Norsk Bakertidende 7. utg. 1960, 59 . Årgang by Baker & Konditor

0 R G A N

INNHOLD: Side

Møt konkurransen med kvalitet . . . . . . . 181

Bakerfagets stilling i dag og i fremtiden 185

Uvederheftig reklam e 185

Nordisk Cer e alkjemike rkongress 186

Representantskapet 193

Fra Norske Håndve r ks - og Industribed r ifters Forbund 193

Dypfrosset brød er ikke mindreve rdig! 195

Kurs for yrkesskolelærere 196

Norsk oppfinner lager kavringskjæremaskin 197

Verkstedskole i Stavanger fra høsten 203

En stor fellesforening 204

U.S.A.-tur 205

Fellesreise til bakeriutstillingen i Odense 206

HJALMAR A. AMUNDSEN A.s

Spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER

ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING

MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING

REDAKTØR:

Dr. techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80

ANNONSER og ABONNEMENT:

KR. AUGUSTSGATE 23 - OSLO - TELEFON 33 61 18

BAKERMESTRENES LANDSFORENING:

Kr. Augustsgt. 23, Oslo - Tlf. 33 61 18 - 33 66 14 - Direktør Dawes priv. 44 66 45

Møt konkurransen med kvalitet

akerfaget må innstille seg på skjerpet konkurranse ,i tiden fremover. Dette gjelder ikke bare importerte fabrikkvarer i form av k•avringer, formkaker og kakebunner, men også når det gjelder selve grunnstammen, brødet, må vi være på det rene med at posisjonen kan trues. I den siste tid har vi opplevet at et •stort og ellers velrenommert firma har satt igang en reklamekampanje som er direkte rettet mot brødet, i den hensikt å bringe et nytt produkt inn på markedet istedenfor brød. Vi må regne med at også andre produkter kan forsøkes lansert.. Folk kan ikke spise seg mer enn mette, og den samlede sum av næringsmidler som kan konsumeres er konstant. Hvis ett næringsmiddel vinner øke t utbredelse må det gå ut over de andre, og da først og fremst det som står svakest i konkurransen. Det er ingen tvil om at bakerne har sovet på dette punkt, og vi fikk det bestemte inntrykk at disponent Bryhns ,inisiterende foredrag på den faglige kongress kom som en krafoig vekker. Vi opplevet under krigen at gamle motsetninger ble lagt til side i kampen mot den felles fiende, og det er manges oppfatning at noe lignende bør s1kje blant bakerne i den utstrekning deres posisjon blir truet.

Det er helt klart idag at brødproduksjon i liten målestokk ikke lønner seg, mens de store ma skindle anlegg kan lage brød med fordel. SikuiJ!e det ikke være plass for et samarbeide her? Ville det ikke ligge nær for en mindre baker å få sitt brød fra en større kollega og isteden ofre mer på de spesialiteter som hans bedrift ligger til rette for?

Meget ville vinnes om bakerne kunne overvinne gamle fordommer og gå sammen om tiltak som i det lange løp ville bli til gjensidig fordel. I de større byer vil all den unyttige •krysskjøring, hvor flere bakere kappes om å komme først for å (Forts side 183)

ROBOT LANG RULLEMASKIN

MARKEDETS RIMELIGSTE LANGRULLER

UTFØRER GODT ARBEIDE

TAR LITEN PLASS

ENKEL INNSTILLING

KJØRBAR PA HJUL

RIKTIG BET JENINGSHØYDE

DIMENSJONER: LENGDE 70 cm

BREDDE 65 »

Høyde 123 »

Spesialforretning i maskiner

få anhriagt noen flere brød enn sine kolleger, kunne hy et rikt felt for opprydning. Det måtte gå an å bli enig om en mere rasjonell fordeling av salgsområdene, slik som f. eks. bryggeriene i Oslo forlengst har funnet frem til. Samtlige selger sine varer over hele byen, så at folk som foretrekker øl fra ett bestemt bryggeri ikke skal ha for lang vei for å få det, men de har fordelt distriktene slik at ikke to av dem kjører på samme butikk. Tenk over hva det vil forenkle utkjøringen og omsetningen av brød, hvis man kunne .Jevere på ferre steder, men til gjengjeld mere på hvert sted!

Tiltak av denne art vil bety en art rasjonalisering som i første omgang vil kunne gi en betydelig innsparing og tillate en intensivering av salgsarbeidet, men i det lange løp er dette ikke tilstrekkelig. Når brødets posisjon trues av andre varer, må !brødet i seg selv leveres i en slik form at folk foretrekker det fremfor de konkurrerende artikler. Det vil igjen si at brødet må være av førstek!asses kvalitet, appetitlig og tiltalende. Kan man idag gå ut fra at !brødet holder disse krav?

Vi mener nei, og vi er ikke alene om det. Arsaken er for en stor del det hastverksarbeide som har avløst de tidligere tiders solide håndverksutførelse. Bevares, det er unnskyldninger nok for denne utviklingen. Mangel på arbeidskraft, travelhet og pres·s i morgentimene har bragt vårt lands bakere i en mere utsatt stilling enn i de fleste andre land, men vi skal ikke nekte at man også har hat en lignende utvikling andre steder.

Det ble nylig avholdt en cerealkjemikerkongress i Oslo. Her møttes eksperter over hele området fra korn til brød fra de fire nordiske land plus en del innbudte utenlandske foredragsholdere, og de hadde en hel del interessante opplysninger å gi . Alle var en:ige om at når brødforbruket var gått så sterkt tilbake, så fikk kvalitetsforringelsen ta sin del av skylden.

Se for eksempel på vårt n~boland Danmark. Vi har vært vant til å se på dette landet som rugbrødets faste borg. Det danske <<rugbrød > >, et sammenskjøvet, lett syrlig og aromatisk rbrød har vært en lekkerbisken

ETABLERT 1 906

TELEFON 420128-414282

Hos oss er rugbrødet, det selvfølgelige husholdningsbrød i de fleste familier, mange steder gått tilbake til en temmelig ubetydelig artikkel. Tidligere var det en kunst å bake dette brødet. Hvis man skulle greie seg med den lille hvetetilsetning som før var alminnelig, måtte man legge sin natthev omhyggelig og følge deigene nøye. Det er meget lettvintere å sløyfe nattheven og kjøre på med hvete. Resultatet er at brødet mister sitt særpreg og blir en likegyldig, svampet masse. Det skal ikke gjøre det bedre at hastverket medfører at også stekingen knappes inn, for en god skorpe bidrar meget vesentlig til aromaen. Hvetemel er i det hele det botemiddel man griper til for å lage brødet lettvint og få det til å se stort ut, og det brukes i stigende utstrekning i mange brødsorter. Men det finsiktede hvetemel inneholder lite av aromastoffer, og i lengden blir de forskjellige brødsorter mer og mer like hverandre. Enden på visen kan bli den amerikanske standardloff, som betegner nullpunktet med hensyn til smak og aroma. Så er også amerikanernes brødforbruk ikke stort mer enn halvparten av vårt.

Dessverre er publikums smak med hensyn til brød allerede blitt en del ødelagt. En del husmødre er faktisk innstilt på å kjøpe svampet, luftig og karakterløst brød, som de formodentlig bare bruker som bakgrunn for pålegg av forskjellig slags. Dette faktum må man bøye seg for - men man innser uten videre hvor sårbart et slikt produkt er når det bys frem andre produkter istedenfor brødet.

Skal man kunne hevde seg i konkurransen, må man

Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.

Kolonial en gros Krydderimølle

Kjemfsk laboratorium

Verktøy etc.

Alle slags Bakeri~ og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.

RÅDHUSGATEN 4 - OSLO for folk som setter pris på et brød med smak i. Allikevel har det i de siste få år vært en sensasjonell nedgang i forbruket av dette brød, og de danske sakkyndige forklarte det med at en god del bakere har gått i.fra den gamle, og noe besværlige måten med surdeigsføring. Man kan Iage et teknisk sett ~ilfredsstillende brød ved å erstatte surdeigen med melkesyæpreparater, men aromaen blir ikke som før. Resultat: Et kjedelig brød som folk ikke lenger interesserer seg for.

Kelor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler, elektriske og underfyrte, Baker~ og Konditorovner.

kunne by !frem varer som har et særpreg, ,som fordelaktig skiller seg ut fra de produkter de skal hamle opp med. Det gjelder altså å gi lbakervarene det særpreg de idag for en stor del mangler. Det vil koste en del anstrengelser og skjerpe de krav til den faglige dyktighet som man i de senere år 'kan ha vært tilbøyelig til å slakke på. Men vi tror at et samarbeide bakerne imellom, som vi antydet lenger foran, vil kunne gi slike lettelser i at:1beidet at man kan få den tid som må til for å bake på kvalitet. Og dette må til, hvis man ikke skal bli sittende og se på at andre produkter kommer inn og tar den pla·ss som brødet gjennom tusen år har hatt som en \Selvfolge. Idag er ikke dette noen ,selvfølgelighet lenger.

B aker/agets stilling , idag og i fremtiden

På bakermestrenes landsmøte i Lillehammer tillot jeg meg i et lengere innlegg å belyse vårt .fags stilling og den fare samfunnet står overfor p .g .a. den skjeve utvikling som har funnet sted i faget etter krigen. Jeg vil gjerne også i fagbladet belyse disse forhold som er av så alt overskyggende betydning at der etter min mening bør gjøres noe straks - hvilket landsmøtet forsåvidt erklærte seg enig i, i og med nedsettelsen av en komite, bestående av formannen og undertegnede, for å ta seg av disse problemer.

Inntil krigen og under denne var bakerfaget en næring som ga et 1.kikkelig utkomme til både de bakeridrivende •og de ansatte i faget. Etter krigen fikk vi indeksen for alvor ·som en prisregulerende faktor, og denne fikk, da bakerfaget jo er særlig hårdt engasjert når det gjelder indeksen, - en avgjørende innflytelse på fagets 1lønnsomhet, både for lønnsmottagerne og for bedriftene selv. Idag forekommer det meg at vi vel snart må stå ved veis ende.

