Organ for «Bakermestrenes Landsforening» NR. 8 AUGUST
Redaktør og forretningsfører: Ing, Leif Larsen. Teknologi sk Institutt, Oslo - - Telefon 63658. Postadre sse: Postbox 2249, Oslo Mj. Utgitt av Bakermestrenes Landsforbund. - - -
Landssammenslutning»
INNHOLD :
Revisjon av lovene om arbeidstiden i bakerier.Bakerundervisningen - Propaganda i Sverige.Nordisk Cerealistforening. - Offisiell pristariff for O slo.
Revisjon av lovene om arbeidstiden i bakerier av 24. april 1906 og 4. juli 1918
Bakermestrenes Landsforening har den 4. mai d. å.. sendt Socialdepartementet falgende s krivel se:
Ved s kri ve lse av 31. mai 1932 sendte vi til Det Kgl. Departement begrunnet forslag om visse forandringer i loven av 4 juni 1918.
Dette vårt forslag blev så forelagt bakersve nnen es hovedorganisasjon , Norsk Bakerog Konditorforbund og Norges Kooperative Landsforening, til uttalelse. Norsk Baker- og Konditorforbunds uttalelse blev avgitt i dets s kriv else til Chefinspektøren for Fabrikktilsynet av 29. juli 1932 og Norges Kooperative Landsforening sendte til Chefinspektøren den 14. oktober 1932 rapport om en avstemning, som Landsforeningen hadde latt foreta i anledning av vårt forslag blandt sine tilE>luttede foreninger.
Endelig har Chefinspektøren for Fabrikktilsynet gitt departementet en utførli g utredning av de lovregler som berører bakerfaget, dispens asjonspra k s is, ar beid sforho ld ene i faget m. v. dat. 23 /11 1932.
Senere er disse uttalelser om vårt forslag behandlet innen vår organisasjon. Som et resultat av disse våre overveielser kan vi herved meddele at vi k an frafalle vårt prinsipale andragende om at den midlertidige lov av 4. juni 1918 oph eves, s id en bakersvennene legger så
megen vekt på å f å beholde denne lov. Men vår forutsetning er da at vårt subsidiære andragende om at lovens § 1 forandres, blir tatt tilf ølg e I vår s kri vel se til d epartemente t av 31. mai 1932 , side 2, avsnitt C., har vi tillatt oss å utforme den redaksjon av loven s § 1 som vi foreslår.
Vårt andragende om lovforandrin g er m. a. o. nu begren se t til å gjelde en viss utvidet adgang til tidlig morgenarbeide før to eller tre på hinannen følgende søndage eller fridage, samt på enkelte lørdager når det er sæ rlig påkrevet.
Som vi allerede uttalt e i vårt andragende av 31. mai 1932 var det ikke vår h e nsikt å søke gjeninnført nattarbeide i b a k erie ne Dett e må være yderligere klart , n å r vi nu herved uttrykke lig frafaller vårt prinsipale andragende om ophevelse av h ele den midlertidige lov av 4. juni 1918.
Norsk Baker- og Konditorforbunds uttalels e av 29. juli 1932 er for største delen optatt av en argumentasjon mot nattarbeide. Vi kan imidlertid nu undlat€ å opta nogen yderligere disku s jon om nattarbeide som fast institusjon i bakeriene , da dette spørsmål ikke er aktuelt. De innvendinger som bakersvennenes organisasjon fremholder mot nattarbeide som sådant , gjelder jo bare det stadige nattarbeide ,
+ 20.750
(TI
Colonialvarer - Mel Bakeriartikler en gros
TOMTEGATEN 21 B - OSLO - TELEFONER 16356 - 27420
men kan ikke anføres som argument er mot de spredte tilfeller av tidlig morgenarbeide, som vi andrar om å få lovfestet adgang til.
Den konvensjon (eller utkast til konvensjon) som Det Internasjonale Arbeidsbyrå's 7. konferanse i Genf 1925 vedtok har heller ingen interesse for den lovreform vi andrar om. Som så mange av Det Internasjonale Arbeidsbyrå's beslutninger eller forslag må også byråets uttalel s e om forbud mot nattarbeide i bakerier og konditorier sees i lys av de forhold som eksisterer på lovgivningens område i de fleste deltagende stater. Flerheten av disse stater, således de mange mellem- og syd-europeiske land, har jo som bekjent en ganske annen adgang til anvendelse av nattarbeide enn Norge har. Norge er jo som bekjent et av de land, hvor de moderne sociale reformer på arbeiderbeskyttelsens felt tidligst og mest vidtgående er gjennemført. Det er derfor ikke norske forhold som arbe idsb yråets nernte konvensjon sntkast tar sikte på.
Norsk Baker- og Konditorforbund har imidiertid også innvending mot de forholdsvis meget beskjedne reformer som vi i vårt andragende til Socialdepartementet av 31. mai 1932 opstillet som vårt subsidiære forslag og som vi herved fastholder. Bakerforbundet påstår nemlig at der «i kke er kommet nogen klager fra det forbrukende publikums side over dårlige bakervarer eller sen ekspedisjon på dager før høitider » og Bakerforbundet tilføier at det «aldri har forekommet nogen mangel på bakervarer på almindelige lørdager » I tilslutning til disse påstande citerer Bakerforbundet
komit eflertallet s innstilling av 2. mars 1918, hvor flertallet - med større lidenskabelighet enn objektivitet - karakteriserer bakermestrenes argumenter for lovreformen som «almindelige talemåter » og «taktikk »
Vi har virkelig alvorlig studert på, hvilke flere eller mer detaljerte argumenter fra vår side man vi l ha, siden motstanderne av den av oss foreslåtte lovreform karakteriserer oss således s om nevnt og krever at bakermestrene skal «fyldestgjøre bevisbyrden for » at bedriftene trenger den utvidede adgang til tidlig morgenarbeide, som der her er tale om. Er det virkelig bakerforbundets mening å kreve at bakermestrene skal være nødt til å innsende til de lovgivende myndigheter fotografier av publikums sammenstimling i utsal gene på lørdage eller kødannelsene p å siste hverdag før flere på hinannen følgende helligdager?
