ØQ&Am+OA: BAHE~~Sf.REÆS LAnDSSAMMEnSLUTnlnG "
Redaktør og forretningsfører : Ing. Leif Larsen. Teknologisk Institutt, Oslo - Telefon 30 880.
Postadresse: Postbox 261 4, Oslo St.H Medlem av Den Nor•ke FagpreHes forening
NR.
AUGUST 19 3 9
lir,gefagskolen for bakere og for konditorer: -Litt om bakerovner. - Meleksem. - Brød og vitaminer. - Nordisk arbeidsutveksling. - Over-
Den 15 september begynner over hele landet aftenundervisningen for lærlingene. I henhold til den nuværende håndverkslovs bestemmelser er lærlingen forpliktet til å søke teknisk aftenskole hvor sådan finnes og mesteren er forpliktet til å sørge for at lærlingen går på aftenskolen og han skal også bære de med lærlingens undervisning påløp~ ende omkostninger. Da stat og kommune bærer · mesteparten1 av disse utgiftene blir omkostningene for mesteren helt ubetydelig, høist 15-20 kr pr. år.
Ved en statistikk som Statens Teknolog; iske Institutt for noen år siden tok op blandt sine elever, vi~te det sig at tallet på dem . som ikke hadde søkt tenisk aftenskole var størst blandt bakerne . Det berodde i første rekke på at tekniske aftenskoles plan var altfor sterkt standarisert og tok vesentlig hensyn til de mekaniske fag. Maskintegning' og maskinlære tok uforholdsmessig stor plass
på undervisningsplanen og materiallæren om~ fattet for det meste jern og stål. Om mel var det ikke tale om å få noen undervisning. For mel er ikke råstoff i mekaniske fag. Det var i første rekke de tekniske aftenskolers under~ visningsplaner som stod hindrende iveien for en almindelig søkning fra bakernes side. Dette være sagt uten forkleinelse for de bakere som tiltrods herfor gjennemgikk teknisk aftenskole, og det var ikke de minst intere; serte som på denne måte søkte å utvide sin horisont.
Forholdene ved de tekniske aftenskoler er nu ganske anderledes. Aftenskolenes nye normalplan som trådte i kraft for noen år siden tilgodeser alle fag. Det utarbeides stadig nye lærebøker for lærlingene og ved hjelp av spørsmålkort som lærlingene får arbeide efter har man funnet en metode hvorved man kan undervise i flere yrker i en og samme klasse. Det er, såvidt vi vet, bare
(T 1-0 L. F. C. BA~ l I N G & C 0.)
TOMTKGATEN 21 B
Oslo som har egne hakerklasser; ellers er det anordnet fellesundervisning som tar hensyn til de enkelte yrkers behov. Stillingen er nu en annen enn før, og den passus om lærling, enes 1Jtdannelse i håndverkerloven som for bakernes vedkommende har sovet er vakt tillive. Vi håper bare at bakermestrene også vil ta konsekvensene av den.
Den viktigste del av lærlingeundervisning~n foregår i bakeriene. Aftenundervisningen går ikke ut på å redusere betydningen av den praktiske oplæ,ing. Den skal supplere den, således at lærlingen, når læretiden er over, står bes· t mulig rustet. Det er mestrene som til syvende og sist vil nyte godt av dette. En svenn som faglig sett har den best mulig ut• dannelse er en mere værdifull mann i et verk, sted enn en forøvrig dyktig håndverker uten den nødvendige innsjkt. Og en svenn som er vel inne i sitt fag arbeider med større inter• esse enn en som vel kan lage godt brød så lenge han arb'eider under tilvante forhold med gode råmaterialer, men som svikter full• stendig om forholdene av en eller annen grunn skulde avvike fra de normale Har man en maskin, så vil det aldri falle en mann inn å arbeide med maskinen uten instruks. Og jo bedre man kjenner en maskin desto bedre kan man utnytte den. Maskinen er konstru• ert av en maskinkonstruktør. Om konsttuk• tøren selv fikk kjøre sin maskin, vilde han kunde utnytte maskinen i ennu bedre grad fordi han kjente dens finesser som muligens beror på forhold som ligger utenfor bakerens -
Colopialvarer - Mel Bakeriartikler en sroe
- TELEFONER 16368 - 27'20
interessesfære. På samme måte er det med en prosess som bakningen. En hvilken som helst husmor uten noen utdannelse som baker kan bake. Men en baker baker bedre fordi han har mere erfaring og av den grunn kjenner He.re av bakeprosessenes finesser. Disse finesser beor imidlertid oftest på for• hold som akeren ikke kan forklare sig uten kjennskap til kjemiske eller fysikalske for• hold vedrørende melet.
