ORGAN FOR BAKER- OG KONDITORMESTRENES LANDSFORENING
INNHOLD : Side
Kaare Nordby 161
Møter og forhandlinger 162
BLF's landsmøte den 26 mai 1964 166
Første konstituerende landsmøte i Bakerog konditormestrenes landsforening 168
En festlig ramme om landsmøtet I 70
Møte i Oslo Bakerlaug og Oslo Kond itorlaug 175
En hilsen fra Sandefjord 175
Dagkurs og Aftenkurs i København 177
Kjemikaliebehandling og helsespørsmål 177 60 år 181
Smø r produksjon på løpende bånd 183
Grønland får baker 183
Regneproblemer den bakvendte veien 183
Vi løser Deres kievleproblem med ROULETTE
kievler alt, også lomper og lefser
LYX ROULETTE
h ånddreven maskin u un nvæ rl ig i et h vert bakeri og konditori.
ROULETTE JUNIOR
gulvmodell eller bordmodell med motordrift leveres med transport b ånd flere lengder etter b ehovet.
R O U LE T T E Mod / 60 Special med pa t entert skjæreverk og utskiftbare skjæreva lser.
D en kjevler alt og skjærer opp wienerbrød, butterdetig m m i forskje ll ige størrelser og ve k ter.
Kut ter l engder og firkanter
K an påm o nteres langr u llingsbord for u t lang i ng av flette loff , pø lserundstykker m m.
STOR VALSEBREDDE OG KAPASITET . SPARER TID , ARBEIDSKRAFT OG RÅ.STOFF .
RO U LETTE betaler seg fortere enn D e aner ! Benytt vår erfaring i kjevlemaskiner og b e om ti lb ud og fors lag .
Specielforretning i mas k iner : F. IIK. F l i 118 () IIR lJ IID
Chr . Krohgsgt. 30 - O s lo - Telefoner: 424391-421185 - T eleg ram adresse: FINBOFLEX
ORGAN FOR BAKER- OG KONDITORMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR :
Dr techn Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn 24c, Oslo - Tlf 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR AUGUSTSGATE 23 - OSLO - TELEFON 202249
BA K E R- 0 G K O N D I TO R M E S T R E N E S LA N D S FO R E N I N G :
Kr. Augustsgt 23, Oslo - Tlf 20 22 49 - 20 23 25 - Direktør Dawes priv. 44 66 45
Kaare Nordby
u da landsmøtet er over, kan det være på sin plass overfor de mange som ikke fikk ta del i de glansfulle dager i Trondheim å presentere det nyeste æresmedlem i Bakermestrenes landsforening, Kaare Nordby. Skjønt - en presentasjon skulle i og for seg ikke være nødvendig. I hans lange tjenestetid i bakernes interesse har hans navn vært så meget fremme, og hans oppdrag har ført ham til møter i så mange av de lokale laug og sammenslutninger i vårt vidstrakte land, at det knapt er mange av hans kolleger som ikke ved en eller annen anledning har møtt ham personlig. Men la oss ta hans data : Han er født i 1906 og var således bare ungdommen, da vi for første gang finner hans navn i «Bakertidende» i 1938 i forbindelse med et tillitsverv i Oslo Bakerlaug. Så dukker kildene inn i krigstidens mørke, men navnet kommer frem igjen som styremedlem i samme laug i 1946, det vokser til oldermann i 1950, og omtrent samtidig finner vi Nordby som medlem av styret i Bakermestrenes landsforening. Alt i 1952 avanserer han til viseformann, og siden 1958 , altså i 6 år, har han bekledd den vanskelige og utsatte post som landsforeningens formann.
At Kaare Nordby har hatt usedvanlige forutsetninger for å klare dette ansvarsfulle tillitsverv kan det ikke herske tvil om. Han har en solid utdannelse bak seg, både faglig og merkantilt, og han kjenner faget og dets problemer ut og inn gjennom den lange rekke av tillitsverv han har bekledd. Samtidig har han evnen til rolig overveielse, til
Kaare Nordby.
ikke å l a seg opphisse, og dette har også ført til at d e t samarbeid e som er en nødvendig forutsetning for løsning av vanskelige probl emer, b es tandig ha r gått uten friksjoner, se l v om h an har hatt si n e meninger og har forstått å h ev d e dem. Evn en til å omgås mennesker er i d et hele e t fremtredende tre kk hos Nordby, og som han selv sa i sin takketale da utn evne l sen til æresmedlem bl e b ekjentgjort und er land smøtemiddag en, var det kjennskapet til mennesket bak d e mange han i stillings medfør kom i kontakt m e d, som hadde gitt ham d en størs t e glede.
Når d en sammensluttede Baker- og Konditormestr e n es l an d sforen ing finner å måtte trekke nye veksler p å K aare Nordby ve d å utnevne
ham til representantskapets ordfører, er det i er kj en n e l sen av a t man ikke har råd til å gi s lipp p å en så verdifull m an n. Me n d e t æresmedlemskap som enstem mi g bl e tilkj ent ham , er d et høyeste utt rykk for anerkjennelse som kan gis, se lv om det altså vi l dekk e både tidligere og kommende innsats. Og vi har en mistanke om at Nordby se lv , tross de byrder d et l egger på ham, gjerne v il fortsette sitt arbeide for sin stands og sin organisasjons best e.
Møter og forhandlinger
Søndag den 24. mai om ettermi dd agen trådte BLF's styre sammen for å forberede sa kene til representantskapsmøtet neste dag og til landsmøtet , og det var en b ehage lig avspenning for sty remedlemmene da d e etter avsluttede forhandlinger kunne vandre ut i Brit annia hotels palmehave og hilse p å gamle kjente venner og kolleger som samlet seg der til en første uform e ll ve lkom st
Representantskapets medlemmer møttes mandagen , etter sin fag li ge kongress. Her ble gitt en redegjørelse for tarifforhandlingene, og styrets beretning for perioden fra forrige landsm ø te ble fremlagt og godkjent. Man gjennomgikk regnskapene for 1963 for BLF og tilsultt ede institusjoner, som a ll e ble godtatt av representantskapet , likes å kontrollkomiteens b eretning
Fra s t yret ble fremlagt saken om sammens lut ningen av de to landsforeninger , de forhandlinger som er blitt før t, og de overgangsbestemmelser som måtte tas i tilfelle av at sammens lutningen ble ve dtatt. D e t var enighet om at BLF' s lover fortsat t gjøres gjeldende i en o ve rgangsperiode , bare med de redaksjonelle endringer s om følger av sammenslutningen. D et måt te også opp rettes en komite som i den kommende tid kan bearbeide lo vs pørs -
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros
Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc
Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler , elektriske og underfyrte. Baker- og Konditorovner.
SPAR ARBEIDSKRAFT!
Automatisk brødoppslag
KEM PE R brødoppslag arbeider
selv ste ndig - sikker på alle
dei ger - maskinene er kjørbarespa rer plass - og r i melig i
ans ka ffelse .
De få r den mest posit ive uttale lse fra Deres kollega , so m har dette anlegget .
KEMPER transportable anlegg med 2 hast i gheter
MODERNE MASKINER LØSER DERES PROBLEMER
FO RM - TEKNIKK - KVALITET
B~ØR,N UN IVERSALMIXER
hvis konstruksjon og egenskaper alle v i l bli begeistret for Trinnløs gear gir Dem muligheter selv å bestemme hastigheten og gjør maskinen ypperlig og velegnet både som pisker og elter
Leveres med og uten hjelpetrekk for mølle etc
Leveres i størrelsene 15, 27, 40, 60 , 100 og 150 l iter
ENEFORHANDLER
målene inngående og fremlegge forslag om mere dyptgående forandringer hvis slike skulle vise seg påkrevet. Et par forslag som var innkommet kort tid før møtet vil passende kunne behandles av denne komite
Representantskapet besluttet deretter å gi styret fullmakt til å foreta de rent sproglige og redaksjonelle forandringer i de nuværende lovtekster som måtte følge av en sammensetning.
Det tør være kjent at det fra enkelte råvareprodusenters side er truffet tiltak for å hjelpe bakere og konditorer i deres bestrebelser for å møte den stigende konkurranse fra importerte bakerog konditorvarer, og det fore ligger forslag om en ordning av slike tiltak Det kunne for eksempe l bli tale om butikkonsulenter som kunne gi råd om butikkinnredning og utstilling av varer, eller det kunne arrangeres demonstrasjoner og husmormøted D et er godt muligheter for at slike tiltak vil kunne finansieres, og det vil da kunne lages arrangementer lokalt , noe som Brød-Fakta i liten grad har midler til. Det er imidlertid en selvfølge at dette tiltak , som også omfatter konditorvarene, må holdes strengt adskilt fra Brød-Fakta, som har ganske andre form å l for sin virksomhet .