Eller er det meningen at bakermestrene ska l anmode de kunder, som man må avvise ved disse leiligheter om skriftlig å fremsette klager over forholdene? Vi tr odde virkelig at der var visse notoriske kjensgjerninger, som var tilstrekkelig kjente ved den daglige erfaring for enhver, som ikke står altfor livsfjern overfor det almindelige publikums liv og behov. Og vi regner husmødrenes erfaringer om brødnøden før høitidene til disse kjensgjerninger. De dispensasjoner som departementet dels har gitt som permanente og dels stadig gir for de enkelte anledninger, er naturligvis også gitt ut fra de samme kjensgjerninger eg erfaringer, som det således ikke skal nytte bakersvennenes organisasjon å benekte.
Vårt andragende om lo vendring er forøvrig også diktert av den omstendighet at selve ord-
D L. F. C. BALL I N G & C 0.)
·
J·C·PIENEtS
lyden i § 1, siste ledd, i loven av 4. juni 1918 er ulogisk. Som loven nu lyder kan departementet tillate en lengere arbeidstid enn vanlig «for enkelte særlige anledninger når disse medfører upåregnet arbeidspress ». Loven skjelner altså mellem to slags arbeidspress: Det helt uberegnelige på den ene side og det arbeidspress som man med større eller mindre si kkerhet på forhånd kan vente sig, på den annen side. Det arbeidspress som er uberegnelig på forhånd, ska l departementet kunne gi dispensasjon fra på forhånd, og bakermestrene .må som bekjent søke om dispensasjon med ganske inngående begrunnelse temmelig lang tid i forveien , for at departementet kan få fornøden tid til å innhente uttalelser, overveie dispensasjon en og i tilfelle gi den. Selve dispensasjonsordningen forutsetter altså at også det «upåregnede » arbeidspress skal kunne beregnes og nevnes i ansøkningen til departementet på forhånd. Endog ganske lang tid på forhånd. Men omvendt: Hvis arbeids-
D'herrer
Bakermestre og Konditormestre!
Vi anbefaler Dem våre
bakem arg arinkvali teter:
BED STE• Kvalitet• Margarin
SPE C IAL •Kvalitet. Margarin
0 S L O ,Kvalitet.Margarin
P R I M A •Kvalitet• Margarin
Disse kvaliteter er fremstillet på helt videnskapelig grunnlag efter egen metode.
Aug. Pellerin fils & Co. A/s
Grunnleggerne av margarinindustrien i Skandinavien
presset er så uavvendelig og så sikkert at det er beregnelig på forhånd, så har departementet, som lo ven nu lyder, ikke engang lovlig adgang til ta under behandling andragende om dispensasjon til avhjelp av sådant arbeidspress, selv om departementet aldri så meget er enig med ansøkeren i at arbeidspresset forn uftigvi.s burd e avhjelpes både av hensyn til publikum, bakersvennan e og bedriftene. · Vi henviser i denne forbindelse til skrivelse fra socialdepartementet til Bakermestrenes Landssammenslutning av 23. november 1931, hvor departementet avslo et andragende fra bakermestrene i Kristiansund om tillatelse til å begynne arbeidet kl. 4 morgen på lørdager i juli og august, fordi ekspedisjonen fra bakeri ene til dampbåtene på disse dager er særlig stor og fordi dampb å tene , på grunn av den tidlig e sommer lukning og tidligere avgangstid om lør dagene , måtte ha varene særlig tidlig.
(_~ har spesialfabrikk for inn:: redning av moderne baker:: og konditorforretninger.
Oslokontor: PRINSENSGT 6 V. TELEFON 12186
Representant i Oslo: Eget arkitektkontor. HARALD SNEKKENES Forlang tilbud og referanser.
Didr. Andersen & Søn A.s - Bergen
Da et arbeidspress som på forhånd er beregnelig, selvfølgelig er likeså, ofte vel så, uheldig som et upåregnelig arbeidspress, er den nuværende lovregel like så uholdbar som ulogisk. Man kan ikke innvende at bakeriene kan avhjelpe det på forhånd ber egnelige arbeidspress ved visse motforanstaltninger, f. eks. ved å innta mere arbeidshjelp. For det første er det nemlig så, at det er bakerienes tekniske hjelpemidler (ovner og i tilfelle diverse maskiner) som frembringer produktet, og disse tekniske hjelpemidler gir kun plass for den bestemte arbeidsstokk. Men dessuten: Selv om bakeriene vilde innta nokså meget ekstramannskap for avhjelp av arbeidspresset ved de her nevnte anledninger, blir det allikevel ingen hjelp deri, så lenge arbeidet først kan påbegynnes til vanlig tid om morgenen. Det som trenges for å avhjelpe arbeidspres~et er nemlig at arbeidet påbegynnes tidlig for at dagens produksjon kan bli tidsnok ferdig, således som vi påviste allerede i vår skrivelse til Socialdepartementet av 31. mai 1932 og som det også vil være Det Kgl. Departement bekjent fra en mangfoldighet av diE'pensasjonsandragender.