Det er den teoretiske lærlingeundevisnings opgave å lære lærlingene finesser som har betydning for det praktiske arbeide og i første rekke gi ham grunnlaget for disse finesser. Den teoretiske undervisning gii; den interes• serte lærling en finpussing av oplæringen som har betydn~ng først og fremst for ham selv, dernest for hans fremtidige mestre og sluttelig for hele hans yrke.
Vi vil uttale håpet om at -bakerne for sin egen skyld, for sine lærlingers skyld, for fagets skyld, tilholder lærlingene å søke tek• nisk aftenskole og selv viser interesse for lænlingens skolegang. Lett ham i arbeidet for å søke denne undervisning,selv om det mu• ligens skulde gå litt ut over arbeidet i baker• iet. Vi tenker da vesentlig på den ting å holde læregutten bunnet med rengjørings• arbeide lang tid efter arbeidets slutt, slik at han møter utslitt og uoplagt til undervis• ningen om aftenen. Det er forståelig at mest• rene gjerne vil ha litt igjen for de høie lære• guttløninger. vi har i vårt land -i betraktning av at det er en utdal}nelse det her e tale om a e ø mel fremstill sielt f
anbefales vlrt anerkjente (li11ner honning) samt krydderiblandingen KOLO for honningkaker.
Søren l1vald, Oslo. B. A. Minde AIS, Bergen. Chr. Chri,tiansen :A/S, Trondheim Nordnorsk Importkompani A/S, Tl'omsø.
Opskriftsbok mod vcilednina etc. tilstilles pl forlanaendc.
æringsmictdelfabrikk
Sred·
Th,. Gundersen
står læreguttene i en meget gunstig stilling i forhold til gutter som søker sin utdannelse på andre felter - men ser man rent faglig på spørsmålet er det ikke tvilsomt at en lettelse av - lærlingenes adgang til å søke aftenskolen i det lange løp vil ha stor betydning for fagets anseelse og utvikling.
~: Lærlingefagskolen for konditorer
begynner 15. september. Skolen er obliga~ torisk for lærlinger i 2. og 3. læreår i Oslo og omegn.
Anmeldelse skjer på et spesielt ansøknings~ skjema som fåes hos herr Conditormester Ame Myhre, Vindern Con<litori, telefon 98004, og som må være tilbakesendt inne11 2. september. Lærlingen vil derefter få skrift ~ lig underretning om sin opptagelse på skolen. Dette gjelder kun konditorlærlinger.
Nytt skoleår begynner 15. september. Nye elev~r møter ved Foss skole fredag 15. sept~ ember kl. 18. Skolen er obligatorisk for lær~ linger.
. 2 klasse møter på Statens Teknologiske Institutt, Bakerlaboratoriet samme tid. Skolen, $Om underligger Oslo Tekniske ~ftenskoler, · er ·toårig. Første år undervises 1 Norsk, Regning, Kjemi og Fysikk. Annet år undervises i praktisk og teoretisk Yrkeslære, og Yrkesøkonomi. Skolepengene er kr. 5. pr. halvår.
1t bakerovn
GASSBAKEOVNER
almindelig lysgass, som i regelen er lett tilgjengelig i de fleste byer, har man en varm ekilde som på grunn av sin lettvinte og raske varmeavgivelse er høit skattet. Gasskok:Iling er derfor også anvendt i tusener av · hjem. Også industrien anvender i stor utstrekning gass, og selv om gassen har mistet sin betydning til belysning - den har jo nu praktisk
sø
Etablert 1 ~ 06
Spesialforretnin
boke &
Direkte import av alle over1 sjøiske varer.
