Brødpri sene og stigningen i hvetemelprisen. - Prosentkjørerne. - Lærling eundervisningen. - Trådtrekkende bakterier. - Elektriske bakerovner. •Bakerkursene. - Butikk-kultur i bakerbutikker.Nytt smøremiddel for former. - Bakning i det gamle Egypten. -
Brødprisene 9g stigningen i hvetemelprisen
Samtidig med nedsettelsen av omsetningsskai:ten er prisen på sammalt 'hvetemel og finsiktet hvetemel hevet med thenihold svis kr. 3 og kr. 13 50. Da brødprisen~ har fått en forhøyelse tilsvarende ned~ettelsen av omsetningsskatten på 3.75 °/ o blir t ape t på brødbakingen selvfølgelig noe redusert, men den vesle øking av brødprisene dekker ikke på no-en måte det gjennomsnittlige tapet på brødbakningen i landet som helhet. H vetemelspris-ens forihøyease vil også gjøre loffbakingen ulønnsom idet den øking i loBfprisen som ihar funnet stt'd på de steder hvor prisen på loff lå under 48 øre ikke på langt nær dekker ø'kingen i melpri-sen.
Det gjør et gansk eiendommelig inntrykk når Prisdirektoratet gjennom avisene vil gi publikum det inntrykk at brødlba1kingen nå ikke lenger er tapsbringende. Vi hitsetter et intervj u fra Verdens Gan g med herr underdirektør Gjelsvik med overskrift «Me n brødbakingen gir ik1ke tap lenger». Intervjuet stod i avisen den 5. juli d. å.
Uthevel sene er gjort av oss.
- Det blir ingen forhøyelse av prisene på bakverk, erklærer underdirektør Gjelsvik i Prisdirektoratet på henvendelJ.se fra V. G. - Bå'.de brød, lo;H og kaker blir solgt til samme priser som før. Pulblikum kommer ikke til å merke noe til prisfo~høyelsen på !hvetemelet, det er en indre omregulering sqm er foretatt.
Som meddelt i går er bakernes innkjøpspris på :hvetemel steget fra 38.50 til 52 kroner pr. 100 kg. Det forårsaket stort røre blant bakerne, som ikke viste hvorledes de skulle forholde seg.
U nde.rdirektøren fqrkla,ier videre a.t bakermestrene selv flere igangli; har henvendt -s,eg jtil Pr i sdirektoratet fa.r å få hevet sialgspt·ij,~n på brød, som 1vitterlig ble 9olgt mr?d 'w;ap. Nå blir dette unngått ved at brødbakerne får nyte godt av nedse-ttelstn av omsetnmgsavgiftein fra 10 til 6 1/2. 0/o. For ikke ' å bela s te •staten for tapet som oppstår på den miåten, får bakerne til gjengjeld ikke lov til å forlhøye prisene på finere bakverk, som loff og kaker. Det vil komme til å gå utover noen
Stortingl-gaten 28
I Einar Staff
(TIDL. F. C. BALLING & CO.)
TOMTEGATEN 1.1 B
OSLO
bakere, mente underdirektøren, men reguleringe:1 kan også gi fortjeneste. Det går nemlig så lite hvetemel til en'kelte kakesorter at nedsettelse! av omsetningsavgiften er større en tapet som følge av prisforhøyelsen på hvetemelet.»
Hvis denne uttalelse er riktig referert finner vi det eiendommelig, i og med at Pri sdirektoratet må være på det rene med at 3 ¾ 0/o forhøyelse av brødprisene ikke på noen måte kan eliminere tapet på brødbakingen.
Den r. juli 1947 sendte Bakermestrenes Landssammenslutning følgende brev til Prisdirektoratet: «Lørdag den 28. juni ble vår landsforenings formann og sekretær tilkaldt til konferanse i anledning av at Prisdirektorat~t i forbindelse med nedse ttelsen a vomsetningsavgif ten skulle offentliggjøre nye prisregler for baker- og konditorvarer gjeldende fra 1. juli d. å. Under denne konferan se ble vi forelagt utkastet som i det vesentlige gikk ut på oppretclholdel se av detaljprisene for haker- og konditorvarer, idet prisene på sammalt hvetemel og finsiktet hvetemel til bakeriene samtidi g ~1kuUe se tt•es opp i pris med heniholdsvis kr. 3 og 13.50 pr. 100 kg. Vi P'åpekte straks at disse .bes temmelser måtte få en høyst forskjellligartet virkn i ng på lønnsomiheten i de forskjellige bakeriog konditorbedrifter, og beklaget at vår Land sforen ing ikke var gitt anledning til å foreta tallmessige undersøkelser og på forhånd drøftet de nye prisregler med Direktoratet
I den utstrekning det har vært mulig har vår ,Land sforening deretter nærmere undersøkt virkningen av de nye bestemmelser, og i møter mandag den 30. juni og tirsdag den r. juli orientert .Direktoratet, herr direktør Gjelsvik og kontorsjef LiUoe, om vår oppfatning.
Som påpekt vil de· nye prisregler få den virkning at bedriftene i de distrikter hvor prisnivået -på forlhånd for baker- og konditorvarer er særlig lavt, at disse bedrifter rammes særlig hardt, likesom bakeribedriftene stort sett sterkt vil få reduli I' '· I· I li , il l 1
Colonialvarer - Mel Bakeriartikler en gros
TELEFONER 41 63 56 - 42 74 20
sert sin lønnsomihet, mens konditorbedriftene og konditoravdelingene i de kombinerte bedrifter ytterligere vil få forhøyet sin fortjeneste.
Vi vil i denne forbindelse nevne at den fortjenesteforhøyelse som prisreglene bevirker for hu~iholdningsbrød og grovlbrød i de aller fleste bakerilbedri-fter vil være helt ubetydelig i for 1hold til de tap som 'hvetemelprisøkingen bevirker for bakernes øvrige prodll1ksjon
Vi er klar over at Prisdirektoratet i lengere tid har vært enig •med oss i at det er en uheld ig skjevhet i prissituasjonen, idet den rene bakerivirk somhet er lite lønnsom, og tildels for husholdning slbrød og grovbrøds vedkommende tapbringende, mens den fortjeneste som skal skaffe balanse forut se ttes inn vunnet på konditorvirksomheten, og om enn i den senere tid i meget mindre ut s trekning, på finbakervareproduk 1s jon. Dette 'har som bekjent medført den særdeles uheldige situasjon at de bedrifter som fortrinsvis produserer husholdningslbrød, grovlbrød og loff har meget vanskelig for å skaffe balanse, mens de bedrifter som fortrinwis er basert på finbakeri-produksjon og rkonditorvirk so mlhet, og da i ganske særlig grad spesialkonditori, har en relativ høy fortj e neste
Virkningen av de nye prisbestemmelser er som påpekt at denne skjevhet er blitt ytterligere utdypet, og d e t foJ1bauser oss at Prisdirektoratet har valgt en linje i de nye prisbestemmelser som gir dette resultat.
Under de forhandlinger som har vært ført umiddelbart før de nye prisbestemmelsers ikrafttreden pekte vi på so m en mU1lig foreløbig løsning, der i noen grad ville motvirke skjevheten, å ta inn i ,prisreglene en bestem1melse om at de gjeldende maksimalpriser for brødvarer og loff skulle kunne anvendes i de distrikter SORl har hatt lavere priser på disse varesorter. Det ble under forhandlingene herom klarlagt at en sådan endring i prisbestemmelsene kun vil ha en høyst ubetydeilig virkning for leveomkostningsindeksen, idet det var
FRA VÅRT LABORATORIUM HVOR
MARKOL-OLJ ENE ER UTEKSPERIMENTERT
FREMSTILLES AV: AS JOHAN C . MARTE NS & CO . - BERGEN
et fåtall av de byer og distrilkter som influerer på indeksen der hertil har hatt lavere priser på disse varer. Vi oppfattet direktør Gjelsvik og kontorsjef Lilloe dithen at de var stemt for foreløbig å. få gjennomført denne endring, men resultatet ,ble, formentlig ,På grunn av den korte tid som stod til rådiglhet, at Direktoratet ikke fant på det nåværen ,de tidspunkt å kunne gå med på noen annen endring enn at de distrikter som har hatt en lavere 1offpris enn 48 øre skulle kunne forhøye prisen til dette tall.
