Postadresse: P ostboks 2614, O slo S t. H. Utgitt av Bakermestrenes Landsforening.
INNHOLD:
NR. 8
De nye tariffene. - Land5møtet 1948. - Overømfindt:ighetssykdommer hos bakere. - Noen inntr ykk fra et srndieibesøk i da gens U S. A.Skaff h ån dverksav delin gen p å Maihaugen et' gammelt bakeri. - En h ilsen fra Island. - M. m. A U G .
D e n ye tariffen e .
I dagene 12.-17. juni ble det holdt forhandlingsmøte mellom Norsk Arbeidsgiverforening og Norsk Baker- og K onditorforbund angående tariffrev isjo n for bakerfaget og konditorfaget og m. m. Partene ble enige om å anbefale et forslag som ble sendt til avstemning og vedtatt ro. juli iår. For bakerfaget er det dermed truffet følgende overenskomst:
D e gjeldende overenskomster gjøres fortsatt gjelde nd e med følgende forandringer og tilføyelser:
Overenskomstens sted lige omfang utv ides til også å omfatte: Arendal, Berk å k, Elveru m, Kristiansand S., Rjukan, Sandne s, Svo l vær, Tøn sbe rg o g Voss.
§ I om arbeidstiden, gis følgende tilføyelse:
«Hvis den 9 t ime som bakerloven tillater anvendt de 2 siste dager før søn- eller helligdager, anvendes i uker hvor der faller helligdager eller hvor den 9. time legges til lørdag, skal der i tillegg til ukelønnen betales vanlig timelønn for den 9. time »
§ 2. L ønnsbestem m elser . Minstelønnssatsene forhøyes t il :
a For sve nn er i det førs te år etter læretidens utløp
b. For de øvrige svenner
c. For hjelpetropparbeide : For en enkelt dag i uken
For hel uke ... . . ... .... .... .
» 19 .-
» 95.5o
I tillegg til ovennevnte m instelønns satser komm er de til enlhver tid gjel d ende dyrtidstillegg.
D rak tgodtgj øre l sen for hjelpetropparbeidere forhøyes til kr. r.- pr. dag.
Protokolltilførsel utg å r.
I § 2 punkt 3, annet ledd , tilføyes følgende: «Påbegynt halvtime lønnes som halvtime »
§ 7, om omkledningsrom gis følgende protokolltilførse l:
Partene er enige i det ønskelige i at hver arbeider h;u 2 skap eller et todelt skap, særskilt for arbeidsklær og for gangklær . Arbeidsgivernes for-
Stortingsgat e n 28
Einar Staff
(TIDL. F. C. BALLING & CO.)
Colonialvarer - Mel Bakeriartikler en gros
TOMTEGATEN 21 B OSLO - TELEFONER 16356 - 27420
handlere ville henstille til medlemmene å gjennomføre en sådan ordning så snart anskaffel ses- og plasshensyn tillot det.
§ 8, om ferien skal lyde:
a. Enhver bedrift skal gi ,;ine arbeidere en sammenhengende ferie på 12 arbeidsdager. Arbeideren m å godtgjøre at han ikke tidlio-ere i kalenderåret 'har hatt ferie. Ferien t:, gis innenfor tidsrommet 1 5. mai - 1 5. september, da ferietiden er ute. Er bedriftsmessige hensyn til hinder herfor, blir ferietiden å fastsette ved særskilt overenskomst. D en nærmere fastsettelse av den enkeltes ferie eller en fellesferie tilligger bedriftens leder. Bedriften skal, !hvis ikke særlige grunner hindrer det, gi beskjed om ferien minst 14 dager i forveien.
b. Enhver arbeider, so m har vært ansatt ved en bedrift i et sammenhengende tidsrom av 4 uker, godskrives feriegodtgjørelse fra tiltredelsesdagen. Feriegodtgjørelsen godskrives uten hensyn til tidsrom, dersom arbeiderens fratredelse skyldes oppsigelse fra arbeidsgiverens side
Feriegodtgjørelsen beregnes for ferieåret, som regnes fra 1 5. mai det foregående år til 1 5. mai i det år ferie gis.
c. Feriegodtgjørelsen beregnes med 4.5 0/o av vedkommendes uDbetalte arbeidsfortjeneste i ferieåret. Har arbeideren i ferieåret hatt sykdomsfravær legitimert av trygdekassen, skal fortjenesten tillegges et beløp svarende til lha,ns timelønn på fraværstiden mult iplisert med antall timer sykdomsfravær, begrenset til 3 måneder.
Dog skal enhver arbeider være sikret en minimumsgodtgjørelse etter følgende beregnmg:
4,5 0/o av den timelønn (eventuelt omregnet
fra ukelønn ) som 15. mai i det år ferie gis gjelder for hans vanlige arbeide, multipliseres med antallet av hans lønnete timer i bedriften. Til dette beløp legges 20 0/o. Har arbeideren i ferieåret hatt sykdomsfravær legitimert av trygdekassen, økes antallet av lønnete timer med antall timer sykdomsfravær, begrenset til 3 måneder.
d. Den bedrift hvor arbeideren er ansatt ved fer iens inntreden utbetaler ham kontant dao- en forut de av ham i ferieåret opptjente :, feriepenger.
Hvis en arbeider slutter etter lovlig oppsigelse, beregner bedriften 'hans feriegodtgjørelse inntil fratredelsen og utleverer ham en anvi;ning lydende på feriepengenes beløp. 14 da ger før feriens inntreden kan arbeideren forlange dette anvisningsbeløp utbetalt mot legitimasjon fra 'hans daværende arbeidsgiver. Kan sådan legitimasjon ikke skaffes fordi arbeideren ikke lenger er ansatt ved noen bedrift, kan han kreve anvisningsbeløpene utbetalt den 1. juli.
e. I tilfelle av at arbeideren dør uten å ha fått utbetalt feriegodtgjørelse, tilfaller denne hans hustru eller livsarvinger.
f. Det er organisasjonenes gjensidige forutsetnmg at ferien ydes og benyttes som ferie.
Protokolltilførsler:
1. Partene er enige om at ferien fortrinsvis skal gis i tidsrommet 1. juni - I. se ptember.
2. I enkelte bedrifter eller bedriftsbransjer, hvor en lengere ferie enn foran bestemt er innført, er det in tet til hinder for at denne lengere ferie tariffestes.
3. Foranstående feriebestemmelser skal ikke være til hinder for, at der, hvor særlige forhold (som sundlhetsskadelige eller særlig anstrengende arbeide eller lignende) tilsier det, gis enkelte arbeidere lengere ferie.
Allerede tidlig nyttet man trekkdyr til å dreie møllestenene, og dyremøller har vært i bruk i århundreder. - Der ligger en stor utvikling fra disse primitive møller og fram til vår tids tekniske mesterverk:
I bakerinæringene nytter man seg også av de mest moderne hjelpemidler og· råstoffer. Til disse hører MARKOL EMULSJONSOIJE.
