Redaktør og forretningsfører: Ing. Leif Larsen. Teknologisk Institutt, Oslo - Telefon 29880. Postadresse: Posibox 2249, Oslo Mj
INNHOLD: Omsetningsskatten. - Brødpropagandaen - Den danske kornordning. - Trådtrekkende brød. - Nordisk Cerealkjemisk Forenings kongress. - Skal sukker avløse brødet? - Muggent brød. - Brødfabrikkene i Sovjet-Russland - .,Et under a11 skjønnhet". - UndervisningsplanSalt anvendt til bakerovnsfyr i ng - Offisiell pristariff.NR. 8 AUGUST 1935 Menneskets legemsbeho11. - Oversikt over kornmarkedet i Utgitt av Bakermestrenes Landsforening juli 1935. 34.
Omsetningsskatten
Som meddelt i forrige nummer har de fleste av landets bakere valgt å innkassere omsetningsskatten ved et pålegg på de større brødtyper. I endel byer har man fulgt kj øbmannsforeningenes linje med avgift for hvert salg. Til tross for at den førstnevnte linje absolutt må ansees å være den mest fordelaktige for publikum har pristillegget på de større brød- _ typer vært gjort til gjen tand for adskillige avisskriverier. «Vestfo ld Fremtid » i Sandefjord har så l edes funnet ut at bakerne tar 4 % omsetningsavgift - det er en «brødspiser » som er ute og skriver - og redaksjonen av nevnte blad anfører «at det er so l eklart at enhver brødkjøper kan nekte å betale 4 % avgift. »
Spørsmålet om den mest hensiktsmessige måte å innkreve skatten på har for øvrig vært gjenstand for adskillige drøftelser i bakermesterforeningene. Publikums reaksjon er selvfølgelig ikke bra •- men publikum har det ofte med å. reagere mot bakerne. En annen sak er det om bakerne får sine utlegg dekket.
Oslo Bakermestres Forening se ndt e ut
spørreskjema i juli måned for å bli orientert om hvordan forholdene lå an. Dessverre var det ikke så svært mange som fylte ut disse skjemaer, men de som kom inn viste at de fleste bakere ikke fikk dekning for mere enn 50 % av omsetningsskatten ved den innkrevningsmåte som til da var praktisert - 1 øre s pålegg på de større brødtyper. Tarifkomiteen tok i et nytt møte 22. august konsekvensen av dette, og Oslobakerne er nu gått over til kj øbmannsforeningens linje hvorefter der ved sa lg til forbrukerne beregnes ømsetningsskatt efter følgende s kal a:
Salg for 24 øre eller mindre, intet tillegg » fra kr. 0.25-1.49 1 øres tillegg 1.50-2.49 2 ' » » » » » )) )) )) 2.50-3.49 3 )) )) 0. s. V
Tarifkomiteen gjør opmerksom på at den stigning i råvareprisene som omsetningsavgiften har bevirket neppe blir dekket på denne måte - det er imidlertid et spørsmål som man vil ta standpunkt til senere.
I den nye pristariff for Osloforeningen som inntas i dette nummer er prisene fastsatt ek sk l. omsetningsskatten.
Den store brødpropaganda er ikke komm et igang, men i det små forsøker man jo å vi rke.
I disse dager har Bakermestrenes Landssammenslutning se ndt ut 3000 særtrykk av de artikler som ifjor stod i Norsk Bakertidende om brødet som næringsmiddel. Særtrykkene er sendt til landets læger og tannlæger.
Samtidig er der utarbeidet en mindre brosjyre - Yesentlig beregnet på det store publikum. Denne brosjyre vil forresten ha sær li g stor betydning for bakernes sa l gspersona l e Di se får of te mange spørsmål om brødet og dets næringsYerdi, og i brosjyren h a r man forsøkt å besvare en hel del av disse spørsmål på en måte som publikum forstår uten jonglering med ukjente begreper og vanske lig e navn. Denne bro sjyre kan bestilles hos Bakermestrenes Landssammenslutning og prise n er slett ikke avskrekkende - kr 8.- pr. 100 fritt tilsendt. Dessverre har ikk e Landssammenslutningen fått så mange bestillinger som den hadde yentet. Vi vil imidlertid ikke undlate å gjøre opmerksom på hvilken betydning det har at det store publikum blir orientert her. Brødet er kommet i miskredit fordi uvidende personer - dessverre ofte personer som blir hørt - har fremsatt påstander om brødet og brødets næringsverdi,
som savner ethvert grunnlag. Det er i bakernes egen interesse at slike p ås tander blir slått ned, og det skal brosjyrene være b ehje lpelig med. Publikum må oplyses.
Som et ledd i dette oplysningsarbeide har Bakermestrenes Landssammenslutning også laget en plakat som v i ser brødets næringsverdi sammenlignet med andre stoffer - det vi l si den viser hvor uendelig meget mere næring man får for en bestemt sum sammenlignet med andre næringsmidler. Plakatene koster kr. 14.- pr 100. Den er utført i flere farver og er bestemt for ophengning i bak erbutikkene.