Lovens sondring mellem «påregnet » og «upåregnet » arbeidspress skriver sig fra arbeiderbeskyttelsesloven. I så godt som all annen industriell og håndverksmessig produksjonsvirksomhet enn bakerfaget er det også så, at det med hensyn til dispensasjonsadgang kan være grunn til å sondre mellem beregnelig og uberegnelig arbeidspress. Ti utenfor bakerfaget gjelder det jo som almindelig regel at varen ikke skal produseres eller ferdigbehandles og selges til forbrukeren på en og samme dag. I industrien og håndverket i almindelighet kan man derfor avhjelpe arbeidspresset ved inntagelse av ek strahjelp, se l v om arbeidet ikke begynner tidligere om morgenen enn el-lers; ti utenfor bakerfaget er det likegyldig om produktet blir ferdig f. eks. kl. 10 eller kl. 12 eller først ved arbeidstidens slutt eller til et hvilketsomhelst annet klokkeslett. Produksjonen skal jo allikevel ikke selges akkurat på dagen og flere henders arbeide har derfor i disse virksomheter ( utenfor bakerfaget) sin fulle nytte fordi man derved får et større kvantum av produktet ferdig i kort ere tid enn ellers til snarlig levering. Det er dette som er «arbeidspress » i sin almindelighet i industri-
Hjalmar A. Amundsen, Oslo
Etablert 1901 - Telefoner: 21249 :: 20243 :: 25604 Anbefaler sin spesialforretning for
OG
Kolonial En gros :: Tekn. kem. Fabrik Syltetøifabrikk :: :: :: :: Krydderimølle Bakeriinventar og verktøi :: Alle slags bakerimaskiner
Kun det beste er godt nok
ell e og håndverksmessige virk somheter utenfor bakerfaget.
Men i bakerfaget er arbeidspresset begrepsmessig av en ganske an n en natur: Enten må brødvarene her være ferdig særlig tidlig (på de dager det her gjelder), eller: Varene blir overhodet ikke solgt. En større produksjon i bakeriene utover dagen medfører derfor dobbelt tap for bedriftene : For det første fordi bedriftene har tapt de kunder som forgjeves var ute efter deres varer tidligere på dagen , og for det annet fordi bedriftene utover dagen produserer varer som ingen lenger spør eft er, og som blir lig gende usolgt , verdiløse. Arbeiderbeskyttelseslovens sondring: At dispensas j on kan innvilges ved upåregnet arbeidspress , men ikke bør gis ved beregnelig arbeidspress, er derfor ikk e anvendelig n år det g j elder bakerfaget. Vi føler oss sikre på at Det k gl. Departement vil gi oss rett heri, efter den kjennskap departementet har til forholdene.
Overfor Norsk Baker- og Konditorforbunds påstand om at «brødmangel» ikke forekommer, kan vi også minne om at det er arbeidspress som loven tar sikte på å avbøte ved dispensasjon til tidligere påbegynnelse av arbeidet.
Arbeidspress opstår i en bedrift når et større varekvantum skal være særlig hurtig ferdig , og det er nettop forholdet ved disse anledninger som vi tar sikte på i vårt forslag. Begrepet arbeidspress faller derimot ingenlunde sammen med begrepet «brødmangP.l ».
Det er meget vel tenkelig at bedrift en nok i vanlig tid og med vanlig arbeidsstokk kan
skaffe endog et ganske betydelig kvantum varer ferdig, omenn forsent for å få varene avsatt i den tid om formiddagen før de sammenhengende helligdager ell er på sommerlørdager, da tilstrømningen av det kjøpende pub likum er sterkest og arbeidspresset for bakeriarbeiderne og forretningens funksjonærer hårdei;t. Bakeren får m. a. o. ved ordinær arbeidstidfordi han har begynt arbeidet for sent om morgenen - ikke tilfredsstillet publikums behov i den tid, publikum er ute for å kjøpe, mP.n isteden får han kanskje adskillige overliggende varer som kommer forsent i forretningen og som publikum ikke kj øper. Det er nettop dette urimelige forhold som stadig forekommer under lovens nuværende ordning og Bakerforbundet kan således ha en viss rett i, a t der ikke nettop kan påvises «brødmangel» i bakeriene, når s i ste forretningsdag slutter ved de her nevnte anledninger. Det forhold, at en rekke varer, som kommer forsent på markedet under lo vens nuværende ordning, blir li ggende ukjøpte og ikke senere kan sel ges, kan altså sies å være uttrykk for at der ikke er «brødmangel », men ikke desto mindre viser dette forhold nettop at en lovforandring her er nødvendig: Ikke ubetydelige verdier går år om an n et således tilspille i bakerien e gjennem disse overliggende varer, således som vi også påviste i vår skrivelse til Socialdepartementet av 31 /s 1932, og det kan jo ikke bebreides bakeren at han har satt produksjonen igang i håp om at publikums tilstrømning muligens skal vedvare lenger utover da ge n enn tilfellet blir. * * *
BAKERMES1·RE
BRUK KUN NO RSK GJÆR SÅ
STØTTER DE N O RSK IN D US T RI
OG NOR S K E ARBEIDERE
A.S DE FORENEDE BAKERES GJÆRFABRIK
MOSS
Vi ser at Norsk Baker- og Konditorforbund protesterer mot at spise- og hviletidene ikke skal medrei_snes i arbeidstiden, vesentlig under henvisning til at der ikke nu er bestemte spiseog hviletider i bakeriene. Selvom disse spiseog hviletider ikke er «bestemte», d. v. s. fastsatt til bestemte klokkeslett samtidig for den hele arbeidsstokk, er det dog så, at hver svenn daglig har sin spise- eller hviletid, der er innbefattet i arbeidstiden. I bakerfaget kunde man således lett fastslå det bestemte timetall som måtte utgjøre den ukenlige «brutto » arbeidstid (spise- og hviletider innbefattet), hvis man skulde få en effektiv ukentlig arbeidstid på 48 timer som i alle andre arbeidsfag. Hvis Det kgl. Departement imidlertid måtte finne det vanskelig således å gi en lovregel om en lengere brutto arbeidstid enn nu, eller hvis det finnes vanskelig å fastslå, at arbeidstiden skal være 48 timer, spise- og hvilepauser ikke iberegnet, kan vi frafalle kra vet herom for ikke yderligere å forsinke gjennemførelsen av den lovreform om adgang til tidligere påbegynnelse av arbeidet ved visse anledninger, som vi har søkt om og som for bakeriene er mest påtrengende nødvendig.
