Har omlegning i vårt kosthold ført til mindre bruk av mel og grynvarer ? 191
Fortiden gjøres levende 195
Mellagring i papirsekker 195
O M S LAGS B ILDE:
Høstens grøde gir årets føde
BENIER deigdeler og rundvirl~er
• Patentert deleprinsipp som behandler deigen mest skånsomt, og gir absolutt nøyaktige deigvekter.
• Passer til all1e slags deiger.
• Rundvirkeren har lang virkebane og er utstyrt med innebygget vifte og element som sørger for innblåsing av kald eller varm luft langs hele virkebanen. Derved blir selv klebrige deiger rundvirket på en førsteklasses måte.
• Det store antalil av disse maskiner som nu er drift også Norge garanterer kvaliteten.
• BENIER langrullemaskin er også en heldig kombinasjon med disse og andre maskiner.
• Kort leveringstid.
IIF. IIK. IF li 1B O IIR IJ IID
CHR KROHGSGT 30 - OSLO
TELEGRAMADR. : FINBOFLEX
TLF 42 43 91 - 42 I I 85
ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR :
Dr techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR. AUGUSTSGATE 23 - OSLO - TELEFON 33 61 18
BAKERMESTRENES LANDSFOREN ING:
Kr. Augustsgt. 23, Oslo - Tlf. 33 61 18 - 33 66 14 - Direktør Dawes priv. 44 66 45
Omkring de sosiale ytelser og yrkessykdommene
den nye arbeidervernlov som trådte i kraft første juli er der en del endringer, blant annet hva angår vernespørsmål. Det heter om dette i § 9:
« For å sikre sunne og trygge arbeidsforhold på arbeidsplassen skal arbeidsgiveren lede og i samarbeid med de tilsatte arbeidere drive et planmessig vernearbeid.»
Og i 1O:
« På arbeidsplasser med få arbeidere skal en av arbeidernes valgte tillitsmenn være verneombud. På arbeidspl-asser med mer enn 20 arbeidere bør arbeiderne iblant de tilsatte velge ett eller flere verneombud. Navnet på de valgte verneombud skal meldes til arbeidgiveren og gjøres kjent for arbeiderne ved oppslag bedriften »
I § 11 omtales ombudstjenesten ved større bedrifter med minst 100 arbeidere I dette lo vavsnitt defineres OffSå verneoppgavene. som blant annet !=(år ut på å veilede nyansatte om eventuelle faremomenter, å få rettet på forhold som kan medføre fare for liv og helse, og å finne årsakene til ulykker og yrkessykdommer.
Vi stusser litt ved dette siste Vi har ikke sett den hele lovtekst og kan således ikke gå god for at saken ikke er nærmere definert et annet sted, men dette med å oppspore årsakene til yrkessykdommer trodde vi var en medisinsk oppgave. Det er forhåpentlig i kke slik å forstå at det skal overlaetes til en legmanns skjønn hva som er yrkessykdom og hvorav den er oppstått?
Dette med yrkessykdommene kommer også igjen et annet sted, nemlig i bestemmel s e om utvidel s e av erstatningsplikten for yrkessykdommer i ulykkestrygdene. Disse opplysnin!=(er, som vi i likhet med det foregående har
sa k se t fr a Nors k Baker- og Konditorforbunds blad , julinu mm e ret , går ut på følgende :
« F or e n tid s iden mottok Landsorgani s a s jonen fr a S os ia ldepartementet Rikstrygdeverkets forslag t il n ye b est emmelser om erstatningsplikt for yrkessy kdomm e r i ulykkestrygdene , med anmodning om ut ta1el se.
L a nd s organisasjonen ga sin tilslutning til Rikstr yg d ever ket s forslag med en tilf ø yelse om at en a n så d et fo rm å lstjenlig at det ble gitt adgang til å yte stø n a d o gså i de tilfelle h v or dette v ar rimelig , men som ikk e er dekket i forslaget.
S osia ld e p a rtementet har n å meddelt at det v ed K ro n p rin s r eg enten s resolusjon av 8 . mars d . å. er fa s t sat t b es temmelser angående erstatningsplikten fo r y rke ssy kdommer i ulykkestrygdene , og hvorfra hit s ette s :
V e d Kronprinsregentens resolusjon av 8. mars d å e r d e t fa s tsatt fø1'gende besetmmelser angående e r s tatning s phkten for yrkessykdommer i ulykk es tr yg dene :
« Med hjemmel i § 10 i lov om ulykkestrygd for indu s t r ia rbeiderem. v. av 24. juni 1931 med senere e ndr in gs lov er , § 5 i lov om ulykkestrygd for sjøm e nn av 24 juni 1931 med senere endringslover , o g § 2 i lo v om ulykkestrygding for fiskarar av 10 d ese mb er 1920 med senere endringslover be s temmes :
I.
F ø l g ende y rkes sy kdommer skal fra og med 1. juli 1956 s tilles likt med ul y kker etter de nevnte lo ver:
A S y kdommer som skylde s forgiftning eller annen kjemisk påvirkning.
B Alle rg is ke og idiosynkratiske hud- og lunges ykdommer.
C. S y kdommer som skylde s strålende energi.
D N e d sa tt hørsel som skyldes larm fra maskiner ell e r v erkt ø y
E . Lunge s ykdommer som s k y ldes påvirkning a v finfordelte stoffer
F . F ø lgende sy kdommer i armene : Arthrose, p er iarthrose , epicondylose, synoviose i slimpo s e eller sene s kjede og Raynauds traumatiske vas o s pati s ke sykdom , n å r sykdommen er fremk a l t av v ibra s joner overført fra pressluftverktøy, bankehammere el. likn
G. S yk dommer s om s kyldes endringer av barome t e rt ry kket ( dekompre s jonssykdom) under visse a rbeid s forhold som dykkere , flygere og a nd re.
H S y kdommer s om skyldes smitte under arbeid
i laboraetorier hvor ma n a rbeider m e d vedkommende s mittestoff
I. Sykdom s om s kyldes s mitte under arbeid med dyr eller planter som lider av e n infek s jon framkalt av vedkommende s mitte s t o ff , ell er under arbeid med dyre- eller planteprodukter s om er infisert med smittes toffet . »
Det som interes serer bakerne er punkt B , de allergiske og idiosynkrati s ke sy kdommer. Man kunn e v ed første øyekast også tenke p å punkt E , p åv irkn ing a v finfordelte stoffer ( m el s t øv), m en h e r e r d e t etter all sanns y nlighet noe annet m a n har tenkt p å, nemHg silikosen som fremkalle s av ki s el sy reholdi g stenstøv f. eks. ved bergverksdrift . Inn å nding a v melstøv er i seg selv ikke skadelig med mindre det fører til allergiske realksjoner, og det kommer d a inn under punkt B
Hvis dette punkt skal oppfatte s i sin me s t omfattende form kan det få store kons ekven s er Allergiske sykdommer (mela s tma og s nue , meleks em) har vært kjent i lange tider og er fø r s te gang beskrevet av en italiensk lege for ca 200 år siden , så man kan ikke si at det er noe som følger av vå r moderne tid, kjemisk behandling av melet os v. Det ble riktignok påvist før krigen at et be s temt melforbedringsmiddel. ammoniumpersulfat, kunne øke h y ppigheten av meleks em hos bakerne , men av denne grunn ble dette stoff sl øy fet så tidlig s om i 1938, og det eneste stoff som nu er tillatt , kaliumbromat , har vist seg uskadelig p å alle m å ter og befordrer ikke meleksemet.
Nu er det så med de allergiske sy kdommer, at de behøver slett ikke å oppst å ved før s te kontakt A,Jlergiske d·isposisjoner er s å utbredt at v el de fleste mennesker vil vise overømfintlighet for ett eller flere stoffer eller næringsmidler. Det k a n være så alminnelige ting som fi sik. s kalldyr , jordb æ r, hunder, kaetter eller hes ter , eller det kan v æ re ting som vedkommende har liten s jan se for å komme i berøring med , som v iss e kjemik a lier , ett eller a nnet s yntetisk vaskemiddel eller lignend e Hvi s nu v edkommende i kke ha r noe å gj ø re med det stoff han er allerg isk overfor , så kan han g å li v et igjennom uten å ane at han har en a llergi s k di s pos is jon.
Andre har fra fødselen av en v iss mot s tand s evne mot den allergiske reak s jon , og de kan da arbeide med v edkommende stoff i å r evis ut e n a t noe s k j er.
Men så en dag s trekker ikke mot s t a nd s kr a ften til lenger, skranken er brutt , og den a llergi s ke sy kdom slår ut.
Hva nu spesielt >bakerne ang å r , så er deres allergis-ke reaksjoner , om de finnes, h øys t forskjell i ge
WERNER & PFLEIDERER
planlegger og bygger komplette bakerianlegg fra meltilberedningen til den automatiske bakierovn. Våre mang,e ,tusen komp1'ette ,anlegg i alle land er den beste •garanti !for tilpasning til det aktuelle behov o•g for høyeste -effekt.
1i Deiglavningsrum med 2 Viennara knamaskiner, melsiloer direkte over knaskålene , gu -lvvekt og autom. vannblande - og måleapparat.
2 . Autom. dele- og oppslagsanl eg-g .for hveteog blandingsdei•ger, med delemas.kun, rundvtirker, hvileslkap, langroller og •kl hmiati,sert gjær-ingsvogn.
3. Elekbr. fyrte, autom Untvems-al neHbåndovner.
Spesialister står gratis og uten forbindtlighet til Deres tjeneste.