FREMSTILLES AV: A.S JOHAN C. MAR TENS & CO. - BERGEN
4. For hjelpetropparbeidere utibetales feriegodtgjørelsen samtidig med lønnen.
I § 9, om arbeidsdrakt, forhøyes godtgjørelsen til kr. 20.-.
§ 10. Overenskomstens varighet.
Denne overenskomst gjelder til I. mai 1948 og videre et år ad gangen hvis den ikke av en av partene skriftlig oppsies med 2 måneders forutgående varsel.
Hvis Det Statistiske C entralhyrås indekstall for de samlede leveomkostninger (med 193 8 som utgangspunkt) pr. 15 / 8. 1946 viser en stigning eller et fall på 5 ponits eller mere i forhold til indekstallet pr. 15 /7. 1945 (155,8), skal alle dyrtidstilleggene reguleres med følgende tillegg eller fradrag:
1. voksne mannlige og kvinnelige arbeidere 1, 5 øre pr. point.
2. unge arbeidere og lærlinger prosentvis tillegg eller fradrag tilsvarende den prosentvise stigning eller fall i indekstallet.
Reguleringen gjennomføres så snart indekstallet for nevnte dato foreligger offentliggjort og blir gjort gjeldende fra I. september 1946, - selv om indekstallet først blir offentliggjort noen dager etter denne dato.
Tilsvarende regulering etter stigning eller fall på 5 points eller mere i ovennevnte leveomkostningsindeks gjennomføres på basis av indekstallet pr. ' 15 / 2 1947 sammenlignet med indlekstallet for august 1946. Denne regulering gjøres gjeldende fra 1. mars 1947. - Hvis betingelsene for regulering pr. I. september 1946 ikke har foreligget, reguleres i forhold til indekstallet pr. 15 /7 1945 (155.8), hvis stigning eller fall fra dette er 5 points eller mere.
På samme måte foretas regulering på basis av
indekstallet pr. 15 / 8 1947 sammenlignet med indekstallet for februar 1947 eller med det in dekstall som ihar vært utgangspunktet for siste regulering, eventuelt 15 5 8, alt under forutsetning av at stigning eller fall i indekstallet er 5 points eller mere i forhold til' det indekstall som dannet grunnlaget for sist stedfunne regulerin g.
På samme måte foretas regulering pr. r 5/ 12 194 7 sammenlignet med indekstallet for august 1947 eller med det indekstall som har vært utgangspunktet for siste regulering, eventuelt 15 5,8, alt under forutsetning av at stigning eller fall i indekstallet er 5 points eller mere i forhold til det indekstall som dannet grunnlaget for sist stedfunne regulermg.
På samme måte foretas indeksregulering hver 6. måned så lenge tariffavtalen består.
Reguleringsbeløpet avrundes til nærmeste hele øre opp eller ned og således at halv øre avrundes opp. Det innregnes i det løpende dyrtidstillegg, som fortsatt i henhold til Riksmeglingsmannens forslag av 4. januar 1940 skal medtas i lønnsoppgjøret som særskilt samlet post.
Protokolltilførsler .
I. Under full anerkjennelse av overenskomsten for bakerfaget som minstelønnsoverenskomst (se § 2 , punkt 1, 3. ledd) er partene enige om at de forhøyelser som ved denne tariff revisjon er gjennomført m. !h. t. minstelønnssatsene, tilsikter en regulering for de lavest lønte arbeidere og ikke for dem som allerede ligger på eller over de nye minstelønninger.
2. Forlhandlerne er enige om at påskeaften bør søkes gjennomført som fridag. Der skal opptas forlhandlinger i tariff perioden om muligheten herav og om den praktiske gjennomføring.
SØREN IS VALD
Etablert 1906
Spesial.forretning en gros for BAKE RIER OG KONDITORIER
Alle slags bakeri og konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. - Kalor Oljefyringsanlegg. Baker og Konditorovner.
DET ØKER MED . EN D ELØ SE REKKER AV PRIMA VEL FY LTE RUGMELSEKKER
MELET SOM GÅR INN OVERALT. ~næi
Disse forhandlinger skal være opptatt så tidlig at de kan være avsluttet i god tid før påsken 1947. Leder ikke for!handlingene til enighet avgøjres saken av en komite med en representant for hver av partene og med Riksmeglingsmannen, eller den han utpeker, som formann.
I bilaget til overenskomsten fo&øyes læreguttsatsene til: For lærlinger i r. år av læretiden, kr. 25.- pr. uke.
» » » » 2. » 3. » » » 4. » » » »
I tillegg hertil kommer de til dende dyrtidstillegg.
» 33.- » »
» 4r.- » »
» 54.- » » enlhver tid gjel-
I anmerkningen til lærlingebestemmelsene laget utgår første ledd i punkt 2.
i bi-
Il. Overenskomsten for konditorfaget. Overenskomstens stedlige omfang utvides således at den blir gjeldende på de samme steder som bakeroverenskomsten.
I § 1 om arbeidstiden utgår nuværende 3 ., 4. og 5. punktum. Isteden inntas følgende bestemmelse:
«For arbeide den 17. mai betales som for sønog helligdagsa11beide bestemt.»
§ 2. Lønnsbestemmelser.
Lønnssatsene og draktgodtgjørelsen forhøyes på samme måte som foran nevnt i overenskomsten for bakerfaget.
I punkt r gjøres også forøvrig de samme forandringer og tilføyelser som nevnt for den tilsvarende bestemmelse i overenskomsten for bakerfaget.
Punkt 2 om overtidsarbeide skal lyde:
«For arbeide på lørdager og dager før helligdager, etter den ordinære arbeidstid, på søn- og helligdager inntil siste 'helligdagsaften kl. 22 og for arbeide før kl. 6 morgen, betales I oo 0/o tillegg til ukelønnen, utregnet pr. time. Annet overtidsarbeide 5o 0/o.
Påbegynt !halvtime regnes som \halvtime. På sønog helligdag regnes dog påbegynt time som hel.»
l § 7
inntas samme protokolltilførsel som rende paragraf for bakerfaget.
§ 8 om ferie
tilsvaskal lyde som foran gjengitt for bakerfaget.
§ 9 om draktgodtgjørelsen.
Draktgodtgjørelsen forhøyes på samme måte som for bakerfaget.
§ IO om overenskomstens varighet får samme ordlyd som i !bakerfaget.
De nye protokolltilførsler r og 2 for bakerfaget inntas også i overenskomsten for konditorfaget.
I bilaget til overenskomsten angående lærlingene gjøres samme forandringer s~m for bakerfaget.
