Utgitt av Bakermestrenes Landsforening. - Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
REDAKTØR: INGENIØR LEIF LARSEN - Teknologisk Institutt, Oslo
P o s t a d r e s se: P o s t
INN HO LO: t BAKERMESTER MO N S SAMUEL SE N , BERGE N - t BAKER JA N BO SCH , TALVIK I FI NN MA RK - TARIFFORHA N DLI N GE N E -
BOKHOLDERI- OG KALK U LA SJO N SK U RSET - RÅSTOFFE NE - 41 N ASJONER SLU TTER HVETEAVTALE - KONTORSJEF DAWES ' REISEREINAR NORDBY 60 ÅR - MARGARINSENTRALENS STIPENDIER - M M.
t(BaW~ MONS
SAMUELSEN, (Bel(.[Je1i
NUMMER 8 A U G U S T 1[9 4 9
Det blir alltid tomt i kretsen når en god venn faller bort. Og tomrommet blir særlig stort når det gjelder en venn som trutt og uegennyttig har arbeidet for det felles vel. Slik føler vi det nå , etter at budet kom om at Landsforeningens æresmedlem, bakermester Mons Samuelsen, Bergen, er avgått ved døden etter en tids sykelighet den 7. 1ugust iå r. Det var ett av de store trær som falt ved dette dødsfall, en av de mange støtter for bakerstanden i de vanskelige år mellom to verdenskriger. Sant nok, bakermester Samuelsen trakk seg tilbake fra aktivt arbeide i 1934, men han fulgte allikevel arbeidet for bakernes interesser med usvekket energi helt til sin død. Han var den eneste av æresmedlemmene som deltok i sommerens landsmøte, og hans siste samvær med sine kolleger fant sted i vår da Bergensbakerne var samlet for å hilse Landsforeningens nye kontorsjef velkommen Det lå nemlig ikke for bakermester Samuelsen å være passiv. Han hørte til håndverkeren av den gamle skole, som måtte slite fra han var en guttunge, men som opparbeidet seg og skapte en forretning som snart ble en av de større. Men dette var ikke det vesentligste for Samuelsen. For ham gjaldt det også håndverket som sådant. Han holdt det høgt i ære, og viste dets tradisjoner en interesse som dessverre er uvanlig for de fleste bakere idag. Den interessante Bergensfilmen, f. eks. som ble opptatt i 1920 og viste bakerhåndverket i Bergen fra 1860, var for en stor del
Begynn den nye dag med Dag-Ny E bakervare-margarinog De vil avslutte den med tilfredse kunder.
resultatet av hans virke. Han samlet p å gammelt bakerutstyr, og jeg tar neppe feil når jeg antyder at ingen har gledet seg mere e nn Mons Samuelsen over at det gamle bergenske bakeri har fått sitt monument ved det gamle bakeriet på Elsero , som nylig er åpnet. Mon ikk e meget av Mons Samuelsen s samlinger er havn e t der.
Mons Samuelsen var en virksom deltager i alt organisasjonsarbeide innen bakerstanden. Tidlig kom han med, som formann i Bergens Bakermesterforening og som styremedlem og viseformann i en årrekke i Bakermestrenes Landsforening. Han var en sterk mann i foreningsarbeidet , kanskje også av og til en steil mann Men han gikk inn for dette arbeide med liv og sjel, og Bakermestrenes Landsforening er ham stor takk skyldig. Han ble da også enstemmig valgt til Landsforeningens æresmedl em da han i 1934 inn stendig fraba seg gjenvalg til hovedstyret.
Bakermester Mons Samuelsen var født i Starheim i Nordfjord den 24. april 1870. Han ble utlært hos Landsforeningens første æresmedlem, bakermester D. Ant. Brynildsen , og begynte i 1902 sin egen bakeri-
bedrift i Lyder Sagens gate 20 i Bergen, hvor bedr iften fremdeles har ti l huse. B edriften er idag opparbeidet ti l en respektabel størrelse. Bedriften fortsetter etter hans død under hans svigersø n ns, bakermester Lynums l edelse. Tid li g kom han inn i organisasjonsarbeidet. I en årrekke var han sam nevnt formann i den lokale bakermesterforening. Han ha r også vært medlem av direksjonen for Bergens Håndverks og Industriforening. I 1915 ble han medlem av Landsforeningen, b l e hovedstyremedlem i 1923 og viseformann i tiden 1925 - 1934. Han var også medlem av styret i endel industribedrifter Bergen
Bakermester Samuelsen ble bisatt fredag den 1 2. august, under stor deltagelse også fra hans mange kolleger i Bergen. Etter hans ønske ble det ingen kransnedlegning ved bisettelsen, men b lomstene på båren ta l te allikevel sitt tydelig sprog om det vennskap og den aktelse avdøde ble omfattet med.
Bakermester Mons Samuelsens minne vil leve lenge blant hans kolleger i hele landet. e1,na;i :1141-
Tidligere F. C. Balli ng & Co
To mtega te n 2 1 B , O slo - Telefone r 416356 42 74 20
Bakerovner og Konditorovner
Vi anbefaler våre bakerovner som også kan fyres elektrisk og/ eller med olje eller ved.
Forlang tilbud på denne kombinerte ovnstype som v1 har lang erfaring i å bygge.
AGDER OVN INDUSTRI A/S, RISØR
Salgskontor: F. K. FINBORUD AJS, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo
Tlf. 42 11 85 - 42 43 91. - Telegramadr.: Fin bo f 1ex.
tBaker Jan Bosch, Talvik i Finnmark, omkom ved et ulykkestilfelle lørdag den 2. juli 1949. På grunn av mangel på arbeidsfolk var han på sin fritid beskjeftiget med å grave vannledningsgrøft til sitt nye bakeri som skulle reises i sommer. Grøften raset sammen og begrov ham. Folk ble ikke oppmerksom på ulykken før en time senere og da de fikk ham opp var han død.
Jan Bosch var født den 27/3 1915 Han utstod sin læretid hos sin far bakermester Joh. Bosch , Øksfjord.
Gikk opp til svenneprøve hos bakermester Charles Christiansen, Tromsø.
Etter krigen etablerte han seg i Talvik og hadde opparbeidet seg en betydelig forretning.
Med Jan Bosch's bortgang har standen mist et en ung og dyktig baker.
