AUGUST 1958
ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR :
Dr. techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT :
KR . AUGUSTSGATE 23 - OSLO - TELEFON 336118
BAKERMESTRENE$ LANDSFORENING :
Kr. Augustsgt. 23, Oslo - Tlf. 33 61 18 • 33 66 14 - Direktør Dawes priv. « 66 45
ra l. juli i år er det igangsatt en bedriftsøkonomisk virksomhet ved Statens teknologiske instiutt. Initiativet til opprettelsen av virksomheten ble tatt av Norges Håndverkerforbund. Med støtte av Norsk Produktivitetsinstitutt er arbeidsprogrammet blitt tilrettelagt og utarbeidet i løpet av våren. slik at man kan ta opr arbeidet allerede fr,i starten av.
I korte trekk kan virksomhetens arbeidsområde
.sies å ville bli:
a ) Generelle oppgaver, herunder finansieringsspørsmål, forvaltningsproblemer m. v for mindre og mellomstore håndverks- og industribedrifter.
b) Kurs- og ~ndervisningsvirksomhet i bedriftsøkonomiske disipliner. Det vil dreie seg om generelle, elementære kurs i bedriftsøkonomi, kurs i driftsregnskap, i kontororganisasjon, kurs i lagerregnskap, i lønningsregnskap, i praktisk næringslovgivning, i bokføring og kalkulasjon for håndverksbrev, kurs i kundeservice og markedsføring osv
c) Spesielle oppgaver, herunder arbeid med produktivitetsspørsmål, bedriftsrådgivning, bedriftssammenligninger, public relation osv. Dessuten vil man arbeide for å bli kontaktorgan for offentlige og private institusjoner , organisasjoner og bedrifter i bedriftsøkonomiske spørsmål som angår mindre og mellomstore produksjonsbedrifter.
De er foreløpig gitt bevilgning til to stillinger, men etter den store interesse som det allerede har vist seg å være for virksomheten, vil det være nødvendig med en større bemanning. I denne forbindelse kan det nevnes at det ved Teknologisk Institutt i København er beskjeftiget hele 14 personer som arbeider med de mindre og mellomstore produksjonsbedrifters . bedriftsøkonomiske problemer. -
Ved Statens teknologiske institutt er det lagt opp en rekke for s kjellige bedriftsøkonomiske kurs for kommende termin (1958 159). Det kan nevnes fire tyve timers kurs i elementær bedriftsøkonomi, kurs i bedriftsrådgivning, kurs i kontororganisasjon, kurs i anhud og anbudskontroll for hovedbyggefagene, kurs i hnkforing samt et paralleltgående kurs i ka l kulasjon for h;;'indverksbrev m. v. Det er allerede planlagt kurs i bedriftsøkonomiske disipliner - i samarbeid med Omradeplanleggingskontoret for Aust-Agder, Nord-Møre Industrilag, Møre- og Romsdal Trevarefabrikkers Fore ning, Stål - og Metallbedrifters Forbund ( 5 kurs). Norges Gullsmedforbund m. fl.
I samarbeid med Norsk Produktivitetsinstitutt har det allerede vært arrangert kurs kombinert med bedriftsrådgivningsvirksomhet Kurset holdes som ettermiddags- eller kveldskurs. - Om formiddagene oppS(,)ker foreleseren en rekke av de mindre og melloms tore bedrifter som er representert på kurset og gir praktisk veiledning og hjelp for løsning av enkelte bedrift s økonomiske spørsmål - en bedrift får lagt opp s in ordrerutine, en annen sitt lagerregnskap , for den tr e dje bedriften regner man ut driftskostnadstillegg, le gger opp kontoplaner osv Med erfaringer fra andre land s ynes kombinasjonen kur og bedriftsrådgivningsvirksomhet å ha fremtiden for seg
år man i første rekke har tilrettelagt sitt arbeid med he nblikk rå de mindre og mellomstore produks jonsbedrifter , sa s kriver det seg fra de spesielle probl e mer disse bedrifter har
De mindre produksjonsbedrifter har ofte et meget vel-skolert teknisk personell, men s de gjerne - pga. 11konomiske å rsaker - kan ha vanskeligheter med å kn y tte til seg medarbeidere med tilstrekkelig bedrifts11konomisk skolering En nokså alminnelig utvikling synes f eks å være: En dyktig fagarbeider med god te knisk opplæring ønsker å etablere sin egen virksomhet . Etter å ha anskaffet seg produksjonsmidler, etablerer han seg med en eller to mann i arbeid. Nettopp som følge av den faglige dyktighet får denne lille bedriften flere og flere arbeidsoppdrag - noe som gjerne resulterer i at flere folk ansettes Etter en stunds forlc,,p er bedriften blitt såpass stor at bedriftslederen ikke lenger får tid til å delta i det direkte produksjonsarbeid - han få ta seg av kunder og leverandører, bokføringen, korrespondansen, kalkulasjon , beregninger i forbindelse med driftsregnskapet, utfylling av oppgaver , l ø nningsregnskap osv. - m.a.o. arbeidsoppgaver han i ofte for liten utstrekning har fått tilstrekkelig opplæring i. Denne - og mange tusen lignende bedriftertrenger assistanse, og det er i særlig grad her man håper å kunne tre støttende til på sin måte
186
Vi husker alle hvilke forhåpninger som hersket innen bakerkretser for et par år siden om at melet skulle bli lysere, og hvordan disse håp brått ble slukket som fø lge av Prisdirektoratets holdning. Statens Kornforretning har imid lertid ikke gitt opf1 i arbeidet for å fi't en viss reduksjon av utmalingsgraden, og i brev av 11 juli til Bakermestrenes Landsforening opplvser Kornforretningen at dette er oppnådd
De meltyper vi hittil har hatt har vært utmalt til 80 O O for hvetens vedkommende, og 77 o n for det blandede siktemel. (Det var her forutsatt at den hvete som ble blandet inn var utmalt til 80 °/0 , men hvor hvete og rug ble malt sams måtte man jenke seg frem som man best kunne). Forandringen består i at hvetemelet fra 1. august skal males ut til 78 % og det blandede siktemel til 75 O 0, idet den hvete som inngår her også males ut til 75 ~ '0 av praktiske grunner. Man må imidlertid regne med en overgangstid, inntil lagrene av mel utmalt før denne dato er oppbrukt, og denn e riden kan falle forskjellig ut i de enkelte distrikter , som rimelig er .
Har så denne tilsynelatende lille reduksjon av utmalingsgraden noen praktisk betydning? Vi har grunn ril å regne med det Saken er at av det hele korn kan vi teoretisk regne med ca. 82 °· 11 mel kjerne, mens resren er skall og kim. Nå er det ikke mulig å oppnå en fullstendig adskillelse av skall og kjerne, så når man skal male ut så høyt som 80 °'0 må man regne med at en del klibestanddeler kommer med i melet. Dette gjør for det første melet mørkere, og for det annet inneholder kliet en del stoffer som reduserer bakevnen. Når man har ligget så høyt med utbyttet at skallet angripes vil hver prosent man går ned godt kunne merkes Dette skjønner man best ved å tenke tilbake noen år, da utmalingen var 85 11 11 • Melet var da helt <<svart>>. Vi har derfor grunn ril å håpe at den nedsettelse som nå settes i verk betyr et skritt i retning av bedre melkvalitet og et jevnere mel med mindre variasjon i bakeevnen.
Det skal bli spennende å se hvordan det blandede siktemel kommer ti l å ta seg ut med den nye utmaling. Hos rugen er skallet ennå fastere sammenvokset med kjernen enn hos hveten, og derfor er rugmel adskillig mørkere enn hvete av samme utmaling. Selv om siktemelet var lavere utmalt enn hveten var det likevel helt svart i forhold, og vi har lenge formodet at en av grunnene til at omsetningen av husholdningsbrød er gått så tilbake har vært dette at det har vært så altfor mørkt å se til. Vi er overbevist om at hvis man
I M a t a do r M 96 I m e d 9 6 m 2 h er tll ate
Etasjehertene er h ver for seg ut t ørt som e nh eter av damptett sveiset s t å lpl a t e, og ut s tyrt med s t e nherter
Matadorovnene b ygges for fyring me d kull. o lj e. gass eller elektri s k
1 Matadoro v nene ben yttes vart Z y klothermf yr ing ssys tem . som g jennom 30 å r s utvikling har n å dd størs te fullkomm e nhet. V ed va rmgas se ne s sta dige kretsløp i lukked e kanaler a vgis varme n ved infrarød s tr å ling til hertene. - St e knin gen fo rega r i e n jevn og rolig bake a tmo s fære, med ideell varmefordeling og regulering s muligh et .
