S ide
Kontroll for bakerimaskiner 149
Eltemaskinenes arbeid e og deigføring 151
Forman nen i den Belgiske bakermesterforening død 155
Drammensbakeri hundre år 157
Kaliumbromat forbys i Tyskland 159
Bakerne m å i god t id underrettes om prisforandringer 160
Kjøleteknikken gjør nye landevinninger 160
Bakerne og ferien 160
Arbe idstid en i bakeri ene 163
Fagnytt fra Tyskland 165
Verdenskrig og nærin gsmidler 167
Fra de store forhold 171
OMSLAGSBILDE : Markens g røde.
HURTIGELTEMASKIN
MED 2 HASTIGHETER
Leveres i alle størrelser for: 35-70-90-120
- I60-200-240-320-400 og 560 kg deig. med kjørbar gryte el~er hel kjørbar maskin. Bearbeider selv de stiveste deiger, og like godt store som små deiger.
Går helt i oljebad så smøring er overflødig og trenger oljeskift først etter I 0
- I 5 års bruk.
BE OM TILBUD - SE DEN I DRIFT!
CHR KROHGSGT 30 , OSLO TLF 42 43 91
I forbindele med frilisting av bakerimaskiner
ø n sker vi å gjøre oppmerksom på at vi foruten å ha de godt kjente
Winklerm ask iner også representerer de be ste fabrikker for alle an~ dre maskiner innen bransjen, og at vi fra nå av vil bringe di ss e på markedet.
WILLIAM LYSEBRAATE A/s
THERESEGT. 41, OSLO - TELEFON 46 82 10
ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR:
Dr techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt , Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR. AUGUSTSGATE 23 - OSLO - TELEFON 336118
BAKERMESTRENES LANDSFORENING:
Kr. Augustsgt. 23, Oslo - Tlf. 33 61 18. 33 66 14 - Di rektør Dawes priv. 44 61, 45
et er et ledd i deit produktivitetsarbeide som vi tidligere såvidt har berørt, som er tatt opp av Bakermestrenes Landsforening med støtte av Norsk Produkti vitetsi nstitutt opprettet et kontrollorgan for bakerimaskiner. Til medlemmer av komiteen er utpekt bakermester Arnt Hansen , og overingeniørene Jørner og Schulerud , ledere for henholdsvis den mekaniske avdeling og bakeog mellaboratoriet ved St atens teknologiske insbi tutt
Det er på flere måter en va nskelig oppgave komiteen har påtatt seg. Det er så mange maskintyper i handelen , og så mange produsenter og forhandlere , at det ville være helt forfeilet f. eks. å gi uttalelser om at en maskin var bedre enn en annen En objektiv dom i så måte ville det også være uqjørliq å qi , for det er en kjensqjerning at to bakere kan ha forskjellig oppfatninq av en oq s amme maskin. Derimot kan nok komiteen gjøre nytte hvis en forhandler har planer om å markedsføre en ny maskintype her hjemme. Han vil da kunne ta hjem en enkelt ma sk in og få den vurdert ved sakkyndig hjelp av komiteen , for eksempel i form av en mekanisk under sø kelse , om den er n øyaktig eller s lur vet forarbeidet, om den er så smekkert bygget at styrken kan være tvilsom osv. Derved kan man sik re seg mot at mindreverdiqe nye maskiner får innpass. Den baketekniske vurderinq blir stra ks v anskeligere for den forut se tter at maski nen gjennom et viss t tidsrom blir prøvet i et bakeri under tilsyn av folk som forstår å vurdere den Muligheten til prøvning av s like maskiner får man forøvrig når Bakerlaboratoriet til h østen flytter over i nye og større lokaler i nyb ygget ved Statens teknologiske institeutt.
Det hender i blant etter at en b aker h ar kjøpt en maskin , at han ikke får den ti l s lik som han hadde ve ntet seq. Han sy ne s ikke re s ultatene bl-ir bra
ETABLER T 1906
TELEFON 420128-414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
1'.iaU
TOMTI!GATRN 21 B - OSLO
T'Bl,fl.: SENTRALBORD 414706 - 416356 - 427420
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros
Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc
Alle slags Bakeri~ og Konditorimaski r: er fra de ledende fabrikker. Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler , elektriske og underfyrte, Baker~ og Kondttorovner.
MEL
BAKERIARTIKLER en gr os.
TeJe11r adr. : «STAPRTT:.
nok, går trett av det hele og setter maskinen på loftet eller selger den til redusert pris. Slikt er tapte penger og ergrelser som burde vært unngått. Men 1hvad mange ikke er oppmerksom på er at maskinen kanskje kunne ytet fullgod tjeneste hvis man hadde forstått å tilpasse seg den. Kanskje går den bedre med litt stivere eller litt løsere deig, kanskje burde der sjaltes inn en hvilepause, eller noe lignende som lett kunne arrangeres når man bare visste om det. Det ligger en oppgave i å yte hjelp i slike tilfelle, men det får komme når organet er bedre utbygget. Det forutsetter jo at man rår over folk som er sakkyndige, og som kan reise ut når det trenges Det kreves heller ikke så lite av økonomisk sikkevhet før man kan påta seg noe slikt.
Den nærmeste oppgave, og den som komiteen inntil videre har samlet seg om , er et tiltak for å formidle kontakten mellom produsenter og forhandlere på den ene side , og kjøperne på den annen. Man søker å gjøre leverandørene interessert, så at de til komiteen sender inn oppgave over de maskiner som er d markedet. Man vil så bygge opp et kartotek med mest mulig objektive , tekniske data , de enkelte maskiners dimensjoner og vekt, strømforbruk, yteevne pr. time, hva slags deiger de er skikket for m. m. Her kan så bakerne få disse opplysninger, som kan hjelpe dem med valget. Det er jo ofte at man f. eks. av plasshensyn må ha en maskin som ikke overskrider visse mål, i andre tilfelle må man holde seg ,innen en viss prisklasse osv. Man kan så opg i hvilke maskiner som passer innen den gitte ramme, og såvidt mulig også meddele om der er bedrifter i nærheten hvor disse maskintyper kan sees i arbeide . Komiteen vil aldri kunne innlate seg på å anbefale en enkelt maskin , da ville det snart hete seg at man favoriserte en enkelt forhandler. Det man kan gjøre er å oppgi hvilke maskiner som tilfredsstiller de fordringer kjøperen har, eventuelt hvor han kan få se dem, men valget må selvsagt overlates til kjøperen.
Arbeidet med denne del av oppgaven er godt igang. De maskinforhandlere man har henvendt seg til har vist seg meget forståelsesfolle, og arbeidet med registrering og kartotekføring av det materiale de har sendt inn er i full sving. Om ikke lenge vil altså Bakerlaboratoriet kunne svare på forespørsler av den art som er skissert ovenfor.
lA VERTBR I BAKERTIDE NDE !
Eltemaskine
Enemaskinen var den før , te maskin son1 fikk innpass i bakeriene, og ogs å den som befridde bakerne fra det tyngste arbei...:et. Noe annet var at de lf ørste eltemaskine r som ble konstruert ,ikke representerte det follk c mne, som rimelig var, når man ikke hadde noen erfaring å bygge på. Det man hadde å sammenligne m2d var h å ndarbeidet , og mange av de eldre maskintyper ga nok resultater som ikke kunne måle seg med de dei,ger som var v ,ekkgjort for hånd. Her skal vi huske at de mel •som dengang bruktes i Europa for en stor del var av svak natur. De tålte ikke stort av mekan'isk bearbeiding, og håndarbeidet, som ikke bød på noen mulighet for 1overarbeiding, lå naturlig tilrette lfor å -gi ,gode resultater. Eltemaskinene derimot, som ti'lforte meget mer mekanisk energi enn den sterkeste baker kunne klare, hadde let,t for å ta for hårdt på disse deig-ene, :så at de ble mer ,eller mindre dødknadd og ikke ga det volum og den s ,tand som de ellers kunne gitt.
Dette syn har i stor utstrekn'ing festet seg hos de ·europeiske eltemaskiner, at man må vokte seg for en for hårdhendt !behandling av deigene, og ut fra denne !betraktning har det alts1å utvHdet seg maskintyper som legger vekt på skånsom behandling. For rugdeiger er denne betraktning sikkert riktig. De har ingen elastisitet, har ingen krefter å utvikle, og for deres v -edkommende vil eHningen først og fremst få karakteren av en blanding. For 1lang !bearbeiding vil her bare føre til at deigen blir slapp og ettergiv•ende, så brødet Mr dårlig stand og ujevn paring.
