Redaktør og forretningsfører: Ing. Leif Larsen. Teknologisk Institutt, Oslo - Telefon 30 880. Postadresse: Post box 261 4, Os lo St.H Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
NR. 8
AUGUST
1 9 4 1
Utgitt av Bakermestrenes Landsforening 40. ÅRGANG
INNHOLD : Bakerovner. - Råvaresituasjonen. - Lærlingeutdannelsen. - En gammel bakergård og Bernh. Jordfalds 50-års jubileum. - Ernæringsforholdene i Kina
Eftertrykk forbudt.
Bakerovner
Hvis det krever overveielse å kjøpe en ba• kerimaskin, så krever det ennu større omtanke å kjøpe en bakerovn. En bakerimaskin er i regelen en flyttbar ting som man forholds• vis lett kan skille sig av med, hvis den ikke svarer til behovet. Det er anderledes med en bakerovn. En bakerovn er i høiere grad enn bakerimaskinene en del av selve bakeriet. Den er i regelen naglefast, og har spesielle krav til plass, fyrrum o. I. Ofte kreves direkte byg, ningsmessige forandringer når en ny baker• ovn skal installeres, og i mange tilfelle er byg, ningen av bakerovnen utført utelukkende med henblikk på plasering i et bestemt bakeri. Flytning av en bakerovn er en omstendelig affære, og innbytning er ofte umulig. En ba• kerovn er dessuten kostbar. Og da bakerov• nen ofte får en bestemmende betydning for arbeidet i bakeriet og for kvaliteten av bak• verket, blir det en alvorlig sak å kjøpe en bakerovn.
Det er to ting som bestemmer en bakerovns
verdi. Den ene er ovnens økonomi, den annen er ovnens baketekniske fordeler.
Økonomien bestemmes av ovnens pris, eller rettere dens amortisering, og brenselsmeng, den pr. brød. Det gis ikke så få ovner som bare utnytter noen få procent av den varme som tilføres til selve bakningen. Over 90 pct. er mere eller mindre tap, ved utstråling av varD1e i bakeriet, tap av varme i skorstenen, og en ufullstendig utnyttelse av brenselet på fyren. Disse tapene skyldes dårlig konstruk • sjon, dårlig isolasjon, eller dårlig forbrenning, men ofte kan de også ha andre årsaker, som ikke har noe med ovnen selv å gjøre. Hvis man for eksempel har til disposisjon billig nattstrøm, og ikke kan bruke denne strøm• men om dagen, så må man utnytte strømmen om natten ved et stort magasin, som må være dimensjonert efter maksimumsomsetning. Men hvis man nu ikke har maksimumsomsetning, så vil en stor del av denne varme bli ubrukt, og lekker ut når ovnen ikke benyttes.
Colonialvarer - Mel Bakeriartikler en gros
(TIDL. F. C. BALLING & CO .)
TOMTEGATEN 21 B - 0 S L 0
Det er dårlig økonomi, men man må ta det med i beregningen, og fastsette en tilsvarende lav strømpris.
Det er imidlertid galt bare å ta økonomiske hensyn når man kjøper en ovn. Ovnen skal også kunne bake godt brød, og det er ofte be• dre å betale litt mere i brensel pr. brød, og få et godt bakverk, enn å bake billig og få et dårlig. Her kommer man inn på ovnens bake, tekniske verdi, og den må vies samme op• merksamhet som den økonomiske. Sammen• ligner man for eksempel en gammel vedovn med en underfyringsovn (kanalovn), så er den siste uten tvil både mere økonomisk i bruk og mere lettvint. Men vedovnen er like utvilsomt bedre når det gjelder kvaliteten av brødet.
