Fra B.L.F s formann 157
I BA - utstillingen i Munchen 159
Grislet brød 165
Det 32. landsmøte 166
Tr å dtrekkende bakterier 169
Soft - lee 171
Firmajubileer 172
I sommervarmen 172
Renslighe t ved butikksalget 175
Reisebrev 176
H åndverkets stilling i dag 179
Tø rrmelk i brød 184
HURTIGELTEMASKIN
MED 2 HASTIGHETER
Leveres i alle størrelser for: 35-70-90-120
- I 60-200-240-320-400 og 560 kg deig. med kjørbar gryte elfer hel kjørbar mask in Bearbeider selv de stiveste deiger, og like godt store som små deiger.
G å r helt i oljebad så smøring er overflødig og trenger oljeskift først etter I0 -1 5 års bruk.
BE OM TILBUD - SE DEN I DRIFT!
Bå de De og Deres kunder er tjent med at De bruker
TØRRMELK
VIKING HELMELK
MOLICO
SKUMMET MELK
TØRRMELK inneholder friskmelkens verdifulle bestandeler og er uten tilsetning av noen art.
A/s De Norske
Melkefabriker
57. ARGANG
ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING REDAKTØR :
Dr. techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT :
KR. AUGUSTSGATE 23 - OSLO - TELEFON 336118
BAKERMESTRENES LANDSFORENING :
Kr. Augustsgt. 23, Oslo - Tlf. 33 61 18. 33 66 14 - Direktør Daw es priv. 44 66 45
år Landsforeningen ved sitt land smøte i Tønsberg 4. juni iår påla meg hvervet som formann, føler jeg lyst til gjennom Norsk Bakertidende å hilse B.L.F.s medlemmer og alle andre lesere av bladet.
Jeg vil gjerne gi uttrykk for et varmt ønske om et godt og fremgangsrikt samarbeide til beste for vårt fag, til beste for a lle yrkesutøvere og alle de som i sin næring har tilknytning til bakerfaget.
D et var noen herlige so l skinnsdager i Tønsberg, selv om programmet var stort og krevende. J eg takker arrangørene og vårt sekretariat for det store arbeid som var nedlagt, for den gode avviklin g av vår fag li ge kongress og vårt landsmøte.
Jeg vil også rette en takk til det avtredende styre og dets formann for dets arbeide og for de resultater som er nådd. Det er med vemod jeg tenker tilbake på all hygge og kameratslig samvær som det avgåtte styre hadde, og jeg retter herved en spesiell hilsen til de avgåtte styremedlemmer.
Gjennom mange år har statsmaktenes bestemmelser og inngrep i vår næring vært av avgjørende betydning for vår økonomi. Jeg er ingen spåma nn for kommende tider, så meget mer som vi nettopp nå har så altfor mange usikkerhetsmomenter, særlig på det økonomiske plan. Men jeg vil gjerne fastslå at nettopp det ustabile i tiden i langt høyere grad enn tidligere betinger en fast og helhjertet oppslutning om vår organi sasjon. Uansett styrets dyktighet og handlekraft er det medlemmenes samholdsvilje og lojalitet overfor hverandre og overfor de tiltak som styret finner nødvendig, som er det bærende i alt foreningsarbeide.
En bransjes suksess på det økonomiske felt er naturlig avhengig av de priser man oppnår for varene. Men slik som prisfastsettelsene id ag er bygget opp, kan det nevnes et utall av eksempler på at en pris ikke alltid representerer dens vareverdi fordi det offentliges finanser på alle omsetningsfelter har gjort seg avhengig av avgifter og skatter i en utstrekning so m i en lan g rekke tilfelle langt overstiger
....
Det er en selvfølge for alle i familien at brød er med i det daglige kostholdbåde fordi det er godt og fordi det er økonomisk. Husmoren stoler på bakeren i så måte. Hun vet at det kreves fagkunnskap og gode hjelpemidler for å gjøre bakingen rasjonell Hans erfaring og hans maskiner gir sammen med Vaksdal mel grunnlaget for helsemessig kosthold og god husholdningsøkonomi. -
Det va~ ikke noe særlig stort antall norske bakere som kom til å delta i den arrangerte fellesreise til 11 tst illin gen, men i tillegg kommer en del folk med rilknytning til faget som reiste på andre måter. Blant disse siste var Bakertidendes redaktør. I forbindelse med utstillingen var det nemlig arrangert et møte for den internasjonale fagpresse, og deltakerne her var invitert med fri reise og to dagers opphold i Munchen. Dette medførte også at man ble utstyrt med pressekort som ga fri adgang til utstillingen så ofte man ville, foruten at man var invitert til å være med på de offisielle arrangementer.
Det begynte med en omvisning for pressen dagen før utstillingen skulle åpnes. Da var det imidlertid
ikke godt å danne seg noe inntrykk, for som skikken nå engang er ved enhver messe eller utstilling, så sto allting på hodet, og det var ikke meget som var kommet på plass. Desto mere imponert ble man dagen etter over den gigantiske arbeidsinnsats som i løpet av de siste 24 timer hadde maktet å skape orden av kaos.
Den offisielle åpning var imidlertid en meget hø:v-
varens faktiske verdi, og selv på de absolutte nødvendighetsvarer tar staten sin del av salgssummen ved omsetningsavgifter.
Det vil også følge prisfastsettelser i et slikt system som ikke er kalkylemessig forsvarlig ut fra den aktuelle produksjonsteknikk og hvor kun den høyeste produksjonsstandard gir mulighet for forsvarlig drift
Derfor tror jeg det må bli nødvendig at vår land sforening i stor utstrekning må satse på å bidra til å skaffe bakermestrene et solid opplysningsmateriale til forståelse av rasjonelle og tidsbesparende produksjons-, salgs- og administrasjonsmetoder. Vi kommer til å måtte legge særlig vekt på dette arbeide i tråd med det interessante resultat vi fikk se gjennom den nettopp avsluttede bedriftssammenligning og ved det arbeide som er igang med mønsterbedrifter.
De ord som Faglig Kongress i Tønsberg valgte som s lagord gjør jeg gjerne til mine, og <<Impuls og Pluss >>
OKI
tidelig akt. Den fant sted i den store sal i den perma · nente kongresshall, som var besatt til siste plass, og ble innledet med musikk av et stort orkester. Så besteg den bayerske ministerpresident, dr. Seidel, det blomstersmykkede podium og talte til håndverkets prissamtidig med bakerutstillingen ble der nemlig også apnet en interansjonal håndverksmesse i de tilstøtende
vil som landsforeningens formann være mitt motto forhold til mine kolleger.
Etter landsmøtets vedtak vil det også bli vår oppgave sammen med vår utmerkede Rekrutteringskomite å arbeide for fagets rekruttering etter de linjer som komiteen har trukket opp.
La meg samlet gi uttrykk for at jeg på alle fronter gjerne vil gi impuls til å aktivisere alle krefter ti I en omfattende kamp på alle fronter for ved pluss på pluss å gjøre faget levelig for alle, uansett bedriften s størrelse.
Jeg inviterer mine medarbeide i styret og sekretariatet og hele landsforeningens interesserte medlemsstokk til et positivt samarbeide mot disse mål.
Oslo i juli 1958
K(l(lf(' Nordby
GLASSURMASSE et kvalitetsprodukt til glasering av kaker og is.
haller O g h å ndverkerne , sa han , med sin trang til personlig arbeide, var nettopp de rette til å hevde seg i vanskelige tider , hvor de med sin innsats kunne virke so m eksempel. Det var deres tiltak som fikk istand den første messe midt under etterkrigstidens vanskeligheter , i 1948. Dengang rådde man ov er 14 000 m2 gulvareal, men veksten hadde vært så sterk fra år til år at man nå var kommet opp i 55 000 m 2• I takt med dette øket også messens internasjonale betydning; i å rets møn strin g deltok ikke mindre enn 30 nasjoner. Som et særlig innslag kom iår !BA-utstillingen med sin fullstendige mønstring av alt so m hadde med baking å gjøre.
Neste taler var presidenten i sentralforbundet for det tyske bakerhåndverk, Karl Fr. Lang , en skikkelse med internasjonalt kjent navn. Han talte om bakernes posisjon innen håndverket , men kunne ikke unnlate å omtale den nedgang i brødforbruket som nå gjør seg gjeldende så mange steder. I gjennomsnitt for hele Vesttyskland slo han fast , at mens år sfo rbruket pr . hode i 1948 var 131 kilo, var det i 1957 sunket til 85 kilo. Samtidig var konsumet av rugbrød gått meget ned, og han så det som en oppgave for stat, vitenskap og økonomi igjen å vekke folks bevissthet om brødets verdi for den menneskelige ernæring, og ganske særlig å skaffe rugbrødet den plass tilbake som det fortjener. Bakerne på sin side er parat til å følge med i utviklingen, men han fremholdt hvor viktig det var at bakerimaskinindustrien husker på at også de middels og små bedrifter har krav på å få del i de lettelser som teknikken kan gi, så at det skapes maskiner som også disse kan klare å skaffe seg.
Så talte presidenten for det tyske håndverk, hr. Wild, som for det meste oppholdt seg ved økonomiske spørsmål innen Tyskland. Det fremgikk at der som her klaget man over skattene , og særlig var det en omlegging av omsetningsskatten man ønsket seg.
Endelig besteg en frodig skikkelse kateteret. Det var den kjente Bundesminister Dr. Erhard, mannen som på så forbløffende vis har fremmet Tysklands økonomi, og som også nylig har besøkt Norge Hans
omfangsrike figur vil nok mange ha merket seg fra førstesidene i avisene, og det var også en merkelig personlighet å se i aksjon. Uten et notat besteg han talers tolen og snakket fritt og utvungent, tilsynelatende ettersom det falt ham inn, fullt av innfall. Vi noterte oss et par av hans gullkorn: For håndverkeren gjelder det ikke å søke lykken i kvantitetene alene, hans virke bør ikke gå ut på å lage massevarer. Han skal prøve å gi noe av seg selv i det han lager. For den som ikke selv har noe ansikt, han kan ikke speile seg selv i den reneste krystall. Ministeren minnet også om hvordan slike uttrykk som <<han kan sitt håndverk >> eller <<mestret sin oppgave» karakteriserte den posisjon som håndverket har i folks bevissthet. Men han var også oppmerksom på de vanskeligheter nettopp håndverket har, særlig i de grener hvor arbeidslønningene utgjør en stor del av omkostningene, og lovte å gjøre sitt til å løse disse vanske l igheter. Og ministeren var optimistisk. Selv om det var visse nedgangstegn i verdenssituasjonen, så skulle man ikke ta dem alvorlig, og han viste blant annet til det store oppsving som Tyskland hadde hatt og som fremdeles varte ved. Det kunne bli visse forskyvninger, men at det i Tyskland skulle komme til noen krise, det trodde han ikke på. Farene truet ikke utefra, men man måtte være oppmerksom på at det var vi selv som bestemte utviklingen. Hvis man stoler på seg selv og er villige til å våge noe, ikke innretter seg som om verden skulle forgå, men regner med at vi også skal leve i morgen , da har man grunnlaget for en stabil konjunktur og et sikkert utgangspunkt til å mestre problemene.