Våre ansatte er - fra å være vel avlønnede håndverkere - sunket ned til å bli en økonomisk pariakasteog bedriftene bukker under en for en, de minste først, og etterhvert V'il det bre seg oppover i ,størrelsesrekkene. Det er nok mulig at den røde strek - indekskriteriet - rent generelt har sin oppgave, men den er blitt en dødelig fare for faget. Dette pines ut ved den uriktige og urettferdige lønns- og prisbehandling .faget får på grunn av den betydning fagets priser har på indeksen. Det er en kreftskade som er oppstått på faget og det går mot ragnarokk.

Intet ungt menneske som tenker selv eller som har tenkende foreldre kan ventes å gå i lære i et fag hvor man etter 3 ½ års læretid på læreguttlønn begynner sin svennctid med en lønn som ligger langt under hv,a

ikke faglærte oppnår som ganske unge mennesker, og hvor man senere aldri kommer opp i tilnærmelsesvis de lønninger som er gjengs i håndverket . Man kan da heller ikke klandre de eldre fagfolk, som - sikkert med bitterhet - men likevel tvunget av forholdene søker seg bort fra faget. De som blir igjen tar ekstraarbeid om kveldene for å klare en noenlunde økonomi. Og mestrene er på sin side helt avskåret fra å gjøre det de stort sett gjerne ' vil med hensyn til -lønninger, fordi dette er betinget av bedre priser og av riktigere priser enn de faget kan 'få grunnet indeksspø'kelset. Muligens kan bedriftene i de største bysentra klare noe fordi de gjengse brødtyper, som tynger indekisen mest, ikke •selges så meget her som ellers i landet, og specialbrødene som ikke tynger indeksen kan så rette noe opp. Men Norge er stort og landets struktur krever de mindre bedrifter rundt om i dette vidstrakte område, og disse har ikrav på skikkelige liv,sv:il'kår hvis de drives etter ellers sunne prinsipper.

Ett av botemidlene ut av uføret er å få et rettferdig indeksgrunnlag. Brødet må få en riktigere plass i indeksen. Dette vil gi anledning til de justeringer av brødets betydning i utregningen, som vil få store følger for hele fagets økonomi.

Bakerfaget arbeider med en gjennomsnittlig fortjenestemargin for siste år på ca. 1.2 %, mens en normal fortjensteprosent 'bør være 4 til 5 %. Våre ansatte arbeider på et skandaløst lavt lønnsivå, etter 1.tatistikken for 1959 er bakernes ukelønn kr. 59.40 lavere enn gjenomsnittet for alle håndverkere og konditorlønnen kr. 52.65 lavere enn gjennomsnittet. Her må noe gjøres og det fort. Bibringes ikke de riktige myndigheter forståelsen av situasjonen og den kreft som sniker seg inn i faget er der kun en utgang på det hele såvidt jeg kanse, nemlig fagets undergang som håndverksfag.

Bergen 30. juni 1960.

Martin Smith Sivertsen.

Uvederheftig reklame

Freia s annonsekampanje til fordel for Kellogg's Gornfla kes ,i den ,senere tid har valkt berettiget 'Oppmerksomhet ,i bakerkretser. Det 1er 1ikke ofte man ser en salgskampanje ,som er direkte rettet mot et annet, navngitt næringsmiddel, men dette er det ikke vår sak å komme inn på. Emnet ble utførlig behandlet på landsmøtet, og den resolusjon som der ble enstemmig vedtatt, rtaler sitt tydelige •sprog. Vii regner med at styret kommer fri å forfølge saken videre i den urts trekning det måtte bli nødvendig.

Det vi derimot har -lyst til å gå litt nærmere inn på er enkelte anførsler i de siterte annoser, som ikke hol-

der mål ved en nærmere betraktning, nemlig påstanden om at <<en porsjon Kellogg's med sukker og melk har samme næringsverdi som to stykker brød med smør>>. Her må man for det første tenke på hva det menes med <<næringsverdi>>. I seg selv er dette ikke noe skarpt avgrenset begrep: Vi trenger for å vedlikeholde våre livsfunksjoner og være friske en viss daglig tilførsel av næringsstoffer, som tilsammen skal gi oss et antall kalorier som svarer til graden av leg~lig arbeide, og heri sikre de nødvendige kvanta eggehvitestoffer, mineralsalter og vitaminer. Ikke noe enkelt næringsmiddel inneholder alle disse faktorer i det rette forhold. Derfor kan vi knapt snakke om eller sammenligne << næringsverdien >> av to næringsmidler og vel neppe heller to separate måltider. I denne vides te oppfatning av begrepet næringsverdi kan man der.for lbare sammenligne ,fullstendige kostholdssystemer og vurdere i hvilken grad de oppfyller kravene til tilførslene av samtlige nødvendige næringsst offer.

En forenkling får man , hvis man begrenser begrepet <<næringsverdi>> for en matvare eller et måltid til å omfatte det antall kalorier det kan yde. Det er formodentlig denne siste beregningsmåte som ligger til grunn for Freias anførsler.

Ser vi nærmere på cornflakes kontra brød, så er de ernæringsme ss ig sett beslektede produkter, idet begge er kornprodukter av henholdsvis mai•s og hvete. Forskjellen ligger vesentlig i vanninnholdet. Cornflakes er tøræ, med et vanninnhold på under tii prosent. Brød derimot inneholder ca. 35 prosent vann når innmat og skorpe tas under ett. Etters om vannet ikke gir noen kalorier, kan vi grovt regnet si at 30 gram cornflakes svarer til ca. 40 gram brød med he nsyn til kaloriinnhold.

Sier vi at dette svarer til <<en porsjon cornflakes i> kontra to skiver brød, står de altså temmelig likt Le gg er man hertil for cornflakes et rimelig kvantum melk og sukker, får man et tillegg av kalorier som er meget betydelig i forhold til cornflakes-porsjonen i seg selv, o g det gir noe mere enn det kaloriitill eg g som brødet får via smøret.

Tilsynelatende stemm er altså regnestykket - men -her er det uvederheftigheten be gy nner. For ingen spiser et måltid som bare består av to skiver brød med smør. Men drikker noe til, og hvi s dette er et glass melk, kommer man langt foran co rnflake s-porsjonen med hensyn til kalorier. O g selv o m det er en kopp kaffe, som i seg selv ikke represe nterer n oe n næringsverdi, så gir også denne et plus, hvis man bruker fløte og sukker til. Endelig vil man også ha noe pålegg på brødet Ost er meget rik på kalorier, kjøttpålegg likeså.

Alt dette er ikke tatt i betraktning ved den annonserte sammenligning, og slik som saken er fremstilt, ser man at den på ingen måte holder mål hvis man ser den i dens fulle sammenheng.

Brødmåltidet har også andre fordeler , nemlig de som ligger i de variasjonsmuligheter det byr på ved å skaffe avvek,s!,ing gjennom pålegget. Ost, kjøtt og fosk, egg, salater, forskjellig råkost, og for den sak,s skyld også fikst anrettede rester fra middagsmåltider som husmoren forstår å utnytte, alt dette viser hvor glimrende egnet brødet er som basis for allsidig sammensatte måltider og som middel til å unngå monotoni i kostholdet.

Di se fakta bør bakeren kjenne til, og han bør nytte en hver anledning til å fremheve fordelene ved et brødmåltid, gjerne også ved større anlagte kampanjer. Mottilit:ak er nødvendige for å slå det d-irekre angrep tilbake, og som man forstår går bakerne ikke våpenløse til kampen.

Nordisk Cerealkjemikerkongress

ble holdt i Osilo den 16.-18 juni Nordisk Cerealkjemikerforening, som iår er 29 år gammel, er en skandinavisk sammenslutning av fagfolk som dekker hele fagområdet fra korn til brød, det vil si det begyn-

I 1939 ble vårt firma forespurt av den danske produsent av bakefettblandinger som hadde uttatt patent på fremstillingen av bakefettblandinger i en rekke land , om vi var interesserte i å ta opp denne produksjon i Norge. Vi satte straks i gang undersøkelser ved Statens Teknologiske Institutt, hvor overingeniør Larsen ble sterkt begeistret for bakefettblandingene og fordelene ved bruk av disse. Det ble også gjort en rekke forsøk i det praktiske liv rundt i bakerier, og alle forsøk viste at bakefettblandingene hadde betydelig fordel for en rekke bakverks vedkommende - spesielt for gjærbakverk.

Etter adskillig arbeid fra vår side, fikk vi Landbruksdepartementet til å gå med på å forandre margarinloven, slik at det ble tillatt å fremstille bakefettblandinger i Norge , hvilket det ikke hadde vært tidligere.

Til tross for adskillige nedsettende uttalelser om bakefettblandingene fra de andre fettleverandører til bakeriene , så har salget av disse produkter vært i stadig stigning og øker fra år til år. I dag er det ytterst få bakerier som ikke bruker en eller flere av våre bakefettblandinger. Hvorfor?

Svaret er : Den langt mer smidige konsistens på våre bakefettblandinger i forhold til margarin bevirker at de går lett inn og blir ytterst finfordelt i deigene.

Den spesial-emulgator som benyttes og fremstillingsmåten av våre bakefettblandinger, som produseres på samme maskintype som oppfinneren av produktet benytter, bevirker at våre bakefettblandinger er betydelig mer varmestabile enn noen andre bakefettblandinger på markedet. V å re bakefettblandinger er varmestabile opp til I 00 ° C. og vil ikke skille ut vann selv ved denne temperatur Dette kan De lett prøve selv. Ta en oppveiet mengde og vei den på ny etter oppvarmning til 100 ° C. De vil da bli overbevist om at vå r p å stand er riktig Betydningen av dette er følgende :

Deigen holder seg lengere elastisk under avhakningen - hvilket gir større volum. Fuktigheten blir bedre bevart i krummen - hvilket vil si saftigere bakverk som holder seg lenger ferskt.

Kjøp de mest varmestabile bakefettblandinger. Kjøp de originale bakefettblandinger .

KJØP PALS BAKEFETTBLANDINGER :

P. B. Bakefettblanding

A . D. Vitaminisert Bakefettblanding Sweetex Bakefettblanding

ner med kornforedlingen, arbeidet med å skape bedre kornsorter, går over forholdene ved innhøsting og lagring av korn, mølletekniske forhold og helt frem til bakeprosessen.

Foreningen holder sine kongresser hvert tredje år vekslende mellom de nordiske land, og her legger fagfolk på de forskjellige felter frem resultatene av vitenskapelige forskningsarbeider. Foruten foreningens egne medlemmer kan også utlendinger opptre som foredragsholdere, når det er spesielle emner man særlig onsker belyst.

