Teknologisk Inst itutt, Oslo - Telefon 30 880. A U G U S T
Postadresse : Postbo x 2614, Oslo St.H 1 9 3 8
Utg itt av Bakermestrenes Landsforening 37 . ÅRGANG
Redaktør og forretningsfører: Ing. Leif Larsen. N R 8 . I N N H O L D: Lovbestemmelsen om arbeidstid og arbeidsforhold. Potetmelet igje n Ba kehje lpemidler 111. Kjemikalier. Gr ensen mellem bakerog· konditorfaget. J A. Brun 65 år. Direktør O skar Jahnsen 70 år. Johan Kullerud 70 år. Wictor Hedlund. Ba kerkurser. Markedsoversikt august 1938 Officiell pristariff.
Fra Bakermestrenes Landssammenslutnings å rsber et nin g.
Den nye lov om arbeidervern av 19/6 1936 tr å dte ikraft fra 1/ 1 1937. Loven foranlediget en rekke, tildels utførlige cirkulærer fra oss til våre medlemmer med fortolkning av lovens forsk jelli ge be temmelser. Men des s uten blev det nødvendig også å forhandle med svenne, nes og kjørernes organisasjoner om, hvorle • des arbeidet i flere hen see nder s kulde prakti< seres efter den n ye lo v, sær li g med hensyn til lovens n ye be s temmelser om ukentli g frid øg n , varigheten av sø nda gs d øg net, arbeidstiden for kjørere og bud og for butikkbetjeningen m . v. D et vis t e s i g også nødvendi g å søke om dis • pensasjo n for sa mtli ge d e av våre medlemmer so m lo v li g driver konditori, til søn• og helli ga dagsarbeide i konditorier i en viss utstreknin_g. For å f å gjo rt denne di spensasjon så omfat•
tende som mulig, h adde vi i septbr.-novbr. flere møter med representanter for svenne• nes og kjørernes organisasjoner. I disse m ø ter deltok også Con dit ormes tr enes Landsfore • ning. Under di sse forhandlinger hadde vi en tid begrunnet h åp om at arbeidernes organisa• sjone r vilde støtte oss i vårt andragende om at der også ble v g itt di spe n sasjon fra lo vens påbud om et d øg n s samme nhen gen de fritid ukentli g for hver arbeider. Før avslutningen av forhand l ingene meddelte imidlertid arbei• derne s repre se ntanter, at deres organisasjoner var blitt s t åen d e ved at arbeiderne ikke vilde yde sin medvirkn in g til · en sådan ut v idelse av dispen sas j onen. Resultatet blev derfor bare at dispensasjonen for søn• og . helligdagsar • beide i konditorier som Departementet 24/9
(TI
D L. F C. BALL I N G & C 0 )
TOMTEGATEN 21 B - 0 S L 0
1937 oprinde li g kun hadd e innvilget for f y ll< ning av fløtekaker, den 19/3 19 38 blev ut vi det ti l å gje ld e «så danne arbeider so m nødvendi g, vis m å utføres p å søn, og helli g dager, s ås om f y llnin g av fløtekaker og andre bl ø te kaker, glaserin g, fremstilling av ise r og lignende ar, beitler so m efter vanlig praksi s i konditorier tidligere blev utført på sø n • og helligda g er ».
Di s pen sas jonen g jelder sve nner og det n ø d , vendige personale for va rene s ekspedisjon og utbrin ge lse . Derimot ble v vårt a ndra ge nde o m disp e n sas jon fra det ukentlige fridøgn ikke innvil ge t. Heller ikke fikk v i innvilget vå r ansøkning om at søndagsarbeidet skulde utf ø re s som overtidsarbeide, og at lærlin ge r også s kuld e kunne ben y tte s om sø nd age n . Lovens b es temmel se om at h ve r arbeider s kul , de h a hvert annet sø nda gs d øg n fri, vilde De , partementet heller ikke dispensere fra, s kj ø nt Co ndit ormes tr e ne s Land sfo renin g og v i rede, gjor d e for de spesie lle vanskelighete r i k ond i, t orfage t nettop i diss e henseender, både ve d en rekke utf ørl ige s kri ve l ser til og konferan , ser med Chefinspe kt øren for Arbeidstilsynet og Departementet. Den enke lt e arbeiders ar• beidstid i kalenderuken, søn, eller helligda gs, arbeide iberegnet, må altså ikke overs ti ge 48 timer, sø ndagsarbeide iberegnet, og arbeide, ren må ha fri hvert annet søn, eller hellig, dagsdø gn. (Vanlig overtidsarbeide på hver , dager kan skje i tillegg hertil innenfor arbei~ dervernlovens ramme). Da enkelte svenne, foreninger hadde reist tvil om dispensasjonen gja ldt skjæ rtor sdag og 2. påskedag, fikk vi l 2/4 1938 uttrykkelig bekreftel se fra Dep arte,
Colonialvarer - Mel Bakeriartikler en gros
TELEFONER 16 356 - 27 420
mentet på a t disp e n sas j one n også gja ldt di sse helligdager.
