ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR:
Dr. techn Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR. AUGUSTSGATE 23 - OSLO - TELEFON 33 bl 18
BAKERMESTRENES LANDSFORENING:
Kr. Augustsgt. 23, Oslo - Tlf. 33 61 18- 33 66 14 - Direktør Dawes priv 44 6645
Svensk Bageritidsskrift er gitt noen opplysninger om hvordan man der arbeider med tilgang og opplæring innen håndverksfagene, som kan gi stoff til ettertanke. Der ~om her har man problemer å stri med, blant annet som følge av konkurransen om arbeidskraften. Med den høye beskjeftigelsesgrad kan selv ulært arbeidskraft få godt betalte jobber, og tankeløs ungdom griper til uten å være oppmerksom på hva det i det lange løp betyr å være fagutdannet i et yrke. For å gjøre dette begripelig, og for å gjøre valget lettere for ungdommen, er det nu fremmet forslag om at i enhetsskolens siste klasse (som synes å svare til vår framhaldsskole) skal de som tenker å gå inn i praktisk virksomhet få stifte bekjentskap med det eller de fag som de egner seg for i henhold til forutgående yrkesveiledning og -orientering. Hvis dette godtas av riksdagen venter man at det for fremtiden vil bety en sikker rekrutteringsvei for lærlinger til håndverksfagene.
Det er erkjent at mestrene påtar seg byrder ved å anta lærlinger, og dette gir seg utslag i at Kungl. Overstyrelsen for Yrkesutbildning yder tilskudd med ialt kr. 900 pr. lærling, med 400 kr. etter første år 200 etter annet og 300 etter avsluttet læretid. Dette bidrag fores-lås nu forhøyet til 2500 kroner.
En sak for seg er den nye bakerskolen, som ble satt i gang ifjor høst i Ørebro, og som ventes å ville få stor tilslutning. Skolen er toårig, og etter endt skole skal elevene gå ett år som lærlinger i en bedrift, før de kan ansees som fullt utlært. Den utdannelsen som gis sikter ikke på at de bare skal bli «tempoarbeidere», men på å gi dem en
Stavanger
Grunnlagt 1855
Eta,blert 1897
Telefon: 68 34 71
Spesia/ilel:
Vi anbefaler i dag :
Kremp~lver
ekstra kvalitet
så grundig skolering at de skal kunne bli arbeidsledere, eller etter noen års praksis åpne egne bakerier. Skolen er rustet til å ta imot både mannlige og kvinnelige elever, og ettersom det hersker stor mangel på kunnskapsrike, vel utdannede bakere regnes det med at det skal bli lett å plasere elevene etter at de har gått igjennom skolen.
Utstyret er avpasset etter skolens formål, med moderne maskiner, og sanitære og hygieniske foranstaltninger er førsteklasses. Det er eksempelvis avklednings- og dusjrom for menn og kvinner, og både disse og arbeidsrummene er forskriftsmessig fliselagt. Undervisningen er anlagt med ti timers teori og 35 timers praktisk arbeide pr. uke, plus 3 timer gymnastikk. Under det praktiske arbeidet får elevene bake alt mulig fra grovbrød og alminnelig brød til småkaker og bløtkaker. I den teoretiske del lærer de blant annet varekunnskap, med særlig vekt på melkjemi, materiallære, yrkesøkonomi, samfunnskunnskap og hygiene, og til og med engelsk Der kreves ikke andre forkunnskaper enn gjennomgått fortsettelses(framhalds?)skole, men det skjer naturligvis et visst utvalg, så at elever med de beste vitnesbyrd fra folkeskolen, eller med praksis innen bransjen foretrekkes. Elevene får meget gode økonomiske betingelser. Selve undervisningen, med materialer osv. er helt fri, og de får full pensjon på skolens elevhjem for 125 kr. måneden. Alle som bor der får dessuten 60 kr. måneden i studiebidrag - dette bidraget deles ut uten noen behovsprøvning. Etter søknad og etter hebovsprøvning kan de i tillegg til dette få 75 kr. pr. må-. ned i statsbidrag. Dertil har en del elever bidrag fra hjemstavnskommunen med opptil 200 kr. om året (alt i svensk mynt). De ferdige produktene fra skolen selges med fortjeneste, og av denne får elevene i flidpremie 12 kr. måneden første år, og 15 kr. annet år. Alt dette gjør at også helt ubemidlede elever kan få en god yrkesutdannelse.
Det fremholdes at det nu til dags kreves høyere utdannelse, da bruken av maskiner og nøyaktighet i alt arbeide har gjort sitt inntog også i bakeriene - det spiller en meget større rolle enn før med tider og temperaturer innen bakerfaget.
Denne skolen er som man ser noe mer enn den opplæring av lærlinger som er forutsatt ved yrkesskolene hos oss etter den nye opplæ • ringsplan, dette fremgår allerede av at den er
toårig. Det er ennu for tidlig å ta standpunkt til den skolemessige del av opplæringen her hjemme, men selv om den blir fullt tilstrekkelig til den ordinære utdannelse av bakeresvenner, så vil spørsmålet melde seg om vi ikke også innen bakerfaget vil ha behov for en høyei-e utdannelse. Den svenske plan tar uttrykkelig sikte på å lære opp folk til arbeidsledere eller selvstendig næringsdrivende, eller til mere overordnede stillinger i det hele. Hertil kreve;; det noe mere enn det man kan få ved ordinær verkstedopplæring og yrkesskole, og vi har ikke store muligheter for å gi denne videre utdannelse. Best ligger det an for de merkctntile fag, hvor man kan skaffe seg de nødvendige kunnskaper gj_ennom handelsskoler, brevkurser og liknende. Men når det gjelder teoretisk op~.:;læring i den faglige del av produksjonsprosessen, og fremfor alt å lære folk å gjøre praktisk bruk av teorien, da står vi på bar bakke. Ingeniør Larsens Yrkeslære for bakere er en meget verdifull håndbok som er høyt skattet av dem som forstår å bruke den, og ved de kurser som arrangeres av Teknologisk institutt søker man også å forklare det som ligger bak de forskjellige operasjoner i bakeriet slik at årsakene til de vanligst opptredende feil blir bragt for dagen Men det man lærer ved å sitte på skolebenken glemmes desverre så lett når man ikke selv har adgang til å arbeide etter de nye linjer og se metodene i bruk i et bakeri som er i jevn virksomhet.