I tillegg til disse overenskomster er det truffet overenskomst for sjåfører, kjørere , fyrbøtere m. v. for bakerier og konditorier i Bergen og Oslo og spe sialoverenskomster for spesialavdelingene hos
Ditlef Martens A / S, Kristiania Brødfabrikk A / S og Aug. Olsens Knekkefoødfabrikk.
Landsmøtet 1948.
I vårt referat fra landsmøtet i Bergen skrev vi at neste landsmøte skulle henlegges til Fredrikstad etter innbydelese av Fr e driksstad og Omegns bakermesterforening. Østfold Baker og Conditormesteres Sammenslutning ber oss beriktige dette. Det er Østfold Baker og Conditormesteres Sammenslutning som står som innbydere til neste landsmøte og landsmøtet vil bli 'holdt et sted i Østfold. Det blir senere tatt bestemmelse om hvor i Østfold landsmøtet skal !holdes.
Rrag LurfigLaLLer
i størrelsene 20-40-60-120 ltr.
H. BJØRNSTAD & co. A/2
Tomtegt. 15 - Oslo - Tlf. 26298
Overømfindtlighetssykdommer hos bakere. Bakerastma, bakersnue og bakereksem.
foredra g v ed Bakerme strenes landsforenings landsmøte i Berg en 2r 7um I946
Av. Dr. med. Johs. Bøe, Bergen. (Forts. fra forr. nr.)
Bakerens eksem kommer of test på de hudpartiene som kommer i forb i ndelse med melet og deigen. Det blir da særlig begrenset til fingrer, hender og underarmen. Men med svære former kan det blusse opp også utenfor denne delen av huden. Da det som nevnt ofte går over i en mer kronisk tilstand går det ikke så lett bort igjen selv om bakeren for en kortere stund holder seg borte fra bakeriet.
Nå må en huske på at ikke alle tilfelle av astma og eksem lhos en baker nødvendigvis må være fremkalt av yrket. Også en baker kan bli syk på alminnelig vis. Selv om sammenhengen med et bestemt stoff i bakeryrket er meget sannsynlig vil
det være riktig å bekrefte dette ved spesielle prøver.
Slike prøver gjør en ved å ta det mistenkte stoffet eller et ekstrakt av det og risse inn i huden på vedkommende - omtrent som en gjør en tuberkulinreaksjon. Hvis pasienten er overfølsom for stoffet kommer det da en betendelse eller en vable rundt risset, mens det ellers ingenting viser.
Disse prøvene bør utføres i alle de tilfellene som skal vaksinebelhandles. Men de bør utføres av spesialist på området, !helst en hudspesialist med spesiell interesse og erfaring på dette felt. Best vil det sikkert bli gjort på en spesiell hudavdeling, eller på en avdeling for overømfindtlighetssyk -
NORfX Det moderne fosfatbakepulver
dommer hvor en vil ha alle 'hjelpemidle r til råd i ghet og størst erfaring.
Hvilke stoffer er det da som fremkaller yrkessykdommene hos bakerne ?
Som ved enhver annen sterk støvdannelse kan sikkert også hos bakerne selve støvet i noen tilfelle fremkalle en lettere irritasjon i luftveiene, som en lett bronkitt. Men dette er ikke vanlig, og de ferreste av snuetilfellene hos bakerne har sin årsak i dette.
For eksemets vedkommende kan sikkert selve det våte arbeide irritere en hud som på forhånd er tynn og lite motstandsdyktig, selv om dette ikke fremkaller eksem i og for seg.
Men i de allerfleste tilfellene er det, som nevnt, ganske bestemte stoffer som vedkommende baker ikke tåler.
Av de eksemfremkallende stoffer som vi regner har betydning skal vi nevnte blekemidlene og melforbedrerne. Det er særlig disse som har fått skylden for den økende hyppiglhet av bakereksem i senere tid. Av blekemidlene er det særlig benzoyl-
superoks y d (Novadelo x), som er et fast stoff, som skal nevnes.
Større betydning sy n es melforbedr erne å ha. Særlig er det da ammonium - og k a liump ersuHat som har vært ille ansett, likeså perborat. Etter at persulfatene ble forbudt i Danmark regner en der kaliumbromat som viktig
. Det har riktignok ikke være enighet om disse stoffenes rolle ved bakereksemene, men jeg tror ikke en kan frakjenne dem en vesentlig betydning. Fra statens teknologiske institutt, ved bakerikjemiker Ing. Leif Larsen, har jeg gjennom Fabrikkeier F. Martens, Bergen, fått følgende opplysninger om blekning og kjemisk behandling av mel her i Norge:
«Noe generellt forbud mot anvendelse av blekningsmidler eller kjemikaliebehandling av mel har vi ikke hos oss. I 1934 ble anvendelse av kaliumbromat, kaliumjodat og ammoniumpersulfat legalisert ved en tilføyelse til «Plakat om 'handel med gifter, apotekervarer og endel andre varer». I 193 8 ble bestemmelsen om ammoniumpersulfat trukket
tilbake, idet man næret frykt for at ammoniumpersulfatet i mel øket tilfellene av meleksem Siden er det ført kontroll med at møllene ikke anvender ammoniumpersulfat. Det eneste melforbedringsmiddel som senere er anvendt har vært kaliumbromat, som anvendes i mengder på 0,03-0,07 promille av melvekten. Da kaliumbromat ikke har vært å få i de senere år, har det heller ikke vært i bruk etter krigen. Endel av det importerte hvetemel vi har fått, særlig det engelske, 'har vært behandlet med kaliumbromat. Kaliumbromat går under .bakningen over til kaliumbromid.
M.h.t. blekning av mel anvendes 'hos oss i vesentlig grad blekning med kvelstof foksyder - -. Den mengde nitritkvelstoff som finnes i melet etter blekningen utgjør ca. 0,0005 promille.
Før krigen anvendtes også Novadelox hvis aktive bestanddel er benzolsuperoksyd Etter blekningen finnes i melet 0,002 promille benzosyre. Novadelox lhar ikke vært å få under eller etter krigen. Blekning har heller ikke 'hatt noen interesse under krigen.
Blekning med klor eller blanninger av klor og nitrosyllklorid kan forekomme i utlandet, ~en jeg
Alltid i "form"!
"Spar" bakeemulsjon er ferdig til bruk uten smeltning og egner seg ypperlig som skillemiddel for sammenskjøvet bakverk og fetting av plater, former og sidetrær.
"Spar" bakeemulsjons konsistens er passe fyldig, den er lett å stryke ut men flyter ikke utover og er derfor økonomisk i bruk.
5 P Fl R BAKEEMULSJON
er ikke kjent med at det har vært brukt ved norske møller. -For tiden skulle jeg anta at blekning bare i liten utstrekning finner sted ved norske møller - - »
På bakgrunn av dette kunne det være meget interessant å bringe på det rene om det har vært mindre eksem blant bakerne i disse krigens år da de nevnte stoffene ikke har vært å få. Det ville jo være en undersøkelse som virkelig ville si noe.
