Organ for Bakermestrenes Landsforening og Bakermestrenes Landssammenslutning
Nr.8
1932
Redaktør og forretningsfører: Ing. L eif Larsen Teknologiske Institutt, Oslo, telefon 63 658. August 31. årgang
Postadresse: Postbox 2249, Oslo Mj Utgitt av Bakermestrenes Landsfor e ning.
Inn ho 1 d : Revisjon av ,lovene om arbeidstiden i bakerier av 24 ,april og 4. juni 1918. - Lmdsm ø tet i Ålesund. - Oversikt over kornmarkedet i juli måned 1-932.
Til
Det Kgl. Departemen t for Sociale Sak er, Oslo.
Den nugj e ldende lov av 4. juni 1918 blev gitt i k11is etiden og unde r d e n sterkeste br ø drasjonering, da ,bakeriene ikke på langt nær kunde beskjeftige sin arbeidsstokk fuUt ut. Loven var 1alene ment å s kulle være midlertidig ,og 1betegner sig da selv også uttrykkelig i sin overskrift som «midlertidig» lov I de , år, som nu er hengåJtt siden denne Jov trådt e . i kra ft, !har ,bake11mestrene i stadi1g stJi.gende utstrekning fåJtt eI'faring ifor, at 1lovens regler på ifilere punkter innsnev rer bakeriemes arbeide på en måte, som ikke tiHater en forsvarli,g ,tih11kkining, fordel1ing og forhandling av de produkiter - det afan:indeliige hUJSholdntngsbrød og de forskjellige bakervarersom hrulrerierne har ti,! pl,i,k<t å skaffe publikum. Publikum og SaJmfundet er derfor heller iil{'ke ,tjen t :med ,loven S'Om d en nu lyder.
P å B ruke!'mestrenes Landsforenings siste landsmøte har våre medlemmer d erfor fattet enstemmig bes1urtning om, aJt vårt hovedstyre andrar Regj e rinJgen og Stortinget om:
A. Prinsipalt: Art den midlertidi,ge J.ov av 4. juni 1918 opheves,
B. Subsidi er t: At Socia'ldepartementet i tiiHegig tiil nu,gjeldende aifo:nirndeI-~ge dispens•as joner - gir dispensasjon , gjel-
juni 1918.
<lende inntil videre, således at arbeidet i bakeriene kan begynne kl. 2 - surbsidie11t kl. 3 - morgen da,gen før to på hrina,nrnen fø1gende heHigdager, - 17. mai regnet s om ihellrigda,g -, og senest kL 5 morigen på a;limindeli,ge l ø I'dager.
C. Ytterlig ere subsidiert: - for det tilfolle at det ,~gl. departement foritoliker loven av 4. juni 1918 således ait ovenneV!Ilte faste dispensasjoner Jkke kan ,gis - således som lovteksten nu eng.ang lyderkfr 1lovens § 1 siste setning - 0Jt loven av 4. juni 1918 § 1 forra,,ndres således at den får føilgende ordlyd:
«Arbeidstiden for de arbeidere, hvis arbeidstid er begrenset ved lov av 24. april 1906 om innskrenkning av arbeidstiden i bakerier, må inntil videre ikke overstige 8 timer i arbeidsdøgnet.
Undtatt herfra er de to siste virkedager før søn- og helligdager, da arbeidstiden kan være inntil 9 timer i arbeidsdøgnet.
Dog må arbeidstiden ikke overstige 48 timer i kalenderuken, - spise- og hviletider heri ikke medregnet. Arbeidstiden skal forøvrig være sammenhengende.
Arbeidsdøgnet kan ikke begynne før kl. 6 morgen og ikke utstrekkes til efter kl. 6 aften. Undtatt herfra er dagen før to på hinannen følgende sønog helligdager - 17. mai regnet som Marsipanmasse
er almindelig anerkjendt som den bedste. (Garanteres at indeholde 2/3 mandler og 1h sukker)
(TI
helligdag. På disse dager kan arbeidsdøgnet begynne kl. 2 - subsidiært kl. 3 - morgen, dog må den enkelte arbeiders arbeidstid ikke derved bli lengere enn ovenfor bestemt.
Når forholdene i enkelte bedrifter gjør det særlig påkrevet, kan vedkommende regjeringsdepartement tillate, åt sur- og hevlegning og opfyring henlegges til mellem kl. 18 og 20 (kl. 6--8 aften). Arbeidere i dette tidsrum skal i så fall fratrekkes i vedkommende arbeiders arbeidstid den følgende arbeidsdag med sin dobbelte lengde.
Likeså kan vedkommende regjeringsdepartement tillate, at arbeidstiden omlegges og gjøres lenger enn ovenfor bestemt de siste dager før skjærtorsdag, påskedag og juleaften og for enkelte anledninger, som medfører særlig sterkt arbeidspress, - således før 3 på hinannen følgende helligdager - 17. mai regnet som helligdag - samt at arbeidstiden begynner kl. 5 morgen på lørdager på de steder eller i de bedrifter, hvor forholdene gjør dette påkrevet.»
Den lovtekst, vi her tillater oss å foreslå, adskiller sig som man vil se fra den nuværende ordlyd i lov av 4. juni 1918 § 1 i følgende henseender:
1) Den nuværende bestemmelse om at spise- og hviletider innbefattes i arbeidstiden, er utelatt og erstattet med en utrykkelig regel om, at spise- og hviletider ikke medregnes i arbeidstiden.