Vi kunne trenge et mønsterbakeri ledet etter moderne prinsipper, hvor målbevisst plan ligger bak alt arbeide, hvor nøyaktighet i oppveininger og bruk av termometer er en selvfølge, og hvor enkle kontrollmetoder brukes for å overvåke at driften går som den skal og at man overalt holder det utbytte som er forutsatt i kalkylene. Her kunne vordende mestere og arbeidsledere delta, og de måtte være der lenge nok til å se de vanskeligheter som kan oppstå som følge av f. eks. skiftende melkvaliteter, og hvordan man skal møte dem . Det ville også være bra at de fikk såpass innsikt i maskinlære at de kunne forstå de vanligste bakerimaskiners prinsipper, pass og vedlikehold, gjerne også litt anvendt elektroteknikk i forbindelse med motorer og ovner.
Det er mange bakere av den gamle skole som ser skjevt til alt som heter teori, og viser til at man laget utmerkede varer før i tiden også med etpar dyktige hender kombinert med praktisk erfaring. Da er det bare å spørre: Hendte det aldri at noe gikk galt? Det kan høres som et paradoks, men den drevne driftsteknikers arbeide er best når man slett ikke ser noen resultater av det. Hans oppgave er nemlig å sørge for at det i det hele ikke inntrer noen kalamiteter, at det ikke forekommer at suren er gått for meget, eller at brødene river seg, eller at det hver dag er like spennende om rasken er god eller dårlig. Han skal · kunne forutse vanskelighetene og møte dem før de får gi seg merk-
I disse dager er det 2 5 år siden A/S Bakerimaskiner begynte sin virksomhet .
Veksten gjennom årene har vært betydelig, og med vår solide erfaring står vi nu bedre rustet enn noensinne til å ta fatt på de store oppgav~ som skal løses i årene fremover - til nytte for de norske bakere og konditorer.
Vi takker for all tillit som er vist oss og håper på et fortsatt godt samarbeide.
TELEFON 16 755 - TELEGR.ADR.: VALSEMØLLEN
BERGEN
Moderne kna-anlegg med 2 «Viennara » knamaskiner, mel vekt, vannblande- og målefat.
Melsikt- og blandemaskiner, knamaskiner, deigdele- og virkemaskiner, bakerovner i moderne utførelse såvel innskudds-, uttrekks- som automatiske bakerovner samt alt tilbehør.
Henvend D~m til WERNER & PFLEIDERER A/S - OSLO PILESTREDET 75c - TLF. 46 38 40
bl. siktemel fr em stillet spesielt for bakere
H e rr r e dakt ø r.
Det er m e d glede jeg følger Deres oppfordring om å komme med en liten orientering fra «Den internasjonale bakermesterunions » møte i Hamburg i forbindelse med den store bakeruts tilling d e r nede
Sammen med vår landsforenings viseformann herr Kaare Nordby, deltok jeg i Unionens møter so m norsk representant. Møtene strakte seg o ver tre dager , og tiltross for språkvanskeligh e tene bl e der utført et omfattende og godt arbeide i de tre nedsatte komiteer som fikk sakene til behandling. Komiteene var sammensatt av e n repres e ntant fra de forskjellige strøk· av v erden, og selv ble jeg plasert i «Den faglige komite » sammen med representanter fra Luxemburg, England, Sverige, Spania, Filipinene og e tpar syd-amerikanske stater. Vår komite behandlet bl. a fordelingen av de forskjellige
bare utslag i form av kjedeligheter under a :,lJE' Jdet og nedsatt kvalitet av varene .
Og det e r heller ingen heksekunst å gre i ~, s e lv uten kjemisk utdannelse. Mange års forskningsarb e ide har klarlagt årsakene til de viktigste feil som kan opptre og anvist veiene ~il å fjerne dem, og alt som behøves, er at Ltgmannen l æ res opp til å kjenne symptomene , o g stille de riktige diagnoser. Botemidlene er tilsvarende enkle, ved å tilpasse deigenes temperatur og liggetid, gjærmengden, graden av salting, b e arbeidingen i eltemaskinen, og bruk av noen f å hjelpestoffer som bør være kjent fr<l materiallæren. Dette er bedre enn å skylde på gjæren, eller skylde på melet, som det så of~ e gjøres. Ikke så å forstå at alle mel er like gode, og variasjoner i melkvaliteten må man allt i d regne med Men det skal meget til å finne e t mel som er helt ubruk_elig, hvis man forstår hv:'l angjeldende mel krever og kan tilpasse bakemetoden etter det. Og skulle det ikke være bruk for folk som behersker disse ting? Virkningen av dårlige varer, selv for bare en dag eller to, b e tyr langt mer enn verdien av det som eventuelt må kasseres, for kundenes reaksjon holder seg lenge etter at varene er blitt bra igjen, de g å r for sikkerhets skyld heller til er.
korn- og melsorter i hvert enkelt land. Like• ledes hvilke typer og kvaliteter av gjær som bakerne hadde til disposisjon omkring i verden. De forskjellige brødtyper, deres form, vekt og volum samt evt. innpakning ble kartlagt, likesom propagandaen for større brødforbruk ble inngående behandlet. Bakerbedriftenes struktur i de forskjellige land ble også ofret stor interesse Alt materiale fra dette arbeide sammen med resultatene fra arbeidet i «Den økonomiske komite » og «Den sosiale komite » blir nå samlet og sendt de forskjellige landsforeninger, og jeg tror at dette materiale, herr redaktør, også vil ha interesse for Deres blad når det i sin tid kommer fra Den internasjonale Unions sekretariat i Paris.
Den internasjonale Bakermesterunion har nå tilslutning fra 31 nasjoner med tils ca. 3 / 4 mill. medlemmer. Den alt overveiende del av alle disse nasjoner var representert på Kongressen, og det kom tydelig fram at også våre yrkesmenns samvær kan være med å skape den forståelse og toleranse som er nødvendig mel-
annen baker. Foruten den styrke som ligger i at bedriftsinnehaveren er inne i diss e ting - - og i mindre bedrifter, hvor han selv står for produksjonen, er det temmelig nødvencl:g - sJ vil det være så verdifullt å ha slik e folk i sin tjeneste, at det ville være på sin plass å honorere dem deretter.