Det er ikke lenge mellem hver gang dor står artikler om brød i avisene. Forny li g gikk en artikkel, «Omlegningen i folkehushold~ingen » sin runde i avisene. Artiklen påpeker at brødforbruket er fa ll ende og forfatteren synes å være riktig fornøiet med dette. Men forfatteren er lite orientert, og hans påstander om brød, som han ikke levner noen betydning som næringsmiddel, er feilaktige. Men hvem kan bedømme det? I ethvertfa ll ikke det store publikum. Som et ledd i arbeidet for br ødets rehabilitering har ingeniør Larsen ved Bakerlaboratoriet påtatt sig å besvare slike artikler. Artiklene må da tilsendes ham så fort som mulig med op lysninger om hvilken avis som har hatt artik len og når den har stått.
'J•C·PIENEtS
De n d a nsk e k o rn ordning
Danmark h ar hittil vært det land i Skan_din a via h vor korn og melsalg har kunnet foregå fritt uten egentlige restriksjoner fra myndighetenes side. De lave kornpri ser på verdensmarkedet har derfor ikke kunnet undgå å øve sin virkning på de pri ser de danske bønd er fikk for sitt korn , og bøndenes st illing er blitt ytterligere forverret fordi fleske eksport en til England ikke har kunnet foregå i samme utstrekning som tidligere på grunn av importrestriksjoner fra engel sk side. Dette har bevirk et at de danske b ønders st illing er blitt uholdbar og no e måtte gjøres. Den nye lov om kornordningen går ut p å å lette bønden es kår. Kornimportørene skal fremdeles fritt kunne importere korn og mel, men dette importerte korn og mel blir pålagt en avgift som bringer den pris importørene må betale op til et bestemt beløp, fastsatt for hver enkelt kornsort. Dette beløp - prisen cif dansk ha vn + avgift skal utgjøre: for bygg og hvete kr. 13.- pr. 100 kg. » havre og blandsed » 12.- » 100 » » rug og mais » 11.50 » 100 » Cif prisen skal være den laveste for enkelte av kornso;rtene , og disse skal være sunde, gode varer.
ILD FAST ST EN
FOR BAKEROVNE
PORØSE bakerovnsfliser svir ikke brødet. Leveres fra lager.
BAKEROVNE
Forespørsler og bestillinger enten direkte til mures best av BORGESTAD E-STEN
Formsten og hvelvsten fra lager. INNHENT PRISTILBUD
BORGESTAD FABRIKKER
BORGESTAD P. Å.
eller til hovedre, presentanten for Norge;
H. M. HANSEN
TOLLBODGATEN I e OSLO
For knust , malt, maltet eller grynet korn fastsettes avg ift en av en nevnd. For tiden er avgiften f . eks. av 1 kg. rugkorn fastsatt til kr. 4.- pr. 100 kg., for hvetekorn kr. 3.75 pr. 100 kg., for fint rugmel k.r 7 .45 pr 100 kg. og for hvetemel kr. 5 35 pr. 100 kg. Som følge av de forhøiede melpriser har de danske bakere i disse dager også måttet forh øie brødprisene. Dette har ført til avisskriverier mot bakerne - vi kjenner det for øvrig så godt fra vårt eget l and. «Ekstrabladet» skriver så l edes, «at selv om melet stiger med ca. 3 kr. pr. sekk p å grunn av kornloven, er det ikke nødvendig å forhøie brødpri sene» I den anledning svarer en baker i siste nummer av Dansk Bage og Konditortidende og henviser til en uttalelse om at ca. 50 % av bakermestrene i Danmark ikke er betalingsdyktige. Og det kan man jo forst å når samme mann gjør gje ld ende at et grovbrød som før krigen kostet 60 øre idag koster 66 øre - en meget liten stigning i forhold til omkostningene før og nu. De danske bakere har altså lagt på s ine brødpriser, og bortsett fra det grove brød ligger dere s priser noe høiere enn prisene på de tilsvarende priser på br ød i vårt land
Hjalmar A. Amundsen, Oslo
Etablert 1901 - T elefone r: 21 249 :: 20243 :: 25604
A n b e f a 1 e r s i n s p e s i a 1 f o r r e t n i n g f o-r
BAKERIER OG KONDITORIER
K o lonial En gr o s :: Tekn. k e m . Fabrik Syl t e t øifa b r ikk :: :: :: :: Kry dd erimø ll e
Bake riinven ta r og verk fø i : A ll e s lags b akerimaskine r
Trådtrekkende brød
Ogs å i sommer har der i forskjellige bakerier optr å clt tr å dtrekkende bakt e rier , som i løpet av kort tid har ødelagt brødene - spesielt br ød so m er lagret varmt ell er er lite surt. Denne sommersy kdom i br ødet skyldes altså bakteri earter som omdanner br ødma sse n til en klebrig , slimet s ubstans. Det er et gammelt stridsspørsmål hv em som er ansvarlig for denne sy kdom, mølleren, bakeren eller gjærfabrikan ten. D en siste kan man straks utel ukke. Gjæren fremstilles i en melkesur opløsning h rnr de tr å dtrekkende bakterier ikke kan leve. De under sø kelser som i løpet av de siste år er foretatt har vist at s kylden for at de trådtrekkende b a kterier optrer i br ødet bare rent undtagelsesvis kan legges møllene til la s t. Efter h vad en engelsk forsker er komm e t til vil et mel som inneholder 40 bakteriesporer ( bakterieegg ) pr. gram ikke bety noen fare for at sykdommen s kal optre hvis alle forsiktighetsregler ellers overholdes. Det motsvarer altså 4 000 000 bakteriesporer pr. 100 kg. mel. Grensen er altså trukket m ege t vidt.
