Utgitt av .Bake r m e strenes Landsforening. - Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
Redaktør : ov e ring e n i ør L e i f Lars e n - T e knolog is k Institutt , Oslo
Postadresse : Po s tboks 2614 O s l o - T e le f on 33 08 80
INNHOLD : INDEKSEN BAKERMESTRENES LANDSFOREN I NG - BAKERKURSENE - EN ETTERLYSING - PÅ BAKERFEST
I D E T U SEN S JØARS LAND - F I NSKE BAKERFOR H OL D - NO RDISK CEREALK JEM I KE RFOREN I NG - BAKERIER OG KONDITORIE R ME L I TANKVOGNER - HV I S VI FAR RAS JONER I NG I G JEN - -
INDEKSEN
mange år har lønningene i dette lander vært knyttet til indeksen. Det er selvfølgelig riktig at lønningene står i et visst forhold til leveomkostningene. På den annen side må en hevning av lønningene nødvendigvis føre til en fordyrelse av fremstillingsomkostningen for de fleste varer, det vil si leveomkostningene og indeksen stiger. Her Jigger nettopp det store problem når det gjelder denne sammenkoblingen av lønninger til prisindeksen. D e som går inn for dette systemet, og de myndighetene som er programforpliktet til å følge det, har derfor sine store vanskeligheter ikke minst slik som situasjonen ligger an i dag D e r es arbeide går faktisk ut på å trykke indeksen slik at lønnsstigning kan hindres. Dermed står disse igjen overfor det problemet at de blir lønnstrykkere, en betegnel se de sikkert nødig vil ha festet til seg, men i virkeligheten er det stillingen i dag.
Indeksen bestemmes etter prisen på forskjellige næringsmidler. D e mere a lm in nelige næringsmid l er som brød teller sterkt på indeksen , de mere luksusbetonte h ar en mindre innflytelse. Da me l prisene steg under krigen fant myndig h etene på kompensasjons l injen - brødprisene ble ho l dt, kakene - som teller l ite på indeksen - fikk høyere priser. D ermed forlot man det kalkylegrunnlaget som er basis for enhver sunn prisansettelse. Dvs. helt forlot man ikke kalkylene. Etter krigen ble kakenes priser mere og mere fastsatt på grunnlag av kalkyler igjenkompe n sasjo n stilsagnet er det slått en strek over -, og for brødprisene avvises enhver kalky le, her te ll er hare indeksen.
Bakerne h adde en god tid under krigen: Det var ikke forutsett, men konjunkturene for bakerne er alltid høyst varierende og ubestemmelige i unormale tider. Nu h o l der tidene på å stabilisere seg - dermed trer skjevheten ved myndighe te nes inngrep i ka l kulasjonsgrunnlaget av hensyn til indeksen, mere og mere i øynene. Det er bare prismyndighetene som ikke vil se det - av hensyn til indeksen.
Kompensasjonslinjen forutsetter at det finnes råvarer for fremstilling av de
8
einaJ,, 1'14i,
Tidligere F. C. Balling & Co.
Tom tegaten 2 1 8 , O slo - Te lefoner41 63 56
42 74 20
41 4706
Kolonialvarer
Mel, Bakeriartikler en gros
varene som skal gi kompensasjon for de indeksbestemmende brødprisene. Et av de viktigste av disse råvarene er sukker. Man skulle tro at slik som forholdene ligger an burde bakerne først og fremst tilgodeses med sukker. Det faktiske forhold er at av de sukkerbrukende industrier kommer bakerne nederst på listen. I henhold til oppgaver fra FAO (Food and Agriculture Organization of the United Nations) lå det årlige sukkerforbruket pr. individ i Norge på 25.3 kg i 1947-48, mens det i 1934-38 l å på 30 3 kg. Det vil si 80 % i forhold til førkrigsnivået. De norske bakeres sukkertildeling ligger på under 50 % - mange på under 40 %- - i forhold til førkrigsforbruket.
Bakerne betaler tilbake subsidier på sukker og fett -
Bakermestren e s
landsforeningen har nu 1030 medlemmer. Medlemstallet er altså fremdeles økende, selv om farten nu har avtatt noe, men så er også antall bedrifter som står utenfor nu forholdsvis lite. A regne med 100 % oppslutning om Bakermestrenes landsforening er kanskje optimistisk, men med tilslutningen i dag ikke for optimistisk.
Umiddelbart etter landsmøtet tok Arbeidsutvalget og sekretariatet opp arbeidet for å iverksette landsmøtets beslutninger. Det er selvfølgelig først og fremst prisspørsmålet som står i forgrunnen. Det er gjort nye henvendelser til Prisdirektoratet, og svar fra Prisdirektoratet skal behandles i Arbeidsutvalget 24 august. En har funnet det mest hensiktsmessig foreløpig ikike å offentliggjøre noe om disse forhandlingene, eller om de skritt Arbeidsutvalget vil komme til å ta for å bringe bakeryrket over på lønnsomhetsbasis. Foreløpig er Prisdirektoratet gitt orientering om yrkets fortvilte stilling, og om at det nu må gjøres noe.
men må kalkulere med subsidierte varer. Og det e r kompensasjonsvarene det her gjelder. Refleksjonene gjør seg selv. De pengene Prisdirektoratet på denne måten tar inn går inn i et såkalt prisutjevningsfond - for å holde prisene og indeksen nede. Bakerne baker i da g det indeksbestemmende husholdningsbrød med stort tap At de under de omstendighetene må betale til utjevningsfondet istedenfor å få tilskudd fra det , kar:ikteriserer tilstrekkelig stillingen i dag. De har ikke bedt om tilskudd - de ber om i all fall å slippe å betale t il utjevningsfondet. Og de forstår ikk e myndighetene s mening med på denne måte å ofre et helt yrke til den Molok som heter indeksen.
Landsf or e ning
Kontorsjef Dawes har fortsatt sine forhandlinger med forsyningsmyndighetene for å få øket sukkertildelingen. I den orientering han ga på landsmøtet meddelte han at han hadde gått inn for en økning av sukker e t for de fleste bakerier og konditoriers vedkommende. Bakerne og konditorene har i sommermånedene hatt 25 % økning i sukkertildelingene, men dette skal opphøre 31. august. Det arbeides nu sterkt for å få den foreslåtte økning gjennomført før den tid. Det foreligger imidlertid intet om dette idet bladet går i trykken.
Kontorsjef Dawes har hatt møte med bakere og prismyndighetene i Vestfold, Buskerud og Telemark. Møtet ble holdt i Drammen den 14. august. Det viser seg at priskontorene på enkelte steder i Telemark har underkjent kontrollnemndenes prisfastsettelser. Dette er ikke i overensstemmelse med gjeldende bestemmelser. Priskontorene kan ikke uten videre endre de priser Kontrollnemndene fastsetter.
Bakermestrenes Landsforenings Centrnlkontor flytter i løpet av oktober over i Arbeidsgiverforeningens nye lokaler. Samtidig går sekretariatet over til Centralkontoret med kontorsjef Dawes som leder. Centralkontoret får 3 rom i nybygget, et sjefs- og styrerom, et ekspedisjonsrom og et konferanserom med avdelt arkivrom. Det er også avertert en mannlig sekretær for kontorsjef Dawes og det har meldt seg ca. 50 søkere til denne stillingen.