Fordelingen av midlene vil skje på landsbasis i forhold til deres råvareforbruk, men alle opplegg må planlegges , og planene godkjennes av en kontrollerende instans før midler kan bevilges og tiltakene settes ut i livet.
Styrets formann , Kaare Nordby , avsluttet debatten om denne sak med å minne om at b akere og konditorer trenger penger til øket propagandavirk s omhet , spredning av informasjon gjennom fagbladet, flere konsulenter og lærerkrefter ved Baker- og Konditorlaboratoriet - som man vel nu bør si - og de ti lskudd man kan få v il være til fagenes beste. På dette grunnlag besluttet
representantskapet å fø re forhandlingene videre med de interessenter som er villige til å yte støtte til en utvidet propaganda Torsdag den 26. om morgenen samledes man ti l et orienterende fellesmøte , som var åpent for alle medlemmer av både BLF og NCF. Hensikten var
Påmelding
NORSK BAKERTIDENDE, Kr. August gt. 23 , Oslo
Undertegnede er interessert i den påtenkte felles flyreise til utsti ll ingen i D ortmun d 12. til 17 september 1964 for anta ll p ersoner.
Dato:
Underskrift
Adresse
KLIPPES UTI
Til W. P. Norsk A.s
SENATOR
en ny halvautomatisk ovntype, termostatstyrt med det patenterte syklontermsystem og innebygget kaldt, vannsteam, uten rør og murstein.
Gjennomprøvd.
Tidligere levert: ca. 90 i Skandinavia, ca. 200 i Tyskland og ellers over hele verden.
Leveres i tre forskjellige størrelser: 13,2 - 16 og 20 m 2 samlet herteflate ( tilsvarer ca. 50 - 65 og 80 platers kapasitet). Ovnen kan leveres med olje-, gass- eller elektrisk fyring.
Rasjonell i drift. Ovn med ca. 80 platers kapasitet, med oljefyring, brennstofforbruk: ( For 8 timers drift a 300 arbeidsdager( fra kr. 3-4.500 pr. dr, inkl. oppvarming av steam.
Betjening av ovnen med automatisk planke ( se bildet) direkte på nettbåndet som stikker utenforovnen. Tømming hurtig og effektivt ved utkjøring av nettbånd.
WERN E R & P FL EI DE RER
Storgt. 14/16 - Oslo - Tel . 41 20 70 - 41 2111, Telegramadresse Wepeno
Jeg/vi er interessert i n•rmere opplysninger om Senator, ovennevnte størrelse
Navn:
å re deg j ø re for den bebudede sammen s lutning og d isk ut e re det forslag som var frem satt. For at man sku ll e bevege seg på strengt nøytral grunn , valgte man W. Hoff til møteleder - han er medlem av begge land sforen inger , formann i det nu sammensluttede Trondhjem s baker- og konditorlaug og medlem av samarbeidsutva l get.
Overrettssakfører Beverfeid t minnet om h vordan NCL på sitt landsmøte i 1963 hadde besluttet å oppta forhandlinger med BLF om en sammenslutning, og hvordan den oppnevnte felleskomite var kommet frem til forslaget som nu skulle behandles. D et bærende prinsipp under forhandl ingene hadde vært at ingen av de to foreninger sku lle opphøre som sådanne, men at de skulle inngå en fusjon. Siden BLF er den største var det naturlig at denne måtte komme til å sette sitt preg på opplegget , og det har ført til at sammenslutningens lo ver vil komme til å bygge ;:iå de som er gjeldende for BLF. Det hadde innen utvalget ikke vært noen uoverensstemmelser på avgjørende punkter , og sa marbeidet hadde gått greit.
Det var blitt truffet en avtale som rommer begge foreningers betingelser for en sammenslutning, og denne måtte gjøres gjeldende i en overgangsperiode , som ville begynne å virke såsnart begge foreninger hadde gjort vedtak om sammenslutningen. Ved valg av navn for den nye forening hadde man drøftet flere alternativer: Norges baker- og konditormestres landsforening , eller Bakerog konditormestrenes land sfore ning.
I forbindelse med navnesaken ble det litt diskusjon om formen Norges eller Norske i forbindelse med alternati v 1, og det ble flertall for « Norges », men dette ble likevel ikke aktuelt, da det til sist viste seg at det navn som se iret med stort flertall ble
Baker- og Konditormestrenes Landsforening.
Ifølge avtalen ska l formann og viseformann ve lges i fellesmøte, men forøvrig skulle styret i den første periode ha to represenatnter fra NCL og fire fra BLF . Sistnevntes kontor skal overta fellesforeningens administrasjon , mens de tidligere styrer fortsetter som avviklingsstyrer og er kontoret behjelpelig i overgangsperioden. Regnskapene for NCL kan overføres fra 31 / 12 1963 , men den endelige avslutning av dette regnskap må vente. De to tidsskrifter må sammensluttes, men opplegget for dette, samt tidspunktet, må avgjøres av det nye styre Inntil dette skjer vil begge tidsskrifter fortsette som før.
Spørsmålet om kakeformidlingen har vært uløst ,
men man vil prø ve å få til en form idling sv irksomhet hvor alle medlemm e r kan de lt a. Likeså har man arbeidet med propa ga ndav i rk so mheten for konditorvarer , og det er h å p om at dette kan føres frem til en heldig l øsning.
Da det ikke var noen spørsmå l fra sa len , fikk direktør Dawes ordet til en redegjørelse for det foreliggende lovutkast. Man vil som før nevnt bygge på BLF' s lover med bare to prinsipielle endringer, nemlig en ny paragraf 10 som åpner adgang til å opprette faglige utvalg, og en endring i paragraf 7 punkt f, h vor utvalget foreslo en overgang til flertall svalg og at samt lige styreme dlemmer og varamenn velges i enkeltvalg
Derefter gikk man fra h verandre, for at de to landsforeningers medlemmer hver for seg kunne ta standpukt til det fremsatte forslag.
BLF's landsmøte den 26. mai 1964
Det te møtet skulle bli det siste i den tidligere landsforening Formannen , Kaare Nordby , åpnet møtet, og efter at to delt akere var valgt til å undertegne protokollen, tok man fatt på det ordinære program , i f ørste rekke styrets beretning om virksomheten siden forrige landsmøte , som ble godkjent uten kommentarer. Da en rekke viktige saker hadde utspilt seg etter at beretningen var avsluttet, ga direkt ør Dawes en utredning om tariffforhandlingene og utviklingen siden 1 mai. Rikslønnsnemndas kjennelse var kjent , og partsforhandlingene om tilpasning hadde funnet sted den 19. og 20. mai, idet man nådde frem til enighet. Da de forskjellige forhøyelser uvegerlig må føre til økede pri ser måtte man sna rest ta kontakt med prismyndighetene , men dette hadde man ennu ikke fått før landsmøtet Heller ikke hadde man rukket frem i funksjon æ rforhandlingene , og denne sak måtte prosedere s for lønnsnemnda påny. De tariffer som var avtalt skulle tre i kraft så raskt som det var teknisk mulig, men det er forutsatt etterbetaling fra 1. mai
Regnsk apene for BLF og tilsluttede kasser ble gjennomgått og godkjent.
Det ble så meldt at konditormestrene på sitt separatmøte enstemmig hadde gått inn for sammenslutningen og også BLF's medlemmer på møtet gikk enstemmig inn for denne og det lo vforslag som det var blitt redegjort for. Et par nye forslag i forbindelse med lovene må frem legges for det nye representantskap og overlates den komite som skal arbeide med disse saker i overgangsperioden.
uAUTOMATIC"
bakerovner med rullend e he rter fra
Ekktro-Dahlen A/B
Direktevirkende , termostatregulert ELEKTRISK oppvarmn ing eller cyklothermsystem med OLJEFYRING og KALDTVANNSDAMP .
2 ELLER 3 HERTER FLERE STØRRELSER I Norge levert " Automatic " fra 7 ,7 til 16 ,5 m2 pr heri , tilsvarer 24 til 55 bakeplater i norsk format pr . heri . Meget gunstige herthøyder .
Inn- og utgående eller gjennomgående herter.
Meget hurtig skyving med avdragsbrett Plater og former settes direkte på nettbåndene Staken bortfaller Automatisk tømming For alle sorter brød , også sammenskjøvet, småvarer , tørkebrød , og konditorvarer
Hurtig oppvarmning og temperaturvariasjon Hertene er uavhengig av hverandre , også med hensyn til temperatur og damp , derfor utmerket egnet til blandet bakst
Økonomisk , tar liten plass . "AUTOMATIC", den moderne halvautomatiske bakerovn er ovnen for norske forhold Hittil leve rt til 15 norske bakerier, flere i o r dre De bør se " Automatic " i dr ift og bli overbevist.
