Brodinstitutet redegjør for husmødrenes bakevaner 194
Effektivt middel mot hvepseplagen 7 197
Brødkampanje i Belgia 197
Sigdalsfrokostens far om systemet 199
En fransk bakers arbeidsdag 203
Dødsfall ( Hroar Nordstrøm) 205
San Remo - nytt bakeri i Stockholm 206
Bakeriet i 1970å rene 206
Markens grøde - gir daglig føde!
Kjære kunde!
Gjennom seksti år har vi aktivt deltatt i bakerienes utvikling Som leverandører har vi hatt gleden av å bistå Dem i utviklingen av Deres virksomhet.
Når De i dag står foran nye investeringer og anskaffelser, er det med glede vi anbefaler våre moderne mo- • skintyper.
Uansett behov kan vi hjelpe Dem! Ring oss allerede i dag! Be om referanser og se maskinene i dr i ft !
Strømmen piskemaskin.
r 60! De vil i fremover få se et askiner og utstyr ar årelang erfaring , - som vi kan garanog anbefale. Husk på MUNDSEN når det gjelder maskiner. Slipp aldri en ny maskin inn i Deres virksomhet før De har hørt vårt tilbud! De er alltid velkommen!
ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR:
Dr. techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR. AUGUSTS GATE 2 3 - 0 SLO - TELEFON 3 3 6 I I 8
BAKERMESTRENES LANDSFORENING:
Kr. Augustsgt. 23, Oslo - Tlf. 336118-336614 - Direkt•r Dawes priv. 446646
Tariffoppgjøret
rets tariffoppgjør i baker~ og konditorfaget er nå brakt lykkelig i havn. Det har vært et både spennende og interessant arbeide, med en vrim~ mel av detaljer og problemer såvel vedrørende overenskomstene som omkring og ved den nød~ vendige prisløsning. Om selve resultatet må man vel ha lov å håpe at begge parter har grunn til å være tilfreds med de endringer som er skjedd. Og nu er det altså 2 år til neste omgang for denne overenskomst, men i mellom~ tiden har man pr. 1. mai 1962 oppgjøret om funksjonæroverenskomstene.
Hovedsetningen ved ethvert tariffoppgjør er jo lønnshøyden, og våre fag var jo i den situasjon at man etter NAF's lønnsstatistikk lå meget lavt på tabellen over timelønn. Vi tok for å sjekke opp de aktuelle tall en opp~ gave over lønningene i januar iår som viste at der hadde foregått en viss glidning i lønningene slik at bildet var noe bedre enn antatt, men deri ligger ikke at det var særlig godt i forhold til andre fag og arbeidsgrupper. Det var derfor fra begge parter enighet om at et noe større tillegg enn andre fags oppgjør måtte til. Det forhandlingsforslag som partene anbefalte inne~ holdt da også ganske vesentlige bedringer, og da Riksmeglingsmannen tok tvisten opp til megling, gjorde heller ikke han noen endring i beløpenes størrelse.
Det forslag som Riksmeglingsmannen fremsatte med partenes anbefaling skilte seg bare på ett punkt fra forhandlingsforslaget, nemlig en garanti for et tillegg utover minstelønnen for de som hadde vært ansatt i samme be~ drift i henholdsvis 4 og 8 år. Det har vært endel tvil om forståelsen av denne bestemmelse, og det er derfor her kanskje nødvendig å presisere at der hvor
FRVSEKABINETTER
kjent for fremragende kvalitet og lav pris
• NA I 4 STØRRELSER
Full garanti og vareforsikring.
Velutbygget servicenett over hele landet.
Sft111dard Teltfoll og Kt1/Jølft1/Jrik
arbeidstageren ved hjelp av det gitte lønnstillegg når opp til eller over disse satser kommer tillegget for 4 og 8 års tjeneste ikke til anvendelse
S v arfrist for forslaget var satt til 7. juli , og begge parter kunne da meddele at forslaget var vedtatt . Første gangs utbetaling av de nye lønninger er etter forslaget gjeldende for den uke som det lønnes for etter 27. juni, og da med tillegget gitt for hele denne uke .
Under vå re forhandlinger om den nye overenskomst va r d e t fra vå re forhandlere s side sterkt fremholdt at en anbefaling fra vår side var betinget av at det ble sikret en rimelig priskompensasjon , og fø r forslaget første gang gikk ut til avstemning hadde v år formann , direktør og juridiske konsulent en konferanse med Pris- og Lønnsdepartementets sjef statsråd Bø e, og også senere har vi stadig stått i kontakt med statsråden om utviklingen av o v erenskom s tspørsmålet Vi valgte etter denne konferanse å anbefale såvel for styret som forhandlerne at forslaget fikk den nødvendige anbefaling , og da det endelige forslag var vedtatt trådte vi øyeblikkelig i kontakt med prisdirektoratet med for s lag om n y e pri s er for baker - og konditorv arene S åv el s tatsr å d Bø e som Pri s direktoratet var innstillet p å å gi os s en løsning s å raskt som mulig Beh a ndlingen a v prissaken ble derfor avviklet i lø pet av ganske få dager , og vi fikk godkjent lø s ningen allerede 13. juli med ikrafttredelse fra mandag 17 juli.
Det er to t i ng vi har grunn til å være glad for ved my ndigh e tenes beh a ndling av saken . Det er den raske og kurante behandling av sø knaden , og det er at my ndighetene ga oss full dekning for lønnsstigning e n overens s temmende med vårt krav . Det er bare ett punkt hvor det faktisk er skille i oppfatningen. Vi hadde nemlig fortrinnsvis ønsket en prosentvis lik dekning på alle vareslag , mens prismyndighetene mente at det var grunn til å gradere tillegget etter lønn s andelen i de enkelte varegrupper.
Prisløsningen ble etter dette følgende :
Husholdningsbrød - »Feriebrød - »Grovbrød - »V ed salg til : V ek t For - Forst e kt : handl e r : bruker : 1040 gr 520 » 1040 » 520 » 1040 » 520 » 100 øre 54 » 124 » 66 » 94 » 51 » 127 øre 72 » 153 » 85 » 120 » 68 »
For brødvarer som tidligere er notert og som ikke er nevnt under § 1, kan prisene forhøyes med 6 %.
For øvrige baker- og konditorvarer kan de nu gjeldende noteringspriser forhøyes med 7 %.
Det er i denne kunngjøring skjedd to ting som særlig er verd å merke seg , nemlig :
I tidligere priskunngjøringer er der fra Prisdirektoratet kun benyttet betegnelsen « Hveteloff » uansett om det har vært melk eller vann i denne maksimalprislagte type. Nu har man fått betegnelsen «Vannloff » som kun betinger vann i tilslaget
Videre hadde man tidligere en bestemmelse om andre brødtyper som måtte godkjennes a v priskontorene. En bestemmelse som har st å tt hindrende for prisfastsettelse på en rekke typer brødvarer. Denne er nu tatt ut av bestemmelsene og enhver kan derfor fritt produsere andre brødtyper til den pris de kalkylemessig finner forsvarl i g. Her kommer da også inn muligheten for å bake loff med melk til en regningssvarende pris, og andre spesialtyper av loff eller annet bakverk innenfor betegnelsen brødvarer.
Det er gledelig at vi nu endelig har brutt igjennom de bestemmelser som sto hindrende for en sunn utvikling på dette punkt Om prisl ø sningen forøvrig er det vel riktig å si at våre krav bygget på gjennomsnittstall fra en rekke bedrifter med en samlet omsetning på 100 millioner kroner pr. år , og dette skulle vel gi en viss garanti for at de enkelte bedrifter ved prisløsningen har fått dekning for de økede utgifter
La meg til slutt gå litt tilbake til tariffoppgjøret på to punkter som sikkert interesserer mange av leserne. Først og fremst vil jeg sette fingeren på den løsning som nu er tilveiebrakt ved at kjøreoverenskomstene som før var laget som distriktsvise overenskomster nu er sluttet sammen til en overenskomst for de steder som tidligere hadde særoverenskomst. Dette innebærer at bestemmelsene nu er like fra distrikt til distrikt. Dette medførte også en lenge ønsket endring i beregningen av provisjon til prosentkjørere Tidligere var jo provisjonen av
hvis det på noen måte kan forsvares
REGNA kas.sa-apparat er et norsk industriprodukt IIOID med glans konkurrerer pi verdensmarkedet. Som i kraft av sine kvalitetsmessige fortrinn, vakre utseende og rimelige pris er en fremragende repre,. sentant for norsk industri.