Denne gang var programmet blitt så omfattende at man måtte dele foredrngene opp i faggrupper og la dem fremføres parallelt i to seksjoner, og det var mange av de emner som ble behandlet som hadde interesse ut over den snevre krets av fagfolk. Dette gjaldt ikke minst det innledende foredrag på åpningsmøtet, som ble holdt av formannen i Statens ernæringsråd, professor R. Mork ved Norges Landbrukshøyskole, som redegjorde for Norges matkornforsyning.

Det fremgikk at både de kvalitative og kvantitative sider ved vår matkornforsyning er vist stor oppmerksomhet:

Utviklingen i verden hadde gått sterkt i retning av å utviske forskjellen i ernæringen. Den økte kontakt mellom folkene, folles forsking og varebehandling og større vareutveksling hadde bidratt sterkt hertil. De gamle sesongsvingninger i forbruket var også for en stor del utvisket, takket være konserverings- og fryseteknikken.

Når det gjelder de enkelte vareslag var det visse nasjonale variasjoner som oftest hang sammen med nedarvede vaner. I vårt land hadde brødkornet alltid inntatt en dominerende stilling ,i kosten. Men brødkornet bestod i gamle dager vesentlig av bygg og havre, som egnet seg lite til annet brød enn flatbrød. Grøt var derfor vanlig kost morgen, middag og aften. Han minnet her om våre store eventyrforteller Asbjørnsen som gikk sterkt inn for grøt, men også framholdt at den måtte lages riktig. For de fleste har det neppe vært noe savn at byggmelsgrøten forsvant. I dag har vi \bare igjen vår gamle spesialitet rømmegrøten og flatbrødet. For mange er flatbrødet fremdeles en viktig bestanddel av kosten. Men det blir i dag for en stor del fabrikkmessig framstilt.

Utviklingen er således gått fra grøt og flatbrød til brød gjennom økt import av korn- og melvarer. Og vårt land er på linje med andre land når det gjelder utvalget av bakervarer, foruten at vi har en del særnorske varer. Mavmelfotibruket pr. innbygger og år har imidlertid også hos oss gåJtt ned, således fra 99 kg i 1954-55 til 77 ,kg i 1958-59. Kalorifovbruket lå hos oss på ca. 3000. Utviklingen med reduksjon av

188

forbruket av melvarer har man også hatt i andre land og henger sammen med den høye levestandard hvor brødet blir utskiftet med mer proteinrike næringsmidler. Ved siden herav er det foregått en forskyvning i retning av økt forbruk av hvetemel. Av det samlede forbruk utgjør hvetemel i dag 80 pst., rugmel ca. 15 pst. og bygg og havremel ca. 5 pst.

De fleste bakere kjenner idag ordet <<bromat > >, eller kaliumbromat, som er et effektivt og uskadelig melforbedringsmiddel og det eneste som er tillatt brukt i Norge. Det er ca. 30 år siden man for alvor begynte å ta dette nyttige stoff i bruk, men i de første år var man helt i villrede om hva som var grunnen til dets merkelige virkning. På Nordisk Cerealkjemikerforenings møte i Malmø 1955 fremla ett av me dlemmene, den danske professor Holger Jørgensen, for .første gang en teori som kunne forklare bromatvirkningen. Denne teorien har betydd enormt meget for den videre utvikling, selv om den fremdeles er omstridt, og professor Jørgensen ble på 1kongressen utnevnt til æresmedlem av Nord<isk Cerealkjem:ikerforening for sine viitenskapeLige fortjenester. Han fremla på åpningsmøtet en oversikt over sine arbeider med kaliumbromatets virkning.

Meget arbeide 'legges i de nordiske land på å berge matkornet slik at ikke kvaliteten forringes bl.a. ved for tidlig spiring som følge av fuktige høstningsforhold. Kornforedlerne kan gjøre noe her ved å frembringe nye sorter som har mindre tilbøyelighet til å spire i utide, og det arbeides intenst med dette, også på de norske forsøksgårder som sorterer under Statens kornforretning, og på Landbrukshøgskolen.

Skurtreskerne har nu slått igjennom i ,landbruket, men det kornet som berges på denne måten er som regel så fuktig at det må kunstig tørkes. Denne tørkingen må skje snart om ikke kornet skal mugne, og tørkekapasiteten er nu så godt utbygget at det er skjedd store forbedringer. Men tørkingen må også skje '5kånsomt, for at ikke spireevne og bakeevne skal ta skade. Alle disse spørsmål var oppe til behandling i en av seksjonene ved kongressen.

Blant de innbudte utenlandske foredragsholdere kan nevnes dr. Anderson, sjefen for det ,internasjonalt kjente sentrallaboratorium for hvete i Winnepeg. Han redegjorde for forsøk som er igang med langtidslagring av hvetemel i beredskapsøyemed. Målet er å bevare melet med en antækelig kvalitet over ti år. Hittil har forsøkene gått over fire år, og de viser at lyse mel med et vanninnhold på bare 10-11 %, lagret i slik emballasje at det ikke tiltrekker fuktighet fra luften, ennu ,er nesten uforandret. Mel med vanlig foktighet viste derimot en viss nedgang i kvaliteten.

Til sammenligning kan nevnes at vårt norske hvete-

0 MARGARIN

til småkaker . og formkaker

Trio margarin selges utelukkende til bruk i bakerier og konditorier. Trio margarin har en frisk, god smak, førsteklasses forkortnings~ effekt og oppiskningsevne. Den gir derfor utmerket resultat i deiger og rørte masser. Vårt prøvebakeri er behjelpelig med de oppskrifter De måtte ønske.

mel, som representerer en adskillig høyere utmaling, blir totalt spolert etter ett a to år når det lagres på vanlig måte. Det blir harsk, og b akeevnen ødelegges.

Dette er et forhold som man må være oppmerksom på i forbindelse med våre beredskapslagre.

Et annet hovedpunkt ved kongressen gja ldt spør smålet om vitamininnholdet i vårt hvetemel ·og forholdene ved berikning av mel med ekstra tilsatte vitaminer. Som omtalt annetsteds ble ito av disse foredrag i forkortet form kringkastet i husmortimen 25. juli og 1. august.

I det hele har kongressens ledelse denne gang sørget for å skape publisitet om de saker den har ar be idet med. Dagspressen og forskjellige ernær in gssakkyndige har vært invitert til møtene, og enkelte aviser har hatt adskillig omtale av problemene omkring mel og brød. I lokalene i Odd Fellowgården, hvor kongressen ble holdt, var det også arrangert en morsom liten utstilling av vanlige norske brødsorter sammen med en prøve av det eldste brød som er kjent i Norge. Det stammer fra svenskenes erobring av Hamarhus i 1567 og er forkullet - det er derfor det har holdt seg. All ikevel har man kunnet fastslå at det er bakt av bygg og havre med litt hvete. Det er ugjæret, og har vært bakt som flate kaker på jern eller takke.

D et er prisverdig at vitenskapsmennene p å denne måten sørger for å informere publikum om hva de holder på med, særlig når det gjelder et hovednæringsmiddel som brødet. Dobbelt gledelig er det fordi Bakermestrenes Landsforening var blant bdiragsyderne til kongressen. Det er godt at brødet blir fremhevet i folks bevissthet Idag er dette mer nødvendig enn noensinne.

Firn1ajubileum

Et kjent firma i Hønefoss, Ose. Stubberuds Bakeri og Konditori kunne den 15. mai feire sitt 25 års ju bileum. Virksomheten begynte 16. mai 1935 i leiede lokaler i Norderhovsgaten, men ble etter et års tid fl yttet over i Norderhovsgaten 13" hvor bakeri og hovedutsalg nå befinner seg Bakermester Oscar Stubberud kan se tilbake på en rivende utvikling av sitt firma. fra han begynte sammen med to andre - til i dag da bedriften teller ikke mindre enn 21 ansatte. I selve

bakeriet er det åtte svenner, en læregutt, to brødkjørere og en visergutt, mens det i forretningene er ansatt 9 ekspeditriser.

Hovedutsalget ligger i Norderhovsgaten, men Stubberud har også utsalg i Stabellgaten og i Hønengaten, så man kan trygt si at firmaet setter sitt preg på byen. Felles for de tre forretningene er smakfull og vakker innredning som gir kundene et lyst, trivelig inntrykk og mange er det som i årenes løp har nydt en kake eller to i disse omgivelser. Bakermester Stubberud har imidlertid 'ikke t e nkt å stanse med denne i og for seg eventyrl1ige ekspansjo n , men arbe ider i jubileumsåret m ed planer om et nytt fl o tt konditori i det forretningsbygg •som er planlagt i Stahellgaten.

Nestkommanderende i bakeriet er baker Harald Larsen som har vært i firmaet 23 av de 25 årene , og en lignende tjenestetid har baker Gunnar Andreassen. Bakeriet gjennomgikk etter krigen en større utvidelse da Stubberud bygget opp en treetasje s forretningsgård, hvor bakeriet har 1. etasje. Gården huser også annen virksomhet.

Bakeriet er det mest moderne i distriktet, og Stubberud har satset meget på det maskinelle utstyr.

Jubileet ble markert med en meget stilig og særdeles hyggelig fest for de ansatte med respektive på Sundøya. Her takket Stubberud for godt samarbeide og innsats, mens Harald Larsen på vegne av de ansatte takket for dyktig ledelse med en vakker gave til Stubberud og frue, Hjørd is.

H edm ar k sg utt baker for kanadiske skogsarbeidere

En sønn av familien Løvbakke i Asbygda drog til Amerika for en tid siden, og da han nu var på besøk med sin am e rikanske frue, nyttet bladet Østlendingen anledningen til å ta en prat med ham. Det han forteller kan også intere ssere nor s ke bakere, så vi hitsetter:

Når man tenker på alle norsk-amerikanere som år om annet gjester gamlelandet, så var det kanskje ingen stor begivenhet at Lars kom hjem fra British Columbia en tur. Men når vi likevel vil trekke frem denne hendingen , så er det fordi Lar s er så ung, og vi lar ham fortelle selv:

pyntefrukter i alle farver for dekorasjon av kaker og 1s.

Kjemiske Industri

A.S RIST O' S Cooler.