Det er to ting som skal tilgodesees når brød stekes. Det ene er skorpedannelsen, det an• net er krummedannelsen. Den høieste tempe• ratur for skorpedannelsen er 180 ° , men den temperatur skal også skorpen ha for å blj til• fredsstillende. Skorpen skal dessuten være tynn, hvilket krever skarp varme. Den høieste temperatur i brødets indre skal være ca. 96 ° . Hvis temperaturen blir høiere fordamper for meget vann, og brødet blir tørt. Disse to tem• peraturer i skorpe og krumme skal nåes sam• tidig. Dette skaper vanskelighetene ved stort bakverk. Skorpen kan dannes raskt, og det er intet problem. Men det tar alltid tid for varmen å trenge inn i brødet så temperaturen her når 96 ° . Hvis ovnen derfor av hensyn til skorpen har skarp varme idet brødet skyves, og denne temperatur holder sig under hele stekningen, vil skorpen være forkullet lenge
TELEFONER
16356 - 27420
før varmen har trengt inn i det indre av brø• det. Ovnen skal være slik at når varmen har virket på skorpen, så denne er nesten ferdig, skal temperaturen i ovnen synke Dermed undgår man forkullingen, men varmen får tid til å trenge inn i det indre av brødet og heve · temperaturen til 96 ? der. Når vedovnen anses som en god brødovn skyldes det at man, på grunn av den spesielle fyringsmåte, får en høi temperatur og en skarp varme umiddel• bart efter at brødet er skjøvet, men så synker temperaturen ved slutten av stekni ngen. For at en ovn skal gi et tilfredsstillende tempe ra• turforløp for stort brød må den ikke ha store varmemagasin. Store varmemagasin holder en konstant temperatur i ovnen, og det er in• gen fordel. Ved smått og lett bakverk er tem• peratursynkningen av mindre betydning. Var• men trenger her raskere inn i det indre av ovnen, og steketiden blir tilsvarende kortere. Ovnen skal dessuten raskt kunne bringes opp i den temperatur bakverket krever. Den må da reagere raskt på oppfyring, og det er dette som uttrykkes ved ovnens elastisitet. Ovner med store magasin, som må opvarmes god tid i forveien er sjelden elastiske . De krever at bakeren er elastisk når ovnen er i bruk, mens det helst burde være qmvendt. En bakerovn skal ikke være herre, men tjener De almindeligst forekommende ovner i vårt land er: Vedovnene. Fyringen foregår her på samme herd som det skyves. Dette volder ulemper for en regelmessig bakning - vedovnene er derfor de ovner som må betegnes som de mest
9'ef friller og går
og «MARKOL , bakeolje får fler og fler begeistrede tilhengere blandt bakerne og konditorerne. Dette sk y ldes ganske enkelt at «MARKOL.
er en førsteklasses bakeolje og representerer en betydelig besparelse fordi den er 100 % fett .
Hvis De ennu ikke har forsøkt denne bakeol jen , så skri v til oss og be om prøve.
bedre og billigere bak"erk med
Fremstilles av: A/S JOHAN C. MARTENS & CO., Bergen
Salgskontor for Østlandet: Finstad & Oulie A/S, Oslo. Telefon 12513
Suksessen for/seller·
Siden vi gjenopptok produksjonen av Kredin bakefettblanding har den vakt stor etterspørsel blant bakere landet over. Årsaken er innlysende:
På en tilvising på kunstsmult eller bakeolje tår en 50 % mer Kredin bakefettblanding enn tilvisingens pålydende, på tilvising på margarin 20% mer. Den erstatter på mange områder kunstsmult, olje, tett og margarin, og står baketeknisk sett fullt på høyde med ublandet fett. Leveres i kompakt pakning.
KRED/11
Ypperlig til bakning og rimelig i ,pris.
!JAKI!fTTBLANDING
tungvinte De har dessuten den ulempe at for~ brenningsrestene må feies ut før hver skyving, og dette vanskeliggjør renholdet i bakeriene. På grunn av mangelen på et riktig anlagt fyr~ sted, blir økonomien ved disse ovnene slett, når de fyres med faste brennmaterialer,ofte under 10 pct. av den tilførte varme blir nyttiggjort -. Derimot viser ovnene en noe gunstigere økonomi ved fyring med olje, idet mangelen på ildsted her er uten betydning. Da oljen heller ikke efterlater sot eller andre forbrenningsrester, blir ovnene også mere renslige i bruk, enn når de fyres med ved eller kull. Opfyringen tar også langt kortere tid
ved oljefyring enn ved fyring med faste brennmaterialer.
Vedovnene har imidlertid et meget gunstig temperaturforløp, og er derfor særlig gode brødovner. Derfor har vedovnene - særlig hvis de kan fyres med olje - sin berettigelse den dag i dag i bakerier hvor man har tid til å friske på ovnen mellem skyvingene, og hvor forholdene ellers ikke tillater anskaffelse av en mere lettvint, men dyrere ovn.
Kana/ovnene eller underfyringsovnene har i motsetning til vedovnene eget fyrsted . De kan derfor skyves kontinuerlig, og utnytter brenselet bedre, men økonomien er også av~
hengig av hvordan ovnene selv utnyttes. Ov• 1 nene har relativt store magasin som opvarrries av røkgassene idet disse passerer kanaler i magasinene. Det har den ulempe at fyringen må finne sted i god tid før bakningen - i regelen dagen før - så varmen i magasinet fordeler sig. Ovnene reagerer derfor også langsomt på opfyringen, og en opfrisking mel• lem skyvene er umulig.
På grunn av de store magasin gir ovnene heller ikke noe godt temperaturforløp under stekningen. Man må derfor innrette bakningen efter ovnene, og steker på ovner med stadig fallende temperaturer. Kanalovnene kan derfor ikke ansees å være særlig gode brødovner.