For hvetedeigene er stillingen en annen. De mellom-europe'iske land, som selv produserer hovedparten av sin hvete har !f remdeles r,elativt svake mel som ikke tåler for meget. Men siden de oversjøiske land med sitt tørre, varme sommerklima kom inn som hveteprodusenter i stor stil har de kraftige, kleberrike hv,etesort•er i stor utstrekning pr,eget markedet i de land som er avhengig av import. Og da melder spørsmålet seg om de skånsomme eltemaskiner er helt riktige for disse st erke meltyper.
Amerikanerne har som kjent tatt konsekvensen av dette og gått sine egne veier, og utviklet typer av eltema skiner som betyr en påkjenning på deigene som vi aiJdri ser maken til hos oss.
.9om kjent er modningen av en deig av.hengig av to ting, nemJi,g bearibeidningen i maskinen, og liggetiden. Og det er jo så .at jo mindre bearbeidning, desto lenger må deigen ligg,e !for å bli moden, hvis det er et kraftig mel man har for seg. Den amerikanske kombinasjon av kraftig eltning og ,en hgg,etid for heven på 5- 6 timer v ,ed normal deigføring gir med de sterke mel de bruker et volum på deres formbrød som vi her ikke ser maken til, og kanskje ikke engang ville ønsk,e. Den europeiske smak setber vel ikke så stor 1pris på den «gummisvamp » s 'om bak,es på denne måten.
Men det er '1-ikevel •et spørsmål om den vanlig•e deigtføring hos oss alltid gir det beste oppnåelige resultat. Loff<en kunne uten skade være noe lettere og mer jevnporet på sine steder. Her 1komer igjen eltemaskinens aPbeidsmåte inn. Der finnes jo mange typer , noen arbeider litt mere intenst enn andre, mens noen igjen ikke gir stort mere enn 1blandevirkningen. Har man imidlertid en maskin som gir •en viss bearbeiding, så kan det nok ofte hende at ,eltemaskinen er ,et bedre « bakehpjelpemiddel » enn mange mestre er oippmerks1om på.
Det er slett ikke sikkert at hvetedeigene, slik som de til daglig føres, ,er 'helt på topp når de slås opp. !Det er tvert imot sannsynlig at de mangen gang kan være mer eller mindre umodne, s•å at de ikke •gir det 1best mulig,e resultat. En bedr·e modning kunne da både ført til et lettere oppslag, -lettere rask, større volum og jevnere poring Særlig Ule vH det være i morgentimene under jag,et, når varene skal ut 1så font som m u hg . Det er fristende da å knappe inn både på •eltetid og l iggetid, men lønner det seg ?
Når det er så at en forleng,et •elt-etid påskynder modningen av deigene, vil det i slike tilfelle lønne seg å -la deigen gå 1lengre i maskinen. Ved lengre ,elt,etid får man ,en mere moden deig ved samme liggetid, eller om man går langt nok med eltingen kan man til og med få moden deig selv om man korter inn på ligg,etiden. Da får man altså •gevinst både i tid og kvalitet. Også for svingninger i melets kva1itet har man en god regulator i elt-emaskinen Er melet svakt, få r man korte inn på lbea:ribeidningen, mens kraftige mel kan tåle mere. Og ,er melet slik at deigen blir kort, og brødet har lett for å bryte seg, noe som især er merkbart med kneippbrød, så er det utrolig hva der kan utrettes ved riktig 'bruk av •eltemaskinen. Lar man den gå tilstrekkelig lenge, vil man oppdage at den korte struk-
Etablert 1901 - Telef.: 421249-420243-425604
NBEFALER SIN FORRETNING for BAKERIER SPESIAL -
OG KONDITORIE R
Kolonial en gro s
Teknisk kjemisk fabrikk
Syltetø y fabrikk
Kryddermølle
8 a k e ri i n v e n ta r og v e r k t 0 y
Alle slags bakerimaskiner
Essenser, K ake pa pi r
Alle s lag s bakerklær
Anvend våre halvfabrikata og spar samtidig tid og penger!
Studer vår prisliste. Den gir et godt bilde av alle de muligheter bakerne og konditorene i dag har for anvendelse av halvfabrikata - som gir bakverk av høyeste kvalitet.
(/l1,1e tideF-n1,1e fLF-O-dukteF-
Pilestredet 75 c - Tlf. 69 48 95 OSLO
TELEFON 16755 - TELEGR. ADR .: VALSEMØLLEN - BERGEN
T ø R R M E L K
Vi leverer førsteklasses tørrmelk lo l.vper fra el av Skandinavias mest moderne anlegg , Hedmark Tørrmelk :
Sk~~etmelkpulver:
120 kg eller mere
Under 120 kg
Helmelkpulver - 28 ° /0 fett:
120 kg. eller mere .••••••
pris kr 3 80 pr. kg
. pris kr 4.05 pr kg
pris kr. 6.75 pr kg
Under 120 kg I pris kr. 7.00 pr kg
Melkepulveret leveres i sekker a 40 kg c.i.f. nærmeste skips-, jernbane- eller bussstoppested.
Ved større faste leveranser kan melken etter avtale fremstilles med den fettprosent som ønskes
Den nøyaktige kontroll som følger produksjonen sikrer en jevn kvalitet og et lavt bakterieinnhold.
Best i llinger mottas enten direkte eller gjennom våre stedlige agenter.
Oslo
Med hilsen Tlf. 68 19 60
tu r gir seg, deigen blir mere s,eig og henger bedr e ~a m men, og dette vi ser seg ogs å i brødets utseen de og vo'lum.
De t synes som om den oppfatning også er i fer d med å trenge frem på europeisk hold, at e lte maskinene bør gis muligheter fo r en bedre bea rbeidning av deigene. Det !fi nnes for eksemp el maskiner som kan innstiHes piå to hastigh et er. Den minste, som gir svakest bearbeidnin g, 1brukes til rugdeiger, og den største tii1 hve te. Utenlandske forsøk rhar forresten vist at en ko m binasjon av to hastigheter i en og samme d eig kan gi meget gode resultater, dvs . at man .først lar ma slkinen gå en t id på minste hasti ghet og så setter over på største. Det hevdes a t en slik fremgangsmåte har gitt øket brødvo lum.
En ting man må være oppmerksom på ved e k sperimenter med innk,ortning av l1igg,etiden e r at det ailltid må sørges for at gjæringshastigh e te n hO'lder følg ,e med deigutviklingen. Med k o rtere ligg-etider følger mere gjær, foruten at de igen s elvsagt må ha en såvidt høy temperat ur at rask,en !ikke blir tung.
Den senere tids erfaring,er har vist at deigens mo dniing kan skje helt ad mekanisk vei. Ved d e ny,e systemer for klontinuerhg deigiføring får man jo ing•en lig,g,etid i det hele rt att. Ingrediensen e tilsettes i en jevn strøm li. en !formikser til de er iblandet, deigen bea !'lbeides så .i en ny mikse r til den rette ,grad av modenhet og går derpå di r elkte til oppslag. Selvsagt må denne behandlin g ta tilbørlig hensyn til melets styrke, og b e arbeidningen rtilpasses deretter. Men gjærin gen må fremmes på en 1egen måte. Gjær tar s o m kjent ,en tid før den har n å.Idd sin fulle drivkraift, og det viHe være uøkonomisk å tilsette så meget pr,essgjær at man !fikk drift nok direkte u te n hviletid •Men dette omgår man ved å '1age e n gjærsuppe i tanker, hvor det tilsettes noe me l og sukker, eller bare sukker og næringssalter. µå disse tankene får •gjæren da utvikle seg, s,å den er i full drift ·når den flytende suppe i avm åbt•e mengder tilsettes deigen.
Kort sagt , så spiller a'1tså e ltning,en av deigen e ,en meget viktig rolle, og i en rilktig bru'k av •eltemaskinen ligger ,et hjelpemiddel som ba keren med fordel kan benytte seg a v
- Menne s ket er aldri s å skjønt som n å r det _ ber
Balk ertidende har fra Belgia ±:ått melding om at pre sidenten lfor d e n !belgiske ibakermesterfo rening, monsieur Gustave Louis Verheyden , av,gikk v ,ed døden den 22 juli. M. Veriheyden var også formann i bakerlauget i Antwerpen , medlem av styr,et i den internasjonale bakermesterunion, president i komHeer -og s'iiiftels·er for lærlingutdannels•e ,og annen foglig utdann e l se fo ruten at h an i n ne hadde en rekk e and r~ till itsve r v.
at Bakertidendes julinummer er blitt forsinket. Feriene frår ta skylden. Det har vist seg umulig -å .fiå et nummer klart i begynnelsen av måneden , da man -er avhengig av utlån av annonseklisjeer som ikke alltid -er tilgjengelige når man måtte ønske det. Når så trylkkerie 1 tar !fellesferie, har det dessverre ikke latt seq gjøre rå få nummeret !ferdig ri rette tid,
Med kapasitet 17 gram til 100 gram
«FAVOR/T» er 30 - d elig og for e tar avb r ek ke t nøy a kti g
«FAVORIT» har den enkleste innstil!iing for deigvektene 1Såvel høydeinnstilling, ,som innstilling på utsl,aget - ,det høyner maskinens kapasitet. Virkeutslaget kan reguleres fra O •bil maksimum under maskinens ganger.
