ltfor lenge har brødet stått i skyggen av andre næringsmidler. Altfor lenge har man regnet med at brød var grunnstammen i kostholdet, noe som alle måtte ha. Så lenge folk levde i en tilstand av knapphet var dette riktig - det er ikke for ingenting at den fjerde bønn i Fadervår omfatter nettopp brødet.
Men tidene har forandret seg. I velferdsstaten er kostbare matvarer blitt tilgjengelige for alle, og den moderne reklame bringer dem frem med slik kraft at brødet trenges i bakgrunnen Og menneskene har ikke noe naturlig instinkt for hva som er sunt eller ikke sunt i matveien. Derfor kan det oppstå feilaktige ernæringstilstander som kan gi seg helsemessige utslag.
Det alvorligste utslag i denne retning er økningen i hjertekar-sykdommene. Så alvorlig var denne økning at helsedirektøren i 1960 nedsatte en komite med ernæringsspesialisten professor R . Nicolaysen som formann , for å utrede den eventuelle sammenheng mellom kostholdet og disse sykdommer. Komiteen avga sin innstilling i vinter, og dens konklu s jon er tydelig og klar : Det er sterke indisier på en sammenheng mellom fettforbruk og hjertesykdomm er. Det er ønskelig å redusere de 40 prosent av kaloriene som idag kommer fra fett, til ca. 30 prosent , og sukkerforbruket bør også gjerne reduseres.
Landsforeningen for kosthold og h e lse har behandlet komiteens innstilling i et par publikasjoner som kan anbefales folk som særlig interesserer seg for disse spørsmål. Den ene, som heter Kosthold og hjertekarsykdommer, inneholder helsedirektørens uttalelse og utdrag av innstillingen, og den annen, som er skrevet av de to komitemedlemmer professorene N. Eeg-Larsen og R. Nicolaysen, heter Kosthold, fett og hjertekarsykdommer, med undertittel: Vurdering, målsetting og råd.
Det er gledelig for bakerne at det fett og sukker som bør sløyfes, anbefales erstattet med mel- og brødvarer. Dette er en seier for brødet, hvis gode ernæringsmessige egenskaper bør innarbeides i publikums bevissthet. Med tanke på den forestående brødpropaganda må det sies at denne anbefaling kunne ikke kommet i et beleiligere øyeblikk.
Berikning av mel og brød
Berikning - ikke noe helt godt ord kan hende , men det er ikke så lett å finne en dekkende norsk oversettelse av det engelske «enrichment ». Man kan ikke si vitaminisering , for « berikning » omfatter noe mer. Om vi sier at det omfatter tilsetning av både mineraler og vitaminer , så kommer vi praksis nærmere. Form å let med berikningen er å tilsette mel, og derigjennem også brød , de næringsstoffer som måtte forsvinne når kornet males ut til hvitt mel. Det er velkjent at en god del av kornets innhold av vitaminer og mineralstoffer er samlet i og nær innunder kornskallet , og når dette siktes fra under formal ingen , taper man en tilsvarende mengde av disse livsviktige næringsstoffer .
Generelt kan man si at berikningen da tar sikte på å tilføre melet så meget av de stoffer som er gått tapt , at melets innhold kommer på høyde med det som finnes i det korn som melet er malt av, men i unntakelsestilfeller kan man også gå høyere. Det er for eksempel ønskelig at spebarn, når de går over til velling og grøt, bør få ganske store tilførsler av jern , og det hender at de vanlige spebarndieter gir for lite - i mange tilfeller er det ikke så meget sammalt som disse små organismene kan tåle , og jerntilførselen kan bli for snau . Da kan man øke jerninnholdet i barnemelet ut over det som finnes i sammalt mel, men det må selvsagt skje under legekontroll.
Undertiden kan man også bruke melet til å skaffe folk tilførsler av stoffer som det viser· seg å være for lite av i det gjennemsnittlige kosthold, selv om korn og melvarer ikke er særlig gode naturlige kilder for disse stoffene Det mest kjente etksempel er kalk. Under den senere del av krigen og i den første tid efterpå hadde vi her i landet en påbudt innblanding av 0 ,4 prosent kalkstensmel i brødmelet, og grunnen til dette var at våre helsemyndigheter fryktet for at befolkningen skulle få
for lite kalk med den knappe ernæring, da melk og ost stort sett forsvant fra kostholdet.
Slike forholdsregler begrenser seg forøvrig ikke bare til krisetider. I Danmark har man for eksempel kalktilsetning til melet den dag idag , da gjennomførte kostholdsundersøkelser har vist at den mat som danskene i alminnelighet spiser kan ligge noe i underkant med hensyn til kalktilførsel. Tilsetning av kalk forekommer også i en del andre land, men er ikke aktuell hos oss , da vi får kalk nok likevel.
Som et kuriosum kan vi nevne at det også er blitt foreslått å tilsette fluor til mel eller brød som et middel i kampen mot tannråten . Det er helt på det rene at fluor i ganske små , nærmere avgrensede mengder , kan nedsette tannråten hos barn med 50-60 prosent Tross motstand fra forskjellig hold vinner fluorideringen av drikkevann stadig større utbredelse , og vannet er også det som ligger best til rette for tilførsel av fluor. Fluoridering av mel og brød er så v idt vi vet ikke prøvet i praksis, men det ville kunne gjennemffo')res uten noen som helst tekniske ulemper , og kontrollen ville også bli overkommelig når tilsetningen skjedde i møllene Endelig kan vi nevne muligheten for å tilsette melet kalk som « motgift » mot det beryktede strontium 90 i tilfelle atomkrig.
Men det var berikningen atv mel under normale forhold vi skulle snakke om. Korn er en rik kilde til B-vitaminer , som det finnes en hel mengde forskjellige av Ikke alle ansees like viktige for mennesker, og det ville i praksis også være vanskelig å tilsette melet alle sammen. De vitaminer som tilsettes er i alminnelighet B 1 , i engelsk sprogbruk kalt thiamin og p å tysk aneurin , samt nikotinsyre. Vitamin B 2 , riboflavin , forekommer ikke så rikelig i kornproduktene og skaffes naturligere via melk og melkeprodukter , men også dette kan tilsettes mel hvis man finner det ønskelig Hertil kommer
Spesial[ orretning en gros for bakerier og conditorier. Kolonial en gros
Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc.
Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg
Dampkjeler , elektriske og underfyrte
Baker- og Konditorovner.
av mineralstoffer jern, og undertiden også kalk, som vi nevnte.
Tilsetningen av disse stoffene kan lett skje i møllene gjennem fint regulerbare doseringsapparater i likhet med dem som brukes for tilsetning av bromat. Dette systemet brukes i Sverige og Danmark. I USA derimot er det bakerne selv som har hånd om tilsetningen , som til dels er en frivillig s ak, men som gjennemføres så å si over alt. For å sikre en riktig dosering leveres her vitamin- og mineralpreparatet i form av tabletter avpasset til deiger av forskjellige størrelser De løses i litt vann og tilsettes under deiglagingen.
Nå vil skeptikerne spørre : Har vi noen nytte av disse tilsetningene ? Er de «kunstige» vitaminene like gode som de naturlige ? La oss da se litt på de erfaringer man har gjort i USA , som var foregangslandet på dette område.
Som vi vet , vil amerikanene ha et hvitt mel. meget hvitere enn det som vi bruker - og tilsvarende meget mer av kornets vitaminer går samtidig tapt for menneskene Blant den fattige befolkning, som i stor utstrekning levde på melvarer , herjet vitaminmangelsykdommene fryktelig i årene før siste krig. I 1928 var det for eksempel hundretusener som led av pellagra , den mangelsykdom som oppstår når man får for lite nikotinsyre ( nikotinsyren sitter i kornet nær skallet, og tapes derfor i størst utstrekning når det lages fint mel). B 1 , eller thiamin, som ved større mangler gir beri-beri, var det også for lite av. Ved siden av de åpenlyse sykdomstilfeller var det mange fler, kanskje ti ganger så mange , som led av skjulte mangler, som ytret seg ved nedsatt velbefinnende, tretthet og dårlig arbeidsevne. Dertil kom jernmangelanemier.