Matadorovn e. ne leveres i 6 s t ø rr elser. trn J 00 m ~ til 14 4 m 2 hertflat e
Stor hertflat e på liten g ul vp l ass
Be om s pe sia l pro s p e kt.
Generalagenter WER NER & Pf LE I DERER A fs fo r Norge : OSLO
Pile s tredet 75 C Teleton 46 .3 8 40
<Jmker a g 1e11vi1111e noe av rugbroclt:t~ tapte posisjrn1 , a ma et lyst md være den forste forutsetning.
Sporsmålet er om de nye utmalingsgrader kommer til å gi utslag i den kjemiske sammensetning. Her er det forst å merke at det aldri har forekommet at to møller har laget helt likt mel, selv om utmalingsgraden er den samme over hele landet. Kornblandingen. behandlingen for formalingen, bespenningen av siktene og klimaet dvs. forandringer i temperatur og fuktighet , alt virker inn. Derfor vil f.eks. askeinnholdet også være forskjellig fra m0ll e til mølle, og man kan ikke si at der til en utmaling svarer ett bestemt askeinnhold, bare at tallene faller inn en et visst område. Men gjennomsnittet for et tilstrekkelig stort antall prnver kan man regne ut , og dette gjennomsnitt vil falle lavere med de nye utmalinger , se lv om det stadig vil bli en del overlapping. De hittil utfort e ana l yser viser dog et merkbart lavere askeinnhold.
Av vitaminer er det som kjent bare vitaminer av 1:3 -gruppen som har betydning, og innholdet av disse folger askeinholdet til en viss grad. Teoretisk set t ska l vi vente oss et middeltall for B-vitaminene som li gger en tanke under det tidligere, la uss for B 1 si en re::duk~jun fra 58 til 53 - 54 11 0 av det som finnes i hele kornet. Men for B-innholdet er variasjonsbredden cnna ~wrre enn for asken, og vi kan vente meget overlapping. For eksempel ble det for et par år siden foretatt prøveutmalinger ved to møller av henholdsvis 80 og 78 11 0 hvetemel for a se hvor meget dette hadde a ~i tur vitamininnholdet. l melprøvene fra den ene mølle ble det den gang funnet mere B 1-vitamin ved den laveste utmaling! Det blir et vurderingssp0rsmål om man skal tillegge den teoretiske reduksjon av vitamininnholdet noen betydning.
Fur det prosentiske innhold av eggehvitestotfer og kleber vi l forandringen neppe bli merkbar. Men det er
Hr. Redakcor.
T or s k Bakertidende for mai d. a. har undertegnede med interesse lest artikkelen Nye Veier.
Dette er et tenkt oplegg, med en radikal omlegging av produksjonen i vårt yrke, til færre og større bedrifter, som kan gi muligheter for en annen l ønnsmessig vurdering av selve arbeidsinnsatsen Det heter videre i artikkelen at dette er en betingelse, om en skal komme frem til nye lønnsrpetoder hvor alle fagets lønnstakere kan bli med. Videre, større rasjonelle bedrifter ( de overflødige må bort) betyr mindre produksjonsomkostninger , som vi skal ha vår berettigede del av.
Videre nevnes rekrutteringen til faget, at ungdommen heller tar en tilfeldig jobb som er bedre betalt enn læregutten er i dag. Videre, at vi neppe vi l få ti 1fredsstillende lønnsvilkår , om det fortsetter i samme tralten som hittil.
Redaksjonen nevner i sin kommentar at saneri n ge 11 er i fulJ gang, og henvi ser i denne forbindelse til der nedgående medlemstall i B .L.F., men regner på de11 annen side at særlig på de mindre steder er det behov for den faglærte håndverker.
Sem innehaver av en av de mange små bedrifter tillater jeg meg å kumme med noen betraktnin ger, uten at det er min mening på noen måte å ville belære nuen.
Skal vi se vart fag , og sammenligne med forholdeue
grunn til a tru at med de to prosent som tas vekk fjerner man samti.dig en del av de stoffer som trekker bakeevnen ned. Et bedre bakedykti g mel med noe lysere farve e r altså hva vi bør kunne vente oss.
Spesialforretning for
BAKERIER OG KONDITORIER
for faget f.eks. i Danmark og det ovrige Europa, vil jeg benytte de tall som er oppgitt i samme nr. av Norsk
Bakertidende hvor artikkelen Nye Veier er inntatt
Under vårt Landsmote i Molde 1952 ble det i forhindelse med kontingenten til B.L.F. opplyst at vi her i landet bare hadde 40 bedrifter med mere enn 10 svenner. I Norsk Bakertidende har vært nevnt at vi har ca. 1200 bedrifter landet , med er gjennomsnitt , lV 2 mann pr. bedrift eller litt over.
Danmark har ca. 5000 små bedrifter ved siden av sine brødfabrikker. I Europa ligger 90-95 °0 av brødproduksjonen fremdeles i hendene på små og middelstore bedrifter.
På denne bakgrunn synes det nokså merkelig at vi i vårt land med veldige avstander (te nk på Nord-Norge ) og tynt befolket skal gå til en radikal omlegging av rroduksjonen. Et tenkt opplegg med større bedrifter er vel mulig, men bare i bestemte og ganske få strøk i vårt land, og disse strøk har vel også til en viss grad i alle fall større bedrifter etter norske forhold, og det er ve l den må lestokk vi må bruke. J landet e ll ers er der ikke rlass eller behov for annet enn mindre hedrifrer, og disse rna ha en rimelig sjanse til å klare seg 11konomisk. Denn<.: sjanse synes å bli mindre etter hvert, og her er det mange forhold som spiller inn 1 et regulert samfunn som våre må myndighetene, som fastsetter vilkår, priser, avgifter osv. ta sin del av ansvaret.
Ar større bedrifter kan få produksjonsomko tningene ned , er vel rimelig Men er det sannsynlig å tro ac en så radikal omlegging som nevne i artikkelen ye Veier, er gjennomførlig i våre land under dl· naværende forho ld , og innen en rimelig tid?
Je g har lit n tro på det, der kan være flere grunner a anføre. Bare å skaffe den n ødve ndi ge kapital er ikke så lete i dag, og det er ikke så sikkert at det er så mange som vil eller har anledning å ta på seg det økonomiske ansvar som følger med en stor bedrift Det er vel heller ikke så sikkert at det bare er fryd og gammen for de større bedrifter i vårt land i dag, og ikke en hvem som helst kan drive en slik bedrift.
Det må vel gå an at også vårt fag får de vilkår som er n ø dvendig for å betale lønninger som ligger på høyde med de andre yrker, og da vil i følge artikkelen ye Veier rekrutteringen til faget være sikret, selv
om det blir pa et annet grunnl,1g e nn en rndikal nmleg • ging av produksjonen.
Det er fristende a sp(,)rre, hvorfor far ikke hakernl' disse vilkår?
Stnrre bedrifter, de overfl(,)dige m å hort, ja, hvem føler seg overflødig? En har lære faget, liker arbeider, og trives med det, og så skal en rasjonaliseres vekk. f ngen kan vente at vi som dri ver de små bakerier skal gi tanken vår tilslutning. Det er vel andre. mere demokratiske m erode r.
Ungdommen tar heller en tilfeldig jobb der gir større fortjeneste i øyeblikket, men tilfeldige jobber synes det å bli lenger i mellom etter hvert, og etter min erfaring er ikke de som har hatt sin læretid hos oss etter krigen misfornøyd md de vilkår lærlingen har i dag. En annen sak er det at det ikke er rimelig at en bakersvenn skal være dårligere betalt enn en annen fagarbeider. Men da må evnen til å betale høyere lønn være tilstede, med andre ord, vilkårene må legges slik til recte at lønnsomheten i faget tillater å betale høyere lønninger, og i dette er vi i alt vesentlig avhengig av de myndigheter som regulerer og fastsetter priser , avgifter, trygder osv.