Her er vi ved et svakt punkt ved den nuværende ordning. Men det er gledelig å se at det finnes mestre som har forståelse for utdannelsens betydning og betaler utgiftene for interesserte svenners deltakelse i kurser, eller, som vi nettopp har sett, at bedrifter gir st:pendier for å la sine folk komme ut og se seg om.
Jo mere en bedrift vokser, dest0 v,mskeligere blir det for sjefen selv å følge med på alle felter. De verdier som står på spill blir tilsvarende store, og desto mer påkrevet blir det å ha folk i sin tjeneste som er oppgaven voksen og som man fullt ut kan stole på Med den sterke utvikling som på går innen faget blir det mer og mer nødvendig at fagfolk får adgang til å supplere sin utdannelse slik at de kan vær,~ , på høyde med kravene. Den svenske bakeriskolen ser ut til å være et skritt i riktig retning, og det bør overveies om vi ikke burde få istand noe liknende hos oss.
er lekre marengs, i varierte fasonger, delikate og rene i fargen. skarpe i mønstret.
Mcireng h vi t e fra A /S Pals er uovertruffen til marengs
Den er lett å behandle, gir ensartede og sikre resultater, og marengen holder seg lenge selv i fuktig vær uten å slå seg.
God kei lk\'le gir vår marenghvite. 100 g Marenghvite gir I liter eggehvite, som iflg. nedenstående pris kommer på kr. 2 . 50 . Pal s Marenghvite koster nemlig kr. 25 00 pr. kg som er nok til 10 liter marengs! Pakkes i I 00 grams cellofanposer, hver pose beregnet til I liter vann I kartonger a I 0 eller 50 poser .
Vil De se prøve på marengs fremstillet- etter vår resept, ber vi Dem returnere nedenstående talong
A /S PA L S, Pilestredet 75 c, 10slo.
Send meg prøve av assortert marengs fremstillet av Marenghvite .
Navn:
Adresse:
Vennligst sknv tydelig!
lom nasjonene i god pakt med det arbeide som i disse dager fra de store statsmenns side utføres for å fremme fredens ide i verden.
Victor H. Holte.
Vi takker for beretningen, og imøteser videre materiale med den største interesse. Red.
I beretningen for 1954 fr!1 Oslo Helseråds avdeling for næringsmiddelkontroll er redegjort for noen forsøk som har meget stor interesse i forbindelse med spørsmålet om innpakking av brød I alt er 37 prøver av uinnpakket brød undersøkt ved at man har gnidd overflaten av brødene med en spesiell svaber for å få bakteriene med, og så har man overført dem til en næringsoppløsning til dyrking og telling. Det viste seg at 90 0/o av brødene inneholdt mindre enn 500 bakterier på overflaten, hvilket vil si at de er nesten sterile å regne for. Koliforme bakterier (dvs tarmbakterier) ble ikke funnet i noen av prøvene.
Som kjent er brødene sterile på overflaten når de kommer ut av ovnen. Den bakterielle forurensning kan bare skje etter avkjølingen, under transport og behantlling i butikken. De refererte undersøkelser viser altså at graden av slik forurensning er ytterst liten, eller om man vil, at overflaten av brød ikke er noen god grobunn for de bakterier den måtte komme i berøring med .
Disse resultater fortjener å bli videre kjent. Det er i det hele forbausende hvor lite publikum er orientert om de vanskeligheter som står i veien for en systematisk innpakking av brødet. Gang på gang dukker spørsmålet opp, i husmorforeninger og i inserater i avisene, hvorfor får vi ikke innpakket brød. Opplysninger er gitt fort vekk, men det er som de forsvinner eller går upå<:1ktet hen. De erfaringer som Oslo Helseråd har gjort viser at smittefrykten bortfaller som argument for innpakking, og man kan for så vidt ta saken med ro. Men en annen sak er at innpakking av brødet er ønskelig som en rent hygienisk-estetisk tingman kan jo være vitne til behandling av brødvarer av ukyndig personale som kan virke direkte ufyselig, og som sikkert ikke stimulerer publikums lyst på varene. At innpakkingen er· et ønskemål som man må strebe hen imot, er der ingen dissens om.
Brødets vitaminer ødelegges ikke av lys.
I USA blir som kjent praktisk talt alt hvitt brød vitaminisert ved tilsetning av vitaminene tiamin, riboflavin og nikotinsyre. Disse tre vitaminer, som alle hører til B-gruppen, finnes i kornet, mest i de ytre lag Når disse skilles fra, blir det mindre igjen i det hvite mel, og der tilsettes da så meget at vitamininnholdet i dette blir like høyt som det ville være i sammalt mel. Der er oppsatt standardverdier for hvor meget brødet skal inneholde av de nevnte vitaminer for at man skal få lov til å kalle det «enriched ».
Nå har enkelte emballasjefabrikanter derover henvist til at ett av de nevnte vitaminer, nemlig riboflavinet, ødelegges av lys, og at innpakkingsmaterialet derfor bør gi beskyttelse mot lys (underforstått: Kjøp våre papirer?). Etter dette skulle da slikt gjennomsiktig materiale som cellofan o. 1. ikke være brukbart.
Nå har American Institute of Baking tatt saken opp til undersøkelse ved å utsette beriket brød, innpakket og uinnpakket, for dels kunstig lys som det brukes i butikkene, dels direkte sollys, i forskjellig tid, og deretter bestemt vitamininnholdet. Det viste seg, soin ventet, at av de tre vitaminer var det bare riboflavinet som overhodet viste noen reaksjon på lys, og for å få noen merkbar reduksjon måtte det innpakkede brød utsettes så lenge for direkte sollys at brødet ble uselgelig av andre grunner (solvarmen drev fuktighet ut av brødet, og denne kondensertes på innsiden av pakningen.) Butikklyset ga i det hele ingen virkning. Det er altså bare under forhold som er meget hårdere enn de man møter i praksis at man kan vente noen reduksjon av vitamininnholdet. Hvis der i det hele var noen forskjell på brød pakket i cellofan og vokspapir, så var den for liten til å ha noen praktisk betydning. Ikke i noe tilfelle kom innholdet av riboflavin under det som standardkravet forlangte.