Vi nevnte ennvidere som en mulig løsning at melprisen til bakerne foreløbig ikke ble endret, og at bakerier og konditorier inntil videre fortsatt betaler en avgi1ft stor ro 0/ o, hvorav 6.25 0/o utgjørende omsetningsavgift og 3.75 0/o til anvendelse for prisutjevningen. Dette vårt forslag ble det meddelt dss ikike kunne gjennomføres uten at saken behandles i Stortinget.
Resu'ltatet av våre forhandlinger var at direktør Gjelsvik erklærte seg enig i at spørsmålet om •pr,isreglene for baker- og konditorvarer kunne ,opptas til snarlig revisjon, og at forhandlingene ,herom kunne påbegynnes i september måned.
Etter de talloppgaver som vi foreløbig har kunnet inn1hente, særlig i Bergens-distriktet, an1ser vi det høyst uheldig at de nye prisbestemmelser skal ibli gjeldende helt till septemlber måned, og vi tillater oss å foreslå at spørsmålet om foreløbig å :foreta den endring i prisbestemmelsene at maksimal1prisen på brødvarer og loff blir tillatt anvendt i alle distrikter, so men midlertidig hjelp , gjenopptas ti-I behandling snar-est mulig, idet vi etter dagens koniferanse med kontorsjef Lilloc i samarbeide med Prisdirektoratet hurtigst skal søke å ·skaffe tilveie tallmateriale som vi med den oversikt vi for ti•den har, går ut .fra vil vise nødvendig1heten av en sådan midlertidig endring, inntil
SØREN
Etablert 1906
I
saken i sin helhet kan gjenopptas i september ,nåned .»
Vi viser ellers til den orien tcring vi gav i vårt julinummer.
PROSENTKJØRERNE
og de nye omsetningsavgiftsbestemmelser
Som bekjent bevirker de endrede omsetningsa vgi.ftsbestemmelsene om at utsalgsprisene for bakerog konditorvarer skal opprettholdes, at prisene til forihandlere hvor disse priser fastsettes i kroner og øre, er blitt forfuøyet fra r. juli for varesorter hvis pris er over r 3 øre.
I \henhold til tariffene for prosentkjørere, er disses prosentinntekt basert på prisene til forhandlere. Tariffene inneholder den reserva1sjon at stigning i forlhandlingsprisen på brød ikke sbi 1nediføre tilsvarende stigning i prosentkjørerens inntekt.
Da imidlertid den prisstigning som har funnet sted fra r. juli i prisen til fo rl'nandlerne ikke innebærer noen reel prisstigning, men kun en omplasering av en del av omsetningsavgiften til et pristillegg for mel, har Landsforeningen etter forhandling med Norsk Bakerforbun:d og med samtykke av Norsk Arbeidsgiverforening, inngått følgende avtale :
Stigningen i prisen til forhand!.ere for alle bakervarer unntatt wienervarer skal ikke medføre øking i prosentkjørernes inntekt. Det vil si for disse varesorters vedkommende skal prosentkjørernes prosentinntekt baseres på de priser til forhandlere som var gjeldende før r. juli 1947.
ISVALD
Spesialforretning en gros for BAKERIER OG KONDITORIER
Alle slags bakeri og konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. - Kalor Oljefyringsanlegg. Baker og Konditorovner. i
For wienervarers og konditorvarers vedkommende derimot, ska:l prosentkjørernes prosentinntekt basere, på den någjeldende pris til forhandlere.
Dette gjelder prosentkjørerne i Oslo, Drammen og Fredriksta,d og de byer for hvem en av disse b ye r s tari-ff er er gjort gjeldende.
Lær lingeundervisningen
I 1hen 1hold til Y rke S'skoleloven skal enhver bakerlæ, !ing før han avlegger svenneprøve ha gjennomgått lærlingeskolen e1ler som den før het Teknisk N :'ten!;kole. Håndverk sloven tar riktignok det forbi hold at det finnes slik skole på stedet, men det er forutsetningen at alle lærlinger etterhånden skai 1:, l gått igjennom lærlingeskolen.
~.æ rlingesko:lens pensum omfatter både almendannende og yrkesbetonte fag. Den almendannende undervisning omfatter undervisning i norsk, regning og naturfag (fysikk og kjemi), mens den mer yr'ke s!betonte omlfatter tegning, yrkeslære og yrkesøkonomi. Undervisningen er normalt 3 år, med et fjerde år for de som ønsker -en videregående undervisning bl. a. i bok1holderi og kalkulasjon med henblikk på å bli mestere.
De forskjellige håndverkeres syn på betydningen av denne undervi sningen er noe forskjellig. Det gjelder kanskje ikke minst bakeryrkets utøvere, fordi undervisningen ved aftenskolen i en menne~.kealder har tatt mer sikte på maskinfag og andre fag hvor tegning har tatt en bred pilass, og tegning har i grunnen liten interesse for baikerne Riktignok er det, ved den skoleplan som ble u tarbeidet for ca. r 5 år siden, tatt mer hensyn til de enkelte yrkers ·særegenheter, bl. a. ved å oppta undervisning i yrkeslære og utarbeidelse av lærebøker i yrkeslære for de forskjellige yrker. Det lar seg imidlertid oå de fleste steder ikke gjøre å opprette spesialklasser for de forskjellige yrkene, og dette er en ulempe fordi bakerlærlingene da må være med p1å en hel del undercvisning som er av mindre interesse for dem - vi tenker igjen p:1 tegneundervisningen. I Oslo har man hatt spesialklasse for ibakere i r 3 år nå, og det viser seg 'her at man lett ikan gjennomgå det pensum som har interesse for bakerne på 2 år, med I år ekstra for de som skal ta .borgerskapslorev. Ser man nå på betydningen av denne undervisningen så bør den ikke være tvilsom. Det er klart at man ved en godt anlagt lærlingeskole kan få utvidet ilær-
AKTIESELSKABET
CHRISTIANSSANDS
MØLLER
KRISTIANSAND S .
lingenes horisont og supplert de kunnskaper som verkstedet gir. Verkstedet er selvfølgelig det primære i opplæringen. Derfor bør også undervisningen gå 'hånd i hånd med opplæringen. Meget avhenger ellers av hvilket syn man har på læreguttene. De skal ha sin betaling - og det er et rimelig krav at også mesteren har noe igjen for det han gir ut. Men enihver mester bør også tenke på sitt yrkes fremtid, og yrkets fremtid er i høy grad avhengig av dets r e kruttering og den opplæring lærlingen får i verksted og skole. D, ,t er dessverre dem for hvem dette siste er av underordnet betydning, •hvor lærlingens arbeidskraft er det som utelukkende teller. Det er beklagelig, fordi -et slikt standpiunkt ikke 'bare er egoistisk, men det er yrkesskadelig og vil i det :lange løp kunne få uheldige følger, ikke minst når det gjelder 1 !hevde håndverket og dets reittigheter.
Yrkesskoleloven 'bestemmer at slkoletid og læretid tilsam1men ikke må overskride 48 timer pr. 1uke. Denne bestemmelse trådte i kraft 1. juli 194 5 og fra den dato er læreme•siteren - under trussel av straH - forpliktet til å g·i læ11linge11 to timer kortere arbeidstid i verkstedet de dagene lærlingen har skole. Det sier seg selv æt denne bestemmelsen kan virke uheldig, ikke minst i bakeryrket, hvor de enkelte arbeidsprosesser må gjennornføres på dagen uten avlbrytdse. Det er dette som :har gjort at man har forsøkt å finne en annen ordning for lærlingenes skolegang, slik art den kunne anordnes som dagundervisning, enten en dag i uken lhele året igjennom, etler i s1ammenihengende kurser i r o-r 2 uker hvert år. Da
er tidens løsen på alle områder.
Den er derfor i pakt med tiden den nye spesialmargarinen for wienerbaking og småkaker bakermargarinen VIENNA.
Den rette se i g het og s m id i g h et, usedvanlig god bakeevne og en konsistens som gjør innrullingen lettkjennetegner vår spesialkvalitet V I ENN A margarin.
det muligens kan være av interesse å studere de planene som foreligger, skal de kort berøres her. Det vil da bli de lokale foreningers sak å a vgjørc hvilket system som vil passe i de forskjellige distrikter.