"Den mest solgte og mest populære

saftkjøler , Norge så vel som

i U.S.A."

Den kjøpeinspirerende saftselgeren

• Hurtig servering uten spill

• Saften serveres leskende kjølet

• God fortjeneste

• Den hvirvlende saften synes i beholderen og skaper kjøpelyst

Plassbehov 430 X 380 mm

TESTETPRØVET

VALGT

av verdens største forretninger

Kontakt oss eller en av våre forhandlere for demonstrasjon

FORHANDLERE :

DIDR. ANDERSEN & SØN A / S SVERRE ENGAR HAKON LUNDE

BERGEN

DRAM M EN STORKJØKKENA VD OSLO

NORDSTRØM & NORDSTRØM BERNHARD MOE

OSLO

TRONDHEIM

EXELSIOR

HANDEL OG AGENTUR A/S

OSLO

eneimportør for Norge

BOKS 35, DRAMMEN - TELEFON 83 60 90

- Som guttunge begynte jeg i et bakeri på hjemstedet, og da jeg var tyve år, hadde jeg arbeidet et år som svenn i Oslo, og satte i sving for å få en tur til Amerika.

For å komme inn i De forente Stater, måtte jeg ha en •slektning eller venn der over, som kunne garantere for meg Jeg hadde hverken det ene eller det andre, så det ble å snu nesen andre veier. I British Co1umbia kunne de ta mot uten garantier, så jeg drog dit.

Det var baker jeg var utdannet til, men selvfø lgeli g sto det ingen baker på brygga derborte og ønsket meg velkommen til sitt bakeri for det, så det første jeg hadde å gjøre, var å se meg om etter noe å gjøre I første runden syn tes jeg det var mindre viktig med bakingen, hovedsaken var å lære engelsk Jeg havet i Ontario som tømmerhogger. Senere tok jeg jobb som anleggsslusk ved Niagarafallene, og etter fem måneder følte jeg meg såpass stø i språket at jeg ville våge spranget inn i bakeryrket en gang til.

I Vancouver fikk jeg jobb som baker i en skogsleir. Lars forteller at skogsarbeidet foregår i store leirer, nærmest brakkebyer. Det kan dreie seg om flere hundre mann i en leir, og det kan være temmelig langt fra folk.

- Som eneste baker må du vel holde på støtt du da?

- Nei, det har jeg ikke lov til. To og en halv måned arbeidstid, er det me , te som er tiUatt , da må jeg ta de forsømte fridagene.

- Har du mye overtidsarbeid?

- Nei, det er det også bestemte regler for, og en må nesten være selvstendig næringsdrivende for å kunne arbeide noe videre overtid

- Bra betalt?

- Ja, jeg skal ikke klage. Foruten vanlig lønn, har vi som arbeider i slike leirer såkalt isolasjonstillegg, og det er ikke så lite. Det finnes lite avveksling i slik leirliv, men se'ks kvelder i måneden kjøres det film.

Arbeidet i en slik leir blir nokså sesongbetont. Men med ni måneder arbeid i året tjener jeg likevel like mye som om jeg skulle arbeide i byen, og jeg kan ikke si annet enn at jeg trives med dette leirarbeidet.

Arbeidstiden for hoggerne er 40 timer pr. uke, men jeg arbeider 44 timer.

Hva fritiden angår, så er ikke det noe problem for meg. Jeg har mine hobbier å dyrke, og liker meg godt med det. Først og fremst fisker jeg en god del, lak s forresten.

Laksen er ikke så gjev som her hjemme, forteller Lars. Det er så mye av den, at den er mye mer alminnelig. Prisen er ca. 10 kr. pr. kilo.

Representantskapet

Da æpresentantskapets ordfører, bakermester Victor Holte, hadde meldt forfall, ble møtet den 14 ',6 åpnet av varaordføreren, bakermester Kjersem.

På dette møte ble først og fremst beretningen for årene H4 1958 til 1/ 4 1960 gjennomgått, og de fremlagte regnskaper likeså, uten at det forekom bemerkninger av betydning. Blant andre saker som v ar oppe til behandling kan nevnes tilgangen til faget , og det var enighet om at man nu måtte bestrebe seg for å gjøre faget mere tiltrekkende for ungdommen, så at den nødvendige arbeidskraft kan sikres.

Etter at Landsmøtet var avsluttet den 15. juni holdt representant sk apet et nytt, konstituerende møte, idet ledelsen nu er gått over i nye hender. Da bakermester Holte hadde frasagt s•eg gjenvalg, er som ordfører nu inntrådt Landsforeningens høyt fortjente æresmedlem , Arnt Hansen, Oslo. So m varaordfører tiltrådte Ernst Hedman, Kongsvinger.

Fra Norske Håndverks-

og

Industribedrifters Forbund

( Ttdl. Norg es Håndverk e rforbund), pres se - og opplysningskontoret.

Det Kongeli g e Finans- og Tolldepartement, Oslo.

Innstilling ai: 13. mai 1960 fra A vgifts utvalget av 1959

Vi viser til Deres brev av 27. mai 1960 hvormed fulgte innstillingen fra ovennevnte utvalg til uttalelse.

Avgiftsutvalget av 1959 hadde et omfattende mandat, men det s sentrale oppgave var å undersøke og vurder muli g hetene for å frita de viktigste matvarer for omsetningsavgift. Det var også denne oppgave som i første rekke var pålagt de tre tidligere avgiftskomiteer.

Det er således gjort mange forsøk på å etterkomme det stadig gjentatte krav om at de grunnleggende matvarer skal fritas for omsetningsavgift, men alltid med negativt resultat. Det er tydelig at avgjørende kontrolltekniske hensyn tilsier at kravet ikke imøtekommes samtidig som dette på ingen måte er nødvendig ut fra sosiale hensyn. Særlig det siste fremgår tydelig av innstillingen til avgiftsutvalget av 1959. Her påviser utvalget at det samlede resultat av vår avgifts- og subsidieor dning er at staten på ingen måte tjener på omsetningen av de viktigste matvarer, at denne omsetning tvert imot innebærer en belastning på statskassen. Når

forholdet 1ligger slik an, kan det selvfølgelig ikke gjøres noen innvending mot den gjeldende avgiftsbelegging av matvarer, ut fra sosiale hensyn.

Vi håper at det nu vil bli ro omkring dette sentrale problem i etterkrigstidens skattedebatt, så myndighetene kan 'få anledning til å konsentrere seg om en samlende vurdering av hele vårt skatte-, avgifts- og stønadssystem. Her dreier det seg om en påtrengende oppgave som man ikke lenger kan skyve fra seg. Hele dette problemkomplekset må tas opp for å finne frem til en løsning som tilfredsstiller kravet til sosial rettferdighet, samtidig som det gir de beste forutsetninger for en stadig økende ekspansjon av næringslivet her i landet.

De forskjellige opplysninger som innstillingen gir om omsetningsavgiften, vidner om at den etter hånden har endret karakter, fra å være en ren fot1brukeravgift til å bli en kombinert forbruks- og produksjonsavgift. Det er tydelig at staten idag beskatter produksjonen temmelig sterkt gjennom omsetningsavgiften.

Vi vil i denne forbindelse få minne om at da omsetningsavgiften i 1955 ble utvidet, slik at den også ble en investeringsavgift, var det forutsetningen at det bare dreide seg om et midlertidig tiltak. Således innledet komietens ordfører stortingsdebatten om den nye avgiften med følgende:

<<Når denne avgiften foreslås innført, er det p.g.a. den økonomiske situa,sjon landet er oppe i, og hensikten med avgiften er å søke å begrense investeringene.>>

Og selv om finansministeren fremholdt at avgiften skulle ikke bare tjene til å redusere investeringene i den aktuelle situasjon, men også til å styrke budsjettet, så ble det dog klart gitt til kjenne at det her dreide seg om et helt ekstraordinært tiltak, og ikke om en permanent avgift. Betegnende forsåvidt er følgende uttalelse fra finanskomiteens formann, Trond Hegna:

<<Jeg er selvsagt enig i at en avgift som her er foreslått pålagt, fremstiller seg som en helt ekstraordinær ting Det kan ov erhode ikke bli en normal del av vårt budsjett. Den kan heHer ikke bli n oe, om man vil, normalt ledd i den økonomiske politikk. Den fremstiller seg som et ekstraordinært middel i en ekstraordinær situasjon.>>

Der er, for igjen å sitere Trond Hegna, fra denne stortingsdebatten, <<ingen tvil om at det er investeringenes omfang som bærer fremgangen i et samfunn.>> Derfor er det selvfølgelig meget betenkelig å oppretth olde inve s tering savgiften.

Vi tillater os s å anmode Regjeringen om å ta opp denne a v giften til nærmere undersøkelse og vurdering, og fremle gg e re sultatet for Stortinget, for at det kan ta standpunkt til om avgiften bør opprettholdes.

Utvalget foreslår at omsetningsavgiften utvides til

også å omfatte ukeblad og tidsskrifter. Vårt prinsipielle syn er at det trykte ord ikke i noen form burde være avgiftspliktig. Vi er derfor helt uenig i den foreslåtte utvidelse.

Ærbødigst

NORSKE HANDVERKS_. OG INDUSTRIBEDRIFTERS FORBUND (Trygve G. Fredriksen) president.

(Einar Høstmark) adm. direktør

Vi har mottatt ovenstående uttalelse angående Avgiftsutvalgets innstilling fra Forbundet til Finans- og Tolldepartementet, som vi gjerne tar inn i Bakertidende .

Spørsmålet om opphevelse av omsetningsavgiften er noe som har den største interesse for bakerfaget, hvor en r1mdig prisfastsettelse gang på gang har strandet på indeksens krav. Kunne omsetningsavgiften falle bort ville det bli et visst spillerum, som forhåpentlig kunne komme faget til gode.

Når innstillingen til slutt advarer mot at det innføres omsetningsavgift på ukeblad og tidsskrifter, kan vi bare gi advarselen vår varmeste tilslutning. Pålegget ville ramme en rekke fagblader, som har som en viktig oppga v e å spre faglig kunnskap, og en avgift på denne oppgave er ikke bare usmakelig, men ville virke direkte hemmende på denne form for opplysningsvirksomhet.

Red.