2) Den ovenfor under B. nevnte tidligere påbegynnelse av arbeidstiden om morgenen er inntatt i selve lovteksten.
3) Rammen for dispensasjoner er noe utvidet.
Colonialvarer - Mel Bakerlartikler en gros
Som begrunnelse for vårt ovennevnte forslag tillater vi oss å fremheve særlig følgende:
Arbeidstiden i 1bakeriene blev regulert ved spesiallover, tidligere enn i noe annet arbeidsfag. Det var særlig to forhold som gjorde at bakerfaget tiltrakk sig lovgivningens opmerksomhet:
For det første arbeider bakerne med en særlig slags levende råstoff - gjær og mel - som nødvendiggjør en stadig daglig gjentagelse av prosesser, som må ha sin bestemte tid forut for det tidspunkt, da produktet kan leveres til publikum. Dette førte til at bakeriene i utstrakt grad i tidligere tid regelmessig måtte anvende nattarbeide, således at dette fag derved kom i en særstilling.
Det annet forhold, som tiltrakk sig lovgivningens opmerksomhet eller som iallfall fra bakersvennenes side blev anvendt som argument i deres bestrebelser for stadig sterkere innskrenkning av arbeidet i bakeriene, var det at mange bakerier i eldre tid hadde lite tilfredsstillende arbeidsbetingelser. Vi minner i så henseende om den skildring av forholdet i bakeriene, som f. eks. Skiens Bakersvennforening fremholdt i sin skrivelse av 27/ 2 1894 til vedkommende stortingsrepresentant, se tillegg 2. til dokument nr. 37 - 1894:
« Bakeriene er som oftest anlagte i kjellere, utestengte fra alt dagslys, så kunstig belysning må benyttes både dag og natt. Når man nu tenker sig, at et menneske skal være utestengt fra dagslyset da:g og natt hele uken igjennem,
Ved modernisering ell e r nybygning av Deres bedrift,forespørg venligst hos:oss
Generalrepresentanter for Norge og Sverige for: Disponent Ant. B Endrerud
Youngsgt. 9, Oslo. Tele/on 27 035
Teleg ramadresse: • B a k e ri maski n er·
Haagen & Rinau. Bremen Ofen u. Maschinenbau
Alfred Lutze. Halle (Saale) Erste Special-Fabrik Automatischer Backe~e iMaschinen
C. G. Ka iser & Reimelt. Leipzig MUhlenbauanstallt u. Maschinenfeb rik
Våre f i rmaer e r overdratt hele leveransen av maskiner og ov ner til Osl o Sam virke la g nye a uto m ati sk e brødfabrikk
arbeidende i et av damp og forpestet luft opfylt rum, grunnet på at der ofte opstår demninger i kloakkrørene, som går under gulvet i kjellerne, så at det sølete kloakkvann står langt op i bakeriet, og blir som oftest stående i flere timer, før det igjen kan bortskaffes, så vegger og gulv er gjennemtrengt av det råtne vann, som da senere av varmen begynner å dampe og således forpester den luft , som arbeiderne innånder. Bakerier, som er anlagt ovenpå, er som oftest rene skjærereder. Trekk gjennem gulv, vegger, dører og vinduer i vintertiden, er man nødsaget til å frembringe varme og således fyre under panne og dampkjele, om sådan finnes. Derved opstår der sterkere trekk, som arbeiderne er utsatt for. At dette er helsenedbrytende, vil enhver med en liten smule forstand forstå »
Vi vil straks fremheve at det fra vår eller bakermestrenes side ingenlunne er meningen å søke gjeninnført det gamle nattarbeide, som i dets daværende utstrekning alene hadde sin forutsetning i tider, da arbeidslokalene var uhensiktsmessige og bruken av maskiner, iallfall i bakerfaget, lite utviklet, li-
kesom de da værende maskiner og ovner var langt mer primitive enn i vår tid. På den annen side er det så at intet maskineri, det være aldri så sinnrig og teknisk fullkomment, kan borteliminere det forhold, som vi allerede ovenfor har nevnt, nemlig at bakeriene arbeider med levende materiale som må forarbeides håndverksmessig, som krever sin daglige bestemte tid for en tilstrekkelig omhyggelig utarbeidelse og som må være ferdig tidlig på dagen. Man skal også erindre, at de ferdige brødvarer ikke bør pakkes til ekspedisjon · eller salg varme like fra bakerovnen - de bør henligge noen tid for en viss avkjøling og herdning for ikke å ødelegges i form og kvalitet ved forsendelsen.
Nattarbeid et i bakeriene i forrige århundre, bakerfagets særlige art og de ovennevnte argumenter om de særlig dårlige arbeidsforhold i bakeriene - argumenter som forøvrig selv den gang kun delvis var berettiget - førte som bekjent til en rekke sær-
ETABLERET 1869
EN GROS
STENERSGT. 24, OSLO
TELE FO N ER
lover gjennem hele siste halvdel av forrige århundre i vårt land, nemlig lovene: 12. oktober 1857, - 17. juni 1885, - 14. juli 1894 nr. 5, - 6. august 1897 nr. 6 og 20. mai 1899 nr. 4.
Alle disse lover har som nevnt som sin forutsetning en særbehandling av bakerfaget med en betydelig tendens : arbeidstidens stadige innskrenkning, fordi lovgiverne mente at faget påkrevet en særlig streng behandling.