Planen forutsietter en 3-årig ordinær undervisning som nå, med samme fag og samme timeantall. Nå undervises 8 måneder i året, i tiden r 5. september-15. mai, med ro timers undervisning pr. uke.
Hvis en nå skullle ·ha undervisning r dag om uken, ville altså lærlingen få fri den dagen fra verkstedet. En måtte da også forutse-ete at denne undervisning minst mulig falt på en ukedag hvor det erfaringsmessig er stille i bakeriene, f. eks. midt i uken. Hvis en da forutsetter a,t det blir 7 timers undervisning pr. dag, vil denne undervisning måtte foregå i ro måneder, antagelig mellcim r 5. august og r 5. juni.
Ved undervisning i sammenlhengende kurser regner en med r 2 ukers undervisning pr. år. For å kunne begynne i r. klasse må lær!lingen ha arbeidet minst 6 måneder i bakeriet. Undervisningen i r. klasse legge~ f. eks. til høsten. Neste år foregår undervisningen i 2. klasse om vimeren, og 3. år foregår undervisningen om våren. Dette for å kunne 'holde en skole i gang kontinuerlig med faste lærere. Det er en selvfølgelig forutsetning at lærlingene skal arlbeide i verkstedet i meHomtiden. Da vil også utbyrtet bli slik som 'hensikten er. En sammenlhengende undervisning i alle tre klassers pensum, før læretiden - som sikkert for mange vil stå som det ideelle, vil aldri komme pi tale, 'hvis oppilæringen s:kal drives etter samme retningslinjer som niå. Det er nettopp samspillet mellom den praktiske og teoretiske opplæringen som er det vesentlige ved dette system, og den praktiske og teoretiske undervisningen må foregå mest mulig samtidig, for at den skal gi det rette utbytte.
For undervisningen i den supplerende 4. klasse blir det neppe tale om dagundervisning. Denne klasse er ikke obligatorisk, og det tør kanskje ogs :1 være et spørsmål om mestrene for disse eleve··s vedkommende er pliktig til å gi dem fri så mange timer som tilsvarer skoletiden.
Det er forutsetningen at man skal prøve de fonkjellige former for dagundervisning så snart som mulig for å få tilstrekkelige erfaringer for den fremtidige ordning. Ved Oslo Lærlingeskolc settes det i høst igang dagkurser for montørlærlinger i elektrofaget. Interessen for dette kursus
viser seg å være langt større enn for aften-kursene. Det vil være av stor betydning at man også får høre læremestrenes mening om disse forhold. For bakerne står v'åre spalter alltid åpne for fri meningsytring også når det gjelder dette.
Tråd.trekkende bakterier
Den lange varmeperiode vi har hatt i store deler av landet 'har medført atskillige til:feller av tråd- · trekkende bakterier. Vi har tidlligere gjentagne ganger skrevet om ,denne brødsykdommen i vårt blad, men da det stadig viser seg at man står hjelpeløse når infeksjonen opptrer, skal vi igje ,1 gi de alminnelige råd for sykdommens bekjemp- · else.
Først og fremst skal en være oppmerksom på at man irkke kan legge møller eller gjærfabrikanter til last at sykdommen opptrer. Muliglheten for trådtrekkende bakterier er alltid tilstede, og det er bakeren som først og f remse !har ansvaret når infeksjonen brer seg.
Sykdommen arter seg på den måten at brødet, etter et døgns forløp eller tidligere får en ulbthagel ig stinkende lukt, og inni brødet blir brødbunnen sEmet og mørk. Etter kort tid er brødet uspiselig. Dette skyldes bakteriekim (sporer) som ikke ødelegges av varmen under stclrningen og
som utvikler seg i det ferdige brødet når dette er kommet ut av ovnen. Betingelsen for at bakteri•Cne srkal utvikle seg er at brødet er lite surt og at det avkjøles langsomt. Har brødet en temp<'ratur av 40 ° i lengere tid vil faren for utvikling av bakteriene straks være tilstede. Hvis sykt brød tas inn i bakeriet etter at infeksjonen har bredt seg, vil faren for nye utbmdd av sykdommeq være overlhengende, og det fins bakerier hvor dm opptrer i dagevis og ukevis, fordi man ikke tar sine for'holdsregler.
Og for lholdsreglene gir seg selv. Sykdommen utvikles i lite surt brød. Altså må brødet :hdldes surt når infeksjonene viser seg. Sykdommen utvikler seg i brød som ikke avkjøles hurtig. Altså sørger man for god og rask avkjøling av brødet når sy:kdommen viser seg. Syringen foretas lettest med tilsetting av eddikksyre, melkesyre eller fortynnet saltsyre - «brødsyre».
Av eddikksyre må en regne med ca. 2 gr. på literen for å være sikker på å unngå infeksjon. Det vil da være enklest å fortynne ed'dikksyren 10 ganger og bruke ca. 20 gr. på literen av denne opp;løsningen. A•v melkesyre brukes 3 ganger så stor mengde som av eddiksyre. «Brødsyre» :har også vist seg meget effektiv. Den lages ved å blande 100 gr. konsentrert saltsyre, som vil fåes i fargeihandelen, med 2 5o gr. vann. Av denne blandingen brukes 10-20 gr. pr. liter i deigen. Også sur melk kan brukes med godt resultat.
Syringen er bare nødvendig så lenge infeksjonen opptrer.
Brødet må des,suten avkjøles straks etter stekningen. Brødtral'lene må kjøres lengst mulig vekk fra ovnene, helst ut i det fri. Dette er meget viktig når syk1dommen opptrer. Fremfor alt må intet sykt brød tas inn i bakeriet uten for å brennes opp. Det må ikke tørkes - da fyker sporene ut i bakeriet og det blir vanskelig å f å bukt med infeksjonen.
Når sykdommen forekommer, og hu sk at man bare får :høre det gjennom kundene, da deri jo først utvikler seg ca. ett døgn etter stekningen - må også border, redskaper og deigkar vaskes over med en tynn syreoppløsning, f. eks. en brødsyreoppløsning av ½ I. brødsyre i en bøtte vann.
Tar man sine forlholdsregler raskt er det ingen sak å få bukt med de trådtrekkende bakterier. Bare i de ti!Jelle hvor en neglisjerer de alminnelige forholdsregler som må tas , v,il den kunne opptre i dagevis. Men da står også meget på spill for bakeren som baker infisert brød. For det er 1an som har den egentlige skyld når sykdommen opptrer.
Elektriske bakerovner
Norske erfaringer
Nærværende artikk e l e r skr ev e t et t er anmodni :1g a v dan s k e bak e re , som har b e d t om e n or ient e rin g o m bruken a v elektr is k e o v n e r i No r ge. P å o ppfo rdrin g ta s den og så inn i v!i rt b'ad.
Norge er i den lykkelige situasjon at det i den elektriske strøm ,har en energikilde som er relativt
billig, og fremfor alt lett tilgjengelig i de fleste av landets distrrkter. Dette har ,selvfolgelig hatt, og vil fremdeles !ha, en meget stor betydning for lanidets industri og dets industrielle utvikling. Eleiktri s·iteten trenger seg etterl-iånde n inn over a lt som kraft og varmekilde. De vanlige tariffer som betales for den elektriske strøm til lys og kraft vil imidlertid o.f te fortone seg som ugunstige når strømmen skal anvendes til oppvarming. Strømmen måles som bekjent i kilowatit-timer (k Wlh) og r k Wlh gir en varmemengde på 864 kalorie r (varmeenlheter), mens r kg. god kull f. eks. kan gi opptil 7 5oo !kalorier, altså ikke langt fra ro ganger så meget varme som ,strømmen. Imidlertid vil den varme den elektriske strøm gir kunne utnyae s langt 'bedre i en bakerovn for eksempel, enn kull, så i praksis stiller ikke fo~holdet seg s'å ugunstig som tallene ovenifor viser. Skal imidlertid den elektr-is,ke strøm kunne anvendes til bakerovner, uten at det blir direkte ulønnsomt, må man h c1 spesialtariiffer for strømmen til 'bakerovner.
