Hovedstyremøte i den internasjonale bakermesterunion 179
Etiske regler eller normer for håndverksnæringen 180
Innbetaling av premien til ulykkestrygden for industriarbeidere (håndverksarb.) 183
Litt fra bakerovnenes historie 185
Bakerskolen i Munchen 187
Forretning eller hobby 187
Store forandringer for bakeriene i England 188
30 års mekanisert baking i Russland 188
Reisebrev fra Amerika 190
Atomspaltningsprod ukter i Næringsmiddelindustrien 197
Notiser 199
Innpakning av brødvarer 200
Subsidiesaken 200
BENIER l(ombinasjon
l'v'IED DEIGDELER - RUNDVIRKER - HVILESKAP OG LANGR ULLER
,~uegnet for full rasjonalisering av produksjonen samtidig som det 0;1pn å s absolutt toppresultat av de ferdige varer - for alle d e ig s 8rter.
L egq merke til hvor liten gulvplass anlegget tar.
I',fo.skinene kan også plaseres på annen m åte s lik at el e passer inn 2ttec forholdene i bakeriet.
HURTIG LEVERING
42 43 91 -42 11 8 5
/ \MADR. fli'JI:'.OFLEX
ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR:
Dr. techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT : , KR. AUGUSTSGATE 23 - OSLO - TELEFON 33 61 18
BAKERMESTRENES LANDSFORENING:
Kr. Augus ts gt 23 , Oslo - Tlf 33 61 18 - 33 66 14 - Di rektør Dawes pr iv 44 66 45
Ikke 1ysere mel allikevel!
et er ingen hemmelighet at det i lang tid har vært arbeidet med å skaffe landet noe lysere meltyper enn de vi nå har hatt gjennom flere år. Man vil erindre at det begynte ganske optimistisk høsten 1945, da krigsmelet ble erstattet med typer som med hensyn til utmalingsgrad lå nær opp til de vi hadde hatt før krigen både for hvete og rug. Men det viste seg snart at verden var langt fra å falle tilbake i de gamle folder. Dessuten hadde vi så mange gjenoppbyggingsoppgaver å bruke vår valuta til. Derfor varte det ikke lenge før utmalingsgraden ble satt opp igjen til 80 0/o, ja, en periode hadde vi til og med 850/o . Dette var et mel som ikke var tilfredsstillende hverken hva lyshet eller bakeegenskaper angikk. Det var i denne tiden det amerikanske importmel vant slik popularitet, for med sin utmalingsgrad som angivelig skulle være 80 0/o, men som sannsynligvis ,ofte lå noe lavere, hadde det en påtagelig lysere tone.
pa vi etter en tid igjen fikk tilbake den 80-prosentige utmaling på det norske hvetemel (og 77 % for det blandede siktemel) tapte importm~t denne fordelen , fordi vårt eget nå lå omtrent like godt an med lyshet. Det amerikanske ble deretter bare bedømt etter sin bakeevne, som vi jo tidligere har hørt atskillig om. Nå om dagen brukes det en god del mindre av det enn for noen år siden.
Men 80 prosent er tross alt en høy utmaling. Hvis vi sier at et hvetekorn inneholder 15 prosent skall og 2- 3 prosent kim, er det klart at den nevnte utmalingsgrad ligger tett opp til grensen for det teoretisk mulige utbytte av fint mel. I praksis er det uunngåelig at det kommer noe kli i melet, og omvendt at noe melstoff går vekk med kliet, så det av~nger av møllenes utstyr og hvordan de kjøres hvordan melet skal bli. Og det skal sies at de norske møller har løst sin oppgave på en måte
TRYGGHET
for at Der es verdi sak er befinner seg
!"~D,,_, .i.11t .,-:,,~ p å et sikkert sted kan D e ha når De
\[ · · f ' leier en hoks i vårt moclerne panser,t~. 1· )
' ·!'.!ll' / hvelv.
HÅODV€RK€Rfl€S SPAR€8AflK
Øvre Slottsgate 11 - nær Egertorget
FRITZØE MØLLER
LARVIK
TELEFON SENTRALBORD 4400
Telegr. adr.: «STAFETT»
TOMTEGATEN 21 B - OSLO
TELF : SENTRALBORD 414706 - 416356- 427420
BAKERIARTIKLER en gr os.
Bakerovner og Konditorovner
Magasinerende og direktefyrte i mur~ og jernkonstruksjon, alle størrelser leveres fra landets eldste og største spesialfabrikk.
AGDER OVN - INDUSTRI A/S, RISØR
Salgskontor: F. K. FINBORUD A/S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo Tlf. 421185-424391. - Telegramadr.: Finboflex.
Moss
Teleron 2535
anbefaler sin prima GJÆR
som det står respekt av. Det skal godt gjøres å levere et såvidt lyst mel med så høy utmaling, men alle, også møllerne, er klare over at en lavere utmalingsgrad ville gi ennå bedre mel.
Man har ikke våget å ta skrittet fullt ut og vende tilbake til førkrigstidens utmaling. Enhver nedsettelse vil bety en øket import av korn og større valutautlegg, selvom en del av utlegget gjenvinnes ved at man får mere fr~skilt kli til kraftfor. Inntil videre har man derfor festet seg ved en relativt beskjeden reduksjon, fra 80 til 78 0/o.
Mange vil undres på om dette kan monne noe, om det i det hele vil merkes, men svaret er at jo, det vil det nok. Med en utmaling som ligger omkring 80 0/o er man formalingsteknisk inne i et område hvor bare en prosents forskyvning i utbyttet kan merkes, nettopp fordi m:i-n ligger så nær opp til det teoretiske utbytte. Det er for en stor del skalldeler man legger til eller trekk e r fra, og dette vil merkes både på lysh2ten og bakeevnen . Man kan sikkert regn e med at et 78 0/o hvetemel vil vær e b e dre enn det vi hittil har hatt.
For det blandede siktemels vedkommende hadde vi gjerne sett at reduksjonen hadde blitt noe større. Muligheten for å skille kli fra melkjerne er ikke så god i rug som i hvet e, og som vi før har pekt på her i bladet, bør rugmelet bli vesentlig lysere, hvis man ønsker at rugbrødet skal gjenvinne noe av sin tapte posisjon eller til o g med bare bevare det konsum d e t ennå har
Alle spørsmål av teknisk-økonomisk art i forbindelse med nedsettelsen har naturligvis vært nøye drøftet av Statens Kornforretning. Også den ernæringsmessige side av saken m å man ta hensyn til. Det er kjent at ved lavere utmalingsgrader taper man en større del av d e vitaminer av B-gruppen, som fortrinsvis har sitt sete i og på grenseflaten mot kimen , eller i kornets ytterste lag helt ut imot skallet. Det er jo nettopp disse lag som først skilles fra ved de lavere utmalingsgrader, og i flere land hvor utmalingen er fri, har man tilsatt det hvite mel syntetiske B-vitaminer til erstatning for de som er gått tapt med kliet. Dette gjøres nå f. eks. i Danmark og Sverige, mens man hos oss hittil ikke har ansett det nødvendig Skulle nå en nedsettelse av utmalingsgraden gjøre det nødvendig å vitaminisere melet, så ville det både betinge mere valutautlegg og dyrere produksjonsomkostninger for melet.
Dette spørsmål er blitt behandlet av Mel- u~ Brødutvalget, som sorterer under Statens ernæringsråd. I dette utvalg er direktør Johannessen, Statens Kornforretning, formann og forøvrig er der medisinsk og kjemisk sakkyndig e samt representanter for møllene, bakerne og husstellvirksomheten. På initiativ av dette utvalg er det ved tre forskjellige møller tatt ut prøver svarende til 78 og 80 0/o utmaling, og i disse har man fått bestemt innholdet av d e tre viktigste B-vitaminer, tiamin, riboflavin og nikotinsyre.
Resultatene er blitt bedømt av utvalgets medlemmer professor Nicolaysen og dette blads rej aktør, idet tilsvarende utenlandske under s økel:; er er dratt inn til sammenligning. Konklusjon e n er at selvom man teoretisk sett skull e vent e e n liten reduksjon, så er den uten praktisk betydning, og begge de sakkyndige finner at en nedsettels e av utmalingsgraden til 78 °/ o ikke vil kreve noen kunstig vitaminisering av melet.
Saken er dermed klarlagt på alle punkter, og man ventet så bare på Prisdirektoratets godkjennelse Da BLF's formann under landsmøtet i Stavanger bebudet en snarlig overgang til det lysere mel. regnet man med at denne kunne foreligge når som helst. Den lot imidlertid vente på seg Da den endelig kom - - like før bladet skull e gå i trykken - bragte den blankt avslag. Vi skal avhold e oss fra kommentarer .
i Jen infernasjonale LaLermesferunion
ble holdt i Stockholm den 23. og 24. mai. Før møtene fikk en delegasjon på fem mann audiens hos kong Gustav Adolf, noe som har gitt gj e nklang i flere av de europeiske fagtidsskrifter. De utvalgte var Laserre (Frankrike), Lang (VestTyskland). Mitchell (England), samt de for oss vel kjente Georg Jensen, Danmark , og Sveriges Alfred Hennring Sistnevnte overrakte kongen et eksemplar av professor Åke Campbells bok «Det svenska brødet ». Audiensen var preget av en hjertelig tone , heter det, og noe som gjorde inntrykk på de utenlandske gjester var at Kongen underholdt seg like godt med gjestene på tysk, engelsk eller fransk. Det var hr. Laserre som orienterte kongen om den internasjonale unions mål og hensikt, og Hans Majestet intersserte seg særlig sterkt for slike ting som årsakene til tilbakegangen i brødkonsumet, og den knappe til-
gang på lærlinger, noe som tydeligvis er en irlternasjonal foreteelse. Det hører med til historien at kongen ga Georg Jensen en kompliment for det gode dans!fe wienerbrød, hvorpå kaptein Henning med en gang brøt inn: «Forlåt, Eder Majestat, men på grunn av Kungl. Majt:s forordningar har vi har i Sverige tyvarr forhindrats att tillverka wienerbrod av samma kvalitet som det danska.» Det var noe som kongen virkelig moret seq over.