WERNER & PFLEIDERER
PILESTREDET 75 C TELEF. 4 6 384 0
Noen er så følsomme at symptomene melder seg allerede i læretiden. Disse er for s å vidt heldig stiHet , som et sHkt varsel er så tydelig at alt da taler for at gutten må gå over i et annet yrke. I så ung alder er de økonomiske konsekvenser ikke av særlig betydning. Verre er det for de bakere hvis motstandskraft er så stor at overømfinthgheten ikke melder seg .før f. eks. 1i .firtiårsalderen eller ennu senere. Det er ikke lett for en slik ma n n uten videre å finne et annet yrke , og skal han gå inn for en omskolering , så tar dette sin tid, og mens dette pågår er han uten regulær fortjeneste. En tryg d som dekker shke forhold vH da være til god hjelp.
På den annen side kan det etter vår oppfatning ikke være tale om at ethvert tilfe ll e av allerg ,isk sykdom hos bakere uten videre skal sidestilles med en bedriftsulykke. Det er jo så at en ma n n med allergi slk sykdom ikke er «syk» i vanlig forstand. Han er tvers igjennom frisk , og fullt arbeidsdyktig
så }enge han bare unng å r å komme i konatkt m ed det stoff som irriterer. Reaksjonen er ofte h e l t spesifik . Vi kjenner ek s empler på bakere som re agerer for rugmel. men ikke for hvetemel, eller omvendt . I slike tilfelle vil de kunne fortsette i s it t arbeide , hvis de bare holdes vekk fra den art bakin g de reagerer for. Eller , hvis det er litt større bedrifter, kan man finne annet arbeide for vedkommende , med maskinpas s , pakking, transport elle r lignende. Det må heller ikke glemmes at en enkel støvmas1ke for nese og munn i mange tilfelle kan gi s å god beskyttelse at s ymptomer på mds nu e eller mela s tma ikke innfinner seg . Kapitlet allergiske sykdommer er som man s e r et uhyre variert felt, så det kan ha sine vanskeligheter å fastsette når et Nlfelle berettiger til ytelse gjennom rygden og når ik!ke. Vi går ut fra at der blir gitt klare regler om dette på basis av et omfattende opplysningsarbeide, så man vet hva man har å holde seg til.
~-onbens BRøb
av SIGURD GRIEG
H. P. Hansen
BONDENS BRØD.
København 1954.
Dr. Grieg har elskverdigst gitt oss tHlatelsei il å gjengi følgende anmeldelse \ ~· · "''·
E. Pontoppidan forteller at der 1713 og 1762 'døde en mengde norske soldater som var udkommandert til Danmark av en heftig sykdom , som Pontoppidan mente skyldtes «de syrede Camis -Brød », som hertil Lands er deres daglige og allermeste Spise , da dog de fleste av dem er ganske uvante derved , ja mange af dem aldrig tilforn have smagt eller fordøjet samme, men i Deres Sted ideligen æder usyret Brød af Havre - Meel kaldet Lefse eller Fladbrød hvorimod andet Brød av dem kaldes Stump » Og forfatteren skriver , at det havde været bedre hvis hvert regiment hadde hatt norske kvinder til at hage flatbrød for sig.
Alle har vi vel om ikke &ndre steder så iallfall i lngemanns romaner lest folk~ ~en om Nils Ebbesen hvor første vers lyder : t. ~.1,
«Så gæstede han en kærling hun hadde ikkun to leve dem gav hun her Nils Ebbesen for han vog den kullede greve.»
« I gammeldansk kaldte man det enkelte brød en lev, et ord som har hat en påfaldende stor udbredelse i Nord-, Mellem- og Øst-Europa Slaverne har antagelig fått denne betegnelse gjennem deres forbindelse med germanerne i det første århundre efter Kr. På engelsk har man ordet loaf og eiendommelig nok i slike ord 'som lord ( egentlig br'?dherre) og i lady (brødbag erske) » ·
Disse opplysninger er hentet fra den bok hvis navn st å r o ve r disse linjer «Bonde ns Brød » er skrevet av den dansk e museumsmann og folkelivsforsker H. P Hansen , n å direktør for Herning Museum
Likesom Anders Sandvig var han opprinnelig amatør, men er for lengst havnet innen fagfolkenes krets til tross for sin store beskjedenhet H P. Hansen har utgitt en rekke bøk er om den danske bondes liv - i første rekke bygget på muntlig tradisjon - som f eks. de tre bind som heter «De gaml e fortalte » 1939 , 1941 og 1950. I disse finnes en mengde konkrete tids- og stedsbetonte opplysninger om det primiti ve vestjydske bondeliv i etiden før andelsbevegelsen. Som kjent har folkeopplysningen og maskinene omformet bondens tilværelse fullstendig Tidligere levet folk av egne produkter og var selvforsynende, n å kjøper man alt både mat og klær
Som et vitnesbyrd om H. :P'. Hansens enestående pos isjon innen jydsk folkelivsforskn ing , kan nevnes det staselige fest:s~rift som ble overrakt H JD '. Hansen til 70-års dagen den 2 oktober 1949 Det inneholder avhandlinger av nordisk e
Rasjonaliser Deres produksjon
Forlegg Deres behov for oss
Pedigree deigdeler med transportbånd.
Rundvirkemaskin.
Kemper langrollemaskin
Elektriske bakerovner med fasteog uttreksherter.
Tunne/ovner
Vi kan vise dette utstyr i drift og demonstrere det for Dem , så De selv kan overbevise Dem om resultatet.
Vi sender Dem gjerne alle opplysninger
P edeg r ee deigd el emaski n - d e n m est skån s omm e for deig e n e
D I D R. A N D ERs EN & s ø N Afs
Automatisk bak e rovn m e d se l v t ømming.
MØLLEN SOM MALER
TELEFON 16755 - TELEGR. ADR. : VALSEMØLLEN - BERGEN
T ø R R M E L K
V i leverer førs t eklasses tørrmelk lo typer fra et av Skandinavias mest moderne an • legg , Hedmark Tørrmelk ·
Skummetmelkpulver:
120 kg eller m ere
Under 1 20 kg. .
Helmelkpulver - 28 0 /o fett:
120 kg eller mere
Under 120 kg .
, pris kr. 3.80 pr kg
. . pr i s kr. 4 05 pr kg
pr i s kr. 6.75 pr. kg
. pris kr. 7.00 pr kg
Melkepulveret leveres i sekker a 40 kg c i.f. nærmeste skips- , jernbane- eller bussstoppested.
Ved større faste leveranser kan melken etter avtale fremstilles med den fettprosent som ønskes
Den nøyaktige kontroll som følger produksjonen sikrer en jevn kvalitet og et lavt bakterieinnhold.
Bestillinger mottas enten direkte eller gjennom våre stedlige agenter
Oslo Med hilsen Tlf 681960
bl. sikt e m e l fremstillet spesielt for bakere
OKI KRYMMEL
le ve res i 5 forskj e llig e far v er og i s jok o lad e
Oslo Kjemiske Industri
TElF. : SENT R. B. 33 38 74 L' O rsa & Clausen
v it enskapsm e nn om e mn e r i nn enfor kulturhist o ri e, folk e minn e r og sprog - så v idt gå r nemli g j ubila n t e n s i nt e r ess ef e lt
M e n tross sin e 75 å r e r H P Han se n s till go in g s tr o n g de t v iser ikk e minst d enn e bok.
Den foreliggende publikasjon b y gger i før s te r ekke på muntlig tradisjon som for en s tor del er innsamlet av forfatteren selv og bare delvis er s upplert med andres undersøkelser og stoff fra gamle kilder. Adskillig materiale er innsamlet av en arbeidsom dansk institusjon som kalles Nationalmuseets Etnologiske Undersøgelser , og som i de s iste 10 år ihar utført et kjempearbeid for å regis trere det danske folkeliv i manns minne , men s det ennå er tid. Her hjemme er vi ennå bare ved begynnelsen av dette arbeid, selv om det nå drives s ystematis1k av tre institusjoner : Historisk Mus eum ved Universitetet i Bergen, Norsk Etnologisk Granskning ( Norsk Folkemuseum , Oslo) og De Sandvigske Samlinger, LilJ.ehammer. Men det haster , for snart forsvinner ,aHe de folrk som erindrer noe fra etiden før første verdenskrig - og da er alle minner om arbeidslivet på landsbygden i 1800årene gått tapt. Men det var lev eller hleifr vi egentlig skuHe fortelle om Henrik Smed sier i sin lægebdk : «Tag giedemelck halfanden Pund , Krummen aff to eller aff tre varme huedeleff v e eller aff v arme Semler » ( et eldgammelt ord på et avlangt hvetebrød) Peder Syv gjengir et karakteristisk munnheld : « Den som giver leven han giver li v et .»
I 1'670 skrev Henrik Gerner om sin s amtids fastelavnsskik!ker
« Hvem da ej Hvedeleven kan faa i fastela v n han kan ej længe leve , langt mindre gøre gavn. »
Karen Præst i Hvidbjerg, Vest-Salling , har fortalt at man bakte en rowli (ruglev) av rester a v k akedeig , og andre har fortalt H P Han s en at man i Debel på Fur bakte en rowli av s tørrelse som en pannelkake
Enkelte steder ble denne kake bakt av siktet mel. a ndre steder av grovt rugmel.
I Dansk Bondeliv forteller Feilberg at man i Angel bakte noen små brød som man kalte lev e, og di s se ble gitt tH fattigfolk til jul.
Reg varemerke
DARRES GAT E 3
II.