Ut igjennom tredveårene ble det mer og mer klart at kosten ga mindre av angjeldende næringsstoffer enn tidligere, men å få folk til å legge om sine kostvaner er som vi vet en langsiktig oppgave Dermed oppstod tanken på igjen å tilføre melet de stoffer som det var blitt berøvet, og praktisk mulig ble dette da kjemikerne hadde oppklart vitaminenes kjemiske konstitusjon og lærte å fremstille dem i laboratoriet.
Det avgjørende støt ble gitt da Amerika kom med i krigen, for da måtte effektivitet og yteevne opp. Som den øverste sjef for det amerikanske sanitet uttrykte det : Kanonene , flyene, krigsmaskinene er bare den ene vingen i det nasjonale forsvar. Den andre vingen, som er nødvendig for at vi kan heve oss i styrke, er den ting å gjøre våre menn like gode som våre maskiner.
Allerede før USA selv kom med i krigen, i mai
1941, ble det satt opp et program for berikning av mel. og det ble gjort kjent for myndighetene at angjeldende vitaminer nu kunne lages fabrikkmessig.
Tiltaket ble satt i verk som en krigsforanstaltning, men de erfaringer man gjorde under tilstander med knapp og utilstrekkelig ernæring gjorde det i høy grad ønskelig å fortsette. Antall dødsfall av pellagra hadde nemlig falt voldsomt allerede efter de første to år av berikningsprogrammet, og beri-beri kom også under kontroll fortere enn man hadde regnet med. Det reiste seg røster for å lovfeste bruken av berikning, med det resultat at 29 av enkeltstatene i USA nu har slike lover. Selv om oppslutningen forøvrig er frivillig, regnes det med at 96 prosent av alt hvitt brød idag er beriket Og hos oss ? Vi har til dato ikke hatt noe påbud om berikning av mel med vitaminer og mineraler. Grunnen til dette er først og fremst at med den relativt høye utmaling vi har på vårt hvite mel. og med det tilskudd av sammalt mel som vi også bruker, har man ikke ansett det påkrevet. På den annen side viser våre kostholdsundersøkelser at vi med hensyn til vitamin B 1 ligger akkurat i balanse for befolkningen som helhet. Men det er store av-
HVETEMEL
A/S HÆ.GGERNÆ.S VALSEMØLLE
TLF. 16755, TELEGRAMADR,: VALSEMØLLEN, BERGEN
Snehvit Hvetemel
For bedre brød og godt humør
vikelser fra gjennomsnittet , og da er det opplagt at noen må få for lite. Og hvis brødforbruket skulle gå videre ned kan nok saken bli aktuell her også. Men det er en ekstra utgift som vi helst burde unngå. La oss håpe at den propaganda for øket brødforbruk , som nu setter inn, vil klare å snu strømmen, så folk lærer seg til å bruke mer av det fortrinlige næringsmiddel som brødet er.
Småbakerne og konkurransen
Vi har ved flere anledninger vært inne på de vanskeligheter som de mindre bakerforretninger kan møte på grunn av konkurransen fra den industrialiserte bakeridrift og omsetningen gjennom andre kanaler enn bakerbutikkene Det botemiddel man naturlig griper til, og som også synes å være det mest effektive , er samarbeide mellom småbedriftene. Denne gang kan vi fremlegge et nytt og interessant eksempel på et slikt samarbeide
Eksemplet kommer fra Holland, hvor den overveiende del av bakeriproduksjonen har ligget i hendene på de små, håndverksdrevne virksomheter. Storbedriftene har inntil ganske nylig ikke utgjort mere enn en prosent av hele antallet, og hva salget angår , så har håndverkerne stått for 87 prosent av totalomsetningen. Ikke desto mindre er de små bakerier i en vanskelig stilling. Til dels skyldes dette også at det blir mer og mer vanskelig å skaffe arbeidskraft. Prisregulerende inngrep fra myndighetenes side har ført til at lønnsevnen blir dårlig, og de kvalifiserte bakere søker da som rimelig kan være til bedre forhold, enten ved brødfabrikkene som kan by noe høyere lønn, eller rett og slett ved emigrasjon ,....., vi hørte nylig at ikke så få hollandske bakere søker til England.
Av disse grunner er det en hel del småbakerier
som har måttet gi opp . Fra 1954 til 1959 var det 250-300 bakerier pr. år som sluttet , og i årene etterpå er dette tallet steget til 400. Samtidig er det også bygget en rekke hypermoderne brødfabrikker la_ngs den tysk-hollandske grense, og disse betyr selvsagt en øket trusel mot de mindre bakerierne i disse tett befolkede strøk. Denne truselen ble møtt på en bemerkelsesverdig måte i Gouda , hvor tre bakermestre gikk i kompaniskap med fem andre fra nærliggende byer og i fellesskap opprettet et effektivt sentralbakeri som skulle produsere for dem alle. I dette bakeriet ble det anskaffet et sett helautomatisk deiglagings- og oppslagsmaskineri, en gassfyrt gjennomløpsovn og tilhørende maskineri for skjæring og innpakking av de ferdige brød. Fire svenner sørger for hele produksjonen , og inntektene fordeles mellom partene , noe fast, og noe til de enkelte bakerier i forhold til hvor meget bakervarer de tar ut og selger fra sentralbakeriet.
Men selve salget , omsetningen , har også sine problemer. Ettersom kolonialvarebutikker, supermarkeder og selvbetjeningsbutikker tar en stigende del av omsetningen bort fra bakernes og konditorenes egne butikker , måtte man prøve noe nytt ,....., og et eksempel på en slik nyskapning, en virkelig nyskapning , finner man i Schiedam i nærheten av Haag , nemlig et selvbetjeningsbakeri. Et butikklokale på 80 kvadratmeter ble fullstendig innrettet etter selvbetjeningsprinsippet med syv salgsdisker og salgshyller , hvor det side om side finnes innpakket brød , rundstykker og tekaker sammen med annet bakverk , kavringer, konfekt, sjokolade og marmelader. Som i enhver annen butikk av selvbetjeningsbutikker tar kunden en kurv ved inngangen, vandrer rundt og velger selv de varer hun vil ha. Bakerst i lokalet er det en egen liten disk som betjenes av en ekspeditrise , og her selges de brødsorter som ikke er innpakket, samt melk og fløte. Siden det bare er relativt få ting som kan kjøpes ved denne disken, blir det ingen kødannelse, og ekspeditrisen kan til og med få tid til å gi råd og opplysninger til kunder som ber om det. En omstilling som den nevnte krever naturligvis en del plass, men man kan undertiden komme langt på vei bare ved en mindre utvidelse eller ombygning, eller rett og slett ved å omplasere diskene. Innpakkede varer i de åpne disker er en selvfølgelig forutsetning, men uinnpakkede ting kan som nevnt selges ved den disk som er betjent av en kyndig dame. Og eksemplet fra Schiedam er oppmuntrende , for omsetningen steg med femti prosent i løpet av noen få uker.
IIIOIN
Ser de ikke delikate ut?
Fellestur til Olympia utstillingen i London
I samarbeide med Winges Reisebyrå vil Norsk Bakertidende innby alle sine lesere, abonnenter og annonsører til en Londonreise i dagene 29. september til 3. oktober.
Tanken er å chartre et fly, enten en DC maskin eller en Metropolitan slik at man kan ta med ca. 50 passasjerer efter noen lunde samme mønster som den vellykkede London-reisen i 1959. Men denne gang håper vi at alle skal få bo på samme hotell, i det centrale London.
Detaljer om turen vil vi først kunne bringe i vårt augustnummer, men da påmeldingsfristen blir knapp vil vi be alle interesserte om å ta kontakt med Winges Reisebyrås hovedkontor eller ett av avdelingskontorene snarest for opplys. ninger om turen.
Vi kommer som sagt tilbake med nærmere omtale og program senere, men det haster med oversikt over interessen for turen som vi ønsker alle velkommen til.
A.D.
Markedets overlegent beste produkt på sitt område !
P.T. Bakefettblanding gir f.eks. rundstykker som De ikke har sett maken til !
Vi anbefaler Dem å prøve dette produkt snarest !
De vil bli forbauset over resultatene !
Studer vår nye brosjyre !
BAKEFETTBLANDING
Yrkesskolen i Kristiansand får egen linje for bakere og konditorer
Når 2. byggetrinn ved Yrkesskolen i Kristiansand starter ved skoleårets begynnelse i august, har man også egen linje for baker- og konditorfaget. Dette representerer jo en nyskapning , og i bransjekretser er man en smule spent på hvordan oppslutningen om dette kurset blir
Kurset skulle by de beste muligheter for de unge . Her kan man gå rett ut av folkeskolen og over i en solid 10-måneders yrkesutdannelse
De I O måneder blir regnet for 14 måneder i lærlingetiden , og elevene skulle alle være garantert arbeid ved kursets avslutning .