Fra alle hold vil man vel imidlertid nu innrømme at utviklingen siden disse lover forlengst har vist, at bakerfaget ilrke tiltrenger noen strengere behandling fra lovgivningens side enn andre håndverks- og industrifag.
Den mørke skildring av arbeidsforholdene i bakeriene, som vi ovenfor har citert og som man fra svennehold altså kunde fremsette så sent som i februar 1894, er nuom den noensinne har vært helt korrektiallfall forlengst gått over i glemselen.
Vi har jo også senere fått lovene om Fabrikktilsyn og Arbeiderbeskyttelse , som også gjelder de fleste bakerier og som muliggjør
denne slags forhold i bakerfaget såvel som i andre fag, selv om man ingen særlover hadde for dette fag.
For det med bakerfaget meget nær beslektede håndverksfag konditorfaget gjelder som bekjent ingen særlover. De aller fleste bakeribedrifter er kombinerte bakeri- og konditorier og bakere og konditorer arbeider ofte side om side under stort sett de samme arbeidsforhold. Det vilde sikkert vekke almen forbauselse , hvis noen vilde betegne konditorfaget som «særlig sundhetsskadelig eller anstrengende », cfr. Arbeiderbeskyttelseslovens § 18. Arbeidet i bakeriene skiller sig imidlertid ikke ,synderlig ifra arbeidet i konditoriene. Ikke desto mindre gjelder der altså forskjellige arbeidstidsregler for de to fag, på grunn av bakerfagets behandling i særlover. Når imidlertid Arbeiderbeskyttelseslovens almindelige regler fra alle hold erkjennes å gi konditorarbeiderne fullt tilstrekkelig beskyttelse, burde det samme resonnement logisk også medføre at de for bakerfaget gjeldende særlige innskrenkninger av arbeidstiden nu bortfaller.
De sanitære forhold i bakeriene nu og ba-
Vil Ve silhe V e m
GOD EPLEMARMELADE OG GODT SYLTETØI KJØP DA FRA
TELEFON 16329 - 16423. A.S NORSK FRUGT-COMPAGNIE AV 1898
Maltextraktfabriken
Lavet at ren Ma11ema~1 fra fabri ken.:VACUUM"
rene Maltextrakt egner sig oest til bakning av egte Maltkake fndregi!>trerel. TELEFON 16 329
keriarbeidernes arbeidsforhold må gjennemgående betegnes som helt utmerkede. Arbeidslokalene er i almindelighet lyse, luftige og renslige. Ovnene med omgivelser er meget ofte flisebelagt med hvite porselensfliser. Temperaturen i arbeidslokalene er behagelig, Også om vinteren passende høi. Sævskilte vaske- og 1baderum for a:ribeiderne er som regel anordnet. Det tidligere tunge sjauerarbeide med transport av sekker og blanding av deig, er i stor utstrekning overtatt av maskiner. Det kan nu forlengst trygt sies, at bakerfaget byr arbeiderne langt rensligere, behageligere og mer sundhetsgagnlige arbeidsvilkår enn tilfellet er i de aller fleste andre industri- og håndverksfag. - Dette forhold har da sikkert også vært medvirkende til at en hel del kvinnelig arbeidskraft, også fra mer , forvente hjem, i de senere år har søkt arbeide i bakerier - de såkalte «hjemmebakerier» - hvorav en hel del driver håndverksmessig bakerdrift, om enn ofte ulovlig, likesom disse bedrifter ofte med urette kaller sig «hjemmebakeri ». Bakermestrenes regulære bakeribedrifter arbeider i almindelighet ikke med sådan kvinnelig hjelp, fordi bakermestrene i størst mulig utstrekning vil ha faglærte svenner, likesom bakermestrene av hensyn til den nuværende ikke ubetydelige arbeidsledighet blandt bakersvennene fortrinsvis ønsker å beskjeftige mannlige bakersvenner. Den omstendighet at så mange kvinner, som ikke er vant til og heller ikke så godt tåler tungt arbeide, selv villig søker arbeide i bakerier, viser også tydelig at bakeriarbeidet iallfall ikke er tyngre og mer sundhetsskadelig enn i de aller fleste andre
STATSKONTROLLERT TELEFON 16 329
arbeidsfag. Vi tilføier også at det ikke er noen sjeldenhet at der i de irregulære bakeribedrifter - da særlig de såkalte «hjemmebakerier » - regelmessig arbeides flere timer før kl. 6 morgen, hvilket arbeiderne selvfolgelig ikke vilde påta sig, hvis der virkelig var noen sundhetsfare forbundet med dette arbeide. ·
Efter henstilling fra Bakersvennenes organisasjoner og som et ledd i disses kamp for en stadig mer innskrenket arbeidstid i bakeriene, blev bakerfaget i sin tid opført på den fortegnelse over «særlig sundhetsskadelige eller anstrengende » bedrifter, som arbeiderbeskyttelseslovens § 18 hjemler, dog kun «for så vidt de sanitære forhold i bakeriene angår ». Det er imidlertid betegnende, at bakerfagets opførelse dengang - før året 1916 - på nevnte fortegnelse ikke f ø rte til noen skjærpende forskrifter fra myndighetenes side overfor bakerfaget m. h. t. selve arbeidets anordning. Noe praktisk og faktisk utslag gav således opførelsen på fortegnelsen sig ikke. Den eneste særforskrift, som blev gitt under henvisning til arbeiderbeskyttelseslovens § 18, var påbudet om at bakeriarbeiderne skulde være iført en særskilt bakerdrakt «av hvitt stoff, som lett kan vaskes », se kgl. resolusjon av 26 / 8 1916 og reglement fra chefinspektøren for Fabrikktilsynet av januar 1917, samt ennvidere bestemmelse om garderoberum, vask- og renholdsregler og særskilt spiserum, hvor Fabrikktilsynet finner det påkrevet.