.H. P H a n e n mi nner om at man under studiet av « Br ø det s Hi s torie » i Danmark stadig støter på trekk s om peker tilb a ke p å en meget fjern fortid , ja , til og med oft e p å oldtidsforhold
I en kort kronikk kan det jo selvsagt bare bli tale om å bely s e dette ved noen eksempler
Alt på boplasser fra yngre steinalder i Danmark er det funnet rester av panner av leire som har vært brukt til stekning av brød. Fra vårt eget land har vi bevart stekepanner av jern fra Vikingetiden, alle med lange s kaft. De har neppe vært brukt til flatbrød, dertil er de for små , men snarest til et lite rundt brød av form som en julekake. Fra Boberger i Østergøtland i Sverige kjennes rester av en stor bolle, 7 cm i diameter og 4 cm h ø y Den skriver s eg fra en boplass fra 400- å rene etter Kr . Bollen . eller rettere sagt det primitive br ød , var bakt av grovmalt bygg , hvori det var grus fra kvernsteinen.
I gamle dager bakte man mange steder i Norden s. k. askebr ød , som i Norge ble kalt øskubak a t braud og i Setesdal kalte man det oskastomp, ( tysk Aschenbrot). Ennå bakes slikt brød i alle slaviske land av hvete- , rug- , bygg- eller havremel, enten på opp v armede steiner eller på runde leirs kiver eller jernpanner med aske omkring.
I flere romanske , danske kirker har man i kirkev eggen funnet spor etter runde steinkuler merket med et kors , sikkert et minne om hvorledes mellomalderens danske br ø d så ut . Vi kan her minne om det finske ri s taleipa som betyr korsbrød, og som ble bakt fjerde pasjonsuke og fortært på såningsdagen Nettopp i den tid da de danske, romanske kirker ble bygget, inntraff en mengde nødsår med misvekst og hungersnød, 1099-11101, 11'25-26 , 1145-47 o s v. H. P. Hansen antar derfor at d e uthuggede «s teinbr ø d » i kirkeveggen skal minne etterslekten om hungersnødens dager.
Brødenes s tørrel s e varierte ettersom avlen var god eller dårlig. Fra Randers kjennes en bestemmelse fra 1603 om hva bakernes rbrød skulle veie.
Hvi s en skippund rug kostet 7 s killing , så skulle det derav bakes •l i} brød a 4 bismermark og 6 Jod , men kostet en skp 24 skilling , da skulle det derav bakes 24 brød a 1 mark og 6 ]od «oc saa fremdelis
Jnøl d,,n økntde
Anvend våre halvfabrikata og spar samtidig tid og penger!
Studer vår prisliste . Den gir et godt bilde av alle de muligheter bakerne og konditorene i dag har for · anvendelse av halvfabrikata - som gir bakverk av høyeste kvalitet
Pilestredet 75 c - Tlf. 69 48 95
OSLO
.- Ire r dy rin He n op s t 1ger. h v ilk et n aa deli ge n Gud a tve nd e » het er d e t i br ø d t a ks ten
I e ldre tid g ikk fattige folk o g s aml e t by 99 a b s o m v ar g å tt t a pt under innh øs tningen ( aldele s s om de t fortell es i Bib e len) En av Han s en s meddeler e h a r fortalt a t n å r han s mor kom hjem med s lik e a k s , så sa t t hun o g gn e d kjernene av o g di sse
« g ruttet » hun me d s tein o g så kokte hun grøt a v melet.
,, P æ Lansen boed c m ed s in kone , e t b a rn og en ko i et Jo rdhus p å H ad e ru p hed e i 1860 -å r e ne. H y tt e n va r så si mpel. a t der hv e rken v ar v indue r e ll er d øre , k un store saj lg r e storv) som man skubb ed e ti l side n å r ma n sku ld e i n d e ll er ud. S e n ere fi kk de o p fø r t e t sp æ nd ehu s, hv o r i d e t b lev sat e t lill e vind u e og en ga mme l k a s s e rt kos taldd ø r D e t gik sta d iq fr ema d fo r P æ Lausen e ft e r n og le å r s fo rlø b f ik
ha n e ndnu b e dr e b y g n inge r og da ha v d e d e 13 barn og 14 køer Men i jordhytte n sad ma nd e n o q ba n ke d e ko rn e t af pa gul v et med sin kjæ p >)
Det kan k a n s kj e intere ss ere å lese om hvorlede s fo lk på F æ r ø y e n e behandlet s itt korn for 150 å r
s iden Vi m å da v end e o ss til Jø rqen Landt s bes kr ivel s e o ver F ærøy ene (Kbh 18 00) :
, Ef t e r at forfa tt eren ha r sk r eve t d e n e ie nd o mm e li ge må t e pa hv ilke n d e f æ r ø isk e kvin d er s t o d og tr åkke t i d e t ut æ r -
ske d e ko rn i ndtil a kse n e n oge nlund e va r blit k nu s t , fort ell er han om t ærski n ge n : « Fru e ntimm e rn e s ett e r s ig p å Kn æ rn e og me d et Tr æ e ll e r e n K j øll e kald e t Tr es kjutr ea, eft e r Ta kte n ba nker e ll er t erskes d er saa me g e t so m d et b e hø ves og dereft e r r e n ses de t D e n før s te Pi ge har e t Trug h v orm e d hun drøvter A v n erne fr a K ornet. D a n and en ha r e t S o ld h vis bun d h ar e t utspæ n dt tø r t S ki nd , m en u den Hull e r. i dette S o ld kas t er de n før s t e si t drø v ted e Korn til d e n and e n
Pige som omsk ru er o g sving e r Ko rn e t i si t S o ld for ove npaa at sam le S taq og unyttiq Korn, h v ilk e n h un afta ge r m ed Ha a n den. hvor p aa h un ove r give r d e t i S o dn ko n e n s Tru g , hvor det faar sin si d st e D ovni n g og Eft e rs y n »
P å Fær ø y a ne d y rke s det bare bygg , som den\-l anH ble t ør ret i et så kalt s odnhu s Den kone s om pa ss et t ø rringen k a ltes s odnkonan Tidligere må tte k v innene og s å i Danmark b å de høste , tærske , rense OH ma le kornet . muli~en s en le v ning fra den tid d a k v innene ren s et kornet i et sold
O p prinnel ig, d vs i s teinalderen ble kornet malt pa den m å te a t m a n la det p å en stein og gned med e n a nnen « liH~er OH l ø per » , s om man s ier. I den ro mer s ke jern a ld e r c a. 200 etter Kr kom h å ndk v erner eller d re ie k ve rn e r i bruk OH disse har mange s teder v ært i bruk ned til vår tid
H P Han s en gir en inngående beskrivel s e av di ss e , s om det er o v erflødig å gjengi for norske le s ere s om s ikert har s ett h'å ndkverner , om ikke a ndre s teder , så i et friluft s museum ( bygdemus eum ).
Jen s in e Jen s en . der va r født i Engbæk i Sdr . O mme fort a lte H P H a n s en at de i henne s hjem
Norges egen avl av brødkorn strekker ikke langt. Den alt overveiende del av vårt brødkornbehov må importeres Statens Kornforretning står for importen og sørger for å kjøpe de kvaliteter og typer som passer til mel for norske forhold.
Korn ·kjøpes fra så å si alle verdens kanter De viktigste eksportlandene er : U . S.A" Canada, Sovjetsamveldet. Argentina. Australia,
handelsmøllene blandes kjøpekornet med norsk korn til en kornblanding som danner grunnlaget for vårt brødmel.
Foruten sammalt mel er våre meltyper blandet siktemel (rugmel) og siktet hvetemel..
I tillegg til det norskmalte siktede hvetemel. kommer det også en del importert amerikansk siktet hvetemel. Det blir ved ankomsten til landet kontrollert av Bakerlaboratoriet at kvaliteten av dette importmelet ikke skiller seg vesentlig fra det norske
TOU MØLLE
Stav ang er
Grunnlagt 1855
del besle m el!
Bå de D e o g
Deres kund er e r tj ent me d at De b ru ke r
V IK IN G HELM ELK
MOLIC O SK UMM ET MELK
havde en håndkvern hvorp å de enkelte gang er malte rug til br ø d , men det var et meget strengt arbeide. Det hendte også at Peder Chr. Mat,hiasen , Smækbjerg i Timring sogn gik hen til Nils Pæjsen øst for Hjortager og fik malet rug på en håndkvern Peder 0hr. bakte selv sit brød fordi konen lå til sengs i mange år.
De fleste nordmenn tror at vindmøllene er gaml e i Danmark, men de kom forholdsvis sent i bruk , Derimot har vassdrevne kverner som nå er helt forsv unnet i Danmark , vært i bruk helt fra mellomalderen og ned i 1800-å rene
Ved adskillige gårder tfikk man innrettet en primitiv «skvalmølle » eller «gressmølle » som disse kverner kaltes i Danmark. En slik kunne drives ved vann fra en bekk hvor det var passende fall. Innredningen var omtrent den samme som vi kjenner fra våre kvernhus.
P å gamle danske byprospekter , f. eks. i Pontoppidans «Danske atlas » fra siste halvdel av 1700å rene , vil man ofte se 1-3 eiendommelige «stubmøller » avbildet. «Hundre år senere, » sier H P Hansen, « var disse omtrent forsvunnet , nu var det saakaldte ho ll andske vindmøller der var med at
TØRRMELK
i nneholde r fr iskmelkens ver d ifulle bestand e ler og e r u t en t ils e tn i ng av noen art. A / s De Norske
præge land skabet, men nu omtrent hundr ede ar ef ter er og så den s id st n ævnte type ve d å være en s jæ lden•hed ».
H P Han se n har en s jelden evne til å g jen gi eri ndringer som kaster l ys over forholden e i gam le dage r . Her er en prø ve :
«Foruden d e t ukrudt , sa nd og a nd e t snavs, d e r fulgte med kor n et ud e fra og h vora f også lidt ful gte med o p p å lo ft et, må næ v n es at mus e ne l eve d e højt p å korndyngerne og lagde deres «v isitk ~ rt » d e r i.