På et møte i næringen nylig ble det opplyst at det var et umiddelbart behov for 8-9 lærlinger i faget bare i Kristians and.
12 elever.
Ved yrkesskolen kan det tas opp 12 elever, og dette er ment å skulle dekke behovet for begge Agder-fylkene. I og med gjennomføringen av den 9-årige skolen i Kristiansand vil man iår « gå glipp av» et helt årskull, idet det ikke blir noen avgangsklasser inneværende år. Dette vil muligens komme til å sette sine spor når det gjelder søkningen til kurset.
Baker- og konditor-linjen er nå opprettet i Tromsø , Gjøvik, Fredrikstad, Stavanger og Sandefjord , og kursene har på disse steder vært litt av en suksess. Når står altså Kristiansand for tur.
« Det fineste i byen »
På en liten befaring med representanter for baker- og konditorlauget fikk man et lite innblikk i hvilke arbeidsforhold elevene kommer til å arbeide under.
ESSENSER DRESSING PYNT
Det blir byens flotteste bakeribedrift, uttrykte bransjens egne folk det. I den nye fl øy en i Yrkesskolen, som skal tas i bruk til høsten , får elevene ca. 200 kvadratmeter å tumle seg på , med de mest moderne maskiner , blant annet vi l de få et godt innblikk i fryseteknikk som har vunnet så stor innpass i faget, ja, faktisk har revolusjonert det I og med at 2. byggetrinn kan tas i bruk ved Yrkesskolen kan den gamle læ rlingeskolen nedlegges , og man kan gå o ver til dagkurs Som det hittil har vært , har lærlingene måttet gå i lære hos mesteren om dagen og så ta aftenundervisning i minst 3 år.
Fordelen ved konsentrert undervisning om dagen over 10 måneder skulle være innlysende.
Alt skulle således ligge vel til rette for stor oppslutning om det påtenkte I 0-måneders kurs. Elever fra mer fjerntliggende steder kan påregne studielån Lærer blir yrkeslærer Leif Christi ansen. Han er kristiansander , for øyeblikket ansatt ved yrkesskolen i Fredrikstad.
( « Chri stianssands Tidende » ) .
Amerikanske "Donuts "
Navnet «donut » er en amerikanisert skrivemåte for «doughnut » hvilket direkte oversatt betyr deignøtt Hos os bruker vi ikke dette navnet, men snakker rett og slett om smultringer Ringene er en populær vare hos oss, men ennu mere utbredt er de i USA. hvor de også blir utstyrt på forskjellige lokkende måter . Foruten ringene slik som de kommer fra kokeren kan man få dem glasert med melisglasur eller annen gla s ur , sjokoladeglasur , eller glasert og strødd med kokos.
Mens det hos oss er vanlig å heve ringene med bakepulver , lage s de i Amerika iallfall for en stor
dels vedkommende av gjærhevede deiger. At produksjonen er automatisert, kan en nesten tenke seg. Man kjøper fra et maskinfirma en fullt ferdig «line» hvor deigen tas inn i den ene enden , de utstukne ringer føres frem gjennom kokebadet og snues automatisk når de er stek t på den ene siden, tas opp og føres videre på bånd hvor de drypper av seg og kjøles , passerer en glaseringsmaskin og om man så vil. til slutt lar ringene gå gjennom en pakkemaskin som pakker ringene i ønsket antall i fikse små kartonger eller andre pakninger.
Det sier seg selv at det stilles store krav til råstoffene ved slik mekanisert produksjon De må være av helt jevn kvalitet, hvis ikke ringenes volum og fasong skal variere. Slikt noe tåles nemlig ikke i USA, alle ringer skal være like som vanndråper. Derfor er det heller ikke vanlig at amerikanske bakere mikser sine råstoffer selv. De kjøper ferdigmikser i sekkevis fra de store møllekonserner som har spesialisert seg på denne artikkel og legger et stort arbeide i å få alle leveringer pinlig nøyaktig like. Alle råvarer gjennomgår en omhyggelig laboratorieprøvning. Særlig hvetemelet, som jo er bæreren av deigenes viktigste egenskaper. blir nøye prøvet, og flere hvetemelsorter blir satt sammen i forut beregnede blandingsforhold, og den ferdige
blanding kontrollert med de fineste måleinstrumenter for å være sikker på at kvaliteten er helt konstant. Tils varende arbeide legges også i sammensetningen av det fett som ringene skal kokes i, det må ikke oppsuges for meget av ringenet, ikke ryke i generende grad, og holde seg lengst mulig ved koketemperaturen uten å tape i smak og kvalitet. Det ligger faktisk mange års forskningsarbeider bak utviklingen av en slik storartikkel som «donuts » er i dag.
Av dette følger at bakerens besvær med fremstillingen blir den minst mulige. Hans største bekymring er kanskje å klare avdragene på maskineriet, for det er ingen billig affære å skaffe seg et slikt helautomatisk anlegg. Men så stor som etterspørselen er, later det til at donutproduksjonen i alminnelighet er en god forretning.
Nylig har amerikanerne gjort et fremstøt for å skape et marked for sine donuts i Spania. Bakgrunnen er nok den at det til dette produkt kreves et kraftig hvetemel med høyt proteininnhold. Den spanske hveten i seg selv er ikke riktig kraftig nok, men den kan bli det hvis den blandes i rette forhold med kraftig amerikansk hvete , og dermed har man en ny avsetningsmulighet for denne.
Så gjaldt det bare å få spanierne til å like det
46 I11tema t1011al Bak er- og Konditorutstilling 1963
Olympia London
28. september-3. oktober åpent fra kl 10 form. til kl 18 e.111., unntatt torsdag 1. oktober da utstil!t"ngen vil være åpen inntil kl 20 (Stengt søndag 29. september)
Utenlandske besøk end e vil få spesielle adgangskort ved ;inkomsten, eller ved å henvend e seg ril informasjonscentret ved inngangen til N ational Hall ved ankomst e n, hvor man også vil få alle detaljer om utstillingen samt katalog, ,,Club" billetter etc. Tolk disponere s.
D e nne ut st illing vil r epr ese ntere demonstrasjon av de sist e nyhet er, m as kiner, mat eriell, råstoft og spesielle ingredienser av enhver art for bakerier og konditorier.
Utstilling en arrangeres av de led e nde bransjesammenslutninger og presenterer: Den nasjonale brød- og konditorkonkurranse fremstillet ved håndverkere fra inn- og utland og et fullverdig arbeidende bakeri med butikk som understreker nødvendigheten av "layout" og flyt i produksjonen .
Dette er en omfattende utstilling som d ekker alle sider av bransjen - som ingen baker eller konditor, stor eller liten, har råd til å unnvære.
Alle spørsmål vil bli besvart omgående, og bes adresserer til arrangørene:
The Trades' Markets And Exhibitions Limited, Commonwealth House, 1-19 Oxford Street, London W . C.1. Tlf Chancery 9011
nye produkt. Først sikret man seg samarbeide med spanske møllere og bakere og dannet en organisasjon hvor også amerikanske interesser gikk inn , og så satte man igang en propagandaaksjon Opptakten ble gjort ved et stort landbruksmarked som ble holdt i Madrid forrige sommer, og hvor USA hadde en egen paviljong
Her hadde man en stand hvor en automatisert produksjonslinje laget 10 000 donuts om dagen , alt importert fra USA, og alt som ble laget ble delt ut til de besøkende på markedet.
Ringene slo så godt an at man straks kunne gå til første trin i sin utbygningsplan, og etablere den første fabrikk i Barcelona. Men som vi nevnte, det rette råstoff er en livsbetingelse for et vellykket produkt. Derfor bygget man en egen fabrikk til fremstilling av donutmix, basert på spansk og importert amerikansk hvete, og amerikanerne stilte all sin erfaring til disposisjon til vurdering av melkvalitetene og den rette blanding av råstoffene.
De donuts som produseres i Barcelona går til restauranter, butikker og serveringslokaler, og de er så populære at man snart må utvide for å kunne dekke etterspørselen. Og den spansk-amerikanske organisasjon planlegger reklamekampanjer i Mad-
rid og en rekke andre større byer, så snart får man vel amerikanske donuts over hele Spania.