Det er nevnt ar vi ikke få r tilfredsstillende lønnsvilkår, om der foresetter i samme tralten. Men skal v, vente til den radikale omlegging kan skje, tror jeg vi må ha god tid
En hver som vil renke nøkternt over dette, vil sannsynligvis komme ril samme resultat.
Lønnsomheten i faget må økes snarest. v i kan ikke vente på en radikal omlegging.
Om man kunne tenke ac en omlegging kunne skje innen en rimelig tid, hvilken garan ti har man under de rådende forhold for at en eventuell øket fortjeneste ville komme faget til gode. Eller kan man kanskje renke at virkningen vil bli den at n å produseres det så billig at prisen på brød settes ned Ja, slik kan en jo tenke
Det er sikkert alvorlig ment at bakersvenner bør lønnes på like vilkår med andre fagarbeidere, og da må der arbeide for rettferdige priser på brødvarer.
Brødet er vel et av de få produkter en enda kan si er forholdsvis billig, og særlig om en tar hensyn til dets næringsverdi.
I forbindelse med brød vil jeg nevne noe som
pyntefrukter i alle farver for dekorasjon av kaker og is
: SENTR B 33 38 74
som selger den neste loffen ...
PRIS:
P. B. Bakefettblanding
kr. 1.88 pr. kg
Sweefex Bakefettblanding kr. 2.13 pr. kg
Med PALS BAKEFETTBLANDINGER oppnår De toppen av kvalitet og holdbarhet. Etter pris-subsidienes opphør er Bakefettb'landingene endelig kommet i det riktige prisleie.
Har De beregnet hva De kan spare ved å bruke Pals Bakefettblandinger i full utstrekning?
DET BLIR MANGE PENGER !
OSLO
he ndte forleden dag. En kunde som var flyttet på lande t , ringte me g og ba om å få sendt 10 melkeloff, om jeg samtidig ville besørge kjøpt en kg meierismør, og fo r kr. 10 i kjøttpålegg, (oppskj .) Jeg så gjorde. La 10 loff på bordet 0,97 pr. stk. ( maksimalpris ) , kr. 9.7 0 , 1 kg meierismør kr. 9,80 , kjøttpålegg kr. 10. 10 loff ruvet godt, det er mye mat i 10 brød, en liten pakke smør , en enda mindre pakke kjøttpålegg. Jeg s t o og så på dette, og ble litt stuss, ved sammenligni g en. Slik er det bestandig. De ringer ikke til slakteren, og ber ham å kjøpe 10 brød, nei, de ringer til bakere n, for bakeren skal arbeide billig. Er det noen som kjenner seg igjen? Det er ingen hemmeli ghet at det e tterhvert er blitt vanskeligere økonomisk i vårt fag, selv om det vel er noe forskjellig fra bedrift til bedrift fra det ene strøk i landet til det andre, men gjennomgående er det grunn til å tro at kurven peker ned.
Dette kan ikke fortsette. Selv vi som driver de små bakerier må få en rimelig sjanse til å klare oss, uten at en skal behøve å arbeide livet av seg.
De kan være på sin plass å nevne de plikter staten legger på oss , skattetrekk, omsetningsoppgaver, regnskapsoppgaver, lønnsoppgaver, statistikker, trygderarbeide som må utføres på overtid, søndager. Når dette kommer i tillegg til en ellers lang arbeidsdag, kan ingen fo r tenke oss i at vi synes det er urimelig.
Redaksjonen nevner at saneriagen er i full gang. og at medlemstallet i B.L.F. går ned.
For ca. 1 år siden hørte jeg at 46 bakerier i Oslo, vesentlig mindre bedrifter, var opphørt etter krigen. Grunnene var noe forskjellig.
At medlemstallet i B.L.F. går ned, betyr vel ikke ubetinget at bedriftene er nedlagt. Her i vårt distrikt kjenner jeg til i alle fall 4 mindre bakerier, hvor innehaveren har sluttet på grunn av alder og andre grunner, men bakeriene er leiet bort til andre. Ikke mindre enn tre svenner som har arbeidet hos oss har i løpet av de siste 4 år kjøpt eller leiet bakerier i distriktet, og på samme måte kan det vel forholde seg i andre deler av landet.
Alesund 8. juli 1958. Erling Flem.
Vi er innsenderen meget taknemlig for hans innlegg . Det er bare så altfor sjelden bakerne selv gir utrykk for sin mening , og det er synd - for det er jo bakernes eget blad. Det spørsmål som berøres har interesse for alle. Skulle det ikke være fler som hadde lyst til å uttale seg?
Svenskene bruker i stor utstreknin g søtt br ød av fint mel, og det har vært rettet me gen kritikk mot de svenske bakere a v den g runn. Bakerne har svart at de så gjerne kan lage andre brødsorter, men de må følge publikums smak og levere det som ønskes Skulle det virkelig være et behov for grovere brødsorter som ikke var søtet, ville bakerne mer enn gjerne lage dem. Men å komme i gang, det var spørsmålet.
Endelig kom det puff som skulle til. Signaturen Pernilla i Dagens Nyheter tok initiativet og fikk støtte av Brødinstitutet. Dette siste er en nyskapnin g som vi tidligere har omtalt i Bakertidende, og som med støtte fra bakere, møllene, kooperasjonen og landbruket skal arbeide for et øket brødkonsum.
Sammen kom man til enighet med at man i Stockholmsområdet skulle begynne å lage fire grovere brødsorter, samtidig som man ved en meget kraftig propaganda skulle gjøre allmenheten oppmerksom på de nye brødsortene og dessuten få husmødrene til å fylle ut et spørsmålsskjema hvor de sa sin mening om de nye brød.
Interessen viste seg å være meget stor, og det ser ut til at bakerne gjennom denne aksjon har vunnet nye kunder, oppdaget et skjult marked så å si. Samtidig har de overfor Dagens Nyheter bevist at de virkelig vil lage nye brødsorter når de bare vet at kundene vil ta dem
Etter det som nå foreligger har erfaringene vært så gode at man kan regne med at bakerne kommer til å fortsette med å lage de fire nye brødtypene, eller eventuelt andre, men lignende brødtyper hvor man tar hensyn til de ønsker som husmødrene fremkom med under propagandauken i april. Man har til og med tenkt på å gå videre på den vei man er slått inn på, og først er det kuvertbrødet som står for tur.
Det bør sies at de svenske bakere har hatt et gunstig utgangspunkt på grunn av de stadige angrep på det hvite, søte og myke brød fra helsemessig og tannråtesynspunkt Våre vanlige brødtyper er jo ikke søte, og grovt hvetebrød, eller blandingstypene av fin og grov hvete er så utbredt at det kanskje ikke blir så helt lett å la g e noe som er virkelig << annerledes >> Det er altså ikke så lett å si om et tiltak som det svenske ville førn frem , men i alle fall ville det være interessant å få vite om det norske publikum virkelig har spesielle ønsker i brødveien , og hva de i tilfelle går ut på. Skull e det vise se g a t det er interesse for nye brødt y per , t viler vi ikke p å at også de norske bakere står rede til å lage dem.
holdes i Bakerlaboratoriets nye lokaler ved Statens teknologiske institutt i tiden 6.-18. oktober, dog således at den siste lørdag står til fri disposisjon for dem som måtte ønske å reise hjem av hensyn til arbeidet i bedriften
Kurset omfatter 18 timers teoretisk undervisning med gjennomgåelse av melet og dets bakeevne same andre råvarer, gjær, mugg, bakterier og hygiene, innredning av kjøle- og fryserom, baketeknikk, deigføring , holdbarhet av råvarer og ferdigvarer under forskjellige temperaturforhold, bakerimaskiner og ovner, bakefeil og kvalitetskrav ei! bakervarer samt en kort omtale av ernæringskrav og brødpropaganda.
Videre foreleses om frysean legg og frysemaskineri, p lanlegging og innredning av bakerier, grunntrekk av rasjonaliseringen og bedriftsteknikk.
Kalkulasjon behandles i 5 eimer.
Der arrangeres besøk i bakerier same hos råvareprodusenter og maskinforhandlere m. v.
Praktisk baking omfatter 33 timer. 1 det score undervisningsbakeri kan hver mann fa sin arbeidsplass
~a Jer kan drives effektive øvelser. Kjøle - og tr yserum blir daglig bruke, så det blir adgang til å praktisere og sammenligne forskjellige fremgangsmåter. I den utstrekning det blir mulig vil man prøve å få utlånt forskjellige maskiner fra forhandlerne, så at disse kan demonstreres og studeres av kur deltakerne.