Bak e rkur se n e
Det neste bakerkurs ved Statens Teknologiske Institutt blir holdt i tiden 2.-14. oktober. I kurset blir det gitt ca. 70 timers undervisning i form av foredrag, demonstrasjoner, praktiske bakeforsøk og bedriftsbesøk. Foredragene omfatter materiallære og baketeknikk, kalkulasjon, og bedriftsteknikk. De praktiske bakeforsøk omfatter bl. a. bakning av gamle og nye brødsorter, demonstrasjon av nye råstoffer m. m.
Lærere ved kurset blir:
Overingeniør Leif Larsen.
Kontorsjef A. Dawes.
Bakermester Hans Andersen.
Bakermester W. Clausen.
Som elever opptas bare bakermestre og svenner. Kurset skal supplere de kunn~kaper elevene allerede har i bakeryrket, holde dem a jour med nye metoder og råvarer og gi dem nye impulser.
Kursusavgiften er kr. 15.00. Det opptas høyst 15 elever. Søknader om opptagelse skrives på egne skjemaer som fåes ved henvendelse til Statens Teknologiske Institutt, Akersveien 24 C, Oslo.
Søknadsfristen ut l øper 11 • september.
Stipendier for deltagelse i kurset kan det søkes om hos Norges Håndverkerforbund, Rosenkrantzgt. 7.
I tiden 6.-11. november holdes et 6 dages kursus for bakermestre. Dette kurset omfatter foredrag om baketeknikk med demonstrasjoner, kalkulasjon, forretningsteknikk, og arbeidsledelse. Endel bedriftsbesøk vil også bli foretatt.
Søknadsfristen for dette kurset utløper 9 oktober. Det vil imidlertid - da det gjelder et nytt kilrsus - være av betydning at interesserte melder seg tidligst mulig. En vil også være takknemmelig for forslag til temaer som bør behandles på kurset, og om søkeren selv kan påta seg å demonstrere ting som kan være av interessse for andre. På den måten håper en også at dette kurset kan bli særlig givende.
En etterlysing
Bakermester Reidar Helgesen, Trondheim, ber oss etterlyse 50-60 fotografier på 11 fotoark fra Landsmøtet på Larkollen i 1948, som han lånte 11t på møtet på Geilo i vår, og som siden gikk i sirkulasjon, og kom på vidotta. Herr Helgesen har ikke fått dem tilbake. Da han selvfølgelig nødig vil miste dem har han bedt oss etterlyse billedene i fagbladet, hva vi herved gjør. Vi ber den eller de som skulle være kommet i besiddelse av disse billedene snarest å returnere dem til oss eller direkte til bakermester Reidar Helgesen, hvis adresse er: Ilevolden 9 - Trondheim.
På forhånd takk. Norsk Bakertidende.
ETABLERT 1 906
TELEFON 420128 - 414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
Spesia lf orret n i n g en gros for bakerier og co n ditorier.
K olonia l e n gros Krydderimø ll e Kjemisk la b oratodum Verktøy etc.
Alle slags Bakeri~ og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg Dampkjeler, elektriske og underfyrte, Baker~ og Konditorovner.
PÅ BAKERFEST
de, t11Ltn JfØ-aft-J Land
En elskverdig innbydelse med et omfangsrikt program beveget Landsforeningen til å sende bake,mester Holte og undertegnede som representanter til Finlands Bagareforbund - eller som det heter på finsk Suomen Leipuri•liitto r. y-·s 50-års jubileum i uken fra 24 til 29. juli. For også :1 H et verdig charmerende innslag til :1 sikre suksessen fulgte også våre fruer med. Jeg benytter straks anledningen til :1 konstatere at dette var overveldende vellykket contra det mandige Finland.
Reisen gikk med nattog til Stockholm og en solblank Østersjøtur til Helsingfors, hvor vertskapet med direktør Tauno Vayrynen og hans vakre frue i spissen straks gikk i gang for p:1 en enest:1ende vennlig og elskverdig måte å sørge for at gjestene følte seg hjemme og fant seg tilrette i staden. Vi ble straks kjørt hl v:1rt hotell hvor skjønne blomster og vennlige ord smeltet v:1re hjerter, og fra restauranten i hotellets t:1rnbygnings 13de etasje fikk vi den første orientering og oversikt over den vakre byen, og en praktfull lunsj som brakte kontakten i orden.
La oss ofre noen minutter på :1 orientere litt om Helsingfors. Byen har ca. 400.000 innbyggere. Arkitektonisk og reguleringsmessig er det en usedvanlig vakker by, med enkelte helt særegne vakre bygninger og med brede og rette gater som gir bybildet et :1pent og vennlig preg. Alle hovedgater er dertil beplantet med sporvognslinjen som skille for kjørebanene. Av kunstverker finnes der mange og vakre arbeider og kommer man fra havnen møtes man av den vakre symbolske fremstilling av byens opprinnelse, statuen Havis Amanda - byen som reiser seg av havet.
Det var i alt 20 danske, svenske og norske gjester ved jubileet og kontakten mellom gjester og vertskap ble fast
sluttet, takket være den enestående gjestevennlighet som er særegen for det finske lynne.
Jubileet fikk en stilfull og vakker start mandag morgen på kirkeg:1rden hvor der ble lagt kranser på de tidligere ordføreres graver hr. K. M Brondin og hr. G E. Lindberg, samt på heltegravene fra de 3 siste kriger. Tilbake til byen igjen møttes man p:1 kafe Primula til mottagelsesfrokost hvor mange av møtedeltakerne var samlet, og kl. 2 var det festmøte i Han<lelshi:igskolans festsal som var festlig dekorert med de 4 nordiske na,joners flagg. Et strykeorkester intonerte med ouverture hvoretter forbundets nuværende ordfører Tauno Vayrynen hilste s:1vel gjestene som de innenlandske møtedeltakere velkommen, og tildelte 3 ærverdige gamle medlemmer forbundets æresmedlemskap under store ovasjoner.
De interne foreningsanliggender foregikk dessverre for oss gjester på finsk, som avskar oss muligheten av å kunne følge med. Men alt syntes å g:1 kvikt og greit fra hånden.
Det finske forbunds fortjenestemerke i gull ble delt ut til IO personer og blant disse til adm. direktør i Sveriges Bakeriidkareforening, Gi:ista Eiermark. Samtidig fikk en rekke aktive forbundsmedlemmer det nyinnstiftede mindre fortjenestemerke.
Etter en vakker fiolinsolo kom så gjestene med sine hilsener og gaver, og det var imponerende mange. Vareleverandører, samarbeidende organisasjoner, fagorganisasjoner, fagorganisasjoner og de øvrige nordiske lands hilsener. Og direktør Vayrynen smilte som en sol og takket i muntre vendinger for dem alle.
Festmøtet avsluttedes ved at man unisont sang Finlands nasjonalsang. «Vårt land, vårt land.»
VI ·p R E S E N T E R E R
VÅRT RAFFINERINGSANLEGG
HVOR MARKOL OLJENE BLIR TIL
.. f,em,tille, "" A.S JOHAN C. MARTE NS & CO. , Bergen •
Begynn den nye dag med Dag-Ny
E bakervare-margarinog De vil avslutte den med tilfredse kunder.
Det var levnet oss et par timers hvil før den store fest• souperen tok til i Fiskartorget som ligger i idylliske omgivelser et stykke utenfor Helsingfors , hvor ca. 200 damer og herrer deltok og hvor dansen gikk livlig til langt på natt. Ved bordet talte Svend Larsson for de skandinaviske konditorer og kaptein Alfr ed Helning for disse lands bakerorganisasjoner.