Soni man ser er dette alt sammen forskrifter som først og fremst tar sikte på å sikre publikum en mest mulig renslig tilvirk-
ning av brød- og bakervarer, mens der omvendt i disse forskrifter ikk e ligger noen tilkjennegivelse fra myndigh e t e n e s side om at man har funnet særlig farlige elles sundhetsskadelige arbeidsforhold i bakeriene , som arbeiderne måtte beskyttes mot med særlige foranstaltninger.
I de 15 år, som nu er forløpet siden nevnte kongelige resolusjon, er der ellers ikke utferdiget noen offentlige særforskrifter for bakerier Vi vil også nevne , at Bakermestrenes Landsforening i april 1918 innsendte til chefinspektøren for Fabrikktilsynet og S ocialdepartementet en statistikk over bakeriarbeidernes sundhetstilstand og gjennemsnittlige levetid, som viste at bakeriarbeiderne gjennemgående fortsatte sitt arbeide i meget høi alder og i meget lang tid i samme bedrift, at sundhetstilstanden stort sett måtte betegnes som meget god , og at særlige bedriftssykdommer for dette fag ikke eksisterer, likesom fagets arbeidere iallfall ikke stod dårligere enn andre lettere håndverksog industrifag med hensyn til arbeidernes sykelighet på grunn av de hyppigst forekommende sykdommer. Av denne statistikk fremgikk videre at de bakersvenner , som dengang var beskjeftiget hos Bakermestrenes Landsforenings medlemmer, gjennemsnittlig bare hadde 2 sykedager pr. svenn pr. år, mens den gjennemsnittlige sykelighet i det samme tidsrum for Kri.a. Kretssykekasses medlemmer samtidig var langt større, nemlig 7,61 sykedager pr. år pr. medlem.
I 5-års -perioden 1913-1917 hadde over 75 pct. av bakersvennen e hos Bakermestrenes L andsforenings medlemmer overhodet ·ikke vært fraværende fra sitt arbeide på grunn av sykdom en enest e dag i alle 5 å r. Dette
var altså vel å merke forholdet, før den midlertidige lov av 4. juni 1918 ytterligere innskrenket arbeidstiden i bakeriene. Det blev også dengang uttalt fra kyndig lægehold , således fra Oslo Helseråds sundhetsinspektør, at bakerfaget allerede dengang ikke lenge r kunde betegnes som særlig anstrengende eller sundhetsskadelig.
Men om enn de særlige forhold i bakeriene - det stadige nattarbeide og de mindre tilfredsstillende sanitære forhold - som bestod i faget i forrige århundre forlengst er forsvunnet, er de særlige lover for dette fag allikevel blitt stående tilbake som en levning fra fortiden. De nugjeldende lover om arbeidstiden i bakerier, loven av 24. april 1906 og den midlertidige lov av 4. juni 1918er nemlig utslag av ganske de samme betraktninger fra lovgivningens side, som lovene fra 12. oktober 1857 til 20. mai 1899.
Blandt bakerfagets menn - vi tør vel også si svennene og iallfall blandt mestrene - er det forlengst en enstemmig mening at der ikke lenger er noen grunn til å behandle bakerfaget anderledes enn andre industri- og håndverksfag Der er således ingen rimelighet i, at den ukentlige arbeidstid skal være kortere i bakerfaget enn i alle andre fag. I bakerfaget er jo nu fremdeles, efter loven av 4 juni 1918 § 1. arbeidstiden kun «brutto » 48 timer ukentlig, idet spise- og hviletider m edregnes i arbeidstiden, mens forhol d et i alle andre arbeidsfag efter arbeiderbeskyttelsesloven som bekjent er det at spise- og hviletidene ikke medregnes i arbeidstiden. Spisning og hvile er jo heller ikke arbeide Som følge derav har vi ovenfor (subsidiært) foreslått at bestemmelsen i den midlertidige lov av 4. juni 1918 § 1, 4. avsnitt: «I arBR UK KUN NORSK GJÆ R SAA ST ØT TER DE NO RSK IND USTRI OG N O RSKE ARBEIDERE
beidstiden er de nu sedvanlige spise- og hviletider innbefattet», utgår av loven, og at det for tydelighets skyld uttrykkelig uttales i lovteksten, at spise- og hviletider ikke er arbeidstid.
Det må imidlertid innrømmes at flere lovgivningsmessige hensyn fremdeles taler for å ha reglene om arbeidstiden i bakerier samlet i særskilte lover for dette fag, ikke minst a.v den grunn at fagets menn så lenge har vært vant til å finne reglene for bakeriarbeidet i særskilte lover.