Til forhandlingene var det møtt frem representanter for i alt åtte land, idet man foruten de ovenfor nevnte så delegerte fra Belgia, Luxemburg og Finnland. En sak som var blant de viktigste på dagsordenen, gjaldt samarbeidet mellom organisasjonene i de enkelte land, noe som ikke alltid er så helt lett på grunn av organisasjonenes forskjelligartede struktur. I Tyskland for eksempel har håndverkerne sin organisasjon, mens brødindustrien, representert av brødfabrikker er av størrelse som man neppe finner maken til i Skandinavia, har en annen Det er klart åt det her kan oppstå innbyrdes friksjoner i diverse spørsmål, for eksempel når det gjelder arbeidslovgivningen. Særlig komplisert er forholdet i Nederland, hvor man ikke har mindre enn fem organisasjoner, hvis grenser blant annet avhenger av hvilken religiøst samfunn de enkelte bakermestere tilhører. Unionens styre vil gå aktivt in for å fremme samarbeidet mellom disse ulike grupper på det internasjonale plan . Saken vil bli fremmet på neste internasjonale kongress i Paris i 1957. Det er så mange spørsmål hvor en felles opptreden av alle kategorier har betydning, så det er viktig at samarbeidet innad kommer i god gjenge.
I juli neste år skal der holdes en internasjonal ernæringskonferanse i Paris, og Bakermesterunionen er innbudt til å delta, idet en del av programmet er forbeholdt mel og brød. Man venter der å slå et slag mot ernæringsfanati' kerne, som mener det godt, men er slett ledet. Bare korrekte opplysninger om brødsortene og deres næringsverdi kan hjelpe her.
Et annet punkt, som for en del bunner i overtro likesom det ovenfor nevnte, er kvinnenes hårdnakkede forestilling om at man blir tykk av brøt!: Dette menes å være en ganske vesentlig årsak til tilbakegangen i brødkonsumet, noe som opptar unionen sterkt. Man skulle tro at felles retningslinjer på det internasjonale plan her vipe gjøre sin nytte, og man drøftet de tiltak til øking av brødkonsumet som har vært
eller er i sving i de enkelte land. Nedgangen er ikke et prisspørsmål, for i de' land hvor brødprisene har steget tildels ganske sterkt på grunn av opphevelse av subsidier e. I. har dette ikke hatt noen innflytelse på brødsalget.
Unionens styre fant at de propagandatiltak som har vært satt i verk i enkelte land har vært betydningsfulle, og ville anbefale at lignende kampanjer burde settes i gang også i andre land, og helst som et fellestiltak av alle interesserte innen kretsen korn, mel, brød, dvs. kornprodusenter, møller, gjærfabrikker og bakere.
Man drøftet videre det interne arbeide innen unionen og konklJderte med at dette bør gjøres bedre kjent også utenfor organisasjonene, dvs. til de enkelte bakeriforetjigender. Man enenes også om at Unionen bør være en sentral dit man kan henvende seg når man ønsker opplysninger om forhold i andre land. Derfor bør også de enkelte lands organisasjoner til Unionen sende inn rapport om sitt arbeide. Man besluttet også at der skulle ydes utvidet service til landenes fagtidsskrifter.
Der ble fremlagt noen opp-lysninger om bruk av ~iverse forbedringsmidler for korn, mel og brød. Noen representanter, 9lant annet de tyske, fremholdt at godt mel var det beste forbedringsmiddel, og pekte på at etterkrigstidens melkvaliteter i flere land ikke var på høyde med hv:1 d e hadde vært før !higen.
Subsidier er opphevet, og brødprisen fri i Tyskland, Danmark og Sverige. For England vil det samme skje i september 1956.
Etiske regler
eller normer for håndverksnæringen Forts.
På Norges Håndverkerforbunds generalmøte 6.-7. mai 1955 ble det besluttet å nedsette et fem-mannsutvalg med den oppgave å avgi uttalelse i konkurransetvister ·e.l. som blir forelagt utvalget gjemlom forbundets styre. Samtidig ble der vedtatt nedenstående statutter for fem-mannsutvalget.
STATUTTER for
Norges Handverkerforbunds fem-mannsutvalg til behandling av saker angående konkurransetvister e. 1., vedtatt på Norges Håndverkerforbunds generalmøte 6. - 7 mai 1955
Nå kommer den nye D-A. 90 /fr.
Se nøye på vår lille, hendige eltemaskin DA-90. Den har en forbausende stor kapasitet, og arbeider hurtig og effektivt med alle deigtyper. For bakeriet og konditoriet er denne en utmerket hjelpemaskin. Be om nærmere opplysning.
Den har snekkedrevet kar, som er utvendig og innvendig fortinnet, med innebygget motor og igangsetter. Driften er overført med kileremmer, og maskinens gange er særdeles rolig og behagelig. Denne produseres i store serier og kan derved leveres til en meget gunstig pris.
DIOR. ANDERSEN & SØN A/s, BERGEN
TELEGRAMADR .: GLAS
ADM : FORENINGSGT 8
Butikkutstyr - Kontorutstyr
TELEFONSENTRAL 15090 FABRIKK : NYGÅRDSGT. 6
Snekkeri - Kjøleavdeling - Maskinavdeling - Glass
'¾ J/æwrnæ4 J6hemi;l,le
TELEFON 16 755 - TELEGR.ADR.: VALSEMØLLEN
BERGEN
S-ØII-Ett :J1oald
ETABLERT 1 90 6
TELEFON 420128-414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
Sulla.
ltVETE p.\f.l, I J)
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros
Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc.
Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker
Kalor og VU'hl<an oljefyringsanlegg. Dampkjeler, elektriske og underfyrte , Baker- og Konditorovner.
Vi fører Jager av aluminiumsplater standard 61 x 4 7 cm for kjølewienerbrød, samt alt i aluminiumsfolieformer.
Norske Bakeriartikler
Schweigårdsgate 51, Oslo Tlf. 68 05 72 (5 min. fra Østbanen)
bl. siktemel fr em stillet spesielt for bakere
§ 1.
Fem-mannsutvalgets oppgaver.
Fem-mannsutvalget har til oppgave
a) å avgi uttalelser om saker som forelegges av forbundets styre,
b) å foreta megling i konkurransetvister etter anmodning av tvistenes parter , n å r styret godkjenner dette,
c) å fungere som voldgiftsnemnd i konkurransetvister når dette ønskes a v b e gge parte r og styret godkjenner det.
§ 2.
Fem-mannsutvalgets sammensetning.
Utvalget består av 3 faste medlemmer med 2 varamenn. De faste medlemmer med varamenn oppnevl)es av Håndverk•erforbundets styre. Det faste utvalg utpeker formann.
Under behandlingen av de under§ 1 a nevnte saker, skal utvalget suppleres fra det fag sakene berører . Disse oppnevnes av vedkommende fogs landssammenslutning. Dreier det seg om saker som samtidig berører 2 fag, oppnevnes et medlem fra hvert fag. Dreier det seg om saker hvor mer enn 2 fa,g er interessert, oppnevnes ytterligere en representant fra hvert fag .
I saker som innbringes for utvalget angående tvister mellom to parter jfr. § 1 b og c, oppnevner hver part en representant i tillegg til det faste utvalg.
Funksjonstiden for de f aste · m e dlemmer · av · utvalget med varamenn e r ·S å r. · Gj e noppnevnelse kan finne sted.
§ 3.
Forretninqsorden.
Det faste utvalg bestemmer selv sin forretningsorden . De interesserte parter skal gis anl~dning _til 0 å avgi uttalels~, sk riftli,S" elJe t I?unt ~ hg, og 1 sa stor utstreknmg , ~ m. finner nødvendig for at saken e skal bli tilstrekkelig belyst.
§ 4.
Sekretærhjelp og gebyr.
Håndverkerforbundets styre kan, hvis det faste utvalg ønsker det, treffe bestemmelser om sekretærhjelp.
Håndverkerforbundets styre kan vide'rt fastsette at det skal betales gebyr av derri l s Qrn innbringer en sak for fem-mannsutvalget.'
§ 5.
Om offentliggjørelse av fem-mannsutvalgets uttalelser.
Svar eller uttalelser fra fem-mannsutvalget kan etter nærmere bestemmelser fra Håndverkerforbundets styre offentliggjøres i tidsskriftet «Norges Håndverk » og / eller utgis i. egen samling.
§ 6
Endring av statutt en e.
Disse statutter kan endres av forbundets styre etter innhentet uttalelse fra representantskapets medlemmer.
Innbetaling av premien til ulykkestrygden for industriarbeidere (håndverksarbeidere).
Fra Norges Håndverkerforbund har vi mottatt følgende meddelelse :
Den år1ige premie, beregnet på grunnlag av innsendt ,lønnsoppgave, skal etter ordningen pr. 1. juli 1954 i sin helhet betales straks premienota er mottatt av bedriften. Disse notaer har vært sendt ut i løpet av kalenderåret, og kan for enkelte bedrifter og på enkelte st e der i landet komme s væ rt ubeleilig, f. eks i mellomsesongen, slik at det betyr en uheldig økonomisk belastning.