Da bakeriutstillingen lukket sine porter den 6. juni hadde den hatt hele 145 000 besøkende i løpet av de 11 dager den var åpen. Utstillingsrådet betegnet resultatet som meget tilfredsstillende, og fremhevet især at forretningene med utlandet hadde overtruffet alle forventninger.
ETABLERT 1906
TELEFON 420128-414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
Spesialforretning en gro s for bakerier og conditorier
Kolonial en gros
Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc.
Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg Dampkjeler, elektriske og underfyrte, Baker- og Konditorovner.
VAKSDAL
MØLLE BERGEN
Stortingsgaten 28
Sentralbord: 42 06 50
l e veres i 5 forskjellige farver og i sjokolade
TELF. : SENTR.B. 33 38 74 L'Orsa & Clausen
Allsidigheten av de utstilte varer og gjenstander hadde gitt et fullstendig overblikk over markedet i hele dets bredde Når deltakelsen fra utenlandsk side ble så stor, skyldtes det dels Hamburgs ry som internasjonal handelsby med oversjøiske forbindelser i alle retninger, dels også den internasjonale brødkongress som ble holdt samtidig med utstillingen. Alt i alt regnet man med 10 000 utlendinger, som representerte 34 nasjoner.
De fleste forretninger ble sluttet på bakerimaskin- og ovnskonstruksjonenes område. De nyutviklede helautomatiske anlegg, som til dels ble fremvist for første gang, var særlig etterspurt, og til dels er angjeldende firmaer utsolgt på sin løpende produksjon. Noe annet som fant sterk etterspørsel var butikkinnredninger og tilbehør, men også artikler som bakehjelpemidler, essenser og aromastoffer fant god avsetning. Det berettes at det ble sluttet kontrakter helt opp til 500 000 DM.
Bakeriutstilling i London i oktober.
Fra 1. til 6. oktober skal der på Olympiaområdet i London holdes en bakeri- og konditoriutstilling, hvor Englands ledende firmaer vil vise alt det nyeste av sin produksjon til utbygging og modernisering av bakeri- og konditoribedrifter.
Der vil også bli en utstilling av baker- og konditorvarer utført av ørikets dyktigste håndverkere, foruten at kjente produsenter fra andre europeiske land vil delta.
Cirka 200 utstillere vil demonstrere maskiner, råstoffer og hjelpemidler av enhver art, og utenlandske gjester er hjertelig velkomne. De vil få fri adgang og katalag over utstillingen (fås på opplysningskontoret ved inngangen til National Hall). Tolker vil stå til disposisjon om ønskes.
Alle henvendelser bes rettet til arrangørene.
The Trades· Markets and Exhibitions Ltd.
623 Grand Buildings, Trafalgar Square, London W. C. 2.
DARRES GATE 3
Fondant som stivner: Under tableringen hender det iblant at fondanten plutselig stivner og ikke er til å få myk igjen tross kraftigste bearbeiding. Allikevel kan den gjøres brukbar, hvis man straks den er stivnet dekker den hårde sukkerklumpen med fuktige kluter. Dermed begynner den å svette, og etter en halv times tid skal den være blitt myk og brukbar igjen ganske av seg selv.
Kaker som ikke slipper formen: Merker man at kakene slipper dårlig, legger man dem så varme som mulig omvendt på bordet, og legger hurtig en kald, fuktig klut utenpå formen. Dermed dannes det kondens på innsiden, som myker opp det klebende lag, så at formene lett kan løftes av. Iblant hender det at enkelte sorter kaker av biskuitmasse ikke vil slippe selvom formen er både smurt og strødd. Det hjelper, hvis man istedenfor vanlig mel strør med et mel av forklistret stivelse som man kan lage seg selv ved finmaling av kjeksbrudd, tørket loff eller lignende.
Sitroner som begynner å råtne skal være utmerket til rengjøring av kobberkjeler. Saften av slike, blandet med litt salt og litt fin sand skal være et fortrinlig pussemiddel som straks gjør kjelene skinnende blanke.
Melk som brenner på unngår man lettest, hvis man varmer melken i et kokende vannbad. Brukes direkte varme, må man røre hele tiden. Er ulykken likevel skjedd, sies det at man kan dempe den brente smaken ved å pakke en helt våt klut om kjelen og la den stå en tid.
Inntørket eggstrykelse kan brukes til mørdeig og gjærdeig, hvis man gnir den gjennom en fin sikt. En annen sak er at strykelse ikke bør få anledning til å tørke inn eller skorpe seg ved å bli stående over. Slik strykelse _ er nemlig en meget god grobunn for bakterier, og det er hygienisk sett betenkelig å bruke den (i deiger stiller det seg litt bedre, fordi di,s j ie, blir stekt, ,t~ ' , iJ r _ 11 _. \: Jl r•
Når De lar disse fire merkene spille opp i Deres verksted, kan De være sikker på suksess.
På hvert sitt felt gir disse mer-
hvorved bakteriene drepes, men bra er ikke dette heller.) Tiloversbleven strykelse må settes tildekket i kjøleskap eller i alle fall på et kaldt sted Under ingen omstendigheter må den få stå i et varmt bakeri natten over.
Inntørket gjær, som har skorpet seg, kan nok ha mistet en del av sin drivskraft, men er ikke derfor ubrukelig . Det gjelder bare å få løst opp alle skorper. Dette går raskest, hvis man rører den med litt fint sukker, så blir den snart til en jevn grøt. Var gjæren meget tørr, bør den dynkes med vann før sukkeret tilsettes Man kan også løse opp skorpet gjær bare ved å dynke den med vann, men dette tar lengere tid.
Syltetøy og marmelade som er gått i gjæring kan bli brukbart hvis man koker det opp med lit sukker og en liten tilsetning av natron (ikk e meget!) Fabrikklaget marmelade er som oftest konservert, men gjæring kan naturligvis forekomme. Den oppstår lettest i den varme årstid, og især hvis man rører meget i varen. Gjærsporer fra luften, som har slått seg ned på overflaten, røres da nedi, og den luft som kommer med, understøtter tendensen. Derfor bør syltetøy alltid oppbevares kaldt og røres minst mulig.
(Etter «Der Konditormeis ter. »)
Landsforeningens styre var samlet til møte 4. juli, og av de saker som ble behandlet kan nevnes:
Medlemsforhold .
Firma Bjarne Jacobsen, Horten ble besluttet opptatt som medlem.