Også for kjørere s arbeide påske,, pin se• og juleaftei:i søkte vi dispensa s jon, likesom vi korre s ponderte med Arbeid s rådet. Arbeids , r å det fattet 28 /6 1937 be s temmel se om at de kjørere som er knyttet til utsa l gsstedene er undtatt fra arbeidervernloven s forbud mot sø n , og helligda gsa rbeide , mens kj ø rere so m e r be s kjefti g et i den produ se rende baker • eller konditorbedrift og som utelukkende l ø nne s med fa s t l ø nn , går inn under lo ve n s søn, og helli g da gs bestemmelser , so m bl.a . medfører at der s kal være arbeidshvile fra kl. 18 da ge n før en sø n , eller helli g da g og fra kl. 15 på påske,, pin se• og juleaften til kl. 22 dagen før næste sø knedag. Vi søkte derfor, sa mmen med Co ndit o rme s tren es Land sfo renin g og fikk di s• pensas j o n for de fastlønnede, til produksjo, n e n knyttede kj ø rere , så lede s at disse s ar• beide k a n vare til kl. 18 på d e nevnte 3 h e lli g, afte ner , på b e tin ge lse av at kj ø r ere n har hv e rt a nnet sø n , eller helli g da gs d øg n fri og at ar• beidstiden ukentli g ikk e overstiger 48 tim er eller 8 timer da gli g. - Di spe n sasjonen gje ld er også viserg utter , cykkelbud o. 1. (Her erso m foran for konditoriarbeiderne o mt altogså adgang til overtidsarbeide på de alminde, lige ukedager).
Angående betalingen for søndagsarbeide innskjerpet vi at arbeidere n skal ar beid e 48 timer i kalenderuken, søndags tim ene medreg, net, mot full vanlig ukel ø nn og des s uten ska l han ha tilleggslønn for sø nda gsti mene, nem • lig ukel øne n utre g net pr time (overensstem•
Lysaker
bl . siktemel fremstillet spesielt for bakere
D ' herrer konditorer og
bakere
anbefales ·vårt anerkjente produkt BAKO (ligner honning) samt krydderiblandingen KOLO for honningkaker.
BAKO og KOLO forhandles av firmaene: Søren lsvald, Oslo.
B A. Minde AIS, Bergen. Chr. Christiansen AIS, Trondheim. Nordnorsk lmporfk<1mpani A/S, Tromsø.
Opskriftsbok med veiledning etc. tilstilles på forlangende.
Nær i ngsmiddelfabrikken
AGAS Fredriksstad
Ths. Gundersen
mende med lønnstariffen , som påbyr «100 % tillegg» for søndagsarbeidet.)
Som bekjent har Soiialdepartementet i de se nere år nektet å behandle generelt for det hele land andragender om dispensasjon til tid , ligere påbe gyn nelse av arbeidet i bakerier for kl. 6 morgen ved enkelte særlige leiligheter , så ledes fastelavn, morsdag , 2 på hinannenen følgende helligdager, onsdag før skjærtors• dag, pinseaften og i sommertiden. Ef ter de nye arbeidervernlov viser det sig imidlertid ennu større behov enn tidli ge re for såda nne dispensasjoner. Vi fant derfor pånytt å burde forelegge Departementet spørsmålet om dette nu vilde opta til behandling generelt for det hele land eller for samtlige våre medlemmer spørsmå le t om dispensasjoner ved disse an, ledninger og det lykkedes oss i mai sistleden å få imøtekommende svar fra departementet forsåvidt angår fastelavn, morsdag, 2 på hin, annen følgende helligdager, onsdag før påske, og pinseaften. Departementet erklærte at an, dragender fra oss om dispensasjon på disse doger for samtlige våre medlemmer vil bli mottatt til behandling av Departementet; de, partementet uttaler ellers intet om sitt stand,
J·C·PIENEtS
punkt i realiteten til spørsmålet om dispensa• sjon, men henstiller til oss at vi optar forhand < linger med svennenes organisasjoner før der søkes om sådanne dispensasjoner. Vi har og, så forelagt disse spørsmål for sa mtlige våre lokalforeninger ved cirkulærer og mottatt svar fra en rekke av lokalforeningene Svarene går som ventet ut på at der er s terkt behov for dis se dispensasjoner. Vi vil derfor nu opta forhandlinger med svennene så lede s som de, partementet anbefaler. Spørsmålet om dis, pensa sjo n for sommertiden, på grun n av tid, ligere sommerlukkning eller av andre årsa ker , vil departementet fremdele s kun behandle efter lokale ansøkninger.
Potetmelet igjen.
For n oen år siden begynte man, i visse kretser å drive en intens propaganda for inn, blanding av potettørrstoff i brød Komiteer blev nedsatt, både private og offentlige, og spørsmålet blev grundig utredet. Og man fant i ethvcrtfall ut at potetinnblanding blev dyrt. Poteter inneholder bare ca. 20 pct. tørr• stoff, og selv om potetene kan leveres til pri,
SØREN ISVALD
Etablert 1906
Spes i alfo rretnin g en gros for bokerier & konditorier
Alle slags bakeri og konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. - Kalor Oljefyringsan-
SKIPPERGT. 3 • OSLO • TELEFON 20128. 14282 legg. Baker og Konditorovner.