Etter anmodning fra Malermestrenes Landsforpund har Håndverkerforbundet tatt spørsmålet opp med Rikstrygdeverket, s o m har gått med på å åpne adgang til å betale det å rlige premiebeløp i t e rminer.
Rikstrygdeverket vil med det fø rste sende ut et rundskriv til trygdekassene , o g det heter bl.a. i dette rundskriv :
«Rikstrygdeverket skal i d e nn e forbindels e gjøre oppmerkosm på at tr y gdekassen har fulln:i,ak t" til å gi eB rimelig utsettels 2 med betalingen.
R!ikstrygdeverket har heller ikke noe imot at bedrifter som ønsker å innbetale premiebeløpet i to eller tre terminer gis adgang til det. Hele beløpet må imidlertid være innbetalt senest seks måneder e tter at premienotaen er mottatt av bedriften . »
- Fortell aldri Deres v e nner no e s om ikke D.-re s fiender kunne høre
ALLE PASSER SITT UTSEENDE
Et velflidd ytre er ofte av avgjørende betydning her i livet. Ikke alle kan være vakre, men vi kan alle være velstelte.
DERES FORRETNINGSLOKALE
vil De også gjerne skal se godt ut, slik at publikum trives og kommer igjen.
MED KAKENE!
ofrer De disses utseende samme oppmerksomhet?
Tenker De på at kakenes utseende ofte er avgjørende for om kunden får lyst til å kjØpe dem, og at dette er nøkkelen til Økt omsetning? La våre høvlede aprikoskjerner, hasselnØttkjerner og peanøtter
APRIFLAN • NØTTIFLAN •
bli kakenes «make up». De er fremstilt i de mest moderne maskiner, smaker usedvanlig godt og har en fantastisk dekke-evne på grunn av den tynne høvling, hvorved de blir rimeligere i bruk enn hakket dekor.
LITT FRA BAKEROVNENES HISTORIE
Lenge før noen tenkte på å bygge en bakerovn, har sikkert de primitive folkeslag lagt sin deig på varme stener fra bålet og dekket den med glør. Det er nok en slik fremgangsmåte det siktes til i Det gamle testamente, når Abraham ber Sara hurtig åta tre mål fint mel, elte det, og bake kaker på arnen.
Senere hen i Det gamle testamentes tid har man nok hatt visse slags ovner til bakingen. Det kunne være en grop i jordgulvet, omtrent fire ganger tre fot stor, og foret med leire. Disse ovnene ble varmet opp ved at man brente bål i dem. Det forekom også myttbare ovner, av metaH eller brent leire, som ble varmet ved at man fyrte dem innvendig med v,ed eller tørket gress, og ,bakverket ble stekt ved den varmen som var maganisert opp inne i ovnen, som hadde form som en krukke, ca. 1 meter høy.
I det gamle Jerusa1lem drev bakerne sin gesjeft i en egen del av byen som ble kalt Bakernes gate. Der har det sikkert vært faste ovner. Nehemias beretter nemlig da jødene vendte tilbake fra Babylon og begynte å bygge sin by opp igjen, at de reparerte «tårnet med ovnene». Dette var jo noe av det første man måtte gjøre, for at bakerne kunne ta sin virksomhet opp igjen. Tidspunktet har vært ca. år 445 før Kristus.
I landsbyene brukte man ofte en felles ovn som var anbragt i friluft. Det finnes en gammel illustra'Sjon av en slik ovn, bygget av leire, kuppelformet og omtrent mannshøy med røk ut av toppen og en åpning nedentil for å føre inn bren'Sel og bakverk. Landsbykvinnene tok hver sin tørn med fyringen, som helst foregikk med tørt gress, og så gjaldt det å passe stekingen, naturligvis.
Egypterne hadde to typer ovner. Den ene typen, som fantes i forskjellige størrelser enten den skulle brukes i hjemmet eHer for salg, var muret av leire med flat bunn og hvelv, den kan ikke ha vært så rent ulik de eldre typer av innskuddsovner. Den andre ovnstypen var som en stor, hul kmkke, smalest på midten, som ble fyrt innvendig fra. Det eiendommelige med denne ovnstypen var at deigemnene ble klasket fast utenpå ovnen. Når de var stekt på den siden som vendte inn falt de av, og så ble de klasket fast med den andre siden, for at brødet skulle bli gjennomstekt. Til og fra ovnene bar
de bakverket på bretter som de balanserte på hodet, slik det vises på avbildningene.
I Rom fikk man offentlige bakerier i det annet århundrede før Kristus. De sto under kontroll av edilerne, eller magistratene, som også hadde tilsyn med andre offentlige anlegg såsom templer, teatre, badene, kloakker og gatene.
De kommunale bakerovner, som kunne være av anseelig størrelse var plasert langt borte fra bebyggelsen av hensyn til brannfaren Godt og varmt som der var, kunne disse i kaldt vær trekke til seg en mengde uvedkommende, akkurat som teglverkene i våre dager er samlingssted for uteliiggere. En viss forskjell må det likevel ha vært. Det romerske publikum tydde visst ikke hen til ovnene for å få nattlosji, men for å diskutere private og offentlige anliggender, og de så ned på fyrbøterne på grunn av deres «lave» yrke, for ikke å snakke om de som malte kornet til mel, for dette var i en viss periode en jobb for forbrytere.
I Pompeii var det mange rikfolk som hadde sine landsteder med privat mølle og bakeri. Noen av de bevarte ovnene derfra er komplette med pipe og det hele. En annen romersk ovnstype for husbruk var laget av messing, og med lokk på. Man stablet brenselet rundt den, og la glødende kull på lokket. En lignende type, men av brent 1leire ,var lenge i bruk i hollandske husholdninger.
I Frankrike hadde klostrene et eiendommelig monopol på baking langt utover i middelalderen. Det var forbudt for folk å bake hjemme, og avgiften de måtte betale for å få bruke klostrenes ovner var i lange tider en betydelig inntektskilde for kirken. Det varte til ut i det trettende århundrede før de franske bakerne fikk rett til å bygge sine egne ovner.
I Eng,land var det vanlig å bygge bakerovnene inn i husenes tykke murer. De var ovale, md hvelvet ta1k som en hule, og hadde dør av jern. Bakeren hadde en mas·se restriksjoner han måtte passe på. Han fikk for eksempel ikke lov til å fyre sin ovn med kvist eller halm av hensyn til brannfaren. Hvis de solgte brød i smått, måtte dette ikke skje i deres eget hus eller ut fra ovnen hvor det var bakt. Minst en gang om måneden kom en offentlig funksjonær, svarende til våre dagers helserådsinspektører, og tok stikkprøver på om vekten var riktig. Foruten disse
Folkevognens utrolige tilpasningsevne har igjen reiret en lriumL En bak e rforretnin g i
Oslo hadde ul omrattende distribusjon beh ov for en virkelig økonomisk og effektiv bilpark
V ulg e t folt på Folkevognen. ogman er ahsolutt udelt tilfreds med re s ultatene . Her e r de Fire Folkevogner på et ral. NettP og delikate ser de ul og hurtige og h e ndige er de i 11tliring e rtj e n es ten Det geni ,tle ved Folk evoJ[nen er imidlertid d e tt P: Vognen er i selve dim e n sjo n e ring e n en lit en vogn og h a r derfor t ross motorens imponerende yteevne et meg e t heskj e d e n! b e nsinforhruk
Men på grunn av den vel g jennomt e nkt e konstruksjon m ed rurerl111set pl ase r! h e lt rora n blir l as teromm e t overraskende stort. Vogn e n gir derfor med sin overlegne økonomi virkelig va luta for pengene - den gir mer popul æ rt uttrykt. forr e tning s nrnnn e n god samvittighet overfor s in tr anspo rt avde ling.
VIKTIGE DETALJER I UTBRINGERTJENESTEN;
Her er det ikke vanskel i g å komme til. De store dørene vender ul mot fortauet og gir umiddelbar adgang til pra kt is k· talt hele det rommel ige indre.
Dette foto , iser hvor gadt vagnen, grunnflate er utnyttet. Med førerhuset helt foran blir lasterommet im pon erende start. Man får ag så i nntrykk av varens plasering i det best avfjærende rom , mellom akslen e.
Den br ede bakdøren over motoren g ir fri og bekvem adgang til bakerste del av lasterommet. Fotoet g,r også et godt i nntrykk av vognens t i ltalende form. Folkevognen er effektiv, del vil både sjåføren og forretningsmannen erfare i den daglige drift.
Vi demonstrerer gjerne vognen for Dem, Forhandlere og service over hele landet.
Bakerskolen i Munchen
En skole av eldre dato ble bombeskadd under krigen, og da den skulle bygges opp igjen i 1953 ble det foretatt en total ombygning og modernisering. Dette ble gjort på seks måneder, så den kunne åpnes høsten 1954. Hele prosjektet ble finansiert av Munchen kommune med en uttelling svarende til ca. 5 millioner norske kroner, hvilket ikke kune sies å være meget for en bygning på fem etasjer. Men man må riktignok ta i betraktning at en stor del av utstyr et ble skaffet til veie ved gaver fra forskjellige firmaer.
Alt i alt rummer bygningen 2300 elever. Av dem er det 600 bakerlærlinger, 300 konditorl ærlinger, mens resten er opptatt av andr -e fag, blant annet bryggere, som det jo er mange av i T yskland.