Værre var d et a t kattene, d er leve d e højt p å musene ogs å lag d e d eres ekskrementer og va nd i ko rn e t , hvorved d er danne des kager , som man ve l kunde sam le fra , men det blev dog ikk e al tid gjo r t
Lærer L. P P ed erse n , Torøhuse ved ..Assens har meddelet mig følqende tr æk: E n qang om ugen kom møll evognen e fter korn til maling. D a sagde g å rdmanden e t sted til sin karl : K å du gå o p å m ål ij - men h ous å sanke k ate/ote n en a u f å mølleri sa, a der v å så m ange katt efo rt e ij s ij ste gong. »
Da propri e t ær Trondhj em i Alb æ k ve d H e rning en da g v ar til møll e gjo rd e mølleren ha m opmerksom p å at kattene havde griset ru gen slemt til. Trondhjem ytret si n takn emmelighed over oplys nin gen ved at bande p å at mø ller en selv k unde sam le kagerne fra - ham var det lige meget. O g s å blev skid t et ma l t sammen med ko rn et. »
Danmark har li kesom Norge væ rt herjet av misv ekst og hunger s n ø d ikke b are i Oluf Hun 9er s dager , men ogs å se nere S å se nt som i 18~ 7 var d et dyrtid i Jylland , kornlagrene va r t øm t i beg y nnel sen av vgren og da ko st et rugen 12 rd. pr t ø nne Til gjen gjeld va r det tørke i en rekke land i Europ a i 186 8. Våren beg y nte i D a nmark allerede den 29 januar og den 8. mai beg y nte den egentlige so mmer v armen som va rte ne s ten ua vbrutt til den 22 a ugust , hele tiden med uttø rrende var me v inde J a , s elv fuglesangen forstummet.
Hvor vanskelig fattigfolk kunne h a d e t p å la nd sbygden i Danmark i 1845 - belyses av følgende historie:
« En af mine gamle fort æ llere , Maren Skjellund , der var født i Gjellerup , tjente i 18 45 s om ung pige i en g å rd hvor de ikke havde en brødbid i hu set d e s idste tre m å neder før h øs ten. I den tid le ve de d e af k å l, der blev kogt av kartoiffeltoppe , rølliker s tikkel s b æ rblade og lignende , men uden kød, som de heller ikke ihavde .»
Ill
H P. Hansen forteller alt om bak erov n e n e og deres byggem å te, men det v il føre for vidt å t a det med her Fra å bake i asken gikk man over til a bake i frittliggende jordovner. - Bakero v ner inne i husene kom først i bruk omtrent sa mti-dig med v asskvernene, s lik at man kunne bake opp en s t ø rre pors jon mel p å en gang .
Vi ska l h er bare t e s te oss ved et e nk e l t tr e kk i bildet : Bak erov nene va r så enkelt innredet a t man måtte fyre inn e i dem og før s t n å r d et var s lukket og ov n sgu lvet f e iet , kunne br ø det se ttes inn. Fra Ølgodeeg n e n heter det at det førs t ble fyrt « med k lyne og hedetor v og n å r s tuuen (hopen) var br æ ndt ud , bl ev emmer og as ke raget ud , og så ly st man ov nen med lyng for a t f å reste n af den s orte mand ud ».
Det var dette trekk med «den sorte mand» som jeg gjerne vi il e ha frem . Forho ld et var det at n å r man begynte å fyre i ovnen. bl e ste nene i h ve lv inge n etter h ånden so rte av sot , men til s is t h vi tglødende.
Me s t a lminneli g va r det d a at man sa «Nu æ .s w åt mand », eller blott «den sort».
« I Ejby i Od ense am t sa gde man derimod «den lille mand ». Nogle steder het det « manden er væk» (Lumby, O se nde amt og Dr ejø) i Bov og L ysabi ld «Nu er munk e n ,gået ud » « Nogen s teder sa man at kællingen er dre ve t ud » - a ndre steder at « troldkælli n ge n » e ller «o vntrolden » er jeget ( jaget) ud » eller « kællin9en er udbr æ ndt». Muligen s er det her tale om g år d ens væ tte e ll er ni sse.
D et omste nd e li ge arbeid med dei ge n er inng åe nd e be skrevet og kre v de mange t ime r av pike ne og hu s mødrene s tid
,~ H ændte d et at s u rdeigen havde raget skade af frosten , s å !ante man hos en nabo. Und er hævningen blev dejgen dækket godt til med dejgstykker - en pudc e ll e r lignendeikke alle havde lå g til truget eller karre t. I S kande rb orgeqnen puttede man d e jgcn i en l æ rr eds p ose som man lagde i en seng efter hvad fru ]uul R as mu ssen i H erning har medd e lt mig. E ll er hvad mener vår t ids renslige husmødre om a t man i Harrid s lev i Støvring sogn i J y lland pl e iet å legge de formede hrnd un,l e r rlynen i en seng for at de sk ull e hæves bedre. » « Fra Østrup p ;\ Nord-Fyn forte ll es at man lod et barn p å 3-4 år sove i dejgtruget med d ejgen som hovrdpute for a t fremme hævningen .,,
IV
Da danskenes br ø dt y per e r sa forskje lli ge fm va re . kan vi ikke h er ~a i d e t a lj med brødba,kninge n s teknikk , men vi m å nø yes med å fe s te oss ved no e n enkelte punkter . H . P. H anse n g,år ut fra at f latb rød er den prim ære br ødform ve d side n av det boll eforme-de brød s om kjennes fra gravfunn fra forhistorisk tid Men er det n å ganske s ikkert at flatbrødet er sa gammelt ? Slår vi opp i Fr edr ik Grø n s s t o r e bok « Om Ko s tholdet i Norge indtil 1500 » (O s lo 1927 ), som H P Hansen ikke sy ne s a kjenne , v il vi se at det s lett ikke e r givet at flatbrød er vår t eldste b rød. Grøn me n er tvert imot at s kikken å bake fl at br ød f ørs t er oppstått på Ve s t -
18 3
Til siokoladeove rtrekk
er kokosfett PELLIA-overtrekk matfett det ideelle!
Den kan på grunn av dens høye herding ikke pakkes vanlig pakkemaskin, men må støpes i 1/2 kilos plater.: Pel lia-matfett leveres i 6 og · 12 kilos pappkasser
Pris pr. kg. kr. 2, 7 7
KOKOSFETT
PELLIA MATFETT
Til
overtrekk
på ispinner
bør De bruke kokosfett KOKOLIT matfett som har et lavere smeltepunkt enn Pellia matfett.
KOKOLIT matfett leveres i 1/1 kilos stykker til pris kr . 2,43 pr. kg.
KOKOSFETT
o~~RTRe,t,f
/ i111det mot middcl a ld c n. n s s lutni11 ,t1 M e n h v is <l e tt t.: e r riktig , s å faller hele H P. H a n s en s fl a tbrodt e ori
De flade kaker ( « Fladk a ger » ) omt a le s i eldr e danske kilder f . ek s. i H a n s Tav s en s over s ett e lse av Mosebøgerne fra 1535 og i Co/ding s ordrbog fra 1622 synes da og så å ha vært av en annen k arakter
Vi kan dessverre ikke her gjengi alle H P Hans ens kakeoppskrifter , men s iden det n å s nart nærmer seg « e n søde juletid» kan det være umaken verd å ta med l itt av Gorokaken s eller på dansk , Goderåds ku l turhistorie.
B lant de danske bønder s finere bakverk inntok Goderåd en fremtredende plass så lenge man hadde åpe n t ild sted
« Goderåd, » sier H. P. Han se n , «var e n s lags h a rdbagt e, tynde kiks med et godt indhold og prydet p å begge sider med relieffbilder. De bl e v lagt i et særskilt g o der å djern , d e r minder om et langarmet ildklemme , hvis k æ ber v ar runde eller rektangulære , sjælden oval e o g af kagens størrelse
I ndvendig var pladerne gravert i forskjellige figurer o g y derst på armene sad en krampe til å l å se je rnet med , mens kagen bagtes »
D isse jern svarer s å omtrent i form til de goro - je rn s om fin n es i norske mus e er og hvorav De Sandvigske Samling e r har fl ere fo r skjellige seri e r.
I midlertid viser H. P . Hansen at opprindelsen til skikk e n a bake bi ll edprydede vafl e r m å søkes i de katolske land hvor o blater spilte e n stor rolle
I tyske tidsskrifter omtales s å ledes W af{cfei sen , K uch e ne isen , Zan{leeisen, osv ., me n det finnes ingen opplysninger om den skikk som lig g er bak bruken av dem I et fransk verk av H e nry R e ne d'Aff e ma g ne « Les ac ce ssoires du costume » (Paris 1928 ) har forfatt e ren imidlertid funnet gode opp l ysninger « Deri fortælles blandt and e t at messer og ceremonier p å skedaq tog lanq tid og d e rfor indtog man et kærlighedsm å ltid hvor man fik vafler d e r var så sto r e som to hænder , men tynde som en skilling og s å drak man vin ti l. Men der b lev d e suden bagt en anden slags vafler. nicufe e ll e r nyci. d e r var fykligere. Det var en slags faste r e( , hvormed der siden 12 å rhundrede var bleven r å bt i Paris ' gader. D isse vafler blev bagt af fint hvedemel. vand, vin og sukker eller honing og n å r kaqen var taget ud af jernet og den endnu v ar blød , ble v den foldet om en rund pind, D et var alts å krumkager » I franske klosterregl e r fra I 000 -å rene heter det at oblaten e s kulle bakes i et gravert j e rn.