Men også andre stoffer som bakeren bruker kan gi eksem. Det er beskrevet eksem fremkalt av hjortetakksalt, melkesyre, citronolje og andre essenser, krydderier, sterkt saltholdig smør (Lomholt). Og så må en ikke glemme at vaskemidler, vaskepulver f. eks. kan gi eksem hos bakere og bakerlærlinger som har med slikt å gjøre.
Når det gjelder bakersnuen og astmaen så regner en at disse kjemiske midlene ikke lhar samme betydning som for eksemenes vedkommende.
Det har vært enkelte som har ment at astmaen skulle skyldes midder som forurenset melet, at -det var disse middene som fremkalte sensibiliseringen
Og det er virkelig engang beskrevet en hel epidemi av astma blant møllere som arbeidet med slikt mel (Ancona) og det er også hos bakere beskrevet ast-
matilfelle fremkalt av havre so m var forurenset med midder (Storm van Leeuwen). Men dette synes å være sje lden'heter Det synes ved b akerast. rna og bakersnue virkelig å være selve melet so m vedk ommende er overfølsom for. Of test finner en overfølsomhet for 'hvete, dernest for rug, så bygg og sist kommer havre. I den tidligere undersøkelse fra Danmark, av Baagøe, viste det seg at amerikansk hvetemel ga oftere reaksjoner enn dansk mel. Og en mente det kom av at det amerikansKe mel var finere og derfor støvet mer. Også med ekstrakter av forskjellige melsorter får en reaksjoner i huden slik som er nevnt tidligere. En kan også påvise positive hudprøver for de enkelte fraksjo ner i melet, leukosin, proteose, globulin og glutein (Baagøe). Og slike hudprøver hør en også her foreta for å sikre diagnosen, og før en vaksinebehandling.
Hvorledes er da utsiktene til å bli kvitt disse kjedelige tilstandene når en først er blitt overfølsom for et stoff ? Blir denne overfølsomhet sterkere eller svakere med årene og kan en vente at den forevinner av seg selv ? Kan en gradvis venne seg til å tåle melstøv når en først har fått bakersn ue eller astma ?
Som det ble nevnt før er det heller en tendens til at overfølsomheten vil øke med årene, og at den vil utstrekke seg til nye stoffer etter/hvert. Og erfaringen sier også at det er meget få som med årene får en øket toleranse overfor stoffet.
Det er altså all grunn til å gjøre noe med disse sykdommene med en gang en kommer undervær med dem. Det er ingen grunn til å tro at det skal «gå over av seg selv», slik som en så ofte kan håpe på ved andre sykdommer. De tiltak som kan tas hør tas 'hurtig, det er ellers grunn til å tro at tilstanden vil forverre seg.
Den beste behandling er å forebygge. Kan µa disse sykdommene forebygges?
Det er sa nnsynlig at en i noen grad kan hindre slike sykdommer ved å foreta en viss utvelgelse ved rekrutteringen til yrket. Det er nevnt før at det er et tydelig arvelig moment tilstede ved disse sykdommene, og det bør en ta hensyn til. I mer enn halvparten av tilfellene kan en hos de overomfindtlige få rede på at det i slekten forekommer overfølsom'hetssykdommer. En hør altså høre seg for om det i slekten til den som ber om å få begynne i lære finn es astma, eksem eller høysnue. Og er det tydelig at han tilhører en slekt hvor slike sykdommer er vanlige bør han velge et yrke hvor
~T02MS C) CHEM.JABORATORIUM
OSLO
Etablert 1897
Telefoner: 83044 - 80588
T elegr.adr.: «Stormlabor»
BaLeriarfiLler
SPESIALITET: ( 5 5 ( N 5 ( R
han ikke er så utsatt for sensibilisering som i dette yrke.
Dernest bør en ta hensyn til at bakeryrket er et yrke som stiller store krav til huden. Selv om eksemet skyldes overfølsomlhet, er det grunn til å tro at det lettere oppstår hos folk med svekket, lite motstandsdyktig hud. Folk med tynn, tørr sprukken hud bør derfor ikke velge bakeryrket.
Ved en skånsom og fornuftig yrkesutvelgelse synes det altså mulig å nedsette antallet av yrkessykdom mer ihos bakerne.
Forebyggende tiltak av annen art vil det jo vesentlig måtte være den bakerisakkyndige som må ta, eventuelt i forbindelse med !hygienikeren. Og jeg skal passe mig for å komme med detaljerte forslag, men vi har jo pekt på årsaksmomentene før.
Når det gjelder melsnuen og astma vil alle tiltak som hindrer eller nedsetter støvdannelsen være av verdi. Lyse, luftige, store, godt ventilerte lokaler - gjerne med spesielle avtrekk over særlig tøvende arbeidsprosesser vil direkte kunne hindre slik sykdommer. Enkelte bakere vil kunne klare seg lenge med en enkel støvmaske under den mest
Øeiqdelenuzslun ,/,o-F- htme 0-IJ F-LLfJ--.
Deler alle slags deiger med største nøyaktighet i vekter fra ca 500 - 130 0 gram.
Skånsom behandling av deigen
Trinløs regulering gir alle hastigheter mellom ca. 600-1400 stk pr. time.
Lettvint i bruk. Meget hurtig rengjøring. Levering fra lager.
,l2n,1u1vulkma&in r/,o-1'- bvød.
Tar såvel rene rugdeiger som blandingsdeiger. Re gu lerbar avstand mellom bånde n e.
3 hastigheter.
NORSK BAKiER TIDENDE
støvende del av arbeidsprosessen (Sdhulerud). Enkelte bakere skal arbeide slik, sies det at de støver mer e nn andre. Å hindre det er også en oppgave. Med hensyn til eksemet så er god hudpleie og renslighet en god beskyttelse. En må vel også regne med at ettersom arbeidsprosessen moderniseres, anvendelsen av maskiner blir større og direkte berøring sjeldnere vil dette virke direkte forebyggende. På den annen side må en vel regne med som en nærliggende mulighet at når bakeryrket i ndustrialiseres mer og mer så vil en kanskje ta i bruk kjemiske midler som vel er helt ufarlige for den ferdige vare, men som kan virke sensibiliserende på bakeren.
Ellers kan bedriftsledelsen i mange tilfelle hjelpe en allergisk baker ved å flytte ham over til en annen arbeidsprosess hvor man ikke kommer i kontakt med det stoff som er så farlig for ham. Denslags lar seg sel vsa gt lettest gjøre i en stor bedrift. Men som sagt, det som skal gjøres bør gjøres snarest.