ser som ligger langt under det konsumentene i almindelighet betaler, så må man regne med at det det koster å få bort vannet i potetene blir et betydelig plus til prisen på potettørr• s toffet. Potetmel f eks. vil derfor vanskelig kunne konkurrere med almindelig mel, som dessuten har den ubestridelige fordel fremfor potetmel at det har bakeevne. Den departe • mentale potetkomite som behandler spør s • målet om innblanding av poteter i brød fore • tok enkelte beregninger over hvad en s lik potetinnblanding v-ilde koste i brød . N øk , terne bere gnin g er g av til re s ultat at br ø det v ilde fordyres med over 2 millioner kron e r pr. å r for hele landets vedkommende . Dette s kulde da eventuelt staten skyte til for å und , g å brødfordyrelsen. Potetinnblandingen i br ø• det skulde hjelpe vårt nødlidende landbruk - bøndene skulde få soligt mere poteter, o g landbrukets lønnsomhet derved økes. Den nevnte komite foretok også en beregning over dette forhold. Med den potetinnblanding komiteen gikk ut fra vilde man kunne avta poteter for litt over 2 millioner kroner, eller
ET STØRRE ANTALL AV LANDETS STØRSTE
BAKERE ER INTERESSERT I VÅR FABRIKK
temmeli g nøiaktig det beløp som brødet for • dyres med Potetinnblandingen vil alts å ikke g i annet re s ultat enn at staten fikk betale de 2 millioner til bøndene ,_ bakerne fikk et d å r • ligere mel , og enkelte potetmelfabrikker fikk noenlunde levelige vilkår.
Man skulde tro at ,denne komiteinnstillin g skulde kunne bli et drepende sla g mot den uvederheftige propa g anda for poteter i br ø d Komiteens sammensetning var slik at alle s intere ss er blev ivaretatt og komit e inn s tillin • g en var en s temmi g. Men potetforkjempern e g av si g ikke. Da landbruksdepartementet for et par å r s iden ned s atte en komit e for å ta hele vår potetpolitikk op til behandlin g blev det atter liv i leiren. Nu blev det tross alt poteter i brød , for det sivet ut at komiteen på dette punkt stod temmelig splittet - hvor • vidt ryktene talte sant forlyder det intet om. Og potetmelfabrikkene fikk vann på sin mølle , o g i tillegg til de fabrikker vi hadde , som i og for sig hadde hatt vanskelig nok for å avsette sine produkter fikk vi nye kostbare anlegg.
Komiteinnstillingen blev sikkert en skuf, felse for potetmelfabrikkene. Den bygger nemlig - helt logisk - på spesialkomiteens innstilling hvad potetinnblanding i brød an• går . Resultatet av dette er igjen at potetmel• fabrikkene er hr1ent inne med sine Jagere, og nu har vi igjen agitasjonen for innblanding av potetmel i brødmelet, for å hjelpe potet• melfabrikkene.
På grunn av denne ag~tasjon er det, t 1andt annet fra bakerhold, fremkommet uttalelse til avisene om at potetmel blandt annet skulde gjøre brødet giftig. Det er en stor feiltagelse. Man har sannsynligvis tenkt på trådtrekken• de bakerier men disse følger potetvalsemel og ikke potetmel. Det vesentligste er at po • tetmel nedsetter melets bakeevne, og vanske • li gg jør bakningen. Dessuten er det vanske, li g å forstå at en tilblandin g som fordyrer brødet med et beløp som er like stort som det bøndene opnår for r å materialene i dette tilfelle, er nasjonaløkonomisk forsvarlig. Da det i dette s pesielle tilfelle gå r ut over brø • dets kvalitet vil,de det være like så rikti g å g i bøndene de 2 millioner det her er tale om og s lippe innblanding av poteter i brød
Likeoverfor dette argument vil man sikkert ikke undlate å peke på vår selvforsyning . Det er selvfølgelig en fordel å kunne fremstille
mest mulig av våre næringsmidler innen lan• dets grenser. Og vi har intet imot en propa• ganda som går ut på å øke vårt konsum av poteter, som v i sikkert kan dyrke mere av i vårt land enn vi for tiden gjør. Poteter kan imidlertid nytes på lan gt bedre og billigere måter enn i brød. Det er mangel på opfinn• som het i matveien som har ført til denne krampaktige agitasjon for potetprodukter i brødmelet. Det er nemlig ikke alene en tek: ni~k sett d årlig utnyttelse av potetene - når det gjelder potetmel tenker vi her også på den rent ernæringsmessige utnyttelse, - men det er også den som påfører forbrukerne de største utgifter
B. A. Minde A.s
Etablert 1900 BERGEN
Bakeriartikler og Krydderier
Landets eldste spesialforretning i branchen
Alltid konkurransedyktig
Telefon 11005 - 14198
3 store O K I nyheter
GLASURMASSE OKIPAN WIENERMASSE
(Chokolade)
b c h ø v c r i k k e t e m p c r e r e s og
derfor enestående som Chokoladeovertr e b: for allesla gs kaker, er glansfull og b I i r i k k e g rå selv i sollys; den er tids- og arbeidsbesparende, letvint og økonomisk i bruk - L ev eres i 5 kilos blokker.
en søt masse som med vanlig tilsetning av sukker anvendes som marsipanovertrekk p å kaker , samt til kransekaker m. m. Okipan har 1/, sukkerti l setning, ga ranteres fri for surrogate r , jordnøtter, syntetiske stoffe r e ll er lignende.
en fyllmasse (Remons) for Wienerbrød som g ir et delikat ve l smakende kvalitetsbakverk, f I y t e r ikke u t under stckningen. Wienermassen tilsettes sukker efter ,ønske og så meget vann at massen blir smi di g og er derfor drøi og økonomisk. Pris pr. kg , kr. 2.00 + sukkeravgift. Pris pr. kg. kr. 2.65 + sukkeravgift. Pris pr. kg. kr. 1.95. - Avgiftsfri.