Krydderlmølle - KJ•mlak laboratodum - SyltetølkokerL
Alle slags bakeri og konditorimaskiner fra de ledende fabr~er. - Kalor Oll•ftrlllg•an-
RADH U SGT. 4 • OSLO • TELEFON 2Ql28 • 14282 ltpgg. Baker 99' Konditorovner.
talt fullstenåig måttet vike 1 plass,en ,for elektrisit et en - så har d en 1dog fr emdel es sin store berettigelse 1 det praktiske liv.
Gass utvikl er fra ca. 3500 til ca. 5000 kalorier pr. m 3 • I Oslo Ugger 'brennverdien meget høit, m ell em 4500 og 5000 kalorier pr. m 3 • Til industrielt bmk, også for bakerovner, kan mlijl i Oslo få gass tj} omkring 6 øre pr. m 3 • Regner man efter kalorivendien Nil derfor gas bli end~g m eget dyrer e enn kull, idet man for 3 ø re kull ,kan regne med å få mellem 5--0000 1k:alori r. Om man derfor ganske enkelt erstaUet kiullene i f. eks. en rørovn m ed et system av gassbrenn er e, vilde man nok opnå fordeler ved en lettvintere og mere renslig b (• handling av ovnen, men økonomisk vilde inan ikke stå sig på ombytningen. Det komm er åv at fyrstedet i en kullfyrt rørOIVn er bygd med særlig hensyntagen til kullenes forbrenning. Bortsett fra at gassen forbrenner· mere fullstendig enn kullene vil virknin gsgraden i ovnen bli den samme. Skal gassfyringen kunne lønne sig må man derfor sø~e · å utnytte ,de spesie1Ie forliold som er forbundet med gassfyring, pg ovnene må konstru ~res efter det.
Ved gassfyring får man en praktisk ta t fullstendig orbrenning, idet den luft som er nødYendig for forbrenningen me et nøiakti,g kan r egul er es. E gassflamme lir dedo meget varm, og luftartene som utvikles ved forbrenning en har også en meg t høi temperatur. Det gjelder de or ved gassfyrte ovner i først e rekke å utnytte de varme forbrenningsgass r, slik at åisse ikke trekkes ut av ovnen før de mest mulig fullst endig har efterlatt sin varme
En annen fordel ved gassfyringen er at brennere med kons ant vanneavivelse, som
er lett regulerbare, kan anbringes på de steder i' ovnen hvor varmen trenges best. Utjevnende magasinerende masser som ~r nødvendige i lmllfyrte ovner hvor varmeutviklingen hare kan foregå i ildstedet, er det her mindre behov for. Derfor blir gassfyrte ov er meget elastiske ovner - det behøves ingen store magasin som hindrer en rask regulering av ovnens temperatur.
Det har allikevel tatt lang tid å konstruere en gassbakerovn som både med hensyn til baketekniske egenskaper, og en best mulig utnyttelse av gassenes varme har kunnet k-0nkur-
rere med de almindeli,ge kullfyrte ovner. Det vil her føre for langt å gå · inn på d e forskjellige mere eller mindre mislykkede konstruksjoner,' som i tidens løp har s ett dagens lys for senere å forsvinne fra maclcedet. · M·an har ovner som helt enkelt består av en stor metalllæsse som har gassbrennere i bunnen. I denne kasse roterer herderne langsomt rundt, de b~skikkes og tømmes gjennem en åpning i kassens side. Det sier sig selv at stekning av litt større brødtyper som krever d,mp og riktig temperatur, aldri kan bli tilfredsstillend'e i en slik ovn, selv om ovnene for konditorvarer og smått bakverk nok kan b etegnes som brukbare. Andre ovnstyper .utnytter de varme forbrenningsgassartene. L egger man for eksempel et lag med rør over eller under e'n herd, og lar en gassflamme brenne i hvert rør, således at de varme forbrenningsgassene trekkes gjennem rørene mot skorstenen, så får man en art rørovner som ved en nøiaktig regulering av gassflammen kan gi både helt jevne temperaturforhokl i" <>'Vnen og dessuten en gunstig elastisitet. Imidlertid er ikke denne reguleringen noen særlig lett aff~re Dessuten blir forbrenningsgassene så varme at de både ·hindrer en effektiv utnyttelse og tærer ste rkt på materialet i rørene.