Optr er d erfor d e trådtrekkend e bakterier i et bakeri - begynnelsen til tr å dtrekning en gjør sig alltid g jeldende ved en sø t fruktlignende lukt i br ødet - så må bakeren s traks
foreta en grundig rengjøring av bakeriet, for de 4 000 000 bakterier som er til stede vil ellers snart utvikle sig til billioner og trillioner. Og da er ulykken ute.
Rengjøringen foretas med vann tilsatt eddiksyre. Hermed vaskes bord og redskaper, og gam l e deigrester fjerne s Det angrepne brød b ør brennes - å tørke det inne i b a kerietsom man ofte kan hør e gjort, er absolutt forkastelig og medfører øket infek,sjon Brødet må gjøres surt ved stillsur, sur melk eller på annen måte for i sy re kan ikke bakteri ene utvikle sig. Og brødet bør i denne varme års tid avkjøles - fremfor alt b ør det ikke opbevares i bakeri eller andre varme rum lenger enn høist nødvendig. Passer man på dette siste vil faren for utvikling av denne kj ed elige brødsykdom være meget liten.
Nordisk Cerealkjemisk Forenings kongress
Nordens Cerealkjemikere - m ølle og bakerikjemikere - har iår h att s in kongre ss i Skåne 1.-3. august. Der var 80 deltagere i møtet, bl. a. representanter for Sveriges Spanmålsnevnd, som nærmest motsvarer vår Kornfor-
K -un det beste er godt nok
retning, medlemmer av riksdagen, representanter for svenske møller og Sveriges BageriidJrnreførening var representert ved disponent Olle Erikson. Møtet blev ledet av formannen, professor Aakermann.
Første møtedag holdtes i Lund hvor bl. a. den kjente ernæring~forsker professor "\.Vidmark holdt foredrag om brødets betydning i historisk belysning. Neste dag var møtet hen~ lagt til Svaløf, den kjente forsøksstasjon for bl. a. hveteforedling som har skaffet Sverige hvetesorter som har gjort det uavhengig av import. Møtene var optatt av foredrag over spesielle emner innen melkjemien. Størst opsikt vakte et foredrag av ingeniør Holger J ørgensen, København, som klarla de kjemiske melforbedreres virkemåte og trakk litt av sløret tilside for et problem som i de senere år har interessert cerealkjemikerne i utpreget grad. For øvrig var der også foredrag av tyske og hollandske melkjemikere. Tredje møtedag var viet ekskursjoner. Man beså Stora Malmø Valskvarn, og en ny silo i Malmø havn, bygget efter helt andre prinsipper enn siloer flest. Mens korp.et ved vanlig silolagring stadig må «beveges » og luftes, blir kornet i den nye silo liggende stille i årevis. Kornet blir imidlertid på forhånd avkjølet, og delvis tørket. Siloen er godt isolert således at temperatursvingningene ute har liten betydning for kornets temperatur. Kornet kan også luftes ved inn.blåsning av tørr, avkjølet luft. Selve ,siloen er et eksperiment. Hvorvidt denne konstruksjon, som skal tillate lagring av me-
get store kornmasser i ett rum vil få noen betydning vil alså fremtiden Yise.
Cerealkjemikernes neste kongress blir henlagt til Norge i 1937. Det nye styre består aY ingeniør Leif Larsen, formann, forsøksleder G. Øverby, sekretær og ingeniør A. Schulerud kasserer. Øvrige styremedlemmer er professor Aakermann, SYerige, laboratorieforstander Loft, Danmark og fil. mag. E. Nordenswan, Finnland.
Skal sukker avløse brødet?
På Nordisk Cerealkjemisk Forenings kongress i Lund iår holdt den bekjente ernæringsforsker, professor Widmark ved Lunds universitet et foredrag for deltagerne om brødets betydning for vår ernæring - historisk belyst. Professoren redegjorde først for urtidskosten, som var en ren råkost. Røtter, nøtter og kjøtt var hovednæringsmidlene. Kornet hadde ingen betydning i denne kost - det var for hårdt og besværlig å tygge. Først da man fant på å knuse kornet, - på en måte å tygge det mekanisk - fikk det betydning. Men da kornet er et ensidig næringsemne, og efterhånden fikk en altfor bred plass i folkehusholdningen, førte det til ernæringssykdommene. Forholdene blev bedre da man også begynte å bruke poteter som professoren anså som en tilbakm ·enden til urkostens røt-
H O BAR T - M A S K I N E R for Conditorier og Bakerier
ter. Brødet er en kullhydratkilde og da kullhydratene er de b es tanddeler som vi trenger mest av er brødets betydning gitt under for .utsetning av at der samtidig tilf øres vår organisme an dre næringsmidler so m g ir oss de næringsemner brødet ikke inneholder . Professoren mente ellers a t det var like gy ldi g enten man spiste gr ovt eller fint br ød.
I de senere år er sukkerprisen sunket svært.