Med dette arrangement var selve jubileumsfestlighetene slutt og nu gikk festkomiteen og styret med fruer utelukkende inn for å ta seg av gjestene fra de andre nordiske land. Dette var arrangert med en festlig reise over 2 døgn gjennom Finland og begynte med at de deltagende 35 fikk en 2 timers flytur til Kupio. Her fikk man fra luften et l eve nde inntrykk av berettigelsen av betegnelsen «De tusen sjøers land» og fortsatte med båttur på noen av disse sjøene frem til Savon l inna, en tur som tok tiden til neste morg e n Inntrykket fra en slik tur er g l itrende sjøer som smiler mot en i solskinnet, og mørke, stille skoger som taust forteller at her har det finske folket sitt slit og sitt lands store verdier.
I Savonlinna gikk man, etter å ha styrket seg med en god frokost, på besiktigelse av stedets gamle historiske grensefestning Olofsborg hvor den omvisende guide spekket oss med alle borgens spøkelseshistorier på en charmerende måte. Så steg vårt muntre reiseselskap inn i en elegant turistbuss som først kjørte oss til Finlandia i distriktet Punkaherjo hvor en gigantisk lunsj ventet oss, og så fortsatte turen til Imatra som ligger tett opp til den russiske grense. Her var det bakermester Butten• hof med frue og øvrige familie som på en utmerket måte sørget for vårt velbefinnende, og på Imatras vegne fun." gerte som vertskap. All interesse samlet seg her om den mektige nabo, og vi fikk se hvorledes finnene leverte vann fra demningen til russerne.» En kort biltur brakte oss ti l den russiske grense ved Karelen . Jeg skynder meg å opplyse at ingen av vårt reiseselskap trådte nærmere enn 800 meter fra grensen. Om dette var av frykt for føl.
SLO KJEMISKE
gene eller av respekt for giganten skal være usagt, men man følte noe av det mektige ved ordene «Bak risgj erdet der er Russ land».
Det ble bare 2 timer til middag og dans i Stadshotellets prektige matsal før vi ble kjørt med lynets hastighet til j e rnbanestasjonen hvor 2 reserverte sovevogner stod til vår disposisjon. Det stod virkelig sovevogn pil den, men selskapet var såvist ikke innstillet på å sove og festen fortsatte derfor på en stor del av togreisen tilbake til Helsingfors, hvor vi ankom kl. 7 om morgenen.
Finsk gjestfrihet har forlengst vunnet sitt verdensry og våre verter hadde svoret å vise at de ville overstrå le dette ry, så det ble få timer i Helsingfors før bilen hentet oss til middag på direktør Vayoynen og frues vakre landgods Rauhalle, ¾• times biltur fra byen. Vi passerte forbi grensebommen t il P orkalahsa l vøen som russerne h ar besatt ved innseilingen ti l Helsingfors, og ble mottatt av vertskapet med kaffe og et førsteklasses bkebord. Den som ikke er kjent med finsk selskape l ighet vil kanskje forbauses over at man begynner med finsk badstue, hvor man blir utrolig ren og dertil H.r en glupende appetitt, og den var også nødvendig t il det anta ll retter som middagen besto av. Talene var hjertelige og blomstene drys· set fort j ent over verten og vertinnen. Men all herlighet har sin ende og i grillysningen fant glade og trette gjester ti l bake ti l sine hotellsenger.
Lørdag var eventyrets siste l inje med omvisning pil Sveaborg festning og en splendid lunsj på Valhalla re· staurant inne i selve borgen. Min historiske viten går ikke langt no'k til il vite om Sveaborg noensinne har vært inntatt av fienden, men mine personlige erfaringer har lært meg at finske verter pil borgen har inntatt sine ven• ner der på en aldeles betagende m il te.» Det siste glimt av all herligheten var alle som fulgte oss til flyplassen og som en siste og sjarmerende hilsen i blomster, vakre bøker og vennlige ord beviste at også de hadde gledet seg over v1lrt besøk og farve ll et fra begge sider falt i
r eg va r eme r ke
Telefoner :
Central bord 4216 02 426282 4140
ønsket om et snarlig gjensyn og forhåpninger om et godt samarbeide mellom bakeres og konditorers organisasjoner i Finnland og Norge
Det vil vel alltid gå tanker tilbake til sol og smil i disse festlige jubileumsdager i de tusen sjøers land fra alle dem som hadde gleden av å oppl eve all denne gjestfrihet, og glede over å få knytte faglige forbindelser og utbytte erfaringer og montro om man ikke vil kunne dra nytte av et slikt nordi s>k samarbeide hvor også Finnland naturlig hører hjemm e. A. J.3 C. D awes.
Fin ske bak erforhold
Pussig nok har d e 4 nordiske land svært lit en likhet i d e administrative forhold d e arbeider under. Jeg tenker da særlig på lo vbes temm elser og utdannel ses forholdene. Men d e t synes som Finnland og Norge ligger nærm es t opp til hverandre. I den mengde av fest som et jubdeumsarrangement ga var det ikke lett å få samlet a ll e inntrykk av forhold ene, m en ved å benytte små stunder som ga ro til en faglig prat benyttet jeg anledningen til å samle noen opply sninger om arbeidsforholdene, og
Når bakeren er tilfreds
med resultatet , ple i er kundene ogs å være det
N år bakeren bruker NORE X bakepulve r , pleier han å bli tilfreds
min e l esere bør vel ta et godt tak i stolarmen, for den første opplysning går ut på at i Finnland er det fri prisdannelse - hvor ing en prismyndighet blander seg inn i hva bakerne tar for sine varer. På d e n a nnen side har de private bakerier sterk konkurranse med to store kooperative foretag e nder. Det stør ste av dette er Elanto som ogs å driver en utstrakt bakevirksomhet.
Av private bakerier antar man at der er ca. 600 bakeri er i hel e Finnland, og av disse er ca. 400 medlem av Suomen Le ipuriliitto. D er finnes bare denne ene forening for såvel bak er e som konditorer for, som direktør Vayrynen uttrykte det, fant man at et sterkt forbund er bedre enn to svake. En tank ega ng som hos oss har fått uttrykk i ønsket om sa marb e id e mellom bakernes og konditorenes organisasjon er. D et er n em lig der som her så å si utelukk ende kombinert e bedrifter, men der finnes i de større byer ganske stor serveringsvirksomhet i forbindelse med utsalgene . Bedriften es størrelse er omtrent som i Norge og man anser verksteder på 5-7 svenner som normale .» De størr e bedrifter har fra 1 5 svenner og oppov e r. Tallen e i oms e tningen er på grunn av markens lav e kjøpeevne uhyggelig store, en bedrift fikk j eg oppgitt til omsetning på 200 millioner mark pr. år.
Der finnes ingen særskilt bakerlov som hos oss, men Håndverkslov har man. En eiendommelighet ved opplæringen er at lærlinger utdannes på 3 års kontrakt hvor de 3 første måneder er prøvetid. Men senere kan lærlingen forlate læren mens mesteren ikke har adgang til å fragå kontrakten. D en teoretiske opplæring i fagskoler har hittil ikke vært i forgrunnen, men nu er arbeidet også tatt opp på dette område.
Arbeidstiden er 8 timer pr. dag, men spisepause inngår ikke i arbeidstiden. Deigsvenner kan begynne kl. 5 og øvrige svenner kl. 7 om morgenen, mesteren selv danner ingen unntagelse i denne ordning. Der er gitt fast tillatelse 12 dager i året til nattarbeide i forbindelse med de spesielle helligdager. Også adgang til overtidsarbeide for bakersvennene finnes der, men denne adgang er begrenset til et mindre anta ll timer pr. uke.