«FAVORIT» er utstycrt med motor på 11.5 HK, 200 / 50/ 3 vekselstrøm, og er forsynt med motorbeskyttelsesbry-ter.
«FAVORIT» har tkke ikileremdriJft, men di,rek,te drev - derfor er «FAVOR/T» ,sikrest i drm. Maskinen er ,teHkapslet, foxsynt med sentralsmøring,
10 fordeler som «FAVORIT» byr Dem:
• Nøyaktighet ip,å g r a mmet å. avibrekket. sitor lkap a så.,tet - m askinen viTker 7.0 00 stk. pr. time.
• Gk -en glatt Vlirlk-ehud meid ruk~anderJig virk. tlil'der. ·
• Man •spa'I'er st m m e l. M a skå.nen. vi.irlrnr opp de namn a le deligeil!e s å:ledes o g så 1løse deiig-er - ut,e n ianv,endelse a rv sit r øme l.
• iDen mest lhyg ien is!ke måten å foreta oppvirik,et p å .
• Man spia'l' eT tid o g oppnår Jevnere v a re
• Maskinens ,påd:Helighet ,gir Dem anll-edning ,tii1 l sikker pl,an Le g,gin g.
• « FAVORIT» spenne r over •et s-tø·rre om•råde enn andre maskiiner.
• Enkll,est å rnn gj ørie.
• Bare 60 X 60 c m p'las:Slbeihro.v
Drammens eldst,e igangværende bakeri, H. A Hansens Bakeri A/S har onsdag 17. juli vært i uavibrubt virksomhet i 100 åT. Det har vært drevet av samme familie i fire g,enerasjoner, mens femte generasjon alleriede !har !begynt åta de• l i arbeidet. Bakeriet ible sitartet av bakermester Fredrik Hansen, lhv,is borgerbrev i Drammen er utstedt den ,17. juli 11857. !Hans sønnedatters sønn Fredrik Knudsen som har ledet bedrift en siden 1952, og har sin mesterprøve Ifra 1938 har viHet v ,ente med å løs•e meS1terbrevet til julbileumsdagen, nettiopp for å markere den historiske sammenheng i lbedriiften.
Fredrik Hansen Wegoe ble født på Eiker i 1820, og er antagelig utlært på Kongsberg. Man vet med silk'kerhet at han var bak1ermesrter på Kongsiberg så tidlig som i 1846, og lborgerbrev ,et i !Drammen -er da ogs•å utstedt til forhenværende bakermester Fr. Hans-en i Kongsberg. Sannsynligvi,s har han arbeidet som lbakersvenn i Drammen en tid før /han løste borg,erskap, idet en av hans sønner er født ii !Drammen i 1856.
De første ,årene dr,ev Fr. Hansen sitt !bakeri i Simersgården på Landfalløen, hvor det fra gammelt av hadde vært lbåde kjøpmannshandel, brenneri og bakeri. Han bodde også på stedet i noen år, ,inntil han rflybtet til Strømsø og , overtok ,et bakeri ved Bromannsgangen.
I 1873 kjøpte ifr. Hansen den eiendom hvor bakeriet og utsalget siden !har holdt til, på hjørnet av Engene og daværende MøHer,gaten, e1'ler Erik Børresens gaite, som den siden ble døpt om til. Her hadde bakermester Kristian Kristoffersen bygget et etter datriden meg,et moderne bakeri like etter bybrannen i 1866.
Firmaets grunnlegg er døde i 1881, 61 år gammel, og lba:ker,iet gikk da over tH hans sønn H. A. Hansen som var født i 1854. H. A. Hansen ledet den daglige drift av lbalk:eriet like fram til 1922 da hans hustru døde, og ved arv,eoppgjøret ble firmaet omdannet tH et ,familieaksjeselskap, med H. A. Hansens svig,ersønn Johannes Knudsen, som daglig leder. Siden den tid har bakeri,et vært drev et som lfami'lieaksj,eselskap, og det ,er !bare skj,edd den lforandr,ing at den vesentlige del av aksjene i 1952 ble 1innløst av den nåværende innehaver Fredrik Knudsen. ifredrik 1Knudsen som er :født i 1910, •gikk sin læretid i sin bestefars og fars ,bakeri, og !begynte i læren
vel 14 år gammel. Han tok svenneprøve i 1930 og avla mesterprøven i 1938.
Bakeriet som i aHe år, hel siden starten har hatt et godt •r-enomme i [)rammen, har gjentatte ganger vært gjenstand for omfattrende moderniseringer, ,et arbeide som den nåværende ii nneihaver 'følg,er opp med. Inntil 1912 var bakeriet som bakeri,er flest på den tiden innredet med en stor vedfyringsovn. I 1912 lk.jøpte man til et grunnstykke fra nab1otomt,en og Iførte opp en ny lbakeri1bygning og anskarff.et en vannrørsovn, for kull- og v ,edfyring.
I 1924 slo elektris,it,eten gj ,ennom som oppfyringsmetode, og da skiftet bakeriet påny ut ovnen med tre elektriske ovner. De gikk til 1947, da ovnene påny ble skiftet urt med ovner med enda større kapasitet. Stadig var moderniseringstilit,ak på trappene, men krigen var kommet mellom, •og norslke bakeri,er lble '1iggende langt etter. iDe importrestriksjoner som ble håndhevet i de første etterkr,igsår, forbød innkjøp av nye maskiner som hadde slått gjennom i utlandet, og man så det best da bakerne for noen år siden igjen kunne dra ut for å studere faget. Faktum er, sier Fr-edrik Knudsen, at bakerhåndverket i Norge i de senere år har ligget ti år etJl:er sin tid, på grunn av at man ikke ifi'kk valuta til de maskiner man ville ha. Det var først for tre ,år siden at det ble lettet på r-estr-iksjonene, og på denne korte itiden har det slkjedd adskHlige forandringer. THgangen på farglærte folk i yrket har blitt mindre og mindre, og man har da måttet lfølg •e opp med automatiske hjelpemidler. Bakermester Knudsen har selv foretatit en rekke re'iser til våre naboland, og til Tyskland. Det har resultert i at det etterhvert er anskafifet moderne eltemaskiner, deigdeler og opps'1agsmas:kin, og a'1t det arlbeideit rsom rfør måtte gjøres for hånd, og som var temmelig anstrengende, nå skjer automatisk. !Nye ledd i produksjonsprosessen vil når de blir satt inn, ytterligere mekanisere og lette arbeidet.
Den nyeste ervervelse i bakreriet er •en hollandsk kalkemaskin som i løpet av et kvar.ter kan sprøyte ut 'ikke mindre enn 2000 kaker. Maskinen er nylig ankommet og har bar,e vært i drift ca. en måned.
Man har også nylig innredet et eget kjøleog 'fryseanlegg for bakervarene.
TELF. : SE>NTR.B. 33 38 74
el kvalilelsprodukl liJ glasering av kaker og is Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen
For noen år siden innførte Fredr,ik Knudsen en ny sipesia1lvare, det så'ka'1te trekomlbrød, uteksperimenrt,ert fra profossor Wa·erlands ideer , og Waer1and har også uttalt seg meget rosende om det.
Utsalget er også modemisert 'i de senere år, Iblant annet med ,en melkbar, og det er bestilt til forretningen en ny ekspressomasikin for karrfe, som da i ,tilfelle vil bli den lførst•e av sitt slag i Drammen
Bakertet beskj-eftiger nå ialt ni ,personer I se<lve lbaker,iet er det tre menn og tre kvinner Det er •et yrk,e slom nå da maskinene lhar overtatt det meste av tunga11beidet, skulle passe utmerket for :kvinner, sier ,Fredrik Knudsen, og til kvinnenes ros må Jeg si at <de gjør vel så godt aribeide som oss menn.
Foruten selve bakeripersonalet har lbedri:ften en brødkjører og to ekspeditriser i utsalget.
Jubileumsdagen den 17. juli 'faller midt i <ferietiden, og av den grunn vil selve julbHeumsfeiringen bli utsatt til i august- september, men dagen blir selvsagt som det seg hør og bør markert med utsti<Hing i forretningen.