Søkere bes melde seg på særskilt skjema, som fås ved henvendelse til Statens teknologiske institutt, Oslo St. H., innen 8. september.
I tilslutning til ovenstående kan opplyses at det er mulighet for å arrangere kortere kurser hvis det skulle være interesse for det, f. eks. av en ukes varighet. for folk som har vanskelig for å være lenge borte. Det arrangeres også ettermiddagskurser for interesserte som bor i eller nær Oslo. Likeså kan der ordnes med kortvarige kurser på enkelte spesialområder, f.eks ka lkulasjon, wienerbaking osv.
Der planlegges også et ko11dit0rkurs i uken em .: r bakerkurset. Program for dette er under arbeide.
lnteresserte bes derfor a skrive til I nsticuccet og oppgi sine ønsker, så at man kan få en oversikt over behovet og legge virksomheten an deretter.
Flere og flere bakerier og konditorier velger Folkevogner for en økonomisk og effektiv vare distribusjon.
Nette og delikate ser de ut og hurtige og hendi ge er de i utbrin g ertjenesten. D et ge niale ve d Folkevognen er imidlertid dette: Vognen er i selve dimensjoneringen en liten vogn og har derfor tross m o torens imponerende ytecvne et me get b es kjedene bensinforbruk.
J\lkn ra grunn av den vel gjennomtenkte konstruksjon med forer hu se t plasert helt foran blir la s t ero mm et overraskende stort. Vognen g ir derfor med sin overlegne økonomi vi rkeli g valuta for pengene - den gir mer populært uttr ykt, forretnings m a n nen god samv ittighet o verfor sin trans p ortavdel in g
Her er d et ikke vanskel i g å ka mme til De st o re dørene vend e r ut mot fo rtouet og g ir u'mid d elbar adgang til prakJ,i sk ta lt hele det r o mmelige i ndre.
Dette fato ,iser hvor g o dt vagnen, grunnflate er utnyttet. Med fører huset helt foran blir lasterommet imponerende st o rt, Ma n får også in ntrykk av varens p lase • ri ng i d e t best ovfjæren d e r o m mellom aks lene
De n br e de ba kdøren over mo la r en g ir fr i og bekvem ' adgan g t il ba ke rste del · av 1 last er om me t Fo toet g ir ags6 et godt i nntrykk ov vogn e ns lilt o fen d e fo r m Fo l ke vognen er effektiv, det v il bc5de sj6f øren og forr e tn ingsmannen erfar e i den dagl ige dr i ft , -
Vi demonstrerer gjerne vognen fo r Dem ,
Forhandlere og service ove r hele landet.
Trio margarin selges utelukkende til bruk i bakerier og konditorier
Trio margarin har en frisk, god s mak, førsteklasses forkortning seffekt og oppiskningsevne. Den gir derfor utmerket resultat i deiger og rørte masser. Vårt prøvebakeri er behjelpelig med de oppskrifter
De måtte ønske .
Under utgravningene som har pågått på Storhamar gård ble det i ruinene etter den såkalte Lensherreborgen gjort funn av stor interesse. I et brannlag fant konservator T. Bleken -Ni lssen litt korn, brød og noen tøyrester.
Disse funn knyttt:r trader bakover i vår historie.
Konturene av det som ettt:r hvert ble til kaupangen på Hamar , kan skimtes langt tilbake De frodige bygdene på Hedemarken var viktige handelsbygder og storbø nder og småkonger her spi lte ofte ledende roller når det ble strid om kongemakt - og det ble det ofte. Funn av mynter har vist at her var kaupang på Harald Gilles tid ( omlag 1050 ), men sa i år 1152 ble Hamar bispesete , og nå begynte en rik blomstringstid Domkirke ble bygget - den ruvet godt med en lengde øst 'vest av hele 57 m. Den var rikt utsmykket. I tilknytning til bispesetet vokste det s a opp kloster, skole , hospital og kannikt:gård, dessuten rådstue, la gmannss tue og herberger. Det meste av dette lå der Storhamar gård nå ligger
Men nedgangstider kum. Svartedauen herjet også
her. 1 1537, ved reformasjonens innforing, ble Hamar bispesete avskaffet og gården ble gjort til lensherregård
Så kom syvårskrigen (1563 - 70 ) Svenskekongen
Erik XlV og den dansk-norske Frederik II førte krig og sum så ofte før gikk det mest ut over orge. Svenskene hadde gjort innfall bade i Trøndelag og på Østlandet. Da de ikke klarte å ta Akershus Festning dro de seg ut igjen. En styrke under Johan Siggeson prøvde å ta Hamarhus som ble forsvart av høvedsmannen Lauge Urne. Den 19. februar 1567 måtte han overgi seg Svenskene s endte streifpatruljer over Opplandene og de plyndret alle Hedemarkens kirker unntatt i Ringsaker. Da de trakk se g tilbake , brente de Hamarhus og Domkirken. <• Storheten ble begravet under sint: egne ruiner », som en sc:nere gransker sa det. Blant de mange sagn som knytter seg til Storhamar fortelles det i et at da svcnskent: kom bit: domkirkeklokkent: «skutt •> ut i Mjøsa De kunne bare løftes av tre brødre på en torsdagskveld - men det var bare det at det måtte være absolutt taushet mens det skjedde.
GRUNNL. 1924
Det var en gang tre brødre som prøvde , og de hadde
klokkene nesten helt oppe, da den ene sa tte i et rop. Da sank selvsagt klokkene og <<e r de ikke fjernet, så li gge r de der ennå •>. De er der nok, for et annet sagn vet å fortelle om den veldige sjøormen som holder til i Mj øsa og derfor har nok klokkene fått ligge i fred.
Korn- og brødfunnet på Hamarhus som av konservator T. Blek en-Nilssen er datert til den nevnte brannen i 156 7, er meget interessant da dette brødet må være Norges eldste, bevarte brød Den danske professor Knud Jessen har analysert funnet nærmere i Viking, Tidsskrift for norrøn arkeologi for 1956 . Han er kommet til at brødene har vært runde, svakt h ve lvede kaker, 10-15 cm i tverrmål og 1-3 cm tykke. De må være bakt av halvsiktet havremel med litt innblanding av bygg- og ertemel og stekt på panne med en oppstående kant rundt Slike brødpanner er det funnet mange av i norske vikingetidsgraver. Videre mener han det ikke kan være tvil om at brødene må være ugjæret. Han sl utter med: «Ved dette forhold samt ved dets form og størrelse og derved at det må anta ges at være bagt på pande, tilhører det en meget gammel brødtype •>.
Kornforretningen har fått overlatt en del av brødfunnet og det vil bli tatt godt vare på for ettertiden
K. H ( Etter «Kornmagasinet •>).
Grunnlagt 1855
Ol af Hol m minnes frøkenbrød og prostinnekaker (or 50 d r siden.
Trom .< f!-hakeren Olaf H olm kan se tilbak
i /t1xet
J gamle dager bakte vi frøkenbrnJ og prost1n11t:kaker, ett-øres-kringler og «2 for 3 øre»s kaker , sier han, Tromsø-bakeren Olaf Holm som i mars kunne se tilbake på 50 års virksomhet som baker i Tromsø. Det har vært 50 år med store forandringer i faget, med gleder og nedgangstider.
Egentlig så ville Olaf Holm bli maler. Men det ble nå bakerveien li kevel da han 8. mars 1908 beg y nte sin lan ge arbeidsdag ho s baker Paulsen i Troms ø. I 1912 begynte han sin egen forretning og bakeri som han driver den dag i dag i Troms11.
Det har vært en rivende utvikling innen yrket siden han begynte Den gang ble alt arbeid gjort manuelt , i dag har man jo m askiner til n ær sage alt. Og den første tiden var alt annet enn lys. Holm forteller at første læreåret hadde han 5 kroner måneden i l1-,i111. det vil si 60 kroner året pluss kost og losji hos mesteren. Andre året var lønnen steget til 80 kroner , og tredje læreåret hadde man 120 kroner i årslønn.
- Det er vel mange typer bakervarer som ble laget dengang , men som ikke fins i dag ? sier vi.