OSLO
KJEIVla INDUSTRI - Tell;lfoner: 21602 - 26282
Bakehjelpemidler.
III. Kjemikalier.
Folk flest har ofte meget forvirrede be g re • per om kjemikalier, og i de færreste tilfeller forbinder man med uttrykket kjemikalier noe som har med mat å gjøre. Alle s toffer er imidlertid kjemikalier eller blandin g av kje• mikalier når vi tar ordet i bokstaveli g for • stand. Rene kjemikalier er f. eks. sukker , salt og eddik, altså stoffer so m har en me get stor betydning i vårt kosthold. En rekke kjemikalier er g iftige; de er selvfølgeli-g helt ubrukelige i mat. Men vi har en hel del kje , mikalier foruten de nevnte som er fullkom • men uskadelige, og enkelte har også meget stor betydning i vår ernæring for eksempel kalksalter.
Det er en kjent sak at visse kjemikalier har en meget g unsti g virkning på bakeevnen av forskjellige melsorter. Allerede for 30-40 år siden konstaterte man at hårdt vann gav be , dre bakverk enn bløtt vann. H å rdt vann in • neholder kalk, derfor praktiserte man en tid tilsetning av kalk til baknin g - selvfølgelig i ganske små mengder. Denne tilsetnin g av kalk ophørte imidlertid snart - virkningen på bakeevnen sto d ikke i forho l d til de resul • tater man opnådde. En av å rsakene til dette va r at noe mel m å tte tilsette s mere kalk enn a ndre for å gi det best muli ge re s ultat, og fastsettelsen av den rikti ge kalkmen g de blev derfor ofte me ge t vanskelig.
Så har man også forsøkt så kalte s ure sal: ter, først og fremst forbindelser mellem kalk og fosforsyre, men også di sse s kapte vanske• ligheter n å r det gjaldt den rikti ge men g de som i hvert enkelt tilfelle sku ld e tilsettes. Så
heller ikke de såkalte fosforsure sa lter fikk noen egentlig lang le vetid so m bakehjelpe • midler.
I de senere år har imidlertid en ny kjem.i • kaliebehandUng kommet sterkt i skuddet. Det er tilsetning av såka lt e oksyderende sal: ter. Med et oksyderende sa lt mener v i et s alt som inneholder store mengder surstoffdet sæ rlig aktive stoff vi har i luften som er betingelse for forbrenning og rustnin g av jern blandt annet. oen melkjemikere i England opdaget for 15- 20 år s iden at visse oksyde • rende stoffer til s att mel i meget små meng , der hadde en rent ut sagt fabelaktig virkning på mels bakeevne - særlig hvis melet ellers var d å rli:g . På mel med god bakeevne hadde kjemikalietilsetningen mindre vil4kning. Den • ne art av kjemikaLietilsetning har da i de se• nere V fått stor betydning , ikke minst i land hvor kornet på grunn av jordbunn og klima • tiske forhold var av så dårli g kvalitet at man bare kunde bruke det i blanding med impor • terte kornsorter. I disse land - det g jelder for eksempel vårt naboland Sverige og Tysk , land - har man ved å forbedre melet m e d
D e bakere som bruker AJ\... Kornmo hvetemel alene
vet at det løn ner sig. Hvis De ikke gjør det, forsøk d et i Deres og vår interesse. Kornmo er bakernes hvetemel.
Moss Aktiemøller
vil M. C . anbefale sine fortrinlige
merker 8 . og C . margarin. Disse
merker har en stor bakekraft , og gir et sprøtt - velsmakende wienerbrød . ..
A/s MARGARINCENTRALEN
dis s e kjemikalier gjort s ig praktisk t a lt u av, hen g,ig av import. O gså p å nors k h ve t e h a r kjemikaliebehandlin gen vist utmerked e r es ul , tater , og jo mere nor s k hvete vi efterh å nd e n f å r i vå re kornblandin ge r de s t o s t ø rr e blir b e , h o vet for s lik behandlin g .
De kjemikalier s om a n v ende s i s t ø r s t ut • s tr e kning er kaliumbromat o g ammoniump e r • s ulfat. De anvendes i men g d e r p å fr a 2- 10 g r. pr 100 k g. mel, alts å en uh y re liten men _g, de. I s amme ø iebl,ikk s om v i se tter v ann til melet v il di ss e s toffer gå over til helt u s kad e, li ge s alter som vi i andre næringsmidler kan
f å i l a n g t s t ø rr e m en g der e nn v i f å r dem i br ø d
Virknin ge n av di sse s toff e r beror p å a t d e n e d se tt e r den o pl øse nd e kraft so m finne s i e n d e ig. H v is en d e ig fl y ter ut b e t y r d e t a t egge h v it es t o ff e n e, so m hold e r dei ge n s am • men , o pl øses I malt e k s trakt l æ rte v i å kj e rr , n e e t s t o.ff so m nett o p inneh o lder o pl øse nd e s t o ff e r . H v is d e ige n e r for s tr ev for e k s em , pel v il d e t v æ r e g un s ti g. Men h v is d e ig en fl y t e r ut m å v i s ta g,ge de o pl øse nd e s t o ff e r , og d e rtil bruk e r v i di ss e kjemikalier H v et e• mel av e uropei s k korn har ofte e n t e nden s til
Hjalmar A. Amundsen, Oslo
Etabl er t 190 1 - Telefoner: 21249 :; 20243 :; 25604
Anbefa l er sin spesialforre tnin g for BAKER I ER OG KONDITORIER
Bakeriinventar og verktøi :: Alle slags bakerimaskiner
å gi utflytende deiger. Derfo r har denne kje , mikalie til setning så s t or betydning for mel av euro pei s k korn.