I nyere tid er kakej e rnene - ,o gs å her i Norge - o ft e smykket med religiøs e motiver , som s ikkert kan før e s in opprinne lse ti l bake til oblatjern e n e for ek s Jomfru Maria med J esusbarnet, Agnus dei (Guds Lam med seiersfanen ) ell e r « en rytter med langt s pyd » - som forfatteren sier , gansk e s ikkert er St Jørgen. »
Ti l sl u tt vi l vi bringe H. P. Hansen vår ærbødige hy ll est. H a n s bok er fy l t av en r ikdom av stoff hoved sakelig b ygget på muntlig tradisjon. Dette materia l e vi ll e sikert være gått tapt hvis ikke forfattere n ha d de ofret sin fritid på å samle det. Boken
h c1 r d e n stø rste int e r esse 08sa fo r n o rs ke lese re. u~1 de n bø r v irk e so m e n s po r e for va r e unH e kulturfor s ker e el e t t> r nok å t a fa tt p å for d e m s o m h a r tid og krefter Det er ikke b a re Brød e ts hi s tori e s om k a n s kri v e s hele vå rt g a mle a r beids liu ligger i v irkeligh e ten og v enter p å å bli tatt opp til v iten s kapelig bearbeidel s e Og i Jylland s itter den mann som har vi s t os s hvorlede s opgaven kan lø s e s
Forskerne øker næringsverdien
i brød og mel
l De forente stater har man ved hjelp ,av aminosyren lysin oppnådd en hundr,e prosents forbedr,ing i hv•e:t,emel-proteinets ,ernæ-ringsmessige verdi, ,slik at ,eggehvitestoff.et :i så måite kommer høyt opp mot kjøUet:s og melk-ens protein, fremgår det av ,en rapport fra E. I. du Pont de Nemours & Co. Innen næring1smiddel1industri-en og bakerinæringen har man :taitt idel i denne forskning-en som kan komme til å bety et viktig skritt i retning av å tilfr.edsstiHe verdens behov for ,eggehvit,estoff.er.
Som bekjent består egg-ehvi1testoff,ene av kjempemessi,g,e molekyler som er bygg,et opp av mindr,e enheter, de såkalte ,aminosyr,er. Man kjenner i ,alt noen og tyv,e av dem, men 'ikk,e ane er absolutt nødv,endi-ge for vår næring. Eggehvitestoff.er er helt nødv,endi-ge for oss , og vi må spise d,em hver eneste dag, og de finnes i mange slags mat , førs rt og fremst i kjøtt og .fisk , egg og melk, men vi har også en god del i for1skje.Llig,e plian:tenær:ingsis1tofif.er, 'Og her spiller den eggehvite som fonnes i korn og mel en betydehg roHe.
Nå ,er ikk,e ,all egge h vite like verdifull ernæringsmessig sett, fordi de nevnte aminosyrer forekommer i forskjellige mengdeforhold For at et eggehvitestoff skal være det vi k.'aUer fullv ,erdig fysiologiisk sett må det inneholde tilstrekkel1ig av ,alle de livsviktige aminosyrer.
I hv,eten er 1Syv av ,de mest 1esserns,ierl1Le 1am'inosyrer tilstede i rikti-g forhoid, mens lysin mangler. Dette gjør det umuhg for l•egemet å utnytte mer enn halvpar>t:en av den 1betraktehge mengde protein som naturlig forekommer i hv,et,emelet. Ved å itii'lføre lysiin li forholdet en :kvia;rt ki'to t'il 100 ikH10 merl bring,es lyis•in - innh'Olidet i bal1a1ns,e med d,e øvr:i,g,e ,amino1syr,ene. IDet'te fordobler hvie:temeliei:Js hetydnli.ng for v •ekst og v ,edl,iikeho-ld ,av vev,ene.
Den s'i1s,te tids fr1ems,tøt har vært 1så oppmunt-
re:nide ,ait man hiar fortsatt fo .nskn1in1gen, ,iikke b1are med hvete, men også ,andr,e kornsorter på begge halvkuler. Forskningen er baisert på det betydningsfulle if.aktum at med kornvar,er som hovednæringsmiddel for mest•epa11t,en ,av verdens bef,ookning, vil u1tii'l151tr,ek/k,eH,g1 e mengder av prtotein vær,e ik.a,rakt,eristisk for hundrer :av millioner menneskers kosthold. Da an:ima1ske proteiner er :kostbare og oft.e ,uoppnå,ehge, antas den beste løsning å være en !forbedring av melvar-er med aminosyr-er, vitaminer og mineraler ,som k •an forøke næringsv,erdien.
,Mang,el på eg,g,ehvit-estoffer mart:varene ,er av Verdens Hel-s eorganisasjon •gjerntatte ,ganger fr.emhold:t som •et vesentli,g helseproblem ov,er hel v -erden. Dr. iB R. ,Sen 1som -er ,generaldirektør for FAO, J.r-emholdt således for kort tid siden at «lbam i store antall bliT ,syke og k-an komme til å dø fordi de ikke Jår nok protein - eUer nok protein av god kvalit·et »
Selv om proteinfattig kost kan føre tH svekkel,se :av helbr,eden for voksne, vil virkniingene vær,e •langt stør,re blant barn i alderen ett til fem år, særli•g blant dem som nert:topp er blitt avvennet. En annen vi:tensik.,apsmann i IFN har antydet at nesten halvparten av v -erdens ibarn lider mer eHer ,mindre :av under-ernæring på ,egg,ehvitestoffer.
Du P.ont Company ihar uttrykt håp om art økt produksjon av ly,sin ved det.te foretagendet skal skaffe en muUghet for bedring av helseforholdene ,blan,t millioner ,av v -erdens befolkning.
I Statens kornfonetniingis !bakerlaboratorium har man ,ennå 'ikke sert:t rapporten fra Du Pant, sier bakermester Einar 1Møinichen på Mor1genpostens henv.endelse. Han mener imidlertid at så aHsiclig som det norske kostholdet er , finnes det neppe noen gruppe 1som hoV'edsaklig lever på brødkost. Dette pek,er igjen på at de fleste, gjennom ,sitt v,arie11te kosthold, må antas å få de nødv,endige mengder av ,egg,ehvitestoffer.
På den annen is:ide er det ikke absolutt en1ighet om verdien av proteiner med forskjelhg opprinnelse - vegetabilske, animalske og marine. De er lik,evel aHe nødvendige i ,et fullverdig kosthold.
Nå vis •er det s,eg at mel:for,bruk,et i Norge s,tadi<g reduseres. Før krig,en var melforbruket pr. person 105 kg i året, mens det nå er kommet ned i 90 k,g. Dette tyder ganske Vlis,s,t på ,en omleg-ging av kostho'1d-et - som følge av den bedre levest,andarden - med m:indre 1behov for å bygg e opp ko•sten 1førsit og fremst på mel og grynvarer.
Til •gj,engjeld skuHe man derav kunne slutt,e al tiliførslene av oereale eggehvit-estoHer av,tar Og hvis animalske og marin1e pDO:teiner ikk e fu'll ,godt kian ,eTstat,t,e de vieget1abti.lske, isynies e n bedr.ing ,av kV1al1i:tert,en li mel,ets ,egg,ehvite1sfoffer å komme 1s1om ert: betime1,i,g lf,r,effilS•tørt:.
I Nor,ge ventes nedgang en i forbruk ,av mel å vHle fortsette. I IDe for,ente st,ater v,ar melforbruket -før krig,en 90 k,g pr. innby,gg,er, ida,g 70 kg .
fler,e faktoreT m å !heT nærmer,e klarlegg.es, synes det. Erstatning for den avtagende mengde prot ein if ra mel og melvarer får man jo ikke bare i kjøtt og fi s k, men ogs å i frukt og grønnsaker.
Det •er 'likevel ikke tvil om at de amerikanske foTsøkene vil få størst betydnting i lian<l der befolknin,gen er henvi,st til å ·ernære seg på ensidig,ere oereal kost.
Dette k ,an bringe i 1t,ankene en ,gruppe innen det norske folket som i noen ,grad •er i samme situasjon - riktignok frivHlig. Det gjelder gutter i overgangsalder,en. Nettopp denne gruppen trenger protein til å bygge opp kroppen med, men som kjent er sværit mange gutt,er tilbøyehge ,til å nøye seg med brødmat og siøyf,e m 'iddag. De kan dermed få et temporært underskudd på protein. I mots ,etning til de såkalte underutviklede land utskill-es ikke denne gruppen av geografi1ske eller 1sosi,a-le forhold, m,en til en viss 1grad kan forholdene ikke desto mindre :t,enk·es å •lede til ·ernær:ingsmessig,e problemer.
Bakeritidendes redaktør er kjent med den store interesse som for tiden vies lysine,t i USA og har og1så tidhgere i bladet omtalt de bestrebelser som gjør,es for å 1a g,e ert såkalt «Highprot,ein ,br,ead » En del av dette brødet, som det markedsfør-es ganske meget av derover, er gjort rikere på protein rett og slett ved å tilsette noe ,gluit,enmel. Derved øker man kv,antiteten av ,egg,ehvit,estoff i brødet, men tilførnr i og for seg ikke noen ,ekstra verdi, fordi glut-enmelet ikke inneholder ann,et enn hv,etens egne eggehvitesrt:off.er. Denne brødtypen ,er vel da ,nærmeTe å 1an1se som e:t ;spekula1sjonsobjekrt:, hvis verdi neppe ståT i forhold til den økede pris.