Dahlen leverer også tunnelovner , raskebaner , etasjeo v ne r og konditorovne r i stort utvalg
Dahlen kvalitet og service er den beste garanti for driftssikkerhet.
De fire medlemmer til det nye styre som skulle ve lges av BLF, ble Bjarne Landvik , (Notodden} , Ørvar Helgesen (Trondheim} , Halvor Brun (Oslo), og Jacob Hanssen (Haugesund) , overensstemmende med valgkomiteens forslag. Første varamann ble Chr Jørgensen (Arendal)
Ved møtets avslutning takket Kaare Nordby sitt styre og direktør Dawes for godt samarbeide , og særlig nevnte han de som nu trer ut av styret, nemlig Erik Bekkevold , Paul Martens og Reidar Kjersem.
Endelig rettet Frithjof Martens en varm takk til formannen og det avgående styre for det gode arbeide de hadde gjort for landsforeningen i en tid da så mange store og viktige saker hadde krevet sin avgjørelse.
Første konstitu erende landsmøte i Baker- og konditormestrenes landsforening
Dette historiske møte ble åpnet av Kaare Nordby på vegne av ham selv og formannen i NCL, Arne Myhre, og det første slag i bordet ble gitt med den vakre formannsklubbe som var overdradd fra NCL. Han uttalte håpet om at den sammenslutning som var enstemmig vedtatt av begge foreninger måtte b æ re frukter til glede for alle , og han ba medlemmene i overgangsperioden om å se med overbærenhet på detaljspørsmål som kunne dukke opp.
Som dirigent for møtet ble valgt BLF's æresmedlem og medlem av begge landsforeninger , Victor Holte, og de som skulle undertegne den første møteprotokoll ble de samme som også hadde undertegnet den siste i BLF , nemlig herrene Røed og Hernæs
NCL's to styremedlemmer er Arne Myhre (Oslo) og Henry Helgesen (Bergen) med varamann Eyolf Erichsen (Trondheim}. Ved formannsvalget ble Bjarne Landvik enstemmig valgt , og likeså viseformannen Halvor Brun Da både bakere og konditorer er representert i styret, skal ved forfall respektive bakereller konditormestrenes varamenn innkalles.
Det var vanskelig å stille opp noe eksakt budsjettforslag for den nye forenings første tid Det vil uunngåelig bli en del engangsutgifter, blant annet som følge av at kontorteknisk utstyr som brevpapir, stempler og så videre må fornyes , men budsjettet for 1964 vil man prøve å gjennomføre så godt som mulig og tilpasse det til budsjettforslaget for 1965 , og dette forslag ble enstemmig ved168
tatt Det ble også vedtatt å bibeholde den nuværende kontingentordning Det fremlagte forslag til reise- og dietregulativ for styre- og repr esentantskapsmedlemmer samt til delegerte til land smøtene , som innebar noen forhøyelser , ble enstemmig vedtatt . Under eventuelt redegjorde direktør Dawes fo r de forhandlinger som representanter for BLF hadde ført med margarinfabrikkene om oppsamling av midler for en propaganda for kaker på de t norske marked. Bakgrunnen for dette er at utenlandske konkurrenter har begynt å interessere seg for det norske marked, og at pågangen i enkelt e distrikter allerede var begynt å bli følbar
Resultatet av disse forhandlinger ble at man gikk til oppsamling av midler for en kakepropaganda ved at bakere og konditorer skulle avstå fra en del av sin bonus, mens margarinfabrikkene på sin side ville yte et tilsvarende tilskudd. De sistnevnte ville imidlertid høre hvilken stilling Baker- og konditormestrenes landsforening inntok til forslaget, og det var også enstemmighet blant deltakerne i landsmøtet om å bifalle ordningen , og henstille til forhandlerne om å sluttføre avtalen med margarinfabrikkene på beste måte Dog må kakepropagandaen holdes strengt adskilt fra den
~• OR.MS
C,rfCHEM.JABORATORIUM OSLO
Eu,blert 119 7 T elefon : UH 71
BAK ERIARTIKL ER
S pesia/ilel: ESSENSE R
VJ a n befa l e r J da g: Bakepulve r SPECIALE
Lett på lokk.etså finner De hemmeligheten!
Så lett, så sprø, så fin butterdeigs-bakst får 13 De bare med Konditori margarin!
· A/S Ma r ga r incentralen Spesialvaren for butterdeig
vi rk som het so m Br ød - Fakta driver , da denne s iste institusjon arbeider på e t h e lt annet g runnlag og med h e lt andre motiver.
Rolf Holm , Trom sø, ga uttr y kk for et ø n ske om at Baker- og konditorm es trene s land s forening ville holde sitt n es te land s møte i Tromsø , fortrinsvis i a ugust måned , og d e t va r ikke tvil om at mange følte seg fristet ved t anke n p å en Nord-Norge-tur , se lv om man følte seg avs krekket ved omkostningene ved den lange reise Imidlertid fremholdt Paul Martens at h an personlig gjerne så møtet henl agt til Bergen , da han s b y ikke hadde h a tt noe land s møte siden 1946 og så ledes kunne sies å stå for tur ,....., men dette va r noe som Bergen s bakermesterlaug og Bergens konditormesterslaug naturligvis måtte ta standpunkt til senere.
Bakermester Sigernes henstilte til landsforeningen å arbeide for at bedriftene fikk en godtgjørelse for alt sitt arbeide for det offentlige - i sannhet et berettiget krav i betraktning av alt det grati sarbeide som nu forlanges !
Paul Martens grep til s lutt ordet i et meget vidtskuende innlegg , hvor han fremsatte tanker om hva baker - og konditormestrenes organisasjon står for, nemlig å løse de oppgaver som den enkelte ikke kan klare , og som er særlig vanskelige i en tid så full av om v eltninger og nyskapninger. Alle ø nsker å drive bedrifter som vokser og har fremgang, men for å klare det m å man prøve å få mer igjen for den kapital som settes inn. Forbruket av baker- og konditor va rer må økes og fremme s gjennom de tiltak som er i gang , og det må utvikles nye produkter som folk liker - dette må være en organisatorisk oppgave , vi må ha et utviklingsorgan. Prisene må fastsettes på en bedre måte enn den vi har, hver vare b ør ut fr a bedriftsøkonomiske hensyn gi en rimelig fortjeneste , og vi må prøve å komme bort fra det nu væ rende kunstige system. Styret må gå hardt inn for å fremme dette syn. Prisene må ikke være for h øye, men de må gi nok igjen til at man kan modernisere sine anlegg og holde dem på høyden .
Detaljhandelen er under omlegning , og her m å man være observant. Samarbeidet med leverandørene er også viktig. Ikke bare skal vi forsvare oss mot konkurransen fra utlandet , vi må selv se p å de skandinaviske og europeiske markeder og huske at dette er og så markeder for oss, hvorfor skulle ikke norske produsenter kunne se lge utad ? Det trenges en strukturanalyse av hele baker- og konditorbransjen, og det må skapes et fast kontaktgrunnlag med leverand ører, med forhandlere og 170
med kund er. D ette var noe det nye styre burde ta opp til sa ml et overveie l se.
P au l Marten s innl egg vakte sterkt bifall og fikk støt te av flere etterfølgende talere som til d e ls se lv h a dde vært inne p å lignende tanker .
P å foranledning av et spørsmål fra Jacob H ansse n ble det oppl ys t at Bakerl a bortoriet , og vi kan vel nu også s i konditorlaboratoriet, ved Staten s teknologiske institutt i Oslo med glede står til tjeneste med råd og opplysninger av enh ve r art , enten det gjelder vekstedplanering, maskinkj ø p , råvarespø r s mål eller drift stekn is k e problemer.
Dirigenten tok opp det foreliggende forslag til hederstegn for B a k er- og konditormestrenes landsforening , og det ble e nst e mmig vedtatt i den form hvori det forelå fra forhandlingsutvalget.
Så kom det høytidelige øyeblikk da Kaare Nordby tok av seg formannskjeden og hengte den om Bjarne Landviks hals , mens Arne Myhre foretok den formelle overrekkelse av N CL' s formann sklubbe Landvik takket for formannsvervet og ønsket de nye medlemmer av s tyret velkommen til sa marbeidet. Han rettet ogs å en takk til vertskapet i Trondheim , det forenede baker - og konditormesterlaug , for det ypperlige arrangement og tilretteleggelsen ;av hele det kompliserte møteapparat.