Norsk Baker- og Konditorforbund søker dessuten et argument mot den av oss ansøkte lovreform i en hen visning til den forholdsvis store arbeidsledighet i bakerfaget. Ved en nærmere betraktning er dette bakersvennenes argument imidlertid så langt fra et argument mot den av oss ansøkte lovreform, at det tvertimot er så, at nettop arbeidsledigheten er ett av de momenter, som også viser nødvendigheten av den av oss ansøkte reform. Grunnen til arbeidsledigheten i bakerfaget skyldes i første rekke det kjente forhold, at .bakerienes total-
omsetning over det hele land i de senere år stadig er gått ned. Dette kan ikke bare skyldes , at publikum spiser mindre mat i det hele tatt , derunder også mindre bakervarer. Nedgangen i bakerienes omsetning sky l des sikkert for en stor del og formodentlig først og fremst den omstendighet, at publikum i stigende ut&trekning har vennet sig til å dekke en større eller mindre del av sitt forbruk av brødvarer på annen måte enn ved kjøp i bakeriene, nettop fordi publikum så ofte, særlig foran flere påfølgende helligdager og på lørdager, er vant til at det er vanskelig i bakerbutikkene å finne tidlig nok et tilstrekkelig utvalg ferske varer av den sort som publikum nu engang vil ha. Dette har ført til at pub li kum enten forsager innkjøp av disse varer, siden det stadig er så vanskelig å få dem i den tid som passer publikum best, eller pub l ikum baker varen selv i hjemmene, oftest visstnok med mindre heldig resultat, men når husmoren nu engang har bakt dem, må de selvfølgelig spises, eller publikum dekker sitt behov fra de mange irregulære brødvareforretninger som f. eks. «hjemmebakeri»-utsalg, eller går til de forretninger som på en eller annen måte, oftest ved ulovlig nattarbeide, har tilvirket varer tilstrekkelig tidlig til salgs. Vi henviser i denne forbindelse til vår skrivelse til Socialdepartementet av 18. januar 1934 om de mange tilfeller av ulovlig nattarbeide, som stadig foregår under den nuværende uheldige lovordning.
Hvis bakeriene ved den av oss ansøkte lovreform igjen blir satt istand til å betjene publikum med de varer og til de tider som passer publikum, vil nok publ ikum igjen i stige n de utstrekning tilfredss till e s i t t beh ov for bakervarer fra de regu l æ r e b a k erier og publikum får atter smak for virk elig gode fe r sk e b aker -
LANDSKJENTE MERKER
gir de beste resultater
FR IT HJo-F RAS MUSSEN
ETABLERT 1 8 69
KOLONIAL :: & MELFORRETNING
EN G ROS
ST E N E R SGT. 24 , O SL O
T EL EF
varer, og arbeidsledigheten i ba kerfaget vil derved synke eller iallfall motvirkes Vi hadde virkelig trodd , at bakersvennen es hovedor ga-nisasjon hadd e sett denne sa mmenheng mellem de siste års arbeidsledighet i b a k erfaget og den ved den nuværend e lovordning for vo ldte uformu enhet i bakerien e for tilfredsstillelse av publikums br ødbehov i betimelig tid foran flere helligdag er og på enkelte l ør dager Jsteden er altså Norsk Baker- og Konditorforbunds standpunkt fremdeles fastl ås t i en motstand mot enhver se lv noks å beskjeden og nødv endig l em pning h er og vi se r ikke rettere, enn at den kritikk som sve nneforbundet citerer av komiteflertallets inn s tilling av 2 /a 1918 vel så meget rammer det forhold, at bakersvennene ikke vil erkjenne eller t a kon se kven sene av Jet faktum at bakerfaget står i en særstillin g fordi publikum nu engang tr enge r og vil ha varene særlig tidlia ved enkelte anledninger og at disse varer må være bakt samme dag og komme tilstrekkeliu tidlig frem ti l utsalgene.
Vi beklager derfor at sve nnene s hovedorganisasjon inntar dette sta ndpunkt, som i virkeligheten aller minst er i svennenes egen interesse, og vi utta l er det håp, at svennenes organisasjon nu endelig vil opgi sin motstand mot de m ege t lempelige reformer som vi søker om.
Vi har jo ikke søkt om en forlengelse av de enkelte svenners uk en tli ge c1,rbeidstid, men bare om en forskyvnin g i tidspunkt e t for a r]Jeidet s påbegynnelse ved visse anledninger.