Alle baker- og konditorlærlinger har 10 timers ukentlig undervisning på skolen, og dett-2 er obligatorisk. Dette pågår gjennonm tre å r, men det koster ikke lærlingene en øre. Mest erne betaler for hver seks mark, d.e. ca. 10 kron er å ret, og forøvrig drives skolen for kommunal regning.
Foruten lærlinger, gis der også undervisnin~ for særskilte mesterklasser gjennom kurser av tre måneders varighet. Adgangen til disse kursene er begrenset til 15 mann på hvert, for at lærerne skal kunne ta seg tilstrekkelig av hver e nkelt. Etter å ha arbeidet som håndverk er i fem år etter fullført læretid kan man meld e seg til disse kursene, som avsluttes med en m es t ereksamen. Et slikt kurs koster vel 500 kroner i norsk mynt, og dessuten må eleven innbetal e et eksamensgebyr svarende til 100 kroner til Munchens handelskammer. Han må også betal e skolen for de råmaterialer som medgår til de avsluttende prøver.
Skolen har lydisolerte undervisningsrum og utstyr av rustfritt stål, nedkjølt råvarelager, rikelig kjøleskap og dypfryseanlegg, og en egen avdeling hvor der undervises i iskremproduk-
funksjonærene hadde enhver velaktet borg e r rett til å besøke bakeriene og se på at brødet ble laget.
Det var meget alminnelig at husmødrene fikk bruke bakernes ovner mot en liten avgift. Men det var også de som offentlig talte mot dette Fattige folk burde bake hjemme, het det, og spare de pengene .
sjon. Der brukes meget film i undervisningen, både svart / hvitt og farvefilm, så skolen har et stort kinorum. En fotoavdeling tar billeder av fremstilte produkter, og l ager lysbill eder til bruk i undervisningen.
Vindusutstilling er en del av undervisning en, og der er egne vinduer til dette. Man l ærer også å betjene kunder, og hv ordan varene bør arrangeres på disker og h y ll er
FORRETNING eller HOBBY?
En fransk bakermester, Marcel Sarrau, har slått seg på en spesialitet som er lik e sjelden som morsom, nemlig å l evere tro kopier av alle slags brødsorter fra antikkens dager. Der kan man få smake småbrød, bakt i asken slik som egypterne gjorde det for 2590 år siden. Eller om man heller vil, kan man prøve Phai os, en slags brød av bønnemel, laget ette r gresk mønster fra Aleksander den s tores tid. Eller vil man smak e på brød i romersk stil, så greier nok hr. Sarrau det også.
Vedkommende bakermester, siste skudd på en stamme som har eltet deiger i 300 år, har gått helt inn for disse oppgavene, og har til og med pr e get sine utstillingsvinduer med antikkens bakverk. Der finnes tretten egyptiske sorter, atten greske og sytten romerske, laget av hvete, bygg, havre, erter m.m., i det hele alt man kjenner til av denslags, med tilsetninger av vin , olje, fikener eller hva nå de gamle oppskrifter forl angte, men friske, rett fra ovnen. Størrelse og fasong er rikt varie rt, man finner bakverk i form av kroner, dyr, insekter og meget mere
Det er klart at det var ikke gjort i en håndv ending å skaffe rede på alle disse gamle sortene, deres sammensetning og hvordan de ble bakt. Det skal ha medgått tre års forskningsarbeide og studier i biblioteker og museer før der kunne legges frem noen resultater.
Ideen er i alle fall original, og det er neppe tvilsomt at såvel bakerens utstillingsvinduer som hans butikk får besøk. Men om det er lønnsomt å lag e disse sakene, og omsetningen er så stor at den alene er nok til å livberge sin mann, derom har vi ingen opplysning. Men kommer man til Paris, var det kanskje umaken verd å ta en tur til Rue Laugier og se om man kan finne frem til hr. Sarraus butikk
Store forandringer for bakeriene i England
Som omtalt i rapporten fra styremøtet i Den internasjonale bakermesterunion skal subsidiene på mel og brød i England bortfalle fra september d. å. Dermed blir også utmalingsgraden på melet, og vareprisene frie. Man kan regne med at utmalingsgraden for melet vil bli satt kraftig ned, og som en konsekvens av dette også at slike lavt utmalte mel vil bli beriket med tilsetning av B-vitaminer. Samtidig har det dog hevet seg røster for å slutte med tilsetning av et annet emne som har vært brukt siden krigen i ernæringsmessig øyemed, nemlig kalk. Dr. Widdowson, som teller blant de fremste sakkyndige på dette område, peker nemlig på at kostholdet i det hele er blitt så meget bedre at kalktilsetningen gjennom brødet ikke lenger er nødvendig. For folk som spiser meget brød vil det føre til at man får i seg vesentlig mindre kalk, men hvilken virkning vil så dette ha, på knoklene på den ene siden, og tendensen til åreforkalkning på den annen Man vil snart innstille seg på det nye nivå, heter det, og man kan jo ikke putte mere kalk inn i bensubstansen enn den har bruk for. Er det tvil på det annet punkt (dvs. om et høyt kalkinntak skulle disponere for årsfo11kalkning, noe som ennå er temmelig uklart), så er det bare bra om tvilen kommer blodårene til gode
Men selvsagt er det ikke bare ernæringsspørsmålet og tilsetninger til melet som interesserer bakerne . De går inn i en periode med fri, og ventelig meget skarp konkurranse, og kravene til melets kvalitet stiger tilsvarende. Tidligere har man ikke vært for godt vant. Melet har vært temmelig variabelt med hensyn til bakeevne, og mens dette forholdsvis lett har kunnet overvinnes av brødindustrien med sine store lagre og egne laboratorier, så vil det bety bortkastet tid og kanskje også ødelagte varer for håndverkeren når han stadig vekk skal måtte omstille seg etter melpartiene.
Dette kunne man ikke godt klandre møllerne for så lenge det var Ministry of Food, som kjøpte inn hveten etter hva der kunne fås. Men det er tre år siden dette opphørte, og ennå kan det forekomme for store variasjoner i melkvaliteten. Hittil har det gått, fordi folk nå engang ikke ventet seg så meget av det subsidierte standardbrød, men fra september vil det bli annerledes.
Følgelig ser bakerne nå hen til møllerne for samarbeide, noe som de anser for helt nødven188
dig ettersom det nu vil kreves toppkvaliteter i konkurransen, parallelt med den pågående reklamekampanje for brød, som man håper skal bremse nedgangen i brødforbruk. Det er klart at en slik kampanje taper sin hensikt hvis de varene man reklamerer for ikke holder mål, og ansvaret for dette bør likelig deles av møllere og bakere.
Det erkjennes at møllerne ikke alltid kan være ansvarlig for variasjoner i melkvaliteten. Hvetesortene kan være meget forskjellige etter sin opprinnelse, de klimatiske forhold under vekstperioden, og meget annet. Det er altså umulig for mølleren alltid å kunne garantere en helt jevn melkvalitet. Men det han kan gjøre, mener engelske bakere, er å gi kundene underretning når det foreligger noen større svingninger. De er også inne på at møllene burde sende ut rapporter om bedømmelse av deres mel i deres egne laboratorier og prøvebakerier. Dette er foresten ikke så helt enkelt å gjøre. Et mel vil jo forholde seg forskjellig ettersom det bakes med direkte deigføring, koldt eller varmt, eller med kort eller lang hev. Og en annen, uberegnelig faktor, er de forandringer som melet undergår under lagring, fordi man aldri kan vite hvor lenge melet blir liggende på lager på det ene eller annet sted. Men i alle fall, meget tyder på at de britiske møllere er oppmerksom på saken. En slik ting som at angjeldende organisasjoner har begynt å invitere representanter til hverandres årsmøter peker hen på at man vil komme på talefot i større grad enn hittil.
30 års mekanisert baking i Russland
Sommeren 1926 begynte man å bygge det første storindustrielle automatbakeri i Russland. Det var første skritt i et stort program for hurtig og fullstendig mekanisering av brødproduksjonen hele landet over, noe som igjen var en del av generalplanen for økonomisk og industriell utvikling i perioden like etter revolusjonen.
Dette bakeriet, som fikk navn etter A. Badajev, en fremrakende organisator og mekaniseringsekspert, ble helt igjennom utstyrt med importert maskineri. Det hadde en Baker Perkins gjennomløpsovn, rørovn, og tre gassfyrte ovner av hollandsk fabrikat. Bakeriet hadde en maksimal ytelse på 250 tonn i døgnet. I 1929 fulgte to automatbakerier til, denne gang i Moskva. De ble også utstyrt med importert rna-
skineri, men i løpet av 1930 var landets egen bakerimaskinindustri kommet i slag, og kunne produsere effektive gjennomløpsovner og annet maskineri. Fra dette tidspunkt er alle storbakerier blitt forsynt med hjemmelaget utstyr.