Lønningene er normalt for svennene fra 2 5 ooo til 28.000 finske mark pr. måned, hvilket svarer etter oml egning til norsk kurs 150-170 kr. pr. uke. Minstelønnstariffene lyder på 20.000 mark. Kvinn eli ge arbeidere fin nes i stor utstrekning i verkstedene og for første gang har jeg opplevet å se en kvinnelig ovnsvenn.D et var imponerende, men ikke sjarmerende.
Der som her er det ve l ujevnt med maskinelt utstyr og ovner, men det jeg så var at eltere, deigdelere og ovner vesent-lig er de samme typer som de man anvender h er. Sanitært sett var nivået meget godt med luftige og flislagte verksteder.
Butikkene h ad d e det nøkterne preg som særpreger all finsk innredning, men romslige og god utnyttelse av disker og utstillingsmontre var det, og a lt var skinnende glass og metall.
Varene var et studium verd, de var velbakte og hadde en fin kulør. I kaker anvendtes der meget frisk og hermetisk frukt og bær og en utstrakt anvendelse av Pomosiner, alt jeg så var kvalitativt av første klasse.
Så var det prisene da, de var jo ikke h elt sammenlignbare med våre for hold da der til vanlig husholdning~brød bare anvendtes mørkt mel og baktes i 800 gr vekt. Et s likt brød kostet 26 mark eller i norske penger 78 øre.
D vs. at et kilo brød ville koste 94 øre Lo ff veide 400 gr og kostet 18 mark ( dvs. 54 øre eller 71 for vår loff størrelse. Allik eve l mente man at det ikke var noen
fortjeneste på disse varesorter. Nu var melprisene noe høyere enn ho s oss, n emlig ca. 75 øre for rug og kr. 1.00 for hvete pr kg.
Wienerbrød bakte man i 2 kvaliteter en med 800 gr margarin pr. I. og en med 1300 gr pr li ter og prisene var h enholdsvis 36 og 48 øre, og bløte kaker kostet 60 øre.
D ette er jo uvant høye priser etter norske forho ld men om endel av prisen sky ld es høyere råstoffpriser enn hos oss så kan det neppe være tvil om at de le vnet bedre avanse enn de forhold norske bakerier i dag har.
Tilgang på råstoff var ikke regulert og man hadde rikelig av alt vi betrakter som mangelvarer. Sukker kjøpte man et begrenset kvantum ti•! rimelig pris, men utover dette kunne man kjøpe alt man ønsket av såkalt «skattsukker» hvor staten fikk inntekt av merprisene.
Finske bakere hadd e sin egen engrosforretning Le ipuri Tukku , et andelsforetagende som har eksistert siden 1920.
D ette se lskap hadde vært til stor nytte for bakernes råstofforsyni nger i etterkrigsårene fordi all den import dett e selskap h adde kunnet oppn å var kommet bakerne tilgode og se lskapet arbeidet i nær kontakt med Finlands
Bagareforbund.
All e de studier jeg kunne hatt l yst på ble det hv erke n tid ell er an l edn in g til, men jeg håper at dette lill e bilde av fiMke forhold gir et innblikk i hvorledes der arbeides av våre fagfe ll e r i d et nordligste og østligste av våre nordiske nabol a nd A. d e C. Dawes.
Nordisk Cerealkj emik erforen ing
Nordi sk Cerealkjemikerforening, som te ll er praktisk talt alle bakeri- og møllekjemikere i Norden holdt sin 10. kongress i Berge n i tiden 7 .-9 . august med meget sto r deltagelse. Foruten kjemikere fra a ll e de nordiske land unntatt Island , deltok cerealkjemikere fra England, Holl a nd , Belgia og U.S.A., lik eso m fremtredende representanter for mølleindustrien fra Nord en og andre l a nd var tilstede. Baker mestrenes Landsforenin g representertes ved sin formann, bakermester F. M artens I al t møtte ca. 180 personer.
Møt et ble åp net av foreningens formann, dr. Arne
Storting sgaten 28 Se ntralbord : 42 06 5 0 ·
er det beste man kan få til fremstilling av « fyll masse »
Pris kr. 2,85 pr kilo netto cif.
Leveres i 5 kilos kårtonger .
er fremstillet av utsøkte r åstoffer og er særdeles økonomisk i bruk. Dette pulver kan brukes alene, - eller sammen med kakao og mandler.
Pris kr. 3,50 pr kilo netto cif.
Leveres i 5 kilos kartonger,
vi I gjøre Der e ftige og holdbare og gi dem en mak
Pris kr. 3,90 pr everes i S kil
[ R!ANDERS - DANMARK
CYKLOTERMOVN
Mønsterbeskyttet - Patentanmeldt
LEVERES MED FASTE HERDER OG
UTTREKKSHERDER FOR FYRING MED OLJE ELLER GASS
HURTIG OG ENSARTET BAKNING BRENSELSBESPARENDE
FRITTSTAEN DE ELLER INNMURT
G eneralrepresentanter for
Norge: B irger B ruset h AIS
H. Heyerdahls gate 1 - Oslo -Tlf. 42 3633
2 X 9 platers cyklotermovn i standard utførelse med varmtvannsbeholder og damputvikler.
Schulerud som ønsket deltakerne velkommen. Deretter holdt overlæge Brusgaard foredrag om yrkessykdommer og professor Ege fra København redegjorde for nyere undersøkelser over vitamininnholdet i mel, ntført på foranledning av det såkalte Kornutvalget, nedsatt av Selskapet for de tekniske vitenskaper. Professor Eges foredrag, vakte meget stor interesse, idet und ersøkelsesresultatene delvis må bringe adskillige «ernæringseksperter» til å revidere sin oppfatning om vitaminer og fint mel. Vi skal siden i vårt blad gi en ekstrakt av Kornutvalgets undersøkelser og resultater.
Faglige foredrag ble ellers holdt av dr. Pullki, Finland, dr. Kent-Jones, England, in geniør Sugden, England, overingeniør Hagberg, Sverige, ingeniør C. W. Brabender, U.S.A., professor Maes, Belgien, dr. Hintzer, Holl and og ingeniør Johannes Erstad, Norge. Kongre ssen ble avslutt,et med en bått.ur til Vaksdal hvor Vaksdal mølle ble besett.
Nordisk Cerealkjemikerforening ble stiftet i r93r av apoteker Hilmer Hylander, Stockholm. En av initiativ-
tagerne var direktør Oscar Jahnsen, som ved siden av Hylander er foreningens æresmedlem. Begge gledet kongressen ved sitt nærvær i år, tross deres høye alder78 år. Interessen for foreningens arbeide avspeiler seg i deltagertall'ene fra første kongress i r93r og siste i r950 henholdsvis 13 og 180. -
Bakeri e r og konditorier
I m111 læretid ble læregutten mere allsidig utdannet enn nu til dags. Intet av det som ble produsert i bakeriet, enten det var baker eller konditorvarer var oss fremmed.
Svenneprøven ble avlagt i begge fag. Det er jo en fordel at en svenn, i bakerier hvor det kommer an på personlig dyktighet, er så allsidig utdannet som mulig. Hvorfor skal det være skilt som naturlig hører sammen? <De bruker samme råstoff mel, sukker, fett, melk, fløte, mandler, essenser, syltetøy m. m. Det forarbeides på samme sted og stekes i samme ovner, og eierne har samme interesser.