Dermed var messen og utstillingen åpnet, og de høye herrer tok en runde gjennom hallene. En passant kan vi nevne at Norge også var representert på håndverksmessen med en stand, som den kjente brukskunstner Arne Tjomsland hadde en stor del i. Den vakte også smigrende oppmerksomhet, og kunstneren ble hentet frem og fotografert sammen med gjestene.
l.BA-utstillingen hadde et imponerende omfang, og vi gjestet den flittig i mange dager, men kan ennå ikke garantere at vi hadde fått alt med. Det begynte med en historisk-geografisk mønstring av bakverk fra gammel og ny tid fra mange land og en mønstring av faglitteratur med mange vakre verker både på bakerog konditorområdene. Videre var der butikkinventar og mønsterinnredninger, emballasjemateriell og reklamemateriale, ja en hel leketøybutikk med alskens bevegelige figurer som blikkfang i utstillingsvinduer.
S pe sial for retnin g e n g ros f o r bake ri er og co ndito ri er
Ko lon ia l en g r o s
Kry dderimø lle
K j em is k labo r ato ri u m
Verktø y etc.
A ll e sl ags Bake ri~ o g Kon d ito rimaski ne r
fr a d e ledende fa br ik ke r.
Kalo r og Vu lkan ol j ef yrings a n le g g
Dampk j eler , e lektriske o g u nderf y rte , Ba ke r~ og Kond itor ovne r.
Ug sa all verdens handverkcu y og redsk ape r til alle tenkelige formal.
Innpakkingen av bakervarer var adskillig mere avansert enn vi ser tegn til hjemme , og det var et rikt utvalg i vokspapirer med trykk , plastfilm og så videre, og pakkemaskiner fra ganske enk le håndapparater til automatisk maskineri. Men det g ir stoff til ettertanke at en automatisk pakkemaskin fra Baker Perkins, som kunne pakke alle størrelser og fasonger og derfor egentlig burde være det rette for norske forhold, kostet 3 500 engelske pund , d et vil si at den med alle tille gg v ille komme på ca. 100 000 kroner hos oss. Ydelsen var 1200 pr. time, og så får de s t ørre bedrifter se lv regne ut om det ville klare seg med en slik maskin!
Går vi så over til produksjonsapparatet, så må vi si , og det var nok også andres menin g, at noen se nsasjoner var der ikke - lite egentlig n y tt s iden utstillingen i Hamburg. Det var jo heller ikke mer enn 3 år siden, og det er for kort tid til at der kunne ventes noe revolusjonerende. Der var f. eks. en mangfoldighet av piske- og røremaskiner etter de kjente prinsipper , men de har vi sant å si bedre hjemme Ellers var det tydelig å merke visse tendenser som var blitt alminnelig utbredt. Særlig tydelig var det med eltemaskinene, hvor de fleste firmaer hadde bygget t y per som ga mu-
lighet for en kraftigere bearbeiding av deigene. Drn første som gikk inn for dette var << Diosna >>- maskine11 med en bevegelig arm som kan stilles inn p å hastigheter og som i in tid hadde fått innregistrert betegnelsen << lntensiv-Kneter >> Dette navnet kan de andre a ltså ikke bruke, men det var påfallende hvor mange maskiner det var å se hvor det samme prinsipp var tillempet i forskjellige varianter.
Saken er interessant, fordi vi alltid har hevdet at de europeiske eltemaskinbyggere har vært så engstelige for å dødkna deigene at man ge av de eldre maskintyper bearbeidet dem altfor svakt. Når man n å t ydeli gv is går inn for en sterkere bearbeiding med de mellom-epropeiske meltyper so m er meget svakere enn våre, da innser man lettere at man hos oss med de kraftigere hvetemel har meget å vinne ved en terkere eltning, som gir en helt annen utvikling av deigen med forbedrede egenskaper og større brødvolum som gevinst.
Halv - og helautomatiske bollemaskiner var det e11 mengde av, og flere av dem var temmelig like å se til, men typene var stort sett slike som alt er kjent her hjemme.
I ennå st11rre grad enn i Hamburg hadde ov11sko11s trukt0rene gatt inn for etasjeovner, gjerne med s ek ~
Vi tilbyr alle vanlige typer av elektriske bakerovner, funne/ovner, elevatorovner, rotasjonsovner og spesialovner for forskjellige formål.
hvis De tenker på nyanskaffelser eller har andre problemer med Deres ovner. Vi står gjerne til tjeneste med forslag og omkostningsoverslag uten forbindtlighet.
FABRIKK FOR ELEKTRISKE VARMEAPPARATER
Tullinsgt 26 , Oslo - Telf 33 07 67
herder over hverandre. Disse ovnene har den fordel at de tar liten gulvplass, er raske å fyre opp og har god varmeøkonomi. Alt slags hakverk kan stekes på dem, og mange av dem hle også vist i stadig bruk , men det må sies at det var ikke mange store brød man fikk i n n pl'\ den enkelte herd. Men det vnr en fryd å se hvor raskt en slik herd ble satt full av rundstykker med de spesielle skyveapparater so m hørt e med
En nyhet på dette felt var en etasjeovn hvor dører og herdcflatcr var av glass! Det ble brukt en egen sort spesialherdet glass, og demonstratoren kylte steken av all kraft mot den lukkede d0r uten at det skjedde elet minste. Derimot var vi noe skeptiske overfor herdflatene, og det viste seg også at en slik flate var gått i fil1.er kort før vi ankom. Men dette, ble der sagt, kom av at man hadde hatt en plate for liret , så man som en nødhjelp hadde m å ttet legge inn en plate av 6 mm glass, .. og dette var ikke robust nok - I O mm var det riktige
Fordelen ved disse glasshcrdcne skulle vx re at glass er en dårlig varmeleder, sa man fikk e n jevnere va rmcoverforing og var sikker pa a ldri a få hr enn ing i bunnen Der ble altså d ag li g bakt pa diss e herdent> av rykt g lass , m e n vi undr es nm ikke mang n ba-ker ville
hetcnke seg to ganget· flilr han gikk til en slik dristig anskaffelse
De store gjennoml0psovnenc var naturlig nok representert hare ved prospekter, fotografier og modeller. For fv,rstc gang så vi her en ovn av engelsk fabrikat , hvor varmcoverforingen skjedde ved sirkulerende varmluft. lngcn slike er levert i Norge, m ens dti!-r er oppsatt noen i Sverige, hie der opplyst.
Vi speidet forgjeves etter ovner med h0 yfre kven s infrarør -o ppvarmning. Hvis de var der, måtte de i alle fall være godt gjemt. Ellers var der mange fikse ting å se, blant annet rundvirkere som kunne ta både hvete og rug, og angivelig temmelig !0se deiger uten vanske l ighet. Og av pneumatisk maskineri til sikting og transport av mel var det meget. Dette er noe som ser ut ril å ha fremtiden for seg, og det hurde være mulig for større bakerier hos oss :'i innrette seg på slike pneumatiske anlegg og motrn me let direkte fra møllen i tankvogner, slik som der blir mer og mer alminnelig i Amerika De glatte rørledningene holder seg selv rene for utøy, og de er utrolig smidige i opplegget fordi rørene kan føres frem overa le. Der d e
K 1 1VF.H
t~H0NNSAKSKJ Æ HEH
M ANDEL-R I VE-S N TTTEIVI <\SK I \
P ASSER.AP P i\ H .·\ TEK
S l , I PESTEN
K AFFEK F.R \
RE\ITSK J \ E
Transportører - hvilebaner
Deigdelere
Rundvirkere
koster vil· man med tiden vi nne inn i form av at man slip per alt arbeidet m ed åp nin g og tømming av se kk er , for ikke å snakke om probl e m e ne med e n anstendig avse tnin g av tom se kk e ne.
Avdelingen for r åstoffer m v. o mfatt et e n h e l d e l ci ng som neppe hadde interes se ut e nfor Tyskland, e ller so m i alle fall ville falle for d y r e her hj e mme. A v bake hjelpemidler er der ig runnen heller ikk e a ndr e e nn hv a vi kan s kaffe oss selv, midler til å bed re dei ge las tisit e ten , til å hjelp e på g jær in gen ( maltm e l e ll e r d ias tati s k maltekstrakt o.l.), e ll er t il å ø ke va nnbindingen, såso m m e l av forklistret vannsugen d e stive lse osv. Men for konditoren var det m eget fikst å se. Vi pa sse rte for e ksemp e l en sta nd med naturli ge aro mastoffer, la ge t av fruktsafter og li g nende ved isutfrysing. Poenget er at når man kj øler ned en slik sa ft, så er det nesten rent vann so m fr yser ut og k a n fjernes i form av iskr ys tall er, hvorved resten blir ig jen som konsentrat D e t sier seg se lv at ve d e n så s kånsom behandlin g bevares såve l aroma som den naturlige farve på fremrakende m åte.
Det var forøvrig påfallende hvor lite kjøle - og fryseteknikken gjo rde seg gje ldend e. D er var nok utstiller e, men det var mest skap i forskjellige stør relser og noen bilder av større anle gg, men lit e var gjort for å poengtere hvilken kvalitet man kan få p å d ypfro s ne varer e ller hvilke fremgangsmåter man skulle følge ved frysing. Heller ikke i rasjon a liseringsavdelingen var det lagt særlig vekt på dette . Her va r det gitt en meget e nkel fremstilling av hva rasjonalisering er , og et talleksempel belyste driftsre gns kaper so m viste gjennomsnittlige utgiftsposter for t ys ke bakerier, og hvordan en lite lønnsom drift lå an i forhold ' til dette Dessut e n var det en del små modeller av bakerier so m skulle vise r/isjonelle anlegg, og en del mønsterbakerier bak glassruter var i drift på utstillingen , men alt i alt hadde vi inntrpkk av at vi ikke hadde så me ge t å lære der.
Men som helhet var !BA-utstillingen særdeles ins truktiv og n y tti g, og v i ha r bragt med hjem e n men gde prospekter av kjent e og mindre kjente ma s kint ype r som nå vil bli innarbeidet j vår t maskink artotek
Vi vil slutte med å minn e nor s ke bak ere om at det på Bakerlaboratoriet finne s et rikt utval g av pro s pekter og opplysninger om bakerimaskiner av a lle slag, og at alle norske bakere er hjerteli g ve lkommen til ii besøke oss og dra nytte a v det.
A VERTBR I BAKERTIDENDE !
Klipp fr a dag spresse n :
I « Aftenpo s ten »s aftennummer for 27 februar var det spørsmål om det var mange s om savnet det grislete brød fra før krigen Ja det s kal være viss t af vi sav ner det Det va nlige rugbrød v i f å r nu er det ingen s om vil h a ho s os s. og v i hører mange s om s ier det sa mme I s nart 13 år efter kr ig en har vi forgje ves ve ntet på å få tilbake de t gode grislete brø det , og har m å ttet greie oss med forskjeHige andre brødsorter av hvete eller sammah mel. Når direktør Dawes i Bakermesternes Land sforen-ing s ier at de færreste spør efter grislet brød lenger , er dette ikke noe bevis for at ingen s avner det Det viser bare at alle vi s om savner det gri slete brødet, etter å ha sp urt etter det i å re vis , nu har gitt opp. Jeg er s ikker på at hvis det gris lete br ø det nu endelig hie produ s ert igjen, ville mangfoldige menne s ker med glede betale de ørene ekstra det må tte ko s te for å få godt rugbrød igjen CSB
I Bakermestrenes Landsforening.
Fort s. fm nr 6
Under krigen 1940-45 ble Teie okkupert av t yskerne , som for ille med det ærverdige gamle s ted Det var således helt forfallent da Tønsberg kommune besluttet å sette bygningen istand igjen til bystyremøter og representasjonsværelser, hvilket har lykke s over all forventning. Den ligger nu i si n g a mle prakt med en herlig plen og skjø nne trær rundt omkring, og ånder fred og ro og gir et tillegg til det skjønne landskap som omgir Tunsberg.