Men det finnes andre måter til å komplettere brødets egg,ehvite på. Bare den ting at hv•eteIoffen bak,es med melk (,eller tør,rrnelk), som det alltid ,gjør,es i USA) betyr et v,erdiful1t tilskudd også av lysin. Det hevdes også at en tilblanding av bare fem pros ent 1soyamel ,skal være til-
Vi har overtatt eneforhandlingen for ERIKA- RECORD bollemaskiner
fra vest - Tysklands største spesial -
Iabrikk og kan nu tilby denne
kvalitetsmaskin for
Kr. 5700.- inkl. emballage
Nøyakhg deling
P,eT,fek,t oppslag
Stort v.ektom.rådie
I.Jetitvii.[}Jt betjenii.ng
Enkeil Tengjøring
Tiar hten pliaJSs : 52 x 50 cm
Lydløs g ,ang. Olj,ehad.
Gj,enniomføPt kva11itet
P,enit utseende
Levering fra lager
LEV,ERT BL. ANNET TIL :
Bak er mester Ragnar Solbræk.ken, Onsøy
» Helge Hauer, Sørumsand
» M ,a,gnws Østereng, Trøgs•tad
» 0. 1-Iebbe-Svendsen, T0ns be,rg
,, Jen•s Nordby, Skien
Per Pedersen, Kr,agerø
» Chr. Ol •sen, F.arsund
FindaMs Baik1eri & Konditori, Rjuikan
Bak ermester Eniik Olsen, Hillevåg
Wilh . Ho~f A /S, Trondheim (2 stk.)
Bakermester John Sørensen, Selbu
Falch's BaJkeri, OsJ.o
BBB MARGARIN
er en kombinasjon av en bordmargarin °.9 en bakemargarin,
Som B O R D M A R G A R I N - har den god sma·k - er lettsmeltelig - gir god kreming
Som B A K E M A R G A R I N har den - smidig konsistens - god bakeevne
Med B B B M A R G A R I N baker De
Nå kr. 1.69 pr. kg.
OKI CHELLIES Er)
pyntefrukter i alle farver for dekorasjon av kaker og is Oslo Kjemiske Industri i e a: vare m erke
TLF.: SENTR B 33 38 74 L' O rsa & C laus e n
strekkehg tH å komplettere hvebegg,ehvit,en og gjøre den fullverdig. Tidlig·er-e lot dette seg ikke gjøre uten at 1bakeevnen ble nedsatt, men V'i ,b'lie under vår 1s<tud!i•ereiil.se ,i Amerik•a ifjor gjort kjent med at det nå var lykk,es å behandle soyamelet slik at det hverken ned.satte bakeevnen eller 1saitte :smak på 'brødet. Og nå kommer altså Dupont med sitrt syntetiske Iysin for direkte innblanding i melet.
Det er i grunnen underlig ,at disse forslag kommer ifra USA, landet ,som har den høyeste levestandard i verden. Men det finnes tross alt også der brede befolkningslag på et så lavt ernæringsnivå at mangelsykdommer var alminnehg forekommende inntil for få år siden. Det var tHsetning,en av syntetiske IB-vitaminer til det hviite mel som gjorde slutt på dette. Ventelig er det de ,samme befolkningslag man har i kikkerten når man nå også vil komplettere melets eggehvitestoffer. Den øvrige befolkning, s:om iik!ke behøver noen sHk fo;r,bedring av ko 'siten, tar jo under ingen ,omstendigheter •sikade av den.
Hvilken vei man ska l velge får bli eit skjønnsspø r smål innen hvert enkelt land, og selvsagt også ;et økonomiisk spørsmål. For mang e underutviklede land måUe det vel lbli det rimeligste å s a tse på 1et større forbruk ,av :soyaeggehvite.
O g for vår ,egen del - hvis altså vi1sse grupper av befolkningen itr-enger en komplettering av egge h vitetiliførs ,elen - så skuHe vel nærmest et øket melkeforbruk lirgge for hånden.
Vi rer kommet høyt med melkeforbruket her i landet, ja, som nasjon betraktet ligger vi blant de ledende ,som melkedrikkere Om det er behov :flor ennå mere, eHer om ikke de nevnte årnklais:ser aller,ede drikker nok melk, får stå hen. Men :skal man snakke om brødets næringsv,erd'i, •så ,er det ikk,e ,til å komme forbi at melkeloffen, slik ,s,om den ble !bakt før krig·en, var mer,e verd både med hensyn til eggehviteinnhold og kalk enn den vannloff som nå bruk•es.
Det er så at skummet melk, enten den brukes direkte ener som tørrmelk, gir dårlig,ere volum enn vannloff , men dette moitvirkes ved at der
DARRES GATE 3
jevnlig brukes libt :fett i loffen. Det er i og for seg beklagelig, nå da det igjen er rikelig tilgang på melk , at prisen skal hindre den fra å bli brnkt i brødet i samme grad som før krigen.
Den internasjonale bakeriutstilling i Munchen
Ett.er den siste pr,essemelding som er utsendt fra ut:sitillingss•ekretariateit er allerede nå 75 °/ o av den disponible utstillingsplass opptatt. Utstillingen skal holdes i dagene 15. til 26. mai 1958, og den organiser,es av V ,er ein fur Handwerks-Au:ssteHungen und M•essen e.V.
Foruten velkj ,ente firmaer i den :tyske forbunds·republikk har et stont ant,all utstillere fra industrier som lev,erer til bakerivirksomheten meldt s•eg fra Østerrike, Storbritannia, Danmark, Nederland, S chweiz og USA.
I forbindelse med utstillingens kommersieHe del vil der bli forskjellige arr,angementer av interesse for produksjon ,og omsetning. For eksempel vil der bli et arbeidende mønsterbakeri og et mønsterutsalg for bakervarer. I forbindelse med prod u ktivit,etspro'blemene vi'l der bli vist modeller som demonstærer den beste u tny.ttielse av p1'as,s,en, ras j onell b ru k av m a s k iner og utstyr, belyrsning og lagring av varer i bakeriene
Nylig hadde repæserntanter fo.r de 1ledende organisasjoner innen bakerfaget i Tyskland et møte i Paris med fremmede representanter for de internasjonale møt.er som skal armng-eres i Ulknytning til utstillingen i Munchen.
Den interanjsonale bakermesberunion omfa1tter de rfaghge organi5ais j oner i Belgia, Danmark, Fr-ankrik,e, Tyskland, Storbritannia, Nederlrand, Norge , Spania, Sv,erige , Schweiz, Argentina og Br,asil.
Vær kysk som is og ren som sne, du vil allikevel ikke unng,å lbakvas.kels e.
Shakespeare
FRITZ ·ØE MØLLER
LARVIK
TELFl=ON SENTRALBORD 4400
TOMTEGATEN 2 1 B - OSLO
TELF .: SENTRALBORD
414706 - 41 63 56 - 42 74 20
J.tah-ile 0-q kr-afti{Je
ER VÅRE ANERKJENTE MELVARER
SKIENS AKTIEMØLLE
Telegr adr.: c:STAFETT:.
COLONIALVARER
MEL
BAKERIARTIKLER
en gr os.
Moss
Telefon 2535
ETAB L ERT 1 906
TELEFON 420128-414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
anbefaler sin prima GJÆR
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier
Kolonial en gros
Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc .
Alle slags Bakeri ~ og Konditorimaskiner
fra de ledende fabrikker
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg
Dampkjeler elektriske og under fyrte, Baker ~ og Konditorovner .
Har omlegning vårt kosthold ført til mindre bruk av mel og gryn varer?
r den sener•e tid har matmel:salget begynt å vi-se en annen utvikling enn tidligere. En hadde nemhg vent seg til at det var en årviss stigning i dette salget, men utvikling,en i den senere itden gir en antydning om at dette trolig ikke e r ti1ifeHe lenger.
For å forklare dette, er det v -ed første øyekast nærliggende å feste ,seg ved nedgang en i salget av sammalingsprodukter som kom samtidig med gjennomføringen av den nye kmftf6rordningen i fjor sommer.
Undersøk,er vi imidlertid oms-etningstallene nærmere, vii,s,er det seg at det har vært niedgang 'i s,a'lget av is-amrt:1.i.ige melkvialitert:,er. V,i s tår her trolig ov,erfor en ny tendens i sa·lg·ert: av melv ,arer, og det kan derfor være av interesse å se på noen av de forhold som har virket inn på omsetningstallene i de sist,e månedene.
Det kan v •el også være grunn ,til å 1gå litt inn på de faktorer som vi kan vente vil gjøre seg gjeldende i forbruket og salget av mel- og g ·rynvarer på litt •!,engere sikt.
Følg er en med i den månedlige salgsstatistikken, kan en imdlertid ofte komme til å trekke .for raske slurt:ninger om utviklingen. Den situasjonen som de politi·ske konfliktene ute i verden skapte i ,fj,or hø.sit, førte ,således -en tid til sterk øking :i ,sal,g et, og ,en kan v-el gå ut fra at d~tite har ført tiil en v'.i1sis itilbak,eho'lrden1he1 t 'i kjøpene i vinter og i vår.
Som allerede nevnt, kom nedgangen i salget av sammaling1sprodukter etter gjennomføring.en av den ny,e kraftf6rnrdning•en og etter art: subsidi-eæduksjonene lhradde ført med •seg et nytt prisforhoid mellom matmel og kjøpekraftfor.
Suibsidiereduksjonene 1som for øvrig omfatitet flere matvarer, iførte til art Statens Kornforretnings utsalgsprise•r for matmel ble økt med mer enn 20 0/o. En såvidt stor priissti,gning iførte nok til ,at mange det1aljist,er ,og bakere fant det fordelaktig å Teduser.e sine lagre av melvar,er en del ,og dett,e virket også Jnn på omsetlllingis-t,allene -en tid.