Hvis ikke disse forebyggende tiltak er effektive eller de ikke kan gjennomføres står det ikke mange utveiene åpne. For noen er det så alvorlig at de må slutte. Andre sliter seg gjennom det i mange år og forsøker alleslags råd - med vekslende hell. D e medisinene en har, kan som nevnt hjelpe til å gjøre tilstanden utlholdelig, men fjerner ikke grunnlidelsen.
Det står da igjen å forsøke vaksinasjon, desensibilisering, for å få organismen til å tåle det stoff som frembringer sykdommen. Denne metoden bør forsøkes både en og to ganger før en gir opp. Den gir av og til svært gode resultater, men den svikter ikke sjelden, og det er på forlhånd umulig å si om den kan brukes med hell.
Ellers er det jo også ved disse overfølsomhetssykdommene slik at en god almentilstand demper sykdommen Derfor er en bedring av arbeiderens standard av betydning også i denne henseende, selv om en ikke på denne måten kan hindre disse sykdommene i å oppstå.
Som en ser har spørsmålet om forebyggelse av bakernes yrkessykdommer mange sider - både økonomiske, administrative og tekniske og med isi nske. Ved å ta i bruk de hjelpemidler en rår over kan en i mange ' tilfelle forebygge disse sykdommene og i noen grad lindre dem når de er kommet. De forebyggende tiltakene er av størst verdi. Det som brukes på dette felt er både for pasienten , for samfunnet og for den enkelte bedrift vel anvendt.
Noen inntrykk fra et studiebesøk i dagens U. S. A.
Av Olaf Asklund, Gøteborg.
IL
Et av de største problemene for en som i dag besøker Amerika er reisene. Hotellene er så sterkt belastet at myndiglhetene har utferdiget bestemmelser om at ingen får bo på et hotell lengere enn 5 dager. Rom må bestilles minst 2 måneder i forveien, ellers risikerer man å gå husvill. Det er også vanskelig å få fly eller togplassbilletter. Det var min hensikt da jeg reiste hjemmefra også å besøke Californien og derfra å reise til de sydlige deler av Nord-Amerika med ,tillbakekomst ,til New York over Florida, men på grunn av disse vanskelighetene måtte jeg avstå fra dette. Washington ligger ikke lengere fra New York enn at man kan være tilbake i New York om kvelden !hvis man reiser tidlig om morgenen. Jeg ville gjerne besøke den svenske legasjonen i Washington, og derfor reiste jeg dit en dag. Da toget var fremme gjaldt det å få en drosjebil, som skulde føre meg til legasjonen, og dette foregikk på følgende originale men praktiske måte. Alle passasjerer som skulle til samme bydel ble stuet sammen i en eller flere biler, helt uavhengig av om de var reisekamerater eller ikke. En mann i blå• uniform slue viste passasjerene tilrette ved å rope ut bilenes bestemmelsessted. Så hørte sjåføren etter hvilken gate vi ville til, og så bar det til nærmeste adresse, hvor vedkommende gikk av og betalte sin del av turen. Og så fortsatte vi til bilen var tom.
På legasjonen ble jeg meget godt mottatt av !herr Virgin, som var meget interessert for det sve nske jordbruks nåværende muligheter, og bakeryrkets vanskeligheter når det gjaldt materiell og mulighetene for å erstatte dette i Amerika. Ved legasjonens forsorg fikk jeg etterhvert ordnet med hjemreisen, således at jeg fikk følge med et amerikansk transportplan
Noen dag.er senere reiste jeg til bakernes hovedstad Chicago, en 1 8 timers reise i pullmann vogn. Ved ankomsten opplevet jeg igjen den vanlige men ubehagelige hendelse å stå uten hotellrom. Fra New York hadde jeg telegrafert til Chicagos største hotell, «Hotell Stevens» og bestilt rom til meg, og da jeg ikke !hadde fått benektende svar, an så jeg rommet for å være klart. Jeg gikk da t il direktøren på hotell Palmer House og la fram mine be-
SIGURD ECKLUND
(SNEKKENES & ECKLUND A/S)
Spesialartikler for Bakerier og Konditorier
No r m a n n sg a te 5 - 0 s I o
Telefon
8 1 6 7 5
Føres av farve- og kortevarehandler,e, isenkram- og landhandlere. Leveres i ¼ og I kg. bokser.
kymringer. Han fikk straks ordnet med et rom, og var på alle måter så forekommende som bare en !hotelldirektør kan være. Palmer Hou se hører til de største hotellene i Ohicago, men er ikke desto mindre det <i'bsolu tt heste og flotteste der.
I Chicago var det meget interessant å studere for en baker.
Mitt første besøk gjaldt American Baking Institut, 'hvis sjef heter Franklin Bing, en lang staselig kar med nordisk utseende. Han ofret en hel dag på meg, og førte meg rundt i instituttet. Dette er en stor bygning i 4 etåsjer. Alt personale og alle omkostninger betales av den amerikanske bakermesterforeningen og større leverandører til bakerne. I bygningens øverste etasj e ble jeg presentert for sjefslæreren, mr. Wormsley, en virkelig fantast i. talen s kunst og med en egen evne til å overtyde andre om sine egne ideer, så han var som klippet og skåren for sitt lærerkall.
Et ha kerkurs ved instituttet er sammensatt både av nybegynnere, lærlinger og viderekommende bakere. Kursene varer i 6 uker og deltakerne ble delt opp i 3 grupper, som altererende i to uker arbeidet med praktisk arbeide, prakti sk kjemi og teoretisk under visning. Den praktiske undervisningen foregikk i annen og tredje etasje, og her var Je fleste av de maskinene som forekommer i et prakti sk arbeidende bakeri representert. Plassen ble ved dette i knappeste laget, men dette ble oppveiet ved den nytte og glede elevene hadde ved å få øve seg på forskjellige maskintyper. Blant disse var e t fullstendig siloanlegg, to forskjellige
vekkgjøringsmaskiner, rundvirke og oppslagsmaskiner, diverse ovner, brødskjærings og pakkemaskiner. Under et pågående kurs ble det bakt omkring 200 kg mel pr. dag og bakverket ble solgt til forretninger i instituttets nærhet. Antallet av kursdeltakere var vanligvis ca. 60.
I bygningens nederste etasje ligger dr. Bings flotte kontor samt ombudsmannens rom og kontorpersonalets ar,'beidsrom. I instituttet er det også innredet et fullt moderne skolekjøkken. Her arbeidet to skolekjøkkenlærerinner året rundt med å gi husmødrene anvisninger om hva de skal gjøre med tørre overliggende brødskorper, og anretninger, f. eks. smårette r med brød som Uiovedsakelig bestanddel. Dette går for seg på den måte at når kjøkkenet har uteksperimentert en god resept blir resultatet fotografert, og fotografiet sendes sammen med resepten til forskjellige 'husmoriblader som instituttet har innledet samarbeide med. Disse omredigerer reseptene uten å angi deres opprinnelse. Bladene får på den måten bidrag som de er meget takknemmelige for, og husmødrene får ikke inntrykk av at det ligger under noen organisert reklame, hvorrved interessen fra deres side også blir større.