Nødvendigheten av at bakeriarbeidet kan begynne tidligere enn kl. 6 morgen dagen ; før flere påfølgende helligdager og på lørdager, vil fremgå av følgende:
Bakerfaget (og konditorfaget) skiller sig fra nær sagt alle andre arbeidsfag derved, at •baker- og konditorvarene skal produseres, optelles, pakkes, utbringes til utsalg eller kjøpere, og selges på en og samme dag. En for sen begynnelsestid betyr en urimelig forsering med derav følgende utilfredsstillende varer, - altså en dårlig betjening av publikum. Risikoen for at varer blir liggende usolgt når de kommer for sent på markedet, er stor.
De fleste bakervarer fra dagen i forveien finner nemlig ingen kjøper, - og må uvegerlig kasseres eller gå til dyreføde for langt under produksjonspris. Selv de - forøvrig forholdsvis få - privatfolk, som liker eller iallfall spiser brød, som ikke er bakt samme dag, forlanger som regel at brødet skal være fer,skt, når det kjøpes, idet kjøperen selv vfl ha sin personlige frihet til å bestemme når det skal spises.
En hensiktsmessig arbeidstid i bakerfaget i forhold til den tid samme dag, da brødet skal selges, betyr derfor en ødeleggelse av økonomiske verdier, som både er tyngende nok for det enkelte bakeri, og som - i alle landets bakerier uke efter uke og år efter år samlet - betegner en tilintetgjørelse av av nasjonaløkonomiske verdier til særdeles betydelige peløb - uten noen som helst nytte og likeså uten fornuftig motiv eller hensikt, en ødeleggelse, som lovgivningen aller minst i disse tider burde medvirke til.
Bestemmende for hvert enkelt bakeris produkisjonskapasitet (produseret kvantum i en viss tid) er først og fremst bakeriets maskineri og andre tekniske hjelpemidler, da særlig ovnene, foruten lokalets størrelse. Engagement av ekstraarbeidere under arbeids-
press er derfor kun i begrenset utstrekning mulig, nemlig kun så vidt plassen tillater, og ekstraarbeidere ( de såkalte «hjelpetropper») har en tilsvarende sterkt begrenset nytte. Den enkelte baker har naturligvis ikke stør:re arbeidslokaler eller flere maskiner og ovner enn hans produksjon på ordinære dager nød: vendiggjør. Det vilde jo heller ikke være regningssvarende å ha ekstra ovner, deigmaskiner, transportmaskiner og gulvflate stående ledig på alle årets ordinære dager for kun å anvendes på de ovennevnte dager før søneller helligdager, når der er stort arbeidspress.
Skal bakermestrene derfor på en enkelt dag kunne produsere brødvarer for sine kunders behov i flere sammenhengende dager, kan det alene skje ved at bakningen foregår i et lengere tidsrum, et større antall timer,
enn vanlig, ovner og maskineriet må holdes lengere beskjeftiget. I enkelte bakerier kan der kanskje også tilkalles noen ekstrahjelp, men som regel gjelder det at man i alle bakerier, også når ekstrahjelp tilkalles, må fordele arbeidsstyrken på den samlede arbeidstid for å holde ovner og maskineri beskjeftiget i f. eks. 12 timer, mens den enkelte mann altså bare som vanlig er beskjeftiget i 8 eller 9 timer, eller kanskje også kortere tid.
På dagen før to sammenhengende helligdager og tillike meget ofte om lørdagene, er det imidlertid ikke bare så at det enkelte bakeris produksjon skal dekke to eller flere sammenhengende dagers brødbehov, istedenfor som vanlig en dag, men det er også tillike så at denne flerdobbelte produksjon må være ferdig adskillig tidligere enn den ordi-
Ægte Ananassyltetøi anbefales som det beste av alt syltetøi.
cSpecialist syltetøier og essentser Telef. 72 274.
Dette merke
Deres merke
D ett e merke for rugme l benyttes overalt, ford i det alltid gir sikker og vellykket bakning. Velg
Hveteblandet rugmel
ETABLERT 1901
TELEFONER: 21 249 - 20 243 - 25 604 -
SYLTETØIFABRIK - KRYDDERIMØLLE
'BaÆeriinventar og verÆtøi. 'Ba~erimasÆiner alle slags
nære produksjon på en almindelig dag. Den eneste tilfredsstillende løsning er da den at bakeriene tillates å påbegynne arbeidet tidligere på de dager da der er større arbeidspress enn på almindelige dager.
Det er et almindelig kjent forhold at utviklingen, især i de senere år , mer og mer har medført at befolkningen, iallfall i de , større byer, reiser bort fra byen på kortere eller lengere utflukter, ikke alene i påskeog pinsehelgen, eller når to helligdager følger på hinannen, men også på almindelige lørdager, om vinteren på vintersport og i sommertiden for landturer eller for reise til familien på landsteder. Ved sådanne anledninger skal der naturligvis provianteres for en eller flere dager og da ikke minst med brødvarer. Det gjelder også om å komme tidlig avsted og være tidsnok ute med sine innkjøp på vedkommende helligaften eller lørdag.