I Sverige er prisen p å s ukker idag - når hensyn ta s til næring sve rdien , billigere enn brød (s ukkerprisen i Sverig e er ca 32 øre pr. kg. i detalj ) - og professoren anså det ikke utelukket at su kk eret kan fortrenge brødet som næringsmiddel. Sukkeret er et rent kullhydrat. Professo ren hadde i lengere tid drevet for sø k med hvite mus for å konstatere om sukkeret kunde er sta tte mel e ts kullhydrat - stivelsen Fors økene er ikke avsluttet, men kongressdeltagerne måtte med sorg konstatere at s ukkerdyren e var i lik e go d form s om stive lsesdyrene.
Hos oss kost e r sukkeret nesten dobbelt så meget som i Sverige. Br ødet s kuld e derfor ennu kunne konkurere. Men det er interessant å notere s ig at verdenskjente ernæring sforskere ikk e nærer noen bekymringer for at sukkerkonsumet stiger. Her hjemme på bjerget derimot ivr e r man mot øket su kkerkon s um og man h a r til og med f å tt skolestyret i vår hovedstad til å ve dta forbud mot at barna tar m ed s ukk erh oldig mat på s kol en , ved å k a rakterisere sukker som «denaturert føde ». Aks jonen mot sukkeret synes så led es å være like
lite underbygget som aksjonen mot det hvite brød.
Muggent brød og dets bekjempelse
I den varme årstid har bakeren ofte vansk eligheter ved mugg i br ødet. Det gis dessverre intet eff ektivt middel mot muggdannelse som k a n tilsettes brødet uten at brødets kvalitet lid er. An ve ndel s e av kj emikalier vil således regelmessig gå ut over driften, for der hvor muggen dør kan som regel heller ikke gjæren leve.
Sammenskjøvet brød er særlig utsatt for å bli muggbefengt. Frittskj øve t br ø d , som er godt stekt, mugner ikk e så lett. Ved sammens kjøvne brød kan man forhindre muggdannelsen i noen grad ved å til se tte strykelsen p å sidene et konserveringsmiddel. Slike midler k a n man få overalt.
Br ødet mu g n er aldri inn enfra og utad , m en alltid omvendt. Ofte ser det riktignok ut som om muggdannelsen b eg ynner in n enfra Men dette er en feiltagelse , for hvis man ser nøi ere efter, eventuelt med et forstørrelse sg l ass, opdager m a n h å rfine riss hvor muggsporene (e ggene) er trengt inn da det i br ødet s indr e har b edr e forplantnin gs - og utviklingsmuligheter.
Ved overskåret br od brin ges muggkimene inn i br ødet med kni ve n. Det er jo en kjent
OSLO
AGRA's
LANDSKJENTE MERKER
gir de beste resultater
fRørovn
tn forbausende ovnstype
er den på 80 plater som kan fyres med bare 70 kilo kull pr. døgn.
9l.ørovn har prestert dette. HarDer ådtilåundværeenslikovn?
La mig gi Dem tilbud og forslag. Ovnen kan leveres i 2- 3 og 4 etasjer efter ønske og kan forsynes med uffrekksherd
i 1 eller 2 etasjer.
Skriv til generalagenten for Norge:
~f almar .fl. Amundsen - Oslo
sak at overskåret brød mugner raskere enn hele brød. Her hjelper bare den pinligste renslighet i det rum hvor brødet skjæres. Opstilling av høifjellssol for frembringelse av ultrafiolette stråler eller ozon anbefales ofte her. Frisk luft er for øvrig også av betydning i denne henseende.
Det har også vist sig at brød som er opbevart på marmorplater eller plater av glass, sten eller jern mugner raskere enn brød opbevart på umalte trerister
Brødlageret bør for øvrig alltid være tørt og kjølig. En stadig tilførsel av frisk luft h\,orved der opstår trekk er det beste. På varme dager er et berislingssystem langs veggene i forbindelse med frisklufttilf ørsel meget bra. Muggent brød må aldri lagres ved siden av ferskt br ød. Chauffører og kusker bør heller aldri frakte muggent brød i sine vogner, uten å ha en tett blikkasse som l ett kan rengjøres til dette form å l.
Sterkt muggent br ød skal man alltid brenne.
Brødfabrikkene i Sovjet-Russland
Brødforsyningen i sovjetrepublikkens byer underligger i det vesentligste Forbundet av brødbakerier som igjen er en underorganisasjon av fagforeningene. Forbundet driver innen det russiske rike 238 br ødfabrikker med en kapasitet av 14 400 tonn brød. Av disse 238 bredfabrikker er der alene i Moskva 13 bedrifter med en produksjon pr. dag av 2600 tonn brød. Til disse rene brødfabrikker kommer 166 bakerier som ikke er så godt utrustet teknisk sett som fabrikkene. Deres produksjon utgjør 4600 tonn brød pr. dag Denne produksjon er imidlertid ikke tilstrekkelig til å forsyne befolkningen med brød. Bedriftene i Moskva sku ld e forsyne 80 pct. av befolkningen i den russiske hovedstad med brød, men køene foran brødsalgene beviser at de ikke er istand til det.