Det har i den senere tid fra forskjellig hold vært fremholdt at kjemikaliebehandlin gen sk ulde fremme b akereksem. Det fore li gger in ge n virkelige positive beviser for at dette er tilfelle. Bakereksem har vært kjent i umin , del~e tider, lenge før man begynte m ed den , ne kjemikaliebehandlingen , og det merkeli ge er at arbeiderne i d e fabrikker so m frem st ill er ammo niump e r s ulfat eller bromat, er efter de undersøkelser so m er foretatt , ikke sæ rli g ut: satt for eksem. Bakerek sem er en såkalt al , lergisk syk dom sfo rm , det v il si den bunner i e n ube v is s t mot v ilje mot mel ho s g anske be , s temte personer. Den er i så måte av samme ar t s om høifeber Nu kan det hende at den minimale tilsetning av kjemikalier kan ø ke ø mfintli g heten Man se r jo også at mestepar • ten av bakerne ikke f å r eksem, de er på en måte immune fordi dere s n e rvesy s tem ikke reage rer hverken på mel uten eller p å mel med kjemikalier. Man har sæ rli g v illet gi d e n så kalte ammoniumpe r s ulfat sky lden for d e øke de tilfeller av mel eksem, mens alle so m har arbeidet med disse ting anser kaliumbro , mat for ikke eksem fremm ende. Det kan i denne forbindelse n ev n es at den Norske Møl , leforening på eget initiativ har henstillet til si ne medlemmer ikke å bruke ammoniumper, s ulfat - til tross for at det som sagt ikke foreligger positive be v is for dets ska d elighet - og fra ivår finnes det ikke mel tilsatt am, mon iump ers ulfat i vårt l and. En stor J el av den motbør kjemikaliebehandlingen har hatt i vårt land i den sis te tid by gge r på påstander som har lite med virkeligheten å g j øre.
Kan vi ikke bruke andre tin g enn kjemika, lier for å red u sere melet s opløsende krefter. E n dansk melkjemiker, Holger J ø r ge nsen, op, daget for et par år side n at den såkalte ascor, binsyre har samme virkning som de n evnte kjemikalier. Ascorbinsyre er identisk med C ,v itamine t , og sk uld e såle d es med forde l kunne anvendes. Men den er d yr . I d e n se, nere tid har man eksperimenter t med tilset, ning av t ørre de n yper og n ypee k s trakter til mel med go dt re s ultat Nyper inneholder nem , lig s t ore mengder ascorbinsyre. Det er derfor ikk e ut e lukket at kj e mikalietil se tningen i fremtiden v il bli erstattet med tilsetning av n ypeprepa rater. D e n so m lever f å r se.
Man er ofte tilb ø ieli g til å blande sammen begrepene når det g jelder kjemikalietilsetnin g og når det gjelder bleknin g av mel. Dette er to helt forskjellige tin g. O gså for bleknin g av mel an ve ndes u s kadeli ge kjemika lier , men di sse har i regelen in ge n til s iktet virkning p å bakeevnen.
Grensen mellem bakerog kond i torfaget
I sis te nummer av <<Nors k Co ndit ort id e n de» finner vi følgende innleg g av con ditor Alf Nico l aysen om det brennende spø r små l:
«Fo rutsatt at be gge fags ut øvere er besjelet av en opriktig og æ rli g vilje til å op n å reelle res ul ta ter, så del disse to fag op i fire deler med hver sin spesie ll e fagprøve
En fa gprøve for brødbakere , en for fin , bakere , en for kakebakere og en for condi , torer.
Få så di sse fagprøver så s terkt be g renset
ALT TIL BAKERER UK
Mel :: Sirup Kolonialvarer
Tørrede og syltede frukter
Krydderier etc.
ScHEE~!!.!Mow1NcKEL A·S
Kirkegaten 6B - Oslo
innen det fag det g jelder eller skal gjelde, slik at der ingen sm utthuller gis.
En brødbaker får da sitt svennebrev, som gir ham anledning til senere å kunne løse bor , gerskap for dette fag.
En finbaker tar sin sven nepr øve i finbak, ing og kan så løse sitt borgerskap, som gir ham rett til etablering som finbaker.
Så har v i det så omstridte conditorfag. Dette b ør deles op i to reelle fag, med hver si ne spesielle svenneprøver.
Den ene gjeldende rett og slett for s m å•
Centralbord il 983 Salgstelefon 20 552
kaker, formkaker etc. og vedkommende som skal avlegge denne prøve må også kunne dokumentere at man har utstått sin læretid i denne bransje.
Conditoren får ah tilhørende bestillinger på bløte kaker, dessertkaker, iser etc. Med andre or d han blir virkelig conditor. Be grens skillet så skarpt som mulig. Sørg for å få inn i even• tuel håndverksplakat skarp t optrukne linjer for hvert enkelt fag, s lik at der ikke kan gis a nlednin g for omgåelse av noen art.
Få også det nu så forslitte og misbrukte
Alt importert mel er analysert og prøvebakt. Deres grosserer har resultatet. Forlang analysebevis ved kjøp av mel.