Rørovnene, hvor varmeoverføringen fra fyrrum til herd foregår ved rekker av gjen• sveiste damprør, utmerker sig ved god bren• selsutnyttelse. De har i de 50 år som er gått siden den første rørovn så dagens lys vært ansett som de beste ovner for faste brennstof • fer. Med egnede oljebrennere er de også ut• me~ket skikket for oljefyring. Ovnene reage, rer raskt på opfyring, og man kan ved fyrin• gen lett dirigere temperaturforløpet. Meng, den av brensel står derfor alltid i forhold til mengden av bakverk. Dette er selvfølgelig også en av grunnene til disse ovners gode øko• nomi. De kan lett utstyres med uttrekkbare herder, og blir derfor lette å betjene. , v
Baketeknisk sett står ovnene meget høit,temperaturforløpet kan jo varieres efter øn• ske - men fyringen under stekningen stiller også krav til bakeren, for at temperaturforlø• pet skal bli det riktige for det bakverk som til enhver tid er i ovnen. For en erfaren baker er ikke dette noe problem.
De elektriske ovnene konstrueres med og uten magasin. De ovner som ikke har maga, sin har hittil vesentlig vært mindre ovner for konditorbruk. De er nemlig avhengig av strømtilførsel om dagen da strømprisene gjen• nemgående er høie. I de senere år er det og• så bygget større ovner, uten, eller med et ganske lite, magasin. De har den meget store fordel at de er elastiske som rørovnene, rea• gerer meget lett på strømtilførsel, og utnytter således strømmen godt. På den annen side kan de bare brukes hvor man har anledning til å få meget dagstrøm til en noenlunde rime• lig pris.
De magasinerende elektriske ovnene ,er i første rekke konstruert for å utnytte elek• trisk spillkraft, fortrinsvis nattstrøm. Alle• rede ved konstruksjonen av disse er det tatt økonomiske hensyn først og fremst, de bake• tekniske kommer i annen rekke. De store magasin som disse ovnene utstyres med, sær• lig hvis ovnene utelukkende er henvist til natt• strøm, gjør dem lite elastiske. De har et ugun• stig temperaturforløp for større brødtyper, og man må i høi grad innrette sig efter ovnene hvis man har noenlunde variert bakning.
I de senere år bygges disse ovnene, hvor det er anledning til det, med særlige dag, strømselementer. Magasinet opvarmes da om natten som vanlig, men under og efter baknin• gen har man anledning til å friske op ovnen ved hjelp av dagstrømselementene, som i mot• setning til nattstrømselementene, er anbrag,t umiddelbart under eller over herden. Disse dagstrøJ]lselementer, som forutsetter at det er anledning til å bruke strømmen i enkelte kor• tere perioder om dagen, har gjort de maga, sinerende ovnene langt mer økonomiske, og langt mere elastiske.
SØREN ISVALD
Etablert 1906
Spesialforretning en gros for bokerier & konditorier
Alle slags bakeri og konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. - Kalor Oljefyringsan-
RÅD HU SGT. 4 • OSLO , TELEFON 20128 • 14282 legg. Baker og Konditorovner.
Foruten disse ovnstyper, som er de almin• deligste hos oss, gis det også en rekke andre typer, bygget for å utnytte for eksempel gass eller oljefyrings særegenheter. Av gassovner finnes flere glimrende konstruksjoner, men de forutsetter billigere gass enn den som leveres hos oss. Automatovner med bevegelige her• der gis det også gode typer av, men de forut• setter en produksjon som bare få større bake• rier kan opvise.
Bakerovnen er bakeriets hjerte, og den kan ofte være utslagsgivende i et bakeri. D en har betydning for bakverkets kvalitet, og dermed for omsetningen. Den har betydning for ar• beidstempoet i bakeriet. Den kan være en fordringsfull herre, og en lydig tjener. Bakerovnen skal være tjeneren i et bakeri, men det blir den bare hvis mesteren velger den riktige ovnstype. Derfor krever det omtanke å kjøpe ny bakerovn.
Leif Larsen.
Råvaresituasjonen
Det er ingen forandring i de kvoter som til • deles bakere og konditore-r i kommende må• ned. Det blir heller ingen forandringer i brød• rasjonene, og man skulde altså for så vidt kunne drive som i de nærmeste måneder før. De finere råvarer som bakere og konditorer har hatt på lager minker også, men vi har inn• trykk av at opfinnsomheten stiger samtidig. Vanskeligst er det uten tvil for konditorene, særlig er mangelen på egg, og forbudet mot å anvende fløte til kaker, egnet til å vanskelig, gjøre forholdene. Hertil kommer også den knappe fettkvote, og mangelen på sukker til syltning . For de so m samtidig har stort ba• keri vi l en nok kunne spare en del sukker til syl tning med den mørke sirup som man fikk ekstratildeling av i juli, men denne sirup er lite egnet til rene konditorvarer.
I. (. Piene & Søn A.s' onlegg i Bu~iken.
Har De prøvet Pals i Wienerbrød?
Wienerbrødet er i faresonen. Melet er dårlig og fetttildelingen knapp. Men publikum for# langer wienerbrød. Hvad skal man gjøre?
f'd& Ida ttldt:.AAUlf- - .eA- /4ASu,,e,i,
Pals Bakefettblanning erstatter alt fett i wienerbrød i mengde ned til 250 gr. pr. liter.