TARIFFORHANDLINGENE
Partene møttes til forhandlinger om de nye tariffer i mai, men da flere av svennenes krav komm er inn und e r de generelle krav som vedrører hove<ltarifforhandlingene, ble forhandlingene brutt
Den 22. juli møtte så partene til megling hos Riksmeglingsmannen Etter å ha forhandlet hele formiddagen fremsatte Riksmeglingsmannen et meglingsforslag som partenes forhandlere fant å kunne anbefale. Det foregår nå avstemning om forslaget og resultatet vil foreligge den 30. august. Bokholderi/
og kalkulasjonskurset
Som nevnt i vårt forrige nummer har Bak e rmestren es Landsforening bevilget et større beløp til et kursus for instruktører i Bokholderi og kalkulasjon for bakere. Kui;.s~t ble holdt i tiden 8. -12. august. D e forskj e llige fylker hadde sel; uttatt elevene blant villige bokholderi og revisjonskyndige. Ved sid e n av disse hov edelever - i alt r 5 - deltok også endel andr e interesserte, vesentlig bakere , i kurset
Kurset ble åpnet mandag d e n 2. august av Landsforeningens formann, bakermester Arnt Hansen, som ønsket elevene velkommen og uttrykte ønsket om at kurset måtte åpne deltakernes øyne for bakernes int eresser og <le problemer bakerstanden arbeider m ed
Den første <lags und e rvisning var viet e n over s ikt over bakningens teknikk og råvarer, og overingeniør L e if Larsen hadde overtatt d e nne del av undervisningen. D e n annen dag var ekskursjoner til Kristiania Brødfabrikk og Karl P. Nordbys bakeri , hvor deltag e rne ved selvsyn fikk studere bakeridrift e n i dens forskjellige former. Dagen ble avsluttet med fremvisning av film og spørretime.
Den tredje og fjerde dag var så viet den forretningsmessige del av bakningen , og kontorsjef Dawes - som også som kursleder hadde ansvaret for kurset som helhet
Sentralbord:
Stortingsgaten 28
ETABLERT 19 0 6
TELEFON 420128-414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
- tok fatt på sine forelesninger. Hans første forelesninger var en gjennomg å else av bakerfagets salgsmetoder, prisordningen, omsetningsforhold, bokføringsplikter og kalkulasjonsproblemer. Deretter gikk han nærmere inn på grupperingen av omkostningene med henblikk p å prisberegningene. Neste dag gjennomgikk han fagets bokholderiteknikk, opplegg av kontoplan og analys e av det nå brukte kalkulasjonssystem , og i sine si~te forelesninger gjennomgikk kontorsjef Dawes kontrollmulighetene og kontrollnødvendigheten i bakeryrket og d e lover, forordninger og tariffavtaler som_ vedkommer yrket.
D,~,.!.1 fep~te . dag redegjorde konsulent Weydal i Prisdirektoratet for de bestemmelser som Direktoratet har satt n Kr det gJeider bakerfaget, og gjennomgikk føringen av e fororånede pris- og produksjonsbøker og regnskapsoversikter.
D agen ble ellers benytt e t til diskusjon om de problemer som var berørt under kur set Her var også o.r sakfører Børresen tilstede og tok opp endel juridiske problemer.
Samme dag ble kurset avsluttet med en hygge] ig middag på restaurant Telle. Landsforeningens formann ønsket velkommen til bords og håpet at det ved dette kursus var benyttet vennskapsbånd som ville ha stor betydning for bakeryrket som sådant. To av deltagerne , revisorene Bakke og Leine tolket elevenes takk for et meget interessant og utbytterikt kursus. Senere delt e kontorsjef D awes ut sertifikatene for de regnskapskyn-
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros
Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc.
Alle slags Bakeri - og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kaler og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler, elektriske og underfyrte, Baker- og Konditorovner.
dige, som nå skal virke som ·bakernes rådgivere i fylkene landet rundt. Festen forløp ellers i den beste stemning , og en liten ungarsk fiolinistinne satt ved sitt sp iil - og kanskje mest ved sin strålende apparasjon - den rette spiss på tilværelsen.
De på kurset autoriserte regnskapskyndige er:
Ø stf old:
Sekretær Jac. Tønness e n , Halden.
Hede111ark og Opla11d:
Revisor Per Kveseth, Nymosvingen 7, Lillehammer, Telefon 50 277 ml. kl. 10-Ir.
Revisor Erik Tengesdal , Odinsgt. 1, Stavanger. Erik 0. Hauge, Hauge & Lindaas Bakeri, Haugesund.
KJELL BUGGE AIS
KARL 12tes GT. 7, OSLO
Telefoner: 42 65 82 - 41 62 29
Spesialforretning for (Baku-ieF- 0-fJ ~uli10-F-iu
Vestlandet:
Revisor Karl Bakke, Lille Strandgt. r, Berg e n
Møre og R omsdal:
Revisor Arne Lei ne , Gormsgt. Alesund, tlf. r 498, kl. IO-II.
Trøndelag:
Handelskandidat Bjarne Rektorli, Weidemann sv ei 79, Trondheim.
No rd-N o rge:
Handelsskolelærer Julius Amundsen , Tromsø
Oslo:
Bakermester W . Cl a usen, Statens Teknologiske Institutt.
Det e r meningen at disse regnskapskyndige i si ne distr ikt er skal bistå lokallaug ene og enkeltmedlemmene med
a) kurser, med undervisning i bokholderi og kalkulasjon.
b) assistere i den utstrekning det er ønskelig hos den enkelte med bokføringen ,
c) hjelp med gjennomgåelse av regnskapsoppgaver og kontrollsystemet for bakere.
Disse oppdrag vil bakeriene få utført for et rimelig honorar som avtales med de regnskapskyndige , idet disse er kjent med bransjens forhold og også vil være behjelpelig med de oppgaver som vår Landsforening i framtiden måtte be bakeriene om
Det er ønskelig at dette arbe ide hurtigst mulig settes igang og at lok allaugene undersøker muligheten for oppretting av bokholderikurser i sine distrikter og setter
AKTIESELSKABET
CHRISTIANSSANDS
MØLLER
KRISTIANSANDS .