Tenk norsk - kjØp norsk: REGNA
~GENl.liEN
INDUSTRIER
TRONDHEIM.STAVANGER
London Stockholm Frankfurt M. Parl1.Madrid Montreal NewYork Sydney Sao Paulo
brødsalget beregnet av de priser som var gjeldende i 1946, og dette ga såvel kjørerne som bedriftene et ekstra regnearbeide Nu er man kommet over til provisjonsberegning av de til enhver tid gjeldende priser. For Oslos vedkommende har dette medført to prosentsatser, en for brødvarer, og en for andre varer. Men for andre byer er det lykkes å gjennomføre ordningen med en prosentsats for alle varer. Ordningen medfører sikkert en ønsket lettelse for bedriftene ved utregningen. Et av våre ønsker ved denne tarifforhandling
var å få en løsning på den trange arbeidskraftsituasjon ved en adgang til å anvende ikke faglært arbeidskraft når man ikke kunne oppnå den nødvendige hjelp til produksjonen ved faglærte folk. Dette spørsmål er nu partene enige om å drøfte og å søke løst i tariffperioden, idet det erkjennes at bedriftene lider sterkt under den nuværende mangel på arbeidskraft Men la oss samtidig håpe at den nye lønnssituasjon vil være med å bedre på dette forhold , slik at faget fortsatt kan være drevet med full faglig produksjon.
Det har vært mange og ansvarsbevis s te deltagere med i det som er skjedd , Håndverkerne s Arbeidsgiverforening med dets direktør Rogstad og sekretær Kåre Nielsen , Forbundets og våre forhandlere , Riksmeglingsmannen , Prisdirektoratet og statsråd Bøe i Lønns- og Prisdepartementet og våre prisforhandlere Det er grunn til å takke for den forståelse av problemene som gjensidig har vært vist , og for den saklige måte alle forhandlinger har vært ført på, det vitner om god forståelse mellom arbeidstager og arbeidsgiverorganisasjonene og mellom myndigheter og næringslivet , en utvikling som må hilses med glede.
A.D.
Endelig dom i viktig prinsippsak
Det vakte betydelig oppsikt da bakermester Arnt Hansen , Oslo, og hans vaktmester ble anmeldt for overtredelse av bakerloven derved at vaktmesteren om natten i tillegg til sin øvrige virksomhet flyttet traller med wienerbrød fra kjølerom til raskerom. Det ble utferdiget forelegg, som begge nektet å vedta, hvorpå saken gikk til byretten. Her ble begge frikjent, men den tapende part appellerte, så saken gikk til høyesterett. Også her endte saken med full frifinnelse. Da tilfellet har betydelig prinsipiell interesse , tillater vi oss å gjengi det vesentligste av begge domsslutninger
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros
Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc . Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler. elektriske og underfyrte. Baker- og Konditorovner.
År 1961 den 30. januar ble ved Oslo byrett, avd. straffesaker, i sak nr. 811/60
Påtalemyndigheten mot
1. Arnt Georg Josef Hansen
2. Thorvald Thoresen avsagt slik
dom:
Ved forelegg utferdiget av politimesteren i Oslo den 29. juni 1960 er tiltalte nr. 1 forelagt en bot til statskassen stor kr. 100,- eller hvis boten ikke betales en straff av fengsel i 12 dager for forseelse mot lov om innskrenking av arbeidstiden i bakeriene av 24. april 1905, § 5, jfr. § 6, jfr. §§ 1....-3, jfr. midlertidig lov om arbeidstiden i bakerier av 4. juni 1918 § 2, jfr.§ 3 , jfr. §1 som fastsetter at arbeidsdøgnet i bakerier kan ikke begynne før kl. 6 morgen, ved at han den 19. desember 1959 kl. ca. 05.30, som bakermester og eier av bakeriet i Bogstadveien 54, Oslo, hadde vaktmester og reparatør Thorvald Thoresen, i arbeid i bakeriet med framføring av Wienerbrød fra kjøleskap til dampskap, skjønt arbeidsdøgnet med den slags arbeid i bakerier - ikke kunne begynne før kl. 06.00 morgen.
Ved forelegg utferdiget av politimesteren i Oslo den 29. juni 1960 er tiltalte nr. 2 forelagt en bot til statskassen stor kr. 50,- eller hvis boten ikke betales en straff av fengsel i 6 dager for forseelse mot
lov om innskrenkning av arbeidstiden i bakerier av 24. april 1960 § 5, jfr.§ 6, jfr. §§1-3, jfr. midlertidig lov om arbeidstiden i bakerier av 4. juni 1918 § 2, jfr. § 3, jfr. § 1, som fastsetter at arbeidsdøgnet i bakerier kan ikke begynne før kl. 6 morgen, ved at han den 19. desember 1959, kl. ca. 05 .30, som vaktmester og reparatør i bakermester Georg Josef Hansens bakeri i Bogstadveien 54, Oslo, begynte arbeidsdøgnet i bakeriet med framføring av wienerbrød fra kjøleskap til dampskap, skjønt arbeidsdøgnet i den slags arbeid i bakeriet ikke kunne begynne før kl. 06.00 morgen.
Foreleggene er nektet vedtatt og saken er sendt Oslo byrett til pådømmelse i henhold til strpl. § 377, 3. og 4. ledd.
Begge de tiltalte har møtt under hovedforhand-lingen og har avgitt forklaring. De har benektet sin skyld etter foreleggene, men de har erkjent det
For bedre brød og godt humør
I ERGEN
faktiske forhold som ligger til grunn for disse. Det har i saken vært avhørt 2 vitner.
Tiltalte nr. 1 bakermester Arnt Hansen er innehaver av Hansens bakeri i Bogstadveien 54, hvor tiltalte nr. 2 Thorvald Thoresen har kombinert stilling som vaktmester, heisefører og altmuligmann.
Bakgrunnen for foreleggene er de bestemmelser som gjelder om innskrenking i arbeidstiden i bakerier, jfr. lov av 24. april 1906 § 5, jfr. § 6, jfr. §§ 1-3, jfr. lov av 4. juni 1918 §§ 1, 2 og 3, som bl. a. fastsetter at «arbeidsdøgnet i bakerier kan ikke begynne før kl. 6 morgen».
Det er på det rene at vaktmester Thoresen møter opp i bakeriet før kl. 06.00 om morgenen og at han ca. kl. 05.30 hver morgen transporterer en tralle med ustekt wienerbrøddeig (halvferdig bakverk) fra et kjøleskap i kjelleren til et dampskap i bakeribygningens 3. etasje. Hensikten med denne ordning er at bakerne, som begynner arbeidet kl. 06.00, så tidlig som mulig skal ha wienerbrødene ferdige. Til transporten benyttes heis og det angis at ingen av de ansatte bakere har sertifikat for denne heis.
Under kontroll som kontrollnemnda for bakersvennenes forening holdt i bakeriet den 19. desember 1959, ble forholdet oppdaget og anmeldt til politiet, idet kontrollkomiteen mente at den arbeidsprosess Thoresen utførte var et ledd i produksjonen og kom inn under lovens bestemmelse om begrensning av arbeidstiden. Det fremholdtes at det ikke gjelder noen grense mellom faglært og ufaglært arbeidskraft, og at innskrenkingen i arbeidstiden gjelder for alle som er arbeidere i bakeriet.
Fra de tiltaltes side er anført at det her ikke gjelder «i bakeriet beskjeftigede folk», idet Thoresen ikke er betskjeftiget i bakervareproduksjonen. Om en vaktmester som en ubetydelig del av sitt arbeide på denne måte transporterer en tralle med wienerbrød, bringer dette ikke hans arbeide inn under bakerlovens arbeidstidsbestemmelse.