Agra Margarinfabrik 75 år

Den kjente margarinfabrikk Agra feiret sitt 75 års jubiileum den 18. jun,i, og har markert begivenheten ved å sende ut en vakker bok som inneholder en mengde morisomme opplysninger om margarin og margarinindustriens utvikling.

Vi får høre hvordan Napoleon III i 1860-årene utskrev en :konkurmnse om fremst,illing av et 1spi1sdett, fordi det var blitt mer og mer vanskdig å tilfredsstrne beho1Vet for sl,ikt fett ved hjelp av de tidligere kilder. Denne konkurransen blev vunnet av en fransk kjemiker Mege-Mourie, som gikk ut fra oksetalg. Ved å smeilte talgen og avkjøle den ,langsomt fikk han den mest tungtJsmeltende del av talgen ·skilt fra, og resten, som bestod av de smidigere og mere lett-smeltende deler av fettet, blev så emulgert med melk og salt.

Den første margarinfabri,kiken blev starte t i Par:is i 1870, og her i landet kom Vli nokså :s nart e'frer, nemlig i 1876. (Det var såvidt vi erindrer Pellei,ins fabrikk, også en franskmann).: Fabrikken Agra blev opprebtet

i 1885, mens svenskene frkk sin første fobriikk året efter.

Industrien vokste nu så raskt at det snart ,ikke var muil,ig å skruffe nak rtalg, og særlig i Tyskland begynte man å eksperimentere med andre råstoffer, i1sær vegetabilske oljer som kokos, soya, jordnøtt- og bomullsfrøolje. Dette tok så viidt lang tid at det først var J,ike før første verdenskrig at man hadde funnet frem til brukbare raHineringsmetoder.

Hos oss førte denne krigen, som vii selv ikke var med i, ,til ,store ulemper på grunn av ubåtkrigen, og det knep med å skaffe margarinråstoffer. Dette satte fart ,j forsøkene på å utnytte våre egne råstoffer, hvalog ,sildolje. De første produktene var ikke rare, og eldre husmødre ut~alte lenge ordet <<hvaHett 1> med gru og avsky, men det hjalp os s i et knipetak, og senere forskning har ført til at det kan fremstilles -5pisefett som er helt uklandedige. Som kjent er herdet hvalog ,sildeolje nu blant våre Vliktigste margarind:stoHer, og kan hende medvirkende til den høye kvalitet av norsk margarin i sammenl:igning med mange uten~andske produkter.

Ut1'endingene drev forresten frem til 1930-årene en ganske hård konkurranse på det norske marked, og de norske fabrikkene drev også innbyrdes en hård priskrig. Dette førte til at A /S Margar,incentralen blev dannet i 1935 for å ras jonal:isere og organisere omsetningen av Margarin. En rekke fahrik1ker gikk med i sammenslutningen, og blant dem Agra. Med årene har det også skjedd en rasjonalisering av margarinproduksjonen her i landet. Men s vi før :siste krig hadde nær 100 fabrikker, er antallet nu gå,tt ned til 39. Allikevel er de gjenværende . nornke fabrikker forholdsvis små produksjonsenheter i forhold til Vesteuropa forøvrig.

Jubiilleumsboken gir en :interes sant oversikt over utviklingen på margarin området. Istedenfor en omstendelig beskrivelse av hvordan margarinen lages, er det gitt en rekke klare og tydelige billeder med knrte, instruktive tekster, og så følger et meget 1in:teressant og omfattende kapitel om margarinen som næringsmiddel. I denne forbindelse har man kommet inn på mange aktuelle :ting, f. eks. fettets plas s i en slankekost, vitaminer, essens1iellle fettsyrer, og det høyaktuelle spørsmål om fett og kretsløpssykdommer. En nærmere forklaring får man i det etterfølgende korte avsni ,tt om fettkjemiens grunnbegreper.

Kapitlet om margarinlovgivningen er i sannhet underholdende J.eming, som v i dog ikke skal gå nærmere inn på. De ,avsluttende avsnitt om utvi1kJ.ingen av fer•digpakkede varer og om utsiktene under Frihandelsområdet vi'ser veien videre fremover.

Den jubilerende fabrikk har gitt seg selv en beskje-

den plass i boken og har nøyet seg med en kortfattet histori1kk. Men Agra vil være kjent av bakerne, ikke minst av dem ,som har vært inv,itert til bedriften for med egne øyne å kunne ise hvordan moderne margarinfremstilling foregår.

Dypfrosset brød er ikke mindreverdig!

Med noen forbauselse leser vi en reportasje 1i avisen «Sørlandet >> om mangelen på brød i enkelte s ørlandsbyer i ferietiden. Det er vanskelig å beregne efterspørselen, og turiisrene er ofte utsatt for ikke å få det brød de trenger. Ungkarer og gressenkemenn, ·som ikke pleier å bestille på forhånd, er ,i samme uheldige stilling.

Det får nu så være, for det er i:kke mer enn naturlig at bakerne helst baker etter bestilling. Det er ikke bra å ris,i'kere å måtte brenne inne med diverse usolgte varer på lørdag kveld. Men når aVli·sen opply:ser å ha spurt om det ikke går an å dypfryse usolgt lbrød, og er kommet til den oppfatning at metoden ikke egner seg for brødvarer, da er det at v,i steiler. Den anfører til og med at en baker i Kristiansand skal ha forsøkt, men måtite gi det opp 1igjen, da kundene ikke viUe ha di,s•se brødene!

Til dette må vi slå fast at dypfrosset brød er fullverdig vare, vel å mer,ke når frys ,ingen utføres riktig. Bare hek fers ke brødvarer skal fryses inn, og fryiserommet skal være helt nedkjølt på forhånd, så at gjennom'frysingen skjer så raskt som mu!:ig. Rommet må ikke bråfylles slik at :temperaturen stiger høyt opp og tar mange timer for å gå ned igjen. Opptiningen må også skje raskt. SLikt brød er ,ikke bare J:ike godt som ferskt brød, men i opptint stand vi 1s er det til og med en bedre holdbarhet enn brød som ikke har vært fros set.

Det kan være at det 'frosne brød som er kommet i mi'shedit:it hos kundene ~kke har vært behandlet riktig. Når sier at det ikke går an å dypfryse brød som ikke blir utsolgt, kan det være den har vært på rett spor allikevel. For h Vli s halvgammelt brød, som har ligget i hyllene en lang dag igjennom, puttes det i fryserom, da kan man ,ikke få noe førsteklasses produkt. Frysingen er ikke noen foryngels -eskur, like hte 'som man :kan sette koner 1i banken og få jenter ,igjen. Dette bør a 11le bakere vite. Den riktige arbeidsmåte, når man har et fryiserom, er å bake mer enn dagens behov i den l'>tillere 1t:iid, og fryse :inn overskuddet av helt fersk vare for hver dag, så man har bygget opp et reservelager til å møte de uventede påganger med. Hvis man da gir det noen

få minutter i ovnen, helst med damp, før det bringes inn i butikken, skal vi garantere for at kundene ikke vil ha noe å innvende.

Kurs for yrkesskolelærere

Ved De Interkommunale Y rkes skoler i Glemmen gi'kik den 18. juli startskuddet for en helt ny form for lærerutdannelse, som myndighetene venter seg meget av. Femti lærere deltar, og finner sikkert at det er gun1stig å gi avkaill på en regnfull sommerferie tiI fordel for utdanneJ.se ·som vil gi full kompetanse i verkstedskolen, også rent pedagogisk. Apningen foregikk i nærvær av sentralmyndigheter, og representanter for skolens •styre og ledelse forøvrig. Halvparten av kursdeltagerne er fra: distriiktet.

Rektor W . Larsen ønsket velkommen frl De Interkommunale Yrkesskoler, og rettet en spesielil hilsen til direktøren for Yrkesskolevesenet, Ivar Holm og byrvåsjef K. Tronsmo. Han forsikret at det var arbeidet på •spreng for å få tre underv1i.sningslokaler ferdig i den nye fløy på yrkesskolen, men mens kurset varer skal det hele bli foHført for å ta s i bruk ved det nye skoleårs begynnelse. Rektor ga så ordet til undervisningslederen, lektor T. Frøberg, ,som innledningsvis kom ·inn på mangelen på .fullt utdannet personale ved våre yrkesskoler. To tredjepariter av lærer1kreftene i dag ,har ,ingen lærerutdannelse, og når yrkess kolenes kapasitet nå skal fordolbles i løpet av en se'ksål."s-periode, forstår aHe at man står overfor noe av et prnblem. I løpet av 4-6 år er det behov for å få utdannet 600 nye lærere. En rekke kurser er planlagt, og det som nå starter ,i Fredrik,stad er det .første i s-itt slag. Opplegget er ganske radikalt. 'Det tar utgangspunkt i at de Heste har s,in .fuHe fagutdannelse. Etter fem ukers innføring i pedagogikk og psykologi, vil man i skoleåret følge opp med weekend-kurser, inspeksjon og veiledning, og iså -bilir det et avsluttende fem u'ke1.1s kurs neste sommer. Programmet kan bli hårdt, men man venter seg meget av kurs •ene. I og med at lærerne står midt oppe i sin undervisning, kan man lettest finne frem til nettopp de punkter som bør ha prioritet. Frøberg takket Fred1.1ikstad og omegn som stiller 1sin nye skole til disposisjon for kurset, og uttrykte håp om ait det måtte bli utbytterikt for alle parter.

Direktør Ivar Holm foretok den oHisiielle åpning av kurset. - Det er l,itt av en begivenhet at vi i dag starter på en helt ny form for '1ærerutdannelse, sa han. Det er utdannet mange dyktige lærere på Statens yrkeslærerskole på kurser fra ½ tiil 1 ½ år, men tilgangen herfra blir likevel for liiten, og til-siget fra andre

urdannende institusjoner monner ikke. Derfor de nye signaler.

En oversikt har vist at 60 prosent av yrkes•skolenes lærere har iingen eller helt utiilstrekkelig pedagogisk utdanneJ.se. Det 1behøver ikke å bety at de er dårlige til å undervise, men de vil selvsagt stå langt sterkere etter kursutdannelsen. Det er en fullt forsvarl ·ig utdanndse, og den 'beste man kan f.inne i den foreliggende situasjon. Leder blir 1lektor Frnberg, som i mange år har vært knyttet til Statens yrkeslærerskole og •som har vært plankomiteens konsul•ent under opplegget av kursene.