Ny lukkeetikett for plastpakket brød
De vanndamptette plastpakninger for brød bebegynner å få en viss utbredelse også her hjemme. Pakningene egner seg til brød som skal holde seg mykt, altså fortrinsvis brød hvor man ikke stiller noe krav til skorpe, slik som den amerikanske loffen er en så typisk representant for. De moderne pakninger av denne art er ofte også slik at brødet pakkes oppskåret. Husmoren kan da bare ta ut av pakken det antall skiver hun trenger og derpå lukke pakningen igjen, men det er denne lukkingen som undertiden ikke blir tett nok. Visse sjanser for uttørring av den ytterste gjenværende skiven er det altså.
For formbrød utføres gjerne pakningen slik at plaststykket slåes om brødet og brettes sammen over begge ender av brødet. Bretten kan så lukkes med en påklebet etikett, som gjerne er påtrykt firmanavn og annet utstyr. Det vanlige er at når denne først er revet løs, kan den ikke festes igjen, men nu har det verdenskjente konsern Dupont Company i USA laget en ny type etikett som igjen
fra A/L FELLESMEIERIET
Med melkepulver blir De uavhengig av den daglige melkeleveranse og slipper samtidig eventuelle holdbarhetsproblemer. Fellesmeieriets melkepulver som er lett oppløselig byr på mange fordeler. Vi fører flere kvaliteter og gir Dem gjerne nærmere opplysninger.
Schweigaardsgt 34, Oslo Telefon 6819 60
kan klebes på pakningen . Det nye ved den er klebemidlet, som er trykkfølsomt.
Har man altså en gang åpnet pakken og revet etiketten løs så vikler man cellofanfilmen om brødet igjen og bretter den sammen, legger etikettlappen over bretten og trykker til. så sitter den fast igjen. Dermed skulle altså brødet være sikret mot uttørring helt til siste skive. Og klebemidlet beholder sin klebeevne både ved høy og lav temperatur, i fuktig som i tørt klima.
Påsettingen av etikettene kan skje automatisk ved et spesialapparat som kan kombineres ved de automatiske pakkemaskiner. Når cellofanen er viklet om brødet trer en fotocelle i funksjon og aktiverer etiketteringsmaskinen, som løsner en etikett fra det midlertidige underlag den er festet til og setter den på riktig plass på enden av brødet. Det trenges bare en liten forandring av de vanlige automatiske pakkemaskiner for å føye til den nye lukkemaskin.
Norske bakere som måtte ha interesse av nærmere opplysninger kan få disse ved å henvende seg til Great Plains Wheat, Inc ., Coolsingel 6 , Rotterdam, Nederland.
Metalldetektorer i næringsmiddelindustrien
Noe av det verste en baker kan komme ut for er fremmedlegemer i varene . En binders . en spiker eller hva det kan være, skaffer alltid ubehageligheter. Undertiden resulterer det i krav om refusjon av en tannlegeregning fra en forarget kundes side, men selv om « funnet » ikke fører til ødelagte tenner, har det lett for å komme i avisen eller bli rapportert til det stedlige helseråd. Når man tenker på de millioner av brød som konsumeres, må det heldigvis sies at « funnprosenten » er mer enn liten, som vel er, og fornuftige mennesker vil lett innse at hvis noe slikt forekommer, bør det innord-
nes under begrepet hendelige uhell. Men allikevel. at disse uhell er ytterst ubehagelige, kan ingen komme fra, og all mulig påpasselighet er påkrevet for å unngå dem.
Problemet er forresten ikke spesifikt for bakerne . Det er like aktuelt for all næringsmiddelindustri, og det går videre til andre industrier, hvor en metallbit på avveier kan forårsake store ødeleggelser på maskineri, eller til og med fremkalle støveksplosjoner og branner.
Men man har nu også midler til å gardere seg mot slike vagabonderende metallbiter , enten det er jern eller andre metaller det er tale om . For en tid siden mottok vi en brosjyre fra Standard Telefon & Kabelfabrik A / S, som beskriver de såkalte Cintel metalldetektorer og bruken av dem.
Naturligvis er det et elektronisk apparat det er tale om. Det består av tre deler , søke hodet , forsterker- og releanlegg. og kraftaggregatet. Søkehodet kan gis forskjellig form etter den anvendelse det skal ha, men det enkleste i forbindelse med stykk produksjon er å la vareenhetene vandre på et transportbånd gjennom et søkehode som er forsynt med et « vindu» som varene løper igjennom. Da alt metall må være bannlyst , kan transportbån-
T elegr.adr.: STAFETT"
COLON IALVARER MEL
BAKERIARTIKLER
det ikke skjøtes med remlåser av metall. men det finnes så mange måter til metallfri skjøting av slike bånd at dette ikke er noe problem.
Inni søkehodet er innbygget et spolesystem som generer et elektromagnetisk felt. som dekker hele «vinduet». Normalt er dette feltet i elektrisk balanse. men hvis en bite av ett eller annet metall. magnetisk eller ikke magnetisk kommer inn i feltet. forstyrres likevekten. så det oppstår en spenning over inngangen til forsterkeren.
Forsterkeren har til oppg;ive å forsterke de impulser som oppstår i tilstrekkelig grad til å drive et rele . Når dette releet virker setter det for det første igang et alarmsystem en ringeklokke. lampe eller sirene. det kan stanse båndet, eller det kan brukes til å sette igang et utkasterapparat som automatisk fjerner den vareenheten som inneholder metallstykket. Her finnes flere systemer å velge mellom, alt etter hva som passer best i det foreliggende tilfelle.
Endelig hører et eget kraftaggregat til apparatet Dette er gjort for å være uavhengig av variasjoner i nettspenningen og de belastningssjokk som ofte forekommer i industrien.
Apparater av den beskrevne type har gått sin seiersgang over verden. og de er installert i næringsmiddelfabrikker av mange forskjellige slag , deriblant store bakerier og konditorier. kjeksfabrikker m ø ller , margarinfabrikker , gjærfabrikker m. m.
God ide
Danskene har en institusjon som kalles for Monopoltilsynet, og den er etter hva det ser ut omtrent like populær som vårt Prisdirektorat er hos oss. Der forekommer iallfall prisfastsettelser iblant som de næringsdrivende ikke riktig får til å stemme med deres egne kalkyler
Blant annet har man maksimalpriser på rugbrød, ja. danskene har hatt dem en god stund nu . og bakerne ø st for Storebelt som er hårdest rammet , har ved mange anledninger gitt uttrykk for sin misnøye. Men det er ikke bare bakerne som har hatt noe på hjertet. En som kanskje best har gitt uttrykk for storheten i bagatellene , er Den Gyldenblonde i «Berlingske Tidende » engang ifjor høst : «Takket være Monopoltilsynet er vi nu alle sikret det daglige brød og hvis vi legger de penger vi sparer ved prisnedsettelsen til side i 10 år. vil vi få råd til en dram pinsemorgen 1973 » . Men den tanken som vår kollega « Dansk Bager- og Konditortidende» fremsetter i samme anlednin9
kunne sikkert også ha sin misjon hos oss Mangen gang har vi undret oss på om omkostningene v ed de mange reguleringer og kontrollordninger står i forhold til det som man vinner. og hvorfor ikke følge den danske tanke videre :
Det bør nedsettes et utvalg av representanter for næringslivet. som skal kontrollere om de utgifter som samfunnet har til sentraladministrasjon råd og nemnder , nu ogs å er godt og riktig anvendt . For det første må tte det undersøke s om de menn som går inn i alle disse stillinger og så har tid og evne til å skjøtte dem riktig. Vi har noe som heter « bein ». bistillinger . medlemskap i styrer og komiteer og så videre Meget av dette arbeide er naturligvis riktig og nødvendig. og det er naturlig at man trekker veksler på folk med innsikt og dyktighet ut over det vanlige Men det finnes vel en del slike som lar seg friste eller o v ertale til å ta på seg mer enn de med rimelighet kan rekke over og som vår danske kollega sier. « det er en forbrytelse mot sa mfunnet å påta seg et embede som man mangler tid og evne til å vareta ».