BENIER kombinasjon
med deigdeler - rundvirker - hvileskap og langruller, kvalitetsmaskiner for lønnsom drift og for alle brødsorter
Ovenstående foto fra et bakeri i Norge viser en av de mange plaseringsmuligheter Leveres i en rekke utførelser slik at maskinene alltid passer inn etter plassforholdene i bakeriet , selv om plassen er meget liten .
Kurvene i hvileskapet er av spesiell NYLON-NETTING som gir luft rundt hele deigbiten og gjør at klebing unngås
Avtal tid for demonstrasjon og veiledning når det gjelder rasjonalisering a v Deres bakeri
F. ~- F I 1B () 12 IJ IID
TLF 42 43 91 - 42 11 85
CHR KROHGSGT. 30 - OSLO
TELEGRAMADR.: FINBOFLEX
R e t t e n bemerker :
Som nevnt er det ikke bestridt at de tiltalte har forholdt seg overensstemmende med den faktiske beskrivelse i foreleggene. Thoresen har vært ansatt ved bakeriet i 23 år, og den påtalte ordning har foregått i mange år. Tiltalte nr. 1 hevder at man også i andre store bakerier ordner seg på tilsvarende måte
§ 2 i loven av 1906, som begrenser arbeidstiden i bakerier, omfatter «i bakeriet beskjeftigede folk». Språklig sett kan uttrykket forståes slik at begrensningen gjelder alt arbeide som utføres i bakerilokalene også av personer som ikke er bakere. Det er dog ikke rimelig å lese loven på denne måte, også fordi en slik fortolkning ville gå lenger enn formålet tilsa. Det dreier seg her om arbeiderbeskyttelseslover, som etter sitt formål bare kan ventes å få anvendelse på dem som utfører bakerarbeide i vedkommende bedrift.
Det ville etter rettens mening være en lite rimelig fortolkning om man ga loven anvendelse på en person som er knyttet til bakeriet som vaktmester og heisefører, selv om han som en helt ubetydelig del av sitt arbeide av hensiktsmessighetsgrunner transporterer uferdig vare fra en etasje til en annen før den lovlige arbeidstid for bakerne begynner. Retten er derfor kommet til at de tiltalte må bli å frifinne
De tiltalte har møtt med forsvarer, og retten antar etter omstendighetene at dette har vært nødvendig. I melhold av strpl. § 454 tilkjennes de tiltalte kr. 100 , - hver av statskassen til dekning av nødvendige utgifter til forsvarer, idet forsvareren antas å ville bli tilkjent et salær på kr. 200,- om han hadde vært oppnevnt som offentlig forsvarer .
Dommen er enstemmig
D o m s s 1 u t ni n g :
Arnt Georg Josef Hansen f. 27 7. 1896 og Thorvald Thoresen f. 25. 6 . 1890 frifinnes.
I medhold av strpl. § 454 tilkjennes de kr. 100,hver til dekning av utgifter til sitt forsvar. *
De frifundne var ikke tilstede ved domsavsigelsen og dommen blir derfor å forkynne for dem.
Retten hevet.
Kaare Schumann Andersen (sign.)
Kari Franck (sign.) Henry Edvard Brodin (sign.)
I Abrahamsen (sign.)
Norges Høyestetrett.
Den 10. juni 1961 avsa Høyesterett kjennelse i sak L.nr. 73 B, S. nr. 39/1961 :
Påtalemyndigheten (aktor: statsadv. Karl Lous) mot
Arnt Georg Josef Hansen, Thorvald Thoresen (forsvarer : H.r.adv Harald Børresen)
Stemmegivning :
Dommer Leivestad : Etter anmeldelse fra Bakersvennenes forening i Oslo, ble 29 juni 1960 Arnt
Georg Josef Hansen forelagt bot kr. 100 , subsidiært fengsel i 12 dager, og Thorvald Thoresen bot kr. 50" subsidiært fengsel i 6 dager , for forseelse mot lov om innskrenkning av arbeidstiden i bakeriene av 24. april 1906, § 5 jfr. § 6 jfr § § 1-3 , jfr. midlertidig lov om arbeidstiden i bakerier av 4. juni 1918 § 2 jfr. § 3 jfr. §1.
Foreleggene ble ikke vedtatt. Ved Oslo Byretts dom av 26. januar 1961 ble de tiltalte frifunnet.
Saksforholdet går fram av domsgrunnene
Politimesteren i Oslo har påanket dommen på grunn av feil i lovanvendelsen og saksbehandlingen. Han hevder at byretten har tatt feil når den har funnet at loven ikke omfatter arbeid av den art det her er tale om , når det utføres av ikke faglært arbeidskraft og utgjør en liten del av denne s arbeidstid Domsgrunnene antas å være ufullstendige idet retten ikke har drøftet og tatt standpunkt
til om det utførte arbeid er et ledd i bakerivirksomheten og dermed går inn under lovens bestemmelser om begrensning av arbeidstiden.
Av påtalemyndigheten har saken vært forelagt for Direktoratet for arbeidstilsynet og for kommunal- og arbeidsdepartementet. Departementet har gitt uttrykk for at det ikke har funnet grunn til å uttale seg om den transport av ferdiglaget wienerbrøddeig det her er tale om, kan henregnes under den bakerivirksomhet som faller inn under forbudet mot nattarbeid i bakerlovene av 1906 og 1918
Direktoratet har uttalt at det vanskelig kan ta bestemt stilling til saken; på grunnlag av det materiale som foreligger kan det ikke anse den arbeidsordning det her er tale om som forkastelig ut fra arbeidervernhensyn og arbeidervernlovens bestemmelser. Direktoratet finner ikke grunn til å ta avstand fra byrettsdommen.
Jeg finner at anken bør forkastes.
Som byretten fin ner jeg det klart at det bestemmelsene i § 2 i bakerloven av 1906 sikter til, er å begrense arbeidstiden for folk som er beskjeftiget i bakerivirksomhet.
Meningen er ikke at dette skal gjelde alt arbeid som utføres i et bakeri, bare virkelig bakerarbeid. Om dette utføres av faglærte folk eller av andre, er på den annen side uten betydning.
Folk som arbeider i et bakeri som rengjøringshjelp, brødkjørere , vaktmestere og reparatører m. v. går ikke inn under bakerlovens arbeidstidsbestemmelser; deres arbeid er ikke av den art som har dannet grunnlag for de særlige vernebestemmelser for bakeriarbeid.
I det foreliggende tilfelle er det på det rene at Thoresen hadde arbeid som vaktmester i bakerilokalene før kl. 6 om morgenen. Som vaktmester var han ikke underlagt arbeidstidsbestemmelsene i bakerloven. Under sitt morgenarbeid hadde han til oppgave å transportere en tralle ustekte wienerbrød fra et kjøleskap i kjelleren til et dampskap i tredje etasje. Dette arbeid var i og for seg et ledd i bakeriprosessen. Men det var et rent transportarbeid som kunne utføres av en hvilken som helst hjelpemann. Det var i seg selv meget kortvarig, enkelt og lett.
Som byretten ser jeg det slik at det ville være en urimelig tolking av loven, som gikk ut over dens verneformål, om arbeidstidsbesetemmelsene skulle gjøres gjeldende overfor denne lille enkle arbeidsoperasjon, når den utføres av en person som ellers ikke utfører den art bakerarbeid det har vært meningen å begrense arbeidstiden for.
Støtte for at det er riktig å legge vekt på arten
og det beskjedne omfang av arbeid det er tale om, mener jeg å finne i Høyesteretts dom i Rt. 1898 s. 170.
Jeg nevner også at det uimotsagt er opplyst av forsvareren at bakeriene pleier å innrette seg på liknende måte som her er gjort, slik at ferdiglagede wienerbrødemner blir satt til hevning og er klare til stekning før arbeidstidens begynnelse kl. 6.
Jeg mener således at byrettens tolking av loven er riktig . Ut fra denne forståelse av loven kan jeg ikke se at byretten hadde oppfordring til i større utstrekning enn gjort å drøfte det utførte arbeids betydning som ledd i bakerivirksomheten. Det må være nok at byretten har fastslått at dette ubetydelige transportarbeid utført av en vaktmester ikke går inn under bakerlovene.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Thrap : Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommer Eckhoff : Likeså.
Dommer Endresen : Likeså.
Dommer Berger : Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne kjennelse:
Anken forkastes
Rett utskrift bekreftes : Høyesteretts kontor Eva Beclan (sign). ( stpl.)