NOr.!./"K '. ~ FAORIKAl'
40-80 lit er.
Rustfri kjeler og verktøy. Kort leve rin gs tid.
Ru s tfri arm og kar 200, 350 og 600 kg deig. Kort lev ering s tid.
E lekt risk kok e r for iskrem og syltetøy. P å lager.
Hvør "'},3kin har 2 '!,_l~ke ar6eid8måler , llu ,,{ J,/ande1, lufhs og ~handløs sKånsamf I
/
Hvekh pllsses, slrtltke.J Of bea~<les luafn'g I Otr k 2 tlle.-i n9•r. fi9u~nr nur hatY den ØM Karref rolerer fvan9sm t11si9 mafsafl vei Helø d,igen blir je vn l /Harbeidef
Pusser platene p å be gge sider og h o lder dem rette. Fetter overs iden På l ager.
Kavrin gsk jærem ask in.
Samm ens lå tt 0,6 m2 P å la ge r.
Murt e- og hal v transportabl e elektr. ovner.
Deigdelemaskin for rug og h vete. Noen maskin e r p å lag e r
Kjørbar oljefyring Ingen montasje. Fra lager.
12,e,irukø ll
(B0--Lle11na~kin
gir øket produksjon og salg av varer som lønner seg.
Maskinen er blitt populær både hos mester og svenn.
2 typer: 36-de l ing 50-deling
Holdbare delekn iver av rustfritt stål. Bekvemme opp l agsta ll erkner av h erdet l et t111etall.
Konstruksjon: A / S BAKERIMASKINER.
Fabrikat : KONGSBERG VÅPENFABRIKK
Gir bedre opps lag enn h åndarbeid.
På lager .
- sp itt av et k ' velsmakend I rø, delikat riktig lage,". unstverk» når d:n er
- Men gode r · spesielt må d astoffer må til til margar · et stilles store , og 1nen s krav KONDITORI om brukes.
tid stole på til ~argarin kan De all deiger. Den re~stilling av te - er smid ' rteog lett å rulle inn.1g, velsmakende
Nu skal vi huske på at baker - og konditoryrk e t ikke omfatter bare brødfabrikker og storb e drifter i by e ne, men også de tusen småbedrifter utover d e t h ele land som produserer både baker- og konditorvarer. Baker- og konditorfaget kan ikke skilles, de har fell es interesser og bør kunne samles i felles l andsforening. Samm e n blir vi meget sterkere. Det trenges sikkert i denne sosialiseringens tid, hvor tendensen går i retning av å drepe det personlige initiativ. D e små bedrifter som er i majoritet i vårt land har jo også rett til å leve.
For å møte tiden som kommer må vi stå sammen. Det var vel ubekjentskap med de faktisk e forhold som brakte hånsordene frem i Konditortidende.
Angående landsgavnlig virksomhet er jo bakeryrket av ulike større betydning. La oss slutte med å se ensidig på mitt og ditt og i stedet bruke som valgspråk: Felles arbeide for fe ll es sak. P. P. - 95.
Mel i tankvogn er
På den store bakeriutstillingen i Atlantic City ifjor demonstrertes en meltank som skulle tre istedenfor sekker ved transport av mel. Tankene holdt omkring 1. 5 tonn mel og ble anbrakt for tømming i et spesielt anlegg i baker iet som brakte melet til blandeanlegg og siloer. Fordel ene ved dette systemet er mange. Støvplagen, og dermed et meltap som kan gå opp til 1 - 2 vektprosent, blir sterkt redusert, og metoden er i høy grad arbeidsbesparende. På den annen side vil denne transporten av de tunge melbeholdere i bakeriet kunne medføre visse ulemper og det kreves særlige anordninger for il tømme beholderne.
Et engelsk møllefirma, Spillers Ltd., driver for tiden eksperimenter med t r ansport av mel i behold e re, men etter et noe an n et system e n n det amerikanske. Beholderne blir nem l ig tømt direkte fra vognene til bakerienes
s ilo e r, og transport en for eg å r med luft - mel e t bl åse s m. a. o fra b ehold e rne over i siloen e. «lufttran sport » av mel e r eller siste nyttt på m e ltransportens område og benyttes allerede i en rekke amerikanskee bakerier. Den erstatter de hittil brukte «pater-noster»-verk som både tar større plass og støver mere.
Det begynte med at et medlem av Spillers stab i et motortidsskrift kom over en artikkel om transport av fyringskul! i tankvogner og han mente det samme burde kunne anvendes for mel. Det var imidlertid mange vanskeligheter som måtte overvinnes , og hovedvanskeligheten var at mel har vanskelig for å bli heldt ut. Det var lett å laste melet inn i tankvognen, men vanskeligere å få tømt vognene. En spesiell tankvogn for mel ble konstruert på et 8 hjuls chassis. Vognen har tre melbeholdere, hver for 2¾ tonn mel. Beho l derne er dekket med et materiale av plastic, og fy ll es fra en spesiell silo i mø ll ene, hvor melet samtidig kan veies, gjennom en transport anordning som munner ut over hver -beholder.
Vognen har også et kompressoranlegg som drives av motoren. Tankene tømmes ved hjelp av dette kompressoranlegg - en etter en - og tømningen tar 15 minutter for hver 2¾tonns beholder.
Den luften som transporterer melet er omhyggelig filtrert. En oljeseparator sørger for at det ikke kan komme oljeho l dig l uft inn i systemet, og som ytterligere sikkerhet brukes en spesie ll sort lukt- og smakfri olje som også er fullstendig uskadelig for helsen.
Rørene hvorigjennom melet tømmes har en vidde av 3 tommer, og forbindelsen mellom vognen og rørforbindelsene til bakeriets siloer skjer ved et bøyelig rør eller en slange.
Den mengde mel bakeriet mottar kan fastslåes ved en vekt som eventuelt kan plaseres over bakeriets siloer. D et har også vært foreslått at se l ve tankvognen ska-! forsynes med en må l eranordning sl ik at det fra behol derne på vognene kan leveres det kvantum mel bakerne ønsker.
KJELL BUGGE AIS
KARL 12tes GT. 7, OSLO
Te l efoner: 42 65 82 - 41 62 29
Spesialforretning for
Det eneste bakerne må ha er siloer som munner ut over eltemaskinene og ledninger til siloene som ikan tilknyttes tankvognene utenfra. Ved å anbringe blandeskruer i siloene er det også mulig fra tankvognene å losse mel av forskjellige kvaliteter som blir blandet direkte i bakerienes si loer i det forhold bakerne måtte ønske det.
Fordelene ved dette systemet med tanktransport og presslufttransport av melet til bakerisiloene er mange. Det er mere hygienisk, sparer tid og arbeide, sparer viktige materialer som tildels må importeres, f. eks. jute og bomull til sekker.
En mann kan laste, kjøre og losse tankvognen, og den bakeren som har utstyr for å kunne motta mel pil denne milten, kan H fylt sine siloer med 8 tonn mel i løpet av tre kvarter. D ette betyr en besparelse i arbeidskraft både i møllen og i bakeriet.
I tillegg hertil kommer besparelser i kapital, omkast-
AKTIESELSKABET
KRISTIANSAND S
CENTRALBORD TELEFON 4010
ninger og lagring, returnering og rensning av de tomme sekkene.
For engelske bakerier har Spillers Ltd. regnet ut at omkostningene til siloer og rørforbindelser for et anlegg forr2 tonn mel ikk e vil overstige .t:500.- dvs. rn.000.00 norske kroner.