- Frøkenbrød som je g nevnte er et firkantet loff -
FAVORIT - uni ve rsalmaskinen for d e mellomstor e og små bak e rier - har vist seg å være
11 11 I ulltr e f / e r for norske forhold. H v orfor? Jo fordi FAVORIT ras jonali sere r fr e m s tillin ge n a v all e sort e r br ød
Spør en som har FAVORIT. Her er noen få leveranser:
Westend Bakeri og Konditori , Oslo.
P. Aannestad, Sande Math. Johannessen , Tjøme. Waldenstrøms Bakeri , Lunde Telemark.
P. ]. Solli, Ulefoss Jens ordby , Skien.
M Martinsens Eftf., Søndeled.
Knut Moseid, Mosby pr. Kristiansand.
Svend Blixt, Lampeland. Nes Hjemmebakeri, Arnes. Johs. Børke, Halden.
Byåsen Bakeri , Trondheim
* Universalmaskinen tur bakerier uten deigdeler og rundvirker,
* men like god for maskinbakerier.
* Fin utlangning, selv uten oppslag
* Enkel og hurtig innstill ing.
* For alle vanlige brødsorter og vekter.
* Stor kapasitet.
* Kan lettvint betjenes av en mann - ilegg og utløp på samme s id e,
* men har ogsa spesiell anordning for små varer, som vist på illustrasjonen.
* Tar liten plass , 90 x 70 cm.
* Kjørbar.
* Meget lettvint rengjøring
* Ingen smøresteder, kulelager over alt.
* Solid konstruksjon.
* Driftssikker.
* Allikevel rimelig pm
Se efter navnet FAVORIT, den originale, ve/prøvede hollandske kvalitetsmaskin med de mange finesser . cnetorhand ler tor orge :
er en kombinasjon av en bordmargarin og I en bakemargarin,
Som B O R D M A R G A R I N
- har den god smak _ - er lettsmeltelig - gir god kreming
Som BA K E M A R G A R I N har den - smidig konsistens - god bakeevne Med B B B M A R G A R I N
brød, og prostinnekaker er en slags sirupskake med suk ker i stedet for sirup. Dengang ble også aniskringlen kokt før den ble ste kt.
- Og prisen var vel litt mindre enn i dag ?
- <<2 for 3 øre >>s kaken e koster i dag 15 øre, det er de såkalte tørre kakene , og vi betalte dengangen 3 øre for wienerbrød og skillingskaker. En bløtkake som i dag vil komme på 15 kroner kostet dengang 2 kroner , og et bløtkakestykke kunne man få kjøpe for 7 øre. Brød kostet 20 øre, så her har det sannelig og så vært forandringer i tidens løp.
- Men hva med kunden e?
- Folk er blitt mer og mer kre se n i valg av bakerva rer. Og jeg har inntrykk av at de helst stadig v il ha n oe n y tt Dengan g var det jo ikke så stort utvalg i kaker som i da g, men jeg har inntrykk av at folk kjøper mer kaker i dag og ba ker mindre selv. Av hrncl går det uten tvil mest på grove hmcl.
Hvis e1' vannkran s t år og drypper , om ikke mere e nn fire dråper i minuttet, så blir det allikevel to millioner dråper i løpet av ett å r , eller to femtiliters melkespann fulle
Fi n nes det ikke også slike dryppende kraner i bakeriene ? Nå tenker vi ikke bare bokstaveFg talt, men pli alle de små << lekkasj ::,·>>i et bakeri hvor fortjenesten renner umerkelig vekk, dr å pevis så å si, men allikevel slik at det i årets løp blir betydelige summer av det ?
Det er slike lekkasjer tallene fra bedriftssammenlig ningen skal hjelpe oss å finne, men tro om det ikke først og fremst er de større lekkasjer som avsløres av disse tall. Studerer man de enkelte poster nøyere vil man le t t se at noen av dem kan l igge uforhol d smessig m ye over gjennomsnittet. Men andre kan ligge nær innpå, eller forskjellen er så ubetyde l ig at det kan forklares med de individuelle variasjoner som det uvilkårlig vil være fra bedrift til bedrift.
Men e1 aet dermed gitt at ikke også disse postene kan gjøres mindre r Kan det tenkes at det er en og annen kran som står og drypper, med andre ord at ting går til spille som ikke behøver å gå tapt? En lampe som står og brenner til unytte er en slik dryppende kran. En råvarerest , som er blitt liggende i en krok
så len ge at den er blitt s kjemt, er en annen. En mi sfornøyd kunde, en avglemt bestilling , en feil i e n regnin g, en feilakti g kalk y le - det er nok å ta av.
H ver for seg kan det være små tteri er, men her o m noen si nde må man sa nne gy ldigheten av det ga mle ord, at mange bekker små g jør en stor å. Ikke så å forstå at man skal hen g i seg til flisespikkeri er og bl, e n gri nete masekopp til kon s tant plage for sine om givelser. Men at man g jennomf øre r som prinsipp at alle som deltar i arbeidet i bedriften f å r forståelsen av at omtanke i rette tid stanser disse s m å dr ypp, at man f å r mere ut av si tt arbeide og dermed også rummeligere v ilk å r for alle.
Arbeiderbladet foretok i sommer en rundt u r til forskje llige mat va rebutikker i O s lo , og kon staterte at prismerkingen va r svært ufullk om men mange s teder. D a også brodbutikkene fikk s in snert, sakser vi litt :
Det heter i Pri slovens 20 at detalji s ter så langt det er praktisk mulig s kal v ise forbrukerne hva va re ne koster - ved utlagte lister oppslag eller merkelapper Vi kan ikke skjønne annet enn at det må være praktisk mulig for frukt handlerne å gjøre det litt t yde l igere enn enkelte gjør. Mange gjø r det fint , bevares , de har vinduene fullea v prislapper og forhrukerne er /J arf' takknemlig for det.
H emmeli f!,e brødpriser.
Mens v i snakker om primerking: hvo rfor s kal en så vi kti g del av matvaresektoren som brød o mfattes med dyp hemmelighetsfullhet når det gjelder priser ? Enn å har vi til gode å se prismerking på brød, og u hyre travelt er det ved bakerens disk bestandig. Riktignok er det maksimalpriser på brød, så noen variasjon fra forretning til forretn i ng kan man neppe finne. Men hånden på hjertet: hvem går rundt og husker , evi g og all.tid , at et vanlig brød koster kr 1 ,12 , et kneip 94 ø re, et vita 1 ,0 7, et graham 0,76, et stort helkorn 1 ,38 , e n loff 0 ,7 4 og en spiralloff 1,09? For å nevne noe av det svæ rt ut valg på brødfronten? O g faktisk kan det ha sin betydning for forbrukeren å v ite at se lv om et brød er et brød , så er hverken pri s eller << innmat >> d e sa mme.
e t kv alitet s pro dukt til glase r in g a v k a ker og is.
Moss
Telefon 2535
ETABLERT 1 90 6
TELEFON 420128-414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
anbefaler sin prima GJÆR
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier
Kolonial en gros
Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc .
Alle slags Bakeri~ og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan ol jefyringsanlegg
Dampkjeler , elektriske og underfyrte, Baker~ og Konditorovner
Med ovenstående maskinkombinasjon oppnår De en virkelig rasjonalisering av Deres brødproduksjon. De får ikke bare et halvferdig produkt som skal efterbehandles for hånd, men fullt ferdig utlangede brød av førsteklas ses kvalitet og utseende.
Be om å få se disse maskiner i bruk, eller spør en som har dem om han er fornøyd. Forøvrig alt i maskiner og ovner for bakerier og konditorier
THERESEGT. 41, OSLO - TELEFON 46 8210
Av konsulent R. Simonsen.
Med produktivitet mener vi i denne for hind else den evne bedriftene har til å forsyne kundene med gode v arer for minst mulige kostnader. Vi tenker altså ikke bare på tilvirkningen, men på hedriftens totale aktivitet, f.eks. også distribusjon og salg.
Den nylig utkomne (<Rapport for bedriftssammenligninger i bakerfaget» omhandler en analyse av produktiviteten. Ved å sammenligne en del bedrifter re gnskapsmessig, har man forsøkt å finne hvilke fakcorer som er felles for bedrifter med høy produktivitet. Konklusjonen bekrefter al l annen erfaring på dette området: Det avgjørende forhold for produktiviteten er «Bedriftsledertalentet •>.