Pals Bakefettblanning kan rulles.
Pals Bakefettblanning kan blannes med fett i ethvert forhold.
Pals Bakefettblanning - gir tilfredsstillende wienerbrød med brødmel og en liten tilsetning av mørkt hvetemel.
Pals Bakefettblanning gis det 50 ¾ mere av på anvisningene enn fett.
Pals Bakefettblannings kvalitet er hittil uovertruffen.
For handlere:
Oslo og omegn: A.• PALS, telefon 93067 Østlandet forøvrig : F. IC. Finborud Oslo Vestegder , Setesdalen : Camillo & Co. Kristiansand S Rogaland : Peder P. Stavanger. Bergen og omegn : 8. A. Minde Bergen Møre og Romsdal : Chr, J, SteffenHn Aalesund
Kristiansund N. Tr•ndelag og Nordland : tlf 968, Trondheim
Murede elektriske ovner.
Med store magasiner og snertevarme.
Med 1, 2 eller 3 herter
Leveres i alle størrelser inntil 3 X 30 plater
Sikte- og blandeanlegg, i alle størrelser, med og uten siloer. Sekkebankemasklner.
Heltransportable og magasinerende halvtransportable elektriske' ovner med 1, 2 eller 3 herler.
Leveres i alle størrelser inntil 3 X 16 plater.
Dele- og opslagsmaskiner for rug og hvete. Deler fra 300-1650 gr. og fra 600-1700 stk. pr. time.
Eltemaskiner
for 90, 150, 200, 280, 350 og 580 kg. deig. (Evtl også andre størrelser og typer.)
Langrullemaskiner.
Dele- og opslagsmasklner for boller.
50-120 gr., 25-85 gr., 18-45gr.
Platepussemaskiner.
Pusser oversiden og undersiden, reiter platene og feller dem Kapasitet 900 plater pr. time.
Bord, småstoler, armstoler med og uten frekk, bar-krakker, garderober, skrivebord m. m.
Fløteblåsere.
Mandelmaskiner - SmåkakemaskinerSmultringmaskiner - Kjøleanlegg - Oljefyring - Måle- og blandebeholdereStåltrau - Brødtraller - PlatetrallerTobber - Platepussebord - Gulvfliser av stål m. m.
24698 - 25238 Tlgr «Bakerimaskin».
M. h. t. melsituasjonen i de nærmeste måne• der foreligger det ennu intet offisielt. Vi må sikkert regne med å anvende en større mengde norsk korn i våre melblandinger enn før. Kornhøsten tegner ganske bra, men svært me , get avhenger nu av høsten, og været i de kom• roende uker Antagelig - og forhåpentligvis - vil brødmelet til høsten ikke volde særlige vanske li gheter i forhold til nu; derimot må vi regne med at hvetemelets kvalitet blir en noe annen enn det vi hittil har vært vant til. Vi har hittil hatt hvetemel av kanadisk og argentinsk hvete, men blir antagelig nu henvist til hvetemel av mere europeisk hvete, særlig norsk hvete. Dette hvetemel er betydelig sva • kere enn det vi hittil har hatt og krever annen behandling. Spesielt er det av betydning at deigene ligger kortest mulig tid før opslag¾ - 1 time er i regelen mere enn nok. Ligger deigen lenger blir den lett kraftløs og tåler ikke rask. Deigen må også arbeides minst mulig i vekkgjøringsmaskinen og helst slås op for hånd
Som bekjent er· det planlagt en rekke potet• tørkerier i vårt land for fremstilling av potet•
Bakermestre:
BAKEHJELP
gir den beste garanti for et godt bakverk med det nye brødmel.
A / L Østlandets Gjcerfabrikk LARVIK
valsemel. Innredningen av disse pågår, og vi må regne med potetinnblanding i brødmelet ut på høsten. Dette vil også kreve særlige forholdsregler ved bakningen, og vi vil i neste nummer komme tilbake til dette. Fra en rekke av de bakerier som i vår fikk tildelt prøvepartier av potet valsemel er det kommet beret• ninger om anvendbarheten av dette mel. Dess• verre mangler det ennu rapporter fra de fleste og vi ber om at disse blir sendt inn til Sta• tens Kornforretning så snart som mulig. De vil kunne gi holdepunkter for innblandings, procenten av potetvalsemel, og har derfor stor betydning. Ved disse kan bakerne på sin side bidra til å klarlegge visse sider av råvaresitua • sjonen, og undlatelse av å sende inn rapporten er enn unddragelse av plikten til å gjøre sitt for at situasjonen skal bli best mulig for faget. Alle erfaringer må i denne tid samles og bearbeides for det fremtidige behov.
I egg blir til 3
PLENORA hjelper til det!