I 1952 finner man i Russland ca. 300 kjempebakerier, mange av dem med en dagsproduksjon omkring 200 tonn, fordelt rundt om i Sovjetsamveldet, hvor de forsyner over 1100 byer med masseprodusert brød. I tillegg til dette er der tusenvis av mindre bakerier hvor de viktigere deler av bakeprosessen er blitt mekanisert. Det største av alle anleggene finnes i Moskva. Det har en dagsproduksjon på ca . 500 tonn brød, og forsyner en million mennesker med hva de trenger. De fleste av storbakeriene sorterer med hensyn til sin generelle administrasjon under Ministeriet for matvarer, men den lokale kontroll er for hver by sentralisert i en «bakeritrust » I Moskva for eksempel er produksjonen fordelt mellom bakeriene, slik at noen har spesialisert seg på forskjellig slags rugbrød, mens andre går inn for hvitt brød og rundstykker, atter andre lager bare finvarer og konditorvarer, som Bolsjevikbakeriet, som også produserer kjeks. Tilsammen produserer Moskva-bakeriene omkring 200 sorter brød og småbrød. Hver dag kl. 5 om ettermiddagen avgir direktørene for de enkelte bakerier sine rapporter om dagens arbeide til sentraltrusten, og får sine produksjonsplaner for neste dag.
Det er forbudt å selge hvitt brød som er mer enn 10 timer gammelt, eller rundstykker mer enn 6 timer, men rugbrød kan selges inntil det er 48 timer gammelt. Fabrikkene går i tre skift, med to dagskift a 8 timer og ett nattskift a 7 timer, som lønnes etter 8 timer. Kvinner utgjør omkring 80 0/o av arbeidsstokken. De arbeider med alle deler av produksjonen, nattskiftene mderegnet, og finnes også i overordnede stillinger.
Nylig innvarslet Sovjetregjeringen syv timers arbeidsdag i alle industrier, og i mai ble det innført seks timers dag for ungdom mellom 16 og 18 år uten ,reduksjon av lønnen.
Hvert år stenger storbakeriene helt i noen uker for å få utført større reparasjoner og alminnelig overhaling. I løpet av denne tiden tar de fleste arbeiderne ferie med lønn, varierende fra to til fire uker, alt etter hvor lenge de har vært ansatt.
Det er et typisk trekk ved de russiske storbakerier at de bruker flytende gjær, som de
lager i egne avdelinger i fabrikken av gjærkulturer som de får fra trustenes sentrallaboratorier. 12 liter av denne flytende gjær angis å svare omtrent til 1 kilo vanlig pressgjær. Prisen på den flytende gjær skal være ca. 1/10 av prisen for vanlig gjær. Til hvetebrød og rundstykker brukes i alminnelighet hev, mens rugbrødet lages av surdeig som føres over tre trinn. Av hvetemel har man tre typer. Den fineste, som må komme i klasse med patentmel, har fra 0,45 til 0,55 0/o aske, den neste går fra 0,60 til 0,75 0/o, (omtrent svarende til vårt nåværende hvetemel), og endelig en mørk type med askeinnhold 1,10 til 1,20 0/o. Der lages også såvel hvete- som rugmel av 87 og 95 0/o utmaling, det siste vil si sammalt mel. Bleking og bruk av melforbedrere er forbudt. Vitaminisering ble brukt midlertidig under krigen, men er sløyfet igjen
I forhold til vestlige land er brødforbruket høyt , og brød spises til alle måltider. De større butikkene selger ofte opptil 30 forskjellige slags, hvorav halvparten er av de mørkere typer. Forbruket av slikt brød er forresten gått betraktelig tilbake i de senere år, takket være øket tilgang på andre næringsmidler. Men folk blir oppfordret til å spise mere mørkt brød, og det henvises til disse sorters større næringsverdi. Forskningen er viet en bred plass. Mølleforskningsinstituttet i Moskva har en stab på 80 vitenskapsmenn og 300 assistenter, og en forsøksmølle med en daglig formaling av 100 tonn er i stadig bruk. Der er også et Bakeriforskningsinstitut, og lignende institutter finnes i
AKTIESELSKABET
C HRISTIANSSANDS MØLLER
KRISTIANSAND S. CENTRALBORD TELEFON 4010
Kulminasjonen på reisen nærmer seg - den amerikanske cerealkjemikerforenings kongress i New York. Men før den tid var det meget annet å se på, blant annet Landbruksdepartementets forskningslaboratorier i Beltsville, Maryland, like utenfor Washington. Et kolossalt område var her reservert for alle grener av landbruksmessig forskningsvirksomhet , enger, skogaæaler med bekker og dammer, til og med et stort reservat for viltforskning. Korn- og melundersøkelsene hadde sin egen bygning i fire etasjer, hvor bl. a. arbeidet med hvetestandardene inntok en stor plass . Det var interessant å legge merke til forskjellen mellom kanadiske og amerikanske synspunkter for vurderingen. Mens kanadierne -la den største vekt på inspektørenes personlige erfaring og brukte de kjemiske analyser mere som støtte, prøvde man i Beltsville å utvikle metoder som kunne gi tallmessige uttrykk for kvaliteten. Selvsagt måtte inspektørene også ha øvelse i å vurdere kornet, men man ville såvidt mulig supplere det subjektive med det objektive, for å si det på en annen måte. Disse metodene må være enkle og raske, så de kan utføres av folk uten egentlig kjemisk utdannelse og uten laboratorier, et slags feltutstyr, så å si.
En slik metode som var under utvkling, og som så meget lovende ut, gikk ut på at mange av de viktigste skader på hvetekorn gir seg uttrykk i forhøyet fettsyretall i forhold til sund hvete. Det trenges en liten slagmølle til finknusing av kornet, en veske til å trekke ut fettsyrene, og så kan man måle mengden av dem med e nkelt utstyr. Denne metoden, og enkelte andre var nå klare ti,l å prøves i praksis.
Beltville - laboratoriet arbeider ikke selv med kontrollen av hveten på annen måte enn at m:1n
Leningrad og Odessa . Et eget institutt driver med forskning på finvare - og konditorområdet, og der er også ett som beskjeftiger seg med lagring av korn.
Det er nå en tydelig tendens hen imot helautomatiske bakerier. Eksperimentene er alt langt fremme, blant annet når det gjelder kontinuerlig deigføring.
(Etter Bakers' Review.)
Atar inn kontraprøver av hvete fra distriktene som kontroll på inspektørenes virksomhet, og holder oppsikt med sentraler og laboratorier rundt om i hvetedistriktene.
Og så var det New York: Toget fra Washington gikk det siste stykket under jorden etter å ha passert lange strekninger med industrianlegg og forstadsbebyggelse, så inntrykkene av selve metropolen fikk vi først da taxien svingte ut fra stasjonsområdet og blandet seg i myldret på gatene. Sjåføren, en liten mørkhudet kar av en eller annen eksotisk rase, tok oss med på den villeste kjøretur vi noen gang har oppi-evet, drev slalom mellom andre kjøretøyer, pinte seg inn i smale åpninger mellom himmelhøye lastebiler og smatt ut igjen et halvt sekund før vi ble knust. Når han så en trafikkonstab -el var han frekk nok til å kjøre rett bort- til ham og spørre om veien. Vi skulle helt over til Brooklyn, og mange sjåfører drar nødig uj: over sin egen bydel, men denne karen bragte oss da velberget frem til bestemmelsesstedet etter litt leting. Og vi trakk et lettelsens sukk, da vi steg ut, d e t innrømmer vi gjerne.
Det lyder som et paradoks, men det gikk etter hvert opp for oss at Norges tredje eller fjerde største by er Brooklyn. Man regner med at det bor ca. 60.000 norske der, og regner man med de som opprinnelig var av norsk h er komst blir det nok mange flere. I hele Brooklyn bor d -et ca. 3 ½ million mennesker, men de norske holder for det meste til i bestemte strøk.
Går man på femte eller åttende Avenu e, finner man bokhandel med norske bøker , butikker som averterer med lutefisk, lefse og gjeitost på norsk, og meget mere. Enkelte steder står folk på gatehjørnene og prater om kveldene, og da kan man høre alle slags dialekter, men mest vestlandsk og sørlandsk . Det er noen som går inn i bestemte jobber når de kommer over, som bygnings- og dokkarbeidere, og som ikke behøver gjøre noe for å lære engelsk.
Andre absorberes hurtig og blir amerikanere. De bruker engelsk til daglig også i sitt hjem, og norsken blir glemt. Kommer det så norske på besøk, tar de sitt gamle språk frem igjen, stivt og tungvint til å begynne med, men det er utrolig hvor greit det går når de først er kommet i
Når man skal kjøpe eltemaskin er det viktig at man får en maskin som arbeider hurtiq, gir deigene den riktige behandling så man får gode deiger med stort utbytte, ikke krever pass under eltingen , er solid og dri.ftssikker.
Vi kan tilby våre anerkjente kvalitetsmaskiner:
IDEAL
to-armede maskiner 130 kg
REINSKOU
Den en-armede maskin med to forskjellige eltemåter.
200 kg
350 »
600 »
Norsk fabrikat Delelager Hurtig service
Til sjokoladeovertrekk
er kokosfett PELLIA-overtrekk matfett det ideelle!
Den kan på grunn av dens høye herding ikke pakkes vanlig pakkemaskin, men må støpes i 1/2 kilos plater. Pellia-matfett leveres i 6 og 12 kilos pappkasser. Pris pr. kg. kr. 3,28.
Til overtrekk på ispinner
bør De bruke kokosfett KOK O LIT matfett som har et lavere smeltepunkt enn Pellia matfett.
KOKOLIT matfett leveres i 1/1 kilos stykker til pris kr 3,- pr. kg.
KOKOSFETT
KOKOLIT MATFETT
gang. Og alle er de stolte av sin herkomst. Det store flertall av skandinaver som utvandret har skikket seg vel og dannet et verdifullt innslag i den amerikanske befolkning, både politisk og samfunnsøkonomisk, noe som det ved mange anledninger ble gitt uttrykk for.