Styremøte i BLF
ble holdt den 12. juni. Det ble referert 8 innmeldelser, mens ett firma gikk ut grunnet opphør. Møtet var som rimelig kan være ellers sterkt preget av de pågående tarifforhandlinger, og direktøren og formannen ga et referat av de forhandlingsmøter som hadde vært holdt inntil da. En forutsetning for et holdbart forslag måtte være at nødvendig priskompensasjon ble gitt, og skjønt man intet bindende hadde å holde seg til, ble situasjonen slik bedømt at styret ville anbefale det fremlagte forslag, det som siden ble forkastet av svennene.
Det ble vedtatt å anbefale for representantskapet at neste års landsmøte blir holdt i Oslo 21., 22. og 23. mai. Som medlemmer av komiteen for faglig kongress ble valgt Halvor Brun, Oslo, Hans Engebretsen, Oslo, og direktør Dawes.
Dessuten ble behandlet en rekke andre saker,
å så godt ...
men så er det også Palsan-anslag i denne kaken - anslaget med den gode , fyldige smaken.
PALSAN er også ypperlig til formkaker , som det nu er høysesong for Med PALSAN i formkakene får De raskere arbeidsgang og stabilere masser
Ved bruk av PALS CAKEPUDDER sammen med PALSAN får De større holdbarhet og finere struktur
Om De bruker PALSAN-PULVER eller PALSAN-KREM blir resultatet like godt.
• Det er enklere -
• det går fo_rtere -
• det blir bedre med PALSAN !
tildels referatsaker. Blant annet redegjorde direktør Dawes for de møter som Norsk Mølleforening hadde arrangert i forbindelse med planene om et norsk brødinstitutt. I denne sammenheng er det nedsatt et utvalg bestående av direktør Skotte for Norsk Mølleforening, konsulent Ruud Hansen for NKL, og bakermester Kaare Nordby for BLF. samt fra administrasjonen o .r.sakf. L'Orsa og direktør Dawes. De to siste har foretatt en reise til Stockholm , og det er utarbeidet et PM til behandling for utvalget BLF har anmodet M ø lleforeningen om å fremlegge spørsmålet om en fellespropaganda for et medlemsmøte i Mølleforeningen , og man regnet med at et slikt møte snart ville bli holdt.
Brødinstitutet redegjør for husmødrenes bakevaner
Det alltid aktive svenske Brødinstitutt sørger stadig for å holde folks oppmerksomhet fanget , og gjennom samarbeide med andre institusjoner skaffer det til veie nytt , interessant stoff i de små opplysningsskrifter som fra tid til annen går ut fra instituttet.
I det sist utkomne nummer berettes således om resultatene av en stor undersøkelse « 1000 husmodrar om hemarbetet » i en artikkel skrevet av førsteintendent Carin Boalt ved Statens Konsumentinstitutt. Denne undersøkelsen omfattet husmødre som var slumpmessig fordelt, så de skulle gi et godt billede av husarbeidsforholdene i by og på land, hos eldre og yngre husmødre og så videre og omfattet i sin helhet alle former for husarbeide.
Det viste seg at husmødrenes interesse i høy grad samlet seg om de ting som ga synlige resultater , det vil si arbeide med matlagning, herunder også baking. Det er ikke på langt nær så morsomt med det såka}tE; vedlikeholdsarbeide , som oppvask og rengjøring m. v.
Det som\ første rekke interesserer er naturligvis husmødrenes holdning overfor spørsmålet hjemmebaking kontra innkjøp av ferdige bakervarer, og man hadde ved undersøkelsen delt opp varene i tre grupper, matbrød, hvetebrød-kaffebrød, og kaker I den siste gruppen inngår alt som er bakt av ikke gjærede deiger
Hva matbrød angår, så hadde tilsammen 84 prosent kjøpt matbrød i den 14 dagers periode som ble undersøkt, men en god del hadde også bakt hjemme, så at hjemmebaking av brød forekom hos 34 prosent av husstandene Distriktsmesssig var
det en tydelig forskjelt mellom by og land , idet husholdningene i Stockholm kjøpte så å si alt sitt brød, mens brødbaking hjemme var mere alminnelig i tynt befolkede strøk. Det var også en tydelig innflytelse av aldersgrupperingen - eldre husmødre var innstilt på å bake selv, mens ungdommen ville ha det mere lettvint og helst kjøpte brødet. At gifte yrkeskvinner i heldags post nødig baker brød hjemme sier seg nesten selv.
Innen den neste gruppen, hvete- og kaffebrød, later det til at kombinasjonen innkjøp og hjemmebaking i stor utstrekning drives parallelt Man kjøper , men baker også selv. Her kommer også yrkeskvinnene mere med, idet hele 54 prosent av dem hadde bakt noe hjemme. Dette gjaldt også for Stockholm.
Og for den tredje gruppen , kaker m. v. er det helt tydelig at hjemmebakingen spiller en dominerende rolle. Alt i alt var det 85 prosent som hadde bakt hjemme, 39 % hadde kjøpt. Tilbøyeligheten til innkjøp var større i Stockholm enn ute på bygdene, men når det gjaldt lysten til å bake selv, så var den omtrent lik Selv yrkeskvinnene hadde bakt kaker med hele 67 prosent.
Disse resultatene tyder på at interessen for å bake hjemme er stor selv der hvor husmoren har begrenset tid til rådighet. Dette gir visse konsekvenser for den arkitektoniske utformning av kjøkkenet i nye boliger Det er mange som har ment at dette rom i det kommende tiår vil utvikle seg henimot et sted hvor man ikke trenger annet enn en boksåpner og en kokeplate til å varme på, men dette later altså til å være forhastet. Man må fremdeles regne med at en god del matlaging vil foregå i familienes kjøkken, som følgelig bør være innrettet slik at det er adgang til dette. Den omstendighet at kjøkkenarbeidet blir lettere som følge av de tekniske hjelpemidler , mixmastere, gode elektriske komfyrer og lignende vil også gjøre sitt til å holde denne interessen ved like
Undersøkelsen omfattet 'ogs å det tekniske utstyr som fantes på de enkelte kjøkkener, og det viste seg at så å si alle hadde iallfall de enklere hjelpemidler som må til om man vil bake.
Vi vet at i Sverige har i de siste år det totale melkonsum gått ned , men mengden av ferdigkjøpte bakeriprodukter har vist stigning, hvilket altså tyder på at en større del av husmødrene kjøper bakervarer enn før Men det som det gjelder, er å stanse den totale nedgang i bakervarer og helst snu strømmen, så at forbruket igjen vil stige. Arbeidet med dette må føres frem langs begge linjer : Både å skaffe bedre bakeriprodukter og bedre
UNIMIX eltemaskiner
HAAGEN & RINAU har med UNIMIX gått nye veier. Resultatet er eltemaskinen med de avgjørende fordeler:
* Ikke bare hurtig-elter,
* men også intensiv-elter ,
* fordi UNIMIX har flere eltearmer
* som hele tiden arbeider nede i deigen ,
* 2 hastigheter ,
* avskraper som holder grytesidene rene,
* gryter av rustfritt materiale,
* kort eltetid,
* blander , knar, lufter kraftig,
* større deigutbytte, finere poring
* Eltearmene vippes opp ved et håndgrep , eller automatisk, derfor lett å få deigen ut av gryten.
KU 4 - 320 kg deig
Maskinene har en epokegjørende enkel konstruksjon med
FÅ BEVEGBLIGE DELER
Dette betyr:
Enkelt vedlikehold
Rimelige driftsomkostninger
Driftssikkerhet
Med andre ord:
* Stille gang.
* Kjørbar på gummihjul.
* Tar liten plass.
* For hvete, rug og blandingsdeiger
* Størrelser fra 40 kg deig.
* Knar de minste deiger
* Rimelig pris.
* Overskudd av kraft.
* HAAGEN & RINAUS kjente solide utførelse
KU I - 40 kg deig
0 MARGARIN
til småkaker og formkaker
Trio margarin selges utelukkende til bruk i bakerier og konditorier.