Kl. 16 .00 samme dag var damene Tønsberg Bakerlaug s gjester til en a ldele s deilig middag i det s kjønne tradisjonsrike Patrisierhus som Hotell Klubben hold er til i. Der ble servert kylling og from age med kaffe. Hotell Klubben har en aldeles b edåre nd e vertin ne , fru Ekenes, som har et strålende hum ør og et godt sm il til alle, hennes arrangements er vide n kjent , og hun fortjener en ekstra honnør.
Etter middagen var det anledning til å bese mess en og S lottsfje ll et igjen , og det var mange av da-
mene som benyttet anledningen , da de var konservator Bakkens gjester ved omvisningen. Messen bød på en rekke interes sante forbedringer i den maskintekniske utførelse , sikkert en god del nytt også for damene.
Slottsfjellet har sin egen hi s torie med minner fra den tid da Slottet lå her med tinder og tårn, murer og rondeller. Her har også vært kamphandlinger , vi tenker da på kampene mellom Kong Sverre og Baglerne Det var Håkon Håkonssøn som lot fjellet befeste og bli den vakre borg av europeisk format. Siden ufreden i 1503 har ingen bodd p å Slottsfjellet , og fra den tid har de flotte byggverk sunket i grus, men ruinene ligger der til minne om det som engang var. Det nåværende tårn er et minne om Tøns b ergs 1000 års fest i 187-1.
Onsdag den 4. juni var fridag for damene, som de delvis benyttet til friserdamen og til å gjøre seg lekre for sine beundrere , for det var jo om aftenen samme dag at den store sagnomsuste bankett skulle
g.ir av sta belen . Fra kl. 9 sa mme dag h a dde bakerme s trene sitt 32 landsm ø te på Teie Hovedg å rd og diskuterte saker og ting som damene får på kammerset eterhvert som skapningens herre finner for godt å betro sin bedre halvdel.
Der hersket stor spenning før -aftenens ball. og det var s ikkert ingen som ble skuffet, for make til fes tlig arrangement tror jeg det skal letes lenge ette r.
Den aldri hvilende og alltid p~ farten med futt og godt humør var bakerme s ter Leif Niel se n , forma nnen i Ve st foldsammen s lutningen . M a n må ve l s i at det i første rekke s kyldte s ham a t alt gikk så knir kefritt Og enda engang en honnør til vertin nen for det nydelige og overdå'dig dekkete bord i bankettsalen. Blomsterarrangementet var en his torie for seg og alle var skjønt enige om at det var i a lle deler en meget vellykket fest fra før s t til sist.
Det va r 6 manns orkester, med fart og humør s om sa tte en ' i feststemning fra første øy eblikk , og s om s pilte i ett sett til den lyse morgen . Melodiene v arierte fra yndefu1le menuetter til mer moderne dansemusikk, man må vel være enig om at Bakermestrenes 32. landsmøte i alle deler var festlig , læ rerikt og vellykket. rn
Det s tår da bare igjen å gi en litt fyldigere omta le av den s tore avslutning på landsm ø tet , bankette n p å Klubben. Blant de innbudte gjester så vi foruten våre egne s tamhu sbesidder Wedel Jarl sberg. T ø nsbergs ordfører, rådmann og politimes ter re daktør Oftedal i Norges Håndverk og konservator Bakken, samt Tønsberg Håndverks- og Indus tri forenings formann hr. Basberg, med sine damer og etter en liten velkomst i vestibyle og s elskap srom toget man opp til den store s al. hvor fe s tbordet var dekket med en blomsterprakt som søker sin like . Særlig merket man seg en like original som va kker dekorasjon foran musikktribunen , en kjempemessig kringle i blomster, kronet av tallet 60 i hvite blomster - den eneste markering av at Bakerme s trenes Landsforening iår fyller 60 år. Og så gikk man til bord s under f~stlig musikk. og toastmasteren , konditormester Spæren , ga i vers ifiserte vendinger uttrykk for at det nu var han s om s kulle dirigere talenes rekke - et verv s om han s kilte seg fra med megen dyktighet. Man innledet med Kongen s s k ål. kongesangen , og de tre nordiske lands nasjonal sa nger . Og toa s tma s teren hadde også nok å be s tille , for det var mange s om hadde noe å fremføre. Man tar nødig blokk og blyant med til et festbord , selv om man er aldri så
meget redaktør. OH vi kan ikke helt gara nt ere rekkefølgen. M en Victor Holte t a lte for BLF " Arnt Han se n talte for gjestene, og kaptein Henning lot s in mynd iHe røst runHe over for sa mlinHen i vel turnerte vendinger som a lltid Frithjof M arte n s brakte de nye æ re s medl e mm er den h y ll est d e så vel fortjente , og Victor Holt e fikk en ekstra, og so m det snart s kulle vise seg, en dob b e lt påskjønnel se for s in inn sats g j ennom de år han hadde ført roret. Nordb y overrakte ham et sølvbrett som gave fra Bakerme stre ne s Land sfore ning og Holte takket og overrakte br ettet til si n kone s om den som var be s t s kikket til å ta hånd om det og som et plaster for all den tid hun hadde måttet sav ne s in mann mens han var bort e i em b ed med før. Men da stod plutselig Leif Ni e lse n der : Det var så syn d at Holte s kulle s t å der med b are brettet , og derfor hadde Ve stfo ld sa mmen s lutn i n ge n og Tønsberglauget like godt vi llet gi det som hørte til , et sø lv kaffe sett med kanne og det hele. Også dette fa nt v eien v idere til fru Holt e. og denne gang var det henne s tur til å t a kk e: Hun kunne love at servise t daglig s kulle bli brukt !
Bypatrioti s men k a n være så forskje lli g. Vi er v ant til at bergen se rne a ldri kan fe s te ut e n at der tale s for dere s by , men det vi s te seH nu at Tønsbergfolket ikke er mindre fordrinH fulle. Det var Wilhelm Hoff s oppHave å ørge for at det i kke ble Hjort n oe brudd på HOd tone , OH h a n hadde gjo rt si ne forstudier så grundig at han imponerte se l v fylkesmuseets konserv ato r Selv hr Bakken hadde nemli g ikke observert den manglende knapp i jakken på S ve nd Foyn- sta tuen. Og Tønsbergsa ngen fulgte e tter , med tekst av se l veste Bjørnson. Ernst Hedman h a dd e den delikate oppgave å tolke hva h a n ment e om det sva ke kjønn. Til s lut t fikk vi høre vår elskverdige dansk e gjest. s om gc1 uttrykk for si ne følelser for hele besøket og i sæ rdeleshet for den strå lend e bankett. Han s h åp om e t gjen sy n kan vi trygt s lutt e oss til.
Så fikk man kaffe nedenunder , og noen vc1r del' so m tjuestartet med dans e n på det intime lill e dansegul v i en av sa lo ng e n e. Men så kom opptakten til den vir kelig e dan s. en po lonese i sa len ove npå so m imens va r bli tt ryddet Det er så a lminn eliH n å til dags å gjennomføre daglig a ntrekk ve d møt er og kongre sser. Ikk e så med bakerne. s kal d et være fest. så ska l det være fe s t. og det set t er også e t e kstra s tilig preg n år s amt li ge deltakere i galla O!-J damene i grand toilette sti ll er opp i polonesen 1 Og så ble der dan set , og danset til timene ble s måog var det ikke fordi man hadde en forret n ing a passe , så hadde de ve l danset en nå.
Dette em n e har v,t:n b<.:l1a11dlet gje ntatte ga11ger i \'art blad og på bakerkur se ne , så mange vet nok av ~eg selv det de behøver å vite. Men ennå er det øyensy n Iig noen som ikke kjenner til denne den alminneligste og ubehageligste brød sy kdom, så leserne får tilgi oss at vi cnnå en gang tar sakcn opp Når det f. cks. ril Bakerlaboratoriet innkommer prøvcr av mel av en kvalitet soru cr helt fri for innvendinger , men klagcr over at dct gir <<usp iseli g br11d>>, så m å det med ettertrykk slås fast at feilen liggcr ikkc i ml'iet, men hus \'edkom mende baker.
Sykdomssymptomene er sa utpreget at dcn som c11 g.rng har sett dem aldri siden vil ta feil. Brødet er helt i orden n år det kommer ut av ovnen, men etter e n v iss tid, fra 10 - 12 timer til et par døgn , mcldcr det seg en fremmed lukt som til å be gy nne med er fruktaktig, men som etterhånden blir mer og mer ubehagelig gjennomtrengende og til slutt direkte motbydelig. I de senere stadier blir brødkrummen deiget og endelig helt slimet, og setter man en finger på sk iven kan man trekke lan ge, hvite , seige tråder med den Derav navnet trådtrekk.
Ar ·aken til sykdommen er visse sorter bakterier som finnes i jorden og derfra kommer på kornet
De er forresten ikke begrenset til korn alene. Særlig rikeli g finnes de på poteter, og man finner også omtrent sa mme lukt på potetskrell som ligger og råtner i so mmer var men
For varme m å det til , om di ss e bakteriene skal kunne utvikle seg. N å er det så at bakterier flest bare tåler en begrenset varmegrad, og de drepe s fullstendi g ved stek in gen av brødet. Men de bakterieslag som er aktue lle her har evnen til å danne sporer, om man vil et s lags kim til nye bakterier, og disse sporene vil overleve stek in ge n Det er alltid en viss fare for at et mel kan inneholde en del av disse bakteriene, og man må faktisk anse dem som noe man ikke kan bebreide melet a ll den stund de knapt kan fjernes fullstendig fra kornet under rensningen. Ettersom de særlig si tter på skallet vil de finnes rikeligst i sammalte mel. Men det er behandlingen av brødet etter stekingen som avgjør om bakteriene eller deres sporer skal få anledning til å gjø re seg g jeldende De liker varme, men
de Ii ker ikke syre. Derfor vi I de a ldri ut v 1kle ~eg 1 su rt brod, og heller ikke i an11et brud mcd mindre det lagres på et varmt sted. Grove ru g brnd tr so m regel noe surt, og her fi 1111 er man ikke tr å dtrekk. Derimot opptrer de lett i kneippbrød og andre sorter brud 111ed sa mmalt hv etc, for disse er ikke sure.
Men forutset11i11ge11 for c11 utvikli11 g er ,lt brode11L· liger var mt Det verste man kan gjure er ii ta brod og ~rab l<.: i kasser 111c11s de enna cr varme, og ril og med kanskje la dem sta i <.:t varmt bakeri natten over. D<.:ttc er drivhus for bakteriene, og brødct kan bli totalt spolcrt inen ne ste morgen. Merker man trådtrekk , er dn første man m å gjøre å stoppe all s lik oppbevaring og sørge for at brød<.:ne får li gge enkeltvis til de er avkjølet, og så la gr e dem på det koldest mulige ste d. å blir brødet ofte li ggende en tid hos kunden ogs,i for det er oppb rukt , og da man a ldri vet hvor varmt ekt der kan være kan det va:re påkrevet med videre forsiktighetsregler. H ar man fått trådtrekk i si tt brod må man være p å det rene med at bakeriet er gje nnominfisert med disse bakteriene , og deigkarr , op pslag sbord og redskaper vil smitte alle n ye deiger de kommer i kontakt med. D e rfor må det en grundig reng jørin g til , hvis man skal få bukt med epidemien. Alle ga mle deigrester må skrapes vekk , der må vaskes med e t go dt vaskemiddel, og til slutt b ør alt treverk vaske s over med en blandin g av like deler eddik og vann, so m får tørke inn i treet.