I instituttet er det også innredet et kolossalt stort bibliotek, hvor det finnes høker fra hele verden som behandler brød eller mel.
For den interesserte og den som per sonl ig vil besøke American Baking Institut er adressen: Fullerton Ave, r 1 3 5, Chicago, Illinois. (Forts.)
KJELL BUGGE AIS
KARL 12tes GT. 7, OSLO
Telefoner: 26582 - 16S29
Spesialforretning for <J3awm Ofl
SaL Larin
FRA LAGER
P r i s kr. 4 8. 1 5 p r. kg.
KOBf\0 & CO~
KIRKEGT. 15 - OSLO
Telefoner 11154 , 23166
Av bakermester Ragnv. Tofte, Lillehammer.
«En sommerdag 1887 kom en ung mann kjørende inn i Lillehammer. Han kom no rd fra dalen og satt, stolt som en konge på en høysekk oppå et lass «ga mmelt skrammel». Mannen var den 25 år gamle tannlege Anders Sandv ig som kom hjem fra en av sine turer i Gudbrandsdalen hvor han to ganger om året praktiserte på de forskjellige gårder og skyss-stasjoner. «Skrammelet» han satt på ble begynnelsen til De Sandvigske Samlinger».
D et te er innledningen på et kart over De Sandvigske Samlinger som er å få kjøpt 'heroppe, og videre et stykke uti heter det: Avdeling C. teller omkring 50 gamle verksteder, dels samlet i en bygning, dels i egne !hus, som garveriet fra Fåberg og farveriet fra Tretten . Disse to siste er helt intakte og kan når som helst settes i gang. Like komplette er de fleste av de andre verkstedene. Men her setter den trange plassen store vansker i veien. «Min tanke har været», sier Sandvig, «gje nnom en samling verksteder å gi et så vidt mulig korrekt og fullstendig billede av vår gamle håndverkskultur slik den gav og tildels enda gir seg uttrykk i de mange små verksteder rundt omkring i vårt lan d . H va vi ser i stuene på Maihaugen bærer preg av håndverkerens arbeid. Men hans liv, hans livsvilkår, lærer vi først å kjenne gjennom verk-
stedet. Derfor !har det for meg vært av den største betydning å saml e, ikke bare hans redskap og verktøy, men også verkstedbenken, bordet, krakken, sengen, bøkene og 'hva 'han ellers hadde omkring seg på sin arbeidsplass.»
Der er skrevet så meget om De Sandvigske Samlingen av autoriteter og eksperter på området, så en !har bare til å ta pla ss i den lange rekken av besøkende, som fortettet av skjønnhetsinntrykk, står stum av beundring over hva de 'har sett, og over mannen som har maktet en slik kjempeoppgave, skaperen av Maiihaugen, hr. Anders Sandvig.
Det er h&ndverksavdelingen som har fanget min interesse, og det er en opplevelse for en håndverker å gå gjennom disse forskjellige verksteder, og jeg har vært så heldig å få herr preparant Normann so m ciserone. Det er lett å forstå at han er smittet av den Sandvigske ånd, for han forteller med en iver og glød, som uvilkårlig river en med, og en opplever, praktisk talt !hva hver enkelt håndverker hadde å str i med i sitt daglige arbeid.
Når en står i snekkerverkstedet hvor de laget de gode gamle kubbestoler, fristes en nesten til å spørre om når snekkerne kommer igjen. Her er halvferdige kubbestoler, verktøyet ligger på benken, høvelflis på gulvet, det ser faktisk ut som om snekkerne :har forlatt verkstedet for en halv
time siden. Her har de truffet stemningen på kornet.
På sko,nakerverkstedet står' det en masse sko som skal såles og flikkes, og skoene har de underligste fasonger, slik som våre forfedre brukte dem. Je g Umsker fra mine guttedager når skomakeren p å hjørnet skulle bort å kjøpe seg en flaske øl, så satte han et skilt på døren, «Kommer snart», og en kan godt sette det samme skilt på døren her også, så levende har de formådd å få verkstedet, men så er det i stor utstrekning benyttet gamle håndverkere til å innrede disse, og da må jo resulta tet bli bra.
Her er også et gammelt ·hattemakerverksted En eldre hattemaker demonstrerer, og som den rutinerte fagmann han er, gjør han det til en fornøyelse å følge de mange forskjellige prosesser som stoffet må gjennom før det blir en ferdig hatt. Men det er et av de fag som dessverre er forsvunnet, som den moderne teknikk har gjort overflødig.
Kobber og blikkenslagerverkstedet er fra Kristiansund N, og er fullt intakt. Her henger også en kaffekanne som herr Sandvig selv har vært mester for i sine unge dager, så han har nok fusket borti litt av hvert, ihar en inntrykk av. Det vil føre for langt å komme inn på hvert enkelt av disse 50 verksteder, så en kan bare henstille til hver især og ta seg en tur å se på severdighetene.
Blant de mange fags ~mblemer og uthengsskilt ser jeg også en forgylt kringle , det eneste som minner meg om mitt fag, og litt forsmedelig spør jeg !herr Normann om hvor bakeriet er ? «Nei, så langt er vi dessverre ikke kommet, men vi arbeider med saken, og har også et i kikkerten. Der er forresten mange bakere som har 'besøkt Samlingene som har vist stor interesse og sendt oss enkelte gamle ting som hører til et bakeri, og som vil bli innlemmet i det bakeri vi eventuelt får reist her.»
«Det var gledelig å høre at dere ikke helt hadde glemt vårt fag, og jeg håper at det vil lykkes dere å få realisert planen 'hurtigst mulig.»
Herr Normann tar meg med på magasinet hvor de oppbevarer de sakene som er samlet til bakeriet. He r er gamle former av blikk, 'honningkakeformer i tre med de fineste utskjæringer, ut st ikkere kunstferdig utført i tre, gamle velbrukte spoler og kniver, ja sogar en gammel velbrukt sekkebanker, som sikkert 'har gjort sin misjon og som nu nyter sitt otium på Maihaugen.
«Tror De at det er mulig å få noen nærmere opplysninger angående det bakeriet som er tenkt reist her?» spør jeg. «Stikk innom direktør Grieg,
Merket garanterer kvaliteten A AKO 0 A AKO 0
A K O ESSENSER AKO EGGEHVITE
Aktieselskapet
AnJers Rjersem & [o.