Plenora, eggerstatningsmiddelet til baketeknisk supplering av hønse~ egg og til besparelse av hønse~ eggehvite, blir fremstillet under anvendelse av førsteklasses naturlig animalsk eggehvite under stadig kontroll av en kjemiker og av edfestede sakkyndige
. Lærlingeutdannelsen
I september begynner over hele landet de tekniske aftenskoler Disse gir den suple• rende undervisning i almene fag og yrkes• fagene som loven forutsetter for enhver lær• ling. Stort sett må denne undervisning foregå i klasser felles for forskjellige yrker. Dette er i mange måter ery. svakhet, µien økonomien tillater i regelen ikke spesialundervisning i klasse på 1 a 2 elever . I stedet har man for• søkt med individiuell undervisning i felles• klassene, særlig i de fag som er særlig yrkes• betonet For at dette skal kunne skje må det være utarbeidet lærebøker i yrkeslære , og flere og flere av disse har i de siste år sett dagens lys. Bakerne har allerede i 5 år hatt sin yrkeslære utarbeidet av ingeniør Leif Larsen, og ved hjelp av særlige spørsmålskort gis det undervisning for bakere i klasser som også har elever fra andre yrker, som på sin side har sin yrkeslære og sine spørsmålskort.
Det er bare i Oslo man for tiden har egne klas s er for bakerlærlinger ved de tekniske aftenskoler. Denne lærlingeskole er toårig, og undervisningen, som i vesentlig grad drives på Teknologisk Institutt, har gitt meget gode resultater i de 6 år skolen har vært i gang . De tekniske aftenskolers plan tillater også opprettelse av tilleggsklasser for elever som siden tenker på å ta borgerskap. Det er en kjensgjerning at den ordningen man nå har for oppnåelse av borgerskap ikke er helt til • fredsstillende, og man vil, gjennom disse sær • klasser ha en viss garanti for at de som n å framstiller seg til borgerskap virkelig er i besiddelse av de egenskaper som berettiger dem til mesternavnet. Noen mesterprøve har man jo for tiden ikke i vårt land - i motset, ning til Sverige og Danmark hvor man i et< hvertfall kan avlegge en mesterprøve.
Ved bakerlærlingeskolen i Oslo settes i år i gang en slik tilleggsklasse for bakere. Den omfatter undervisning i handelskorrespon,
Ka n for tiden bare le vere s i begren s et omfang, men a lltid av be ste kvalitet .
HEINRICH WITT & CO ., HAMBURG 11, WOLFGANGSWEG 4-6
Moss .Aktiemøller
Moss
danse, bokholderi, kalkulasjon, yrkeslære, retts• og samfunnslære - altså fag som den vordende mester har særlig interesse av. Eksamen vil bli avholdt i samarbeid med kalkulasjonsnevden i Oslo Bakerlaug og man vil søke myndighetenes tillatelse til at eksa• men fra klassen godkjennes som modenhets• prøve for mesterbrev, når vedkommende for øvrig har den tid i bakeriet som loven fore• skriver. Klassen er omfattet med stor inter• esse og man regner med god tilgang på elever . I denne tid gjelder det i høyere grad enn før å slå ring om den teoretiske undervisning som aftenskolen gir. Mangelen på råstoffer gjør det umulig for lærlingen å erhverve seg de kunnskaper i faget som han ville kunne oppnå i normale tider. Men undervisningen i Yrkeslære og yrkesteknikk på aftenskolen vil i mange henseende kunne hjelpe ham over mange vanskeligheter som beror på mang, lende opplæring i verkstedet. På flere steder i vårt land vil lærlingene i det hele tatt ikke kunne avlegge svenneprøve før normale tider igjen oppstår. La imidlertid ikke dette bli foranledningen til at lærlingen svikter aften• skoleundervisningen. Det er mesterens plikt å passe på at så ikke skjer.
GULLKORN
Hvem er svenn?
Den der noe kan. Hvem er mester?
Den der dertil har forstand. Hvem er lærling?
Det er vi alle mann.
En gammel bakergård og Bernh. Jordfalds 50-års jubileum
(Fortsatt.)
Daniel Lie døde 4. februar 1848. Ved døds~ fallet er han kalt høker. Hans kone het Inge, borg Anna Knutsdatter. De var sannsynlig: vis gift før de kom til Kristiansund. Deres fødested er ukjent. Det kan kanskje være et spørsmål om ikke Daniel Lie stammer fra Lie i Straumsnes? En har ikke funnet dem nevnt i folketellingen for Kristiansund 1801. - Daniel Lie og hustru hadde følgende barn: 1. Sønnen Johan Olaus 32 år i 1848 og da bo• satt i Kristiansund 2. Georg Christian, styr• mann, død i New Orleans i 1845. 3 Knud Lauritz 22 år i 1818, og da i tjeneste hos handelsmann Schjøning i Nordland. 4. Dat• teren Caroline Marie, 34 år i 1848, og da gift med kjøpmann Lars Olsen i Kristiansund. Om avdødes faste eiendom, løpenr. 29 matr.nr. 12, i Vågen, heter det i registrerings• forretningen at den stod på eiendoms grunn. Til eiendommen hørte «den underste del af en ved Gaarden liggende Pakbod med grunn og en Vandbrønd og øvrige tilliggelser». (Det var E. C. Christie som eide den øvre høgda på pakkhuset.)