CENTRALBORU TELEFON 4010
seg i forbindelse med den regnskapskyndige som har distriktet. Forat flest mulig bokholderier skal kunne være igang fra 1/r. 1950 er det derfor av betydning at kurser kan avholdes utover høsten iår.
Kursusplan, undervisningstimenes antall, kursusavgift og undervisningslokaler må da nærmere avtales med den regnskapskyndige direkte.
c!RÅSTOFFENE
Det lysner. Fettet er praktisk talt fritt , dvs bakerne fikk i juli selv fastsette det kvantum de anså nødvendig for sin produksjon. Det er de velsignede subsidiene som er årsaken til at rasjoneringsordningen ennå opprettholdes. Tenk om man skulle gå glipp av de ca. 7 millioner kroner bakerne nå betaler tilbake til prismyndighetene av subsidier som fettet er kalkulert m ed. Aftenposten fortalte nylig i en leder at bakerne faktisk betaler subsidier for forbrukerne, og det er jo riktig. Subsidiene truet også med å velte den nye «frigivelse» av fett idet det første rundskrivet fra forsyningsmyndighetene hadde fått en slik form at bakerne ble forpliktet til å betale subsidier også for det fett de ikke tok ut. Det var en lapsus. Både for fett og sukker gjelder det at det bare skal betales tilbake subsidier for de varene som tas ut på anvisningene
Så var det sukker. Bedrifter som lag er iskrem kan få ta ut litt sukker og fett til denne produksjon , som en kompensasjon for det iskremfabrikkene får. Det var rimelig, og det er jo hyggelig at forsyningsmyndighetene har gått med på det.
VI PRESENTERER
VÅRT RAFFINERINGSANLEGG
HVOR MARKOL OLJENE BLIR TIL
h<m>ti//,, av, A . S JOHAN C. MARTE NS & CO., Bagen •
I juni , juli og august har b:ikerne hatt 25 ';r tillegg til sine tildelinger. Bakermestrenes Landsforening har vært i kontakt med forsyningsmyndighetene for å få dette tillegget permanent. Imidlertid er sukkersituasjonen for tiden ikk e særlig gunstig, og departementet har for tiden vanskeligheter med å skaffe dekning for de sukkert il delinger det har forpliktet seg til. Det er derfor sannsyn li g at 25 '; i:- tillegget bortfaller den r. september. Imidlertid arbeides det med saken og det er et I ite håp om at tillegget kan bli gjennomført når situasjonen bedrer seg
Sirupen er fri. Det var s ikk ert med stor glede de fleste bakere lest e meddelelsen om dette i dagspressen.
Sirup er jo et viktig bakeriråstoff , og det vill e hjelpe godt på sukkersituasjonen om man bare fikk sirup nok. Det ble en skuffelse - en stor skuffelse. For dc færreste bakere fikk sirup , og d e t er dessverre små sjanser for at det skal bli noe i den nærmeste framtid også. Det l å på lag er i juli ca. 1200 tonn, som er lit e nok til en enkelt utdel in g. Det normale årsfo rbruk er 2 5 ganger s tørre Men sirupstønnene var ikke tette, og sirupen truet med å renne ut. Vel, så friga man gansk e e nkelt sirupen, og den forsvant som dugg for solen. D e t skal bli interessant å se den situasjon som oppstår når det kommer ny forsyning. Men la oss n å foreløpig gledc oss over at sirupen er fri.
Øvre Slottsgate 11, Oslo
Telefon sentralb. 41 56 82
BENYTT STANDENS EGEN
BANK TIL ALLE DERES
BANKFORRETNINGER
Kremfløten er et trist kapitel. Hvilken g led e Ja den ble frigitt. Etterspørselen var større enn produksjonen kunne dekke - det er forståelig , og det kan jo være håp om at det kan bli noe til disposisjon for bakerne og konditor e ne også når det verste run har gitt seg. Men så kommer Prisdirektoratet. I alle aviser averterer det at bakere og konditorer ikke får lov til å ta høyere priser om de anvender kremfløte i s in e kaker isted e nfor kunstkrem. Ikke engang de pris e ne som g jaldt for fløtekaker før krigen får de lov å ta. Vel - det er ikke bakerne det går ut ov e r, det er publikum. Alminnelig sunn fornuft tilsier at kv :iliteten må stå i for hold til hva man betaler for en vare. En gang va r det kalkyler som lå til grunn for en vares pris. Dette er d e t nå øyensynlig slutt med. Man kan ikke bruke kremfløte i kaker som se lges til 26 øre uten å tape på det. Bakere og konditorer har ingen g lede av frigiv e lsen av kremfløten
Rosin e r : Forbrukerne har fått en t ildeling , men det er ennå i det blå om bakerne kan få noe. D et spøker faktisk for julekaken iår. Og det er over 4 år siden krigen var slutt.
Det er kommet litt mandler til land et, og det kan være håp om tildelinger til bakerier og konditorier. Et lyspunkt, om man bare hadde sukker nok.
41 NASJONER
.1L11-tte,f( I, t 9eitat9 tu fr
Den m åte hvorpå hYete , høstet i et land , i form aY brød finner veien til families middagsbord i et eller annet fj e rntliggende land , er et av mange problemer. Folk tilbringer hele livet med å lære verdens kornhandels teknikk og uttrykksmåter. D et er ikke forretninger som er så lette å forst å for l egmenn.
Det vil derfor ikke være overraskende :i.t mange synspunkter på hveteavtalen av 1949, som nylig er undertegnet :iv -P eksporterende og importerende nasjonerog nå vente på ratifisering av regjeringene - faller tungt for brystet på dem som ikke er inne i kornhrndelens forviklinger.
La oss f. eks. betrakte de uttrykk som er brukt i O\·erenskomsten for å fastsette minimums og maksimumspriser. Diss e priser, sier oYerenskomsten, uttrykkes i «kanadisk va lut a pr. bushel, etter den kurs for kanadiske dollars som er fastsatt for anledningen :iv International Monetary Fund, for den no. 1 Manitoba Northern Wheat som den 1. mars 1949 er lagret i 1.:ornsiloene i Fort William / Port Arthur».