Kjøp
Hvetemel Stjerne
TOU MØLLE
STAVANGER
sa får De et kraftig godt h v etemel
cond itornavn bort fra vo gnen , vinduene og s kilter o. s . v.
Kun den som har s itt sve nnebrev i orden m å re kl amere , bare med det navn han har rett til å b ru ke
Som lese rne for s t å r har je g i grove tr ekk optrukket den l inje, jeg som gammel fa gmann mener kunne g i anledning til di s ku s jon , og jeg gå r ut fra, at enh ve r di s ku s;o n m å b ygges p å faglige og s ak li ge g runner Alt så uten noen slags bihen s ikter. »
U ten ø ieblikkeli g å ta s tandpunkt i en even• tuel di s ku s jon s kulde de t allikevel være av s tor intere sse å vite om herr ic o l ayse n i d e t h e le tatt har tenkt p å at der eksisterer fa g ub øve re utenfor O s lo og de andre stø rre b yer. I vårt s tore og sp r e dt befolkete land s kuld e det sy n es innl yse nde a t en plan om e n ord nin g so m av herr icola yse n foreslått m å være å s krinle gge jo før jo heller . Je g synes je g ser de s tore og s m å ,bakerforretnin ge r utover l a n • det arbeide p å en s lik ba s is. Nei, forholdet lar s i g ikke ordne p å denne måte , så lett v int lar det s ig ikke g jøre.
«La n dse n s baker og condifor»
Vi leverer de mest moderne bakerovner for kull-, gass-, o lje - e ll er e le ktri sk fyring.
El t emaskine r , dele - og ops l agsmaskiner , n attautomater, piskemaskiner , melsikter , sekkebankerc, plat e pussere etc. e t c
WERNER & PFLEIDERER A - 5
Telefo n 6384 0 - Os l o - Pil es tr 75 c.
H. A. Brun 65 år
Den 19. sep temb e r fylder bakerm ester H er• man Andreas Brun 65 å r I b a kerfa ge t s hi s• torie her i orge har bakerme s ter Brun s navn for all tid s in s pesielle pla ss H A. Brun s t å r for kolle ger og venner so m se lve be g repet av det vi kaller en «g entleman ». Han s ret•
Moder-ne ga s sovn i stålkon s truk s jon
s kafne fremtreden, hans elskverdi g het og god, het har g jort ham til sine v enners venn og s ine kolle ge r s hjelp og s t øtte i alle spørsmål innen fa ge t og forenin gs livet. Det har ofte vært sag t om bakermester Brun at han er en forsiktig mann , nesten for forsikti g. Ja , hvis det å være se lve det for so nende element i s trid og kamp , det å være me g leren er å være for forsiktig, så er han det. Men det kan også sees s lik at han s forsiktighet er et utsla g av det klar sy n so m pre ge r ham og so m har g jort ham så utmerket s kikket til å represen , tere sin s t and og s itt yr ke At bakerne har forst å tt å vurdere dis se han s egenskaper bærer den bruk man har g jort av ham i for , eningslivet bud om. H A. Brun var formann i Oslo ,foreningen i mange år - kan s kje de vanskeligste i foreningens hi s torie Senere blev han formann i Bakerm estre n es Landsfor , ening og Landssammenslutning, et h ve rv som han kj ø tt e t på en yppe rli g m å te. Til takk for go dt arbeide og so m be vis på kolle genes takk< n em li ghet har da også b å de Oslo,foreningen og Landsforeningen utnevnt ham til æ re s med , lem like so m han er kommand ør av O s lo: foreningens husorden. Foruten s ine tillit s, hverv i Bakermes trene s Landsforening og i Oslo Ba kerme s tres forening har H A. Brun vært og er viceformann i Oslo Håndverk og Indu s triforenin g. Han har også i denne egen • skap vært medlem av en rekke komiteer og har d a også vært med å trekke det tyn gs te la ss et ved «Vi Kan»•utstillingen i år. Sent og tidlig har bakermester Brun arbeidet for denne sin utstilling og vi h åper at det til s is t også m å ha vært et strev so m vil g i frukter til g lede for ham se lv H. A. Brun har også p å mange m å ter ellers v irket til gav n for s in s tand. Han har bl. a i en rekke å r si ttet som medlem av utval ge t for Bakerlaboratoriet ved Statens Teknologiske In s titutt.
« Norsk Bakertidende » s lutter s ig i takk< nemli ghet til g ratulantenes store s kare , og ø nsker herr Brun alt go dt i de å r som kommer
D i rektør Oskar Jahnsen 65 år.
Den 20. ds . fylte direktør Oskar Jahnsen i Statens Kornforretning 65 år. Samtidig kan han se tilbake på 10 års virksomhet som le • der av Statens Kornforretnin g idet han til< tr å dte i november 1928.
Det va r med stor forhåpning, at bakerstan , den i 1928 så hen til grosserer Oskar Jahn• se n s utnevnel se til korndirekt ør - man kun • de ne ste n kalle det en l ys nin g i den situasjon s om var opstått ved monopolets gjeninnfø, relse. Man visste at man fikk en fagmann i sp is sen for monopolet so m i årevis hadde ar• beidet med bakerne og so m kjente deres krav til melkvaliteter og melmerker. Og direktør Oskar Jahn se n har ikke skuffet. Det kom blandt annet til uttr y kk i Landsforeningens s iste beretnin g ved 40 års jubileet hvor sa m • arbei det med den institusjon han står i sp i s• sen for blev bete g net som me get go dt. Det behøver i almindelighet ikke å bet y så me get, men i dette tilfelle gjør det det likevel. In , g en s kul de trodd at et Kornmonopol virkelig
Specialitet : Reparasjonei; og nyopførelse av bakerovner.