A. R.
Samtidig som det fra mange hold fremlegges rapporter om at kaliumibromat er absolutt us'kadehg og ,e\Her de siste undersøkelser heller ikke ødelegg-er brødets vitaminer, kommer der fra Tyskland den oppsiktsvekkende melding at bruken av det nå skal forbys der. I 1955 Me der annonsert en ny 1lov som forbød an kjemisk behandling av mel, men med 'kaliumbromat som eneste unntagelse Denne unntagelsen er det altså nå som skal bortfalle fra utgangen av inneværende ,år. Dette er så meget mer forbausende, som den tyske hvete stort sett er svak og meg,et vel henger den oppstrammer for bakeevnen som bTomatet kan gi.
Vi har lforsøkt å etterspor,e om der fra de tyske myndigheters side er ,gitt noen saklig begrunnelse for dette skritt, men etter hva vi lb.ar fått
Reg. vare.,,erke
DARRES GATE 3
opplys't Lfinne s der ingen slik begrunnelse . Det forlyder derimot at der i •en rekke år har vært drevet en sann hets mot a<lt som heter kjemikaliebehandling, hv.or usakkyndige i ,illustrerte blader, husmorforeninger og ernæringsfanatikere har va'kt et slikt røre og en slik forskrekkelse Iblant almenhe'ten at også det fullstendig harmløse bromat er kommet med i heksegryten
De tyske møller ble engstelige for at all denne ur o kunne føre til at nedgangen i brødifo nb ruk et viUe synke ennå lenger ned enn den a'1lerede er , og mange av dem har derfor ikke våget å reis ,e ves•entlige innvendinger, for •ikik,e å gi motstanderne våpen i hendene. Men hvordan bakve rket vil komme til å se ut, når det fra nyttår skal presenteres uten bromat, det 'kommer de tysk e husmødrene tidsnok til å oppdage, o g det er da et spørsmå<l om ikke •en ny nedgang i brødforbruk,et kan komme inn ad denne vei.
Det er ganske merkelig hva uvitenh et og hysteri kan føre til selv i en så stor nasjon so m den tyske. Så meget merkeligere, som det ikke er fremlagt ett eneste alvorlig vitenskapelig arbeide som ha r kunnet påvise noe ufordelaktig ved bromatet. De tys'k,e møller har den ut vei å tilsette C-vitamin, som har en lignende forbedrende virkning som ka'1iumbromat, og som ve! neppe kan forbys Men det lblir lfor det !fø rst e dyr,ere, og for det annet kan det vel også tenk·es at man vil la det vær,e, rett og slett for å kunne si at 'intet til/blandes. Man må også huske p å at C-vitaminet ødelegges fullstendig under bakningen. Det er s1å ustabilt at det ·er umulig å få noen C-vitaminetffekt • i brødet.
Det 'finnes jo endel anti-kjemi'kailiefolk her hjemme også, og kanskje vil de 1ben ytte tyskernes forhold til en aksjon. La det da være slått fast at den ,eneste form for kjemika'1ie1behand Hng av mel som brukes her i landet er kalium bromat. Blekning og aUe andre ti'lsetninger ei bortfalt, ,og rbromatet brukes bare til fint hvet e· mel. Dette bør alle bakere kunne !forte lle ku n der som engster seg, og man kan 'Også berolig,e dem med at lbromat ipå den m åt en som det bruke s er absolutt lb.armløst.
om pri sforandringer
I forbindelse med de nye, nedsatt,e brødpriser har det i følge avisene hersket en viss forvirring enkelte steder til å begynne med . Dette var således tilfolle i Drammen : Morgenavisene brakte den nye prislisten for bak,ervarer, mens enkel,te bakertorretninger ii Drammen den første dagen solgte til ny pris, og enkelte til gammel.
- Årsaken til at mange solgte til gammel pris, forklarer bakermester Thoen, er den at vi ikke hadde fått noen melding om de nye prisene. De sto riktignok i Oslo-avisene om morgenen, men ,i IDrammensdistriktet ,er de fleste mestrene selv med i bakeriet om morgenen, l()g de leser ikke Osio-avisene, hvis de i det hele tatt abonnerer på en av dem, før utpå dagen. Og dessuten manglet vi jo engrosprisen.
- Så dere hadde -i'kke fått noen forhåndsmelding om de nye priser ?
- Nei, og det foriklarte jeg også for pris- og rasjoneringspo'1itiet i Oslo, som hadde lfått melding om at en del bakere i Drammen i går stadig solgte til den gamle prisen. Jeg forklarte <lem saken som den var, og vi skiltes i 1beste forståelse. Utpå dagen den første dagen fikk vti. for øvrig Jra vår landsforening et sirkulære om de nye prisene, så nå skulle alt være i orden. Men nest,e gang det blir noen forandring på prisene, håper jeg at de ansvarlige myndigheter annons•erer det litt tidligere, så vi Mr tid tH å ordne oss. 1Det var nemlig den samme historien før påske. Da gikk prisene opp, men det gikk åtte dager før vi la på fordi vi måtte vente på den oflfisielile meldingen.
Vi slutter oss helt ut til hr. Thoens uttalelser. Det burde være 1en selvsagt ting at myndighetene i tide sørger for å gi underretning til dem prisforandr,ingene i første rekke angår, nemlig de som skal selge bakervarene.
Denne overskriften stod i en skiensavis for en tid siden i forbindelse med at et Oslo-firma arrang,erte en utsti'1ling av kjøle- og fryseanlegg og ga en pressekonferanse ,i den anledning og vi gjengir hva avisen skriver : Kjøleskap og !fryserom tas i bruk til stadig
Her,e formål, og kjøleteknikk•en får innpass på en rekke ,områder. Beslektede omriåder som airconditioning vil også få en større anvendelse i år,ene fremover.
Av de mest interessante nyiheter på lkjøleteknikk·ens område kan nevnes såkalte 1bak•erbord ' som kan lette 'bakernes arbeid. De har et stort problem med det voldsomme kjøret de har hver morgen. Da ska1! deigen lages og brødene bak es, shk at de kommer ut på markedet når forretningene 1åpner. Ved hjelp av bakerbord, som inneholder en rekke kjølerom, lkan de nå gjøre deigen ferdig i ledige stunder, f. eks. ettermiddagen .før. rDet sikrer ·en riktigere rytme i produksjonen.
Når det gjelder frysedisker blir det nå produsert disker som i større grad gjør det mulig å utstille var-ene samt.idig som de holdes under rikti-g temperatur. 1For litt mindre !forretninger J<..an kombinasjonsdisken vær•e det ætte. rDen har kjøle - og !fryserom samt utstillingsplate i ett.
Matvarene kan ved hj,elp av kjøiebeknikken oppbevares Ienger og mer forsvarlig enn tidlig,ere, noe som !betyr meget, ikke minst for folkehelsen.
Mange bakere er selvsagt .fra før oppmerksomme ,på dette. Men det vi gjerne v:ille peke på er at kjøle- og fryseanlegg ikke er noe som behøver å være forbeholdt «de store gutta » Der finnes anlegg passende også for de små bedrifter, og det er utrolig i hvilken grad de både letter arbeidet og !bevarer kvaiJiteten hos ømtålige varer. Har man meget kakesalg, er også de omtalte komlbinasjonsdisker med lkjøling et utmerket hjelpemiddel og sikrer at var,ene holder seg !friske selv i verst,e sommervarmen.
Halden Arbeide rblad skriver :
Det er i 10g for seg ikke noe ,å si på at bakerne i Halden - mestrene såv-el som sv,ennerhelst vil ha sin ferie ri den beste sommertiden. Folk flest har den samme innstillingen. Det ,er bare det at folk må innrette seg etter omstendighetene, bl. a. ,etter forholdene innenfor den enkelte arbeidsplass og i en rekke tilfelle også etter ,behovene hos puibhkum i sin alminnelighet. Skal iklke liv og virksomhet bryte lfulilstendig sammen, er man nødt til å jenke seg, vise godvHje, vise samlfunnsånd. Det gjør arbeiderne i de Heste bedrifter av noen størrelse, det
P 80 - 80 liter. 80/ 40 li ter.
P 40 - 40 liter.
P 20 - 20 liter.
I hundreder av bakerier over hele landet vil De finne fornøyde eiere av «Reinskom> piskemaskiner.
Også mange storkjøkkener og industrielle bedrifter har funnet ut at det lønner seg å kjøpe norsk, fordi «Reinskom> piskemaskiner betyr
Gjennomført kvalitet - Rimelig pris.
Detlt,e er de vikit,ig ste krav De stilUer tiH et arfueidslbord :
elvste n d ig arbe id sp lass
l ange anve n delsesmuligheter
Stor kapasitet
Ril<tig arb e idshøyde
Solid utførelse
I ngen ekstra p l ass
Vår•e representianter kan fortene mer om hvordan Lehmkuihl
Ar1beidsbord oppfylog andre
L•eh:mkuM A ,ribeidshor<l l:ile lanse11t våren 1956 og blir tatt i bruk av stadig flere baker.ier og konclitoriier. Disse bednifter tar oipps,laget for boller, wienerhrød og andre sorter i den lffier s ltil,le '1:id om ettermidda gen. Deigiemm,ene oppb'eva,res «p å anti•rask » i a;riheidshoridet naitten orver og går ætt til rnslkerom •og ovn om morgenen
Dette gir:
Utjevnet døgnrytme
Bedre morgenutvalg.