Etter landsmøtet møttes det nye repre sen tants kap under ledelse av ordf ø reren i BLF' s gamle representantskap , Arnt Hansen Et par anmodninger i forbindelse med konditorenes representasjon ble imøtekommet, og va lgkomiteens innstilling ble referert av dennes formann Knut Skjeldahl. Som ny formann i representantskapet ble Kaare Nordby enstemmig valgt, og varaordfører ble Erik Bekkevold, likeså enstemmig En lang rekke andre valg ble deretter avviklet.
Ved møtets slutt takket Arnt Han s en representantskapet for den tid han hadde stått som ordfører i BLF's repre se ntant ska p , og overrakte så klubben til den første ordf ører i det for ene de representantskap Kaare Nordby takket i sin tur den fratredende ordfører for utmerket arbeide i den tid han hadde funger t.
En festlig ramme o m l andsmøtet
Et landsmøte skal ikke være bare arbeide Det s kal være et sted h v or kolleger kan møtes , finne tid til en interessant fagprat og utveksling av erfaringer eller rett og slett en d e ilig hvilestund m e l-
Spar inntil 50 °/o
- Lag Deres egen, naturfriske ,nelk, fløte og soft ice ,nix ,ned
COMBI GENIAL
25 liter 50 liter
Maks høyde 560 mm 610 mm
Maks diameter
Maks vekt
330 mm 430 mm
29 kg 36 kg
Termostatkontrollert element 2000 W 5000 W
Motor : 600 W - Vekselstrøm eller l i kestrøm - Spenning : 110 - 220 V
Homogenisator : 8000 omdr ./ mi n - Arbe i dstid : 1 ½ time - Garant i : 1 år
Combi Genial en helt ny type maskin
Combi Genial er en helt ny, patentanmeldt maskin for fremstilling av melk, fløte og soft ice mix på tørrmelkbas ' s
Combi Genial utfører hele fire arbeidsoperasjoner i ett: - pasteurisering, homogenisering, agitering og nedkjøling.
Combi Genial gir den høyeste kvalitet
Combi Genial utfører de samme arbeidsprosesser som de som benyttes i moderne meierier. Combi Genial er derfor et lite meieri i seg selv - all melk , fløte og soft ice mix fremstilt med Combi Genial har den samme konsistens og smak som de vanlige meieriprodukter! Alle arbeidsoperasjoner foregår trinnvis i en og samme beholder - noe som muliggjør et praktisk talt sterilt ferdigprodukt.
Combi Genial kan anvendes overalt
Melk, fløte og soft ice mix fremstilt med Combi Genial skiller seg ikke
smaks- eller kvalitetsmessig ut fra vanlige meieriprodukter. Combi Genial kan derfor brukes overalt - selv der hvor man stiller de strengeste krav til kvalitet og smak.
Combi Genial er lønnsom
Combi Genial er ikke beregnet for bruk kun på de steder hvor det er vanskelig tilgang på melk og fløte Combi Genial kan benyttes over alt hvor man har et større konsum av me lk, f !øte og soft ice mix fordi den er I ø n n s o m i b r u k. De tjener inntil 50 % ved å fremstille Deres melk, fløte og soft ice mix med Combi Genial!
Combi Genial tar liten plass
Combi Genial er så kompakt og hensiktsmessig konstruert at den får plass over alt - selv på et vanlig husholdningskjøkken. Combi Genial tar ikke mer plass enn en kaffemaskin, og krever heller intet installasjonsarbeid.
Combi Genial er enkel å betjene
Combi Genial er så enkel å betjene at den ikke krever noen opplæring i bruk. Tilsyn og arbeid under selve produksjonsprosessen er også minimalt. Bruksanvisning og oppskrifter følger med hver maskin.
Combi Genial er enkel å holde ren
Combi Genial er utført i rustfritt høypolert stål. Maskinen rengjør seg selv, og stiller derfor minimale krav til manuell rengjøring.
Combi Genialet garantert kvalitetsprodukt
Combi Genial er fremstilt av materialer av høyeste kvalitet, og utprøvd under de vanskeligste forhold. Med hver maskin følger ett års skriftlig garanti.
BORGAR's KAKE MARGARIN
KAKE MARGARIN
0 I'- GAR l'1 A R GAR I N F A 8 R l K I( A / L
Borgar KAKE margarin gir lett bakverk med stort volum - og en herlig aroma. Derfor er kundene så begeistret for mine formkaker og småkaker.
ET GODT TIPS
Til småkaker kan det være en fordel å blande KAKE margarin med Basen som har høyere herdningsgrad og smeltepunkt.
]om s lagene, man ska l h ygge seg, og det ska l v æ re fe s t ! Alle di ss e krav fikk vi oppfylt i Trondheim. Allerede søndag aften , da man møttes til den første mønstring i Britanni a hotel s palmehave , e ller kort og godt P a lm en, var det en fornøyelse å se h vord an ansikter ly ste opp når gamle kjente møttes , og hvordan de hygg et seg ved bordene sammen med sine damer.
Damene, ja - de slapp å kjede seg se lv om deres menn hang p å møter i tide og utide De trøn derske b aker- og konditorme stres fruer var et strå lende vertskap, og opprikt ig talt sk ulle v i ikke h att noe imot å ta oss fri fra tjenesten og s lå fø lge med h e le flokken , når de drog på s ightseeing til Joh 0 Helge sens impon eren de nye s lakte ria nlegg, eller når de andektig vandret inn under Domens h øye hvelv under kyndig ledel se. Kjenner vi dem rett fikk de også tid til litt shopping , å sti kke innom ett av byens tradisjonsrike konditor ier , eller sjarmantisere seg - det siste finner de n u alltid tid til , er det enn aldri så tr ave lt.
Så dukket de da også fri ske og nypusset opp til det første felle sa rrangement , Tolvskillingsoperaen på Trondhjems teater
Man var bedt om å innfinne •seg tidlig , da det s kulle foreg å noe utenfor - og vi skal si det foregikk Fengende toner , faner og hvite hvirvlende s lør fortalte p å langt hold at her var d e t noe gans ke usedv a nlig Skoleungdom i farverike uniformer , unge k vi nnelige tamburmajorer som svingte si ne staver med virt uositet , en beundring sve rdig presisjon og r ytme. Det var en opptreden av en art som vi ellers bare ser i USA , og den lå så visst i kke noe etter. Trønderne har grunn til å være s tolte av denne vellykkede omp l antning til hjemlig jord , og de er det nok ogs å. Selv kaller de korpset for « småbispan », h vilket er et karakteristisk trønder s k ordknapt sammendrag for Bispehaugens skoles musikkorp s, men det s kjuler s eg
Telefoner :
CARDAMIN
JUNO a /s
Lilletorg et. - 0 SLO
B AKERIARTI K LER EN GRO S
N ÆRINGS M IDDELFAB R IKK
si kkert ikke lite st olthet og kjærlighet bak dett e ord av « under s tatement ». De fjernsynseere som fulgte Trekampen i vinter, hu s ker nok korpset igjen fr a dets opptreden under Trondheims flotte innsats.
Etter teatertid v il man gjerne gå ut litt , og det s kjedd e i samlet tropp: Trondhjems baker - og konditorlaug hadde invitert lan dsm ø tedeltakerne ikke bare på tolvskillingsopera, men også til nachs piel på hote! Prinsen , hvor man b å de fikk god mat og en rask svingom , før man fant det fornuftig å gå til køys i den lyse sommernatt.
Nede på Brattøra , hvor kaiene begynner , lå i sin tid et eldgammelt stort trehus som gikk under navnet T avern, hvilket betyr vertshus, og vertshus har det nok også vært i mer enn to hundre å r. Snusket og litt s kummelt så det ut , og det var kan hende ikke det beste publikum som vanket der. Men tomten var verdifull , og den var ø konomiske interesser ute efter Til alt hell finnes det folk med sans for kulturelle verdier, som arbeider for å bevare minnesmerker fra tid l igere tider og redde hva reddes kan . Selv om bygningene må falle , finnes det plass for dem p å det rommelige museumsområde oppe under Sverresborg , hvor birkebeinerne i sin tid
STRØMSVEIEN
T elegr .a dr : .. STAFETT'
COLONIALVARER MEL
BAKE RIARTI KLER en gros
holdt en sterk festning - og her gjenoppstod det gamle Tavern som en fugl fønix av fornedrelsen. Nu kan man beundre bygningens fine arkitektur og glede seg over den vakre dekor og farvene i de mange små intime gjesterom og kabinetter som bygningens indre er full av når man får snodd seg opp og ned gjennom de trange ganger og de bratte trappene . Det gamle traktørsted har en udefinerbar sjarme, der det nu tjener som restaurant for det stedlige folkemuseum , og her har trønderne reddet en perle som mange vil misunne dem.