Hvis vi får ra sjonering igjen
Tidene er uro l ige, og overalt i Europa h llper man på det beste og frykter det verste. England er et av de land i Europa som med hensyn til ernæ rin gsforhold ligner vllrt eget mest. Det er derfor av interesse å se litt på hvordan man der anskuer situasjonen og i det engelske fagb lad «The Bakers Nat eional Association R eview» blir
situasjonen belyst i en artikkel av A. S. Ryan med samme overskrift som ovenfor. Vi gjengir fra denne artikkel :
Vi håper det ikke kommer - men antar det kommer. Vi ønsker det ikke - men det trenger sterkt inn på oss. Vi behøver ikke definere nærmere hv a «det» betyr. Vi befin ner oss i noe av en atmosfære av 1914 og 1939. Denne gang er vi på siden av begivenhetene; vi har i det minste pusterom og tid til å se oss om og hold e oppgjør. Vi har kanskje ikke lang tid på oss men tross alt behøver vi ikke plumpe ut i det i morgen. Vi skal væ re takknemmelige for det.
Vi er alle bekymret for maten. Som bakere er vi særlig bekymret. Vil der bli mangler. Vil der bli flere restriksjoner og mere kontroll. Hvem kan fortelle oss det. Vi er et importerende land. Vi er ikk e, har aldri væ rt d et, og vil sannsynligvis neppe bli selvforsørgende når det gjelder mattilførsler. Hvis vi kom inn i en konflikt ville våre fiender gjøre sitt heste for å forstyrre våre ti lførs el slinjer. R asj onering og kontroll viUe straks måtte innføres.
M en selv på siden av begivenhetene merker vi dønningene av konflikten. Alt som hender i U.S.A. h ar virkninger også hos oss. D et vi l derfor ha betydning å studere matvaresituasjonen der.
Vi er si kr e på at det absolutt ikke er noen mangel på matvarer i de Forente Stater. Allikevel har tusener av innbyggere i panikk begynt å hamstre sukker, konserves og kaffe, ti ltross for at det er ingen grunn til det. Mange av dem tenker ikke på at de er hamstr ere. En hu smor ringer til sin kjøpmann : «Send meg IOo pund sukker straks før disse hamstrerne får tak i det.» Hun tar bare sine forholdsregler, det er de andre som hamstrer.
D e forente stater er bedre forsynt med mat enn no ensinne tidligere i hi storien. H vete og maishøsten vi l bli god. Bjerge av hittil unytted e -landbruksprodukter er l agret i varehus og magasiner overalt i landet. I s lu tten av juni hadde regjeringen på lager 450 millioner bushel s hvete , eller omkring 90 % av hva D e forente stater bruker i ett år. D en hadd e også på la ger 176 millioner pund smør og 69 millioner pund ost.
Veldige l agre av tørrmelk er til disposisjon ; mere enn 3 40 millioner pund var for h ånden, som ikke alene var tilstrekkelig for rikelige porsjoner for nasjonen men samtidig ville være uh yre viktige næringsmidler for troppene over h avet eller nødstilte a lli erte. Omkrin g rn3 millioner pund tørrede egg var til disposisjon, nok ti l å forsyne D e forente staters innbyggere med egg tilsvarende 2 dusin egg pr. individ.
I løp et av den første uk e n av juli ble lagrene av egg øket med 75 millioner pund. I juli lagret dessuten D epartement of Agriculture JO millioner p un d frosne kalkuner.
e
ftAnDV€RK€RTI€S SPAR€BAOK
Øvre Slottsgate 11, Oslo
Telefon sentralb. 41 56 82
BENYTT STANDENS EGEN
BANK TIL ALLE DERES
BANKFORRETNINGER
Fantasien ste il er ved disse ta ll ene. Hva betyr 340 million er pund tørrmelk? Kunne St. P au l katedra len og Westminst e r Abbey bli fylt ? Ja, det er sikkert og i ti ll egg måtte en rekvirere Wembley Stadion og Albert Hall for å få plass til det.
H amstring og spekulering h ar a ll erede fått prisene på mat til å stige U. S. Bur eau of Statistics rapporterer at unormale oppkjøp har brakt en gros-prisene til å stige 7 % mellom 23. juni og 18. juli.
For å motvirke denne tendensen og gjøre de redde tilS'kamme er det også utarbeidet en rapport som viser hvor kortsynt og unødvendig hamstring er. For sukker for eksempel har U.S. hånd om 1¼ millioner tonn og kan når som helst få r million tonn fra Cuba. D ess ut en v il roe og rørsukkerhøsten i U.S.A. i år nå omkring 21/z million tonn. Tilsammen alt så omkring 5 millioner tonn.
D et er ingen mange l på kjøtt heller. I Iowa feter farmerne 3 7 % mere kveg i år enn ifjor. I N ebraska og Illinois er også anta ll et på kveg øket be t raktelig. Til høsten vi-I det være til disposisjon så meget kjøtt og flesk at prisene ventes å falle.
Til tross for disse enorme matmengder er D e forente stater ikke fornøyet med situasjonen. President Truman
Fotografiet er tatt av gjennomsnittsprøver etter prøvebaking foretatt ved Statens Teknologiske Institutt s bakerilaboratorium
PALANTI
DEN STØRSTE OPPDAGELSE SOM ER GJORT PA DET BAKETEKNISKE OMRADE
sier en av vårt lands fremste eksperter.
Med PALANTI oppnås en betydelig kvalitetsforbedring av hvetebakverk - større volum, finere poring , sprødere skorpe, og bakverket holder seg betydelig lengre ferskt.
OSL O
MED PALANTI
UTEN PAL ANTI
har nylig gitt et vel overveiet, nøkternt og omhyggelig detaljert buds<kap til kongressen. Han ba kongressen om en gjeninnføring av krigstidens fortrinsrett og fordelingskontroll for særlige varer, og innføre restriksjoner med konsumentenes kredit og husholdning.
Han ba om myndighet til å øke skattene til en høyde so m skulle bestemmes siden. Han stillet i utsikt flere restriksjoner. Det ville bero på De forente st:i.ter selv. «Hvis prisene skulle stige unødig på grunn av økede oppkjøp eller spekulasjoner,» sa presidenten alvorlig, «vil jeg ikk e nøle med å anbefale gjennomført rasjonering og priskontroll.»
Alle synes å hu ske 1942. Det var det å ret da de nye bilene forsvant. Det var året da det ble en stopp med krøllnåler av metall, kjøleskap, radioapparater og øl i blikkbokser. Det drikkende publikum fikk til sin skrekk føle hva det vil si at hvert skudd av en 16-tommers kanon krever 60 gallons alkohol for fre1nstilling av kruttet til skuddet.
Det var minnet om disse dagene, og d~t som fulgte - bokrasjonering, svartebørs, hamstring - som gjør at mange av U S.s borgere ( som anser seg l1ike patriotisk som hvilkensomhelst annen) presser seg inn i nasjonens stormagasiner og bilforretning e r, som om tidene vil bli nøyaktig de samme. Det vil de ikke. Der e r noen paralJeller men også dype kontraster
Forrige gang måtte De forente stater forsørge seg selv og nesten halvparten av jordens 2 billion er folk; denne gangen har det ikke den samme forpliktelse. Ved å forhindre den slags panikkart e de oppkjøp som medfører kontroll som ingen ønsker, skulle det bli nok hvete, kjøtt og andre næringsmidler , fett, såpe, bornullsvarer, nylon , bensin, sigaretter og tobakker. Ull til herreklær er det ikke så meget av, men antagelig nok.