I Norge kjøper elektrisitetsselskapene den clel:triske strøm av kralftverkene. Kjøpet skjer ikke på grunnlag av kilowatt-timer, men på grunnlag av det høyeste kilowattifo11bruk i løpet av døgnet. Det srnrste kra:f tifo ribruk !hair man om d'agen, nå r ma sikinene er i ,gang. Om natten derimot står ne fleste maskiner stille. Elektrii~itet sselskapene må imidlertid betale for denne nattstrømmen etter toppbdastni,ngen om dagen. De betaler dermed om natten for en del strøm som ikke benyttes. Denne strømmen forsøker de da å få avsatt billig mm såkalt spillkraft.
Et e•ksempel vil anskueliggjøre .forholdet. I e:1 by er belastningen om dagen 10 ooo kW . Om natten brukes lb are 5ooo kW. Elektris1itet'sselskapet som selger strømmen til forbrukerne må betale
OSLO KJEMISKE INDUSTRI
kraftverket for denne strøm etter et forbruk av ro ooo kW. En viss tid av døgnet betaler de derfor for 5000 kW •som ikke bru'kes, og dette er «spil!kra:ft». Det sier seg ellers selv at elektrisitetsselskapene er interes serte i å <holde forbruket lavest mulig om dagen, og i det !hele jevnest mulig hele døgne t rundt. A1v-setningen av spillkraften er derfor o'fte et prolblem for el'ektrisitetsverkene, og det v ar ,i virkeligheten dette som gav -støtet til an _vendelse a,v spill'kraift til elektriske ba'kerovner.
Under og umiddelban etter forrige verdenskrig ble det kons-truert en rekke el e'ktriske ovner for utnyttelse av s pillkraift. OV1J1ene ble forsynt med et magasin av murverk over og under herrene som oppsamlet varmen fra elektrisk spillkraft om natten og avgav den til bakverket om dagen uten at ovnen under 'bakningen lble tilført strøm. Dette garv ganske gode resultater. Spillkra:ften ble -solgt til en relativt billig pris - fra r til 3 øre pr. kWhog selv om denne pri,s den gang slett ikke ble billigere enn 'kull'fyring, så 'hadde en ved de el e ktri ske ovnene fordeler som i'kke direkte kan beregnes, f. eks. en betydelig plass.besparelse fordi fyr sted og fyrrom faller bort ved disse ovnene , og ikke min st sparing av arheidskra:f t til fyringen, og fremfor alt betydelig større renslighet. Dis-se faktorer må en alltid ta i betraktning når en skal beregne lønnSl()mlheten av elektriske bakerovner i sammenligning med andre :bakerovner.
Imidlertid :har en magasinerende ovn visse baketekniske ulemper. Ovnen er som r~gel meget varm om morgenen. Etter )hvert som magasinet tappes for varme synker temperaturen, og stekningsti,den pr. skjøv brød vil stadig lbli lenger. Man er dermed ,ikke 'herre over temperaturen i ovnen og dette vil uvegerlig influere på bakverkets kval itet. Heller ikke temperatJurforløpet under stekningen kan bli særlig gunstig med stort magasin. Den erif aring man gjorde var derfor at man på ovner som utelukkende fikk strøm om natten ikke kunne bake så godt brød ,som 1p1å kull- dler vedfyrte ba'kerovner. Det var derfor atskillige bakere i Norge som i mellomkrigsårene rev ned s,ine clektri-ske bakerovner og bygget rørovner for kull eller oljefyring i stedet.
Det neste skritt ble derfor å bygge ovner med mindre magasiner, beregnet på strømtilførsel ogs1 om dagen. I de senere år blir strømmen om da 6en satt på spesielle dagsstJrømselementer som er atskilt fra de elementene som mater magasinet om natten. Disse elementene er slik plasert at de ikke fortrinnsv,is avgir varmen til magasinet, men direkte
MC - KREMPULVER har alle de egenskaper det ideelle krempulver må ha som fyllmasse vannbakkels, napoleonskaker, bløtkaker o.s.v., som tilsetning i fløte• og smørkremer og på wienerbrød etc. Kremen får en fin smak, en vakker lys gul farge og en flott konsistens. Dertil kommer at den kan stå i lengre tid uten å forandre struktur.
MC-KREMPULVER leveres i 5 kg's kartonger. Kr. 3,60 pr. kg netto cit.
A / S MARGARINCENTRALEN garanterer kvaliteten.
600 kg 350 og 200 kg. «Røntgenbilde »
Oerdens besle elle11'1askin /or bakerier so11,1 bruker
både rug og l,veledeiger.
Ma skinrn arbeider på to forskjellige m å ter:
Rugdeigene blandes , lufte s og behandles sk å wun/1.
Hvetedeigene blandes, luftes, presses, strekkes og bearbeides kraftig.
Stør s te deigutbytte.
Hurtigste arbeide.
Høyeste kvalitet.
Største rentabilitet.
Den viktigste oppfinnelse på deig - eltingen s område i dette århundre.
Patentert i en rekke europeiske og amerikanske land.
Dessuten er patentert en ny konstruksjon som låser gryten urokkelig fast til maskinen. Gnaging og slitasje unngås, og vedlikeholdet minskes.
Lavt strømforbruk (effektforbruk), men meget kraftig motor som er innebygget i maskinsøylen.
Deigmengd e : Rominnhold:
Innebygget - kileremsdrift.
Overordentlig stille gang.
Rustfri eirearm og kar.
E6 E 5 . . ca . 600 kg. 3 50 kg. 725 liter 440 liter
Eff ekrforbruk: 5 kW 3 kW
Motor: .......... IO HK 6 HK
2,2 kW
4,5 HK fra lage r
Leveringstid r mnd. fra lager f 3 200 kg. 245 liter
Planel-piske111askiner
KJELENE er av høyverdig rustfritt stål, fremstillet ved hydraulisk pressing som gir uovertruffet nøyaktighet. Selv i de største kje'.er kan ganske små kvanta bearbeides helt tilfredss.illcnde.
EL TEARMEN er spiralformet, av rustfritt stål. Den knar deige11 ned mot kjdebunnen og arbeider u sedvanlig godt.
RØREGRINDEN er av sterk t, rustfritt lettmetall med aksel a·, rmtfritt stål. Grinden løfter massen opp og svinger den fra s:den og inn i kjelen.
RISET er av ; e:gherdct rustfritt stål.
OBS. MOTOR. Maskinene har et lavt strømforbruk (effektforbruk), men de er dimensjonert for - og utstyrt medomlag dobbelt så kraftige motorer som vanlig. Dette er maskiner som tåler hårdt arbeide!
OREVKASSEN er synkronisert. Alle hastigheter kan sjaltes inn under fart uten bruk av c!utch.
DREV, TANNHJUL, OLJEBAD. Drev og tannhjul er spiralskårne. Det gir sti'.le gang. Hele gearkassen går i oljebad.
VERKTØYHOLDEREN. Se vår bajonett-lås Den er sikker o:; lettvint.
BIMASKINER. Alle våre piskemaskiner har akseltapp for bimaskiner.
PLANETBEVEGELSEN. Samtidig so m verktøyet vandrer rundt i kjelen, roterer det også om sin egen akse. Dette gir en grundig gjennomarbeiding av innholdet. Verktøyet har c_a. 60 forskjellige innslag i kjelen slik at intet blir sittende igjen på kjelekanten.
NORMALUTSTYR: 2 kjeler (rustfri) eltearm r'?rcgrind » 1 ns Akseltapp for bimaskiner . Motor for 220 volt - 50 perioder - 3 fo,cr Bryter.
PRISENE. Vår fahrika_ sjon av piskemaskiner har stadig vokset. V, ek sporterer til en rekke land, det hjelper til å holde la ve pr:ser. Un~ersøk 0 våre ½onstruksjoner og vår kvalitet, da vil De forsta at vare pnser er meget rimelige.
P 20.
Se denne lille itrømlinjeformcde og usedvan!ig krafti<>e 2 0 liters maskin i arbeide. Den treffer midt i blinken. 'kundene sier det er den beste piskemaskin som noensinne har vært prøvet i Norge. 3 hastigheter.
0,75 HK motor.
Leveringstid: ca. 4 mndr.
En 40 liters maskin med 4 ha,righetcr. Ny modell 1947 blir ferdig om ca. 3 mudr. r ,7 HK motor.
En kraftig So liters maskin for større konditorier og industnen.