Dertil kommer også det forhold at der i en rekke bykommuner i stigende utstrekning i de senere år ved kommunestyrets beslutning eller avtale mellem de handlende er innført
tidlig sommerlukning i butikkene - og der er jo dog for en rasjonell betraktning ingen som helst mening i at arbeidstiden i bakeriene skal på sådanne dager være tvangslagt til klokkeslett, som alene er brukbare på almindelige dager, men som ikke passer, når alle butikker og alle andre mennesker enn bakerne avslutter dagens ferdsel, innkjøp og arbeide tidligere enn ellers. Bakermestrene bør jo ikke mer enn andre borgere være lovmessig tvunget til å anstille sig som om lørdag ikke er lørdag, som om påske-, · pinse- eller ferietrafikk ikke eksisterer eller som om bakermestrene skulde være forskjellig fra handlende og andre produsenter deri, at bakermestrene ikke skulde behøve å ta noe hensyn til sin bys og publikums liv, således som det nu engang på vedkommende dager arter sig.
Ogs{L av hensyn til bakeriets eget personale burde man av rent humanitære grunner sørge for at arbeidet i bakeriene blev på!begynt tidligere på de nevnte dager. Som bakerloven nu lyder, har både bakeripersonalet og bakerienes ekspedisjons- og butikk-
Chr.a Ku & Vedbolag
CENTRALBORD: Bispegt. 16 b 81930
HOVEDKONTOR: BygdØ Alle 1 41810
betjening et utålelig arbeidspress på lørdager og helligaftener, i den grad at det sikkert ikke er noen overdrivelse å si at arbeidere og personale i forveien gruer for disse dager. Man må jo erindre at både bakersvenner og bakerienes personale likesåvel som andre borgere bør få lov å komme avsted noe tidligere på de nevnte dager. Bakeriarbeidere og bakerifunksjonærer ønsker også i virkeligheten selv dette. - Når man hittil har sett protester mot a11beidets tidligere påbegynnelse på de nevnte dager, skyldes dette bare at bakersvennenes organisasjoner er fastslått av en bestemt programmessig innstilling like overfor dette spørsmål, som gjør en fri logisk og fornuftig løsning av spørsmålet vanskelig, så enkel den enn i sig selv er. Det er heller ikke riktig i sommertiden i vårt land å kalle arbeide før kl. 6 morgen for <mattarbeide» på en tid, da dags- og solvirkningen forlengst har karakteren av full dag. I vår lyse sommertid går bestrebelsene som nevnt nu mer og mer i den retning å bli ti d ligere ferdig med produksjons- og annet arbeidsliv på lørdager i sommertiden enn el'lers, forat befolkningen i størst mulig ut-
a pir
Pak og alle papirartikler for bakerier og konditorier. Poser fra egen posefabrik.
strekning kan nyte godt av den korte norske sommer. Vi bemerker i denne forbindelse, at Socialdepartenientet hittil har funnet å måtte avslå andragender om tidligere lørdagsarbeide i sommertiden, også på de steder, hvor butikkene lukker en eller flere timer tidligere på sommerlørdager. Så vidt vi forstår mener departementet at lovens nuværende ordlyd ikke gir lovlig adgang til sådan dispensasjon. At dette forhold imidlertid er fornuftstridig, ikke stemmende med praktiske hensyn og heller ikke rettferdig Hke overfor bakerienes personale , kan vel imidlertid ikke benektes. Når den nuværende lovtekst ,således efter departementets mening ikke gir anledning til en fornuftig praktisk ordning efter dispensasjon, så må lovteksten forandres således som vi ovenfor har foreslått.
Særlig er dette forhold i alle de byer, hvor publikums utfart om sommerlørdagene vesentlig foregår med dampskib, som om sommeren har sine faste avgangstider tidligere enn ellers. Hvorfor skal ikke bakeriarbeidere og bakerifunksjonærer like så vel som andre i tide kunne forberede sin avreise og nå disse
for bakerier til grisling og fyring anerkjennes som det beste på markedet
Ved Calefa x-fyring opnåes den største besparelse i Tid - Arbeidshj e lp - Brensel. 30--40 % besparelse i forhold til vedfyring
Innstallert på ca. 150 bakerier - her i landet til d ' herrer bakermesteres fu Ile tilfredshet
F o r I a n g o p I y s n i n g e r.
Ekebergveien 3
Tel eg ramadr.:
C ALE F A X
Telefon
8 2 5 6 5
dampskib? Dertil kommer også at dampskibsekspedisjonene forlanger å få varer med lørdagsbåtene særlig tidlig nedbragt på bryggen, et forhold som ytterligere forøker bakerienes arbeidspress i de tidlige formiddagstimer på lørdager. Brødvarene kan, som før nevnt, ikke gå like fra bakerovnen i pakningen, hvis de ikke skal bli ødelagt.
Som ovenfor nevnt er arbeidstiden i de norske bakerier nu ved lovens bud konsentrert på noen forholdsvis få korte morgenog formiddagstimer. Den ytterligere forsering under det store arbeidspress, som der er lørdager og helligaftener og ved andre særlige anledninger, gjør det i virkeligheten ganske umulig disse dager å få tillaget et så godt produkt, som bakermestrene gjerne selv ønsker det og som publikum har krav på. Noen ytterligere fagmessig påvisning herav anser vi det unødig å foreta.
Vi mener med ovennevnte fremstilling å ha vist at den midlertidige lov av 4. juni 1918 om arbeidstiden i bakerier ikke svarer til livets krav og at bakeriene ved denne lov er
F OR BA K EROV N E
P O RØSE
bakerovnsfliser svir ikke brødet.
Leveres fra lager
BAKE ROV NE
mures best av
8 0 R G E S T A· D E - S T E N
Formsten og hvelvsten fra lager.