Denn e paragraf, så v:inskelig å forstå helt kl ar for den erfarne kornhandler. for mange , er Han kjenner kvaliteten og graden av « No. 1 Manitoba Northern
Wheat», og hvordan den er i forhold til andre hvetesorter eller grader som går inn under verdenshandelen. Han vet at med «si lo er i Fort William / Port Arthur», menes hvete på lager i si lo ene, som er klar for utskipning fra de to kanadiske byene ved Lak e Superior som tjener som et av verdens viktigste punkter for hveteeksport. Han vet hvordan han skal forstå den pris som er fastsatt pr. bushel av No. I Manitoba \Vh e,tt lagret innenfor de to byers område, og han beregner Jea tilsvarende busheipris av annen hvete på andre av verdens kornmarkeder.
Man kan kanskje få mistanke om at kornlundlerne nå får spesielle fordeler likeoverfor den alminnelige konsument e ller overfor den alminnelige hvete-farmer.
Hvis imidlertid noen deler av hveteavtalen sk ull e inneholde floker som er altfor \'anskelig for direkte inngrep, så setter andre uttrykk i avta len tingene på plass til fordel både for farmerne og konsumentene Dette finnes i avtalens innledning hvor regjeringene som har undertegnet avtalen bekrefter formålet og hensikten med avtalen.
Formålet, som signatarmaktene bekrefter, er å «overvinne de vanskeligheter som produsenter og konsumenter utsettes for ved tyngende overskudd eller kritisk mangel på hvete». Den hensikt som de alle er enige om, «er å sikre tilførslene av hvete til importerende land , og sikre markeder for eksporterende land til rettferdige og stabile priser».
Disse uttrykk trenger kanskje også å forklares, men det er ikke vanske li g Med de alvorlige vansk elighetene som det siktes til menes ruinerende priser for farmerne , ed «tyngende overskudd» av hvete. På den annen side menes det at millioner av mennesker ikke får brød hvis «kritisk mangel» bringer prisene i været, e ll er at beholdningene er så små at det overhodet ikk e kan skaffes h\'ete for penger. I hvetehandelens lange historie har disse byrder mange ganger vært følelige på begge sider av vektskålen. Det er mange hvetefarmere og husholdninger i mange land som i henhold til egne erfari nger kunne skri, e bøker om disse ting.
Mellom disse ytterpunkter av vanskeligheter er der en middelvei: D et er denne middelvei Hvet eavtalen søker å gå; en middelvei som vil «sikre tilførslene av hvete til importerende land, og sikre markedene for eksporterende land til rettferdige og stabile priser.» For å oppnå dette har importerende land tilslutt et avta len garantert å kjøpe en bestemt mengde hvete hvert år til priser som ikke går over en bestemt minimumspris, og eksportlandene h ar garanter t å ville selge tilsvarende kvanta til priser som ikke ligger over bestemte maksimumspriser. Dette handelsarrangement, avk ledt alle innviklede ord, er ganske:: enke lt et arrangement som garanterer et minstemarked
0 SLO
Etablert 1897
Telefon: 68 34 71
Telegr.adr.: «Stormlabor•
BAKERIARTIKLER
Spcsiafilcl: ESSENSER
for hvetedyrkerne og en minsteforsyning for hveteforbrukerne - og til priser som hverken er så l ave at de bringer selgerne ti l konkurs , eller så høye at forbrukerne umulig kan betale dem. «Middelve ien» er lagt s lik at den er ment å være akseptabel både for produsent og konsument. Farmerens ønske er å produsere så meget som hans marker kan yte. Han anser innskrenkning av dyrkingsarea let og andre måter som går ut på begrenset produksjon som et onde , selv om de kan være nødvendige. Konsum ente ne , hvis behov sett samlet a ldri er fullt ut tilfredsstillet, ønsker se lvfølgelig at farmerne produserer billigst mulig. Det er vanskelig for produsenter og konsumenter å bli enige om priser, selv om det er et alminnelig ønske å være rettferdige. D en internasjonale hvet eavta le er et utslag av felles ønsker.
F. A. 0. (F.N.s helse og næringsmiddelsorganisasjon) som har gått sterkt inn for en hv eteavta le, er selvfølgeli g fullt klar over problemene som følger med hveteproduksjon og konsumsjon Mens den vil gjøre det mulig for regjeringene å planlegge deres e ksport og importprogram mer effektivt, så går den ikk e inn på mange andre av de hveteproblemer som kan være av vital betydning. Produksjonsprogrammer, utførsel og ytelse, distribusjon, undersøkelser om kvaliteter , forhol-
TIL SYLTINGEN!
.(;./eklrisk lrnrligkoker
Brnk es også til 111a/ 1 k rm1 , Jlert!i.1cri11g eh.
( P atent anmeldt 9/ 4-4S)
Indirekte oppvarming :ned olje istedenfor damp.
Høy temperatur uten overtrykl:
In gen dampkjel.
In gen kjelkontroll.
In gen rørledning (bare en clekt1 i,k I il kobl ini.;).
Int et kond ensva nn
Oljeforbruk praktisk ta l t = o.
God isolasjon
Inn ve ndi g og utvendig av rustfritt s t å l.
Trykkknappbryter og s igna ll ampe
Termostat for regu lering av temperaturen.
Innhold: 50 liter.
LEVERING : fra lager .
.(;_ fle111aski 11er
e11 11orsk eks / ){)t f<IJ'I ikk e/.
Patentert.
Rugdeigene og hvetedeigen e e l tes forskje lli g.
Ru ge n bland es, luft es og behandles s\iin~ :.i mt.
Hv e ten pr esses , strekkes og bearbeides krafti g.
Bedre kon st ruk sjo n og kva li tet enn før kri ge n
Rustfri e l tearm og kar.
Kraftig motor.
Pat e nt ert lås som holder g ryt en urokk e li g fast.
Maskinen arbeider n es te n l yd lø st.
200 kg kr. 7.500.- , fra lager.
3 50 k g kr. 10.750.-
6 00 kg li stepris kr. 24. 500.-, med stovJeksel
n e dsatt til kr. ~o.ooo. -, fra lager,
'---fra
Ing e r:
200 kg el temaskin
600 )) - »20 liters piskemaskin - )) -
Kavrin gs kjæremaskin
Sekkebankemaskin
50 liters elektrisk koker
Måle- og blandebeholdeL 1 50 lit er
Trau av rustfritt stål. stasjonært , 160 cm. lengde, 85 cm høyde
Elektriske brød- og konditorO\ ner
350 kg eltemaskiner
80 liters piskemaskiner
Bollemaskiner
Valsemaskiner
Oljefyringsanlegg for veclov11 e 1
Platepussemaskiner
Sikt e- og blandeanl e2,1.;
Trau av rustfritt st å l, kjørbar e
Vaskekummer av rustfritt stid
Brødtraller
Platetraller
Dampkjeler
Jorespor s fer lJ t' sonrr•s 0111acre11cic.
det me ll om hvet e og andre kornsorter - dette er b l ant de ting som det er nø ch'endig å forhandle om mellom regjeringene, h vis v e rd e n ska l få ti l st r e kkelig mat.