Vi resumer er: Arbeidsledigheten i bakerfaget vil forh åpe ntli g sy nke , n år bakeri en es produksjonsevne ve d d en av oss ansøkte lovendring b l ir satt i s t a nd til å tilgodese publi-
kums krav. Arbeidsledigheten blir i så fall under ingen omstendighet større. For de enk elte svenner og funksjonærer i bakeriene b l ir det en langt mindre anstrengende ordning å påbegynne arbeidet tidligere ved de her nevnte a nledninger med tilsvarende tidligere avslutning av arbeidet, ti man urrdgår da det nuværende nerveslitende arbeidspress, et arbeidspress s om dessuten oftest er forgjeves , fordi man allikevel ikke blir tidsnok ferdig. Endelig må vi fremheve at hensynet t il publikum, også bør ha sin vekt ved en rasjonell ordning av lovene om arbeidstiden i bakerier. Ti publikum er ogs å part, til og med den største og me s t betydnings{ ulle part i de forhold som loven har virkning for - det er ikke bare bakersvennenes, eller rettere deres organisasjons steile prinsipper som her bør komme i .betraktning. Vi nevner dette fordi forarbeiden e til de siste bakerlover likesom komiteflertallets innstilling av 2/a 19 18 l ite ell er intet hensyn tar til publikums tarv. Bakermestrenes s tandpunkt faller her sammen med publikums. :l
Nors k Baker- og Konditorforbunds anførsler om at arbeidet i bakeriene også nu ti l dags «er i h øi grad anstrengende og sundhetsskadelig >, kan vi ikke ta a l vorlig. Vi henviser herom p å. nytt til vår utredning i vår skrivelse til Social departementet av 31 / s 1932 side 5-9 og til den der nevnte uttalel se fra Oslo Helseråds Sundhetsinspektør om, at «bakerfaget iallfall siden 1917 ikke lenger kan bet eg nes som særlig anstrengende eller sundhetsskadelig ». - Endelig skal vi beriktige bakerforbundets påstand
VAKSDAL MØLLE
BERGEN
Telegr ad r.: M Ø L LE N - Telefon 5 0 10
om a t Bakennestrene s Landsforening «.In.re omfatter 90 av l an d ets ca . 1000 ba k eribedrifter » Medlemstall et i Bakermestrenes Landsforening ( Land ssammens lutning ) utgjør idag 206. Blandt disse våre medlemmer finnes det langt overveiende anta ll av vårt lands s t ørre private ba k eridrivende. Visstno k er det så som b a k ersvennene påpeker, at d er også er en hel del , muligens endog ca . 80 0 , såkalte bakeribedrift er i vår t lan d som ikke s t år i vår forening, men i di sse sistnevnte ca. 800 bedrifter m å d a medregnes alle som overhodet forferdiger br ødv arer til sa l gs , å ledes landhandlerbakerier (a lts å ikke h åndver ksme stre) og den st ore fl er h et av ganske små bak er ibedrift er. lngen uhildet betrakter vil derfor gi sve nneforbundet rett i den a nfør sel , at våre andrage nder om revisjon av ba kerlov en «ikke kan sies å gi noget uttrykk for d en a lmindelige opfatnin g bl andt l andets bakermestre » ba r e fordi de fle s te b a k ermestre er mindre bakeridrivende , om ikk e s tå r tilsluttet vår eller overhod et no ge n organisasjon. Mange av di sse bakerme stre b a k er også sel v, uhindret av enhver lo vregel om ar beidstiden , og har altså forlengst i sitt daglige arbeicle vist, at de er enig rned oss i, a t et ba keri m å skaffe s in e
varer ferdig til sa lg tidli gs t mulig. Hvad angår d e koop era tiv e bak erier henvis er vi til Norges Koop erative L andsforenin gs uttalelse av 14/10 1932, som taler for s ig sel v : ikke mindre en n 33 av d en Koop erative Land s forenin gs tilsluttede for eninger har erklært sig enig i n e dv endigheten av de r efo rmer som vi har ansø kt om, og herved m å man vel erindre , at de kooperative forretnin ger baker for sine medlemmer, som naturligvi s tar varene når de k a n få dem , selv om varene blir ub eleilig sent ferdig.
V i har p å p ekt , at d en beg ren se d e adgang t il tid li gere p å begynnelse av arbeidet s om vi her har sø kt om, ene og a l ene s kyld es ba k erfagets ege n- art Vi m å d a minne om, at vår ar beid er beskytt el ses lovgivning aldri har fornektet det prin s ipp , at arbeidstiden til en vi ss gra d m å r ette s ig efter vedkommende fags ege nart. Vi minner så l edes om, at der i en rekke industrier med hjemmel av abei derb eskyttelseslovens § 24 driv es rege lme ss ig n a tta rbeide , så led es i den elektrokjemiske indu s tri , i k jemis k indu stri, i papirindustrien, i bergver k en e og i sag bruksindustrien , for ba re å
Dt NORSKE -GJÆR ~ SPRITfABRI KKfR J
nevne nogen. Bakerienes produksjon og produkter er imidlertid minst likeså ømtålelig og vel så uelastiske i sine processer som de nevnte industriers. Og i en henseende står bakerfaget som allerede nevnt i en særstilling, bakervarene må lages samme dag de skal brukes, og de kjøpes tidlig på dagen, mens alle de nevnte industriers produkter er like brukbare og like verdifulle for selgeren som for kjøperen enten de blir ferdig tidlig eller sent på dagen eller uansett hvilken dag de blir ferdige. * * *
Sluttelig vil vi påvise at alle de land som ligger Norge nærmest i geografisk og klimatisk henseende og hvis kulturforhold ligner Norges mest, har lempeligere arbeidstidsbestemmelser i bakerfaget enn Norge nu har efter loven av 1918.