BAKERI OG KONDITORAR TIKI.ÆR - EN GROS
Bakkegaten 2 1, Oslo
Tlf. 14316
han vil sikkert kunne gi Dem nærmere detaljer » Direktør Grieg er elskverdigheten selv, og når jeg får fremført mitt erind, er 'han mer enn villig til å gi noen opplysninger om det påtenkte bakeri, og jeg ber ham om å fortelle litt om dette. «Når De spør meg om hvordan vi skulle kunne få reist et bakerverksted her på Maihaugen, så er d et to veier å gå. Enten kan man i vår nye ildsi kre bygning «Håndverkets Hus », som vi håper å få reist snart, lage et gammelt verksted og utstyre det med ovn og nødvendig gammelt verktøy, eller man kunne gå til å få flyttet en gammel bakeribygning hit til Mailhaugen. Som D e vet har vi jo en egen «håndverksgate» her, aldeles som i · de gamle byene. I denne gaten har direktør Sandvig foreløbig reist et pottemakerverksted, et gjørtleri, et fargeri og et garveri i egne !hus, så hvorfor skulle vi ikke også få et gammelt bakeri, hvis Norges bakere, mestere som svenner, ville gå .inn for saken
I det utmerkede kultur'historiske museum i Århus, som kalles «Den gamle By », finnes et slikt bakeri med butikk med gammeldags brød og kringler. Derfra kan man gå inn i verkstedet, og til slutt får en se ovnen. Det hele minnet meg om et gammelt bakeri på Markeveien i Bergen som brente ved Bergem1brannen i 1916 - Brynildsen het det visst . -
Vi skal 'huske på at bakerhåndverket er et gammelt fag som kan føre sine tradisjoner tilbake til middelalderen. Det finnes et bakeri på Øvregaten i Bergen som er over 400 år gammelt, og som den
dag i dag er i virksomhet på samme sted hvor det lå i middelalde ren.
H vis vi fikk en gammel bakeribygning, kunne vi gjenskape de gamle bakeres arbeidsliv, slik de førte det i det gamle Christiania og Bergen.
En gammel bakersvenn, Trapnes, har i sin bok «Fare nde svend» gitt en levende skildring av de hårde arbeidskår bakerne hadde ennå i forrige århundre, før håndverksloven av 1894, med det slitsomme nattarbeide.»
«Ja, dette var meget interessant, men jeg tror at de fleste bakere ville foretrekke en egen bygning til bakeriet, istedenfor et verksted i «Håndverkets Hus », og det ville jo ibli et kulturhistorisk minnesmerke for vårt fag, som er standen verdig. Ville det koste meget å få satt opp et bakeri i egen bygning?»
«Når De spør meg hva det vil koste, så må jeg si som sant er, at det er vanskelig å si i dag. Skulle vi lage en egen bakergård, vil det dreie seg om 20 a 2 5 .ooo kroner, men vil man nøyes med å få istand et verksted i «Håndverkets Hus», vil det bli noe billigere. Norges Håndverksforbund er gått inn for å reise «Håndverkets Hus» på Mai-
haugen på basis av bidrag fra de enkelte fag, og da er det naturlig å spørre om ikke også bakerne ilv ta vare på tradisjonen innen sitt fag. At denne vil være av oppdragende verdi for de unge håndverkere, er vel alle enige om.»
Det må bli en æressak for hele landets bakerstand, svenner som mestre, og være med å støttte dette økonomisk, slik at bakerimuseet på Maihaugen kan bli en realitet. Formennene i de lokale laug og foreninger må legge frem saken, og gå positivt inn for at der blir bevilget en sum, stor eller liten, målet må være bakeri i egen bygning, slik at det er standen verdig, og kan bli et virkelig kulturminne for vårt fag.
Rasm. Tofte.
Sveriges Bagriidkareforening har, etter det sist utkomne nummer av Svensk Bagritidsskrift, etter initiativ av foreningens formann, kaptein Alfred Henning, garantert 50.000 kroner for oppsetting av et gammelt bakeri på Skansen i Stockholm. Av disse 50.000 kronene er allerede r 0.000 kroner tegnet av interesserte medlemmer av Bageriidkare-
BAKEFETTBLANDI NGE R
ell, iHæ
De var kjent og anvendt lenge før krigen.
Bakefettblandingenes oppgave -er ilkke i første rekke å spare fett. Deres betydning lig ,g,er i deres baketekniske egenskaper.
Bakefettblandingenes fettsparende eg-enskaper er allikevd en kjensgjerning.
De ble i høy grad nyttiggjort under krigen.
PALS BAKEFETTBLANDINGER STA.R I EN SÆRKLASSE
De v:iktigste er : PALS BAKEFETTBLANDING
Pris kr. 1.10 pr. kg.
Til loff, rundstykker, boller, hvetekak•er, wienerbrød (grunndeig) og alt gjærbakverk hvor f.ett inngår brukes Pals Bakefettblanding alene.
Til småkaker og konditorbak-verk brukes Pals Bakefettblandin,g vanligvis sammen med fett e1ler margarin.
Til smørkrem forbindelse med vaniljekrem o. 1. anvendes Pals bakefett~ blanding best alene.
Bruk Pals Bakefottblanding under cjen forutsetning at bakverket skal bli bedre.
PALS KA VRINGEKSTRAKT
Pris kr. 1.40 pr. kg.
V ,ed å erstatte aJt fett i kavringer med Pals Kavringekstrakt oppnår man ekstra sprø kavring-er.
På fett~ eller oljeanvisninger får De det dobbelte kYantum Pals Bakefett~ blanding og Pals Ka vringeks trakt og på margarin~ og smøranvi,sninger 60 0/o tiUegg til anrvisningens pålydende.
Pilestredet 75 c, Oslo - Tlf. 93067
KOMMISJONÆRER LANDET OVER
Moss
foreningen. Det er et tilfelle, som ser ut som en tanke, at bakermester Ragnvald Tofte tar opp en lignende sak her, uten kjennskap til de svenske planer.
I motsetning til de fleste andre håndverksprodukter er bakernes og konditorenes produkter fremstillet for dagen. På grunnlag av disse håndverksprodukter kan derfor bakerhåndverkets nivå ikke bedømmes av fremtidige slekter. De gamle verksteder og redskaper' kan imidlertid tale sitt tydelige sprog om fagets utvikling. Et gammelt bakeri på Maiihaugen - vår beste kulturhistoriske samling - kan derfor bli et monument over faget som sier meget mere enn «beretningene om tidligere tiders bakverk». Vi gir derfor bakermester Ragnvald Toftes appell vår varmeste tilslutning.