Det var da også stor glede , da landsmøtedeltakerne møttes med sine damer til felleslunsjen p å Tavern , mens solen glitret i løvet og fjorden lå bl å dypt nedenfor med stenk av sne i fjellene på den andre siden. Skjønt lunsj - ordet passer likesom ikke til det oppbud av gammel norsk gjestebudskost som ble servert , rømmegrøt og spekemat. Jo , gjestebud var det , til og med dram , enda det var midt på dagen og det skulle være landsmøte etterpå .
Banketten.
Møtene var slutt, sammenslutningen vel i havn , skulle man så ikke feste? Stemningen var høy da alle i sin fineste puss møttes i Palmens forgemakker til en drink før man gikk til bords. Den var ikke mindre da man var benket om de festpyntede border, og Willy Hoff ønsket velkommen og utbrakte en skål for æresmedlemmene.
Etter god norsk skikk utbrakte Frithjof Martens Hans Majestet Kongens skål. og man ofret seg så for sine bordfeller og menyens gleder inntil den verste hunger var stillet, og Bjarne Landvik ble introdusert av toastmasteren Roar Helgesen Den nye formann omtalte hvordan de to landsforeninger hver for seg har en anselig alder bak seg , men det lå i luften at en tilnærmelse måtte komme Vi går jo mot en utvikling som vi aldri har hatt make til, og da gjelder det å være sterk Vi må styrke vår posisjon ved å slutte opp om vår nye landsforening, og huske dette også i hverdagen.
Landvik vendte seg så til BLF's avgåtte formann , Kaare Nordby, med en hjertelig takk for hans arbeide for standen og organisasjonen. Han har i sannhet hatt en lang tjenestetid : Først i Oslo bakerlaug , s tyremedlem i BLF fra 1952 og formann fra 1958 - og hele tiden har han hatt ett mål : Arbeidet for standens beste I erkjentlighet ville Bakermestrenes landsforening nu overrekke ham et maleri av Nordby , malt av malerinnen Astri Heiberg174
Mannen s innsats for foreningen vil uvegerli g måtte stille store krav til kvinnen, og fru Nordby ble overrakt blomster med en hjertelig takk fra foreningen for de byrder som også var blitt p ålagt henne.
Kaare Nordby kom i sin takketale inn på hv a det er som gjør at man tar på seg organisasjonsarbeide. Det gir en masse ekstra å tenke på , sorger og bekymringer, og noe må man ofre og gi avkall på. Men for Nordby hadde dette vært en glede på grunn av den vennlighet h a n var blitt møtt med Han var blitt kjent med bakere over hele landet, og han hadde møtt dem ikke bare som fagfolk og kolleger , men som mennesker . Derfor gikk han nu fra sin stilling med en følelse av at organisasjonsarbeidet hadde gitt ham mer enn han hadde ydet .
Fru Nordby takket også for maleriet som ogs å var til henne, samt for de blomster og de vakre ord som Landvik hadde gitt. Hun gjorde seg ogs å til talsmann for de tilreisende damer og takket Trondhjems baker- og konditorlaug for alt som var gjort for dem , med blomster til fru Hoff. Arne Myhre mintes i sin tale de som i 1917 stiftet Norges Conditormestres Landsforening og rettet en hyllest til den tilstedeværende av stifterne, Hugo Tobiasson. Det var sukkerrasjoneringen under den første verdenskrig som hadde fått konditorene til å slutte seg sammen , men det hadde vist seg at organisasjonen hadde varig verdi. Den forening som nu var kommet istand var en naturlig og riktig følge av utviklingen , men det hadde vært fornuftig at man ikke hadde forhastet seg, så at tanke og form hadde fått tid til å modnes Han ville ønske hell og lykke for fellesorganisasjonen
Arnt Hansen meddelte så at Kaare Nordby ved enstemmig beslutning var blitt utnevnt til æresmedlem av BLF, og nevnte et par av de merkesaker som var blitt løst i hans tid, fellespropagandaen for brød og sammenslutningen av de to foreninger.
John Møllhausen ga en tilsvarende hyllest til Arne Myhre, som ble overrakt NCF's hederstegn etter 18 års arbeide til denne forenings beste, hvorav de siste tre år som formann , foruten alt han hadde utrettet innen Oslo Conditorlaug.
Nestformannen i Norske håndverks - og industribedrifters forbund, Frost , overbrakte forbundets og presidentens hilsen og lykkønskning . Han kunne også fortelle at forbundets tidligere visepresident , bakeren Martin Smith Sivertsen, hadde vært gjenstand for stor hyllest da han dagen før hadde fratrådt sitt verv
Og så ,....., det er ikke vår oppgave å være sosietetsre porter , men at damene fikk sin vel fortjente hy llest vil vi ikke unnlate å nevne. Heller ikke at dansen gikk ly stig , og at festen forløp videre i de stiligste former. Til det lysnet av dag er det kans kje vanskelig å si , for det er jo ikke natt i Trondheim på denne velsignede årstid .
Møte i Oslo Bakerlaug og
Oslo Konditor/aug
Den 10 . juni ble arrangert fellesmøte for de to laug i Håndverkerens lokaler, hvor direktør Dawes s kulle redegjøre for utfallet av vårens tariffoppgjør , gi et referat fra landsmøtet i Trondheim , og fortelle om forhandlingene med margarinfabrikkenes landsforening vedrørende kakepropaganda , og om de p laner man har lagt for å samle midler til dette formål.
Da sakene for lengst nu er kjent for « Bakertidende »s lesere ansees det unødvendig å gi noe v idere referat
En hilsen fra Sandefjord
Ja, nå lakker det med dette skoleåret også. 23 juni setter vi s l uttstrek. I 10 måneder har vi s lått opp, langet ut, pisket masser og ru ll et wiener- og butterdeig, p l uss alt det øvrige som omfattes av fagene våre. E levene har vært greie å ha med å gjøre. De h ar vist stor interesse og kommer sikkert til å forsvare sine plasser som fagfolk når tiden kommer D en teoretiske delen av faget er heller ikke g lemt. Den må danne grunnlaget for a ll undervisning. Mangelen på teoretiske kunnskaper kommer ofte først tilsyne når det oppstår feil på va rene. Hvis en ikke kjenner materia lenes sam-
mensetning og de forskjellige stoffers vir kemåte , er det vanskelig å bedømme feilen. Da må det som regel mange prøver til før en kommer fram til det riktige resultat.
Ved yrkesskolen gjennomgår vi de kra vene som stilles til begge fags svenneprøver. Etter I O måneders skole kan en selvfølgelig ikke forlange at elevene skal kunne alt dette, for det dreier seg jo tross alt om 5,-,6 års læretid tilsammen. Elevene får være med på alt sammen og skulle ikke være fremmede for noe av det de kommer til å møte ute i bedriftene.
Når det gjelder kvaliteten på det vi produserer , prøver vi å ho l de en jevn god standard. Vi er oppmerksomme på de store krav som stilles til fagets utøvere idag, ikke minst på grunn av den økende ute landske konkurranse, en konkurranse som ikke skulle være så alvorlig, hvis en utnytter sin faglige dyktighet og samtidig er oppmerksom på reklamens og informasjonens store betydning - I forbindelse med dette drøfter vi her på skolen BrødFakta' s reklamekampanje og prøver å legge inn noe om dette i undervisningen.
Selvbetjenings- og snarkjøpsbutikkene forlanger ferdigpakkede varer. Neste skoleår har vi tenkt å ta kontakt med et firma i emballasjebransjen som kan vise greie og festlige pakninger. En tiltalende innpakning stimulerer kjøpe l ysten
D et er naturlig at elevene lengter etter å bli ferdig med skolen etter 10 måneder. D e er litt skeptiske når læreren sier at sko letiden er den beste tiden vi har. Men det er jo ingen dårlig ting å ønske å komme ut i arbeide.
E levene våre er sikret læreplasser på følgende steder : 3 i Larviksdistriktet, 3 i Telemark, I i Tønsberg , 1 i Stokke, 1 i Oslo , 1 i Sandefjord og 1 på hotell.
I 0. august starter vi opp igjen Kurset er på det
GLASURMASSE
et kvali t etsprodukt til gla sering av kaker og is.