Og allikevel: Den internasjonal e h\·eteavtale av 1949 v il , n å r den er ratif isert og satt i kraft , s t å som en hi storisk m il e pel på veien ti l fullt effekt ivt int enusjonalt samarbeide. D en lykk el ige avslutn in g av en avtal e av så kompli se rt karakter er egnet til å oppmuntre de anstrengelser som g j ø r es for å beskytte produsent og kon s um ent ved inng åe lse av a ndr e avta ler. D erfor anser FAO hv eteavta le n som et nytt skritt mot e n verden med til~ strek k e li ge resurser.
Hveteavtalen skal vare i 4 år, fra I. a ug ust r 949 til 31. juli 195 3, og 36 importland og 5 e k sp ortl and ska l selge og kjøpe 450 millioner bushels hvete hv er t år, ( 1 bushel = ca. 50 kg) til fastsatte pr ise r.
Maksimumsprisen , basert på No. r Manitoba Northern \ X'heat er kan. S r.So pr. bushel. Minimumspri se n er kan.$ r.50 for det første å ret , og reduseres med ro ccnts p r. år t il $ r.:w det fjerde år.
Avtalen ble inn gått i Washington i mars , og må ratifiser es av de d e lta ge nde l and før den trer i kraft. Norge rat if iserte avtalen i juli.
(Etter FAO Bulletin).
Kontor sj e f Dawes ' re iser
K ontorsjef Daw es lar i s lu tten av a ugust atter ut p J ferd for Landsforenin gen , for å treffe bakerne og orientere dem om aktuelle bakeriproblemer. Hans reise g å r n å nordover. D e int e r esserte distrikt er er varslet. R eiseplanen er lagt s l ik:
30. aug u st : Støren.
4· september : V ardø.
7. sep tember: Vad sø
8. september : Kirk e nes.
1 o. september : Honnin gsYåg
12. september: Hammerfest.
14. september : Alt a.
17. sep temb e r: Levanger.
19. september: Steinkjær.
20. septe mber : Namsos.
:!3, september : Narvik.
I Narvik vil kontor sjef Dawc-s viere t il stede vcd NordNorges Baker og Kondi torlaugs :trsmøte den 24- september.
D et e r kontorsjef Daw es håp å treffe fle st mulig bakere. Selvfølgelig er det hans plan å samle flest mulig av bakerne i Landsfor en in gen, men de som kan skje id ,1g ikk e har klart for seg om de v il bli medlemmer der , e ll er som kanskje allerede har best e mt seg for ikk e å gil inn , rådes a llikevel til å møte og hør e h e rr Daw es utrcdning om den aktuelle s ituasjon inn en bakerfaget. Der er ads killi ge ting å diskutere, og a ll e er velkomne til det.
Øakeo1uJ
ta EINAR NORDBY
60 AR
Oslo Bakerlaugs popu lære styremedlem, bakennesler Einar Nordby var 60 år den 16. august. Som den bes kj edne mann Einar Nordby e r , h ar h an greidd å holde sitt jubil e um hemmeli g - og den 16 . ,uzg ust va~ han også forsvunnet d a de mange kolleger og venner h a n har , ønsket å lykkønske ham. Men han ska l a llik evd ikk e unngå oss , selv om d e t som vanlig blir post festum. Einar Nordby er som nemt en popu l ær h e rr e i Oslo Bakerlaug. Han ruver , ikke bare p å grunn av sin skikkels e, men også på grunn aY sin personlighet. Han er en mann man kan stole p å i ett og a l t - det er det tillitsvekkende solide som k ara kt er isere r Einar Nordby. D erfor sbpte det litt av panikk blant h a ns kolleger i
SLO KJEMISKE
INDUSTRI L'ORSA & CLAU SEN
NÆRINGSMIDDELFAB RIKK
Tilflyttet: DARRES GATE 4
reg. varemerke
Telefoner:
Central bord 4216 02 42 6282 414073
Oslo da jubileet - Jessverrc noe sent - ble kjent for alle ville så gjerne hylde ham på den dagen , og ønske ham tillykke.
Einar Nordby er sønn av bakermester Martin Nordby som døde i spanskesyken i 1919, sammen med en av sine sønner, som også var utlært baker. Einar Nordby , som var utlært hos faren, overtok så bakeriet i Havegaten , og drev det videre. Som den dyktige fagmann han er drev han det stadig fremover og i 1940 var lokalen e blitt for små. Bakeriet flyttet da over i nye lokaler på Grønland, hvor det ble større alburom.
Bakermester Einar Nordby har i en årrekke vært medlem av Oslo Bakerlaugs styre Han er også medlem av styret i understøttclseskassen og styret for Gjørs] ies le gat. Han sitter også i styret for De Norske Gjær og Spritfabrikker og Margarinfabrikken Snorre.
A.s Margarinsentralens stipendier
tafl- h-aket- /.JIJ kawiil{Jlf.we1u1f.J(
Sam tidligere omtalt har A / S Margarinsentralen avsa t t midler til stipendier for baker- og konditorsvenner som vil søke å utvide sine fagkunnskaper ved t. d. opphold i utlandet.
Stipendickomiteen, som består av Margarinsentralens administrerende direktør samt representanter fr,1 Bakermestr e nes- og Conditormestrenes Landsforeninger og Norsk Baker- og Konditorforbund har i mø:e 24. juni fordelt kr. ro 000.00 med 5 stipendier a kr. r 000.00 til 5 konditorsvenner og 5 stipendier a 1 000.00 til 5 bakersvenner. Det var i alt 24 søkere og tiltaket har slått y pperlig an i betraktnin g av den korte søknadsfrist. De heldige stipendiater ble følgende:
Bak e re :
Reidar Stormoen, Elverum.