Det ,b1'ir i år satt i gang med 50 elever og fra neste år 100 elever pr. år. Direktør Holm takket rektor Larsen for god hjelp bil å gjennomføre kursene. De må foreløpig betegnes som et eksperiment, men man venter •seg meget av dem. Både ledelse, lærere og elever viil sikkert gjøre s:itt beste.

Direktør Holm sa at til tross for at man i år har hatt en tilgang på cirka 1 000 nye elevplasser ved yrkesskolene her i landet, må man mange •steder avvise 50 prosent av søkerne . Det arbeides nå på bred front med bygge- og utviddsesplaner, :i•kke minst merkes dette i Østfold - og h'Vor Fredr-i'kstad ligger særdeles godt an.

Også Nord-Norge har i de senere år fått en rekke prektige yrkes-skolebygg. Erfaringen er overalt den at jo bedre s kolene blir, desto større -tilgang på elever.

I pe1.1ioden fra 1958 til 1965 iskal antall elevplasser ved J.andets yrkesskol,er dobles. Det vil si 'at om fem år har man plass til 11-12 000 elever på en gang. Men det vii •l ikke være noe for meget slik det i dag ropes på fagfolk. Utbyggingen gikk ikike som den skulle en rekke år etter higen, blant annet på grunn av matel.'ialmangelen, men til gjengjeld har vi i dag en nesten eksplosiv utvikling, som nok viil gi resultater for næringslivet og for samfunnet i sin helhet.

Den nye fløyen på yrkesskolen skai! stå fullt ferdig 22. august, og vil omfatte 9 vanliige klasserom, kontor, lærerværelse, avdding for dame- og herrefcisørfaget, 2 skolevet'ksveder for kjole- og drnktsøm, eget rom for nåtlere, for !bakerog konditorlinjen og videre gariderobe for piker og spisesal. I egen fløy bl'ir det forsamlings- og gymnastikks•a'1, der 300 elever møter frem til verkstedskole 1 i august. Bygget har gått raskt frem. Det er bare 11 måneder siden spaden ble satt i jorden.

Nytt storbakeri i Skottland

I Bakers' Review finner vi en omtale av et nytt bakeri til ca. 5 mill. norske kroner som nylig er åpnet i Edinburgh. Bygningen , som dekker ca.

50 kvadratmeter, er bygget efter alle funksjonelle krav i mursten, delvis med stålskjelett' •Bortsett fra et lavt tårnbygg i den ene enden er huset ikke mer enn to etasjer høyt, og · produksjonen skjer stort sett på ett gulv, så vidt vi kan se av beskrivelsen. · Produksjonen begynner i tårnbygget, som rommer fire store melsiloer, som forsynes med mel fra tankbiler Disse bilene er spesialbygget og tar ikke mindre enn 14 tonn mel ad gangen. Melet transporteres pneumatisk over i siloene , som er av stål og tilsammen rommer 120 tonn.

Bakom silotårnet ligger deigrommet i 2nen etasje. Hit _ føres melet gjennom rør over sikter til en automatisk melvekt , hvorfra det tømmes over i deigkarrene Disse går på ruller videre til apparater som måler ut gjær , salt, vann og andre ingredienser og som er plasert mellom de to eltemaskinene. Etter eltingen kjøres deigkarrene bort for å gjære, og gjæringstiden er etter den der gjeldende deigføring i gjennomsnitt fire timer. Hele deigrommet er automatisk luftkondisjonert for å holde akkurat den rette temperatur.

Etter fullført gjæring kjøres deigkarrene til en tippemekanisme , som t ø mmer dem ned i en vid renne som fører ned til bakersalen i første etasje Idet den går gjennom gulvet er rennen kløftet i to . s å deigen etter behag kan føres til den ene eller begge av to identiske delemaskiner som står side om side. Herfra går stykkene på transportbånd til en paraplyformet rundvirker, og så tippes de otte ad gangen ned i dukkledde kopper i bretter som går gjennom et hvileskap. Denne « første rask» tar sirka 20 minutter , og herfra går veien videre over to parallelle produksjonskjeder, som begge fører frem til den samme gjennomløpsovn. Disse kjedene brukes alternativt etter de brødtyper som skal lages Den ene langer ut emner til formbrød og fører til den endelige raskebane , hvor passasjen tar 40-50 minutter.

Den andre banen er beregnet på sammenskjøvet brød uten sideskorpe. Her settes 29 brød i bredden på brett, og også disse går gjennom sin egen raskebane

En eneste gjennomløpsovn besørger hele brødbakingen med en kapasitet på opptil 1700 stykker i timen , og baketiden kan reguleres fra en halv til halvannen time.

Dessuten er fabrikken innrettet til å klare en betydelig produksjon av konditorvarer, som er klart adskilt fra brødproduksjonen. Mesteparten av finvarene blir bakt i en egen gjennomløpsovn , som har to herder for å øke produksjonen og gjøre den mer elastisk. Men det finnes også en mindre ,

fast ovn til baking av «slab cakes » . Det finnes også v_a,r_rr1e plater til baking av «scones » og pannekaker. ·

Slik anlegget er lagt opp, går produksjonen altså ad to parallelle linjer fra melsilotårnet gjennom hele bygningens lengde og munner ut i vognhallen, som ved en vegg er skilt fra produksjonsavdelingen. Her kan kjørerne beskyttet mot vær og vind laste sine vogner , som er omhyggelig vasket på forhånd. Bilene må nemlig kjøres gjennom en vasketunnel, hvor en buegang av vannstråler med høyt trykk spyler dem , mens roterende børster feier vekk fastsittende skitt.

Bakeriet er holdt i lyse farver med kremgult som det fremherskende. Det er brukt en spesiell høyglansmaling som er så h;ird at den ikke skal få groper eller riper, og støv ikke legge seg på. Gulvet er belagt med fliser som motstår vann og smøremidler.

Norsk oppfinner lager kavringskjæremaskin

I «Morgenposten» finner vi en notis som vi tillater oss å bringe videre, da den sikkert også har interesse på bakerhold :

Winge &Co.s Reisebureau AJ

Karl Johansgt. 33 - Oslo

arrangerer som nevnt artikkel annetsteds i bladet fellesreise til bakeriutstillingen i Odense 3.-9. september

Merk også U. S. A.-turen for skandinaviske bakermestre

Henvend Dem til oss.

Da den 63 år gamle mekanikeren Anders Nordb ø skulle gj ø re småreparasjoner i A.S. Kneipbrødfabrikens bakerier i Smedgt. 49 på Enerhaugen en gang for 3-4 år siden, ble denne lille jobben indirekte å r sa ken til en re v olu s jo n p å ka v ring- o g bollebakingens område. Men s folk e ne p å « Kneippen » s to o g tok ut bollen e fr a o v nen , betraktet Nordb ø dem , og på ve ien bort til de t lille mekani s ke verk s tedet sitt i Smedgt. 37 v is -a- vis begynte en tanke å gr y i hans hjerne , og e n va kker da g h a dde h a n l ø st problemet Nordb ø kon st ruerte en piggvalse til en k av ringskj æ re-m a skin Denne mas kinen pla s er es rett utfor b a ke rov n e n o g n å r bollene kommer ut etter en gan gs b a kin g. fo res de rett over p å s kjæremaskinens tr a nsportb å nd og føre s inn under piggn!.sen Her blir de s piddet av sylhvasse spiker sr, m står tett i tett på v a lsen Denne er i stadig omdreining , og etterhvert som v alsen s lag av «sopper » møter kni v en e inne i ma s kinen . blir bollene delt i to , og på s amlebånd g å r så diss e · halvdelene videre til ytterligere en b a king i ovne n og kommer ut som spr ø ka v ringer , - v oila !

Lar produktene t a le

De fleste oppfinnelser synes s å re enkle når problemet er løst og man ser virkningen Og Nordbøs patent er for så vidt heller ingen sensasjon , men ideen er all ike v el en nærme s t genial løs ning på å forenkle prosessen med gjennomskj æ ringen a v bollene. Nordbø , som er født i Evje i Setesdal , er såvisst ikke den som sl å r seg p å sitt bryst og sier at, kom bare her, her er gutten som har greid å rasjonalisere bakingen av kavringer så man idag kan redusere arbeidsstyrken ved ovnen fra 5 mann til 1 eller 2. I sitt nærmest bortgjemte lille verksted på Enerhaugen driver han med sin 25 å r gamle sønn Odd en beskjeden og ne s ten a non y m virksomhet og tilværelse.

Svenskene har fått 7, finner og dansker «på lur ».

- Den første kavringskjæremaskinen min fikk jeg , naturlig nok, bestilling på fra « Kneippen», sier Nordbø Det var en betydelig mindre maskin enn den typen vi lager nå, og senere laget jeg også en s tor en til Kneippbrødfabriken. Det varte ikke lenge før vi fikk henvendelse fra et større bolleog k av ringbakeri i Sverige , og hittil har vi solgt 7 store maskiner til fabrikker over grensen

- Hva kom det a v at svenskene meldte seg så s n a rt i markedet ?

- Det vet vi ikke selv , sier sønnen Odd , vi har i hvert fall ikke gjort noe for å publisere oppfinnelsen. Det har vel på en eller annen måte blitt spurt over grensen, og dermed er så sneballen begynt å rulle. For en tid siden fikk vi forbindelse med en agent i Stockholm som ble meget begeis tret for maskinen , og formodentlig via ham vet v i at nå er også danske og finske bakerier interesse rt i den

- Hvor mange kavringer kan maskinen skjære pr. time ?

- Vi har fått en oppgave fra en svensk fabrikk. Den går ut på at maskinen deler 8000 boller til 16 000 kavringer pr. time.

En liten dampmaskin i Evje gruber.

Som unggutt, da Nordbø var 16 år gammel, fikk han en jobb i Evje gruber Der hadde man ikke drivskraft til f. eks . smergelskivene, og en dag hadde Nordbø fremstilt en ganske enkel, men meget effektiv dampmaskin til det bruket. Stigeren og ingeniøren var så begeistret for maskinen at de viste den stolt frem til bergverksfolk som kom på besøk i gruben.

Skobesparere og grammofonmotorer. Hvor lenge har De drevet her på Enerhaugen?