I Danmark kan der således ordinært arbeides i bakeriene fra kl. 4 morgen til kl. 8 aften. Den ukentlige arbeidstid er ifølge tariff 51 timer. I brødfabrikker arbeides der endog kontinuerlig hele døgnet med 3 skift a 8 timer forsåvidt angår tilvirkningen av «rugbrød ,, ( det almindelige husholdningsbrød). Arbeidsgiverens, hans hustrus og hans mindreårige barns arbeide kan også foregå i den ellers delvis forbudte tid kl. 20 aften til kl. 4 morgen. De danske bakermestre fremsatte i 1933 et endringsforslag, som bl. a. tok sikte på at
arbeidet i alle bakerier og med alle varer kunde påbegynnes allerede kl. 2 morgen (istedenfor som nu kl. 4) natten før søndager og natten forut for fastelavnsmandag, skjærtorsdag, langfredag, påskeaften, 2. påskedag, 2. pinsedag, samt grunnlovsdagen, og at der skulde kunne arbeides uten tidsinnskrenkning hele natten før julaften. Denne lovreform er i Danmark fremdeles under drøftelse.
I Sverige er ved de seneste lover om arbeidstiden i bakerier av 4 /6 1926 og 16 /s 1930 arbeidstidens begynnelse (som før var kl. 6 morgen) skutt frem · ti l kl. 5 morgen forsåvidt angår samtlige varer hvortil gjær anvendes, d. v. s. bakervarer
I Tyskland har arbeidstidens begynnelse i bakeriene i en årrekke vært lovfestet til kl. fi morgen og arbeidet varer til kl. 21.
Ved den siste tyske bakerlov av 26 /3 1934 er det bestemt at arbeidet i bakerier og konditorier kan begynne kl. 4¼ morgen og vare til kl. 9 aften. Ovnsfyring og deiglavning kan begynne kl. 4 morgen.
Også i Danmark og Sverige er der særbestemmelser om tidligere ovnsfyring og deigla vning.
Man vil således se at det ingenlunde er vidtgående eller annetsteds ukjente reformer som vi har tillatt oss å ansøke om ut fra vårt fags egen iboende nødvendighet. Tvertom er forholdet det at våre naboland allerede ordinært
DEN
HELT NORSKE MARGARIN
«EKKO»
og «ORO»
TOU MØLLE
STAVANGER
Kapital og fonds kr. 4 800 000
Anbefaler sine anerkjente MEL- og
AVFALDSVARER
på alle årets dager har fra alle hold annerkjente lovbestemmelesr om en langt tidligere påbegynnelse av arbeidet enn hos oss. Når vi da har søkt om at bakeriene må få nogen ganske få lempninger i våre nuværende lovregler, som sikkert kan betegnes som verdens strengeste for bedriftene, og når denne vår ansøkning er begrenset til den av livsforholdene selv og bakerfagets Bgenart bevirkede nødvendighet ved ganske få enkeltstående leiligheter i årets løp, tør vi tro, at disse våre beskjedne krav nu endelig får lovgivnings-
HELFET OG PASSE HÅRD, DERFOR DRØIEST
M. Samuelsen, viceformann, Bergen
maktens st øtte: Ingen arbeider rammes derved, tvertimot: arbeidsledigheten i bakerfaget må påregnes å bli i nogen grad avhjulpet ved den av oss ansøkte reform og vi kan atter, som i tidligere dager, få de efterspurte varer tidsnok frem til publikums tilfredsstillende betjening, gode og med tilstrekkelig arbeidstid tilberedte brødvarer, som er likeså gavnlige for pub likum s sundhet som de nuværende hastverksvarer mangen gang er litet tilfredsstillende.
Oslo den 4. mai 1934.
Ærbødigst
I Bakermestrenes Landsforenings Hovedstyre:
H. A. Brun, formann, Oslo
Joh Kullerud, Trygve Omland, Stavanger F. Martens, Bergen
Chr. Lindahl, Oslo Kr. Nilsen, Alesund
K. P. Nordby, Oslo
Hønefoss
Arnt Hansen, Oslo
J . A. Krabseth, Fredrikstad
Marius Rønning, Oslo Einar M. Nordby, Oslo
Josef A. Johannessen, Oslo
Brukte bakerin1askiner tilsalgs
1 Justa.
1 Rondo - delemaskin for stort brød.
1 Rondo Staffelverk - de l e og opverkemaskin for småbrød.
Alle fabrikat Werner &. Pfleiderer
DITL E F MARTENS A/s
BERGEN
Bakerundervisningen
I forbindelse med det nordiske mote for yrkesskoleundenisning i Oslo 11. - 13. juli som talte 1100 deltagere fra alle fire nordiske land, blev der holdt et se ksjonsmøte for bakere på Teknologisk Institutt, hvor bakermester Georg Jen sen, viseoldermann i KobcnhaYns Bag e rl aug, holdt foredrag om lærlin gefag-skolen i Kjøbenarn. Oslo Bakermestres Forening mr innbudt til foredraget. På grunn av feriene blev ikke fremmøtet så tilfredsstillend e som øns k elig, ialt møtte 15 tilhørere, heribl andt laboratorieforstander Loft og bakermester Schau, Kj øbenhavn og yr ke ss kolelærer Melchior fra Horsens.
Bakerme ter Håkon Hansen , Oslo , introdu serte foredragsholderen og uttalte sin glede over at dette foredrag kunde bli holdt. Selv bekjente han at yrkesoplær ing en l å hans hjert e nær. Yrkesoplæringen Yar det beste våben i kam pen mot industrialiseringen
B akermester Georg Jensen innledet sitt foredra g med en takk til yrkes s kol emøtets ledere fordi bakerfagets interesse også blev tilgodesett på møtet.