Robert Klaumann Larsen, Kristiansand S.
Eivind K arlsen, Kløfta st.
Olav Jacobsen , Tromsø.
Jørg en Vangberg Andreassc:n , Sulitjc:lma.
Som rara111 e1111 er innstilt:
Leiv Toftevåg, Nesttun pr. Bergen.
Einar Sørensen , Grorud.
Ingvald Skogstad, Oslo.
K o 11di1 o rer:
Jarl Ingvard Løseth, Kristiansund N
Oddvar Jahnsen , Kristiansand S.
Johan Kvaale, Trondheim.
Ottar Larsen, Stavanger.
Karl Skjelstad, Bodø.
Det lønner seg å være kjendt for å ha det beste ! Perle fettemulsjon står i en særklasse, Spør etter bruksanv. og oppskrift hos våre representanter,
Varamenn:
Albert Robin Larsen, Skien. Karl Lindås, Trondheim.
Ivar Georg Paulsen, Oslo.
Til stipendiene er knyttet disse betingelser :
Stipendiaten må nyttiggjøre seg stipendiet i tiden mellom r. september 1949 og 1. april 1950.
Pengene stilles ikke til disposisjon førenn Margarinsentralen har mottatt plan for hvordan stipendiet aktes anvendt og, i de tilfelle stipendiet ønskes nyttet i utlandet, melding om at pass og reisetillatelse er skaffet til veie.
STATENS TEKNOLOGISKE INSTITUTT
Bakerkurset som var planlagt i august-september er avlyst. Dagkurs for bakere holdes i januar 1950
Overingeniør Leif Larsen reiser den 13. september til Amerika og blir borte til jul. Bakerlaboratoriet vil være i drift, med bakermester Wilhelm Clausen som ansvarshavende mens overingeniør Larsen er bortreist.
~,en ~te.de
TRYKKFEILSDJEVELEN
herjet vårt blad stygt i forrige nummer. Redaktøren var dessverre bortreist ( Han skal nå alltid unnsk ylde seg. Hilsen Setteren), og hadde ikke anledning til å mane ham bort. ( Han pleier ikke å klare det når Inn er tilstede heller. Hi Isen Setteren). Dessverre er det ikke mulig å gjøre alt godt igjen, mens Landsforeningens hyggelige hovedstyremedlem fra Østfold heter nå ikk e Reidar F. Christiansen , men Reidar F. Christensen.
NOE MÅ GJØRES
Herr redaktør!
Baker og konditormestrene i Norges land må Yære et meget tålmodig folkeferd. Vi blir plutselig fr a tatt en meget stor del aY vår personlige fortjeneste. Vi syns det er urimelig, håper på en snarlig forandring, men betaler og tier. Måneder går. Vi hører om møter og konferanser. Ingen forandring I Vi betaler mangfoldige tusen kroner og vi framleis tier. - Planlagte ferier må kullkastes. Ens personlige forbruk må innskrenkes. Ja , det spørs om ikke enkelte nødvendighetsartikler som f. eks. en ny dress, må sløyfes p. gr. a. denne uventede og umulige subsidieavgiften. - Men hvorfor i all verden skal landets bakere straffes og skattes mer enn andre I Det
er en selvfølge at vi, som alle andre, bærer vår del av byrdene ved landets gjenoppbygging. Men en smule rettferdighet må en da kunne forlange. - Jeg tør påstå at der er mange «små» bakermestre utover landet idag som tjener mindre enn en hvilkensomhelst tarifflønnet svenn. Og det tiltross for at sv e nnen etter sin 8-timersdag er frank og fri. M e ns mesteren må arbeide en 10- 12 timer med regnskaper, skjem a -utfyllinger o. a. Finnes det da rettferdighet i slikt?
Når andre organisasjoner vil oppnå noe , går de til streik. Men en streik skader oss alle. Er der da intet bakerne kan gjøre? I min enfoldighet har jeg pønset ut to forslag:
I. Går det ikke an å få se en domstols avgjørelse for prisdirektoratets j11ridiske rett i dette tilfelle I Såvidt jeg vet har ikke saken vært behandlet i stortinget. Og hele sub -avgiften er jo faktisk en ekstraskatt som plutselig blir pålagt en enkelt stand i samfunnet 1
li. Hvorfor ikke sende en erklæring underskrevet av landets bakere ved sine respektive foreningsformenn direkte til storteinget I Men der er vel ingen stortingsmenn som er bakermester og ingen å tale vår sakI det hele tatt er det vårt inntrykk her i «provinsen»
KAVi bakefettblanding
NY TYPE
• stort deigutbytte
• god holdbarhet
• stor drivkraft
• stort volum
• sparer sukker
• delikat kulør
• fin smak
A/S MARG AR INCENTRALEN
større holdbarhet, bedre drivkraft og større Innhold av glycose er egenskaper som særpreger den NYE TYPE av KAVi bakefettblanding.
Dette ypperlige MC-produktet er således ikke bare en utmerket kavringekstrakt, men også en første klasses all-round bakefettblanding som gir det ferdige bakverket stort volum, fin smak og en delikat kulør.
Det store glycoseinnholdet gjør KAVi bakefettblanding særlig sukkersparende - et verdifulit råstoff til en rimelig pris.
kr, 1,45 pr. kg. netto cif.
at saken ligger fullstendig i dødvannet. Intet gjøres uten å betale og tie D et e r jo rimelig at en ikk e da oppnår noe heller. Der burde lag e~ m e r blæst om saken! Og 1•i har da ogs å krav på å bli hørt
Ellers må det være till a tt å minne om det gamle ord: Mens gresset gror , dør kua.
Undertegnede er dessverr e e n av de meget «sm å» i faget, men etterat jeg / orgjel'e.r h a r vent et på at andre skull e t a bladet tra munnen , fremkom ov enstående tanker. Ærbødigst
A. R ieber -M ob11, Båstad , Østfold.
«Kjøp det bakt»
All e de ledende bak e rtids skr ift er i U S .' A har ivår nin e holdt et fargerikt 16 siders innl egg fra American Ba ker s Association D ette innlegget angir programmet for e n propaganda for brød som ble be s lut tet ved de amerikanske baker es å rsmøte i 1946. D e nne propagandas hovedhensikt er:
r. A skape en bedre vurdering av, og å øke omsetningen av bakeribakt bakverk.