Bedre utnyttet ovnskapasitet
Med e t Lehmkuhl Arbeid s bord er d e t D e s om b es te mmer tiden , ikk e tiden som b es t e mmer Dem.
Till LEHMKUHL, Nedre Vollgt. 3, O slo.
Send næflIIl!ere opply,sninger om :
Kjøling og frysing av bakerog konditorvarer.
Lehmkuhl Arbei<lstbord
Lehmkuhl Kjøl,erO!ID
L eihmk.rulhl F.ryseriOIJil
Lehmku h l Konditord'isk Navn
gjør ,eksempel vis ugsa lb yen~ leger. Man diskuterer s eg fr.am til den ordning,en man finner mest hensiktsmessig, og som regel ,går det lbra . Men byens bak,ere har rinntil nå ikke vært i stand til iå hiUe ut noe system som kan tilfredsstiHe både dem og puJblikum . Derfor kan en risikere at •en hel haug av dem, kanskje flertaHet, stenger dørene på samme tid. For et par ,år siden gjorde de det åtte stykker samtidig. iFolik husker den hurlumheien som oppsto av den grunn.
Det skulle ikke være noen heksekunst for bak•erne ,å finne ifr,am til en turnusordning med «!bevegelig » ferie fra -år til år over en periode på eksempelvis 9 av sommerukene Om tredjeparten av bakeriene - regnet ,etter kapasiteten - avvikler sin ferie på samme tid, og om det blir ti1lstrekkehg kunngjmt hvem det gj ,elder, vi'1le formentlig ane parter bli stilt tilfreds, eller så pass tilfreds som det går an å bli, når man også må ta hensyn til sine medmennesker.
Vi kan iklke annet •enn <'i. -erklære oss enige med av-isen. Fenomenet er ellers ikke enestående. Bakertidende har også tidliger,e bragt meldinger om at ,ferieordningen har vært under diskusjon, blant annet i Sverige. Og sett under synsvinkelen kundeservice er det jo ikke tvil om hva der bør gjøres. At bakerne på ett sted blir enige om en ferieordning og kunngjør denne i god tid, eller ,i aHe ,fall setter opp oppslag på sin dør om når de akter å stenge, og gjeme 1også med •en henvisning til nærmeste bakeri som har åpent, ,er sikkert noe som kundene vil sette pris på Og det !kan naturiligvis gjøres. iDet er ikke morsomt, når den fastsatte feri,edag opprinner, å s e regnet strømme ned, men her er man i samme båt som de fleste andre :ferierende, og hvorfor ,ikke ta den sjansen til 'best·e for sine kunder og sin goodwill ?
Ar bei d st iden 1 bakenene
I juninummeret av fagbladet til Norsk Baker - og Konditonforbund blir ar!beidstidsk1omiteens innstilling og dens flertallsforslag om arbeidstiden ri bakeriene behandlet. Denne arbeidstiden er regulert ved lov og bakeriarbeiderne har i dag 48 timers uke, men i denne arbeidstiden er innregulert •en halv times spiseog hvilepause daghg . flertallet i arbeidskomi-
teen '!oæslar at arbeidstiden i 1bakeriene settes ned til 45 timer ,i uka, men som ,e!ffektiv maksimal arbeidstid. Dette betyr at når normalarbeidsuka omsider går ned til 45 timer, så vH det for balkeriar!beiderne ikke ha skjedd noen endring.
Flertallet i :komiteen begrunner sitt fiors'1ag med at det siden 11918, da vi fikk den någjeldende lov om arbeidstiden i bakeriene, er skjedd en utvikling til større og mer tidsmessige bakerier. [)ette ,er riktig nok, sier foribundets fagblad, men ennå fins svært mange bedrifter som ikke dekker tidens krav og årsaken til at baker.iarbeiderne har 1fått denne spesi,elle !fordelen i arbeidstidsbestemmelsene, er at brødet tr,enger minutiøst pass. Man kan ilk.ke si al spis•epaus,ene skal gjennomføres tit! bestemt,e tider om dagen, skriver bladet, ·som slutter slik :
« Vi vet ikke hvem som har vært komiteJler1taUets rådgiv-ere på dette felt, men det skulle være nærlig•gende å anta at det måtte være de bakeridrivende og deres organisasjoner som har skjøttet den oppgav,e. Vi vil da ibruke det mildeste uttrykk for slik framford : !Det er forst•emmende at man så •lettfeldig skal turnere med sannheten og !faktiske forhold i spørsm å l som dette.
Vi kan ikke tenke oss at rådgiverne har vurdert hvilke konsekvenser det måtte inne bære om flertallsinns tiUingen virkelig skulle lbli fulgt gjennom lovbehandlingen og deres påstander skuHe bli tatt for •god fisk. Skulle så skje, vil det ifra vår side bli møtt ,i et ufravikelig krav om absolutt regulære spisepauser i hver •eneste en av landets bakeribedrifter. Så får de smake på den om det er teknisk gjennomførhg, iallfall kan de være seg hellig overbevist om at Ifra vår side vil det intet hensyn /bli tatt om pr odulksjonstilpassinger. Den vH de få klare selv.
Vi kan heller ikke tenke 1oss at de mange av fagets arbeisgivere som vi vet har ,en ærlig sosial innstilling ove1for sine folk, vil finne noe glede i - dersom vi ·skulle oppleve at komiteflertallets syn på dett,e punkt •skulle bli virkeliggjort - at denne ,gruppe arbeidere skal stå på stedet marsj i den sosiale utvikling, mens inudustriens arbeidere forøvrig skal gjøre st-eg framover. »
Artikk,elen har vært omtalt og tildels gjengitt i en del arbeiderpartiaviser.
er kokosfett PELLIA-overtrekk matfett det ideelle!
Den kan på grunn av dens høye herding ikke pakkes vanlig pakkemaskin, men må støpes i 1/2 kilos plater. Pellia-matfett leveres i 6 og 12 kilos pappkasser. Pris pr kg. kr. 3,28.
bør De bruke kokosfett KOKOLIT matfett som har et lavere smeltepunkt enn Pellia matfett.
KOKOLIT matfett leveres i 1/1 kilos stykker til pris kr. 3, - pr. kg.
Som v ,i vet, finnes der i Vesttysk-land et stort I forskningsinstitutt ii Detmold, hvor man arbeider med altle sider av bakeriviPksomheten, såViel den teoretiske forskning som praktisk anlagt,e bak,eforsøk. 1Siste årsber-etning fra denne Bundesforschungsans talt for Getreideverarbeitun•g gir en oversikt over hva man ha r apbeidet med. Int,eresserte, som leser tysk, har adgang til å kjøpe den, men da det j•o ,ikke er alt som har like stor ~nteresse tfor de ,bakeridrivende, skal vi her nevne litt om noen av de saker man har arbeidet med, fortrinsvis de som ihar inter-esse tfor våre foi:;hold.
Man har blant annet arbeidet med kjemiske undersøkelser av de stoffer som gir brødet dets aroma. Dette er tyskerne forøvrig ikke a•lene om. I Oh icago har således Institute of Baking gående et forskningsprogram over samme tema, s'Om ska•l striekke seg over mang e år, men oppgav,ene er noe forskjelhge, for mens amerikanerne 1bare ,arbeider med fint hvetebrød, så har
tyskerne i vel så høy grad tatt rugbrødets aroma opp 1µ1 studium. Emnet er meget vanskelig, tiltross for at et surdeigbrød er •ganske annerl,edes ar,omatisk ,enn <let temmelig smakløse hvite hvetebrød. En del vet man !fra Ifør, nemlig at surdeiggjæringen ,gir melkesyre og eddiksyre, hvorav den sistnevnte ,ikk1e bør være for fr.emtriedende. En viss mengde sukker ved siden av syren gir en fyldigere smak, og dette sukker dannes tH en viss grad i deigen selv, forutsatt at korniet har nok av sukkerdannede enzymer, hvi•lket jo orftest er tilf.elle med den tyske rug V •ed siden av har man nå isolert etpar kjemiske forbindelser s'Om har med aromaen ,å gjør,e, og de ,opptrer, som man kunne vente, helst når deigen ikke er for fattig på sukker og især når brødet stekes godt så man Mr god bruning av skoripen. Vi har før her i bladet pekt på at man kan gi brødet en tfyldigerie .smak ved å bruke en tanke sukker ii deigene, hvilket ,også gir sikkerhet for en god gjæring - og at vi alltid har
Telefon 2535
Vi fø r er lager av alu m ini u msp late r sta n dard 6 1 x 4 7 cm for kjølewi e n e rbrød, samt alt i aluminiumsfolieformer.