Til beslutningen i folkekommissærenes råd om å gi brødfabrikkene i U S. S. R. ordre til å øke br ødfremstillingene med 10 000 tonnfra 29 000 til 39 000 pr. dag er å si at en stig-
ning i b a k erie nes ydeevne med 35 pct. kun er mulig hvis bakeriene blir tilstrekkelig utstyrt med nye maskiner. Dette avhenger igjen av ydeevnen fra de indu s trigrener i Sovjetsamveldet som leverer bakeriinnredninger. To av disse fabrikker ligger i W oronesch, en i Gorki og en i Melitol.
Efter hvad russiske aviser skriver har disse fabrikker i 1934 ikke kunnet opfylle forventningene. Brødfabrikkene klager også over at de maskiner og innredninger so m lages ikk e er tilfr e dsstillende kvalitetsmessig se tt. N år d er vil bli en forandring i dette forhold er ikke godt å si. Så meget står i et hvert fall fa s t: tidligst i løpet av et halvt år, kanskje først i løpet av 1 år vil brødfabrikkene være i stand til å øke sin produksjon.
Det er forøvrig også innsett i regjer i ngskretse, og man har grepet til det middel å oprette småbakerier, da br ødfabrikkene ikke kan tilfredsstille beho ve t. Disse brødfabrikker er imidlertid ikke selvstendige foretagender, men er underlagt fagorganisasjonene.
«Et under av skjønnhet»
I Stockholm er et konditori hvor der er en serveringsdame som er et under av skjønnhet. Gjestene går like meget dit for hennes skyld som for stedets.
Det vil si - mennene
Her en dag kom også en ung charmør inn og slo sig ned ved et bord. Serveringsdamen kom frem og fikk et smeltende øiekast av charm øren: «Forferdelig varmt idag , frøken, » sa han. «Ja , » svarte hun, «det er forferdelig varmt, og det var det også igår, jeg heter Lisa og jeg vet jeg er vakker og har fiolblå øine, jeg liker posten, og synes ikke jeg er for god til å være serveringsdame , min lønn er utmerket, der er ingen film for øieblikket som jeg bryr mig særlig om å se, og selv om der var, vilde jeg ikke ha sett den med Dem. Jeg er fra V estergøtland, og jeg har en bror som arbeider like i nærheten her, han veier 105 kg. og er sterk som en bjørn, og nylig kastet han ut en kunde som var uforskammet, jeg er ikke ledig i aften - hvad skal det være? »
Den unge mannen var sunket sammen som en fille på sin stol. «Takk , » sa han, «må jeg f å litt sterk kaffe . »
«Sven s k Konditori og Konfektyrtidning ,,
I «D en Tyske Bacher og Konditor », det nye tyske fagtidsskrift, som allerede nyter stor an-
I TOU MØLLE
STA V ANGER
Kapital og fond s kr. 4 800 000
A nbefal e r s ine an er kjent e MEL- og AVFALDSVARE
seelse innen fagkretse i Tyskland, finn er v1 følgende, rettet til «den ty s ke Bakerlærling:
Du tyske Bakerlærling!
Når du står ved trauget eller ved bordet, så lær dig å tenke å beregne, for den deig som du holder i dine hender, bærer livet i sig , og det er dine håndgrep og din omtanke som avgjør om der av deigen skal bli et for dine medmennesker godt og lett ford øi elig bakverk. Ved at resultatet av det arbeide er utsatt for levende veseners påvirkning og mange andre momenter som må påaktes , stilles det dig store opga ver. Men ved de største krav stiger også intere ssen for arbeidet hos den som kjenner sitt fag nøie, og det gjør faget og ar beidet til livsopgave. » -
Håndverket som sådant trenges stadig tilbake av indu s trien. Men den dyktige håndverker vil alltid kunne hevde sin plass, og en dyktig baker vil aldri bli utkonkurrert av maskinene. I Tyskland sy nes det sogar som det nye s tyre på alle m å ter sø ker å begun s tige s måbakeriene i forhold til storindustrien. Og oven s t åen de op se tt tyder i h øi grad p å den samme ånd.
PISK
E- OG RØREMASKIN
.MAREN
Størrelse fra 10 til 90 liter. 2 kjelestørrelser til hver maskin
MAREN
10 liter og 16 liter kan kobles direkte på lysnettet, m i n i m a 1 t strømforbruk.
DEMONSTRERES
på forlangende uten kjøpetvang
SMØRESYSTEMET
Patentbeskyttet.
SMØRESYSTEMET bestemmer en maskins levetid.
Når De har sett MAREN , forstår De hvorfor den ikke sl ites.
Fullkom• men i alle deler Anskaffelsen lett overkom• melig
Eneforhandler for Norge : HJALMAR A. AM
UNDS EN
AKERSGATEN 1 - OSLO
TE L EFO NE R : 21 24 9 - 256 0 4- 20 243
MAREN NR. 3. 90 /42 LITER
Sc!>REN ISVALD-OSLO
TLF. 14282
Undervisnings p Ian
Dagkursu s for bakere.
Undenisningen finner sted i Instituttets lokaler, Akersveien 24 c, Oslo.
Ved foredrag med demonstrasjoner og øvelser vil der bli gjennemgått:
Korn og rnel
Gjennemgåelse av de Yiktigste korn og melgivende planters botanikk. Oversikt over kornartenes ernæ ring og stoffopbygning, kornets anatomiske bygning. Vårt egent li ge brødkorn og dets formaling.