Billedet er ikke helt klart n å r det gjelder stål. Stålproduksjonen er l a ngt større enn før krigen , men skulle fremstillingen av biler og byggingen av hus foregå i større utstrekning , vil det kreve mere enn stålverkenes nuværende kapasitet.
Avknapning av sivilbefolkningens bruk av stål må en regne med; det kan gå ut over husholdningsartikler og særlig televisjonssett som krever adskillig elektronrør. Der er mere n a turgummi for hånden enn i 1942, og også flere fabrikker for syntetisk gummi, og flere kan settes i drift i løpet av etpar måneder, men full mobilisering vil gå ut over sivilbefolkningens bruk av bilringer. Alt i alt, U.S.A.s økonomi er meget' sund. Den er istand til å gjøre det den blir bedt om, og litt til.
Hvordan er vår stilling på den annen side av Atlanteren? Vi mener at våre lagre av næringsmidler også er tilstrekkelige. Vi har fra tid til annen hatt endel lettelser i rasjoneringen - lavere utmalingsgrad for mel, ekstra
MESTER
Bakermester
Vi søker ny bakermester etter vår nuværende som slutter ved oppnådd aldersgrense 30/9. 1951.
I søknade n , som stiles til F. Martens , bedes oppgitt : alder, utdannelse, tidligere og nuværende arbeidssted, når tiltredelse kan skje og referanser.
Av hens yn til bolig bedes oppgitt familiens større lse.
Kun skriftlig søknad.
sukker av og til, osv. kjøtt er et problem og ingen har nok sukker
Men vi er bare såvidt kommet ut av skogen. I 5 år har vi vært fri for krigens ulykker, se l v om vi har forblitt bundet i lenk e r som er en følge av krigen Litt etter li tt - langsomt og smertefullt - har vi kunnet lette lenkene, og noen har vi også kunnet kaste av.
D et er frykte li g å tenke på, at nettopp som vi har utsikt til å bli fri båndene, holder de p å å bli satt p å oss igjen .
D et er som tortur fra inkvisisjonens dager ; - hvor fangene som i l ange tunge måneder har strevet seg frem til frihet og hvor de er fri for mistanke bare finner at når de til slutt skal ta skritt e t ut i friheten så står deres fangevoktere rede til å putte dem inn igjen.
Vi h åpe r det ikke vil komme. Men kommer det skal vi se det i øynene. Vi vil si som Hamlet: «Hvis det blir nu , kommer det ikike; hvis det ikke kommer blir det nu; hvis det ikke blir nu, vi l det allikevel komme : A være rede er alt.»
DIT LE F MARTE NS A / S
Postboks 36 - Bergen
Litt
om amerikansk brød
Når det gjelder brød og bakverk er menneskene meget konservative. De skal ha d e brødtypene de er vant til, og selv om man selvfølgelig aHtid vil sette pris på varjasjoner så viser •erfaringen a,t man alltid vender tilbake til det som en kan kalle hovedbrødtypene. D et er alltid stammen i vårt brødkosthold. Nu er disse hovedbrødtypene høyst forskjellige i de fors'kjellige land Det som i førs,te r ekke bestemmer brødtypene er forholdene i de forskjeHige landene, dels kvaliteten av de korn og melsorter som er disponible, dels arbeidsforholdene ogigrunnen i siste rekke - publikums smak. La oss ta et eksempe l. Vi har et rugbrød som er hte sunt, og det norske publikum vil iherdig avvise surt brød. D enne aversjon mot det sure brødet er ·så sterk at fo l k anser det som sunnhetsskade lig. Allikevel spiser for eksempe l dansken e og tyskerne et rugbrød som etter norske forhold m å betegnes som særdeles surt, og de finnt'r på sin side vårt brød temmelig sma kl øst. Men den egent li ge årsak
Sl<IEN ,,.
Bakerovner og Konditorovner
Vi a nbefaler våre bakerovner som også kan fyres elektrisk og / eller med olje eller ved.
Forlang tilbud på denne kombinerte ovnstype som v1 har lang erfaring i å bygge.
AGDER OVN INDUSTRI A/S, RISØR
Salgskontor: F. K. FINBORUD A/ S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo
Tlf. 42 II 85 - 42 43 9r. - Telegramadr.: Fin bo f 1ex.
til at de i D anmark og Tyskland h ar et surere brød enn hos oss ligger ikke i smaken, men i melkvaliteten. D en nord- og mellomeuropeiske rugen må bakes surt ihvi s brødet skal hen ge sammen. M en å bah surt vil si å bake med surdeig, og det er en relativt komplisert bakemetode.
N år vi derfor hos oss slipper å bake rugbrød med surdeig så er det fordi vi bruker en ga nsk e annen rug enn i Danmark og Tyskland, nemlig i vesentlig grad argentinsk rug og svartelhavsrug, som er av en slik kvalitet at det baker l ett uten sur.
Ogs å a ndre spesielle forhold bestemmer brødtypene i de forskjellige Europeiske land. I de sydli ,gere land i Europa anvendes meget smått hvetebakverk. Årsaken er at det hvetemel som anvendes der er særlig egnet for disse mindre brødtypene. Vi ska l gjerne ha litt større brødtyper bl. a. fordi vi spiser den spesielle form for brød som het ~r smørbrød, som krever no e større brødtyper. Her kan vi også si at skikk og bruk bestemmer brødtypen, og det kan de i et land som vårt hvor vi er h envist til å importere mestedelen av vårt brødkorn; og vi importerer mel som passer for store brødtyper.
Vi ser altså at det som b este mm er brødtypene i et lan d er de r åva ren e l andet har til disposisjon selv, og skikk og bruk. Ser vi på formen av det forskjellige bak-
verk så bestemmes den også i høy grad av brødets bruk.
D et lange pariserbrød er laget slik at det skal være l ett
å bryte det n år d et anvendes til varme måltider. Mang e former har også gamle tradisjoner. En kan nevne at kringlen og andre typer brød har tilknytning til gam l e offerskikker, giffelens, frokosthornets, hal vmåneform er et minne om tyrkernes beleiring av W ien i 1638 hvor byens bakere særlig ubmerket seg. Giffelens h alvmå neform minner om tyrkernes islami,tiske halvmåne, og sk ulle være en hån mot -tyrkerne V ed siden av de forskjellige brødtyper vi har i Europa finnes også et utall av kaker, som også er resultatet av lange utviklingsperioder og som den ,dag i dag er karakterisert ved at det er h åndve rksprodukter, hvor den industri e ll e deigb ehandlin gen i h øy grad preger produktet. Amerika er betegnet som Europas smeitegryte. Hit kom representanter for a ll e dele av verden mere eller mindre bestemte på å bev are sine vaner og sin kultur fra gamlelandet . Bakere fra de forskjellige land nedsatte seg og bakt e sine hjemlige produkter, forsåvidt de kunne tilpasses de amerikanske meltypene. Et av de mest kjente norske bakeriene i Amerika , Ch. Larse n , begynte i Broklyn i siste halvdel av forrige århundre som et lite gris l ebrødbakeri, meget søkt av de norske innvandrere som
Lysaker
der fr~k en brødtype ele var vant til. Det er klart at under disse forhold måtte smeltegryten begynne å gjøre seg gjeldende. De forskjellige brødtypene ble mikset sammen, og i dag er det på mange måter bare navnene som minner om de gamle nasjonale brødtypene fra en rekke europeiske land. Utviklingen i Amerika har gått fortere enn vi er vant med, og det skyldes i første rekke den sterke befolkningsøkning, som også når elet gjelder det viktigste av alle næringsmidler - brødet - har føot til en masseproduksjon av brød. Den håndverksmessige produksjon fra garnleilandene er avløst av en sterkt mekanisert industriell produksjon. Brødet i Amerika er blitt et industriprodukt.