Trio margarin har en frisk, god smak, førsteklasses forkortningseffekt og oppiskningsevne. Den gir derfor utmerket resultat i deiger og rørte masser Vårt prø v ebakeri er behjelpelig med de oppskrifter
De måtte ønske .
hjemmebakte varer. Det er neppe snakk om et enten-eller, men snarere om et både og, slutter artikkelen.
Effektivt middel mot hvepseplagen?
Mangt et bakeriutsalg fortoner seg i sommertiden som et summende bol. hvor hveps i store skarer svermer omkring, slår seg ned på glasurer, svirrer om ørene på folk, eller går til direkte angrep når de er i det hjørnet. Det skal mangen gang gode nerver til å være ekspeditrise i et slikt lokale. Stort bedre er det ikke når hvepsene kommer inn i bakeriet, hvor de i tillegg til alle direkte ergrelser kan lide en ubemerket drukningsdød i forskjellige saker, inntil de senere blir presentert på ny av en indignert kunde.
Midlene til å bekjempe slike hvepseinvasjoner har hittil været temmelig primitive. En flaske med noe søtt på bunnen, hvor de kommer seg nedi og ikke finner ut igjen, en halsbrekkende jakt gjennom lokalene med alskens slag- og kastevåpen, eller som det mest moderne en spraybeholder med insektmiddel. hvor dusjen fortrinsvis bør rettes direkte mot angriperen som med brå kast lik et jagerfly unngår fare, og helst ikke treffe utstilte varer.
Med alt dette kan man kanskje få nedlagt en del hvepser i sesongens løp, men det forslår ikke mer enn til å slukke den personlige hevntørst, siden det kan være 20-30.000 hvepser i ett enkelt bol. De modigste kan tenke seg å oppsøke selve hvepsebolet og få det tilintetgjort. men det viser seg at hvepser kan fly så langt som 4-5 kilometer fra bolet, og hvem vil påta seg å oppspore og ødelegge alle bol innen en slik omkrets ?
Nå forlyder det imidlertid fra England at midlet er funnet. Forrige år ble et helt nytt system installert i 159 bakerier rundt om i landet, behandlingen ble holdt under observasjon, og på senhøsten ble detaljerte spørreskjemaer utfylt og innsendt til Rentokil Research Laboratories i East Grinstead, Sussex.
Det nye midlet heter Waspex og bygger på et studium av hvepsenes livsvilkår og vaner. I bolet finnes en dronning og mange larver og disse blir matet av de vanlige hvepser, som drar ut for å finne
Eventyrlig
En fest
føde som de tar med tilbake til bolet. Nå har man funnet en lokkemat som skal være særlig tiltrekkende, så at hvepsen foretrekker den til og med fremfor plommene i en have hvor de rent hadde ødelagt avlingen året før.
Poenget er nu at små beholdere med denne lokkematen anbringes utvendig på bakeriet eller butikken, i et antall stort nok til at det dannes en beskyttelseskjede rundt lokalet. Vitsen ved denne plaseringen er at hvepsene ikke skal føle seg fristet til å søke innendørs etter føden. Denne lokkematen er svakt forgiftet. det vil si den inneholder en gift som er så langsomtvirkende at hvepsene får tid til å ta den med hjem til bolet, hvor den gradvis medvirker til å utrydde dronning og larver.
Det fine er at midlet bare tar hvepsene og lar biene i fred. Dette skyldes en forskjell i livsvanene hos de to insektslag. Biene vil nemlig ha sin næring i flytende form. da de suger den i seg. mens hvepsene biter av småstykker og følgelig vil ha sin mat i fast form, og lokkematen er sammensatt med henblikk på dette.
Det tilrådes å bygge opp sin forsvarskjede tidlig i sesongen, for dermed kan hvepsebolene settes ut av spillet før de er blitt fullt utviklet.
Brødkampanje i Belgia
«Le Patron Boulanger» bringer i sitt mainummer en artikkel fra de belgiske bakermestres landsforening, hvor man går inn for energiske tiltak for å snu strømmen når det gjelder brødforbruket. Man
konstaterer med beklagelse at forbruket er gått sterkt tilbake, og at dette slett ikke har prismessige grunner, siden brødet bare inntar en beskjeden plass på et vanlig familiebudsjett. Årsakene, som tør være velkjente også andre steder, oppsummeres slik:
Arbeidernes levestandard er blitt betydelig forbedret. Lønningene har steget, og folk har mere penger til overs til kjøp av dyrere matvarer på bekostning av det billige matbrød.
Rasjonalisering og mekanisering innen fabrikker og verksteder har ført til at folk utfører mindre fysisk arbeide og følgelig spiser mindre.
Det er blitt sjelden at folk går til og fra arbeidsstedet. Man kjører egen bil eller tar drosje, når da ikke trikk og busser brukes til befordring selv over korte avstander.
Den slanke linje har stadig sine tilhengere, og et stort antall kvinner innskrenker frivillig sitt kaloriinntak.
Kantinene i fabrikker og andre storforetagender serverer varm mat, som i mange tilfelle kommer i steden for den tidligere brødpakke.
Endelig er brødkvaliteten blitt bedre. Brødet holder seg lengere ferskt, og det kastes ikke så meget gammelt brød lenger. Følgelig kjøpes det også mindre.
Det opplyses at håndverksbakerne sørger for omkring 80 prosent av produksjonen i Belgia, og at medlemmene av organinasjonen daglig leverer 1,6 millioner brød. Men man er på vei inn i fellesmarkedet, og man må ikke glemme muligheten for masseimport av brød fra de andre tilsluttede land Supermarkedene øker i antall og kommer med sitt brødsalg inn som konkurrenter til bakerne, og det samme gjelder for kolonialbutikker som også begynner å gå inn for brød.
Følgelig anser bakernes landsforening at det er nødvendig å foreta seg noe, og den finner at den beste medisin er den forebyggende, det vil si man
vil komme utviklingen i forkjøpet i steden for måtte kjempe på et senere tidspunkt, når industrien for alvor truer bakernes eksistens. Hvordan har man så tenkt å gripe saken an ?
Ikke bare med propaganda, selv om denne skal settes inn for fullt i aviser og ukeblader. Nei, man vil underbygge propagandaen med samtidig å lansere en ny brødtype under navnet «Daily-Bread», som Landsforeningens medlemmer skal ha enerett til å lage, et brød som skal være tilpasset den moderne families krav. Dette brødet bør følgelig være å få hos enhver håndverksmessig baker. De som selger i husene skal ha det med seg, og det skal leveres til videreforhandlere, ja, til og med til supermarkets i den utstrekning man leverer til slike. Foruten at aviser og blader skal kunngjøre den lykkelige begivenhet at en ny brødsort er født, så skal kampanjen også underbygges med plakater og utstillingsmontrer , i håp om å gjøre det nye brød til det mest etterspurte. Man har allerede kunnet notere stor oppslutning om tanken og positiv støtte fra råvareleverandører og møller. Det er således sammensatt et spesielt mel til den nye brødsorten, et mel i papirsekker som naturligvis er merket «Daily Flour». Dette melet kjennetegnes blant annet ved en øket innblanding av amerikansk hårdhvete.
Og bakerne oppfordres til å slutte opp om tiltaket ved å bake det nye brød nøyaktig etter oppskriften. ved å bake det daglig og ved å understreke overfor kundene at dette er et brød for samtiden av en type som man ikke har sett maken til på meget lang tid. -
Det nye brød skal egne seg like godt til smørbrød som til toast eller til å spise til varm mat. og det heter at det ikke direkte er et luksusbrød. men et forbedret hvetebrød av høy kvalitet.
Med dette skritt mener man å ha realisert en tanke som inntil for kort tid siden så ut som en utopi. nemlig en kollektiv propaganda for øket
LAR V IK
SENTRALBORD : 4400
TELEGRAMADR.: «MØLLENE>
brødforbruk. Den er muliggjort ved at kampanjen knyttes til lanseringen av et nytt brød, og den tjener i like grad det hjemlige landbruk, mel- og råstoffleverandørene og de frie bakere. Samtidig som kampanjen åpnet, dro representanter for de interesserte møller rundt til bakerne og opptok ordrer på det nye mel som skulle til. På bakernes fagkunnskap bygger man så forut s etningen om at brodet til enhver tid skal leveres så godt og s å jevnt i kvalitet som det er nødvendig hvis typen skal slå gjennom og holde sin posisjon.