Omsetningsavgiften for sprit og rom.
I henhold til et rundskriv fra Skattedirektøren av mai i fjor var sprit til bruk i bakerier og konditorier å betrakte som avgiftspliktig hjelpestoff. - Da denne avgjørelse etter styrets oppfatning måtte bero på en misforståelse, ble det gjort en henvendelse til Direktøren for Skattevesenet, med påstand om at sprit er et råstoff for baker- og konditorbedriftene og at den som sådan må være fritatt for omsetningsavgift. -På denne henvendelse mottok vi det svar at Finansdepartementet ikke hadde funnet
å kunne endre bestemmelsen om omsetningsavgift for sprit til bakerier og konditorier. Der ble gjort en ny skriftlig henvendelse til Skattedirektøren, nå også omfattende rom som anvendes til bakeribedriftene, men Finansdepartementet fastholdt påny sin tidligere avgjørelse Etter forslag fra Trondheims-representanten i landsforeningens styre ble saken overlatt Trondhjems Bakerlaug som allerede i 1951 hadde tatt opp spørsmålet, idet spørsmålet der hadde spesiell interesse ved kjøp av rom. - På vegne av en Trondheims-bedrift uttok deretter o r. sakfører Thorvald Wiig, Trondheim stevning til Oslo Byrett mot Staten v / Finans- og Tolldepartementet.
Der forelå nå meddelelse om at der var kommet til et forlik i saken, hvoretter sprit og rom som anvendes i bakerienes og konditorienes produksjon er fritatt for omsetningsavgift fra 1. april d. å . - Bedrifter som måtte ha betalt omsetningsavgift av sitt uttak av sprit og rom etter 1. april d. å. vil derfor ha krav på å få avgiftsbeløpet refundert.
Forslaget til ny funksjonæravtale og virkningen herav for bedriftene.
Man hadde fra en del bedriften innhentet oppgaver over virkningen av det av Riksmeglingsmannen fremsatte forslag til ny tariffavtale for funksjonærene, som ble vedtatt med virkning fra 1. mai d å - Der var imidlertid bragt på det rene at man med prismyndighetene ikke ville ha noen mulighet for å kunne komme til realitetsbehandling om eventuell priskompensasjon før der forelå en regnskapsanalyse for 1954, og at denne tidligst ville kunne foreligge i slutten av august d å.
Styret besluttet derfor å innkalle oppgaver over funksjonærlønningenes virkning fra samtlige bedrifter som har funksjonæravtaler, samt å purre opp regnskapsskjemaene for 1953 og 1954 slik at man kan f å et fyldigst mulig materiale til bedømmelse av bedriftenes stilling.
Omkostningene ved å ha lærlinger.
Landsforeningen hadde gjennom Norges Håndverkerforbund mottatt en del eksemplarer av et spørreskjema utarbeidet av Lærlingrådet til fordeling blant våre medlemmer, idet Lærlingr~det dermed ville søke å skaffe seg en oversikt over hvilke omkostninger utdannelsen av lærlingene påfører bedriftene. Det var fore-
løbig forholdsvis få som hadde besvart skjemaet, men direktør Dawes redegjorde for de besvarelser som var innkommet.
Reklamekampanje for kaker og kakeformidling.
Fra Reklameutvalget for konditorvarer som består av representanter for Norges Conditormestres Landsforening og Bakermestrenes Landsforening, forelå brev av 4 / 6 d . å. med meddelelse om at komiteen foreslår at man går inn for en reklamekampanje for kaker, herunder opprettelse av en kakeformidling, noe i likhet med hva som praktiseres når det gjelder blomsterformidlingen
Bakermester Landvik ga deretter en redegjørelse for sakens behandling på Norges Conditormestres Landsforenings landsmøte i Kristiansand 7. juni.
Når det gjelder kampanjen for økt kakeforbruk, var det forutsatt at landsforeningent~ eventuelt ga tilsagn om en viss økonomisk ~tøtte, mens kakeformidlingen var' forutsatt basert på medlemskap av de interesserte bedrifter. - Komiteen foreslo at reklamespørsmålet ble forelagt laug og områdesammenslutninger til uttalelse, og brevet var vedlagt forslag til et slikt sirkulære. Med N.C.L.'s brev fulgte også forslag til lover og forretningsorden for den internasjonale kakeformidlingsforening.
Etter å ha drøftet spørsmålet inngående, besluttet styret enstemmig å gi sin tilslutning til forslaget til fellessirkulære vedr. eventuell propaganda for økt salg av kaker, for derved å søke å få bragt på det rene i hvilken utstrekning der er interesse for spørsmålet. Imidlertid var styret av den oppfatning at det i vesentlig grad ville lette lokalforeningenes behandling, såfremt også de enkelte medlemmer ble tilstillet sirkulæret.
Med hensyn til eventuell økonomisk støtte fant man det vanskelig å gi noe tilsagn før uttalelsene fra laugene og områdesammenslutningene foreligger.
Vedr. kakeformidlingen erklærte styret seg prinsipielt enig i at der søkes etablert en norsk kakeformidlings-organisasjon, basert på frivillig medlemskap av de interesserte bedrifter. Man fant dog å måtte forbeholde seg å komme tilbake også til dette spørsmål etter at man har hatt anledning til å gjennomgå det forslag til vedtekter som komiteen vil utarbeide.
168
Fellesreise til bakeriutstillingen i London 1.-6. oktober.
Fra Bennetts Reisebureau A / S forelå der forslag til arrangement av en fellesreise med fly til utstillingen, i dagene 2.-6. oktober.
Styret besluttet enstemmig å bekjentgjøre fellesreisen i «Norsk Bakertidende», og vi viser derfor til programmet for reisen som er inntatt dette nummer .
Forøvrig behandlet man melforsyningen i Nord-Norge, tariffenes utløpstider, importen av bakerimaskiner, utvidelse av Norges Håndverkerforbunds Yrkesopplæringskomite, ev. opprettelse av et kontrollorgan for bakerimaskiner, anbringelse av ledige midler og råvaresituasjonen.
Fellesreise til den internasjonale bakeri- og konditoriutstilling i London 2.-7. oktober 1955.