Feiringen av 17 .mai var en begivenhet som vi var mer enn lykkelig for å få være med på. I grunnen pågikk feiringen hele uken, etter som det passet for de forskjellige foreninger og institusjoner, men en av de viktigste begivenheter var Sjømannskirkens fest om kvelden selve den 17. mai. Denne kirken drives av Sjømannsmisjonen, og er et samlingssted ikke bare for sjøfolkene (der er årlig noe slikt som 1000 norske båtanløp i New York), men også for en god del av de fastboende norske, som vier denne kirken og arbeidet for den all sin interesse. Hva denne innsatsen betyr vises best ved at man uten norske statsbidrag hadde reist en stor ny festsal til 200 000 dollar. Den var innviet noen få dag,2r i forveien, og generalsekretær Støylen, som hadde vært med på innvielsen holdt også festtalen den 17. mai om kvelden
Helt siden den 17. hadde 5. og 8. Avenue vært dekorert med ,norske og amerikanske flagg, og rader av mangefarvede vimpler var spent på snorer tvert over gaten. Så kom endelig «The big Parade », som av praktiske grunner var henlagt til søndag den 20 mai, for at alle kunne være fri og delta i begivenheten.
Det var en strålende solskinnsdag med nyutsprunget, lysegrønt løv, akkurat som hjemme, og tusenvis av tilskuere tett i tett langs den lange ruten toget skulle følge. Og der kom de, først en bil med Police og noen ridende konstabler, og så hele rekken av foreninger og organisasjoner under sine faner - vi merket oss med tilfredshet Trønderlaget, som vi hadde vært berettiget til å slutte oss til. Mange bunader, som lot til å være høyt ansett, og enkelte norske studenterluer. Men utenom dette var det en mengde farverike amerikanske innslag, som vi aldri ser maken til hjemme. Kvinnelige tamburmajorer for eksempel, som svingte taktstokken, som de rene sjonglører, mens de marsjerte avsted i en slags hanemarsj som lot deres velformede legger komme helt til sin rett. Et frimurerkorps i drakter som lot tanken vandre til de norske embedsmannsuniformer fra forrige århundrede, biler smykket med blomster og flagg og en «queen » med terner i likhet med våre opptog på Oslodagen. Men det rareste av det hele var
et korps av negre i marineuniformer, utstyrt med trommer av forskjellig slags - og som de trommet ! Det var klart rytmen lå dem slik i blodet at de hadde den største møye med å holde seg innen den disiplinens ramme som de var innøvet i, og de trommet løs med en kraft som gjaldt det å slå trommene i Hller fortest mulig. Aldri har vi sett maken til prestasjon. Da toget var forbi sluttet de tusener av tilskuere seg til. Talen for dagen ble, som seg hør og bør, holdt på Leif Erikson Square.
En tid i forveien hadde Nordisk Tidend på første side en proklamasjon fra Brooklyns borgermester, hvor han ga utrykk for sin ærbødighet for nordmennenes innsats i krig og fred, og sin anerkjennelse for den plass de hadde vunnet seg i det amerikanske samfunn, med en hyllest til nasjonaldagen. Også i selve New York var Norge og nordmenn godt kjent, selv om det nok hendte de forsnakket seg og sa Sweden innimellom.
Når man bor i Brooklyn er det ikke vanskelig å variere brødet, for man kan få tak i både knekkebrød og flatbrød, dansk grovbrød, og lyst rugbrød med atskillig mere rug enn vanlig i Statene. Det som amerikanerne ellers kaller rugbrød inneholder nemlig sjeld e n mer enn 30 prosent rug, mens resten er hvetemel (1st. clear). Dette brødet bakes omtr e nt som deres hvetebrød med en 4-6 timers hev, og er løst og svampet som hveteloffen
Skal vi oppsummere våre inntr y kk av amerikanske bakerier, så er det stort sett de samme ting som går igjen i de industrialiserte bedrifter, high speed mixere, automatisk dele- og formemaskineri med innskutt e kamre for hvilepauser, og roterende eller gjennomløpsovner. Oppslagsmaskinene for loff arb e idet etter samme prinsipp som våre, men var mange steder oppdelt i to. Når de rundvirkede emner var valset ut til en plate, for de med lynets fart på et transportbånd hen mot en skråttstillet list som stanset dem og lot dem så fortsette på et annet bånd vinkelrett på det første, som tok dem frem til selve oppslagsmaskinen.
All transport maskinene i mellom og frem til ovnene var naturligvis mekanisert til det ytterste, så bakeriene kunne drives med et minimum av folk. Det som imponerte mest var skjære- og pakkemaskinene. Sjelden ble brødene avkjølt lenger enn en time, og de var ennå ganske varme i det indre, sikkert sine 40 - 45 grader. Det var nesten utrolig at disse varm e , svampede
Tørrmelk i sekker
Vi kan nå tilby Dem førsteklasses tørrmelk to typer fra et av Skandinavias mest moderne ' anlegg, Hedmark Tørrmelk:
Skummetmelkpulver:
Over 500 kg
Under 500 kg
Helmelkpulver - 28 % fett:
Over 500 kg
Under 500 kg
pris kr. 3.80 pr kg
pris kr. 4.05 pr kg
. pris kr. 6.75 pr kg
pris kr. 7.00 pr kg
Melkepulveret leveres i sekker a 40 kg c.i.f. nærmeste skips-, jernbane- eller bussstoppested.
Ved større faste leveranser kan melken etter avtale fremstilles med den fettprosent som ønskes.
Den nøyaktige kontroll som følger produksjonen sikrer en jevn kvalitet og et lavt bakterieinnhold.
Bestillinger mottas enten direkte eller gjennom våre stedlige agenter.
Oslo Med hilsen
Tlf. 68 19 60
WINKLER DEIGDELEMASKIN og ~kombinert RUND-
Med ovenstående maskinkombinasjon oppnår De en virkelig rasjonalisering av Deres brødproduksjon. De får ikke bare et halvferdig produkt som skal etterbehandles for hånd, men fullt ferdig utlangede brød av førsteklasses kvalitet og utseende.
Be om å få se disse maskiner i bruk, eller spør en som har dem om han er fornøyd.
Forøvrig alt i maskiner og ovner for bakerier og konditorier.
WINKUR
TELF. : SENTR.B. 33 38 74
OKI KRYMMEL
l e veres i 5 forskjellige farver og i s jo kola de
Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen
brød kunne skjæres så fullkomment uten åvirke klemt eller smulet. Hemmeligheten ligger nok i at de anvendte båndsagblad var ganske tynne og smale, og at de beveger seg med lynets fart. Bladene står parallelt, med en br ødskives avstand, og så mange at hele brødet skjæres me d en passasje
Pakkingen skjer umiddelbart i tilslut~ing til skjæringen, også den helt automatisk og med en imponerende fart. Både vokspapir og cellofan brukes, dvs. ikke vanlig cellofan, men en spesialtype som ikke slipper fuktighet igjennom, hvorved brødet ikke taper i vekt under lagriing Når cellofan bruktes, ble det ennå gjeme anbragt et farverikt «mavebelte » utenom cellofanen med påtrykt tekst og firmanavn. Også dette ble gjort maskinelt. Det lot til at man foretrakk cellofan for vokspapir, og det skal innrømmes at de cellofanpakkede brød tok seg meget godt ut. Men også vokspapir var meget bruikt. Man hadde gjort forsøk med tynn aluminiumfolie, men gått fra den, dels fordi den var for kostbar, dels fordi det var vanskeligheter med forseglingen
Det er bare de riktig store (etter amerikansk målestokk!) bedrifter som har egne laboratorier. Men når de først finnes, er også de av tilsvarende dimensjoner. Et sted hadde laboratoriet en egen avdeling som bare befattet seg med biloljer og kontrollerte oljen fra konsernets egne bileF Men så besto det også av 21 brødfabrikker med en samlet bilpark på 2 800, som rullet ov e r h e le det østlige USA. fra Florida til Chicago
Som vi før har sagt er vi ikke bare begeistret for det amerikanske hvetebrød, og mange eksperter vi talte med var enig i dette. Men det viste seg, da man et sted satte i gang en undersøkelse over publikums smak, at det husmødrene nettopp gikk etter var det mykeste og mest svampede, og at de foretrakk brød med opptil 7 0/o sukker. Det vi ville kalle en kvalitetsforbedring skulle etter dette ikke nettopp være egnet til å øke brødforbruket , hvilket jo var hensikten med undersøkelsen.
DARRES GATE 3
Isteden prøver man andre veier til å stimulere folks interesse for brød, således ble sammalt brød bakt i noe større utstrekning enn vi trodde. Noe av det siste var «høyprotein brød » med øking av eggehvitestoffinnholdet ut ~ver det normale. Til dette bruktes små mengder soyamel pluss en god del glutenmel, fremsti~t av utvasket og tørret kleber. Dette brødet blir en del dyrere enn annet brød, men har fått en ganske stor utbredelse på grunn av all reklamen omkring det. Brødet er naturligvis sunt, men om det er berettiget å lage et slikt høypr-oteinbrød er tvilsomt etter vår mening. For det første tyder andre undersøkelser på at det amerikanske kosthold stort sett ikke lider under noen mangel på eggehvite - det er faktisk ett av de rikholdigste i verden. Men hvis det skulle være nødvendig å øke eller komplettere eggehviten i brød, skulle glutenmelet ikke være det beste til det bruk. Eggehviten er nemlig ikke det vi kaller fysiologisk komplett, fordi den inneholder lite av en bestemt livsviktig aminosyre som kaldes lysin Denne finnes derimot rikelig i melk, og all den stund amerikansk brød nesten alltid bakes med tørrmelk skulle mangelen være avhjulpet i og med dette. Andre undersøkelser som vi tidligere har omtalt i Bakertidende tyder jo på at det er relativt meget lite dyrisk eggehvite som skal til for å komplettere selv et brød bakt av 70 0/o utmalt hvetemel.