Imidlertid ha r man en ovnskonstruksjon
som· arb eid er efter d •tt e prins ipp, m ep som på meget effektiv måte sørger for å redu ser e forbr enningsgass enes t emp eratur. D et <' r d såkalte Monopol ga s sdampbake ov ner s om lag es av d et tysk e fi r ma Habamfa . D et r en kombinasjon av en vannrør s ovn o g en hetluftsrørovn. D en enkl es t e kon s truks jon vil fremgå av fig . 2 og fig. 3. Denne o v n ha i: to h erder, og wrm en fra di sse h erd er f å<;>s fra et la,g almindeli g perkinsrør. H vert a v di ss e rør <?Pvarmes av en gassflamme . E n s tor d el av gasflammens varme utnyttes til opvar m ~ ning av vannrøret ; derefter føres forbren - '
er moderne, kraftig og solid konstruert. Det er i Deres e g e n interesse å prøve en Bjørn Maskin før De tar bestemmelse om kjøp av Røre• og Piskemaskin. Leveres i følgende ·størrelser: 16-20-25-40-60 og 90 liter.
· er be
fient opl~sninger og betingelser fios eneforfiandlerne:
" ningsgass en i rør som danner underh e rden e i ovnen , og hvert av disse rør trekker forbr enningsgass en e fra hver sin gassflamme ved perkinsrørene. Det er altså like mange vannr ø r som h etluftsrør, og vannrøren e dann er o v ervarmen og het1uftsrørene undervarmen. H etluftsgass en e avgir til slutt r est en aiv sjn . varme til en varmtvannsbeholder, og går ut ·i skorst en en med en te mp eratur som ikko er s tort høiere enn 100 grader C. Ved en annen konstruk s j-0 n li g ger v annrør en e og h etluftsrørene side om side; -annet hvert r ø r, så vel ov er som und e r h erden e, er altså et vannrør (perkinsrør) og annet hvert et hetluftsrør. V ed denn e konstruksjon får man om mulig ennu jevnere forhold i ovnen, idet vannrørene
vil virke utjevnende -på temperaturen. Denne ovnkonstruksjon har dessuten den fordel, ,at ovnen reagerer meget raskt på en regulering av gasstilførselen. Denne ovnskonstruksjon har også nu vist sig meget god. Typen har eksistert i ca. 10 år, og de bakere som har disse ovner er meget tilfreds.
Det foreligger også en del undersøkelser om gassforbruket ved disse ovner, foretatt av zentrale fi.ir Gasveibrauch G. m. b. H. i Berlin ved en ovn som var installert ho-. en baker i Magdeburg. Ved en bakning på omkring 60 pct. brød, 30 pct. småbrød og 10 pct. kaker forbruktes i løpet av 4 dager, hvorav en lørdag, gjennemsnittlig 10.9 m 3 gass pr . 100 kg. deig eller på ca 85 kg. bak• verk. Det vil altså si ca. 0.15 m 8 gass pr. kg. bakverk. Men dette var gass med for, brenningsverdi 3348 kalorier pr. m 3 • I Oslo er forbrenningsverdien aldti under 4500 kalorier. I Oslo vil således gassforbruket for denne ovn bli under 0 .1 m 3 pr. k g. bak• verk , og prisen har for bakerier vært nede i 6 re pr. m 3 • Efter di s se undersø• keiser vil altså gassfyring også ø konomisk vise sig meget fordelaktig. i
En annen ovn s k p nstruksjon ål," ut på å la de varme gassarter. for en enkelt gass• flamme cirkul.ere i kasseformede rum over og under herden i en b a k e ro v n. Cirkula • sjonen istandbrin ge s ved en roterende luft• pumpe o g de varme g assarter passerer sta• dig påny gassflommen , i et det efter hvert bare slippes ut så meg et av forbrennings• gassen &o d n luft som må tilføres for å gassflammen i virksomhet Dette sy•
.