Boets stilling var slett; så skifteretten be• stemte at enken skulle få det overlatt mot å ta på seg ansvaret for gjeld og skifteomkoE:t• ninger. - Panteregistret for Kristiansund vi• ser klart at enkefru Lie hadde vanskelig for å klare seg økonomisk. Der var store lån på eiendommen. Og da det ennå var smått med banker i Kristiansund, måtte lån søkes hos private eller i offentlige kasser eller innret• ninger. I denne tidsbolken f;a 1848 og til et stykke ut i 1860,årene, leiet fru Lie ut bake• riet til forskjellige bakermestere i kortere eller lengere tid. Blandt dem var kjente ba•
· +Cl; BAKEROVNER
Magasinovner for nattstrøm
Ovner for målertariff
Ovner for sperretariff
Strømtariffen bestemmer ovnstypen. Vår specialavdeling kan gi Dem verdifulle råd basert på erfaringer fra mere enn 200 anlegg. A/s Per Kure, Oslo
I. etg Kneippbrødfabrikken, 3 dobbeltovner med 2 herder a 20 plater
Kjøp fra
TOU MØLLE
STAVANGER
DET BESTE MEL
kernavn i Kristiansund som Peter Sager, Pe• ter Kvam og Even Olsen. I 1863 lånte enke• fru Li e 70 Spd. av 2 håndverksmestere på 2. prioritet i hennes gård i Vågen. Den ene av disse 2, bakermester Ole Johan Petersen, fikk i 1866 skjøte på eiendommen hos fru Lie . Kjøpesummen var 1200 spd. Kjøperen over• tok pantegjeld for 600 spd., betalte 200 spd. kontant og utstette en 3. prioritets pante• obligasjon til enkefru Lie på restbeløpet 400 spd. _:_ Skjøtet til bakermester 0. J. Petersen er datert 24. februar 1866. Den nye eieren av bakerig å rden i Vågen var født i Bergen i 1810. Når han kom til Kristiansund, vites ikke med sikkerhet. Sannsynligvis arbeidet han her som svenn en tid, og hadde senere etablert seg som baker• mester. Da han i 1866 kjøpte bakergården matr.nr. 12 i Vågen, - han var da 56 · år gammel - hadde han i noen tid dre ve t en liten bakerforretning i kjelleretasjen i Stor• gaten nr . 9, senere kjøpmann Torstein Pe• dersens forretningsgård ved Svaneapoteket. Bakermester 0. J . Petersens første kone het Anne Sophie. Hun døde i 1872 og etter•
lot seg følgende barn født i ekteskap med bakermester Ole Petersen: 1. D a tteren Oline, gift med 0. Th. Herrem, bosatt i Kristiansund 1872, i Grytten 1891. 2 . D a tteren Petrine, gift med B. Bra se n, ut. va ndret, bosatt i Chicago 1872. Petrine Bra • sen opptrer som arving etter faren i 1891. 3. Datteren Hanna, vært gift med J. Lind, væ rt bosatt i Chicago, død i (eller f ør) 1872, og hadd e etterlatt seg 3 barn: Ole Johan, Anna Sofie og Jacobine Marentse.
Bakermester Ole Petersen ble en forholds, vis velstående mann. Det ble nesten 2500 spd. til deling ved hans kones d ø d. Ikke lenge etter giftet bakermester Petersen seg opp igjen. Hans annen kone het Ellen Petrine. Hun var fra Frei, født i 1837, og var datter av gårdsmannsfolk P aul Paulsen Brattøi og kone Elen Olsdatter.
Bakermester Petersens bakeriforretning var ikke nettopp noen stordrift. Han hadde sjelden mer enn 3-----4 mann i arbeid . Det var den vanlige størrelse på bakeribedriftene i Kristiansund på den tid. Men han arbeidet den fram til en ansett og s olid stilling. De siste år av sin levetid leiet han bort bakeriet til sin mangeårige mestersvenn 0. Almvig . Bakermester Petersen var holdt for å være en dyktig fagmann . Særlig var han en mester i framstillingen av den såkalte «Grovjakob», (store skonrokker av samfengt rugmel og g jæret med surdeig) som i Petersens fø'rste driftstid anvendtes til skibsproviant. Det var den langsiktige tørkingen (kappetørkingen), som var en bet y delig del av kunsten ved denne bakningen. Derfor var det vel at Pe• tersens bakeri i lang tid var leverandør av skibsbrød til Nicolay Knutzons skib
0. J. Petersen døde i 1890 . Der ble skifte etter ham våren 1891. Etter skiftetaksten var d ø dsboet s nettoformue 31 638 ·kroner. B a keri • gå rden med grunn ble verdsatt til 6413 kro • ner Formuen bestod forøvrig vesentlig av aksjer og bankinn s kudd, samt forskudd på arv.