K øbenhavns Bagerlaug tok op ar be idet for en læ r linge skole for 11 år siden i samar b eid e med Teknologisk Institutt som hadde g itt det egentlige støt til sko l ens oprettelse. Arbeidet var imidlertid ikke l ett. Man var klar over at undervisningen burde være både av teoretisk og praktisk art, den første bl ev henlagt til d e tekniske skoler og den siste til Bage- og Mell aboratoriet på Teknologisk In stitutt. Imidlertid hadde man endel vanskeligheter med de tekniske skoler; deres fagkrets svarte ikke til bakeryrkets behov og de holdt spesielt fast på tegningen - som vel kan ha betydning for andre yrker, men som bakerne har
ILDFAST STEN
F OR BAKEROVNE
P OR Ø SE bakerovnsfliser svir ikke b r ø d et. Leve res fra lager.
B A KEROV N E
Forespørsler og bes tillinger enten direkte til mures b est av
BORGESTAD E- 3 TE N
Formsten og hvelvsten fra lager. INN H ENT P R I ST IL B U D
BORGESTAD FABRIKKER
BORG E S T AD P Å . eller til hovedre , prescntanten for Norge;
H M HANSEN
T O L L BO D G A T EN 1 a. OS L O
mindre behov for. En annen ulempe Yar at undervisningen på de tekniske skoler foregi kk temmelig sent på dagen, og da mange bakerlærling er i Kj øben havn må b6g-y nne arbeidet allerede kl. 4 om morgenen var de ikke videre oplagt til aftenundervisning. Det første kursus falt derfor ikke særlig heldig ut. Året efter besluttet man å henlegge hele undervisningen til Teknologisk Institutt Un dervisningstiden b l ev 6 timer i uken - 2 dager å 3 timer. Den ene uken blev da viet teoretisk undervisning, dansk, regning, skrivning og kalkulasjon, den annen uke praktisk undervisning, vesentlig opslag av kuvertbrød. Undervisningen foregikk fra kl. 4 til 7 om eftermiddagen. D en ne omordning av skoleplanen viste sig meget heldig. Interessen øket og elevantallet steg således at lærlingeskolen efter 5 års forløp hadde over 200 elever. Sk olen er nu anordnet i klasser for 2., 3. og 4 læreår Den store søkning har nødvendiggjort parallellklas ser, således har man nu ialt 9 klasser hver på 25 elever. Des su ten har man såkalte forbunte.rklas ser, det vil si klasse for lærlinger, ofte fra provinsen, som ikke avslutter sin lære hos den mester hvor de har begynt. Sk olen er forøvrig dannet efter mønster av de tys k e
F. K. Finborud
Efterfølger av A/S Johs. Fin bor u d Etabl. 1883
Anbefaler sin spesialforref :: ning engross for Bakerier og Konditorier:
Kolonialvarer engross
Bakerovne - Piskemaskiner
Spesialfett "Flex" og "Ciro"
'Os I o
Bernt Ankersgt. 6 - Tlf. 10187 og 24391
Eneforhandler:
De mest anerkente og holdbare
Piske- og Røremaskiner
fra spesialfabrikken Wodschon & Co.
Undersøk priser og betingelser!
Rør- og Kana.tovne
Flere tusen anlegg i drift. Tilbud m. m. gratis.
Eneforhandler. f. K. f i D bOr U d
Telefon 24391 - Oslo - Telegr .adr.: Finboflex
Flex!
er ikke bare god - eller bedre men det beste til Wienerbrød og Butterdeig!
Er standardvaren. Mange søker å efterligne den.
Fagmannen foretrekker den Eksperter har tilkjent den gullmedalje
Bruk "FLEX" og bli tilfreds!
Eneforhandler:
F. K. Finborud F. K. Finborud
B(>rnt Ankersgt. 6, Oslo - Tlf. 24391 - 10187 Bernt Ankersgt. 6, Oslo - Tlf. 24391 - 10187
PETER LARSEN & CO.~·
anbefaler
RUGMEL OG GRØPSORTER
fra BAKKE MØLLE
God bakeevne - stort utbytte
Bemerk!
Vi sender kun ut mel som er anal y sert og prø v eb ak t ved Bakerlaboratoriet, Statens Teknolog . Institutt . Adr . STENERSGT . 10 - Tlf. 16293, 15281, 14474
Vorsetzungsschu l en, dog med den begrensning at søkningen er frivillig.
Skolen var t il å begynne med et helt privat foretagende, arrangert av Københavns Bagerlaug. Lærlingenes mestre betalte 25 kr. pr. el ev. Skolens d rift gikk da med et m i ndre underskudd. Efter 3 års forløp fikk man imidl ertid statsbidrag til undervisningen og efter 5 års for l øp trådte også KjøbenhaYns kommune støttende til. Kommunen har nemlig forskjellige fortsette l sesskoler og i forbindelse med disse påtar den sig nu all teoretisk undervisning ved lærlingeskolen gratis. E l eYene beta l er nu 20 kr. pr. år, og staten sk yter til 2000 kr. Ved velvilje fra bakernes l everandorer får skolen alle råvarer gratis og de produkter som fremstilles blir avsatt og hjel per på sko lens økonomi som nu må sies å være meget god.
Deigeltemaskin
brukt, størrelse for ca. 120 kg ferdig deig ønskes kjøpt.
Opl . m. bill pris til
Brunsviks Pelsdyropdrett
Konnerud, Drammen
Som nevnt er interessen for skolen stadig økende. Selvfølgelig er der bakere som ennu ikke innser betydningen av lærlingeundervisningen - foredragsho l deren nevnte således bakermestre som reagerte mot at deres svenner lærte å kalkulere fordi at de derved lettere kunne kontrollere mestrenes inntekter. Det vakte også lett misnøie blandt enkelte at skolen !30 l gt~ sine fremstilllede produkter; deu konkurranse med bakerne som man beklaget sig over er helt betydningsløs.