Oppskriften bygger p å et eget mel, av en bedre kvalitet enn den vanlige belgiske. Dette er muliggjort ved at det i kornblandingen inngår 55 prosent hårdhvete, som gir mere og kraftigere gluten enn den belgiske hveten.
Til 50 kilo mel skal man ta 27,5 liter vann , 1,5 kilo melforbedringsmiddel (navnene sier ikke hva dette inneholder), 0,25 kilo maltekstrakt, 1 kilo salt og 1 kilo gjær. Deigen skal holdes litt varmere enn v anlig , det oppgis 29 grader som fordelaktig. Et annet viktig poeng er at deigen skal arbeides mer enn vanlig, og dette må jo også til med et mel som er vesentlig strevere enn det vanlige belgiske brødmel. Deigen må i det hele arbeides godt for å få en fin og regelmessig struktur. Hvis f.eks . eltetiden med en vanlig maskin er 15 minutter for alminnelig brød, så skal den forlenges med 50 prosent, dvs . 22½ minutt for den nye typen for og hurtigarbeidende eltemaskiner henholdsvis 6 og 9 minutter).
Eltingen og den til s atte maltekstrakt gjør deigen hurtigere utviklet, så den kan støtes første gang etter 25 minutter Så får den ligge i 10 minutter, hvorpå den skal støtes påny , og da kan den gå rett til oppslag - brødene bakes i form. Rasken går best ved 30 grader og i så fuktig luft at man unngår skorpedannelse. Rasketid ca 45 minutter Da maltekstrakten gir sterkere kulør anbefales det å ha ovnen noen grader kaldere enn vanlig, for at skorpen ikke skal bli for mørk etter 45 minutters steketid. Hvis man knapper inn på denne tiden risikerer man at krummen blir for fuktig
Vi kan bare tilføye at den maltekstrakt det tales om ikke kan være den «vørterkakemalt » som nu synes å være den eneste som norske bakere har kjennskap til. Det finnes også hos oss i handelen diastatisk maltekstrakt , dvs. en ekstrakt som har et fastlagt innhold av diastatiske enzymer. Disse enzymene omdanner noe av stivelsen til sukker og leverer dermed en jevn strøm av næring til gjæren , samtidig som den bidrar til å gjøre deigen hurti-
g~re moden og gi større brødvolum. Det må være malt av denne type det siktes til i den belgiske oppskrift
Sigdalfrokostens far, dr . Lien, om systemet og unødige kostskader
Sigdalsfrokosten skal som kjent innføres i Osloskolen fra januar 1962, og « Dagbladet »s «Hast » har i den anledning intervjuet Sigdalssystemets far, dr 0. L. Lien , Oslo. Vi tillater oss å hitsette.
Dr Lien er spesialist i indremedisin , hjerte- og lungesykdommer , og har praktisert i Oslo siden 1937 Men i begynnelsen av 30-årene, da professor Carl Schiøtz fikk innført Oslofrokosten, var Lien distriktslæge og skolelæge i Sigdal lægedistrikt med 4000 innbyggere og 17 skoler. Caries-statistikk viste at tannråte forekom hos 96 prosent av skolebarna.
I den lavkonjunkturtiden var det ikke ualminnelig med gebiss etter konfirmasjonen, og distriktslægen var også tannekstraktør , forteller dr. Lien. Når man spurte barn og unge i 15-20 års alderen : Hvilken tann skal -vi ta ? var det ikke så sjelden en fikk til svar : Alle.
Det var under slike forhold at distriktslegen for å få innblikk i skolebarnas kosthold - fikk ordnet med et spørreskjema til distriktets 600 skolebarn like før skolebarnsundersøkelsen høsten 1935. At sp ø rsmålene v akte interesse forstår man , når det kom inn hele 592 besvarelser. Det viste seg at 13 prosent av barna ikke drakk melk ( eller nesten ikke) , mens 64 prosent av dem drakk kaffe og 68 prosent av barna spiste fint brød eller « hva som passer » . Sirup var det mest yndede pålegg, 45 prosent svarte ja på « frukt daglig », 55 prosent svarte at de brukte grønnsaker daglig.
En nøye gjennomgåelse av svarene viste at kostholdet blant skolebarna var meget tilfeldig, og helt sikkert kunne man si at det gir en usikker kvalitativ basis En kostholdsreform var på sin plass. Men dr. Lien som hadde studert Oslofrokosten hos dr. Schiøtz, visste også bestemt at det først og fremst var hjemmene han måtte komme i kontakt med, og at i de dårlige tidene rundt om på bygdene nyttet det ikke å be om kommunal støtte, han gjorde heller ikke noe forsøk på det.
Derimot ble forslag til skolemat nøye gjennomgått med barna i alle klassene, og hvert barn fikk med et stensilert eksemplar av dette «forslag» til oppslag på kjøkkenet. Det var Oslofrokosten slik som vi så godt kjenner den, rik på kalorier , vita-
miner og mineraler , en kost som krever kraftig anvendelse av tennene og som derfor kan motarbeide tannråten - når denne maten spises daglig.
Og i samtalens løp skjønner vi at det var nettopp dette dr. Lien fikk til : skolelegen i godt samarbeid med barna, hjemmene , helsesøster og ikke minst med lærerne , som gikk helhjertet inn for saken.
Det v iste seg at lærernes interesse gjenspeiles hos barna, og jo mer interessert læreren er , desto mindre anmerkninger i helsesøsters bok Helsesøster fikk de nettopp i forbindelse med Sigdalssystemet, og Vinmonopolet betalte to tredjedel a v hennes lønn . Hun besøkte skolene uanmeldt for å kontrollere og gjøre sine bemerkninger.
En særlig fordel ved Sigdalssystemet synes å være at kostomlegningen i skolen også blir en kostholdsreform i hjemmene.
Om resultatene uttrykker, dr Lien seg meget forsiktig , fordi han reiste fra Sigdal alt i 1937. Men mange ting tyder på at barnas almentilstand ble bedre . I 1935 var hele 17 prosent a v skolebarna undervektige, våren 1937 var dette tallet sunket til 10 prosent. De grågustne, slappe « hvetebrødog kaffebarna» blant skoleelevene så man ikke lenger, og det var merkbart mindre infeksjonssykdommer blant skolebarna . Tannhygienen var bedre , for så vidt som barnas interesse for tennenes bevarelse var øket , så det var litt av en æressak å ikke vise fram råtne tenner på skolebarnsundersøkelsen.
Ganske kort nevner vi at sommeren 1937 holdt dr. Lien foredrag om « Kostholdsreform i skolen » på Nasjonalforeningens rådsmøte i Bergen, det ble enstemmig vedtatt en viktig resolusjon , og før krigen v ar Sigdalsfrokosten gjennomført i mellom 100-200 av landets kommuner . Så kom krigsårene, da man formelig « hørte brødet », vi knasket jo hardere brø dsorter og sammalte skonrokker alle sammeµ , barna iallfall fikk melk og
TOMTEGATEN 21 B - OSLO
TELF : SENTRALBORD 417866
Eventyrlig godt
En fest
å bake med
VAKSDAL MØLLE
BERGEN
ingen slikkerier , og barnas tenner bedret seg merkbart.
- Men nå under høykonjunkturen er tannsituasjonen i Norge elendigere enn noensinne , sier dr . Lien - I Oslo regnes med en cariesprosent på I 00 , tannlegene kan berette om opptil 20 nye hull hos mange barn hvert år Det er ikke noe organ hvor feil i den kvalitative ernæring viser seg så tydelig som i tennene .
- Når Sigdalsfrokosten nå skal innføres i Osloskolene, sies det at den blir dyrere enn Oslofrokosten?
- Det skyldes jo først og fremst at alle barn i folkeskolen skal spise Sigdalsfrokost i det store frikvarter , mens bare ca 50 prosent møtte opp til Oslofrokosten på skolen om morgenen. Her skal de få melk, frukt og grønnsaker på skolen og tar bare med seg riktig smørbrød- og skonrokkpakke hjemmefra. Frokost spiser de naturlig v is hjemme.