Norske Bakeriartikler
Schweigårdsgate 51 Os lo Tlf. 68 05 72 ( 5 min fra Østbanen)
fra OK/ gir den rette naturlige smak i bakverket
TLF. : SENTR B 33 38 74 L' Orsa & Clausen
v ært •en talsmann for ,god steking av brødet , er forrhåpentlig ikke gått i glremmeboken
Behovet for rasjona'1is ering fører til a t man s øker å !finne utveier til å rforenkle den arbeidsog tidskrevende surdeigfør ing. 1Mens det klassiske skjema bygget på ialt tf.e m trinn, s å har man nu kommet ned til to, en grunnsur og en fullsur foruten selv,e deig,en. En videre forenkling !betegner den såkalte salt -surmetode, hvor man greier seg med ett ,eneste t rinn . Noe s'1ikt har man også hatt tidligere (den såkalte Berliners kortsurmetode), men da tok man sikte på å h o lde suren meget stiv ,og vaTm og få den klar t i l bruk ,i løpet av 3 timer. V,ed den nye metode derimot I-egger man suren meg,et l øs, men tiltross for at den skal være ·så varm som 35 grader k ,an den ikke ,gå for sterkt i nnen en rimelig tid. Dette -oppnår man ved å sette hele den saltmengden som skal brukes i deigen, til sur,en. Dermed iblir dens utvikling sterkt hemmet, og syregraden stiger tilsvarende ~angsommere , så at den uten skade kan ligge over natten Men dette o ppn å s på bek o stning av gjær-ingen, hvilket !fo rres ten også 1er tiHeHe med Berliners metode. Ved deiglagingen m å der alts å tils et t-es gjær, og man fant at en mengde på 3 0/o av melvekten ga det beste resultat.
Også denne metoden •er ,en tiJrle mpning av et prinsipp som er 1kjent fra før, vi vet jo at salt hemmer mikro organismenes virksomhet. Vi har ogs å her i !bladet anbefalt, når natt hevene går rfor st,erkt i den varme sommer tid, å bremse dem ved å bruke litt salt i heven. Men hos oss må vi være mere forrsiktige med saltmengden. Vi skal i det hele tatt ikke ha noen syreutvikling, men bare en formering ,av gjæren - og til å bremse litt p å ,gjæring e n tr,enges det i kk,e på langt n æ r s å store saltmengder. Altså : Sa'1t i i nattheven må !brukes med ifo rsiktigrhet.
I de siste år har man 1frått en del ·stoffer, som hjelper til å hindre muggvekst i bakverk. Propionsyre (srom er n æ r b e s1lektet med eddiksyr,e) og 1sorbinsyre er de best kjent,e, og de ,er også tillatt brukt hos oss n å r mengden ikk•e overstiger 0,5° / o a.v mel v ekten fo r propi o nsyr e o g 0 ,2° / ,, ln6
DARRES GATE 3
for sor,binsyre. Vi har prøvet dem på Bakerlaboratori-et og funnet at de gir ,en ganske god beskytt,else mot mugg derved .at de utsetter tidspunktet .for mugni ng av brødene ganske lenge. Helt hindrer de ikke muggen If ra å gro i de kvanta som er tHlatt. Det ville heller ikke værn stort vunnet ved å øk,e tilsetningen, s,e,lv om man fikk lov til det, for tyskerne haT nå funnet ut at disse stoffene hemmer ,gjæringen ganske kraftig, så hvis de !brukes i rfor ,stor mengde !blir rask,en for tung. En annen sak ,er at enkelte typer surdeigsbrød, navnlig grovbrød og rp u mrpemickel, til ,en viss grad selv produs,erer et muggbeskyttende stofif, nemlig maursyre. Denne syre, srom også •er en nær slektning .av •eddik•syren, er meget effektiv, men tiHates hos oss ikke ,brukt s om konserveringsmiddel. Noe annet er det når den oppstår på natu111ig måte, men de mengder som her dannes ,er ,ganske små, og vel er det, for maursyren hemmer gjæringen meg,et sterkere enn de andre. Forøvrig oppstår mesteparten av den ,under stekning,en, når gjæren allikevel har utspilt sin rolle.
Bruken av kjølerom til å !holde rasken tilbake, slik som vi prak.Us,er,er dren forst og .frems-t ved nattwienerbrød , er jo gammel og ve•lkjent Men tyskerne har nå funnet , hva vi også ,er kommet til ved Bakerlaboratoriet, at d-et avhenger meget av kjølerummets ·temperatur hvo r leng·e varene kan stå. En natt kan gå 'bra, men står bakverket ov,er to netter g,år rdet u t over volumet, og vi kan føye til, og så over smak og aroma. 1Men hvis man senker temper.atur-en, går det bedre, og man behøver ikke å holde seg på iplussiden. Om kjøl,erummet holdes .f. -eks, på 1 kuldegrad gjør det ingenting, det ihar fremdeles ikke noe med dypfrysing å gjøre - og oppslått bakverk kan da stå i to døgn 1e ller lenger uten at det på noen måt,e g å r ut over kvaliteten. Et.ter vår erf aring er det man vinner smaksmessig ikke det minst viktige.
Aluminiumformer for en gangs bruk er også utbredt i Tyskland, og det kan hare nevnes at alle prøver som ble gjo rt med dem falt meget tilfredsstillende ut
I Leningrad lble der i sl u tten av mai måned holdt en kongress av landbruksaTbeidere, hvor d et kommunistiske partis ,førstesekretær, Sovj e ts mektigste mann Nikita Krusjtsjev holdt en t,aJ.e, som selv 1til å være ham var ganske usedv anlig kralftig. I de nærmeste år, sa han, skulle Sovjets landbruksprod u ksjon overtreffe [)e fore nte Staters pr. innbygg-er og «denne ,seir ville få større virkning enn hydrog,enbom'ben » «Kan v i ,overtreftf,e iDe forente Stater nå,r det gjelder produksjon pr. 'innby,gg,er av kjøtt, smør og melk, så har vi rammet kapitalismens grunnvoll med den kraftigste torpedo som noensinne er blitt sett » Det skuiile 'inntreffe i 1960 ,ener •1961. Man må se disse uttalelser i sammenheng med de ,andre kraftige forsøk på å stimulere Sovjets iproduksjon, som f. •eks. desentralisering-en av administrasjonen innen byråkratiet, det pa-rtiVielde som har lagt sin klamme hånd ovier industr ien. Sovj,et vet meget godt at ennå er i ngen storkrig blitt vunnet av den teknisk og industri,elt underlegne part Over aLt og aUtid
har de økonomisk sterkeste v u nnet det ,siste slag.: Det turde stå fullst ,endig i det blå, når og hvor Sovjet kan overta stillingen som den ledende 'industrielle stormakt, især når man betenker at det •europeiske feHesmarked truer med å seHe opp på siden av Amerikas og Sovj,ets ind u strielle produksjon. Derimot lb.ar neppe noen v ,erdensmakt så store, så enorme naturlige resurner som Sovjet, når det gjelder næringsmidde1produksjonen. Til de veldige arealer som :i tidlig,ere tider utgjorde Eumpas store og uuttømmehge kornkammer, kommer de areaJ.er som ,er nydyrket i Sibir og det ,er heller ikke småtterier.
Imidlertid har det komm u nistiske jordbruk vært en fiasko av aller sørgeligste ar,t. Er det. noe økonomisk system !Som thar spilt ifollitt så er det ko l chos-systemet.
Men Lenin hadde ikke noe valg og innrømmet det aUerede i 191 7- Jordbruket måtte kol1'ektiviseres, da man ikk,e kunne e.tabl,er,e en selveiende gårdbruker - eller småbruk,erstand til
som gjør maskinen ekstra lett å betje n e.
Gir f ørst:e:klasses oppslag av alle deig v ekter fra små kavringer til store rundstykker.
Deigtallerken.er av spesialmateriale som ikke kan sverte deigen og ikk e kleber .
RIMELIG PRIS
HURTIG LEVERING
TELEGRAMA DR. : F INB OF LEX
GHR. KROHGSGT. 30, OSLO TLF . 42 43 91- 42 11 85
Def lønner seg å levere
i de kjente registrerte Vit-AD-brødposer. Det gir øket omsetning, for husmødrene vill ha vitaminer og de vil ha innpakket brød .
Til Vit-AD - brød hører
- den o r i g i n a I e vare for fremstilling av vitaminisert brød. I tillegg til vitaminiseringen gir Vit-AD bakefett også et særlig godt brød som holder seg lenger, for Vit-AD bakefett er tilsatt stoffer som hindrer brødets tørring under lagringen.