Kjemi.
Gjennemgåelse aY kjemiens grunnbegreper. Eksperimenter.
Bakerikjerni"
Kornets opbygning og sammensetning. Melstoffene og deres fordeling i formalingsproduktene. De forskjellige stoffers betydning for melets bakeevne. Stoff enes avbygning ved enzymer og disses betydning. Gjennemgåelse av melanalyser.
Sl<IPPERGT. 3
Gjæring og gjæringsorganisrner.
Gjæringsteorier , grunnlovene for ånding og gjæring, gjæringsorganismene og de forskjellige gjær in ger. Den alkoholiske gjæring. Bakteriegjæringer. Gjærens praktiske anvendelse. Br ødi nfeksjon.
Bakeriteknikk.
Deiglagning, bestemmelse av deigutbytte; betydning av løse og stive deiger. Hevning av deigen. Direkte og indirekte gjæring. Kontroll av hev og sur. Bakepu lver og andre hevningsmetoder. Stoffenes forandring under ste kningen. Bedømmelse av det ferdige produkt. Brødets opbevaring og holdbarhet. Bakeforsøk. Brødets fordøielighet.
Varmeteknikk.
Teknisk grunnlag, el ementene og varmelæren. Varmeoverføring. Forbrenningsprosessen. Brenslets samme n se tnin g og mrmeverdi. Elektrisk varmeutvikling.
Bestemmelse av vannoptage lsesevne i mel. Fuktighetsbestemmelser i mel. Fremstil-
ling av t ør kebr ød og wienerbrød og andre spesialiteter. Forsøksbakninger.
Forretningsførsel og kalkulasjon.
Innmeldels e til kurset skjer på et innm eldelsesskjema, som f åes ved henvendelse til Instituttet, adr. Akersveien 24 c, Oslo Fristen for å me l de sig utløper 14 dager før kur set begynner.
Prisen for deltagelse i et kursus er kr. 20.-. For øvrig henvises til de på innmeldel sesskjemaet anførte optagelsesbetingelser.
Salt anvendt til bakerovnsfyring
Man har hittil ikke kunnet forklare den kjente lignelse i Jesu Bjergpreken ( Luk as 14, 34 og Matheus 5, 13): I er jordens salt. Men når saltet mister sin kraft, hvordan sk a l det da få kraft en tilbake. Det duer hverken til jord eller gjødning , det duer bare til å ka s tes ut og trampes ned av mennes k ene.
Den kjente bibelforsker og misjonær P. Fjellstedts forklaring at Jesus mener det salt som lagrede s for å brukes ved cenittenes ofring, og blev ødelagt ved sol og regn , synes ikke å passe i lignelsen.
Nu har en tysk kjemiker, professor E. H. Riesenfeld i Berlin kommet med en mere overbevisende tydning. Det er en kjent sak at jødene på Kristi tid - på samme m å te som araberne den dag idag - anvendte saltplater for å lette forbrenningen og varmeutviklingen i deres bakerovner. Disse fyrtes ikke med ved, men med gjødsel efter esler og kameler. Saltet fikk man ved å demme op vann fra det døde hav som har en saltge halt av 22 % hvorav 11 består av klormagnesium, 6 av koksalt og resten klorkalsium og klork alium. Klormagnesium virker - som påvist i våre dager - som en forbrenningskatalysator, det vil si den stimulerer forbrenningen uten selv å delta i prose sse n. Denne egenskap var a lt så kjent av judafolket allerede før Kristi tid. Eferhånden blev imidlerid ovnene ødelagt av den sterke varme, sa ltet krystallisertes om og
BAKERKURSUS
avholdes i Teknologisk Institutts nye lokale i Akersveien 24 c, Oslo i tiden 7 .-19. oktober. Plan for kurset og innmeldelses• skjem.a fåes ved henvendelse til Statens Teknologiske Institutt, Oslo. Innm.eldelsesfristen utløper 21. septem.ber.
BAKERMESTRE
BRUK KUN NORSK G J ÆR S Å
STØTTER DE NORSK INDUS T RI OG NORSKE ARBEIDERE
A.S DE FORENEDE BAKERES CJÆRFABRIK
MOSS
der opstod spre kk er som efterhånden fylt es med aske. Asken av kamel- og ese lgjødsel 1nneholder igjen forbindelser som motvirker forbrenningen. Saltet mistet derfor efterh å nden sin kraft og ovnene måtte efter ca 15 års
bruk fornyes . Det utbr ente salt kan ikk e brukes til gjødning da koksaltet motvirk er forrådnelse og mulldannelse. Det kan bare anvendes til veifyll for å bli trampet ned av menneskene.
Offisiell pristariff for salg av bakervarer
(Omsetningsskatt innkalkulert i utsalgsprisene). I. Større brødsorte r med lovbestemte vekter.
NB. Det henstilles til de bakeridrivende å oprettholde de på tariffen opførte priser og vekter som m å innskjerpes også i utsa lg ene Ang. omsetningsavgift henvises til medfølgende cirkulære.
PETER LARSEN & CO.~
anbefaler
RUGMEL OG GRØPSORTER
fra BAKKE MØLLE
God bakeevne - stort utbytte
Bemerk!