BORGAR MARGARINFABRIKK A { FREDRIKSTAD
s kulde bli pop ul ært h os bak e rne . Det er det so m er s kj e dd , og d e t sky lde s i fø r s te rekke direkt ø r Jahn se n Vi brin ge r ham vå r hylde s t i anledning ju , bi l eet med d e be s te ø n s ker .
Johan Kullerud 70 år.
Lanclsforeningens fortjen te æres medlem , b a kerme s ter Johan Kullerud, H ø n efoss fylt e 70 å r den 15. d s.
D et er kanskje ikke mange so m vil tr o at den krafti ge mannen er n å dd hvad man kaller s t øvets år. D e n betegnelse g j ør i ethvertfa!I bakermester Kullerud til s kamm e. H an er fremde l es d e n første p å pletten i si t b a k er i , og hans int e r esse for s tanden og fa ge t er u sve k , ket , se l v om h a n efter mange å r s arbeide i Landsforeningens hoved s t y re fant å måtte trekke si,g tilbake fra aktivt arbeide for n oen å r s iden
Wictor Hedlund
Norgesvennen; fagmannen Wictor Hed ~ l und i B orås fylte 60 år den 14 aug u st. Det er s ikkert man ge nor s ke so m vilde se ndt Hedlund s in hifsen på den da g - nu kommer de s ikkert po st festum , men like go dt ment for d e t. B a kerme s t e r Hedlund s int e r •
Øvet gri~lebrødboker søker ploss.
E r for tiden ansatt ved Oslo Bakerlaugs bakeri «Vi Kan » ut stillin gen
Henv Dette bl ads eksp. Postbox 26 14
esse for Norge sky lde s a t han er utl ært her og dessuten er han gif t med en norsk dame. Han er en av Sveriges mest fremragende fag, menn på sitt område og h ar bl. a . i en årrekke deltatt i undervisningen ved Hantverksinsfr tuttets bakerkurser i Stockholm. Ved sta• dige reiser holder han sig ajo ur , og han strør med villig hånd sine erfaringer ut blandt sine kolleger. Det nordiske samarbeide meHem uordens bakermesteror:gan isasjoner har alltid ligget bakermester Hedlund sterkt på hjerte Som medlem av centralstyret i Sveriges Ba, geriidkareførening tok han saken op i 1931 o g ved landsmøtet i Oslo i sommer, hvor herr Hedlund bl. a. representerte Sveriges Bageri• idkareførening så han det første resultat av sitt arbeide i og med nedsettelsen av et nor• disk bakermesterutvalg.
Vi sender den populære svenske våre beste lykkønskninger.
Teknologisk Institutts Bakerkurser.
For budgettåret 1938 - 1939 er det planla g t 3 ord in ære bakerkurser. Det første holdes som vanlig dagkursus 17. oktober til 29. ok: tober. Ansøkningsfristen for dette kursus ut, løper 29. september. Da søkningen til disse dagkurser i regelen er meget stor vil vi anbe• fale at man sender inn ansøkning s n arest. Det op ta s bare 12 på kur se t.
Det næste kursus avholdes i Ber gen i tiden 7. til 19. no vem ber Det blir et eftermiddags• kursus med teoreti s k undervi s nin g. Ansøk• ningsfristen utl øpe r den 15. oktober. Kurset
VAKSDAL MØLLE
BERGEN
Telegramadr : Han sholm
Telefoner: 137k , 237k, 2245
Telegr.adr.: MØLLEN - Telefon 5010
holdes i samarbeide med Bergens Bakerme • sterforening.
Det tredje kursus er et eftermiddagskursus i Oslo i tiden 30. januar til 10. mars, med undervisning tre dager i uken. ansøkningsfristen utløper 11. januar.
Anbeldelsesskjema og plan for disse kurser fåes ved henvendelse til Statens Teknologi, s k e Institutt, Akersveien 24 c, Oslo. Kursus• avgiften ·er for alle kurser kr. 15.-.
Lærlingefagskolen i Oslo.
Lærlingefagskolens fjerde sko leår begynner 15. sep tember. Nye elever møter på Møller• gatens skole i Oslo 15. sep tember kl. 6 efter• middag. Annenklassen på Statens Teknologi, s ke In s titutt, Akersveien 24 c. til sam me tid. Skolepenger for første halvår , kr. 5.- medtas.
I henhold til Håndverk s loven er mestrene forpliktet til åla sine lærlinger søke skolen, og betale skolepenger for dem. Skolen har i de tre år den har eksistert g itt me ge t go de resul• tater , og vil s ikkert bli av stor bet ydning for bakerstanden Vi håper at int•eressen ikke er sve kket , og at førsteklassen også iår blir fulltallig.
PETER LARSEN &CO.~
anbefaler
R U G ME L O G G RØP S ORT E R
fra
BAKKE MØLLE
God b akeevne. st ort utb y tte
Markedsoversikt august 1938.