De nye matmelprisene førte videre tH at svenskene i g•r•ensesrt:røkene ikke leng er finner det så lønll!Somt å kjøpe melet sitit hos norske kjøpmenn. Når ,en kommer inn på -grensehandel er det grunn til å nevne at norske husmødre nå
har et rikt utvalg av frukt her i landet, og al frukt og grønnsaker ,spill,er en mye større roUe i husholdningene enn for !bar,e ,ert: par år :siden. De forhold som ,er nev111t her, har preg,et ornsetningst,a-Uene for melvarer i det ,siste året. Men vi bør i denne sammenheng vær,e oppmerksom på at det på lengere sikt samtidig skjer en gradvis omlegging av folkJS forbruksvaner. Dette får en et godt bilde av ved å se på det gj ,ennomsn'ititlige melforbmk pr. per,son her i landet. 'Før krig,en r.egnet en således med at dret utgjorde 105 ikg i år,et, og nå er det sunket til 90 kg. Denne urt:viklingen har ikke .funnet sted bare hos oss, men også i en rekke andre land s om går gjennom en -liknende samfunnsmessig utvikling.
Ernærings1staitistikk f.ra disse !rand viser nemLig at det tkke 'l•eng,er :skjer nO'en øk1ng i det gjennomsnittlige kaloribehov pr. person, og at det til og med er ,en tendens til nedgang. netrt:e henger bl. a. sammen med at det i de y,rikene som har værit særlig ener,gikrevende, nå i stør,re
BORGARS MESTER MELDER:
« Stadig flere bakere og konditorer er blitt oppmerksom på de gode sider ved
WIENER bakemargarin
- Spesialvaren for kringler - stenger og wienerbrød Den gir et fyldig, saftig og meget velsmakende bakverk»
FORBRUKET AV
ER TREDOBLET
Mester:,n' anbefaler el.ters alle Borgars baker - og t 1 konditorvarer, hver for sitt formål : ! Mester bakemargarin - Driv bakemargarinKake husholdningsmargarin - Borgars bakefettblanding - Vit -Ad 50 °/o og 70 °/ o for v itaminisert brød - Dorte matfett, olje og vanlige råstoHvarer
DENNE VARE
BORGAR MARGARJ NFABRIKK A / L - FREDRIKSTAD ! OSLO
u tstre kning innføres maskiner til erstatning for manue ll arbeidskraft. At diet imidlert'id er stor fors kjell i k ,aloriforbruket i forskjellig e yrkesgrupper gir følgende tall ,som er thentet ifra norske ih.usho ldningsundersøk,elser et godt uttrykk for:
GjennomsnittHg forbruk :
Funks jonærer . . . .. ... 2948 kalorier pr. dag
Indust riaribeider,e 3170 )) )) ))
Fis kere ..... . .. . ..... 3248 )) )) ))
Gå rdbrukere 3836 )) )) ))
Disse tanene skulle vise at det samlede kalorifor bruket f.eks. vil b'li påvirk1et av ,en fortsatt ne dgang i tallet på sysselsatte i jo,rdbruket.
Den befolkningsutvikling vi har · hatt, har fø :r,t til en forholdsvi's større del ,av befolkning-en i de høyere aldersgrupper. Dette skulle og.så pek,e i retning av ,et mindr,e gj ,ennomsnittlig k a-loriforbruk enn før.
Bt annet moment som også må tas i betraktning, er den st'igende interesse som mange nå vis er for å holde sitit kalorilfoibruk under kontro ll.
Selv om altså :kaforirforbruk,et holde,r seg forho ldsvis uforandret, skjer det imidlertid en om1'egging i kostholdet, og erfaringer viser at omlegging-en .fører ,til at mel- og grynvarer rt:aper i betydning, og at folk dekker isirtt matbehov i s tørre utstrekning med kjøtt, flesk, frukt og grønnsaker. Dette er en urt:vikling som henger sammen med bedring i .folks kjøpeevne og levestandard . I U.S.A. der gj ,ennomsnittsinnt,ekrten Ugger særlig høyt, var melforbruket pr. person før krig·en 90 kg i året og nå er det bare 70 kg
Med den alrninnehge hevingen ri !inntektsnivået som mange regner med, vil en kanskje være vitne rt:il en fortsatrt nedgang i det gj-ennoms nittlige melforbruket her i landet også. En 1skal i midlertid være oppmerksom på at folks forbruksvaner forandrer seg, og det kan godt være at den t,endens som nå har gjort seg gjeldende i en årrekke igjen kan endre seg.
I denne sammenheng er det grunn t'il å nevne at mange }eg·er nå peker på ait den økte forekomsten av viss ·e hjertesykdommer kan skyldes n ettopp denne oml,egging,en. ·Fra enkelte hold b lir det derfor !hevdet at mel- og ,grynvar-ene i gjen bør få spille en 1større roHe i kostholdet.
Regner V'i 1midlert'id med 1at dert ,gj,ennioms ni,ttli-g e melforbnrket her i landet vil vis,e noe nedgang vil dette få invirkning på det samlede
matmelbehov,et. Selv o m vi tar omsyn til at befolkningen øker og at det sMedes bli r flere munner å mette, må -en tro lig regne med at den å rvisse økingen i det samlede sa1'g,et nå har stanset opp i hv,ert fall for en tid fremover.
For å kunne danpe seg ,et bilde av den omleggingen som finner '.-st,ed i kostholdet må en 1som r egel ha sammenl{gnibare t,aU for ,et lengr e tidsrom. Hos oss er det dessverre ikke 1'ett å 1slkaf:fe slik,t :rnat,er:iaI,e. Man har imidler,tiid god ,0V1ers1ikt 0V'er den uitV'ikling 1som hiaT ,funneit 1st ed i USA på detf!e området :i de 1s1i;ste 40 år.
Delt vtise:r s ,e,g 1ait det ,gjen:nomsniittli,ge kalorifo:ri bJ'iuk pr. pers'On ,er g,ått ned. Det ieir videre 1tydeilii1g ait fiett IS'P'il'ler ,en LS<tørr-e :rio'Ue 1 i k 'Os:tho ld et, mens kullhydra1t,er taper ber·reng og det vil jo si at melvarene !får relativt mindre betydning.
(Etter «Kornmagasinet ».)
Jack, tretten år gammel, diskute:rite jenteproblemer med sin kamerat Jim.
- J ,eg har fulgt henne til skolen tre ganger, s,a han, og båre1 t bøkene hennes. Og to gange r har jeg kjøpt iskrem til !henne. Tror du jeg kunne kysse henne nå?
- Nei, sa Jim etter dyp ·etitertanke. Du har gjort nok for den jenta som det ,er.
Av intet kommer intet? Jo - ved sladder.
En franskmann har foæslå,tt å la ge bøker med selvlysende trykksværte på sva11t papir, slik at en kan 1les-e ut en spennende detektivfortelling om natten ut en å ha noe lys på Strøm o g penger spart - mens spenningen (i boka) stig,er !
2) Husmoren behøv e r aldri spørre forgjeves etter ovnsferske varer, selv ikke før de s t ore høytider.
3 ) Hun kan a ll tid få noe ekstra til en uventet anledning.
Baker- og konditorb e dri fte n tj e n e r p å ....__ riktig bruk av frys e rom :
1 ) Mindre svinn
2) Aldri utso lg t.
3 ) Ut j ev n et produksjon, mindre overtid og ekstrahj e lp
4) Bedre utnyttels e av ovner og maskiner
5) Enklere produksjonsplanlegging_
6) Enklere transport.
7 ) Større utvalg.
8) Mer tilfredse kunder og større sal g.
Me r enn 40 bak e r- og konditorb e <lrifter har anskaff e t KJØLE- og FRYSEUTSTYR fra LEHMii.: U HL e tter Bak e rm estr e n es Faglige lfongr ess i Stavanger.
Med et LEHMKUHL FRYSEROM er det De som bestemmer tiden, IKKE tiden som be s temmer Dem.
Bake r - og kondito r mester I var Foreland i s itt Lehmkuhl fryserom. Føreland har også Lehmkuhl arbeidsbord og L ehmku hl kjølerom i sin bedrift
Til L e hmkuhl, Nedre Vollgt. 3, Oslo
S e nd nærmere opplysninger om : fryserom
0 L e hmkuhl kjølerom.
O L e hmkuhl arbeidsbord. konditordisk.
L e hmkuhl iskremkab in e tt
L eh mkuhl kombinasjo ns dis k Navn
Adresse
0 L e hmkuh l kjøle buffet.
O L e hmkuh l kafeteria.
Lehmkuhl kjøle- og fryseanlegg er utstyrt med KJØLEMASKINER
Frigid a ir e har erfaring gje nn om produksjon av mer enn 20 mill. kjø l ekompressorer
Fortiden gj ør es levende
I Bergen, nærrner,e bes1temt på veien ut mot Hæggernæs mølle, er der opprettet et «Gamle Berg,en », hvor der er reist et antaU gamle, typisk,e hus som er flyttet ut ,et,terhvert som de har måittet vike for utvikHng•ens krav inne i byen. Der finnes og.så et baker.i, og det er morsomt å les,e at mUJSeers ledelse har sans foT å vise publ'ikum hvordan det •bruMes . Vi lar Bergens Tidende rfont,eUe :
I går formiddag 'begynt,e vak,tmester Karl Skjeldal på Gamle Berg,en å fyre opp i bakeriet med knusktørr f.avneved. Han skuUe hO'lde varmen v •ed like både i dag og i mO'rgen, og før bak,eren 1starber 1søndag formiddag er d~t medgått itre kv,art mål bjørkev,ed. Bakte man hveT eneste da,g viUe det klart seg med et ikva,rt må'l for dagen.