I anledning ovenstående messe og etter avtale med Bakermestrenes Landsforening og Conditormestrenes Landsforening arrangerer Benett's Reisebureau A/S en fellesreise med fly til London da denne utstilling må være av største interesse for norske bakere og konditorer. Vi bringer her et utsnitt av hva arrangørene skriver i forbindelse med utstillingen:
«Dette er UTSTILLINGEN som bakere og konditorer over hele verden anerkjenner som den største og mest verdifulle i sitt slag. Messen finner sted i «National and Empire Halls of London's Olympia» og omfatter det siste nytt fra Englands ledende produsenter. Fremvisningen av konditor- og brødvarer fremstilt av de dyktigste yrkesutøvere i bransjen vil bli større og bedre enn noensinne, og denne avdeling vil også inkludere deltakelse av ledende bransjefolk fra hele Europa; nærmere 200 utstillere vil vise moderne maskiner og utstyr og forbedrede konditori- og bakeri-råvarer. Kontinuerlige demonstrasjoner vil gi verdifull innsikt i bruken av den moderne teknikk.
Utenlandske besøkende blir utstyrt med gratis partout-kort og guidebok til messen ,og en spesiell guide vil stå til disposisjon.»
Arrangørene skriver til sist:
«You must visit this Exhibition - it will be supremely interesting and a business investment. We hope to meet you there.»
JIHÅ tar alle deiger. Deler absolutt nøyaktig. Lav innsugningshastighet gir meget skånsom behandling.
Særdeles kraftig konstruksjon. Førsteklasses materialer, nøyaktig arbeide. Deigtrakt i rustfritt stål. Stille gang.
Gunstig form på deigstykket gir pent og godt oppslag den lange virkebane.
Arbeider uten strømel. Lett renhold. Lett å betjene. rundvirkeren. Bemerk
På grunn av den sammenbygde form tar deigdeleren og rundvirkeren liten plass. Bemerk at maskinene plaseres helt inntil hverandre.
Eget service-verksted med erfarne folk . Lager av reservedeler.
JIHA er en lønnsom investering. Norsk kvalitetsprodukt - ingen lisens.
JIHA deigdeler kr. 15.000.-
JIHA rundvirker kr. I 0.000.-
Vi anbefaler også JIHA langruller - Diskuter Deres rasjonaliseringsproblemer med oss.
TRIO margarin er fremstilt utelukkende for bruk i bakerier og conditorier og er derfor særlig tilpasset fagmannens ,behov.
De vil kunne overbevise Dem om at TRIO margarin ved oppisking går lett opp og gir stort volum.
TRIO margarinens overlegenhet gir seg tydelig til kjenne i overgangen mellom årstidende. TRIO er sikrest i bruk hele året rundt.
TRIO margarin har Melange margarinens friske og gode smak. Den er smidig og går lett inn i deigen.
TRIO margarin er forbeholdt bakere og conditorer og vil ikke bli so~1gt til andre.
TRIO leveres bare i I/ I kilos stykker.
Vi slutter oss til arrangørene og håper at De vil benytte denne anledning til i hyggelig selskap med kolleger å bese messen og på samm e tid tilbringe noen festlige dager i verdens st ø rste by.
Det er vår oppfatning at denne messetur i alle henseender vil bli utbytterikt for deltakerne, og vi ønsker Dem hjertelig velkomme n på turen
Her følger programmet fra dag til dag :
Søndag 2. oktober
Avr. fra Oslo med S A.S 4-motors Cloudr~rn ster kl. 9.50, fra Tordenskjoldsgt. med buss kl. 9.00.
Lunch serveres på flyet. Mellomlanding Stavanger.
Ank. til London Airport kl. 14.10.
Deltakerne kjører i egen buss til hotellet. Oppholdt på 1. kl. hotell.
Middag på hotellet.
Kl. 20,30 sightseeing - London by nightmed besøk på forskjellige cabareter, internati onal floorshows, wine houses etc.
Deltakerne hentes på hotellet og kjøres hvi s ønskes etter siste besøk tilbake til hotellet (ca kl. 01.00)
Mandag 3 Frokost på hotellet.
Ca. kl. 10.00 hentes deltakerne til en sightseeing i London som avsluttes ved messen (Norsk-talende guide).
Resten av dagen til fri disposisjon .
Messen er åpen alle hverdager fra kl. 10- 19
Reiselederen står til tjeneste under hele oppholdet.
Tirsdag 4 Frokost på hotellet.
Formiddagen til fri disposisjon.
Hvis der ønskes hentes deltakerne på hotellet / messen kl. 13.30 for i luxbuss å kjøre p å sightseeing til Eton, Windsor, Hampton Court med flere berømte steder (Norsktalende guide)
Denne tur betales til reiselederen .
Middag på hotellet.
Aftenen til fri disposisjon.
Onsdag 5. Frokost på hotellet.
Kl. 9 30 begir vi oss i buss til Madame Tussaud ' s berømte vokskabinett som beses. Etter besøket lunsj på en kjent restaurant.
Resten av dagen til fri disposisjon,
Torsdag 6. Frokost på hotellet.
Formiddagen til fri disposisjon.
Kl. 12 00 - Lunsj på hotellet.
Kl. 13.00 - Buss til London Airport.
Kl. 14.50 - A vr. London Airport.
Kl. 17.45 - Ank. Oslo, Fornebo
KARDEMOMME
INGEFÆR
HVITLØK
V å r Sitrones s en s og
Sitronskallaroma garantere s fram s tillet a v Prim a Messina Sitronolje
De gir fin sitron s mak s om ikke harskner
For bak v erk anbefale s :
Nr. 6114
SITRONSKALLAROMA
Spe s iell baker v are
Fin i s maken og dr øy i bruk
KRISTIANSAND S
CENTRALBORD TELEFON 4010
LARVIK fiÅDDV€RK€Rnes
Øvre Slottsgt 11 - Oslo
Tel e fon sentralbord 4156 8 2
TELEFON SENTRALBORD 2300
Telegr. adr. : «STAFETT »
TELF .: SENTRALBORD
41 4 7 06 - 41 63 56 - 42 74 20
en gros.
Magasinerende og direktefyrte i mur ~ og jernkonstruksjon, alle størrelser levere s fra landets eldste og største spesialfabrikk.