Rapportene om den n ye avling på den nord , lige halvkule har i den forløpne måned g jen , nemgående vært gunstige. Under disse for, hold har kjøperne holdt sig e n del t ilbake og prisene har, som det vil fremgå av neden s t å, ende noteringer , vært svakere p å alle b ø r se r:
H v ete :
Rug:
Vi g jen g ir nedenfor Det In terna ti o n a le
La ndbruk s institutt s overslag over hvet epro, duksjonen p å den nordli ge h a l v kule samme n • lignet med de se nere å r s (ekskl. Ru ssla nd , Ki na , Iran og Ir a k):
I Sta t ene er det besl u ttet at der skal y des l å n på gje nn em snif tli g 59- 60 c. pr. bu hvete og re g jeringen har avsatt et tilstrekkeli g be: l øp til å bel å ne ca 130 mill. bu L å nene v il va riere efter hvetens kvali t et og lagrin gs tid fr a 40 til 81 c . Like ledes er det offentliggjort a t arealet for vår : og vinterhvete for h øs t : nin g i 1939 ikke m å overstige 65 1/:2 mill. acres, hvilket er en reduksjon fra iå r på ca. 13 mill . ac re s.
Innh øs tnin ge n av vinterhveten har p ågå tt li g ere kvalitet enn forrige å r. Det r apporte • res at s t e rk t ør k e har s k a d e t vårhve ten i en• keite di s trikter. I det offisielle ove r s la g p r . 10 . juli ble v vinterhveteavlin ge n a n s l å tt til 715 mill. bu. , vår hvet en til 252 mill. bu. og
Tel ef oner: 11057 - 21557
T elegramadr: Stormlabor
Spesialitet: ESSENSER
Vil De sikre Dem God eplemarmelade og godt syltetøi
kjøp da fra: Als Norsk Frugt::Compagnie av 1898
<Jl;.¼,le
Mallkage AtSMaltextraktfabrikken
Lavet al ren Mallextrakl fra fabriken :VACUUM" .. lnd r-egl~trerel.
rugen til 51 mill. bu. For v å rhveten og ru g en repre s enterer dette en liten ned g an g fra g jen , nem s nittet a v de private overslag pr. 1. juli. De private o v erslag pr . 1. au g ust betegner en ytterliigere nedgang og lød på 678 mill bu. for vinterhveten og 258 mill. bu. for vårhveten , tilsammen 936 mill. bu. (fjor å ret s totalavlin g 874 mill. bu .).
I Kanada har regje rin gen besluttet at «Wheat Board » iår skal kj ø pe hvete til en minimumspris som vil bli fastsatt senere. Far , merne vil få utlevert certifika ter som beret ti , g er til andel av eventuell fortjeneste ved salg av hveten, mens eventuelt tap vil bli dekket av «Wheat Board ».
I det offi s ielle overslag pr . 1. juli blev vår • hvetens kondisjon i prerieprovinsene ansl å tt til 91 pct. mot 99 pct. pr 1. juni og 51 pct. for et år siden. I slutten av den forløpne måned er det rapportert en del tørkeskade, men man går ut fra at fukti ghetsreservene er tilstreb keli g e til å hindre at skaden f å r noe større omfan g . Innhøstnin g en av vinterh v eten i Ø s t<Kan a da p åg år under g unsti ge forhold. A viin gen er i å r me g et g od o g ansl å e s til 2023 mill. bu
I Europa har værforholdene i den forl ø pne m å ned væ rt me g et g ode , o g Corn Trade ew s ' s is te o ver s la g s etter hvet e pr o duk s j o, n e n ek s kl. Ru ss land til ca . 2 milli o ner t o nn mere enn i forri ge over s la g.
Fra Donaw og Balkanlandene m e ld es o m go de r es ultater av innh øs tnin ge n og if ø l g e d e s is te ove r s la g v il di ss e land f å s tore ek s p o rt< o ver s kudd.
E fter de s is t e r a pp o rt e r fra Frankrike se t : tes h v eteproduk s j o n e n til ca . 9 milli o n e r t o nn , og d e t a nt as a t ca. 1 milli o n t o nn v il væ r e di s p o nib e l for e k s p or t.
I Italia h a r innh øs tnin ge n foregå tt und er g un s ti ge væ rforh o ld , og av l in ge n ventes å bli s t ø rr e e nn t i dli ge r e a nt a tt. I d e øv r ige l a nd m å ut s ikt e n e også a n sees so m go d e.
VA CUUMH S
"
It t k
rene rna ex ra t
egner sig best til bakning av ekte maltkake
Tlf .: 8 25 15 • STATSKONTROLLERT - Tlf . : 82516
Fra Russland rapportere s at v å rhveten i Volgadi s triktet er en del skadet av t ø rke. Derimot er meldingene fra de store korndi , strikter i Syd , Russland me g et gode, o g man går ut fra at det også iår blir• en betydelig eksport.
Fra Argentina meldes at utsiktene for den nye høst er utmerkede. I Austra lia er det i den forløpne måned kommet en del regn , men jordens fuktighetsreserver er fremdele s små
Oslo , den 5. aug u st 1938.
Statens Kornforretning.
I. H. Weidemann & Sønner, Kjøbenhawn Spor Statens Teknologiske Institutt, Oslo. Der anvendes var moderne rørovn. Alle ovnstørrelser leveres, nyeste utst y r , dampapparater m. m. Bygges spesielt for norske brødsorter. De sparer mange tusen kroner årlig. Spør vår representant i:
Oslo: A / S Ans g ar Hanssen , Tordenskjolds plass 3. Telefon: 27213
Bergen: Hr. J Bjørnstad. Fo ss winckcls g aten. Telefon: 16549. Man ge hundre anle gg frem v ises i drilt.