Di.ækitør Kristian Bjerknes }egger ikke skjul på a,t museet betrakter de få 'bak,edagene som høydepunk1t•er. De er både rsjeldne og kostbar,e, derfor bør det bli folksomt på museet isøndag. Bak•edageri blir 1Såkalt famihedag Da 1sk1al mus,eet serv,ere det if.epske bakverket - og kaffepå høyden rforan Frydenlund.
Den gaml,e bakerovn€'Il har kolos.sale tradisjoner tilbake i 1tiden, sier Bj•erknes. Det ,er all grunn til å tro a1 t bakeriet som det nå står er over 200 åT gammelit. Det stammer .fra Kroken 1 som har en innsk,rift fæ 1728. Det var dette bakeriet som med :tiden utviMet 1seg til byens største bak,eri'bedrift, Ditlef Martens.
Den langvarig1e oppvarmingen haT 1sin forklaring. ,Det som oppvarmes er et vidt og lavt rnm, omgitt av ,stein 'i 1tjukke lag. Når bakingen skal •begynne, rak,er bak,eren glørri,e u t og steker bakverket med den oppmaganiserte varme.
Søndag får folk kåll'ISkje se vannkr.inglebaking. De kalles vannkringler fordi de dyppes eit øyeblikk i vann før de setbes inn i ovnen Kringl,ekje1'en spiilte forresten også en' annen rolle. Dampen fra den b1'e ledet gj.,ennom et rnr til e:t stort , skap der bakv,erket 1s•to til hevning.
Mellagr ing i papirsekker
Hos oss tSlo papirsekkene igjennom allerede før krig·en, og senere hen ,er de blitt •enerådende, bontsett fra det amerikanske importmel som of,te kommer i bomulls,s,ekker. Et spøI1Smål som meldte seg på ,et tidlig tidspunkt, var om papiTs e kkrene nå ogrså ,egnet seg til mellagring, om de tillot mei.et å «puste » og få en naturhg mod-
ning. 'De norske undersøkelser som dengang ble gjort fønte til a ,t svaret ble ja, og erfaring,ene har siden ifunt ut bekreft.et at dette var riktig Også med hensyn til den hygieni1ske side av sak,en trådte papi'rsekk,enes ove11legenhet k,l.ar,t frem. Den t1e'it<e, glatte overflate hindret smuss foa å itrenge inn og ga og,så en hedre besky,ttelse mot ill'ISekbsangrep.
For noen år siden ble der i Frankrike foretatt omfattende for,søk for å sammenhgne forskjellige typer av sekker med henblikk p å deres egnethet for meHagring, og den ,endelige rapport, som er kommet oss i hende, byr på så rnan•g,e ,trek1k av [nt•er,e1sse ,at v,i vill omtrale hov,edpunlkt,ene, rse'lv ,om dre 1sitort 1s,eH 'bekref.ter den ,oppfia,tning V'i 1a'llerede va1r komme1 t tt'iil. hos oss.
Mel er som kjent et hygrnskopi1Slk 1sitoff, det vil s'i at det it:riekker til seg fuktighiet fra luften hvis det lagres i et fuktig rom. Det er derfor me'let blrir rå.U hViis det ,l;ig,g,er i en rå 'kjeller. Omvendt vil melet også kunne gi .fria seg en del fuktighet hvis det kommer inn 'i et tørt rom.
Dette v:iser seg først og freffiiSt på sekkenes brrnbtov,ekt. Kontrollv,e:ier man ,en 50 kiiloiS melsekk finner man ofte, -især i sommertiden, at det kan diff.er,ere noen hekto, og 150m regel •eT den for lett. Det er da ikke alltid noen virk,elig underv•ekt. M,e1'et forlater gjern1e møllien med et vanninnhold omkring 15 prosent, og på e,t itørit vaTmt lager ligger det·be ov,er l'ik•evektspunktet. Noe fuktii ,ghet fordamper, og s ·ekk,en blir leittere. Men dett,e 1t,ape,t får man senere igjen, da me1'et trekker tnsvaænde mere vann under deig-lagingen.
De franske rfonsøk vis•er nå at tekstils ekker, enten det er bomull eUer jute, meget snart 1tiilpasser seg itil likeviekt med den omgiv,ende atmosfære. De letner fort på et itørt lager, og blir forter,e rå på et fukJtig . Med papirsekk,er går disse sv:ingningene meget lang1sommere, og desto s1enere jo Her,e I•ag papir i s,ekken - der bl•e prøv,et 1s•ekker med 2, 4 og 6 lag papir. En annen sak var ait 2-3 lag ga for liit·en rstyrke av sekken til at det var brukbant i praksis.
Man prøvet også s ekker av impregnert, helt vannt•eH papir. Her via-r det, som v ,entet, ing,en svingninger i det hele it.aitt i s ekk1ev,ekten, og heHer ikke i vanninnholdet i det mel som var pakket i dem. Dette e ·r ikke alltid heldig. Hvis det drei,er s,eg om fuktig mel, som 'ligger på et varmt lager, kan det ta skade, og de;t,t,e blir desito tydelig•ere jo høyere utmalt meltet er
NO'e som har srt:ur betydning i prakisis er den
BAKER - KONDITOR
Ti'l ny,etabl,ert bakeri søker vi en dyktig og int•eressert fagmann som har håndverksbrev både i bak,eri- og konditorfaget. Leilighet skaffes. Lønn ebter •tariff elle•r avtale. Søknad snar,est.
f<ør os Sa m vi r k e l ag
modning av det ferske mel som finner sted et.ter ma,lingen. Fersk mel ,anser man jo ikke for bra, og en viss lagring ans,es ønsk•eNg. Går nå detit,e Jik,e bra om mel,et ligger i papinsekker ? Svaret ibl<e ja, enten man nå studerte det via syregradens utvikling eller mere direkt1e ved studium av deiger. En annen ,sak ,er ait ,fuktig mel ikke tåler lang lagring, •særlig ved høy temperatur. Dert,te skyldes både sberk,ere -akJtivitet av mel-ets egne ,enzymer og en livhge-r,e v,ekst av mikroorg,anismer. I den utstrekning papirs ekkene hind11et mel,et fria å avgi overskudd av fukiti g het er det s•elvsagt uheldig, og det var dette som gjorde ,s,eg gjeldende i S1berkøst grad med de helrt vanrnbett1e sekker.
Når det gjelder mik110organi1smer i mel, så skjelnes det mellom bakiberier i sin alminnelighet, trådtækkende bakterier og mugg kim. Av s,lik•e organisme r er det minst i hvH1e mel, mere i mørkere mel, .stigende med utmalingsgraden. Er det store mengder av dem, og melet er riktig fuktig, kan det begynne å «brenne », det vi1l si det går varmt i sekkene. Etter en 1'id taper denne varmeutviklingen •seg, men da er også meleil: øde1'a1gt. Det har klumpet seg og lukter surt eller muggent, som ,følge av ,en S1terk aiktivi1e1t av de forskjellige mikrnorgani,smer.
M1en dette skjer helst bare nå-r meliet 1er meg,eit fuktig, og opptrådt,e ikke ved de fr.arus ik:;e forsøk, hvor det fukitigste mel inneholdt ca. 14,5 pros•ent vann. Her blie <let koI1JS1tat,ex;t at ,antallet mikroo,r,g,anismer avtok, tildels meget sterkt, under l,agringen. Det blie !funnet art helit vannt,e tt,e s ekk1er k<unrue bruk,es for lyse mel med liavt innhold av fukrhghet, mens de ikke kunne anbefa,l,es for mørk•e mel, fuktige mel og særlig ved høy lagertemperatur.
Da forsøkene ibLe ført ov,e-r fra iabo,riator.iet til prak,sis vied lagring på en s,tm mølle, b'Le det fastslå1tt at jutesekkeT, på grunn av den åpne vevning, kunne gi et visst tap av mel, mens bomullsrsekker ikk,e hadde denne mangel.
196
Hvis man ønsket helt vannbebte papi'rsekker
v-ær det ikke nødvendig med mer ,enn e 1trt lag impregnert papi,r fo-r å oppnå dette. Reis:t,en kunne være vanlig kraftpapir.
Forts. neste nummer.
BAKERIMASKINER
1 stk. Eltema,skin med 2 gryter. 1 stk. Piskemaskin, så godt som ny, samt utstyr fil mindre bak.e1ri billig tilsalgs. Bill. mrk. «Bake-rimaskiner » eHer tlf. 44 6 0 59.
,,JUWEL" kjevlemaskin i
"EBERHARDT" bollemaskin
For hånd ,og eil,ekt,r. driift. Forr bo ,rd og frirttsitå- I ,ende på hjul. [ Den førsite og eneste dei,g'Vla[semask~n i Norg,e I som er iawt.oma'bisik for hver båndhalvdel som I enrdr,er fo ,rt li frorihold t:i1 l dei ,gty[<tk1els1en under ut- I rulllii,ng. Egner s1eg forr a1lminn,e'1rige og spesiial - I dei,g,er s1om butit,eirdeiirg, møimd~g, ma1ns1ipan osv. I
EBERHARDT
Leverer også rha4vautomatiske boillemashner 2 uitfø.Pel-ser s•amt eltemafor 125-175-250 k ,g deig. Pri,s1er o g opply.c,n'ing,er på forlia.111g,ende.
\\TRIPLO" deigdeler og langruller - Kombinasjon
Selgers også hver for seg
Innhent pnis•er og opplysni111ge,r. BneiforrhiancUer fo ,r Norg,e :
HJALMAR A. AMUNDSEN A/s
Spesialforretning for bakerier og konditorier. AKERSGATEN 1 - OSLO
HINOO HVETEMEL
Er det ledende merke i handelen.
Med sin jevne, pålitelige og høye kvalitet kan man alltid være trygg for et godt resultat.
For de bakerier som kan finne dette mel for kraftig til spesielle formål, anbefaler vi