INNHENT PRISTILBUD
Forespørsler og bestillinger enten direkte til
BORG E S T AD FABRIKKER
B O R G E S T A D P. A. eller til hovedre presen tan ten for Norge: H . M. H A N S E N
T O L L B O D G T. 8 b, 0 S L 0
pålagt særlige og sterke innskrenkninger sammenlignet med andre produksjonsvirksomheter, til tross for at b akerfagets produkter krever en mer elastisk arb eidsordning enn annen produksjonsvirksomhet. mandt bakermestrene i Norge er det d erf or en samstemmig opfatning at den mid lertidige b akerlov bør opheves og under enhver omste n dighet forandres som ovenfor nev n t og at der ved faste dispensasjo n er b lir anledning til å rette på de misforhold, s om vi ovenfor har fremholdt.
Oslo, 31. mai 1 9 32. H. A. Brun . . Formann.
Rosenkrantzgt. 3, Oslo. E. Malm. Telefon 26 582.
Kolonial en gros.
Eneforhandler for Norge:
Eftf. av A.s Johs. Finborud
Oslo, Bernt Ankersgt. 6
Telef, : 10187, 24391
0 , store forsmedelse!
'DH ;vår be,gredel.se er det dog hendt: Referenten har sendt
Tlg .adr : Finboflex en epistel om AJesundsfostene, som bedrøvet oss, 5 av ,gjestene. Tenlc, ,referenten sier ikke et ord om at 1bakernes damer i byen der nord bad oss som gjest bli med dam til fest, mens mennene våre holdt møte
V1a;r de ,ikke ordentlig søte?
Hiver dam,e 1blev hentet på sitt hoteJ~.
SJ.ik var a,JJt oi,d net såre vel. Så 1kjØrte de oss en tur d bil!
Det ,var mange herlige mH !
Og Alesunds omeg n var vel verd å se med blånende fjord og fjell er med sne!
De 1bilte oss ,rundt og litt op og litt ned til vi .kmn til v,erdens derliligste sted!
Der hadde de dekket et bugnende bord med illllt iSOilll ,godt er på denne j ord!
Vi s piste o g drakk og alle sig ihy,gget.
Vi koset os riktig og pratet og ,ty,giget.
Nye konstruksjoner i Kanalovne
Rørovne
Talrike anbefalinger beviser at W eidemanns Universalovn
baker:
1. straks om morgenen, 2. uavbrutt hele dagen ved kun en opfyring,
3. alle norske brødsorter, 4. helt jevnt ensartet overalt, 5. med lite brenselsforbruk.
Ingen kjede! er nødvendig. Der er innbyggede dampapparater i ovnene.
Min ingeniør kommer til Dem, gir Dem tegningsforslag, tilbud alltid gratis.
Tiimeme lØ:p bare al,tfor fort
Om aftenen ~ulde vi jo også bort. Til fastsatt tid ,blev vi hentet i bil Som takk fiktk vår !kjære fØrer et smhl. Av slike verter vi kunde lære hvordan ma;n sine ,gjester skal ære!
(De tilgdr mi,g, kjære herr referent! - soi:n forresten er mig helt ubekjentJeg kunde da ikke la dette gå upatalt hen, det vH De forstå!)
Ja, ihje rteltg tak da, AJ.esund! fordi vi fik Jov en stakiket s tund å n:%e en utsøkt gj.estfrihet ! Ha taikik for ,all s trå lende festlighet!
Vi sender en særskilt t3:k½nemHg hilsen tH k omiteen og fruene N ilsen! fr.a Oslodamer ifem som nu er kommet hjem. - Ved en av dem.
STA VANG - ER
Kapital o g f o nd s kr. 4 800 000 00
A.nfJefaler sine anerlijendte
M E L- 0 G A V F A L D S V A R E R
Kornprisene lå i de første 3 uker av juli forholdsvis rolig, idet de daglige fluktuasjoner på et par undtagelser nær var forholdsvis ubetydelige. I slutten av måneden gjorde der sig imidlertid en betydelig bedre stemning gjeldende og noteringene lå ved månedens utgang noe høiere enn ved dens begynnelse. - Vi gjengir endel børsnoteringer :
Hvete 1 / 7: 12 / 7: 30 / 7: Winni,peg
pr. juli , 53 1/4 C. 52% C, 57 ½ C. Chica,go
pr. juli
47¾. c. 46 ½ c. 50 ¼ c. Buenos Aires
pr. august P. P. 6.44 P P 6 37 P P 6 84 Berlin
pr. juli M. 252, - M 247,- M. 265 ,-
Ru g. Wi.nnipeg
pr. juli
31¾, c 32 c 35 ¾ c Chicago
pr. juli 27 % c. 28¾ c. 32½ c.