Men dessuten m å man gjøre dei gene så pass s ure ar bakteriesporene ikke får anledning til å ut vikle seg. Det er ikke me 0 et som skal til, det behøver knapt a være så me ge t at det setter smak på brødet Man kan bruke melkes yre eller iseddik, og det vil i de fleste tilfelle hjelpe go dt med 5 gram pr. lit er deigveske Vanli g husholdningseddik kan også brukes, men av den må man ta noe mer , fordi den er utspedd til 6- 7 prose nt styrke. Man kan her prøve med 20 - 25 gra m pr. liter , og om nodvcndig regulere opp eller ned etter behovet.
Og så m å man altså sorge for at brødene får bli be st og hurti gst muli g avkjø lt for de pakkes vekk.
fra OK! gir den rette naturlige smak i bakverket
TEL F. : SENTR B 33 38 74
& Cla11sen
GATE 3
1\frd PALS BAKEFETTBLANDlNGER opp 11 ar De toppen a, · kvalitet u;; holdbarh et.
Etter pris-subsidienes opphør er B akefettblandingene endelig kommet i det r ikti ge prisleie
pns . . Tl 1 n E R P R I S F O R S K J E 1, LE N
Har De beregnet hva De kan spare ved å bruk e Pals Bakefettblandinger i lull utstrekning ?
DET BUR MANGE PENGER ! P B Br1kdettblanding kr . 1.90 pr . kg
Sweetex Et1kefe'tthland1ng kr . 2.15 pr. kg
«Sofc - icc •> er en artikkel som har vakt stor uppmerk~omhet, men ennå er det ingen som har funnet opp et passende norsk navn på den. Det som i prinsippet skiller <<so ft-ice >> fra annen is er at den serveres rett fra fryseren, mens den ennå bare er halvstiv, mens vanlig is får en etterherding i fryserom før den sendes ut Svenskene kaller den << mjukglass », men hvilket navn s kal vi ta til? Forslag mottas
Til fremstilling av soft-ice trenges et eget maskineri med et litet fryseanlegg til å pJasere under benken, mens selve isfryseren med tappeanordnin g kom:-ner over diskeh øy de. bet hele kan b ygges sammen r en enhet, og er beregnet til å settes opp i restauranter og serveringssteder, konditorier osv. Selve materialet til isen leveres i form av ferdige blandinger , og vi har nå noen fabrikker her i landet sum lager disse på li sens. Blandin ge ne kan enten være i pulverform eller fl y tende Er det pulver , skal man selv se tte til en angitt mengde vann, mens den flytende sats er direkte bruk sfe rdig. Det heter i våre iskremforskrifter at ferdig is ikke m å ha lavere spesifik vekt enn 0 ,55, og det n y tter altså ikke å argumentere su m dansken som so lgte iskremmaskiner: Man skal ikke selge krem , man skal selge luft! Men soft-ice-maskinene har altså tatt hen sy n til den lovlige grense og går ikke ut over denne.
Det er flere so m har stilt s eg avventende med hensyn til å anskaffe eg slike maskiner. Isen er god, og den er blitt me get populær på de ste der hvor den er blitt innført , men hva vi l le vår næringsmiddellov og våre helsemyndigheter s i til denne nyhet?
Til dette kan vi svare at saken nå er beh a ndlet og godkjent i henhold til § 7 i is kremforskriftene. Her er forst gitt regler for innredning av rom ti l isproduksjo n , og så heter det:
«F oruten til bedrifter so m tilfredsstiller de ovenfor nevnte krav , kan helserådet g i tillatelse til konditorier restauranter og andre bevertningssteder å frem st i ll e iskrem m m. for direkte salg til forbruker Tillatelsen kan gis når noenlunde lignende krav til innrednin g o;.: utstyr som nevnt foran tilfred ss tille s •>
Det er altså helserådene so m kan gi tillatel s e til produksjon av soft-ice, og det er blitt sendt ut et runds kriv til helserådene med direktiver for de krav so m bør stilles. Det forlanges her for det første at det i tilslutning til det lokale hvor maskin e n er plasert eller s kal plaseres er tilfredsstillende mulighet for effektiv vask av maskinen og dens avtagbare deler.
De ss uten skal det finnes innretnin g ( kjølerom , kjøledisk e. I. ) for lagring av sats ved under 4 ° C.
Maskinen skal plaseres slik at den luft som skal pis -
kes inn i var<.:n min st muli g forurenses ( altsa god ve ntilasjon i lokalet! )
Videre ska l helserådet påse at den m aski n so m ska l brukes er s lik kon s truert at den er lett å holde ren og sterilisere, dvs. at de r ikke e r fordypninger hvor rester kan le gge seg for.
Endelig ska l det påsees at bedriften kan få tilførsel av sats fra god kjent produksjonssted p å en s lik m å te at satsen und er transport holde s nedkjølt til under 4 ° C.
Helserådet s kal også p åse at anvisning for renholdet er a nbra g t s lik at den er lett tilgjengelig for betjeninge n , og at personalet vet hvordan renhold og s terilisering s kal s kje Dett e o mfatter at ma ski nen minst en g ang i døgn et skal ta · fra hverandre og vaskes manuelt i vaskerommet, og n år den er satt sammen må den like for den t as i bruk gjen nom s k y lles med kokende va nn
Det m å være beholder und e r tappekranen til å t,1 imot s pill , og ismasse so m er tatt ur m å ikk e fori.: s tilbake i ma s kinen igjen.
Endelig forlanges det at flytende sats skal holde, nedkjølt under 4 ° , og at paknin g ene m å ikke va: rt· større enn hv a der s varer til en fylling av ma s kinen
Også pulverformig sa ts skal la g re s i kjolnorn , og hel -
Etablert 1901 - Te-lef. : 421249 - 420243-4256 04
!A_ NBEFALER SIN
F O R R ET N I N G for SPESIALBAKERIER
OG KONDI T ORIER
Kolonial en gro s Teknisk k1em1sk fabrikk
Syltetø yf abrikk
Kryddermølle
Bake r I i n v e n t a r o g v er k t 0 v
Alle slags bakerimaskiner
Esse n s e r , Kake p ap11
Alle s lag s b akerklær
ler ikke her skal pakningene være s torr e enn bv a d e r svarer til en fylling av maskinen.
Disse strenge krav er naturligvis satt fordi is er c11 nmtå lig vare hvor bakterier vil formere seg meget hurtig, hvis ikke temperaturen på satsen bestandig holdes lav. Man kan uten videre tenke seg at om man f. eks. skul le ha den stående i en åpen mugge i et varmt lokale kunne den lett utvikle en dårlig smak eller til og l!led surne
I mai var det et par bakeribedrifter som ~ylte .'ill :'n, men på grunn av landsmøtet var spalteplassen s,1 opptatt at det ikke ble anledning til å få istand en omtale i de nærmeste nummer av Bakertidende. Vi mener imidlert id at jubiker med et slikt åretall h~1r komme til samtlige bakeres kjennskap , selv om det kommer litt post festum:
Firmaet M Johansen og Sønner , Sandefjord, var 50 år 11 mai, og samtidig kunne baker- og konditormester Magnus Johansen feire litt av et jubileum. I alle de 50 år har Johansen drevet firmaet og for noen år siden kom et par av sønnene med.
Johansen er født på Istre i Tjølling. Like etter konfirmasjonen kom han i baker- og konditorlære hos Wentze i Sandefjord Etter 1 ½ år flyttet han over til Hjalmar Bergan , senere til Otto Fischer Stangeby. Som bakersvenn dro han til Skien, men det var vanskel ig om jobbene og det endte med at han ble ansatt hos Løveids Aktiebakeri på Skotfoss Betalingen var ikke rar den gangen, 16 kroner uken. Bare etter 3 må n eder her ble han mestersvenn - 19 år gammel.
Men Johansen vil tilbake til Sandefjord igjen og han fikk arbeid i bakeriet hos Isak Gulliksen. Svennestykket gjorde han her med beste karakter.
I 1908 begynte Johansen for seg selv. Håndverksbrevet fikk han 23 år gammel og straks etter leide han lokaler hos rørlegger Albrektsen i Prinsens gt. 2 og
1'1-aU
TOMTEGATEN 21 13 - OSLO
TELF .: SENTRALBORD 414706 - 416356 - 42 74 20
b e g y nt e sin ege n bakcr~urr e tnin g. F tter bvL:rt v ok s t e forretningen og han m å tte se seg om c..:ttcr sturre loka ler Prinsens gt. 1 kjøpte han av Ingebrigt Stangeby Johansen er den første i Sandefjord som grislet brodet elektrisk, likeså den første brødbilen I innelukket bil kunne man kjøre til kundene sine med brød på selveste 17. mai I dag har firmaet 3 biler og 10 111 ,11111 sving .
Alfred Trovik Bakeri ug Konditori, Fl o ro , feir e t s itt 50- å rs jubileum den 4 mai Forretningen ble s tartet av Alfred Trnvik , som drev den den len gs te tide11 ( han dode i 1956 ). Han gikk i lære i Bergen , tok svenneprøve som baker i 1908 , senere også konditorfaget , og ble en dyktig fagmann.
Da han opprettet sin egen bedrift hadde han e11 mann til hjelp. Nå er det elleve ansatte i forretningen, og det er grunnleg g erens sønner, Ragnvald o g .Jørund Trovik , som driver den. Den første har svennebrev både som baker og konditor og leder driften , mens Jørund Trovik , som har eksamen fra handelsg y mnasium, er merkantil leder. Verkstedet er blitt utbygget i takt med bedriftens vekst, og råder over gode lokaler med moderne: ovner og utstyr.
[ den varmeste årstid er det mange ting å passe p å som ellers ikke gir noen vanskeligheter. De hø ye temperaturer setter nemli g en ekstra fart på alle prosesser , både nyttige og skadelige, og aktsomheten ma derfor økes ut over det alminnelige. Se for eksempel på en så dagligdags ting som deiggjæringen Melet blir varmere , vannet i springen blir varmere , og dermed naturligvis også dei g ene , hvis man arbeider sløvt vanemessig. Så arbeider g jæren raskere enn vi er vant med, deigene blir tidliger modne , bløtner mer enn vanlig og kan bli slaskete. Samtidig bruker gjæren mere sukker enn ellers , hvilket bet y r at rasken stopper opp så snart det ikke er mere na:ring igjen. Tror man
Telegr adr. : cSTAPHTT>
en gr os .
1 72
'
HAAGEN & RINAU har med UNIMIX g ått nye veie r . Resultatet er eltemaskin en med de avgjørende fordeler :
* Jkk t' bare hurtig-eltet.
* me n ogsa i11t e 11 s iv -c lt cr.
* fordi LJNIMlX har fl er l: e lt earme 1
* surn he le tiden arbcidn n ede i d e ige n ,
* 2 h as t igheter,
* avskraper so m holder gry tesidene rc u c,
* gryter av r us tfritt ma ter iale.
* kure cltetid ,
* blander , kn a r, lufte r kraftig, H e le mas ki nen kjø r b ar
* storre deigutb y tte , f i nere p or 111 g.
* Eltearmene vippes o pp v ed et hånd g rep. derfor lett å f å dei g en ut av g r y t e n
* Lyd los ga ng . Oljebad .
* Kjørbar på gummihjul.
* Tar liten p la ss.
* For hvete , r u g og b landingsdeiger
* Større l ser fra 40 kg dei g.
* Knar de min s te dei ge r.
* R ime l ig pris .