Boets faste eiendom ble av skifteretten ve d skjøte av 22. juli 1890 overdratt til skibs• t ø mmermann Bersvend Larsen Jorfald for en kjøpesum aå 6300 kroner. Den nye eieren var født i N esset 1826. Han var gif t med Anne Kanestrøm , født p å Straum i Straums • ne s 1823. B L. Jorfald døde i 1905 og hans
hustru i 1906. - De hadde i sitt ekteskap bare et barn, sønnen Bernhard Martin.
Når B. L. Jorfald gikk til det skritt å kjøpe den gamle bakerieiendom i Vågen, var det for å være sin sønn, bakersvenn Bernhard M. Jorfald, som da oppholdt seg i Kristiania for sin videre faglige utdannelses skyld, be• hjelpelig med å komme over i selvstendig st illin g som bakermester. - Bernhard Jar • fald, som da var 28 år gammel - født 1862 -, kom da hjem i mars 1890 for å gjøre for• beredelser til igangsettelse av driften. Eien• dommen var ved overtakelsen mindre godt vedlikeholdt. Etter at de nødvendige istand • settelser og forbedringer var utført, startet den nye bakermester, etter å ha løst hånd• verks• og handelsbrev, sin bakeribedrift den 23 . april 1890. Bedriften kunne således ha fei• ret sitt 50 års jubileum i de forferdelige april• dager 1940, da så mye sank i grus av gammelt og godt i Kristiansund, og også det som var igjen av den gamle Brodtkorbske bakergård. Bakermester Jorfalds bakerforretning ble fra Jørst av anlagt etter en forholdsvis be• skjeden målestokk. Men ved arbeidsomhet og planmessig økonomi gikk etter hvert sta• dig framover. Allerede i 1894 ble den, ba• kerieiendommen tilhørende gamle pakkbu, nedrevet og solgt, og en tregård bygget på tomten for bortleie. Det var den samme pakkbu, tvers over på andre siden av gaten, som 0. J. Petersen og E. C. Christie eide hver sin halvdel av. Petersen hadde kjøpt Chri• sties part.
Da Kristiansunds Håndverkerforening i 1906 kjøpte av W. F. Christies dødshos faste eiendommer, Hollendergaten nr. 1 og Fosna• gaten nr. 25 - Hans Brodtkorbs tidligere -
fikk Bernhard Jorfald høve til å kjøpe en hjørnetomt som støtte direkte til bakerieien " dommen, og omtrent samtidig et grunnstykke av P . 0. Kjelland på baksiden av bakeri• bygningen.
I 1910 gikk så Jorfald i gang med å om" bygge, utvide og modernisere bakeriet. De gamle vedovner ble revet, og nye ovner for inndirekte fyring bygget, og maskinelt yrkes• materiell innstallert. - Og i 1913 ble en ny murgård bygget på den av Håndverkerfor• eningen kj ø pte tomt, hvor ny butikk, ekspe• disjons • og lagerrom for bedriften ble inn • rettet
Bernhard Jorfald ble gift i 1891 med Lina Fredrikke Rennebo, datter av repslager Ole Rennebo og hustru Marta. Fru Lina Jorfald døde 1. januar 1941. Deres barn er datteren Laura, født 1896, og sønnen Sverre Ottar, født 1902
.Etter middelskoleeksamen og eksamen ved Treiders Handelsgymnasium gikk sønnen Sverre Ottar i sin fars bakeri som lærling. Etter læretidens utløp med avlagt svenne• prøve, arbeidet han vel et år i Trondheim i Wilh. Hoffs konditori og finbakeri. I 1924 reiste Sverre Jorfald til Tyskland, hvor han arbeidet et års tid i Horst.Kohls kjente kon• ditori i Erfurt. Etter et opphold i Køln ved A Heckmans internasjonale Kon• ditorei•fachschule, kom han så hjem i 1926, og overtok ledelsen av sin fars bakeribedrift, som da ble utvidet til også å omfatte kondi• tordrift. Fra 1930 overtok S. 0. Jorfald drif• ten og forretningen helt for egen regning, og ble eier av en del av B. Jorfalds faste eien• dommer.