Og så er det de mange regulerings- eg kontrollordninger . De er naturligvis innført med de beste motiver. men de skal alle sammen administreres Dette vil si kontorer. flere kontorer og flere funksjonærer . Det offentlige holder n æ ringslivet under stadig oppsikt. Enn om man s nudde tingen på hodet ? Enn om næringslivet begynte å holde den offentlige kontroll under oppsikt ? Om man for hver enkelt kontrollordning regnet ut hva den koster , og så objektivt som mulig legger frem for offentligheten svart p å h v itt h v a disse omkostninger beløper seg til. og veier dem i forhold til de fordeler . økonomiske eller andre. som vedkommende ordning kan gi ?
Hele vårt system av lover og forskrifter påbud og forbud er så innviklet at det godt skal gjøres å holde rede på alt sammen. Vi mistenker også at det er mangen komiteutredning som er havnet i en departemental skuff og aldri kommer videre. Vi må minnes et stående ordtak hos en svensk professor hvis undervisning vi engang fulgte :Kan Ni inte gora det enklare ? En privat institusjon til å kontrollere kontrollen - en virkelig fornøyelig tanke
Intet er så galt at det ikke kunne ha væ rt verre.
Man må frisere sannheten før noen vil tro den , (Edgar Faure)
B 0 N N E T
Piskemaskiner
20 - 20/10 liter
30 - 30/15 "
45 - 45/25 li
65 - 65/35 li
95 - 95/45 li
Solid - driftsikker - · Moderne formgivning. Kjeler i rustfritt stål. Illustrasjonen viser en Bonnet 45 liter med trinnløs variabel hastighet. Stort utvalg av hjelpeapparater.
Bakeriforhold i Frankrike
Vi har tidligere av og til streifet inn på franske forhold i «Bakertidende», fortalt om hvordan pariserloffen i virkeligheten skal lages og så videre. Denne gangen kommer vi igjen med noen videre opplysninger. For å begynne med statistikken, så hadde de 45.5 millioner franskmenn mere enn 54 000 bakere til å skaffe seg brød ...- alt i alt spiste de 4 , 7 millioner tonn brød i 1959, slett ikke noen liten mengde. Det er rundt regnet 100 000 mann som er beskjeftiget i bakerinæringen.
Frankrike er ett av de land hvor bakeridriften fremdeles overveiende er preget av de håndverksmessige små bedrifter , og dette er lett å skjønne når man tenker på hvordan folks krav er med hensyn til brød. Det legges stor vekt på en god, sprø skorpe, og skal dette kunne holde, må brødet kunne leveres ferskt til enhver tid. Vi ga engang i «Bakertidende» et glimt av hvordan arbeidsdagen fortoner seg for en fransk baker, og her hørte vi blant annet at den samme kunde gjorde både to og tre besøk i butikken daglig for at mannen skulle få brødet helt ferskt.
Ikke så å forstå at det ikke fin nes storbakerier. De er der, og de er til og med særdeles godt utrustet, noen av dem er nesten helautomatiske å regne for. Men det gjelder for så å si alle at de arbeider for spesielle institusjoner , til sykehus, fengsler , kantiner, store restauranter osv. Og tilsammenlagt dekker brødfabrikkenes produksjon for tiden ikke mer enn ca. 3 prosent av totalproduksjonen. På den annen side er det mange av de små bakerier som fremdeles holder til i gamle og til dels hygienisk utilfredsstillende lokaler og arbeider primitivt, med foreldet utstyr og overveiende håndarbeide, og dette kan de altså gjøre nettopp fordi det store publikum er så helt avhengig av det ovnsferske brød.
Bakermestrene er godt organisert og har omtrent
100 regionale sammenslutninger fordelt over hele landet, mens brødfabrikkene har sin egen organisasjon. Begge grupper er samlet i en felles landsforening, som også representerer bakerfagets interesser i alle spørsmål overfor de offentlige myndigheter.
Brødforbruket går ned i Frankrike som andre steder, man finner en reduksjon på hele 25 prosent i forhold til førkrigstiden. Hittil har ikke bakerne merket så meget til dette, da totalen holder seg oppe som følge av befolkningstilveksten, og med et brødforbruk på ca. 275 gram brød pr. hode om dagen ligger man fremdeles et godt stykke foran sine vesteuropeiske naboer. Som vi før har nevnt, har man også satt i gang en energisk aksjon for å motarbeide publikums feilaktige forestillinger om brødet og prøve å snu stemningen til fordel for et større brødforbruk.
I valget av brødsorter har det skjedd visse forandringer siden før krigen. Særlig på landet holdt man seg dengang til stort brød av forskjellig slags, men dette har nu gått tilbake til fordel for «fantasibrød», og en merker seg at etterspørselen etter småbrød er stigende.
Melforbruket dekkes i sin helhet av landets egen hvete. Det finnes visse formalingsforskrifter, men når det gjelder spesialmel er formalingen fri. Bakerne kan fritt velge hvilken leverandør de vil ta sitt mel fra, og likeså hvilke meltyper de vil bruke, men i praksis arter det seg gjerne slik at man kjøper fra nærmeste mølle. Møllene på sin side betjener da sin kundekrets, som for den aller største dels vedkommende ligger innen en omkrets på 20-30 kilometer, direkte pr. lastebil, og mellomhandlere eller melgrossister er derfor et temmelig ukjent begrep.
De offentlige bestemmelscer om mel er korte og greie. Melet kan inneholde inntil 16 prosent vann, og askeinnholdet må ikke overstige 0,65 prosent av tørrstoffet. Dette gir ca. 0,55 prosent i det fuktige mel, eller omtrent det samme som vi har hos
OKI SPESIAL-PULVERE
BORGAR's KAKE MARGARIN
gir lett bakverk med herlig aroma
KAKE MARGARIN
I O G A H A G A I N F A 8 I K K /1/L F~ED~IKSTA0°0SLO
Borgar KAKE margarin gir lett bakverk med stort volum - og en herlig aroma. Derfor er kundene så begeistret for mine formkaker og småkaker.
ET GODT TIPS
Til småkaker kan det være en fordel å blande KAKE margarin med Basen som har høyere herdningsgrad og smeltepunkt.
Det finnes en BORGAR
MARGARIN til
ethvert behov.
KEMPER ANLEGG,
KEMPER BRØDAGGREGAT
KEMPER ELTEMASKIN
KEMPER SIKTEMASKIN
Spør Deres kolleger om Kemper-produktene !
Lengst fremme - Kvalitetsmessig ingen bedre!
oss, men i Frankrike er dette altså en maksimalverdi, og den langt overveiende del av melet er nok adskillig lysere. Som vi vet er mørkt mel, for ikke å snakke om sammalt, en vederstyggelighet !
Blant brødsortene er nok de lange, de av pariserlofftypen, de som vi er mest fortrolig ved, og dem finnes det flere typer av De største veier ca. 700 gram og kan v æ re hele sytti sentimeter lange, eller vi har dem p å ca 300 gram, enten 40-50 sentimeter, eller noe tykkere og 20 cm. lange. De minste, som heter ficeller, veier bare 100 gram og er 20-30 cm lange
Det som forekommer av brød med sammalt mel regnes i gruppen spesialbrød og dietbrød sammen med saltfritt brød, diabetikerbrød og denslags, men det går svært lite av det.
Endelig har vi den stadig voksende gruppe av småbrød og finbakverk , hvor vi finner slike ting som «croissants» og forskjellige slags horn av fettog sukkerrikere deiger.
Franskmennene har meget strenge restriksjoner med hensyn til h v a mel og brød må inneholde Enhver form for kjemikaliebehandling er således forbudt , man får ikke bleke melet, og heller ikke tilsette melforbedrere som kaliumbromat. Bakeren må greie seg med «naturlige » hjelpemidler , det vil i praksis si at han kan bruke litt maltekstrakt ved siden av mel, vann, gjær og salt. I spesialdeigene brukes fett og sukker, eventuelt melk.
Hevleggingen, som før var alminnelig , går etterhånden tilbake til fordel for direkte deig føringer, men deigene må iallfall ligge lenge, tre-fire timer er minimum . Først fylles vann og salt i eltekaret, så gjæren rørt ut i vann , og derpå mel for å få den konsistens som ønskes. Det er vanlig å la eltingen foregå i to etapper : Først arbeides deigen 10-15 minutter til den er homogen, og så får den ligge fem minutters tid Så arbeides den intensivt videre i 5-10 minutter til, og under denne annen fase kan man rette opp konsistensen med mere mel eller vann, hvis det finnes nødvendig
Deigene føres kalde, 22 grader ansees for riktig temperatur. Oppslaget krever omhu, de lange brødsortene må gjerne virkes opp i to etapper for at man skal få dem ut i full lengde. Melet er slapt og svakt etter v åre forhold, og det regnes ikke som noen fordel å utvikle noen egentlig strevhet i deigen. Deigene er også meget løse.