Man har vært inne på andre veier til å forbedre eggehvitetilførselen gjennom brødet. Noen oppfordrer til å bruke mere rugbrød, som skal være noe rikere på lysin enn hvete. Endelig har man også den utvei å tilsette den rene aminosyre lysin til melet. Dette stoffet kan lages syntetisk, men er sannsynligvis temmelig kostbart. Det har vært skrevet og talt en hel del om disse ting, men det er vanskelig å fri seg · fra inntrykket av at det mere er merkantile interesser enn reelle behov som ligger bak.
A VERTBR I BAKERTIDBNDE !
Selvfølgelig
,,DET SIKRE MEL"
A/sVAKSDAL
MØLLE
BERGEN
Den ideelle «Ridder» LAN~DULL~MASRIN
lor så~ef små som sfore LaLerier
e Mål: 65 x 67 cm.
• Pen verk og endestykker.
• Ingen meling eller fetting.
• Presser, bretter inn og ruller stykkene.
• Tar hvetedeiger like godt som alle andre deiger.
INNHENT TILBUD
SØREN ISVALD, Oslo
RÅDHUSGT 4 - TLF. 42 01 28 - 4 14282
OKI CHELLIES
pyntefrukter i alle farver for dekorasjon av kaker og is
Oslo Kjemiske Industri
TLF.: SENTR.B. 33 38 74 L'Orsa & Clausen
Afomspaltningsprodukter
Arbeidet med bru1k av atomenergien til fredelige formå l går ras.kt fremover . og det går .neppe mange ar før de første atomdrevne elektriske kraftstasjoner , dampanlegg m. m. er i drift . Energien frigjøres ved spaltning av uranatomer, som går over til såka lte fisjonsprodukter bestående av andre elem~nter med ustabile atomer. Disse utsender forskjellige slags stråler, fortrinsvis beta- og gammastråler, og denne strålingen er fadig for alt levende. Disse avfallsproduktene må derfor behar.dles med den største forsiktighet , og skaffes av veien pt\ en slik måte at man er trygg for skadevirkningene.
I betra-ktning av de store mengder av shke stoffer som man kan vente seg når atomkraftproduksjonen kommer i gang, er det ikke mer enn rim eli g a t man spør seg selv om man ikke kan gjøre seg en nyttig bruk av dem , og en av de ting man har vært inne på, er om man ikke kan anvende nettopp de drepende egenskaper til å utrydde sli'kt liv ~om man ikke ønsker, dvs. snyltere og mikroorganismer som ødelegger våre næringsmidler. Man har vært lenge på det rene med at evnen til å motstå shk bestråhng står i omvendt forhold til organismenes større lse, dvs. jo mindre de levende vesener er, desto større strålingsdoser må det ti'l for å drepe dem. Strålingen måles i røntgenenheter , forkortet r. og mens et menneske drepes av en dose på ca. 500 r, så krever vanlige skadeinsek ter fra 10 000 til 50 000 r. Bakterier krever ennå mer, la oss si 500 000 r, og når det gjelder de aller minste, de fri~skjellige virusarter, så må man ennu høyere. Når det gjelder sterilisering av lett bedervelige fl' matvarer, som kjøtt og fisk må de bestråles så kraftig at alle bakterier bhr drept. Ikke alle bakterieslag er Hke motstandsdyktige, og derfor ha,r man ved spesieHe forsøk fastlagt hvor store doser de alminneligst forekommende forråtnelsesbakterier tåler og satt strålingsdosen så høyt at alle med sikkerhet blir utryddet. Og det er ingen tvil om at behandlingen er effektiv. Under vårt besøk i Amerika har \ni selv set t tykke stykker av rått kjøtt , pakket i en gjennoms iktig plastpose og utsatt for
.
I
Rtsc. varem11rke
DARRES GATE 3
Næringsmiddelindustrien
9ammastråling, og som deretter hadde ligget i et glasskap i et alminnelig oppvarmet værelse i fem måneder uten at der var min s te tegn til mug •g eller b a kterievekst
Det eneste s om kunne sees var at kjø~tet hadde mistet en del av sin friske røde farge, men Jette blir forklart som en følge av lysets innv-irkning under den lange liggetid.
Dessverre ble det ikke stekt bif1f av dette kjøttet. og den skulle vi gjerne ha smakt. for det sies at bestrålingen fremkaller en ubehagelig bismak og aroma som gjør kjøttet uspiselig Dette ville vi naturligvis 1helst forvisset oss om. Det ble forresten sagt at man var kommet en god del videre med dette prdblemet , og selv om der ennå var en fremmed smak så var den dog ik,ke ubehagelig. Men har så saken praktisk betydning ? Ikke ennå, kan vi i hvert fall si, for det ble opplyst at det er til dato ikke bygget bestrålingsenheter store nok til å tillate sterilisering i teknisk målestokk.
Men på vårt eget felt. korn- og melvarene. kan vi vente noen anvendelse av atomstrålingen der ? Ja , kanskje, i hvert fall på et begrenset område. Den vestlige verden sitter inne med store overs kuddslagre av korn , og det byr på store vanskeligheter å beskytte disse lagrene mot insektsanHrep. Det lykkes ikke heller, ja, det sies at insektskadene fremkaller tap som går går opp i 300 miMioner dollar pr. år eller mer. Det er derfor naturlig at man prøver om atomstrålingen kan nyttiggjøres her , og det har allerede væ rt gjort en del undersøkelser. Noen av de resultater man hittil er kommet til ble fremlagt på American Association of Cereal Chemists' årsmøte i New York nylig.
Det gjaldt for det første å konstruere et anlegg for bestrålingen så billig at det kunne brukes i praksis for behandling av større kvanta korn. Det er beskyttelsesforanstaltningene som koster , da det radioaktive materiale må dekkes bak tykke vegger av betong eller lignende. Dette løste man ved å legge anlegget i hjørnet av et kjellerbygg, slik at kjellermurene og de omliggende jordmasser ga be-
-~,ro2MS
C, CHEM.JM,ORATORIUM
Eta,blert 1897
OSLO
Telefon: 68 34 71
BAKERIARTIKLER
Spesia/ilel:
Vi anbefaler i dag:
Det nye konditorråstoff : INAMIN
TOU MØLLE
Stavanger
Grunnlagt 1855
besle mel I
skyttelse på to sider , og inne i kjelleren la man opp beskyttelsesvegger ved å stable opp betongblokker uten mørtel i tilstrekkelig tykkelse. På denne måten kunne hele sekker med korn bestråles. og det ble sagt at dette var den bHligste ~ g enkleste konstruksjon man hittil har satt opp for gamma-bestråling i teknisk målestokk.
Det neste spørsmål var ennu viktigere : Kan man utsette ,korn og mel for slik bestråling uten at det går ut over aroma og kva'iitet hos bakervarene 7 Her er oppgavene litt motstridende. Et sted heter det at en stråledose på 10 000 r var tilstrekkelig til å sterilisere insektenes egg og hindre de vok s ne individer fra å formere seg. mens det på et annet sted står at en dose på 25 000 r må til for å destruere insekter i korn og mel. Det kan jo tenkes at begge deler er riktig at den høyeste dose må til for å drepe alt liv. men hvis det er så at 10 000 er nok til å hindre de ennå levende insekter fra å formere seg skulle man kunne greie seg med dette.
Så var det da å finne ut om 'strålingen •hadde noen innvirkning på bakeegenskapene Derfor ble hveteme-1 av forskjellige ikvaliteter utsatt for stigende bestrålingsdoser og deretter ba kt , og resultatene bedømt både baketeknisk og smaksmessig.
Det viste seg at små doser 10-20 000 r, ikke etterlot seg noen som helst spor. Kom man så høyt opp som 50 000 var det en ganske liten nedgang i bakeevnen når det gjaldt brødbaking, mens virkningen kom tydeligere frem i formkaker. Med okende doser ble det mere fremtredende. kakene ble tyngre, med mindre volum, dårligere paring, og med en viss klebrighet , i det hele mindre og mindre innbydende. Laboratoriemessige undersøkelser viste at store stråledoser , 100 000 r og mer, ga skade både hva kleber og sl'ivelse angår, noe som ytret s eg ved at deigene kjentes svakere og at forklistnngsevnen avtok. Men dette er noe som inntreffer forst når dosene når opp i ganske andre størrelser enn dem det kan bli tale om å bruke i prnksis. Det som skal til for å ta knekken på skadeinsekter i kornet , dvs. 10-20 000 r, har ikke i noe tilfelle kunnet merkes hverken på bakeevne eller i produktenes aroma
Ennå er det langt frem. for selv om det er lykkes å lage et relativt billig halvtenis-k forsøksanlegg , så har man et stort arbeide igjen før man kan lage apparatur stor nok til en rask behandling av hvete i tusener av tonn. Men den dag dette lykkes har man et nytt redskap til beskyttelse av ett av våre viktigste næringsmidler.