For å fremstille et brød industrielt stilles elet store krav til ele råstoffene brødet skal lages av. Ved den håndverksmessige, mere individuelle behandlingen har man meget lettere for å utjevne forekommende variasjoner for eksempel i melets kvalitet. Antagel•igvis er det dette som ,er grunnen ti ll at amerikanerne bearbeider sin deig til det ytterste av hva den tåler - våre hjemlige bakere ville si at de fullstendig arbeider alt som heter kraft ut av deigen. Deres eltemaskiner er cia også konstruert med dette for øye, og adskiller seg meget sterkt fra de maskinene som finnes i europeiske bakerier med hensyn til bearbeiclningsevne av deigene. En deig bearbeidet etter ele amerikanske metoder har lite av hva bakerne kaller «stand» - ele flyter altså lett ut. På den annen side er ele meget "lette å heve til et stort voJum, hvis man kan hindre at ele flyter ut under gjæringen, og elet kan man ved å baike brødet i form. Praktisk talt alt brød i Amerika er bakt i form. Ut fra et produksjonsteknisk synspunkt har dette den fordel at brødet - og ikke mimt brødets form - på denne måte blir meget ensartet, på den annen side kan fyllingen og tømningen av formene, respektive før og etter stekningen, skape tekniske vansker som imidlertid er løst. Den amerikanske hovedbrødtypen, som vanligv-is selges i en vekt på I pund, er av hvete, har en overmåt•e fin poring, stort volum og en usedvanlig elastisitet. Det er vanskelig noik å karakterisere denne elastisiteten, men en usedvanlig porøs svampegummi vil kanskje kunne gi et inntrykk av det. Om man presser brødet sammen vi 1 l det straks springe opp igjen til sitt opprinnelige volum. Vi finner denne fantastiske elastisiteten i praktisk talt alle
brødtyper i Amerika, både rug og lwete, både grov,t og fint Det vil kanskje forbause at også rug- og grovbrød viser disse for våre rug- og grovtbrødtyper uvanlige egen·skaper, men et amerikansk rugbrød inneholder sjelden over 25% rugmel i melblandingen, og et grovbrød sjelden over 15-20% sammalt mel i melblandingen. Resten er hvete, og det er ,hvetens egenskaper som er det mest fremtredende i alt amerikansk brød. Ved siden av det store brød finnes da mange typer av :mindre hvetebakverk som kan sammen/lignes med våre rundstykker og kuvertbrød, og som viser utpregede slek-tsegenskaper med europeis~e typer av slikt :bakverk. Amerikanere foretrekker imidleriticl bakverk som ,har lbløt skorpe, selv om det går an å få <(hard crust»-brøcl hvis man vil ha elet.
Alt industrielt fremstillet brød i Amerika er innpaikket som regel i vokspapir. Brødet er da på forhånd a,nkjølet før innpakkingen. Ofte er elet også skåret opp i skiver før det pakkes, og brødkniven er snart et ti~bakelagt stadium i amer,ikanske husiholdninger. Vi 'har forsøkt å pakke inn brød fra bakeriene i vårt land også, men publikums reaiksjon var merkelig nok ikke slik som man v,entet den. Det norske publikum har fors,kjellige krav · til en og ,samme brødtype - nevnes kan bare spørsmålet om hård eller tynn skorpe - og ele vil se det brødet de kjøper. Industrialiseringen av brødet i Amerika -har samtidig medført en standardisering av brødet. Det innpakkede brød er helt likt, og det er ingen grunn til -
SIGURD ECKLUND
(SNEKKENES & ECKLUND A/S)
Sp esia l artik l er for Bakerier og Konditorier
C h r . K ro g h sg t. 3 0 - 0 s I o
Telefon 41 62 30
0SLO
Etablert 1897
Telefon: 68 34 71
Telegr adr .: «Stormlabor»
I. C. Piene &Son A/ s
Trondheim
BAKERIARTIKLER
Spesia/ilel: ESSENSER
(]3()..[u_m,a&,kin - wndtJåket ()..fJ atJbr.ekket 30~delig s om D e r es gam le avbrekker
DIDR. ANDERSEN & SØN A/2 MASKINAVDELINGEN BERGEN
NORSK MASKIN - DEN BILLIGSTE MASKIN
Regu lerb a r eksenterbevege ls e e n fordel ved løse og faste deiger.
ENKEL LYDLØS SOLID På lager.
som det ble gjort ved forsøkene i Norg e - å rive papiret av for å se hvordan !brødet ser ut, for så å pakke
det inn igjen. N år man ser hvor,dan amecikanerne h ar løst de tekniske va n sikelighet ene som a lltid før har st:l tt ivei en for en automatisering av brødfremsti llin gen så er det !beundringsverdig. D et er forbløJ:1fende å se bakerier
som er istand hl å produsere oppimot r million loff om dagen , med et mannskap på und er 2 0 mann i skiftet, hvis vesentli gste beS1kjeftigeJ.se er å passe p å at maskinene vir.ker som de skal. M en allikevel - en ting er gått tapt ved d enne fremstillingen av d et nær sagt teknisk full k omne brød , - det er aromaen De fleste europeere som spiser amerikansk brød vil savne denne varierte brødaro ma som karakteriserer det euoopeiske brød. Vi kan ,s i at aromaen også er standard ise rt i amer ikan k brød - d et er utenkelig i Europa . Spørsmålet er nu ogs å om denne tekniske .utvikling e n på brødproduksjonens område , m ed d ets s,tore ford e ler og også ulemper kan tenkes å få følger i Europa. D e t er klart at brødbakingen, for eksempel i vårt land som i sammen liknin g med Europa ellers ligg er på et teknisk sett høyt nivå, vil bli sterkere
m e k a nis e rt en n d et er i dag. Vi - og kanskje i høyere grad a ndr e ,l a nd i Europt a - er imidl er tid i s tor utstreknin g bund et ,til europe iS1k e råvarer som gjør den stand a rdiserin ge n av brødtyp en e som er nødvendig ved en utst rakt mekanisering vanske li ge r e enn i Am e rik a. Vi m å derfor gå ut fra at utviklingen i Europa vil føl ge andre linjer enn i Amerika n å r det gjelder den fr en1tidige 'brødproduksjonen.
Dampkjele
Elektrisk Dampkjel e, 15 kW., S Halvorsens & Sønners fabrikat , nyoverhalt , tilsalgs ,......, kr . 1000.00
JAN G. AXELSEN , Flekkefjord.
Bakerovn
Muret , elektrisk magasinovn , 3 X 20 plater med snertevarme , fabrikat Agder Ovnsindustri A /S. Levere s ferdig montert av fagfolk om ønskes, meget rimelig . Eksp anviser.
Bakermester
ved større bedrift søker ny stil~ ling. Alder 42 år.-
Bill. mrk. « BAKERMESTER » til postboks 2614 , Oslo.
B ake rm estrenes Landsfor enin g
Sekretariat : Hieronymu s Heyerdahlsgt. 1, IV , Oslo
Telefon 410523
Sentralkontoret : Kongensgt. 33. IV, O slo Telefon 413018