* HAAGEN & RINAU S kj e nt e so lide utforel se
Med utkjørbar gryte
Det var UNIMIX som virkelig vakte oppsikt på utstillingen folk fortelle Dem mer om UNIMIX
Eneforhandlere for Norg e Tønsberg . La v are fag -
BUNNER OG RO ULADER
600 n egg "'
400 g EG IN
600 g farin
200 g hvetemel
1.5 g bak ep ul ver
400 g hvetemel
1. De s ra rer egg.
2. De sparer tid
3. Mas se n kan sta til ovnen hl i r ledig.
4 De f å r et velsmakende og holdbart bak ve rk so m g jør ly kke ho s kundene
FO RM KAKER
400 0 c.:µ.g ,:,
300 " E (;lN ,:,
800 0 farin
Piske, 5 - 6 "' m in utt er.
200 g E rn Cl: bakepulver
1 5 g E mc c bakcpulvl'I
Ti lsette s pa
35 0 g m e lk sa kt e fart
80 0 g hvetemel
300 g smeltet TRIC) mar g a1 111
Kiores til hø yeste vo lum med gri nd pa 2 gear.
Tibette s i denn e rek k efø lge Uv n ste mp ca. 200 '-' C.
så at gjæren er dårlig og setter til mere gjær, så blir det bare ennå verre Kjøligere deiger og mindre gjær er det man må gripe til i slike tilfelle, og makter man ikke gjøre deigen så kald som man vi l, så får man salte den lit t ekstra, for det vil både bremse på gjæringen og gi deigene noe bedre hold
Så er det slike ting som kremer og andre ømtålige ting. Her er det bakterier som huserer og formerer seg i rekordtempo. Alt som kan surne, må opp be vares kjølig, og kravene til rengjøring må være større enn e llers. Alle rester som si tt er igjen på piskeris og reds kaper betyr smittekilder for bakterier, og det er lett å merke den dårligere holdbarhet i varer som er Jaget under d å rlige renholdshetingelser enn under hygieniske forhold.
Det samme som er sagt om bakteriene gjelder også for mugg. Det finnes mange slags muggsopp, men alle liker de fuktighet og varme, helst sti ll estående luft. Varer. om skal bevares mot mugg bør ligge på et kjølig sted med god ventilasjon, men uten sterk lufttrekk som kan hvirvle opp støv med iværende muggkim Og godt renhold må det til. Mugne va rer må straks fjernes, og plassen der de h a r ligget gjøres godt ren. E ll ers fyker massevis av muggkim ut i rommet og s mitter de nye varer som bringes inn.
Så har vi endelig de trådtrekkende bakterier, diss e lumske fiender som s nikmyrder brødet innefra - men dem har vi viet en særski lt omtale på annet sted i bladet
Det er alltid en vi nning for vare nes smak og aroma at der arbe ides under h yg ieniske forhold. Men i sommervarmen er det en direkt e nødvendighet å være renslig og omhyggelig, hvis man i det hele vil gjøre seg håp om å kunne holde varer so m er presentable og så pass holdbare at man unngår unødvendige tap
- Det mest vidunderliHe ved den mest vi dunderl iHe pike i verden, er den kjensgjerning , at man kan møte henne a lle stede r i verde n -
I Ham ar Arbeiderblad finner vi et inserat som synes å vise at hygienen ikke alltid er så bra som den burde være. Det er så fornuftig og fritt for hysterisk agitasjon at det kan være en vekker og få mestrene til å påse at deres butikkpersonale overholder renslighetens krav. at vi gjengir en del av det:
De fleste av oss går ve l av og til innom bakeren for å kjøpe brød med hjem. Den service som ydes i brødforretningene våre er s tort sett meget god, fullt p å høyde med foretninger i andre bransjer. Men det er en ting som det er nødvendig å peke på, fore! i eler ikk e sje ld en forekommer i brødutsalg
Til ekspedisjonen av bløte kaker har man som kjent de såkalte kakespader til hjelp. Og for wienerbrød, skillingsbo ll er, småkaker o . J. ska l det være klyper til bruk for ekspeditrisene . Småkaker skal med andre ord ikke tas med hendene. Likevel opplever man ar klypene ikke blir brukt . Særlig galt er dette vel når det gjelder wienerbrød ( tebrød ) som er overtrukket med sukker eller en nærmest flytende sukke rm asse og med løst fyll som mellomlegg.
Man skal huske på at betjeningen i løpet av dagen er nødt til å ta i en h el del penger, som har va nk er fra hånd til hånd og fra lomme til lomme De må ta i papir, kartonger , kasser o. I. fordi det er nødvendi g under deres arbeid. Men da bør de også huske å bruke klypen på wienerbrød o. I. so m faktisk nærmesr må betraktes som bløte kaker.
Selvsagt, det er ikke alltid lett for betjeningen når for retningen er full av kunder Og en venter ikke at de skal vaske hendene for hver 5-øring de tar i. Men man kan på den annen side forstå de kunder, særlig husmødre som ikke liker at kl y ren ikke blir brukt pa wienerbrød og småkaker.
Når man kommer ut på en lengre reise og ser fremmede forhold er det mange ting som faller en inn som kanskje ikke direkte har noe med det faglige å gjøre, men som likevel kan få en til å tenke over hvordan livsformene, slik som de ytrer seg, gjør sitt til at også hakverket og måten det brukes på må være forskjellig fra vårt Som for eksempel dette med den <<kontinentale frokost >> Hos oss er de fleste vant til å spise en relativt solid frokost, godt med brødskiver og forskjel1ig pålegg, ost og så videre. Det er meget som taler for at dette fysiologisk sett er en heldig vane. Typisk er det at f. eks. amerikanerne nå går inn for å anbefale en mere solid frokost , og de viser til at man hos skolebarn derover har kunnet påvise en <<down >>-periode i riden før lunsj, som ganske enkelt kan føres tilbake til for lite mat om morgenen.
For en som er vant til en slik ordentlig brødfrokost er det kan hende ikke så lett å omstille seg til den kontinentale måte med en kopp kaffe og et rundstykke, og så ikke noe mer før man inntar en solid lunsj med varm mat sån ved tolv-ett-tiden. Men man må jo følge skikken, og så forstår man straks hvilken betydning tyskernes rundstykker, << Brotchen », har der nede. De er altså det typiske frokostbakverk som elet stilles store krav til. Deigen er ikke noe å skryte av etter våre mål, omtrent uten fett som den er, og innmaten er ofte viskelærsaktig, men det er da heller ikke den man går etter. Det er skorpen det kommer an på, og den skal være sprød, <<rosch>>, som d~t heter. Av slikt småbrød finnes det en mengde former og fasonger, men den gjeveste er den såkalte Kaisersemmel, som nok også endel norske bakere på utenlandsferd har fått prøve seg på. Egentlig skulle den lages med håndopslag, og det var en prøve på en god svenn om han klarte å slå opp disse semlene pent og hurtig. Men nå til dags har man ikke tid til å slå opp for hånd lenger, og det er ikke for ingenting at man på !BA-utstillingen så så mange maskiner til oppslag av disse semlene. De gjør i og for seg pent arbeide også, men vi hørte flere skjønnere si at de maskinoppslåtte semler smakte ikke så godt som de håndoppslåtte , og de påstod for fullt alvor at det var et faktum. Noen feinschmeckere hevdet til og med at semlene ikke skulle skjæres over, men brytes lapp for lapp , om smaken skulle bli helt riktig. Så har vi dette med ølet Alle vet at tyskerne er glad i øl, og at Munchen så å si er ølets hovedstad.
Man betrakter ganske enke lt øl som en god gave man skal glede seg over, og det smaker aller best når man er tørst , og hvad så? Salt er godt til å vekke tørsten, og
1 7 6
så spiser man saltstenger og saltkring le r i en ganske annen målestokk enn de tynne små cocktailpinner som leilighetsvis lages hos oss Og så drikkes der øl, med verdens beste samvittighet. I det hele slog det oss hvor velsignet naturlig a lt gikk for seg. Se f. eks. på Hofhrauhaus , hvor seidlene aldri rommet mindre enn en liter, og oppvartningsdamene imponerte som en slags kombinerte atleter og jonglører der de fløy avsted over lange avstander med fem-seks literseidler i hver hånd. Det måtte være en last på femten-tyve kilo i hver vending, for selv de tomme seidlene var alt annet enn lette. Men så var det også ganske alminnelig at kunden ved ankomsten skjøv sitt skummende krus over til «jomfruen >> og lot henne drikke det hun ville. Og så ble der drukket og sunget, og alle var perlevenner. Steg stemningen høyt nok , hendte det at hele selskapet steg opp på stolene eller til og med på bordet Hvis noen fikk for meget - og det kunne jo forekomme - ble han diskret og venn li g hjulpet ut. Nordisk trang til skryt og krangel så vi lite til.
Og så var det kanskje de sammme mennesker som neste morgen på vei til sitt arbeide gik k innom sin katolske kirke og fulgte messen så lenge de hadde anledning til i ukunstlet ærbødighet, og forlot kirk en med en oppriktig knebøyning før de gikk videre til dagens dont
I Wien spiller ølet en mere tilbaketrukken rolle . Her er det vinen det kommer an på, og vinhavene ligger så nær inn på storbyen som om vi i Oslo sk ull e h a dem fra Slemdal og oppover mot Holmenkollen. Og forstaden som grenser inn til disse vinhavene, Grinz ing, er også berømt for sine vinrestauranter. Akkurat da vi passerte var der høysesong, da alle skulle prøve «den heurigen >> , den nytappede vin av siste års avl, men tiden tillot ikke at vi kunne bli med på det. Oppholdet var i det hele altfor kortvarig , men endel inntrykk fikk vi med oss.
Vi har a lltid hørt at østerrikerne, og særlig wienerne, er glade i prakt og festivitas. Det gjenspei ler seg i bygningene, særlig i de mange slott og fyrstepalasser fra keisertiden Det var utrolig hvor meget det var ofret på utsmykningen av både bygninger og inventar , og mere førstek la sses håndverksarbeide skulle man lete lenge etter Det lot til at det ikke spi lt e noen rolle hva det kostet og hvor megen tid som måtte gå med , bare resultatet ble bra
Det later til at det samme syn fremdeles gjør seg gjelde nde , også blant bakerne. Brødet er riktignok en sak for seg Tiden var så knapp at vi ikke fikk sett en av de få store brødfabrikker som etter alt å
dømme lager mesteparten av det store brød, men der er nok også mindre, levedyktige bedrifter som tar sin rart av brødproduksjonen. Og her støtte vi på et tiltak .snm tjener Wiens bakermesterlaug til megen ære: Man har opprettet et sentrallaboratorium for bakeriene i byen, so m driver en lignende virksomhet som Bakerlaboratoriet hos oss g jør for det hele land. Der er et stort bakeri og en foredragssal som brukes til kurser for bakere, og som er, i stadig bruk. Man g ir råd til de bedrifter som ønsker det, prøver råstoffer osv. Men det som setter denf]e institusjonen i en klasse for seg, er den kontroll av bakernes egne produkter som utøves Etter laugets egen bestemmelse blir det til stadighet innkjøpt prøver fra samtlige bakere som står tilsluttet lauget. Hver prøve blir utstyrt med et kodenummer , og brødenes kvalitet bedømmes både ved kjemiske undersøkelser og etter utseende, smak osv. Resultatene samles på lister som blir tilsendt bakerne, som samtidig får oppgitt sitt kodenummer. Dermed er de til enhver tid orientert om hvordan deres varer kvalitets m essig ligger an, og hva dette betyr for å ho lde kvaliteten oppe er lett å tenke seg.