Av en eller annen grunn later det til at brødet og alt som har med det å gjøre i Frankrike er blitt syndebukk for alt det gale som er oppe i tiden. Foredragsholdere med mer eller mindre vitenskapelig bakgrunn, aviser og tidsskrifter er stadig .fremme med ondsinnede angrep. Bøndene får høre at de dyrker hvete -med utilstrekkelig bakeevne i en dårlig jord som er oppblandet med kunstgjødsel, og denne kunstgjødselen, det vet vi fra før, er det en del mennesker som ser skjevt til. Det antydes også at når hveten oppbevares i si-loer blir den behandlet med kjemikalier for å gjøre den holdbar, til skade for menneskene.
Møllerne beskyldes for å sikte melet for fint, så de får ut et produkt bestående av stivelse og vanljl', rriens kleberen forsvinner på en mystisk måte. Kimen tar de vekk, og denne får man senere igjen i form av farmasøytiske produkter som selges for å motvirke de forgiftninger som brødet fremkaller.
Bakerne kan ikke direkte beskyldes for disse «forgiftninger », men de får også høre sitt. Alt i alt arter det hele seg som en anti-brødkampanje, og det er naturlig at de franske bakerorganisasjoner ikke kan finne seg i dette . Det meste av det som ,legges frem er rett og slett sprøyt og lett å gjendrive, og dette er også gjort av vitenskapsmenn i bakernes egne fagblader. Men dette er ikke nok til å vekke det alminnelig e publikums oppmerksomhet, så nå overveier man å gå til rettssak mot en av de aviser som har hatt de mest illesinnede angr e p.
I moderne deler av de etiopiske byer kan man finne vanlige bakerier og konditorier, men de besøkes utelukkende av turister og innflyttede hvite . De egentlige etiopiske bakere har som regel ingen but-ikk. De baker sitt brød og bærer det med seg ut i byen, fortrinsvis til et beferdet sted , og legger det på jorden. Så kan kunden selv plukke ut det han vil ha , men skal det pakkes inn må han selv ta emballasjen med seg.
Det finnes flere fors ,kjellige 3Jags bakverk Det alminneligste som kalles « intchera » , lages av mel og vann med lito-' :salt uten gjær og bakes helt tørt. Ettei; beskrivdsen å dømme må det dreie seg om et sftags flatbrød. Dette blir kokt sammen med kjøtt og spises sammen med kjøttkraiften
En annen sort er svart rugbrød. som skal være
lenge holdbart , og som spises sammen med rått kjøtt.
· Bestemte spisetider har man ikke. Det hele avhenger av appetitten , eller tilgangen på mat. I tre måneder av året spises bare grønnsaker og brød, resten av året går det på kjøtt, og temmelig meget rått kjøtt
Etiopia regnes som kaffens hjemland, og etioperne drikker meget av den sammen med bakverk laget av mel og honning. Vanlig sukker må importeres, og pri~en er så høy at det ii kke brukes stort av det. Til honningbakverket brukes importert amerikansk dier europeisk bakepulver.
Der lages også en slags sukkertøy av honning i form av flak som får tørre i solen Når de er helt tørre bhr de slått i små stykker. Noe lignende lages også av honning med knuste mandler dier nøtter.
Hvis man blir buden til middag hos en etioper blir man plasert i en ring på gulvet rundt hovedretten, som er rått kjøtt og pepper. Høfligheten fordrer at verten putter det første stykket i munnen på gjesten. TH desserten serveres kaf1fe, som verten skal smake på før han rekker den til sin gjest.
En gang i gamle dager kom en god borger av London til å legge fra seg brødet med undersiden opp på bor,det. Hans kone , som var m<'.get overtroisk, ble meget blek fordi dette varslet ulykke , men enda verre ble det da hun tok brødet opp og oppdaget et dødningehode med to korslagte ben preget inn i bunnskorpen. Hele familien ble redseisslagen, og redselen spredte seg til nabolaget og hele strøket ettersom flere og flere fi,kk brød med de samme dødens tegn i bunnen. De villeste rykter gikk, og mange fr.iske mennesker begynti- å skrante av bare skrekk.
Men man måtte jo se å finne årsaken til dette mysteriet , og det tok heller ikke så lang tid å finne den. Det viste seg nem'lig at på en av byens kirkegårder hadde man fjernet en del gamle gravstener, og en av de som hadde med dette å gjøre var samtidig baker. Han hadde en ovn som skulle repareres, og så hadde han fått den ide å bruke noen av disse gamle stenene td muringen Som sagt så gjort, og brødet ble 'helt utmerket ba1kt i den reparerte ovn Men han hadde jo ikke ten1kt på at det nye murverket ha4de -innhuggede relieffer som ga særdeles upassende avtrykk i brødene og skremte kundene vekk, og da det hele kom opp måtte han skynnsomst bytte om det makabre murverk med vanlig sten.
For og imot standardpakning
(Forts fra nr 7.)
Fordeler ved innpakning.
For publikum som skal kjøpe brød er det en iøynefallende fordel ved innpakning; den sanitære Det er bare spørsmål om publikum synes de har råd eller lyst til å betale innpakningens kostende.
For bakeriene er det en rekke iøynefallend e fordeler ved innpakning av brød. Produksjonen, som nå foregår samme dag som salget skal skje, vil kunne skyves til den forut,gå ende dag. Dermed oppnår man, under forutsetning av tilstrekkelig elastiske ovnstyper, at det morgenpress som bakeriene er sterkt plaget av, vil kunne elimineres i en ganske betydelig grad, og man vil sikkert kunne utnytte svennenes yteevne langt bedre gjennom dagens 8 timer enn nå. Den risiko man i dag løper ved overliggende brød vil vel, om ikke totalt så i alle fall delvis, kunne elimineres ved at brødet er innpakket, forutsatt at innpakningen medfører at brødet da ikke har så rask eldningsprosess som det uinnpakkede brød. Motsatt vil usolgte brød øke returrisikoen med selve innpakningsmaterialet og innpakningsprosessen . Dertil kommer at man istedenfor, som det i dag er alminnelig i bakeriene, å måtte fordele brødleveransen til utsalgs stedene og kundene etter som ovnen makter å steke av, ved innpakket brød vil kunne rasjonalisere omkjøringen, idet man må kunne anta at det vesentlige antall brød som selges samme dag da kan kjøres ut allerede tidlig på morgenen, eller muligens allerede stekningsdagens ettermiddag Dermed vil utsalgsstedene ha brød til sine kunder på den tid kundene, ifølge sine kjøpevaner, normalt gjør sine innkjøp.
På den annen side løper selvfølgelig bakeriene en viss risiko ved at mugning forekommer i enkelte av de innpakkede brød, og en viss retur av usolgte brød vil derfor måtte forekomme For det kjøpende publikum byr innpakket brød på den fordel at innpakningen holder brødet mykere, og forbrukeren kan bevare brødets myikhetstilstand lengere, slik at det ikke blir brød som blir så gammelt at det må kasseres i husholdningen.
Det vil jo være spørsmål om ikke innpakket brød vil vinne stor popularitet ved at det skjæ-
200
res opp i bakeriet, slik som det f. eks. gjøres i U.S.A.
Da ville nemlig husmoren kun behøve åta ut det antall skiver av pakningen som hun har behov for til det enkelte måltid. Et moment som også bør nevnes er at holdbart, innpakket brød egner seg særdeles godt som niste på flere dagers tur.
Om fagbakeren kan gjøre regning med noen øket omsetning av brødvarer ved overgang til innpakket brød kontra uinnpakket brød, anser komiteen som tvilsomt. De som i dag baker sitt brød hjemme, vil i svært få tilfelle begrunne dette med den usanitære behandling som ofte fra publikums •side har vært nevnt under kravet om innpakning. Men det er en mulighet for at en del av de som i dag baker brød vil gå over til å kjøpe sitt brød når de får det innpakket fra bakeriet, selv om brødet kvalitativt ikke kan vinne ved innpakning og kun dets holdbarhet forlenges.
SUBSIDIESAKEN
Som kjent ble dommen i den såkalte subsidiesak i sin tid anket til Høyesterett. Saken har nu vært oppe i dagene 28. - 31. august. Vi beklager å måtte meddele at heller ikke her fikk bakerne medhold
«Reinskou» deigdel'er
r imelig tilsalgs Eksp anviser.
«Kneda Major» utlanger
brukt 3 ½ år, tilsalgs på grunn av omlegning i bakeriet. Kr. 4.500,.
Christiansands Dampbageri A ! S Kr.sand S.
«Justa »-maskin
med langroller og motorer tilsalgs B. m. «Snarest ».
Norges egen avl av brødkorn strekker ikke langt. Den alt overveiende del av vårt brødkornbehov må importeres. Statens Kornforretning står for importen og sørger for å kjøpe de kvaliteter og typer som passer til mel for norske forhold
Korn kjøpes fra så å si alle verdens kanter.
De viktigste eksportlandene er : U.S.A., Canada, Sovjetsamveldet, Argentina, Australia,
handelsmøllene blandes kjøpekornet med norsk korn til en kornblanding som danner grunnlaget for vårt brødmel.
foruten sammalc mel er våre meltyper blandet siktemel (rugmel) og siktet hvetemel.
I tillegg til det norskmalte siktede hvetemel. kommer det også en del importert amerikansk siktet hvetemel. Det blir ved ankomsten til landet kontrollert av Bakerlaboratoriet at kvaliteten av dette importmelet ikke skiller seg vesentlig fra det norske.
,/4~,~ HINOO
HVETEMEL
Etter en fullstendig ombygging av vår mølle til det pneumatiske system, anbefaler vi vårt
K O H I N O O R hvetemel med sin jevne, pålitelige og høye kvalitet.
For de bakerier som kan finne dette mel for kraftig til spesiel,le formål, anbefaler vi vårt