Berlin
pr juli M 184 , - M 180 ,50 M 175 ,Der har fra K a n a d a i de siste uker væl't meldinger om tørke i enkelte distrikter; i hvilken utstrekning dette har innvirket på avlingen har man ennu ingen oversikt over. Ifølge de foreliggende privatbe-
Innhent offerte
regninger anslåes den nye avling til vel 400 mill. bushels. - Der har forøvrig vært rykter o mat regjeringen i den senere tid skal ha foretatt kornopkjøp på de kanadiske børser i den hensikt å forebygge fall i prisene. - I Statene publisertes den 11 / 7 en offisiell rapport hvori Vinterhveteavlingen blev anslått til 432 mill. bushels sammenlignet med 411 mill. bushels den foregående måned og et sluttresultat av 787 mill. bushels for fjorårets høst. I samme rapport publisertes for første gang iår et overslag over vårhveteavlingen, nemlig 305 mill. bushels, sammenlignet med privatoverslag på 275 mill. ·bushels foregående måned og et sluttresultat av 104 mill. bushels for fjorårets. De samlede hveteavlinger beregnes således til 737 mill. bushels, hvilket riktignok ligger noe under fjorårets sluttresultat, 891 mill. bushels, men som på den annen side ligger betraktelig høiere enn man tidligere på sommeren hadde regnet med. I samme rapport blev rugavlingen anslått til 44 mill. bushels, sammenlignet med forrige måneds overslag ·på 38.7 mill. bushels (fjorårets avling utgjorde ca. 32 mill. bushels). - Siden utarbeidelsen av disse beregninger har imidlertid værforholdene vært mindre heldige; der er
D E NJH ELT N O RS KE
.. EKKO" ·og "ORO" · (K r 1 10) (Kr. 1. 00)
HELFET OG PASSE HÅRD, DERFOR DRØIEST
således i vinterhvetedistriktene falt adskillig regn i innhøstningstiden, likesom der over store strøk i vårhvetedistriktene har vært sterk og ganske langvarig tørke . Det er
Telegr.adr.: MØLLEN Telef. 5010
grunn til å anta at dette vil få en uheldig innflydelse spesielt på vårhveten. - Der innløp i slutte nav måneden den sensasjonelle melding av Chicagobørsen som følge av en
som i kvalitet er de bedste den moderne mølleindustri kan frembringe, bør brukes av alle.
God bakeevne, stort utbytte !
BEMERK : Vi sender kun ut mel som er analy~ sert og prøvebakt ved Bakerlaboratoriet, Statens Teknologiske Institutt.
Stenersgaten 10 Telefoner: 16 293 - 15 281 - 14 474.
konflikt mellem børsens ledelse og Federal Farm Board vilde bli stengt i 60 dager ifølge regjeringens ordre. Børsen har øiensynlig ikke villet innrømme Farmers National Grain Corporation, som henhører under Federal Farm Board, adgang til å gjøre kornforretning~r direkte på børsen og denne nektelse førte da til ovennevnte forordning fra regjer,ingens side. Børsen har imidlertid innlevert a,ppeH og S'llspensjon er foreløbig utsatt.
Selv en midlertidig lukning aiv Ohrikago-børsen, den største kornbørs i verden, v,ilde utvilsomt virke forstyrrende på verdensmarkedet. - Værforholdene på den syd fig e ,ha 1 vk u 1 eer nu ikke lenger så gode. I Arge nt i n a 1hrar der i den senere tid vært sterke kla,ger over for meget nedbør, mens der i Aust ra 1 i en _ foreligger rapporter om tøilke. Også i E u r o p a har værforholdene over store strøk vært mindre heldige. I Tys klan d har således langvarig regnvær medført store vanskeligheter med innhøstningen av de nye avlinger, som såvel kvantitivt som kvalWvt utvilsomt er blitt forringet. Likeledes er avlingene i flere av Donau 1 an. den e som følge av «rustskader » blitt sterkt redusert, kanskje særlig i J u g o s 1 a v i a, som i kommende kornår sannsynligvis selv må importere hvete. - Det ser forøvrig ut til at samtlige europeiske land treffer foranstaltninger til også i kommende kornår i størst mulig utstrekning å nyttiggjøre sig sine egne avlinger. I Frankrike er tvangsmalingsprosenten for innenlandsk hvete igjen suksessivt øket til 97 % Det samme er tilfelle i T y s k 1 a n d, hvor der dog er adgang til en noe øket anvendelse av uten-
landsk hvete, så fremt vedkommende mølle samtidig, direkte eller indirekte, eksporterer et tilsvarende kvantum innenlandsk hvete.Heller ikke i Russ 1 and har værforholdene vært helt tilfredsstillende, idet der har vært ads<killig regn under innhøstningen i vinterhvetedistriktene, samtidig som der i pvårhvetedistriktene, har vært sterk mangel på nedbør Efter fagpressen å dømme ligge \ endel av de største distrikter langt tilbake med innhøstningsarbeidet, hvilket også i vesentlig grad skal skyldes det motsetningsforhold som i den senere tid er opstått mellem bønderne og myndighetene. De eksportsalg som hittil er foretatt er øiensynlig minimale. De noe mindre lovende utsikter for de nye avlinger har særlig i de siste dager skapt en bedre stemning på kornmarkedet. Medvirkende til opgangen har utvilsomt også vært den almindelige optimisme som har gjort sig gjeldende hele verden over i forbindelse med Lausanne-konferansen, hvor a v såvel alle vare- som fondsmarkeder i den siste tid har båret et tydelig preg. Der knytter sig likeledes sterke forhåpninger til den økonomiske verdenskonferanse som utpå høsten skal holdes i London. Oslo, den 11. august 1932 Statens Kornforretning.
Fabrikerer: clektrisl<.e ~l<.><ll.)<J!Bakerovner Gris/eovner Konditorovnel'
Komb/nai!Jons= ovner og Damply"e/e-r-
s_!E kis arbeide. Økonomiske og Lette å betjene. For I ang tiloud