Bakeriovner og Konditorovner
' så får Pe et kraftig, godt
ster er lansert av det kjente bakerovns• firma Werner Pfleiderer i Cannstadt, Stutt• gart, og systemet har fått navnet Cyklo• term. I fig. 4 er skjematisk angitt hvordan denne fyring virker. Gassflammen sees ved c og de varme gasser slippes ut i samle• kanalen g. Ved hjelp av ventilatoren å cirkulerer varmeluften gjennem varmekana• lene f. og f. 2 som gir henholdsvis overvarme og undervarme for hevden. Gjennem i slip• pes overskuddet av forbrenningsluft ut i skorstenen efter at den først har avgitt sin restvarme til varmebehdlderen. Fig. 5 viser . ovnen i snitt og man ser tydelig varmluftkanalene.
Også Werner Pfleiderers cyklotermovner har befestet sitt renome i løpet av de ca. 10 år typen har bestått. · Det er en solid, nu ~jennemprøvet konstruksjon som ikke vil volde driftsforstyrrelse. Ovnen er meget elastisk og egner sig til alle brødtyper. For en middels stor ovn med to herder regner man et gassforbruk av ca. 6 m 3 pr. kvadra~ , meter herdflate, ved en gass med brenn$ værdi 4000 kalorier. Dette motsvarer C;-l.
0.12 m 3 pr. kg. bakverk, altså omtrent som for den tidligere beskrevne ovnstype angitt. Foruten disse ovnstyper gis d r også en rekke andre for gassfyring, men de beste er stort sett konstruert efter de samme prin , sipper som de to beskrevne ovner.
I ei:i særstilling står forøvrig de automat• automatovner, hvor varmen overføres dir• ekte fra utallige gassflammer til bakverket. Det kan imidlertid bare la sig gjøre ved ovner med bevegelig herd, idet den bevegelige
' .
Etablert 1901 - Telefoner: 21249 • 2Ø243 • 25604
Anbefaler sin sp .esialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER ,.,...,~•1'1-J
Kolonial En gros :: Tekn. kem. Fabrik
Sylte~øifabrikk :: :: :: ·Krydderimølle
Bakeri:inventar og verktøi: Alle slags bakerimaskiner
ruksjoner utnytter gassen på en slik måte at ovnene ved de gasspriser som i almindc• lighet betales for gass til teknisk bruk oi;!sl må sies å være noen av de mest øko, nomiske bakerovnstyper man har. I alminde, lig~et er man på grunn av lysgassens eksplo• sive egenskaper når den blandes med luft, engstelige for å gå til anskaffelse av gasss ovner. Imidlertid er de moderne gassbaker, ovner forsynt med sikringsanordninger som praktisk talt eleminerer eksplosjonsfaren. Men skulde eksplosjon allikevel ved ufo~ siktig behandling allikevel inntreffe, så er andre anordninger således at eksplosjonen ikke vil kunne medføre noen større materiell skade.
Fig. 5
herd overflødiggjør det varmeutjevnende magasin.
Gassbakeovner er sikkert i . manl!e hen1 seende fremtidens ovner. De er like renslii!c som de elektriske ovner, de er mere elastiske enn de kullfyrte rørovner, og de nye konst;
Enkelte konstruksjoner av gassbakerovner · kan også fyres med olje. Det er således til, felle med «Zyklotermovnen» Og oljefyring vil bli gjenstand for omtale i vår neste ar, tikkel.
og hvordan man i Tyskland søker å bekjempe sykdommen.
Meleksem hører til de kroniske yrkessyk, dommer. Hender og underarm er som regel mest ømfintelige likeoverfor sykdommen. I almincJelighet går sykdommen tilbake når man holder op med å bake eller ved legens hjelp. Studiet av meleksemens årsaker har hit, til ikke ført til hel og full klarhet over disse problemene. I Tyskland har man imidlertid tatt saken op på et bredere grunnlag enn før, idet de såkalte Berufsgenossenschaften i sam• arbeide med en rekke universitetsklinikker har oprettet spesialstasjoner hvor de bakere som lider av meleksem skal undersøkes. I året 1937 blev således 600 bakere med eksem undersøkt og tatt under behandling og i 1938 blev 800 tatt under behandling. Man legger herunder også stor vekt på å undersøke de forhold hvorunder de enkelte bakere arbeider, for også å få et grunnlag for kjennskapet til hvordan meleksemen opstår.