Oslo Kjemiske Industri l•&· var e merk e TELF : SENTR B 33 38 7 --1 L'Orsa & Clausen Næringsm iddelfab ri k DARRES GA TE 3
BAKEFETTBLANDING
Nu mer aktuell enn noensinne,
Pals Bakefettblandinger byr Dem følgende kvalitetsmessige fordeler:
• Uovertruffen konsistens - fordeler seg jevnere i deigen og gir derfor bedre bakemessige resultater , nemlig
• større volum
• saftigere bakverk
• lysere, jevnere krumme
• sprødere skorpe
• betydelig bedre holdbarhet
Sammenlign våre bakefettblandinger med tilsvarende produkter, og De vil merke en tydelig forskjell.
næ rmeste fulltegnet, og elevene kommer fra de forskj elligste kanter i det vidstrakte landet vårt. Sandefjord i juni. Arne Teien (sign.)
Faglærer
Vi takker hjerteligst for ovenstående, som vi h ar fått tilsendt fra Sandar Yrkesskole ved rektor Gi l bu. R ed.
Dagkursus på Teknologisk Institut, København
Bagere og konditorer (5 dagers kursus} 14.-18. september 1964.
O mfa t ter: Hve d e b røds b a g ning af varie r ende me l typer, wienerbrø d , nyere dekorationsmeto d er, tørkaker.
Varighed 30 timer fordelt på 5 dage.
Pris 180 kr.
A ftenkursus p å Tekno lo gisk I nstit u t, Køb en h avn
Dekoratio n og ga rn eri n g. 7. september - 28. oktober 1964.
Omfatter : Nye dekorationsmetoder , egnede til forskellige formål inden for bageri- og konditorfaget. Endvidere vil rørekager b live grundigt behandlet.
Varighed 60 timer fordelt på 8 mandage og 8 onsdage kl. 15-20.
Pris 370 kr.
Ti l me lde lse ske r ti l Tekn olo gis k I nstit u ts sko leafdeling, Hagemannsga d e 2, Kø b en h avn V ., telf Ce . 8760, lokal 200.
Kjemika liebehandling og helsep ørsmål
Overgangen fra naturhusholdning til n ærin gsmiddelindustri har ført til en stigende anve ndelse av kjemikalier i forbinde lse med produksjon og omsetning av matvarer. Når menneskene konsentreres i millionbyer er det ikke til å unngå at næringsmidlene til en viss grad må være lag ervarer, det vil si , de må ha en viss holdbarhet før de kan bli brakt ut til kundene og konsumert. Den raske økning av verdens befolkning krever også at landbruksproduksjonen må stimuleres til det ytterste, hvis man skal klare å frembringe mat nok til a lle de nye millioner. Vi kan nevne kunstgjødsel , et i og for seg misvisende ord, for det man gjør med dette stoff er ikke annet enn påny å tilføre jorden en del av de mineralstoffer som fjernes med avlingene og råde bot på noe av rovdriften. Man vi l naturligvi s også forsøke å unngå de tap som fremkalles ved angrep av planteparasitter og insektsskader under veksten , og senere ved at mugg og b akte rier s lipper til med sitt øde leggelsesverk
D isse motiver er bakgrunnen for innføringen av en h e l de l av de kjemika lier som bruke s innen den moderne næringsmiddelproduksjon - men ikke den hele bakgrunn Av konkurr anse messige grunner tilstreber man også at matvarene skal frembys for kundene med et utseende og en konsistens som er så tiltalende som mulig , og kvaliteten ska l ikk e bare være god, den skal og så være jevn. Vi må erkjenne at det er frembrakt en stor mengde stoffer som har vist seg meget effektive for s ine formål.
P å den annen side er denne utvikling ikke uten sine beten k e lige sider. En del av de stoffer som h ar vært brukt har vist seg å ha, eller kunne føre til, uheldige helsemessige følger. Det skulle synes
11.-21. Septembe 1964
DORTMUND
Opplysninger : Westfalenhalle GmbH 46 Dortmund , Po stfa ch 1130 , Te lefon 22002
klart for enhver at hel semy ndighetene i alle land er oppmerks c mmc på dette og følger utviklingen m eget noye , og man merker ov eralt en tilstramning i dere!' ho l dning Selv om man innser de såkalte tilsetningsstoffers betydning, så vil man ikke ti ll ate deres u h emmede bruk. Det er gjerne to h ovedkrav som sti ll es. For det første må vedkommende stoffs abso l u t te us k ade l ighet være bevis t , og for det annet må den som ønsker å anvende sto ff e t påvise at det h ar en k l ar nyttevirkning .
Den sakkyndige vurdering av eve n tue ll skadelighet av et stoff kan være meget vanske l ig. D et dreier seg jo aldri om akutte giftstoffer, men bare om stoffer som muligens etter tyve, tredve års b ruk kan vise seg å frem b ringe sykdo ms t egn h os for e k sempe l t o av t u sen pe r so n er. Und e r d isse forh o ld m å avg j ø r e lsene o f te b yg g e p å en s kj øn n smess i g v u r d e r ing og en avveining av fle r e mo menter mot h verandre. Man kan fo r e k s e mpe l se at b ruk av konverseringsmidler tillates mere li b era l t i tropiske l and, fordi man regner at de eventue ll e skadevirkninger av disse mid l er er mege t mindre enn de alvorlige bakterieinfeksjoner man e ll ers kunne risikere.
D e i kkesakkyndige , det brede p ubli k u m, h ar intet k jenns k ap t il disse vurderinger og d e r es b akg runn ,
og l ar s in ho ldning preg e av stemningsbetonte motiver. Det er ingen sa k for den so m ønsker det å reise en sterk publikum so pinion mot kjemikalier overhodet , eller mot bestemte anvendelser av dem. Her spil l er det ingen ro ll e om de som reiser saken ikke er sakkyndige e ll er benytter seg av grove forvrengninge r , som d engang da borge r e i amerikanske b yer i for b inde lse med spørs m å let om flu oridering av d rikkevann fikk seg saken fore lagt på en måte som om man ville h a rottegift i dr i kkevannet e ll er ikke !
La oss med dette i erindringen se på den omstrid te kjemika l iebehand l ing av mel. Stort sett er det to forskjellige effekter som ti lsiktes : Enten en b lekning for å gi me let og dermed b rødet et h vi t e r e u tse e n d e, e ll e r en fo rb e drin g av m e l e t s b akeevne , så man f år et stør r e, m e r e ve lh eve t o g por øst br ø d av j evn kva li tet.
T i l d et f ørste formå l b rukes for d et mes te gassformige sto ff er, som avfarver d e gu le farvestoffer som finnes i d en lille meng d e fet o l je som melet inne h o ld er. Noen av kjemikaliene i d enne gruppe bevirker også en « modning » av melet og erstatter derved d en lagringsti d som e ll ers vi ll e være ønske l ig for d et nyma l te me l. St ort se t t d r eie r d e t seg i m idlertid om en «skjønn h e t s oper as jo n», fordi
fra A/L FELLESMEIERIET
Med melkepulver blir De uavheng ig av den daglige melkeleveranse og slipper samtidig eventuelle holdbarhetsproblemer. Fellesmeieriets melkepulver som er lett oppløselig byr på mange fo rdeler. Vi fører flere kvalitetet og gir Dem gjerne nærmere opplysninger. 1FELLESMEIERIET '-/
Schweigaardsgt, 34, Oslo
Telefon 68 19 60
Cn ny landevinning., i
Elektriske nettbåndovner
Vi har den store glede å presentere våre moderne EL VA elektriske nettbåndovner. Med dette produkt har norsk industri gjort en ny landevinning, og vi er stolte over å kunne meddele at ovnene driftsmessig og bakerteknisk står fullt på høyde med de beste utenlandske.
Under konstruksjon og fabrikasjon av disse nettbåndovner har vi valgt utelukkende å gå inn for beste sort materiell og høyeste faglige standard i utførelsen.
Allikevel ligger våre priser rimelig an i forhold til utenlandske ovnsfabrikata.
Vi tilbyr gunstige betalingsvilkår og hurtig levering Vi står til tjeneste med utarbeidelse av prosjekter
Ved kjøp av en norsk ovn vil De kunne dra nytte av vår servicetjeneste.-
Lang garanti
I tillegg til disse ovner leveres også automatiske raskeskap, varmevekslere, transportanlegg og annet spesialutstyr.
den overveiende har med utseendet å gjøre. Her kommer vurderingen inn, og den har falt forskjellig ut : I USA og England ønsker man det hvitest mulige brød , og melblekning er derfor tillatt , idet man mener at man i disse store nasjoner ikke har sett noen som helst helsemessige utslag av bruken av de blekende kjemikalier. I Sverige og Norge har man ikke det samme publikumskrav om brødets hvithet. Det er påvist at blekningen ødelegger en del av melets E-vitamin , og selv om man kan få sitt behov for dette vitamin dekket fra andre kilder har man tatt hensyn til denne sidevirkning hos blekemidlene. Blekningen ansees ikke som noen nødvendig prosess, og den er derfor sløyfet , simpelthen fordi man ikke vil trekke inn flere kjemikalier enn nødvendig.