Det brukes meget varme ovner, 270-280 grader er vanlig Det gjelder at varmen trenger raskt igjennom brødene, og steketidene er korte. Et 300 grams langt brød er for eksempel ferdig på
I 2- I 3 minutter, men de st ø rste med 700 grams vekt krever 25-30 minutter
Det franske brød har ord på seg for å være meget godt, og fremheves som særdeles rikt på aroma. Når dette er mulig til tross for det s lappe og svake mel som er det eneste man har å bake av, så skyldes det nok at de franske bakere har visst å utvikle metoder som i s ærlig grad er tilpasset den slags mel. Den lange deigføring , de kjølige deiger hjelper til å utvikle deigegen s kapene i ønsket retning, og den raske stekning av en løs deig i en varm ovn gir saftig innmat sammen med en sprø , aromatisk s korpe
Viktig overenskomst for amerikanske bakere
Det amerikanske baker- og konditorforbundet har inngått tre overenskomster som inneholder bestemmelser om erstatning til arbeidere som blir overflødige når avdelinger legges ned eller slått sammen på grunn av automasjon Forbundet betrakter disse bestemmelsene som et a v gjørende gjennombrudd i de kollektive forhandlingene.
Det er avdelingene i Newark , Chicago og Paterson som i fellesskap har inngått avtalen som omfatter 2000 arbeidere. De som bli ledige som følge a v automasjonen e I. , får lønn i 10 uker til arbeidere som har vært ansatt i mer enn tre år.
I Chicago ble avtalen inngått etter at avdelingens 1350 medlemmer hadde streiket fem dager i de I 4 fabrikkene. Avtalen er to-årig og ga en lønnsøkning på I O cents i timen og ytterligere 9 cents timen i hvert av de to årene. Arbeidere med mer enn 25 års tjeneste får fire ukers ferie med full lønn ( « Næringsmiddelarbeidere n» )
Kooperasjonen konsentrerer videre
Verdal Samvirkelag har nå fått forhåndsløfte om byggetillatelse i 2 halvår i år for det planlagte sentralbakeriet som skal oppføres i Verdal og som skal dekke det samme distrikt som A / L Fellesproduksjon - eventuelt et større distrikt. Det nye sentralbakeriet vil kreve en investering p å over en million kroner. Byggearbeidene skal settes i gang så snart som mulig og man håper at bakeriet vil være produksjonsklart innen neste høst, opplyser formannen i styret for Verdal Samvirkelig , bonde Jarle Benum til Trønder-Avisa.
- Reisingen av det nye s entralbakeriet er et
ledd i Verdal Samvirkelags arbeid for å rasjonalisere og effektivisere sin virksomhet, sier Benum. Sentralbakeriet, som skal oppføres på industriområdet på Tinden i Verdal, får en gulvflate på 700 kvadratmeter - i en etasje. Bygget vil komme på ca. 650 000 kroner - og med maskiner, ovner og tilbehør vil det kreves en investering på 1-1,2 millioner kroner Det nye bakeriet vil delvis levere varene pakket - beregnet på selvbetjeningsbutikker. Det nye bakeriet kommer til å bestå av to a v delinger - et konditori og en moderne brødfabrikk, forteller Benum.
På årsmøtet i Moss Kooperative Bakeri og Konditori fikk styret fullmakt til å foreta de forretningsmessige disposisjoner som er nødvendige for å skaffe bakeriet nye produksjonslokaler. Styret vil se på de forskjellige mulighetene som foreligger, og det er gode muligheter for å få kjøpt et bygg slik at de nye lokalene kan være ervervet allerede 1963.
Ca. 200 mennesker var møtt opp på årsmøtet som ble holdt i Moss Hotell. Årsmøtesakene, beretning og regnskap ble enstemmig vedtatt. Det ble gjenvalg av styret, som består av Ragnar Ja-
~,rOR-MS
Ø
CHEM.JABORATORIUM
EttJblert 1197
Telefon: '8 H 71
BAKERIARTIKLER
Spesialilel:
Vi anbefaler i dag: Bakepulver
cobsen, formann , Ole Larsen, William Wilhelmsen, Johan Engebretsen og Borghild Henriksen.
Om driften i året som har gått, heter det bl. a. at utgiftene har steget betraktelig, men regnskapet for bakeriet må betegnes som godt.
7 forbruksforeninger og samvirkelig på Jæren har nylig stiftet Jæren Fellesbakeri A/L med sikte på et stort, moderne nybygg for drift av bakeri og konditori.
- Vi har sikret oss en tomt på 6,6 mål på Brueland like ved Sandnes, opplyser bestyrer L. Vatsendvik som er valgt til styreformann i det nye andelslaget og som også er formann i byggekomiteen for det nye bygget.
- Mer om selve planene ?
- Det er ennå for tidlig å uttale seg nærmere om planene. Men vi tar sikte på vel 2 millioner i årlig omsetning av baker- og konditorvarer. Det er også muligheter for at ytterligere flere forbruksforeninger vil slutte seg til det nye fellestiltaket, sier bestyrer L. Vatsendvik.
Brødfabrikken Grenland Samvirkelag som bygger i Grenmarsgate vil etter planen kunne starte (Forts. side 182)
Snehvit
Hvetemel
Eventyrlig godt
En fest å bake med .S VAKSDAL MØLLE IIRGEN
LARVIK
SENTRALBORD: 4400
BESTILLINGSTELEFON: 4419
Bakertidendes redaktør
reiser den 1. juli til Colombia i Sydamerika, hvor han har påtatt seg et tre måneders FN-oppdrag som rådgiver for bakeriindustrien. Efter de forhåndsopplysninger som foreligger blir det nok å henge fingrene i. Det finnes noen få større, mer eller mindre industrialiserte bakerier i de største byene, men mesteparten av bakingen skjer på håndverksmessig måte og til dels med folk med lite opplæring Dertil kommer at melkvalitetene er sterkt varierende som følge av at de klimatiske forhold er så ulike i de enkelte deler av landet.
Der er opprettet et stort forskningsinstitutt for næringsmiddelindustrien i hovedstaden Bogota , hvor det nu også er innredet et bakerilaboratorium. Redaktørens oppgave blir dels å instruere personalet ved dette laboratorium i bakerikjemi med kontroll- og forsøksvirksomhet , dels også med opplegg av undervi sning for bakere. Men han skal også reise en del omkring i landet og ta kontakt med bakerne i de forskjellige byer
Oppga ven blir utvilsomt meget interessant , og redaktøren vil så vidt mulig holde sine lesere underrettet med korrespondanser fra det fremmede, inntil han er tilbake igjen i oktober. I mellomtiden vil man med kontorets hjelp sørge for at bladet skal komme ut som vanlig.
Fin ferie
Vi kan ikke nekte oss å gjengi nedenstående , som vi fant i « Glåmdalen » forleden Ikke bare handler det om en mann som er meget velkjent innen bakerkretser , men det kan også vekke minner og lengsler hos noen hver som står bøyet over deigtrauget i varmeste sommertiden Vekk fra slit og mas, være helt sin egen herre !
Kunne De tenke Dem en fottur gjennom storskogen på 40 mil mo alene i ferien ? Ikke ? Nei , det tenkte vi nok. Ikke desto mindre innretter en Vinger-kar seg slik i en del av ferien Det er konditor Ernst Hedman, og han forsikrer at det er den fin este form for ferie som tenkes kan. I år har han avvirket halvparten av ferien , og han koset seg da med å gå fra Smedstadtjernet i Vinger til Femundsjøen. Og han skyr da veiene, han holder seg til skogsterrenget. Det er andre året han tar en del av ferien på denne måten; i fjor gikk han opp til Sjusjøen over Odalen , Romedal og Løten. Det gikk utmerket og i år valgte han en noe lengre rute, og det gikk også utmerket.