Automatisk låsing av kjelen. Kjeletrallen gjør det unødvendig å løfte kje~en når den skal settes inn i maskinen eller tas ut igjen. Ved hjelp av kjeletrallen h:ndrer man at ful'.c kjeler blir slept henover o-u!vet hvorved kjelebunnen slites ut. I kjeletrallen kan kjel~n stå i alle vinkler.
4 hastigheter.
2,5 HK motor.
Leveringstid: 3-4 m ndr.
P 40.
P80.
P20 Mønsterbeskyttet
P8o Patentert
KJELL BUGGE AIS
KARL 12tes GT. 7, OSLO
Telefoner: 42 65 82 - 41 62 29
Spesialforretning for
(]Ja k uu,( tUJ :X .o-tulito-riu
til ovnens 'herd og hvelv. Ved å sette på dagstrømselementene en stund (ifra 5-15. minutter) før !hver skyving, oppnår man å fri ske opp ovnen slik at ovnen rfår den «snertevarme» ved bakningens begynnelse som er av •særlig stor !betydning ved bakning av :brød. Elektrisitetsselskapene har da også gått med p:å en rimelig tariff for den s trøm so mbenyttes om dagen, og dermed !har man i Norge 1f,ått elektriske magæsinerende ovner med de spes.ielle dagstrømselementene, som baketekni~k se tt kommer meget langt opp mot de beste kullfyrte ovnene, f eks rørovner.
Som et eksempel på de tariffer som anvend e s til bakerovnsfyring, og det gi•s flere forskjellige også innen •samme elektrisitetsselskap, kan nevnes den i Oslo mest alminnelige. Det betales iher en å rsavgift pr. kW på ovnen på kr. 2 5. En 2 X 20 pl. ovn lbru'ker i regelen 20 kW og betinger altså en årsavgift av kr. 20 X 25 = kr. 500 I tillegg til denne faste avg,ilft betales i tiden 1. ok to ber til 1. april o.8 øre pr. k W !h om natten og 5 øre pr. kWh om dagen. I sommerhalvåret utgjør denne avgi:ft o.8 øre pr. kWh hele døgnet. Dette utgjør en effektiv kjennomsnittlig kWh-pris (årsavgiiften innregnet) på 2¼. øre. Gjennomsnittspri•sen ligger mellom 2 og 3 øre pr. kWih. Ved disse ovnene regner en med et strømfoPbruk på ca. o 5 kWh pr. kg. brød ved alminnelig utnyttelse. Hvis ovnen utnyttes særlig godt kan forbruket gå ned til ca. 0.4 kWh pr. kg. brød ,:•) Alle
''·) Til sammenligning kan ne v nes at en rørovn bruker c:,1. 100 gr. kull pr. kg. brød.
BaLer - og HonJiforo t> ner fra lager
BARNER MICHAELSEN & IMERSLUND
Karl 1 2. gt. 1 6, Oslo Tlf. 41 30 50
magasinerende ovners økonomi vil i høy grad avhenge a v !hvordan den magasinerte varme utnyttes. En magasinerende ovn som utnyttes dårlig vil i regelen ha et -betydelig større strømforibru'k pr. kg. ibrød enn det som er angitt ovenfor.
P.å enkelte steder, 1hvor man :har rikelige kraft.mengder, leveres strøm til bakerier utelukkende etter k W !h-forbruket, uten forskjell på dag og natt og uten 'årsavgift. P.å d -isse steder anvendes også elektriske ovner uten magasin, og den vesentligste s trømtilførsel ,foregår om dagen. Disse ovnene bygges omtrent som vanlige rørovner hvor perkinsrørene er erstattet med åpne elektriske heteelementer so mavgir varmen direkte til brødet. Baketekn-isk sett er disse ovnene bedre enn magasinovnene, fordi temperaturen i ovnen er iett å regulere, og man får også under ba'kningen det temperatut1forløp man ønsker. Best er disse ovnene hvis de bygges som uttrekksovner. Strømtilforselen til ovnene blir 3 ganger så stor som ved magasinerende ovner. En 3 X 20 plates ovn krever således 60 'kW. Til gjengjeld er den tiden strømmen står på begrenset til bakningens vari,ghet. Ved dis se ovnene kan en komme ned i strømforbruket på ca. 0.3 kWh pr. kg. brød. Strømprisen ligger i alminneli glhet på 3 øre pr. kWh. Slike direkte virkende ovner er der.for både baketeknisk og økonomi sk magasinovnene overlegne, men de krever en ren kilowatt-timetariH med en rimelig kilowatttimeavgift også om dagen.
V ed den forståel se de nor ske clek trisi tetsverker etter hvert har vist ved å utarbeide rimelige tadffer for bakerovn so ppvarming, :har installeringen
Bakerkursene
ftÅIIDV€RK€Rnes
SPAR€BAOK
Øvre Slottsgate 11, Oslo
Telefon s entralb. 41 5687
BENYTT ST ANDENS EGEN
BANK TIL ALLE DERES
BANKFORRETNINGER
av elektriske bakerovner i norske bakerier igjen Pått vind i seilene. 1En medvirkende årsak til dette er nok de nåværende 1høye priser på kull og ved som gjør at elektri1siteten blir mer konkurransedyktig, og også at de elektriske 'bakerovner fremstilles innen landet og således ikke er av'hengig av valutatildeling. På den annen side står de elektriske bakerovner i Norge nå på et baketeknisk sett ganske iiøyt nivå, og i den :henseende er det stor forskjell på den ele'ktri1ske bakerovn av 1920 og av 1947. Men det gjør ·seg og~!å en del konservatisme gjeldende blant bakerovns.fabrikkene, for ennå er det et stykke igjen før særlig de magasinerende bakerovnene blir en tilstrekkelig føyelig tjener i lbakermesterens tjeneste. Det er imidlertid sikkert, at når 1for1holdene igjen blir mer normale, og det igjen blir tale om konkurranse med de brenselsfyrte bakerovner, vil utviklingen gå videre. At ,de elektriske ovnene :har fremtiden for seg 1 land med ·ri'kel.ig elektrisk kraft er hevet ov~r enhver tvil.
L. L.
Averter NORSK BAKERTIDENDE
Tidspunktet for vinterens bakerkurser er nå fastlagt. Det første blir 'holdt i Oslo i dagen e 17. til 29. november 1947. Søknadsfristen for dette kursus utløper 20. oktober. I vinter blir d e t dessuten for første gang forsøkt 1holdt bakerkursus etter jul - i tiden r.-13. mars 1948. Søknad ,f~isten for dette kurs e t utløper 2. februar. Be3 gc disse kurser er dagkurser og undervisningen omfatter råstofflære, bakeriteknikk, anlegg av bakerier, kalkulasjon og pra:ktisk bakning. Kursusa vgif ten er kr. 1 5. Plan og søknadsskjema kan fåe s ved 'henvendelse ti'1 Statens Teknolo"iske Institutt b ' Oslo. Betingelsene for å delta i disse kursene e r at man er utlært baker. Bakerme stre har fortrinn.srett til kursene.
Det er i år ikke satt opp noe aftenkurs for bakere i Oslo. Hv,is det viser seg å være ønsk:: om det vil det bli tatt under overveielse senere.
Kurser utenfor Oslo vil bli holdt etter anmodning. Disse kursene er 12 dagers ettermiddagskurser. Betingelsene for at slike kurser holdes e r at man er sikret minst 10 elever og at det blir stilt til di,sposis jon egnede lokal-er for undervi sningen uten utgift for Statens Teknologiske In ' titutt. Undervisningen omfatter råstofflære, bakeriteknikk og kalkulasjon. Kursusavgif ten er kr. 1 5 pr. elev.
Butikk-kultur i bakerbutikker
Butikkpersonalet kan bidra til å øke salget eller til å minske det. De representerer bakermesteren meid all kontakt med kundene. Deres opptreden og 1holdning kan 'bygge opp good-will og vinne venner for forretningen eller de kan jage kundene vekk i masser.
Hvordan er nå forholdet når det gjelder Deres salg?, spør Bakers Revien. Vi vedder på at De i'kke vet det. Men hvis De ikke vet det, burde de forsøke å finne det ut.