For de melforbedrende kjemikaliers vedkommende dreier det seg om en klar nyttevirkning De motvirker de nedbrytende krefter som nedsetter melets bakeevne. og ved å regulere tilsetningen ettersom det finnes mer eller mindre av dem, sikrer man ikke bare en bedre, men også en jevnere og mere stabil melkvalitet. Det er ganske mange kjemiske forbindelser som har denne melf o rbedrende
Eventyrlig godt
En fest
evne, men få av dem er i praktisk bruk, nettopp av hensyn til eventuelle helseskadelige virkninger Det som er sikrest i denne henseende, og som også er det alminneligste, er kaliumbromat . Normaldosen er omkring 3 gram pr. 100 kilo mel, eller 30 deler pr million. Under bakingen går dette fullstendig over til kaliumbromid, og hvis man spiser så meget som et kvart kilo hvetebrød pr. dag, fortærer man med dette en mengde på ca. 4 milligram av stoffet ,...- en forsvinnende dose, som helsemessig sett er uten enhver betydning. Det er fastslått at kaliumbromatet ikke angriper noen av melets vitaminer , heller ikke har det noen innvirkning på dets innhold av umettede fettsyrer, og det kan derfor ikke av sunnhetsmessige grunner reises ncen begrunnede innvendinger mot at det brukes.
Man har villet sette de forskjellige allergiske reaksjoner overfor mel i forbindelse med bruken av kjemikalier. Det er to hovedtyper av slike reaksjoner : Astma (og me lsnue) og eksemer. Begge disse hovedtyper har vært kjent lenge før kjemikaliebehandlingens tid, meleksemet er således beskrevet av en italiensk lege for ca . 200 år siden, mens melforbedrere først oppstod i 1920-årene.
De astmatiske reaksjoner fremkommer ved innånding av melstøv, men kan ha forskjellige årsaker.
Det finnes for eksempel b akere som reagerer for hvetemel men ikke for rugmel. eller omvendt. Andre tåler begge disse melsorter , men ikke byggmel. Noen mennesker har en medfødt overømfintlighet, mens andre har en viss motstandskraft som gradvis nedbrytes ved stadig kontakt med melet , inntil allergien bryter ut i voksen alder
Eksemene fremkommer på huden ved direkte kontakt med mel kombinert med fuktighet, altså ved deigarbeide, men ikke ved tørt melstøv, derfor er meleksem ikke vanlig blant møllere Blant bakerne finner man det samme moment med for -
skjellig motstandskraft, som bevirker at eksemet kan melde seg etter forskjelig lang tid i berøring med deiger.
Man har holdepunkter for at enkelte melforbedrende midler kan øke disposisjonen for melekse m Dette er for eksempel tilfellet med en tidliger e meget brukt melforbedrer , nemlig ammoniu m- persulfat Allerede før krigen var man i No rge oppmerksom på dette, og stoffet har siden v æ rt forbudt, mens bromat fremdeles er tillatt.
I en del land , for eksempel Frankrike , har man bes tandig inntatt en avvisende holdning overfor bru k av kjemikalier i mel, og her er ikke engang bro matet tillatt. Nylig har også Vesttyskland innta tt samme standpunkt, til dels som følge av en ste rk publikumsopinion som fra visse kretser var reis t mot kjemikalier overhodet og som ikke besta ndig hvilte på saklig grunnlag ,........, men slike avg jørelser hviler som nevnt på vurderinger og skjønn so m kan falle forskjellig ut fra land til land og ofte er subjektivt preget.
Det er saklig sett intet i veien for at kaliumbromat som melforbedrer kan erstattes av ascorbinsyre , men hittil har den falt noe dyrere i bruk.
Hvor vidt de kjemikalier som brukes til melbehandling idag kan ha øket hyppigheten av allergiske reaksjoner , først og fremst eksemer , er vans kelig å avgjøre. Det er kommet så mange nye ting inn i vårt dag lige liv , plaststoffer, vaskemidler og meget annet, og disse kan i sin tur innvirke på enkelte mennesker og øke deres følsomhet overfor andre stoffer som de tidligere har tålt. Selvsagt må man vise den størst mulige tilbakeholdenhet o v erfor alle de nye ting hvis virkninger man ikke er sikker på, og dette har helsemyndighetene stadig for øye. Men man må på den annen side ikke la seg skremme fra å bruke de nyttige hjelpemidler som man anser ubetenkelige, og fremfor alt er det ikke noen grunn til å la seg hisse opp til et helsehysteri fordi om enkelte mer eller mindre sakkyndige personer gir uttrykk for sine personlige meninger.
Til slutt kan vi tilføye at Arbeidstilsynet som svar på vår forespørsel har opplyst at man ikke i de senere år har registrert noen økning i forekomsten av meleksem hos norske bakere
Stabile og kraftige
SKIENS
AKTIEMØLLE
60 år
En kjent mann i Sandviken , bakermester Arthur Størksen , fylte 60 å r onsdag 10 juni. Han kunne samtidig feire sitt 45-års jubileum i bakerfaget og 30-års jubileum for sin egen bedrift. Størksen gikk i lære hos bakermester H Wiese og tok svennebrev i 1922 I 1934 startet han sin egen bedrift , Helleveiens Bakeri og Konditori , et av de første helt elektriske bakerier i Bergen . Gjennom årene har bedriften opparbeidet en kundekrets s om omfatter det meste av Ytre Sandviken Bakerfaget har for øv rig tradisjoner i familien, og med sønnen Arne er nå tr e dje generasjon av h ån d ver kere kommet inn i faget.
Størksen har hatt flere tillitsverv innen lauget og er nå viseoldermann i Bergens Bakermesterlaug
OKI SYLTETØY
Bringebær, aprik os, ananas, jordbær og rulladefyll
Oslo Kjemiske Indust ri
SENTR.B . 33 38 74
HVIS JEG HADDE
VISST HVA
SOM VILLE
KOMME ...
Tja, - den som bare kunne se litt inn i fremtiden. Helt umulig er det imidlertid ikke, og det viser seg at det alltid er n o e n som aner hva som kommer og forbereder seg i tide. «Han var fremsynt,» - sier vi om en sl ik mann.
Tenker D e på hva fremtiden kan komme til å bety for Deres forretning? Hvorledes har De tenkt å møte den konkurranse som kommer, - som allerede e r kommet? Har De lagt opp Deres planer for utviklingen av Deres produkter f. eks.? Som De vet er det en voldsom utvikling på næringsmiddelmarkedet. Nye produkter dukker stadig opp og gamle velkjente produkter blir bedre og får et større anvendelsesområde! Næringsmiddelindustrien bruker hvert år enorme beløp til utvikling av nye produkter for å stå sterkt i lonkurransen , - FOR A UTKONKURRERE BRØDET OG DE ANDRE BAKERVARENE . Hva gjør så De, ja nettopp D e for å møte denne konkurranse? Stiller De Dem dette spørsmål hver dag: «Er mine varer gode nok til å møte tidens krav hos forbrukerne»?
«Mine produkter er gode nok,» sier De «og ingen vet bedre enn jeg hvilke typer varer mine kunder vil ha .»
Nei, det er vel så.
Men hvis nå kundene likevel en dag finner ut at de liker konkurrentens vare bedre, eller at de foretrekker
knekkebrød eller Corn-Flakes til frokost istedenfor brød fordi de synes brødet er kjedelig? En av årsakene til at brødforbruket i dette land er gått så sterkt tilbake, k ,1 n jo tenkes å være at brødet ikke er aromatisk no't, at det blir fort tørt, at det ikke egner seg til alle formål i tidens kosthold etc. etc. Finnes det f. eks. en brød-type som er spesielt egnet for å ristes? Eller en brødtype som egner seg godt til servering til varm mat, eller en brød-type som egner seg spesielt godt til matpakken fordi det ikke smuldrer?
Mon ikke det likevel ville være klokt å analysere sitt eget produktutvalg med kritiske øyne og deretter legge litt arbeid og omtanke i planleggingen av fr e mt i d e ns vareutvalg. For det tar tid å legge om Vent ikke til det er for sent.
Skulle De trenge hjelp tror vi at bakerlaboratoriet ved Statens Teknologiske Institutt v / dr. techn. Arne Schulerud mer enn gjerne står til disposisjon.
Grunnen til at Brød-Fakta kommer tilbake til dette er at det ikke nytter å øke forbruket av en vare ved hjelp av propaganda hvis ikke den eller de varer det reklameres for ligger på et meget høyt og konkurransedyktig kvalitetsnivå. Og det er meget farlig å si at tingene ikke kan bli be d re Det er det første skritt mot avgrunnen.