2. A skape en bedre posisjon for bak e rne selv i det amerikanske folks omdømm e.
D e t siste punkt i denne plan er særlig interes sa nt. Det er kl art at respekten for bakern e og deres yrke e r av s tor betydning for en riktig v urd e ring av det produkt bakerne fremstiller. D et er altså for d et te punkt vedkommend e en propaganda som er ve ndt innad til bake rn e selv, og den s nytt e er først og fremst d e kl ar over som h a r an lednin g til it studere bakeryrket og kjenner d e ns utøv e re. D e n side av sa ken c:r d et lagt alt for lit e n v e kt p il tidligere.
Innledningen av den orientering de amerikanske bakere nå har fått om denne propaganda e r meget int eressant, og gjelder i høy grad b a ke rn e over hel e verden. Vi tar den derfor inn n ede nfor.
Før st gis en oversikt over bakeriene i U. S A D e tall som nevnes er fantastiske, rent ut sagt amerikansk e. I 1947 omsattes i U.S.A. bak e rva r e r for$ 3.782.000.000.
D e t amerikanske folk konsum e rt e 40 ooo ooo loff pr. dag i samme å r, her ikk e medregnet kaker og payer som daglig serve res på amerikanerens bord. ½ million butikker distribuerte varene. Am e rik ans ke b a keri e r sysselsette r fler e personer enn annen næ rin gs middelindustri , bruker flere lastebiler og tilsvarende mere bensin og bilgummi.
Og n å siterer vi fra orienteringen:
«Bakeri-industrien bidrar på mange forskjellige m å t e r t il o ss amerikaneres liv sfø rsel. P.1 4 særlig betydnin gsfull e måter har vår industri s prod ukt er v irk e li g betydning for a merikanske kon s um enter.
1. Emæriugsmessig.
Ba k e rien es produkter h ar h øy næringsverdi. Vårt v iktigste produkt, brødet , k a ll es helt rikti g «the s taff of liv e» (livets støttestav). Vi behøver ikk e it bøy e os s for noe annet næringsmidd e l n å r det gjelder næringsverdi e n.
2. Økonomisk .
I brød får konsument e n e e n vi Lkelig fordel. Ore for ø re v il int e t nærin gsmiddel g i dem mere av de t in g lege m e t behøver. Av hov ed n æ rin gs midlen e h a r brødets pris steget mindre en n de andres.
3- Bek.1 1e111111elighet.
Bak e ribakt e produkt er har revo lu s jo n ert hu s mo re n s H· beide i kjøkkenet. For tredve år s id e n ble 90 '; ; av a lt anbefaler sin prima GJÆR
brød bakt i hjemmene. Idag kjøpes 90 % av alt brød. Den tid som spares ved å kjøpe brødet pluss den tid som spares ved å kjøpe kaker gir husmoren anl e dning til å gjøre andre ting, og får mere fri for arbeidet på kjøkkenet. Dette skaper bedre l e veforhold.
4 God mat.
Historien om brødet som næringsmiddel kan oppsummeres i to ord , «g od mat». Vår industri skaff e r amerikanske hjem delikat og lekker føde for ethvert måltid, som både er av høy næringsverdi og billig.
Når en tar hensyn til det faktum at våre produkter er næringsrike, billige, bekvemmelige, og lekre, så er de allikevel ikke helt ut påskjønnet. Hvis de var det ville ikke forbruket av hvete i U.S.A. fra 1920 til 194 7 sunket fra 180 pund pr. hode til 145 pund pr. hode. Selv~ følgelig vet vi at innenfor denne synkende kurve har vår industri kunnet øke sitt salg, men husk : Hvetekurven kan ikke fortsette å gå nedover på samme måte uten alvorlig fare for våre forretninger. Der er altfor mange negative oppfatninger om bakeriproduktene, som burde
MESTER BAKEMARGARIN
- Wienervaren som gir et fyldig, ,,saftig" bakverk.
Den riktige heven får De med butterdeigvaren.
DRIV BAKEMARGARIN
få oss fra å sitte på vår bak og tro at vår stilling er sikker.
Konsumentene rundt i landet får daglig innpodet at bakverk er fetende, og de fordele andre næringsmidler har fremfor bakverk. Her er noen utdrag av uttalelser om bakverk:
«4 7 % av intervjuede kvinner sier at de råvarer bakerne bruker ikke er så gode som de som anvend es i hjemmene» (Standard Brands Sweet Goods survey).
«I dieten for barn setter husmødrene brødet som nr. 7 etter følgende : Melk, grønnsaker, grynvarer, frukt, melkeprodukter og egg.» (Paul Steward and Associatcs Survey).
«90 % av de intervjuede kvinner mente at andre produkter ga mere verdi for pengene enn bakverk.» (Du Ponts Survey).
I tillegg til disse uttalelser fins det altfor mange vidt publiserte dietter som fullstendig eliminerer brød, idet de gir inntrykk av at brød er mere fetende enn andre næringsmidler.
Det finnes også en opinion av meningsskapende grupper, slike som de 2 5 ooo husholdningsøkonomer og e r-
VAKSDAL tv10 L LE, BERGEN
næringseksperter som lærer hvordan man skal lage de tingene vi ønsker konsumentene skal kjøpe. Da de lærer husmødrene av imorgen å bake hjemme er deres virksomhet rettet mot yrkesbakerne.
Til disse negative faktorer kan føyes den apatiske holdning mange lærere inntar overfor bakte næringsmidler. Og vi skal erindre at når læger foreskriver dietter for sine pasienter begynner de vanligvis med å eliminere brødet
Dessuten har vi følgende negative faktorer n.1r det gjelder handelen med brød:
r. I forretningene blir ikke brødet tilstrekkelig verdsatt fordi det ikke hører til de produkter som gir den største avanse.
2 I mindre bakerier drives ofte et mere agressivt salg og omsetning.
Vi må også ta i betraktning det samlede billede av næringsmiddelssituasjonen som bakeriene står overfor. Enhver som handler med næringsmidler vil forsøke å endre publikums spisevaner, for å få dem til å spise mere av de spesielle varer eller merker de fører. Som et eksempel på hva ledende firmaer i næringsmiddelbransjen averterer for, skal nevnes tall fra 194 7 :
Ledende næringsmiddelfirmaer (bare de som averterte for over $ r.000.000.- pr år er tatt med) : $
De to største kjøttindustrier $ 104.194.126.14.330.804.-
De to største melkeprodusenter . . . . $ ro-412 .471.-
De to største produsenter av cerealier , gryn, cornflakes, makaroni etc.