Vi sender kun ut mel som er analysert og prøvebakt ved Bakerlaboratoriet, Statens Teknolog. Institutt . Adr. STENERSGT. 10 - Tlf. 16293, 15281, 14474
M ·enneskets
legemsbehov
Ved en ut s tilling i B er lin for en tid s iden va r d er bl. a. en frem s tilling av hvor meget føde et m enn esk e kon s umerte i l øpe t av s itt li v. Ved normal li vs len gde kom man da til følgende tall:
10 800 egg.
6000 kg. fruk t.
18 000 kg. korn.
13 800 k g. grø nn sa ker
8100 liter melk.
1083 k g. smør.
720 k g kj øtt.
Omregner man nu di sse 18 000 kg. korn til mel ( 70 %) kommer man til et tall som 12 600 kg. Regner man at 10 000 kg. av dette mel er fortært i form av brød kommer man til et brødkon sum i løpet av livet på ca. 13 000 kg . Som man ser er det ikke småting.
Oversikt over kornmarkedet i juli 1935
Markedet lå i de første par uker av måneden forholdsvis svakt og prisene falt endel, dog med tild els s terke tilbakeslag på en k elte dager.
I midten av m åne d en sl o im idlertid stemningen om , og man fikk i den resterende del av m åne den en ganske betydelig stigning. Noteringene på de forskjellige børser lå så l edes
ved månedens slutt noe høiere enn ved dens begynnel se, dog undtatt rugnoteringen i Chicago. Som det fremgår av nedenstående noteringer har sæ rlig Chicagobørsen vist sterke utslag i den forløpne måned:
Hvete
Winnipeg Chicago Buenos Aires
R ug
Winnipeg Chicago pr. juli pr • pr. au gust P.P. 6.86
pr juli
38¼ c. pr ,. 49 3/s c 13/ 7
80 C.
79 5/s c. P.P. 6.46
33¼ C.
42 ¾
Værforholdene i Kanada var fortsatt gode i første halvdel av juli, og privatoverslagene for den nye hveteavling holdt sig rundt 400 m ill. bush. Billedet forandret sig imid l ertid sterkt i annen halvdel av måneden. Der innløp meldinger om «rust»-skader som følge av s terk og langvarig nedb ør i forbindelse med intens varme og disse s kad emeldinger antok efterhånden s tadi g alvorligere karakter. Samtidig innløp der meldinger om ganske betydelige flom s kad er over enkelte distrikter. Utsiktene for den nye avling er som følge herav blitt sterkt forringet, hvilket med tydel ighet fremgår av de pri va to verslag som foreligger ved månedens slutt. Disse anslår avlingen til snaut 300 mill. bush. og den bedring som fant sted i juni måned er således helt gått tapt. Fjorårets avling utgjorde 276 mill. bush. På grunn av det forsinkede vårarbeide vil av l ingen antagelig først kunne innhøstes 2- 3 uker senere enn vanlig. Værforholdene i de kommende uker vil derfor følges med opmerksomhet. - Med de store beholrlninger av foregå-
Vil De sikre Dem God eplemarmelade og godt syltetøi kj øp da fra : A/s Norsk Frugt:::Compagnie av 1898
~Ægle
~ltkage A/S Maltextraktfabrikken
Laver af rtn Mallrxtrakt fra fabriken.:VACUl/M" ,,. lndregl!.trerel
ende års avlinger, samt med de gode utsikter man i begynnelsen av måneden hadde for den nye avling, gjorde nødvendigheten av en annen og mere hen s iktsmes s ig ordning av landets hvetehandel sig stadig sterkere gjeldende. Ved en parlamentsbeslutning tidlig i måneden blev det vedtatt å oprette et offentlig hvetemonopol ( « Canadian Wheat Baard ,, ). Monopolet skal fastsette minstepriser for hvete for direkte opkjøp fra· farmerne. Disse kan se lge sin hvete enten til monopolet til de fastsatte priser eller om de så måtte ønske i det fri marked. Monopolet ska l bare kjøpe direkte fra farmerne og skal i det hele tatt ikke foreta kjøp på terminbørsen. De hveteengagements som Mr. Mac Farland tidligere har foretatt på regjeringens vegne skal overtas av monopolet og realiseres på beste måte. Alle offentlige stabiliseringsoperasjoner på Winnipegbørsen skal avvikles. Loven bestemmer videre at også de øvrige kornsorter ved regjeringsbeslutning kan lego. ges inn under monopolet. Nyordningen i Kanada skapte adskillig frykt for en forsert hveteeksport derfra og dette i forbindelse med de gode meldinger man samtidig hadde om de nordamerikanske avlinger var den vesentligste årsak til den svake stemning på kornmarkedet i de første par uker av juli. Den kanadiske regjering meddelte imidlertid kort efter lo vens vedtage lse at der ikke vil bli fore-
FRUE MEIERI
innveier årlig 15 mill. kg. melk, hvorav ca 6 mill. kg. anvendes til osteproduksjon. Fører alltid vellagret vare av 1ft.fet og ½-fet gauda, alle sorter nøkkelost, samt fløtost og mysost. Forsøk vår siste kvalitet av edamerost og pultost som er uovertruffen i kvalitet.