Noe som falt i øy nene, og som t y delig henger sammen med det vi nevnte om at man ikke går av veien for arbeide når det g jelder å skape kvalitetsprodukter ,
var det rike utvalg av sær deles forseggjorte typer av småbrød som tildels betinget temmelig meget håndarbeide. Vi besøkte en liten butikk, som vår siserone fant frem til - han kjente det gamle Wien ut og inn og visste hvor de karakteristiske ting var å finne På veggen var innmurt en kobberplate : Grunnlagt 1684, og buehvelvene kunne tyde på at det var de samme lokaler so m fremdeles var i bruk. Det skulle vært morsomt å se verkstedet, hvilket det altså ikke ble anledning til. Men den mangfo ldighet av raffinerte og velsmakende varer man hadde funnet plass til pi\ den korte utstillingsdisken, det var et studium for seg. En liten ting som noen ganske små horn , av en temmelig fettrik deig, hvor det var innrullet opphakket kokt skinke smakte fortreffelig og var en hel liten lunsj om man tok et par tre stykker av dem. For det meste var de temmelig små, disse godbitene, men for et utvalg! En norsk baker vil spørre: Kan det lønne seg? Dette kan vi ikke svare på, men at butikken trakk en stadig strøm av kunder, det kunne vi i hvert fa ll se.
Tradisjonene er fremdelse levende i Wien. Keisertiden med all dens glans er ikke glemt, og står nok for mange fremdeles som det uforglemme l ige høydepunkt. Ta for eksempe l <• Der Hofkonditor>>, hvor vi var innom
Har STØR RE V ALSEAPNING enn andre kjev l e m as k iner med tilsvarende va l sebredde, og brukes derfor også til INNRULLING AV FETT I W IENER- OG BUTTERDEIGER.
Leveres i 12 standardmodeller. Rondo ,er <len m,est utbredte frem - og tilbakegående kj,evlernaslkin
.'ie den i drift! Be om tilbud og referanser .
SPESIALFORRETNING I MASKINER
Den moderne hu s mor er << vitamin-bevisst »
Hun føler det som en plikt å sø rge for at familien får en fullverdig kost
Vit - AD ~brødet , som lage s med tilsetning av Borgars Vit-AD blanding blir derfor s tadig me-r og mer etterspurt. Foruten at denne blanding gir et stort tilskudd av A og D vitaminer , gjør den at brødet holder se g ads killig lengere uten å bli tørt
En medvirkende årsak til suksessen er og s..i a t Vit-AD-brødet er innpakket. Registrerk Vit - AD-poser med dekorativt sa lgsmoti v levere s til rimelig pri s og med a nledning til p å trykk av firm a navn
Vit - AD bakefett b landing selges i 2 typer ( 70 o/, og 50 1/, fett) , i 20 kilo s og 5 0 kilo s kartonger ( stykker å 5 kg . ) .
Ort lønner seg å imøtekomme kunden es kr av - b a k Vit - AD - brød med BORGARS
Ved a pnin ge n av Norges H å ndverkerforbund s ge n eralmøte den 12 mai holdt forb undet s president, rørlegg ermester , siv ilin geniør K aa re A ass, e n tale so m g i r e n meget omfa tt ende overs ikt over problemene inn en handverket. Selv o m Bakertidendes spa lter i de to foregåe nd e nummer har væ rt besl ag la gt av sto ff fra lan d s m øtet , så m ener vi denne oversikt g ir så man ge opp lysninger at den fremdeles er like aktuel l, og vi g jengir den derfor i sine h oved tr ekk:
Tid e n siden siste ge neralmøte har v ist en utvikling s om sti lle r h ån d ver k smestre n e so m g ruppe og orges H ån dverk e rforbund so m organisasjon, ov erfo r helt nye problemer. Den ø konomisk e utviklin ge n bade ute og hj e mm e viser tydelig a t perioden m ed opbygging og nyreising et t er krigen be gy nn er å ebbe ut , og at vi a ller e d e er inne i e n p e riod e hvor op pdr agene er blitt færre , konkurransen stø r re og fortje n esten mindr e. D et t e er n oe so m g jelder det hele næri ngs li v. Men jeg skal ikke h e r ta opp de m a nge økonomi s k e spø rs m å l som r e iser seg i denn e forbindelse, jeg v il bare nevne de ting s om i sær li g grad ved kommer oss håndverkere og nær beslektede næringsgrupper.
For meg se r det ut som om myndighetene et ter krigen h a r vist liten e ll er ingen interesse for å se tte seg i nn i de problemer so m håndverket og den mindre industri har, langt mindre forsøke på å få disse løs t . Je g ka n ikk e finne a nn e n forklaring p å dett e e nn en manglende viten om h å nd ve rkets stilling i vå rt landj t il en kopp kaffe. D e tte konditori et i ga mm e l wieners ti I I igger no en få sk ritt fra keiserslottet, og d et bl e fortalt at keiserinnen i 18 60-å r ene pleide å pasere die fm s lottet til en liten h ygges tund Siden d e n tid e r int et forandret i lokalet , og vi rn a si det va r mor so mt å se et s likt milj ø, så fj e rne fra våre moderne forestillinger , fremdeles lik e l eve nd e og lik e skatt e t
At m a n i Wien får d e n berømte, o ri g inale Sachertorte s ier seg se l v. At vi ikk e sa wie n er b rø d forni1dret oss h e ll er ikke, for det er jo a ld eles ikk e komm e t fra Wien. Tiden ble bare sa a lt fo r knapp i forhold til alt vi g jerne skulle ha se tt , men a t Wien er en b y som e nh ver b a ker v il ha g led e av å be sø k e, v il v i g jern e underst r ek<:. Best vi l det i sa fall være o m han kan fa kont a kt m ed fagko ll ege r på stedet so m kan g i ham noc.:n tips og vise h a m cil rette. Det er utroli g hvor mc.: get m ere m a n får ut av et kort be søk h v is m a n kan få litt rettledning. For vår ege n d e l var vi svæ rt heldige, og v il s lutte m e d å s i at men.: utb y tte pa d e n korte t id en kunne vi ikke fått
næ rin gsliv og hvor e n s tor dc.:I av den samlc.:dc.: innsat s denne g ruppe y der.
B edr iftst e llin ge n for 1953 v iser at håndverket ialt o mfatt er ve l 26.000 bedrift e r med l e iet hjelp. I disse
bedrift er va r det beskjeftiget ialt 145 000 personer. H er til kommer ca. 43.000 enkeltmannsbedrifter eller frihåndverkere so m bringer bedriftstallet for hele h åndverks n æ rin ge n op p i ne s ten 70.000 med en brutt o prod uk sjo n sve rdi på omkring 4 milli ar d e r kroner pr. år.
H å ndverk og indu s tri med b ygg og anlegg har i år e ne e tter kri ge n utviklet seg til å bli den største.: n ~: rin gsg ruppe i vårt samfunn. Den beskjeftiger 29 ° ,11 av y rk es befolknin ge n i landet , mens vå r ga mle hovednæring, jordbruket, beskjeftiger 18 11/ 0 Det vil sikk ~r t forbause de fle s te at av fellesgruppen håndverk og indu st ri faller 15 , 5 % av beskjeftigelsen på industrie n og 13,5 Ufo p å h å ndverket.
D e t a ll jeg her har nevnt viser hvilken samfunn sm essig bet ydnin g h å ndverket har b å de absolutt og relativt.
P å bak gru nn av di sse s tatistiske opplysninger v il man også til en v iss gra d kunn e danne seg et bilde av håndverksbedriftenes s truktur. Det viser seg nemlig at d et sto rt set t e r s måbedrifter det dreier s e g omden gje nnom s nittli ge sysselsetting i h å ndverket er ., personer pr. bedrift - og dis se bedrifter har liten eller ingen anledning til å betale lei et hjelp til administrasjo n. D e tte s tiller d e m ove r fo r helt s pesielle og meget a l vorlige problem e r, jeg tenker da først og fremst pa rille de arb eidso pp gave r so m myndighetene pål egge r hedri/tl'11 e ut e n noen som helst form for kompensas )Oil
Ho v c.:dt y n g den av arb e idsoppgavene li gge r i dag utvilsomt p å den utstrakte inkassovirksomhet som bedriftene b e b yr des med. R e nt summar isk skal jeg h e r nevne no e n av de viktigste:
1) Alminneli g o m se tningsavgift
2) Obligatorisk og g enerell trekkplikt for kommune - og s tat ss katt.
, ) Av g ift til sy ketrygden.
4 ) Av g ift til arbeids ledi ghetstrygden.
5 ) Avgift til alders- og kri gspensjoneringsfond e t.
6 ) Avgift til ul y kke s try g den
7) Avgift til feriefondet
8 ) Av g ift til orges b ygg forsknin gs institutt og
9 ) Bidragstrekk av forskjellig slag
samme nh eng m e d disse innfordringspJikter krever m y ndi g hetene innsendt e n lan g rekk e kontrollopp -
gaver som f. eks. lønnsoppgaver , omsetningsoppgaver, oppgaver til bruk for den offentlige statistikk, samt en rekke andre opplysninger som det vi l føre for langt å re g ne opp.
En tilfredsstillende utførelse av disse arbeidsoppgaver forutsetter et inngående kjennskap til de bestemmelser og retningslinjer som ti l enhver tid gjelder. Det er adskillig verdifull arbeidskraft som hvert år ødes på å g ruble over alle de opplysninger og nye systemer so m ser da ge ns lys og meddeles g jennom rundskriv, sirkulærer og kunngjøring m. V.
Det tyngende økonomiske ansvar som er la gt på arbeidsgiverne i forbindelse med inkassoplikten gjør at det å holde seg a jour ikke er den minst krevend e s ide av problemet. Bare i løpet av de siste 3-4 år er det på dette område foretatt gjennomgripende endrin ger av til dels prinsipiell art, f. eks. skattetrekksordningen.
Det snakkes så meget om rasjonalisering, og da må det da her være et felt som egner seg ypperlig for handling. Styret i Norges Håndverkerforbund vi l mer enn gjerne hjelpe til for å få alt dette tilpasset den mindre bedrift. Vi mener at en flerhet av oppgavepliktene m å kunne forenkles vesentlig ved å slås samme n, sløyfes og ikke minst gjøres mer forståelig. Etter initiativ fra Norges Handelsstands Forbund og Norges Industriforbund rettet en alvorlig henstilling til finansministeren om snarest mulig å ta disse spørsmål opp til behandling på bred basis.
Jeg anser det for å være av den største viktighet at man i tiden fremover følger myndighetenes arbeid med disse problemer med oppmerksomhet.