BRØD - FAKTA
Smørproduksjon på løpende bånd
Har noen tenkt p å h va det vi l s i å smøre 350 000 s mørbrød? Med andre ord , å skjære opp 1:,.000 s tore br ød i s kiver , smøre dem og legge p å legg på, pakke dem i plastposer og sende dem dit de s kal brukes ?
For an ledning en til denne kjempebespisningen var en sam ling av 15 000 ungdomsmu sikanter til s tevne i O s lo i s lutten av juni, og det var ikke h ve r manns ( eller k vinnes) sak å ta seg av denn e s møringen Vi går ut fra at hel e jobben ble satt ut p å anbud , eller sky ldes det det nære naboskap med Stabbur-Nilsen til å levere pålegg, som gjorde at en restaurant i Fredriksta d p åto k seg jobben?
Nok om det , i « Morgenposten » finner vi en mo rsom liten reportasje om hvordan man klarte biffen Et raskt regnestykke avgjorde h v or meget man skulle beregne pr . musikant , hva som skulle til av brød og pålegg m v., og så ble omkring hundre husmødre , studenter og skoleelever engasjert til å gå i gang Tre av byens bakerier fikk nyte godt av brødleveransene, og så fikk de ansatte lov å begynne Man kan gå ut fra at mange husmødre har en viss trening i å smøre matpakker , men selv de som ikke hadde det fikk raskt takten opp. Selvsagt var ikke det hele unnagjort p å en dag, men dagsrekorden var 69 000 ferdige s mørbrø d i alle fall. Disse ble straks puttet i plastposer og pla se rt i kjølerom, og transporten inn til Oslo foregikk i kjølevogner , så alt kom friskt og fint frem
Restauranten hadde tatt i bruk alle sine selskapslokaler , hvor damene satt tett i tett ved bordene og la smør og leverpostei på med et eneste elegant strøk på hver skive, ja , vi kan greie hundre stykker på ett kvarter , sa en av damene. For ikke å gjøre saken altfor komplisert hadde man innskrenket utvalget av pålegg til fire slags: To sorter pølse, leverpostei og geitost. Men vi kan godt tenke oss at damene så smørbrødskiver svirre for øynene , n å r de endelig kunne lukke dem om kvelden
Grønland får baker
Grønland skal få sin første private bakermester Den danske stat vil selge Den kongelige grønlandske Handels bakeri i Godthåp til bakermester
A. Echwald og hans sønn.
Vi kan føye til at etter h v a en nordmann som har deltatt i en Grønlands - ekspedisjon har fortalt oss, er brød meget popul ær t blant grønlenderne. Det er det mørk e dan s ke rugbr ø d som er mest i
s kudd et, og dette er jo et grovbrød , men tro ss dette herj er tanråten uhyggelig blant de grøn lendere so m bor nær de sivi li serte strøk med handel sm ann og så videre. Fin e tenner finner man bedr e jo lenger man kommer vekk fra siv ili sas jonen . D ette viser oss det interessante faktum at det er nok ikke d en evig gamle di sk u sjon om grovt ell er fint br ød s om er ut s lagsg ivende for be va ringen av tennene
Regneproblemer den bakvendte veien
Vi er vant til å se p å det engelske system for mål og vekt som noe som li gger helt utenfor alminnelig fattee v ne , og regnstykkene med pund, shillings og pence h ører til de verste anstøtstenene for våre s kolebarn Det er hell er ikke lett å fores tille seg hvordan engel ske h å ndverk ere, for eks empel b a kerne , kommer ut av det med alle de rare hulmål og vektlodder de er avhengige av . Men det vi ikke tenker p å, er at det metriske sys tem ser like uo verkommelig ut for engelskmennene En artikkel i « Baker s' Re view» i somme r gir et levende inntrykk av det
For an ledningen til ar tikkelen var en fore s p ørse l fra en leksikonr e dakt ør som vi ll e vi te den riktige vekt p å en « quartern » loff - var det 3½ pund eller 4 pund? Det var til og med en angivelig autoritet som he v det at denne loffen sk ulle veie 4 pund , 8 ounces og 5 dram s ! Det ble sna rt brakt p å det rene at denne loffen hadde veiet 3½ pund siden 1946. F ø r hadde det vært 4 pund , men man hadde satt ned vekten for å slippe å legge p å pri se n Men før dette hadde denne loffen veie t 4 pund Imidlertid fant man ut at « quartern » egentling betydde fjerdeparten av en «stone », og dette s kulle svare til 3 ½ pund. S å nu veier den ber ø mte loff igjen det den skulle , etter at den hadde vært holdt p å en for h øy vekt i et par hundre år.
Men disse regnstykkene hadd e f å tt forfatteren til å grue for alle de problemer so m v ille oppstå hvis man s kulle g å o ve r til det metriske sys tem og si farvel til pund og oun ces, yards, fot og tommer, quarts, pints og ounces ( fl yte nde , som er forskjellige fr a faste) . For ikke å snakke om temperaturene. Man har øye nsynlig beg ynt i værme ldingene i radio å angi Cel si usgr a der , og så ka lt centigrader, ved si d en av d e van lig e F a h renheit. Det kan ennu gå an , heter det , n å r d et opplyses at 10 centigrader svarer til 50 F a hrenheit , men den dag det bare annon se res at temperaturen er 22 centigrader vi l
folk ikke vite om de skal kle seg i vinterfrakk eller badebukse .
Og hva vil skje i bakeriene, om det metriske system skulle bli innført? Alle resepter må lages om, vekter, lodder og målekar samt termometre må erstattes med nye. Og melsekken, som n u ho ld er 280 pund ( lik 127 kilo) vil bli på I 00 ki lo, mens brødvektene må regnes ut i kilo og gram. Ska l man så snakke om brødutbyttet, så måtte vel brødvekten justeres slik at man får 350 halvki l os loff av en I 00 kilos sekk, mens man nu får 350 noe tyngre brød av den større sekk.
Og hva med brødprisene, hvis myntsystemet også skal bli metrisk ? Skal det gå ti pence på en shilling istedenfor tolv, som nu, skal et pund bli ti shilling istedenfor tyve, eller skal man sløyfe pundet helt ?
Det vil sikkert bli meget verre for engelskmennene å tilpasse seg til kilo og liter og meter enn det er for utlendingene å lære seg de engelske enheter , heter det (men her tenker man øyensyn l ig ikke på alle de omregninger som foretas hver eneste dag på tekniske kontorer verden over, når anbud og spesifikasjoner i engelske målesystemer
1 " FRIGI " e l temask i n 150 kg 5 år gammel t i l salgs meget r i melig
Kåre Gottenborg
Våler i Solør
SENT RA LBORD : 4 400
ILLINGSTELEF ON : 4419
skal vurderes)! Man finner det også komisk å sku ll e b e om «en halvliter øl » ! Men det innrømmes riktignok at de metriske system også har sine lyse sider. Prosentregningen vil bli barnelek, og man kan øyeblikke l ig finne ut det rette beløp i drikkepenger til kelnere og sjåfører. Tross dette - det ser ikke greit ut !
- Den kloke er langsom i sin tale og hurtig i sin handling. ( Konfusius)
- Dersom du lukker din dør for alle villfarelser, vil sannheten bli stengt ute. (Tagore)
- Sørg for de kommende dager , men sørg ikke over dem. ( D. G. Monrad)
- Mennesket mangler ikke styrke - det mangler vilje. (Viktor Hugo)
- Den overlegne mann er høflig, men ikke krypende. Den underlegne er krypende, men ikke høflig. ( Konf usius)
- En smukk tanke kan man realisere med det samme, - innen den får tid til å utvikle seg til baktanke
Hvetemel
LAG SJOKOLADEOVERTREKKET SELV OG SPAR SKATTEN
SIGURD ECKLUND
OSLO
PETER LARSEN & CO A/S
Norges egen avl av brødkorn strekker ikke langt Den alt overveiende del av vårt brødkornbehov må derfor dekkes ved import Statens Kornforretning står for importen og sørger for å kjøpe de kvaliteter og typer som passer til mel for norske forhold .
Kornet kommer vesent lig fra :
U S A.
Canada
Sovjetsamveldet
Australia
Argentina
Frankrike
Handelsm ø llene finner fram til kornblandinger som danner grunnlaget for vårt br ødmel.
Våre meltyper er bl.a .:
Hvetemel
Sammalt h vetemel
Rugmel, 85 % rug og 15 % hvete
Sammalt rugmel.
Bakernes eget laboratorium ved Statens Teknologiske Institutt undersøker kvaliteten av det melet som omsettes.