Så kom brannkatastrofen de skjebne•
Hjalmar A. Amundsen, Oslo
Etablert 1901 .- Telefoner: 21249 20243 25604
Anbefaler sin spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
Bakeri~inventar og verktøi Alle slags bakerimaskiner
svangre aprildager 1940 og utslettet de gamle og de nyere deler av det gamle bakeri. Heldigvis stod murgården så noenlunde uskadd igjen. - Branntomtene ble snart ryd, det, og ved rask besluttsomhet, med fore• løbige tegninger og planer for et nytt bakeri• bygg av ingeniør 0. H . Volckmar, reiste
Sverre Jorfald til Oslo og kjøpte elektriske ovner og maskiner . Ved kontrakter med murmester Kr. Lian og byggmester Fr. Kvis• vik, ble så - tross mange vanskeligheterdet nye bakeri reist av mur og betong i løpet av sommeren og høsten 1940. - Den 7. januar 1941 var de nye bakeri• og konditorlokaler såpass ferdige at driften kunne gjenopptas. Så står der da igjen et nytt bakerianlegg svarende til tidens fordringer i enhver hen• seende, og utstyrt med det nyeste og beste, som • den moderne bakeriteknikk kunne skaffe, på den samme tuft, som oberveier Hans Brodtkorb bygget det første bakeri på for 140 år siden.
Ernæringsforholdene i Kina
Til de Problemer Menneskene har beskæf• tiget sig mest med i Tidernes Løb hører Er• næringsproblemet. Allerede længe før vor Tidsregning har Kina løst dette Problem paa sin Maade Tvunget af Misvækst, daarlig Høst ifølge Tørke eller Oversvømmelser, Epi• demier, Krige og Revolutioner, søgte Kinese• ren overalt paa Jorden og under Jorden, over• alt paa og i Vandet og i Luften, hvad der paa nogen Maade kunde tjene ham til Næring. Kogekunsten var derfor allerede længe før vor Tidsregning højt udviklet i Kina. Saaledes skriver Carl Crow i sin Bog «400 Millioner Cu• stomers» (Det engelske Ord Customers be• tyder her nærmest Vanemennesker, Menne• sker som stadig lever paa tusindaarige Sæder og Skikke). Det var derfor ogsaa muligt for den buddhistiske Lære at finde Fremgang og Fasthed i Kina, da det kinesiske Køkken let kunde tilpasse sig den vegetariske Kost, som Buddhismen fordrer af sine Tilhængere. Crow anfører en Sammenligning af den ty• piske britiske og amerikanske Levemaade i Forhold til den kinesiske, som er udarbejdet paa det christelige Universitet i Shantung, og som viser den procentuale Forske!. Her nogle Enkeltheder af denne omfattende Statistik:
Brød, Korn og Bønner indtager i Kinesernes Kost 71-73 pct., i Englændernes 10,14 pct., i Amerikanernes 13 pct. Med Hensyn til Frugt og Grønsager staar Kina lavere end England, men omtrent lige med Amerika. Mælk forekommer slet ikke i den kinesiske Husholdning og Smør, Fedt, Sukker og Æg kun yderst lidt. Mælk og Mælkeprodukter er for Kineseren for uæstetiske.
Det forekommer maaske nok mange Euro• pæer lidt underligt, at Ris slet ikke er nævnt i Statistiken, da Kina i Almindelighed bliver anset for et Risland og Kineseren for den stør• ste Riskonsument i Verden Det har sin Grund deri, at det kinesiske Risland først be• gynder syd for Jang,tse•kiang. I de nordlige Egne af det store Rige gav Risen i tidligere Tider of te en meget daarlig Høst, som ofte forårsagede Hungersnød, man blev derfor tvunget til at dyrke Bønner, som er mere mod• standsdygtige og ikke saa let fordærver.
Efter Beretningen anvendes i Kina 29 for• skellige Arter Grønsager og 15 forskellige Bønnesorter. Det er utroligt saa mange for• skellige Retter der kan laves af dem. Koge, kunsten i Kina er som bekjendt højt udviklet. Man hører ofte Folk sige, at Kineserne med Forkærlighed spiser raadne Æg, men det passer ikke, naar Æggene skal gemmes bliver de lagt i Ler, og deri holder de sig ligesaa godt som ved enhver anden Konservering. Hvede dyrkes ogsaa i de nordlige Egne, og der frem• stilles foruden Brød mange forskellige Mel• produkter. Kartofler bruges meget lidt, i Ti• bet kalder man dem for «hollandsk Hvede».
Leveomkostningerne i Kina beløber sig til ca . 15 kinesiske Cent pr. Individ pr. Dag, det er omkring en halv Snes danske Øre. Crow mener, efter Sammenligningen paa Shantung Universitetet, at det var muligt for en Ameri• kaner at leve for ca. 6 Shilling om Maaneden under samme Forhold, men føjer ironisk til: Saa vilde der selvfølgelig ikke findes saa man• • ge tykke K vinder i Vesten, men derimod slan• ke Pigefigurer, men ogsaa færre Lægeregnin• ger Paa den anden Side er han ogsaa klar over, at der trods alle Berøringer med Euro• pæerne for Kineseren ikke gives noget over• bevisende Argument, der kan bestemme ham til at forandre sin Levemaade, som repræsenterer en Kultur, der er flere tusinde Aar gam• mel.