Et meget viktig avsnitt i den beretning som er fremlagt for generalmøtet er det som omtaler produktivitetsarbeidet innenfor hånd ve rkssektoren. For midler som er stillet t il rådighet av Norsk Produktivitetsinstitutt har det innen flere fag, med bistand av tek -
niske og merkantile konsulenter , vært utført et omfat. tende arbeide for å få analysert produksjonsprosessene og omkostningsfaktorene. Selv om disse undersøkelser for de fleste fags vedkommende ennå ikke er avsluttet, viser de at det også innenfor håndverksnæringen kan gjøres meget for å øke produktiviteten. Gjennom dette arbeide er det også blitt klarere at vår næring i langt høyere grad enn hittil har vært tilfelle, må gjøres delaktig i den v idenskapelige forsknings resultater og landevindinger. Men for å oppnå dette må vi ha institusjoner som kan overføre forskningsresultatene til håndverkets bedrifter. Mens det innenfor industrien nå er i virksomhet en rekke ypperlig uts tyrte forskningsinstitutter, har vårt håndverk, bortsett fra Byggeforskningsinstituttet, bare ett eneste institutt på dette område, nemlig Statens Teknologiske Institutt. Dette institutts formål er imidlerid ikke bare å virke innenfor håndverksnæringen, men også å ta seg av mange oppgaver på det industrielle felt. Den økning i instituttets virksomhet som nå vil fine sted ved at det har fått utvidet sin bygning er imidlertid ikke tilstrekkelig til å tilfredsstille håndverksnæringens behov. Det er nødvendig at instituttet i årene som kommer, i raskt tempo blir bygget ytterligere ut, og at det blir utst yr t på en slik måte at det kan løse sin oppgave som sentralinstitutt for h å ndverket og den med håndverket beslektede mindre industri Et annet overordentlig viktig problem for håndverksnæringen er å få øket våre bedrifters mulighet for anleggs- og dri/tskreditt. Det er to forhold som l:i!ir aksentuert dette problem. Det ene er beskatnin~en Mens håndverksbedriftene før kunne modernisere og utvide gjennom selvfinansiering, har den sterke beskatning med sine progressive satser gjort det nærsagt umulig for en håndverksmester å få noe tilovers til investering i bygning, maskiner eller annet utstyr . Han tvinges til å gå låneveien. Kapitalbehovet for -
Vi fører lager av aluminiumsplater standard 61 x 4 7 cm for kjølewienerbrød, samt alt i a luminiumsfoli efo rmer
Norske Bakeriartikler
Schweigårdsgate 51. Oslo Tlf. 68 05 72 ( 5 min fra Østbanen)
sterkes også gjennom det sterke tempo i moderniseringen og det kostbare tekniske ustyr som selv den minste håndverksbedrift nå må ha for å kunne konkurrere. B ak hver person som er beskjeftiget i en håndverksbedrift, er det i dag investert en kapital som er mange ganger større enn for noen 10-år siden. For at håndverksbedriftene skal settes istand til å følge med i den tekniske utvikling, er det helt nødvendig for dem å få øket sine lånemuligheter. I vårt naboland Sverige, hvor staten har bevilget millionbeløp til utlån til håndverksbedriftene, har landets bankforening satt igang en utredning om hva der kan gjøres for å øke lånemulighetene til håndverket og den mindre industri. Det samme problem er også aktuelt i Danmark hvor bl. a håndverkets og industriens organisasjoner er med på en utredning av kredittspørsmålet for denne kategori av bedrifter.
Med hensyn til beskatningen forøvrig er å si at det ifjor ble vedtatt visse endringer i bedriftsvennlig retning. Håndverkerne har dog merket lite til dem Det er de store bedrifter som er favorisert.
D ette er nok ingen tilfeldighet, for at Regjeringen prefererer de store, har vi sett eksempler på.
Vi har selvfølgelig intet imot at de store bedrifter innrømmes skattelettelser, tvert imot, vi hilser det bare med glede. Men vi vil protestere mot at de priviligeres, det må være samme rett for alle.
Vi lever alle av å tjene vårt samfunn, hver på vårt felt. Det er nok viktig å skape muligheter for større bedrifter, men like viktig er det at forholdene også legges til rette for de mange små og middelstore bedrif t er. Samlet betyr de vel så meget for vårt felles beste, og det må man ta hensyn til ved beskatningen.
Det er all grunn til å ofre skattepolitikken øket oppmerksomhet.
Når det gjelder de byrder lærlingloven legger på bedriftene, er det ikke skjedd noen forandring bortsett fra at staten i kommende budsjettår vil yde kr.
240.000, - Det skal utdeles porsjoner a kr. 600,som tilskudd til lærebedrifter som har særlig store utgifter i forbindelse med opplæringen. Dette er selvsagt en begynnelse til det bedre, men en tilfredsstillende løsning av dette spørsmål betyr bevilgningen ikke. Beløpet skal nemlig fordeles etter ansøkning fra lærebedriftene og får da karakteren av en understøttelse, for ikke å si en almisse. Sett på denne bakgrunn tror jeg nok det blir svært mange bedrifter som vil unnlate å søke om tilskudd Hvis først samfunnet gjennom lovgivningen vil fastslå at lærlinger skal ha lønn for den tid de tilbringer på en lærlingeskole, så får det ogs å være samfunnets sak å utrede denne lønnen. Den burde være bedriften uvedkommende. Ved at lærebedriften betaler lærlingen lønn for den tid han utfører praktisk arbeide i bedriften , har denne påtatt seg tilstrekkelige byrder i opplæringsforholdet. En slik fordeling mellom bedrift og samfunn synes meg å være berettiget også av den grunn at samfunnet gjennom beskatningen av lærlingens lønn nå direkte tjener på hådverksopplæringen. Gjennomsnittsskatten for en lærling er ca 600 kroner, mens samfunnets utgifter på ham i forbindelse med hans skolegang i dag bare er halvparten, eller ca 300 kroner
De store barnerike kullene i årene umiddelbart før og etter verdenskrigens avslutning, blir nå etter hvert ferdig med sin skolegang, og skal søke seg inn i arbeidslivet. Om få år vil tallet på denne ungdomsgruppe være over 50 % høyere enn i 1950, da lærlingloven ble vedtatt. Det er all grunn for våre myndigheter til å ta problemet med disse unges overføring til arbeidslivet opp til alvorlig drøftelse. Norges Håndverkerforbund er beredt til å medvirke til den best mulige løsning av denne samfunnsviktige sak. Det bør her bli spørsmål om tiltak som oppmuntrer bedriftene til å ta ungdom i lære ved at de økonomiske byrder lettes, og at lovbestemmelsene gjøres mer elastiske. Det bør også tas opp til overveielse å få en oppmyk -
ning av de st rik se l æ rlin ges k a laer so m finnes i de a ll er fleste fa gs tariffavt a ler. De er i s in nåvæ rende form direkte un g dom s fi e ndtli ge Je g p e ker i den forbindelse på a t i den nye dan s ke l æ rlin g lov er d e n slags lærlin gs k a laer forbudt.
Av d e man ge andre næringspolitiske problemer vi s tår overfor, tror jeg d e t er riktig a t vi sa mler vår oppmerk somhet om det ene og for oss så brenn e nd e s pørsmål : Hvordan vil d e t gå med utkast e t til ny hånd, ,erkslov?
De flest e av oss kj e nn er sakens forløp, men jeg vil a llikevel ga n ske kor t s ummer e opp h va so m er hendt til i ida g.
Etter at d e n o pprinn e li ge komite, som vi vet besto a v medlemm e r fra Indu s tri- og hå nd verksdepartementet, Yrkeo s pplærin gs rådet, Landsorg an isas jo n e n , Industriforbundet og Håndverkerforbund e t i 1955 hadd e avgitt sin enstemmige innstilling til departementet, bl e lovforsla ge t forelagt for landets kommune s t yre r samt en rekke e t a ter og forbund
De uttalelser departementet har m o ttatt går b å dc for og imot forslaget. D e fleste inn e h o ld er bar e bemerkninger til eller inn ve ndin ger mot e nk e lt e paragrafer. Meg e t få går imot forslaget som helhet. En av disse uttalelser var av en s lik karakter at H å nd ver kerforbundet fant å mått e sende depart e m e nt et e n utførli g imøtegåelse
Depart e ment e t er ve d g jennom gåelsen av fors la get med motiver , kommet til det result a t at lovkomiteen ikke har løs t sitt oppdrag helt ut , ide t d e n ikke har gitt noen tilfred ss tillende begrunn e ls e for he hov et for en håndv er kslov.
Departementet nedsatte så ifjor h øst e n ny komite med byrett s justitiarius Fleischer so m formann, med det mandat : «A vurdere behovet for og eve ntuelt fremkomme me d forslag til v ilkår for å dri ve h å nd ve rk snæring >>
Til adskillelse fra den første komit e kaller vi gje rn e den nye for Fleischerkomiteen etter dens formann. Komiteen er nå igang med sitt arbeide. Etter hva vi har fått opplyst har departementet uttalt ø n s ket om at den avgir sin innstilling inn e n 1. juli i år.
Hva som blir ut ga ngen av d e nn e sak, er d e t på det nåværende tidspunkt ikke muli g å si noe n ær m ere om , og under enhver omstendighet er d e t Stortin ge t so m til s lutt skal avgj øre saken.
Det som har skapt vanskeligheter for dep a rt e m e ntet med hensyn til håndverksloven består vel først og fremst i at det ikke finnes fastla g te kriterier eller retnin gs linjer for departementet når det skal avgjøres om e t fag skal væ re under loven e ll er ikke. 182
Videre har forho ld et hå ndverk -i ndust r i vær t uklart og har i årenes l ø p ført til e nk e lt e prosesser. I det foreliggende l ovfo rsla g er det også på d ette punkt funnet frem ti l en tilfredsstillende l øsning, idet det fores l åes at det blir gitt indu s trien en li g nende rett som håndverksmestrene til aksessorisk h ån dverksdrift. Et hvert fo lk bygger p å sin utviklin g og tradisjon D e t er ikke noen g runn til å oppheve h å nd ve rk s lo vg ivn in ge n i Norge med henvisning til at Sverige som med si tt høye h å nd verksnivå, ikke har noen slik lov. Sverige har fulgt en anne n linje enn vi også hvor det gje ld e r andre deler av nærings l ovgivningen. De h ar f. eks. ingen han d elslov , ingen lærlinglov osv. Man kan med like full rett nevne at Vest-Tyskland, som ve l er Europas mest utpregede industriland, har en håndverkslov som er langt s tr engere enn både vår g jeld e nd e og vår p å tenkt e lov, og at man der er meger t ilfred s m ed den s virknin ge r b åde som et midd e l t il å høyne h å nd ve rk et og til å tjene sa mfunn et. Vi har nå i s nart 7 0 år h att e n lovgivning som st ill er kvalifikasjonskrav til dem som vil drive håndverk so m næring, og je g v il minne o m at vi n e tt o pp fikk denne lov fordi de tidli gere frie forho ld hadde ført til e t forfall i håndverksarbeidets kvalitet , og til mangelfull o ppl æring av ungdommen. Vi me ner at denne opplæring fra l æ rling , til sven n , til meste r , so m er ove rm åte verd ifull , vi l gå tapt hv is h å nd verks lo ve n blir opp h evet. Samfunnsmessige hensyn burde t vert im ot tilsi at vi ikke bare fortsatt får b eholde vår håndverksl ov, men at dens be stemmelser blir formet så elast isk at også de mange yr ker so m i dag a rb eider for å få sin egen spes ie ll e lov med for d e l kunn e se seg tjent med :1 være under g itt en felleslov.
Det v il være ny ttel øst å oppta n oe n debatt p å dette ge neralm øte o m hvor d an loven b ør være, men da H å ndverk erfor bundets eg n e lov er har e n nær tilkn ytning til den gjel dend e håndverkslov, vi l endringer i denne også kunne få virkninger for vår organisasjon
Det er d enne forsamlings plikt å di skutere og avveie de muli g h eter og løsnin ger som kan komme på tale i d enne m ege t viktige sak. All e d e problemer som hå nd ver k s n æri ngen n å er st illet overfor, og so m jeg foran har n ev nt endel av, kaller på e t initiativ fra oss selv - fra vår orga ni sasjon. Vi h åper å kunne fø r e sake n e s krittvis frem til en tilfredsstillende l øs nin g, m en her gå r ve ien bar e gjen n o m sama rbeide.