- Hva kostet Sigdalsfrokosten hjemmene i Deres tid?
- 17 øre pr. barn i 1935. Nå blir det tilsvarende tall fra kr 1 ,00-1,40 , alt etter valget av frukt og grøn~saker Men vær oppmerksom på at i depresjonstiden i 1930-årene var daglønnen i skog- og jordbruksarbeid ca 3 kroner, nå er den 15-doblet.
Telegr. adr .: «STAFETT»
COLONIALVARER
BAKERIARTIKLER en gros.
KEMPER AUTOMATISK ANLEGG
FOR BRØDOPPSLAG
KEMPERS automatanlegg tar mindre plass, er billigere i anskaffelse og transportabelt på hjul.
KEMPER DEIGDELEMASKIN T-20 med transportbelte eller elevator og den kombinerte rundvirke- og langrollemaskin BWfVI/R-11, arbeider automatisk også på rene hvetedeiger. Flere slike anlegg er allerede i drift her, så De kan få uttalelser, eller kanskje få se anleggene i arbeid, hvis det passer.
På Frankfurter-messen vakte dette anlegg berettiget oppsikt og beundring.
B. W. VI. RIi
T-20
Mens utg i ftene til Sigdalsfrokosten bare er 7 -8 ganger så dyr som den gang.
Dr. Lien er fast overbevist om at Sigdalsfrokosten kan gjennomføres i sin opprinnelige form rundt om i landet. Det hele må gå inn som et ledd i skolelegeinstruksen gjennom de sentrale helsemyndigheter Dette er bare en liten del av skolelegens arbeid , men en uhyre viktig del. Det er i virkeligheten ikke spørsmål om bevilgninger, det er bare spørsmål om tiltak.
Videre understreker legen at når det er så aktuelt idag med gjennomføringen av en slik skolereform , må man nesten si at barna har krav på denne beskyttelse mot de dårlige følger av velferdstaten ( eller snarere velstandsstaten). Det samme gjelder foreldrene, når vi tenker på dagens altfor kaloririke kost og de akutte hjertelidelser. Foreldre v il ikke ha vondt av å spise samme «skolematen », det er et skritt i riktig retning.
- Kan vi gi dette som et vink også til hjertepasienter?
- Man vet at det fine brødet er mer kolesteroldannende enn brød av grovt mel. Når det gjelder kostens betydning for hjertesykdommer, forskes det intenst , og man kan sikkert vente viktige resultater i den nære fremtid.
Men det er et annet kapitel. som våre barnebarn især får glede av.
En fransk bakers arbeidsdag
Storparten av de franske bakerier er fremdeles små, håndverksdrevne bedrifter. Maskinelle hjelpemidler utenom eltemaskiner er det lite av, så vi har inntrykk av at oppslaget for det meste foregår for hånd. Butikkene later til å være åpne storparten av døgnet , og hvordan livet arter seg for en parisisk bakermester som driver sitt bakeri alene, mens hans kone passer butikken , fikk vi et litet inntrykk av ved en skildring vi fant i et fransk fagblad forleden.
Det er altså tale om bakermester Robert Chaulieu og hans kone Odette. Klokken er ett fem og førr om natten . Bakeren står opp , ganske stille for ikke å vekke sin kone, og et kvarter senere er han i verkstedet. Hele Paris sover, bortsett fra en del
natteranglere som ikke kan bestemme seg til å gå hjem
Robert begynner med å fyre opp i ovnen Så tar han fatt på å kna smådeiger til enkelte spesialbrødsorter, og etterpå begynner han å veie opp ingrediensene til deigen for annet skjøv - deigen til det første slumrer ennu under kledet, vekkgjort før han la seg om kvelden. Eltemaskinen går , og bakeren følger med i det som skjer
Klokken fire er Robert i sving med å brekke av og slå opp emnene av deig nummer en. Det gjelder å få alt ferdig straks butikken åpner, for det kan ventes stort innrykk av morgenkunder etter ferskt brød, og ingen av dem liker å vente
Klokken fem er oppslaget ferdig, og brødet skyves. Deig nummer to slåes opp , og nummer tre går i maskinen. Tidlige morgenfugler på vei til sitt arbeide på gaten utenfor kan gjennom vinduet se den flittige baker i full sving , mens de snuser inn
den forlokkende duft av nybakt brød, som begynner å bre seg fra ovnen. Klokken seks kastes det første brødet av, mens neste skjøv settes til rask.
På denne tiden er Odette stått opp. Robert kan høre henne, der hun gjør seg istand og rydder i butikken før den skal åpnes. Og som vanlig gløtter hun på døren: Godmorgen, kaffen er straks ferdig. Bare gå opp når du får tid !
Klokken syv åpner butikken, og kundene kommer, blant dem fru Dupont i morgenkåpe og tøfler. Hun bor like ved og skal i full fart hente morgenbrødet til sin mann som skal gå på arbeide kvart over syv. Hun har en historie å fortelle, men den får vente til siden
Kvart over syv, før annet skjøv settes inn, har bakeren slått opp deig nummer tre og kjørt den fjerde i eltemaskinen. Og så, når brødet er kommet på ovnen, er det endelig tid til å få litt frokost. Men hvis det er for mange kunder i butikken tar han en tur dit ut for å hjelpe sin kone, så pausen blir ikke lang.
Klokken halv ni står Robert og skyver for tredje gang, mens Odette henter brødet fra nummer to. Fru Dupont kommer påny inn i butikken: Hennes mann hadde spist opp alt sammen, og nu må hun ha mere brød til barna som skal på skolen. Hun
skulle gjerne stått og pratet en stund, men det får bli siden. Og da skal De få høre. . . .
Robert på sin side har allerede nesten fullført sin første otte timers dag, men det skjenker han knapt en tanke . For nu er det mere brød som skal skyves. Dette blir ferdig akkurat til klokken tolv. Fru Dupont kommer inn igjen, og nu har hun tid. Hun har vært på torvet og legger ut om priser og kvaliteteter, krydret med beretninger om folk i nabolaget. Odette hører etter med et halvt øre, mens hun ekspederer de kundene som heller vil ha brød enn være med på sladderen.
Klokken ett er formiddagsrusjet over, og sammen teller ektefellene over det brødet som er igjen, så ettermiddagens baking kan planlegges.
Halv to er det tid til å spise middag. Butikken er stengt, men det kommer folk og banker på, og man kan jo ikke nekte kundene brød så sant det finnes. Etter avbrytelsene får de endelig spise ferdig, og de kan prate litt sammen ,....., ett av de få øyeblikk om dagen da de har tid til å se litt til hverandre. Så får de en velfortjent middagshvil.
Klokken halv fire står bakeren opp igjen og går ned i verkstedet for å lage spesialbrød. Halv seks er kveldsbrødet parat til strømmen av kunder som kommer når fabrikker og kontorer stenger. Hen-
imot klokken syv kommer fru Dupont for tredje gang for å få brød til middagen. Hvorfor hun ikke kjøper mere på en gang? Nei, hennes mann vil bestandig ha helt ferskt brød, er svaret.
Klokken tyve lukkes butikken. Klokken to og tyve kan Robert legge seg, etterat han først har vært en tid i bakeriet og gjort vekk første deig til neste dag. Er det noen som misunner ham?
Dødsfall
En kjent mann innen bakerfaget, Hroar Nordstrøm på Hamar, døde den 17. juli efter noen tids sykdom. «Hamar Stiftstidende» mintes ham med følgende ord :
Hroar Norstrøm var født i Hamar i november 1906, gikk bakerlære hos bakermester Leif Lie og tok svennebrev i 1927. I syv-åtte år drev han som pelsdyroppdretter i Stange og Furnes og kjøpte så bakermester E J. Berghs forretning i 1937. For ikke mange årene siden moderniserte og utvidet han forretningen, blant annet bygget han til en hypermoderne bakeribygning som ble utstyrt med det nyeste nye i maskiner. Han var en overmåte energisk mann, stadig i aktivitet i sin forretning. Og han var en av dem som satte sin ære i å være håndverker i ordets egentlige og sterkeste betydning. Han var et interessert og aktivt medlem av Hamar Håndverkerforening og var en periode dens nestformann. Videre var han formann i Håndverkerforeningens Understøttelseskasse, medlem av og formann i Prøvenemnden for bakere og konditorer, formann i Hamar B akermesterforening i over 15 år. Han var med og startet Hedmark og Oppland Bakermesterforening og var organisasjonens formann de første årene. Han var også medlem av Hamar Sparebanks kontrollkomite.