Vit -AD bakefettblanding leveres i 2 typer, en 50 % blanding og en 70 % b1landing, begge i I kgs og 5 kgs stykker.
Mester'n anbefaler ellers alle Borgars bakerog konditorvarer , hver for sitt formål :
Mester bakemargarin - Wiener bakemargarin - Driv bakemargarin - Kake margarin - Borgars bakefettblanding - Dorte matfett, olje og vanlige råstoffvarer
BORGAR MARGARINFABRIKK A / L-FREDRIKSTAD / OSLO
erst,a.t'ning for adel,ens f,eudalh1errer. Sådanne s e lveiende bønder ville riepres,enter•e •en dødelig tf ar,e for kommunismen, som j,o er en utpreg e t industrilbevegelse. Bønder som ei,er egen j o rd har a'lle dag-er vært det mest konservative so m finnes i noe land.
Hl gj,engjeld !fikk koUe:ktivibrnkene all den h jelp de kunne ønske seg ,i retning av ,t,eknisk utstyr. Traktorer og landbruksmaskiner i titusenvis strømmet ut over den fruktbare russ isk,e jord. iDe ble !brukt og øket produk,sjonen b etr.aktelig. Men før eUer siden mått,e disse tekn isk,e hjelpemidler reparer-es og vedlikeholdes. o g da opphørte kolchosbøndenes interesse for r edskapen. Ing,en ville ofre tid på feHesnytt,ens a lter og ing•en hadde interesse av å gjøre en e kstra innsats for å tjene kommunismen. Trakt orerne, selvbinderne, slåmaskinene og ,alt det c1 ndr,e ble stående og ruste ned og hv,erken trusl er eller !bønner hjalp.
Nå ihar Moskva sl,å,tt inn på to nye v ,ei,er. De ha r latt Gomul'ka frigi landbruk,et og funnet seg i at den selveiende bondestand et,ableres. Det e r åpenbart 'i den hensikt å se !hvordan det ,ct,a går. Samtidig ha r lederne sendt utover landet i sær i Sibir, par,tipålitelige, spesialutdannede agronomer, som v ,entes ,å gjøre «v •eg i vellinga » Det er tydehg a1 t IKrusjtjev :sats,er meget på disse parti tro kommunister.
Imidlertid -er talen møtt med kritikk -av de s akkyndige innen Sovjet s elv. IDisse hevder a ,t målet tidligst kan nåes i 1970 eller endogså ,ikke før :i 1975 og i mellomtiden :kan meget annet s kje.
Nå kan man imidlertid srme det problem om d et skulle være noen ulykke i det hele tatt at Sovjet produserte like meget mat som USA.
Med den lav•e 1levestanda,rd belfolkningen i So vj e t har, kan det komme gansk,e ,godt med Man tar imidlertid f. eil hvis man ;tmr at ipart.ipampe n e i Moskva ,er særlig bekymret for borgernes og bøndenes levestandard. Her følger de trofast i f.euda<l'herrenes LSpor. !Kommunistene har ha ,t,t 40 år 1til å 1forbedre 1,evestandarden uten at de n på meget langt nær er kommet opp :i vesteuropeisk standard for ikk,e å snakke om amerikansk.
Svaret -er selvsagt at den stor e p rn duk s j on skal brukes til e ksport og -at Sovj e t v ed mas seutbud ska'1 rui n ere euro peisk og amerika n sk landbruk og derved bane vei ,en rfo r d e n glo ba le kommunisme.
Netit opp på .samme tid har man hau et s koleeks,emper på hvorledes Sovj ,et i denne henseende arlbeider. Russisk og jernteppelandenes tekstiilindustri har plutselig kast.et inn p å markedet svære mengder var-er til usanns y nlig -lav e pris•er. Vi lher 1i Norge har fått vår rpar,t, og tekstilindustrien ,er rystet, forferdet , da tillbudene ligger langt utenfor konkurranse. Nå er det så at ,tekstilindustrien i Vesten har hatt det meget vanskehg i det •siste. Produksjonen har v æ rt for høy og -r,åvaæne har falt i pris, samtidig som kunstfibre ne forstyuer markedet. Tekstilindustri-en .repre.sent.er e r •et svakt punkt o g mot dette retter da Sovjet 1et effektivt s'1ag . H e ns i kten er tydelig - det gjelder å fo rpu ne Europamarkedet, som Sovjet ikke ut·en grunn ser so m en dødelig trussel. AUe midler 1tas i <bruk !for å desimere markiedet. IDet foreg å r til og me d org,anis e rt smugling der hvo r t e k s t :i hndustri en har de største betenkelighete r o v erfor et,ableringen av det europei•sk,e fiellesmarked.
ETASJEOVNEN «MATADOR "
med 4 overihverandre liggend e hert e r, med (3 m 2 saml,e t bakeflate , halvautomatilsik betjening v ed hjelip av pås•etning,sapparat e r. For ,elek<tri1sk strøm , olje, gass ,eller ,kuLI. Disse ovner lev •eres i forskjellige s tør,r,elser dnntil 9.6 m 2 bækef,labe.
VART BAKiEROVNPROGRAM
e r overm1dentlig mang esidig og omtat,ter Sl!Ilå typer for det mer !håndverksmessig dr-evne bakeni samt automati,ske, store bakemvner for Brød-, Kjek,s- og Kav ningfahri1k!ker. Videre Jever,er vi komplett e maskinelle innretninger for bak•e rier av enhver støræl,se.
Ved iplanJ.eggfog av nybyigg ,elJer moderniisering -av eldcr-e tbedr iiHe r lber vi Dem gjør-e bruk av v å r e -inte rnasjonal e erfaringer og å rådføre Dem med vårn spesiali,ster, som står til •tjeneste grabi,s og uten forbindtlighet. -
HA LVAUTOMAUSK NETTBÅN1DOVN «rSENA TOR » med 2 ov,erlhverandire liggende lherter med ti,J,sammen 13,2 m 2 bakef!tate. Be tjeningen ,av hertene lfo rn g,åJr halvautomati,sk i Løpe t ,av mindre enn et 1minuH Tømmingen for,egår foran og helautomatisk ved 1ilibakeløpende nettbånd For elektri,sk strøm, gass, ol,je o'g kuJI. BehageLtg og hm.big anbeid, Met plassbehov og s,tor yteLse. 'Mange refereruser i d e skandinavi ,ske liand.
AUTOMAT,liSK UNIVBRSAL-NETT>BÅNDOV,N
med en bakef l a te på ca. 40 m 2 m e d Zyikl o thenm-olj efy· ring (kan også ,leveres fo<r elek-trisk ifyring) Egner s eg for alle brød- o g bakervarer,
bet andr,e svak,e punk1 er 1landbmksproduksjonen. IT)et ,er som fbekj,ent st,erke kr.efteT i g jære for å holde ,landbruksvarene utenfor felIes mark,edet og tilhør,ende frihandelssoner. Det e uropeiske landbruk arbeider for store delers ve dkommende bak tollmmer og er til dels sterkt s ubsidiert, som i !Norge. if,ra gammelrt: av henger det igjen at det gjelder om å være s ,elvforsynt en ten man ihar beting,elseT for å drive konkurra ns,emessig produksjon eller ei. Og ,enda er lø nnsomhet,en baTe så som så, hv:ilket henger sa mmen med at så store deleT av jorden ikk,e egne,r s ,eg 'for bearbeidelse m,ed de mest moderne maskiner. I iforhold til Amerika f.eks. ligg,er det europeiske landbruk langt ,etter, når det gjelder den maskinanvendelse som g j ør jordlb ru ksproduksjonen til en industri.
Oppmerksomme les,ere vil ha festet seg ved at Krusjtjev ikke nevner korn, ,som jo skulle være det mest nærliggende. Men korn og mel er ikke de varer som ha,r den største anvendelse :i. næringsmiddelindustrien, ja ganske spesielt lfor denne. Det er ikke bare landbruket som skal rammes av en ødele g gende ,torpedo. Det er også næringsmiddelindustrien, som jo i våTe dager spiller en stadig større rolle både i ~ndustTien som sådan ,og i ·land,enes ma,tiforsyning.