Bakers Re view, et amerikansk tidsskrift , anstilte en del forsøk for å finne ut hvordan kundene ble belhandlet når de kjø.pte bakervarer. De sendte sine folk ut for å gjøre innkjøp i forskjellige utsalg. Resultatene viste at det er et absolutt b.elhov for bedre utdannelse av butikkpersonalet. De viste a t det altfor ofte ble ansatt folk som etter alrfor magre instruksjoner ble satt til å selge, istedenfor å bli gitt an-ledning til å lære seg opp ordentlig i
VI FØRER
til å bygge opp noen good -will. Den vil ergre den alminnelige kunde, og det er sa nsynli g at de ikke vil komme tilbake til en forretning hvor de risikerer denslags.
AROS 550X
Etablert 188 3
Skippergaten 7 Oslo
Telef. 42 32 04 - 42 30 61
det minste en uke eller to. Da forholdene i vårt land neppe er bedre enn i Amerika skal vi gi noen eksempler på de erfaringer som ble gjort i enkelte til,f eller :
Tilfelle 1. Dette bakeri hadde skiftet eier, og den nye eier hadde fullstendig ominnredet butikken. 4 butikkdamer ventet på kunder. Da vår representant så på varene for å bestemme seg for 'hva hun skuUe kjøpe, stod butikkdamen og tygg.::t tyggegummi og ordnet håret. Dette er et hmd'd på god salgsetik. Butik'klbetjeningen bør forbys å tygge tyggegummi når de aribeider, og de skulle tilpliktes å bruke hårnett eller hårbånd og bli instruert om å holde hendene vekk fra håret når de b~handler bakervarer. Kundene kan ikke ventes å bli særlig begeistret ved denslags når de kommer inn i en bakerbutikk, særlig ikke når det gjelder en slik modernisert butikk.
T ,ilfelle 2. Dette !hendte i flere butikker. Når vår representants hu kom til å bli ekspedert, gav en annen kunde, som var kommet inn senere, en ordre og ble straks betjent. Da vår representant gjorde oppmerksom på at det var hennes tur, sa butikkdamen : «De får si fra - jeg er ikke noen tankeleser». Den 1slags behandling er ikke egnet
T ,ilfelle 3. Dette hendte i et annet bakeri. Noen fyldte ka1ker var lagt ut i vinduet og vår representant spurte 1hva slags fyll som va~ brukt. Hun ventet ihalv t at butikkdamen ville spørre seg for i bakeriet, men det uventede svar var : D e vil neppe tro det, men det er laget av bake-fett », med en !holdning som sa - kjøp det eller la det være. Det er unødvendig å si at det ikke ble noe salg av. Hvis derimot butikkdamen hadde forklart at det innelholdt fettstoH av samme god::: kvalitet som det som ble brukt i hjemmene, laget av samme faJbrikk men med en annen b etegnelse , ville det ha gjort et langt bedre inntrykk, og hjulpet til at det ble salg av.
Tilfelle 4. I direkte motse tning til foregående tilifelle gav en ekspeditri.se i -en annen forretnin 6 en særlig om1hyg,gelig beskrivelse av e n sjokoladekake, og hvordan ,den skiulle skjæres opp. Det var ingen tvil i den omtalte kundes sinn angående kvaliteten av de bestanddele som var brukt eller om smaken - det var butik1damens fortjeneste. Så overrasket var vår representant at ihun oppsøkte forretningens disponent, so m meddelte at !hans betjening måtte ta trening ~kurse r på atS' kill ige dager før det ble t illatt dem å se lge.
Tilfelle 5. Denne er.faring ble m ed delt oss av en kunde p å en kjørerute. D e n altfor ivrige selg ~r hadde, i sitt ønske etter å øke si tt salg, lagt igjen ved kundens dør brød og kaker en dag kunden var ute. Neste g:ang ble varene b e talt, men selgeren ble informert om ikke å gje nta handlingen. Ikke desto mindre la :han noen dager sene re, uten ordre, hva 1han trodde kunden sk ull e ha, utenfor døren. Kunden ble ergerlig og sluttet og kjøp e hos· mannen Resultatet var at han ikke bare måtte godtgjøre de varer han hadde lagt igjen, men han mistet en god kunde og sk'. adet ba!keriets good-will også :hos vennene av den tidligere kunde i det distrikt 1hvor han hodde. Det ble heller ikke fra bakeriets side gjort no e forsøk på å komme i forbindelse med kunden for å få beskjed om. hvorfor 'han sluttet å kjøpe , og på den måten å få 'hindret gjentagelse
Tilfelle nr. 6. I dette til.fe lle noterte vår re-, pre se ntant seg at en voksen ble ekspedert, men s et barn so m !hadde tur, ble tvun ge t til å ve nte. Det er en avgjort feil å overse barn. De kan bli Deres mest begeistrede støtt e, men vekker noen
deres mishag kan det resultere i at foreldrene stopper sin !handel med Dem. Glem a,ldri at unge folk er viktige kunder, og be'handle dem også som slike.
Dette er bare noen av de mange feil som gjøres ved salg av bakervarer. De understreker den store nødvendig'het for bedre øvdse av salgspersonal.et i bakeributikker. Forbedrede produksjonsmetoder er av vital betydning, men er.faringen viser at bedre salgsmetoder er likeså viktige.
Nytt srnøremiddel for fonner
Krigen ihar skapt mange nye stdffer. Noen av d em, f. eks. de såkaldte Siliconstoffene, står ennå i be ,gynnelsen av sin utvikling, men synes å ,ha en stor fremtid. Siliconstoffene kan nærmest sammenlignes med organiske stoffer hvor de forskjellige elementer er gl'uppert omkring kullstoiffkjerner, men i Si\.icon-stoiff ene er det ikke kull som danner ,kjernene i fol"bindelsene, men det nærståe nde grunnstoff kisel. Det som kjennetegner SiliconstoHene er deres store motstandsdyktigihet like overfor varmen, i motsetning til de vanlige organiske stoffene som forkuller ved :høy temperatur. Siliconstofifene omfatter en rekke forskjellige stoffer. De kan anvendes som smøremidler, som isolasjonsstoHer, eller ferni sser, og vil sikkert etter hvert som de utvikles virke revol ,usjonerende på mange forhold.
Bakerfaget arbeider med !høye temperaturer. Det er derfor ikke så urimelig at Sil iconproduktene og så vil Jfå betydn'ing i 'bakeryrket. Begynnelsen er allerede gjort - med smøring av former med Siliconpreparater. Smøring av ,former er ikke så lite av et «griseat1beide». Det fett som anvendes forkuller lett, gir ubehagelig os i 'bakeriet, og sverter også lett bakverket. Formenes rengjøring tar derfor tid og spillet av olje blir stort.
Det Sil-iconprodukt som anvendes til former kalles «Pan Glaze» og !har allerede fått stor anvendelse i amerikans,ke bakerier hvor tilvirking av bakverk i form er langt mer alminndig enn hos oss. «Pan Glaze» kan nærmest sammenlignes med en lak som prøytes eller males på formene innvendig. Formene kan også dyppes i produktet. Før be/handlingen må formene gjøres grundig rene, eller fester ikke lakken til formene. Formene bl,ir deretter tørret og behandlet i ovnen, og da har formene ifått et belegg som varer for ca. 200 bak-
~TOR-MS
CHEM.JABORATORIUM
OSLO
Etablert 1897
Telefoner: 68 3044 - 6805 88
Telegramadr: • Stormlabor•
BaLeriarfiLler
SPESIALITET:
( (
N ( R
ninger. Hva dette betyr i arbeidsbesparelse og belhage!.iglhet - bl. a. ved å unngå oljedampen i bakeriet - er innlysende. Be/handlingen med «Pan Glaze» har o,gså den fordel at det svarte belegg på bakverket, som alltid i større eller mindre grad kan skjemme formtbrød bakt i fettsmurte former, nå er fullstendig borte.
Dessverre kan «Pan Glaze» foreløbig bare anvendes ti1 bakverk som ikke inneholder større mengder sukker. Det kan altså ikke anvendes til vanlige kakedeiger. Derimot er det meget godt til formloff og lignende bakverk.
«Pan Glaze» er ennå ikke å f:å i Norge. Det er jo et valutaspørsmål, på den annen side vil produktet - :hvis det lover hva det !holder - lb'åde virke f ettspuende og arbeidssparende, og det er jo også faktorer som en i denne tiden må regne med. Bake- og Mellaboratoriiet er stilt i utsikt prøver av stoffet, og vi skal •siden komme tilbake til dette.
