler på det forebyggende arbeide - røykevaner og røyk•ing blant barn og unge. Her opplysnings- •og studiemateridl. Ved begynnelsen av er det foretatt en del undersøkdser og utat:1beidet skoleåret ble det ·som et ledd i denne grenen av vårt arbeiide, ekspedert ,tusener av tilmeplaner till alle ,landets skuler, timeplaner som foruten bilder av rfrisk drett, har en manende :appeH til de unge om å •si nei til røyken.
Når det gjelder forskrningen blir det årlig brukt betydelige beløp til dette formål. En kan vel si at det er foreningens ifo1.1mål nr. 1, og hitci'l er det bevilget 5,6 mill. kroner.
En annen av lands,for,erningens oppgaver er å fremme utibygging av nødvendig sykeihuspla'S•s og anskaffdse av det nødvendige utstyr for behandling og pleie av ikrefosyke. ,I denne fot:1bindelse kan nevnes at Landsforeningen bevilget 1kr. 450.000 ,til pa~ologisk Jabora-
240
1:011ium ved det nye sentraJ.sykehuset i Trondhei m som ledd i et kreft!behandlings •sentrum •for Trøndelag.
•Det er også Landsforeningen som delsiker det meste av dri{ten til Kreftregisteret, der e'lektroruisk utstyr til et beløp aiv 1/ 4 mill. kl'oner har interns ,ivert og rasjonalisert arbeidet.
Hvordan og på hvi'l<ken måte ikan så den enkelte bli med i dette arbeide - bLi en av de krigiførende 1 i den samlede front mot kreft? - Jo, en kan f.eks. tegne seg som •støttemedlem i Lands:f.oreningen mot Kreft, Huitfeldosgt. 49, Osl10. Ved å betale inn et beløp på minst kr. 5,- over postgiro 500 099 eller bankgiro 900099 / 163 e'ller på annen måte, Mir en automa,t:tisk støttemedlem og dessunen deltaker i et stort gratislotteri for medlemmene. I foribindeLse med Kreftdagen 16. okto'ber ,blir det ,sendt en postgiroblankett <tJil hver eneste husstand i landet. En kan benytte denne eller andre !innlbetalingsmåter. - Grati,slotteriet !har ,som iførstegevinst en !Folkevogn de •Luxe personbil it!i'l en verdi av kr. 14.525. Av de mange andre verdifuHe gevinstene nevner V'i dekning av husholdningsutgifter i et å-r til en verdi av kr. 6.000,-, dekning av bekledningsutgifter for en familie til en verdi aiv kr. 3.000,-, reise og en ukes opphold :i Paris for en familie ti'l •en verdi av kr. 2.000,-, fjernsynsapparat, reiseradioer, kjøleskap, vaskemaskiner, mixmaster osv. -
Burde egentliig •i'kke hver eneste mann og kvinne tegne seg som støttemedlem i Landsiforeniingen mot Kreft? Ved nærmere ettertanke vil iDe s1ik:kert være enig i det - enig i at kampen mot kreft må bLi en folkesak med tilslutning fra hver eneste !husstand og hver enes•te innibygger.
Derfor ,s ,amler vii oss i år i et riktig krafttak
Norgeis eg,en avl av brødkom strekker ikke lang,t. Den alt overveiende del av vårt brødkombehov må derfor dekkes ved import Statens Kornforretning står for importen og sørger for å kjøpe de kvaliteter og typer som passer til mel for norske forhoM .
Ko,rnet kommer vesentlig fra :
U.S.A.
Canada
Sovjetsamveldet
Argentina
HandelsmøHene finner fram Ul ko rnblan dinger som danner grunnlaget for vårt brødmel.
Våre meltyper er bl.a. siktet hvetemel, saimrnaU hvetemel i forslkjeillige granulering·er, blandet siktemel og sammaH rugmel.
Bakernes eget laboratorium ved Sta,tens TeknO'logiske Institutt undersøker kvaliteten av det melet som omsettes.
& det ledende merke i handelen.
Med sin jevne, pålitelige og høye kvalitet kan man alltid være trygg for et godt resultat.
For de bakerier som kan finne dette mel for kraftig til spesielle formål, anbefaler vi
S O F T Hvetemel svak type.
Funn for fagfolk