De to største møller
De to største næringsmiddelselskaper $ $ $ 13.637.ooo.l8.7o7.447.-
De fleste dominerende næringsmiddelsindustrier har
arrangert salgskampanjer for å bringe deres produkter ut til konsumentene. De har innsett at før en kan selge e t spesielt merke av en vare må en først selge varen. Det er grunnen til at nasjonale salgsprogram er etablert a\' det amerikanske kjøttinstitutt , De amerikanske Melkeprodusenters forening, California fruktdyrkeres forening og andre.»
Oversikten slutter med omsetningskurver som viser at mens hvetekonsumet synker viser varer som kjøtt, melk og frisk frukt et stadig stigende salg, ikke minst takket være reklamen.
Den Amerikanske bakerorganisasjons plan er nå at alle bakere til reklamefondet skal yte en avgift som svarer til ½o % av en gros salget for hvert av årene 1947, -48 og -49. I 1947 ble planen organisert. I 1948 ble det inntatt store annonser i farger i ledende tidsskrift i U. S. A. For 1949 er det utarbeidet helsides annonser, r for hver måned som skal inn i husmorblad og andre større magasiner. En regner med II4 ooo ooo annonser i strålende farger som skal forsøke å vinne hegemoniet tilbake for brødet.
For årene 1950-51 er det meningen at kampanjen skal økes, og bakernes utlegg til denne er da foreslått til I / 10 % av omsetningen i disse år. Kampanjens slagord er B11y it baked - kjøp det bakt.
Det store program som er referert overfor, og som altså er vedlagt alle ledende bakertidsskrifter i de siste måneder slutter med følgende til overveielse :
Vår industri er fundamental.
Vi bakere skaper en livsviktig service for herr og fru Konsument.
Konsumentene må ha ønske om baker varei for de har ønske om spesialt bakverk.
Våre produkter og vår service er ikke tilstrekkelig skatte~ av konsumenten.
Fotoet er tatt av en gjennomsnittsprøve etter prøvebaking foretatt ved Statens Teknologiske Institutts bakerilaboratorium.
.-· >.)
DE som fagmann er sikkert ikke i tvil om hvilken av ovenstående loffkvaliteter De vil velge. Det kjøpende publikum velger også alltid det beste. Glem ikke det stigende kvalitetskrav !
PALANTI BYR DEM
Sterkt øket holdbarhet
Større volum
Finere poring
Sprødere skorpe
PALANTI
Våre kommisjonærer står til tjeneste med opplysninger og resepter
Med Palanti
Uten Palanti
A gi det amerikanske folk full orientering er av vital betydning.
De amerikanske bakeres program tar sikte på å begynne dette arbeide.
Det er nødvendig å få bidrag fra hver enkelt baker - din støtte er påkrevet.
Det er god forretning å støtte ditt fags program. Omkostningene er lave; belønningen kan bli en sterkere, mer stabil industri, med de største fordeler for deg.
Det amerikanske reklameprogram for bakeriprodukter har interesse langt utover Amerikas grenser. Derfor har vi beskjeftiget oss såvidt utførlig med dette. Før krigen var spørsmålet om en aktivisering av salget fra bakeriene stadig oppe til diskusjon At det kommer tilbake når forholdene atter b l ir normale og konkurransen med andre næringsmid ler igjen tar seg opp tar vi som en se l vfølge. D a blir det spørsmå l om hvordan norske bakere skal legge denne saken an.
Bakeri ønskes leid,
eventuelt god stilling. Leilighet må skaffes.
Bi ll. mrk. «BAKER -KON D ITOR»
Prima brukt
Calefax Oljefyringsanlegg,
2 bre n nere, 220 v. vekse lstrøm, samt 2 brukte ba lanseblokker med lysdør, rimelig tilsalgs, helt eller delvis.
KR I STIAN 0. STRAND, Kr.feldtsgt. 7 b, Trondheim
Bestyrer
til bakeri og konditori søkes av gammel, ve lrenommer t bedrif t i Brumunddals sentrum.
D yk t ig fagman n får fast lønn og ande l i utbytte. Leilighet k an ikke skaffes, men møbl. vær. hos undertegnede. Sarptidig stilling ledig for en ,venn.
FRU ALFH I LD EVENSEN, Brumundda l, tlf. 179.
Piskemaskin!
Maren 20 l iters, 2 kjeler, '.! p i skeris, 2 deigkroker og
2 gri n der. Alt i tip top stand, selges grunnet anskaffelse av større maskin.
ALF NICOLAYSEN, Motzfeldtsgt. 7, tlf. 680791, Oslo
A 1S MARGARINCENTRALEN 's Stipendiefond f or bakersvenner.
D e n 22 j u ni 1 9 4 9 be s luttet Stip e ndiek o miteen enst e mmi g å ut d ele 5 st i p en d ier, hver Få kr. 1. ooo ,- ti l følge nde sø k er e :
Reidar Stormoen, El ve r um
Robert Klauman La rsen, Kr ist ian sa nd S Eivind Kar lsen, K lø fta st Olav Jacobsen, Troms ø
Jørgen Vangberg Andreassen , Suli t je l ma
Sam tli ge sø kere er und er re t tet d ir ekte om r esu Ita tet
A/S Margarincentrafen's Stipend iefond .
Mester
Ca. 3 5 år , med håndverksbrev i baker- 03 konditorfaget, søker driftsbestyrerstilling, eller kompaniskap, eventuelt overtagelse av bedrift. Allsidig utdannelse fra Norge, Sverige og Danmark. Gode referanser.
Bill. mrk. «ARBEIDSOM, PALITELIG»
Bakermestrenes L andsf or ening gjennom 50 år
foreligger nu. Et fyldig verk om norsk bakings historie, med tall r ike illustrasjoner.
Pris kr. 10.00 + porto
Bes tilles hos
NORSK BAKERTID EN D E - BOX 2614 - OSLO
Baker111estre11es L andsforening
Sekretariatet : Hieronymus H eyerdahlsgt. 1 I V, Oslo