Derfor er truslene varsler ,om en kommende verdenskrig i næringsmidler. Men denne kan ikke settes i gang over natten og ikan ikke etableres med et P,earl-Harbour-angr,ep. Også i denne henseende vil den vestlige veTden få rundelig tid tiil å forber,ede ,et effoktivt forsvar. (Etter «Tidsskrift for Næringsmiddelindustrien. »)
I Haag befinner seg ,et stort bakerifiTma, Den Hus, som ikke lbare har flere fa!brikker i selv,e ibyen, men som også lhar store bedri'ft,er i flere andre hoHandske lbyer. I Haag er der siden 1945 bygget en hel ny 1bydel, ber,egnet på 1 180 000 mennesker, og her ihar Hus anlagt en automatisert brødtfalbrikk ,midt i boligstrøkene. 1Dett<e noe dristig•e shitt ble muliggjort ve d at bygningens ytre ble arkitektonisk tilpasset omgivelsene, så det bare er pipen som rø per at her foregår det noe. Det er også sørget for at ingen gener,ende larm kan nå ut til o mgivelsene.
Alt foregår på ,ett ,gulv i plan med jorden, bortset t fra at mellageret er ti kj,eHeren, hvor melet
siktes og blåses ,gjennom rørledninger tH siloene . 'De melmengder som skal v ,eies av reguleres av ,et trykknappsystem. På s,amme måte reguleres vannet og gjæren, som på !forhånd er slemmet 1opp i vann, så den kan måiles av. Temperaturen ,innstiUes ved å skru på ,en viser, og alt batkeren har å gjøre er å trykke på knappen.
Deigdeler,en ,er kammeTdeler,e som klareT 3600 stykker i timen. ne rundvirkede stykker får på et transportbånd ,en 20 minutters runde i et forgjæringsskap, l,angrulles og !faller automatisk ned i formene som føres ifrem på et annet bånd. Så følger rask-en, som tar 50 minutter i det automatiske raskeskap, hvorpå !formene ad mekanisk v ,ei, uten lbrutk av håndkra!ft, går inn i gjennomiøpsovnen (denne overføringen fra raskeskap til ovn er noe av det hvor man 1hittil oftest har vært avthengig av aI1beidshjelp). Den Tiktige -innføring i ovnen overvåkes av et ,fotoelektrisk
T EL !ef ON SEN T RALBORD 4400
Pomosiru
er nå igjen å få !
Skriv etter oppskr i ftshefte
Sp esi ala rti kle r f o r Bakerier og Konditorier
øye. Uttaket av ovnen går ogs,å automatisk, og hva mere er, man har også ,et anl-egg som tømmer formene, kjøler dem og :fører dem fr.em igjen til •langruneaggregatet. Dette •er også en jobb hvor man i stor utstrekil'ing har vært avhengig av håndkraift. !Det eneste sted lhvior man virkelig lbehøver mannskap er ved deig lagingen. For resten •er det nok med kontrollpersonale.
Til fremsti'1ling av sammalt brød Ibruk.es mere k 1lebrige deiger, s å der trenges forholdsvis noe mer·e mannskap. Også til dette har man en egen ,gj ,ennomløpsovn, men her 1treng,es en mann ,til å sette brødene fra r,askieskapet til ovnen.
Også til smålbrød har man et selvstendig anlegg, men kj,eks, f:i.nvarer ,etc. lages i andre av firmaets !bedrifter.
Det var ikke fritt for at tiltak,et vakte oppsikt. Til avis •ens repr,es entant, som snart innfant seg, ,sa fruen at de vHle ikke 'ha annet enn det som ,Mkom dem, og at storparten av kundene v ,ar meget samvittighetsfulle. Heller ikke hadde hun noe imot ,å hjelpe folk, når de var syke eller av andr,e g ,ode grunner trengte kreditt.
M ,en hva de «uthengte » sa, ,og hvordan kundekæts,en rea,gerte, det forlyder dessverre ingenting om.
De kinesiske kafeer serverer intet annet enn te, de kalles da også for tehus. De driver ingen reklame for seg på den måten som vi er vant til, men de ,har noe ganske spesielt for å trekke folk, Mens vi snakker om store forhold, så har vi nemlig fortdlere til å under,holde gjestene. Den først og fremst den automatiserte meltransport som har den beste forteller, får også flest kunder . i tankviogner, som vinner mer og mer innpass i Det er bestemte gamle sagn som går igjen, og disse utlandet. Systemet k ,an tilpasses både for tank- fortelles om og om igjen, mens hvert ord og hver bHer og jernbanevogner •og forutsetter ipneuma- betoning har sin særskilte betydning, og gjestene tiske an1legg ,og ,melsiloer hos mottakeren, så lytter utrettelig til. melet kan :blåses gjennom rør ætt inn på silo-en. Kineserne er glad i søtsaker og småkaker, og de Store bakeribedrifter har også funnet det nyter dem ustanselig, såsant de har råd til det. lønnsomt å bruke flytende sukker, dvs. sukker Men våre bløtkaker og de store dekorerte kaker er oppløst i vann til •en konsentrert sukkerlake. så å si ukjent. Meget av det de spiser er nærmest Denne lages av sukkerprodus entene, s•om sen- å kalle for petits fours , og en av de typer som står der den :i tankV'ogner til forbrukeren, og den tas høyest i kurs er en bestemt insektlarve glasert med inn •omtr•ent som vi tar inn fyringsolje. Innen sukker. De skal smake godt , og en smule syrlig , bedriften pumpes den også i rør, og fordelen prøv det den som vil. Forøvrig er mesteparten ligger i at sukkerlaken kan måJ.es og at man av deres konditorvarer meget raffinerte og komplislipper •arbeidet med tømming av sukkersekker serte. Måltidene begynner med en søt dessert og og aiJI veiingen. Særlig i rfo:rbindeise med kon- slutter med suppe tinuerlige deiglagningsanJ.egg må det filytende * sukker være nyttig.
Men vi fikk et 1inntrykk av de virkelige store forhold, da vi i det ,engelske fagblad leste en annonse om at man nå også kan !få sjukolade, clvs kuvertyr,e, i .flytende form fra t,ankbiler.
- o-
En baker i en engelsk by var -gift med ,en dame som må være mer r·eso1luH ,enn van·hg. En dag hun fant ut at de utestående fordringer var blitt for store, og at der t-rengtes penger til betaling av regninger o,sv . t1ok hun resolutt og slo opp ,en liste :i utstillingsvinduet med navnene på folk som ikke hadde betalt, og hvor meget de skyldte. Øv,erst på listen kom •en mann som stod til r-est med ov,er il 00 kroner, -og så videre nedover
Det ,er ikke måte på hvi1lke ypperhge medisinske egenskaper edelstenene ble tillagt i gamle dager. Plas-eres ,en safir på hjertet, !forsvinner feber,en, mens den på pannen f.år neseblødning hl å ist,oppe. Med en ametyst ved sitt bryist kunne ,en ,glad og tørstig ,sjel seHe til J;ivs vin og brennevin uten å bli fulrl, og bandt man en smaragd om låret på en kvinne i barnsnød for,løp ,fødselen lett
Ny Triplo -langrulle tilsalgs. Pris kr. 4 000,-,
William Lysebraate A ! S. T-hereseg,t. 41, Oslo - Tlrf 46 82 10
Telefon: 68 H 71
Eta,blert 1897
BAKERIARTIKLER
Spesia/ilel:
Norges egen avl av brødkorn strekker ikke langt Den alt overveiende del av vårt brødkornbehov må importeres. Statens Kornforretning står for importen og sørger for å kjøpe de kvaliteter og typer som passer til mel for norske forhold.
Korn kjøpes fra så å si alle verdens kanter De viktigste eksportlandene er : U.S.A Canada . Sovjetsamveldet. Argentina, Australia.
I handelsmøllene blandes kjøpekornet med norsk korn til en kornblanding som danner grunnlaget for vårt brødmel.
Foruten .5ammalr mel er våre meltyper blandet siktemel (rugmel) og siktet hveteme./
I tillegg til det norskmalte siktede hvetemel. kommer det også en del importert amerikansk siktet hvetemel. Det blir ved ankomsten til landet kontrollert av Bakerlaboratoriet at kvaliteten av dette importmelet ikke skiller seg vesentlig fra det norske
Vi anbefaler i dag:
Bakepulver SPECIALE
I Norge holdt fremstillingen av gjær seg på et primitivt nivå langt inn i forrige århundre.
Bakerne og husmødrene laget sin gjær selv. Surdeigen var dominerende som den har vært det i tusen år, men en laget nå også gjær av mesk fra hjemmebryggingen.
Omkring 1870 kom utenlandsk pressgjær i handelen, og kort tid etter fikk vi en norsk gjærfabrikk i Porsgrunn. Snart kom nye fabrikker i drift rundt
om landet. Under skarp konkurran se utarbeidet hver av dem sin egen arheid s;netode.
I 1918 kom det til en sammenslutning, erfaringer hie utvekslet, og det er fra dette utgangspunkt at DE NORSKE
GJÆR- & SPRITFABRIKKER AtS i den siste menneskealder har utviklet en moderne industri, som kan dekke landets gjærbehov og som lager en gjær like god som den lages noe sted i verden.