- Siden like etter frigjøringen. Da jeg kom til Oslo fra Evje og giftet meg, fikk jeg arbeide ved Fortuna Mek Verksted. Da så krigen kom og det ble slutt med det, måtte jeg ta meg noe fore for å tjene til livets opphold.

Jeg laget grammofonmotorer og skobesparere , jeg satt hjemme i stua i Tøyengata og stanset dem ut. Det var en bra fortjeneste, og skjønt ingen skulle ønske den tid om igjen så kunne krigen gjerne ha vart enda en stund for meg på grunn av den innbringende skobesparefabrikasjonen på stuegulvet , smiler oppfinneren på Enerhaugen spøkefullt Bronx.

Fra den andre siden av jernteppet

Det er lite vi vet om faglige forhold og arbeidsforhold i landene på den andre siden av jernteppet. I den senere tid har vi imidlertid fått tilsendt en del tidsskrifter som kaster interessante streiflys , og ved hjelp av dem vil vi, når forholdene tillater det, prøve å redegjøre for litt av det som kan trekkes frem .

For det første må man erindre at privat virksomhet på de fleste steder er uønsket , alt skal skje i statlig regi. Det er derfor også symptomatisk at de fleste av disse bladene innleder med mer og mindre politisk pregede betraktninger, for eksempel med en overskrift som « Gjennom sosialistisk konkurranse til nye resultater». Det fremgår at « folkets egne bedrifter » og konsumbedriftene er slik organisert at arbeidsstokken er organisert i brigader , som seg imellom stimuleres til å konkurrere om de beste resultater . De mål som stilles kan være slike som at det s kal leveres ferske rundstyk-

ker til butikkene to ganger daglig, eller det nevnes som et etterfølgelsesverdig eksempel at en bedrift nu klarer å levere en del av sin produksjon innpakket i vokspapir til selvbetjeningsbutikkene « Brigadenes be v egelser er den h øye ste form for konkurran s e,» heter det. De be s te brigader plikter å redegjøre for sine erfaringer og metoder overfor alle kolleger , og hvis det oppstår problemer s om de ikke selv greier å løse kan de søke hjelp ved å danne sosialistiske arbeids- og forskning s fellesskaper. En videre stimulans ligger i at gruppene kan konkurrere om en ærestitel « Brigade for sosialistisk arbeide ». For gjennomføring av konkurransen er det viktig med en stadig videregående politisk og faglig kvalifisering. For den sosialistiske rekonstruksjon er det også ytterst viktig å stimulere forslagsvirk s omheten hos de ansatte , blant annet for å redusere den overdrevne bruk av manuelt arbeide.

Det finnes i Østtyskland en syvårsplan , som også hos de ansatte i bakeriindustrien krever aktiv innsats av alle evner for maksimal økning av produktiviteten Her er det særlig om å gjøre med en rekonstruksjon av anleggene, som for det meste er foreldet , og det kreves nye maskiner og forbedret teknikk. Man tilstreber videre en konsentrasjon og spesialisering av virksomheten (så vidt vi har sett av avisene skal alle bakerier kollektiviseres , og en hel del håndverkere er reist vestover). Alle skal ta del i rekonstruksjonsplanene med største ansvarsbevissthet , og det gjelder å øke produksjonen uten at det behøves mer arbeidskraft.

Men det finnes også problemer som bunner i at selv de statseiede bedrifter og konsumforretningene ikke vil gi slipp på noe av det de engang har Hvis begge typer leverer i samme utsalg er dette galt , særlig fordi utvalget ikke er s å forskjellig , og hvi s en oedrift leverer varer i nabokommunen kunne det være bra hvis dette var nødvendig , men h v is det samtidig fra nabokommunen går like meget varer

COLONIALVARER

T elegr. adr : «STAFETT »

TOMTEGATEN 21 B - OSLO

TELF : SENTRALBORD 41 78 66

MEL

BAKERIARTIKLER

en gros.

den annen vei , er det ikke bra. «Bedriftsegoismen» må vekk, heter det.

En innsender beklager seg over lærlingenes strenge skoleplikt. Alle kjenner til ekstraarbeidet i bedriftene foran søndager og festdager , første mai ikke minst, men selv da, når de trenges aller mest i verkstedet, må lærlingene gå på skolen . Vedkommende ber om at man ved revisjon av yrkesskoleplanene må ta hensyn til dette .

I et annet hefte pekes det på lederplass på at det er innført ytelsesnormer i de aller fleste arbeidsfelter, men slike finnes nesten ikke innen bakerog konditoryrket. Derfor gis det også godtgjørelser for innsats. som slett ikke er berettiget, og likegyldighet tolereres. Slik misforstått kollegalitet fremmer ikke arbeidsgleden, men fører til misnøye , heter det, og slike forhold må snarest rettes.

Først skal det etableres foreløpige arbeidsnormer , som skal gjelde i ~inst fire måneder , og på basis av disse skal det så oppstilles teknisk begrunnede arbeidsnormer.

En artikkel fremhe ver standardiseringens betydning . Undersøker man for eksempel dimensjonene på kakebunnene, så finner man alle størrelser mellom 20 og 34 sentimeter , og det kan ofte forekomme at en kake på 28 cm diameter transporteres i en eske på 37 cm , så den rutsjer litt hit og dit og tar skade . Såvel kakediametere som eskestørrelser bør derfor standardiseres. Pappbrett og kakepapirer måtte så følge med. Kasser og hyller i bilene måtte også gis slike mål at de enkelte størrelser « går opp » i dem.

Vi finner også verdifullt faglig stoff i disse tids-

TLF.: SENTR .B. 33 38 74

skriftene. Men overalt er det flere artikler hvor ordet «sosialistisk» forekommer både titt og ofte. Men får inntrykk av at arbeidsinnsatsen kommer over alt , og at det anvendes premieringssystemer hvor man får tillegg for ekstra ytelser. Hvor vidt et slikt oppjaget tempo er forenlig med kvalitet i alle tilfelle skal vi ikke gå inn på. Men vi får inntrykk at man på den annen side arbeider i et helt annet klima enn det vi er vant til.

Røkeforbud?

De engelske helsemyndigheter overveier nu å skjerpe enn ytterligere det røkeforbud som består innen næringsmiddelindustrien. I så fall vil alle former for tobakk bli bannlyst fra bedrifter og utsalg, og man vil sørge for at dette forbudet også omfatter det overordnede personale.

Det er fra flere hold innen de enkelte helseråd blitt pekt på at de nåværende lovbestemmelser har altfor mange smutthuller Det man skal erindre er at det ikke er røken som sådan som skader varene Til og med den ting at det drysser aske er ikke det verste. Det man skal huske er at den som røker , ikke kan unngå å berøre lebene og munnen både titt og ofte , og derved kan det med fingrene overføres smittestoffer til de varer som håndteres . ( For egen regning vil vi dog føye til at en mistet sigarettstump, tobakksaske , for ikke å snakke om en velbrukt skrå , er det verste man kunne komme til å finne i et brød , og den baker som er utsatt for noe sånt kan trykt skru produksjonen ned i lang tid fremover)

OKI KRYMMEL

leveres i 5 forskjellige farver og sjokolade.

Kjemiske Industri

, L'Orsa & Clausen Næringsmiddelfabrik

GA TE 3

PISKEMASKINER

med rustfrie kjeler og verktøy alle med 4 hastigheter

P 80 - 80 liter

P 100-100 liter.

100/50-80/40 liter

P 20 - 20 liter.

P 40 - 40 liter .

P 50 - 50 liter.

I hundreder av bakerier over hele landet vil De finne forn ø yde eiere av « ReinskoU>> piskemaskiner.

Også mange storkjøkkener og industrielle bedrifter har funnet ut at det lønner seg å kjøpe norsk , fordi «ReinskoU>> piskemaskiner betyr

Gjennomført kvalitet - Rimelig pris .

Vi leverer også andre maskiner i størrelsen fra 20/12 - 200 liter

Telefon: 416123 - 42 36 50

Man går ut fra at de engelske helsemyndigheter, hvis de går til å innføre de aller strengeste regler, vil anmode arbeidsgiverne om heller å legge inn lovlige røkepauser hvor det lar seg gjøre. Den smugrøking som ellers ville forekomme ansees farlig på mere enn en måte. Det kan for eksempel forekomme at folk som er redde for å bli grepet skynder seg å putte sigaretten vekk uten å slukke den ordentlig , og dette betyr selvsagt brannfare.

Verkstedskole i Stavanger fra høsten

Ifølge «Rogalan ds Avis» vil det fra høsten bli forsøkt igangsatt en kombinert verkstedsskole for bakerog konditorlærlinger ved Stavanger Verkstedsskole. Det forhandles for tiden om leie av verksteder til en slik avdeling. Skolen vil vare i 10 måneder, etter det mønster som er oppsatt for opplæringsplanen. Disse ti måneder vil gi 14 måneders fradrag i læretiden, etter samme skjema som ved yrkesskolen for bakere på Gjøvik som nu a lt har vært i sving noen år.

På den nye avdelingen vil det bli plass til 1O~12 læregutter , og det er å håpe at det melder seg elever nok til å fylle klassen Det er et stort behov for lærlinger , og det er ingen vanskelighet med å skaffe l æreplasser til dem som vil gå inn i fagene. Avisen peker også på at arbeidsforholdene er blitt så meget lettere siden maskinene har tatt over alt det tyngste arbeidet.

NYE SYREFASTE

Køordningssystemer i butikkene

« Københavns Bager- og Konditorblad » taler om hvordan man kan lette arbeidet i utsalg med stor kundetrafikk ved å installere et av de moderne køordnersystemer, som nu også har begynt å vinne innpass hos oss.

Ulempene ved å overlate dette med køordningen til kundene er mange. Det finnes alitid en del publikummere som er flinke til å trenge seg frem med albuer og frekkhet. Av og til går det, men iblant våkner de andre, og så blir det krangel og fornærmede miner Atmosfæren lades med mistenksomhet, og hver især foran disken blir opptatt med å holde øye med de andre og passe på sin tur.

Men det kan jo godt hende at en dame har lyst til å se litt på utvalget , når hun skal ha litt godt med hjem eller gjøre innkjøp til sine gjester. Det tør hun ikke innlate seg på , når hun hele tiden skal

POMOSINGELEOVERTREKK

30 ÅRS ERFARING

SIGURD ECKLUND

rJltJ,helet i

Eget verksted for spesialoppdrag etter Deres tegning eller forslag

SCHWEIGAARDSGT.