Nordstrøm deltok også endel i det politiske liv og var en periode innvalgt i Hamar bystyre av Høire Han valgtes også for samme periode til medlem av formannskapet.
Med bakermester Nordstrøm er et markant trekk i Hamars bybilde borte. Vi minnes ham som den hjelpsomme og kvikke kar, rask i replikken, sprudlende av humør og vitalitet, til alle tider travelt opptatt med gjøremål i sin omfattende forretning.
Hvorfor ergre seg når man kan ergre andre?
En v•iktig person er :ikke det ·samme som en betydelig.
(direktevirkende og magasinfyrte)
Steamkjeler
Brødtraller
Kaketobber
San Remo - Nytt bakeri t Stockholm
Hvorfor heter det San Remo? Jo , fordi det var i denne by Evert Taube i 1938 diktet sin vise om den glade bagaren , den som senere er blitt så populær i vårt naboland. Og da det nye bakeriet skulle innvies , var man ikke snauere enn at man inviterte borgermesteren i San Remo sammen med borgermesteren i Stockholm til å forestå høytideligheten.
Så ganske litet er ikke det nye foretagendet . Det er anbrakt i en b y gning med 15 000 kvadratmeter gulvflate og har en kapasitet på bl.a. 16 000 boller , 3 000 rullader , 250-300 kilo småbrød, 3 800 «lim-
Bakeriet i 1970-årene
Det ligger nær i vår tid med dens raske utvikling å se fremover , og spekulasjoner omkring bakeryrkets fremtid er meget alminnelige. 1970-årene ligger oss ennu fjernt, tilsynelatende, men er egentlig 10-15 år fremover så svært lenge til ? Det synes øyensynlig ikke det amerikanske fagblad «Bakers Weekly », og de tanker som her er fremsatt er gjengitt i « Svensk Bageritidsskrift ». La da også oss spinne litt videre på dem :
Når 1970-årene ringes inn , må man gå ut fra
par» og 6 000 formbrød i timen. Eltemaskinene kan behandle 4-5 000 kilo deig pr. time.
Det meste av det maskinelle utstyret er levert av American Machine and Foundry Company, et av de største maskinfirmaer i USA som i den senere tid også har slått seg på bakerimaskiner Billedet , som viser den glade bagaren omgitt av gratulanter , viser litt av et oppslagsaggregat med transportbånd frem tid rundvirker og nytt transportbånd frem til avsetningsapparat til hvileskap, så vidt vi kan dømme.
at femdagersuken er gjennomført over alt , ogsa 1 bakeriene . Kan hende er arbeidsuken til den tid blitt ennu kortere. Men de livsviktige varer , blant dem bakervarene, skal iallfall ut til publikum og fordeles i løpet av denne kortere tidsfrist , og det kan føre til store distribusjonsproblemer I Amerika har man allerede begynt å føle dem. Det blir for eksempel for dyrt med punktlige , daglige leveringer til små utsalg, det er bare storforbrukerne som kan regne med slik service. Hva så med de andre?
Her antydes at frysingen må bli redningen. Hver
butikk må innredes med et fryselager som er så stort at det kan klare seg med nye leveranser en eller to ganger i uken Varene må dypfryses på produksjonsstedet og lagres der, for så å transporteres i frossen stand med egne frysebiler til utsalgene. Dermed har man sikret full utnyttelse av både produksjons- og transportkapasitet derved at alt kan planlegges på forhånd.
Butikkene må innredes deretter . Det er symptomatisk at man i USA allerede er igang med å tegne 1970-tallets bakeributikker. Man skaffet seg først alt tenkelig materiale fra 150 moderne, større og mindre bakeriforetagender som stod i forbindelse med shoppingsentre i 15 stater, og studerte disse butikkers innredning med alle gode og dårlige erfaringer man der hadde gjort. På grunnlag av dette tegnet man så opp det ideelle bakeriutsalg slik som det burde være.
Men hvis butikkene skal basere sin omsetning på dypfrosne varer, så må disse før salget gjøres «kundeferdige», dvs. de må tines så de kan selges helt «nybakte». Herav ble konklusjonen at hver butikk må være forsynt med en bakerovn! I denne skal man da ikke bare tine opp ferdig bakverk ,
men også steke av en del av de halvbakte varer i stil med det vi idag kjenner som « minuttbrød» og lignende. Dette prinsippet med halvbaking kan nemlig godt utvides til også å omfatte større vareslag. hvis det skulle finnes hensiktsmessig.
Og denne ovnen har man så visst ikke tenkt å gjemme vekk, den skal tvert imot gjøres til en viktig del av butikken og i seg selv være et salgsmoment med sin duft av friskt bakverk Naturligvis kan den plaseres bak butikken, men da bak en glassvegg , og helst slik at den også kan sees inn gjennom de store speilglassruter ut mot gaten . Enklere etterarbeider som glasering og lignende kan naturligvis også utføres i et slikt bakerirom
Siden det bare er tale om etterarbeider, opptining av frosne varer og ferdigstekn ing av halvfabrikata , · blir denne side av virksomheten i butikken ikke så omfattende , og kapasiteten kan være stor nok til å dekke omsetningen s elv med et relativt litet «butikkbakeri » . Ved siden av kreves det naturligvis et rommelig fryselager, men når dette bare behøver å etterfylles en gang eller- to i uken, s å blir jo utkjøringen meget forenklet . Så nu vet vi hvordan den fremsynte baker bør innrette seg !
BRUK PLASTPOSER DE OGSÅ!
Fruktposer i stondard størrelse med lufthuller leveres omgående fra lagerl
Grønnsokr.oser spesielt beregnet For rødbeter, kål, purrer, se.leri, persille m.m
Plastsekker i sto:e størrel ser for poteter og gulrøtter, farvet og transparente.
Forøvrig poser i enhver størrelse og for ethvert formål, med og uten trykk, etter forespørsel.
"°ru~~
- Blind er bokløs mann. ( Islandsk ordspråk).
Når pengekiste n er full, deler den ,gjerr.ige u.t sine bekymringer
I kiæ rl igbeten s hav e er ~jertelaget gartner.
SIGURD ECKLUND
3 x 4 platers halvtranspotabel elektrisk
A. H bakerovn, med en snertevarme på midterste hert, ca 2 år gammel (men kun brukt i ca ½ år) i beste stand selges fra konkursbo i Båtsfjord, meget rimelig
1' GRAGE
- Hvordan er det du bærer d e rundstykkene, din lømmel!
Lite brukt
deigdeler fabrikat Akerselvens mek.
Verksted tilsalgs
JOHANSEN & FIRING
Enga 15
1 Reinskau eltemaskin
stor i utmerket stand, selges rimelig grunnet opphør
DAHL & SKYERS EFTERF.
Bakermester Dagfinn Dahl Vestregt 51 - Porsgrunn
Sogve
Etaiblert 1897 Telefon: 61 H 71
BAKERIARTIKLER
Spesia/ilel:
VMt
Norges egen avl av brødkorn strekk.ea- ikke langt. Den alt overveiende del av vårt brødikornbehov må derfor dekkes ved imporit. Statens Kornforretning står for impoPl:en og sørg,er for å kjøpe de kvalite,ter og 'typer som passer til mel for norske forho'1d .
Koirnet kommer '1'esenitlig fra :
U.S.A.
Canada
Sovjetsamveldet
Argentina
Handelsmønene finner ,fram til ko -rnblan dinger som danner grunnlaget for vårt brødmel.
Våre meltyper er bl.a. sikrf:et hviet,emel, sarrnmalt hvieteme'l ri forskje,llige granuleringer, blandet sik<temel og sammalt rugmel.
Det importeres også noe hvetemel av en type som så vidt mulig svare,r til norskmalt, siktet hvetemel.
Bakernes eget labo:rato ,rium ved Sta-lens Teknologiske Insrtritutt undeirsøk.er kvaliteten av det melet som omsettes.