I Amer,ika selges «Pan Glaze» i beholdere på 1 og 5 gallons. 1 gallons vil være tilstrekkelig til 1 oo a 1 5oo former (for ca. ½ kg. deig). Pri en er ca. 9 $ ,pr. gallon i Amerika, motsvarende ca 12 norske kroner pr. kg.
Moss
anbefaler sin prima GJÆR
samt IDUN BAKEPULVER
Bakning i det gam le Egypten
Brød.fremstillingen er nesten like gammel som mennesket, og den eldste bok noen kjenner, «Den egyptiske bok om døden», gir mange ibevis på dens alder. I tiden før det 6. dynasti ble der på en av pyramidene i Tela skrevet inn en lbønn om tusen stykker brød. Lignende opptegnelse fra det 4. pynasti, ca. år 3760 ,f. Kristus eller for omkring 5700 år siden er også kjent. Det ser derfor m som egypterne må tillegges æren for å lha vært pionerer når det gjelder 'brødbakning. Brød er sannsynligvis en av de tidligste former for tillaget mat, og ble dengang som nå ansett for å være et !hovednæringsmiddel.
Gamle beretninger beviser at de gamle egyptere brakte kunsten :å bake opp på et 'høyt nivå, og Herodot forteller om dem at «de knadde deig med ,føttene, men leire med !hendene». Dette å kna deigen med føttene har nok foregått til inntil for få år siden :hos forskjellige folkeslag, så utrolig det kan høres
Grekerne lærte kunsten å bake av de tidtigere innbyggere fra Nilen, og brakte den videre til romerne som i tidens fylde lb-le de andre europ.:eres læremestre.
På veggene i mange gamle sarkofager fins det avbildninger av såning, høsting, tresking, lagring av korn, ,deiglagning og knaing, sl ,ik at de dødes sjeler skulle vite :hvordan de skulle fortsette produksjonen i det nye liv.
I de gamle egyptiske møller og :bakerier ble kornet knust mellom to stener som ble gnidd mot hverandre. Det produkt de fikk på den måte:1 kan neppe betegnes som mel. D et var bare grovknust korn, og det 'hendte sikkert at det var en
god del knust sten i det, for tennene til mumiene, særlig de av eldre mennesker, er ofte nedslitt til gommene.
Kornet ble Iblandet i vann, melk eller dyreblod og bakt i ovner, eller man plastret bakverket på store krukker som det brendte en ild i. Li gnende måte å steke lbrød på kjenner man også fra andre steder, således ifandt de første engelskmenn so:11 emigrerte til Amerika at indianerne bakte brød på samme måte som egypterne 4000 år tidligere gjorde Brødet ble bakt i tynne flate plater, og disse ble ofte anvendt som tallerkener, og denne ble spi-st etterat middagen eller m1åltidet var fortært.
D et var anset som en særlig ære å bli utnevnt til overoppsynsmann for de kongelige bakerier. Det såkaldte lhvite brød var dengang en luksus som bare ble bakt for de høyerestående klasser. I flere større museer er det i dag utstilt brød som er 4000 år gammelt, funnet i gravene i Kongenes Dal i Egypten.
Egypterne trodde at deres forste gud, Isis, hadde gitt !hveten til deres forfedre, og lært dem å dyrke den, og tidligere fønikiske, kaldeiske og babyloniske forfattere taler alle om hveten som et næringsmiddel som er meget gammelt. Mens hveten var kjent av de gamle kinesere og pelebyggerne i Sveit~. før Egyptens storhetstid, er det allikevel Egy,pten som 'har æren for å !ha organisert den første bakeri-industri. De erstattet de varme . tenene med jernplater og bygget opp vegger av leire med flat bunn og 'hvelvet tak omkring brødformene.
Bakerier og bryggerier var samlet i en bygning. I en gammel avbildning ser en to kvinner som maler korn til mel, en mann lager deig til kaker mens en annen trår det til en mesk i et kar. Ved
Nu er den kommet!
Nu har vi fått den som man vil ha den!
PAL SIN
til garnering, kakefyll og is.
Lett å piske opp. Stiger 4-5 ganger. Fren1stillet under pinlig sanitær kontroll. Samme holdbarhet som pasteurisert melk.
Pris kr. 1.55 pr. liter fra fabrikk Oslo
6 liter Palsin motsvarer 1 kg. fett pa anv1snmgene.
P a I si n e1 å få hos a 11 P. våre kommisjonærer.
Pilestredet 75 c, Oslo - Tlf. 69 30 76
s iden av sr:år den gjærende mesken i høye krukke r , og n'år gjæren 'har virker fra seg, !heller en annen mann de topp i en rekke mugger med låkk som står langs veggene. Det gjærende brygg skaffet dem da også gjær for hevning av brød I et annet rom er !bakeriet 1h vor menn knuser kornet med pistiller, kvinner maler mel, og menn blander deigen og lager fantifult formede kaker, som andre baker i ovner.
BAKERYRKET I AMERIKA
- Den amerikanske bakeribransjen ligger stort sete svært lange fremme, både teknisk, laboratoricmessig og rent dri ,f tsmessig. I første rekke er d~t bedri1fcenes størrelse som gjør at de kan drive mer automatisk og rasjonelt enn våre og koste mer på forskingen. Det utføres et veldig forskingsarbeid i Statene, med sikte på å fremme mer effekti v produksjon og bedre og billigere produkter. Uten tvil e r der mye å lære for Norge.
Det er Paul Martens, juniorsjefen i det kjente bakeri-firma i Bergen, som uttaler disse ordene i en samtale med en av «Bergens Tidende»s medarbeidere. Paul Manens kom nylig tilbake fra Amerika etter en seks måneders lang studietur, d.::r han hadde besøke bedri'f ter og laboratorier innen bakeri, kjeks- og makaronibransjen og også være til stede ved landsmøtet i det amerikanske bakerforbundet. Det !hender ikke så ofte at norske bakere foretar så vidt omfattende studiereiser; derfor ba vi hr. Manens fortelle litt om sine erfaringer.
- Når det gjelder bakeri- og konditorivirksom'heten, er forholdene i Amerika preget av at brødet i alminnelighet selges oppskåret og innpakket, uttaler han. - Årsaken er dels praktiske, dels sanitære hensyn. I Norge har det ogs'å vært tale om å gå over til å selge innpakket brød, men likevel tror jeg neppe det vil være ihensiktsmessig å innføre forandringen her. Varen blir for det første fordyret. Men verre er det at det man vinner i sanitær henseende, går tapt når det gjelder kvaliteten. Man har vanskeligere for å bevare aromaen 0 6 for å få frem den skarpe, sprø skorpen.
Ennå et viktig moment er følgende : Amerikanerne har nattanbeid i bakeriene, og på den måten får de tid til å kjøle og pakke brødet. Her har vi ikke tillatelse til å begynne arbeidet før kl. 6 om morgenen, slik at det ville bli ulike vanske!igere for oss.
Interessant var det å konstatere at de amerikanske bakerne i stor utstrekning vitaminiserer brø-
det . Under krigen kom det en lov som påbø<l vitaminiseringen. Det gjelder fremdeles i enkelte stater, men også i de andre statene har jeg inntrykk av at de aller fleste større bedrifter fortsetter med å vitaminisere sitt brød. Dette er en stor fordel fra et ernæringsmessig synspunkt, og det er heller ikke så svært kostibart.
En ihar i Amerika utarbeidet nøye forskrifter o :n hvilket vitamininnhold de ulike brødtyper må ha for at fabrikanten skal få lov å rekiamere med at brødet er vitaminisert.
Ellers må jeg nevne den virksomhet som bakernes landsforbund driver der over. Jeg har inntrykk av at forbundet arbeider meget godt. Det driver en rekke laboratorieundersøkelser og !har nedsatt mange utvalg som utforsker spesialoppdrag. Et særtrekk ved det amerikanske fotibundet er at også tilknyttede bransjer som f. eks. møllere og kolonialhandlere, kan ta opp medlemskap. På den måten driver disse gruppene et verdifullt samarbeid om løsningen av problemer som er felle s for alle ledd i den totale produksjonsprosessen.