- Er det stillheten og ensomheten som lokker ? spør vi Hedman , som nå er på plass i bakeriet igjen uten å bære synlige tegn på skader etter langturen
- Det er det. Jeg trives så innmari godt i skogen. H ver helg tar jeg en lang skogstur I fjor realiserte jeg ideen om en slik lang skogtur i ferien, og jeg gjentok den i år. Aberet er at kona blir sittende hjemme alene, men jeg har allerede sikret meg et halvveis løfte om å få ta en tur også neste år.
- Hvor lang tid brukte De?
- Vel halvannen uke . Jeg holder meg unna bilveier og oppsøker de myke, fine stiene. Av og til bærer det galt avsted , og jeg må rote litt rundt for å finne fram, men det er bare en del av sjarmen. Jeg bruker kart og kompass og fram kommer jeg.
- Overnattingen ?
- I koier som regel. De er sjelden avlåst. Jeg har ikke telt med. Det vil bli for tungt, har jeg funnet ut Med en god sovepose er det ingen fare. Og jeg slapp å ligge ute under åpen himmel, og gudskjelov for det, forresten , for første uka regnet det. Og skulle en ikke finne et sted å krype inn , er det bedre å gå eller å sitte enn å krype i soveposen midt i øsregnet.
- Utrustningen ?
- Soveposen har jeg nevnt, et fotografiapparat hører med og en kaffekjele og en liten hendig koker som en kan fyre opp med sprit om nødvendig En god genser er nødvendig og et skift strømper. En blir ofte våt på bena over myrene. Og så mat for 3-4 dager Jeg legger da ruta opp slik at jeg er i nærheten av et bygdesentrum når jeg slipper opp for mat. Og så fisker jeg litt underveis. I år fikk jeg forresten ingen fisk.
- Og ikke stunder De etter selskap ?
- Slett ikke. Jeg liker å gå der og stulle og være absolutt herre o ver min dag og min vei. Det er en avkobling som iallfall jeg ikke kan finne andre steder og på andre måter enn i skogen. Og om kveldene gjør jeg opp et lite bål og lager mat ved. Det er en mengde småting å glede seg over, en opplever en hel masse uten å oppleve noen ting. En kommer helt vekk fra og ut av den daglige rutinen og alt maset og presset som årets arbeidsdager er så fylt av, sier den spreke skogsvandreren.
- Når man er ung, tenker man ikke. Man tenker først riktig når man er blitt 70 år gammel. ( Charlie Chaplin)
opp omkring 1. juli. Fabrikken vil beskjeftige 7 mann og skal produsere brød til 25 utsalg. Anlegget kommer fullt ferdig på 850.000 kroner og man regner med å kunne komme opp i en produksjon til en verdi av 2,5 mill. kroner pr. år. Brødfabrikken er utstyrt med de mest moderne maskiner og alt foregår så å si maskinelt.
Kringlemaskin
En maskin, som vi tenker oss vekker oppmerksomhet i Mellom-Europa og som ble vist på Interpack-utstillingen i Dlisseldorf, er en «Pretzel »-maskin eller kringlemaskin. «Pr etzel » er en slags kringler som søker sin opprinnelse i de middelalderske klostre i Syd-Europa. Navnet stammer fra det latinske «Pretiola» som betyr en liten belønning, og munkene brukte disse små kringlene som belønning til barn som var flinke til å lære sine bønner. Kringlefiguren skal symbolisere armene foldet i bønn, siden har den jo over mesteparten av Europa utviklet seg til å bli selve symbolet på bakeryrket. Men å lage kringler for hånd krever adskillig øvelse, om det skal bli noe fart i produsjonen, og det er dette kringlekastet som den nye maskinen har klart å mekanisere. Størrelsen av disse Pretzel avhenger litt av hva de skal brukes til, men det nevnes 120 til 220 stykker av ett kilo deig. Etter knyttingen føres pretzlene gjennom et bad med kokende saltoppløsning, passerer så en mekanisme som strør dem med salt, og så går de til ovnen. Det er meget alminnelig med pretzel til ølet i Tyskland og Østerrike , så vi skjønner det kan gå meget av dem. Tyske emigranter har også bragt dem med seg til USA.
På utstillingen vistes også en kontinuerlig mikser for kakedeig, som forblander, bearbeider og lufter ingrediensene, og sikrer en jevn og ensartet kakemasse med en perfekt fordeling av fine gassblærer gjennom hele massen. Ydeevnen er fra 317 til 3175 kilo deig i timen, avhengig av produktets art. Maskinen er bygget av rustfritt stål og helt innkapslet. Det er få bevegelige deler, så vedlikeholdet skal være enkelt.
Frimerke som brødreklame
I Vest-Tyskland er det satt i gang en storstilt reklamekampanje for brød som drivkraften i livet. Utstillinger, plakater og avisreklamer skal gjøre det brede publikum oppmerksom på brødets verdi og de mange variasjonsmuligheter 182
det byr på i kostholdet, samtidig som man peker på at brød er lett fordøyelig og et utmerket næringsmiddel.
Det er morsomt å se at selve det tyske postvesen slutter opp om kampanjen ved å utgi et 20 pfennig frimerke, som reklamerer for brød generelt som næringsmiddel!
Støy og larn1
Støy og larm i bakerier? Kan vel forekomme, om enn ikke bakeriene er blant de verste i så henseende. I alle fall er dette med støy og dens innvirkning på sinn og hørsel noe som mer og mindre angår oss alle. Det kan være nok å minne om hvilket sjokk en får, hvis en stabel plater går i gulvet, og enkelte platepussemaskiner kan bråke så kraftig at de bør henvises ttl et bakrum, og den som bruker dem bør gjerne putte dotter i årene for å beskytte sin hørsel. Det kan derfor være av interesse å vite litt mer om dette med støy og larm og de virkninger dette kan ha.
Hva er støy? All lyd som ikke er ønsket, kan vi si. Den som står og arbeider med et pressluftbor reagerer ikke så mye på den lyden han frembringer, for ham er den en naturlig følge av arbeidet, men spør dem som sitter på kontorer i nærheten og skal prøve å konsentrere seg! Vi snakker om lydbølger, og lyden er også en slags bølger, fortetninger og fortynninger som forplanter seg gjennom luften, altså en form for energi. Det «lydtrykk» som fremkommer kan også måles, og som enhet brukes betegnelsen decibel ( dB ). En decibel er da lydgrensen, den svakeste lyd som et normalt øre kan oppfatte. Mannen som leser på sengen, og snur avisen forsiktig for ikke å forstyrre sin kone, lager en lydstyrke på 10, mens mannen med pressluftboret presterer 110 dB, til tross for at denne lyden er ca. 100 000 millioner ganger sterkere enn lydgrensen. Grunnen til at tallet i decibel ikke er større skyldes at dB-skalaen er logari tmisk.
All uventet lyd kan virke irriterende, selv om den er svak, og som kjent reagerer nervøse mennesker ofte sterkt på slike irritamenter. Men de større lydstyrker kan virke direkte skadelig . Risikogrensen settes gjerne ved 80-85 decibel, og dette er et lydnivå som nåes eller overskrides i mange virksomheter, tenk bare på plateverksteder for eksempel. Larmen påvirker organismen på flere måter. Blodtrykket stiger, hjerte-
virksomheten øker, stoffskiftet likeså, og muskelspenningen tiltar.
Ved siden av har vi innvirkningen på selve øret, som kan føre til varige skader i fonn av nedsatt hørsel. Øret er et meget fint instrument, og som sådant omfintlig. I det indre øre finnes et stort antall hørselceller, de såkalte hårceller, som er de yterste utløpere av hørselsnerven Disse hårcellene pirres av bevegelsen i vesken i «sneglehuset», og hvis denne pirringen blir for sterk inntrer en midlertidig lammelse av en del av disse hårcellene. Vi har vel alle hatt «dotter i ørene» etter et kraftig smell for eksempel; og det varer en stund før cellene har hvilt seg ut og har fått igjen sin normale sansningsevne. Men hvis slike sterke larmpåkjenninger varer gjennom lengre tid vil en del hårceller dø etterhvert, og vi har da en varig hørselsskade. Det farlige med slike skader er at de kommer snikende. For en som daglig arbeider i et miljø med sterk larm skjer forandringen så langsomt og umerkelig at vedkommende selv ofte ikke er oppmerksom på sin nedsatte hørsel før det er kommet ganske langt. Da er det for sent, skader av denne art kan ikke repareres.