D et burde synes naturlig at det er slik, idet hedrifslederen er den som har den fulle myndighet over bedriften og ansvaret for å lede bedrif t en rå best mulig måte.
Ordet «hedriftsledercalent •> kan misforstås dersom man med «talene » mener noe medfødt I vå re dager er bedriftsledelse et så krevende yrke at ingen kan bli en god bedriftsleder uten et fond av kunnskaper og erfaring.
God bedriftsledelse er på den _ ene side spørsmål om a ) kunnskaper om prinsipper og teknikker som hrukes for å skape progressive bedrifter og på den annen side h ) evne til å omsette disse kunnskaper i praksis.
En kunne også som tredje punkt føye til: Oppførsel som motiverer og inspirerer andre til innsats og samarbeid.
Det er viktig å m erke seg at prinsippene for god bedriftsiedelse er de samme uansett hvilken bedrift det er s nakk om, uansett bran sje og bedriftsst ør relse. Spørsmålet blir ikke det å selv være en god håndverker, men å sørge for at bedriften i a lle deler er konkurWl,(1/1;
TOMTEGATEN 21 B - OSLO
TELF .: SENTRALBORD 41 47 06,......, 41 63 56,......, 42 74 20
ransedyktig. Jo større bedriften er, jo viktigere er det å kunne få ting utført istedet for å utføre selv Kravene til god ledelse synes påtrengende i håndverksind ustrien, hvor utviklingen i dag på mange måter kan sammen li gnes m ed d et som skje dde und er den industrielle revolusjon i begynnelsen av 1800-årene da maskinene begynte å erstatte det manuelle arbeid. Mange håndverkere som da ikke forsto hvor det bar hen, eller motsatte seg utviklingen, ble uvegerlig akterutseilt. I våre dager vil det være vanskelig å fremstille f. eks. sko utelukkende for hånd i konkurranse med det industrielle system som nå brukes til fremstilling av sko. Flere og flere håndverksvarer v il det bli mulig å fremstille industrielt. Det er n å f. eks. muli g å fremstille brød helautomatisk. Den bedrift som kan selge større kvanta va r er enn andre, har lettere for å ta i bruk maskinelle metoder, som igjen fører med seg enda større serier og billigere varer Så begren se t so m markedet er for bakervarer, er det naturlig at konkurranse n mellom bedriftene stadig v il bli hard ere. Selv de varer som egner seg minst for mekanisk fremstilling, må produseres til lavest mulige priser.
Under disse forhold sy ne s det klart at den bedrift som ønsker å hevde seg i konkurransen, må ut vik le en høy << omstillingsevne >>. Alle forandringer av fremstillingsmetoder og av bedriften s organisasjon må kunne foregå uten for store (og kostbare) friksjoner mellom menneskene i bedriften. Et ytterl iggåe nde uttrykk for slike friksjoner i industrien forøvrig er streik, men oftest forekommer andre mindre målbar e reaksjoner so m alle hemmer produktivitetsøkning.
Videre m å ledelsen skaffe seg oversikt over hva so m skjer og vil skje, og søke å utvikle bedriften planmessig i stedet for å la tilfeldi g hetene råde. Dett e bet yr at følgende funksjoner m å vies stor oppmerksomhet:
Telegr . adr. : cSTAPBTT>
MERKER FOR MESTER VERKER
BORGAR MARGARINFABRIKK'"vt FREDRIKSTAD OG
OSLO
BORGAR FOR BEDRE BA R~
I. Planlegging - malsetting. 2. Salgsarbeid. 3. Konerull og 4 Effektivisering.
I. Planlegging - malsettinf!,.
Det gjelder ikke bare å planlegge produksjon ug salg for hver dag og uke, men hele bedriftens aktivitet må planlegges på lang sikt for å møte vanske l igheter og utnytte muligheter.
Hva må bedriften gjc-m: for a holde stillingen om I 0 år? - 20 år?
Hvilke langsiktige m a l vil bedriften arbeide.: mut?
Skal bedriften vo kse? Vil man spesialisere seg pa ~a produkter? Vil man ta opp nye produkter?
Vil fremtidig salg og distribusjon gjøre det lønn,omt å flytte eller bygge nye fabrikker?
Skal det opprettes egne utsalg?
Hva vil skje på det produksjonstekniske umradet?
Hvilke maskiner må anskaffes? Hvordan finansiere?
Hva vil skje på arbeidsmarkedet? Vil det bli vanskelig å få tak i folk?
O.s v.
Alle planer rna revideres og fremskytes med faste mellomrom. Planlegging er en kontinuerlig funksjon. Hvis ikke er den et << skippertak •> til ingen nytte.
2. ::iatgsarbeid.
Det gjelder a skaffe oversikt over nåværende og fremtidig marked og i sammenheng med øvrig planlegging å gå inn for salgsprogram på lang og kort sike.
Markedsanalyser, salgs- og reklameteknikk skulle ikke være ukjente begreper i våre dager, og muligens skyldes dårlig utnyttelse av disse hjelpemidler en manglende tro på mulighetene
Noen har vel hørt følgende historie som illustrerer forskjellen i europeisk og amerikansk tenkemåte når det gjelder salg:
To skoselgere, en europeer og en amerikaner kom til en negerstamme i Afrika hvor alle gikk barbent.
Europeeren sendte følgende telegrnm til sin fabrikk: «Umulig a selge, ingen bruker sko her.»
Amerikaneren derimot telegraferte til sin fabrikk: <• Fantastiske muligheter , ingen har sko her, send 100.000 par. •>
Litt mer av den amerikanske mentaliteten på dette området ville være gunstig i baker- og konditorindustrien her hjemme også
,. Kulltrot/.
En ting er a legge detaljerte planer, en annen ting er å følge dem. Resultatene må kontrolleres regelmessig. Ledelsen må vice hva som skjer og tingene må ikke skje tilfeldig. Planene må sammenholdes med det som virkelig har skjedd og event u elt rev ideres.
Ledelsen rna vite hva sum lønner seg og ikke. Hvordan overholdes salgs-tilvirknings- og kostnadsbudsjetter? Vet man hva hvert produkt koster å fremstille? Går noen produkter med tap slik at jo mer man selger, jo mere taper man? Er det dekning for de faste kostnader? Utnyttes produksjonsmidlene effektivt? Klarer ledelsen å gjennomføre det den ønsker? Reagerer de ansatte slik som ventet på tiltak fra ledelsens side?
O.s.v.
4. Effektir: iserill f!,. Hermed menes en kontinuerlig virksomhet fra alle ansattes side for å forberede bedriftens totale aktivitet - innkjøp, tilvirkning, salg og distribusjon. Vi har tendens til å se på rasjonalisering som e ngangstiltak av begrenset betydning. Virkelig produktivitetsøkning skjer når rasjonalisering oppfattes av alle i bedriften som en kontinuerlig og nødvendig aktivitet som et ledd i en større målsetting. Det må b l i bli like selvfølgelig å forbedre produksjonsmetodene som å produsere. Dette forutsetter bl. a et fordomsfritt grunnsyn. Er det f.eks. riktig å bake alle kakesorter «fordi min far og bestefar gjorde det » hvis økonomiske hensyn på lang sikt tilsier produktspesia l isering?
Det forutsettes også kunnskaper hos bedriftsledelsen om hvilke faktorer som stimulerer produktiviteten.
Svært mange bedriftsledere er oppmerksomme på nødvendigheten av å øke produktiviteten, men ofte er det vanskelig å oppnå de ønskede resultater.
Med vår tids rasjonaliseringsteknikk er det mulig å analysere en bedrifts virksomhet, finne de teknisk-økonomiske svakheter og utarbeide nye «effektive» systemer som logisk burde bringe bedriftens produktivitet opp på et meget høyt nivå - hvis systemene ble praktisert. Det synes imidlertid ofte vanskelig for bedriften å omsette disse i praksis, selv om det er ledelsens ønske.
Her er vi inne på spørsmålet om hvilke forhold som må være tilstede i en bedrift for at den til enhver tid smertefritt skal kunne omstille og tilpasse sin virksomhet til tidens krav.