- Hvilket inntrykk gav forskingsvirksomheten i faget?
- For tiden arbeidet en spesielt meget med sanitære forbedringer, og også så fra statens side ble det iført en kampanje for mer sanitære bedrifter. D ette arlbeidet tar sikte på konsekvente tiltak : for det første vil man at nye bedrifter skal bygges etter gjennomført sanitære prinsipper, eller at gamle skal innredes etter de samme retningslinjer. Ingen steder skal det være anledning til usanitære ansamlinger. Materiell, maskineri og annet utstyr skal være innrettet med disse prinsippene for øyet, og ikke lb are etter driftstekniske hensyn. Andre viktige prinsipper er at det må være en organisert renholdsplan i bedriftene, råvarene må komme inn i forsvarlig stand, og en må fremfor alt ha en effektiv innsektsbekjemping og desinfekSJOn.
Hva forskingen ellers angår, ligger Amerika atskillig foran oss, fordi en der har råd til å holde større og mer velutstyrte laboratorier. Jeg fikk forøvrig inntrykk av at de amerikanske bransjeutøvere villig meddelte sine oppskrifter og arbeid~metoder til hverandre. For oss, som er tvunget til å arbeide i mindre målestokk, må oppgaven være å holde kontakt med organisasjonene der borte og å forsøke å viderebe!handle de ulike fremskrittene med sikte på anvendelse under norske forhold. Et slikt samarbeid skulle det være godt mulig å gjennomføre.
Her Manens har lovet vårt blad å skrive m..!r utførlig om si ne erfaringer fra rei se n.
tBAKERMESTER S. N. LINDAHL, SKIEN.
En av de mest kjente skikkelser i Skien, bakermester S. N. Lindahl, er 2 august avgått ved
Brukt 15 m kjeksovn
med 800 mm. steke!bånd, 8 hastigiheter til salgs fra Danmark
Vi kan også levere nye kjeksovner fra Danmark.
DIDR. ANDERSEN & SØN A /S BERGEN
Maskinavdelingen
Tlf. 15090
døden. Han hadde vært syk en tid, men var nå kommet på bena igjen så døden innhentet ham forholdsvis uventet. Han ble om lag 78 år gammel.
Lindalhl var fra Vestfold og har sitt 'barndomshjem ved Åsgårdstrand. Han kom fra en krafti 6 slekt, og det kunne en også merke på ham. Lindahl viste sine fremragende evner allerede kort etter han rykket inn i Skien, og etter hvert opparbeidet !han sin forretning til den største og mest velrenomerte i sin bransje i hele fylket. Han var en aribeidssom mann og var i ·full sving helt til de s iste årene.
Innen Skiens Hånd verksstand var konditor Linda1hl en ruvende skikkelse - i dobbelt forstandi mange år. Han var stifter av Skiens og Omegns Baker- og Konditormestres Faggruppe og stod også som gruppens formann i dens første år.
BAKERMESTER A. NÆSS, LAR VIK
En av Larviks mest kjente bakere, bakermest er Anders L. Næss, er avgått ved døden, nær 72 år gammel. Herr Næss var kjent som en meget dyktig håndverker, som var levende interessert i sia yrke. Privat var han en stille og rolig mann, godt likt av sine venner og kjente. Vi lyser fred over bakermester Næss' minne .
Bakerovner og konditorovner
Magasinerende og direktefyrte i alle størrelser leveres fra landets eldst; og største spesialfabrikk:
AGDER OVN INDUSTRI A/S, RISØR
Salgskontor: F. K. FINBORUD A / S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo
Tlf. 42 11 85 - 42 43 91. - Telegramadr.: rin bo f 1ex.
PERSONALIA
Bakermester Ferd. Brun, Bergen, 80 år.
Nestor blant bergensbakerne , bakermester Ferd. Brun, var 80 år de n 20. august.
Bakerm es ter Brun er berg e nser, utlært hos Ditlef Manens. Etter å ha arbeidet i Kristiania, og flere år i Danmark og Tyskland, startet han i 189 3 sin kjente forretning i Bergen, som han siden 'har utvidet og utviklet til en av de større i Bergen. Han driver både bakeri og konditori.
Herr Brun ,har gjennom en lang årrekke 'hatt tillitsverv i Bergens Bakermesterforening. Han har også deltatt som representant for Bergen i en rekke landsmøter. I de senere år har han trukket seg tillbake fra aktivt arbeide i foreningen på grunn av sin høye alder.
På sin 80-års dag ble herr Brun hyldet av venner og kolleger. Vi slutter oss til gratulantenes krets og ønsker ham alt godt i årene som kommer.
RASJONERINGEN I FORSKJELLIGE LAND
En kan vel være enig om at vi ikke lider noen nød 'her i landet med hensyn til matvarer. Det har endog ihevet seg sterke røster for at vi skal dele med andre av v år «overflod», og det sis å foreligge et halvofJisielt forslag i den retning.
I dansk og kanskje særlig svensk presse ser en fra tid til annen betraktninger om at det innenlandske forbruk ihar måttet innskrenkes til fordel for leveranser til andre og mer trengende land.
Hvordan er så matforholdene i de ulike land ? En sammenligning mellom rasjonene skal en alltid være litt forsiktig med, for her spiller så mange ting inn. Smørrasjonen sier f. eks. ikke alt om fett-ernæringen i et land. Femti gram smør pr. dag er lbra i det ene land, men ikke fullt så bra i et annet hvis man der samtidig ikke får nok melk, for ikke å snakke om flesk. Geografisk beliggenhet og klima spiller også en stor rolle.
Men allikevel kan en slik sammenligning ha sin interesse. På dansk sakkyndig hold har man i disse dager satt opp en «spiseseddel» i en rekke land, bygd på rasjonene og veid med et visst forbehold. Resultatet er blitt at man har fø l gende «normal1forbruk» av brød pr. uke regnet i gram : Nederland 2225, Danmark 2qo, Belgia 2100, Finnland 2000 (høres tvilsomt ut), England 1790, Norge 1750 og - om man tror det eller eiSverige med 1360 gram.
For sukker blir normalforbruket etter rasjonen : Danmark og Belgia 3 5o, Sverige 3 3 5, Nederland 333, England 225, Norge 200 og Finnland 175. For Finnlands vedkommende må en dessuten være o ppm e rksom på at folk som vil ha tobakkskol't må finne seg i å gi avkall på 'halve sukkerrasjonen - ved siden av at en kunne ha lyst til å sette betegnelsen «tobakk» i gåseøyne når det gjelder de finske sigaretter.
For smør og margarin er rasjonen i Danmark 2 5o gram, i England 199 og i de andre land er overhode alle fettstoffer rasjonert etter følgende skala: Sverige 465, Norge 350, Belgia 280 (derav 50 gr. salatolje), Nederland 250 og Finnland 120.
Kjøtt og flesk er det vanskeligere å få noen rede på. Her leder' vel Danmark med ca. 700 gr. pr. uke pr. person (medregnet p'ålegg), mens Norge står ført opp med 4 50 gr. (hvis det er å få!) og Belgia med 420. Nederland har ingen kjøttrasjonering, men baconras jonen er 1 5o gr. I England er bacon rasjonert med 57 gr. og dessuten kan man kjøpe ca. 500 gr. kjøtt i uken.
I de danske kommentarer til disse tall blir det innrømmet at Danmark ligger på toppen. Men samtidig gjør man oppmerksom på den «eiendommeligihet» at rasjonen er satt opp etter krigen i de fleste land, mens de i Danmark er satt ned.
Men det sier jo også noe.
BAKERMESTERNE STREIKER
I NEDERLAND
Innbyggerne i Amsterdam, Rotterdam og en rekke andre byer vil i dag være uten brød på grunn av en ,proteststreik mot regjeringen. Streiken ble proklamert den 17. august av bakermesternes forening. Grunnen til konflikten er at regjeringen har nektet å godkjenne en fem øres forhøyelse på salgsprisen for ibrød. Det ble uttalt fra organisasjonen at forsyningen til hospitaler og fengsler ikke vil bli berørt.
Bakermestrenes Landssammenslutning.
Bakermestrenes Landsforening.
Oslo Bakerlaug.
Sekretær: O r.sakfører H Børresen.
Hieronymus Heyerdahlsgt. L IV Oslo. Telefon 41 05 23.