Tidligere gav man i hovedsaken melfor• bedringsmidlene skylden for bakereksemen. I virkeligheten viste det sig også at en hel del bakere - men langt fra alle var overørn,
Mel :: Sirup Kolonialvarer
øirede og sy
~ydderier et
Centralbord 21 98:5 Salgstelefon 20 552
fintlig for de såkalte persulfater som an• vendtes ~om melforbedere. De anvendes for • øvrig ikke lenger i Norge. Men endel bakere reagerte også på mel s om ikke var til s att noen ·som helst kjemikalier. Det er· forøvrig bev ist at varme eller fuktighet alene ikke i sig- selv er årsaken til eksemdannelse, men de påskynder eksemdannelsen Likeså kan man • gel på renslighet øke ømfintligheten . Forøvrig er også menneskene helt forskjellig når det gjelder ømfintlighet av denne art. Baker • eksem er i mange tilfelle en allergi s k syk • domsform, det vil si den hunder i en ubevisst nervøs motvilje mot visse stoffer f. eks. mel. Undersøkelsene i Tyskland har forøvrig v is t at sykdommen til en viss grad kan være knyttet til bestemte landsdeler. Således har det vist sig at de bayerske bakere er mindre utsatt for å få bakereksem enn bakere fra andre deler av riket. Dette er selvfølgelig et forhold -som man vanskelig kan gi forklarin g på.
For å forebygge bakereksem er det nødven • dig å tørre hendene godt. Våte hender be• virker en svelling av huden som da blir særli g ømfintlig. Er man utsatt for meleksern bør man være forsiktig med anvendelse a v s åpe. Såpen bør være så fet som mulig . Det er ogs å hensiktsmessig å smøre inn hendene og under
Den nye Zyldotherm-1ass-bakrrovnen I stllkon1trulujon er eltonomlsk i drift, enkel 1 betjene, renslig og uendelig holdbar. Ovnen kan op1 leveres i murkonstruksjon eller for oljefyr.
V, leverer forevrlgt de mest moderne bakerovner for kull- , gu1-, olje, 08 elektr. fyring Likcs1 bakeri• 08 konditorm"kiner.Forl.ina insmierbffek
Telefon 63840 - Oslo - Pileøtr. 75 c.
armen med Lanolin før man legger sig om natten.
I Tyskland har nu el)hver som får eksem plikt å m lde fra om sykdommen. Det såkalte Arbeitsamt forsøker derefter å anbringe den syke ·i apnet arbeide, idet erfaringen vis·er at meleksemen når som helst kan optre igjen hos disse overømfintlige "personer. For unge personer er denne overgang fra det ene yrke til det annet i regelen ikke , forbindes med sæ,irlige vanskeligheter. For eldre derimot, særlig familiefedre, kan saken stille sig ander, ' ledes. De har, særlig i den første t~d vanskelig for å opnå samp;ie lønn som i akerfaget. Fo~ å lette forholdet for disse, kan de bevilges såkalte over,gangspenger eller overgangrenter. Men' disse bevilges bare for en viss tid. Man, forlanger at ma1:men da skal ha kunnet inn~ stille sig i sitt nye yrke . At dette ofte ikke går s • særlig lett er en sak for sig. Det har forøvri vist sig en gang imellem at den over~ førte baker har fått mel eksem også i sitt nye yt e,sel'v om han der ikke ha.r noesomhelst med mel å gjøre. Og det bar også hendt at
1 bruk( nettop overhalet «Viennara.,, knade~ og blandemaskin for inntil 300 kg . deig, god som ny.
1 liten siktemaskin _ for remdrift, litet brukt.