Det bedriftslederne først og fremst må vie sin oppmerksomhet, er menneskene. Uten dyktige fo l k som frivillig arbeider mot kjente og aksepterte mål, er all teknisk rasjonalisering i bedriften av liten effekt
Når en håndverksbedrift består av mer enn en person, må lederen tenke over hvordan han mest effektivt ska dele sin arbeidsbyrde med andre og være oppmerksom på følgende:
a) Det må skaffes motiv til arbeidsinnsats og metodeforbedring. Generelt må forholdene legges slik til
20 5
n .:tte ar menneskene mest mulig tar dekket sine , ikke minst psykiske, b e huv g jennom arbeidet.
Menneskene m å fø le e n h øy grad av sikk erhet i arbeidet ( f. eks mot oppsige lse , b eha ndlin g so m foles urettferdig, etc. ).
Formell og uformell felle.r.rk11psføleLse m å st imuler e Føle lse av at << vi a rbeider sa mm en mot felles m å l » m å styrkes gje nn o m g ruppearbeid ve d s iden av individuell inn sats. Uformelt kameral.rkap ma opp munt res og e ldr e tiders <•srlitt og h e rsk >>- mentalitct unngås.
Menneskene må fo le at d e h l' i_l'r 11ue for bedrifre11 og hcdriften for dem. De rn a få lo v til å hrukL' s ine evne r i arbeidet, og e kstra in11sat s m å p iis kj c-, 11n es. Stt11-re bedrifter og hedriftcr sv m vokser. hc1r fordelen av a ku1111e s k a p e u tv ikli11 gs muligheter for folk inne11 b edr iften , d vs avanse ring ril hø yere sta tu s og lonn ln ce nci ve r e ller belw1111i11g rna ;es i sc1 111111 e 11he11g med bedriften s hovednrnl. Redriftcr med go d lcdelse betaler hø ye l<rnninger. m ens lonn e n , betydning m å vur d eres n : a li stisk. Til etterta nk e sitt:re r vi h va am erika11ercn
McGregur sier under diskusjon ,i v pengemcssig belwnnin g :
« H vis vi gra nsker va nlig ledelsepraksi~ , ka11 vi ,k ille m e ll o m den slags rilfredsscillelse folk far pa jo bbe11 og den tilfredsstillelse de far bare 11ar d e forlater jobbe n og oppsø k er andre s eeder. L a os, et øye blikk tenke over h v ilke typiske «behovstilfredssti Ilelser>> vi prakti se r e r p a arb eid s plasse11 Først og fremst lønnen. Vi ka11 ikke bruke 1111111 <: n pa jobbt:11 Vi 111 a ga a ndre s eeder for den kan gi oss n oe 11 behovstilfredsstillelse Og det s a mm e gje ld t:r ferier , forsikringsfordeler, pen s jons plam: r og rekrt:asjonsprogrammer.
t'ortsett s lik over ht:le registt:ret. Dt:t er nestt: 11 s jokk e rende n å r vi stanser og tenker over at tilsy n e late n dt: a l t v i bruker til å pn1vt: å få folk til a arbt:ide for oss ved a p åv irk t: dert:s oppforst: I, e r noe de ka n bruke tila tilfredsst ill e s ine b e hov bare når de kummer bon fm arbeidet, over i andre s 1cu as1011er.
H va er resultatet ~ Ganske enkelt at arbeid blir betraktet su rn e n s lag s straff su m fo lk må g jen110mga for å få tilfreds s tillels e an dre s teder Det e r en fullt n o rm a l m e nn es k e lig reaks jon pa en s itu c1sjon so m v i har skapt. »
b ) Det m å lages retnings linj er tor d et menneskelige sama rbeid i bedriften D et m å bygges opp en organisasjonsstruktur med kl a r m å lse ttin g og klare a nsv ars - og m y ndi g hetsomrad e r Dett e må s kje pro206
grammessig og betrakte s mm grunn legge nd e h>r a lt rasju n alist:ringsarbeid.
H va vil s kje m e d et fotballag hvis ikk e a ll e vet og aksepterer at ho vedoppgave n er å la ge m å l og ikke e nhver vet og a k se pt erer hvilk e n funksjon han har å fyll e?
Fora nd ri n gt:r i e n bedrift i fo rm av en dr ede arbt:idsmetoder og rutiner vil skape forvirri n g og irritasjon hvis ikkt: organisasjonen er pr epa r e rt for d e n uv a nte s itua sjo n
Jo s t ø r re bedriften er, jo flere m å d e lt a i arbeidet m e d å Le de den. Også eventue ll e arbeids ledere, so m er n øk k e lper so n er til h øy produktivit t:t , m å få h11 y sta tu s, og deres opp gave m å væ re å lc dl' a ndre , ikk e å utfore selv. Enhver må så langt s om muli g fii vært: m ed pii å utarb e ide retningslinjer for s itt eget a rbeid og f å m a ksimalt a nsv ar og m y nd ighet over s itt o mr å de. Organisasjonsmessig løsning av oppgaver m ii brukes for å s ikre god kummunik as jon ( d.c at a ll e vet h va so m s kjer og hv o rfor det s kjer ) og for å koordinere a lle s innsats i samme re tnin g. Dettt: b e t y r at man m å arbeide mt:d grupper - istedt:t for «enkelt m anns løsninger>> og sørge for at c1l lc e r enige o m løs nin ge n av o ppgav e ne Dette er lett ve d s m å bedrifter , ve rre jo større bed rift e n e r
c) Sa v id t muli g 111a menneskene i bedriften trene stor s in e op p gaver og skaffes muligheter for utvikling innen bedriften. Muli g hetene for trenin g og utviklin g av mennt:sker avhe n ger av bedriftens st ø rrelse og hvor fort den vo k ser, mt:n dt: bedrifter som ga r inn for ii skape d yk ti ge h å ndverkere og ledere so m får lov til å avansert: til hø yer s tatus og lønn , har de be s te forutsetni n ger fo r å vokse og bli store.
Vi har a ltfo r lenge s tol t på at utenforliggende insticusjunt:r s k a l læ re opp folk for de blir våre medarb ei dere Kan vi forbauses ovt:r a t v i f år fo lk so m ikke kan lø se probl e m e r som er s pesielle for vår bedrift ?
Handverksindustrien har vært flink e til a lær e opp h å nd ve rkere , m e n hvordan er det med lcderc pplæringen? Og opp lær in g til m eto def o rbedring ; Og mulighet e r for d y kti ge folk ti l å <•bli til noe »:,
J ) Arbeidsmetoden e ma stadig forbedres Under hensy n til nødvendig kvalitet rna d et s tadig sø ke s mot e nklere og billigere m å ter å frem s tille produkten e pa Er rutiner og a rbeidsprosesser billigst mulig ? Kan a rbeidsoperasj o nen innen hver proses s forbedres? B egynner man å for bedr e der hvor det er mest å s pare ? Er det nok av go de verk t øy? K an ma skiner og ut styr utnyttes bedre ? Er ar b ei d splassen g unstig plasert? O s.v
Alle forbedringer av tekniske og manuelle prosesser og metoder kan gjennomføres når det er skapt et system for det menneskelige samarbeid og e n atmosfære som gjør det mulig å gjennomfore forbedringer. Tekniske forbedringer kan betraktes som en sekundær oppgave, ikke av mindre v iktighet enn andre tiltak, men det m å skje i riktig rekkefølge i et rasjonaliseringsprogram. Forbedringer kan skje på grunn av god led else - ikke på tro ss a dårlig le del se .