PYNTEARTIKLER

TRANSPORTKURVER

TR \ NSPORTKASSER

PLATER. FORMER

ARBEIDS TØY - VERKTØY m.m .

ALLTID PÅ LAGER

ha et øye på de andre, og heller ikke tør hun bevege sig fra sin plass ved disken når hun endelig er kommet frem i første rekke og hun kjøper i hvert fall ikke mer enn det hun har tenkt ut p å forhånd. Sjansen til impulskjøp går tapt.

Det er naturligvis en hjelp å innføre sy s temet med nummerlapper , men helt sikkert er ikke dette . Numrene skal ropes opp , og det hender at dette ikke høres tydelig , enten ekspeditrisen har en forsagt røst eller det e r for meget leven i butikken. Noen av kundene melder seg ikke når nummerne blir ropt opp , og så kan det bli diskusjoner etterpå. Det sikreste , og det som også tar seg best ut , er foruten beholderen med nummerlapper å ha en lystavle på veggen H ver gang ek s peditrisen trykker på knappen, sier det høyt og tydelig «pling», og nummeret trer klart frem på opplyst bakgrunn Kunden har da den best mulige anledning til å følge med i hvordan ek s pederingen s krider frem , hun kan vandre rundt i butikken og se på utstillingene. hun kan til og med svippe ut et lite erend hvis det er langt frem, især hvis nummertavlen er slik anbrakt at den tydelig kan sees utefra Stimmelen foran disken blir mindre , og det hele glir le ttere unna - og fremfor alt : Mulighetene for kr a ngel blir de minst mulige.

Stabile og

kraftige

En stor fellesfor ening

mn en Norsk Baker- eg Ko ndi'toiforbund i Oslc

De tre yrkesgruppene som organisasjonsmessig hører inn under Norsk Baker- og Konditorforbund i Oslo , Bakersvennene s forening , Brødkjørernes forening og Oslo Konditorforening har sluttet seg sammen i en fagforening

Torsdag 2. april ble det holdt konstituerende møte i Folkets hus store sal. og til formann i fellesforeningen ble valgt baker Odd Hiibenbecker , tillitsmann ved Aug Olsen's Bakerforretning og Knekkebrødfabrikk. Til fastlønnet forretningsfører ble valgt Birger Aakerman. Han har i flere år hatt samme tillitsverv i Bakersvennenes forening.

Det ligger åpenbare fordeler i denne nye organisasjonsdannelsen idet alle grupper innen bakerog konditorfaget står samlet. Den tidligere ordning har i mange tilfelle virket hemmende på slagkraften.

Styret i avdeling I består av følgende : Odd Hiibenbecker, (baker) , formann . Fr. Rødsten (brødkjører). Olaf Antonsen, (baker) , Alf Arnesen , (baker), Einar Rod vang , (konditor) , Helge Arnelien, (brødkj ø rer) , Erling Rod vang, (konditor) og Birger Aakerman , (baker), forretningsfører

Fellesforeningen få r navnet avdeling I av Norsk Baker - og Konditorforbund og den har om lag 900 medlemmer. Sammenslutningen har gjennom lengre tid vært forberedt av en komite. Komiteens formann, Fr. Rødsten , la på møtet i går kveld fram komiteens innstillinger. Styret ble valgt på grunnlag av innstillinger fra de avsluttende årsmøter i de tidligere foreninger Formannen og forretningsføreren ble valgt ved særskilte valg.

70 år

Bakermester G Stormoen i Elverum har fylt 70 år og kan se tilbake på 30 års virke i bransjen i Elverum

Stormoen er f ø dt i Åmot og lærte seg faget i sin hjembygd. Han flyttet til Elverum i 1930 , og overtok baker Thore s ens forretning , der han fremdeles driver. Han er kjent som en meget dyktig fagmann og nyter alles tillit. Stormoen har vært medlem av Elverum H å ndverk- og Industriforening siden 1935 , og er for tiden foreningens kasserer. Styremedlem har han vært en rekke år. Ved en

liten tilstelning på foreningens årsmøte ble han overrakt Norges Håndverkerforbunds veterannål for sitt lange medlemskap , og fikk samtidig honnør for sitt gode virke i foreningen.

U.S. A.-tur

Sveriges Bageriidkareforening har tatt initiati v et til en skandinavisk fellesreise til U S A fra 19 oktober til 3. november og Winge & Co' s rei s ebureau har tatt på seg oppgaven for norske deltageres vedkommende og starten foregår fra Oslo.

Turen er særdeles rimelig og vi gjengir her programmet som byr på mange muligheter for en opplevelsesrik tur.

Den svenske bakermesterforening ser gjerne at flest mulig norske delatgere blir med , og det vil sikkert skape et hyggelig miljø at turen får et skandinavisk preg.

De som ikke har fått seg tilsendt programmet kan få dette fra Reisebyrået.

Studietur til U S A . for bakere

Slå følge med Deres skandinaviske kolleger på årets studiereise til USA lagt opp i samarbeide med Sveriges Bageriidkarforening og Nordisk Resebureau i Stockholm.

Reisen går med Loftleidirs DC-6B fly fra Oslo til New York onsdag den 19. oktober. Rundturen i USA foregår med buss og fly. Tilbakereisen er fra New York torsdag den 3. november

I programmet inngår bl. a besøk i de største og mest kjente vakerier i USA , såvel som modern e shopping centers hvor en får anledning til å studere salg av bakervarer i stor målestokk

Turens pris er kr. 5.200,-.

I prisen inngår flyreisen Oslo-New YorkOslo, samt hele arrangementet i USA i henhold til programmet.

TILLEGGSTUR TIL MIAMI. FLORIDA.

De som ønsker å delta i en tilleggstur til Miami reiser fra New York den 2. november.

Benytt Dem av denne enestående anledning til å oppleve 8 dager på Miami's badestrender

Tillegg for denne tur er kr 1.230 ,-.

Bemerk dette fantastiske ekstra tilbud

De som ønsker å bli i USA for studier p å egen hånd, besøke slektninger etc ., kan gjøre dette og

foreta hjemreisen på egen hånd når det måtte passe , dog senest den 10 . desember.

Ingen tilleggsomkostninger for billetten !

Inntegning og nærmere opplysninger innen 20. september til

WINGE & CO's REISEBUREAU A /S

Karl Johansgt. 33 , Oslo - Tlf 33 29 90

MIDLERTIDIG PROGRAM:

Onsdag 19 oktober

Oslo : A v reise fra Oslo med Loftleidirs ordinære rutefly til Ne w York Middag ombord i flyet Torsdag 20. oktober

New York : Ankomst Ne w York om morgenen Lunsj på hoetllet etter ankomsten. P å ettermiddagen sightseeingtur i New York. Middag på hotellet.

Fredag 21. oktober

New York: Frokost på hotellet. Det blir arrangert studiebesøk til Continental Baking Co. i Rye. Her studeres kontorene , bakeriene , laboratoriene etc. Etter lunsj diskusjon og demonstrasjon om emnene reklame , distribusjon , innpakning , prismerking etc . Middag på hotellet.

Lørdag 22 oktober

New York : Etter frokost foret a s en rundtur med buss i Ne w Yorks forsteder og omgivelser .

På eturen besøke s flere av de moderne shoppingcenters , dit detaljhandelen mer og mer konsentreres Vi får og så se brødutsalg i stor målestokk.

Middag på hotellet.

Søndag 23. oktober

New York : Frokost på hotellet Dagen fri til egen disposisjon.

Mandag 24. oktober

New York : Frokost på hotellet . I løpet av dagen besøkes flere mindre bakerier.

Tirsdag 25. oktober

New York : Frokost på hotellet. Om formiddagen foretas et studiebesøk hos Quality Bakers of America Dette foretagendet eies av endel storbakerier og gir sine medlemmer økonomisk og teknisk rådgivning.

Onsdag 26. oktober

New York- Washin g ton : Frokost på hotellet. Om formiddagen avreise med buss til Washington D. C. Lunsjopphold underveis. Ankomst til Washington om ettermiddagen. Innk v artering på Hote! Annapolis eller lignende Middag på hotellet

Torsdag 27 oktober

W ashing-Chi c ago : Etter frokost med fly fra Washington til Chicago Lunsj ombord på flyet

og trtiddag på hoteilet etter ankomsten til Chicago. Innkvaretering på Hote! Allerton eller lignende.

Lørdag 29. oktober

Etter frokost står en buss til vår disposisjon, og vi gjør en rundtur til flere bakerier av mindre format, spesielt slike som drives av skandinaver eller av skandinaviskættede. Resten av dagen til egen disposisjon.

Søndag 30. oktober

Chicago: Frokost på hotellet. Deretter en omfattende sightseeingtur i Chicago. Dagen forøvrig til egen disposisjon.

Mandag 31. oktober

Chicago : Etter frokost besøker vi American Institute of Baking. der vi studerer laboratorier. bakeriskoler etc. Vi får også en orientering om USA's bakeriindustri i sin alminnelighet. Resten av dagen til egen disposisjon.

Tirsdag 1. november

Chicago : Etter frokost avlegger vi et studiebesøk ved The Kitchen of Sarah Lee Inc . . som spesielt har gått inn for dypfryst bakverk. På ettermiddagen avlegger vi flere studiebesøk ved forskjellige bakerier. Middag på hotellet.

Onsdag 2. november

Chicago-New York: Etter frokost, avreise med fly til New York. Lunsj serveres under flyreisen. Ettermiddagen fri til egen disposisjon i New York. Om kvelden samles vi til avskjedsmiddag.

Torsdag 3. november

New York : Formiddagen fri til egen disposisjon. Hyggelig lunsj og deretter avreise med Loftleidirs fly til Oslo. Middag ombord.

Fredag 4. november

Oslo : Ankomst til Oslo der reisen avsluttes

TILLEGGSTUR TIL MIAMI. FLORIDA.

Onsdag 2. november

New York : Avreise om aftenen med fly. Eastern Airlines.

Torsdag 3. november

Miami : Ankomst til Miami Beach tidlig om morgenen. Innkvartering på et førsteklasses hotell ved havet. Frokost og middag på hotellet.

Fredag 4. november