Men meget kan gjøres hvis man i tide er oppmerksom på faren og tar sine forholdsregler. Putter man dotter i ørene, så kan disse absorbere en del av lydenergien, så at det som når frem til øret ligger under faregrensen. Og lokalenes vegger og tak kan kles med lydabsorberende plater som suger opp den verste støy. Men jetflystøyen - ja, den er det kanskje best ikke å snakke for høyt om !
Husmorbrødet ledd i kampen mot hjertekarsykdommer
Hva betyr vitamin E i en kost rik på umettede f ettsyrer?
Betydningen av rikelig umettede fettsyrer i kosten for å motvirke hjerteinfarkt og hjertekarsykdommer synes å bli stadig mere klar. Det vil si at man trenger fiskefett i sild og makrell , tran og fiskelever , og dessuten flytende planteoljer. Men så har man funnet at det er et visst samspill mellom umettede fettsyrer og vitamin E og at det faktisk
Stabile og kraftige ..
SKIENS AKTIEMØLLE
kan oppstå tegn på E-vitaminmangel hvis innholdet i kosten av umettede fettsyrer blir høyt uten at det samtidig er rikelig vitamin E.
Hvordan skal vi sørge for dette? Ganske enkelt ved å sikre oss de naturlige kildene hvor både umettede fettsyrer og vitamin E finnes sammen. Det er meget vitamin E i maisolje , soyaolje, hvetekimolje og palmeolje, men f.eks. forholdsvis lite i kokosolje.
Brødet betyr ganske meget fordi vi jo spiser mange ganger de mengder som vi får i oss av oljer Hvetekim i brødet vil øke innholdet av både vitamin E og de umettede fettsyrer. Viktig er det også å huske på at ved en utmalingsgrad av 70 prosent i hvitt mel er det bare 1, 7 mg jern p. 100 g mel. mens det ved sammalt mel kommer opp til 4 mg vitamin E i 100 g
Her er vi ved en av grunnene til at Husmorbrødet er blitt satt sammen slik det er. Det er komponert med tanke på å skulle være med til å mot-
et kvalitetsprodukt til glasering av kaker og is. Oslo Kjemiske Industri TELF.: SENTR.B. 33 38 7 4 L'Orsa & Clausen Naeringsmiddelfabrik
virke vår tids uhyggelige dødssykdom ,....., hjerteinfarkt og hjertekarsykdommene i sin alminnelighet. Det er derfor det inneholder hvetekim, som ikke må være harsk. Bakerne har her et stort ansvar. De må oppbevare sitt forråd av hvetekim i kjølerom ellers blir brødet vondt. Harskt kim er alt annet enn sunt. Det lille grann fett som finnes i brødet, er soyaolje med høyt innhold av både vitamin E og umettede fettsyrer. Men det som monner mest, er tross alt selve det sammalte melet. Innholdet av verdifulle stoffer stiger der så sterkt med utmalingsgraden at det er vel verdt det ekstra strev som det kanskje er å bake brød med meget sammalt mel. Det krever også noe av bakernes dyktighet. Juliane Solbraa-Bay. (Husmorbladet)
Brødbaking i Tyrkia
Det er å vente at brødet har urgamle tradisjoner i Tvrkia. når det så vidt vites var i Lilleasia at hvetedyrkingen først kom i systematisk bruk ,....., ja, det sies at hvetebrød har vært nevnt tusener av år før Kristus. Den dag i dag har også brødet sin faste posisjon, stabler med tykke brødskiver er en selvfølgelig del av hvert eneste måltid. Vi ville muligens finne brødet noe uvant, da utmalingen av melet er temmelig høy, helt opp til 90 prosent. Men melkvaliteten i seg selv er ganske god, da den tyrkiske hvete har et gjennomsnittlig proteininnhold på ca. 11 prosent og gir deiger med godt spenn. Til konditorivarer har man et mel som er utmalt til 75 prosent.
Baker- og konditoryrkene er adskilte fag, og mestrene driver adskilte virksomheter. Noen organisert lærlingutdannelse finnes ikke, men guttene tas inn i arbeidet i ganske ung alder og settes til forskjellige jobber ettersom de har anlegg til. Etterhvert tar de så opp lærdommene, og erfaringene går videre som de har gjort i århundrer, med en god håndverksmessig standard.
Det daglige brød er enkelt, laget av mel, vann, gjær og salt. Frokosten består i alminnelighet av brød, smør, to sorter ost. unntatt for de riktig fattige som må nøye seg med bare brød og te. Bakeri-
DEMAFETT
LAG SJOKOLADEOVERTREKKET SELV OG SPAR SKATTEN
ene er etter våre forhold ofte primitive, med en gammeldags vedfyrt murovn, selv om noen av disse ovnene nu får installert oljebrennere. Det er ikke noe skille mellom bakeri og butikk. Ovnen står gjerne bakerst i lokalet, et stykke bak disken. Er det mange kunder, så selges brødet rett fra ovnen, hvis ikke, blir det tatt ut av ovnen og lagt bort i vinduet. Deiglagingen og oppslaget foregår ofte i et bakrom bakenfor ovnen, men de ferdig oppslåtte og raskede brød bringes da inn på frontsiden hvor de skyves i kundenes påsyn. Det hender også at deilaging m. m. foregår på et loft over ovnen, og det må være så sin sak når temperaturen utenfor går opp i 40 grader i skyggen.
Ute på landsbygden, hvor det ikke finnes yrkesbakere, lager bondekonene sitt brød selv og steker det i bikubeaktige ovner av tørket leire eller lignende, som står i fri luft. Dette er ovnstyper som er utbredt i store deler av orienten og som har aner langt bakover i tiden.
Den alminneligste brødfasong er en avlang type med tilspissede ender med et langsgående kutt, men det finnes også andre avlange fasonger med flere skrå eller tverrgående snitt, eller runde kaker med et snitt midt over. Eller man kan se brød som er lengre og mere stangformet, gjerne med snitt, og penslet med melk eller egg. Snittene er i det hele populære, også en formpakt type har et lengdesnitt.
Det finnes noe som svarer til rundstykker, og med to snitt. Det mest luksusbetonte er en fletteloff med tre strenger, strøket med egg. I Ankara og andre større byer finnes også brød som er bakt i form av en ring. De mest alminnelige brødtypene har en vekt på ca. et halvt kilo.
De større bakerier har et system med Jagere og agenter som står for videresalget. Det hender man kan se brød i lerretssekker som blir lesset av fra en kjerre og levert i kiosker på fortauet utenfor en butikk. Selve salgsmetoden må sies å være meget liberal. Skal en kunde bare ha et halvt brød, får han en kniv og blir bedt om å skjære selv. Og kommer det en fattig stakkar som ikke har råd til mere enn et kvart brød, får han skjære av det også. Også
Norges egen avl av brødkorn strekker ikke langt. Den alt overveiende del av vårt brødkornbehov må derfor dekkes ved import. Statens Kornforretning står for importen og sørger for å kjøpe de kvaliteter og typer som passer til mel for norske forhold.
Kornet kommer vesentlig fra:
U.S.A
Canada
Sovjetsamveldet
Argentina
Handelsmøllene finner fram til kornblandinger som danner grunnlaget for vårt brødmel.
Våre meltyper er bl. a siktet hvetemel. sammalt hvetemel i forskjellige granuleringer, blandet siktemel og sammalt rugmel.
Bakernes eget laboratorium ved Statens Teknologiske Institutt undersøker kvaliteten av det melet som omsettes.
KLIPPES UT!
Til W. P Norsk A.s
SENATOR
en ny halvautomatisk ovntype , termostatstyrt med det patenterte syklontermsystem og innebygget kaldtvannsteam, uten rør og murstein.
Gjennomprøvd.
Tidligere levert: ca. 90 i Skandinavia, ca. 200 i Tyskland og ellers over hele verden
Leveres i tre forskjellige størrelser: 13,2 - 16 og 20 m 2 samlet herteflate ( tilsvarer ca. 50 - 65 og 80 platers kapasitet). Ovnen kan leveres med olje-, gass- eller elektrisk fyring.
Rasjonell i drift. Ovn med ca. 80 platers kapasitet, med oljefyring, brennstofforbruk: ( For 8 timers drift a 300 arbeidsdager( fra kr. 3-4.500 pr. år, inkl. oppvanning av steam.
Betjening av ovnen med automatisk planke ( se bildet) direkte på nettbåndet som stikker utenforovnen. Tømming hurtig og effektivt ved utkjøring av nettbånd.