Vi må tenke ubundet av tradisjonelle og nedarvede former, for det er vel lit e sannsynlig at en organisas jon sfor m som var dekkende og tid smessig for 40 år siden også er det i da g. Selv om h å ndverksloven ikke
s kull e bli endret , sti ller allikevel tiden og utv iklin gen i vå rt næringsliv nye krav t i l vår organisasjo n , krav som
ikke kan la denne uberørt hverken med hensyn til formål eller for m.
Det er mange aktive og interesserte medlemmer som ikke er fornøyet med forbundet slik det er i dag. Gang på gang kommer vi tilbake til dette på våre generalmøter, uten å komme frem til noe tilfredsstillende resultat. Vi vil ikke oppnå noe ved å heve eller senke kontingenten 10 eller 20 kroner e ll er ved å gi landseller lokalforeningene mere eller mindre innflytelse.
Det mangler nemlig vårt forbund en meget vesentlig egenskap: Styrke til å beskytte og hjelpe våre medlemmer mot den stadig økende pågang fra myndighetenes side. Kan vi ikke løse dette problem har vår organisasjon ingen muligheter for vekst
Det er en utvikling vel kjent i andre land som her hjemme at de sterke organisasjoner, eller trykkgrupper som de jo kalles, presser på og oppnår betydelige fordeler for sine med l emmer på bekostning av resten av befolkningen.
Arbeidernes faglige landsorganisasjon - som har satt sitt sterke preg på den økonomiske utvikling i etterkrigstiden - har ikke bare opprettholdt, men også øket realinntekten for sine medlemmer. Bønder og fiskere har gjennom sine organisasjoner oppnådd å få bevilget millioner over statsbudsjettet til støtteordninger, dels som direkte bidrag, dels som garantier, mens vi og andre med oss har vært med å betale i form av høyere skatter. Jeg misunner ikke arbeiderne , fiskerne eller bøndene at de har forbedret sine kår. Jeg ne v ner dette som eksempel på hva grupper innenfor samfunnet kan oppnå ved hjelp av slagkraftige og effektive organisasjoner. Vi ber ikke om, og ønsker heller ikke offentlige bidrag til vår næringsdrift, men vi må skape en organisasjon og et samarbeide mellom alle de grupper som har noenlunde samme interesser på det næringspolitiske område for å kunne gjøre vår innflytelse gjeldende, for å bli hørt og tatt hensyn til. Noen vil kanskje innvende at en slik gruppedannelse er uheldig i et land, men når vi alle-
rede er i den situasjon at visse grupper har sterke og innflytelsesrike sammenslutninger, så må det være en fordel for samfunnet at også andre grupper får tilsvarende kraft for derved vil jo disse få en tendens til å nøytralisere hverandre, slik at statens ledelse kan ta hensyn til helheten og ikke stadig måtte imøtekomme særkravene.
Det jeg sier er vel egnet til å misforståes av den som ser seg tjent med det. Men dette er selvfølgelig ikke noe innlegg for det ene eller annet politiske parti.
Det jeg vil frem til er at håndverksmestrene, og for den saks skyld alle mindre næringsdrivende, er kommet opp i en byråkratisme, som bare kan brytes av oss selv, finner vi den rette form for samarbeide.
- Den gamle tror alt, den middelaldrende tviler på a lt den unge vet alt. - ( O scar Wi!de).
er nå igjen å få!
Skriv etter oppskriftshefte
Spesialartikler for Bakerier og Konditorier
CHR KROHGSGT. 30 - OSLO - TLF. 41 62 30
LARVIK
SENTRALBORD : 4400
TELEGRAMADR.: « MØLLENE »
Fra tid til annen leser v1 1 avisene at man i landbrukskretser interesserer seg for innblanding av tørrmelk i brødet for å skaffe avløp for overskuddsproduksjonen av melk. For å sikre seg at denne tørrmelk virkelig også blir brukt til formålet , sy nes man å ville gå inn for at tilsetningen skal skje i form av en tvungen innblanning av tørrmelk i hvetemelet, og denne innblanning skulle da foretas i møllene.
Saken har nu også funnet innpa ss i de mere faglig betonte publikasjoner, idet Norsk Conditortidende har hatt en omtale av den, også gjengitt i Norsk Baker- og Konditorforbunds blad for april. Den synes å bygge i hovedsaken på svenske meddelelser og går ut på at det produkt som fremstilles til bakeribruk i hovedsaken er valsepulver, d. e. melk som er tørret i tynne lag på varme valser, hvorpå de fremkomne tynne flak skrapes av valsene og pulveriseres. Slik melk lar seg efterpå ikke helt ut løse opp i vann, det vil bli etpar tre prosent uoppløselig stoff igjen , men dette spiller ingen rolle. Og det heter at praktisk talt alt hvetebrød , wienerbrød og franskbrød som selges i Sverige er bakt med melkepulver.
Artikkelen gir inntrykk av at dette med tørrmelkinnblanning er en helt kurant sak, bortsett fra prisspørsmålet, som jo hos oss spiller en ganske vesentlig rolle. Det er kjent nok at praktisk talt all hveteloff m. v. i størstedelen av landet ( ( unntagen på Vestlandet) før krigen ble bakt med melk, dvs. naturell skummetmelk som ikke var inndampet. Det er også kjent at melken forsvant under krigen, og da den påny ble å få var den blitt så dyr at bruken av melk ikke siden har tatt seg opp igjen. Det er altså et udekket marked for et øket melkeforbruk, om man kan si det så, hvis bare prisspørsmålet kan ordnes. Og ernæringsmessig vil en slik melketilsetning være en fordel. Melets eggehvitestoffer er nemlig ikke det man kaller fysiologisk fullverdige, dvs. man kommer dårlig ut med dem som eneste eggehvitekilde. De har lite av et par av de livsviktige aminosyrer som mennesket ikke kan være foruten , først og fremst lysin, men dette finnes i rikt mon i melk, og det skal ikke så meget til av melken før den kompletterer melets eggehvitestoffer på en utmerket måte. At dette
er riktig har man også sett i praksis i forbindelse med forsøkene med underernærte barn i tyske barnehjem, som vi tidligere har omtalt. Det viste seg her at barna på et kosthold s om inneholdt usedvanlig s tore kvanta fint hvetebrød og relativt små tilskudd av melk og grønn sa ker hadde en vekst og utvikling s om nesten overtraff de vante normer En ting til taler også i melkens favør , og det er dens kalkinnhold. Mel er kalkfattig, og et brød bakt med melk gir en vesentlig bedre mineralstoffbalanse enn et vannbrød.
Ernæringsmessig er altså et øket melkeforbruk i bakeriene et fremskritt. Men det er noen tekniske spørsmål å ta i betraktning , som ikke er kommet frem i den førnevnte artikkel. og det gjelder bakeevnen i mel bakt med tørrmelkinnblanning. Alle forsøk som er utført med tørrmelk fremstilt her i landet stemmer overens i at en tilblanding av skummet tørrmelk nedsetter bakeevnen hos hvetemel desto mer, jo høyerere prosentsatsen er. Brødvolumet blir mindre, paringen dårligere , og skorpen seig. Disse uheldige sider ved tørrmelken kan oppheves hvis melken underkastes en viss varm~behandling før den tørres inn , men så vidt vi vet har nors ke tørrmelkfabrikker ikke utstyr til å gi en slik varmebehandling.
Dette er inntil videre en alvorlig innvending mot bruk av norsk tørrmelk i bakeriene. Ulempen kan overvinnes ved øket tilsetning av fett til deigene, men da kommer igjen prisspørsmålet inn, foruten at brødtypene får et noe annet preg enn man er vant til i visse deler av landet.
En sak for seg er at en tvungen innblanding av tørrmelk i alt hvetemel neppe vil være hensiktsmessig. Det er ikke så ualminnelig at man nu til dags legger natthever av hvete, og i den varme årstid kan man risikere at de surner på grunn av omdannelse av melkesukkeret. hvis tørrmelk er tilsatt. Og det kan være visse typer av bakverk hvor melk ikke er vanlig eller ønskelig.
Vi har med det ovenstående villet gjøre oppmerksom på at tørrmelk har mange utmerkede egenskaper , og at den gjerne må brukes i større utstrekning enn det gjøres idag. Man må bare ikke gå ut fra at saken allerede er så klar at det bare er å sette igang.
E t a.b ien 189 7 T elefon : 68 H 7 1
BAKERIARTIKLER
Spesia / i le l :
NOTge:s egen avl av brødkO'm strekkelf ikke langt. Den alt overveiende del av vårt brødkombehov må derfor dekkes ved import. Staterus Kornforretning står for importen og sørg,er for å kjøpe de kv,aliteter 0'9 typer som pa,sser til mel for noTSke forhoQ-d.
Ko.rnet k.omme.r vesen,thg fra :
U S.A.
Canada
SovjetsamV1eldet
A rgentina
Handelsmønene finner ,fram tiil kornblian diinger som danner grunnlaget: for vårt brødmel.
Vå,re meltyper e.r bl.a. sikrtet hyietemel, sammalt hvet,emel i .forskjelhge gran ule,ringer, blandet siktemel og samrnaH r u gmel.
Det importeres også noe hvetemel av en .type som så vid t m u h g sv;arer til norskmalt, sikt1eit hvetemel.
Bakernes eget laboratorium ved Sita,tens 1ielmologiske Insititutt undelfsøk,er kvalJtete:n av det melet som omse.Ues.
Vi a nb efa l er i da g :
Bakepulver
SPECIALE
/ , .• ,/~.;$~wz..r,,,, ,,,";,,
I Norge holdt fremstillingen av gjær seg på et primitivt nivå langt inn i forrige århundre.
Bakerne og husmødrene la get sin gjær selv. Surdeigen var domin e rende som den har vært det i tusen år, men en laget nå også gjær av mesk fra hjemmebryggingen.
Omkring 1870 kom utenlandsk pressgjær i handelen, og kort tid etter fikk vi en norsk gjærfabrikk i Porsgrunn Snart kom nye fabrikker i drift rundt
om i landet. Under skarp konkurranse utarbeidet hver av dem sin egen arbeid si netode.
I 1918 kom det til en sammenslutning, erfaringer ble utvekslet, og det er fra dette utgangspunkt at DE NORSKE
GJÆR- & SPRITFABRIKKER AIS i den siste menneskealder har utviklet en moderne industri, som kan dekke landets gjærbehov og som lager en gjær like god som den lages noe sted i verden.
Bedriftsøkonomisk virksomhet ved Statens
Teknologiske Institutt 185
Ly sere mel! 186
Nye veier 188
« Annorl und a-brød et i Sverige 193
Dagkurs for bakere 194
Brødet fra Hamarhus - vårt eldste 197
50 å r som baker i Tromsø 198
Fortjenesten som renner vekk 20 I
Høyere produktivitet i baker- og konditorfaget 203
50 år 208
Kontororganisas jo n 208
MED DEIGDELER - RUNDVIRKER - HVILESKAP OG LANGRULLER
Billedet viser aggregatet i drift i Fredrikstad Br ø db a keri.
Skj æ r ned ar beid sutgiftene, spar tid og bedre kvaliteten med s lik rasjonalisering!
Maskinene kan og så pla s eres på annen m å te s lik at de pa sse r inn etter forholdene i bakeriet.
Avtal tid for demonstrasjon av et av de manHe a nleHH s o m nu er i drift og så i Norge
SPES I A L F o R RE T NI N G I MAS li IN ER IF. IIK. IF I I1B O IR IJ IID
TLF. 42 43 91 - 42 11 85
CHR. KROHGSGT. 30 - OSLO
TELEGRAMADR. : FINBOFLEX