1 1 sekkebanker for remdrift, ikke brukt, tilsalgs hos
& PLEIDERER A-S
bakere, som av en eller annen grunn har f• vedbli å arbeide i sitt yrke, ikke har fått t, bakefall efter at sykdommen er helbrede Bakereksem er således en sykdom som ka ha mange årsaker - å gi en bestemt fork!: ring på årsaken fører i regelen ikke frem
Nordisk Cerealkjemikerforening som tell . praktisk talt alle videnskapsmenn som arbe der på området kom, mel og brød i d e no diske land, har nilig holdt kongress Fo eningen hvis presidium av ckslen d o ligger i fo;e norQiske hovedsteder , holder kongress .annet hvert ir, og kongressene er m ego.t sø også av fagfolk utenfor de skandinaviske Jan I de senere år har man også tatt op spørsmål, om -brødets petydning som næringsmiddel, ved kongressen i Oslo i 1937 ho at profosso Widmark fra Lunds universitet e~ foredra om dette emne som i mange hens een d er ga uttrykk for et nytt syn på brødets verdi, særli
hvad det hvifo brø'd angikk. ~ong esse n i år holdtes d J(j øbenha og s m hovedemne hadde man her taM op spørsmålet o røde s ·ta i ·,., ~old og rødets yit~minisering. Ho,,d1t' yar d n bekjent,e danslq ~.1 ernæringcs1 sJcer professor dr. R' cha:rd Ege. Det er en kj ent sak at brødets· vitamininnhold er avhengig av melets utmalingsgrad . ., V,itaminene · kornet, og ,dette gjelder sædig itamin B1 er k nsentrert i det ytterste lag av kornet, og jo mere man ved formalin~en fijerner a skallet og de ytre sleikt, desto mindre vitaminer vil melet innholde, Dette har for øvrig ført til den ansleiuelse at det' hvite mel er vitaminfritt o,g mindreverdig. Undersøkelser over vitamininnholdet i danske brødtyper er fo.r noen år siden foretatt av den danske ernærings- , forsker ;professor Fredricia og medarbeidere. Professor Fredericias undersøkelser slår ihjel pås tanden· om -at det hvite mel er vitaminfritt,' men professoren råder allikevel til at man øker mengden av grove brødsorter i vårt kosthold, og minsker mengden av fine brødsorter. Dette gjelder særlig hveteha:1(1verk. Rug innehol der mindre vitaminer enn hvete, og forskjellen mellem yitarnininnholdet i grovt rugbrød er i virkeHgheten ikke vesentlig. Professor
ge bygget in utredning på profe sor rede ~ ricias undersøkelser. Se.ner års uqd ersøkel!;, er har vist at belio.vet for vitapiin ,81 står i, forhold til meng,d eii av vår føde. D et er edaringsJllessig. fastsatt il ca. 200 tH 400 intemasjonal • enheter pr. dag, og da , vårt · næ ings sum vanligv;js svinger fra 2000 til 4000 kalorier pr. da.g,- kan , man ,altså b e.i.:e gn at man ,må ha 1 international enhet B1 I for ver 10 kalørier 'man forbruk er av f~de. ·På dette grunnlag har professo:r Ege regnet ut balansen mellem vitamininnhold et og kaloriverdien for de forskj ellige næringsmidler som inngår i vårt kosthold. For grovt hvetebrød (motsvarende vårt kneippbrød) er fa,lctoren 3, d. v. s : det er 3 ganger s,å meget vitamin B1 som behøves i forhold til d et grove brøds kaloriverdi. For da.nsk franskbrød som lages av mel utmalt til 55 pct. er faktoren 0,7, d. v. s. et mindJ,"e underskudd av vitamin B1. Hvis melet utmales til 69 pct blir faktor n omkring 1,3 Til sammenligning kan anføres at det fine •hvetemel i Norge er utmalt til 73 pct., og man kan derfor gå ut fra at vår almindelige hveteloff inneholder i ethvert fall 30 pct. mero vitamin .B1 en nød'... vendig for å skaffe bafanse. Det har vært ah,nindelig å regne med at andre næ,Tingsmidler
e bakere som bruker Kornmo hvetemel alene vet at det lønner sig. Hvis De ikke gjør det, forsøk det i Deres og vår interesse. Ko bakernes hvetemel.