Vi so m er opptatt av nødvendigheten av høyere produktivitet - og hvem er ikke opptatt av det - må forsøke å erkjenne hvilke faktorer som fremmer produktiviteten. Vi må forstå at isolerte tiltak - det være seg nye ma skiner, gode kalkulasjon smetoder, pensjonsordning o.a., - hver for seg i be ste fall bare skaper partiell, ofte ingen produktivitetsøkning. Alle tiltak som har til hensikt å høyne produktiviteten i en bedrift i relasjon til nasjonalt og int ernasjo nal t nivå. må ses i sammenheng og i forhold til hverandre De som ska l gjennomføre ti ltak , må være bedriftens egne folk under koordinering av d e n øverste ledelse
Prof essor L E. Davi s ved California University s ier :
«E ffektiv økning av produktivit ete n kan ikke oppnås ved at man stoler på individer eller teknikker alene, men må løse s gjennom et sammenhengende program Heving av produktivitetsnivået krever oppmerksomhet mot problemene med å forbedre metodene og produksjonsmidlene, å rive ned stengende barrierer og skape de nøvendige forhold som fører til sterk arbeidermoti ve ring. Et av de v iktigste problemer ved ø kning av produktiviteten er å sikre akseptering og praktisering av forbedringer. Nødvendi gheten av å løse dette problemet er påtrengende , og å stole på autoritetsprinsippene er ingen løsning >>,
SENTRALBORD : 4400
TELEGRAMADR.: «MØLLENE»
og videre om gru nnle ggende faktorer:
«Effektive forbedringstiltak krever a t hele orga nisasjonen har kjennskap til m å lsettingen ( policcs ), retningslinjer, rutiner og metoder for forbedring - at ledelsen bevisst ofrer seg for økende kunskap gjennom kommunikasjon og trening og at denne kunn skapen flyter uhindret innen o rg anisasjo nen , fordi den tillater folk a lære gjennom erfaring»
Det har ikke her vært meningen å komme med no en s lags << patentoppskrift ,, på hvordan man kan heve produktivitetsnivået i bakerfag e t << Oppskrifter ,> kan ikke løse s lik e oppgaver. En har hare pekt på en del faktorer som anses viktig å ta orp til v urdering n å r m a n gir seg i kast med oppgaven e. Det er spø rsm å l om en «riktig >> grunn inn stilling hos bedriftslederne som er de eneste som har kontroll og m y ndighet over bedriftene. Det er opp til dem hvilke resultater som skal opnås. Bed riftsled e lse er et krevende og v iktig y rke, og le d e rdyktighet er noe helt a nn et e nn h åndver ksd ykt ighet I vare dager kan ikke folk forventes å inneha slik dyktighet hvis de ikke systematisk søker kunnskaper o m emnet. En m å vo kte seg for det syn som karakteriseres som « jordrotteperspektiv» og heller sette seg << fuglcperspektiv >> som m å l. Dette vil igjen si at der ikke fører fr e m å alene egne seg for spesialstudier av emner som f e ks. << prosessanalyser>>, «kalkulasjon >> eller lignend e. Fv>rst og fremst hør man kjenne til h v ilke faktorer som fremmer god le d e ls e og organisasjon , h a kunnskaper av samfunnsmessig art, ha «kunn ska per om seg selv >> for å kunne forstå andre mennesk e r osv. for der ve d å bli i stand til å x im11om/øre tiltak til gag n for hele bedriften.
Kunnskap kan søkes gjennom god kursvirksomhet , ved bibliotekene , ve d hjelp fra go de kon sule nt er, ved konferanser med kolleger om felles problemer, og ikke min st innen bedrift en h vor nøkkelen til vir keli g produktivitetsøkning finnes. nemlig mennesken e
Som følge av at mange h åndverks- og mindre industribedrifter har en del vanskeligheter med sitt kontorhold , har den nyopprettede bedriftsøkonomiske virksomheten ved Statens teknologiske institutt lagt til rette et kurs i kontoro rga nisasjon
Hensikten med kur se t er å gi h å ndverksmestre , mindre industridrivende og dere s kontorledere og -funksjonærer impulser for forenkling og forbedring av kontorarbeidet Det er viktig å høyne kontorets produktivitet i likhet med be s trebelsene på å øke produktiviteten i selve produksjonen.
Av kursprogrammet ser vi at blant andre poster er disse tatt med : Organi sasjo n spla ner ansvarsog myndighetsområder arbeidsområder. såsom : korrespondanse. arkivering. ordre -. faktureringsog innkjøpsrutiner , forretningsregnskap , driftsregnskap, lønnings- og lagerregnskap. gjennomgåelse av en del viktige lover og bestemmelser. kontorinnredning, kontortekniske hjelpemidler m v.
Foruten forele s ninger vil kurset bli avviklet med diskusjoner i forbindelse med øvelsesopp9ave r og cases , demonstra sjoner , film og bildeband
Dette kurset , som tar til allerede den 22. september i år , vil vare i 5 dager a 4 timer men kursdeltagerne må være forberedt på noe « overtid » i forbindelse med demonstrasjonene Kurset vil bli holdt som et dagkurs i Statens teknologiske institutts lokaler i O s lo .
Kursavgiften er kr 40 ,- pr. deltager. Hertil kommer utgifter til kursmateriell for kr 10 ,-.
Nærmere opplysninger om kurset vil De få ved henvendelse til Statens teknologiske instit utt , Akersveien 24 C, Oslo (Tlf 33 08 80) hvor De også kan få søknadsskjema for påmeldelse til kurset.
Vi vil anbefale håndverksmestre , mindre ind ust ridrivende og deres kontorhjelp å benytte denne anledning til å få impulser for forbedrin9 av kontorarbeidet.
Når katten er borte danser musene på bordet , og naturligvis har trykkfeilsdjevelen vært på ferde mens redaktøren var p å ferie. I vå r omtale av Miinchenutstillingen i julinummeret, s. 163, leser vi under omtalen av en etasjeovn med glassdører at << demonstratøren kylte steken av all kraft mot den lukkede dør >>
Det er slett ikke pent å behandle mat på den måten, men det var da heldigvis ikke det han gjorde. Det var rtaken han stfltte mot glassdøren.
208
Vi beklager at der har innsneket seg en feil i referatet fra de selskapelige arrangementer i forbind else med Landsmøtet i Tønsberg. Det stod at A 1S Margarincentralen var vertskap ved midd age n p å Ring shaug om aftenen den 2. juni Det var imdlertid De Norske Gjær- og Spritfabrikker A I S som var v erter ved denn e festlige tilstelning, mens A ·s Margarincentralen hadd e innbudt deltakerne i den faglig e kongress til lunsj på Grand hotell samme formidd ag . Vi her om unnskvldnin g for feilen.
Red 50 . ar
Bakermester Leif Nielsen, T ø nsberg, fylte 50 å r lørdag 30. august 1958
Leif Nielsen er for tiden Vestfold Baker- & Conditormesteres Sammenslutnings d yk tige formann. H an var primus motor under avviklingen av Bakermestrene s Landsmøte i Tønsberg.
Leif Nielsen er kjent som e n me ge t dvktig fagmann P B F
De spanske erobrere fant mye platina ,i SørAmerika; men de skjønte ikke metallets uhyre verdi : De bruker det til å forfalske gull med, idet gullet kunne smeltes sammen med srtore mengder platina uten å forandre v ,ekt ,eller farge. Det ,gikk så langt at den spanske regjering påbød at alrt platina skulle kas.tes i havet !
søndre Vestfold - !Jrunnet sykdom. Moderne utstyr. B eliggenhet like ved fylkesvei og jernbanestasjon og nær kjente badesteder so m gir livlig omsetning Kan om ønskes overtas sammen m e d godt oppdr eve t kolonialforretning. Leilighet til disp. D en faste eie ndom kan om ønskes overtas sa mmen med forretningen.
0 R.SAKFØRER KNUT LEINÆS, LARVIK. Telefoner 1985 - 2285.
Norges egen avl av brødko-rn strek'keir ikke 1-ang-t. Den alt overve'ieinde del :av vårt brndkornbehov må derfor de!kk,eis ved import. Staterus Kornforretning står for impo rt-en og sørger for å kjøpe de kv,ahte.ter -og rtyper som pas s er til mel 1fo.r norske forhoåd.
Ko,rnet kommer v es enrtlig fra :
U S.A.
Canada Sovjetsamve,ldet Arg,entina
Handelsmøllene finner fram hl kornblan diinger som danner ,gru'IlDl,agert for vårt brødmel.
Våre meiltyper e ,r bl.a. siktet hvetemel, sammalt hvet,eme'1 i forsikjeiUige ·granule•ring,er, blandet sik:t,emel og sammaH rugmel.
Det imporber,es ogs,å noe hvetemel av en .typ e som så vidt mulig sviar,e,r til 1I1orskmalt, s 1iik.t,e't hvetemel.
Bakernes eget laboratorium ved Sita1t,ens T,eknologiske Ins1titutt undersøker kval!i.t·eten av det melet som oms 1ette s.
Er det ledende merke i handelen.
Med sin jevne, pålitelige og høye kvalitet kan man alltid være trygg for et godt resultat.
For de bakerier som kan finne dette mel for kraftig til spesielle formål, anbefaler vi
S O F T Hvetemel svak type.
- Funn for fagfolk