I forbindelse med undervisningen er der også utgitt lærebøker, således blandt a nnet en i regning som er ti l passet bakernes behov.
Foredra.!,\'sholderen - som i parentes bemerket driver en av Kjøbenhavns mest ansette bakerbedrifter - fremholdt derefter den store betydning denne· supler e nde lærling eutdannelse har for bakerfaget. Spesielt fremholdt han betydningen av materiallæren , at bakeren kjenner de produkter han arbeider med. Han mente at en sup l erende lærlingeutdannelse i bakerfaget burde bli obligatorisk Mestrene har ansvaret for lærlingenes utdannelse og de burde være sig dette ansvar bevisst og la lærlingene få den utdannelse som der var anledning til. Skolen gir kunnskaper og den hjelper lærlingen til å utnytte fritiden.
Foredraget bl ev mottatt med livlig bifall.
Bakermester Håkon Hansen takket for foredraget og redegjorde litt for forholdene i Norge. Vi har bare bakerfagskolen ved Teknologisk Institutt som bør utbygges og søkes bedret.
Vil De sikre Dem God eplemarmelade og godt syltetøi kjøp da fra : A/s Norsk Frugt:::Compagnie av 1898
A/S Maltextraktfabrikken
"VA CUUM"S rene
maltextrakt
egner sig best til bakning av ekte maltkake Tlf.: 16329 - STATSKONTROLLERT - Tlf.: 16329
Efterat foredra,,-holderen hadde besvart etpar spørsmål redegjorde ingeniør Leif Larsen nærmere for forholdene hos oss. På hans foranledning henvendte Oslo Bakermestres Forening sig for noen år siden til Teknisk Aftenskole og Kunst og Håndverksskolen for å få satt igang klasse for bakerlærlinger. Henvendelsen gav intet resu ltat, idet den plan som di sse skoler arbeider efter forutsetter en mengde timer i tegning - likesom i K jøbenbavn -· og passer ikke for bakeryrket. Imidlertid er våre tekniske aftenskoler i støpeskjeen og den komite som arbeider med denne sak h ar også latt utarbeide forslag til lærling eundervisning for bakerfaget.
For kursene på Teknologisk Institutt vilde han anse sådan undervisning for å være av meget stor betydning. Bakerkursene ved Teknologisk Institutt må nu anvende altfor megen tid på den rent elementære undenisningog kursene gir derfor ikke det utbytte som man kunde hatt om sYe nnene ved en egnet suplerende lærlingeutdannelse var mere fortrolig med de materialer de har under b earbeidning.
Propaganda i Sverige
Sveriges Bageriidkareforening har nu satt igang en storstilet propaganda for øket brødkonsull\ i Sverige. I den an l edning arrangeres en rekke interne propagandaforedrag for Bageriidkareforeningens medlemmer, og disse forsynes med det nødvendige propagandamateriale. Vi skal i neste nummer av vårt blad omtale denne propaganda nærmere.
Forhåpentlig vil den gi den fornødne gjenklang også i vårt land. Det geråder imidlertid de norske bakere til liten ære at saken hos oss ennu står i stampe . Saken blev nemlig opt.att i Sverige på et langt senere tidspunkt enn her i landet. La oss imidlertid håpe at det er Yå rt velkjente norske naturell som ikke lar oss bestige hestene samme dag som de er sa dlet og at «me ska l koma om in kje so brått •.
Nordisk Cerealistforening
ordisk Cerealkjemisk Forening so m teller bakeri- og møllekjemikere i de 4 nordiske land holdt et vellykket årsmøte i Helsingfors og Viborg i Finnland i dagene 6.-8. august. På møtet blev det besluttet at Nordisk Cerealkjemisk Forening sammen med en finsk Cerealistforening skul de danne et forbund - Nordisk Cerealistforbund, som kan opta foreninger som arbeider med cerealkjemis k e og cerealtekniske emner. På møtet blev der holdt en rekke interessante foredrag av fagfolk fra de fire nordiske land og gjester fra Tyskland og Holland Møtet var forøvrig helt ypperlig a rrangert og gav deltagerne et utmerket inntrykk av Finnlands h er lige l an d og folk.
Som formann i Nordisk Cerea li st-forbund og N orc:Usk Cerealkjemisk Forening va lgte s professor Å. Åkermann, Svalof, Sverige. Den hittilværende formann og stifter av foreningen, laboratorieforstander H ylander, Stockholm , frasa sig gjenvalg.
Neste møte avho lde s i Stockholm og Svalof so mmeren 1935.
Det er hyggelig med trofaste kunder
Vi har mange takket være den høie og jevne kvalitet som NORSK HVETEMEL og BL. RUGSIGT fra vår mølle a lltid har kunnet rose sig av.
~ktiesels~bet ,de:\f;.. Jf ~sfianssant, •lo e11
CHRISTIANSSAND .S.
Offisiell pristariff for salg av bakervarer Oslo.
I. Større brødsorter med lo vbes temte vek ter. Vekt stekt Til de handlende Fra utsalgene
Ovenstående priser trer i kraft fredag 17. august 1934. Oslo, 13 august 1934. For Tariffkomite en: J. A. Johann essen.
pr. par
NB. Det henstille s til de bakeridrivende å oprettholde de på tariffen op førte priser oa vekter samt å være opmerksom på ikrafttredelsesdagen: 17. august førstk., som må innskjerpes også i utsalgene.