oss Ak
enn brød har et underskudd av vitamin Ba, såI;des at dette underskudd måtte dekkes av overskuddet av Ba i vår brødkost. Imidlertid vist e professor Ege at de fleste næringsmidler inneholder tilstrekkelige mengder 81 -i forhold til kaloriverden,e. I virkeligheten er det praktisk talt bare sukker og fett som er vitamin• frie. Danmark har jo et endog betydelig større sukkerforbruk enn Norge. Professor Ege fant allik evel ikke at det var nødvendig å gå til noen m_inskning ·av forbruket av franskbrød i Danmark, til tross for at det som nevnt inneholdt mind(e vitaminer enn vårt fine hvetebrød . Professd;r Eges syn på disse forhold deltes forøvrig av hans svenske kollega, professor Widmark fra Lund som også var tilstede ved kongressen.
Møtet i Nordisk Cerealkjemikerforening bød også på en annen sensasjon, som er av særlig interesse for vårt land I forbindelse med en redegjørelse over en del forsøk som Kristiania Brødfabrikk har drevet med vitaminisering av brød, kom ingeniør Schulerud inn på de stort anlagte- forsøk som Kristia.nia Brødfabrikk for tiden driver for å klarlegge brødets betydning for tannråten. I ,disse forsøk inngår også vitaminundersøk elser, og disse viser at vårt almindelige norske rugbrød, grislebrødet, inneholder like meget vitamin,8 1 som brød av sam• malt hvetemel (kneippbrød). Dette skyldes at vårt almindelige rugbrød inneholder 15 pct. høit utmalt h etemel, d.v.s. mel fra de skikt av hvetekornet som er rikest på vitaminer. Bakerne tilsetter dessuten selv en del av dette m el. lJndersøkelsene viste for øvrig og.så at vår almindelige foff er det mest kalkholdige brød vi hai;:. Hveteloff inneholder mere kalk enn både grovt rugbrød og hvetebrød.
Brød.fabrikkens undersøkeløer viaer for , at det iar sig gjøre l vitaminbiere brød bide A og D vitaminer, uten at diSle Brødet kan oøsl vitaminisere& inod Bs miner ved anvendelse av det syntetisk stillede ,B1 vitamin (aneurin). ' :Derimot er vitaminisering med vitamin C iike å tilri, dette vitamin ødelegges under ·brødets · ning. Profeuorene Widmuk oa E,e, · imidlertid prinsippielt at en vitaminiseriD8 brød under almindelige forhold ikke 'var vendig, og serlig professor Widmark u · sig meget skarpt mot den overliliidta,ende • lclame med vitaminisert brød. ·
Brød har i tidenes løp vært ·regnet som viktigste næringsmiddel. I VM' tid er b ogsA blitt et omstridt nærinQSmiddeL De " stander som i våre dager føres .i marken for hvite brøds mindreveidighet, gjendrives im6lt lertid efter hvert ved nyere videnska kjensgjerninger. Meningene )kan selvføl være delte også i videnskabelige kretser, det føles sikkert som en sensasjon for rna at det nedrakkede hvite grislebrød i 'Virblll heten er den av våre •br"dtyper som iaa9 holder mest vitaminer. 1
Mellem de nordiske land blir det nu org• sert en utveksling av arbeidere og funlæjoearer i studeiøiemed. Det er meningen å gi ea " folk høve til å arbeide noen tfd som «stucllltarbeidere» i et annet nordisk -land, for at • kan utdanne sig videre i yi,ket og ellers settl sig inn i forholden~ i landet. En slik utvekslilll av arbeidskraft vil øke yrkeskunnskapene Gl være av verdi for næringslivet. Samtidig vil el.ta gjøre sitt til å skape et gagnlig samarbeid '6 forskjellige områder og til æstyrke samkjenlla mellem de nordiske land.
Regjeringene i Danmark. Fin~land, Sveri" og N'orge har nedsatt særskilte nemnderi hvert land - som skal org-anisere og ta sea •~ utvekslingen. Island har sluttet sig til arbe6 det.
Nemndene har planlagt utvekslingen i sa• arbeid med arbeidernes og a beidsgiverne. organisasjoner. Slkal utvekslingen få noentydning, er det nemlig nødvendii at or,Ra!Ullasjonene går inn for saken og gjør medle111interesserte. Norsk.e-, arbeidsgivere