Salgskontor: F. K. FIN130RUD A/S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo Tlf. 421185-424391. - Telcgramadr.: Finboflcx
Moss
Telefon 2535
an.befaler sin prima GJÆR
Prisen kr. 1.165,-.
inkluderer reisen fra Oslo tilbake til Oslo med fly, opphold på 1. kl. hotell i London samt de i programmet nevnte ytelser og måltider. Dessuten assistanse av Bennett's reiseleder.
Ikke inkludert
er personlige utgifter så som drikkevarer et c.
Bennett's Reisebureau A / S påtar seg intet ansvar for bagasjen eller skade på person. Det anbefales derfor deltakerne å forsikre sin bagasje samt tegne ulykkesforsikring Dette ordnes av vårt byrå.
Pass.
Deltakerne må være i besettelse av alminnelig politipass gyldig for alle land i Europa.
Valuta.
Ved ansøkning til Norges Bank vil deltakerne kunne få tildelt forretningsvaluta Deltakernes pass vil bli sperret for n. kr. 250, - av turistvalutaen Dette beløp er inkludert i prisen.
Nærmere opplysninger og inntegning vedlagt depositum kr. 50, - - til Bennett's Reisebureau A / S, Karl Johansgate 35, Oslo, tlf 33 70 80, eller nærmeste Bennett-kontor, innen 10. september.
Fra bygdemøllenes blad «Kvernkallen » henter vi nedenstående, som er utdrag av et foredrag holdt av Bård Rannem under årsmøtet i Stavanger i juni
Jeg skal gi en liten orientering om det rasjonaliseringsforslag som står på dagsordenen her. Først skal jeg komme litt inn på den historiske bakgrunn og årsakene til den stilling bygdemøllene har i dag.
Utviklingen har til alle tider og innen alle yrker gått sin gang og har vært årsak til større og mindre struktuelle endringer innen næringene. Vanligvis skjer utviklingen jevnt uten brå omveltninger. Men en har eksempler på at oppfinnelser har skapt helt andre vilkår og forutsetninger for industriell virksomhet. Det best kjente eksempel på en slik brå omveltning er den industrielle revolusjon i England i begynnelsen av det forrige århundre. Oppfinnelsen av dampmaskinen endret helt grunnlaget for indu-
Undersøk hva vi kan tilby Dem av brukte deigdelemaskiner , rundvirkere og langrullemaskiner
Alle maskiner leveres i overhalt s tand
Rimelige pri s er
THERESEGT. 41, OSLO, TLF 46 82 10
strien, tidligere var det små håndverksbedrifter som produserte industrivarene. Men i og med oppfinnelse av dampmaskinen ble kapitalbehovet innen industrien mye større enn tidligere . Dette førte til at de små enheter en hadde fra før måtte slutte sin virksomhet eller gå sammen til større enheter. Dette ble en meget smertefull og vanskelig prosess. Og som rimelig var reiste folk seg i protest, men utviklingen kunne ikke stanses, den gikk sin gang.
Jeg nevner dette for å vise at de vanskeligheter bygdemøllene har i dag ikke er noe spesifikt problem som bare bygdemøllene har fått føle. Liknende vansker og problemer har en hatt i de fleste industrier og i alle land.
Innen bygdemølleindustrien har det ogs å foregått en jevn utvikling gjennom tidene.
Fra gammel tid var det gardskverner på d e fleste større eiendommer, og etter den tids tekniske standard og kommunikasjonsmessige muligheter var dette en naturlig og utmerket ordning. En del av disse bekkekverner utviklet seg til handelsmøller og mange eksisterer i dag som bygdemøller.
Da korntrygden ble innført i 1927 måtte av praktiske grunner antallet møller innskrenkes vesentlig. I 1930 var antall bygdemøller som hadde kontrakt med Statens Kornforretning 915, og i 1939 927 møller, i 1954 var det 572 møller. Fra 1939 til ifjor er altså nesten 40 pst. av møllene lagt ned Denne store reduksjon i antall møller som har foregått de siste 15 år og som kommer til å fortsette har sin årsak i flere forhold.
1. Mange bygdemøller ligger ved vannfall som rimelig er Men det gjør at mange av diss e
pyntefrukter i alle farver for dekorasjon av kaker og is
TLF.: SENTR.B. 33 38 74 L'Orsa & Clausen
møllene i dag ikke er hensiktsmessig plasert. Man er jo i dag ikke avhengig av vannfall som kraftkilde, kraften kan tvertimot ofte med fordel kjøpes av kraftselskap.
Det som idag har mest å si for plaseringen av møller er at det er lettvint adkomst til mølla året rundt med lastebil, eller at mølla ligger ved kai der båttransport er det naturlige Dette er forhold som gjør at mange møller skulle hatt en annen plasering i terrenget enn de har. Men i dag å flytte ei mølle, dvs. bygge ei ny mølle, er ingen billig affære. Og med de små malingsmengder mange møller har, gir ikke inntektene grunnlag for en slik investering.
2. Prisen på arbeidskraft er i dag mye høyere enn tidligere både absolutt og relativt. Det gjør at det i dag må produseres betraktelig mere pr. arbeidstime enn hva som var nødvendig før for at produksjonen skulle være lønnsom. For bygdemøllene virker denne omvurdering av menneskelig arbeidskraft i forhold til de andre produksjonsfaktorene meget sterkt.
Møllene var og er for en stor del meget enkelt og billig maskinelt utstyrt, og det fører uvegerlig til lav ydelse pr. innsatt arbeidstime, med andre ord å oppnå en rimelig arbeidsbetaling for produksjonsinnsatsen blir meget vanskelig
Disse vansker kan bøtes på med å ta mere teknisk utstyr til hjelp, men med de små enheter bygdemøllene er gir de ikke økonomisk grunnlag for de nødvendige investeringer for å komme over til lønnsom drift. For å makte en slik teknisk rasjonalisering må flere møller legges ned slik at de gjenværende kan få større kornmengde å arbeide med.