"VACUUM"S rene maltextrakt
egner sig best til bakning av ekte maltkake Tlf.: 16329 - STATSKONTROLLERT - Tlf.: 16329
tatt noe «dumping ,, -salg, hvorefter stemningen hedret sig. Det nye monopol skal efte r de foreliggende oplysninger begynne sin virksomhet 1. september d. a. - Med sterk tilslutning fra farmerne er der . satt igang omfattende treplantninger over de strøk som i de senere år har vært mest plaget av tørke. Enn videre er der besluttet å etablere et nett av forsøksstasjo ner sp redt over alle d e viktigste kornstrøk , som et ytterligere ledd i kampen mot tørken.
I De Forente Stater l ød den offisielle julirapport for vinterhveten på 458 mill. bush. sammen lignet med 441 mill. bush. i juni og et sluttresultat ifjor på 405. Samtidig publisertes det første offisielle kvantumoverslag for vårhveteavlingen; dette lød på 273 mill. bush. Fjorårets avling som var ytterst slett utgjorde
VAKSDAL
N.oA-< Hv~
3Jl.
• et godt mel
• e t jevnt mel
• e t fettb akt mel melet nettop for Dem
91 mill. bush. Rugavlingen blev samtidig anslått til 53 mill. bush.; junioverslaget lød på 44 mens fjorårets avling utgjorde 16. Maisoversl age t lød på 2 045 mill. bush sammenlignet med fjor åre t s avling på 1.381 mill. bush. Som det vil sees bekreftet ovenstående beregninger, som var basert på stillingen pr. 1. juli d. a., hvad vi i vår forrige mark edsove rsikt skrev angående d en gunstige utvikling i juni. Fra midten av juli og ut måneden fikk man imidlertid de samme ødeleggende værforhold som i K a nada. Vinterhveteavlingen er som følge av ugunstig innhøstningsvær falt betraktelig dårligere ut enn ventet, likesom vårhveteavlingen er blitt sterkt skadet av «rust». Privatoverslagene ved månedens utgang viser således et ganske annet billede enn tidligere. De anslår vinterhveteavlingen til 413 mill. bush. og vårhveteavlingen til 190 mill. bush., tilsammen 603 mill. bu sh. , d. v. s. 128 mill. bush. lavere enn de offisielle juliov erslag. Det har vært regnet med muligheten av hveteeksport fr a De Forente Stater i det nye kornår. Slik som utsiktene for de nye avlinger i den senere tid har utviklet sig er det imidlertid ikke sa nnsynlig at der vil bli noe tilovers for eksport.
I Argentina har der fort sa tt vært t ør ke og ifølge de siste meldinger skal hvetearealene som følge herav være ca. 20 % mindre enn ifjor. Vårarbeidet er av samme grunn bl itt utført noe senere enn vanlig. Situasjonen minner sterkt om de forhold man hadde i 1929; høstresultatet utgjorde dengang 20 mill. qrs.. Gunstige værforhold fremover høsten vil imidlertid kunne rette på meget. - Fjorårets avling androg til 30 mill. qrs.
Fra Australia er meldingene mere optimisti ske. Der har falt adskillig regn i annen
~ktiesels~bet ·d~ l'l!:sfianssant,lf;··n •lo eti
CHRISTIANSSAND .S.
halvdel av juli, og utsiktene for den ny e avling har som følge herav tatt sig godt op.
I Russland har de nye avlinger fortsatt utviklet sig bra. Noen på l idelige beregninger over h øs tresultatene foreligger imidlertid ennu ikke I slutten av m å neden forelå der tilbud på russisk korn av ny høst og der er allerede avsluttet endel forretninger.
Fra det øvrige Europa har meldingene s tort sett vært gode. Det Internationale Landbruk sinstitut i Rom anslår foreløbig de samlede hveteavlinger (ekskl. Russland) til 197 mill. qrs.; avlingene ifjor utgjorde 189 og i 1933 218 mill. qrs. Av særlig interesse er overslaget for Frankrikes vedkommende, hvor hveteavlingen øiensynlig faller betraktelig dårligere ut enn i de foreg åen de år. Overslaget lyder på ca. 34 mill qrs., mens høstresultatene i de foregående 3 år varierer fra 41 til 45 mill. qrs
Der foreligger nu oversikt over de samlede verclensskibninger av hvete i kornåret 1934135 Skibningene utgjorde ialt 65 mill. qrs., hvilket nøiaktig tilsvarer det kvantum som blev skibet i foregående korn å r. Det er av interesse å legge merke til at av skibuingene i siste kornår tok Europa bare 47 mill. qrs., mens ex-europeiske land tok 18 mill. qrs. Dette er for Europas vedkommende den laveste og for de ex-europeiske lands vedkommende den høieste import som kan påvises i den foreliggende statistikk. Verdensskibningene av hvete i de to siste korn å r er for øvr ig de minste vi har hatt helt siden 1908 /09 (undtatt krigsårene 1914/18 hvorfor der ikke fore ligger pålidelig statistikk). Til sammenligning kan nevnes at de største hveteskibninger fant sted i korn åre t 1928 /29 med 116 mill. qrs. Oslo, 8. august 1935. Statens Kornforretning