Det er to måter å fremme denne saken på. Først ved pengebidrag. Vi har fått kjennskap til at direktør Grieg ved Mailhaugen vil sende sirkulære om saken til landets bakermesterforeninger og be om midler til å reise bakernes museum. For alle bidrag - som altså kan sendes Direktør Dr. Grieg, Lillehammer, vil det bli kvitert for i Norsk Bakertidende. D en annen måte hvorpå saken kan støttes er å sende inn til De Sandvigske Samlinger gamle redskaper og utstyr som kan være av betydning for det vordende bakeri på Maihaugen. Det fin nes sikkert mange småting fra gamle dager rundt om på loft eller i kjeller i gamle bakerier, som ansees som skrap av bakerne men sikkert kan være av uvurderlig betydning for samlingene. Send dem til Maihaugen. Som nevnt i bakermester Toftes artikkel finn es i samlingene på Maihaugen allerede endel gammelt interessant bakeriutstyr. Sørg for å få det frem i lyset - i det gamle som
anbefaler sin prima GJÆR
samt IDUN BAKEPULVER
forhåpentlig snart skal reise seg på Maihaugen takket være nutidens bakeres interesse for sitt fag og omhu for dets tradisjoner. Red.
En hilsen fra Island.
Bakermester Stefan Sandlholt fra Reykjavik i Island, som i mange år har vært en flittig leser av vårt blad, og fra tid til annen o gså har sendt oss korrespondanser til 'bladet, har sendt oss et brev hvor han yttrykker sin glede over at Norge atter er fritt og sender de beste ønsker for den norske nasjon i nåtid og framtid.
Han skriver bl. a. om forholdene på Island under krigen:
Jeg vil forsøke å fortelle litt om hvorledes vi bakere her på Island har hatt det under krigen. Straks i begynnelsen av kvigen ble det innskrenkninger i faget, det 'ble ved lov fastsatt hva vi skulle bruke i bakeriene og vi fikk kvoter på sukker og mel. I året 1945 ble sukkerkvoten satt ned til 50 0/o av !hva den var Samtidig ble melet fritt. Syltetøy og krydderi har manglet. Ja, man kan si at det har of te vært trange timer. I krigsårene har Reykjaviks innbyggerantall vokset fra 10 a l 1000 til 48600 foruten alle de tusener og atter tusener som var her i hæren. Prisene har steget fra år til år og er nå alt for høye. Innkjøpspri sen på varer er nå nesten 100 0/o !høyere enn i å ret 1939. Jeg setter her liste over innkjøpsprisene.
Hvete, 45 kg. sekk
Strøsukker, 4 5 kg sekk
Sukker, flors,. 4 5 kg. s.
Rugmel, 4 5 kg. sekk
Halvfint mel, 4 5 kg. sekk
Margarin, pr. kg kr. »
Egg, pr. kg .......... . » J.00 » II.00 (var opp til 20 kr.)
Den lønn vi betaler var i I9J9 og er nå i I946: Svenn, pr. uke kr. 95-100 443.00
Butikkdamer pr. mnd. » 100-120 950-1050
Arbeidstiden er nå 8 timer pr. dag.
Brødpriser var i året I9J9 og er Rugbrød, 1 ½kg kr. 0.50
Halvfint, 1 ½ kg. » 0.50
Franskbrød. ½ kg. . . . . » 0.40
Kavrnig pr. kg. » 2.40
Wienerbrød og nå i I946: kr. 1.90
Boller, pr. stk. » 0.12 » 0.35
Jeg vil slutte denne gangen med å ønske Dem og alle norske kolleger alt godt i framtiden.
Stefan Sandholt.
Avverg brannfaren.
Norsk Brannvern Forening har utgitt en illus~rert brosjyre i kampen mot verdiødeleggeren «Den røde hane ».
Brosjyren heter' «Brannvern i hvert yrke» og redegjør p å en lettfattelig måte de offentlige bestemmelser om sikring mot ildsfare, brannårsaker, spesielle branntekniske forhold ved de forskjellige yrker, slokning og alarmering av brann osv.
Ulykker og ødelser av verdier kunne ofte vært unng å tt ved at sikring sforanstaltninger og kjennskap til dagligl i vets brannfarer var mer almenkjent . 2Dette er det brosjyrens mening å rette på, og elever ved yrkesskolene vil bli gjort kjent med den. Hver bedrift burde for øvrig skaffe seg brosjyren.
Ved sva rfristens utløp ro. juli kl. r r ble det meddelt Arbeidsgiverforeningen at forslaget til endringer i overenskomsten var vedtatt fra arb~idernes side. Det samme ble meldt fra arbeidsgiverne. I alt ble det avgitt 986 stemmer, altså ca. 27 pst. Samtl ige avdelinger fikk seg forelagt forsla ge t til avstemning da det p raktisk talt innen hver eneste avdeling finnes m e dlemmer som er beskj ef tiget ved bedrifter hvor denne e r tilmeldt Norsk A rbe idsgiverforen ing og det s avdelinger eller Bakermestrenes Landssammenslutning. Og Hovedavtalens § 14, p kt. II, avsnitt c, sier at «alle medlemmer i en fagforen ing som får seg forelagt til behandling og avgjørelse en hovedtariff som faktisk er bestemmende for hele fagets lønns- og arbeidsv il kår, har rett til å delta i avstemningen . »
Ved opptellinge n av de avgitte ste mme r, fordel te de seg slik: Ålesund 4 ja, r 7 nei. Arendal r 5, 3. Bergen 32 , 88. D rammen r9, 9. Eger sund r7, o, Elverum 12, o. Fredrikstad 24, 22 . Gjø vik r8, o. Grim stad 5, o. H alden o, ro. Hamar 14, o. Ha rstad 7, o. Hauges und 16, o. Ho l mestrand 4, o. Horten o, 1 r.
Kakerlakker
utryddes med vår spesielt aner~ kjente pulvermetode. De mest anerkjente uttalelser fra bakerhold foreligger.
ARSKONTRA:KTER TEGNES
NorsL
Pul't'erJesinfeLsjon
OSLO
H ønefoss o, r6. Kongsberg 7, o. Kristiansand S. 20, 3 Kristiansund N. 6, 12. L ille/hammer 16, 4. Lillestrøm o, 20. Mandal 8, o. Molde r r, o. Moss 12, 5. Notodden 5, o Odda 1, 10. Os og Fana 12, o. Oslo bakere 72, 39 (r blank). Oslo brødkjørere 40, 6 ( r blank) Oslo kondi torer 3 5, 5. Porsgrunn r, rr. Rjukan o, 9. Sandefjord 18, r. Sandnes 1r, o Sorpsborg 11, r. Skien 17, 3. Stavanger 30, 2. Sørfjorden 1,9. Tromsøo, 13. Trondheim ro, 55. Tvede strand 8, o. Tønsberg o, 14. Vardø 5, o . Verdal 3, 5. Voss 6 ja, o ne i. Til samme n 568 ja, 418 nei og 2 blank.
J-lull 0-f}Jl 0-m ø ån hind!
BAKERMESTRENES LANDSFORENING. BAKERMESTRENES LANDSSAMMENSLUTNING. OSLO BAKERLAUG.
Sekretær : O .r.sakfø rer H. Børre sen, H ieronym us He yerda hl sgt. I, IV, O slo. Telefon 10523.