3. I den seinere tid er det reist mange siloer for norsk korn utover i distriktene, de fleste av disse er ikke bygget i samarbeid med bestående møller som skulle synes å være den naturlige ordning Men på grunn av at møllene er små anlegg uten nevneverdig økonomisk bæreevne, har en kommet til at siloene like gjerne kan reises uavhengig av møllene. Og dette er en utvikling som nok vil gå i samme spor hvis fortsatt alle møllene skal drive.
k•&· varemerke
DARRES GATE 3
4. En annen ting som og har betydning for møllene er at ved nybygging av driftsbygninger på gårdene for fremtiden vil det neppe bli bygget noe særlig lagerrom for korn. Det er billigere og bedre å lagre kornet felles på siloer, så male det kollektivt etter hvert som en har behov for mel utover vinteren. Og denne felleslagringen av kornet er det naturlig at møllene for en del påtar seg, og bygger mindre siloer til dette formål. Men noe slikt kan ikke reises på hver mølle, det kan bare bli tale om det på større møller. Dette betinger også en innskrenkning i antall møller.
Alle disse ting peker mot det samme, større malingsmengde pr . mølle . For møllene er den totale leiemalingsmengde for hele landet en gitt størrelse som de ikke kan influere på. Eneste mulighet for å øke malingsmengden pr mølle er da å redusere antall møller.
Det er en prosess som for den enkelte kan føles hard og urettferdig. Og det er hårdt når man på et sted slekten har drevet mølle i flere hundre år må legge ned driften. Men det er ikke noe å gjøre ved det, i og med det er et dynamisk samfunn vi lever i må vi akseptere de forandringer som utviklingen krever.
Det samme forhold har en ved mange byer der gamle odelsgårder blir spist opp av byen til tomter, for eierne er det utvilsomt bittert, men han har ikke annet å gjøre enn å avfinne seg med utviklingen.
Mange møller kan drives i en del år enda, men når anlegget er helt nedslitt, gir ikke inntektene av den beskjedne malingsmengde grunnlag for de investeringer som er nødvendig for å bringe mølla opp på et rimelig teknisk nivå. Bygdemøllene går sin undergang i møte. Og faren er, tror jeg, at hvis en ikke kan komme fram til en erstatningsordning slik at mange møller som nok kan drive i 5-10 eller kanskje 20 år til, ser seg tjent med å legge ned snart, blir næringsgrunnlaget for de gjenværende møller bedret for sent til at de kan makte den tekniske rasjonalisering som er nødvendig. Følgen kan altså bli at storparten av møllene forfaller og dette er hverken mølleeiere eller produsen-
ter tjent med. Og det kan føre til at produsentene blir misfornøyd med de rådende mølleforhold og selv bygger en ny moderne mølle ved siden av de bestående møller. Dette vil vel i mange tilfelle bli den dyreste løsningen og følgelig noe som en bør unngå.
En kan si at å få bygdemøllene ut av disse vansker bør være Statens Kornforretnings sak. Men noe juridisk krav på erstatning har møllene neppe såvel som Statens Kornforretning ikke har noen penger til slike formål. På dette budsjettforslag ble Statens Kornforretnings anmodning om 2 mill. kr. til møllefondet strøket helt av departementet. Og da anser jeg det helt utelukket at det stilles så mye midler til rådighet at det virkelig kan gjøres noe effektivt for å løse denne saken. Det er møllene selv som må ta opp dette og søke å finne en vei ut av vanskelighetene. Og for å komme noen vei må det løftes i flokk. Men det er ikke å vente at noen møller skal bære mere av byrdene v;;-cl rasjonaliseringen enn de fordeler de selv oppnår. En må derfor finne en ordning som vi:-ker rettferdig for alle og til alle kanter, båd<:· for de møllene som skal legges ned og de som skal bestå.
Og det mener utvalget en har funnet i den foreslåtte ordning. Erstatningsspørsmålet er det sentrale problem som må søkes løst for å kunne gjennomføre den geografiske rasjonalisering. Hvis mange møller kunne få en rimelig erstatning nå, ville de rimeligvis heller ta mot det ennå drive 10-20 år til og så måtte stenge døra uten å få noe erstatning i det hele tatt.
Av disse grunner mener utvalget at den foreslåtte ordning kan være til stor hjelp.
De enkelte møller har lite disponibel kapital til å betale en rimelig erstatning til de møller som er villige til å legge ned. Og det er heller ikke så godt å få lånt penger, såvel som det er rimelig at møllene kvier seg for det. Men får en istand den foreslåtte ordning, kan de få den økonomiske hjelp som er nødvendig for å løse ut nabomøllene.
Jeg tror ikke en skal se på disse erstatningene, hvis de blir ordnet på den foreslåtte m ii te som en utgift for møllene som betaler avgiften. Det ser i dag ut som malingsprisen står foran reduksjon, en del møller har slått ned prisen og det er overveiende sannsynlig at andre mt• følge etter. Men hvis en kan si at en del c>,V malingsprisen går til rasjonalisering og sanering av mølleindustrien til beste både for produ-
sentene og mølleeierne, vil en straks stå sterkere og det vil være lettere å holde satsene på nåværende nivå en tid framover.
Den foreslåtte ordning går i korthet ut på følgende:
Det presiseres at hele ordningen er basert på frivillighet.
Møllene betaler inn til et rasjonaliseringsfond kr. 2,- pr. tonn leiemaling. Disse midlene nyttes så til å yde lån til møllene som skal betale erstatning til nabomøller som er villige til å legge ned.
Fra nær og ~jern.
I mange orientalske land er dadler ett av hovednæringsmidlene og ett av de som brukes på flest måter, til sirup, vin, brennevin, og til og med til brød. Det er ikke opplyst noe om hvordan dette brødet lages, men da dadlene i seg selv er meget næringsrike kan man godt tenke seg at slikt daddelbrød kan være en utmerket spise, selv om det neppe har altfor stor likhet med det vi er vant til å kalle for brød.
Det er ikke bare hos oss man har prisforskrifter. Fra Argentina meldes at man der har fått påbud som skal være oppslått i alle næringsmiddelforretninger, deriblant bakerier, og alle utstilte varer skal være prismerket. Politiet er blitt forøket med en rekke inspektører som skal påse at forskriftene overholdes. Der føres også. kontroll med den hygieniske standard i bakeriene og personalets sunnhetstilstand.
for fast herd (brukt) tilsalgs.
Henv. Kristian Friestad d .y eller
Brusand Handelslag, Brusand, Rogaland.
Se her!
stk. 2 x 2 pl. konditorovn.
» «Calefax oljefyringsanlegg m / 2 brennere.
» dampkjele for fyring. alt i god stand, rimelig tilsalgs.
EIGIL OWREN, Nygard Tlf. Gjøvik 71622